Studvest 2012 28 by Studvest

STUDVEST

ONSDAG 31.10. Nr. 28, 2012 Årgang 68 www.studvest.no

Kommentar

Kultur

Sport

ANDERS SÆTRA

TWITTER

SIB TRENING

– Akademisk selvskading

– Går utover studiene

40 år med blod, svette og tårer

SIDE 3

SIDE 10

SIDE 26

Stemmer på seg selv

FOLKENES FASADE

ANGRER PÅ STUDIEVALGET

Foto: HENRIK W. LORENTZEN

NYHET

Maria Nordås er en av de 32 prosentene på SV-fakultet som ikke ville valgt samme studie om igjen.

SIDE 6-7

• På lørdag skal Velferdstinget for-

dele fem millioner til studentorganisasjoner.

• Siden 2008 har de økt sitt eget

Foto: JARLE D. HAUKELAND

Arkivfoto: MARIE HAVNEN

KULTUR

• Det er en økning på 724 prosent.

– Lett å forsvare når man ser det i kontekst, sier lederen. •

budsjett med 362 000 kroner.

SIDE 4-5

VALGVAKE MITT

ROMNEY

DET AKADEMISKE KVARTER 6. NOV 2012

BARACK

OBAMA NATTCAFÈ m/SERVERING 1800 til 0600

BYTTER FOR MILJØET

Ikke alle miljøtiltak krever like mye energi. En manns gråstein er en annen manns gull. SIDE 22-23

31. oktober 2012

STUDVEST

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Sondre Åkervik

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Nyhetsredaktør: Jonas Finnanger Fotoredaktør: Jin Sigve Mæland Kontakt oss på studvest@uib.no

Foto: TOR ATLE KLEVEN

Søker velbegrunnede prioriteringer

– Endelig begynner jeg å forstå kvinnen som har betydd så mye for meg, og som jeg har levd sammen med så lenge Kong Harald snakker om sin kone i talen under slottsmiddagen.

På lørdag ber Studvest om over en million kroner, men det vi aller helst vil ha er en opplyst debatt. På lørdag skal fem millioner kroner fordeles til ulike studentorganisasjoner i Bergen. Pengene har du vært med å betale gjennom semesteravgiften. Det er trange kår årets budsjettkomité har hatt å jobbe utifra, men tildelingen av de fem millioner kronene som skal fordeles gir likevel rom for diskusjon. Gjennom semesteravgiften alle studenter som er knyttet

Foto: FINN BJØRKLID

Forfatter Jon Michelet. (Dag og tid)

Ansvarlig redaktør: Astrid Hauge Rambøl

Leder.

Sitert.

– Eg er radikaler, eg går til rota

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

STUDVEST

til Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) betaler, går en del av pengene til studentorganisasjoner, studentidrett, kulturarrangører og studentmediene, som avisen du leser nå. Disse pengene er det studentpolitikerne i Velferdstinget (VT) som bestemmer over.

For de fleste studenter går til-

delingsmøtet dem hus forbi. Dette levner et ekstra stort ansvar på dem som skal bestemme hvem som skal få hva. VT-representantene bør ta sitt mandat på

alvor, og sørge for at «midler fra Velferdstinget går til organisasjoner som når ut og yter velferd for flest mulig av studentene».

Budsjettkomiteen (BK) har i år

gjort en tilsynelatende grundig jobb. Alle søkerorganisasjoner har blitt interjvuet, og innstillingen komiteen leverer fra seg er fyldig. Innstillingen var lite overraskende, det var små forskjeller fra fjoråret. Det er et godt tegn. Studentorganisasjonene er avhengig av støtte fra VT, og en viss kontinuitet er avgjørende for at organisasjonene skal kunne opprettholde liv og leven, samt å utvikle seg til det bedre.

I innstillingen skriver BK at de

har jobbet med dette i mange måneder. De har lest gjennom alle søknader og intervjuet alle søkerorganisasjonene. Til tross for BKs grundige arbeid, er det til syvende og sist ikke dem som bestemmer hvordan pengene skal fordeles. Det er det

medlemmene i VT som gjør, det er opp til dem å gjnnomgå søknadene på en grundig måte.

Tildelingene fra VT har enormt mye å si for søkerorganisasjonene. På budsjettmøtet, der de endelige tildelingene blir bestemt, pleier debatten å gå heftig for seg. Man vil alltid være uenige om hvem som bør få mer eller mindre penger, og diskusjon i seg selv er bra. Det som er viktig er at avgjørelser blir tatt på politiske prioriteringer, samt kunnskap om søkerorganisasjonene, fremfor bekjentskaper, holdninger og spuriøse påstander. Man kjenner sine egne best, og for Studvest sin del er vi overrasket og skuffet over innstillingen fra Budsjettkomiteen. Vi er innstilt på 30 000 kroner mindre enn i fjor, og opprettholdelse av driften vi har i dag vil vanskeliggjøres. Selvfølgelig ønsker vi mer penger, men utover det

ønsker vi også at VT-representantene har god oversikt når de flytter på pengesekkene. Vi kan tåle en velbegrunnet prioritering bedre enn et tanktetomt kutt.

Vi ser frem til en opplyst, saklig og grunding debatt kommende lørdag!

Nestleder.

Bergens Tidende melder at en student har spist sashimi til tross for at studenter liksom har dårlig råd. Bergens Tidende har har også dårlig råd og lar Operasjon Dagsverkelever skrive artikler på egenhånd.

– Det var ekstremsport Kristin Halvorsen om å være finansminister og partileder samtidig. (NRK)

– Respekten for et yrke økes ikke ved å minske kravene Trine Skei Grande er skeptisk til lave

– Hadde jeg vært barn i dag, ville jeg antagelig blitt forsøkt feildiagnostisert med et syndrom Hans Olav Lahlum mener han er litt annerledes. (BTMagasinet)

Foto: BEN ANDREAS HARDING

inntakskrav til lærerstudier. (Dagbladet)

Uken som gikk. På FN-dagen onsdag 24. oktober demonstrerte Kurdistan Student Union for at kurdiske folk skal få menneskerettigheter og demokrati.

STUDVEST

31. oktober 2012

STUDVEST.no/meninger

Kommentar. Det er vanskelig å være geni på norske læresteder. Enerne i akademia holdes tilbake av en tungrodd kultur.

Akademisk selvskading ANDERS SÆTRA Nyhetsjournalist

Det er opplest og vedtatt at alle skal få muligheten til å prøve seg på like vilkår i Norge, enten det handler om skole, høyere utdanning eller idrett. Alle kan få lån fra Lånekassen, alle kan delta i en fotballklubb for en billig penge, og alle stiller på lik linje i offentlig skole. Det er vel og bra. Men like selvfølgelig som at alle skal ha like muligheter, er det slik at det er liten aksept for å skille seg ut på grunn av ekstraordinære evner. Dette gjelder ikke bare i barne- og ungdomsskolen, det gjelder også i akademia. Terje Lohndal, den yngste på Morgenbladets liste over Norges ti største forskertalenter, måtte komme seg vekk fra Blindern. 26 år gamle Lohndal, omtalt som «lingvistikkens Mozart», uttalte følgende til Aftenposten etter han dro: «Universitetet er ikke noe sted for genier». Løsningen ble å dra til USA, der han kunne velge og vrake i universiteter som ville fullfinansiere doktogradsstudier. Lohndals eksempel vitner om en kultur hvor de beste bremses. Janteloven trykker de beste ned, arrogante professorer vil sjelden vite av studenter som overgår dem, og vektleggingen av å sluse studentene kjappest mulig gjennom skaper en kultur som passiviserer studentene. På papiret kan det være lite som skiller en god og en ekstremt god student. I realiteten kan forskjellen være enorm. Ideen om at alle skal få spille

I disse dager Hver uke tar Studvest et

på like vilkår er i utgangspunktet god. Men et sted må «alle skal med»-tankegangen stoppe. Studenter velger selv å ta høyere utdanning, og deres resultater er ene og alene deres eget ansvar. Da må det

trenger. Samtidig har de flinkeste også et ansvar selv. De bør utnytte de mulighetene som ligger der ved å gå på ekstraforelesninger, oppsøke forelesere, og

Et sted må «alle skal med»-tankegangen stoppe også være lov å hevde seg, og talentene bør belønnes. Nevnte Lohndal forsvant til utlandet da han følte han ble motarbeidet på Blindern. Han er tilbake i Norge, og har fått jobb på NTNU. Ikke alle gjør det, lingvistikkens Mozart kunne like godt ha valgt å bli i USA. Hver gang dette skjer, mister Norge ressurser vi sårt

lese ekstern litteratur når de for lengst er ferdige med pensumlitteraturen. Men det vil aldri belønnes med mer enn en A. Det er få eller ingen insentiver for å strekke seg litt ekstra – for å være virkelig god. Det er vanskelig å motivere seg for å gjøre en ekstra innsats med semesteroppgaven hvis «godkjent» er

Umiddelbar klassiker Oddbjørn Birkeland er filolog og meditasjonslærer i Academic Meditation Society. Han «finner det meget tilfredsstillende og givende» å lære andre å meditere. I 1972 er det dessuten helt naturlig å spørre om de som mediterer er politisk engasjert.

dykk i arkivet for å se hva

beste resultat. Det bør dokumenteres at studenter viser bemerkelsesverdige evner. Kanskje bør det også åpnes for å premiere de helt spesielt flinke økonomisk, for eksempel ved at staten finansierer deler av studiene. Det største problemet er likevel kulturen som gjennomsyrer akademia og samfunnet for øvrig. Det er ikke kultur for å fremheve de beste, verken blant studenter eller ansatte. En som er litt mer aktiv enn snittet vil fort bli sett rart på. Forelesere åpner for og ber om spørsmål, men ikke mer enn at de rekker gjennom alle lysbildene sine på de to timene som er avsatt. En forsker som uttaler seg i media om alt mel-

lom himmel og jord i spissformulerte vendinger blir elsket av pressen, men også uglesett blant mange av sine kolleger. Det er vanskelig å endre en kultur som har fått gro fast over så mange år. Det er ingenting som tyder på at det blir gjort forsøk på å snu skipet heller. Vi trenger mange «vanlige studenter», men vi trenger også de aller beste. Desto lenger vi fortsetter å sluse hundretusenvis av middelmådige studenter gjennom systemet, jo mer sakker norske universiteter akterut internasjonalt. Det taper samfunnet på.

Illustrasjon: KAMILLA ANDERSEN

Velg og vrak Det er valg til Det Akademiske Kollegium. Journalisten kan imidlertid fortelle at stemmehistorikken til Bergens Konservative Studentforening, her representert ved Erna Solberg (!), og Radikal Fellesfront stemmer «stort sett sammen» når det kommer til stykket. Politikerne bedyrer imidlertid at forskjellene er store.

som skjedde på denne tiden i gamledager.

25. oktober 1972

30. oktober 1986

31. oktober 2012

NYHET

STUDVEST

SJAMPIS OG SASHIMI

I tirsdagens Bergens Tidende står det at studenten Lovise • Follesø er en feinschmecker, til tross for at studentene er det fattigste de har vært siden 1975. Regionavisen kan også fortelle at fotodelingstjenesten Instagram er full av restaurantbilder bergensstudenter har lagt ut, gjerne fra restauranter der hovedretter koster 200 kroner og kan melde at «En øl fra en kortreist tank bikker gjerne 80 kroner».

Debatt og byråkrati i vekst Både Samfunnet og Velferdstinget har fått vesentlig mer penger fra Velferdstinget de siste årene. – Vi har en nøktern søknad, sier velferdstingsleder. Tekst: HENRIK FLØ REISÆNEN JONAS FINNANGER

Lørdag skal det avgjøres hvor mye studentorganisasjonene får i pengestøtte fra Velferdstinget. Pengene som deles ut er en del av semesteravgiften studentene betaler i starten av semesteret. – Summen som studentorganisasjonene søker om i år har økt vesentlig mer enn tildelingsrammen, sier leder for budsjettkomiteen Tor Sivertsen Prestegard. Den gruppen som har økt mest på Velferdstingets budsjetter siden 2008, er Velferdstinget. De har hatt en økning i bevilgninger på 776 prosent. – Oppnådd mye Audun Kjørstad, leder for Velferdstinget, sier at årsaken til den store budsjettøkningen er at lederstillingen nå er lønnet. Kjørstad mener det var først etter man fikk en fulltidsbetalt lederstilling at Velferdstinget begynte å fungere slik det var tenkt. – Velferdstinget fungerte ikke i 2008. På den tiden var vi underlagt Studentparlamentet ved UiB. Siden da har man endret modellen til at Velferdstinget ble et mer uavhengig organ som ikke lenger er underlagt Studentparlamentet, sier Velferdstingets leder Audun Kjørstad. Han mener Velferdstinget har oppnådd mye etter at stillingen ble lønnet. – Vi har fått gjennom tiltak som billigere middager i SiB-kantinen i eksamensperioden, vi har fått til billigere flybuss for studenter og vi har fått økt aldersgrensen for fullpris på kollektivtransport fra 30 til 33 år, sier Kjørstad og forteller at samlet har dette spart Bergens studenter for millioner av kroner. Sofie Marhaug er tredjekandidat på den studentpolitiske listen Radikale Studenter ved UiB. De gikk til valg på å blant annet redusere lønnede verv. Marhaug synes Kjørstad gjør en veldig god jobb, men er åpen for å diskutere om slike stillinger bør være lønnet. – Det er ikke gitt at lønnede

OPP OG NED. Velferdstinget (t.v) er de som har hatt den største økningen i bevilgninger de siste årene, mye grunnet opprettelsen av en heltidsstilling. Studentersamfunnet (oppe budsjetter de siste årene.

SEMESTERAVGIFTEN • Av de 450 kronene hver student betaler i semesteravgift går 310 kroner til helse og veiledning og 105 kroner til Velferdstinget. • I 2008 fikk elleve studentorganisasjoner innvilget støtte fra Velferdstinget. • I år har 18 organisasjoner søkt om støtte. • Flere studentorganisasjoner skal kjempe om pengene på årets budsjettmøte enn på mange år. Kilde: Velferdstinget

stillinger er det som gir best velferd for studentene, sier hun. Mindre enn Oslo Kjørstad sier at han forstår at Velferdstinget lett kan bli en skyteskive når man ser på budsjettet uten kontekst, men mener det er lett å forsvare seg hvis man ser på hva som har blitt gjort de siste årene. – Arbeidsmengden er så stor at det ikke er mulig å gjøre dette og samtidig studere ved siden av, sier han og skyter inn at mens Velferdstinget her i Bergen har én stilling på 100 prosent har Oslo flere stillinger på tilsammen 405 prosent og Trondheim har flere stillinger på tilsammen 245 prosent. – På sikt har vi lyst å innføre to fulle stillinger her, men de skal da ikke finansieres av studentavgif-

ten, forteller han. Velferdstinget mottar per dags dato åtte prosent av midlene som fordeles. Kjørstad mener at dette ikke er for mye. – Det vi søker om er en nøktern søknad. Vi søker om det vi trenger, ikke et øre mer, slår han fast. Debatter i vekst Også Studentersamfunnet i Bergen har hatt en stor økning de siste årene. Fra 2008 til 2012 har bevilgningen økt fra 100 000 til 180 000, en økning på 80 prosent. Samfunnets leder David Yttervik Seetiangtham mener dette skyldes at organisasjonen er større nå enn den var tidligere. – Det har vært en sterk økning i antall møter, og vi har blitt en

mye større organisasjon. Nå er vi rundt 110 aktive medlemmer, sier Seetiangtham og forteller at Samfunnet har fått stor annerkjennelse fra Velferdstinget for deres produkt. Ny ordning Tidligere har Samfunnet mottatt penger fra Kulturstyret. Det er en paraplyorganisasjon som videreformidler penger til studentenes kulturorganisasjoner. I 2008 gikk de imidlertid over til å motta støtte direkte fra VT. Seetiangtham mente dette var en naturlig overgang. – Vi mener det er helt naturlig for oss å søke midler fra Velferdstinget i stedet. Vi driver med kultur, men vi er samtidig en arena for formidling av vitenskap og

STUDVEST

31. oktober 2012

AKSEPTERER NEDLEGGELSE

•

På møtet i Studentparlamentet mandag kveld ble det vedtatt at de aksepterer at treningssenteret SiB Sentrum legges ned og blir gjort om til lesesaler for Det Psykologiske Fakultet. I sommer ble det besluttet at Studentsamskipnaden i Bergen må ut av lokalene innen juni 2014. Studentparlamentet krever imidlertid at samskipnaden kompenseres for investeringer og nytt lokale, samt at lokalet brukes til studentarbeidsplasser.

SKAL RØSKE OPP I UTVEKSLINGEN

•

I en rapport som ble offentliggjort i sommer kom det frem at utvekslingsordningene ved Universitetet i Oslo har problemer med myndighetene i landene de skal utveksles til og arbeidsoppgaver med søknadene. – Vi ser at UiO helt klart har forbedringspotensial når det gjelder blant annet informasjon og rutiner, sier studiedirektør Monica Bakken til studentavisen.

OPEN ACCESS-PUBLISERING

•

Etter flere års press fra studentene, med Norsk studentorganisasjon (NSO) i spissen, kan kunnskapsminister Kristin Halvorsen nå love at såkalt Open Access-publisering blir en realitet. Open Access-publisering sørger for at offentlig finansiert forskning blir tilgjengelig for alle. Øyvind Berdal, leder for NSO, mener at det er paradoksalt at offentlig finansiert forskning ikke har vært tilgjengelig for alle tidligere.

K7 kuttes

Foto: JIN SIGVE MÆLAND

Arkivfoto: ANDREAS K. RASMUSSEN

Foto: LISA FINNØY UGELVIK

Studentavisen ved NHH har blitt kuttet med 25 prosent de siste årene. – Straffes for å følge NHHS’ modell, sier økonomiansvarlig.

t.h.) har også hatt en nær dobling pengene de har fått fra Velferdstinget. K7 Bulletin, studentavisen ved Norges Handelshøyskole, (nede, t.h.) har derimot opplevd krympende

debatt. Det er en mye bredere arena enn bare kulturformidling, mener Seetiangtham. I dette semesteret har Samfunnet besluttet å gå bort fra sin tidligere ordning med billettkjøp på hvert møte. Seetiangtham sier dette var et bevisst valg for å gjøre møtene mer tilgjengelige. – Vi har jobbet over lengre tid for å få til et stabilt budsjett, derfor har vi nå tatt det vågale steget å ikke ha billettkjøp på møtene våre. Det var upraktisk å måtte ha småpenger klar hver gang man skulle på møte, fastslår han.

HISTORISK UTVIKLING Tabellen viser tildelte midler i 2008 og innstilte midler for 2013 i de søkerorganisasjonene som har hatt størst positiv eller negativ endring siden 2008. Tallene for 2013 er ikke endelig tildelingsbeløp, det bestemmes i løpet av helgen.

ORGANISASJON

2 013

2 008

DIFFERANSE

ENDRING

Velferdstinget

438 000

50 000

388 000

776,00%

Studentersamfunnet

180 000

100 000

80 000

80,00%

SRiB

639 000

570 000

69 000

12,11%

BSI

737 000

690 000

47 000

6,81%

Jussformidlingen

160 000

150 000

10 000

6,67%

Studvest

830 000

900 000

-70 000

-7,78%

K7 Bulletin

170 000

230 000

-60 000

-26,09%

5 000 000

4 662 300

337 700

7,24%

Total budsjettramme

K7 Bulletin er en av organisasjonene som har hatt størst nedgang i bevilgninger de siste årene. Nestleder og økonomiansvarlig Andres Dahl mener imidlertid ikke kuttene har hatt store konsekvenser for studentavisen. – Vi har i år blitt reddet av høye annonseinntekter og det har spart oss for direkte driftsmessige konsekvenser. Vi har også NHHS i ryggen som sørger for en økonomisk trygghet, ved at de dekker eventuelle underskudd. K7 Bulletin har også få store kostnadsposter utover trykking, reise og utkjøring av avisen, sier han. Han mener det er strukturelle problemer med søknadsprosessen. – Et av problemene vi har støtt på i møte med Velferdstinget, er at NHHS budsjetterer etter en annen modell enn de øvrige søkerne. Vi følger reglene i NHHS og føler vi har blir straffet for dette. I Budsjettkomiteens innstilling står det at K7 Bulletin ikke har lagt frem et reelt budsjett og at å innstille det budsjettet vil være å gi K7 Bulletin en blankofullmakt. Det er Dahl uenig i. – Endelig regnskap for vårsemesteret var ikke ferdig før etter at budsjettsøknaden er sendt inn. I tillegg presenterer alle underutvalg i NHHS sitt budsjettforslag til Kjernestyret og controller førstkommende helg, før Representantskapet i NHHS siden innstiller budsjettet. Det skjer etter budsjettmøtet i Velferdstinget, som er på lørdag. – Jeg kunne gjerne presentere et spennende budsjett for Budsjettkomiteen på intervju, men det er ikke reelt før det er tatt gjennom den prosessen. Dahl forteller de skal vurdere hva de skal gjøre videre for å unngå dette. – Budsjettkomiteen har skrevet i sin innstillingen at de ikke ønsker å gi oss en blankofullmakt og valgte derfor å gi samme beløp som i fjor, men enkelte av de andre gruppene i NHHS har fått midlene selv om de budsjetterer etter samme modell.

31. oktober 2012

STUDVEST

NYHET

Mange rykker tilbake til start Mens få studenter på juss og medisin angrer på studievalget sitt, kunne ikke hver tredje SV-student tenke seg å ta samme bachelorgrad igjen. Tekst: KIM ARNE HAMMERSTAD Foto: HENRIK W. LORENTZEN

– Det er kjedelig å måtte begynne fra start igjen etter å ha skrevet ferdig en bachelorgrad. Du håper jo at du er nærme en jobb da, forteller student Maria Nordås. Hun er ikke alene. Ifølge tall fra Karrieresenterets kandidatundersøkelse fra 2009 og 2011, oppgir 32 prosent av bachelorstudentene på Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) at de ikke kunne tenkt seg å velge det samme studiet dersom de skulle begynne å studere i dag. På Det humanistiske fakultet (HF) angrer 27 prosent av studentene.

De mest interessante fagene kom mot slutten av studieløpet, så jeg sa til meg selv at «det blir bedre» Maria Nordås, angrende SV-student

Etter å ha fullført en bachelorgrad i USA-studier har Nordås nå begynt på sin andre grad, denne gangen i samfunnsøkonomi. – «Det blir bedre» – Samfunnsøkonomi er bra fordi det er et fag som jeg føler at jeg kan bruke, selv om jeg ikke blir økonom, sier hun. For Nordås var ikke det tilfelle på USA-studier. – Selv om jeg spesialiserte meg i sammenlignende politikk-delen av studiet måtte jeg også lese amerikansk litteratur som ikke var relevant for meg, forteller samfunnsøkonomistudenten. Allerede rundt andre eller tredje semester skjønte Nordås at hun nok hadde valgt feil studium. Likevel valgte hun å bite tennene sammen. – De mest interessante fagene kom mot slutten av studieløpet, så jeg sa til meg selv at «det blir bedre». Har aldri angret I vrimlearealet på Juridisk fakultet står Alexander W. Barg.

ANGRER. Maria Nordås var ikke den eneste som angret på å ta USA-studier. – På eksamensfesten på tredjeåret var vi i underkant av ti stykker, sier hun.

Han har kommet litt over halvveis i profesjonsstudiet i juss, og har fremdeles ikke tenkt en negativ tanke om studiet sitt. – Jeg har aldri angret på valget mitt. Jeg har alltid vært interessert i samfunnet, og å lære om hvordan samfunnet fungerer. Da passer juss godt for meg, sier han. Barg tror en sentral motivasjonsfaktor er på jusstudiet at det fører til «vikgige» jobber. – Juss fyller en viktig samfunnsmessig funksjon, uansett om man skal bli jurist, advokat eller dommer, sier han. I tillegg til det faglige trekker Barg frem det sosiale, som er i en særstilling på jussen. – Her er det aktiviteter som man kan delta på og organisasjoner man kan melde seg inn i, det er viktig, sier Barg som selv er leder for organisasjonen European Law Student Association i Bergen.

– Stort mangfold Rønnaug Tveit, daglig leder på Karrieresenteret til SiB, tror at jusstudenter har en fordel i at de har lettere for å se nytten av jusskompetansen tidlig i utdan-

Mangfoldet er stort, og det er vanskelig å finne den typiske SVeller HF-jobben. For en jusstudent som vil bli jurist er det enklere Rønnaug Tveit, daglig leder, Karrieresenteret

ningsløpet. – Mangfoldet er stort, og det er vanskelig å finne den typiske SV- eller HF-jobben. For en jusstudent som vil bli jurist er det enklere, sier hun. Tveit forteller at det er studenter fra HF, psykologi og SV som er mest representert på veiledningstimer hos Karriere-

senteret. Hun understreker viktigheten av å stoppe opp så tidlig som mulig for å tenke over om studievalget er riktig. – Hvis det første året er litt famlete, kan det være greit å ha noen å tenke høyt med. Jo senere man angrer, jo dyrere kan det bli, sier Tveit. I tillegg mener hun at studentene trenger bedre informasjon om studiene de går til før de starter på utdannelsen. – På ungdomsskolen har det blitt bedre, men videregående har fremdeles en vei å gå. Studentene i dag har veldig store valgmuligheter, og det er vanskelig å gjøre et kvalifisert valg rett fra videregående, forteller hun.

Kan bli en dyr a – Å ta to bachelorgrader i stedet for en mastergrad er en dårlig løsning, mener NIFU-forsker.

– Det er spesielt at man fullfører en bachelorgrad man ikke trives med. Normalt burde man hoppet over til et annet studium, som mange studenter gjør i løpet av studietiden, sier Per Olaf Aamodt, forsker i Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). Aamodt understreker at NIFU ikke har forsket på de samfunnsøkonomiske konsekvensene av at mange angrer på studiene og tar en ny bachelorgrad. – Vi registrerer ikke disse studentene, men generelt er det en stor kostnad for dem selv. Privatøkonomisk er det ikke å an-

STUDVEST

31. oktober 2012

NYHET Fem på Høyden Har du angret på et studievalg?

ONSDAG 31. OKTOBER ØSTRE & KORSKIRKEN

STIAN WESTERHUS

LEMUR: CRITICAL BAND

NO / UK/ NL

EKKO DJS

LINDA NESSE (20) PSYKOLOGI, UIB Ja. Jeg tok sosialantropologi, men det var ikke et helt riktig valg for meg. Nå tar jeg et årsstudium i psykologi, det er litt mer min gate.

TORSDAG 1. NOVEMBER ØSTRE & GALLERI 3,14

EL PERRO DEL MAR RUNA LUNDE (21) PRODUKSJONSTEKNIKK, HIB Nei, men jeg tenker ofte over om jeg har valgt riktig. Noen ganger er jeg usikker på om gjør det jeg vil gjøre.

ITAL

DAVID TOOP ORIGAMI BOE DRINK TO ME DJ ROBOT UK

TODD TERJE: FREDAG 2. NOVEMBER · ØSTRE

BESTILLINGSVERK

BJØRN TORSKE ÂME SKATEBÅRD: TRANSILVANIAN GALAXI DJ TOBII TY

LØRDAG 3. NOVEMBER · ØSTRE

affære

befale, sier forskeren. Det blir bekreftet av kommunikasjonsdirektør i Lånekassen, Anne-Berit Herstad. – Hvis en student tar to bachelorgrader, uten forsinkelse, har vedkommende brukt seks år av totalt åtte man kan få støtte fra Lånekassen. Med utgangspunkt i at studenten tar gradene på normert tid, bare angrer på fagvalget, vil han ha 166 500 kroner ekstra i lån, sier hun. Dersom studenten i tillegg bruker mer enn den normerte tiden vil det bli enda dyrere, og i tillegg få konsekvenser for en eventuell mastergrad. – Da vil lånet øke med 92 500 kroner. I tillegg vil studenten ha brukt syv av åtte år, og være ett år forsinket i utdanningen. Hvis han da planlegger en master, vil han kun få støtte til ett år av denne, sier kommunikasjonsdirektøren.

MARTIN SYLTA (21) SAMMENLIKNENDE POLITIKK, UIB Nei. Jeg tok et årsstudium i interkulturell forståelse, men angret ikke på det heller.

JOHN TALABOT PEARSON SOUND

GAVIN RUSSOM EKKO DJS

SYVER STORM-FURRU (20) SAMMENLIKNENDE POLITIKK, UIB Nei, jeg hadde et årsstudium tidligere, men angrer verken på det eller studiet jeg tar nå.

EKKOFESTIVALEN NR. 9 PÅ ØSTRE - HUS FOR LYDKUNST OG ELEKTRONISK MUSIKK EKKO.NO — OESTRE.NO

Støttet av Norsk Kulturråd,Hordaland fylkeskommune & Bergen kommune. Samabeidspartnere: BIFF & Weekday

ELIN JØSÅK (21) SYKEPLEIE, UIB Ja, på en måte. Jeg kom inn på andrevalget mitt, så det er ikke helt det jeg vil studere.

31. oktober 2012

STUDVEST

NYHET

Plankekjøring for Verktøykassen Under helgens valg ved NHH stilte bare én blokk til Kjernestyret. Nyvalgt leder anerkjenner utfordringene som følger med dette. Tekst: ANNE ROKKAN Foto: LISA FINNØY UGELVIK

Torsdag og fredag i forrige uke rullet valgkampen for fullt i fellesarealene ved Norges Handelshøyskole (NHH). Hele 75 verv underlagt 16 ulike underutvalg var på valg i studentenes eget organ NHHS. Valget av Kjernestyret, organisasjonens øverste organ, har det tidligere vært knyttet stor spenning og blest rundt, med en tilhørende massiv valgkamp. I år stilte derimot bare én blokk, Verktøykassen, til valg. Av de totalt 75 vervene som stod på valg hadde bare tre av disse mer enn en kandidat. Fokus på valget Lederen for Verktøykassen og fersk Kjernestyre-formann, Kristoffer Marø, vil ikke spekulere i hvorfor det bare stilte én blokk til valg. – Jeg har kun hatt fokus på meg selv og Verktøykassen, sier han. Da Studvest besøkte NHH sitt stand-område fredag formiddag, var det tydelig at den begrensede konkurransen ikke la noen demper på engasjementet i valgkampen. De ulike underutvalgene presenterte seg med plakater, kostymer, forfriskninger og aktiviteter. Leder for Valgstyret, Natalie Muscher, tror mangelen på konkurrerende blokker kan skyldes det store ansvaret som følger med et slikt verv, på toppen av en allerede krevende skolehverdag.

ENTUSIASTISK. Til tross for mangelen på motkandidater, var det ingen ting å si på valgkampinnsatsen på NHH forrige uke.

– Når vi driver valgkamp i så stort omfang selv om det ikke er noen reell konkurranse, handler det om å engasjere til høyest mulig deltagelse blant velgerne. Selv om de ikke konkurrerer mot noen, er det en fordel for kandidatene om de blir valgt med stor oppslutning i ryggen, sier Muscher. Lavere oppslutning De endelige valgresultatene viser at Kristoffer Marø ble valgt ved at 72 prosent stemte for, 20 prosent stemte blankt og 8 prosent la inn motstemmer. Motstemmer er kun et alternativ hvis bare én kandidat stiller til ledervervet i Kjernestyret eller nestledervervet i representantskapet. Dersom de utgjør 50

prosent eller mer er ikke kandidaten gyldig valgt. – Jeg blir ikke stresset av motstemmene, nei. Det er alltid noen som stemmer mot, og tallet har vært langt høyere enn dette tidligere. Det å få motstemmer gjør også at jeg føler meg ekstra motivert til å jobbe for å overbevise de som tviler på meg, sier han. Marø tror også det i noen tilfeller blir gitt motstemmer som en protest på mangelen på alternativer. Den totale valgoppslutningen ved årets valg ble 27 prosent, mot fjorårets rekordhøye 45 prosent. – Det er klart det er et litt skuffende resultat, men det tror jeg har sammenheng med at vi

ikke hadde noen konkurrerende blokker å gå opp mot. I tillegg hadde vi jo bare to dagers valgkamp i år, så da blir valgoppslutningen etter forholdene, sier Marø. Pressen stengt ute Tradisjonen tro ble resultatet fremlagt lørdagen etter valguken, med tilhørende fest arrangert av 5.-kullet på NHH. Studvest ble, i likhet med alle medier med unntak av NHHs egen avis K7 Bulletin, nektet adgang til arrangementet. Valgleder Natalie Muscher sier dette først og fremst er et arrangement hvor eldre og yngre elever fester sammen, og at de derfor ikke ønsker å ha pressen tilstede. – Vi velger å reservere plas-

sene til våre elever, sier hun. Nyvalgte Kristoffer Marø er enig i at dette først og fremst er 5.-kullets anledning til å lage show for de yngre, og at det er uproblematisk at det nytes alkohol på valgvaken. – Selv om resultatene offentliggjøres på fest, foregår valget edru, sier han.

HØSTVALG

• Ved høstvalget skal 75 verv fylles ved valg. • De som vil inn i Kjernestyret, NHHs utøvende organ, stiller til valg i en blokk. • Det er personvalg til vervene, men blokken driver valgkamp sammen på felles platform.

Aksepterer nedleggelse av SiB Sentrum Gir opp kampen, men ikke helt uten krav. Tekst: JONAS FINNANGER

På mandagens møte i Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen (SP-UiB) ble det vedtatt at man skulle akseptere at studentsamskipnadens treningssenter SiB Sentrum legges ned, slik som Studvest har skrevet om tidligere. Det følger imidlertid noen

forbehold med aksepten. Det forbeholdes at det fører til at det blir arbeidsplasser for psykologistudentene der innen våren 2015, og at det skaffes midlertidige lokaler frem til det. Det forutsettes også at studentene inkluderes i prosessen. Krever fristasjon For å minske konsekvensene for Studentsamskipnaden i Bergen krever Studentparlamentet at Vektertorget treningssenter

blir fristasjon innen kontraktens slutt. Det vil si at Universitetet lar Studentsamskipnaden bruke bygningen uten å betale for det. SP-UiB krever også at universitetet dekker lånet som gjenstår for oppussingen av SiB Sentrum og bevilger ytterligere kompensasjon for å gjøre det mulig å få igang et nytt treningssenter innen SiB Sentrum legges ned. – Trist, men forståelig Audun Kjørstad, lederen for Vel-

ferdstingets arbeidsutvalg, synes det er trist at studentene går med på nedleggelsen, men forstår hvorfor det ble stemt for det. – SiB sentrum blir lagt ned om Studentparlamentet vil det eller ikke. De forsøker å gjøre det beste ut av en vanskelig situasjon, sier han. Han forteller de har kunnet bruke resolusjonen fra tidligere, der de bestemte å jobbe mot en nedleggelse, som et forhandlingskort i møte med uni-

versitetet. Han synes det er godt de kan stille krav, men forteller at selv om alle kravene innfris vil det fortsatt bli plassmangel. – Selv om Vektertorget blir fristasjon og kaster ut medlemmer som ikke er tilknyttet samskipnaden vil vi miste en treningskapasitet på to tusen studenter, forteller han.

STUDVEST

31. oktober 2012

NYHET

STOLT. Under NM fikk studentene fem timer på å løse tolv problemer. Seksti lag stilte fra Trondheim og tretti fra Oslo. Fra UiB deltok kun fem lag, hvor to av de kom på topp ti. Urhaug mener diss resultatene får UiB til å se bra ut. – Vi har fått gratulasjoner fra professorer, som synes det er veldig gøy at vi vant på universitetets vegne, sier han.

Konkurranse som praksis UiB-lag tok førsteplass i NM i programmering. Både laget og pedagogikkprofessor mener slike konkurranser er svært nyttig. Tekst: NORA LINDTNER Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

som mål å bli kvalifisert til den nord-europeiske finalen, som holdes den 23. november, der skal de konkurrere mot studenter fra blant annet Tyskland, Skandinavia, Nederland og Belgia. – Det er en morsom måte å lære på, sier Urhaug, men legger ikke skjul på at seieren føltes utrolig bra. Lilleeng er enig, og sier han synes det var gøy å konkurrere.

– Det var ikke før under konkurransen at vi skjønte vi kunne vinne, sier Tobias Urhaug matematikkstudent ved Universitet i Bergen (UiB). Sam- Spesiell motivasjon men med lagkameratene fra Arild Raaheim, professor i pedinformatikk, Simen Lilleeng og agogikk, mener de fleste stuMarco Poletti, denter som kom de på deltar i slike f ø r s t e p l a s s Hele prosessen har akademiske i norgeskonkurranser vært som et ekstra fag mesterskapet ikke blir drevi ikke har fått studiepo- vet av å vinne, i programmereng for ing i år. men har en Informatikkstudent, Simen Lilleeng – Vi forventet spesiell motiikke å vinne vasjon og infordi vi var usikre på nivået teresse for faget. konkurransen og andre student– Det er ingen tvil om at slik er, forklarer Urhaug. deltakelse er positivt for studVinnerlaget forteller at de entenes egen læring og kunmeldte seg på konkurransen for nskapsutvikling, sier han, og får moro skyld, men hadde likevel støtte fra de tre studentene som

har, siden starten av september, brukt fire timer i uken til å trene til konkurransen. – Hele prosessen har vært som et ekstra fag vi ikke har fått studiepoeng for, sier Lilleeng. Poletti mener det er i all treningen før konkurransen verdien av å delta ligger. Urhaug er enig, og mener at konkurransen har gitt dem muligheten til å utøve faget i praksis. Professoren i pedagogikk påpeker likevel at akademiske konkurranser kan ha en negativ

effekt, dersom de blir mer vanlig, og lar konkurranseelementet bli altoverskyggende. Lettere jobb Studentene tror konkurransen vil være til stor hjelp på eksamen. – Under konkurransen løste vi faglige oppgaver, som jeg tror vil være enda lettere på eksamen, sier Lilleeng, og forteller at konkurransen er noe han også vil skrive på CV-en. – Det viser at man ihvertfall

kan noe, sier han. Urhaug tror ikke det vil ha så stor betydning for en arbeidsgiver, men vil eventuelt kunne vippe i en bedre retning. Lilleeng forteller at mange arbeidsgivere gir oppgaver til søkerene som ligner de oppgavene de løste i konkurransen, bare lettere. Der vil ihvertfall disse guttene ha en fordel.

– Må klare alt selv Vinneren av fjorårets prosedyrekonkurranse på jussen meldte seg ikke på for å vinne.

– Jeg meldte meg på for å få en utfordring, og samtidig lære masse gjennom praksis ved siden av studiene, sier Julie Meyn. Hun er jusstudent og vant prosedyrekonkurranse på Det juridiske fakultet i fjor høst, og deltok i den nasjonale finalen i

januar i år. Hun forteller at utfordringen ved å delta i en slik konkurranse gjorde henne mer selvstendig og lærte henne å snakke foran mange mennesker. – Man må klare alt selv, og bruke det man har lært i praksis, som er noe av det viktigste man kan oppnå gjennom en akademisk konkurranse, sier hun. Likevel legger hun ikke skjul på at det var et konkurranseelement mellom deltakerne. Selv

vant hun konkurransen i Bergen i fjor høst, men tapte i den nasjonale finalen. – Det var veldig gøy å vinne, men det var ikke det jeg forventet i starten. Hun mener at de som deltar bare for å vinne ikke vil komme særlig langt, fordi en seier krever mye læring og et høyt kunnskapsnivå.

31. oktober 2012

STUDVEST

SPORT

ÅTTE GANGER SÅ MANGE. I dag har SiB trening rundt 16 000 medlemmer. I åpningsåret 1972 var det mot slutten rundt 2000 regelmessige brukere.

Svett jubileum Når man fyller 40 år bør det ikke gå ubemerket hen. Det gjorde det heller ikke da SiB Trening feiret sitt 40års jubileum. Tekst: MARTINE MARKUSSEN Foto: BEN ANDREAS HARDING

Vi går gjennom store deler av Fantofthallen. Det er her jubileumsconventionen holdes. Det som møter oss er stands hvor man kan få tilpassede sko, det er treningsnyttige foredrag og treningstimer man aldri har sett maken til. Seks personer står lett andpustne rundt et stort, rødt, klatrestativliknende treningsapparat som minner om de vi hadde på barneskolen. En slår mot en boksesekk som henger ned fra det røde stativet. En annen tar spensthopp opp på et brett som stikker ut. – Aaaaaaand change! Det er Rebecca Wade som roper. Hun er instruktør for treningstimen som heter Syn-

rgy 360. Tilbudet, som står på jubileumsprogrammet, er nytt hos SiB trening. De er de første i Norge som tilbyr dette.

hansen, sier at det er styrke- og kondisjonstrening som er mest populært hos dagens studenter. Men det blir også mer og mer populært med gruppetreningsFor alle timer som yoga, pilates og Wade tror Synrgy 360 hadde zumba. fungert også for 40 år siden, da Før i tiden var det ikke så det slik som i dag var fokus på mange gruppetreningstimer, funksjonell trening hvor man men en gruppetime som var bruker sin egen kroppsvekt. populær, var noe som på folkeMed Synrgy 360 går de på en munne er kjent som «trim med måte tilbake Unni». til den gamle – Vi har folk metoden for Det passer like godt som spør om trening. Hun for alle, samme om du det fortsatt mener også at eksisterer den er 70 år eller Arsenalaktiviteten er dag i dag, sier spiller noe alle kan Rebecca Wade, instruktør hos SiB trening han. bli med på. – Det passer like godt for Gamle studentsenteret alle, samme om du er 70 år eller I dag har SiB trening seks Arsenal-spiller, sier hun. treningssentre, men slik har det Instruktøren forteller at Syn- ikke alltid vært. Idrettssjefen rgy 360 allerede har blitt en pop- forteller at det var én idrettshall ulær time på de to ukene de har da SiB trening åpnet i 1972. hatt tilbudet. Det er også utro– Det var én idrettshall som lig populært i England hvor det lå i det gamle studentsenteret. kommer fra. Da var 90 prosent av de som Idrettssjefen i SiB, Bård Jo- trente gutter, sier han.

En som husker godt at det tredemøllene er opptatt, brukes gamle studentsenteret åpnet i som regel 17 av de av jenter, sier 1971 er lektor ved Høgskolen i han. Bergen og tidligere leder i Rødt, En grunn er at antall kvinTorstein Dahle. Han var styre- nelige studenter har økt. formann i SiB En annen fra 1974-75. grunn er et Ofte når alle de 18 – Det mye større gamle stu- tredemøllene er opptatt, treningstildentsenteret brukes som regel 17 av bud. var veldig de av jenter – Da flott. Ikke Bård Johansen, idrettssjefen i SiB jeg begynte i minst idretts1991 var vi tre hallen var veldig bra. Bra på den ansatte. I dag er vi over 100. Det tiden, da, sier Dahle. sier litt, sier Johansen. Selv trente han ikke ved Noe Dahle syns har endret SiB trening da det åpnet, mest seg mest fra da SiB trening åpnet fordi han var lokalisert på er blant annet at interessen og Handelshøyskolen, men også bevisstheten over det å holde fordi han ikke var en av de som seg i form har økt. trente mest. – Det mest iøynefallende er – Jeg var ingen flittig gjest på jo svømmehallen, som er et viktreningssenteret, humrer han. tig tilskudd, sier han. Stor endring Mye har endret seg siden åpningen. Johansen sier at rundt 70 prosent av de som trener i dag er jenter. – Ofte når alle de 18

DETTE

SKJER PÅ

HULEN

Torsdag 1.november:

Blood Command (Kl. 22.3O CC:12O,-) Fredag 2.november:

Bendik (Kl. 22.30 CC:100,-)

Lørdag 3.november:

Britain Calling (Kl. 21.00 Gratis inngang)

www.hulen.no

31. oktober 2012

STUDVEST

AKTUELT

Teknologien inn i museet Månedens master NAVN: OLAV RØTNE ALDER : 32 STUDIERETNING : Studerer informasjonsvitskap NAMN PÅ OPPGÅVA: «Smarttelefon i museet. En studie av designvalg for mobilapplikasjoner til museer.»

Hver måned presenterer Studvest en fersk og interessant masteroppgave. Vet du om en spennende masteroppgave? Ta kontakt på tips@studvest.no NY OPPLEVING. Med prototypane på appar som Olav Røtne har utvikla, kan ein få meir informasjon om steinalderutstillingane ved Kulturhistorisk museum.

Applikasjonar kan gjere museumsbesøket meir spanande og lærerikt. Olav Røtne har testa kva som gir ei god oppleving. Tekst: VILDE GRIMELID OPPEDAL Foto: IDA ANDERSEN

Kva går masteroppgåva di ut på? Bakteppet for oppgåva var å sjå på forståing for IKT i museum og korleis bruk av smarttelefon kan vere med å støtte læring. I mange tilfelle stel teknologien merksemd frå utstillinga. Eg ser på korleis ein kan rette fokus på tinga som vert stilt ut og kva kontekst dei har vorte brukt i. Eg har utført forsøk med dette i steinalderavdelinga til Kulturhistorisk museum. Korleis har du jobba med oppgåva? Metoden er forsking gjennom eksperiment. Eg har laga tre prototypar på mobilapplikasjonar, og kvar av desse har fleire versjonar. Eg studerer korleis endringar i applikasjonane påverkar brukaropplevinga. Ein og ein teknologisk faktor vert endra i forsøka, til dømes utsjånad. Appen kan vere visuelt fattig eller rik. Deretter ser eg korleis bruken og opplevinga av applikasjonen endrar seg for brukaren som følgje av dette.

Kvifor har du valt denne oppgåva? Eg er glad i design. I tillegg er Human Computer Interaction (HCI) noko eg har fått stor interesse for. Eg er oppteken av at systemet skal fungere for brukargruppa. Kva har du komme fram til i arbeidet med oppgåva? Eg har hatt tre rundar med datainnsamling. Først såg eg på korleis deltakarane opplevde å bruke mobiltelefon i relasjon til det andre materialet museet har, som til dømes brosjyrar. Dei fleste føretrekte å bruke mobiltelefonen til å få ekstra informasjon. Deltakarane gjekk rundt og scanna kodar på objekt på museet og fekk opp informasjon. Dei la vekt på at effektivitet var viktig. Alle var positive til bruk av teknologi, men det var usemje om korleis innhaldet burde organiserast. Nokon ville ha mykje innhald og fordjupe seg, medan andre ville ha mindre. I andre runde hadde eg ein visuelt rik og ein visuelt fattig versjon av ein app. Deltakarane syns den visuelt rike var penast, og heilskapsinntrykket ved bruken steig med det dei syns var fint. Brukaropplevinga gjekk ikkje på innhaldet. I siste runde var det ein faktaversjon av appen og ein der ein måtte svare på spørsmål. Målet var å få

fokuset vekk frå telefonen over på museumsobjekta. Spørsmålsversjonen fungerte best. Då brukte deltakarane meir tid på å studere objekta. Er resultata som venta? Dei stemmer stort sett med hypotesane mine, men det var nokre overraskingar. Mellom anna at applikasjonen brukarane såg på som pen betra heile brukaropplevinga. Eg hadde ikkje trudd at utsjånaden skulle ha så mykje å seie. Versjonen med spørsmål vart også betre motteken enn eg hadde trudd. Spørsmåla auka interessa for gjenstandane på museet, så det var ei positiv overrasking. Korleis kan desse erfaringane brukast i arbeidslivet? Eg kan til dømes bruke dette dersom museet treng hjelp eller konsultasjon til å innføre teknologi. Mobilteknologi er i vinden no, og er ein spanande plattform. Det er også mange designbyrå som har eigne grupper som jobbar med brukarerfaringar og opplevingar. Eg ønskjer gjerne å jobbe i tverrfaglege team med andre, og på sikt vil eg gjerne starte noko nytt sjølv eller i lag med andre om moglegheita byr seg. Kva tilbakemeldingar har du fått? Eg har fått ein førespurnad frå

rettleiaren min om å skrive ein artikkel om utsjånad på applikasjonar. Eg håpar å få denne godkjent på den nordiske HCIkonferansen. Det hadde vore kjekt viss eg fekk publisert ein artikkel. Kvifor byrja du å studere informasjonsvitskap? Etter å ha teke grunnfag i teiknspråk byrja eg på lærarutdanninga. Men eg såg etterkvart at mange av venane mine jobba med det som var hobbyane deira. Derfor søkte eg på alle studium som omhandla det eg syns var gøy, og eg kom inn på ein bachelor i nye medier. Eg følte informasjonsvitskap-biten av denne graden talte mest til meg, så då vart det naturleg å ta ein mastergrad i det. Har du nokre tips til andre som vil ta ein master i dette faget? Ver tidleg ute med så mykje som mogleg, og gjer datainnsamlingane fort. Kvar gong eg har fått nytt datamateriale har det også verka svært inspirerande på skrivinga. Få rutine på kvardagen, og diskuter med medstudentar. Diskusjonar med andre studentar har eg fått mykje igjen for. Eg syns også det er betre å skrive på universitetet enn heime, for då er eg ein del av miljøet.

For 2012 fordelte Velferdstinget semesteravgifta di slik:

Studvest

Kulturstyret

SriB K7 Bulletin Kvart eret HIBI

Velferdstinget

BSI

Juss formid lingen

NHHI

BSTV

Kulturstyret Studvest BSI Studentradioen Velferdstinget NHHI BSTV Samfunnet K7 Bulletin Jussformidlingen Kvarteret HIBI

kr 28,– kr 18,50 kr 15, – kr 13,50 kr 9,– kr 4,– kr 4,– kr 4,– kr 3,50 kr 3,– kr 2,– kr 0,50

Sam funnet

Korleis vil du at fordelinga for 2013 skal vere? Semesteravgifta skal fordelast på Velferdstinget sitt budsjettmøte. Møtet finn stad på Studentsenteret, laurdag 3. november. Møtet opnar 12.00. Alle studentar som har betalt semesteravgift til SiB denne hausten har møte-, tale- og forslagsrett. Den endelege avgjersla for fordeling takast av representantane i Velferdstinget. Sakspapir til møtet, samt meir informasjon om både Velferdstinget og semesteravgifta finn du på våre nettsider: sib.no/vt

31. oktober 2012

DEBATT Hanne Kvilhaugsvik @steikephanne Forelesaren er iført fløyelsblazer i #burgunder. Er det moten som kjem til akademia eller omvendt? Anette Basso @bassoanette Aha, fullmåne ja, det forklarer nesten alt. Jorid Martinsen @joridm Øystein fra UiN sier det mange av oss studentpolitikere nok tenker. “Det er plutselig slutten av oktober. Hjelp.” #dsnso Mimir Kristjansson @mimirk Et av VGs tips for å øke sin erotiske kapital er å akseptere deg selv slik du er. Et annet tips er å ligne mer på George Clooney. Fail. Davy Wathne @TV2Davy Spent på straffen den pågrepne mannen får for nattens runk i Byparken - ut over urinveisinfeksjonen! Martin Årseth @MartinArseth Når du betalar 95 kr for ein pils og får ein Ringnes. #denjævlakjensla. Ida Angeltveit @idaangeltveit Skulle ønske jeg kunne sove i dusjen. anna sæthre @nerdpony Hadde snøballkrig med bror, vart truffe hardt. “Herregud du har harde ballar!” sa eg. Oh, the awkwardness. Trur ikkje han hørte det, da. Puh Eva @Evaeri Når folk skiftar sivilstatus frå forhold til singel på FB, og nokon kommentera med “kva skjer?”, forvente ein verkeleg å få svar? Mathias Ulrik @BratzQueseth @TineBlomfeldt Du vil altså se på meg hele natten? Du er ikke litt gammel for meg, da? Tine Ø. Blomfeldt @TineBlomfeldt @BratzQueseth Nå skjønner jeg hvorfor du er singel. Din idé om omgang med det motsatte kjønn er se på-ing hele natten. Trist, Mathias, trist.

Leserinnlegg: Maks 2500 tegn inkl. mellomrom. Kronikk: Maks 4500 tegn inkl. mellomrom. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på studvest.no.

Heltidsstudent = utdanningskvalitet STUDVEST

HELTIDSSTUDENTER

ØYVIND BERDAL LEDER I NSO

Ole Jakob Skåtun legger bredsida til og hevder i Studvest at det å kjempe for at studenter skal ha mulighet til å studere på heltid ikke er et legitimt krav. For Norsk studentorganisasjon (NSO) er det viktig at studenter kan bruke studietida til å faktisk studere, ikke til å jobbe. Studentene svarer i Kunnskapsdepartementets Levekårsundersøkelse at de jobber deltid fordi studiestøtta ikke strekker til. Statens institutt for forbruksforskning har beregna et minimumsbudsjett for studenter på 12 300 i måneden. Studiestøtta er i snitt på 9 440 i måneden, og utgiften til husleie er studentenes aller største utgift. Studiestøtten har faktisk en realnedgang på 0,65 prosent neste år, og ikke en økning sett i forhold til forventa pris- og lønnsvekst gjort av SSB. 40 prosent av studentene er avhengig av hjelp hjemmefra for å dekke utgifter til basisbehovene, og forsvinnende få har i dag mulighet til å leve på studiestøtta alene. Det betyr at de som ikke har mulighet til å få støtte hjemmefra enten må jobbe mye ved siden av studiene, eller kanskje slutter fordi økonomien ikke strekker til. Det er et brudd med prinsippet om lik rett til utdanning, og det er det dette til syvende og sist handler om. Regjeringen har anerkjent dette behovet for studenter med nedsatt funksjonsevne, og det er bra. Men det må komme et løft for hele studentmassen dersom

studentene skal kunne fokusere på faget sitt i studietida. Norsk studentorganisasjon arbeider for heltidsstudenten fordi vi mener dette vil heve kvaliteten i høyere utdanning. Det gir studenter muligheten til å virkelig sette seg inn i pensum, forberede seg til forelesninger og være kritiske og reflekterende rundt sin egen utdanning. Heltidsstudenten muliggjør at studentene kan bli brukt som en ressurs både i forskning og i undervisning. Dette tror vi vil hindre et økende frafall i høyere utdanning og gjøre at enda flere studenter gjennomfører på normert tid. En økning i studiestøtta for å realisere heltidsstudenten handler først og fremst om å heve kvaliteten på norsk høyere utdanning. Det er en grov generalisering å hevde at det er så lett at studentene bare kan jobbe ved siden av når de ikke er på lesesalen eller på forelesning. De færreste har en deltidsjobb der de selv får bestemme sine arbeidstider, mange har svært tidkrevende studier og semester som strekker seg fra midten av august og fram til jul, og mange har ikke siste eksamen før midten av juni. De som må jobbe i mai og juni for å ha råd til å dekke utgiftene sine i juni er neppe enig i at det er lett å påta seg en jobb ved siden av studiene. NSO er enig i at kontakt med arbeidslivet og arbeidserfaring er positivt, og NSO mener at studentene skal ha rett til studierelevant praksis. Det er sjeldent lønnet. Erfaring fra serviceyrker, som er en vanlig deltidsjobb for studenter, er verdifullt, men ikke alltid yrkesrelevant.

NOE PÅ HJERTET? Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev og

kronikker. Les flere meninger på studvest.no

24. oktober 2012

DEBATT

STUDVEST.no/meninger

Her finner du lederartikler, kronikker, kommentarer og leserdebatt

Heiltidsstudenten – ein dårleg idé HEILTIDSSTUDENTEN OLE JAKOB SKÅTUN STUDENT VED UIB

Det er på tide å ta seg i nakken og tenkje seg litt om når det gjeld heiltidsstudenten som mål. Norsk Studentorganisasjon, studentavisene og studentpolitikarane kom nyleg med meir eller mindre unisone reaksjonar på statsbudsjettet. Det er legitimt – og riktig – å ta regjeringa på lenge lova, men ikkje innfridde løfter. Kristin Halvorsen har gjort seg ut, og ho forsvarar seg dårleg ved å skulde på studentane. Det har eg ikkje tenkt å diskutere. Eg vil heller stille spørsmål ved eit av sjølve premissa for reaksjonane, nemleg den så godt som aldri utfordra semja om at heiltidsstudenten faktisk er ein god idé. At det er ingen som set spørsmålsteikn ved denne konsensusen er forstemmande, ikkje minst fordi det vitnar om eit syn på velstand som i beste fall er uvitande og i verste fall blotta for både audmjuke og sjølvinnsikt. Konsensusen hevdar for det første at jobbing går ut over studiar. Som underteikna påpeikte i ein kommentar i Studvest i fjor er dette generelt ikkje tilfelle. Undersøkingar frå NIFU-STEP, Sentio og UiB gjennomført i 2002, 2004, 2005, 2006 og 2009 har alle den same konklusjonen: Jobbing går ut over fritida til studentane; jobbing går ikkje ut over tid brukt på studiar. Det andre momentet det ser ut til å rå ei forstyrrande semje om, er at å ha høve til å studere på heiltid er ein god ting. Men arbeidserfaring inneber også læring, og som eit tillegg til utdanning utgjer det ein pakke som framtidige arbeidsgjevarar ser på som svært viktig – om du ikkje har den betyr gode karakterar svært lite. Å kome seg gjennom semestera utan ein deltidsjobb er fullt

Arkivfoto: ANDERS HELGERUD

Tvitra ytringar

STUDVEST

SKYLAPPAR. At norske studentar har dårleg råd, at heiltidsstudenten bør vere eit ideal, at behovet for å jobbe i sommarferiane og ved sidan av studiane bidreg til å skape klasseskiller – det skal store skylappar til for å selge slike påstandar i god tru, meiner kronikkforfatteren.

mogleg for dei som ønskjer å la studiane vere ein heiltidsaktivitet, eller som vil drive frivillig arbeid i semestera. Alle norske studentar har mellom to og fire studiefrie månader i året, og om ein ikkje evnar å spreie over to månaders verdt av arbeidsinntekter utover resten av semesteret (og dermed ha råd til å unngå deltidsjobbing) burde kanskje nettopp dét vere ein nyttig eksersis. Det har også blitt peika på Dine Penger-artikkelen kor det blir vist at studentar aldri har vore så dårleg stilt som no, ettersom studiestøtta har gått frå 1,5 gongar Folketrygda sitt grunnbeløp (G) i 1995 til 1,1G i 2011. Dette er rett, men grunnbeløpet har i den same perioden også dobla seg frå 39.230 til 79.216 kroner. Om ein legg til betraktninga at generell prisvekst for den same perioden,

ifølgje SSB, har vore på 38,4 prosent blir dette eit naudsynt korrektiv til debatten – studentar har fått betydeleg auka kjøpekraft. Å direkte samanlikne studiestøtta med eit referansebeløp som er flytande og som aukar raskare enn prisveksten elles i samfunnet er både tvilsam journalistikk og vitnar om dårlege økonomikunnskapar. At norske studentar har dårleg råd, at heiltidsstudenten bør vere eit ideal, at behovet for å jobbe i sommarferiane og ved sidan av studiane bidreg til å skape klasseskiller – det skal store skylappar til for å selge slike påstandar i god tru. Det er sanningar av den typen som har blitt til fordi det har blitt sagt alt for mange gangar. Vi jobbar ikkje ekstra i semestera fordi vi må, men fordi vi har valt å ha eit forbruksnivå som kre-

ver det. På leiarplass førre veke påpeikte Studvest at vi har «penger til både klær, øl og iPhone. Det vi ikke har, er tid» til å studere. Det bør vere openbart for kven som helst at dette ikkje handlar om å ha råd til bustad og mat. Det handlar om at vi vil ha råd til å gå på Landmark kvar helg og kjøpe kleda våre på Acne. Norske studentar har valt seg ein livsstil som kostar; spørsmålet er om det er Lånekassen som skal betale for det. I eit større perspektiv har vår generasjon nordmenn dessutan nådd eit materielt utviklingstrinn der det kan vere sunt å av og til bli tvunge til å sjå koplinga mellom arbeid og inntekt. Det handlar til dømes om å begripe at vi bur i ein velferdsstat som, i motsetnad til omtrent samtlege andre land på kloden, ikkje berre har allment

tilgjengeleg og praktisk talt gratis høgare utdanning, men også gjev oss inntil åtte år med generøs studiestøtte garantert av staten. Dette er ei ordning som knapt er berekraftig dersom den skal subsidiere slikt som to til fire månaders ferie i året, smarttelefonar og langhelger i London. Meir internasjonalisering av høgare utdanning, fleire stipendiatstillingar, styrking av bachelorgraden, målretta auke av studiestøtte til studentgrupper som faktisk treng det (studerande foreldre, studentar med funksjonshemming). Det finst eit hav av legitime – og viktige – krav studentar kan kome med. Å realisere heltidsstudenten er ikkje eit av dei.

kje press om å slutta med lipgloss og gå over til tjukke briller er forklaringa på at kvinner framleis er i mindretal blant forskarar på området. Inntrykket mitt er at dei fleste på dette fakultetet verkeleg brenn for faget sitt, og det er mogleg at det er mindre forventningar og krav til korleis ein skal kle seg og te seg enn tilfellet er på ein del andre fakultet. Fagområdet kan

derimot skryta av ei rad kjende og fargerike personlegdommar, til dømes astrofysikaren Knut Jørgen Røed Ødegaard. Sementering av gamle fordommar er neppe nokon veg til å lokka fleire kvinner til studiet. Dersom Storehaug skal vera konsekvent er det vel nokre mytar om klesstil på hennar eige fakultet ho burde avliva ved hjelp av rosablogging?

Fordommar om realiststudentar

Faksimile, Studvest nr. 27 2012 ROSABLOGGING OG REALISTER

EIRIK MYKING MIDTBØ JURIST

gong hadde gleda av å bla gjennom Studvest sist veke. Innlegget går med til å skryta av ein kvinneleg doktorgradsstipendiat som ifølgje Storehaug driv rosablogging om «kjernefysikk og forskning og sånn». Nøyaktig kvifor dette er ein rosablogg går ikkje fram av innlegget, anna enn at smiley- og hjarteteikn tydelegvis førekjem ofte på bloggen.

Storehaug meiner ein slik blogg må vera svært positiv for kjønnsbalansen på naturvitskapelege fag, som ho omtalar som «begubbede» og prega av «en gjeng gutter med tykke briller og dårlig kroppsholdning». På same måten som Storehaug kjenner eg ikkje Det naturvitenskaplige fakultet innanfrå, men i motsetnad til henne trur eg ik-

Studenter lever ikke isolert fra resten av samfunnet. Dersom muligheten til å spise normal mat, kunne kjøpe vanlige klær og ha ferie en gang eller to i løpet av et år regnes som luksus, må man spørre seg om hva alternativet skulle være. Den romantiske tanken om da studentene spiste pølser fra termos på lesesalen, brukte teposen to ganger og sydde lapper på cordfløyelbuksa i stedet for å kunne kjøpe en ny er helt virkelighetsfjern. Mobiltelefon er noe alle har bruk for, telefonkiosker på gangen i studentboligen er ikke et alternativ lenger. PC og nett på hybelen er arbeidsverktøy og noe alle har Den gamle historia om studentstereotypar på ulike fakultet skin gjennom i innlegget «Vi trenger rosa-nerdene!» av Ida Storehaug, som eg kom over då eg ein sjeldan

behov for. Så hvor skal man da kutte? Studenter flest har et moderat forbruk, og lever på minimumsbudsjett. Problemet er ikke at studentene velter seg i overforbruk, men at studiestøtta ikke strekker til. Derfor krever Norsk studentorganisasjon at studiestøtta må justeres årlig slik at studentene ikke blir fattigere år for år. NSO krever at studiestøtta løftes til 1,5 G, som vil bety 123 183 kroner.

STUDVEST

31. oktober 2012

DEBATT

STUDVEST.no/meninger

Her finner du lederartikler, kronikker, kommentarer og leserdebatt

Professorer skal ikke dosere FORELESNINGER PER THORVALDSEN

INSTITUTTLEDER FOR ELEKTROFAG, HØGSKOLEN I BERGEN

Kjære Ludvig Holberg Takk for ditt brev. Du får ha meg unnskyldt at jeg ikke svarer på dansk, men på et kaudervelsk kalt norsk bokmål. Jeg håper du allikevel forstår. Det er hyggelig du synes det er stas at vi har fått ett, og snart to, universitetet i din fødeby. Du ønsker i den forbindelse å dele dine tanker rundt undervisningsformer. Det passer meget bra, for nå har vi en debatt gående om forelesningenes form og innhold. Jeg sendte dine meget friske og radikale tanker til studentene, men de forsto ikke fullt ut ditt språk. De syntes det var gammelmodig og utilgjengelig. Jeg har derfor «oversatt» dine synspunkter til et litt mer moderne språk. I tillegg har jeg tillatt meg å kommentere dine forslag, sett fra nåtidens ståsted: «Jeg har utenom denne erindring angående ungdommens informasjon gjort adskillige andre som jeg ikke vil gjenta. Jeg vil kun få frembringe et nytt prosjekt som jeg har tenkt på og som jeg underkaster andres korreksjoner. ... Jeg føler meg like kompetent som utallige andre prosjektmakere som hverken har alder eller erfaring.» Flott, Ludvig. Etter reform 94, Kunnskapsløftet og diverse andre velmente tiltak, trenger vi absolutt en «second opinion». Fyr løs! «Dette er mitt forslag: Jeg har merket at de daglige forelesningene er til liten eller ingen nytte. De benyttes kun av noen få personer, enten av ren nysgjerrighet eller for å gjøre seg kjent med lærerne heller enn for å få undervisning. De får heller ikke på disse forelesningene høre det de forlanger å få vite, men hva det behager foreleser å snakke om. For ikke å snakke om at i disse dager er det skrevet bøker om alle emner.

Ungdommen kan med større nytte lese slike bøker som er utarbeidet med flid enn hva som i all hast er sammenrasket og blir forelest.» Ja, jeg kan være enig i at forelesningene kan være dårlig besøkt, og at jeg ofte snakker om det som behager meg. Det finnes selvfølgelig et vell av gode bøker og i dag har vi også noe som heter internett som er en bok som inneholder alle bøker, samt personer som kan forelese hvorsomhelst nårsomhelst. Kanskje vi burde slutte å forelese? «Jeg mener det kunne være mer nyttig dersom foreleserne ble forvandlet til spørsmålsvarere. Således at de på visse tider og steder lot seg innfinne for å svare på de spørsmål som den studerende ungdom stilte. Foreleserne kunne fortelle dem hva de forlangte å vite og forklare dem det de ikke forsto ut av bøker og skrifter som var blitt anbefalt.» En fantastisk idé, Ludvig, men det fordrer at både foreleser og studenter er godt forberedte og har gjort sin hjemmelekse grundig. «Av det ville en ha dobbelt nytte. For det første ville ingen driste seg til å ta en lærergjerning med mindre han var moden og oppgaven voksen. For når embetet krever dette, kan ingen skjule sin uvitenhet, men vil blotte den straks. Derimot kan enhver være lærer når han får si hva han vil og ikke underkastes spørsmål. Dette ville drive lærerne til ivrig lesning og øke deres kunnskaper slik at de aldri skulle bli ubevæpnet. For å si det med ett ord, gjort på denne måte, kunne ingen lærer være eller forbli ulærd. Når det gjelder studentene blir nytten den at de blir undervist i ting de selv forlanger å få vite og kan få løsnet de knuter som de selv ikke klarer å løsne.» Ludvig, dette ville nok drive en god del lærere ut i andre godt betalte yrker hvor en kan få dyrke

sin uvitenhet i fred. De som blir igjen, vil utvilsomt lære mye. Det er som kjent den som lærer bort som lærer mest. For ivrige studenter hadde nok dette som jeg nå må få kalle Holbergs metode vært en flott nyvinning. «Mot dette kan det innvendes at lærerembetet ville bli vanskelig. Man sier jo at 1 kan spørre mere enn ti kan svare. Jeg tilstår gjerne at lærerembetet vil bli vanskelig. Men det er akkurat det som er så nyttig. Det er ikke umulig, fordi denne måten å informere på ble brukt i gamle dager. En ser at de som underviste i jus ble kalt svarere, og at respondere in Jure var det samme som å lære.» Ja, Ludvig, jeg tror nok at dette

hadde blitt vanskelig i vår moderne tid. I dag kan våre studenter få svar på alle enkle spørsmål i boken som inneholder alle bøker (internett). Da blir det jo kun intrikate spørsmål igjen til oss lærere. «At en ikke straks kan svare på alle spørsmål, bør ikke legges til last, da det er mer enn en kan forlange av noen. Hva man ikke kan svare på i dag, kan man besvare i morgen eller ved neste samling. Da profiterer både lærer og student av det gitte spørsmål. Det er det man kaller å lære ved å undervise. Således kunne en ved et enkelt opplegg tilfredsstille både lærerens og studentenes interesser. Slå to fluer i et smekk som man sier. Lærerne ville alle være og studentene ville alle bli

lærde. Og når man i tillegg til dette opplegget føyde til hovedoppgaver som ungdommen måtte utarbeide til visse tider, og utdelte belønninger til de beste, ville en nyttig studiekappelyst oppmuntres, og intet annet enn mesterstykker ville komme ut i lyset.» Dessverre er det blitt slik at vitenskap i dag måles i antall oppgaver og ikke deres innhold. Alt kommer ut i lyset i boken som inneholder alle bøker (internettet). Trøsten får være at også dine flotte Moralske Tanker fra 1744 ligger der, men de må nok oversettes til det du anser som kaudervelsk for å bli forstått.

Replikk om normalfordeling NORMALFORDELING MARC BEZEM

EMNEANSVARLIG FOR INF109 OG SENSOR

Henviser til saken i Studvest 17.10 om påstått normalfordeling på Institutt for informatikk. Ut ifra siteringene kjenner jeg igjen mitt emne INF109 fra i vår. I INF109 blir følgende skala brukt for omregning av total poengsum til karakter:

1000-951 A (9) 950-901 B (5) 900-801 C (3) 800-701 D (3) 700-600 E (1) <600 F (3) I parentes står det antall studen-

ter (vår 2012). Denne skalaen har blitt fastsatt FØR eksamenen i vår, og vil også blir brukt i høst. Det er gode grunner til at skalaen ikke er lineær: de obligatoriske oppgavene teller 60% og alle får den hjelpen de trenger for å lykkes med dem. Resultatet i vår vi-

ser et betydelig avvik i retning av mange A’er. Artikkelen i Studvest gir feil inntrykk av at resultatene har blitt normalisert eller «gausset». Dette stemmer altså ikke.

FOLKENES FASADE JONAS FINNANGER Tekst

ANDERS HELGERUD Foto

I byen kan man gå hele dagen uten å se et eneste kjent fjes. Man møter blikket til de man går forbi. Gransker ansiktene deres, klærne, måten de ter seg på. Og man begynner å tenke. For hvordan er de som mennesker? Noen har kanskje et ansiktsuttrykk som vekker oppmerksomheten din. Et drag av hardhet, eller kanskje en øm sårbarhet man såvidt kan skimte i det den kjemper seg opp til overflaten. Og man begynner å tenke på alt alle disse menneskene har opplevd. De har alle en barndom. De har alle en mor og en far, men ikke alle kjenner dem. Skrubbsår, jordbær, akevittånde og ullstrømpebukser i en evig runddans, som brått er over og erstattet av ansvar og forpliktelser. Alle har de elsket og alle har de mistet. At det finnes en kvart million mennesker i Bergen som alle har levd forskjellige liv er nesten for mye å ta innover seg. At en forvokst bygd laget av brostein og betong kan tåle tre meter regn i året kan jeg fatte, men at den kan tåle trykket fra så mange drømmer, så mye sorg og så mye kjærlighet er en bragd ingen ingeniør kan forklare.

STUDVEST

Utstudert

Hver uke snakker vi med profilerte personer om studietiden og livet etterpå.

Flink pike

Korrespondent På fransk vis MARIA EINTVEIT Sammenlignende politikk-student på utveksling i Toulouse.

I utlandet kan selv bøker, lesesaler og Internett bli eksotisk. Frankrike er ikke så langt unna, verken i avstand eller kultur, selv om Norge fremstår som et eksotisk land langt der oppe i nord for mange franskmenn. Som utvekslingsstudent i Toulouse er det dermed ikke så vanskelig å sette seg inn i de fleste rutiner, men så er det alltids visse ting som av og til skaper en anelse hodebry for en norsk student. Som for eksempel det faktum at man i stor grad ikke bruker bøker til å studere her. Når eksamenstiden en gang kommer i desember, slik den jo pleier å gjøre for de fleste av oss, er det ikke bøker man skal fordype seg i. Da skal man finne frem sine egne velskrevne notater fra forelesningene hvor det i stor grad foregår høytlesning av professoren. Problemet for de fleste utvekslingsstudentene er jo selvfølgelig at våre notater hovedsakelig består av halve setninger, mange spørsmålstegn og store hull grunnet vår fortsatt mangelfulle språkkunnskaper. Hvis vi har klart å ta noen notater i det hele tatt, så klart. Men heldigvis består Frankrike av et land med ganske mange hyggelige mennesker, selv om klisjeene av og til sier noe annet, så mulighetene for å skaffe seg noen andres notater er, takk og lov, gode. for jeg var en veldig arbeidsom og ivrig student, jeg jobbet hardt og elsket å fordype meg i forskjellige metoder og prosjekter. Studiet var nesten altoppslukende, men samtidig sosialt, ettersom teater og film er et enormt lagarbeid. Vi gikk veldig inn i det vi holdt på med, teater føltes enormt viktig og vi var veldig ivrige.

CV Navn: Juila Bache-Wiig Alder: 28 Utdanning: Romerike folkehøyskole i 2003–2004, Drama og teater ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i 2004–2005 og avsluttet skuespillerutdannelse ved Nordisk Institutt for Scene og Studio (NISS) i 2007

Hva var det beste med studietiden? – Jeg hadde lenge ønsket å bli skuespiller, men det å få lov til å jobbe så konkret med faget som er veldig teknisk og fysisk, var fantastisk. I tillegg var miljøet veldig bra. Vi var en fin gjeng med en stor lidenskap for det vi holdt på med.

Nåværende yrke: Skuespiller Karriere: Film og teaterskuespiller. Hun har hatt roller i blant annet «Max Manus» og «To liv»

Hvilken type student var du? – På Romerike og NISS fikk jeg studert det jeg virkelig brenner for. Det var sikkert der-

Hva gjorde du på fritiden? – Studiet var ganske altoppslukende, men vi gikk masse på teater og så mye film. Ellers ble de fleste av fritidsaktivitetene relatert til skuespillet. Da jeg leste var det oftere et manus enn en roman, og mye av treningen var og relatert til studiet.

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Emomandag 10:30 Råmix 11:00 Skumma Kultur 12:00 Alternatip 13:00 Jazzonen Pause 21:00 Grenseland (R) 22:00 God Gli (R) 23:00 Bulldozer (R)

TIRSDAG

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Bulldozer 11:00 Hardcore 12:00 Dønn i Støtet 13:00 Klassisk Avsporing Pause 21:00 Skumma Kultur (R)

22:00 Nytelse (R) 23:00 Råmix 23:30 Radiodokumentaren

ONSDAG

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Grenseland 11:00 Fotball på Boks 12:00 Soft Science 12:30 Gult Kakestykke 13:00 Fuzz Pause 21:00 Kinosyndromet (R) 22:00 Hardcore (R) 23:00 Vatikanet (R)

TORSDAG 07:00 08:00 10:00 11:00

Morgenmusikk Frokostblanding God Gli Kinosyndromet

Hva var det beste med å være ferdig som student? – I studietiden var det veldig mye jeg skulle lære meg, og vi holdt gjerne på med veldig mange prosjekter samtidig. Det var mye jeg måtte mestre. Det er mye jeg må mestre i jobben også, men nå kan jeg ha fokus på en ting av gangen, jeg får fordypet meg i prosjektene på en litt annen måte. Det beste var at jeg i etterhvert fikk jobbe som skuespiller, at det faktisk ble yrket mitt til slutt.

Tekst: MADELEINE JOYS ANDERSEN Foto: IDA ANDERSEN

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz MANDAG

Hvis du skulle valgt igjen, hva ville du studert i dag? – Nå er det ikke så lenge siden jeg var ferdig, men jeg hadde nok valgt det samme igjen. Men jeg kunne godt tenkt meg å jobbe med barn eller språk. Men jeg vil helst være skuespiller.

12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radiodokumentaren 13:00 Plutopop Pause 21:00 Studentersamfunnet på radio 22:00 Nyhetsuka (R) 23:00 Umir (R)

FREDAG

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Nyhetsuka 11:00 Umir 12:00 Venstreparty 13:00 GoRiLLa Pause 21:00 Undergrunnen 22:00 bOka Radio 23:00 Plutopop (R)

LØRDAG

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding (R) 10:00 DNSRL 11:00 Brunsj 12:00 Vatikanet 13:00 Ordet på gaten Pause 21:00 Dønn i Støttet (R) 22:00 GoRiLLa (R) 23:00 Fuzz (R)

SØNDAG

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding (R) 10:00 Kinosyndromet (R) 11:00 Fasjonabel 12:00 Nytelse 13:00 Blodharry Pause 21:00 Jazzonen (R) 22:00 Klassisk Avsporing (R) 23:00 Alternatip (R)

Akkurat hvor jeg skal tilbringe min eksamenstid er i skrivende stund også litt usikkert grunnet det faktum at lesesaler her virker å være ikke-eksisterende. Jeg har hvert fall aldri sett eller hørt noe snakk om dem enda. Vi skal altså alle mann, flere tusen studenter, presse oss inn på samme bibliotek, som nesten er fullt allerede i dag. Jeg er spent på å se hvordan det går. Men en ting virker å være sikkert, og det er at eksamenstiden ikke blir preget av så hyppig Facebooksnoking da tilgang til skolens Internett er mer unntaket enn normen. I tillegg har jeg, som jo er vant til litt nordisk effektivitet, måtte omstille meg til at ting gjerne tar litt ekstra lang tid her, mye på grunn av ekstreme mengder byråkrati og en ganske laid-back holdning til informasjon. Alt skal signeres og dokumenteres, gjerne 1-2-3 ganger, om det så bare er for å endre en enkel ting som din adresse i banken. Men generelt er de fleste endringene absolutt ikke noe problem å forholde seg til. Jeg har for eksempel ikke noe problem med muligheten til å kjøpe vin etter klokken 15 på en lørdag. Eller at du rett og slett bare kan ta deg en kveld på en bar uten at det nødvendigvis sprenger månedsbudsjettet ditt. Eller det faktum at ordet lavkarbo synes å være ganske så ukjent, og verken brød eller poteter er fryst ut i kulden, snarere tvert i mot. Og listen kunne fortsatt. Det er rett og slett ganske fint å være utvekslingsstudent i Toulouse.

Student-TV.

Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

STUDVEST

EKSPONERT

LISA FINNØY UGELVIK Fotojournalist

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

«Under the moonlight, you see a sight that almost stops your heart. You try to scream, but terror takes the sound before you make it.» – Michael Jackson, Thriller

31. oktober 2012

KULTUR

STUDVEST

RAZIKA PÅ VEI OPP

Bergensbandet Razika har signert med med K. Dahl Eftf / Warner Mu• sic Norway. De syntes det er veldig stas å komme på samme label som både Neil Young, Led Zeppelin og deLillos! K. Dahl Eftf og Warner vil sammen løfte satsingen på bandet og ta det til nye høyder.

Foto: ANDREAS K. RASMUSSEN

Vinn-vinn for studentene og miljøet

1: GJENBRUKSGLEDE. Med brukte klær fra topp til tå føler Sarah Kaurin Jonassen at hun får dobbel gevinst. Gleden av å finne en bruktskatt er stor, men høyest setter hun viten om at hun bidrar til å spare miljøet. 3: DEN SOM LETER.. Hva kan jeg finne her, mon tro? Store kleshauger ble systematisk gjennomgått i håp om å lete frem det store kuppet.

Miljøorganisasjonene forsøker å nå ut til studentene gjennom kreative arrangementer. Fremtiden i våre hender satser på byttefester. Tekst: INGELIN MOLTU FRÆKHAUG FOTO: JARLE D. HAUKELAND

Framtiden i våre hender (FIVH) arrangerte i forrige uke byttefest på Studentsenteret og mange bytteglade mennesker dukket opp for å kjempe om de beste skattene. Second hand-entusiast og student, Sarah Kaurin Jonassen,

var en av de oppmøtte på byttefesten. Hun handler prinsipielt kun brukte klær. – Jeg gjør dette mest med tanke på miljøet, at vi skal unngå å bruke så mye ressurser. Dessuten vet vi jo at kjeder som eksempelvis Hennes og Mauritz behandler arbeiderne sine dårlig. Jeg vil ikke lenger holde øynene lukket, forteller studenten. Jonassen synes byttefest er et fantastisk tiltak. – Folk har alltid noe ekstra i skapet hvis de ser etter. Det er kanskje lettere å gi bort noe hvis man har muligheten til å få ta med seg noe nytt hjem igjen. Et slikt arrangement gir oss både budskapet og det trendmessige aspektet i ett, sier hun.

Suksess med studentbyttefest

– Det var litt færre mennesker i år, men det ble en veldig suksess. Vi hadde band som spilte og skapte god stemning. Jeg tror det bidro til at det ble mindre kniving om tingene, og en mer behagelig stemning, sier Julie Elkjær Stentsøe som er student og frivillig i FIVH. – Tanken vår er å inspirere folk som ikke vanligvis går på Fretex og handler brukt. Det er mange som gir, men som ikke handler der. Folk vil gjerne ikke bruke penger på noe som allerede er brukt, derfor er en byttefest veldig bra, legger Karoline Opåsen til. Opåsen er også student og frivillig i FIVH, og sier de har

2: FO

4: BYTTEBONANZA. På byttefesten kunne man sette fingrene i alt fra lilla pensk

svært mange studenter som er medlemmer i organisasjonen. De kaller seg ofte en studentorganisasjon og er det største lokallaget i landet. Opåsen synes at FIVH er dyktige til å engasjere og nå ut til studentene – Det er kanskje det vi er aller flinkest til, sier hun. Kontoransvarlig og frivillig i FIVH, Elin Søland, synes Bergensstudentene er gode på å vise miljøengasjement. – De fleste viser stor vilje til å velge miljøvennlige alternativer dersom det er økonomisk tilgjengelig, og hvis de blir presentert for mulighetene til det, sier hun.

Kan bli bedre

Leder for Høyden Naturstudenter (Naturvernforbundets studentlag), Mari Barbakken, synes miljøorganisasjonene generelt kan bli mer kreative i sine forsøk på å treffe studentene. Hun forteller at ressursmangel er et problem når det kommer til markedsføring, og at organisasjonen dessverre har hatt flere relativt mislykkede forsøk på å rekruttere. – Veldig ofte er miljøorganisasjoner assosiert med å lenke seg fast i trær og gravemaskiner. En stor del av våre utfordringer er å bryte ned den stereotypiske tankegangen. Hvis folk hadde sett hvor morsomt og givende det er å jobbe med miljøsa-

STUDVEST

31. oktober 2012

NATT PÅ KVARTERET

•

Studentersamfunnet arrangerer valgvake i forbindelse med presidentvalget i USA. Arrangementet vil spres i alle Kvarterets etasjer, og i løpet av de tolv timene blir det quiz, filmvisning, amerikansk mat, øl, musikk og valgsendinger for å følge med på resultatene. Da Obama ble valgt til president i 2008 arrangerte Studentersamfunnet valgvake på Verftet, siden Kvarteret da var under oppussing.

STORM PÅ FLESLAND

Denne hengen (2.-4. november) går konferansen Hauststormen av stabelen, Vestlandets største • konferanse for journalistar og journaliststudenter. Konferansen arrangeres av Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening, og vil i år holde til på Clarion airport hotel på Flesland. Mediedekningen av Våga-saken er blant temaene som skal diskuteres, samt hvorvidt journalister er utsatt for flere trussler og vold enn før.

Kulturkommentar.

Et trendy valg EIRIN EGGE RYAN Kulturjournalist

Det å gå på loppis blir stadig

hippere. Bruktbutikker har for mange blitt motebutikker, og prisene på Fretex i Bergen har steget de siste årene. Det å velge miljøvennlig skal ikke ha en prislapp. Som student skal man ikke måtte betale dyre summer for å kjøpe brukte klær. Men den økende vintage-trenden gjør det lettere for butikker å sette opp prisene.

For et par år siden ville mange

OLKEFULLT. Fremtiden i våre hender ser ut til å ha suksess med sine byttefester. Med mange oppmøtte øker miljøorganisasjonens håp om å spre byttebudskapet.

ko og bestemors ørepynt, til puslespill og rockering. En plettfri Berganssekk forsvant fort fra bordet.

ker hadde det vært lettere å markedsføre seg, sier hun. Søland i FIVH forteller også at miljøorganisasjonene kan bli bedre. – De fleste miljøorganisasjonene, oss inkludert, har nok en utfordring med synlighet og det å spre engasjement. Men det er også noe vi alle jobber med. Vi lærer mye av forskjellige miljøorganisasjoner, som ofte har forskjellige måter å nå ut på.

Egne byttefester

Barbakken mener på sin side at det er vanskelig å komme opp med nye ideer for markedsføring, men tror FIVH sitt byttearrangement kan være riktig vei å gå.

– Ikke nok med at man kan bli engasjert i organisasjonen, men man kan også bli engasjert i saken og ønske å leve mer miljøvennlig selv. Kanskje starter noen sine egne byttefester med venner og kjente, forklarer hun. Nettopp dette er håpet til FIVH når de arrangerer sine populære byttefester. – Vi har laget hefter og delt dem ut på skoler og arbeidsplasser. Slik håper vi å spre budskapet og engasjere andre til å arrangere byttefester, sier Julie Stentsøe. Second hand-entusiasten Jonassen vil også spre budskapet. Hun driver sammen med en venninne bloggen «Love for

second hand», hvor de ønsker å påvirke andre til å kjøpe brukt tøy. – Folk har gjerne et merkelig syn på brukte klær, at det er skittent. Men man kan gjøre så utrolig mye mer med second hand. Jeg blir også inspirert av mote i magasiner, men de tingene kan du finne på loppemarkeder og i bruktbutikker også, forklarer Jonassen.

MILJØVERN OG GJENBRUK

• Fremtiden i våre hender er en av Norges største miljøorganisasjoner, og har spesielt fokus på rettferdig fordeling av jordens ressurser. • Naturvernforbundet er Norges eldste miljøorganisasjon. De jobber spesielt med naturvern, energi, klima og samferdsel. • Second hand er et engelsk uttrykk som vanligvis beskriver klær eller gjenstander som er brukt. Uttrykket har også blitt vanlig på folkemunne i Norge. • Byttefester går ut på at man utveksler gjenstander man ikke lenger bruker eller trenger.

forbinde Fretex med utlendinger, raddiser og trygdebrukere. Eller et sted du gikk dersom du ville bruke 50 kroner på et kostyme til bad-taste-party. Men markedet vokser, og prisene øker i takt med populariteten. Dersom du går gjennom Skostredet i Bergen kan du finne mange gamle skatter. Men når du må betale 1200 kroner for en brukt genser mister gjenbruk sin opprinnelige betydning, spør du meg.

For en liten stund siden kjøpte jeg en nydelig kjole fra butikken Kostym på Nordnes. Kjolen tilhørte butikkeierens egen mor, som drev en frisørsalong i Vesterålen. Denne grå, fargeløse kjolen ble kjøpt under et Oslobesøk en gang på 60-tallet. Kjolen ble visstnok svært godt brukt i frisørsalongen etter dette. Det er ikke mange kvadratmeterne å gå på i den lille butikken på Nordnes, men jeg dristet meg likevel til å prøve kjolen bak et lite klesstativ. Den satt perfekt, og damen bak kassen mente kjolen hadde funnet sin rette eier. Før jeg prøvde kjolen ville hun ikke selge den, men da den var på mente hun at jeg og kjolen var et riktig par. Den gikk derfor for en billig penge. Second hand og vintage er mo-

teriktige ord. Flere kjendiser hiver seg på gjenbruk-bølgen og er med på å gi byttefester, Fretex og bruktmarkeder et betydelig løft. Det har blitt en miljøvennlig trend, som oppfordrer til å ta avstand fra forbrukersamfunnet og kjøp og kastmentaliteten som ellers herjer. Men trender forsvinner ofte like fort som de kommer. Ikke la denne trenden forsvinne. Dersom Jenny Skavlan noen gang går lei av å sy perler og krager på bestemorens gamle kjoler, må du for all del ikke slutte å gå på loppis av den grunn. Ikke la det bli en ubevisst trend, men et bevisst valg.

31. oktober 2012

STUDVEST

KULTUR Fem om Donald Foto: IDA ANDERSEN

1. Hva er ditt forhold til Donald? 2. Hvem er din favorittkarakter i Andeby?

Norgesvenn i matrosdres

MARI HAUGLAND PERSSON (24) SOSIONOM, HIB 1. Jeg har lest veldig lite Donald. Da jeg var liten kjøpte jeg bladene bare på grunn av tingen som følger med. 2. Det må bli Donald selv.

EIRIK REIKERÅS (21) UTVIKLINGSSTUDIER, UIB 1. Jeg måtte velge mellom abonnement på BOING-magasinet og Donald som liten. Det var et dilemma, men jeg endte på Donald. 2. Spøkelseskladden. Han er kul fordi han ikke har noe ansikt.

BARNDOMSMINNER. – Gjennom oppveksten var Donald-lesing nærmest et ukentlig rituale, forteller medisinstudent og Donald-tilhenger Martin Hjelle.

KAROLINE ENGEBRETSEN (19) HANDELSHØYSKOLEN BI 1. Jeg lærte å lese gjennom Donald, det var klassisk dolitteratur! Jeg har også et godt forhold til julefilmene. 2. Langbein – han er så snill og god.

Enten Donald er en CIAsponset, antireligiøs voldsforherliger eller bare en vanlig and, har han for alltid skaffet seg en plass i nordmenns hjerter. Tekst: GJERT HERMANSEN Foto: ANDREAS K. RASMUSSEN

ANDREAS LANGVED (24) SOSIOLOGI, UIB 1. Jeg er ingen samler, men Donald er jo en «classic». 2. Treenigheten Ole, Dole og Doffen!

RAQUEL MARQUES (29) VISUELL KOMMUNIKASJON, KHIB 1. Jeg tilbrakte bardomssomrene med Donald-lesing. Han fikk meg til å le, og brakte meg nærmere venner og familie. 2. Jeg liker vitenskapsfyren – Petter Smart.

hvordan det gjenspeilet det amerikanske samfunnet. Onkel Skrue er et bilde på den amerikanske drømmen; med to tomme hender bygger han seg opp en enorm formue, sier Hjelle. Han tror Donald har hatt stor kulturell innflytelse på oss. – Norge i dag er jo på mange måter lille USA, sier Hjelle.

Særstilling i Norden – «Donald-landet» er både Norges – Hele Andeby-universet handler etterkrigshistorie lest med Donom å ha et åpent sinn og legge bort ald-briller, og historien til Donaldfordommer. Dette karakteriserte bladet sett med norske øyne, fordet tidlige USA, mens man i Norge teller Øyvind Holen om sin ferske før var mer skeptisk til nye imbok. pulser, sier medisinstudent Martin Holen mener Donald var den Hjelle. første amerikaniseringen mange 20-åringen tror Donald ga barn møtte på. Serieskaperen Arild Midthun, som I Norge var man sultefôret på har vært Donald-tegnunderholdning etter krigen er siden 2004, er enig. Arild Midthun, Donald-tegner – Populariteten ble enorm. I Norge var man sultefôret på unham et større blikk på verden. Han derholdning etter krigen, og Donald minnes å ha lest om alt fra Hallowvar akkurat det vi trengte, forteller een-feiring til spennende fortelhan. linger om tempelridderne, korsfarSammenliknet med resten av erne og gull-rushet. Europa fikk Donald en særstilling – Donald-lesning var en god i Norden og i Norge. Donald-salget historiekilde, og i ettertid ser jeg har riktignok sunket de siste årene,

som mange andre papirmedier. Men fremdeles er det bare Finland som har flere ukentlige lesere enn Norge. – I Frankrike stoppet all amerikansk import under krigen, og egne seriemiljøer vokste seg sterke. Etter krigen sto Charles de Gaulle for en

per spilles på Tullevål stadion. Men mest kjent er nok «Eggemysteriet», som i 1963 skapte språkdebatt i Norge, og fikk omtale i Berlingske Tidende og The Times. Grunnen var at en landsens sørstats-dialekt i originalserien på norsk ble til en blanding av arkaisk nynorsk, vossamål og Alf Prøysen. – Det ble sagt at Det ble sagt at Donald spottet Donald spottet nynornynorsken, og bladet ble først sken, og bladet ble fjernet fra samtlige biblioteker først fjernet fra samØyvind Holen, forfatter av boken Donaldlandet tlige biblioteker. Men etter behandling i det rådgivende utvalg for nasjonalistisk og «kulturprotektegneserier ble tilbaketrekningen sjonistisk» politikk, mens vi i Norge kalt sensur, forteller Holen. tok imot amerikansk popkultur med åpne armer, forteller Midthun. Sekulariserende effekt Andre mente Donald Duck var Norske versjoner voldelig og sto for tvilsomme verHistoriene til den berømte seriefordier. telleren Carl Barks, som er hoved– Det finnes negative sider ved materialet i «Donald-landet», ble Andeby, som en viss skepsis til utofte tilpasset norske forhold. lendinger og et ikke toppmoderne – Det var et bevisst valg fra den kvinnesyn. Men at Donald bidro til første norske Donald-oversetteren å avkristne Norge, ser jeg som posiå ikke fremheve Amerika for mye, tivt, forteller Holen. og heller lage norske referanser, sier I «Donald-landet» hevdes det Holen. nemlig at Andeby, med sitt reliEksempler er at «Donald Duck i gionsfravær, har blitt en modell for Alaska» ble lagt til Grønland, at cowdagens Norge. Dagsavisens bokanboyer fikk navn som Petter og Teomelder Hege Ulstein betviler hypobaldsen og at Andebys fotballkamtesen, og mener den svekker boken.

STUDVEST

31. oktober 2012

KULTUR

Legender til Bergen

HØY STEMNING. «Everyone who loves to smoke weed put your hands up in the air.» Oppfordringen fra Bumpy Knuckles ble godt mottatt av et sløvt, men livlig publikum.

KULTURIMPERIALISME. – Den sprøeste konspirasjonsteorien er at Donald var CIA-sponset inndoktrinering, sier Øyvind Holen, forfatter av «Donald-landet». Det første norske Donald-bladet kom ut i 1948.

Til kritikken av den «tvungne kausaliteten» svarer Holen lurt: – Mitt største akademiske forbilde er Raptus von Rupp. Sjakk og fabler Arild Midthun sammenlikner det komplekse Andeby-universet med et sjakkspill. – Barks skapte personene han trengte for å fortelle historiene sine. Vi serieskapere må «spille med dem» som brikker, sier han. Dyrene blir metaforer som formidler menneskers dårskap og begrensninger, på samme måte som i Æsops fabler. – De har tydelige personligheter, men får aldri noe Ibsensk vendepunkt, påpeker Midthun. Mange historier handler om at det blir uorden i Andeby. Men i neste historie – som i et sjakkspill – er det tilbake til start. Trygghet Donald-tilhenger Martin Hjelle liker serienes forutsigbarhet. For ham var det en trygghet å få det ukentlige bladet i hende. – Vi liker ikke store endringer,

og Andeby forandrer seg ikke. Skrue blir ikke eldre, Ole, Dole og Doffen vokser aldri opp. Donald er limet i byen. Han er usikker og uheldig, men har folk rundt seg. Og det er det som betyr noe, sier Hjelle. Han har tatt vare på alle Donald-bladene sine, men innrømmer at han i dag har et mer nostalgisk forhold til den matroskledde anden. – Det er litt flaut å si, men jeg sluttet først å kjøpe Donald i niende klasse. Gjennom oppveksten var Donald-lesing nærmest et ukentlig rituale. Det ga meg økt leseforståelse og større ordforråd. Når jeg tenker meg om innser jeg plutselig hvor mye tid jeg har brukt på Donald, sier han og ler.

DONALD I NORGE

• Forfatter og D2-journalist Øyvind Holen har skrevet boken «Donaldlandet: hvordan en and i matrosdress formet det moderne Norge». • På Morgenbladsamtalen 31. oktober, i regi av Studentersamfunnet, diskuterer Holen og journalist Marius Lien temaet. • Det første norske Donaldbladet kom ut i 1948.

Klubb Kosmo og rapgruppen A-laget vil skape blest om hiphopscenen i Bergen. I høst inviterer de store navn til byen. Tekst: JUDITH DYBENDAL Foto: ANDERS HELGERUD

Da de legendariske rapperne DJ Premier og Bumpy Knuckles, også kjent som Freddie Foxxx, entret scenen på Klubb Kosmo torsdag kveld, gikk stemningen i taket. Sjelden har luften i et mørkt klubblokale i Bergen vært så svett og tett som da den amerikanske duoen spilte for litt i overkant av 200 ekstatiske publikummere. Konserten er bare én i rekken som konseptet «A-Laget inviterer» arrangerer denne høsten, et samarbeid mellom den bergenske rap-gruppen A-laget og Klubb Kosmo. – Målet med konseptet er å skape synergier mellom ulike musikkmiljøer, sier Thomas Paulsen, bookingansvarlig ved Klubb Kosmo. Tidligere i høst gjestet den danske rapperen Kidd klubbscenen sammen med DJ Eloc og 6. desember kommer Grandmaster Flash, en koloss innenfor amerikansk hiphop.

Thomas Paulsen forteller at slike konserter er viktige fordi de skaper oppmerksomhet rundt hiphop-miljøet i Bergen. – Folk begynner å snakke. Det er ganske spesielt når storheter som DJ Premier og Grandmaster Flash kommer til en liten by som Bergen. Det ligger hundrevis av timer med overtalelse bak for å få disse musikerne til å komme hit, sier Paulsen.

Vi har ingen rike onkler pøser ut penger Knut Skodvin, leder på Klubb Kosmo

Livsnødvendig støtte Klubbkonseptet har fått 50 000 kroner i støtte til ti konserter fra Kulturrådet og omkring 18 000 kroner i støtte fra Bergen Kommune. Men dette er ikke mye penger når man har med amerikanske storheter å gjøre. – Dette er artister som vanligvis ikke spiller for mindre enn tusen publikummere av gangen og de får betalt deretter. Klubb Kosmo er den minste klubben de har gjestet på lenge og det er spesielt, sier Paulsen. Knut Skodvin, en av lederne for Klubb Kosmo, forteller at det uten den økonomiske støtten aldri hadde vært mulig å booke slike artister.

– Det vi driver med er galskap. Vi har ingen rike onkler som pøser ut penger. Vi hadde ikke tort å gå i gang med dette uten støtte, sier han. Musikk til folket Lars Vaular har satt hiphopmiljøet i Bergen på kartet og det er ikke lenge siden A-laget fikk sitt gjennombrudd. Nå vil de bruke navnet sitt til å trekke folk til konsertene. – Konseptet er en unik mulighet som til å eksponere folk for kvalitetsmusikk. Vi er hypp på at fet musikk skal komme til Bergen. Vi gjør det for folket, sier Vågard Undstad, rapper i Alaget. Da den danske rapperen Kidd gjestet Bergen tidligere i høst inngikk han et samarbeid med A-laget og de spilte inn noen låter i studio. De kom så godt overens at den såkalte synergieffekten allerede kan måles. – Om noen uker reiser vi til Køben for å spille konsert med Kidd, sier Undstad. Klubb Kosmo og A-laget ønsker å fortsette med konseptet i 2013, men vil foreløpig ikke avsløre hvilke navn som står på plakaten.

31. oktober 2012

STUDVEST

KULTUR

– Twitter går utover studiene

TWITTERENTUSIAST. Mathias Fischer (19) har hatt Twitter siden valgkampen i 2009. Nå har han nesten 1500 følgere, og sier at han bruker mikrobloggtjenesten hovedsakelig for å skrive oppdateringer med en humoristisk snert.

Mathias Fischer mener Twitter stjeler mye tid. – Jeg er nok ikke alene, sier Venstres ungdomskandidat. Tekst: LINN-CHRISTIN MARTHINUSSEN Foto: HANNE KRISTIN LIE

Mathias Fischer (19) mener Twitter har en nytteverdi, men bruker selv mikrobloggtjenesten hovedsaklig for gøy. – Det tar mye tid og går utover studiene. Hvis man for eksempel sitter på lesesalen og det blusser opp til diskusjon på Twitter, har jeg personlig vansker for å ikke sjekke det ut, sier filosofistudenten og ungdomskandidaten for Hordaland Venstre til Stortinget. Fischer forklarer at man kan bli avhengig av tjenesten, men at det fortsatt er veldig givende. – Det er jo et fantastisk redskap. Man kan innhente informasjon fra både politikere og journalister. I tillegg får man mye informasjon på kun 140 tegn, forteller han.

– Svekker kreativiteten Forfatter Nils Gullak Horvei mener Twitter svekker kreativiteten og tar for mye tid. Han ga nylig ut romanen «Følg meg», men måtte før det legge to romaner død fordi han brukte for mye tid på mikrobloggtjenesten. – Man skal være oppmerksom. Jeg måtte stoppe med Twitter fordi det svekket kreativiteten og gikk utover skrivingen min, sier forfatteren. Horvei har fortsatt Twitter-profilen tilgjengelig, hvor han under navnet @kniv har skrevet over 23 000 meldinger og blir fulgt av over 3 000. Han er derimot langt fra like aktiv som tidligere, og bruker heller profilen til markedsføring. – Det fungerer som dop. Man kan bli avhengig og det kan få katastrofale følger for jobben, forteller Horvei. – I hardt vær Han mener at flere har vansker for å skille hva man kan dele av personlig informasjon i det offentlige på internett. – Den kjente historikeren Nils

Rune Langeland kom ut i hardt vær etter at han skrev på sosiale medier at innvandrere fra Punjab var genetisk svake analfabeter. Det skapte storm i media, og slike situasjoner kan gi problemer i arbeidslivet, påpeker Horvei.

Andre Ottesen, jobber nå på desken i VG. Han mener Twitter er et godt redskap, og bruker mikrobloggtjenesten hver dag. – Jeg får en del ut av Twitter i min jobb. En del av jobben er også å være kreativ, og for mitt vedkommende skjerper denne tjenesten akkurat det, sier Ottesen. Jeg måtte stoppe med Twitter Jo u r n a l i s t e n har hatt sin brukerfordi det svekket kreativiteten konto på Twitter i to og gikk utover skrivingen min og et halvt år. På den Nils Gullak Horvei, forfatter tiden har han fått Velger heller Facebook nesten 10 000 følgere og har opp Forfatteren forklarer imidlertid at mot 12 000 tweets. Likevel er ikke det også finnes positive sider ved Ottesen like aktiv på Twitter som sosiale medier. I tillegg mener han han var tidligere. at det kan være nyttige verktøy for – Det tok meg ett år å legge ut dem som bruker det rett. Nå har 10 000 meldinger på Twitter. Det han selv tatt i bruk Facebook for å tok for mye tid, tid jeg rett og slett uttrykke seg. ikke har på grunn av jobben min, – Man må hele tiden inn for å forteller han. sjekke om noen har gitt noen form for oppmerksomhet til det man har Et redskap publisert. Det er ikke særlig heldig Ottesen mener det finnes flere faknår man skal jobbe, sier han. torer å ta hensyn til om man skal kunne forsvare Twitter som et red– En del av jobben skap for sin jobb. Tidligere nyhetsredaktør i BA, Ken – Det kommer jo helt an på

hvordan man bruker det. Altså, en revisor vil ikke ha særlig mye utbytte av det i sin jobb. Generelt er ikke nytten så stor som tidsbruken, fastslår han. Selv bruker han rundt en times tid hver dag på sosiale medier. – Jeg bruker stort sett Twitter til å få ut noe gøy. Hvis du har en humoristisk snert på det du skriver tror jeg at du når ut til flere, forklarer Ottesen.

STUDVEST

31. oktober 2012

KULTUR 1.

1. Som frivillig trår Juliane Berg-Johansen blant annet til med forberedelser til koreografsamtale på Chagall. 2-3. Oktoberdansfestivalens avslutningsforestilling av australier Luke George byr på klare farger som skiftes idet danserne bytter kostyme.

Danseforestillinger fenger studentene Studentene preger ikke bare innsatsen for årets Oktoberdansfestival, men også Bergens dansepublikum året rundt. Tekst: KAIA ASKELAND MYKLESTAD Foto: YNGVILD GOTAAS TORVIK

Scenekunstbiennalen Oktoberdans, som ble avsluttet i helgen, dro blant annet nytte av Juliane Berg-Jonasen som frivillig arbeider. – Jeg er veldig interessert i dans, men Oktoberdansfestivalen er absolutt tilgjengelig for alle, forteller studenten og danseren. Frivillige studenter Berg-Johansen forklarer at mesteparten av festivalens 33 frivillige er studenter, mange av dem utvekslingsstudenter, og at flere er opptatt av andre aspekter enn selve dansen. – Mange ser dette som en fin

mulighet til å bli kjent med folk, mens andre har mer fokus på teaterog scenekulturen, sier hun. Caroline Creutzburg, ansvarlig for Oktoberdansens frivillige, er fornøyd med innsatsen. – Dette har gått superfint. Noen har vært støttekontakter for utenlandske kompanier, mens andre har vært vakter med ulike oppdrag, forklarer hun. Bredt dansepublikum Frivilligarbeider Berg-Johansen påpeker at vennlige priser, 150kr per forestilling, pluss gratisoppvisninger gir variert festivalpublikum. – Jeg har sett eldre med stokk som nesten ikke kunne gå, småbarnsforeldre med spedbarn på armen, tre-fire åringer og masse studenter, forteller hun. Carte Blanches markedsog informasjonsansvarlig, Kristin Raknes, forklarer at det året rundt er rimelige billettpriser og mange studenter i dansepublikum.

– Det selges flest studentbilletter årlig, sett vekk fra ferier og Festspillene, som har sitt eget program og publikum. Når Carte Blanches Venneforening er invitert ser man derimot få unge i salen, sier Raknes.

Langenes, peker også på at Venneforeningen ikke nødvendigvis er representativt for dansepublikummet ellers. – Venneforeningen er en støtteforening for Carte Blanche. Jeg tror Carte Blanche er solid plantet i studenters Mange ser dette som en fin bevissthet, og at de mulighet til å bli kjent med folk, kanskje ikke trenger venneforeningen for mens andre har mer fokus på å orientere seg, sier teaterog scenekulturen Langenes. Juliane Berg-Johansen, frivillig på Oktoberdans

Venneforeningen skiller seg ut Cecilie Wiese, styreleder i Carte Blanches Venneforening etterlyser flere unge medlemmer. – Jeg ser flere unge i dansepublikummet, men i Venneforeningen er det mest eldre med tid og råd til kultur. Det hadde vært gøy med flere unge, men de er vanskelig å rekruttere, forteller Wiese. BIT Teatergarasjens markedsog informasjonsansvarlig, Andreas

Topp festivalstemning Bergen Internasjonale Film Festival (BIFF) og Bergen elektroniske musikk og kunst festival (EKKO) foregår samtidig som Oktoberdans. Langenes forteller at studentene våkner spesielt til liv under festivaler. – Det at alt skjer samtidig i Bergen ser ut til å stimulere folk til å oppsøke arrangementer, forklarer han. Festivalfrivillig Berg-Johansen

er enig i at byen har ekstra god stemning i oktober når det skjer så mye, men samtidig opplever hun en liten interessekonflikt. – Siden festivalene kolliderer måtte jeg velge mellom flere ting jeg er interessert i. Det ble dans, siden det er min hovedinteresse, og jeg er kjempefornøyd med dansefestivalen. Jeg er gjerne frivillig igjen neste Oktoberdans, sier hun.

OKTOBERDANS

• Scenekunstbiennal som arrangeres av BIT Teatergarasjen. • Festivalen viser norsk og internasjonal samtidsscenekunst på ulike scener i sentrum. • Årets Oktoberdansfestival fant sted i Bergen fra 18.-27. oktober.

31. oktober 2012

STUDVEST

KULTUR

Ler av «skandaler»

KOSTYMEBONANZA. En bandøvelse med Det skandaløse orkester ligner få andre. Den visuelle delen av bandets musikalske uttrykk tas meget seriøst.

Det skandaløse orkester ønsker å være en motvekt mot fremmedfrykt og skandalisering i det de mener er et stadig kaldere samfunn. Oppskriften er humor og kvalitetsmusikk. Tekst: ADRIAN BROCH JENSEN Foto: SESILIE BJØRDAL

Skandale festivale går av stabelen for andre gang på Garage førstkommende lørdag. Arrangørene og festivaldeltakerne i Det skandaløse orkester har samlet fire band som sammen skal vise at det er mulig å blande humor og satire med god musikk. – I Norge har vi ikke så mange eksempler på humorister som også lager kvalitetsmusikk. Få har status som Bare Egil band eller Øystein Sunde, og det er synd, sier Sondre Jørgensen i Det skandaløse orkester. Bandmedlemmene Mats Erik Mikkelsen og Øystein Eriksen er enige.

Dette ønsker de å gjøre noe med, og ambisjonen er å arrangere «Skandale festivale» én gang hver tredje måned. – Det er viktig at flere tør å ta seg selv uhøytidelig. Vi tror dette vil føre til et varmere og mer inkluderende samfunn, sier Jørgensen.

at folk lar seg lure og blir med på «skandaliseringen». «Lokkemann» og blasfemisk prest Fremmedfrykt er også noe Det skandaløse orkester vil til livs. – I visse tilfeller kan frykten for en trussel bli en større fare enn trusselen i seg selv, sier Eriksen, og nevner «lokkemann» som et eksempel.

Skandalisert av media Ved bruk av satiriske tekster, kostymer og sceneshow ønsker de å belyse, samt kritisere flere aspekter ved dag- Det er viktig å spørre seg om vi er med på å skape et samens samfunn. – Ett eksempel er den funn hvor vi går rundt og er lave terskelen for å kalle noe redde for hverandre en skandale i mediene. Baga- Øystein Eriksen, gitarist i Det skandaløse orkester teller blir gjerne blåst ut av proporsjon, og i disse tilfellene kan – Dette er et uttrykk de fleste det være bedre å le av det hele enn å har et forhold til. Det er viktig å ta det seriøst, sier Jørgensen. spørre seg om vi er med på å skape Mange av låtene deres handler et samfunn hvor vi går rundt og er om offentlige personer som på ulikt redde for hverandre. vis har blitt «skandalisert». Og fått Kristendommen får heller føle ubehaget av å stå i medienes ikke unngjelde når Det skandaløse rampelys. orkester entrer scenen på Garage. – Vi ønsker å trekke frem disse Med sin egen prest er bandet klare for å vise at det de har gjort er mer for å servere humoristisk blasfemi. morsomt enn forferdelig, samt – Man er nødt til å gjøre litt narr understreke hvor morsomt det er av kristendommen, og selvironi er

veldig viktig, sier Mikkelsen, som for tiden arbeider som vikarierende prest. Ufrivillig sjokkerende Selv om bandet liker å sette ting på spissen, ønsker de i utgangspunktet ikke å sjokkere. – Vi blir imidlertidig ofte overrasket over hva som faktisk sjokkerer. Under en konsert utførte vi et rituelt drap av en kattefigur, hvorpå en kvinne i salen nærmest gikk til angrep på oss. Dette var altså ikke en ekte katt, presiserer bandet. Førstkommende lørdag har de med seg bandene Alternativ humbug, BLAKK, Seven impale og Søster pling. – Vi føler vi har fått til en god variasjon når det kommer til sjanger og musikalsk uttrykk. I tillegg har vi samlet nytt blod til festivalen, sier Jørgensen. Jazz, hardrock, hip-hop og ironisk pop er noen av sjangrene som kan forventes.

SKANDALE FESTIVALE

• Musikkfestival som hyller alle artister som blander humor og musikk. • Arrangert av Det skandaløse orkester. • 3. november klokken 21.00 åpnes festivalen for andre gang på Garage. • Festivalen består denne gangen av bandene Alternativt humbug, Blakk, Seven impale, Søster pling og Det skandaløse orkester.

STUDVEST

31. oktober 2012

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

CD Indierock

ANMELDELSER

«Secrecy» Ungdomskulen (YAP Records)

Kort og godt

Gjennom ulike prøvelser og utgivelser kan Ungdomskulen sies å ha truffet spikeren når det gjelder å finne sitt særpreg. Med første spor av «Secrecy» er bandCD House/Club

et umiddelbart gjenkjennelig, og ved en hel gjennomlytting av albumet kan det konstateres at det er en utgivelse som er et betydelig løft fra alt, alt for korte «Gimme Ten». Med et album på bare åtte spor står og faller vurderingen raskt på enkeltlåter, men heldigvis er dette et album med få til ingen dødpunkter. Overvekten av materialet vi presenteres for her er faretruende solid. Åpningssporet «Askefast» setter stemningen og understreker det mer melodiøse og mindre

heavy uttrykket bandet har gått for siden albumene «Modern Drummer» og «Bisexual». Det kan virke som om Ungdomskulen beveger seg mer i en retning av dansbarhet snarere enn headbanging, noe det ikke er noe galt med. En av de virkelig bratte toppene på denne fjellkjeden av et album er «Facemask», som med tekst, melodi og dynamisk rytmeteft gir akutte rykk i den såkalte dansefoten. Men den høyeste toppen er desidert «Can’t reform me», som med

sin effektspedde instrumentering utgjør en smakfull discoinspirert rockelåt. Den sistnevnte låten er et eksempel på hvordan det høres ut når alle bandets kvaliteter brukes i riktig mengde og dosering. Den smakfulle bruken av rom og luft mellom gitarakkorder og fremtredende basspill gir en herlig rytmefølelse, og det blir rett og slett groovy. Den hyperaktive trommingen får akkurat passelig med rom for å vandre over hele lydbildet og løfter energinivået to hakk ekstra. Du

kan faktisk si noe så cheesy som at alle instrumentene utfyller hverandre. Med de nevnte åtte sporene utgjør ikke denne utgivelsen noe langstrakt verk, til tross for at avslutningssporet «Justify My Grudge» ispedd med instrumentalpartier dobler lengden for et radiovennlig singelformat. En skal tippe på hatten for evnen til å holde det kort og godt. PÅL KVALNES

«Calvin Harris 18 months» Calvin Harris (Columbia/Sony)

Lite spennende, men trygt og fengende

Med stjerneartister som perler på en snor, fengende beats og dansbare «drops», gir Calvin Harris oss en CD som oser av partyfakBOK Roman

tor. I samarbeid med Scottish DJ, har han samlet sine store hits sammen med litt nytt materiale på plata «Calvin Harris 18 months». Skal du invitere til vors for første gang med nye studiekompiser, gjør du ikke feil i å sette på denne. «Calvin Harris 18 months» inneholder låter du garantert vil kjenne igjen: «Bounce» feat. Kelis, «We found love» feat. Rihanna, «Let’s go» feat. Ne-Yo, «Feel so close» og «We’ll be coming back» feat. Example er alle der. Du vil også garantert finne

kommende hiter her; låta «Sweet Nothing» feat. Florence Welch høres svært lovende ut. Ellers gjester også andre stjerneartister plata, blant annet Ellie Goulding, Tinie Tempah og Dizzee Rascal. Vi skal ikke se bort fra at det blir høstet flere store hiter fra denne samlingen. Det bør likevel poengteres at dette minner mer om et samlealbum framfor et nytt, originalt album. Plata er gjennomtrengende preget av sterk bass og mange elementer i lydbildet. Det blir brukt mye «build ups»; oppbygging

av intensitet og spenning, før vi opplever såkalte «drops», som avspenner oppbygningene og som resulterer i massiv dansing på byens utesteder en lørdagskveld. Dette er typisk houseclubmusikk som blir avspilt på hippe utesteder og som digges av de unge og store folkemasser. Det er lite innspill fra andre musikktradisjoner og andre originale elementer som kunne gjort albumet mer spennende. Harris har et eget preg på sine låter, hvilket nok er mye av grunnen for hans enorme suksess. Dog

sten fremstilles som en tankestrøm av minner og erindringer, og tanker tar seg strengt tatt ikke pauser. Vi tenker om dagen og drømmer om natten. Kanskje det er denne kontinuiteten forfatteren prøver å illustrere? De siste sidene i boken inneholder et titalls trelinjede strofer som også tar opp temaet fra hoveddelen: livet som førte frem til selvmordet. Det er ikke rett å tillegge boken innhold man ikke finner i teksten, men her skinner forfatterens skjebne så alt for sterkt

igjennom. Når han skriver «Du kjente anger ved tanken på sorgen til dem som skulle gråte over deg (...) Men denne angeren kunne du bare ta på forskudd. Den ville forsvinne, forsvinne med deg. (...) Du likte ikke egoismen som lå i selvmordet. Men når du veide for og i mot, foretrakk du dødens pusterom fremfor livets smertefulle rastløshet» er det umulig å ikke tenke på at forfatteren selv måtte ha stått ovenfor de samme problemstillingene og veid disse for og imot. Dette gjør ikke boken dår-

kan albumet fort bli litt kjedelig, da alt kan høres tilsvarende likt ut. På den annen side vet man hva man får. Dette er ikke en CD du setter deg ned med for å kose deg med god musikk en rolig kveld, men som du setter på når alkohol skal nytes i felles kameratskap og ønsket er en natt med mye moro. Ut fra dette formålet og sjangeren i seg selv, har jeg lite å utsette på «Calvin Harris 18 months». Dette er en CD som skaper god stemning og partyfaktor, uten tvil. HENRIKKE MARIE AURANG

«Selvmord» Édouard Levé (Flamme forlag)

«Døden fullbyrder meg» Ti dager etter at Édouard Levé leverer fra seg manuskriptet til «Selvmord» begår han sitt eget. Men boken er ikke et selvmordsbrev, det er erindringer om da en nær venn av forfatteren tok sitt eget liv. Boken har to deler, den første inneholder brorparten av romanen og er skrevet som en sammenhengende tekst. Det er ingen kapitler, teksten fortsetter og fortsetter uten stopp. Dette gjør den lille boken relativt tung å lese siden det ikke er noen naturlige pauser, men all tek-

SPILL Strategi, Rollespill

ligere, det tilfører heller historien en ekstra dimensjon. Det er en bok om ikke bare det å være etterlatt etter et selvmord, og spørsmålene man da sitter igjen med, men vi er også inne i tankene til den som begikk selvmordet. For disse tankene må ha blitt tenkt, ikke bare av vennen, men av forfatteren selv før han avsluttet livet sitt, og vi får lese de gjennom en sorgtung, men vakker fremstilling. MADELEINE JOYS ANDERSEN

«XCOM: Enemy Unknown» - utviklet av Firaxis Games (2K Games)

Moderne vri på en gammel sjanger I beste 70-talls paranoiastil er jorden blitt invadert av aliens. De kommer med deres absurde former og metoder, de kidnapper og dreper hvor enn de er – og de er u-stoppelige. En hemmelig koalisjon av alle jordens mektigste land har satt sammen et team av supersoldater for å bekjempe trusselen. Du er lederen av denne gruppen. Det er på tide å ta kampen til fienden. I spillet opererer du fra to plan. Det ene er i feltet der du styrer dine elitesoldater for å

ta ut spesifikke trusler, som for eksempel å redde en V.I.P eller angripe en fiendtlig base. I felten er det tur-basert strategi, der du styrer dine soldater en av gangen mens du prøver å manøvrere deg inn i en god posisjon for å slukke lyset til fienden. Den andre delen av spillet foregår i XCOMs hovedkvarter, der du har en begrenset mengde ressurser og tid som skal brukes til å bekjempe de invaderende romvesener. Her må du konstant gjøre tøffe pri-

oriteringer. Hvis du investerer i bedre utrustninger vil dine verdifulle soldater ha større sjanser for å overleve kampene, men du har mindre penger igjen. Disse penger skulle ha blitt brukt til å utvide ditt luftforsvar mot UFOer som terroriserer landene du trenger økonomisk støtte fra. Både felt- og basearbeid krever god planlegging, og spillet er nådesløst mot tankeløse handlinger. Det er skremmende lett å få dine beste soldater drept, og

bittert når du må innse at du nok har tapt hele spillet fordi du ikke investerte i skikkelige prosjekter i basen tidligere. For en person som meg selv, som ikke har spilt noen av de forrige spillene i serien og har litt erfaring med turbasert strategi, var spillet en virkelig glede. Kampene du spiller kan sammenliknes med et fantastisk spill sjakk, der brikkene dine kan sprenge alt de ser på brettet i luften. SIMON STOUGAARD OLSEN

GENERALFORSAMLING HØSTEN 2012

12. NOV KL 16:00

I TIVOLI, DET AKADEMISKE KVARTER GENERALFORSAMLINGEN ER ALLE SIB-STUDENTER OG FRIVILLIGE DET AKADEMISKE KVARTERS PÅ KVARTERETHAR MULIGHET TIL Å HØYESTE BESLUTNINGSORGAN PÅVIRKE GJENNOM SIN STEMME LEDIGE VERV I KVARTERSTYRET: EKSTERNANSVARLIG

PROSJEKTANSVARLIG

DRIFTSANSVARLIG

Eksternansvarlig har ansvaret for å holde kontakten med alle de som arrangerer på Kvarteret. Det innebærer ansvaret for den daglige kontakten med Kvarterets driftsorganisasjoner. Eksternansvarlig er hovedansvarlig for fordeling og disponering av Kvarterets rom og ressurser i henhold til gjeldene rettningslinjer, og koordinerer og samarbeider med de to nye vervene konseptansvarlig og produksjonsansvarlig. Denne stillingen gir en god mulighet til å bli kjent med mennesker fra de fleste av Bergens studentorganisasjoner samt flere profesjonelle aktører.

Prosjektansvarlig har et spesielt ansvar ovenfor frivillige tilknyttet E-tjenesten, Romvesenet og Kraftetaten, og har ansvar for forvaltning av Kvarterets lokaler og teknisk utstyr. Vervet innebærer koordinerende ansvar for prosjekter på tvers av arbeidsgruppene, og skal aktivt søke opp prosjekter og vurdere prosjekter foreslått av andre. Det kreves et sterkt engasjement, samt gode koordinasjons- og kommunikasjonsevner. Prosjekter som er aktuelle fremover er utsmykking, oktoberfest 2013 og spritbar.

Driftsansvarlig er hovedansvarlig for bar- og vaktdriften på Det Akademiske Kvarter. Dette innebærer overordnet ansvar for Skjenkegruppen og Vaktetaten, og blant annet å jobbe for tilstrekkelig bemanning og opplæring. Driftsansvarlig er også ansvarlig for hele produktutvalget til Kvarteret og har løpende kontakt med leverandører av mat- og drikkevarer. I tillegg har Driftsansvarlig en sentral rolle opp mot kontrollmyndigheten i Bergen Kommune. Vervet som Driftsansvarlig setter deg i kontakt med både private og offentlige aktører, og gir deg et godt bilde på hvordan en stor og kompleks organisasjon driftes i praksis. Et prosjekt som er aktuelt for driftsansvarlig å jobbe videre med fremover er utviklingen og tilretteleggingen av en spritbar på Kvarteret.

FOR Å BEVIS AT MAN ER STUDENT HØSTEN 2012 MÅ ALLE TA MED GYLDIG STUDENTBEVIS

LES MER OM GENERALFORSAMLING OG VALG PÅ KVARTERET.NO!

DET BLIR SERVERT PIZZA TIL ALLE OPPMØTTE

STUDVEST

31. oktober 2012

Apropos.

BAKSNAKK

Gentlemenn svinner hen

Fifty Shades of Tweed

I ekte «Per Looks»-stil har Baksnakk-redaksjonen samlet inn profilbildene til ansatte fra UiBs nettsider. Dette er akademias sanne ansikt. Dette er Norges klokeste hoder.

En kjekk gutt stiger på bussen. Jeg retter umiddelbart på skjørtet mitt og fikser håret raskt med den ene hånden. Skal jeg smile til ham? Gi ham lange blikk? Kanskje til og med si hei? Nei, herregud, jeg kan ikke si hei. Retard, much? Jeg rekker ikke tenke mer før han passerer meg. Han møter ikke blikket mitt, leter kun ivrig etter en ledig toseter. Han finner den og setter seg innerst mot vinduet. Der sitter han alene resten av turen og stirrer avvisende ut av vinduet akkurat som resten av passasjerene. Det er så trist. Hvorfor er det ikke sosialt akseptert å sjekke opp noen på bussen? På gata, i butikken – i fullt dagslys? Hvorfor må det være arrangerte fester med alkohol involvert for å gjøre dette greit? Hadde jeg truffet ham ute en sen lørdagskveld hadde vi garantert kommet i snakk. Er norske gutter virkelig nødt til å ha åtte pils innabords for å kunne gi et smil tilbake? Paradokset er, at da får du ikke bare et smil, men også en dask på baken og sløve øyne som fokuserer på helt feile steder. Akk, hvor ble det av gentlemankulturen her til lands? Da guttene spanderte på jentene, hentet oss i bilene sine, bar den tyngste sekken på tur og gav komplimenter. Da guttene var maskuline, og ikke konkurrerte med jentene i forfengelighet og tid på badet.

Quiz nights

Quiz night

www.standupbergen.no

with

Anthony Hill

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

with

Anthony Hill o

2009 - BT 2010 - BT 2011 - BA

GIRLSQU IZ PÅ WAVE MANDAGER KL 20.30

2012

ENTRABATT UD

100,-

i døren

PREMIERE 3. NOVEMBER

ager på onsd

Dørene åpner 20.00 Start: Onsdager 21.00 Start: Fredager 20.30 Alder: ons. 18år fre. 20år

SPILLES FREDAGER & LØRDAGER TIL 15. DESEMBER

Torsdag

Sigrid (95) mener gamle og syke bør få bestemme når de vil dø. Selv har hun en dødelig pille liggende i skuffen, melder Dagbladet.

Fredag

– Der gjør den jo ingen nytte.

Finnegans - 20.30

BILLETTER: 7-Eleven / Narvesen / Posten, www.billettservice.no / 813 33 133 GRUPPER: 55 21 61 70

Ricks - 20.30

OMFORLADELS

www.ricks.no

STUDVEST studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Kulturredaktør

Grafi sk utforming

Yngvild Gotaas Torvik

Hege Mølnvik

Ida Juklestad

Sondre Åkervik kulturredaktor@studvest.no Telefon: 47 89 73 60

Hedvig Elisabeth Andersland

Hanne Kristin Lie

Anders Sætra

Ingelin Moltu Frækhaug

Turi Reiten Finserås

Andreas Kleven Rasmussen

Ingrid Arholm

Judith Dybendal

Jarle D. Haukeland

Anne Rokkan

Kaia Askeland Myklestad

Tomasz A. Wacko

Anne Sofie Bergvall

Linn-Christin Marthiniussen

Sesilie Bjørdal

Martine Markussen

Madeleine Joys Andersen

Fotoredaktør

Ansvarlig redaktør

Jin Sigve Mæland

Astrid Hauge Rambøl

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 92 22 93 27

ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 91 52 59 66 Trykk Mediatrykk Nyhetsredaktør Jonas Finnanger nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 99 50 41 09

Data- og nettansvarlig Juan Pablo Pinochet Zuñiga Telefon: 99 38 81 66

Kristine Turøy Vera Gomes Inga Potter Julie Elise Hauge

Ben A. Harding

Marie Misund Bringslid

Maren Stette Mosaker

Illustratører

Hanne Cecilie Særte

Malin Breidvik

Simon S. Olsen

Kamilla Andersen

Henrik W. Lorentzen

Henrik Flø Reisænen

Simen Langeland

Lisa Finnøy Ugelvik

Ole Fredrik Hvidsten

Veslemøy Furuseth

Kjetil Golid

Kulturjournalister Eirin Egge Ryan

Nyhetsjournalister

Anne-Elisabeth Dyrdal

Sofie Svanes Flem

Peter Hatlebakk

Daglig leder

Linn Jeanett Fylkesnes

Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 99 45 59 04

Fotojournalister

Vilde Grimelid Oppedal

Pål Kvalnes

Ida Andersen

Annonser

Ida Sekanina

Adrian Broch Jensen

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Jon Vikanes Buchvold Telefon 92 24 10 31 annonse@studvest.no

Yvonne Røysted

Gjert Hermansen

Jarle Hovda Moe

Kim Arne Hammerstad

Helene Nyborg

Anders Helgerud

Nora Lindtner

Henrikke Marie Aurang

Det er først etter lengre reiser til blant annet Australia jeg har blitt oppmerksom på dette. Fra å ha blitt vartet opp uten intensjon om det på de mest eksklusive klubber, til å komme hjem og betale drinkene på første date. Fra å bli overøst med komplimenter, til å få kommentarer som «du har ikke vondt av å begynne å trene». Ja, fra å være vant til å bli åpnet dører for, dratt ut stoler for, til å komme hjem igjen og oppleve gutter som presser seg fram i køen og blåser i om døra smeller i trynet på jenta bak. Fra å oppleve gutter som med den største selvfølgelighet bærer ryggsekken på tur, til å ende opp med sekken selv og en bærepose i hver hånd. (Det skal riktignok nevnes at gutten også bar noe – mobilen sin.) Nedtur. Finnes det fremdeles norske gentlemen i 20-årene der ute? Jeg har ikke vært så heldig å oppleve det enda. Dog har ikke håpet sluknet helt enda. Håpløs romantiker som jeg er. Kanskje neste gutt på bussen gir meg et smil. Amen.

Store Scene, DNS, til 20.12.

Fanny & Alexander Store Scene

Stereo Ole Bull Scene, til 22.12.

Dagfinn Lyngbø

DNS, til 15.12.

Snødronningen

DNS, til 03.11.

Abrahams Barn

Våg, til 15.11.

Vågalt

Grieghallen, til 03.11.

Operafest

SCENE

Ingen arrangement

ONSDAG

31. oktober - 6. november 2012

Quiz m/ Jan Arild Breistein Café Opera, 1930.

Rick’s Café & Finnegan’s Irish Pub, 2030.

Friday Vorspiel Quiz m/ Anthony Hill

ONSDAG Rick’s, 2030.

Hulen, 2100.

Klubbkveld med Stand Up Bergen

Nordnes bydelshus, 1730.

Bergen brettspillklubb USA-uken: Morgenbladsamtalen RockOut 2012: Bendik + support: Ekkolodd

Kvarteret, 1800.

Sardinen USF, 2200.

Ekkofestivalen: Stian Westerhus, Lemur: Critical Band Østre & Korskirken, 1900.

Maria Solheim + support: Stochastics

Chris Dave & Drumheadz

Bergen Filmklubb/Bergen Kunsthall: Nedfall Kvarteret, 2230.

LAURDAG Drømmebyen DNS, til 20.10.

UTSTILLING

Østre, til 04.11.

Martin Messier: Sewing Machine Orchestra Fragment fra fortida:

SØNDAG Kvarteret, 1900.

De kulturhistoriske samlinger, til 31.12.

Bryggens museeum, til 18.10.13.

Sko

Bergen Kunstmuseum, til 03.02.13.

Real Life Stories

Vestlandske Kunstindustrimuseum, til 31.12.

Sølvskatten – Bergens gullsmedkunst

Vestlandske Kunstindustrimuseum, til 31.12.

Mennesket og tingene

Bergen Kunsthall, til 09.12.

Gabriel Kuri

Bergen Kunsthall, til 04.11.

Knut Henrik Henriksen – Echoes

Knipsu, til 04.11.

Ytter + KNIPUS 2012/Parataxon

Galleri Tre, til 01.11.

Gjømsel og Glømsel

Sondre Lerche

MÅNDAG

TYSDAG

Ole Bull Scene, 2000.

First Aid Kit

Kvarteret, 1800.

USA-uke: Valgvake!

Kvarteret, 2000.

MikroMandag

Café Opera, 1930.

Quiz m/ Jan Arild Breistein

Johanneskirken, 1800.

Studentenes Spillforening

Aspendos Café, 1800.

Backgammonturnering

Garage, 2000.

Bergen Filmklubb: In the Loop

Garage, 2100.

Skandale Festivale 2!

Kvarteret, 1800.

Sakral vekkelse i pietismens land

Kvarteret, 1900.

Operacafé: News from the Academy Kvarteret, 2000.

CrimePro Improvisasjonsteater Chagall, 2000.

Klubbkveld med Stand Up Bergen Rick’s, ons 2030.

Jam Kvarteret, 2100.

TORSDAG Edle Dråper + BIFF-torsdag Kvarteret, 1700.

USA-uke: Keynes vs. Hayek: Stimuli eller sløseri Kvarteret, 1800.

Kaptein Kaliber Chagall, 1900.

Møhlenquiz! Nobel Bopel, 1930.

Quiz m/ Anthony Hill Rick’s Café & Finnegan’s Irish Pub, 2030.

Blood Red Throne, Hellish Outcast og Vithr: Brutalitarian Tour Kvarteret, 2100.

RockOut 2012: Blood Command Hulen, 2230.

FREDAG

Rafto Conferrence 2012 – Human Rights Threatened by Climate Change Hotel Norge, 1000.

Julemarked på Kunst- og Designhøgskolen i Bergen Marken, 1200.

Booking ABC Kvarteret, 1800.

Bergen Filmklubb: Blindpassasjer Kvarteret, 1900.