Issuu on Google+

di

SIDE 22 og 23

r

SIDE 12

ge

SIDE 3

in

Utveksling på andre siden av kloden

10

Mer enn bare stripping

ill

– Herming etter EU

E

Kultur

D

Sport

st

POLEDANCE ER I VINDEN

SI

JONAS TJELDFLAAT

ge

Kommentar

Le

STUDVEST

ONSDAG 29.1. Nr. 3, 2014 Årgang 70 www.studvest.no

GLEM KØBEN OG LONDON

Studentgründere med millionomsetning

Foto:ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

NYHET

TIL KAMP MOT OLJE Miljøforkjempere fortsetter kampen mot petroleumsforskningen ved UiB. På mandag demonstrerte de utenfor Studentsenteret. SIDE 7

• Tre NHH-studenter har startet opp og

driver egne bedrifter ved siden av studiene. Til sammen omsatte bedriftene deres for 30 millioner kroner i 2013.

• Antallet unge gründere har gått ned.

Det ønsker NHH-gründerne å gjøre noe med, og de inviterer flere studenter med ideer inn i kontorlandskapet. SIDE 4 OG 5

FAST PÅ KVARTERET Man: Mikromandag Tirs: Quiz & Upop Ons: Filmvisning & Kulturmøte Tors: Tapastorsdag, Debatt & konsert Fre: Stjernegulv (DJ) & Konsert Lør: Helhus + stjernegulv Søn: Filmvisning

29/1 Welcome to SAMKLANGFUNNET 29. JANUAR

MICETRO

det akademiske kvarter

HALVTIMEN Fredager & lørdager Alle rettigheter!

30/1 Kabaret Makabert

HELHUS +

ANIMERT LANGHELG Det var både flygende burgere og sprettball-mennesker til stede da deltakerne på Bergen Game Jam samlet seg for å lage et spill i løpet av 48 intense timer. SIDE 20 og 21

4/2 Upop: Tilgjeving som fortjent

:00 - CC: 5 ar - Kl. 20 ru b e F . 5 1 d Skarbø Arif, Øyvin jola h o Verneri P ers id R p ar W &

Foto: JONAS J. EIAN

Foto: SIMEN AUGUSTIN

KULTUR

6. februar

0,-

E NAUS nkin’ Matt + support Fu


2

29. januar 2014

STUDVEST

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Kim Arne Hammerstad

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Kristoffer Antonio Skinlo

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Sofie Svanes Flem Fotoredaktør: Øyvind Sundfør Stokke-Zahl Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Leder.

Arkivfoto: GIA MINH NGUYEN

Sitert.

– Du må være ekstra flink for å skrive om skam og angst. Så det får jeg ta på sikt.

Arkivfoto: LINN H. PEDERSEN

Vilde Tuv, musiker og masterstudent i litteratur, slapp førstesingelen til sitt kommende debutalbum denne uken. (BT Magasinet)

– Ja, jeg tar gjerne en ny periode – dersom dere vil ha meg, altså.

Arkivfoto: ANDERS HELGERUD

Ordfører Trude Drevland har ikke tatt skrekken etter kritikken mot lederstilen hennes. (BA)

– Det hjelp å vere religiøs om du vil ha unntak.

Reformsmoden gamling Ex.phil.-faget er over 300 år gammelt, og skriker etter en reformasjon. Løsningen kan ligge i Oslo. Helt siden 1600-tallet da unge,

håpefulle akademikerspirer reiste til Universitetet i København for å bli prest, lege eller advokat har Examen Philosophicum (ex.phil.) vært et fag som både har vært elsket og hatet blant studenter. I dag heller nok holdningene mer mot det siste.

Ex.phil. er ikke bare et tradis-

jonsrikt fag, men det er også et prinsipielt viktig fag for et universitet som ønsker å sette dannelse i høysetet ved siden av den fagspesifikke undervisningen. Kongstanken bak faget var at studentene skulle løfte blikket og se ut over fagspesialiseringen deres. Likevel hjelper det ikke noen dersom faget ikke gir noe læreutbytte for studentene.

I denne utgaven av Studvest

kan du lese om at Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen (UiB) har vedtatt en resolusjon basert på Fuglesangutvalget sin rapport om ex.phil. Rapporten slo fast at brorparten av studentene oppfatter faget som irrelevant, og mange mente

at læringsutbyttet var for lite. Slikt sett er det på sin plass å vedta en resolusjon om faget.

Medisinen Fuglesang-utvalget foreslår er fornuftig, men

lite visjonær. De foreslår å flytte ex.phil. lenger ut i studieløpet, få den avsluttende karakteren med i karaktersnittet og basere pensumet i større grad på originale verker. Det første er spesielt viktig – et gjennomsnittlig førstesemester ved universitetet er sjelden representativt for resten av studieløpet. Der er både ex.fac. og ex.phil. blant synderne.

For en student som kommer

rett fra videregående kan mitraljøsen av antikke filosofer og argumentasjonslære skremme dem vekk fra høyere utdanning – i verste fall for godt.

I Oslo har man gitt ex.phil. en

etterlengtet overhaling, en reformasjon som passe tørrvittig har blitt kalt Flexphil, som Studvest også omtaler denne uken. Der har faget

blitt heldigitalisert, innenfor rammene for Massive Open Online Courses (MOOC), som av mange fremtredende akademikere i dag løftes frem som en stille revolusjon innenfor utdanning på verdensbasis.

En ting er å flytte rundt på det eksisterende ex.phil.-faget, en annen er å reformere det slik at det er helkompatibelt med de digitale hjernene som etter hvert inntar universitetet. Ikke bare kan en løsning som Flexphil bidra til en fornyet entusiasme til et fag som i lang tid har vært moden for historiens skraphaug – det kan også være med på å øke læringsutbyttet studentene har fra faget. Det skal det ikke mye til for å klare tall fra Fuglesang-utvalgets rapport sier at rundt hver femte student oppgir at de har hatt lite læringsutbytte av ex.phil.undervisningen.

En naturlig motforestilling

mot et tiltak som Flexphil fra UiBs side kan være at det koster å lage apper, filmer og quizer som er knyttet opp til pensumet. På den annen side bør et universitet som har som uttalt mål å fremme dannelse sette alle kluter til for å holde høy kvalitet på selve ryggraden i universitetets dannelsesprosjekt – nemlig ex.phil.

Nestleder.

I forrige utgave av Universitas gikk forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl, ut og omtalte det å leie som «å kaste penger ut av vinduet» og oppfordrer studenter å eie i stedet. Takk for tipset, Sandmæl! Da er det bare for Norges studenter å tømme BSU-kontoen for de 11 000 kronene som er der og kjøpe en eske å bo i.

Da er det nødvendig med et ex.phil. som oppfattes som relevant for studentene.

Foto: JARLE VINES

Satiriker Are Kalvø er ikke overvettes begeistret for forslaget om reservasjonsrett for leger når det kommer til abort. (Aftenposten)

– 100 dager etter et regjeringsskifte er vi automatisk i ferd med å beundre en ny regjering. Akkurat som vi beundret den forrige.

Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

Arkivfoto: Ø. S. STOKKE -ZAHL

Politisk redaktør Marie Simonsen mener det er for lite politikerforakt i Norge. (Dagbladet)

– Nordmenns toleranse for rasistisk fleip er svært høy.

BT-kommentator Frøy Gudbrandsen synes ikke Hans Rotmo-låten «Svarte telt» er spesielt morsom. (BT)

Uken som gikk. Til tross for at det er kunnskapsministeren som legger føringene, var det UiB-rektor Dag Rune Olsen som tok styringen da de to var på byvandring fredag 24. januar.


STUDVEST

29. januar 2014

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. De viktigste endringene i norsk høyere utdanning er importert fra EU.

Made in Brussel JONAS TJELDFLAAT Nyhetsjournalist

En svale flyr over Europa. Fra hvert land plukker den med seg materialer til redet den skal bygge: Et olivenblad fra Hellas, edelweiss fra Østerrike, og slik fortsetter den til den når Brussel. Dette er barneboksversjonen av EUprosjektet, «A swallow over Europe», utgitt i anledning Hellas sitt EU-formannskap. En kritisk unge ville kanskje påpekt at det er vanskelig å få edelweiss, tulipaner, oliven og så videre til å henge sammen i et rede, og ironisk nok er Hellas det landet som har vært nærmest ved å trekke seg ut av unionen. I dag knaker EU i føyningene og det trengs lim for å holde unionen samlet. Så hvordan skal EU knytte medlemslandene tettere sammen? «Hvis jeg fikk begynne forfra igjen ville jeg begynt med utdanning» skal EUgudfaren Jean Monnet ha sagt. Som sagt så gjort. I 1999 møttes europeiske utdanningsministre i Bologna for å planlegge et felles europeisk område for utdanning. Møtet ledet til en masse reformer av høyere utdanning i Europa,

Satsningen på utdanning i EU kan ses i sammenheng med unionens feilslåtte mål om å bli verdens mest «kunnskapsbaserte, dynamiske og konkurransedyktige økonomi» innen 2010. Det kan også være et ledd i å skape en europeisk identitet. Det finnes en

Det lukter EU av språket som brukes når man snakker om høyere utdanning i Norge noe som har fått navnet Bologna-prosessen. Siden møtet formelt sett var uavhengig av EU var også den norske utdanningsministeren til stede, og på samme måte som Norge er tilknyttet EUs «indre marked» gjennom EØSavtalen, er Norge knyttet til EUs utdanningspolitikk gjennom Bologna-prosessen.

Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

egen EU-hymne, et EU-flagg og et EU-pass, men også EUhistoriebøker og EU-læreplaner. Det er likevel ikke åpenbart hvorfor Norge skal være en del av EUs utdanningsstrategi. På noen områder nyter vi godt av det felleseuropeiske utdanningsområdet, for eksempel

gjennom Erasmus-ordningen. Men Bologna-prosessen legger også mye sterkere føringer på utdanningspolitikken her til lands. Den mye omdiskuterte kvalitetsreformen er i hovedsak en tilpasning til- og et resultat av Bolognaprosessen, noe som ofte blir glemt i debatten rundt reformen. At den største nyere endringen i norsk høyere utdanning i hovedsak er et EU-initiativ, burde være et tankekors, spesielt når reformen har måttet tåle mye kritikk i etterkant. Det lukter også EU av språket som brukes når man snakker om høyere utdanning i Norge. Systemer for kvalitetssikring av høyere utdanning var ett av tiltakene ministrene i Bologna ville ha på plass. Fjorten år

etterpå brukes det kryptiske ordet «kvalitet» nesten hver gang noen snakker om høyere utdanning her til lands. At kunnskap er det vi skal leve av i fremtiden, er en annen, hyppig gjentatt setning. Har norske politikere funnet det på helt selv? Det er ikke sikkert Norge har mye å tjene på å tilpasse seg EU på utdanningsområdet. EU har i stedet for å bli den mest «kunnskapsbaserte, dynamiske og konkurransedyktige» økonomien i verden, blitt den mest kriserammede. Utdanningspolitikk som skal styrke EUs kunnskapsøkonomi burde derfor kun godtas under tvil. Noe særlig behov for å skape en europeisk identitet er det vel heller

ikke i Norge. Ola Nordmann skifter neppe etternavn til Europeer med det første. Det er grunn nok til å sette Bolognaprosessen nøyere under lupen, og å slutte med herming etter EU.

Illustrasjon: RAQUEL MAIA MARQUES

Uganda-asiat søker make

Studenter frykter nettsvindel

Mye har skjedd på 40 år. Da en gruppe «Uganda-asiater» meldte sin ankomst til Bergen rykket Studvest ut med en journalist for å beskue de nye landsmennene. Journalisten gjør et stort nummer av han stilte spørsmålene langsomt, og avsluttet med at Uganda-asiatene virket ved godt mot, til tross for omplantingen de var inne i.

Året er 2004, og det er fremdeles tre år til Facebook skal revolusjonere livene våre. Studvest utforsker det store, vide Internettet og hvilke muligheter det kan tilby. Dog vinkles saken på at studentene vegrer seg mot å kjøpe for eksempel pensum på nett, fordi de er redde for å få virus eller bli svindlet. Verden har gått fremover de siste ti årene.

Studvest, 31. januar 1973

Studvest, 11. februar 2004


29. januar 2014

NYHET

STUDVEST

LEDERKAMP I NSO

Studentpolitikerne Bjørn Kristian Danbolt fra Universitetet i Bergen og Anders Kvernmo Langset fra Høgskolen i Bergen (bildet) stiller til valg som leder for Norsk Studentorganisasjon (NSO). Det kan bety at organisasjonene, som representerer rundt 200 000 studenter, for første gang kan ledes av en Bergens-student. I tillegg stiller Gabrielle L. Gjerdset fra Universitetet i Oslo. Lederen velges på NSOs landsmøte i mars. Les mer på studvest.no

Arkivfoto: JARLE H. MOE

4

Studentgründere vil hjelpe grün I fjor omsatte de for 30 millioner kroner. Nå vil de gi studenter som sitter med ideer ressurser til å komme i gang. Tekst: MAGNUS EKELI MULLIS mem@studvest.no

Foto: JULIE BJELLAND BUER SIMEN AUGUSTIN jbb@studvest.no, sa@studvest.no

Finn Magnus Torall (27), Olav Hestmann (22) og Tom Andre Mygland (24) er studenter ved Norges Handelshøyskole (NHH) – og gründerne bak bedrifter med millionomsetning. Kontorlandskapet på Merinobygget i Sandviken deles av bedriften Milrab som selger militærutstyr, trafikksikkerhetsselskapet Robustas AS og fordelsprogrammet Studentkortet.no, og er fylt til randen av Milrabs militæreffekter. Nå ønsker de selskap av flere studenter. Samlingssted Sammen vil de starte en studentinkubator i Merinobygget. Foretaket beskrives som et lavterskels samlingssted for studenter som vil diskutere gründervirksomhet, ha idémyldring, eller som vil ha hjelp til å realisere ideene sine. Gründertrioen tror mange studenter sitter inne med gode idéer, men at de som regel bare forblir urealiserte prosjekter. – Studentinkubatoren vil kanskje virke forløsende for menneskene med disse ideene og kan føre til ideer med stort potensiale, sier Milrab-gründer Finn Magnus Torall. Færre unge gründere En undersøkelse av Global Entrepreneurship Monitors fra 2012 viser at antallet unge gründere i Norge har gått kraftig ned siden 2009. I 2009 var 9 prosent av all gründervirksomhet av aldersgruppen 18 til 24 år. I 2012 hadde tallet falt til 4,9 prosent. For aldersgruppen 35 til 54 år har derimot tallene holdt seg stabile. Norsk skepsis og stigmatisering av gründerdrømmen er noen av grunnene trioen lister opp som hindere for unge gründerspirer. – Gründervirksomhet er som alle nye ting i livet. Man

SØKER SELSKAP. Milrab-gründer Finn Magnus Torall (t.v.), Studentkortet-gründer Tom Andre Mygland og Robustas-gründer Olav Hestmann.

klarer det sjeldent på første forsøk, men kanskje på tredje eller fjerde. Her i Norge trekker man seg unna hvis det går ille, sier Torall. Studentene viser til USA, som de mener har et bedre gründermiljø enn her til lands.

På samme måte tror jeg nordmenn er redde for å gjøre noe galt i prosessen, sier Timberlid Hun tror nordmenn har mye å lære av den amerikanske gründerkulturen. – Å feile er naturlig. Amerikanere deler alle deler av prosessen med å starte for Har man de rette folkene rundt seg, seg selv, kan man gjøre gull av gråstein både det Kristine Timberlid, seniorrådgiver Innovasjon Norge som gikk galt og det som De har en helt annen kultur fungerte, sier Timberlid. for å starte for seg selv og en Hun ønsker å ufarliggjøre gründervirksomhet for unge innarbeidet holdning om at det som vegrer seg for å ta kontakt. er lov til å feile, så lenge man – Det handler like mye om prøver igjen, sier Hestmann, gjennomføringsevnen og hvem som selv startet opp Robustas du har i ryggen, som ideen. Har AS på videregående. man de rette folkene rundt seg, kan man gjøre gull av gråstein, Ut mot norsk gründerkultur sier Timberlid. Seniorrådgiver i Innovasjon Norge, Kristine Timberlid, bekOppstartshjelp refter at nordmenn kan være Daglig leder for Studentkortet, redde for å trå feil. – Det er vanskelig å få norTom Andre Mygland, tror det ske gründere til å fortelle om kan være motiverende for hvilke feil de har gjort på veien. studenter å lære av jevngamle

HER FØDES IDEER. En gang i uken er det pils og idémyldring som står på agendaen for Frogner, Tony Hu, Torje Sunde, Jørgen Stensby og Ane-Cecilie Ekern..

gründere. – Vi er studenter som har tatt idéen vår og gjort den virkelig. Jeg tror flere vil kunne få en «aha-opplevelse» av å slå av en prat, sier han. Trioen på Merinobygget understreker at det er svært lav terskel for å komme og slå av en prat. Og er ideen god, vil de mer enn gjerne hjelpe til med ressurser i oppstartsfasen. – Det er ikke plassen det står på. Her i Merinobygget har vi en 7000 kvadrats ekspansjonsmulighet nå som NHH har flyttet ut. Vi kan hjelpe med utrolig mye som mange kanskje lurer på i oppstartsfasen, som for eksempel koordinering av strøm, internett og markedsføring, sier Torall.

GRÜNDERNES TIPS

• Del ideen din med andre og ta tilbakemeldingene du får. • Skaff deg en partner som du kan sparre med. • Ring en potensiell kunde og spør om ideen din er noe han/hun kunne tenkt seg. • Det handler ikke om én briljant idé, men vel så mye om drivkraften og ønsket om å gjøre noe stort. • For å bli god, må du gjøre noe du liker. Suksess er ofte bare et biprodukt av noe man liker å holde på med og har drivkraft for å gjøre lenge.

STUDENTGRÜNDERNES BEDRIFTER:

• Milrab: Etablert i 2005. 20 ansatte. Omsatte i fjor for 26 millioner. • Robustas AS: Etablert i 2009. 3 ansatte. Omsatte i fjor for 2,5 millioner. • Studentkortet: Etablert i 2009. 6 ansatte. Omsatte i fjor for 2 millioner.


STUDVEST

5

29. januar 2014

UNIVERSITETSDIREKTØREN SLUTTER

Kari Tove Elvbakken fratrer stillingen som universitetsdirektør ved Universitetet i Bergen. Elvbakken har vært universitetsdirektør siden 2007. I en pressemelding skriver UiB at det nye rektoratet har etablert «endrede relasjoner i den administrative ledelsen». – Elvbakken respekterer dette, men har likevel ønsket å fratre som direktør, sier rektor Dag Rune Olsen i en pressemelding. Direktøren ansettes for seks år av gangen, og Elvbakken var inne i sitt andre åremål.

VIL MYKE OPP KRAVENE

Høyres boligtalsmann Mudassar Kapur går inn for å vrake en rekke av dagens krav til utleieboligers standard. Han mener at kravene om at boligen må ha dagslys, utsyn fra vinduet og egen sportsbod er unødvendige, skriver Dine Penger. – Studenter som trenger tak over hodet klarer seg fint uten egen sportsbod og utsikt, sier Kapur til Dine Penger. Ola M. Rydje, leder for Norsk Studentorganisasjon, mener det er feil fokus å senke kravene.

BELØNNER OPEN ACCESS

Forskningsrådet gir i dag publiseringsstøtte til 40 nasjonale • tidsskrifter innenfor humaniora og samfunnsvitenskap. Nå leg-

ger Forskningsrådet om støtteordningen for disse tidsskriftene. Etter tre års overgang vil det fra 2017 stilles krav om at tidsskrifter publiserer såkalt open access for å motta tilgang – det vil si at artiklene skal gjøres åpent tilgjengelig på nettet uten forsinkelse.

nderspirer

TAPT LESETID. Forsinket sensur har gjort at Silje Patricia Stevens henger bak med lesingen til studiene. – Selv om det ikke er meningen at man skal lese i ferien er det greit å ha den tiden til å forberede seg til en eventuell ny eksamen, sier hun.

Overholder ikke sensurfrist Sensuren av høstens eksamener ved Det psykologiske fakultet ble forsinket i flere uker. – Forsinkelsen skyldes juleposten, sier fakultetet. Tekst: MARTINE MARKUSSEN mm@studvest.no

Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL ossz@studvest.no

r salgssjef Christer Halvorsen (t.v) og de andre Milrab-ansatte. På bildet: Mats Jensen, Nicklas

– Nettverk og rutine avgjørende Ifølge Innovasjon Norge kan unge i dag bare glemme å starte opp en bedrift uten nettverk, kapital og markedsantenner. Kristine Timberlid, seniorrådgiver i Innovasjon Norge, er enig med studentgründerne i at nøkkelen til suksess er å dele kunnskap og ideer. – Studentinkubatoren er et fantastisk forum for å bygge nettverk og dele ideer. Det gjelder å teste ideene så tidlig som mulig for å justere kursen og spare ressurser, sier Timberlid. Gründer Max Gouchan var bare 18 år da han startet opp Clicklift AS i fjor. Som verdens yngste daglige leder av et oljeselskap, opplever han at rutine ikke kan undervurderes. – Som ung gründer må man

lære raskt og mye. Studenter har kanskje mye pågangsmot og gode ideer, men disse kan gå til spille hvis ikke erfarne folk kan gi deg råd på veien, sier han. Etter samtaler med forbilder som Idar Vollvik, Simen Vinge og Bjørn Kjos er Gouchan ikke i tvil. – Jeg har folk på laget som både er flinkere og mer rutinerte enn meg. Slik lærer du best som ung, sier han.

Ifølge universitets- og høyskoleloven skal en eksamenssensur foreligge innen tre uker etter eksamen. Ved Det psykologiske fakultet ble sensuren av høstens eksamener forsinket i flere emner. I det ene emnet tok det fem uker før studentene fikk vite resultatene. Silje Patricia Stevens studerer årsstudium i psykologi, og er en av studentene som ble rammet av forsinkelse. Hun tok blant annet faget PSYK100, som fikk sensuren fem uker etter eksamen ble holdt.

resultatet mistet hun verdifull tid som hun kunne brukt på å forberede seg til en eventuell konteeksamen. – For min del var det veldig kjipt. Jeg vil inn på profesjonsstudiet, og da er den karakteren veldig viktig. Stevens opplevde det som stressende å ikke vite hvordan det hadde gått på eksamen, og synes universitetet opptrer uprofesjonelt. – Jeg er blitt informert om at forsinket sensur blir tatt svært alvorlig, og at det ikke skal forekomme på et universitet, sier hun. Ikke første gang Nestleder og leder i Psykologisk studentutvalg, Eivind Brandt og Ann Kristin Meberg, mener det ikke er greit at studentenes rettigheter ikke følges – spesielt ikke når det gjelder de rettigheter som er nedfelt i universitetsog høyskoleloven. – Alle studenter må kunne

At studentenes rettigheter brytes allerede første semester er en veldig dårlig start på studenttilværelsen E-post fra Eivind Brandt og Ann Kristin Meberg i Psykologisk studentutvalg

– Vi fikk beskjed om at sensuren var utsatt den dagen vi egentlig skulle fått karakteren, men vi fikk ikke vite noe om når vi kunne vente å få den, sier Stevens. Mistet verdifull tid Som en konsekvens av at Stevens ikke visste eksamens-

planlegge semestrene sine med tanke på jobb, opptak til andre studier eller grader og liknende. Da er det viktig å vite tidlig om man må ta opp fag, skriver de i en felles e-post. Det er ikke første gang studentutvalget hører om slike saker, og de er klar over at eksamenssensurene ofte ikke pub-

liseres til rett tid. Dette kommer også fram av en rapport fra eksamensavviklingen våren 2013, hvor det står at fakultetet hadde problemer med innhenting av sensorer, og at noen sensorer ikke overholdt frister slik at sensurene ble forsinket. Studentutvalget mener fakultetet har et ekstra ansvar når det gjelder studentenes rettigheter. – At studentenes rettigheter brytes allerede første semester er en veldig dårlig start på studenttilværelsen, skriver de. Lei situasjon Seksjonssjef ved Det psykologiske fakultet, Frode Randal, sammen med andre ansvarlige på fakultet, skriver i en epost til Studvest at grunnen til forsinkelsen av sensuren hovedsakelig skyldes postgangen. – 15 kommisjoner skal sende protokoller midt i juleposten. Protokollene fra to kommisjoner kom derfor ikke fram i tide. I tillegg holdt det sentrale eksamenskontoret, som sørger for å publisere resultatene, stengt mellom jul og nyttår. De skriver også at tre til fire andre emner opplevde forsinkelser, av samme grunn. – I eksamensrapporten fra våren 2013 står det at det var forsinkelser og mangel på sensorer da også. Er det noe som går igjen? – Forsinkelser i sensur som skyldtes mangel på sensorer våren 2013 var et unntak. Dette var ikke grunnen til forsinkelser høsten 2013.


6

29. januar 2014

STUDVEST

NYHET

HISTORISK LØFT. Signe Britt Ø. Kjosaas (f.v.), Lena Byrkjeland og Camilla Hermansen fra NLA Høgskolen jubler over at private høyskoler er inkludert i plattformen. Nå håper de på privathøyskole-løft.

Private høyskoler inn i varmen Norsk studentorganisasjon har vedtatt å jobbe for likere finansiering av statlige og private høyskoler. Målet er at studentene skal betale mindre skolepenger. Tekst: SOFIE SVANES FLEM ssf@studvest.no

Foto: JULIE BJELLAND BUER jbb@studvest.no

I helgen møttes studentrepresentanter fra universiteter og høyskoler over hele landet til landsstyremøte i Norsk studentorganisasjon (NSO). På dagsorden sto blant annet «Plattform for organisering og dimensjonering av høyere utdanning». Godt gjemt i det omfattende dokumentet, står en liten setning som samtidig er ganske stor: «Private utdanningsinstitusjoner med institusjonsakkreditering skal sikres en mer likeverdig finansiering, for å minimere behovet for å motta skolepenger fra studentene.» – Stor seier – For oss betyr dette veldig mye.

Med dette vedtaket viser NSO at de ønsker å likestille alle studenter, og ikke bare studentene på statlige institusjoner, sier Lena Byrkjeland Hun representerer «småskolene» NLA Høgskolen, Haraldsplass diakonale høgskole (HDH), Bergen arkitekthøgskole (BAS) og Kunst og Designhøgskolenhøgskolen i Bergen. De tre førstnevnte er private, i likhet med 12 av 44 medlemslag i NSO. – Endelig er NSO virkelig for alle studenter, uavhengig av institusjon. Nesten en fjerdedel av medlemsmassen kommer fra private høyskoler, legger hun til.

Byrkjeland tror det finnes mange myter om private høyskoler. Hun understreker at statlig støtte og studentbetaling ifølge loven skal komme studentene til gode. – Mange tror at hvis private får statlig støtte, så blir det tatt ut i utbytte. Men de private høyskolene kan ikke ta ut økonomisk utbytte, sier hun.

Tre potter I dag får universiteter og høyskoler penger fra ulike statlige «potter»: På de prestasjonsbaserte bevilgningene er de statlige og private institusjonene likestilte. Det er den siste potten – basisbevilgninger – de private ønsker likestilt. Endelig er NSO for alle studenter – Det varierer Lena Byrkjeland, representant for «småskolene» i Bergen veldig hvor mye private insti Byrkjeland får støtte av tusjoner får i basisbevilgninger. Camilla Hermansen, leder for Noen får nærmere 80 prosent av Studentparlamentet ved NLA det de statlige får, mens andre Høgskolen. får langt lavere tilskudd, sier – Det er en stor seier. Hvis fispesialrådgiver Arne J. Eriksen i nansieringen gjøres lik, kan det Nettverk for private høyskoler. – Det NSO gjør nå, er å bety at studenter ikke trenger å sette fokus på finansiering som betale mer for å studere ved for mange studenter har vært private institusjoner, sier urimelig. Det er et stort fremskritt. Hermansen.

Lobber for endring Lik finansiering er noe de private høyskolene har jobbet for – og lobbet for – i lang tid. Studvest har snakket med rektor ved BAS og NLA Høgskolen, og de er begge positive til NSO-vedtaket. Det er også Ingrid Torsteinson, administrasjon og utdanningsleder ved HDH. – Statlige høyskoler får blant annet dekket utgifter til husleie. Det får ikke vi, og det blir fort ganske store beløp. Vi er også en privat stiftelse. Studentene våre betaler ikke skolepenger som for eksempel på BI, sier hun. Med Høyre og Fremskrittspartiet ved roret er det mange private som ser lysere på fremtiden – så også innenfor høyere utdanning. Spesielt med tanke på at regjeringen skal nedsette et utvalg som skal se på hele finansieringssystemet. – Regjeringen har sagt at de vil vurdere husleietilskudd for de private skolene, og vi håper dette også gjelder de private høyskolene, sier rektor ved NLA Høgskolen, Bjarne Kvam.

PRIVATE HØYSKOLER I BERGEN

• NLA Høgskolen Bergen: Ca 1 600 studenter. • Haraldsplass diakonale høgskole: 411 studenter • Bergen arkitekthøgskole: ca 150 studenter • Høgskolen Betanien: 284 studenter. • BI Bergen (er ikke med i NSO): 2725 studenter. Kilde: Database for statistikk om høgre utdanning, og studiestedenes nettsider

NORSK STUDENTORGANISASJON (NSO)

• Stiftet 1. juli 2010, da Norsk Studentunion og Studentenes Landsforbund slo seg sammen. • Jobber for å bedre studentenes faglige, sosiale og økonomiske rettigheter. • Består av 44 medlemslag og representerer rundt 210 000 studenter ved norske høyskoler og universiteter. • Er partipolitisk uavhengig, og skal skape en felles røst for studentene i Norge. • Er representert i en rekke organer og styrer, og har jevnlige møter med Kunnskapsdepartementet og stortingspolitikere. Kilde: student.no


STUDVEST

7

29. januar 2014

NYHET

Oljedebatten fortsetter

«VASKET BORT» OLJEN. Et tyvetalls studenter demonstrerte mot petroleumsforskning ved UiB utenfor Studentsenteret på mandag. Oljestuntet skal illustrere at de ønsker å «vaske bort» olljen fra UiB.

Protestene mot avtalen mellom Statoil og UiB fortsetter, mot det mange anser som en uholdbar ordning. Nå har saken vært oppe i Studentparlamentet. Tekst: DANE LUNDBERG JONAS TJELDFLAAT jt@studvest.no Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL ossz@studvest.no

På mandag arrangerte Høyden Sosialistisk Ungdom (HSU) og Framtiden i våre hender en demonstrasjon mot den nylig fornyede Akademiaavtalen mellom Universitetet i Bergen (UiB) og Statoil (se faktaboks). Tiltaket er foreløpig siste runde i en langvarig debatt, og lite tyder på at den nærmer seg slutten. – Vi fortsetter å engasjere folk, og stadig flere studentorganisasjoner slutter seg til oss. Det har også blitt ført en bra debatt blant de ansatte på universitetet, sier leder i HSU, Albert Øydvin, og henviser til at pro-

fessorer som Peter M. Haugan har gått hardt ut mot avtalen. Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) har også bedt om innsyn i avtalen, og det forventes at de vil nå en konklusjon om avtalen i april. Frykter forlenget fossilalder Professor emeritus ved Senter for internasjonal helse ved UiB, Gunnar Kvåle, sier seg enig i kritikken mot avtalen. – Hovedproblemet her er jo at mesteparten av pengene

av forskningstema og metodikk som blir brukt, sier han. – Tror du en eventuell negativ konklusjon av NENT kan få universitetet til å snu i saken? – Ja, jeg regner med at UiB vil rette seg etter konklusjonen fra denne vurderingen. Om NENT ikke kommer med en klar konklusjon, har UiB likevel et selvstendig ansvar for at både forskning og annen aktivitet holder høy etisk standard. Rektor tviler på endring Dag Rune Olsen, rektor ved UiB,

‹‹Hovedproblemet her er jo at mesteparten av pengene Statoil bidrar med har vært øremerket petroleumsforskning›› Gunnar Kvåle, professor ved Senter for internasjonal helse ved UiB

Statoil bidrar med har vært øremerket petroleumsforskning, og at denne forskningen kan bidra til å forlenge fossilalderen. Det er også uheldig at Statoil deltar i styringsgruppen for bruken av midlene, da det kan påvirke forskernes frihet med tanke på valg

har imidlertid liten tro på at utfallet kan føre til en reforhandling av avtalen med oljeselskapet. Olsen har selv bedt NENT foreta en vurdering av de ulike etiske argumentene rundt petroleumsutvinning. – Det skal veldig mye til for

at vi får i land en bedre avtale enn denne, så da må det noen helt nye argumenter på banen. Andelen midler som skal brukes på forskning på fornybar energi er blitt økt siden sist, i tråd med at avtalen som helhet er utformet ut ifra ønskene til våre ansatte, sier Olsen. Nedstemt i Studentparlamentet På mandagens møte i Studentparlamentet ved UiB ble det også lagt frem en resolusjon mot avtalen, av Håvard Eggestøl fra Sosialdemokratisk liste. Resolusjonen hevder at ordningen vil føre til at fagmiljøene vil dreies i retning utvinningsproblematikk, og at forskning på fornybar energi vil bli skadelidende. Instituttleder ved Institutt for fysikk og teknologi, Geir Johansen, har ledet arbeidet med å fremforhandle avtalen med Statoil. Han var til stede på møtet for å forsvare ordningen. – Det er urealistisk å tenke at det blir mindre utslipp hvis vi kutter Akademiaavtalen.

Avtalen har også med energisikkerhet og energiomstilling å gjøre, og energiomstilling tar lengre tid enn mange har inntrykk av, sier Johansen. Resolusjonen ble til slutt nedstemt med 13 mot 8 stemmer.

AKADEMIAAVTALEN

• Statoil fornyet i fjor høst flere av sine forskningsavtaler med universiteter i Norge og utlandet. UiB får gjennom den såkalte Akademiaavtalen 55 millioner kroner til disposisjon, mot at Statoil får legge føringer for hvilke felt det skal forskes på. • Andre institusjoner som er med på avtalen er NTNU og NHH, som vil motta henholdsvis 60 og 37,5 millioner kroner hver. • Statoil vil totalt sett bruke 422,5 millioner kroner på forskningsavtaler. Kilde: På Høyden


8

29. januar 2014

STUDVEST

Arkivfoto: ANDREAS KLEVEN RASMUSSEN

NYHET

DANNELSE. Dannelsesfaget examen philosophikum måtte tidligere tas før studentene begynte på spesialiserte studier. I dag kan det tas når som helst i studiet, og Studentparlamentet foreslår at det flyttes til senere i studiet

Ex.phil.-reform kan bli virkelighet

Hvis Studentparlamentet får viljen sin blir ex.phil. blant annet flyttet lenger ut i studiene og vil telle i karaktersnittet. UiB er positive til forslagene.

DETTE VIL STUDENTPARLAMENTET:

• Flytte ex. phil. lenger ut i studieløpet. • Slå sammen Alfa- og Beta- delen. • At ex. phil. teller i karaktersnittet. • At breddetesten ikke består av flervalgsoppgaver. • Gjøre emnet tverrfaglig.

Tekst: JONAS TJELDFLAAT

jt@studvest.no

Mandag vedtok Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen (UiB) at de vil gå inn for omfattende endringer i ex.phil.faget. Bakgrunnen er at parlamentet i 2012 satte ned et utvalg, ledet av representant i Universitetsstyret Heidi Fuglesang. Utvalget kom med en rekke anbefalinger som Studentparlamentet sender videre til universitetet. Lite relevant – Studentene ga uttrykk for at de ikke møter faget sitt tidlig nok. Slik det er nå blir man ikke kjent med faget sitt før jul, og vet ikke om man har havnet på riktig studium. I tillegg opplever de filosofipensumet som lite relevant så tidlig i studiet, sier Fuglesang.

Utvalget anbefaler derfor blant annet å flytte ex.phil. lenger ut i studieløpet. Resolusjonen ble vedtatt med et forbehold fra Humanistenes Studentutvalg (HSU). – På Det humanistiske fakultet passer det ikke for alle å flytte ex. phil lenger ut. Det gir for eksempel ingen menig hvis du går på filosofi, sier Linnea Reitan Jensen, organisasjonssekretær i HSU. – Har begynt allerede Reidar K. Lie, leder for Institutt for førstesemesterstudier, stiller seg i hovedsak positiv til forslagene. – Vi stiller oss veldig positive til mange av forslagene, og vi er i gang med å implementere mange av dem allerede, blant annet dette med å slå sammen Alfa- og Beta-delene, legge vekt på semi-

narmodellen og arbeide tverrfaglig, sier Lie. Han mener likevel at det er vanskelig å flytte ex.phil. lenger ut i studiene på alle studieprogram. – Vi har stilt oss bak å flytte ex. phil lenger ut i studiet. Problemet er at da må studieplanen til hvert enkelt studium endres. Det kan vi ikke påtvinge fagmiljøene, og det er her prosessen har stanset tidligere. Men vi har allerede flyttet ex.phil. til andre semester på Institutt for biologi, og her har også andre realfagsstudenter begynt å delta. – Kunne hatt større effekt Lie mener at universitetet kunne vært involvert mer i utvalgets arbeid med ex.phil. – De burde ha orientert oss hele veien i prosessen. Forslagene ville nok hatt mer effekt hvis de ble diskutert i universitetsmiljøet samtidig som studentmiljøet, sier han. Ifølge Fuglesang har imidlertid representanter fra Institutt for førstesemesterstudier både hatt møter med utvalget, og fått muligheten til å komme med innspill. – Men dette var i hovedsak en rapport om hva studentene mente, sier Fuglesang.

UiO digitaliserer ex.phil.

På Universitetet i Oslo skal videosnutter, quiz, og en egen app gjøre ex.phil. enklere. Universitetet i Oslo (UiO) har satset på å digitalisere ex.phil.-faget. Ordet MOOC (Massive Open Online Course) har blitt nevnt i sammenheng med prosjektet. Dette er forelesninger som legges ut på nett og gjøres tilgjengelig for allmennheten. Aksel Øijord, ex.phil.-koordinator ved UiO, påpeker imidlertid at MOOC-begrepet kan bety to forskjellige ting. – I prinsippet er det mulig at studenter avlegger eksamen hjemmefra, for eksempel ved at tastaturet registrerer tasteidentiteten din, som er forskjellig fra person til person. Det er aldri blitt gjennomført i praksis, og UiO har ingen ambisjoner om det. Vi utvikler et hjelpemiddel til de som tar skoleeksamen, sier Øijord. Ifølge Øijord beholder UiOstudentene læreboken.

– Men i tillegg har vi videosnutter og quizer som de kan øve på seg på pensum med. Vi holder også på å utvikle en egen app der studentene kan konkurere når de løser disse quizene, sier han. Øijord mener ikke digitalt lærestoff er noen erstatning for fysisk undervisning. – Undervisning ansikt til ansikt kommer alltid til å fungere best, og folk vil ha «the real thing». Vi har hatt digitale forelesninger en stund nå, men har ikke merket noe dårligere oppmøte på fellesforelesningene. Dette er et tillegg til seminar og forelesninger.


STUDVEST

9

29. januar 2014

NYHETSPRATEN

Til Libanon med krigsforsikring

SISTE FORBEREDELSER. Snart reiser Ann Helen Evertsen til Libanon for å jobbe som frivillig. Her er hun på møte med Palestinakomitéen under siste forbedelser og kontraktunderskriving.

Ann Helen Evertson Alder: 23 år. Studerer: Har en bachelorgrad i interkulturell kommunikasjon. Aktuell: Skal til Libanon som frivillig for Palestiniakomitéen. Der skal hun jobbe som engelskunderviser i en flyktningeleir med 27 000 flyktninger fra Palestinia og Syria.

Det er en viktig verdi i seg selv å reise ned. Jeg synes det er kjekt å jobbe med noe du faktisk har erfart

Om kort tid drar Ann Helen Evertsen til Libanon for å jobbe som frivillig i en flykningeleir. Tekst: HENRIK FLØ REISÆNEN Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL ossz@studvest.no

Hvor er det du har tenkt deg hen? Sør i Libanon, en plass som heter Rashedieh, til en flyktningeleir hvor det bor 27 000. Det er hovedsakelig palestinske flyktninger, men også en del syriske på grunn av det som skjer i Syria nå. Hva skal dere gjøre der? Vi skal blant annet drive engelskundervisning for flykninger i alle aldre. Det tror jeg kan være kjekt for dem som bor der, ettersom de får bli kjent med folk fra forskjellige deler av leiren samtidig som de får lære noe. Så er det et annet prosjekt kalt «Eyes of Children», hvor vi har samlet mange kameraer som vi tar med til Libanon og deler ut til barna i leiren. Bildene de tar

skal til slutt bli en fotoutstilling som skal vises både i leiren og i Norge, hvor vi har fått plass på Kvarteret til høsten. Hva var det som fikk deg til å dra til akkurat Libanon? Det er veldig lett å sitte her og lese om en konflikt og hvordan andre lever. Men det blir vanskelig å forstå det skikkelig, fordi du gjør ikke mer enn å lese, se bilder eller video. Jeg har lyst til å komme ned dit og føle litt på det, se hva som skjer og snakke med dem det faktisk gjelder. For å sette deg inn i situasjonen, med andre ord? Ja, for å kunne tenke på det på en måte jeg ikke har gjort før. Og ikke minst fordi det er en viktig verdi i seg selv å reise ned. Jeg synes det er kjekt å jobbe med noe du faktisk har erfart. Du nevnte at det vil være en del nye, syriske flyktninger i leiren. Tror du det vil være store forskjeller på dem og de palestinske som har vært der en god stund? Ja, det tror jeg. Mange av palestinerne har jo vært der helt

siden 60-tallet. Disse trodde ikke de skulle være der lenge da de flyktet så de har ikke tatt med seg mye, de tok kanskje med seg nøkkelen til huset og det var det. Nå har de vært der i generasjon etter generasjon. Så for de syriske flyktningene blir det nesten som å komme til en etablert landsby? Ja, for dem er det nok en helt annen situasjon og de er vant med en mye høyere levestandard. Så for dem er det nok ganske vanskelig å komme inn der. De har jo ingenting, de er bekymret for hva som skjer med familie og venner, og har sikkert opplevd mye vondt. Så det blir viktig for oss å hjelpe dem med å bli integrert i leiren.

at det er verst. Israelske jagerfly flyr over leiren jevnlig for å skremme. Skulle noe skje blir vi evakuert, men det har ikke skjedd noe på lenge. Samtidig er det jo aldri noen garanti. Det er jo noen som spekulerer i at det kanskje kan bli borgerkrig i Libanon nå. Så ingen bekymringer? Vi må jo være bekymret, men det er jo noen som er der nede nå, og de snakker vi mye med. De følger mye med på situasjonen og føler seg trygge der de er. Men hele landet er jo et usikkert område. Midt mellom Palestina, Israel og Syria ligger Libanon og tar i mot masse flyktninger.

Er arbeidet deres betalt, eller helt frivillig? Det er fullstendig frivillig. Vi får dekket flyreise og krigsforsikring. Den er ganske dyr. Krigsforsikring? Ja, det er et utsatt område, selvfølgelig. Men det er nord i Libanon og det er i hovedstaden

Har du tips til personer vi kan snakke med? tips@studvest.no


10

13. november 2013

Har du lyst til å jobbe i Studvest? Studvest søker nye journalister, fotografer, illustratører og layoutmedarbeidere. Som skrivende journalist må du ha god språkføring, samt interesse for journalistikk og ­nyheter. Av en fotojournalist kreves det et godt blikk, eget speilreflekskamera og kjennskap til grunnleggende fototeknikk. Erfaring er en fordel for søkere til alle redaksjoner, men ingen forutsetning.

Spørsmål rettes på e-post til studvest@uib.no, eller du kan kontakte ­redaktørene: Kim Arne Hammerstad ansvarlig redaktør: 93 40 17 15 Sofie Svanes Flem nyhetsredaktør: 97 97 56 19

Kristoffer Antonio Skinlo kulturredaktør: 98 66 57 66 Øyvind S. Stokke-Zahl fotoredaktør: 40 55 36 26

Send søknad med CV og arbeidsprøver til studvest@uib.no. Dersom du søker på jobb i flere redaksjoner, må du sette disse opp i prioritert rekkefølge.

Søknadsfrist: torsdag 30. januar.

STUDVEST


STUDVEST

11

29. januar 2014

STUDVEST.no/meninger

Her finner du leder­artikler, kronikker, kommentarer og ­leserdebatt TWITRA YTRINGAR Tina Melfjord @Melfjord Hver gang en HFer kaller seg selv for unyttig eller irrelevant gråter jeg litt innvendig, deretter smiler jeg over å ha en konkurrent mindre

Tobias Otterstad @BjarneBetjent Pokker. Hadde vært valg i morgen så ville jeg stemt på @konservativ og satset på at han fikk bli sin egen mindretallsregjering. #generasjon

Ingrid Hovland Holm‫‏‬ @IngHovland Kjenner meg sjeldan meir urein enn når eg tek klesvasken på ein sundag.

Yvonne Røysted @yroysted Det hadde vært så innmari kjekt hvis naboen ikke levde etter mottoet «hver dag er en fest».

Sven Bisgaard Sundet ‫@‏‬svensundet Var vitne til at en fyr krevde å få høre “You can’t always get what you want” av en DJ. De solgte halvlitere med ironi i baren der.

Thorbjørn K. Borlaug ‫@‏‬takborlaug Jeg gleder meg til sommern, og å slippe å ha alt for mange ting å gjøre på en gang.

Beastie Joyce ‫@‏‬BeastieJoyce Festen er ikke over, det er selvrespekt igjen

Snorre Valen ‫@‏‬snorrevalen Jeg mener, hvor stas blir det å gå om kapp på ski omgitt av Coca Cola-kledde sikkerhetsvakter som arresterer homofile?

Stine Mari N Leirdal ‫@‏‬stinemarinl Det er ekstra kjipt å flytte når eg veit att den neste kaffien på kantinekortet mitt hadde vore gratis.

Jonas Kinge Bergland ‫@‏‬DrBergland Jeg spår en oppsving i alternativ behandling etter at @BentHHoyre får viljen sin om reservasjonsretten. Strikkepinner altså.. Lykke til.

DEBATT

Digitaliseringa skal bli heilveis! PC PÅ EKSAMEN ODDRUN SAMDAL VISEREKTOR FOR UTDANNING VED UNIVERSITETET I BERGEN

Leiaren i forrige Studvest utfordrar Universitetet i Bergen (UiB) med at PC som skrivemaskin på eksamen er to steg fram og eitt tilbake. Eg skal vere samd i at eksamen på campus (sokalla skuleeksamen) der studentane får bruke eiga bærbar datamaskin, ikkje er meir enn eitt skritt fram. Men eit framskritt er det. UiB-leiinga har som mål å få til heilveis digitalisering av eksamen. For det første skal heile vurderingsprosessen digitaliserast. Alle steg frå at undervisar lastar opp eksamensoppgåva via studentane si opplasting av eksamenssvara til sensorane si opplasting av vurderingar og karakter skal skje digitalt. Det skal ikkje vere nødvendig å skrive ut eit einaste papir.

For det andre skal vi møte utfordringa frå professor i universitetspedagogikk ved UiB, Arild Raaheim, presentert i forrige Studvest og i tidlegare debattinnlegg i Bergens Tidende 3. januar. Her påstår han at å kunne bruke datamaskin på eksamen utan å få tilgang til Internett er meiningslaust. Det er eg ikkje einig i. Når studentane får bruke datamas-

analysere og bruke eksisterande kunnskap. Den andre målsetjinga for heildigitalisert eksamen er derfor at fleirtalet av campuseksamenar skal vere med tilgang til Internett. Rundt 45 prosent av alle emna ved UiB bruker campuseksamen som vurderingsform. Vi har såleis allereie mange eksamenar ved UiB der studentane får bruke både datamaskin og Internett. Det gjeld alle Det skal ikkje vere nødvendig å heimeeksamenar, skrive ut eit einaste papir mappevurdekin, kan dei gjere om på strukturingar og bachelor- og masterren og teksten undervegs utan å oppgåver. Som viserektor for utdanskrive teksten på nytt, noko som ning har eg eit heilt klart mål ville vore alternativet ved bruk om at studentane skal få tilgang av papir og penn. Eg er likevel til Internett på fleirtalet av cameinig med Raaheim i at det kan puseksamenane. Eg trur det kan vere noko paradoksalt at vi iklagast gode og læringsutbyterekje opnar opp for å kunne bruke levante slike eksamensoppgåver Internett på eksamen dersom der studentane får ei avgrensa læringsutbyteskildringane for tid på nokre timar til å løyse ei eit emne handlar om å kunne

konkret problemstilling. Her vil eg gjerne utfordre fagmiljøa til å prøve ei slik eksamensform. Eg vil også utfordre det universitetspedagogiske miljøet til å lage kurs og gi eksempel på korleis dette best kan gjerast. For å få på plass ei heilveis løysing, treng vi også at studentane fortset å utfordre oss!

Bedre kvalitet i høyere utdanning STUDIEKVALITET TORBJØRN RØE ISAKSEN KUNNSKAPSMINISTER (HØYRE)

I dag er kvalitetsforskjellene i universitets- og høyskolesektoren for store, og regjeringen vil la kvaliteten avgjøre hvor mange høyskoler og universiteter Norge skal ha i fremtiden. For over ti år siden ble kvalitetsreformen gjennomført i høyere utdanning i Norge. Reformen har ført til flere positive endringer. Blant annet har de fleste studietilbudene blitt mer relevante, og samarbeidet med studiesteder i utlandet har økt. Samtidig har vi flere indikasjoner på at studiekvaliteten ikke har bedret seg som forventet. Derfor la regjeringen nylig frem en plan for hvordan vi skal sikre Norge de universitetene og høyskolene vi trenger for fremtiden. En rekke fagevalueringer viser at vi har utfordringer når det gjelder kvaliteten i norsk høyere utdanning. Dette

understrekes av funn Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) har gjort. De viser også at grunnutdanningene, det vil si bachelorgrader og korte profesjonsutdanninger, som sykepleier- eller ingeniørutdanningene, nedprioriteres. Flere analyser, blant annet Stjernøutvalgets NOU-rapport fra 2008, viser at vi sprer ressursene til forskning og høyere utdanning for tynt.

kvalitet i utdanning og forskning. Jeg vil trekke frem to viktige prosesser for kvaliteten i høyere utdanning. For det første vil vi legge frem en stortingsmelding om struktur i universitets- og høyskolesektoren. Første bud for en vellykket strukturprosess er at vi begynner i riktig ende. Vi skal ikke begynne prosessen med å tegne opp kartet eller bestemme hvilke institusjoner som skal Finansiering handler om mer enn legges ned. Vi å fordele ressurser, det er også et må begynne på viktig verktøy for å fremme kvalitet. en vurdering av hvilke Vi har for mange små og sårbare kvalitetskrav alle studiefagmiljø som tilbyr de samme tilbudene våre må leve opp til. utdanningene. Det fører til at Deretter kan vi se på hvordan for mange læresteder konkurreuniversitets- og høyskolerer med hverandre, i stedet for å strukturen bør være for å sikre samarbeide. Da er faren stor for høy kvalitet og en hensiktsmeså ende opp i en ond sirkel der vi sig nasjonal og regional dimenmotarbeider den kvaliteten vi sjonering. Denne meldingen tar ønsker å oppnå. Her trengs det vi sikte på å legge frem våren åpenbart grep. 2015. På Kontaktkonferansen med Jeg setter også i gang en universitets- og høyskolesektogjennomgang av finansieringen i ren den 14. januar presenterte jeg høyere utdanning. Finansiering syv punkter for hva jeg vil gjøre handler om mer enn å fordele for å tilrettelegge for høy ressurser, det er også et viktig

verktøy for å fremme kvalitet. Vi vil ha en totrinnsprosess: Først vil vi nå i vinter oppnevne en ekspertgruppe til å se på kostnadene til universiteter og høyskoler, særlig på utdanningssiden. Disse resultatene vil vi deretter ta med oss inn i en prosess der vi vurderer det samlede finansieringssystemet for hele sektoren. Regjeringen vil sørge for bedre styring og tilstrekkelige ressurser for å gi studietilbud av høy kvalitet. Det trenger vi, for det er kvaliteten i høyere utdanning som avgjør om vi lykkes med å skape verdier, arbeidsplasser og et godt samfunn også i fremtiden. Målet med endringene i høyere utdanning er å finne løsninger som gir oss bedre studiesteder, bedre studieprogram og bedre studenter.


12

29. januar 2014

STUDVEST

SPORT

Elegante nybegynnere

HANDSTAND. Øygunn Sivertsen og Hilde Grindeland gjør trikset som heter handstand. Her får de både teste kroppskontrollen og utfordre smidigheten sin.

I et dansestudio i Nygårdsgaten lærer folk i alle aldre å danse rundt en påle. – Poledancing har blitt mer og mer populært, sier instruktørene. Tekst: MARI LUND EIDE mle@studvest.no

Foto: SESILIE BJØRDAL

– I begynnelsen kan det være ganske vondt og man kan få litt blåmerker. Vi kaller det «polekiss», sier Ingrid Helene Krabbestig, som er instruktør i poledancing ved dansestudioet STEG Dans og Trening i Nygårdsgaten. Hun har danset pole i seks år, og holder timer for både nybegynnere og viderekommende ved dansestudioet. Går vekk fra «sexy» – Målet med treningen er å lære triks, og ha det gøy. Vi går litt vekk fra «sexy». Folk skal være komfortable, sier Krabbestig. Poledancing er en dans som ofte forbindes med stripping, siden også denne varianten foregår rundt en «pole», eller

en stang. Målet med dansen på dette studioet er å trene. – Man trener faktisk ganske mye styrke mens man danser, så egentlig bygger man muskler mens du øver, sier instruktøren. Sammen med Vilde Melvik holder hun det tredje nybegynnerkurset av åtte denne kvelden. – Vi vil lære dem elegante og kontrollerte bevegelser. Kroppsbeherskelse er viktig, sier Melvik, som drev med klatring før hun begynte med poledansing. Hun mener at hun har klare fordeler ved å ha god styrke i

Frekk koreografi De 15 jentene i speilsalen skrur opp stengene i taket med øvede hender, og sjekker på øyemål om de er bene. Etter at Krabbestig og Melvik har godkjent dem settes musikken på og oppvarmingen begynner. – Armbånd og ringer må av, snus og tyggis skal i bosset. Og hvis du har smurt deg med bodylotion eller håndkrem må du vaske deg før vi begynner, instruerer Krabbestig. Med rullende hofter ser samtlige seg i speilet med konsentrerte miner. Ingrid gir stadig nye instrukser, nye øvelser,

Når dere lander kan dere kaste litt på håret, bare dere ikke slår dere i stangen Ingrid Krabbestig, poledance-instruktør på STEG Dans og Trening, Nygårdsgaten

grepet, overkroppen og i kjernemuskulaturen. Jentene legger likevel vekt på at poledansing er for alle. – Vi har timer for alle, og vi arrangerer både voksenkurs og ungdomskurs. På noen av kursene er det også menn, og på andre er det godt voksne damer, sier Krabbestig.

og jentene følger konsentrerte med. – Gå til stangen deres. Opp på tå, ned i knærne, dere skal kjenne det i rumpen! Krabbestig demonstrerer med markerte bevegelser, og jentene følger etter. Rebekka Dybvik, som er en av nybegynnerne, kan fortelle

at hun endte ganske så tilfeldig opp med poledancing. – Jeg ble med på initiativ fra jobben. Vi er tre stykker fra jobben som begynte samtidig. Vi begynte for å prøve noe nytt og annerledes. Det vi gjør nå er ganske «basic», så alle kan jo gjøre det. Jeg prøver så godt jeg kan, men det er vanskelig. Man løfter sin egen kroppsvekt og holder seg oppe, så det er ganske tungt, sier Dybvik. Blåmerker Hilde Grindeland, som til vanlig studerer ved Høgskolen i Bergen (HiB), kan fortelle at hun har tatt dansingen til et nytt nivå. – Jeg har fått låne en pole av søsteren min, så nå kan jeg svinge meg hjemme. Grindeland kan bekrefte at smerteterskelen gjerne må justeres opp hvis man skal drive med poledancing. – Det er veldig tungt, og man får gangsperr. Jeg har også fått noen blåmerker, sier hun og legger til: – Vi gjør mye forskjellig. Vi har for eksempel lært å stå på hodet ved å bruke stangen til hjelp, sier HiB-studenten.

Brannmannsløft Instruktøren viser nok en øvelse, som hun kaller brannmann. Her må jentene løfte seg opp, for så å snurre rundt nedover stangen, og lande elegant. Det viser seg å være lettere sagt enn gjort. – Når dere lander kan dere kaste litt på håret, bare dere ikke slår dere i stangen, sier instruktør Krabbestig. Både hun og Melvik spretter rundt i salen for å hjelpe, instruere og gi tilbakemelding til jentene. – Vi anbefaler dem ikke å ta på seg trange bukser etterpå, akkurat. Men huden blir herdet, altså, sier Krabbestig.

Se video på studvest.no


Han lille med skjegget


14

En litt kjedeligere wonderboy

KIM ARNE HAMMERSTAD Tekst

ØVYIND S. STOKKE-ZAHL Foto

kah@studvest.no

ossz@studvest.no

Torbjørn Røe Isaksen har et eget entourage, er opptatt av døde, hvite, engelskmenn, og han mener at statsministerjobben er for mye arbeid.

LITT NERD. Tidligere har statsviteren andre tenåringer hadde jeg funnet

telefonen fra Erna Solberg. Fremskrittsparti-politiker. I resepsjonen til et av byens bedre hoteller – midt i det historiske Bergen – står en østeuropeisk hotell Likevel har politiske kommentatorer latt seg begeis – Jeg pleier å si at jeg har forandret meg omtrent ansatt og betrakter det lille kaoset som stelles i stand tre over porsgrunningens start som kunnskapsminislike mye som regjeringen har endret Norge på disse i hotellbaren hennes. ter, og han var blant statsrådene som kom best ut da hundre dagene, sier han med sitt sedvanlige glimt i «karakterboken» til regjeringen ble satt sammen øyet. Han spiser ferdig den siste fiskekaken og setter – Photoshoot? spør hun og nikker mot riggen av av diverse kommentatorer før jul. Av Arne Strand i opp en litt mer alvorlig mine. blits og kameraer som er satt opp. Dagsavisen ble han omtalt som «et lyspunkt i regjer Hun blir forklart at det er Torbjørn Røe Isaksen, – Når det er sagt er jeg jo i en annen posisjon nå ingen» og at han «ser ut til å trives i rollen». selveste kunnskapsministeren, som er gjest på hotelenn da jeg satt på Stortinget, og folk ser mye mer let hennes denne helgen. Lenge ser det ikke ut til å på hva jeg sier nå enn tidligere. Plutselig er ikke det Det kan Isaksen bekrefte. ringe noe særlig med bjeller, før hun utbryter: jeg sier bare en politisk mening, men et styringssignal til en hel sektor. Det gjør meg nok – Oh, the short guy with the beard? He litt kjedeligere som statsråd enn opposisjonsseems like a nice guy. Det som er spesielt med meg er ikke at jeg liker å politiker. Jeg twitrer nok også litt kjedeligere «Han lille med skjegget» kommer til høre på hip-hop eller drikke øl, men snarere at jeg er nå enn tidligere, sier han. slutt strenende inn i lobbyen mens han opptatt av politisk filosofi og døde, hvite engelskmenn gumler på to fiskekaker – when in Rome – – Ja, gjør du det? Torbjørn Røe Isaksen, kunnskapsminister (Høyre) og beklager at han er drøyt tjue minut – Nja, kanskje ikke veldig mye kjeter for sen til avtalen. Selv ikke en statsråd deligere, men litt mindre spontant. Men fra Norges nest største parti kan gjøre du skal se de sinnsyke interntwitringene noe med ettermiddagsrushet i Bergen en fredagsmine, sier han til bekreftende latter fra ett av stabs – Det er vanskelig å si på forhånd hva man skal ettermiddag. medlemmene sine. forvente av en slik jobb, men det er enda gøyere enn jeg hadde trodd. Presset er naturligvis høyere som Det som skulle være et halvtimelangt intervju blir Journalistspire og wonderboy statsråd enn som stortingspolitiker, men jeg har jo nedjustert til «ti-femten minutter». Som ung jobbet statsråden over flere år som journalmange gode medarbeidere som gjør jobben min over En statsråds tid er tross alt omtrent like istvikar i Porsgrunns Dagblad. Etter eget utsagn var kommelig, sier han og peker rundt på staben som verdifull som safran. Her er det bare å være effektiv. ikke Røe Isaksen en dårlig journalist, men politikken fulgte ham til intervjuet. spiste mer og mer av tiden hans. Til slutt var han plutEntourage selig politiker på heltid. Kjedeligere på Twitter Det har gått nøyaktig 100 dager siden Torbjørn Til tross for at makten hans har blitt betydelig oppRøe Isaksen sto på slottsplassen sammen med – Det ene tok det andre. Jeg var aktiv i Unge Høyre gradert siden september i fjor, og at han nå har et eget sjefen sjøl, Erna Solberg, og 16 andre statsråder. og hadde lyst til å bli leder der. På veien har jeg vært entourage som langt på vei tenker for ham, mener han Mange trodde at Røe Isaksen var favoritt til å ta opptatt av å ta nye steg, og da jeg ble spurt om å stille ikke at han har blitt så veldig forandret siden han fikk over Arbeidsdepartementet, men det gikk til en som leder av Unge Høyre var det en naturlig neste


15

Røe Isaksen erklært sin kjærlighet til den statsvitenskapelige analyseformen firefeltstabeller. Han beskriver studietiden på Universitetet i Oslo som veldig fin. – Jeg kom på universitetet og var svært giret. Som de fleste sannheten, og plutselig ble alle sannhetene utfordret og jeg måtte argumentere for dem på en helt annen måte.

utfordring. Så ble det aktuelt å stille til Stortinget, og Rett etter at han ble utnevnt som statsråd omtalte nå statsråd. Politikken har alltid vært mer spennende kulturredaktør Geir Ramnefjell i Dagbladet ham som enn alternativene. Det har vært mange spennende «Høyres wonderboy». Kunnskapsministeren går bare muligheter som har kommet opp som jeg har tenkt sånn delvis med på den karakteristikken. at jeg ikke kan si nei til. – Jeg er nok litt mindre opptatt av klokker enn – Kunne du sagt nei til å bli statsminister? Christian Hall, hovedpersonen i boken Wonderboy (av Henrik Langeland, red.anm.). Det er vel ment som del «Han lille med skjegget» trekker på det en stund vis et kompliment, delvis fornærmelse fra Ramnefjell før han svarer. sin side. Selv har jeg alltid sett på en som tidligere var – Det spørs hva de hadde gjort med Erna, ler han, nestleder i Unge Høyre og som før han fortsetter: gikk på Norges Handelshøyskole – Det er veldig vanskelig å Jeg liker å jobbe, men jeg liker som en mer passende wondersi. Å være statsminister tar eks- enda bedre å ikke jobbe boy i Høyre enn meg, sier han. tremt mye tid. Det vil gå utover Torbjørn Røe Isaksen, kunnskapsminister (Høyre) tiden jeg har til både familie og Studentministeren venner. Jeg liker å jobbe, men jeg liker enda bedre å I forbindelse med statsbudsjettet i fjor høst trykket ikke jobbe. Selv om det er sikkert 20 år siden sist jeg velferdstingene i Oslo, Bergen og Trondheim opp gjorde det, tror jeg ikke at jeg hadde blitt rastløs av plakater av Røe Isaksen der han hadde fått manipå ikke gjøre noe i to måneder midt på sommeren. Du ulert på seg New York Yankees-caps og bling-bling får spørre igjen om tre år hvis eller når jeg har sittet rundt halsen med teksten «Studentministeren». Han som statsråd en stund. fikk med seg den kampanjen. – Du sier «hvis eller når»? – En av de mest slitsomme tingene med politikken – Jeg har faktisk en slik caps hjemme. Det var en er at jeg er veldig opptatt av å ikke gjøre feil. En ting veldig morsom kampanje, sier han, før han blir polier politiske feil, eller regne brøk feil, det lever jeg helt tisk og forklarer hvorfor det ikke ble elleve måneders greit med. En helt annen ting er dersom det er noe studiestøtte dette året heller. feil med reiseregningene mine, for eksempel. Jeg er redd for at det plutselig ligger en gave i en skuff som Hip-hop-ministeren jeg ikke har skattet for, eller noe slik. Ved siden av å ha vært redaktør for en antologi om konservatisme (!) og snakket varmt om den stats – Også prøver jeg å unngå å ringe for mange vitenskapelige analyseformen firefeltstabeller, er spåkoner, ler han, med referanse til ArbeiderpartiRøe Isaksen kjent for sin hippe musikksmak, og sin statsråden Saera Kahn.

ganske tilbakelente politikerstil. – Nå skal det nevnes at jeg også liker mye musikk som på langt nær er like hipt som Dr. Dre. Jeg tror egentlig at musikksmaken min er helt normal for folk som er av samme generasjon og kommer fra samme miljø som meg. En del eldre synes nok også at det er rart at jeg ikke alltid går med blå skjorte og dress, men jeg ser vel i grunnen ganske lik ut de fleste menn i 35-årsalderen, sier han. – Det som er spesielt med meg er ikke at jeg liker å høre på hip-hop eller drikke øl, men snarere at jeg er opptatt av politisk filosofi og døde, hvite engelskmenn.

TORBJØRN RØE ISAKSEN

• 35 år gammel, kommer fra Porsgrunn. • Kunnskapsminister og nestleder i Høyre. • Har mastergrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo . • Har vært redaktør i tidsskriftet Minerva og for en antologi om konservatisme. Kilde: Store Norske Leksikon


16

STUDVEST

Quiz

Utstudert

Ble vitne til likoppskjæring

1) Fra hvilket dynasti kom den beryktede kong Henrik VIII av England? 2) I hvilket land er Ouagadougou hovedstad? 3) Hvem vant bronse i fotball-VM i 1966? 4) Hvem er parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet? 5) Hvor mange Oscar-statuetter fikk filmen «No Country for Old Men» i 2008? 6) Og hvem skrev boken? 7) Mount Elbrus er Europas høyeste fjell. Hvor ligger det? 8) På hvilken dato falt Berlinmuren? 9) Hvem er fiskeri- og kystminister i Norge, og fra hvilket parti kommer vedkommende fra? 10) Når døde Tjostolv Moland?

Legen, langrennsløperen og standup-komikeren Jonas Kinge Bergland forteller at han ikke har hatt noe mål hverken med livet eller utdannelsen. – Jeg gjorde bare ting da jeg fikk muligheten og takket ja til veldig mye. Jeg har jobbet jevnt og trutt, men har aldri hatt en visjon om noe, forteller Bergland. Ny lidenskap Selv beskriver han seg som en rolig og tilbaketrukket student. Han var lite aktiv i

Rockestjerne for én kveld Bergland trivdes godt som student, og selv om han var lite aktiv i studentaktiviteter, var han med i revy én gang da han studerte. Dette trekker han selv frem som noe av det beste ved studietiden. – Det var kun én forestilling, men det skapte et enormt samhold og det var veldig gøy å være en del av en gjeng. Jeg følte meg som en rockestjerne for én kveld. Det var selvsagt mye nerver, men det gikk veldig bra, forteller Bergland, som innrømmer at han gjerne skulle vært med flere ganger. Det var dog ikke bare lett å være medisinstudent, og Bergland opplevde mye sprøtt i gangene på sykehuset. Bergland forteller om en gang de skulle ha disseksjon av menneskekroppen på skolen.

Foto: WIKIMEDIA

Ofring til eksamensguden Heldigvis har Bergland også flere gode minner fra studietiden, og trekker særlig frem ett minne som han fremdeles setter stor pris på. – Jeg og en kompis pleide å ha kollokvier sammen på Rikshospitalet før eksamen, men da vi ble lei av å lese gikk vi heller kveldsturer i sykehusgangene. Vi kastet penger i fontenen, og ofret dem til eksamensguden. Det ble etter hvert et fast ritual før hver eksamen. Foto: WIKIMEDIA

Navn: Jonas Kinge Bergland Alder: 35 år Utdanning: Grunnfag fra idrettshøyskolen, mellomfag i idrettsbiologi. Utdannet lege fra Universitetet i Oslo. Karriere: Opptrådt over flere år i Norge, og på engelsk i Estland, Finland, New York og London. Nominert til «Stå opp»-prisen i 2008. Nominert til «Årets standup» og «Årets gjennombrudd» ved Komiprisen i 2012, vant «Årets gjennombrudd». Var med på Latters sommerturné i 2005 og «Latter on Tour» i 2011.Var én av fire komikere i «Komikameratene» på TV2 i 2012. Aktuell med showet «Dr. Bergland og Den alternative medisin».

– Jeg var på vei for å finne studiegruppen, og gikk etter lyden av en sag nedover i gangen. Jeg åpnet døren til rommet i enden, og der stod det to menn som sagde opp lik i ulike deler. Hendene skulle i én haug og føttene i en annen. Det er nok noe av det sykeste jeg har opplevd, forteller Bergland, som videre forteller at de to mennene ikke ble det minste brydd av forstyrrelsen.

Svar: 1. Tudor-dynastiet. 2. Burkina Faso. 3. Portugal. 4. Jens Stoltenberg. 5. 4: Beste film, beste regi, beste filmatisering og beste mannlige birolle. 6. Cormac McCarthy. 7. Russland. 8. 9. november 1989. 9. Elisabeth Aspaker. 10. 18. august 2013.

CV

studentaktiviteter og mye av tiden gikk med til trening. – Jeg skulle jo bli verdens beste skiløper, men fant etter hvert ut at det var ganske vanskelig å bli verdens beste i noe. Bergland gikk NM i mange år på rad, trente hardt og mye, men motivasjonen for langrenn dabbet likevel ut. Da hadde han imidlertid funnet en annen lidenskap i livet. Bergland ble nemlig introdusert for standup gjennom en venn, og fikk etter hvert både teken og smaken på det. – Jeg syntes det virket veldig morsomt, og tenkte at det kunne jo ikke være så utrolig vanskelig. Jeg fikk etter hvert prøve meg på en «åpen mic-kveld» på mandager, og det gikk heldigvis veldig bra, forteller Bergland, som innrømmer at han også har hatt litt flaks.

Tekst: MINA AUGESTAD FOSSUM Foto: JULIE BJELLAND BUER

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz UKENS L ÅT

Hjerteslag – Høyblokk

UKENS ALBUM

Shevils – Lost In Tartarus – Is This Where We Are At?

A-LISTEN

1. Hjerteslag – Høyblokk 2. Yuma Sun – They Are Gone 3. Tôg – Av Hengslene 4. MVSLES – Somethin 5. Comet Kid – Diamonds 6. The Khanz – Deerhunter 7. Cari Cari – White Line Fever 8. Stockhaus & Vilde Tuv – Svømmebasseng 9. Bloody Beach – Disco Impaler 10. The Thief – We Used To Dance

MANDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Vinterhagen 11:00 Skumma Kultur 12:00 Samfunnet 13:00 Trigger Bergen Pause 21:00 Tidig (R) 22:00 Født Naken (R) 23:00 Du skulle ha vært der

TIRSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Føkkings femi 11:00 Hardcore 12:00 Med Gandalf til galaksen 13:00 Klassisk Avsporing Pause 21:00 Kinosyndromet (R) 22:00 Skumma Kultur (R) 23:00 Tekstbehandlingsprogrammet

ONSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Grenseland 11:00 Offside 12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radiodokumentar 13:00 Plutopop Pause 21:00 MMA-revyen 23:00 Offside (R)

TORSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Pøbb 11:00 Kinosyndromet 12:00 Kroppslig 13:00 GoRiLLa Pause 21:00 Touchdown 22:00 Vitenselskapet 22:30 Grenseløst 23:00 Hardcore (R)

FREDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Født Naken 11:00 UMIR 12:00 Lydmuren 12:30 Nyhetsuka Pause 21:00 Frisk Fredag

LØRDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Tidig 11:00 Førtito 12:00 Brunsj 13:00 DNSRL Pause 21:00 Plutopop (R) 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Ordet på Gaten (R)

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Kesam (R) 11:00 Radioteateret 11:30 Råmix (R) 12:00 Ordet på gaten 13:00 Jazzonen Pause 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Opplysningen 99,3 23:00 Utenriksmagasinet Mir (R)


17

STUDVEST

EKSPONERT

J U L I E B J E L L A N D BU E R Fotojournalist

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

I Malaysia møtte vi en gammel, hjemløs mann. Han hadde ikke mye, men i hånden holdt han en liten fugl. Vi spurte hva han skulle med den. Da sa han at han skulle passe på den til den kunne fly selv.


ONSDAG 29. JANUAR

TORSDAG 30. JANUAR

FREDAG 31. JANUAR

Kræsjkurs i klassisk

Nord/Sør-seminar

Stjernegulv

KrFu

Halvtimen

Kabaret Makabert

Medisinerrevyen PREMIERE

Man: Tirs: Ons: Tors: Fre: Lør: Søn:

Kultur - Teglverket, kl. 18:00

Sosialistisk Ungdom

Møte - Maos Lille Røde, kl. 19:00

Brettspillonsdag Stjernesalen, kl.19:00

Welcome to Samklangfunnet

Foredrag/konsert - Teglverket, kl. 20:00

Micetro

Workshop - Storelogen, kl. 18.00 Showstart - Storelogen, kl. 20.00

Speilsalen, kl. 18:00

Møte - Støy, kl. 18:00 Konsert - Teglverket, kl. 21:00

DJ - Stjernesalen, kl. 23:00 Bar - Halvtimen, kl. 22:00 Revy - Tivoli, kl. 18:00

Tapastorsdag

Mat - Stjernesalen, kl. 18:00

Partidebatten: Miljøgaranti eller rask sorti?

FAST PÅ KVARTERET Mikromandag Quiz & Upop Filmvisning & Kulturmøte Tapastorsdag, Debatt & konsert Stjernegulv (DJ) & Konsert Helhus + stjernegulv Filmvisning

Debatt - Tivoli, kl. 18:00

LØRDAG 1. FEBRUAR

MANDAG 3. FEBRUAR

TIRSDAG 4. FEBRUAR

ÅPNINGSTIDER:

Stjernegulv

Bergen Unge Venstre

Medisinerrevyen

MAN-ONS: 11.30-01.00 (mat 11.30-21.00) TORS-FRE: 11.30-03.30 (mat 11.30-21.00) LØR: 14.00-03.30 (mat 14.00-17.00) SØN: Åpent ved arrangement

DJ - Stjernesalen, kl. 23:00

Halvtimen

Bar - Halvtimen, kl. 22:00

Møte - Speilsalen, kl. 18:00

Arbeiderpartiets Studentlag Møte - Støy, kl. 18:30

Medisinerrevyen Revy - Tivoli, kl. 19:00

Mikromandag

Følg oss på facebook.com/kvarteret

Revy - Tivoli, kl. 19:00

Quiz

Stjernesalen, kl. 20:30

Upop: Tilgjeving som fortjent

Møte - Teglverket, kl. 18:00

Pub - Grøndahls, kl. 17:00

Brettspillmandag Stjernesalen, kl. 19:00

Meir informasjon finner du på: kvarteret.no/program

Studenter reiser billigere Er du student, får du gode rabatter hos oss. Barn reiser gratis i følge med voksne ( ett barn pr voksen ). Flybussen kjører uansett - hverdag og høytid. Avgang hvert 15 minutt. Detaljer om priser, rabatter og avganger finner du på flybussen.no/bergen

PÅLITELIG - RASK - RIMELIG


Mandag 03.feb kl. 19.00

Lansering av Ridderkorset av Jørgen Jæger Boksalongen | Gratis

Tirsdag 04.feb kl. 19.30

Naturen vil holde oss friske Alver | 95/45,- i døren

Tirsdag 04.feb kl. 20.30

LittQuiz

Boksalongen | 40,-

Onsdag 05.feb kl. 19.00

Den norske sykerollen:

«Pasientforening støttegruppe eller sekt?» Auditoriet | 75/45,-

Onsdag 05.feb kl. 19.00

Kommersiell kvalitet?

Lørdag 08.feb kl. 11.00

Bidrar de kommersielle kreftene i bokbransjen til at nordmenn leser seg nedover, eller bunner bekymringen kun i en snobbete holdning blant kritikere og litteraturvitere? Østre Skostredet 5-7 litthusbergen.no

Lillelørdag: Litteraturkafé Zinken Hopp | 30,-

Olav H. Hauge | Gratis

Tips oss! tips@studvest.no

NOE PÅ HJERTET? Har du sterke meninger er det rom for leserbrev og kronikker. Les flere meninger på studvest.no


20

29. januar 2014

STUDVEST

KULTUR Syretripp i cyberspace Det Norske Studentersamfund (DNS) i Oslo kunngjorde tidligere i januar at Tibets • åndelige leder Dalai Lama skulle gjeste Oslo-studentenes kulturhus Chateau Neuf, skriver Universitas. Problemet var bare at Dalai Lama ikke hadde takket ja til å holde foredrag, ettersom han bare var blitt invitert. Da feilen ble oppdaget etter ett døgn, hadde budskapet allerede spredt seg via Twitter og Facebook. Tibetaneren kommer til Oslo i midten av mai, og DNS håper fortsatt besøket blir noe av.

Foto: JAN MICHAEL IHL

LAMABLEMME I OSLO

Ingen ideer er for absurde når over 80 studenter og spillutviklere møtes for en verdensomspennende workshop over 48 intense timer. Tekst: ADRIAN BROCH JENSEN abj@studvest.no

Foto: JONAS J. EIAN jje@studvest.no

– Da jeg kom hit var jeg ganske stresset. Alle på gruppen min er ukjente og jeg er litt redd for å bli overivrig, kunne for lite om spillprogrammering eller gå i veien for de andre, sier Rolf Jacob Tommessen. Han er med på Bergen Game Jam for første gang i år, og har sammen med over 80 studenter og spillutviklere meldt seg på for å tilbringe 48 timer sammen i et rom på Høgskolen i Bergen (HiB). Her blir de delt opp i grupper for å lage et spill basert på årets tema: «Vi ser ikke ting som de er, vi ser dem som vi er». – Med en gang jeg så temaet tenkte jeg at dette er noe jeg burde kunne mer om. Jeg har aldri prøvd å lage spill, så jeg håper de på gruppen min tenker ut noe lurt nå mens vi snakker sammen, sier Tommessen. Fremstilt som en sjelden art Han studerer datateknologi ved Universitetet i Bergen, og deltar for å få muligheten til å lage et dataspill for første gang. – Hvem har vel ikke tenkt på å lage et spill? spør Thommessen retorisk. Medarrangør for Bergen Game Jam, Robin G. Aaberg, gir sin uforbeholdne støtte, samt litt mediekritikk. – Å lage dataspill er hver en gutt, og mange jenter, sin drøm. Når arrangementer som dette dekkes av media blir vi imidlertid ofte fremstilt som en sjelden menneskeart, mens journalisten påtar seg rollen som antropolog. Det er synd, sier han. Kreative er de uansett, alle menneskene som sitter dypt

BEHIND THE SCREEN. Bak skjermen sitter Bjarne Rene fra Vosstopia og viser det nesten ferdige prosjektet «Spudd Murphy» til resten av gruppe Potet.

flyvende avgårde!». Andre diskuterer hvordan de best skal illustrere en syretripp.

Fornøyd plattform-designer Som én av i alt to påmeldte jenter, skiller Cathinke Ramone Hosen seg noe ut. Hun er på sin siste dag av Game Jam etter to timers søvn på sofaen. – Som jente har jeg nok en Å lage dataspill er hver en gutt, litt spesiell interog mange jenter, sin drøm esse, men at det Robin G. Aaberg, medarrangør for Bergen Game Jam 2014 er så mange gutter her gjør ingen forskjell for meg personlig, sier begravd i diskusjon, programhun. mering og idémyldring. Etter hvert høres flere latterutbrudd Ramone Hosen går visuell ettersom ideene blir mer og mer kommunikasjon ved Kunst- og absurde. Fra én av gruppene designhøgskolen i Bergen og er nærmest ropes det: «Men hvis særlig interessert i å lage konvi gjør det blir jo burgeren bare septkunst til dataspill.

– I år har jeg fått lage ting som er med i det ferdige spillet, som plattformer man beveger seg på, samt fiender man må bekjempe, sier hun strålende fornøyd. Ved forrige Game Jam fikk hun nemlig ikke gjøre annet enn å designe introduksjonsbildet til et spill. Taklet egen nervøsitet Bergen Game Jam ble i år Norges største arrangement av sitt slag, og slo dermed Oslo, Hamar, Trondheim og Grimstad. På verdensbasis deltar over 450 steder samtidig, og livestream fra et flertall av disse stedene sendes ut på storskjerm i auditoriumet på HiB. Mange av deltakerne er erfarne spillutviklere, mens andre er nybegynnere som suger til

seg kunnskap fra høyre og venstre. Tommessen er én av disse, og vi møter ham for siste gang kort tid etter at de 48 intense spillutviklingstimene er over. – Jeg har lært veldig mye, og jeg tror jeg taklet nervøsiteten min greit ved å delegere mindre oppgaver til meg selv og spørre underveis, forteller han. Thommessen forteller om en svært hyggelig helg sammen med gruppen sin. – Dette ga veldig mersmak, men jeg kommer nok bare neste år om jeg har blitt litt bedre på programmering, så jeg kan bidra mer. Menneske-sprettball Han anbefaler alle som lurer på hva det innebærer å lage et spill til å melde seg på neste års Game

Jam, som arrangørene håper blir betraktelig større. – Særlig de som liker å programmere og illustrere, i hvert fall om de liker 3D-modellering. Om du er nysgjerrig på hva som kreves for å komme i mål med et dataspill, så får du en perfekt smakebit på det her, sier Thommessen. Kort tid etter står han på scenen sammen med gruppen sin «Dragefrukt» og viser fram spillet sitt. Det blir forklart at karakteren du styrer overtar egenskapene til ting han finner for å kunne overkomme hindringene som er lagt ut på brettet. Karakteren «Eirik» kan blant annet ikke hoppe så høyt, men ved å transformere seg til en hybrid menneske-sprettball fyker


STUDVEST

21

29. januar 2014

VON MEHREN TIL SXSW

UKEN LEIER INTERNT

STUDENTER MØBLERER SØTA BROR

Bergensartisten Alexander von Mehren er bekreftet til den amerikanske bransjefestivalen South By Southwest i Austin, Texas. UiB-studenten ga ut debutplaten «Aéropop» i fjor høst, og fikk mye internasjonal oppmerksomhet. Han skulle egentlig spilt i USA allerede i oktober i fjor. På grunn av visumkomplikasjoner ble denne miniturnéen avlyst, men nå er han altså klar for SXSW i mars, som er den største musikkfestivalen i verden av sitt slag.

Ifølge studentavisen ved Norges Handelshøyskole (NHH), K7 Bulletin, har UKEN 2014 bestemt seg for å benytte seg av NHHs eget vaktselskap, Vaktkorpset, under årets festival. Vaktkorpset vil ha ansvar for de interne arrangementene på bygget, mens studentfestivalen må leie inn eksterne vaktselskaper til UKEteltet. I tillegg til profesjonelt vakthold har UKEN i år konsentrert seg om køplanlegging og sikkerhetskurs.

holm Furniture Fair. Dette er den viktigste arenaen for møbelprodusenter og designere i Norden, og anses som den viktigste messen for skandinavisk design i verden. De tolv studentene går tredjeåret på bachelorstudiet i design med fordypning i møbel- og romdesign/ interiørarkitektur ved KHiB. Messen foregår 4.-8. februar 2014.

For ellevte året på rad har bachelorstudentene ved Kunst- og • designhøgskolen i Bergen (KHiB) kvalifisert seg til å delta på Stock-

SPENTE. Jack Dalla Santa (f.v.), Alvilde Fjell Sundal og Victoria Haukøya Storemyr er veldig spente på det ferdige resultatet. – Noen vil ha det moderne med mye teknologi, mens andre vil ha det mer tradisjonelt, sier Storemyr.

Gir ungdom lesero

Studenter ved Bergen Arkitekthøgskole designer multifunksjonelt ungdomsrom på biblioteket. Lyden av vind og fuglekvitter er noe av det ungdommene ønsker seg. Tekst: MINA AUGESTAD FOSSUM mf@studvest.no

Foto: JONAS J. EIAN jje@studvest.no

Studenter ved Bergen Arkitekthøgskole (BAS) skal i samarbeid med Bergen Offentlige Bibliotek designe en ny ungdomsavdeling på biblioteket. Avdelingen har fått navnet UROM og skal designes i tråd med ungdommenes egne meninger.

som om mange av dem vi har snakket med har blitt nysgjerrige på det som skjer, forteller Sundal. Flere av ungdommene har også hatt en klar tanke om hvordan de vil at ungdomsrommet skal være. – Vi spurte om hvilken stemning de ville ha i rommet. Da var det en som svarte at han ønsket lyden av vind, brusende vann og fuglekvitter mens han leste, sier Sundal. – Snudd seg vekk Studentene innrømmer at de også har fått negative tilbakemeldinger, og det har til tider vært vanskelig å få ungdommene til å snakke. – Vi har snakket med mange som med en gang de hører

Vi har snakket med mange som med en gang de hører bøker eller bibliotek har snudd seg vekk

påpeker at de ønsker å skape et multifunksjonelt rom som vil dekke ungdommenes behov på biblioteket. – Vi hadde en klar tanke fra starten om at det ikke bare skulle handle om bøker. Det skal være en transformasjon fra det klassiske bibliotekbegrepet. Ungdommen i dag mangler steder som ikke er kommersielle, og vi vil gi dem et rom med tilgang til mye forskjellig, ikke bare bøker, sier Puchberger. Videregåendeelev Mats Storebø har vært på biblioteket et par ganger for å lese, men visste ikke at det fantes et eget tilbud for ungdom på biblioteket. – Jeg tror jeg kunne brukt et ungdomsrom til å gjøre lekser, eller gått på noen arrangementer, men jeg kunne ikke tenke meg å henge med venner der. Da vil jeg nok heller være hjemme eller hos venner.

Alvilde Fjell Sundal, student ved Bergen Arkitekthøgskole

han av gårde, og er dermed ett steg nærmere mål. Latter og heiarop fyller salen når «Eirik» kommer seg i mål, og med det har 48 timers hardt arbeid blitt belønnet.

Se video på studvest.no

GLOBAL GAME JAM

• Verdens største spillutviklingsarrangement, som startet i 2013. • Foregår samtidig, 24. til 26. januar, på over 450 steder over hele verden. • Promoterer samarbeid, ikke konkurranse. • Bergen Game Jam er en lokal del av Global Game Jam, og i år den største i Norge med over 80 deltakere.

Hvem har vel ikke tenkt på å lage et spill? Rolf Jacob Tommessen, deltaker

– Det har vært overraskende mange som faktisk har likt bøker, men det er en felles tendens at de kun låner bøker her, og så går hjem og leser dem. Vi ønsker at de skal være her og lese, sier Victoria Haukøya Storemyr som går andre året ved BAS. Skole og kjedelig Sammen med medstudentene Jack Dalla Santa og Alvilde Fjell Sundal har Storemyr nå i tre uker samlet inn informasjon fra ungdommene. Selv er de overrasket over hvor positive de fleste av dem har vært. – Mange synes egentlig at bibliotek er et negativt ladet ord og forbinder det med skole og noe kjedelig, men det virker

bøker eller bibliotek har snudd seg vekk. Da må vi prøve hardt for å få dem til å snakke, sier Sundal. Susanne Puchberger, leder for UROM-prosjektet, ønsker at ungdommene som har vært involvert i prosessen skal få en tilhørighet til rommet. – Formålet med prosjektet er å øke eierskap til rommet før det er ferdig. Vi ønsket ikke bare å designe noe for dem, for så å spørre hva de synes. Vi ville involvere dem i hele tankeprosessen fra starten av, sier hun. – Vil heller være hjemme Puchberger tror involvering av ungdommene vil føre til flere brukergrupper, og hun håper de igjen sprer ordet videre. Hun

UROM

• Studentene ved Bergen Arkitekthøgskole (BAS) skal designe en ny ungdomsavdeling på Bergen Offentlige Bibliotek i tråd med ungdommers meninger. • Studentene skal intervjue ungdommer (13 til 19 år) i syv uker om hvordan de vil at et ungdomsrom på biblioteket skal se ut. • De har vært på skoler, gått rundt i Bergen og tatt med seg en stor bok ungdommene selv kan skrive i. • Prosjektet er i regi av Bergen Offentlige Bibliotek, og inngår som en del av undervisningen til studentene, der de skal erfare å jobbe med en klient.


22

29. januar 2014

STUDVEST

KULTUR

Utveksling som utfordrer Møt fire studenter som dro langt avgårde til eksotiske steder på utveksling, og la deg inspirere. Tekst: INGELIN MOLTU FRÆKHAUG Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL imf@studvest.no ossz@studvest.no

Historiestudent ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen, (UiB) Viktoria Amalie Dahl, reiste til Amman i Jordan med et ønske om å lære seg arabisk. – Det ble en del «Lonely Planet»-bøker på forhånd, men jeg ble likevel overrasket over hvor konservativt det var. Etter hvert forstår du at det er mange sosiale koder du må følge. Som kvinne skal du ikke se menn i øynene, og går du forbi en mann på fortauet skal du helst holde noen meters avstand, forklarer hun.

Kulturforskjellene opplevde hun både som kjipe, men også som utfordrende og lærerike. – Det var ikke så trygt for kvinner og det var noen ekle situasjoner, men det kan man tross alt oppleve i Norge også, sier historiestudenten. I Amman bodde hun i studentboliger som opererte med innetid. – Det var kun kvinner som fikk bo i boligene, og det var faktisk stengetid for kvinnene klokken ti om kvelden. Det var negativt for det sosiale livet generelt, men fint på den måten at jeg fikk mulighet til å bli godt kjent med de arabiske damene jeg bodde med, som for øvrig var mye friere enn mange andre arabiske kvinner som må bo hjemme og ikke får studere, forteller Dahl. Hun beskriver oppholdet som en virkelig kulturutvek-

sling, hvor hun lærte masse om hvor vanskelig det er å være kvinne i Jordan. Hun lærte også om innbyggernes syn på europeere. – Vi blir ofte sett på i et fordomsfullt lys, fordi det er lite kunnskap om europeere. De tror alle er blonde og løse. Det er tøft å bo der, men jeg synes det gjorde oppholdet spennende. Jeg møtte utfordringer som jeg er veldig glad for i ettertid, for det gjorde at jeg lærte, sier studenten. Hun trekker frem et besøk til Wadi Rum, et område for Beduiner, som en unik opplevelse. – Vi red på kameler i ørkenen hele dagen, og sov under stjernehimmelen om natten. Det var utrolig vakkert, sier Dahl.

Foto: PRIVAT (KRISTINE EVJE)

Viktoria Amalie Dahl. Amman, Jordan.

Lise Bjerkli studerer religionsvitenskap ved Det humanistiske fakultet ved UiB, og har lenge hatt en interesse for sørasiatiske religioner. Derfor falt valget på India da hun skulle dra på utveksling. – I tillegg har jeg alltid hatt lyst til å se Taj Mahal, sier Bjerkli, som tidligere har vært på utveksling i Sør-Afrika. – Jeg tenkte at det skulle gå greit siden jeg hadde vært på utveksling tidligere, men jeg skjønte fort at India var enda mer ulikt Norge. Det var mange

regler man måtte følge. Man skulle ikke gjøre for mye ut av seg, vi kunne heller ikke gjøre noe så enkelt som å gå alene til nærbutikken om kvelden, og vi måtte alltid dekke til skuldre og knær, forteller hun. Selv om det var uvant i starten, fant Bjerkli etter hvert en trygghet i å dekke seg til. – Vi var i Agra på en togstasjon og plutselig opplevde vi mye uønsket oppmerksomhet fra menn på alle kanter som ville ta bilder. Det var ubehagelig, og man skjønte hvorfor damene går kledd som de gjør, sier studenten, som tror at kontrastene i landet kan gi deg et nytt syn på livet. – Mange av oss hadde lett for å gråte av de sterke inntrykkene man får i starten, med et palass på den ene siden av gaten og en døende tigger på den andre siden, sier hun.

Til tross for store forskjeller, var det tre måneder lange utvekslingsoppholdet en positiv opplevelse. – India er et fargerikt land, og det er så mye spennende å se på og oppleve. Alt fra klær, krydder, templer og festivaler, til pilegrimsreiser og fine strender, forteller Bjerkli. Studenten hadde hovedsaklig skandinavere i klassen, men stiftet også vennskap med lokale. – Jeg ble kjent med en fyr som ville vise oss de beste stedene i byen. Han tok oss med ut på landsbygden, bort fra forurensning og mas, og viste oss en gammel gruve som nå var fylt til randen med vann. Vi badet hele dagen, og fikk vite at svært få kjente til stedet, forteller hun.

Foto: PRIVAT

Lise Bjerkli. Pondicherry, India.

NORSKE STUDENTER • De mest populære utvekslingslandene for norske studenter høsten 2012 var USA (1267), Australia (690), og Storbritannia (499).

Kilde: DBH/Kunnskapsdepartemente


STUDVEST

23

29. januar 2014

KULTUR

Linn Nordnes. Hong Kong, Kina.

Foto: PRIVAT

Psykologistudent ved UiB, Linn Nordnes, kom nylig tilbake fra et semester i Kina. Fra starten av ønsket hun å reise til Asia, og valget falt til slutt på storbyen Hong Kong. Selv om hun måtte dele et lite soverom og bad med en venninne på et herberge under hele oppholdet, har hun ikke angret et sekund. – Man blir godt kjent av å bo så tett, men det har ikke vært noe krangling og vi har hatt det helt fantastisk. Hong Kong

har absolutt alt. Det er storby og skyskrapere, det er kjempebra shopping og uteliv, det er en halvtime til stranden med turkis vann, og man kan lett reise rundt, forteller psykologistudenten. De største kultursjokkene var mengden mennesker, at man faktisk konstant går i kø, og typiske kinesiske vaner. – Kineserne raper høyt og spytter inne, og det er mye dårlig hygiene på offentlige toaletter. Vi bodde i et av de mest befolkede områdene i hele verden. Det var rett og slett sykt mye folk. Det går ikke an å forberede seg, forklarer hun. Nordnes og venninnene fikk ikke mange kinesiske venner, men stiftet likevel mange nye bekjentskaper.

– På universitetet var det et ungt miljø med 17-18-årige kinesiske studenter som tilbrakte mye tid på skolen. Vi ville tross alt være så lite som mulig på skolen, men vi ble kjent med mange som i alle fall ikke var norske, sier hun. Studenten forteller om store forskjeller mellom Hong Kong sine innbyggere. – En hel familie bor omtrent på fire kvadratmeter, mens andre er kjemperike. Det er så store kontraster, men det er ikke slumområder slik du ser mange andre steder. Byen føltes dessuten veldig trygg å være i, med politi overalt, sier hun.

Foto: PRIVAT

Sarah Grinseng. Dunedin, New Zealand.

OG UTVEKSLING • Lenger nede på listen ligger land som Sverige (135), Singapore (116), Brasil (42), og Russland (35).

ets tilstandsrapport 2013

Psykologistudent ved UiB, Sarah Grinseng, dro i 2012 til Dunedin på New Zealand, med viten om at «Ringenes Herre»filmene ble spilt inn på øyen som eneste forhåndskunnskap om det frodige landet. Hun valgte New Zealand for ikke å bare ende opp sammen med nordmenn. Det ble imidlertid ikke først og fremst innbyggerne, men amerikanere som skulle fylle hverdagen. – De fleste vi møtte var andre

utvekslingsstudenter, og 90 prosent av utvekslingsstudentene var sikkert amerikanere. Vi ble kjent med en stor gjeng som hadde reist sammen fra Denver. Samtidig var jeg heldig og fikk en veldig bra «Kiwi-host», som dro oss med og hadde et stort nettverk, forklarer studenten. «Kiwi» er et kallenavn som newzealenderne bruker om seg selv, og som også brukes flittig av deres australske naboer. En «Kiwi-host» er med andre ord det som norske studenter kjenner som en fadder. Grinseng beskriver universitetet i Ontago, hvor hun studerte, som et Galtvort-lignende sted, med anerkjente professorer. Prisene er stort sett litt bedre enn de norske, og boforholdene gode. Psykologistudenten

anbefaler Dunedin varmt til andre studenter. – Det er veldig vakkert der. Mange sier at naturen er så lik den norske, men jeg synes det var enda litt grønnere og blåere. New Zealand byr på store muligheter for friluftsliv og ekstremsport, og det er først og fremst naturopplevelsene som gjør dette til et kult sted å utveksle til, sier hun. Grinseng ble selv fristet av det ekstreme, og hoppet i strikk over et gigantisk juv i Queenstown. – Før reisen hadde jeg aldri trodd at jeg skulle tørre å hoppe i strikk, sier Grinseng.


24

29. januar 2014

STUDVEST

KULTUR

Byens billigste utvider

FULL KONTROLL. Selv om utestedene Tidi og Kaos er fyllt til randen de fleste dager, har det vært få eller ingen problemer med skjenkekontrollen. Tidi fikk tildelt én prikk i 2013, mens Kaos klarte prikkfritt år.

Utestedene Tidi og Kaos’ ekstremt lave alkoholpriser har sørget for overskudd, og eierne har nå valgt å ekspandere konseptet. Flere mener dette er bekymringsverdig. Tekst: INGELIN BERGVALL MINA AUGESTAD FOSSUM mf@studvest.no

Foto: JARLE HOVDA MOE jhm@studvest.no

Adrian Temporale, medeier av utestedene Tidi og Kaos, sa da utestedene åpnet i 2012 til Bergens Tidende at det å selge studentene øl og vin for 29 kroner ikke ville være et levedyktig konsept i lengden. Men nå har utestedene satt ned prisen ytterligere, til 20 kroner. Temporale mener han og Bergen Servering som eier utestedene sammen med ham, gjør det riktige overfor studentene som sliter med svak økonomi.

– Studentene er dem som har minst penger og det er derfor vi markerer oss innenfor den markedsgruppen med lave priser. Vi har en tett kontakt med politiet for å forhindre problemer som overkonsum og bråk i gatene, sier han. – Er dette en lønnsom forretningsmodell? – For at vi skal gå i overskudd er vi nødt å ha stinn brakke de fleste dagene i uken, noe vi har. Og om det ikke var lønnsomt hadde vi ikke kunnet pusse opp utestedet Tidi for to millioner kroner nå, sier Temporale. Han forteller at utestedet Kaos gikk med to millioner overskudd i 2012, og at Tidi gikk med en halv million i overskudd samme år, etter kun å ha vært åpen i fem måneder. I 2013 ekspanderte Bergen Servering studentpris-konseptet, da de kjøpte utestedet Lille i mai. Drikker for mye De siste årene har forskning vist at studentgruppen er mest utsatt for høyt alkoholinntak,

og at over halvparten av studentene har et risikofyllt høyt konsum. Elisabeth Storvold, forsker hos Statens institutt for Rusmiddelforskning (SIRUS), mener lave priser overfor studentgruppen, som allerede

en må se det hele i et samfunnsøkonomisk perspektiv. – Det er viktig at alkohol har en fornuftig høy pris for å holde inntaket nede. Billig alkohol fører ofte til overkonsum, som igjen fører til forstyrrelser. Man

For at vi skal gå i overskudd er vi nødt å ha stinn brakke de fleste dagene i uken, noe vi har Adrian Temporale, medeier av utestedene Kaos og Tidi

har det høyeste konsumet av alkohol, er uheldig. – Generelt sett vet vi at når prisene går ned øker konsumet. Vi vet også at generelt sett er det slik at når unge mennesker drikker, så drikker de mye. Dette fører til akutte skader og ulykker i tillegg til at de blir mer utsatt for seksuelle overgrep, sier Storvold. Utrygt Eivind Skår, leder for Kristelig Folkepartis Ungdom Hordaland, ser at de lave prisene gagner studentøkonomien, men mener

binder mye ressurser mot noe som er unødvendig, sier Skår. Han sier at utrygge parker og bygater, bråk rundt utestedene og ekstra politiinnsats er ringvirkninger av overkonsum av alkohol. At de laveste prisene er i hverdagene er heller ikke positivt mener han. – I tillegg påvirker hverdagsfyll blant studenter den innsatsen de trenger i jobb og studier, sier Skår. Han forteller at det er vanskelig å finne løsninger på disse problemene når det frie markedet bestemmer. – Det er en uheldig forret-

ningsmodell som kan virke litt kynisk. Den beste løsningen ville vært å snakke med eierne for å prøve å endre denne forretningsmodellen, sier Skår. Helserisiko Tine Ø. Blomfeldt, prosjektleder i Lykkepromille under Studentskipnaden i Bergen, sier at undersøkelser gjort av flere av samskipnadene i landet og SIRUS gir grunn til bekymring. – Undersøkelser viser at halvparten av studentene drikker med høy eller alvorlig risiko, og flesteparten mener selv at det blir for mye alkohol i studentmiljøet, sier Blomfeldt. Hun sier at tilgjengelighet og pris på alkohol har stor betydning for hvor mye alkohol studentene drikker, og påpeker at om man øker tilgjengeligheten eller senker prisen vil det mest sannsynlig påvirke konsumet.


STUDVEST

25

29. januar 2014

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig o ­ ppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

MUSIKK Westernrock

ANMELDELSER

«HELL» Yuma Sun (Hakaslepp Records)

Syndig god helvetespreken

På andreplaten kommer det bergensbaserte Karmøy-bandet Yuma Sun travende inn i en sørstatslandsby med bibel, renneløkke og brennevin. Den teat-

ralske og biblistiske tematikken er slående, og nesten like treffsikker som den beste skytter. «Hell» er et meget variert album, innenfor prærierockens dystreste repertoar vel å merke. Her er sanger som omhandler død og fordervelse, sprit, Gud og Djevelen, og musikalsk, med Yngve Sætre og Duper Studio, snuser man på sporene tidligere tråkket av norske band som Helldorado, Kaizers Orchestra, men også utallige amerikanske countryband. Åpningssporet «They Are Gone» starter med et drønn, og

setter umiddelbart stemningen i dette fortapte landskapet. Og som det heter så pent i «Third Revelation»: «We believe in nothing/There is only hell». Det gotiske americanapreget, med kontrabass og banjo, nerven i Jaran Hereids lengtende vokal, supplert med tekstuniverset, gjør at lytteren får servert en meget fullverdig sjangerpakke som en ikke akkurat er bortskjemt med i Norge. Trommene går som et damplokomotiv, og den barritone gitaren tar total kontroll gjennom samtlige sanger. Uten-

for fyker støvballer forbi, og en død mann svinger i vinden. «There’s a hole in the sky/I hope the Lord don’t mind/I’m coming home before my time». Med sangtitler som «Save Our Souls» og «Could This Be Hell?» er det ingen tvil. Alt går åt skogen, men de fleste sangene er preget av stundens alvor, selv om sistnevnte av disse låtene må sies å ha en lystigere og bredere appell. Fans av Kaizers Orchestra og Grand Island sluker nok denne hel, mens fans av band som amerikanske Th’ Legendary Shack Shakers muligens

vil like sanger som «Wormwood». Platens grandiose høydepunkt er utvilsomt avslutningssporet «Away Satan». Preken avholdes. Djevelen kommer for å hente sjelen din. Det er tid for å dø. For en avslutning! Karmøy er kanskje ikke den ville vesten. Det er faktisk ganske langt ifra, og selv om det ikke alltid er like troverdig, og man tidvis spenner litt bein på sine egne cowboystøvler, kommer du ikke utenom at guttene i Yuma Sun markerer seg kruttsterkt med denne utgivelsen.

«Denial» er en bedre låt, men her er det vokalen som er uinspirert og gir ikke låten noen verdens ting. Synth- og gitarspillet er imidlertid godt, og skaper effektivt en egenartet og god stemning. Dette er noe bandet er flinke til gjennom hele albumet. Etter endt gjennomlytting sitter man igjen med en helhetlig følelse av alle sangene, og der andre band er for sprikende i musikalsk uttrykk, makter I Break Horses å gi en gjennomgående atmosfære som er fengende og til tider overveldende. Selv om de henter inspirasjon fra flere andre band i

sin sjanger, står de altså rimelig støtt på egne ben. «Medicine Brush» er et eksempel på en låt tykk av atmosfære, og med en smakfull oppbygning som nærmer seg det overveldende, i positiv forstand. Neste låt «Disclosure» legger seg på en mer pop-aktig linje, men med en drømmende og ekkobefengt vokal. Her går ikke atmosfæren på bekostning av variasjon, men dette er ikke alltid tilfellet. Flere av låtene blir dessverre litt for like, og selv om atmosfæren blir god og sammenhengende som et resultat av dette hjelper ikke det

når gjenlyttingsverdien minker. Albumet slutter svakere enn det begynner, med en alt for lang, og noe intetsigende låt. For å oppsummere er det flere ordentlig gode låter på den svenske duoens andre studioalbum. Disse tåler utallige gjennomlyttinger hvor man stadig finner nye nyanser i lydbildet. Andre er imidlertid kjedelige, uinspirerte eller intetsigende, og albumet når dermed ikke helt opp.

Tønes, og resultatet blir nesten country, men det fungerer likevel veldig godt. «Gamle spøkelser» senker tempoet og leverer tung melankoli i viseform. Det samme gjør «Kald, kald natt», men her i form av en rockeballade. Det bryter litt med flyten i albumet, men variasjonen er det ingenting å utsette på. «Nemesis» er sangen på albumet som minner mest om tidligere Skambankt, som for eksempel «Slukk meg (for eg brenner)», men som resten av albumet ellers er det litt tyngre nå.

Flere av sangene på «Sirene» minner mye om litt eldre rock, og «Våre folk» og «Ulv, ulv» åpner med gitarspill som hører like godt hjemme hos AC/DC, og fortsetter med toner som bringer gode minner om tidlig Metallica. I flere av sangene på albumet finner man også et hint av Kvelertak. Alt i alt er «Sirene» en god blanding av mye forskjellig, med det lille ekstra som Skambankt tilfører. Vokalist Ted Winters (Terje Winterstø Røthing) har en jevnt over god vokal, og viser at han

kan mye mer enn bare å spille gitar. «Sort blod» kan minne om Kaizers Orchestra, noe som kanskje ikke er så veldig rart. Men selv med tydelig inspirasjon fra mange ulike band, viser Skambankt at de absolutt kan stå på egne ben. «Sirene» er et solid album, og er et steg videre for guttene fra Jæren. Skambankt tegner seg som en verdig arvtaker til Kaizers’ trone.

KRISTOFFER ANTONIO SKINLO

«Chiaroscuro» I Break Horses (Bella Union)

MUSIKK Elektronisk

Sterk atmosfære, svakere låter

Det er ingen tvil om at de to svenskene Maria Lindén og Fredrik Balck er svært gode til å lage kreative, oppslukende og varierte elektroniske lydlandskap. Dette er klart og tydelig MUSIKK Rock

fra første låt, «You Burn», på deres nye album «Chiaroscuro». Oppbygningen i både denne og neste låt «Faith» er veldig gode, men mens førstnevnte har et flytende, nærmeste drømmende lydbilde, er den sistnevnte låten mer energisk, med flere variasjoner. Dette er for det meste elektronisk musikk av øverste merke, men til tider blir det noe stillestående. Slik er tilfellet i «Ascension», som alt i alt blir temmelig kjedelig når man må høre de samme gjentakende uinteressante synth-variasjonene med lite vokal, som muligens kunne reddet låten.

ADRIAN BROCH JENSEN

«Sirene» Skambankt (Sony Music)

Slagkraftig som få

«Her har du fingern min, den i midten den é bare din». Guttene fra Jæren begynner sitt nyeste album med «Anonyme hatere»,

en veldig fengende låt som setter standarden for et album som er lett å like. Med «Sirene» tar Skambankt inspirasjon fra ulike kilder, men klarer likevel å skape et album som er deres eget. Med «Som en sirene» og «Voodoo» viser de hva de kan få til: Et mer modent album, litt mørkere, litt tyngre, men med de samme gode tekstene og fengende refrengene som Skambankt alltid har levert tidligere. I «Sånne som deg» slår Skambankt seg sammen med

BLOGG «Idafrosk – the food art blog» http://idafrosk.com

FILM «Baise-moi (Knull meg)» Virginie Despentes and Coralie Trinh Thi

TIDLØS: Ida Skivenes lager kunst av mat, og legger ut bildene av dette på Instagram og via bloggen sin. Hun har konstruert malerier av både Munch og mellomrom Van Gogh med mat, men også søte dyr og juledekorasjoner. Gjennom bloggen legger hun også ut flere kreative oppskrifter. Hun har også gitt ut boken «Eat Your Art Out: Playful Breakfasts By Idafrosk» der hun oppfordrer alle til å leke med maten.

TIDLØS: Roll over Tarantino. Hvis voldsromantikk og porno-estetikk ikke er din greie bør du kanskje unngå denne filmen. «Baise-moi» eksponerer deg på ubarmhjertig vis for en type vold og porno som med god grunn aldri ville passert sensuren i noe annet land enn Frankrike. Den er en effektiv og litt kvalmende motgift mot Tarantino-idolisering og ideen om at vold på film bør se bra ut, og er dermed verdt å se.

MARI LUND EIDE

JONAS TJELDFLAAT

JONAS J. EIAN

SPILL «Elder Scrolls Online» ZeniMax/Bethesda

AKTUELT: Det er få spill som har hatt muligheten til å vippe World of Warcraft av MMO-tronen, men Elder Scrolls Online ser ut til å bli en verdig konkurrent. Det føles som tidligere spill i serien, men du spiller med andre folk. Kan det bli bedre? Elder Scrolls Online kommer ikke ut før i april, men er for tiden inne i en betaperiode. JONAS J. EIAN


BERGEN oNSdAG 12. FEBRUAR KL 17.00–21.00

KARRIERE

UTVIKLING

Rein Design

KARRIEREMESSE 2014 GRIEGHALLEN

NETTVERK LIVSGLEdE

Bli kjend med spennande næringsliv og offentlege arbeidsgjevarar frå Sogn og Fjordane.

▶ Over 50 stands ▶ Motivasjonsføredrag og underhalding ▶ Tapas og godt drikke ▶ Etter fest og gratiskonsert på Logen Rasmus Mo

For program og påmelding sjå framtidsfylket.no.

Linda Gytri

king og vinn a lt e d e s s e m Registrer di i Hoddevik! g n rfi u S d ta to hos S surfekurs for

* BLI FRAMTIdSFYLKET TRAINEE VI HAR 16 LEdIGE TRAINEESTILLINGAR Finn stillingane og søk via framtidsfylket.no

Laila

SØKN A 24. M dSFRIST ARS 2 oPPS 014 TART AUG UST 2 014

framtidsfylket.no

B Band

Hoddevika: Foto: Alice Blålid • Laila B: Foto: Fazett Studio ved Frøydis Geithus • Linda Gytri: Foto: Oddleiv Apneseth

▶ Møt bedrifter som søker trainee*


STUDVEST

27

29. januar 2014

Apropos.

BAKSNAKK

Sørvisgalskap I desse tronge økonomiske tider treng

Nyhetsbonanza Mens de logrende labradorene i riksmedia, med Dustvest i spissen, flokket seg rundt arrestasjonen av Jostein Bever, tok vaktbikkjene i Baksnakk-redaksjonen på seg sixpencen og fant de skikkelige nyhetene. Mystisk pose funnet på Møhlenpris Tullenettavisen Skiferplatene kunne i forrige uke melde at det hadde blitt funnet en mystisk pose utenfor Spilde-butikken på Møhlenpris. Lite tyder på at posen sokner til forretningen som ligger rett i nærheten, noe som legger en ekstra dimensjon til posemysteriet. – Jeg aner ikke hvordan posen har havnet her, og har ingen god forklaring på hva den kan ha inneholdt en gang i fortiden, sier øyenvitne Martin Håndbrekken til Baksnakkredaksjonen. – Tør du gå ute etter dette? – Jeg kommer nok til å tenke meg om en ekstra gang før jeg stikker hodet ut etter dette, ja, sier han.

Kvinne nær ved å kunne vanskelig spørsmål i quiz Under lunsjen torsdag formiddag på miljøpauserommet på U. Pihls hus ved SV-fakultetet på UiB var medievitenskap-studenten Lydia Nalen nær ved å klare ett av spørsmålene i den rituelle quizseansen sammen med noen medstudenter. – Spørsmålet var hvor Europas høyeste fjell ligger. Jeg switchet innom Travel Channel i helgen, og da handlet det om høye fjell i Europa. Jeg visste at det var i den østre delen av kontinentet, men jeg sa Ukraina i stedet for Russland. Det var nære på, men neste gang klarer jeg det. Nalen har nå fått tegnet seg opp på et tremåneders prøveabonnement på Aftenposten Innsikt og tror selv at hun går en lysere fremtid i møte på quiz-fronten.

Mann fikk jenteutgave av Studentpakken Det var onsdag denne uken at studenten Inge Færøl ble stoppet på vei til forelesning av en representant fra Studentpakken. Færøl ble tilbudt en goodiebag, noe han gladelig takket ja til. Gleden ble imidlertid kortvarig. Da han skulle vise frem goodiebagen for medstudentene i forelesningspausen viste det seg nemlig at han hadde fått jenteutgaven av den gjeve Studentpakken. – Sjokket var ubeskrivelig. Plutselig datt det intimservietter og tamponger ut av posen. Rett fremfor de mæteste kidsene på studiet mitt. Jeg kunne like gjerne blitt kastrert på stedet, sier han. Han har nå skrevet et sint innlegg på Facebook-siden til Studentpakken, og avventer nå svar. – Jeg har i hvert fall fått tre likes på innlegget de siste tjue minuttene, så dette går veien, avslutter han.

Store avsløringer på treningssentrene: «Alle» trener til maraton, menløper bare halvmaraton. Utvekslingsstudent Jim Su Park så seg lei av å måtte lide seg gjennom store mengder #snikskryt, skrytesnaps og generelle «Off, jeg skal snart løpe maraton»-utbrudd. Han troppet derfor opp på de anabole steroiders hovedkontor, SiB Sentrum, med kamera, og avslørte at ingen faktisk skal løpe maraton. – I take da piktcha, sier han til Baksnakk, uten at vi er helt sikre på hva han egentlig sier. Dette førte til at idrettseliten i Bergen, ledet av en lav mann i trang t-skjorte og overmaskulin stemme, gikk ut og forklarte at man ikke får lov til å kalle det maraton uten at man faktisk løper et helt maraton. Dette har igjen ført til masseavmelding, og nå ryktes det om at «Bergen City Marathon» skal omformes og omdøpes til «Søndagstur rundt Storelungeren». #yolol

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

Følg Studvest på:

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

+ facebook.com/ studvest

@studvestno

– Jeg har aldri vært flink med barn, sier den vorende moren Tone Damli til TV2. – Bare husk at ungen skal svelge den hvite væsken som kommer ut av deg, og ikke typen din.

www.studvest.no

OMFORLADELS

STUDVEST redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Kulturredaktør

Annonser

Kristoffer Antonio Skinlo kulturredaktor@studvest.no Telefon: 98 66 57 66

Stian Dahle Telefon: 98 04 15 00 annonse@studvest.no

Illustratører Linn Jeanette Fylkesnes

Fotojournalister

Nyhetsjournalister

Jarle Hovda Moe

Martine Markussen

Nadja Asghar

Jonas J. Eian

Henrik Reisænen

Raquel Maia Marques

Julie Bjelland Buer

Jonas Tjeldflaat

Simen Langeland

Sindre Sommerfelt

Dane Lundberg

Fotoredaktør

Grafisk utforming

Ansvarlig redaktør

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Raquel Maia Marques

Anna Oma Færøy

Kari-Anne Børve

Kim Arne Hammerstad

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 40 55 36 26

Mimi Bacus Haukås

Simen Augustin

Anne Sofie Bergvall

Synne Sofie Hesjedal

Sesilie Bjørdal

Magnus Ekeli Mullis

Jamie Clydesdale

Kulturjournalister

ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 93 40 17 15

Data- og nettansvarlig Trykk Mediatrykk

Mikal Sande Telefon: 99 49 25 50

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Sofie Svanes Flem nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 97 97 56 19

Eirik Lieng daglig.leder@studvest.no Telefon: 41 29 88 66

Adrian Broch Jensen Ingelin Moltu Frækhaug Ingelin Bergvall Ingrid Ekse Svege Mina Augestad Fossum Mari Lund Eide

alle studentar ein deltidsjobb som gjev deg litt ekstra inntektar. Mange vel eit sørvisyrke som butikk - eller restaurantmedarbeidar i si jakt på nokre ekstra slantar på konto. Lite visste dei kva som eigentleg møtar sørvismedarbeidare ein vanleg laurdag på jobb. Eg, som alle andre studentar har skaffa meg ein jobb som deltidsmedarbeidar i ein sportsbutikk. Og etter tre år der kan eg, grunna lang erfaring, dele mine overlevingsteknikkar med dykk.

Eit bod eg alltid har som eit mål å følgje, som somme gonger kan vise seg å vere utfordrande, er: smil. Folk er ikkje alltid hyggelege mot deg. Faktisk anklagar dei deg for alle moglege hinsides ting som «Kvifor har de ikkje fleire størrelsar igjen?» og «Denne fargen var ikkje noko fin». Ja, du vert freista til å svare litt ymse, for kva i all verda kan du gjere med fargar og prisar? Men ta mitt ord, om du vil halda på jobben din: smil. Å smile må du også gjere når ungar grin høglydt og upassande i butikken, når par kranglar og foreldre kjeftar, når du er fyllasjuk, sjuk eller dritlei. Berre smil. Smil når folk prutar på allereie nedprisa varar, og smil når blodsukkeret ditt er så lågt at du vil grine. Dei resterande fem timane vert så mykje betre på jobb dersom du ikkje klikkar. Dersom du klikkar mistar du også jobben, og det er litt kjedeleg. Ein annan observasjon eg har gjort meg er kor komplisert prinsippet om etterspurnad og tilbod vert når det er eldre menneske inne i bilete. Dei vert berre aldri nøgde. Uansett kva du legg framfor dei er det ikkje det dei hadde sett føre seg. Som oftast samanliknar dei vara dei skal kjøpe med noko dei allerede har (frå 1960-talet), og det seier seg sjølv at fjellsko ikkje er like no, som då. Mitt råd: høyr på det dei seier, nikk, smil og berre la dei gå frå butikken uten å kjøpe noko. Dei kjem aldri til kjøpe noko uansett. Det siste du treng å mestre i sørvisjungelen er evna til å seie nei når folk ber deg om å pakke inn gåver. Du driv faktisk ikkje veldedighetsarbeid.


ONSDAG: Samklangfunnet: Kræsjkurs i klassisk Kvarteret, 1800.

Moderne buddhisme Litteraturhuset, 1800

Huslyden: Stein Torleif Bjella Bergen Offentlige Bibliotek, 1830.

Huslyden: Evig din for alltid Bergen Offentlige Bibliotek, 1900.

Brettspillonsdag

Ricks, 2100.

Stand Up Bergen: Klubbkveld Stjernegulv

Landmark, 2200.

Hiphipbonanza V

29. januar - 05. februar

The Glue + Foreground Set Kvarteret, 2300.

SØNDAG:

TIRSDAG:

Kvarteret, 2030.

Quiz

Litteraturhuset, 2030.

Littquiz

Litteraturhuset, 1930.

Naturen vil holde oss friske

Litteraturhuset, 1900.

Ut med språket!

Kvarteret, 1800.

Upop: Tilgjeving som fortent

Café Opera, 2100.

Quiz ved Jan Arild Breistein

Apollon, 2000.

Rock og pop-quiz

Kvarteret, 1900.

Brettspillmandag

Litteraturhuset, 1900.

Lanseringen av Ridderkorset av Jørgen Jæger

Kvarteret, 1800.

Bergen Unge Venstre Mandagsmøte: Kommunisme, sosialisme og sosialdemokrati

Kvarteret, 1700.

Mikromandag

MANDAG:

Garage, 2000.

Bergen Live presenterer: Ásgeir (IS)

Sardinen USF, 2000.

Bergen Jazzforum: Paal NilssenLove Large Unit

Kvarteret, 1900.

Groundhog Day

Hulen, 2100.

Kabaret Makaber Kvarteret, 2100.

Antichrist Cinemateket USF, 2100.

FREDAG: Huslyden: marOder Bergen Offentlige Bibliotek, 1700.

Quiz ved Jan Arild Breistein

Café Opera, 1900.

Kvarteret, 1900.

Quiz med Anthony Hill Finnegans, 2000.

Antichrist Stand Up Bergen: Klubbkveld

Cinemateket USF, 1900.

Welcome to Samklangfunnet

LØRDAG:

Garage, 2200.

Edged Circle Productions presenterer: METALATTENTAT

Kvarteret, 2200.

Halvtimen

Østre, 2100.

GOYO Bergen Launch Party // Mercimer, Made In Sane, Gray Chalk & GOYO DJs

KODE, 1400.

Kunst og yoga

Bergen Offentlige Bibliotek, 1300.

Cikada og Ensemble Avgarde

Litteraturhuset, 1200.

BT Allmenningen: Reksten – Firmaets mann

Kvarteret, 2300.

Stjernegulv

Kvarteret, 2200.

Halvtimen

Hulen, 2100.

MarOder + Comet Kid + Yuma Sun

Sardinen USF, 2100.

Bergen Jazzforum: Knut Reiersrud Band

Landmark, 2100.

AI PHOENIX SLIPPEFEST! ”Hey Now / Being Here is Everything”

Ricks, 2030.

Kvarteret, 2000.

Micetro Kick-Off Kvarteret, 2000.

Ny Musikk Bergen presenterer: Speak Easy Landmark, 2000.

Quiz Inside, 2030.

Operasjon Omega Cinemateket USF, 2100.

TORSDAG: Kunstdisco KODE, 1630.

Tapastorsdag Kvarteret, 1800.

Samfunnet: Partidebatten: Miljøgaranti eller rask sorti? Kvarteret, 1800.

Blærespreng Café Teknokrates, 1800.

Kvelds på KODE: Design KODE, 1900.

Gi meg heller livet Litteraturhuset, 1900.

Operasjon Omega Cinemateket USF, 1900.

Quiz med Anthony Hill Finnegans, 2000.

Møhlenquiz! Nobel bopel, 2000.

Improline Chagall, 2000.

ONSDAG: Brettspillonsdag

Kvarteret, 1900.

Den norske sykerollen: «Pasientforening – støttegruppe eller sekt?» Litteraturhuset, 1900.

Samfunnet: Kultur: Kommersiell kvalitet? Litteraturhuset, 1900.

Quiz Inside, 2030.

Deep Purple + supp: Emmerhoff & The Melancholy Babies Grieghallen, 2030.

SCENE:

Medisinerrevyen 2014 Kvarteret, fra 01. til 08.02.

DNS, Store Scene, til 01.03.

Reksten – Firmaets mann Kong Lear DNS, Teaterkjelleren, til 01.03.

Folk Lille Scene, til 01.02.

Marit Voldsæter – Rett fra skrumpleveren Ole Bull Scene, til 12.04.

UTSTILLING: Tiina Tinoucschka Nilsson

Galleri Fisk, til 02.02

Alvin Lucier: Empty Vessels Østre, til 23.02.

Magic block: Contemporary art from Chile Stiftelsen 3,14, til 02.03.

Kristin Tårnesvik, Espen Sommer Eide – Korsmos ugressarkiv Entrée, til 02.03

ENESTE KONSERT I NORGE I 2014!

USF VERFTET 6. FEBRUAR

BERGENHUS FESTNING PLENEN 16. MAI

GARAGE 2. FEBRUAR

BILLETTSERVICE.NO • TLF 815 33 133 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901

USF Verftet 12. Februar

MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT!

GARAGE 13. FEBRUAR

OLE BULL SCENE 18. FEBRUAR

GARAGE 26. FEBRUAR

GARAGE 2. MARS

GARAGE 19. MARS

BERGEN LIVE PARTNER


Studvest 2014 03