Studvest 2012 23

STUDVEST

ONSDAG 26.09.

Nr. 23, 2012 Årgang 68 www.studvest.no

m

Kommentar

Nyhet

Kultur

HENRIK FLØ REISÆNEN

FORSKER GRAND PRIX

KLANGKOLLEKTIVET

– Formidles forskning godt nok?

Forklaring på fire minutter?

Digitalt og på vinyl

SIDE 3

SIDE 10

SIDE 20-21

m aga sine t

Gir over 2 millioner

Foto: JARLE HOVDA MOE

NYHET

VIL IKKE BETALE

Senterpartiet foreslår at utlendinger skal betale skolepenger. Det møter motstand.

SIDE 4-5

• Bergens studenter samlet inn over to

millioner kroner til veldedighet i fjor.

NHH samlet alene inn over en million.

• Ved NLA Høgskolen skal Synnøve

Schølberg Kvamme og Andreas Kråkenes donere hjemmestrikkede SIDE 6-7 vester.

Illustrasjon: BEN HARDING

Foto: JARLE HOVDA MOE

KULTUR

MYE Å LESE Rekordmange forfattere debuterer denne høsten. Eksperter mener det er for lett å gi ut bok.

SIDE 24

SLEEPY PURIFIED ELEPHANT9

(US) IN BLOOD SUN 26. SEPTEMBER

28. SEPTEMBER

SEIGMEN 27. SEPTEMBER 29 & 30 SEPTEMBER

www.hulen.no

2

26. september 2012

STUDVEST

Ansvarlig redaktør: Astrid Hauge Rambøl

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Sondre Åkervik

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Nyhetsredaktør: Jonas Finnanger Fotoredaktør: Jin Sigve Mæland Kontakt oss på studvest@uib.no

Leder. Enkelte betaler en høyere pris for å være student enn andre.

Foto: EIRIK NEWTH

Sitert.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

STUDVEST

– Eg har inntrykk av at han har vore klar for å bli utanriksminister siden han var fire Komiker Are Kalvø om vår nye utenriks-

Foto: CHRISTOFFER BIONG

minister Espen Barth Eide. (Aftenposten)

– Oslo er mer en plass å bo enn å like Sveinung Rotevatn, leder i Unge Venstre, ser ut til å savne studietiden i

Foto: TRUDE S. PEDERSEN

Bergen. (BTMagasinet)

Morgendagens leder sitter i fengsel «Studenter er morgendagens

ledere» proklameres gjentatte ganger i en video lagt ut på Studentenes fredspris sine nettsider. Organisasjonen, som holder til i Trondheim, har nettopp delt ut den åttende fredsprisen, denne gangen til den iranske studenten Majid Tavakoli. Gjennom taler og publikasjoner har han kjempet for demokratisering og menneskerettigheter. I 2009 ble han arrestert på studentenes dag for å ha holdt en tale som kritiserte myndighetene og tok til ordet for et fritt Iran. Han soner nå en ni år lang fengselsstaff.

Studenter har historisk spilt en avgjørende rolle for kampen for frihet. Studenter var pådrivere i opprøret i Burma i 1988.

Kun et fåtall av dagens norske studenter kan selv huske da massakren på Den himmelske freds plass utspant seg i 1989, men bildet av den modige studenten foran rekken av tanks er kjent for de fleste. Studentene

var aktive under berlinmurens fall, og studenter har vært aktive pådrivere i den arabiske våren. I Norge var studenter viktige pådrivere i likestillingskampen.

68-generasjonen

har

satt

spor etter seg helt inn i vår tid.

Det anti-autoritære opprøret fant sted i hele den vestlige verden, og var rettet mot dårlige forhold ved universiteter og store globale problemer.

Studenter har på denne måten

vært en viktig del av demokratiseringsprosesser over hele verden. Man må ha kunnskap om verden for å kunne forandre den, og det har studenter.

Samtidig er ikke studentenes oppfatning fanget i sedvane.

Vi øyner muligheter, og er ikke redd for å bidra i debatten. Det er dessverre ikke tilfellet i alle land.

Engasjement

er

kjernen

i et demokrati, og som student har man både tid og mu-

lighet til å vise at man bryr seg. Studentenes fredspris er symbolsk sett viktig ettersom den belyser et problem som angriper hele universitetstanken, nemlig knebling av ytringsfrihet og kritisk tenkning. Disse rettighetene er ikke bare en forutsetning for en god utdanning, men for et godt samfunn.

I Norge er vi fryktelig priviligert. Ikke bare er utdanning relativt tilgjengelig for alle, det faller oss ikke inn at ikke alle kan si det de mener om eksempelvis universiteter eller regjeringen. Den radikale tidsånden på 60- og 70-tallet hører sånn sett fortiden til, men vi har et moralsk ansvar til å tale urettferdigheten imot.

Norge er en forkjemper for

demokrati, likeverd og ytringsfrihet, men vi må ikke ta dette for gitt. Før var det utenkelig å se kvinner på universitetet, nå blir det sett på som en selvfølge. På samme måte bør

det bli en selvfølge i alle land at folk ikke blir fengslet, eller på andre måter straffet, for å være kritisk til de regjerende normer.

Studentenes fredspris har i tretten år vært en måte å støtte studenter over hele verden som gjør viktig arbeid for å promotere fred, menneskerettigheter og demokrati. De setter søkelyset på en virkelighet som vi vanligvis glemmer. Studenter er morgendagens ledere, også i andre land. Vi må vise at vi støtter dem.

Nestleder.

I syv år har Jonas Gahr Støre putlet med internasjonale konflikter og spist lunsj med all verdens statsledere. Israel-Palestina-konflikten blir bare lommerusk når han nå skal bryne seg på det norske helsevesenet.

– Jeg har mista et tosifra antall venner til overdose Odd-Magnus Williamson om barn-

Foto: MARK G. TAYLOR

domsvenner. (Dagbladet Magasinet)

– Jeg skjønner ikke hvorfor flyvinduer ikke kan åpnes Presidentkandidat Mitt Romney etter at

– Det finnes svært få bransjer i dag, om noen, der det er mulig å hvile på sine laurbær Påtroppende NHO-direktør Kristin Skogen Lund talte til NHH-studenter denne uken. (bt.no)

Foto: ANDERS HELGERUD

Foto: PEER DAHL

kona måtte nødlande. (Dagbladet)

Uken som gikk. Allerede 23:42 lørdag kveld valgte denne mannen å leke gjemsel. Han ble raskt funnet.

STUDVEST

26. september 2012

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. Forskere og journalister må jobbe sammen for å bringe kunnskap til folket.

Utilstrekkelig formidling HENRIK FLØ REISÆNEN Nyhetsjournalist

I dagens samfunn er store mengder informasjon lett tilgjengelig gjennom noen få tastetrykk, og godt er det. Problemet er at dette fører til like store mengder å filtrere og fordøye, noe sikkert alle studenter smertelig har erfart under oppgaveskriving. Misforstå meg rett, for oss studenter er dette en viktig øvelse i kildekritisk tenkning, men det er ikke slik at alle i landet tar høyere utdanning.

«Scientia potentia est», sa Sir

Francis Bacon: Kunnskap er makt. I et demokrati tilhører makten folket. Derfor er det viktig at forskning gjøres lett tilgjengelig og fordøyelig for hele befolkningen. En vitenskapelig opplyst befolkning vet verdien av god forskning og kanskje viktigst av alt: At ikke alle forskningsresultater åpenbarer sin nytteverdi med en gang. Da forskning i hovedsak finansieres av staten vil forskere være avhengig av at den jevne velger er klar over dette.

I kjølvannet av Harald Eias

program «Hjernevask» dukket det opp en debatt i norsk media om forskningsformidling. Lars Nyre, professor ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved universitetet i Bergen, skrev i Norsk Medietidsskrift at forskere bør slutte å snakke med journalister. Journalister har ifølge Nyre et overfladisk og indirekte forhold til kildene. Forskere har dermed lite å hente fra en dialog med journalister.

I stedet foreslår Nyre at for-

skere formidler arbeidet sitt gjennom kanaler som viten-

I disse dager Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

skapelige tidsskrift, klasseromsundervisning hvor forskeren når ut til studenter, offentlige utredninger, sosiale medier, hjemmesider, blogger og kronikker i aviser.

Fordelen med disse formidlingskanalene er at en forsker kan gå i dybden og forklare en sak på sin egen måte. Man kan unngå ufrivillige forenklinger og man unngår potensielle misforståelser fra journalistens side. Stoffet som legges fram kan bli utfyllende og interessant, og flott er det!

Problemet er at disse kanalene

mangler potensiale til å nå frem til andre enn de som interesserer seg nok for hva forskeren skriver

om, til å bevisst søke det på eget initiativ. Med andre ord når det fram der det trengs minst.

Både innen samfunnsvitenskapen og naturvitenskapen

fordøyelig måte. Dette er journalister spesialister på.

Ja, konsekvensen av dette vil

være at det som trekkes frem ofte er de mest sensasjonelle og

For å unngå at vitenskapens nyheter blir en arena kun for de spesielt interesserte er det nødvendig å formidle forskning med en bred appell gjøres det nye funn og oppdagelser hele tiden. For å unngå at vitenskapens nyheter blir en arena kun for de spesielt interesserte er det nødvendig å formidle forskning med en bred appell. Ofte vil det da bli slik at kun det viktigste trekkes frem og at stoffet blir presentert på en lett

forsidevennlige funnene, men hva gjør vel det? Det er det sensasjonelle som inspirerer. Det er det sensasjonelle som sår drømmer. Forskning utvikler: utvikling er fremtiden. Det en forsker finner ut av i dag vil kunne hjelpe oss i morgen. På Lerchendal-konferansen tidligere i år ble

det sagt at Norge mangler 16 000 ingeniører. Man trenger ikke være rakettforsker for å forstå at dette har en negativ effekt på teknologisk utvikling. Det vil neppe hjelpe mye på motivasjonen hvis du sier til en liten guttunge at belønningen for å gjøre det bra på matteprøven er en god karakter. Men hva om du sier at hvis han blir flink i matte kan han bygge raketter? For at folk skal forstå viktigheten av forskning må journalister og forskere samarbeide. Sammen kan man danne grunnlag for en ny tidsånd. En tidsånd hvor alle drømmer om morgendagens by, morgendagens bil og morgendagens samfunn.

Illustrasjon: OLE FREDRIK HVIDSTEN

En trøst

Trer inn

Det er ikke bare de siste årene Venstres dårlige oppslutning har vært gjenstand for debatt. Etter stortingsvalget i 1985 lot Studvest historieprofessor Leiv Mjeldheim ta en gjennomgang av Venstres opp- og nedturer.

For 22 år siden tiltrådte den bergenske juristen Egil T. Pedersen stillingen som administrerende direktør i Studentsamskipnaden i Bergen. Daværende styreleder beskrev han som en klar førstekandidat blant de 25 søkerene. Denne uken ble det klart at han går av en gang før oktober 2013.

Studvest, 19. september 1985

Studvest, 26. september 1991

4

26. september 2012

STUDVEST

NYHET Frykter studiepenger PRIS TIL FENGSLET IRANSK STUDENT

Årets «Studentenes fredspris» for 2013 har blitt gitt til Majid Ta• vakoli, en studentleder som sitter i iransk fengsel for sine regimekritiske ytringer. Prisen deles ut annenhvert år av en komité på vegne av alle Norges studenter. – Tavakoli har vist at han står for studenters rett til deltakelse og innflytelse, sa daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre om prisvinneren.

Med kun ett par sko og noen få klær kom Sajal Roy til Norge for å studere. Senterpartiet kan sette en stopper for slike historier.

Tekst: MARTINE MARKUSSEN OG MARIE MISUND

I høringsutkastet til Senterpartiets «Prinsipp- og handlingsprogram 2013-17», er et av forslagene å «innføre studiepenger for utenlandske statsborgere som vil ta høyere utdanning i Norge». Flere stiller seg kritisk til dette. En av disse er studenten Sajal Roy. Gjennom sitt engasjement i International Students’ Union Bergen (ISU) stiller Roy seg svært kritisk til Senterpartiets forslag om å innføre studiepenger for internasjonale studenter. Selv kom han fra Bangladesh til Universitetet i Bergen for å fullføre sin mastergrad i kjønns- og utviklingsstudier.

– Det er allerede vanskelig for internasjonale studenter å overleve i Norge. Hvis man i tillegg må betale for å studere tror jeg det er mange som ikke vil ha mulighet til komme hit, sier Roy. Nedgang på 79 prosent Internasjonalt ansvarlig i Norsk Studentorganisasjon (NSO), Erin Nordal, tror forslaget vil føre til svært negative konsekvenser dersom det vedtas.

– Norge må ikke bli en del av studieavgiftstrenden som gjennomsyrer resten av Europa.

– Vi må vise at kunnskap ikke er en markedsvare som skal kjøpes og selges, men nøkkelen til kunnskap og demokratiutvikling, mener hun.

Nordal kom selv til Norge som utvekslingsstudent, og hun viser til at innføringen av studiepenger i Sverige resulterte i at antallet internasjonale studenter fra utenfor Europa gikk ned med 79 prosent.

– Den største reduksjonen har vært blant studenter fra land som India, Russland, Kina og Bangladesh. Studenter fra disse landene bidrar til økt kulturforståelse og kunn-

INTERNASJONALT. Mens Christian Anton Smedshaug fra Senterpartiet mener vi må innføre skolepenger for å sikre den norske modellen, frykter internasjonalt ansvarlig i Norsk S studenter fra land som India, Russland, Kina og Bangladesh, hjemlandene til noen av studentene i International Students’ Union Bergen.

skapsutvikling som vi ikke har råd til å miste.

Vil sikre norske studenter Mannen som står bak forslaget om studiepenger er Senterpar-

si at innføring av betaling for internasjonale studenter truer prinsippet om gratis utdanning. Vår hensikt er nettopp å sikre prinsippet om gratis utdanning gjennom å styrke den

–Vi må vise at kunnskap ikke er en markedsvare som skal kjøpes og selges, men nøkkelen til kunnskap og demokratiutvikling Erin Nordal, Internasjonalt ansvarlig i NSO.

tiets Christian Anton Smedshaug. Han mener forslaget først og fremst symboliserer et ønske om å ta vare på den norske modellen for høyere utdanning.

– Det er en feilslutning å

norske modellen for studieorganisering og finansiering. Da må vi først og fremst sikre norske studenter, sier Smedshaug.

Smedshaug viser også til naboland som har gjennomført lignende tiltak og tror det

vil være vanskelig for Norge å opprettholde dagens praksis.

– Når andre land tar betalt for internasjonale studenter blir det vanskelig for oss å opprettholde et særnorsk regime, sier han.

Lukker døren for internasjonale studenter – Folk kommer til Norge for å få muligheter, og dette forslaget tar fra dem disse mulighetene, sier Sajal Roy. Etter hans mening er det å innføre studiepenger det samme som å si at de norske myndighetene ikke ønsker et multikulturelt samfunn i Norge.

– Man må ha internasjo-

nale studenter i Norge for å opprettholde det høye akademiske nivået vi har i dag, sier han.

Han tror også at innføringen av studiepenger vil legge hindringer i veien for fremtiden, og at et slik forslag ikke stemmer overens med hvordan det norske samfunn egentlig er. Selv er han svært fornøyd med studenttilværelsen i Norge.

– Jeg lever ut en drøm.

Dette er en drøm. Jeg elsker det norske samfunnet, sier han.

STUDVEST

5

26. september 2012

OVERBOOKER STUDIUM

3000 I BOLIGKØ

SKAL STØTTE UTDANNING I FATTIGE LAND

sieringen er for dårlig, sier leder i Forskerforbundet, Bjarne Hodne.

Han frykter konsekvensene av dette skal være dårligere kvalitet på studiene og at de vitenskaplig ansatte får mindre tid til å forske.

Kunnskapsdepartementet sier dette er institusjonenes ansvar.

det bygges for få studentboliger, mener Øyvind Berdal i Norsk Studentorganisasjon. En av de som ikke har funnet et sted å bo er industridesignstudenten Petrit Gerxhaliu. Han pendler til Oslo fra Halden.

–Jeg har vel brukt 5500 kroner på billetter, anslår han til Aftenposten.

kvalifisert arbeidskraft i sør, sier utviklingsminister Heikki Holmås i en pressemelding fra Utenriksdepartementet. Norhed, som det nye prosjektet heter, skal ifølge pressemeldingen arbeide for dokumenterte behov der Norge har særlige muligheter til å hjelpe.

opptelling studentsamskipnadene har gjort viser at det står • NRK melder at utdanningsinstitusjoner i Norge bevisst tar inn for 3000 • Enstudenter • Norge har lansert et nytt bistandsprogram som skal sikre faglig mange studenter for å få mer penger. – Slik blir det fordi basisfinani kø for å få studentboliger. – Det er nok et bevis på at kvalitet i utviklingsland. – Slik vil Norge bidra til økt kompetanse og

Foto: JARLE HOVDA MOE

Foto: JIN SIGVE MÆLAND

vil ekskludere

Studentorganisasjon at det vil være et hinder for

STUDIEAVGIFT FOR UTVEKSLINGSSTUDENTER

• I Senterpartiets forlag til partiprogram foreslås det å innføre studiepenger for utenlandske statsborgere.

• Fra før av har KrF gått inn for det samme.

• I Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen har Blå Liste gått inn for skolepenger for studenter som kommer fra I-land utenfor EU. De har imidlertid lagt saken på is for å skape ro i Arbeidsutvalget.

• Norsk Studentorganisasjon har uttalt at et av de viktigste prinsippene for dem er at all utdanning i Norge skal være gratis, uavhengig av statsborgerskap.

FJERNER MULIGHETER. Sajal Roy mener folk kommer til Norge for å studere fordi de har muligheten her. Han mener å ta vekk dette tilbudet vil være et tap for den akademiske kvaliteten.

Stiller seg ikke bak forslaget Ikke alle i Senterpartiet stiller seg bak Christian Anton Smedshaugs forslag om å innføre studiepenger for internasjonale studenter.

Leder i Senterungdommen, Sandra Nygård Borch, sier hun forventer at Senterungdommen vil gå mot forslaget.

– For å si det sånn, dette er ikke en del av Senterungdommens partiprogram, sier hun.

Hun sitter selv i Senterpartiets programkomité som har

utformet høringsutkastet og forteller at det var flere i komiteen som var uenig i forslaget.

– Det foregår en stor diskusjon rundt forslaget både i Senterpartiet og Senterungdommen, sier hun.

Borch tror dette er en diskusjon som vil vedvare helt til forslaget skal vurderes på landsmøtet i november.

Christian Anton Smedshaug sier de trenger mer kunnskap om blant annet økonomiske konsekvenser før det kan vedtas som et ordentlig forslag. En ting han drar frem

som et eksempel er mangelen på studentboliger.

– Derfor har vi nå gått i dialog med Norsk Studentorganisasjon (NSO), for å kartlegge konsekvensene, sier Borch.

Smedshaug vedgår at det foregår en diskusjon rundt forslaget, men påpeker samtidig at det kun er et førsteutkast.

– Dette er ikke et endelig forslag og er fremdeles noe som er oppe til diskusjon. Vi er åpne for innspill til programmet og teksten der, sier han.

Borch tror likevel ikke forslaget vil vedtas på Senterpar-

tiets landsmøte i november.

– Jeg blir veldig overrasket hvis Senterpartiet går inn for dette, sier hun.

6

26. september 2012

STUDVEST

NYHET

Studenter samler inn for Studentene strikker vester, går med bøsser og skaffer seg sponsorpenger. Til sammen skaffer det ideelle organisasjoner store summer.

Tekst: MALIN BREIDVIK Foto: JARLE HOVDA MOE

På NLA Høgskolen har de et prosjekt som går ut på å selge garn for å få strikket vester til barn i Etiopia. Hvert år har de en ny samarbeidspartner, og i år er det New Life Community som bygger skoler i Etiopia og sørger for skolegang til fattige barn som får pengene fra garnsalget. Synnøve Schølberg Kvamme studerer ved NLA Høgskolen og brenner for prosjektet.

Hun har også vært i Etiopia og sett hvordan resultatet blir. Hun snakker i klassene for å fortelle om prosjektet og å få folk med på å strikke vester. Det er kjøpt inn 120 kilo garn til prosjektet, som er nok til 900 vester. Målet er at alt skal bli strikket. Garn kan kjøpes i resepsjonen eller hos en av prestene på skolen.

– Vi har et misjonsprosjekt en gang i året her på NLA Høgskolen.

I år er det et prosjekt som er ekstra spesielt for meg, fordi jeg har sett ansiktet på de som får vestene. Jeg vet at jeg ikke kan redde verden med en vest, men vi kan alle gjøre slike små ting og bry oss om de som ikke har det så godt, mener Kvamme.

Andreas Kråkenes er en av de som er med på å strikke. Han og en kamerat la merke til garnsalget på skolen, og fant ut det var en fin utfordring. Han jobber med sin første vest nå, og har lært å strikke av kona.

– Det er en fin måte å leve ut nestekjærligheten på. Bibelsk sett er dette en viktig plikt, og det er deilig å glede andre.

Kalendere og bøsser På Norges Handelshøyskole (NHH) har det tidligere blitt laget både kalender med lettkledde piker, kokebok og monopolspill med underutvalg og interessegrupper på skolen. Leder for NHH Aid, den humanitære organisasjonen ved NHHS, Magnus Wirkola, forteller at det i år var over 500 elever som meldte seg for å hjelpe til med innsamlingen under aksjonsuken. Det er derfor et stort ønske å bevisstgjøre folk, det er viktig at folk vet hva de bidrar til. De har mange forskjellige

NEVENYTTIG. Først doneres pengene man får inn ved garnsalg, så doneres vestene til barn som fryser. Andreas Kråkenes har lært å strikke i anledning aksjonen.

aktiviteter som er med på å få opp men Wirkola er klar på at det som sluttsummen. samler mest penger er den van– Vi samler inn penger hele lige bøssebæringen. året, men det er et ekstra fokus på – Vi har eksempler på at enkeltaksjonsuken. personer samler inn 6000 kroner I år hadde de også en Face- på én dag. Det overordnede målet book-aksjon med NHH Aid sin hoved- Jeg vet at jeg ikke kan sponsor PwC. For hver redde verden med en vest person som trykket Synnøve Schølberg Kvamme, elev, NLA «Like» på en status de hadde lagt ut på nettsamfunnet er å slå fjorårets innsamling, og donerte bedriften ti kroner. det tror jeg vi kommer til å klare – Vi fikk inn 40 720 kroner på også i år. NHH samarbeider med det prosjektet, forteller Wirkola.

UNICEF, og pengene går til et prosjekt som jobber med å bygge Bestemt mål skoler i Malawi.

NHH Aid har forskjellige innsamlingsmetoder, som vaffelsalg,

PENGER GITT TIL VELDEDIGHET I 2011

NHH Aid: 1 198 694 kroner Aktive Studenters Forening (ASF): 60 264 kroner SAIH: 1 031 520 kroner (fra semesteravgiften) HiB: Landås for TV-aksjonen: 22 500 kroner NLA Høgskolen: 12 057 kroner PsykAid: 101 359 kroner (2012) Juristforening: 168 516 kroner Samfunnsvitenskapelig fakultet: 44 000 kroner

Viktige studentm I Norsk Folkehjelp setter de pris på studentenes idealistiske engasjement.

Tekst: JONAS FINNANGER

Mari Holan er Norsk Folkehjelps rådgiver for ungdom. Hennes erfaring er at studenter er en viktig del av deres organisasjon.

– Studenter generelt er veldig engasjerte. Mens mange gjerne vil ha styreverv er det også noen som vil gjøre noe mer konkret, slik som å samle inn penger. Vi har behov for

STUDVEST

7

26. september 2012

NYHET

r millioner

INGEN TYRRAN. Egil T. Pedersen tror han ble ansatt fordi han er «rund i kantene». Etter 22 år i jobben skal administrerende direktør forlate samskipnaden.

Egil på vei ut Da han studerte visste han ikke hva studentsamskipnaden var. Nå forlater Egil T. Pedersen sjefsstolen etter 22 år.

krevende, både med tanke på økonomi og tidsperspektivet. Jeg håper og regner med at boligene er ferdige før jeg går av i oktober 2013. Mitt høyeste ønske er å være med på innflyttingen.

Tekst: ASTRID HAUGE RAMBØL Foto: ANDERS HELGERUD

Etter 22 år som administrerende direktør i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB), hva er du mest stolt av å ha fått til?

– Det er mange ting! Det har vært en veldig utvikling i helse- og treningstilbud. Vi har vokst fra to til åtte barnehager. Når Grønneviksøren er ferdig har vi bygget 1800 studentboliger i denne perioden. Den positive utviklingen er ikke bare min fortjeneste, vi har mange dyktige medarbeidere. Vi har nå det beste tjenestetilbudet i landet.

medlemmer begge disse typene engasjement, forteller hun.

I Norsk Folkehjelp har de både studenter og arbeidende som er med. Holan forteller at begge er viktige, men at studentene skiller seg litt ut.

– Studenter har en endringsvilje og et idealistisk engasjement som de som er eldre ofte har mistet litt av. Sånn sett er de en viktig drivkraft for organisasjonen, sier hun.

Hun mener studentene har forskjellig motivasjon for å bidra til ideelle organisasjoner.

– Noen er nok med for å bruke

verv til å bygge CV, mens andre er med for å lære og utvikle seg selv.

Noen er med for å bruke seg selv.

Det viktigste er at de er med, og de er en viktig del av vår medlemsmasse, sier Holan.

Hun mener at engasjement ofte er det studentene har å bidra med.

– Studentene er ofte ikke de med mest penger, men de gir derfor ofte av sitt engasjement og av tiden sin.

Styret i SiB var enstemmig i ansettelsen av deg i 1991. Du danket ut 24 konkurrenter. Hvordan klarte du dette?

– Jeg er ikke sikker, men det hadde vært en turbulent tid i samskipnaden. Jeg tror de ønsket en leder som kunne være rund i kantene.

Jeg er ingen tyrransisk leder. Når det er nødvendig kan jeg skjære gjennom, men jeg har mer tro på dialog og samarbeid. Samtidig har vi klare mål og forventninger til våre ansatte.

Hva har vært mest utfordrende?

– Jeg tror faktisk talt jeg må si byggingen av studentboligene i Grønneviksøren. Det har vært

Mitt høyeste ønske er å være med på innflyttingen i Grønneviksøren Du studerte juss på Universitetet i Bergen på 70-tallet. Hvordan var samskipnaden da?

– Forskjellen var at vi ikke visste om samskipnaden. Vi spiste i kantinen og noen bodde i studentboliger, men vi hadde ikke noe forhold til SiB. Hvordan har studietilværelsen endret seg siden du studerte?

– For det første var det mye friere.

Jeg skulle egentlig begynne å studente realfag, men så traff jeg en kompis som var på vei til informasjonsmøte på jussen. Jeg ble med, så ble det jurist av meg.

På Wikipedia står det at mottoet til SiB er «SiB elsker Studenter».

Var du klar over dette?

– Eh, nei. Men det at vi er opptatt av studenter gir oss legitimitet.

Vi er opptatt av brukerstyring, og at det skal være studentflertall i styret. Vi lytter til studentene.

Heldigvis har studentene vett nok til å tenke likt som administrasjonen.

Er du ikke lei av studenter nå?

– Nei, det er absolutt ikke derfor jeg slutter. Men jeg tenker at nå har jeg vært direktør så lenge, da er det lett for å tenke de samme tankene om igjen, at jeg gjentar meg selv.

Hvilke planer har du for pensjonisttilværelsen?

– Jeg er 64 når jeg går av, men jeg finner sikkert noe å drive med.

Winston Churchill var 68 da han ble valgt som statsminister første gang, så jeg tror det er håp for oss sekstiåringer også.

ADMINISTRERENDE DIREKTØR I SIB

• Egil T. Pedersen har vært administrerende direktør i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) siden 1. januar 1992.

• Det er nå blitt klart at han pensjonerer seg, og arbeidet med å finne en arvtager er i gang.

• Etter planen blir det en overlappingsperiode i vår, og den nye direktøren skal være helt klar til jobben senest ved semesterstart høsten 2013.

8

26. september 2012

STUDVEST

NYHET

Radikale Studenter skulker For seks måneder siden stilte Radikale Studenter til valg. Nå uteblir de fra møtene i Velferdstinget. Lederen synes det er problematisk.

Tekst: HEGE MØLNVIK Foto: ANDERS HELGERUD

På møtet i Velferdstinget på tirsdag 18. september unnlot Radikale Studenter å stille med noen av sine to representanter. Heidi Fuglesang, leder i Blå Liste, synes det er synd at Radikale Studenter ikke tar møtene på alvor.

– Dette er noe som har gjentatt seg. Det sender sterke signaler om at man ikke bryr seg om studentene når man prioriterer andre aktiviteter istedenfor viktige møter, sier Fuglesang.

På grunn av representantene som ikke møtte opp fikk de andre listene mulighet til å stille med ekstra representanter. På femten minutters varsel fikk Blå Liste én ekstra person til å delta.

– Jeg håper Radikale Studenter får samlet troppene og stiller opp i fremtiden, slik at vi kan fremstå som det seriøse Studentparlamentet vi er, sier Fuglesang.

– Skal bli strengere Hensikten med møtet på tirsdag var å sette budsjettrammen for hvor mye som skal fordeles på ulike studentorganisasjoner senere i høst.

Leder for Velferdstinget, Audun Kjørstad, melder at de fremover vil være mye strengere med påmelding til møtene.

Dette er for å sikre at listene får god nok tid til å kalle inn nye representanter til mandatene dersom noen ikke møter opp.

Kjørstad viser forståelse for at enkeltpersoner ikke kan stille

DELVIS. Radikale Studenter møtte med to av tre representanter på Studentparlamentsmøtet 25. september. Viktoria Amalie Dahl rekker opp hånden for å vise at dette er hennes første møte. Anders Parmann møtte nok en gang. Stolen til listetopp Martin Årseth står tom.

på hvert møte, men forklarer at denne situasjonen byr på flere

melder forfall setter man Velferdstinget i en vanskelig situasjon, forklarer han.

Det sender sterke signaler om at man ikke bryr seg om studentene når man prioriterer andre aktiviteter istedenfor viktige møter Heidi Fuglesang, leder i Blå Liste.

problemer.

– Det er mer problematisk dersom en hel liste lar være å stille, og om disse heller ikke

Mangfold er viktig Anita Tøien, leder av Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen (UiB), sier at Studentparlamentet er avhengig av at et mangfold av meninger er representert på møtene.

– For at vi skal fungere opti-

– Vi legger oss flate

Etter at Studvest publiserte nettsak om at Radikale Studenter unnlot å stille på møte i Velferdstinget, svarer tredjekandidat i listen på kritikken.

Martin Årseth, førstekandidat i Radikale Studenter, skriver i en SMS til Studvest at dersom det gjelder Velferdstinget er verken han, eller noen andre i listen, in-

teressert i å kommentere saken.

Etter at Studvest publiserte nettsaken på torsdag forrige uke ville likevel Anders Parmann, tredjekandidat i Radikale Studenter, stille på intervju.

– Grunnen til at vi ikke møtte opp på Velferdstingets møte på tirsdag var utelukkende vår skyld. Vi hadde kommunikasjonsproblemer innad i listen, og det er bare å beklage, sier Parmann.

– Vi har helt klart et ansvar

for å stille på møtene og representere de studentene som har stemt på oss, mener Parmann.

– Pengesløsende heisatur Leder av Studentparlamentet ved UiB, Anita Tøien, synes det var svært synd at Radikale Studenter ikke stilte på overlappingsseminaret de hadde i august.

– Vi hadde gode debatter og fikk tatt temperaturen på saker som kunne være aktuelle å ta

malt som et demokrati må alle listene stille opp med sine representanter, forklarer hun.

– Vi legger forholdene til rette for påmelding til møtene våre i parlamentet. Listene har selv ansvar for å stille med varaer dersom de ikke har mulighet i å møte opp, sier Tøien.

Det beste Studentparlamentet Tøien mener likevel at det sittende Studentparlamentet er det beste Universitetet har hatt

videre i Studentparlamentet.

Det var dumt de ikke fikk vært med på det, sier hun.

Parmann svarer med kritikk av seminarhelgen.

– Det er en heisatur som sløser med studentenes penger.

Vi mener at man skal bruke pengene mer nøkternt enn det, sier han.

Tidlig til sengs Dette er Tøien sterkt uenig i.

– Det var ikke lagt opp til

på lenge.

– Vi har gode, seriøse studentpolitikere og vi har viktige saker og debatter, fastslår hun.

Hun viser forståelse for at det kan bli for mye for noen dersom de er aktive i flere verv, men påpeker likevel at man har et ansvar.

– Når man stiller til valg påtar man seg et ansvar. Det er ett møte i måneden, og arbeid i forkant av møtene, forklarer Tøien.

noe drikking på seminaret. De fleste deltakerne gikk tidlig til sengs og var opplagte til god diskusjon dagen etter. Tilbakemeldingene vi fikk fra deltakerne var at de hadde lært mye og knyttet vennskap på tvers av lister og fakultet, sier Tøien.

Tøien forteller også at arrangementet, som kom på totalt 32 750 kroner, ble betalt av Studentparlamentets budsjett som er bevilget fra UiB.

STUDVEST

9

26. september 2012

NYHET

VANSKELIG SAK. Til tross for at noen av solariumskortene opprinnelig ble tatt for privat forbruk, kan Juristforeningen nå fortelle at hvert eneste solariumskort er levert ut til studentene i tråd med avtalen.

Tok sponsorgaver i egen lomme Et medlem av Juristforening i Bergen stjal solariumskort sponset av Brun og blid til en verdi av 1000 kroner.

Tekst: IDA KVILHAUG SEKANINA Foto: SESILIE BJØRNDAL

Tidligere i år ble foreningsstyret i Juristforeningen ved Universitetet i Bergen gjort oppmerksom på at et medlem hadde kontaktet solariumskjeden Brun og blid, og spurt etter sponsorgaver i form av solariumskort. De gikk med på å bistå foreningen med 100 solkort til en verdi på til sammen 10.000 kroner.

Studenten satt imidlertid ikke lenger som styremedlem av undergruppen vedkommende ringte på vegne av, og var derfor heller ikke i noen posisjon til å inngå sponsoravtaler.

– Studenten har forklart at hovedhensikten med henvendelsen til Brun og Blid hele tiden hadde vært å bistå det nye styret i den aktuelle undergruppen med innhenting av sponsor-

gaver til et arrangement. Videre innrømmet studenten at en del av motivet også var å selv beholde nærmere ti av solariumskortene, til en verdi av om lag 1000 kroner, skriver et samlet Juristforeningsstyre i sitt offisielle svar til Studvest.

Leder Kurt Alexander Bakkevig ønsker ikke å kommentere saken ytterligere utover foreningens felles uttalelser.

Intern løsning Juristforeningen valgte å ikke politianmelde saken, men ønsket heller å rydde opp internt for å beskytte studentens identitet.

– Brun og Blid ble kontaktet med en gang foreningsstyret ble informert om saken. De ble da informert om at studenten som kontaktet dem ikke var rette vedkommende til å representere undergruppen. De ble videre gjort klar over at solariumskortene likevel ville komme til riktig mottaker, forklarer foreningsstyret.

Videre ble saken behandlet gjennom to foreningsstyremøter, hvor situasjonen ble

kartlagt og vedkommende fikk forklart seg.

– Studenten viste tydelig anger, unnskyldte seg og la seg helt flat.

og de innrømmer at det som et ledd i denne prosessen ble gitt ut begrenset informasjon.

– Vi innser nå at det nok har blitt tatt for mye hensyn til studenten. Dette har sin bakgrunn i at vedkommende har vist tydelig anger, og vært svært fortvi-

Tar selvkritikk Brun og blid ble imidlertid ikke gjort oppmerksomme på at studenten Vi innser nå at det nok har blitt hadde planer om å for mye hensyn til studenten selv beholde en del tatt Juristforeningsstyret i en felles uttalelse. av sponsorgavene, noe foreningsstyret i ettertid angrer på. let over situasjonen. Forenings– De burde ha blitt gjort styret hadde et ønske om å løse oppmerksom på alvoret i saken, saken uten å måtte utsette stuog særlig studentens uærlige in- denten for de potensielle yttertensjon om å beholde nærmere ste konsekvenser saken kunne ti av kortene selv. Som en følge få for vedkommende, sier de. av dette har vi inngått ny dialog med Brun og Blid, for å holde en – Trist mer åpen dialog med dem om Leder for Juridisk Studentutdette. valg, Øyvind Røed, tror ikke Foreningsstyret forteller at de denne hendelsen vil svekke tilaldri har hatt til hensikt å opptre liten til Juristforeningen. uredelig, og har opplevd saken – Det er trist, men det er som vanskelig. De har derfor vanskelig å gardere seg mot at brukt mye tid på å finne en best sånt skjer i en så stor organisasmulig løsning for alle parter. jon, mener han.

Styret var fokusert på å Frode Meling Karlsen, beskytte studentens identitet, leder for Økonomiavsnittet ved

Hordaland politidistrikt ønsker ikke å ikke å kommentere denne saken, men kommer med generelle retningslinjer for lignende saker.

– Dersom man kommer over forhold som man forstår er straffbare og som har en viss strafferamme, bør dette anmeldes til politiet slik at vi kan gjøre en vurdering, sier han.

Brun og blid ønsker ikke å kommentere saken, men forteller at de må diskutere saken internt før de eventuelt avgjør hvorvidt de vil være villige til å sponse Juristforeningens arrangementer i framtiden.

Den aktuelle studenten har ikke blitt intervjuet av Studvest siden Juristforeningen ikke har gitt vedkommendes kontaktinformasjon videre. Lederen kan imidlertid fortelle at studenten har blitt informert om at saken skrives, og ble oppfordret til å selv ta kontakt dersom et tilsvar var ønskelig.

10

26. september 2012

STUDVEST

AKTUELT

Forsker-teasere på løpende bånd

LEGOBYGGEKLOSSER. Når vi spiser proteiner er det enzymet PAH som sørger for at overflødige proteinbyggeklosser brytes ned i fordøyelsen vår. – Dette er livsviktig, ellers vil proteinforbindelser nå hjernen og forårsake stor skade, forteller stipendiat Marte Flydal.

Tre års forskning skal kuttes ned til fire minutter. Legg til en dæsj humor og pinefull dramaturgi, lydeffekter og fargerike kostymer – og du har Forsker Grand Prix.

Tekst: SOFIE SVANES FLEM FOTO: LISA FINNØY UGELVIK

Fenylanin hydroksylase. Tenk litt på det. Lukk øynene – har du glemt det alt?

– I dag kaller vi det bare PAH, sier stipendiat Marte Flydal, og publikum puster lettet ut.

PAH er mye lettere å huske, i hvert fall for alle ikke-medisinerne i salen.

Flydal har forlatt Institutt for biomedisins vante rammer. Nå står hun i stedet midt i blendende scenelys, med fire hundre par øyne rettet mot seg, og har tatt på seg den umulige oppgaven å forklare hva slags rolle leverenzymet PAH spiller for Føllings sykdom. På fire minutter!

Det er Forsker Grand Prix, og Flydal er en av ti unge forskere som konkurrerer om å bli blant

de to beste formidlerne i Bergen – som så sendes videre til den nasjonale finalen i Tromsø til helgen.

skal åpne øynene litt. Det er som en teaser.

Formidling på ville veier?

Kulturkrasj Det skrives stadig mer om forMøtet mellom forsker og jour- skning og utdanning i norske menalist blir ofte omtalt som et dier, samtidig som universitetene kulturkrasj. De kommer fra to selv er blitt mer bevisste på forverdener, blir det sagt. Forskere midling. Men ikke alle jubler over anklager journalister for å skrive denne utviklingen. for enkelt og ut av sammenheng, Lengst av kritikerne går nok mens journalistene klager over medieforsker Lars Nyre, som i en uforståelig fagsjargong og ulidelig artikkel i Nytt Norsk Tidsskrift mange detaljer. skriver at journalistikkens verdiMen her står de altså, ti syn «koloniserer universitetene». modige forskere, midt i rampelyset. Langt Hovedmålet her er ikke at utenfor sin komfortfolk får fullstendig kunnskap om sone. forskningsprosjektene, men at de På scenen går det i store bevegelser, skal åpne øynene litt. Det er som tydelig artikulasjon, en teaser fargerike kostymer og Andreas Wahl, konfransier. illustrerende rekvisitter. Det er forskning i underhold- Han definerer forskning og journings-TV-format – med Sylfest nalistikk som skarpt ulike komLomheim som dommerpanelets munikasjonsformer. strenge Jan Fredrik Karlsen-alibi.

– Problemet oppstår hvis Det er tabloid, og det skal det den ene kommunikasjonsformen også være, ifølge konferansier An- dominerer den andre. Nå er det dreas Wahl. sånn at journalistikkens måte å – Hovedmålet her er ikke at tenke på i ganske sterk grad prefolk får fullstendig kunnskap om ger universitetene og høgskolene, forskningsprosjektene, men at de sier Nyre.

I artikkelen kaller han Forsker Grand Prix for skrekkeksempelet på forskningskommunikasjon, der forskerne er fratatt all makt.

– Nå er det ikke min interesse å angripe gode kolleger for at de er med på et show. Spørsmålet mitt er derimot: Passer de tingene her i lag? Og da er vel min antydning at nei, de passer ikke så vanvittig godt ilag.

Skjelven – Se, jeg skjelver.

Leo Kant, en overbevisende formidler med sin forskning på destruktiv lederadferd og en av dommernes favoritter, viser en nervøs hånd.

I Peer Gynt-salen har ti forskere blitt til fire, og med erfaring fra TV-bransjen vet Wahl å hale ut tiden. Men til slutt må finalistene trå frem: – Leo Kant og Nina Sylvia Liland!

Etterpå, i blitzregnet ved scenekanten, er de begge fornøyde med opplevelsen de har hatt.

– Jeg har lært at en del ting som er intuitivt for meg og som jeg tror jeg har forklart bra, kanskje ikke er like intuitivt for andre.

Utfordringen i å formidle ligger faktisk i å finne ut hva som er vanskelig å formidle, sier Liland.

Den energiske forskeren fikk til og med journalist og dommer Finn Tokvam interessert i kolesterolinnholdet til laksen.

– Hva kommer du til å ta med deg videre?

– At det faktisk går an å formidle ting som laksemetabolisme slik at folk forstår det, og synes det er gøy!

FORSKER GRAND PRIX

• Forsker Grand Prix arrangeres i år for tredje gang i Bergen som en del av Forskningsdagene.

• Ti doktorgradsstipendiater får i forkant profesjonell hjelp med presentasjon, sceneopptreden og stemmebruk.

• Hver deltager har fire minutter til å presentere forskningen sin, før publikum og et dommerpanel avgir sine stemmer. Deretter går fire videre til en finaleomgang hvor de får seks minutter til.

“Jeg er en av gutta på gølvet, men kjører mer standsmessig enn sjefen”

Bergen Skjoldskiftet Tøsdalskiftet (Os)

40 min

Leirvik

Føyno

Haugesund

Aksdal

22 min

4:30 4:30 4:30 4:30

Dusavik

Tjensvollkrysset

Stavanger Sandnes

4:30 4:30 4:30 4:30 4:30

Nå øker vi avgangene mellom Bergen og Sandnes • • • • • •

Tidligere avganger mandag og fredag Direkteruter som kun tar 4,5 timer Nytt stoppested, Tjensvollskrysset Nye utsalgssteder: NSB Bergen, Stavanger og Sandnes Student- / Seniorrabatt Billetter koster fra 199,- og kjøpes på bus4you.no

Se mer info på bus4you.no

fra

199,-

26. september 2012

12

DEBATT Tvitra ytringar Halvor Ripegutu @HalvorRip Bård Finne er født i 1995. Jeg føler meg veldig gammel.

Tarjei Strom @tarjeistrom dokkar ser fotball. eg ser Tor Endresen rokke nokke Spetakkel i reprise. legendarisk.

Davy Wathne @TV2Davy Flankert av to kvinner.

Den ene leser 50 shades. Den andre spiser sushi-lunsj.

Dette kan bli en lang flyreise!

The Guardian @guardian Gangnam Style danceoff escalates into gang shootout in Bangkok, reports @KateHodal Hammer @Badekaren “Poke” er bare greit hvis det er fra deilige jenter eller hvis det er “mon” på slutten av ordet Sigrid J. Strand @SigridStrand Er bare en First Lady i boksing - Brækkhus!

For en kamp, for en spenning, for en mester! #imponerende #girlpower #champion Anita Tøien Johansen @Anitatoien Jæ har bushhda! (hurra) TED @ComedyTed What doesn’t kill you, fucks you up mentally.

Roman Eliassen @romeliassen Når bokstabelen raser ned i tastaturet og forsøker å slette masteroppgaven. #frigjøring #denfølelsen Martin Årseth @MartinArseth Dativ byrja å forsvinna frå norsk kring 1350, men me har framleis ikkje greidd å kvitta oss heilt med det. Og det i verdas rikaste land! rafi @svartpanter Vestkanten i Bergen og Vestkanten i Oslo er to veldig ulike steder.

Harald Rex @KongenDin i dag er det akkurat femten måneder til julaften 2013! Viktig å glede seg tidlig!!

Audun Lysbakken @audunlysbakken 40 år siden folkets første nei til EU/EF/ EEC i dag. Det var en klok beslutning, som vi i dag kan være takknemlige for. Hurra for 25.sept 72!

STUDVEST

Leserinnlegg: Maks 2500 tegn inkl. mellomrom.

Kronikk: Maks 4500 tegn inkl. mellomrom.

Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på studvest.no.

Om eg var storebroren din STUDIEVALG ODDBJØRN BY

HUKOMMELSESMESTER OG FORFATTER AV MEMO-BØKENE

Storebrødrene mine har alltid gitt meg gode råd. Denne historia er om rådet dei aldri gav meg.

Det er 1. september 2012 og eg sit på trikk nummer 18. Framfor meg sit to studentar, ein vestlending og ein trønder. Dei kjenner kvarandre, og møttes tilfeldig her på trikken til Majorstua.

Praten går om ferien og studiestart. Trønderen spør kva han andre skal studere.

– Arkeologi.

– Javel. Skal du bli arkeolog?

– Nei… Veit ikkje kva eg skal bli.

– Ok. Men arkeologi blir sikkert interessant.

Eg skal til å bryte inn. Men her skal dei av, ved Slottsparken.

Eg ser ut vindauget, tenker tilbake til studietida i Bergen. Etter å ha studert mange fag får eg ofte spørsmål om kva studium eg vil anbefale. Da svarer eg at du ikkje bør tenke på fag. Tenk heller på kva yrke du vil ha.

Ikkje studér historie dersom du ikkje vil bli historielærar eller historikar. Dei fleste fag er spennande i starten, men etter månadsvis på lesesalen vil motivasjonen gå nedover, nesten uansett kva du studerer. Da er den beste motivasjonen at du faktisk har eitt yrke å gå til. At du har eitt mål der framme.

Eg er faktisk irritert på at in-

gen av storebrødrene mine gav meg dette rådet. Det kom ingen kritiske spørsmål då eg fortalte at eg skulle begynne på historie.

Greitt nok med dei som studerer historie for å bli historielærar.

Men eit undertrykt problem er at det umuleg tinnast jobbar til alle som studerer kunsthistorie, religion, psykologi, latin, statsvitenskap eller kjønnsstudium.

Eg har faktisk studiepoeng i flesteparten av desse faga, men det er ei anna historie. For all del, mange av faga er interessante og viktige. Er det då et problem at han på trikken studerer arkeologi, når han ikkje vil bli arkeolog? Ja, fordi han etter ei stund vil føle seg unyttig. Unyttigheit er eit alvorleg problem.

Det å gjennomføre eit studi-

um (sjølv om du ikkje har tenkt å bruke det i arbeidslivet) kan bli tolka som et kvalitetsteikn. Men det sam kan seiast om å flytte stein frå ei røys til ei anna. Les heller arkeologi på fritida, eller gå på kurs.

Mange gir politisk korrekte råd om at ein «må finne ut sjølv» kva ein vil. Greitt nok. Men om eg var storebroren din så hadde eg sagt: Ikkje finn framtida i ein studiekatalog, finn framtida i ein yrkeskatalog. Deretter kan du eventuelt velge studium.

av samfunnslivet i disse landene. Likevel velger enkelte av oss å provosere. Det er ikke første gang Vesten har ertet på seg flere majoritetsmuslimske land.

Til tross for muslimenes sterke reaksjoner, mener flere at vernet av ytringsfriheten bør veie tyngre enn hensynet til muslimene.

Vil ikke dette kunne oppfattes som ren vestlig arroganse?

For det er viktig å minne om at de krenkede kommer fra en annen kultur. De er kanskje født og oppvokst med andre tradisjoner, regler og verdier. Er det da sånn at vi kan kreve at den

vestlige forståelsen av «ytringsfrihet» skal håndheves i disse landene? Flere har tatt til høyde for at en bør krenke muslimene til de er «ferdigkrenket», blant annet Lars Vilks og Helge Lurås. Sistnevnte skriver i en kommentar i Aftenposten 17. september: «Religionskritikk, og herunder satire, vil til slutt måtte bli en avgjørende del av de nye «demokratiske» prosessene i Midtøsten. Ellers oppnår de aldri «frihet».

Lurås har sikkert rett i at religionskritikk vil bli avgjørende i de demokratiske prosessene

flere av disse landene er i ferd med å gjennomgå. Spørsmålet er imidlertid om det er for tidlig. En omveltning fra et diktatur til et fungerende demokrati er ikke gjort over natta. Mange av landene har fortsatt ikke grunnleggende institusjoner på plass. De oppholder seg i en unntakstilstand etter lenge å ha vært et diktatorisk regime. Det er fortsatt høyst usikkert om de vil klare å fullføre prosessen og nå målet om frie, demokratiske valg. Allerede nå ser man tendenser til et militært regime i Egypt. Kampen for demokratiet er langt fra over. En slik virkelighet er fjern for de fleste i Vesten. Klarer vi egentlig å forstå? Hvordan er det å være disse menneskene? Midt oppe i kaoset er det noe som fortsatt består, islam. De er muslimer. Det er deres identitet. Det er noe å ha i tankene neste gang man kritiserer det de tror på.

Eier ikke Vesten empati?

ISLAMKRITIKK VEBJØRN INNSET HURUM JUSSTUDENT OG MEDLEM AV DEBATTKOMITEEN I STUDENTERSAMFUNNET

Voldsomme opptøyer har herjet i flere majoritetsmuslimske land den siste uken. Menneskeliv har gått tapt. Igjen er det islam som står som den store stygge ulven.

Bakgrunnen for opptøyene er et 14 minutters langt utdrag fra en islamkritisk film, der profeten Muhammed latterliggjøres.

I Vesten er vi kjent med at religion er en betydelig større del

STUDVEST

26. september 2012

13

DEBATT

STUDVEST.no/meninger

Her finner du lederartikler, kronikker, kommentarer og leserdebatt

Eldretreff i Egget – Academia Europaea ACADEMIA EUROPAEA JAN S. VAAGEN OG LASZLO P. CSERNAI, MAE OG AKAB

St udvest t a r på leder pla ss opp Academ ia Europaeas (AE) årsmøte i Bergen under oversk r i f ten «Eldret ref f på Studentsenteret» fulgt av kommentaren «Studentene bør sitte benket når profilerte akademikere inntar Studentsenteret».

Academia Europaea – Europas vitenskapsakademi – kunne ikke være mer enig, i den utstrekning plassen tillater det. Det er imidlertid den lokale arrangørens oppgave å legge til rette for dette, og å få budskapet ut til moderne unge mennesker.

Medlemskap i Academia Europaea er basert på vitenskapelige meritter; medlemmene må ha satt spor etter seg. I sin natur medfører dette størst andel godt voksne vitenskapsfolk.

Studvest har forståelse for dette, og argumenterer kraftfullt for nytteverdien av at også forskerspirer kommer med på «eldretreffet», for breddeorientering og faglig motivasjon.

Academia Europaea har i alle år hatt programfestet et ungdommelig innslag, et Burgenstipend til å delta på årsmøtet . Diplom deles ut på hvert årsmøte til ti unge forskere fra arrangørlandet. Disse får presentere egne, eksepsjonelt gode arbeid på post-doktor nivå, både som plakat og i korte foredrag i plenum. Vertsinstitusjonene Universitetet i Bergen og Norges Handels Høyskole gjorde seg godt bemerket, uten at dette har nådd ut lokalt. Årsmøtet i Bergen presenterte også et nytt tiltak for å fange inn og skape interesse hos yngre

Foto: JIN SIGVE MÆLAND

PROFESSORER, MEDLEMMER AV AE OG KOORDINATORER FOR AKAB

MÅNELYST. Det var grått i rekkene da konferansen Academia Europaea ble arrangert på Studentsenteret 10.-13. september. Kronikkforfatterne skulle ønske det hadde vært flere studenter i salen.

forskere, organisasjonen YAE – Young Academy of Europe –, et initiativ som allerede er på skinnene og som ble applaudert av møtet. Bergen, som i de senere år har produsert eller knyttet til seg en rekke fremstående yngre forskere, både i nasjonal og internasjonal målestokk, har merket seg de muligheter som ligger i YAE. Akademi medlemmer med Bergen-tilhøringhet (AKAB) har bevisst arbeidet for rekruttering, slik at Bergen nå har landets største gruppe i Academia Europaea, over 20. Academia Europaea har stor oppmerksomhet rettet mot sin rekrutteringsprofil.

Når vi trekker fram denne po-

sitive utviklingen, er dette ikke ment som forsvar mot poengene i Studvests leder, som AKAB finner svært hjelpsomme og fullt ut i tråd med akademiets ønsker om mer synlighet. Sekretariatet i London gjorde i forbindelse med årsmøtet oppmerksom på akademiets ønske om å se unge mennesker i salen under den åpne delen av møtet, og videre også andre interesserte fra regionens mange aktiviteter. Med et tidsrelevant og tverrvitenskapelig tema «Northern Seas – the European Dimension», hvilte programmet på både spiss- og breddekompetanse, det bildet akademia i Bergen ønsker å skape av seg selv.

Tilbakemeldingene fra akademia er gode – men møtet kunne ha nådd mye lenger, slik lederen peker på. Det er for dårlig at vår kronikk i Bergens Tidende på møtets første dag er eneste større oppslag i media hittil, oss bekjent. Selv om muligheten for øyeblikkets opplevelse nå er gått tapt, er foredrag arkivert, og det arbeides med å få utdrag presentert i trykte media.

Studvests leder går egentlig lenger enn Academia Europaeas årsmøte. Den handler om vår evne til å gå utover «menighetsmøter», til å samle ung og gammel om tema av felles interesse, om å drive et forskningsuniversitet som blir del av vår livsstil

med egnede møteplasser. Det er godt å se at studentene ønsker slik vitamininnsprøytning velkommen. Erfarne forskere kan også ha godt av det samme.

på uib.no. Arrangementet blei flagga på UiBs facebooksider og på UiBs twitterkonto (i motsetnad til kva Studvest skriv). Det blei send ut to nyheitstips til alle landets redaksjonar (inklusiv Studvest som ikkje omtalte møtet på førehand). Det blei og skreve e-post til institutta ved UiB med oppmoding til studentar og tilsette om å støtte opp om arrangementet.

I fjor registrerte vi 2360 ulike faglege arrangement på kalenderen til uib.no. Det er difor

ei barsk utfordring å få ut god og treffsikker informasjon om arrangementa ved UiB på eit rett nivå, og gjennom rette kanalar.

Vi er gjerne med på å diskutere korleis informasjonen kan bli enda betre. Her tar vi gjerne i mot hjelp frå Studvest til både å drøfte og spreie informasjon om store og små hendingar ved UiB.

ACADEMIA EUROPAEA

• Academia Europaea er en uavhengig organisasjon der medlemmene vurderes etter vitenskapelige meritter.

• Organisasjonens årlige konferanse ble arrangert i Bergen 10.-13. september og hadde tittelen «Northern Seas The European Dimension» • Studvest kritiserte konferansen for å ikke ha lykkes i å nå ut til studentene i sin leder 19. september.

Feil om Academia Europaea ACADEMIA EUROPAEA INGAR MYKING

AVDELINGSDIREKTØR VED KOMMUNIKASJONSAVDELINGA, UIB

Academia Europaea arrangerte i år medlemsmøtet sitt i Bergen fra 11. til 13. september. Delar av det spanande programmet blei opna for publikum, og Universitetet i Bergen (UiB) har som vertskap bistått arrangørane.

St udvest sk r iv på leia rplass i etterkant av møtet at:

«Mangelfull informasjon og lite reklamering må ta hovedskylden for det dårlige studentoppmøtet da Universitet i Bergen (UiB) i forrige uke arrangerte den internasjonale forskningskonferansen Academia Europaea.»

Det er fint at Studvest engasjerer for auka merksemd kring den faglege aktiviteten ved UiB. Om det er slik at manglande informasjon og marknadsføring hindrar studentane i å delta, er det sjølvsagt noko som bør jobbast meir med. Nokre av opplys-

ningane som kom fram på leiarplass må likevel korrigerast.

Sjølv om ikkje UiB var arrangør for arrangementet (som Studvest hevdar) så hjelpte UiB Academia Europaea med delar av informasjonsarbeidet kring møtet. Arrangementet blei oppført i hovudkalenderen til UiB (ikkje berre under Styring og leiing, slik Studvest skriv.) Det blei laga eigen sak til arrangementet på UiBs framside med direkte lenke til programmet og elles omtala på andre sider

Hvorfor studere på Navn: Alexander Hovland Studerer: Master i arktisk geologi ved UiB og UNIS Hvorfor valgte du Svalbard?

Jeg har vokst opp med historiene om fangstliv og overvintring på Svalbard, så det var ikke vanskelig og sende en søknad til Universitetssenteret på Svalbard (UNIS). Det tok meg vel ca. en uke i Longyearbyen i fjor høst å innse at jeg også ville søke på vårsemesteret. Etter å ha overvintret med jul- og nyttårsfeiring på Svalbard forsto jeg fort at jeg også måtte gjennomføre masteren min på Svalbard. Det er godt, for etter to obligatoriske uker her i Bergen har jeg abstinenser og vil «hjem» til Svalbard igjen.

Ditt største faglige utbytte?

Som naturgeograf interesserer jeg meg for glasiale prosesser og sedimentære avsetninger; sånn sett gir det jo et faglig utbytte bare det å være på Svalbard. Igjennom UNIS har jeg også fått mulighet til å studere mitt eget fagområde i felt; ikke bare igjennom bøkene. Alle emner ved arktisk geologi har egne forskningsbaserte semesterprosjekt og dette har nok vært det viktigste for meg. Jeg har skrevet om temaer som sedimentologi, skjell og foraminifera, bathymetriske landformer og modellering av snødistribusjon i vannforsyningsområdet til Longyearbyen. Alle disse prosjektene har involvert både teoretisk og praktisk planlegging, en del av forskningsprosessen man sjelden lærer så mye om.

“

Den kanskje største forskjellen mellom UNIS og undervisningen hjemme er at en faktisk gleder seg

Undervisningen på UNIS har et sterkt fokus på feltarbeid, forskning og forskningsprosessen. Man sitter ikke og leser tjukke teoretiske bøker fra perm til perm. I stedet går man ut i felt og man diskuterer det man ser opp mot de eksisterende vitenskapelige publikasjonene. UNIS benytter seg i stor grad av gjesteforelesere. Det betyr at man har forelesere som er genuint interessert og som driver aktivt innenfor det fagfeltet de foreleser i. De er da også ofte ledende forskere innenfor sitt fagfelt. Den kanskje største forskjellen mellom UNIS og undervisningen hjemme er at en faktisk gleder seg.

Sosialt utbytte?

Som student i Longyearbyen blir man til tider tvangssosialisert. Det er stort sett alltid noe som skjer. For meg er det skiturer, hundekjøring, snøskuter og jakt som teller. Hver fredag kveld samles alle til Friday Gathering i kantina på UNIS. For å si det enkelt, så tror jeg aldri jeg har vært så sosial som her på Svalbard.

Din største naturopplevelse?

Naturen på Svalbard må sies å være til tider skummelt farlig. Jeg har vært innesperret i en brehule, satt opp nødcamp på grunn av snøstorm og opplevd isbjørn som har spist opp soveposen min. Samtidig er det en egen ro over Svalbard og min største opplevelse har nok vært å kunne snørekjøre på ski med hundespann alene i polarnatten under nordlyset.

Ditt beste minne?

Et av mine beste minner fra Svalbard er nok årets påsketur. Jeg og tre venner gikk da med ski og pulk til Pyramiden som er en nedlagt russisk gruveby. Vi hadde over en uke med blå himmel og temperaturer under -25oC. Det var noe spesielt med det å ta de første usikre stegene ut på sjøisen, krysse foran brefronten og se ringselen som nysgjerrig følger med fra et av de mange hullene sine.

Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) tilbyr kurs innen arktisk biologi, arktisk geologi, arktisk geofysikk og arktisk teknologi, på bachelor-, master og PhD-nivå. All undervisning er på engelsk.

Søknadsfristen for vårsemesteret 2013 er 15. oktober.

Mer info: www.unis.no Foto: Alexander Hovland

m m agasinet

S T J E R N ESKOTET

16

JENTA SOM SPELAR PÅ ALLE STRENGER

HØVE. Studentradioen i Bergen sitt 30-årsjubileum tidlegare i haust spelte Thea eit knippe låter på på nokre av hennar strenginstrument.

IDA JUKLESTAD Tekst

Etter over ti år i koffert har artisten og Førdejenta, Thea Hjelmeland (25), endeleg fått slått seg til ro. Valet var enkelt: Bergen by.

Ida Andersen Foto

– Eg ville tilbake til det norske, kulturforskjellane begynte å bli merkbare, fortel Thea.

Ho peikar på språkforskjellane, kulturforskjellar, anna veremåte, byråkrati, vrange folk og misforståingar. Ho meiner Noreg er har ein luksus på alle vis, systemet er enkelt og ho synest vi har det så latterleg godt. Etter all reising og fornekting snudde det for Thea. Ho ønskte å ha det trygt, samt leve i eit system som ho kjenner inn og ut.

Slitsamt med kvardag – Når eg reiser blir eg nærast forelska i ulikskapane, det eksotiske og spanande. Alt som er annleis. Der eg kan flykte inn i nye opplevingar. Når eg då møter kvardagen tar det ikkje lang tid før desse spanande sidene blir utfordrande og til tider slitsame, seier Hjelmeland medan ho tar seg ein sipp av soyakaffien sin.

Etter ei tid på Cuba og fire år med Paris som ein slags base var ho til slutt klar for å flytte til heimtraktene. At valet vart Bergen var naturleg for Thea. Musikkmiljøet, kulturen, storleik på byen og kontaktnettverket, var med på

eg har fått ein varm velkomst og kan gje noko tilbake, seier Thea.

Duett med Vaular For nokre er ho kanskje mest kjend for duettane med Åsane sin store son, Lars Vaular. Thea står også på eigne bein og etter by:Larm i år kom hennar første plate, «Oh, the Third», ut.

Etableringsstipend – Plata er variert og det er eit slags «estetisk kaos», I byrjinga av september fekk frøken Hjelmeland utdelt seier Thea. etableringsstipend av Bergen Kommune.

Ho handterer mange instrument og kan kimse av at ho kan spele både gitar, – Eg fekk grunngjevinga då eg stod på scena blant ukulele, mandolin, banjo, Det er ikkje så lett å få spelejobbar i dei andre mottakarane, og harpe, perkusjon og piano.

Noreg, i utlandet er det enklare Songane skriv ho sjølv, og fokuserte på å smile og røysta er det berande elslikt. Så for å vere heilt ærleg hugsar eg ikkje ordrett kva ho sa, men eg reknar med ementet. dei meiner det låg kunstnerisk kvalitet til grunn, fortel ho.

– Eg går etter klangane og lydane. Eg er på leit etter Pengane ho fekk vil ho bruke for å finne eit øvingslo- nye rom, og nye instrument. Songar kan fort bli like med berre eitt instrument, derfor skiftar eg instrument og sonkale, samt å ta songtimar.

– Eg vil gje kredd til Bergen Kommune, no føler eg at gen kan bli ein heilt anna song, seier ho. å avgjere at det var Bergen og ikkje Oslo som var i tankane. Venene til Thea vart sjokkerte over leilegheitskjøp i Bergen og sa klart i frå at dei ikkje gav ho så lang tid før ho sikkert flytta på seg igjen.

– Eg har alltid flytta på meg, og er rett og slett litt rotlaus, seier ho og smiler lurt.

17

DANS I GATA. Neste plan for Thea er å lære seg flamenco, både synging, gitar og dans.

kel. Det er hardt arbeid og det er ikkje ein glamorøs tilSatse i Tyskland I vår var ho med som oppvarmar på Jarle Bernhofts værelse og vere artist. Eg forventar ikkje at vegen blir turné i Europa. Eit samarbeid som kjem av at Bernhoft lettare framover heller, seier ho og tek sin siste slurk av er produsent på plata i lag med Jostein Ansnes i Øra soyakaffien.

Studio i Trondheim. I tre til fire veker spelte dei for fulle hus, men no er Thea klar for å erobre Europa åleine. I Flamenco blir det neste I tillegg til etableringsstipendet har Hjelmeland nyst fått 2013 blir Thea å finne i Tyskland.

– Det er ikkje så lett å få spelejobbar i Noreg, i ut- eit vidareutdanningsstipend.

– Eg skal ta timar i flamencosong og hiv meg nok på landet er det enklare. Eg har spelt mykje i Frankrike, det er eit større land som vil seie fleire stader å spele. Der er dans og gitar også. Eg høyrer nesten berre på det, det er eg utanlandsk – med og utan fordelar. Eg representerer lidenskapeleg og heftige rytmar og energi. Eg ønskjer å ta med meg dei kvalitetane inn i min musikk. noko utanifrå og folk er nyfikne.

Vidare fortel ho at Hjelmeland har enno stemninga i musikken ikkje ikkje blitt spelt noko særhar noko å seie, ho er lite skild på radio, og ho er Neste plate blir mykje meir samla. kritisk til sjanger og det er usikker på kor mange Eg har hatt ein periode med tunge ting det fascinerande ho fell for. som kjenner til musikken I februar startar hennar. i livet, så plata blir nok litt mørkare enn innspelinga av plate num– Sjølv om det er knallden første mer to. bra live, er det ikkje berre – Neste plate blir å knipse med fingrane for å få spelejobbar. Men det kjem seg litt etter litt, og det trolig meir samla. Eg har hatt ein periode med tunge ting i livet, så plata blir nok litt mørkare enn den første. er kjekt å sjå at publikum veks, seier Hjelmeland.

Det er ingen tvil om at denne Førdejenta har ein Det heile starta i 2005 under Eggstockfestivalen, ein rockefestival for uetablerte band i Hordaland, der heftig kalender i 2013. Om ho bur i Bergen i meir enn ho vann i lag med sitt tidlegare band Thea & det fine. eitt år og om vegen blir enklare, gjenstår å sjå.

Premien var plate og video, og dei blei lovprisa med gode ord om at dei hadde potensiale til å bevege seg utanfor landegrensene. Etter nokre år tok det slutt og Thea ville gå solo.

– Eg har jobba for meg sjølv, og vegen er ikkje en-

THEA HJELMELAND Alder: 25 Heimstad: Bergen Kjem frå: Førde Bio: Thea & det fine: EP med tre songar Duett med Lars Vaular:«En av oss to», «Supernaiv» Thea Hjelmeland - «Oh the Third» Etableringsstipend: Gjelder kunstnarar eller kulturarbeidere som skal etablere seg i Bergen. Stipendet er på 30 000 kroner.

18

STUDVEST

Utstudert

Hver uke snakker vi med profilerte personer om studietiden og livet etterpå.

– Man får fort nok jobb og gjeld

Quiz 1. Hvilke to land har fått et anstrengt forhold den siste tiden grunnet strid om en liten, ubefolket øygruppe?

2. Hva heter Gunnar Stålesens bok som begynner med et mord på nyttårsaften i 1900?

3. Hvilken gass var luftskipet Hindenburg, som brant opp i 1937, fylt med?

4. Hvilken bil regnes som den første som var tilgjengelig for vanlige folk?

5. Hva skal pengene fra årets TVaksjon gå til?

6. Under hvilket artistnavn er Robert Allen Zimmerman bedre kjent?

7. I bergenssangen «Udsigter fra Ulriken» tar personen i sangen hva slags nystemt instrument opp på Ulriken?

8. Hvilket europeisk land har for tiden valg som har blitt kritisert for omfattende valgfusk?

9. I hvilket århundre ble den norske kronen introdusert 10. Hva heter «Fotballfrue», damen bak bloggen med samme navn?

Navn: Håvard Tjora Alder: 35 år Utdanning: Allmennlærer ved Høgskolen i Oslo, Master i lese- og skriveveiledning ved Universitetet i Oslo og læringsstilsinstruktør fra St. John´s University.

Karriere: Jobbet som lærer fra 2001-2011, spilt inn TVNorge-serien «Blanke ark» i 2009 og 2011 og gitt ut to bøker.

Nåverænde yrke: Foredragsholder, veileder, skriver i Dagbladet og skriver sin tredje bok.

Hva gjorde du på fritiden?

– Jeg spilte i band, og jobbet en del på Prix.

En stund jobbet jeg også med å parkere biler i en hotellgarasje. Jeg fartet mye rundt, men hadde ikke én hobby.

Hvilken type student var du?

– Jeg var en engasjert student som var tillitsvalgt i klassen og var på alle forelesninger.

Samtidig var jeg en skippertaksstudent som måtte sprenglese før eksamen. Men jeg var også glad i festlivet.

Hva var det beste med studietiden?

– Friheten som lå i det å være student, før man får kone og barn og alt for mye gjeld.

Man kunne være mer impulsiv. Jeg likte

Hvor stor betydning har utdannelsen hatt for deg?

– Den har vært ekstremt viktig. Både det faglige, diskusjonene og tankesettet som gjør at man blir klar for yrket. Jeg har vært kritisk til utdanningen, og at det er mye vi ikke lærer. Vi burde lært mer om yrkesetikk, lover og regler, og det burde vært mer diskusjon.

Hvis du skulle valgt igjen, hva ville du studert i dag?

– Jeg bestemte meg tidlig, allerede da jeg var 15 år, at jeg skulle bli lærer. Årene som lærerstudent var den beste tiden, og jeg ville nok ikke valgt et annet studie i dag.

Hva var det beste med å være ferdig som student?

– Da har man nådd målet sitt. Det er gøy å jobbe som lærer, meningsfylt og givende.

Deltidsjobbene jeg hadde som student kunne være så som så, men læreryrket er aldri kjedelig. Så er det stas å tjene penger.

Hva har du lært siden studietiden som du gjerne skulle visst da?

– Jeg skulle hatt bedre studieteknikk. Så skulle jeg ønske jeg hadde reist mer. Jeg gikk rett fra videregående til militæret og så til studier. Det hadde vært fint med et år med reise. Man kommer fort nok ut i jobb og gjeld.

Har du noen tips til studenter som vil inn i samme bransje som deg?

– Jeg tror man må tenke gjennom hva man brenner for, og ikke bare se på penger. Man bør velge med hjertet. Hvis man brenner for at ungdom skal ha en ålreit oppvekst og skape en god utdanningssituasjon, vil jeg anbefale læreryrket.

Tekst: ASTRID HAUGE RAMBØL Foto: JIN SIGVE MÆLAND

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz MANDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Emomandag 10:30 Født naken 11:00 Skumma Kultur 12:00 Alternatip 13:00 Musikk fra Verden Pause 21:00 Emomandag (R) 21:30 Født naken (R) 22:00 Grenseland (R) 23:00 Tidig (R)

TIRSDAG 07:00 10:00 11:00 12:00 12:00 13:00

Studentmorgen Sivilisasjonen Hardcore /Usr Radiodokumentar Klassisk Avsporing

Pause 21:00 Skumma Kultur (R) 22:00 Kinosyndromet (R) 23:00 Vatikanet (R)

ONSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Grenseland 11:00 Offside 12:00 God glid 12:30 Radio Eldrebølgen 13:00 Fuzz Pause 21:00 MMA-revyen 22:00 Brunsj 23:00 Offside (R)

TORSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Jentegarderoben

11:00 Kinosyndromet 12:00 Plutopop 13:00 GoRiLLa Pause 21:00 SSPR 22:00 Kvitter 23:00 Hardcore (R)

FREDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Nyhetsuka 11:00 Umir 12:00 Formidlende Omstendigheter 12:30 Occupy Radio Pause 21:00 Frisk Fredag 23:00 Plutopop (R)

LØRDAG

07:00 Studentmorgen (R)

10:00 Tidig 11:00 Vatikanet 12:00 Venstreparty 13:00 Kunnskapsløftet Pause 21:00 Undergrunnen 22:00 DNSRL 23:00 Alternatip (R)

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Råmix (R) 10:30 Nytelse 11:00 Blodharry 12:00 Ordet på gaten 13:00 Jazzonen Pause 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Utenriksmagasinet Mir (R) 23:00 Kunnskapsløftet (R)

Svar:

Svar: 1. Kina og Japan 2. 1900. Morgenrød 3.

Hydrogen 4. Ford modell T 5. Amnesty International 6. Bob Dylan 7. En sitar 8. Hviterussland 9. 1800-tallet (1875) 10. Caroline Berg Eriksen

CV

også at festene fikk en ny form, med mer diskusjon.

Ukens u-Google-ige: Politiker og forretningsmann som har satt sitt preg på Bergen med både en statue i sentrum og et eget forskningsinstitutt.

Svar sendes til quiz@studvest.no Løsningen på forrige ukes oppgave var romankarakteren Jarle Klepp. Det visste Bjarte Wathne Helgesen, og bare han.

Student-TV.

Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

19

STUDVEST

EKSPONERT

HENRIK W. LORENTZEN Fotograf

«Kött, fy fan.»

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

20

26. september 2012

KULTUR

STUDVEST

PROGRAMSLEPP BIFF

Frå 17.- 24. oktober er det atter duka for Bergen Internasjonale • Filmfestival (BIFF). Årets program inneheld meir enn 150 spelefilmar

og dokumentarar frå heile verda, men allereie onsdag (26.09) og torsdag kan du få med deg to snikpremierer på Norges Handelshøyskole (NHH). Det er filmane «We Are Legion» og «Surviving Progress» som blir vist på NHH.

Utfordrer platebransjens mon

GJØR DET SELV. Hypertext er et av bandene i Klangkollektivet som har gått sine egne veier for å gi ut musikk. – Det er lett å drukne i store plateselskap, mener vokalist Annete Kathinka Servan.

Plateselskapet Klangkollektivet ønsker å vise nye sider av musikkBergen.

Tekst: PÅL KVALNES LINN C. MARTHINIUSSEN Foto: VESLEMØY FURUSETH

– Store plateselskaper som tar styringen over promoteringen får ofte artisten til å fremstå som cheesy, ren og retusjert, forteller Erik J. Johan fra bandet Hypertext.

Vokalist og synthalibi Annette Kathinka Servan stemmer i.

– Jeg tror det er lett å drukne i et stort plateselskap. Det blir mer styring hvis du gjør ting selv, sier Servan.

Bergensbandet Hypertext forsøker å ta kontroll over egen musikalsk skjebne ved å utgi gjennom Klangkollektivet med Solgunn Slåtto i spissen.

– Bandene i Klangkollektivet er kanskje ikke de artistene du finner hos store plateselskap.

Det er bra musikk uten noen typisk pop-appell, forteller Slåtto.

Endret platebransje Dig Deeper er et av flere band i Bergen som gir ut musikk på egenhånd. Bassist Jørgen Solberg Knutsen peker på flere fordeler ved å gi ut selv.

– Innsats har mye å si for suksess, med eller uten større selskaper. Fordelen ved å gjøre ting selv er at ingen redigerer resultatet, sier Solberg Knutsen.

Monstereo er et annet band tilknyttet Klangkollektivet. Og Øyvind Aase Fluge i Monstereo mener hele kulturen i platebransjen trenger en redefinering.

Han synes ikke det er nødvendig å være knyttet til et større selskap, men at man fortsatt har

bruk for dem.

– I dag er ikke band avhengig av større plateselskaper, men de kan være nyttig i form av promotering, påpeker Fluge.

– Artists and repertoir (A&R) i EMI, Jarle Savio, mener trenden med å gi ut selv er i ferd med å snu.

– Før hadde platebransjen

– Nå kan man gi ut musikk på internett og det koster ingenting, sier vokalist Annette Kathinka Sevran.

Bandet produserer musikk på egenhånd og legger deretter låtene ut på musikktjenesten Spotify.

– Det er veldig enkelt. Vi får prosenter for hver avspilling

I dag er ikke band avhengig av større plateselskaper, men de kan være nyttig i form av promotering Øyvind Aase Fluge, musiker i Monstereo.

monopol på distrubisjonen. Nå har den blitt bredere i sin rolle.

Men det trengs fremdeles promotering, sier Savio.

Enkelt å gi ut musikk Hypertext mener det er enklere gi ut musikk nå enn hva det var før. Deler av dette er på grunn av dagens digitale muligheter.

eller nettsalg, sier Sevran.

Selv om Hypertext satser på digitale plattformer, er det fortsatt konsertene som drar inn mesteparten av bandets inntekter.

– Du skal være ganske stor før hovedinntekten er platesalg.

Det er jo først og fremst spilling som gjør at vi får penger inn, og

da må man ikke på død og liv ha noe plateselskap, forteller vokalisten.

Større frihet Monstereo har selvfinansiert sin plate. De mener at dette har gitt dem større frihet i selve produksjonen.

– Hvis vi hadde blitt signert på et større plateselskap så hadde de sannsynligvis spyttet inn penger i selve innspillingen. På den måten har de et eierskapsforhold til det kreative vi gjør, og det er der man kan havne i faresonen, sier bandmedlemmene. Øyvind Aase Fluge mener det finnes både fordeler og ulemper ved å være signert til et større plateselskap.

– De gjør musikken synlig.

For eksempel på EMI har artisten kontrollen over sitt verk, men det varierer jo fra selskap til

STUDVEST

21

26. september 2012

BERGEN JAZZFORUM I 40

•

Bergen Jazzforum fyller 40 år denne hausten og det blir feira med to jubileumskonsertar på Sardinen USF fredag femte oktober. På plakaten denne fredagen står Sidsel Endresen, med blant anna Stian Westerhus på gitar, samt Bodvar Tornes Trio. Heilt sidan oppstarten i 1972 har Bergen Jazzforum vore med på å fremje jazzmiljøet i byen.

FRÅ FAKKELTOG TIL TASTATUR

•

I samarbeid med Bergens Tidende (BT) inviterer Studenter– samfunnet torsdag til debatt om kva informasjonsflaumen gjer med meiningsdanninga vår, og korleis det hjelp eller hindrar oss til å ta del i vår eiga samtid. I panelet sit mellom anna Trine Eilertsen, ansvarlig redaktør i BT, og Harald Stanghelle, politisk redaktør i Aftenposten.

NATTKLUBB FOR VAKSNE

I lokala til Bergen Børs opnar utestaden Våg på laurdag. Med • konseptet «Vågalt» står mellom anna burleskdansing og performance-kunst på programmet. – Det er veldig mange nattklubbar for unge, og for dei litt eldre som har lyst til å riste på stakken er det ikkje alltid like kjekt å være omringa av dei yngste, seier barsjef Therese Storebø Finsås til BT.

nopol

HELVETES KANIN. Aleksander Renland deler ut kaninører til publikum når bandet spiller låten «Bunnies from Hell».

GAMMELT. Båndopptakeren til Monstereo i studioet på Bergen Kjøtt.

Emergenza på repeat Mens noen ser på Emergenza-festivalen som en karrieremulighet, bryr ikke gutta i Target seg om seier. Torsdag deltok de for fjerde gang i konkurransen.

Tekst: HELENE NYBORG Foto: HENRIK W. LORENTZEN

RELIGIØS OPPLEVELSE. Ave Maria gir artistene et ekstra løft under innspilling.

selskap. Om man vil gi ut selv så er det fordi man vil ha full kontroll over alt, mener han.

Utenfor Bergensbølgen Ola Utaaker Segadal i Monstereo vil ikke si noe stygt om Bergensbølgen, men ønsker ikke selv å indentifisere seg med begrepet.

– Det uttrykket er litt dumt, for det er mye kul musikk fra Trondheim og Oslo uten noe bølgebegrep, sier Segadal.

I Klangkollektivet finnes det band som er en del av Bergensbølgen, men Slåtto ønsker å vise andre sider av såvel bølgen som band på utsiden. Segadal er positiv til samarbeid mellom bandene.

– I Bergen virker det som om alle har lyst til å samarbeide så lenge man ikke tråkker i hverandres salat, sier Segadal.

KLANGKOLLEKTIVET

• Et nyoppstartet plateselskap som ønsker å gi ut artister som ikke er de typiske representantene for «Bergensbølgen».

• Selskapet utgir kun digitalt og på vinyl.

• Av sjangre på kollektivet finnes det blant annet: støyrock, shoe– gaze, elektrorock og spacerock.

• Bandene tar opp i ulike studioer, men det bygges for tiden opp et felles studio på Bergen Kjøtt.

EMERGENZA-FESTIVALEN

• Bandkonkurranse opprettet i Roma i 1990.

• Uetablerte band får mulighet til å opptre på en stor scene.

• Det har vært fem Emergenzafestivaler i Bergen siden 2007.

• Norgesfinalistene stemmes frem av publikum.

• Juryen bestående av bransjefolk bestemmer de nordiske og internasjonale finalistene.

• Hvert år finner den internasjonale finalen sted på Taubertal Open Air Festival i Tyskland.

• Vinneren vinner en turné i Europa.

Trommeslager i Target, Aleksander Renland får ansiktet sminket om til en hodeskalle, i taket henger det et tau med galgeløkke.

– Er det noen jenter som har en børste eller kam? spør Jan Remy, gitarist i bandet.

Det er bekreftet at rockere vi både i Sverige, Danmark og også er forfengelige. Heavy Tyskland hvor finalen ble holdt. metal-bandet har samlet seg til Vi fikk erfaringer med å spille vorspiel før de skal spille i den utenfor Norge, forteller Amanuinnledende runden av Emer- el Kidane, rapduoens manager. genza på Garage.

Under Emergenza-festi- Gjengangere valen konkurrerer uetablerte For Target har Emergenza-fesband om en plass i den inVi melder oss på igjen fordi vi elsker det te r n a s j o n a l e Aleksander Renland, trommeslager i Target. finalen. Festivalansvarlig Andreas Wulkan tivalen blitt en årlig aktivitet. mener konkurransen er en mu- Tore Onarheim, Aleksander lighet for ukjente band til å vise Renland og Jan Remy Olsen seg frem. har erfart semifinaler og finale – Bandene får spille på i løpet av de fire årene de har scener som vanligvis er betrodd deltatt. Mens det nye bandmedkjente band, forteller Wulkan. lemmet Przemek Pawlukiewicz Rapduoen Envy vant er med for første gang. fjorårets Emergenza-festival.

– Vi melder oss på igjen fordi De mener opplevelsen fikk dem vi elsker det vi gjør. Selve spilletil å innse hvilket potensiale de jobben er gøy, hvis vi hadde har som liveartister. slått gjennom ville det bare – I løpet av et halvt år spilte vært en bonus. Den følelsen vi

får når publikum gir mye igjen for det vi har laget er fantastisk, forteller Renland.

Det er ikke forventningene om å vinne som lokker bandet til deltagelse. Olsen tror man fort blir skuffet dersom man har store forventninger.

Gir seg ikke Det er publikum som stemmer frem norgesfinalistene fra de innledende rundene og den regionale finalen. En jury bestående av bransjefolk avgjør deretter to nordiske vinnere i Stockholm. Disse to får konkurrere i den internasjonale finalen.

Manageren til Envy tror at trikset for å komme seg videre i konkurransen er å skille seg ut.

Da er utstråling, sceneshow og talent viktig.

– Det er en konkurranse der det er veldig mange band som ser like ut og spiller lik musikk, mener Kidane.

Guttene i Target kom ikke vi gjør videre til semifinalen, men de har allerede planen klar for 2013.

– Vi kommer selvfølgelig til å melde oss på igjen til neste år.

Emergenza er en freebie konsert, og vi får spille på Garage.

Det er veldig gøy, forteller Onarheim.

22

26. september 2012

STUDVEST

KULTUR

Dette bør studenter gå med i Høsten har ankommet Bergen, og lette sommerklær må skiftes ut.

Men med hva? Eksperter avslører høstens motetrender.

Tekst: HENRIKKE MARIE AURANG Foto: TOMASZ A. WACKO

Motetrender omgir oss hele tiden. Mange er bevisste på dette, andre ikke. Det er dog vanskelig å ikke la seg bemerke høsttrenden blant unge i Bergen nå for tiden. Overalt ser man det burgunderrøde Canada-skjerfet fra Acne og kostbare Hunterstøvler. Dette kommer ikke overraskende på for daglig leder av Acne Studio Bergen og Pepper 2, Birthe Skotheim.

– Canada-skjerfene er ekstremt populære, spesielt det burgunderrøde. Vi startet å skrive venteliste allerede før jul i fjor, forteller hun.

Kvalitetsbevisste studenter Mange studenter kjøper plagg fra Acne og Pepper 2. Skotheim mener det er en ny bevissthet og interesse blant forbrukere og moteinteresserte. Hun tror folk er lei «kjøp-og-kast-mentaliteten» og heller ønsker å investere i plagg man vet man kommer til å bli glad i og bruke.

Også mange studenter ønsker kvalitet framfor kvantitet – som med de brukervennlige og populære Canada-skjerfene.

– Det er nok prisen på 795 kroner som gjør dem veldig tilgjengelige – alle kan kjøpe dem.

Dessuten passer skjerf til mange forskjellige typer antrekk og til alle uavhengig av kroppsform, mener Skotheim.

«Must-haves» I tillegg til skjerf, selges det generelt mye av strikkegensere og jeans.

– Dette er høstens «musthaves», plagg man blir glad i og vil bruke mye, sier Skotheim.

Ellers bør studenter ha en god og varm jakke eller kåpe i skapet, ifølge moteblogger Cathrine Heienberg, kjent fra bloggen «Cath In The City». Hun mener den gjerne må være klassisk og enkel, slik at den lett lar seg kombinere med resten av garderoben i hverdagen.

– Skal man legge mye penger i ett enkelt plagg denne høsten, bør det absolutt være dette, sier hun.

Celine I. Aagaard, sjefreda-

HØSTENS IT-FARGE. I likhet med naturens farger, forandrer også motefargene seg med høstens ankomst. Og har man ikke deilige, burgunderrøde plommer i hagen, så høster man denne er hvertfall tilfellet i Bergen.

ktør i «STYLEmag», legger til et par svarte boots og en quiltet bikerjakke på listen. Burgunderfargen bør også finnes i høstens klesskap.

høsten er skinnjakken kombinert med store, deilige skjerf.

Aagaard forteller også om de mest fremtredende trendene i høst:

Det er nok grunnet prisen på 795 kroner som gjør dem veldig tilgjengelige – alle kan kjøpe dem Birthe Skotheim, daglig leder Acne Studio Bergen og Pepper 2.

Høstens trend Blogger Heienberg har selv lagt sin elsk på burgundertrenden.

Ellers er mørkere jordfarger også fremtredende.

– Hver høst ser vi den samme fargepaletten: Jordtoner, pudder, sort, grått og dyp blå, forklarer Heienberg.

– Noe som også er typisk for

– Vi ser mye utsmykking og broderi. Innslag av det glamorøse i form av metalliske innslag av gull ser vi også, samt vinterhvitt med inspirasjon fra Proenza Schouler. Westerninspirasjon trer også frem. Ellers ser vi mye skinn, lange frakker og scifi-inspirasjon i ekte Balenciaga-ånd, sier hun.

Aagaard røper også at bro-

kademønsteret er en veldig stor trend denne sesongen. Luene fra det norske designerkollektivet FWSS (Fall Winter Spring Summer) er også en slager blant unge.

Unngå likhetsflause Selv om du også kanskje har investert i skjerf som alle andre, ønsker fåtallet å se identisk ut med resten av Bergens befolkning. Aagaard vet råd: – Det samme plagget kan styles på mange ulike måter.

Kombiner plaggene på en annen måte, kjøp unike plagg på nett eller i utlandet, eller miks nytt med vintage for å få en original stil.

Heienberg tipser også om

EKSPERTENES BESTE MOTETIPS

• Kle deg etter fasongen din - ikke følg trender slavisk.

• Invester i gode basisplagg som varer og ikke går av moten. For eksempel: Gode jeans, skinnjakke og veske. Kombiner dette med billige trendplagg.

• Shopp smart - planlegg kjøpene dine!

• Bruk motemagasiner, blogger og catwalk til å se muligheter.

• Sjekk finn.no og bloppis.no for å finne merkeklær andre er lei, og selg unna det du selv ikke bruker.

nettshopping.

– Det finnes så mange kule nettbutikker, og prisene er relativt lave. Personlig handler jeg

STUDVEST

23

26. september 2012

KULTUR

i høst

Apropos.

Countrydronning eller moteslave?

Mote er noko du kjøper, stil er kva du gjer med det. Likevel endar vi ofte likt kledd.

Eg kan innrømme det, eg har også det burgunderraude skjerfet. Eg hadde gleda meg stort til å ta i bruk den nye investeringa.

På veg til skulen dagen etter innkjøpet ser eg heile fire andre jenter på bussen med akkurat same skjerf. Herleg. Etter skulen skulle eg ein tur innom H&M for å sjekke ut Trend-kolleksjonen, og jammen skjer det igjen. På vegen frå busstoppet og inn på H&M møtte eg seks jenter med det burgunderraude skjerfet. På veg heim igjen skjer det same.

Eg ser på blikka til jentene eg møter at dette var litt kleint.

Sidan eg først har brukt så mykje pengar på noko må eg jo bruke det, så då får eg berre bite i det sure eplet og sjå lik ut som ein tredjedel av jenter i skjerfvegen i Bergen denne hausten.

e fargen andre steder fra, nemlig klesbutikkene. Dette

nesten bare på nett – utvalget er så mye bedre enn i Bergen, og du unngår at «alle andre» har den samme genseren eller kjolen.

Hvordan kle seg bra i regnvær Motebloggeren er selv bergenser og kjent med det beryktede været.

– Dette er en veldig stor utfordring. Spesielt for studenter som skal tilbringe flere timer i lesesalen, er det ikke så kult å bli søkkvåt på vei til skolen, sier hun.

Hun avslører det viktigste redskapet: En stor og solid paraply.

– Jeg sverger selv til dette, samt solide boots. Det pleier faktisk å holde meg tørr.

Viss ein ikkje vil sjå ut som alle andre gjeld det å vere tidleg ute. Dette har eg prøvd utan så veldig god respons. Nokre år tilbake kom eg valsande i ei frynsejakke. Kompisane mine lo og venninnene mine sa at den kunne dei aldri gått med, men det var meg. Den jakka har ikkje blitt brukt så mykje dessverre.

På bygda trur nemleg folk at du skal på countryfestival om du kjem i ei slik jakke.

Slik er det heldigvis ikkje i Bergen, så her kjem poenget mitt: Gå i det du vil og tørr å ta på deg det du synast er kult, fint eller rett og slett berre heilt fantastisk. Drit i om venninna di seier det var litt rart eller for spesielt, og at kompisane dine ler (så lenge du ikkje går kledd som Björk).

Så neste gong eg møter ei jente i det burgunderraude skjerfet, skal eg smile fint og tenkje på at vi er like kule.

Illustrasjon: b+b ARKITEKTER

Tekst: IDA JUKLESTAD

SAMLINGSPUNKT. Den planlagte aulaen i Universitetsmuseet vil kunne romme minst 500 personer.

Høydens oppussingsobjekt Universitetsledelsen har store planer for oppussingen av naturhistorisk museum. Men det er fremdeles uvisst hvor lang tid det hele vil ta.

Tekst: GJERT HERMANSEN

– Jeg blir lettere irritert dersom ikke bevilgningen kommer i dette statsbudsjettet, sier Sigmund Grønmo, rektor ved Universitetet i Bergen (UiB).

Helt siden 2008 har det vært kjent at han og ledelsen planlegger en storstilt oppussing av museet. Fasaden sto nystrøket for halvannet år siden, men på innsiden er fremdeles en del rom tomme, og store deler av de naturhistoriske samlingene trenger vedlikehold. I tillegg er

konserter kan holdes her.

Hun understreker imidlertid at dette ikke bør prioriteres over andre viktige studentsaker, som flere lesesalplasser.

– Utbyggingen må være øremerkede midler, en egen satsning. Men det er bred enighet om dette tiltaket; universitetsledelsen har både oss og kommunen i ryggen.

Forskningsmessig verdi Henrik von Achen, fagdirektør ved Universitetsmuseet, går god for museets forskningsmessige verdi.

– Både de natur- og kulturhistoriske samlingene får stadig mer relevans, fordi vi blir flinkere med analysemetoder. I vitenskapen blir man aldri ferdig med å stille spørsmål, sier von Achen.

– At studentene får oppleve

For oss er det viktig at den nye aulaen vil gagne studentmiljøet Anita Tøien Johansen, leder i Studentparlamentet.

byggets sørfløy i dag stort sett lager- og kontorplass. Kafeteria, restaurant og en aula med plass til 500 personer skal fylle denne delen – og gi nytt liv til museet.

Bred enighet Det er mange som er enige i at museet fortjener å være i bedre stand enn det er i dag.

– Det bør være til glede for alle, sier leder i Studentparlamentet, Anita Tøien Johansen, og fortsetter: – For oss er det viktig at den nye aulaen vil gagne studentmiljøet. Seremonier, foredrag, ministerbesøk, prisutdelinger og

forskersituasjonen gjennom å studere originalmateriale er også uvurderlig, mener han.

I tillegg trekker von Achen frem forvalteransvaret på vegne av samfunnet.

– Å formidle en forskningsbasert innsikt er en forpliktelse vi må ta inn over oss, og aulaen og kafeteriaen kan utvikle arenaen for opplysning.

«Slottet i Bergen» Fra rektors kontor ser man godt Universitetsmuseet kneise majestetisk på toppen av Nygårdshøyden, i rosaskimrende kontrast mot den fiolblå

UNIVERSITETSMUSEET I BERGEN

• Grunnlagt i 1825 av W. F. K. Christie, Eidsvollsmann og stortingspresident.

• Var sentralt for etableringen av forskningsmiljøet iBergen, og la grunnlaget for UiB. • Skiftet i 2011 navn fra Bergen Museum.

• Oppussing med ny aula og kafeteria ferdigstilles etter planen i 2014-2015.

formiddagshimmelen. Grønmo blir entusiastisk når han snakker om museet med den «dristige og monumentale plasseringen».

– Dette er en nasjonal bygning; opprinnelig med samme arkitekt som Slottet, mener Grønmo.

Rektor sammenlikner Christies gate med Karl Johan i Oslo: – Den blir det nærmeste vi kommer en «hovedgate» i Bergen. Den begynner ved rådhuset, strekker seg rett gjennom byen forbi Lungegårdsvannet, og ender i universitetetsområdets hjerte.

Aula kan la vente på seg Ifølge rektor fortsetter opprustningen av gjerdet rundt muséhagen i år, og en portal vil bygges mot Studentsenteret. Men til fullføringen av selve aulaen trengs det mer penger, og dersom saken ikke blir prioritert nå, kan det bli utsatt både ett og to år. Utfallet 8. oktober vil avgjøre rektors irritasjonsnivå fremover.

24

26. september 2012

STUDVEST

KULTUR Fem om bokhøsten 1: Hva leser du akkurat nå?

2: Hva er din beste leseopplevelse?

SIGRID MARIE LANGELAND (21) FILOSOFI 1. Nå leser jeg «De besatte» av Fjodor Dostojevskij.

2. Jeg er i det russiske hjørnet for tiden, så jeg vil si «Anna Karenina» av Leo Tolstoj og «Brødrene Karamasov» av Dostojevskij.

HANNE BØHN ANDREASSEN (23) LINGVISTIKK 1. Jeg begynnte akkurat på «The Great Gatsby» av F. Scott Fitzgerald, men det blir mest pensum.

2. Harry Potter er noe man leser om og om igjen, men jeg vil nevne Isabel Allende, særlig «De ville guders by».

BRYNHILD STRØMSNES (24) LINGVISTIKK 1. Ingenting akkura nå, men den siste boken jeg leste var «Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet?» av Johan Harstad.

2. Det må bli «Fred» av Arne Garborg.

SVERRE HUMBERSET HAGEN (25) ENGELSK 1. Nå leser jeg «Stuff of Thought» av Steven Pinker.

2. Da må jeg gå litt tilbake i tid, det må nok være biografien til Lemmy Kilmister.

Illustrasjon: BEN HARDING

MAGNUS HOEM IVERSEN (26) MEDIEVITENSKAP 1. Jeg leser alltid syv bøker på en gang, men akkurat nå er det selvbiografien til Luis Buñuel, «Mitt siste sukk», som ligger på nattbordet.

2. «Ambulanse» av Johan Harstad.

BOKHØST. Kjersti Arnfinnsen, Birger Emanuelsen, Jon Michelet, Hedda Robertsen, Trude Marstein, Olaug Nilssen, Beate Grimsrud, og Heidi Linde er blant forfatterne som kommer med bøker i høst.

– For mange debuterer Friskt blod. Nye stemmer. Bokhøsten er her og det er flere debutanter enn noen gang, i hard konkuranse med de etablerte.

seg om det burde ha vært høyere terskel for å få gi ut bøker. Ofte er det jo mange som bare gir ut den ene, første boken. Mange debuterer kanskje for tidlig, kanskje er det slik at gode blomster har det best når de får gro i fred en stund, sier Pedersen.

Tekst: JUDITH DYBENDAL MADELEINE JOYS ANDERSEN

Debuterer i oktober Siw-Anita Kirketeig (24) debuterer i høst med boken «Alt kjød er grønt gras». Hun er tidligere elev ved Skrivekuns-

Årets bokhøst preges av utgivelser fra flere etablerte forfattere der navn som Per Petterson, Lars Saabye Christensen og Ingvar Ambjørnsen er verdt å nevne.

Men hva har dette å si for landets nye, håpefulle forfattere?

– En fare ved en slik bestselgerhøst er at debutantene lett kan havne i skyggen av de etablerte forfatterne, sier Cathrine Krøger, bokanmelder i Dagbladet.

Krøger forteller at det er rekordmange debutanter denne høsten. Hun mener det er for mange forfattere og for mange debutanter i det lille landet vårt.

Frode Helmich Pedersen, førsteamanuensis ved institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier ved Universitetet i Bergen (UiB), er enig.

– Det blir flere forlag og flere bøker, dette fører kanskje til at et større antall dårlige bøker kommer ut. Man kan jo spørre

inger fra kyndige lærere, og det gjør nok at mange debuterer tidligere, forteller Kirketeig.

Hun tror det kan være vanskeligere å bli tatt på alvor som debutant. Litteraturkritikere er gjerne snillere mot debutanter enn mot etablerte forfattere.

– Debutboken kan bli sett på mer som et forsøk på å skrive en bok enn som en faktisk bok. Man har som regel ennå ikke nådd sitt fulle potensial som forfatter, mener hun.

Det blir flere forlag og flere bøker, dette fører kanskje til at et større antall dårlige bøker kommer ut

Frode Helmich Pedersen, førsteamanuensis ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier.

takademiet og studerer nå ved Kunst– og designhøgskolen i Bergen (KHiB). Diktsamlingen handler om en tapserfaring og utforsker spørsmål knyttet til kroppen, døden og naturen.

Hun har nøkterne forventninger til det å debutere.

– Jeg håper å få noen anmeldelser, men utover det har jeg ikke så mange forventninger.

Jeg vet at debutbøker selger lite, men jeg håper jeg har skrevet en bok noen får lyst til å lese. På skriveskolene får man i ung alder både tid og rom til å fokusere på skrivingen, samt tilbakemeld-

Det nye «moderne gjennombrudd»?

Cathrine Krøger hevder at debutantene tilfører det norske litterære klimaet noe positivt, da flere av dem setter problemer under debatt.

– De yngre debutantene er mer og mer på vei ut i verden i bøkene sine, de driver ikke bare med innadvendt jeg-føling.

De tar opp temaer som krig og konflikt. Mange av de yngre forfatterne har et alvor i seg som strekker seg utover den bortskjemte norske virkelighet-

en, sier Krøger.

Hun nevner Jan Roar Leikvoll og Johan Harstad som eksempler på yngre dystopikere som vender blikket bort fra seg selv og til verdens elendighet.

– Debutanter er selvsagt helt nødvendig for ellers dør jo litteraturen ut om noen tiår, sier Krøger.

Hun mener de unge stemmene gir sin generasjon et uttrykk og at de yngre leserne vil kjenne seg igjen.

Også lyrikeren og litteraturstudenten Lars Haga Raavand (24) vender seg utover.

Debutboken hans ”Hvalfall” tar opp motiv som død, sorg og tap.

I likhet med Siw-Anita Kirketeig hadde han nøkterne forventninger til debuten og synes oppmerksomheten rundt boken bare har vært positiv.

– Som debutant har man et ansvar for å formidle boken istedenfor å sture i kjelleren over at ingen bryr seg, mener Raavand.

Og det ser ut til å ha fungert.

Førsteopplaget av boken hans er utsolgt og trykkes nå i et nytt opplag.

– Mitt ønske er å klare meg som forfatter. Nå er det bare å gruse på, sier Lars Haga Raavand.

STUDVEST

25

26. september 2012

KULTUR «Og været skiftet og det ble sommer og så videre» Pedro Carmona-Alvarez. (Kolon Forlag)

Foto: ANDERS HELGERUD

BOK Roman

STERK HISTORIE. Med sin tredje roman har bergensforfatteren Pedro Carmona-Alvarez skrevet en gripende histore om kjærlighet, sorg og lengsel, mener Studvests anmelder.

Sterkt om sorg og kjærlighet Det skulle egentlig være en kort sidefortelling i en annen roman, men historien om livet til Marita Richards og foreldrene slapp ikke taket på den bergensbaserte forfatteren og poeten Pedro Carmona-Alvarez. «Og været skiftet og det ble sommer og så videre» er første bok i en kommende trilogi, og tar tak i store følelser som kjærlighet, sorg og lengsel.

Vi møter norske Kari, som sammen med familien sin flytter til USA på 1950-tallet. I New York møter CD punk

hun overklassegutten, Johnny, og de to blir hodestups forelsket, gifter seg og blir foreldre til to jenter. Det går brått fra familieidyll til katastrofe da døtrene en dag blir drept i en tragisk ulykke. Tynget i en endeløs sorg, flytter Kari og Johnny til Norge i håp om at avstand og forandring skal pleie tapet og forholdet dem imellom.

Carmona-Alvarez, som selv kom til Norge fra Chile som tiåring, skriver gripende om Johnnys kamp for å finne sin plass i det kalde,

norske samfunnet og den tragiske skjebnen til Kari, som mister fotfeste i sorgprosessen.

Marita kommer til verden ett år etter ulykken og vokser opp i skyggen av sine avdøde søstre. Det er den 13-årige Marita som leder oss gjennom handlingen og holder grep om leseren med sine nysgjerrige spørsmål rundt fortiden og foreldrenes bristende forhold.

Likevel får man som leser opplevelsen av at man observerer hendelsesforløpet på avstand. Dialo-

gen, handlingen og de sterke følelsene brer seg over sidene uten helt å berøre. Det er først mot slutten at Carmona-Alvarez sin penn fungerer på sitt beste. Her er det ikke vanskelig å få øye på poeten i ham, med korte, rytmiske setninger som skjærer leseren i hjertet.

Dialogen mellom far og datter er intens, ærlig og uten tvil det sterkeste leddet i historien. Det er mer enn nok til å glede seg til oppfølgerne.

MAREN STETTE MOSAKER

«Funeral Beach» Blood Command (Fysisk format)

Frekk punk fra Bergen

Bergensbandet Blood Command har de siste årene klatret høyt opp

på den nasjonale rockescenen, grunnet sin storslåtte evne til å blande høylytt, hard punk med fengende rytmer. Dette resulterer i bråkete, men dansbare låter på deres nye plate «Funeral Beach» som slippes 5. oktober.

Trioen har siden 2008 jobbet for å holde tempoet oppe med rå vokal og heftige tekster. Yngve Andersen fra Jeroan Drive på gitar, bass og keyboard har sammen med Sigurd Haakaas på trommer, og Silje Tombre på vokal, klart å

opparbeide seg et av Norges mest spennende navn innenfor lett hardcore og punk. Bandet skiller seg ut som et lystig punkband med kvinnelige vokal. I 2010 ble de nominert til Årets Urørt og i 2011 ble de nominert til Spellemannsprisen for beste rockeplate med albumet «Ghostclocks». Nå gir bandet ut sin femte plate, og de skuffer ikke.

Med platen «Funeral Beach» tar Blood Command oss gjennom elleve svært ulike og varierte låter.

De gir oss alt fra skremmende, hard

punk til fengende rockeriff og en feminin, ukontrollert og rå vokal.

Silje Tombres stemme ljomer høyt, til tider kaukende, men det er gjerne akkurat det du trenger når du setter på denne platen.

«Tidligere var låtskrivingen vår mer impulsiv og primal, men på Funeral Beach har vi vært perfeksjonister fra start til mål og vært ekstremt seleketive på alt fra gitarlyd til vokal», sier vokalist Silje Tombre til musikknettstedet tigernet.no.

Når frustrasjonen er stor, og ordene ikke strekker til er dette som balsam i dine ører. Et par sekunder gir det deg en følelse av såkalt fjortispunk, samtidig som du vil skrike med. Platen er fylt til randen med energi og tempo, og på et tidspunkt vil du gjerne trykke pause, puste ut, men så hører du neste sang som hjelper deg å få uttrykt livets små og store frustrasjoner.

EIRIN EGGE RYAN

26

26. september 2012

ANMELDELSER CD Rock

STUDVEST

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

«Alle gode ting» (Kråkesølv Beyond Records)

Alle gode ting er midt på treet

«Alle gode ting» er det tredje albumet til Bodø-bandet Kråkesølv, som synger på kav dialekt. Men albumets tittel passer ikke helt.

FILM Animasjon

«Husk at livet går fort» er først ut, men klarer ikke å dra lytteren med inn i det musikalske universet som en første låt burde. Låten høres ut som en typisk gitarbasert Kråkesølv komposisjon, men tar aldri helt av og fenger ikke noe særlig. Etter å ha hørt sangen firefem ganger, venter jeg liksom stadig på at den skal begeistre mer.

De tre neste låtene begeistrer heller ikke nevneverdig. Første singel, «Stødig som en bauta», fremstår noe slapp og masete. Setningen «stødig som en bauta/kald og passiv/så standhaftig» gjentas

til det kjedsommelige og akkompagneres av en melodi som ikke gir lytteren noen høydepunkter.

Tre av de fire første låtene høres like ut, og får meg tidlig til å tenke at dette blir et intetsigende og forutsigbart album.

Men så skjer det noe cirka halvveis ut i platen. På femte låt, «Som Vanlig», har Kråkesølv inkludert den kvinnelige vokalisten Eline Thorp som sammen med bandets hovedvokalist Fredrik Olsen skaper positive assosiasjoner til det svenske bandet Ingenting. «Som Vanlig» er en fin

ballade, og den kler rockebandet overraskende godt. Thorps vokalbidrag fungerer som et friskt pust for Kråkesølv, som lider litt av mangel på en spennende vokal hittil på albumet. Bandet er derimot sterkere på å skape gode melodier. Dette kommer eksemplarisk frem på «Sjalusien som driv dæ», låten med størst hitpotensiale.

Deretter følger «Dårlige løgner» som drar lytteren inn med det samme og fint kunne vart i ett minutt eller to lenger, før «Veien til Agra» overbeviser om at albumet kanskje ikke er så intetsigen-

de allikevel. Bandets mer lettbeinte låter gjør seg uten tvil best, og det er også disse som gjør platen mindre forutsigbar. «Den som vingla» er et passende eksempel på dette, og fungerer meget godt som avslutning på «Alle gode ting». Slik musikk bør Kråkesølv lage mer av, kanskje ispedd et par metaforer færre. PS: Den rå «I Limbo» kommer til å bli en fantastisk live-låt.

INGELIN MOLTU FRÆKHAUG

«Hotel Transylvania» Regi: Genndy Tartakovskye

Originalt og hjertevarmende Etter en traumatisk og skremmende menneskelig opplevelse, flykter Drakula med den unge datteren sin. Han søker til Transylvanias mørke skog og inn i et gammelt slott der han sverger å beskytte datteren sin til evig tid. 115 år senere har slottet blitt forvandlet til et fem-stjerners feriested med kun en regel: ingen mennesker. Et sted der alle verdens monstre kan slippe vekk og leve i fred. Men for Drakula er denne idyllen ustabil. Datteren Mavis vil ut å oppleve verden, men Drakula er stadig overbevist om at den ikke byr på annet enn BOK Biografi

smerte, diskriminering, og fare for henne. Saken blir ytterligere komplisert når en tankeløs men frisinnet backpacker, Jonathan, finner veien til hotellet.

Historien tar opp flere klassiske temaer som går igjen i animasjonsfilm. Det å bryte med foreldrene sine og bli uavhengig er den mest fremtredende av disse. Men filmen viser det klassiske på en såpass original måte at det blir en glede for både hode og sjel. Regissøren viser en gammel historie i en såpass humoristisk og hjertevarmende absurd situasjon, at det føles som noe

helt nytt. Det er vanskelig å ikke smile for seg selv når du ser de hjernedøde zombiene arbeide som tjenere, og gjøre en forferdelig jobb med det.

Det definitivt mest interessante med denne filmen er at det ikke er noen skurk, ingen antagonister som hovedkarakterene må beseire for å oppnå en glad avslutning. Det eneste de kjemper mot er seg selv og sin egen frykt. Å være modig er et tema i de fleste film er for både voksne og unge, men denne filmen tar opp noe som kanskje er viktigere. Det å gi slipp på sine forutinntatte

tanker og lære å se verden i et godt lys, på tross av tidligere skuffelser, og sår som stadig er vonde.

Kjærlighetshistorien i denne filmen er veldig tydelig og ganske så cheesy, men den er satt i bakgrunnen av den virkelige historien: Drakula sin. Den drar en allerede veldig underholdende film opp minst to hakk. Det som jekker den ned fra toppen er norske stemmer – se den på engelsk hvis du ikke har unger.

SIMON STOUGAARD OLSEN

«Flukten fra Leir 14» Blaine Harden. (Cappelen Damm)

Hard sannhet om et hardt liv «Flukten fra Leir 14» er biografien til Shin Dong-hyuk, en ung nordkoreansk mann som ble født i en av regimets fangeleirer. Foreldrene hans ble satt i fangeleiren som en konsekvens av en lov som ble vedtatt av den første diktatoren Kim Il Sung: «Klassefiender, hvem enn de er, må få sin arv eliminert gjennom tre generasjoner». Fordi faren sine brødre hadde flyktet landet, var nå hele Shins familie landsforrædere, med skyldig gjennom blodsbånd.

I boken får vi en inngående BOK Poesi

beskrivelse av livet i leiren, folket blir kontinuerlig underernært mens de tvinges til umenneskelig arbeid. Barn blir opplært til å hate seg selv, til å tro at all straff de og andre får er velfortjent. Hvorfor?

Jo, fordi de har forræderblod hele gjengen. Den eneste oppførselen som gir noe som likner på en belønning er blind adlydelse, og å akseptere at du selv er et dyr uten vilje og uten håp.

Boken går ut i fra Shins egen historie, og zoomer til tider ut for å gi en bakgrunnsforklaring på

hva som skjer i Nord-Korea. Det nyføydale systemet: landet blir forklart, med blant annet Kim familien sin oppdeling av folket sitt inn i klasser, basert på hvem som støttet dem i krigen. Dette blir gjort bra, og legger til både stemning og farge på historien som Shin forteller.

Det virkelig syke med boken er at dette monstrøse systemet ikke er fiksjon, og det er heller ikke fortid. Dette er ikke snakk om ondskap i en fantasi-bok, ei heller Nazi-Tyskland sine konsen-

å bryte ut av stimen, til den mot slutten igjen finner sin plass i fellesskapet blant makrell.

Langeland viser en særegen vilje til å utforske språket i diktene sine. De er skrevet på et slags hybridspråk med innslag av moderne norsk, sørlandsdialekt og konstruerte former. Dette er lekne, lydmalende, impulsive dikt som koker over av språklig energi og oppfinnsomhet: «stimi/ åh stimi/ stimi mi/ i stimi støtt/

smyge stadi/ stime snurpe/ me sprelle/ sprike/ smette stadi» lyder et av diktene.

Og det er eksistensielt. Tematikken i «ÆÆÅ» dreier seg først og fremst om individets forsøk på å finne sin plass i fellesskapet.

Og om å tre ut av fellesskapet i en søken etter et nytt språk, en ny viten. Om mening og meningsløshet. Om de syltynne grensene mellom jeg et æ, og vi-et stimi, om hvordan disse begrepene glir

trasjonsleirer. Alt dette skjer akkurat nå, og i Nord-Korea sitter flere hundretusener av mennesker i disse leirene og lurer på om de noensinne får spise seg mette igjen.

Dømt til skam, voldsutnyttelse og døden, for «forræderier» folk de kjenner har begått.

En «må-lese-bok» som viser at på tross av at vi stadig lever i en moderne verden, så skjer disse tingene stadig rett under nesen til FN og ideen deres om menneskerettigheter.

SIMON STOUGAARD OLSEN

«Æ Æ Å» Morten Langeland. (Kolon Forlag)

Leken poesi fra lovende debutant Med «ÆÆÅ» debuterer Morten Langeland med intet mindre enn en diktsamling der makrellen har ordet. Handlingen finner sted i et post-apokalyptisk univers; en meteor har truffet jorda, havet har oversvømt landområdene og alt menneskelig liv er tilintetgjort.

Også ordene er borte, de har sunket ned på havbunnen der makrellen har snappet dem opp. Vi følger makrellen æ gjennom dens ferd i havet, fra den bestemmer seg for

over i hverandre og er gjensidig avhengige av hverandre: «millioner a hjerner/å bare ei kropp/ æller/millioner a kropper/so bærer ei hjerne».

Dette er slitesterk, frisk, original poesi som trygt kan leses selv av dem som tror at dikt bare er for norsklærere og liksom-intellektuelle forståsegpåere.

JUDITH DYBENDAL

STUDVEST

27

26. september 2012

Apropos.

BAKSNAKK

Heiproblematikken Jeg har ikke noe imot å hilse på folk. Det

Jag trivs bäst i ensidiga medielandskap

Norsk Spiritualist Forening klager Folkeopplysningen på NRK inn for PFU grunnet det de mener er ensidig og hetsende pressedekning. Baksnakk-redaksjonen har blitt kontaktet av andre grupper som føler at de positive sidene ved deres arbeid ikke verdsettes.

Pedofile – Det er klart det finnes mennesker i Norge i dag som ikke liker det vi driver med, sier Gudmund Putlevik og retter på de store brillene med gule glass. Han mener det er for lite oppmerksomhet rundt de positive konsekvensene av pedofili. – I en hektisk hverdag er det mange som ikke har tid til å være med barna sine. Det tar vi oss tid til. Vi er enormt tålmodige og blir aldri lei av å gi dem vår fulle oppmerksomhet, argumenterer han. Han forteller også små barn kan bli syke uten kroppskontakt. Der kan de pedofile tre inn. – Levér ungen hos oss, og når du kommer hjem fra jobb for å hente den, har ungen fått så mye kroppskontakt at den ikke vet hvor den skal gjøre av seg, sier han og smiler.

Frontkjempere Vidleiv Hauk meldte seg frivillig for å kjempe på tysk side på østfronten. Han mener kulturutvekslingen har fått for lite mediedekning. – Vi lærte alt mulig der borte! Jeg kan rope «Dø, ditt slaviske undermenneske» på fem språk. Det kan man ikke lære på universitetet! roper den gamle mannen så porselenskopper og berlinerkranser faller ned på den mørke parketten.

Han mener man heller ikke må glemme hvilken demokratiserende effekt krigen hadde på boligmarkedet. – I denne leiligheten bodde det for eksempel en jødisk kjøpmansfamilie. Jeg ville aldri hatt råd til noe så fint, men da jeg kom tilbake stod den jo ledig da, serru. Så da fikk jeg den for en god pris!

www.standupbergen.no

Trygdesnyltere – Jeg syns måten vi «navere» bli fremstilt på i media er provoserende. Som om vi bare sitter hjemme i sofaen og ikke gjør en dritt. Vi gjør det også, men jeg er på butikken nesten hver dag. Dessuten bidrar vi faktisk til et fleksibelt arbeidsmarked siden vi stort sett holder oss unna det, forteller Ronny Nave. Trygdesnylteren har imidlertid ingen planer om å kontakte PFU eller levere en formell klage: – Sånt har jeg faktisk verken tid eller ork til. Hvertfall ikke nå som niende sesong av «Slankekrigen» ruller over skjermen.

Studentpolitikere

– Jeg forlot et fantastisk studieopphold i utlandet til fordel for studentpolitikken. Den viktigste motivasjonen var å få ansiktet mitt på flere Dustvest-forsider enn broren min. Hittil i høst har jeg ikke engang blitt intervjuet av de uerfarne journalistene i studentavisen, raser Sara Knapphull over telefonen.

Quiz nights with

Anthony Hill

ST

ENTRABATT UD

100,-

i døren

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Et siste problem, som kommer i sam-

Anthony Hill GIRLS QUIZ PÅ WAVE MANDAGER KL 20.30

o

Torsdag

Finnegans - 20.30

Fredag

Dørene åpner 20.00 cc: 130,Start: ons. 21.00 / fre. 20.30 Alder: ons. 18år / fre. 20år

NRK melder at ensomhet kan gi selvmordstanker.

– Man blir ihvertfall ikke savnet.

OMFORLADELS

Ricks - 20.30

www.ricks.no

STUDVEST studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Kulturredaktør

Grafi sk utforming

Yngvild Gotaas Torvik

Nora Lindtner

Helene Nyborg

Sondre Åkervik kulturredaktor@studvest.no Telefon: 47 89 73 60

Hedvig Elisabeth Andersland

Ida Helen Skogstad

Hege Mølnvik

Henrikke Marie Aurang

Turi Reiten Finserås

Hanne Kristin Lie

Anders Sætra

Ida Juklestad

Andreas Kleven Rasmussen

Eline Kirkebø

Ingelin Moltu Frækhaug

Jarle D. Haukeland

Ingrid Arholm

Judith Dybendal

Tomasz A. Wacko

Anne Rokkan

Kaia Askeland Myklestad

Sesilie Bjørdal

Anne Sofie Bergvall

Linn-Christin Marthiniussen

Illustratører

Ben A. Harding

Martine Markussen

Madeleine Joys Andersen

Kamilla Andersen

Hanne Cecilie Særte

Marie Misund

Maren Stette Mosaker

Simen Langeland

Henrik W. Lorentzen

Malin Breidvik

Simon S. Olsen

Ole Fredrik Hvidsten

Lisa Finnøy Ugelvik

Henrik Flø Reisænen

Kjetil Golid

Veslemøy Furuseth

Fotoredaktør

Ansvarlig redaktør

Jin Sigve Mæland

Astrid Hauge Rambøl

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 92 22 93 27

ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 91 52 59 66 Trykk Mediatrykk Nyhetsredaktør Jonas Finnanger nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 99 50 41 09

Data- og nettansvarlig Juan Pablo Pinochet Zuñiga Telefon: 99 38 81 66

Kristine Turøy Vera Gomes Inga Potter Julie Elise Hauge

Daglig leder

Linn Jeanett Fylkesnes

Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 99 45 59 04

hei til. Hvor går grensene for et hils? Når går man fra å nikke til å si «hei»? Hva er best: Å hilse en gang for mye, eller en gang for lite? Selv holder jeg en knapp på det første. Kanskje så mye som én gang i kvartalet (i snitt) kaster jeg ut et «hei» litt for tidlig (et såkalt prematur-hei) og erkjenner litt for sent at den litt forskremte vedkommende ikke sokner til min bekjentskapskrets. Og sånn går nu dagan. Men det er en lav pris å betale for ren samvittighet.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

with

ager på onsd

Det første er å vurdere hvem jeg skal si

Det andre, og kanskje mest prekære, er timingen. Dette er et tornekratt av dimensjoner. Hva gjør man egentlig når man har oppnådd øyekontakt med et menneske som inngår i hilsegruppen, men vedkommende fremdeles er 60-70 meter unna?

Skal man holde øyekontakten de kanskje ti sekundene det tar før passering, eller skal man flakke med blikket hit og dit helt frem til passering? Fordelen med den siste varianten er at man unngår Den Verste Feilen Av Dem Alle, nemlig å si hei for tidlig (prematur-hei, type to), og dermed risikere at den man hilser på ikke får med seg hilsenen, noe som gir deg et forklaringsproblem.

Svenskene Også de svenske innvandrerne ønsket å uttale seg om det forferdelige bildet som skapes i media, men det lykkes ikke Baksnakk-redaksjonen å finne en svenske som verken var på jobb eller var full.

Quiz night

er ikke dét. Jeg setter pris på å si «hei», «heisann», «shallabais» eller «kalimera» til folk jeg treffer mer eller mindre tilfeldig på gaten. Jeg setter også pris på at folk sier «shalom», «hallaisikken» eller «what’s up, niggah» tilbake. Det er et krydder i hverdagen. Men det er ikke lett.

Det er spesielt to ting jeg har problemer med når det kommer til hilsing. Sammen utgjør de noe jeg har valgt å kalle for «Heiproblematikken».

Kulturjournalister

Nyhetsjournalister

Eirin Egge Ryan

Fotojournalister

Sofie Svanes Flem

Anne-Elisabeth Dyrdal

Ida Andersen

Annonser

Vilde Grimelid Oppedal

Peter Hatlebakk

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Jon Vikanes Buchvold Telefon 92 24 10 31 annonse@studvest.no

Ida Sekanina

Pål Kvalnes

Jarle Hovda Moe

Yvonne Røysted

Adrian Broch Jensen

Anders Helgerud

Kim Arne Hammerstad

Gjert Hermansen

menheng med timingproblematikken, er om man skal stoppe og slå av en prat, som om ikke det å hilse var sosial kontakt nok.

Her har jeg ikke klart å komme opp med noe bedre enn å se an personen som kommer mot meg. Gjør vedkommende tegn til å stoppe opp for lett passiar, gjør jeg det også. Da er begge fornøyde.

Hei-problematikken, der altså. For min egen del (og alle andre som sliter med det samme, hei til dere) hadde det vært greit med en felles standard for hilsing. Jeg er i utgangspunktet ikke noe særlig begeistret for EU, men dersom EU kunne kommet med et hilse-direktiv, skulle jeg gitt dem en sjanse.

Jeg vet ikke, jeg. Kanskje det er like greit å bare holde seg hjemme.

ONSDAG Ira Ira presenterar: Sleepy Sun (US) + support: Hvitmalt Gjerde Hulen, 2200.

TORSDAG Kid Ink Verftet USF, 2100.

Supermale Kvarteret, 2100.

Purified In Blood + support: Overthrown Hulen, 2230

FREDAG Musikkmagasinet ENO og Nobel Bopel presenterar: Mari Kvien Brunvoll Nobel Bopel, 2000.

Moron Police Kosmo, 2100.

Jack DeJonette Group Sardinen USF, 2200.

Mirror Lakes + support: Hotel Hotel Kvarteret, 2230.

Elephant9 med Reine Fiske Hulen, 2230.

LAURDAG Landmark Powernap 1: DJs, konserter, opplesninger og kunst hele kvelden.

Bergen Kunsthall, 1800.

Helhus Kvarteret, 1900.

Real Ones - releaseparty Logen teater, 2100.

Seigmen Hulen, 2100.

SØNDAG Seigmen Hulen, 2230.

Karuzela Group St Paul Kirke, 1930.

Stereo Ole Bull Scene, til 22.12.

Rick’s, fre 2030.

Rick’s, ons (26. 09) 2030.

Kvarteret, tors 1700.

Kvarteret, ons (26.09.) 2100.

Kosmo, ons (26.09) 2000.

Kvarteret, ons (26.09) 2030.

Quiz

Store Scene, DNS, til 20.12.

Forskningsdagene: Ta Bergensbølgen!

Dagfinn Lyngbø Fanny & Alexander Store Scene

ChimePro Chagall, ons (03.10) 2000.

Klubbkveld med Stand Up Bergen Rick’s, ons (03.10) 2030.

UTSTILLING

Leger Uten Grensers feltutstilling

Festplassen og Bergen Folkebibliotek (ons 26.09), 1200.

Fragment fra fortida

De kulturhistoriske samlinger, til 31.12.

Galleri Oz 10 år Galleri Oz, til 29.09.

Love is Old, Love is New Bergen Kjøtt, til 30.09.

Folkoteka 2.0 Knipsu, til 30.09.

Det psykologiske fakultet, ons (03.10), 1800.

Faglitterær salong

Kvarteret, tirs 2030.

Quiz

Bergen Kaffebrenneri, tirs 1800.

Kaffekurs

USF Verftet, tirs 1800.

Forfattersleppet 2012: Skrivekurs med Trude Marstein

Café Opera, man 2100.

Quiz m/ Jan Arild Breistein

Kvarteret, man 2000.

MikroMandag

Café Opera, man 1900.

Quiz m/ Jan Arild Breistein

Aspendos Café, man 1800.

Backgammonturnering

Johanneskirken, man 1800.

Studentenes Spillforening

Folkeuniversitetet, laur 1300.

Mensa Nasjonal Testdag

Rick’s, fre 2030.

Friday Vorspiel Quiz m/Anthony Hill

Café Opera, fre 1900.

Quiz m/Jan Arild Breistein

Rick’s Café & Finnegan’s Irish Pub, tors 2030.

Quiz med Anthony Hill

Chagall, tors 2015.

Edle dråper + Biff-torsdag

Jam

Micetro

Drømmebyen

Klubbkveld med Stand Up Bergen

Lille Scene, DNS, til 20.10.

Klubbkveld med Stand Up Bergen

26. september - 3. oktober 2012

MÅNDAG Ingen konsertar denne dagen.

TYSDAG Ingen konsertar denne dagen.

ONSDAG Moron Police Kosmo, 2100.

FILM SKJULT Kvarteret, ons (26.09) 1900.

The Punk Syndrome Cinemateket USF, ons (26.09) 2100.

Nashville Cinemateket USF, tors 1800.

Menschen am Sonntag Cinemateket USF, tors 2100.

Bryggens museum, til 01.10.

Sankta Sunniva og det heilage skrinet

Cinemateket USF, søn 1800.

Menschen am Sonntag Nashville

Bien Bar, ons (26.09) 2030.

Bien Quiz

ANNA

Bergen Kunstmuseeum, til 04.02. 2013.

Real Life Stories

Vestlandske Kunstindustrimuseum, til 31.12

Sølvskatten – Bergens gullsmedkunst

Vestlandske Kunstindustrimuseum, til 31.12.

Mennesket og tingene

Bergen Kunsthall, til 04.11.

Knut Henrik Henriksen – Echoes

Galleri Tre, til 01.11.

Gjømsel og Glømsel

Kreftforeningen i Bergen, til 12.10.

Rosa Krefter – fotoutstilling

S12 Galleri og Verksted, til 21.10.

Martin Woll Godal – Sammenkoblinger

Hordaland museum, til 21.10.

Øyeblikkets betingelser

Galleri Wendelboe, til 08.10.

Igor Lazarev

Nobel Bopel, til 05.10.

Stine Belden Røed: Damen og Pelargoniaen

Cinemateket USF, søn 2100.

Filmklubben Huff: Mystery Train + Permanent Vacation USF Verftet, 1900.

SAMFUNNET

Den fyrsta song eg høyra fekk, var mor si tasting ved vogga Kvarteret, ons (26.09) 1800.

BT-Debatt: Fra fakkeltog til tastatur Kvarteret, tors 1800.

Upop: Økonomi møter psykologifarvel til Homo economicus?

Kvarteret, tirs kl 1800.

Det Litterære Kvarter: Far og sønn Kvarteret, ons(03.10) 1800.

Opera Café: Classical Epilogue Kvarteret, ons (03.10) kl 2000.

SCENE

Straff - sørgespel

Logen Teater, ons (26.09) 1930.

British Stand-up Night

Radisson Blue Hotel, ons (26.09) 2100.

PEER GYNT GRIEGHALLEN 11. OKTOBER

JOHN OLAV NILSEN & GJENGEN

OLE BULL SCENE 14. OKTOBER

THE REAL GROUP

MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT!

USF VERFTET 27. SEPTEMBER

KID INK

SONDRE LERCHE

OLE BULL SCENE 4. NOVEMBER

maria mena

OLE BULL SCENE 25. NOVEMBER

BERGEN LIVE PARTNER

OLE BULL SCENE 26. DESEMBER

BILLETTER

BILLETTSERVICE.NO, 815 33 133 GRIEGHALLEN 55216150, NARVESEN 7-ELEVEN, POSTEN, APOLLON 55315943 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901