6
31. oktober 2012
STUDVEST
NYHET
Mange rykker tilbake til start Mens få studenter på juss og medisin angrer på studievalget sitt, kunne ikke hver tredje SV-student tenke seg å ta samme bachelorgrad igjen. Tekst: KIM ARNE HAMMERSTAD Foto: HENRIK W. LORENTZEN
– Det er kjedelig å måtte begynne fra start igjen etter å ha skrevet ferdig en bachelorgrad. Du håper jo at du er nærme en jobb da, forteller student Maria Nordås. Hun er ikke alene. Ifølge tall fra Karrieresenterets kandidatundersøkelse fra 2009 og 2011, oppgir 32 prosent av bachelorstudentene på Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) at de ikke kunne tenkt seg å velge det samme studiet dersom de skulle begynne å studere i dag. På Det humanistiske fakultet (HF) angrer 27 prosent av studentene.
De mest interessante fagene kom mot slutten av studieløpet, så jeg sa til meg selv at «det blir bedre» Maria Nordås, angrende SV-student
Etter å ha fullført en bachelorgrad i USA-studier har Nordås nå begynt på sin andre grad, denne gangen i samfunnsøkonomi. – «Det blir bedre» – Samfunnsøkonomi er bra fordi det er et fag som jeg føler at jeg kan bruke, selv om jeg ikke blir økonom, sier hun. For Nordås var ikke det tilfelle på USA-studier. – Selv om jeg spesialiserte meg i sammenlignende politikk-delen av studiet måtte jeg også lese amerikansk litteratur som ikke var relevant for meg, forteller samfunnsøkonomistudenten. Allerede rundt andre eller tredje semester skjønte Nordås at hun nok hadde valgt feil studium. Likevel valgte hun å bite tennene sammen. – De mest interessante fagene kom mot slutten av studieløpet, så jeg sa til meg selv at «det blir bedre». Har aldri angret I vrimlearealet på Juridisk fakultet står Alexander W. Barg.
ANGRER. Maria Nordås var ikke den eneste som angret på å ta USA-studier. – På eksamensfesten på tredjeåret var vi i underkant av ti stykker, sier hun.
Han har kommet litt over halvveis i profesjonsstudiet i juss, og har fremdeles ikke tenkt en negativ tanke om studiet sitt. – Jeg har aldri angret på valget mitt. Jeg har alltid vært interessert i samfunnet, og å lære om hvordan samfunnet fungerer. Da passer juss godt for meg, sier han. Barg tror en sentral motivasjonsfaktor er på jusstudiet at det fører til «vikgige» jobber. – Juss fyller en viktig samfunnsmessig funksjon, uansett om man skal bli jurist, advokat eller dommer, sier han. I tillegg til det faglige trekker Barg frem det sosiale, som er i en særstilling på jussen. – Her er det aktiviteter som man kan delta på og organisasjoner man kan melde seg inn i, det er viktig, sier Barg som selv er leder for organisasjonen European Law Student Association i Bergen.
– Stort mangfold Rønnaug Tveit, daglig leder på Karrieresenteret til SiB, tror at jusstudenter har en fordel i at de har lettere for å se nytten av jusskompetansen tidlig i utdan-
Mangfoldet er stort, og det er vanskelig å finne den typiske SVeller HF-jobben. For en jusstudent som vil bli jurist er det enklere Rønnaug Tveit, daglig leder, Karrieresenteret
ningsløpet. – Mangfoldet er stort, og det er vanskelig å finne den typiske SV- eller HF-jobben. For en jusstudent som vil bli jurist er det enklere, sier hun. Tveit forteller at det er studenter fra HF, psykologi og SV som er mest representert på veiledningstimer hos Karriere-
senteret. Hun understreker viktigheten av å stoppe opp så tidlig som mulig for å tenke over om studievalget er riktig. – Hvis det første året er litt famlete, kan det være greit å ha noen å tenke høyt med. Jo senere man angrer, jo dyrere kan det bli, sier Tveit. I tillegg mener hun at studentene trenger bedre informasjon om studiene de går til før de starter på utdannelsen. – På ungdomsskolen har det blitt bedre, men videregående har fremdeles en vei å gå. Studentene i dag har veldig store valgmuligheter, og det er vanskelig å gjøre et kvalifisert valg rett fra videregående, forteller hun.
Kan bli en dyr a – Å ta to bachelorgrader i stedet for en mastergrad er en dårlig løsning, mener NIFU-forsker.
– Det er spesielt at man fullfører en bachelorgrad man ikke trives med. Normalt burde man hoppet over til et annet studium, som mange studenter gjør i løpet av studietiden, sier Per Olaf Aamodt, forsker i Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). Aamodt understreker at NIFU ikke har forsket på de samfunnsøkonomiske konsekvensene av at mange angrer på studiene og tar en ny bachelorgrad. – Vi registrerer ikke disse studentene, men generelt er det en stor kostnad for dem selv. Privatøkonomisk er det ikke å an-