STUDVEST
5
3. november 2010
FORNORSKINGSFLOPP
For femten år sidan lanserte Norsk Språkråd ei liste over engelske ord dei hadde fornorska. Ord som over• head skulle byttast ut med overhedd eller det norske ordet skriftkastar. No har NHH-forskar Gisle Andersen
undersøkt den faktiske bruken av slike ord i norske aviser. – Språkrådet sitt forslag har hatt liten effekt, seier han til NHH Bulletin. Andersen har datasjekka eit tekstmateriale på 950 millionar ord. Forskaren har søkt på alle førekomstar 40 ord som Språkrådet har foreslått å norvagisere. Eit døme er det engelske ordet guide. Det er brukt 69 765 gonger i materialet i perioden frå 1998 fram til i dag. Det fornorska ordet gaid er til samanlikning brukt 11 gonger.
REFSAR PEDAGOGIKKUTDANNINGA
•
Studiet Praktisk pedagogisk utdanning (PPU) ved Universitetet i Oslo har fått mykje pes den siste tida. PPU-avhoppar Ole Martin Moe meiner at den pedagogiske teorien som blir lært bort på PPU er bortkasta. – Legg ned heile studiet og innfør ei mentorordning, seier han til Dagens Næringsliv. Ei undersøking utført blant studentane i 2010, viste at nesten 80 prosent var heilt eller delvis samde i at teorien ikkje førebudde dei på på dei utfordringane som venta ute i praksis.
d på penn og papir viktigaste å ivareta tryggleiken. Systemet som er brukt ved vidaregåande skular har vist seg å ha store hol på dette området, seier Atakan. Neste steg vert å vurdera om universitetet har kapasitet til å endra eksamensordninga. – Det vil ikkje vera aktuelt å gå over til eksamen på data på alle emne enno, opplyser Atakan. Det er IT-avdelinga som er ansvarleg for å utvikla systemet for gjennomføring av eksamen på PC ved UiB.
Arbeidet med å innføra eksamen på PC burde vore starta før – Det er mykje arbeid, men det er gjennomførbart. Me vil laga eit system som både er motstandsdyktig mot juks og stabilt nok, slik at studentane ikkje får problem under eksamen, fork la ra r Thomas Evensen, direktør ved IT-avdelinga. – Men arbeidet med å innføra eksamen på PC burde vore starta før, seier Evensen.
Like dårleg overalt
Studvest har vore i kontakt med både Universitetet i Oslo og NTNU i Trondheim. Begge stader er br u ken av PC på
Illustrasjonsfoto: jarle hovda moe
Thomas Evensen, IT-direktør ved UiB
sår arm. Timevis i strekk med penn og papir kan vera hardt for ein utrent student.
eksamen minimal. – Studentane våre nyttar ikkje PC på eksamen. Me vurderer no konsekvensane det ville kunna få i høve til økonomi, tryggleik og infrastruktur, men me har ingen konkrete planar om å gjera noko med situa-
sjonen, seier Anne Rossvoll, studiedirektør ved NTNU. Ho vedgår at universiteta kan ha vanskeleg for å innfri forventningane studentar som er vande med utstrekt bruk av data frå vidaregåande. A r b e id s ut v a le t (AU ) t i l
Studentparlamentet ved UiB har i år hatt bruk av PC på eksamen som pu n k t på a rb eid spro grammet sitt. I vår førebudde fa g- og for sk i ng s a n sva rleg i AU, Ha n ne Kv i l haugsv i k, saka om PC-bruk på eksamen til Utdanningsutvalet. No sit
ho i arbeidsgruppa for digital eksamen. – Dette har vore ei av dei viktigaste sakene for meg i år, og det er noko eg har brukt mykje t id p å å jobb a me d, s e ie r Kvilhaugsvik.
Klisterhjerne til eksamen Mot slutten av semesteret er gode råd dyre, men her får du et par gratis. Tekst: SOFIE SVANES FLEM
Pål Johan Karlsen, forsker i psykologi og forfatter av boka «Hva er hukommelse», holdt sist fredag foredraget «Hvordan huske bedre til eksamen». Karlsen beskriver hjernen som en minibank med tre stadier: innskudd av minner, oppbevaring og uttak. På eksamen er det lett å skylde på jernteppe og dagsform, men ofte er det forberedelsene som svikter. Når det gjelder innskudd av minner i hukommelsens mini-
bank, gjelder det å henge stoffet på mentale «knagger». Bruk tid på stoffet, men like viktig er det at du bruker tiden riktig. – Begynn med å bla i pensum uten å lese. Da får du med deg ting: du tenker over illustrasjoner, får assosiasjoner. De første tankene er ofte gunstige når du senere skal huske pensum, sier Karlsen. Det g jelder å lese oppmerksomt, visualisere, bearbeide stoffet og notere strategisk underveis, skal vi tro forskeren. Oppmerksom heten er selektiv og hukommelsen filtrerer ut mye informasjon hele tiden. Dårlig oppbevaring av minnene motarbeides ved å bruke stoffet aktivt, gjentatte
ganger – ellers blir glemselskurven bratt. – Klart det er viktig å forstå stoffet, men det å terpe er undervurdert! Gjør avtaler med deg selv: Repetér dagen etter, så etter en uke, og så etter en måned, sier Karlsen. Han anbefaler studentene å spre lesingen utover og utnytte tiden bedre. – Står du i kø på Rimi eller venter på en buss, kan du repetere for deg selv. Slik glemselskurven fungerer, kan det du leser natta før fremdeles sitte friskt i minnet, i hvert fall neste dag. – Har du ikke lest mye, vil jeg faktisk anbefale skippertak kvelden før, sier Karlsen.
Råd for eksamen Dette er Pål Johan Karlsens beste råd til eksamensforberedelsene. • Lad opp: Sov nok, spis og tren regelmessig. Bestem deg for «hvor» og «når» du skal studere. • Vær våken, avslappet og opplagt: Unngå distraksjoner når du kopler på, oppsøk distraksjoner når du skal kople av. • Bruk tiden smartere: Ikke bare les og skriv notater, bruk stoffet, deg selv, medstudenter og forelesere aktivt. Reflektér. • Gjør forberedelsene lik eksamenssituasjonen. Lukk boka og test deg selv. Bruk lesesaler som ligner eksamenslokalet. • Levendegjør stoffet: Kople stoffet til eget liv, engasjer deg, visualiser, kople stoffet til egne følelser. Hva irriterer deg, hva gjør deg glad? • Skap rike og robuste spor i hukommelsen: Skriv, snakk, tenk, gjør, let, søk opp, tegn og visualiser. • Bli spesialist på noen favorittemner: Kos deg og fordyp deg i det du liker best, men skaff deg en overordnet oversikt over andre temaer. • Repetér! Pussing og terping er undervurdert. • Ta pauser: Spre lesingen utover, ta pauser og fjern deg fra lesemiljøet i noen minutter før du fortsetter.