Page 1

STUDVEST Kommentar

Kultur

Kultur

Sondre åkervik

halloween

indieseksuell

– Pels framfor dyrevelferd?

Kvelden hvor alle de skumle kommer ut

Homofile vil ha mer enn bare Carola

SIDE 3

SIDE 20-21

SIDE 24

Onsdag 3. november 2010 Nr. 29, årgang 66 Uke 44 www.studvest.no

Framleis penn og papir • Medan den vidaregåande skulen brukar stadig meir PC, må studentane framleis bruke penn og papir på eksamen.

• UiB innrømmer at mykje kunne vore gjort allereie, men fryktar at datatryggleiken enda ikkje er god nok.

Tekst: Mari-Lo uise Foto: Linn heLMichuLdbæk stephan

pedersen

NYHET

side 4-5

Illustrasjonsfoto: LINE ANDREASSEN SILSETH

Studenter uten trygghet ikkje møtt

Dei minste høgskulane i Bergen møter nesten aldri opp i Velferdstinget. – Alle burde ha interesse av at SiB fungerer, og VT fordeler millionar, seier Magne Seierslund, ordstyrar i VT. side 6

Studenter er i dag en av de eneste gruppene som ikke dekkes av forsikringsordninger om de skulle bli skadet eller uføre. Blir man skadet i laboratoriet eller på studie­ekskursjon, kan man risikere å bli minstepensjonist. Både studentpolitikere og Tekna-studentene krever en endring. side 6-7

Har du engasjement for Studvest, hele Bergens studentavis? Studvest søker nye redaktører og styremedlemmer. Søknadsfrist 3. og 7. november. For mer informasjon, se side 10.

Illustrasjonsfoto: IDA ANDERSEN

Foto: MARIA BJØRSNEN BOKNEBERG

kultur

TWITTERFEMINISME

For noen kjempes kampen for kvinners rettigheter ennå. I høst kom dette på dagsorden gjennom Twitter-bilder av halvnakne kvinner. - Reell likestilling finnes ikke i dag, sier Ottar-leder . side 22-23


2

3. november 2010

STUDVEST Leder.

Ufør ordning Å være beskyttet mot økonomisk ruin • burde ligge rimelig høyt på enhver per-

sons prioriteringsliste. Likevel kan man i Studvest denne uken lese at mange studenter tar for gitt at de vil bli tatt vare på om ulykken skulle være ute. Mange mener at det er studiestedet som arbeidsgiver som burde ta ansvar for å forsikre sine arbeidere, studentene, slik det er både i skoletiden og ellers arbeidslivet.

Slik prosessen er i dag, vil ikke en kjemi• student som får etsende væske i øynene ha

noe automatisk økonomisk sikkerhetsnett, men ende opp med samme støtte som han får som student, i overkant av 6500 kroner i måneden. Veldig få studenter er nok klar over at dette er realiteten som venter om man skulle ha et uhell på laboratoriet, og så lenge dette er faktum, er det noe studiestedene skal informere om. Uansett burde en ordning hvor studiestedene forsikrer sine studenter vært på plass for lenge siden. Å la studenter sitte uten noen form for forsikring er ikke en løsning som kommer noen til gode. Særlig de som er spesielt utsatt i sammenheng med lab- og feltarbeid bør vite at de vil bli tatt vare på om en ulykke skulle oppstå.

Et liv som yrkesskadet er ille nok, om • man blir tvunget til å gjøre seg til gjeldsslave som et tillegg til dette, kan enhver se at noe må gjøres. Og til de som mener at studentene bør betale dette selv – det er ikke slik det fungerer verken på skolen eller i arbeidslivet, så hvorfor skal det være slik i studietiden? For de to andre nevnte gruppene er det en selvfølge at de skal være forsikret. Dessverre har ikke studenter, målt opp mot andre, en sterk interesseorganisasjon som kan kjempe for deres rettigheter, og streik og sympati ellers i samfunnet er ikke realistiske hjelpemidler.

65 år

1945 - 2010

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

STUDVEST

Ansvarlig redaktør: Kenneth Nodeland

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Nyhetsredaktør: Mari-Louise Uldbæk Stephan

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Fotoredaktør: Emil Weatherhead Breistein

Kulturredaktør: Tore Friestad

Synspunkt. Kritikerne av Studentlisten har ikke klart å overbevise andre enn seg selv.

Vaktmester Skaar? kenneth nodeland Ansvarlig redaktør

I forkant av studentparlamentsvalget ved UiB, valgte Radikal Liste å offentliggjøre at de ikke ville stille til valg. På vei ut døra, og for å forsikre seg om at folk la merke til avskjeden, valgte de å fyre av noen blaude kinaputter. De er det som kjent lite futt i. Avskjeden besto i et a ng rep på

Studentlisten og ble ledet av Radikal Listes Simen Willgohs, som nå har emigrert til Bergen bysty re som SV-politiker. Kritikken gikk kort fortalt ut at på Studentlistens «apolitiske» natur er skyld i det ikke-eksisterende politiske engasjementet ved universitetet. Dette har vi hørt før, og det er også langt fra å være en sannhet. Va l gopp slut n i n ge n h a r «a l lt id » vært laber ved disse valgene, og Studentlisten fikk også flest stemmer i «rekordva lget» i 2008. Dersom Willgohs’ poeng er at Studentlistens

«apolitikk» og dominans i parlamentet tar knekken på de andre listenes vilje, så er han på enda villere veier. Det er nemlig de selv som skal presentere troverdige svar på hva studentpolitikk er eller bør være.

Det er trolig f lere grunner til at

Studentlisten har dominert studentpolitikken ved UiB helt siden lista ble opprettet. De har en bred forankring i mange miljøer, de har hovedsaker som mange forstår og har et forhold til, og

studentpolitikk. Det har de ennå ikke klart.

Vi i Studvest har selv vært kritiske til

hvordan Studentlisten definerer studentpolitikk, så det er ikke slik at Willgohs nødvendigvis er på helt feil spor. Kritikken blir derimot ikke særlig effektiv når det viser seg at Radikal Liste har fremmet ett, 1, forslag i Studentparlamentet i hele 2010. Hvis det er slik at Studentlistens klamme hånd har stilnet de radikale studentpo-

Kan man kritisere Studentlisten for å gjøre det de har lovet de skal gjøre, eller er Willgohs’ problem heller at de som stemmer ikke prioriterer de «rette» sakene? de fremstår som seriøse og troverdige. Sakene de jobber for står også helt i samsvar med hva de lover før valgene. Kan man kritisere Studentlisten for å gjøre det de har lovet de skal gjøre, eller er Willgohs’ problem heller at de som stemmer ikke prioriterer de «rette» sakene? I så fall må kritikerne av Studentlisten overbevise velgerne om at det fins bedre svar på hva som er

litikerne, får vi håpe at taleevnen returnerer så fort de er ute av parlamentet. Da kan de for eksempel diskutere seg frem til egne politiske prosjekter, slik at de i neste valgkamp har et annet mantra enn at Studentlisten er teit.

Man trenger heller ikke kikke lenge på • regnestykket for å se at den gjennomsnitt-

Foto: emil weatherhead breistein

lige heltidsstudent ikke har noen mulighet for selv å kunne finne penger til denne utgiften. Det er ingen tvil om at dette er en sak studiestedene over hele Norge bør ta opp. Det er derfor bra å se at Universitetsstyret og UiB ønsker å ta affære. UiB bør gå foran som en modell for andre utdanningsinstitusjoner når det gjelder å ta vare på sine studenter, og forsikring av dem bør stå øverst på listen. En student er ikke et mindreverdig menneske, man fortjener å bli beskyttet mot uhell på jobben sin i likhet med alle andre i Norge.

Uken som gikk. På Internasjonal studentdag fredag 29. oktober var det duket for kokkekonkurranse på Studentsenteret. Franois Delatouche og Clément Monon fra et av de franske lagene disket opp med flambert crème brûlée.


STUDVEST

3. november 2010

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. Det er på tide at vi tek eit oppgjer med norsk pelsindustri.

Ei pelsdyrnæring i krise sondre åkervik Kulturjournalist

Denne veka vart vi atter ein

gong minte om at pelsdyrproduksjon i Norge ikkje er i samsvar med dei vilkåra mange vil meine dyr skal oppavlast etter: Dei sjokkerande bileta av lidinga til dyra var skremmande, og eit klart varsko om at stoda ikkje er som den bør vere i norsk pelsproduksjon.

I så måte melder også det etiske dilemmaet seg: Kva er det som rettferdiggjer at vi har rett til å sette dyr i bur med det føremålet å lage pelskåper? Kvifor skal dyr (i dette tilfellet rev og mink) lide for at ein liten elite skal gå rundt med ekte pels? Fleire land har allereie tatt eit oppgjer med denne ukulturen. Naboane våre, Sverige og Danmark – nasjonar vi bør ha som mål å identifisere oss med – i tillegg til Sveits og Østerrike, har lagt ned si pelsdyrnæring. Videoen som vart offentleggjort søndag kveld viser iallfall at noko må gjerast med norske pelsfarmar: bilete av innestengte dyr, tydeleg utilpasse, med avbitne bein, haler og

Illustrasjon: Kamilla andersen

Når det har kome prov på at det heilt openbart er dyre­ mishandling inne i bildet, bør regjeringa ta affære.

øyrer. Mange dyr hinka omkring i bura med opne sår. Noko er ròte i staten Norge, når vi pratar om likeverd og solidaritet, men likevel tillet ein slik bransje eit eksistensgrunnlag. Ein bransje som har som mål å gjere profitt ut av dyr sin pels.

Men kva er det som har gitt grobotn for ein slik pelsindustri? Kva er det som gjer at folk, år etter år, kler seg opp i dyre minkkåper? Litt av forklaringa, eller skulda om du vil, ligg nok i framveksten av forbrukarkulturen på 60-talet, med aukande velstand og ein ny livsstil. Gjennom Hollywood og film­i ndustrien fekk pelskåper

legitimitet som moteplagg. Ikkje minst vart det sett på som ei luksusvare og eit status­symbol å bli sett med slike kåper. Å bære eit pelsplagg vart brått eit mål på personleg velstand.

skulle tru. Pels­produksjon her til lands er nemleg også sett på som god distrikts­politikk, då det gir verdfull attåtnæring til dei små gardsbruka i Utkant-Norge. Fleire av dei små gardane vert drivne heilt marginalt når det gjeld lønsemd. Dette er vel ein av grunnane til at pelsproduksjon ikkje vert stoppa i Norge. Landbruksminister Lars Peder Brekk har atter vore ute og stadfesta at det skal bli teke fatt i problema, men ikkje sagt noko om nedlegging av denne typen produksjon, og kva det vil føre til for Landbruks-Norge. Likevel, når det har kome prov på at det heilt openbart er dyremishand-

Etter videoen som vart publisert søndag kveld, har fleire parti på Stortinget sett krav til politisk handling: Allereie i avtalen i Dyrevernmeldinga frå 2002 vart det lova ei betring av situasjonen rundt norske pelsdyranlegg. Omtrent ingenting har skjedd. Åtte år, og fram­leis ser ein dyr som open­b art vert utsett for forferde­­leg hand­saming. Det er derimot ikkje så enkelt som ein

ling inne i bildet, bør regjeringa ta affære.

Så, kva kan vi som forbrukarar

gjere? Vel, i første rekke krevst det som nemnt politisk vilje, i den forstand at desse pelsfarmane må stengast. Men all den tid det framleis er etterspurnad etter pels, vil det nok, dessverre, eksistere i ein eller annan form, eksempelvis gjennom ein illegal marknad. Men når andre land har sett foten ned for dyrepelsproduksjon, burde det vere eit unisont nasjonalt krav at desse farmane vert lagt ned ein gang for alle, også her i Norge.

Foto: Stig weston

Foto: Senterpartiet

Foto: audun halaas

Sitert. Fra media de siste dagene.

Jeg har selv vært fisker ombord i Røkke-tråler og ved selvsyn sett dumping, dag ut og inn, år ut og inn.

Jeg tror ikke det er mulig å skape det klasse­løse samfunn som et slags utopisk historiens endepunkt.

Vi har fått penger som vi ikke skulle fått, vi har betalt tilbake pengene. Vi har gjort feil, vi har rettet opp feilen.

Det er Ap som sitter med nøkkelen, da det i realiteten er de som har makten i regjeringen.

Frp har flere ganger, gjennom vår nestleder Per Sandberg, avvist at vi er for dødsstraff.

Ola Elvestuen, nestleder i Venstre, har

Siv Jensen, leder i Fremskrittspartiet, sier

Odd Are Nygaard, fiskeveteran, mener

Bård Vegar Solhjell, parlamentarisk

Liv Signe Navarsete, leder i

ikke tro på at Senterpartiet klarer å ta

dødsstraff ikke er gjeldende politikk i partiet

fiskeribransjen har dumpet hundrevis av

leder i SV, vil at partiet skal jobbe for «små

Senterpartiet, mener partiet har gjort det

«nødvendige grep overfor pelsdyrnæ-

lenger (Dagsavisen).

millioner tonn med fisk (VG).

forskjeller» framfor at klasseløst samfunn

som sto i deres makt for å legge alle kort

ringen» (Dagsavisen).

(Klassekampen).

på bordet i partistøttesaken (Nationen).


4

3. november 2010

NYHET

STUDVEST

MASTER PÅ FACEBOOK

Facebook kan ikkje lenger berre brukast til å snoke på klassekameratar frå barneskulen. No skal sosialiser• ingsgiganten også implementere utdanning i Facebook-universet. Det skriv forskning.no. Gjennom eit samarbeid med The London School of Business and Finance (LSBF) og The University of Wales kan ein no ta Master of Business Administration. Forelesingar og paneldebattar blir streama, slik at ein kan studere og følgje med på statusoppdaterinar om vennar sin treningsfrekvens samtidig. Grunnleggjaren av LSBF, Aaron Etingen, har stor tru på Facebook-samarbeidet – Vi reknar med å få 500 000 brukarar i løpet av det første året, og det er eit forsiktig anslag, seier han.

Tviheld Stadig fleire studentar er vande med PC-bruk frå vidaregåande. Ved dei tre største universiteta i Noreg må ein framleis ta eksamen på gamlemåten. Tekst: INGRID EIDSHEIM DAAE

ser lyst på fremtiden. Disse bergensstudentene er med i NHH-Symposiets Studentråd, studentenes stemme i debatten om norsk næringslivs fremtid. F.v. Ingeborg Eskerud, Saliba Andreas Korkunc, Sara Hambro og Kristoffer Thoner.

Går forlengs inn i fremtiden Fremtidsretta studenter med et opp­merksomt blikk østover. Disse bergens­ studentene utfordrer Giskes 2020-råd. Tekst: SOFIE SVANES FLEM Foto: IDA ANDERSEN

Da Trond Giske lanserte sitt 2020-råd bestående av unge næringslivstopper, manglet det en viktig stemme i utvalget: studentenes. Som en reaksjon på dette opprettet Symposiet ved NHH et eget studentråd som skal puste Giske-rådet i nakken. Fire bergensstudenter er med i rådet: Sara Hambro og Ingeborg Esker ud f ra UiB, og Sa liba Andreas Korkunc og Kristoffer Thoner fra NHH. De er tilbake fra det første av i alt fire møter i Oslo.

Mange utfordringer i 2020

«Hva synes du er den største utfordringen Norge står overfor i 2020, og hvorfor?» Det var spørsmålet de fire svarte på som en del av søknadsprosessen, og svarene de gav var svært forskjellige. – Den viktigste utfordringen er at det må gjøres lønnsomt

å s at s e m i ljø ve n n l ig , sie r Hambro. Eskerud er opptatt av utfordringene eldrebølgen representerer. – Hvordan skal velferdsstaten takle at det blir stadig flere eldre, som stiller høyere krav? spør medisinstudenten. – Det største problemet vi står ovenfor er integrering av innvandrere. De er en stor ubenyttet ressurs, sier Korkunc. Thoner er på sin side opptatt av utdanning, som han mener er altfor lite fremtidsrettet. – Ingen ha r stilt seg spørsmål­e ne: Hva må vi lære? Hva er helt unikt i fremtiden? sier Thoner, og trekker frem den sterke veksten i Asia som en utvikling norske studenter ikke lærer nok om.

Nytenkende

Nettopp hvordan Norge skal posisjonere seg i forhold til Asias vekst var den første problemstillingen som ble tatt opp i student­ rådet. Møtet var fruktbart, skal vi tro studentene. – Vi kom frem til mye konkret og nytenkende, sier Thoner. – Det at vi er en tverrfaglig gruppe gir flere perspektiver og gjør at vi kan utfolde oss, sier Eskerud.

Nytenkende bør også norsk næringsliv være for å møte fremtidens utfordringer, skal vi tro studentene. Et sentralt tema er Norge etter oljen. – Hva skal vi leve av? – Vi har mye kunnskap i forhold til at vi har vært oljeprodusent. Det kan vi bruke på nye måter, og utvikle kompetanse som ingen andre har. Hvis vi venter for lenge, kommer andre land oss i forkjøpet, sier Hambro. Thoner er klar på at Norge må satse, og satse hardt. – Norge må være det landet som er best på de områdene vi satser på. Vi må ha noe som andre land trenger, sier Thoner. – Giske sier vi må bli best på det vi kan, sier Korkunc. Han er uenig i dette. – Det holder ikke. Vi må være innovative, tenke nytt.

Tar Giske på ordet

Trond Giske innledet student­ rådets møte. Han oppfordret studentene til å komme med så konkrete forslag som mulig. – Han gikk langt over tiden som var oppsatt, og virket engasjert, forteller Korkunc. Giske foreslo også et samarbeid mellom hans 2020-gruppe og studentrådet. – Vi tenker å ta ham på ordet.

Vi er klare på at vi ønsker å påvirke med arbeidet vårt, sier Eskerud.

NHH-SYMPOSIETS STUDENTRÅD • NHH-Symposiet er NordEuropas største studentdrevne konferanse for arbeidslivet, som arrangeres annethvert år. • Studentrådet består av ti studenter fra ulike studieretninger og deler av Norge. • Skal diskutere hvilke utfordringer Norge møter i fremtiden, og hvordan næringslivet bør tilpasse seg for å utnytte mulighetene. • Skal i løpet av fire møter diskutere tre konkrete problemstillinger. • Konklusjonene vil presenteres på NHH-Symposiet i mars 2011, og skal overrekkes nærings- og handelsminister Trond Giske. Bergensstudentene i rådet: • Sara Hambro, jusstudent ved UiB. • Ingeborg Eskerud, medisinstudent UiB. • Saliba Andreas Korkunc, master i strategi og ledelse, NHH. • Kristoffer Thoner, bachelor, NHH.

– Å gå tilbake til å ta eksamen med penn og papir er ikkje kjekt, seier Kristin Bjørlo Moe, som er førstesemesterstudent på juss ved UiB. Våren 2009 gjekk ho ut av Ålesund videregående skole, som var tidleg ute med å innføra bruk av PC i undervisninga. – På vidaregåande hadde alle bærbare PC-ar som me måtte ha med oss kvar dag, og me nytta desse på alle prøver og eksamenar. Då vart Internett kopla ut i dei romma som vart nytta til prøvene, og så sat gjerne læraren bakarst i klasserommet og følgde med på at ingen juksa, fortel ho. Bjørlo Moe fortel at ho er litt nervøs framfor sin første universitetseksamen. – Det vert vanskeleg med tidsbruken. Det går seinare å skriva for hand, og det er vanskeleg å redigera teksten. Dermed kan det verta til at det ein leverer er rotete, seier ho.

Betring i sikte - kanskje

I dag er det ingen skuleeksamenar ved UiB som vert gjennomført med bruk av data. Einaste unntak er studentar som av særskilde årsaker har krav på spesiell tilretteleggjing. – Etter ynskje frå studentane har me undersøkt moglegheitene for å gjennomføra eksamen på PC, seier Kuvvet Atakan, viserektor for utdanning ved UiB. Eksamen på PC er eit av tre hovudsatsingsområde i UiB sitt digitaliseringsprosjekt DigUiB. Dei to andre er digitale førelesningar og digitalt pensum. Etter planen skal det settjast i gang eit prøveprosjekt i somme fag hausten 2011.

Fokus på å unngå juks

– Burde ikkje eksamen på PC vore innført for lenge sidan? – Mykje kunne vore gjort tidlegare, men for oss er det


STUDVEST

5

3. november 2010

FORNORSKINGSFLOPP

For femten år sidan lanserte Norsk Språkråd ei liste over engelske ord dei hadde fornorska. Ord som over• head skulle byttast ut med overhedd eller det norske ordet skriftkastar. No har NHH-forskar Gisle Andersen

undersøkt den faktiske bruken av slike ord i norske aviser. – Språkrådet sitt forslag har hatt liten effekt, seier han til NHH Bulletin. Andersen har datasjekka eit tekstmateriale på 950 millionar ord. Forskaren har søkt på alle førekomstar 40 ord som Språkrådet har foreslått å norvagisere. Eit døme er det engelske ordet guide. Det er brukt 69 765 gonger i materialet i perioden frå 1998 fram til i dag. Det fornorska ordet gaid er til samanlikning brukt 11 gonger.

REFSAR PEDAGOGIKKUTDANNINGA

Studiet Praktisk pedagogisk utdanning (PPU) ved Universitetet i Oslo har fått mykje pes den siste tida. PPU-avhoppar Ole Martin Moe meiner at den pedagogiske teorien som blir lært bort på PPU er bortkasta. – Legg ned heile studiet og innfør ei mentorordning, seier han til Dagens Næringsliv. Ei undersøking utført blant studentane i 2010, viste at nesten 80 prosent var heilt eller delvis samde i at teorien ikkje førebudde dei på på dei utfordringane som venta ute i praksis.

d på penn og papir viktigaste å ivareta tryggleiken. Systemet som er brukt ved vidaregåande skular har vist seg å ha store hol på dette området, seier Atakan. Neste steg vert å vurdera om universitetet har kapasitet til å endra eksamensordninga. – Det vil ikkje vera aktuelt å gå over til eksamen på data på alle emne enno, opplyser Atakan. Det er IT-avdelinga som er ansvarleg for å utvikla systemet for gjennomføring av eksamen på PC ved UiB.

Arbeidet med å innføra eksamen på PC burde vore starta før – Det er mykje arbeid, men det er gjennomførbart. Me vil laga eit system som både er motstandsdyktig mot juks og stabilt nok, slik at studentane ikkje får problem under eksamen, fork la ra r Thomas Evensen, direktør ved IT-avdelinga. – Men arbeidet med å innføra eksamen på PC burde vore starta før, seier Evensen.

Like dårleg overalt

Studvest har vore i kontakt med både Universitetet i Oslo og NTNU i Trondheim. Begge stader er br u ken av PC på

Illustrasjonsfoto: jarle hovda moe

Thomas Evensen, IT-direktør ved UiB

sår arm. Timevis i strekk med penn og papir kan vera hardt for ein utrent student.

eksamen minimal. – Studentane våre nyttar ikkje PC på eksamen. Me vurderer no konsekvensane det ville kunna få i høve til økonomi, tryggleik og infrastruktur, men me har ingen konkrete planar om å gjera noko med situa-

sjonen, seier Anne Rossvoll, studiedirektør ved NTNU. Ho vedgår at universiteta kan ha vanskeleg for å innfri forventningane studentar som er vande med utstrekt bruk av data frå vidaregåande. A r b e id s ut v a le t (AU ) t i l

Studentparlamentet ved UiB har i år hatt bruk av PC på eksamen som pu n k t på a rb eid spro grammet sitt. I vår førebudde fa g- og for sk i ng s a n sva rleg i AU, Ha n ne Kv i l haugsv i k, saka om PC-bruk på eksamen til Utdanningsutvalet. No sit

ho i arbeidsgruppa for digital eksamen. – Dette har vore ei av dei viktigaste sakene for meg i år, og det er noko eg har brukt mykje t id p å å jobb a me d, s e ie r Kvilhaugsvik.

Klisterhjerne til eksamen Mot slutten av semesteret er gode råd dyre, men her får du et par gratis. Tekst: SOFIE SVANES FLEM

Pål Johan Karlsen, forsker i psykologi og forfatter av boka «Hva er hukommelse», holdt sist fredag foredraget «Hvordan huske bedre til eksamen». Karlsen beskriver hjernen som en minibank med tre stadier: innskudd av minner, oppbevaring og uttak. På eksamen er det lett å skylde på jernteppe og dagsform, men ofte er det forberedelsene som svikter. Når det gjelder innskudd av minner i hukommelsens mini-

bank, gjelder det å henge stoffet på mentale «knagger». Bruk tid på stoffet, men like viktig er det at du bruker tiden riktig. – Begynn med å bla i pensum uten å lese. Da får du med deg ting: du tenker over illustrasjoner, får assosiasjoner. De første tankene er ofte gunstige når du senere skal huske pensum, sier Karlsen. Det g jelder å lese oppmerksomt, visualisere, bearbeide stoffet og notere strategisk underveis, skal vi tro forskeren. Oppmerksom heten er selektiv og hukommelsen filtrerer ut mye informasjon hele tiden. Dårlig oppbevaring av minnene motarbeides ved å bruke stoffet aktivt, gjentatte

ganger – ellers blir glemselskurven bratt. – Klart det er viktig å forstå stoffet, men det å terpe er undervurdert! Gjør avtaler med deg selv: Repetér dagen etter, så etter en uke, og så etter en måned, sier Karlsen. Han anbefaler studentene å spre lesingen utover og utnytte tiden bedre. – Står du i kø på Rimi eller venter på en buss, kan du repetere for deg selv. Slik glemselskurven fungerer, kan det du leser natta før fremdeles sitte friskt i minnet, i hvert fall neste dag. – Har du ikke lest mye, vil jeg faktisk anbefale skippertak kvelden før, sier Karlsen.

Råd for eksamen Dette er Pål Johan Karlsens beste råd til eksamensforberedelsene. • Lad opp: Sov nok, spis og tren regelmessig. Bestem deg for «hvor» og «når» du skal studere. • Vær våken, avslappet og opplagt: Unngå distraksjoner når du kopler på, oppsøk distraksjoner når du skal kople av. • Bruk tiden smartere: Ikke bare les og skriv notater, bruk stoffet, deg selv, medstudenter og forelesere aktivt. Reflektér. • Gjør forberedelsene lik eksamenssituasjonen. Lukk boka og test deg selv. Bruk lesesaler som ligner eksamenslokalet. • Levendegjør stoffet: Kople stoffet til eget liv, engasjer deg, visualiser, kople stoffet til egne følelser. Hva irriterer deg, hva gjør deg glad? • Skap rike og robuste spor i hukommelsen: Skriv, snakk, tenk, gjør, let, søk opp, tegn og visualiser. • Bli spesialist på noen favorittemner: Kos deg og fordyp deg i det du liker best, men skaff deg en overordnet oversikt over andre temaer. • Repetér! Pussing og terping er undervurdert. • Ta pauser: Spre lesingen utover, ta pauser og fjern deg fra lesemiljøet i noen minutter før du fortsetter.


6

3. november 2010

STUDVEST

NYHET

Risiker Både i skole og arbeids­liv er du for­ sikret mot sykdom og ulykker. Dette gjelder ikke studietiden.

Illustrasjon: STUDVEST

Tekst: HILDE MORTENSEN SANDVÆR Foto: MARIA BJØRNSEN BOKNEBERG

tynt i rekkene. Dette er den originale oppmøteoversikten frå den siste godkjende protokollen frå 2010. - Berre unntaksvis gir representantane frå dei minste skulane beskjed om at dei ikkje kjem. Det er svakt, seier Magne Seierslund, ordstyrar i Velferdstinget.

Trekk lodd om viktige verv

– De fleste studenter gleder seg til å få mer enn 6 000 kroner i måneden. Det trenger ikke å være annet enn at du går over gaten på feil sted på feil tids­ punkt, før du risikerer å forbli evig student i form av økono­ miske konsekvenser, sier Håvard Dretvik, studentrepresentant i Universitetsstyret. Sammen med Universitets­ styret mener han at studentene burde slippe å bruke lånekas­ sepengene på dyre privatfor­ sikringer. – Universitetsstyret har nå bestemt å behandle saken om forsikringer for alle studenter ved UiB som en egen sak ved et senere møte. Dersom vi får til en uføreforsikring for studenter vil de få et tillegg til den engangs­ summen som blir utbetalt ved uføre, sier Dretvik.

Uvitende om egen sikkerhet

Dei minste høgskul­ ane i Bergen er nesten aldri representerte i Velferdstinget. - Dei manglar demokratisk kultur, hevdar leiar i Velferdsstyret. Tekst: GERD MARGRETE TJELDFLÅT

– Det er så få som vil vera med, at me har trekt mellom alle studen­ tane. Representanten som var i fjor veit eg at ikkje var interes­ sert, fortel Nadia Christiansen. Ho er nestleiar i studentut­ valet ved Betanien Diakonale Høgskole, ein av utdanningsin­ stitusjonane som i løpet av dei to siste åra ikkje har vore å sjå på møte i Velferdstinget (VT) ein einaste gong. Men dei er ikkje åleine. Studvest har gått gjennom oppmøtet i protokollar frå 2009 til i dag, og i tillegg til Betanien har Norsk Lærerakademi (NLA), Haraldsplass Diakonale Høgskole og Skrivekunstakademiet knapt nok vore representerte i det heile. Det har vore i alt 12 møte.

– Stor påverknadskraft

Ordstyrar i VT, Magne Seierslund, har lagt merke til det same. – Det er eit problem både fordi det vert vanskelegare å

verta vedtaksdyktige, og fordi ikkje vil ha dei, så det endar ofte det skapar spørsmål rundt kor med at eg tek på meg ein del legitime avgjerslene til VT blir, sjølv, fortel ho, men påpeikar seier han. samstundes at litt meir informa­ Seierslund er overraska over sjon frå VT om kva oppgåva er, at dei små utdanningsinstitusjo­ kanskje kunne løyst problemet. nane ikkje klarar A nna Gjertsen å få nokon til å Alle burde ha inter­ er varare­ stilla på møta. presentant esse av at SiB fun­ – Alle burde til VT frå gerer, og VT fordeler ha interesse av Ha ra ldsplass at SiB fungerer, millionar Diakonale Magne Seierslund, ordstyrar i VT og VT fordeler Høgskole. millionar. Difor Ho fortel om synst eg det er merkeleg at det dårleg kommu­n ikasjon mellom ikkje er større interesse av å vera henne og første­representanten med å påverka. frå deira skule. – Eg veit ikkje kven det er, – Manglande kultur og veit heller ikkje om ho får VT treng minst 15 representantar informasjon om møta, seier frå minst fire institusjonar på Gjertsen. møta for å vera vedtaksdyktige. VT har ikkje hatt eit vedtaks­ Har lege brakk dyktig møte sidan mai, og leiar Gjertsen er førstesemesterstudent i Velferdsstyret Ole Fosse Fardal og veit ikkje korleis situasjonen legg ikkje skjul på at det er ein har vore tidlegare. Ho har likevel fortstått at oppslutnaden rundt frustrerande situasjon. – Det verkar som det er man­ råd og utval har vore dårleg. glande kultur for oppegåande – I år har dette likevel vorte studentdemokrati på desse insti­ mykje betre. Men me har mykje å finna ut av sidan det har lege tusjonane, meiner han. Christiansen frå Betanien nede, påpeikar ho. bekreftar at sjølv om det finst Ved NLA er situasjonen den ivrige sjeler, er det laber inter­ same. – Studentutvalet har lege esse for å ta på seg verv hos dei. – Eg synst det er keisamt å brakk, og me har i tillegg hatt måtta dela ut verv til nokon som skulesamanslåing. Me jobbar no

med å få alt opp og gå, men det kjem til å ta tid å få strukturane på plass, trur Lillian Mostraum, nestleiar i studentutvalet. B å d e Fo s s e F a r d a l o g Seierslund er i alle fall klare på at dei som blir valde inn i VT må møta. – Det er deira ansvar, men det blir vårt problem, seier Fosse Fardal.

Dretvik frykter at mange stu­ denter i k ke ten ker på for­ sikringen sin fordi de tar det for gitt at de blir tatt vare på om noe galt skulle skje. – Ulykker kan skje alle, men de som jobber med lab- og felt­ arbeid vil være mest utsatt, sier Dretvik. Han forteller at en bekjent av han under en geologiekskur­ sjon til Spania falt tre-fire meter da berghyllen hun sto på raste sammen. – Heldigvis kom hun ut av ulykken med bare en kink i ryggen, men det kunne gått så mye verre, sier Dretvik.

Positive til å være først

OPPMØTE I VELFERDS­ TINGET (2009-2010) • NLA: Før samanslåinga møtte NLA Lærerakademiet to gonger. Elles ikkje møtt. • Betanien: Ikkje møtt. • Haraldsplass Diakonale Høg­ skole: Har møtt to gonger. • Skrivekunstakademiet: Ikkje møtt. • Bergen Arkitekt Skole: Har møtt seks gonger. Kjelde: Protokollar frå til saman 12 møte i Velferdstinget. (Protokollane frå januar 2009 til april 2010 er godkjende. Etter april 2010 er protokollane ikkje godkjende.)

S a ken v i l bl i t at t opp på Un iversitet sst y ret s m ø te i februar. Dretvik tror det ser lyst ut, siden UiB ønsker å være et foregangs­universitet innen for­ sikringsordning. - Dette er noe rektor og sty­ remedlemmer stiller seg posi­ tivt til, og vi håper at dominoef­ fekten vil slå inn hvis UiB går i bresjen, sier Dretvik.

Burde gjøre mer

Instituttleder Peter Haugan ved Geofysisk institutt sitter også i Universitetsstyret, og han støtter Dretviks forslag.


STUDVEST

7

3. november 2010

NYHET

rer å bli minstepensjonister

FARE. Kjemistudent Hans Kristian Brekken og petroleumsgeologistudent Ingvild Aspøy går begge på studier som kan sees på som risikofylte, og ønsker nå en bedre forsikringsordning for studentene.

– Vi har ansvar for studentenes helse, sikkerhet og velferd. Da mener jeg at det burde gjøres mer enn bare å fortelle studentene at de bør forsikre seg, sier Haugan. Han mener at minstekravet burde være en kollektiv forsikring for studentene i UiB. – Uføreforsikring er ganske alvorlig å ikke ha, og det beste hadde vært å få endret loven om

universitetsforsikring til å gjelde alle studenter i Norge, legger Haugan til.

Leter etter løsninger

Haugan ser alvor i problemet med at det kan være vanskelig for UiB å dekke studentforsikring ut fra bevilgningene fra Kunnskapsdepartementet. Han tror heller ikke at det er rom for det i budsjettet for 2011, men er

likevel positivt innstilt på at det kan finnes andre måter. – Det er litt for tidlig å si noe om hvordan løsningen blir. Vi vil nå utrede forskjellige måter å få frem saken på. Inntil videre er det viktig å få et krav fra studentene om at noe må gjøres, sier Haugan, og legger til at budsjettet for 2011 likevel ikke er låst.

forsikringer • Uføreforsikring gir deg en engangsutbetaling ved varig uførhet, slik at du kan betale ned på eventuell gjeld og dekke uforutsette utgifter. • Ved livsvarig invaliditet etter en ulykke utbetales ulykkesforsikringen som en engangserstatning ut fra medisinsk invaliditetsgrad og avtalt forsikringssum. • Yrkesskadeforsikringen skal dekke lidt tap, tap i fremtidig erverv, utgifter og eventuelt menerstatning. Kilder: Gjensidige, NAV og Tryg

Krever bedre forsikringsordning – Til og med de som sitter i fengsel er dekket av ulykkesforsikring via staten, hvorfor er ikke vi det da? spør Hans Kristian Brekken i Tekna. Alle elever i grunnskole og videregående skole er dekket av en kollektiv ulykkesfor-

sikring. At dette ikke gjelder for studenter mener Teknisknatur v itenskaplig forening (Tekna) er helt feil når de for tiden kjører aksjonen «Full skadedekning for studenter - NÅ!» – Studenter er ikke dekket av statlig yrkesskade- og ulykkesforsikring. Det vil si at hvis du skulle bli uføretrygdet, kan du risikere å bli minstepensjonist, sier Hans Kristian Brekken, som har startet sitt første år på sin

mastergrad i kjemi.

Risikostudier

– Vi faller gjennom i systemet, sier Ingvild Aspøy, leder for Tek nas studentkonta kter i Bergen. Hun var selv ikke klar over at hun ikke hadde forsikring, og tror at flere lever i troen om at forsikringen blir dekket av foreldre eller universitetet. – Studenter er også spesielt utsatt for psykiske lidelser med

tanke på mye stress og prestasjonsangst i forhold til eksamen, legger Aspøy til.

Evig økonomisk student

– Som student har en hatt lite inntekter, og siden satsene regnes ut fra tidligere inntekt vil det si at en student over 26 år som blir totalt uføretrygdet vil få utbetalt 151 000 i året, sier Brekken og fortsetter. – Det er ikke så mye når man

i utgangspunktet studerte til en god utdanning, og i tillegg har et studielån å betale ned på. For ulykkesforsikring har Tekna regnet ut at det vil koste tre millioner kroner å få dekket a l le st udenter i Norge. Yrkesskade­f orsikring er litt dyrere og da vil den totale summen for begge havne på 50 millioner beregnet på fjorårets studentmasse på 235 000 studenter.


8

3. november 2010

STUDVEST

NYHET

Et mer inkluderende SV-fakultet Studentutvalget ved SV-fakultetet skal opp­rette en komité for integrering av internasjonale studenter. – Et eksempel til etterfølgelse, mener studentparlamentets arbeidsutvalg. Tekst: LINDIS ÅSE Foto: Øyvind S. Stokke-Zahl

– De internasjonale studentene er lite synlige på fakultetet og vi har nok vært for dårlige til å integrere dem, mener Ulrikke Nedregård, faddersjef og representant i studentutvalget (SU) ve Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UIB. – Mange av de internasjonale studentene er usikre på hvordan de kan bruke oss og vi har ikke hatt oversikt over hvilke behov de har, sier hun. Derfor har SU nå besluttet å opprette en internasjonal komité som skal ivareta de internasjonale studentenes interesser ved fakultetet.

Bindeledd

– Komiteen skal kartlegge de i nter na sjona le st udentenes behov og fungere som et bindeledd mel lom dem, SU og de a nd re st ude ntor g a n i s asjonene ved fa kultetet, sier Nedregård. Etter at SU utlyste ledige verv i komiteen har de fått mange positive tilbakemeldinger fra internasjonale studenter. – Vi har fått henvendelser fra internasjonale studenter som gir uttrykk for at det absolutt har vært behov for et slikt tiltak, sier faddersjefen. Det har heller ikke skortet på studenter som ønsker å bli med i komiteen. – Det har vært stor pågang, både fra norske og internasjonale studenter, sier Nedregård, som regner med at komiteen v il være satt i løpet av kort tid.

Eksempel til etterfølgelse

Er i k Ny ma n-Apelset, i nter­­ nasjonalt ansvarlig i Student­ parla­mentet, stiller seg positiv

INKLUDERENDE. Faddersjef på SV-fakultetet Ulrikke Nedregård vil ha de internasjonale studentene med i gjengen.

til opprettelsen av komiteen. – Det er kjekt at man tar ansvar for integrering av inter-

nasjonale studenter på fakultetsnivå. Dette er absolutt noe studentutvalgene ved de andre

fakultetene også bør vurdere å opprette, sier han.

Ønskjer nytt internasjonalt namn Det engelske namnet på Norges Handelshøyskole er for langt og knotete å marknadsføre internasjonalt, meiner studentar. Tekst: OLE JAKOB SKÅTUN

I dag er NHH sitt fulle engelskspråklege namn, Norwegian S c h o o l o f E c o ­n o m i c s a n d Business and Admi­n i­s tration. Mange meiner dette er uheldig for den internasjonale marknadsføringa av skulen. – Problemet er at det er veldig langt. Det er vanskeleg å hugse, og det er tungvint å bruke både munnleg og skriftleg, meiner NHH-student Olav Schewe.

Internettkampanje

Ha n og med st udent Si men Sletsjøe står bak ei nyleg oppstarta Facebook-gruppe samt ei spørjeundersøking på nett for å mobilisere rundt saka. – Vi har fått veldig mange t i lb a ke me ld i n g a r de i si s te vekene og eg har ikkje møtt på ein einaste som meinar at vi ikkje treng dette. Diskusjonen

går berre på kva namnet skal vere, fortel Sletsjøe. Forslaga som i dag framstår som mest aktuelle er Norwegian School of Economics, Norwegian Business School og Norwegian School of Business.

– Lang lekse

Studentrepresentant i NHHstyret Anette Celine Frønsdal, synst det er flott at studentane er engasjerte. Ho ønskjer ein diskusjon rundt saka på styremøtet torsdag 4. november. – Eg vil legge det fram som eit initiativ frå studentane, som eg også stiller meg bak, og så vil eg gjerne høyre kva dei andre styremedlemmane seier. Studentane får også støtte frå prorektor og styremedlem Gunnar Christensen. – Det namnet vi har i dag er ei lang lekse, og då er det fare for at mange ikkje brukar det, seier prorektoren. Han held imidlertid fram at ei eventuell namnendring må vere vel gjennomtenkt. - Vi forhastar oss ikkje. Vi må tenkje på kva signal namnet gir, i tillegg til grafisk uttrykk og verbal uttale.

NY NAVNEDEBATT. Sist nemnedebatten var oppe, for omlag ti år sidan, var frontane mellom fagmiljøa steile. – Denne gongen ønskjer vi å heve oss over slike interne oppfatningar, seier prorektor Gunnar Christensen.

Internasjonale ambisjonar

Olav Schewe meiner ein bør sjå behovet for namneendring i samband med NHH sine internasjonale ambisjonar. Tidlegare i år presenterte skulen ei målsetting om å bli ein av dei beste handelshøgskulane i Europa.

– Med ei slik målsetting er det naudsynt å få eit engelsk namn som festar seg ute i Europa, seier ha n og v iser til uta nlandske økonomiskular som har kome godt ut av ei namneendring.

– I Sverige har dei Stockholm S c ho ol o f E c onom ic s o g i Danmark har dei Copenhagen Business School. Dei har korte og t ydelege na m n, som dei klarer å marknadsføre godt.


STUDVEST

9

3. november 2010

NYHET

Tones med Trio BERGEN REALISTFORENING PRESENTERER:

TORSDAG 11. NOVEMBER

DET AKADEMISKE KVARTER / CC:150,- / 18 ÅR billetter på Apollon & billettservice.no sjekk rf.uib.no for mer info og program

Fredag

12.november 150 kr


Studvest søker nye redaktører Styret i Studvest lyser for perioden 01.01.2011 til 31.12.2011 ut stillingene som ansvarlig redaktør og nyhets­redaktør i Studvest.

STUDVEST BERGESEN

s

Kommentar

GURO HOLM

– Er Facebook en utopi?

OnS Dag 20. OkTO bEr 2010 Nr. 27, årgang 66 Uke 42 www.studvest.no

Kultur STUDENTERS

AMFUNNET

Politianmelder pinnsvintyveri

SIDE 3 SIDE 25

Kultur

magas

in

ANTIKVAREN.NO

Redusert boksalg fører til nedleggelse SIDE 28

Vedtok ny stud enthy

– Det er ikke ry ddig at 13 repr esentanter setter bergenss tudentene i gj eld i ti år.

tte

Interessert? Send en kortfattet e-post med CV eller en kort omtale om din bakgrunn til styret@studvest.no til og med søndag 7. november 2010. Spørsmål kan rettes til styreleder Øyvind Lefdal Eidsvik, tlf 48 18 26 56

Dannels esreisen

nY HE T

Erik Nyman-Ape lset

bygårder til

sal gs

Strømgaten 54 legges snart ut for salg av UiB. Her bygd 30 studentb kunne SiB oliger, men i stedet går sann synligvis bygården til priva te aktører.

Styret består av syv medlemmer: To representanter med bakgrunn fra studentmedia, to med bakgrunn fra studentorganisasjoner eller studentpolitikk, én yrkesaktiv journalist, og to medlemmer valgt av redaksjonsklubben i Studvest. Styret i Studvest er det øverste juridiske styrings- og ansvarsorganet i Studvest, og ansetter Studvests redaktører. Det er normalt fire til seks møter i året.Velferdstinget, som er Studvest eier og utgiver, velger styrerepresentantene. Styret i Studvest tilrår kandidater tilVelferdstinget.

ke sø er 28 ør e kt sid da se

Har du engasjement for Studvest, hele Bergens studentavis? Styret i Studvest søker nye styremedlemmer med bakgrunn fra enten studentmedia, studentpolitikk eller studentorganisasjon. Vi søker også deg som er yrkesaktiv journalist.

Søknadsfrist er til og med onsdag 3. november 2010.

Re

Studvest trenger nye styremedlemmer

Send elektronisk søknad med CV, dokumentasjon på relevant erfaring, arbeidsprøver og handlingsprogram til styret i Studvest på e-post: styret@studvest.no.

PEDERSEN

er ansvarlig for Studvests nyhetsredaksjon. Evnen til å sile ut og grave frem nyhetsstoff er vektlagt, da redaktøren hver uke utarbeider saksliste. Nyhetsredaktøren må også kunne organisere og lede nyhetsredaksjonen i dette arbeidet. God kunnskap til presseetikk er et krav. Kjennskap til studentlivet i Bergen er en fordel.

Spørsmål kan rettes til ansvarlig redaktør Kenneth Nodeland, telefon 55 54 52 06/959 33 217 eller e-post: kenneth.nodeland@ studvest.no.

side 11

kU lT Ur

SILSETH

Velferdstinget gikk 13. okto ber inn for ny sengeplasser. studenthytte Avg med en samlet omgikk statutten jørelsen kom på tross av kostnadsramme elendig oppmøt e for å få til et på 3,1 millione e blant de valg vedtak. r og 20 te representant ene, og politike rne side 4-5

KlargJOrt FOr

biFF

Selv om filmene fremdeles er hovedattraksjo nen på BIFF, øker festivalen i år fokuset på politisk debatt, blant annet gjennom sam arbeid med Studentersam funnet. side 26-27

Foto: LINN HELMICH

NYHETSREDAKTØR

Erfaring fra media og/eller organisasjonsarbeid er en foruts­ etning. God språkføring er helt nødvendig.

SKARSTEIN

har etisk, redaksjonelt og økonomisk ansvar for avisutgivelsen, og er pålagt å arbeide i samsvar med Studvests egne statutter, eget program ogVærVarsom-plakaten.Vedkommende må være fortrolig med langsiktig og kortsiktig administrativt arbeid, og ha evnen til å motivere og lede sine medarbeidere.

blir ansatt i 100 prosent stilling og blir kompensert med 114 500 kroner i året. Stillingene er på åremål på ett år. Søkere til begge redaktørstillingene skal legge ved et handlingsprogram som viser søkerens intensjoner og mål for stillingen og avisen. Handlingsprogrammet skal være på maksimalt tre A4-sider for nyhetsredaktør og fem sider for ansvarlig redaktør.

Arkivfoto: HANNE

ANSVARLIG REDAKTØR

BEGGE REDAKTØRER

Arkivillustrasjon: LINE

Studvest er lokalavisen til nærmere 30 000 bergensstudenter, og kommer ut hver uke med et opplag på 8500. Rundt 50 medarbeidere sørger for å gi ut landets nest største studentavis 33 ganger i året. Avisen har fire redaktører ansatt på heltid. Redaktørene får gjennom arbeidet i Studvest en ledererfaring som er svært attraktiv i arbeidslivet.


Tekst: Mari-Louise uldbĂŚk stephan Foto: Linn Helmich Pedersen


m

Byb all e

12

ir

STUDVEST

a n

Nett

no er ho ikkje på scena.

Ho står ikkje framfor det forventingsfulle

publikummet.

Damene med draktjakke, høgt hår

og briller lengst framme på nasen, må

klare seg utan henne. I dag vil ho bytte

ut parkettgolvet med asfalt og betong.

Tyllskjørt og tåsko vandrar ut i den urbane jungelen. På jakt etter nye landskap.

Ho trippar seg inn, midt i bybanesporet. Mellom skinnene som flyttar folk frå A til B balanserer ho på tåspissane. Ho er åleine, men kjenner at folket med vognene snart buldrar mot henne.

Den dansande divaen kikar ned i vindelparkeringskjellaren, men ho vil vidare. Ho vil opp i høgda. Ho vil sjå utover byen som skvulpar ved bryggekanten. Varsomt klatrar ho opp på taket. Klamrar seg til dei skrå linjene som skyt opp mot himmelen. Fløytetonar og paukeslag siv ut av det enorme bygget. Ho lyttar varsamt og svaiar på eit monstrum av betong.


STUDVEST

m

Byballerina vil kjenne på byen som omfamnar henne. Vandre forbi dei kvite trehusa, over brosteinen og inn i dei tronge smaua. Føle seg trykt mellom dei klamme husveggane. På ein passasje av glas og stål kjenner ho dragningane mellom vala i livet. Ho svaiar mellom to kantar.

Trappa står framfor henne no. Den er lang og kald. Varmgule haustblad klistrar seg til steinhellene. Dei slepp ikkje taket, men innser at kampen om livet snart er over. Byballerina er nesten på toppen. Eit nytt steg ventar. Ei strak vrist lener seg mot gelenderet. Ho har stoppa opp. Tatt eit val. Står ho på det rette trinnet?

13


m

14

STUDVEST

Ukens navn.

Korrespondent.

Spår lang og kald vinter

Irriterende savn Morten veland Studerer i Danmark

Den første tiden etter å ha flyttet fra Bergen til København, tenkte jeg at dette er to vidt forskjellige byer med vidt forskjellige mennesker. Ettersom jeg er såpass rar at jeg lar meg irritere av småting, visste jeg også at det ville forekomme irritasjonsmomenter også i et nytt land. Dog at irritasjonsmomentene allikevel skulle vise seg å være slående like, hadde jeg ikke forventet. Noe som plaget meg stort i Bergen, var de ufattelige forventningene til Brann og dermed den ufattelige sytingen fra mange supportere, som forventer sambafotball på stadion hver helg. I København har de tatt det et skritt lenger. Her er det spesielt landslaget det forventes utrolige ting av. Da danskene ble slått av Portugal mente flere aviser at kaptein Christian Poulsen måtte finne seg et annet yrke. For dere som følger med på fotball, var det vel heller usannsynlig at Danmark skulle få noe ut av den kampen, men slik ser ikke danskene det. 2-0 til danskene i kampen om å ha overdimensjonale forventninger til sportsutøverne sine.

Denne uken SNAKKeR VI MED:

ELI KARI GJENGEDAL

ALDER: 39. Utdanning: Akvaingeniør fra Høgskolen i Bergen. Aktuell med: Vêrpresentatør i TV2.

Blir det den kaldaste vinteren på 300 år, slik som ryktene seier? Det ryktet har eg ikkje hørt, men me får vente og sjå på fasiten når vinteren er over. Skulle ein ikkje tru at global oppvarming gjer det varmare? Dei fleste trur sikkert det. Men dette er eit kompleks spørsmål. Sjølv om me får global oppvarming, vil det likevel bli vintrar der det blir snø og lave temperaturar. Kva syns du om at me har hatt snø allereie i oktober? Eg syns det er veldig spennande. Vær som er utanom det vanlege er moro. Oktober er fullt av kontrastar. No har jo me fått fint vær igjen sjølv om det også har vore snø. Du har jo kjefta på bergensarane for at dei ikkje høyrer etter når de melder snø.

Trur du dei høyrer meir etter dersom du syng oftare under værmeldingane? Nei, det trur eg ikkje. Folk høyrer nok etter, men dei tar ikkje konsekvensane av det som blir sagt. Dei tenker etterpå - allright, kanskje me skulle hørt etter og skifta til vinterdekk likevel. Når me melder snø i oktober handlar det om å tenke litt etter «der oppe», og at det faktisk er sant. Korleis held du vintervarmen? Eg fyrer i peisen og kosar meg med vin og stearinlys. Så er det viktig å kle seg godt når ein skal ut. Eg har ein parkdress for vaksne som eg likar å gå med. Eg håpar me får masse snø slik at eg kan trave rundt i den. Kva gjer du når det er stygt vær ute, held du deg inne, eller trossar du været uansett? Eg held meg ikkje inne dersom eg har planlagt noko, så lenge det ikkje går på

liv og død. Men eg kan ofte bruke vêret som ei unnskyldning dersom det er noko eg ikkje gidder å gjere. Du har jo tidlegare sagt at ein kan sjå på bæra ute kor mykje snø det kjem til å komme om vinteren. Kva seier bæra om vinteren i Bergen? I forhold til rognebæra, som er desse bærtegna, blir det ein lang og kald vinter. Så får me sjå om dette stemmer. Dette er jo litt utenom det me gjer, men det er moro. Vêrteikna går på at ein spår noko, og det er gøy å samalikne kven som får rett av vitskapen og folketrua. Kva likar du best med vinteren? Eg likar norske kalde kveldar med stjerner og ein stor lysande måne. Det likar eg best, dei klare kalde kveldane.

Tekst: ANETTE HJELLE VOLDEN Foto: LINN HELMICH PEDERSEN

Studentradioen. www.srib.no • 96.4 & 107,8 mhz Mandag

Tirsdag

Onsdag

torsdag

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

Morgenmusikk Frokostblanding Alternatip Skumma Kultur Hodgepodge Jazzonen

Morgenmusikk Frokostblanding Klassisk avsporing Bulldozer Hardcore Discopolis

Morgenmusikk Frokostblanding Soft Science Venstreparty Fuzz Aggresso!

Fredag

Lørdag

Søndag

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 12:30

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

Morgenmusikk Frokostblanding DNSRL Sirkus Sirkus Radio Eldrebølgen Homegrown

Morgenmusikk Frokostblanding Aktualitetsbrunsj Akademia Vatikanet Ordet på gaten

Morgenmusikk Frokostblanding Brunsj På Lærarrommet Lydsjekk Undikken

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Morgenmusikk Frokostblanding Utenriksmagasinet Mir Kinosyndromet Plutopop Team Ingvild

Nyheter Jevnlige nyhetsoppdateringer hver ukedag mellom 08.00 og 10.00!

Likhetene mellom København og Bergen stopper ikke der. Samtlige byer med respekt for seg selv har en paradegate. København har Strøget, Bergen har Torgallmenningen og Skudeneshavn har Søragadå. Enn hvor mye jeg elsker Torgallmeningen når sola skinner og en kan nyte en kopp kaffe mens en hører en podcast fra Radioresepsjonen, så er det vel knapt noe som er mer irriterende enn når man har dårlig tid og skal komme seg gjennom Torgallmeningen. En føler alle går i veien for deg og lurer på hvorfor i kråkenes navn folk ikke kan holde seg en annen plass når sola skinner. Det er selvsagt idiotisk å la seg irritere over noe slikt, men det er bare en greie en irriterer seg over der og da. At Strøget i København skulle være en enklere plass å komme seg fra A til Å når en har dårlig tid, var selvsagt veldig naivt tenkt. For når verdens mest intellektuelle skapninger samles i flokk, skulle en nesten ønske at det var en dirigent som fortalte flokken hvor den og den skulle gå. 1-0 til København når det kommer til overfylte gater. Så når jeg fortsatt ikke skjønner hva fem og halvtreds er før jeg har tenkt meg godt om, samt at jeg må forbanne seg over forsideavisene som forventer fotball i verdensklasse, mens jeg blir dultet (eller «skompla», som jeg egentlig sier) borti på Strøget slik at jeg søler kaffe på meg, da kommer savnet. Savnet til regnfulle Bergen hvor alle har Converseoptimisme (les: å gå i Converse-sko uansett vær i tro på at været vil endre seg), hvor det er daglige spalter om bybane og Brann-fiasko i avisene og den fantastisk store bredden på Torgallmeningen. 4-3 til Bergen når det kommer til det positive i det negative.


m

STUDVEST

EKSPONERT

ANDERS HELGERUD Fotojournalist

P책 avstand Han venter. Stille. Han ser. Stille. Han minnes. Stille. Hans liv. Stille.

15

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til 책 fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.


16

3. november 2010

KRONIKK

STUDVEST

Leserinnlegg: Maks 500 ord. Kronikk: Maks 1000 ord. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på Internett.

Illustraskonsfoto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

Kronikk. Ved bedre utnyttelse av timene vi bruker foran Facebook og Twitter, finnes det ikke begrensninger for hvilke prosjekter man sammen kan sparke i gang. Her burde universitetene og høyskolene følge med.

moderne kunnskapsløft. – Dagens enveiskommunikasjon gjennom tavleundervisning er utdatert. Dersom studenter skal bli motivert og engasjert i faget må de utfordres personlig, skriver Andreas P. Engstrand fra Kjernestyret ved NHH.

Et virkelig kunnskapsløft MODERNE UTDANNING ANDREAS P. ENGSTRAND INFORMASJONSANSVARLIG I KJERNESTYRET VED NHH

22. oktober ble Norges første TEDx konferanse arrangert på NHH. TED er en amerikansk ideell organisasjon som arbeider under fanen «Ideas worth spreading». Konseptet er i stadig vekst, og TEDx er en lokal variant av de store konferansene som arrangeres i California og i England. Til tross for at jeg ikke fikk vært der, ble jeg raskt fanget av foredragene på nettsiden TED.com. Jeg vil trekke fram Clay Shirky, som utfordrer dagens illusjon om en stadig økende tidsklemme. Clay Shirky er en internettguru, og underviser ved New York University. I boken «Cognitive Surplus» slår han tilbake på samfunnets argument om at tiden aldri strekker til. Statistikk underbygger hans påstand når den forteller oss at vi har mer tilgjengelig fritid enn noen gang før. I løpet av ett år bruker amerikanere 200 milliarder timer foran TV-en, men for første gang i historien avtar dette. Hva kan årsaken til dette være? Jo, med ett tastetrykk kan alle være en del av mediene – med resten av verden som publikum.

Gjennom sosiale medier er leseren en

På verdensbasis er 2 milliarder mennes-

to timer. Dette gir lite rom for diskusjon og spørsmål. Barrieren for å stille spørsmål er definitivt tilstede med 400 kritiske medstudenter i salen. Med et statsbudsjett som åpner for enda flere studenter per forelesning, ser ikke utsiktene lyse ut for fremmet dialog og debatt i forelesningene. Et økende antall studenter i auditoriet stiller større krav til engasjerende forelesninger, og foreleserens formidlingsevne blir et stadig viktigere element for å holde studentene våkne gjennom forelesningene. Hva om forelesningen fortsetter på nett, og debatten flyttes til sosiale medier?

Når jeg går på forelesning sitter jeg sammen med 400 andre studenter. Professoren har gjerne forberedt en forelesning der alt pensum er presset inn på

Kan noen av disse 2 milliarder menneskene bidra til å gjøre undervisning bedre? Jeg ser for meg at enten jeg trenger hjelp til tolkning av en økonomisk teori, eller har spørsmål rundt den franske revolusjon, kan jeg via en portal finne en annen student eller professor som kan hjelpe meg med dette. I utgangspunktet ønsker man oppfølging fra sin egen professor, men det er ikke praktisk mulig for professoren å følge opp 400 studenter. Verktøyene for at vi skal kunne fungere som hverandres forelesere finnes allerede, de må bare settes i system. Her finnes det åpenbart en rekke muligheter.

aktiv deltaker. Det nye medielandskapet gir alle deltakere mulighet til å konsumere, produsere og dele. Dette er hva Shirky kaller den hellige triatlon, som har skapt en fundamental endring i mediehverdagen. Han mener sosiale medier gjør at vi kan bruke fritiden på en mer konstruktiv måte. Som studenter ønsker vi å bruke dette til å tilrettelegge for en mer effektiv læring. Ved at befolkningen deler kunnskap, er det ingen begrensninger for hva vi kan lære av hverandre.

ker koblet til Internett. Med et slikt antall brukere ligger forholdene til rette for et enormt digitalt læringsnettverk. Det er selvfølgelig ikke realistisk å tenke at alle disse frivillig vil bidra med kunnskap, men faktum viser at mange av dagens itløsninger utvikles av frivillige. Hva om også kunnskapsmiljøer kan benytte seg av andres ønske om å bidra? Kan dette brukes til å gjøre undervisning og utdanning bedre?

Shirky trekker fram nettsiden patientslikeme.com, en tjeneste som bidrar til at pasienter ikke bare deler erfaringer med hverandre om medisin og behandling, men også driver forskning fremover. Sett i sammenheng med vårt eksempel vil ikke bare studentene dele informasjon seg imellom, men professorer kan også se hvor studentene sliter og hva de ønsker å vite mer om. Dette kan brukes til å gjøre forelesningen bedre.

Dagens enveiskommunikasjon gjennom

tavleundervisning er utdatert. Dersom studenter skal bli motivert og engasjert i faget må de utfordres personlig. Bernt Hagtvet, professor i statsvitenskap ved UiO skrev i Morgenblandet 30. april 2009: «Ungdommens nysgjerrighet er vår viktigste pedagogiske ressurs». Videre skrev han «at vi ikke får noe studentopprør i dag kan bare skyldes at norske studenter er beskyttet av sin uvitenhet om hva et godt universitet er». Jeg tror vi har til gode å se et kunnskapsløft i ordets rette forstand. Som følge av de nettbaserte mulighetene jeg her har nevnt, tror jeg det er like rundt hjørnet.


STUDVEST

17

3. november 2010

STUDVEST.no/meninger

Her finner du leder­artikler, kronikker, kommentarer og ­leserdebatt

DEBATT

Elefant i kvefsebolet? Utdanning tora aasland statsråd for forskning og høgare utdanning

Språkblomstane veks fritt i Studvest si

kommentar «Mange spørsmål, få svar» av Ole Jakob Skåtun (27. oktober). Det utdanningspolitiske landskapet er «eit kvepsebol fullt av viktige spørsmål», som «til saman utgjer ein gigantisk elefant». Etter mi meining er spørsmåla til Skåtun verken gode eller presise. Han har heller ikkje orden på fakta. Og svara er heilt fråverande. Eg vil kort gjennomgå kva eg meiner er dei store spørsmåla i den utdanningspolitiske debatten, og kva svar regjeringa har på desse.

«Utdanningsbølgja» er den viktigaste utfordringa i politikken for høgre utdanning (fleire unge og vaksne ynskjer å ta høgre utdanning og difor søkjer universitet og høgskular). Skåtun hevdar at høgare utdanning «ikkje er sexy» og meiner å vite at universitetspolitkkk berre er eit marginalt politisk tema. Eg veit ikkje om det kan kallast «sexy», men fakta er at den raudgrøne regjeringa vil ha oppretta nesten 18.000 studieplassar i perioden 20092015.

Regjeringa held difor godt tritt med den auka tilstrømminga til høgre utdanning. Statleg finansiering sikrar at forholdstalet mellom studentar og vitskapleg tilsette kan halde fram og kvaliteten kan haldast. Det er ikkje riktig at UiB har 3000 studentar utan basisfinansiering. UiB har færre studentar i dag enn da Kvalitetsreforma blei vedteke, men er i dag meir effektive – kvar student tar fleire studiepoeng. Dette har gitt UiB økonomisk vinst. Eg føreset faktisk at leiarane ved våre universitet og høgskular ikkje tar inn fleire studentar enn dei har kapasitet til, sjølv om finansieringssystemet gir utteljing for kvart studiepoeng som avleggast. Eg trur rektorane innser at dei må ha ein heilskapleg planlegging av studietilboda, og ikkje kan gå etter kortsiktig vinst i finansieringssystemet.

Den andre store ufordringa i politikken

for høgre utdanning handlar om kvalitet. Skåtun går i den vanlege fella og reduserer spørsmålet om universitetsstatus til eit tal. Kor mange universitet vi har i landet heng nøye saman med kvalitet. Vi må ha undervisning av høg kvalitet og forsking i fremste klasse for at ein lærestad kan kalla seg universitet. Desse kriteria er

klare og kjente, og eg ynskjer ikkje å endre desse. Samtidig er eg svært oppteken av at universitet og høgskular samarbeider, arbeidsdelar og konsentrerer ressursane betre enn i dag. Målsettinga er å skape meir robuste fagmiljø med sterkare kvalitet. Om kvaliteten er høg nok, er det ikkje lett å sjå kvifor det ikkje er rimelig at lærestader kan nytte universitetstittelen.

Erik Skare Rød liste

I Studvest 27. oktober beskylder Ole M. S. Vevle Rød Liste for antisemittisme og folkemord. Det sier seg selv at dette er totalt uinteressant å kommentere. Det som derimot er viktig å belyse er sionisme som en rasistisk kraft i Israel og viktigheten av en rasjonell kritikk av staten Israel. Vevle siterer meg på at «de (Israel) har tilsynelatende ryddige valgprosesser, et robust juridisk system med domstoler, i tillegg til pressefrihet» og konkluderer med at antisionisme er antisemittisme. At han overser ordet tilsynelatende og konsekvent nekter å kommentere innholdet i innlegget mitt om okkupasjonens grusomheter er beklagelig.

«Israels land tilhører jødene»

Vevle mener det er et viktig poeng at jødene har hatt et sammenhengende nærvær i området i 3000 år. Dessverre er debatten om hvem som var der først og derfor har rett på området en avsporing fra det som faktisk betyr noe: at palestinerne blir undertrykt og trakassert hver eneste dag. Da spiller det ingen rolle hvem som har historisk rett på området. At Vevle kobler opp Rød Listes ønske om et demokratisk Israel med det han kaller en «judenfrei» palestinsk stat er rett og slett useriøst. Vet

han ikke om de 500 arabisktalende jødene som bor i Nablus? Samtidig nekter han å nevne de tusenvis av anti-sionistiske jødene som arbeider modig mot okkupasjonen. ICAHD, Jews Against Zionism, Matzpen og J Street er en av mange jødiske organisasjoner mot apartheid. Bildet av 20.000 jøder som demonstrerte utenfor den israelske ambassaden i London skaper håp. Dessverre blir disse avfeid som «selv-hatende jøder» som f.eks. den israelske akademikeren Ilan Pappè. Han uttalte selv: «Jeg støttet boikotten [av Israel] fordi jeg mener at uten press, vil Israel aldri gjøre slutt på okkupasjonen». For hele den sionistiske ideen om at Israel skal være et jødisk demokrati er et paradoks. Disse to kan ikke sameksistere uten at en av dem blir utslettet. Hvis Israel skal være demokratisk må det være en stat for alle innbyggere. Det er viktig å skille mellom de eksisterende mekanismene til et demokrati og demokratiets sannhet hvordan disse mekanismene er rettet mot dets innbyggere. Dette er noe også israelske politikere er smertelig klar over. Den israelske høyreekstremisten Meir Kahana uttalte i den israelske nasjonalforsamlingen at man måtte velge mellom en jødisk religiøs stat eller kun et vestlig demokrati. Vevle skriver også at FN klassifiserte sionisme som rasistisk p.g.a. at «de kommunistiske landene i praksis kontrollerte

Ei regjering står framfor mange viktige utfordringar. Eg har heile regjeringa bak meg i arbeidet for å leggje grunnlaget for det vi skal leve av etter oljen – kunn­ skapen.

«Å finne svar på spørsmåla vi ikkje visste vi skulle stilt», er den tredje utfordinga vi står overfor. Dette handlar om å skape eit forskingssystem som tek høgd for dei ukjente resultata og gir forskarane rom for å følgje opp eigne idear. Difor gjer regjeringa framlegg om å auke løyvinga til open konkurransearena for framifrå forsking (kjent som Fripro) med 60 millionar i budsjettframlegget for neste år. Til slutt må vi legge til rette for studentane som utgjer morgondagens arbeidskraft. For tredje budsjett på rad er utbygginga av studentbustader på årleg nivå på rundt 1000 nye bustadar. Bergen er ein av byane som har fått mest løyvingar til studentbustader. Utgiftar til bustad er viktigast for studentanes økonomi. Når det gjeld studiefinansiering, har vi i neste års budsjett konsentrert oss om dei som treng

Kritikk mot Israel = antisemittisme? midtøsten

det mest – studentar med nedsett funksjonsevne.

stemmegivningen i FN». Dette blir en absurd påstand hvor man ikke tar hensyn til at erklæringen kom på grunnlag av FNs egen definisjon av rasisme: «Enhver form for forskjellsbehandling, eksklusjon, restriksjoner og/eller preferanser basert på rase, farge, herkomst, eller nasjonal og etnisk opprinnelse [...]». Betyr det faktum at FNs definisjon av rasisme ikke er fjernet eller endret siden da, at de kommunistiske landene fortsatt har kontroll over stemmegivningen i FN? Det er ukontroversielt å si at dette ikke er tilfellet.

Viktigheten av en rasjonell kritikk

Da Gaza ble bombet som verst i 2008/2009 var det tusenvis i Norge som demonstrerte mot Israels grusomheter. Vevle blir sikkert glad for å lese at de som deltok i demonstrasjonene er de samme menneskene som markerer Krystallnatten hvert eneste år for å vise avsky mot jødeforfølgelsene. Man må nemlig aldri glemme at det ikke er noen motsetning mellom Palestina og Israels frihet. Den politikken de israelske myndighetene fører er et svik også mot deres egne innbyggere. Derfor er det også av kjærlighet til det israelske folket at man skal kjempe mot apartheid, okkupasjon og brudd på folkeretten. For dette har aldri vært en kamp om religion. Dette er, og har alltid vært, en kamp for menneskeverd.

Studvest nr. 28, 2010

Avskaff autorisasjonsgebyret! sykepleie VICTORIA WEIDEL STENSLAND VARA FYLKESREPRESENTANT I NORSK SYKEPLEIERFORBUND STUDENT HORDALAND

Hver eneste vår vandrer nyutdannede sykepleiere med friskt mot i retning et helsevesen som så sårt trenger deres kompetanse. Motet blir imidlertid tatt i fra mange av dem da de opplever at de slettes ikke får full jobb og de kan se langt etter fast stilling. De blir satt i en situasjon hvor det er umulig å få seg et boliglån og jag etter ekstravakter skaper en usikker hverdag. Alt dette – som ingen andre ville funnet seg i – har sykepleierne god trening i. Slik har det vært i årevis, og slik vil det antagelig fortsette å være i lang fremtid. I tillegg til dette så er det slik at nyutdannede sykepleiere må betale en inngangsbillett til den norske stat på 990 kroner for å få lov til å jobbe i den samme staten. Flere steder i det offentlige skriker man om sykepleiermangel, men for å få sin autorisasjon for å kunne starte i et 50 prosent vikariat må man altså først svi av en tusenlapp. Det synes vi i NSF Student er urettferdig og uholdbart. Vi krever gratis saksbehandling av våre fremtidige autorisasjonssøknader ved Statens autorisasjonskontor for helsepersonell. Vi finner oss ikke i å være en inntektskilde for det offentlige som tilbyr så mange av oss dårlige arbeidsvilkår tilbake.


18

3. november 2010

DEBATT Meiningslaus ny vaktlov vaktlov Mathias queseth SENTRALSTYRET I UNGE VENSTRE OG STUDENTPARLAMENTET VED UIB

geir angeltvedt FYLKESSTYRET I HORDALAND UNGE VENSTRE OG VAKT VED KVARTERET

Dei nye krava i vaktlova framstår for alle

involverte som unaudvendig regulering som ikkje løyser nokon problem, men la­ ger ti nye i staden. Difor gjekk eit samrøys­ tes landsmøte i Unge Venstre nyleg inn for at heile lovendringa burde reverserast.

STUDVEST

Leserinnlegg: Maks 500 ord. Kronikk: Maks 1000 ord. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på Internett.

STUDENT-

TILBUD 11.000,ASA LASERBEHANDLING

PR. ØYE

Den raudgrøne regjeringa styrer etter Formyndarstaten slår til igjen. Den nye

vaktlova frå regjeringa gjer at utestader ikkje lenger får lov til å bestemma sjølve kven dei vil ha i døra.

Dørvakta på di lokale skjenkjestove, utan omsyn til om dette er Kvarteret, Biskopen eller Metro, må etter lovendringa vera ein tilsett i eit registrert vaktselskap med dyr vaktutdanning og ei rekkje andre krav. Det blir dyrare og vanskelegare å halda dørene opne for studenthus og små utestader som held utelivet levande året rundt på små marginar. Studvest skriv 27. oktober om korleis lova skaper hovudbry for leiarane i Hulen, Kvarteret og NHHS. Etter alt arbeid, krea­ tiv innsats og ikkje minst pengar som går med til finna nye måtar å organisera vakt­ haldet på, vil resultatet i beste fall bli eit like godt tilbod som det me har i dag. I ver­ ste fall vil studentane få eit fattigare uteliv og kulturtilbod å boltra seg i.

prinsippet «skyt først, spør etterpå». Dei lagar nye lover og reglar utan å spørja dei det gjeld om korleis lovene vil slå ut. Når det så blir kjent at lovene har konsekven­ sar politikarane ikkje hadde tenkt på, er det om å gjera å finna ein veg å snu. Dette mønsteret såg me sist i biodieselsaka og den planlagte endringa av studiestøtteut­ betalinga. Òg i vaktlovsaka har regjeringa opptrått svært lite gjennomtenkt.

Lovendringa var ein dårleg idé. Regj­

eringa bør snarast innsjå dette og trek­ kja forslaget, eller i det minste gi henne ei form som lar studentorganisasjonane sleppa dei førespegla konsekvensane. Me treng eit mangfaldig og trygt uteliv, og kan ikkje risikera endringar som råkar frivilligheita.

SYNSKORRIGERING FRIHET FRA BRILLER OG LINSER

Ellers er det berre å seia at folket si politi­ karforakt i dag er eit mindre problem enn dei styrande politikarane si folkeforakt.

Som student får du rabatt på ASA laserbehandling hos Argus Øyeklinikk ved bestilling av forundersøkelse INNEN 31. DESEMBER 2010. Mange tusen mennesker har i årenes løp kommet til Argus Øyeklinikk og fått korrigert synet sitt. Det var drømmen om frihet fra briller og linser som førte til at de kontaktet oss. Mange utbryter ”Dette skulle jeg gjort før - tenk at det var så raskt og enkelt.” Med mer enn 20 års erfaring, dyktige kirurger og ISO-sertifisering er Argus Øyeklinikk alltid et trygt valg.

Ser du noe? Skjer det noe? tips@studvest.no

FØLG OSS PÅ FACEBOOK www.facebook.com/argus

NÅR

TRYGGHET

ER

VIKTIG

STR A NDGATEN 6 (inngang Chr M ichelsens gate) 55 36 40 90 LES M E R OM VÅ R LI VSTI DSGA R A NTI PÅ w w w. a r g u s - s y n . n o


Siste saker fra Video

Skomaker Valdersnes Skomaker Harald Valdersnes har flikket sko i 24 år, og holder nå til i et lite verksted klemt under reisekafeen Chillout, og er naboen til vannhullet Skipperstuen.

Bilder

Tom Mcrae Bergensvennen Tom Mcrae hadde konsert torsdag 21. oktober på USF Verftet Sardinen.

Bilder

Thomas Dybdahl Stavangermusikeren Thomas Dybdahl holdt lørdag 30. oktober konsert i Peer Gynt-salen i Grieghallen.


20

3. november 2010

KULTUR

STUDVEST

KONSERTSLUTT PÅ INSIDE

– Konsertmarkedet i byen er tøft. Vi taper rett og slett for mye på å drive konsertscenen, sier daglig leder Are Nilsen til bt.no. Han og folkene på Inside overtok utstyret til Kamelon da klubben på Vågsallmenningen gikk konkurs i 2006. Det var da rockestedet i Vaskerelvsmauet for alvor begynte å satse på konserter. – Vi gir oss med den aktive konsertdriften. Vi kommer nok til å ha konserter sporadisk fremover, frem til vi finner ut hva vi skal gjøre med lokalene her, forteller Nilsen. Han sier det blir stadig vanskeligere å konkurrere med studentsteder, spesielt nå når Kvarteret har åpnet igjen.

–­ Hav av grått hår Tekst: LISA MARIA BREISTEIN SøLVBERG

Erlend Langhelle går siste året på Bachelor i klassisk sang ved Griegakademiet og er med på h østens oppsetning av «La Bohème». – Jeg er med i koret og har en liten rolle som tollbetjent. Det er veldig kjekt å være med, sier han, og fortsetter: – Gjennom dette får jeg en uvurderlig erfaring og en sjanse til å jobbe med kjempegode folk. Gr iega kademi-studenten synes studentene er godt representert i oppsetningene fra Den Nye Opera (DNO), men savner dem blant publikum. – Det blir ofte et hav av grått hår blant publikum, og jeg håper denne operaen kan trekke studenter som kan skape mer stemning. Dette er en opera med universelle problemstillinger og karakterer en lett kan forholde seg til, forklarer Langhelle.

– Opera for alle

– Vi er et dynamisk selskap som vil sette opp tradisjonelle operaer, samtidig som vi vil overraske, sier Mary Miller, operasjef ved DNO. Hun ønsker å inkludere alle, og vil ikke at folk skal tro operaen bare er for èn gruppe mennesker. – DNO skal tilhøre og være en ressurs for alle, sier operasjefen. Miller er svært fornøyd med at DNO har valgt «La Bohème» som en av deres store produksjoner denne høsten. – Det er en høyt elsket og tidløs historie, alle kan relatere seg til den. Vår produksjon vil være en kombinasjon av profesjonelle og barn, sier hun.

Ønsker flere studenter

Geir Rege, informasjonssjef ved DNO, forklarer at de ønsker å få et større samarbeid med studenter. – Vi er opptatt av talentutvikling, og det er særlig studenter fra Griegakademiet vi har samarbeidet med. Dette ønsker vi å utvikle, og tanken er at studenter kan være med i selve produksjonene og i orkesteret på sommeroperaen, sier han. Også Miller ønsker å i større grad inkludere studentene. – Vi vil absolutt ha flere studenter, både i produksjonene og i rollene, sier operasjefen.

dødsmoro. Alt fra avdøde til monstre tok turen til Hulen lørdag for å feire Halloween. Å få utløp for det ekle og obskure appellerer tydeligvis til mange.

Farsotten som ble tradi Bybildet var lørdag 30. oktober sterkt preget av sjørøvere, prinsesser og hekser. – En tradisjon som ikke vil forsvinne, sier Halloween-ekspert. Tekst: erik lønne Foto: IDA ANDERSEN

På Hulen var det lørdag stor stemning da den skumleste av alle skikker skulle feires blant Bergens utkledde studenter. Pirater, prinsesser, trollmenn, hekser og monstre i alle størrelser. Alt som kunne krype og gå av skumle dyr og skapninger var representert. Willy sto til og med bak baren i den mørke

hulen denne kvelden – ikke like skummel som resten av besetningen, og definitivt ikke like vanskelig å finne som normalt.

institutt for kultur- og religionsvitenskap ved Det humanistiske fakultet, og fortsetter: – Vanligvis ser vi at slike skikker forsvinner med tiden, Kommet for å bli men feiringen av Halloween har Populariteten til k lort seg denne skikken og fast som en antall deltakere Det at man en gang populær ved Hulens fest i året har mulighet h ø s t t r ad ilørdag gjenspeiler til å få utløp for det sjon. Torunn Selbergs «ekle» og «obskure» tror Denne betra ktinger i h e l ­­­g e n jeg appellerer til veldig forhold til den kun­­ne man mange voksende «lånte» Eli Kristine Økland Hausken, seniorkonsulent o p p ­­­l e v e ved Bergen Museum. tradisjonen. Ha lloween – Fe i r i n g e n på bergensk stammet vel fra på blant Irland i sin tid, men har vokst annet Bergen Museum, Akvariet og befinner seg nå i mange land, i Bergen, Det Akademisk Kvarter forteller Halloween-ekspert og Hulen. Alle stedene melder om Selberg, som er professor ved godt oppmøte, og PR-ansvarlig

ved Hulen Lise Austad sier seg enig med Selbergs konklusjon. – Feiring av Halloween har vi hatt i flere år nå, like populært hver gang, så det understreker vel bare at det er noe som studentene setter stor pris på. Seniorkonsulent ved Bergen Museum, Eli Kristine Økland Hausken, forteller at tradisjonen over lengre tid har grodd seg fast blant både den yngre og eldre garde. – Barn får denne tradisjonen inn i blodet gjennom barne-tv, tegneserier og filmer, og det er ikke rart at det blir populært når dagen går ut på å kle seg ut og samle godterier, sier Økland Hausken.


STUDVEST

21

3. november 2010

VIL TØRRLEGGE RICK’S

•Skjenkekontoret truer med å ta skjenkebevilgningen fra utestedet Rick’s i Bergen, melder bt.no. Årsak: Uhøflige ansatte. «Dersom bevilgningshaver gjør kontrollørenes arbeid vanskelig gjennom å ha

en adferd som til tider kan oppleves som litt truende og lite imøtekommende, kan en skjenkebevilgning i ytterste konsekvens inndras,» heter det i brevet fra skjenkekontoret. De viser til flere episoder der personalet på Rick’s har nektet å samarbeide med kontrollører. Daglig leder Tom Greni på Rick’s beklager hendelsen på vegne av bedriften, men mener at begge parter må gå litt i seg selv. – Det vil alltid være to sider av en sak, sier han.

TV 2 BLIR I BERGEN

TV 2s hovedkontor må bli i Bergen de neste fem årene, kan man lese på ba.no. Det er klart etter at kanalen er blitt enig med Kulturdepartementet om en avtale som innebærer status som allmennkringkaster. Hovedkanalen TV 2 binder seg i avtalen til å ha minst 50 prosent norskspråklige programmer i sendeskjemaet. Kanalen lover også daglige egenproduserte nyhetssendinger, ukentlige norskspråklige barneprogrammer og satsing på formidling av norsk film og dramaproduksjon, skriver avisen. Som motytelse får den kommersielle kanalen lov til å kreve såkalt markedspris av de kabel-TV-selskapene som skal formidle programinnholdet fra hovedkanalen. Trolig sendes den økte regningen til forbrukerne.

Fem i Hulen 1. Hvorfor feirer du Halloween? 2. Hvor mye penger har du brukt på ditt kostyme?

Line fotland

1. Fordi det er gøy å kle seg ut! 2. Rundt 500 kroner.

blodig alvor. En ting er sikkert, utkledning er og blir populært.

synnøve fotland

1. Det har blitt en tradisjon for meg og søsteren min, det er fjerde året vi feirer nå. 2. Veldig lite egentlig.

Håvard Henriksen

1. Det er en veldig fin anledning til å kle seg ut.

2. Et par hundre kroner vil jeg tro.

isjon Skaper kreativitet

mørkt hull. Hulen var et av mange utesteder som lørdag 30. oktober arrangerte Halloween-fest for sine gjester.

– Det at man en gang i året Blant litt eldre mennesker, deri- har mulighet til å få utløp for blant studentene, er det derimot det «ekle» og «obskure» tror jeg a nd re fa k torer appellerer som appellerer til veldig ved denne høst- Vanligvis ser vi at m a n g e . markeringen. På slike skikker forsvin­ Det dannes Hulens fest lørdag ner med tiden, men en slags var det en ting feiringen av Halloween m o t ­­k u l t u r som gikk ig jen i n n e n ­f o r har klort seg fast som p å s p ø r s m å le t t r y g g e en populær høst­ om hvorfor man rammer, der feirer Halloween: tradisjon a l le fa s c i­ Torunn Selberg, professor ved Det humanis – Det er gøy å tiske fakultet nasjoner kle seg ut! med døden Ø k l a n d og det som Hausken, som selv har skrevet er skummelt kan få ut­­spille seg, om og forsket en del på Hallo­­­ forteller Hausken. ween, forteller at i tillegg til de Er det en kostbar feiring? voksnes fasci­n asjon med å kle – Tradisjonen har naturlig seg ut, er det også andre faktorer nok blitt ganske så kommersiasom spiller inn. lisert i senere tid, men likevel ser

vi at mange velger å ikke bruke så mye penger på ferdige kostymer og heller skape sine egne konsepter og uttrykk, sier Hausken.

Møter motstand

For mange er Halloween­ feiring derimot synonymt med husvegger pent antrukket av egg og annen type hærverk. Hausken sier dette er ganske typisk med relativt nye tradisjoner. – Det tar som regel litt før nye tradisjoner finner sin form, sånn er det også for Halloween her i Norge. Noen skikker vil bli gjentatt, mens andre, som for eksempel eggkastingen, nok vil forsvinne. Motstandere av feiringen mener at tradisjonen ikke tilhører oss og vi bør dermed ikke

feire den heller. – Hvis man tenker over det, så kommer de fleste tradisjoner fra andre steder i verden, men det tar som regel litt tid før noe nytt og ukjent legitimeres av alle, sier Hausken.

Kathrine Herbø

1. Hvorfor ikke? 2. Fint lite, 200-300 kroner kanskje.

halloween • Gammel irsk/keltisk tradisjon som markerer overgangen til årets «mørke halvdel». • Har i moderne tid blitt en stor del av populærkulturen, spesielt i USA. • Feires den 31. oktober. • Dagen forbindes med godterijakt og utkledning.

Jone Nordheim Slettebak

1. Da får man kle seg ut! 2. Jeg hadde det fra før, men da jeg kjøpte var det ikke veldig dyrt.


22

3. november 2010

STUDVEST

KULTUR

aktivt bergensband. Janove Ottesen, Terje Winterstø Røthing og Øyvind Storesund fra Kaizers Orchestra er no ute med ny singel til det første albumet i den planlagte triologien. Om eitt år blir det Kaizers-teater.

Bergensband i fullt arbeid Kaizers Orchestra har hendene fulle med nytt album i januar og teater neste haust. Men dei er ikkje einaste bandet frå Bergen som er aktive framover.

Kaizersteaterstykket «Sonny» som kjem neste haust.

framover, seier bandmedlem Chris Holm.

Fleire bergensarar i vinden

Stor framtid

Ein trend blant mange av dei mindre bergensbanda er at dei har blitt invitert til by:Larm 2011, men ikkje alle er like glade for det. – Eg veit ikkje heilt kva dei andre i bandet syns, men eg gler Tekst: anette hjelle volden Arkivfoto: Adrian Søgnen meg ikkje i det heile tatt. Eg må jo dra til Oslo og det er den verste Då Kaizers skulle gi ut sin nye drittbyen av alle. Mest på grunn singel «Hjerteknuser», valte dei å av kokainhovuder som knuser først arrangere ein konkurranse f lasker over alt, seier bandder andre musikere fekk gjere medlem i Young Dreams, Njål eit forsøk på å spele inn låten. Paulsberg. Vokalist Janove Ottesen er nøgd Eit bergensband som ser fram med resultatet. til by:Larm er Lovecult. Av 1500 – Det gjekk over all forvent- innsendte var bandet eit av dei ning. Over 100 bidrag og mange 57 som blei plukka ut som demoforskjellige sjanartistar. gere. Og det er – Me g leda r Eg må jo dra til Oslo mogleg at mange oss til å være og det er den verste likar andre vermed. Me jobbar sjonar betre enn drittbyen av alle såklart for å gi Njål Paulsberg, Young Dreams v å r e i ge n , s å ut ei plate, men då kan man vel det største no kalle det en suksess? er å spele på by:Larm i februar, Planen er at det skal komme fortel Lovecult-vokalist Tove ut tre Kaizers-plater dei neste to Giskeødegård. åra og «Hjerteknuser» er ein av Bloody Beach håpar arrange30 låtar som kjem ut på triolo- mentet vil skaffe dei fleire spelegien deira. jobbar i framtida. – Det blir ei lang forteljing – Me synest det er fett å bli og alle låtane skaper ein stor valt ut til by:Larm. Det kjem til historie, seier Ottesen, som å bli energiske opptredenar som også skal skrive musikk til folk kjem til å snakke om i åra

Musikkprodusent Mikal Telle syns det er flott at så mange bergensgrupper er aktive. – Eg syns det er spennande med dei nye som er kome til. Eg merkar at mange band er påverka av eldre musikk og ikkje alltid det som er nytt. Andre opptekne bergensband som er mellom anna John Olav Nilsen & Gjengen, som er i gang med innspeling av ny plate og Fjorden Baby! som er aktuelle med sin nye singel «Rendezvous».

Kvinnekamp

Fortsatt kampvilje. Selv om mange studenter mener at likestillingskampen er over, finnes d

I kjølvannet av blant annet undertøystunt på Twitter, har mang en feminist funnet frem likestillingsforkjemperen i seg. Men hva er egentlig kvinnekamp i dag? Tekst: GURO HOLM BERGESEN SOFIE GRAN ASPUNVIK

KAIZERS ORCHESTRA • «Hjerteknuser» er Kaizers andre singel i triologi-prosjektet «Violeta, Violeta». • Kaizers første plate i triologien, kjem ut 31. januar 2011, Volum II kjem i november 2011 og til slutt kjem Volum III i november 2012. • 11.11.11 er det verdspremiere på teaterstykket «Sonny» der Janove Ottesen og Geir Zahl skal stå for musikken.

Året er 1978. Likestillingsloven innføres. Den skal fremme likestilling mellom kjønnene, med særlig fokus på å bedre kvinnenes stilling. Det er nå ulovlig å forskjellsbehandle kvinner og menn på bakgrunn av kjønn.

Fett rommer mye

Året er 2010. Det er slippfest for tredje utgave av det feministiske tidsskriftet Fett, og på Landmark

nytes både tapas og øl. Det er mulig å kjøpe tidsskriftet, det håndfaste beviset på at likestillingskampen fortsatt eksisterer på andre nivå enn demonstrasjoner utenfor strippeklubber. – Fett har ikke bare ett budskap, Fett rommer mange forskjellige politiske stemmer. Men grunnleggende kan man si at Fett sitt budskap er et ønske om mer rettferdighet, først og fremst mellom kjønnene, for teller Charlotte Myrbråten, redaktør for Fett. – Hva innebærer begrepet feminist i dag? – Det innebærer at man erkjenner at det fortsatt er urettferdige forskjeller mellom kjønnene og at du har en vilje til å ville forandre dette. Både gutter og jenter kan være feminister, fortsetter Myrbråten.


STUDVEST

23

3. november 2010

KULTUR Fem på Høyden

1. Hva innebærer begrepet feminisme i Norge i dag? 2. Bryr studenter seg nok om likestillingskampen?

Kristina Vågen Fiskum (20) Latin-Amerikastudier 1. Feminisme er kvinners kamp

for like rettigheter. 2. De fleste studenter tenker nok ikke over at man en gang kan havne i en posisjon hvor det er aktuelt.

Erik Eikedalen (27) Medievitenskap 1. Ottar, men de er kanskje i

Illustrasjonsfoto: ida andersen

overkant ivrige. 2. Det tror jeg ikke. Jeg diskuterer det i alle fall aldri.

p anno 2010

det fortsatt dem som kjemper. – Greit at vi er det mest likestilte landet i verden, men vi er fortsatt ikke reelt likestilt, sier Ane Kristine Aadland, leder for Ottar i Bergen og Hordaland.

I feministleiren finner man også Kvinnegruppen Ottar, som ifølge seg selv er radikal, aktivistisk og feministisk. Ottar har gått i bresjen for kampen mot porno og prostitusjon, og arbeidet hardt for at kvinner skal ha rett til prevensjon og selvbestemt abort. – Feminisme er å slåss for krav som går på at kvinner skal ha like muligheter som menn. Det skal være reell likestilling, og det er det ikke i dag, sier Ane Kristine Aadland, leder for Ottar i Bergen og Hordaland.

Ny generasjon, ny kamp

Kvinnesaksdebatten blomstrer opp i media med jevne mellomrom, og med forskjellig intensitet. Sist var da Marianne Aulie la ut et bilde av seg selv i undertøy på Twitter, og Helle Vaagland fulgte opp med et bilde av sin

ikke like veltrente kropp, til til- identifisere seg med alle fenonærmet unison applaus fra norske mener som haster over scenen og kvinner. Aulie lurte på hvorfor kaller seg en feminist. Jeg tror de Vaagland f leste kvinner g j o r d e s e g Unge kvinner beprøver å finne styggere, og likesinnede, og høver ikke identiVaagland det er da en stor fisere seg med alle parerte med befrielse å finne a t k v i n n e r fenomener som haster noen som sliter trenger natur- over scenen og kaller med de samme lige skjønn- seg en feminist problemene, Agnete Strøm, Kvinnefronten hetsidealer. forteller Agnete – D et er Strøm, som har interessant hvordan kvinne- vært medlem av Kvinnefronten kampen ikke er synlig i media før siden 1972, og i dag er internasjonoen publiserer et bilde av seg selv nalt ansvarlig og styremedlem. på Twitter, mens vi demonstrerer utenfor strippebarer. Manglende Feminisme er ut likestilling burde være mer enn – De studentene vi har snakket god nok grunn til å engasjere seg med mener at kvinnekampen er over, og at kampene er utkjempet. i kvinnekamp, sier Aadland. – Hvem kan og bør unge kvinner Hva tenker du om det? – Jeg synes det er veldig fint identifisere seg med i dag? – Unge kvinner behøver ikke at de har et så fornøyelig bilde

av tilværelsen, men jeg tror de kommer til å gå på trynet før eller senere. Det sier meg at det ikke er kredibelt å snakke om feminisme lenger. Strøm mener studentene kanskje bør se litt bakover på hvordan samfunnet de lever i har blitt til. Hun sier det er sosiale bevegelser og kvinnebevegelsen som har kjempet det frem, men det er en kontinuerlig prosess for å få et kjønnsrettferdig samfunn. – Folk rygger unna temaet, for det er liksom opplest og vedtatt at det skal man være i mot, og det trenger vi ikke lenger. De aller fleste kvinner har erfaring med kvinneundertrykking, det er jeg sikker på, sier Strøm.

Maria jEnsen (19) Integrert lektorutdanning i Nordisk

1. Jeg tror ikke det er så mye feminisme igjen. De kampsakene de hadde for 30 år siden har de fått gjennom. 2. Jeg tror ikke vi trenger å diskutere det så mye egentlig.

Didrik Namtvedt (29) Engelsk sosiolingvistikk 1. En ideell levemåte ifølge noen

kvinner. Deres foretrukne syn på samfunnet. 2. Jeg har et generelt inntrykk av at samfunnet er ganske likestilt.

Kjetil Nordanå (24) Samfunnsøkonomi 1. Jeg tror ikke det er så aktuelt,

fordi det ikke er så mange kampsaker igjen. 2. Jeg føler egentlig ikke at det er et tema for noen. Studenter er ikke så engasjert i det lenger.


24

3. november 2010

STUDVEST

KULTUR

indieboyband. På Indieseksuells kveld i Bergen stod det ferske bandet Honeytraps for live-musikken. Etter at Øyvind Rones ga dem merkelappen, betegnes de nå som Norges eneste indieboyband. - Det var ment som en spøk først, men det er jo svært kledelig, mener han.

Homsekonsept på litt egoistisk grunnlag Det gjør noe med en person å høre Carola på repeat en hel kveld. For Øyvind Rones førte det til Indieseksuell. Tekst: solveig H. Lygren foto: ANDERS HELGERUD

– Jeg jobbet lenge på Elsker, et stereotypisk homsested i Oslo. På slike steder må en gjerne gjennomleve «Fångat av en stormvind» ti ganger i løpet av én kveld. Det gjør noe med en person. Slik fikk jeg ideen til å starte opp Indieseksuell, sier Øyvind Rones. – Jeg ville ha litt friskt blod til Landmark, der det ofte er de samme som er DJ-er, og hentet derfor inn Indieseksuell, sier Line Ira, leder av booking- og DJ-konseptet Ira Ira. Etter deres to suksessfulle kvelder i Oslo var Ira raskt ute med å booke Indieseksuell til Landmark i Bergen. Litt fordi hun og Rones er gamle venner med lik musikksmak. Egoistisk

kanskje, men ifølge Rones er konseptet i utgangspunktet også dannet på et egoistisk grunnlag for å selv høre på god musikk.

nettopp de som ikke vil gå på Elsker eller de andre stedene der Grand Prix-homsene går, sier Sandlund.

Et usynlig marked

Verdensherredømme senere

Stappfulle kvelder i både Oslo Sandvik foreslo å gjøre turen og Bergen tyder imidlertid på at over fjellet til en norgesturné: ta konseptet appellerer til mange. Oslo torsdag, Trondheim fredag – Dette er for de homofile og Bergen lørdag. som ikke ville gått på Fincken i – Det var nok de største byene Bergen eller Elsker i Oslo, så de vi måtte holdt oss til dersom vi går heller på streite steder. Det skulle unngå å bli banket underek si sterer et ve i s , m e n e r marked, men Sandlund. - Vi spilte det de spurte et marked som G u t t e n e i k k e s y n e s , etter, og da gikk det påpeker imids i e r K j e t i l mye i Grand Prix-låter ler t id at det Sandlund, den Frode Hølleland, tidligere eier av nattklubben første og vikandre parten av Rio tigste er å ha Indieseksuell. bra kvelder og Han håper at mange av de homo- booke bra band. file som ikke føler at de har et – Verdensherredømme får sted å gå, nå får det. det bli senere, sier Sandlund. Først tilbydde Rones og Sandlund konseptet til homses- For få homofile i Bergen tedene i Oslo. De takket nei. Nå I 2009 startet Frode Hølleland Rio, en nattklubb for homofile i er de glad for det utfallet. – Det er egentlig heldig at vi Bergen. Etter fem måneder la han har det på Revolver. Da kommer ned, ettersom det ifølge ham selv

ikke var nok homofile i Bergen til at det kunne gå rundt. – Er ikke rundt ti prosent av befolkningen homofil? – Åja, er det så mange? Jeg kjenner ikke til statistikkene. Da må de fleste ha holdt seg hjemme, sier Hølleland. Han er likevel enig i at kanskje ikke alle homofile er ute etter Carola og andre godbiter på dansegulvet, slik som de tilbydde på Rio. – Men vi spilte det de spurte etter, og da gikk det mye i Grand Prix-låter. På Grand Prix-kvelder var det alltid helt fullt, sier Hølleland.

Young man, there’s a place you can go

– Jeg tror at de som lager steder for homofile søker etter en måte å tydeliggjøre det de gjør på, sier Karen Pinholt, leder i Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH). P i n holt t ror stedene v i l finne frem til det de homofile

har til felles, som ikke trenger å være selve musikken, men den relasjonen de homofile har til musikken grunnet identitet. – Visse typer musikk knytter oss sammen, som for eksempel «YMCA», sier hun. Hun synes likevel at det er positivt at det dukker opp andre muligheter, som Indieseksuell. – Jeg ønsker meg flere sånne tilbud. Mest av alt ting som ikke har noe med fest å gjøre. Det er mange homofile som ikke pleier å gå på byen, akkurat som det er mange heterofile som ikke gjør det. Vi er tross alt like forskjellige som heterofile, sier hun.

INDIESEKSUELL • Nytt klubbkonsept fra Oslo for homofile (men streite er også velkomne). • Vil tilby annen/bedre musikk enn det utesteder for homofile per dags dato gjør, i form av dansbar indiepoprock samt livemusikk. • Spiller fast på Revolver i Oslo hver torsdag, men besøkte 30. oktober Landmark i Bergen.


STUDVEST

25

3. november 2010

ANMELDELSER

Foto: PRESSE

Den gamle vinen

CD jazzpop Bo Kaspers Orkester «New Orleans» (Columbia/Sony Music)

En gang for omtrent femten år siden må det ha funnet sted en heidundrandes fest i en duggfrisk hage i Skandinavia. I OL-bakrusen må et knippe band ha samlet seg, latt Chablisen flyte, rost hverandre opp i skyene, skålt for ny og gammel vin, og overbevist hverandre om at de, som

vinen, ville bli bedre og bedre med årene. Øystein Greni, Simon Kvamm, Prepple Houmb, Lars Lillo Stenberg og Bo Kasper Sundström i skjønn, broderlig forening. Klapp på skulderen. Male bonding. Men fikk de rett? Tja. Noen. Men langt i fra alle. Og for en som på nittitallet pleide å sortere pog på lørdagskvelden akkompagnert av toner fra de geniale utgivelsene «Amerika» og «På hotell», er det trist å registrere at man plutselig kan stemme i når Jan Eggum etterlyser gamle helter. Selv om det ka ra k ter ist iske Bo Kaspers-soundet gjennomgående er til stede på «New Orleans», har Sundström

og hans orkester mistet noe på veien fra nittenhundretall til millennium. Akkurat hva, er det vansk­elig å sette fing­eren på. Kan­skje favner de for bredt når de flørter med country, latino, visesang, bossanova, jazz og myk rock på én og samme plate bestående av 11 spor? «New Orleans» bærer unektelig preg av å være spilt inn under fjerne himmelstrøk, i nettopp New Orleans. «Kom och håll om mig» lukter highway-støv, på en halvfornøyelig måte, mens «Låt mig komma inn», med sine verdenstrommer og salsapreg, sender tankene til 1998 og «I centrum». Fint, men forglemmelig.

Hele plata flyter, som Mississippielven, forbi uten å gjøre for mye ut av seg. Tekstene er likevel vel verdt en gjennomlesning, for poeten Sundström lever nemlig fortsatt i beste velgående, og evner igjen og igjen å si såre ting såre enkelt. Nostalgien kan jo fange oss alle en novemberkveld, og da er Bo Kasper en hyggelig fyr å mimre sammen med: «Tiden läker ingenting, bara vet du nu, jag ser dig gjennom fem glas vin, sommaren nittisju». Sofie gran aspunvik

Stadionsyndromet CD rock Kings of Leon «Come Around Sundown» (RCA/Sony Music)

Det var en periode i 2008 der man ikke kunne unngå å høre Kings of Leons kjempehit «Sex On Fire» idet man skrudde på radioen. Etter suksessen med hitsamlingen det forrige albumet tross alt viste seg å være, er de nå er ute på krigsstien igjen. Fansens forventninger har vært skyhøye – og fallhøyden likeså.

Kritikerkorpset er nemlig ofte ute etter å «ta» altfor populære band som ble altfor store altfor fort. Så. Med et åpent sinn og åpne øreganger trykker jeg på play. Og lytter. Og sovner. Nesten. Våkner brått av vokalist Caleb Followills hese testosteronstemme skråle ut fra høytalerne. Neste sang. Er ikke denne låta helt lik den forrige? Og den før der igjen? For dette blir i overkant repetativt. Bandet ser ut til å ha funnet en formel på pompøs og sjelløs stadionrock de peiser på med: Et stappfull stadion med tente lightere som veiver fra side til side. Jenter som griner og blir båret ut over

gjerdet av vaktene. Storskjermer som filmer fire svette rockere. De tre første sporene på plata er helt OK. De finner på ingen måte opp kruttet på ny, men fansen vil nok nikke anerkjennende og radiokanalene vil sikkert spille dem. Så sklir det ut. Fjerdesporet «Mary» er rett og slett bare slitsom og minner mest om et avdanka danseband: En seig rytme perfekt for veiving med armer i kjent «Allsang på Grensen»-stil velter ut av høytalerne. Vokalist Caleb holder dessverre ingenting tilbake og kjører på med en countryknekkonani som om det ikke skulle komme noen morgendag. En krysning mellom

Creed og ei geit. Det blir utmattende i lengden. Med et album på tretten sanger holder det ikke når åtte av dem er kjedelige, og én er regelrett fæl. Foruten de midt-på-treet første tre låtene, er det contrypoplåta «Back Down South» som redder plata fra strykkarakter. Stadion­ brølet er borte, mens slidegitaren, fiolinen og tamburinen er tatt frem. Men etter de fire minuttene med leirbålstemning tas vi atter en gang tilbake til Valle Hovin. yngvild gotaas torvik


26

3. november 2010

STUDVEST

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

bok dokumentar «Geriljareporteren» Pål Refsdal (Verdal)

De fleste husker nok overskriftene i 2009 da en nordmann(!) ble kidnappet(!) av Taliban(!). Det hele fremstod som en uvirkelig og nærmest surrealistisk situasjon. Hva skulle han nå der, uansett, begynte folk å spørre. I boken «Ger ilja repor teren» få r vi svaret. Pål Refsdal begynte som reporter allerede tjueén år gammel, for å følge mujahedin i Afghanistan. Geriljabevegelsen han i lang tid har sett på som verdens helter, viser seg imidlertid raskt å være mer amatørmessig enn Refsdals mediaskapte bilde skulle tilsi. Det blir et hardt slag å takle for den idealistiske enogtyveåringen. Refsdal tar oss med på åtte av sine mange reiser gjennom krigsrammede områder, og mer enn én gang henger livet i en tynn tråd. Det er spennende å lese hvordan Refsdals idealistiske og noe naive engasjement som tyveåring etter hvert snus til en mer nøkternt arbeidende journalist. Han har lån på huset, og da er det en fordel å komme hjem i live Gjennom sine reportasjer, ofte som eneste vestlige reporter i felten, gir han verden utenfor et bilde av hvordan krigen er, tett på. I boken får vi et godt innblikk i hvilke vanvittige utfordringer, både fysiske og psykiske, som ligger bak hvert bilde. Refsdal reflekterer åpent og ærlig omkring bevegelsene, byråkratiene og menneskene han møter, og det er ikke gjort noe forsøk på å være nøytral. Nettopp dette hever historien. Med hans militære bakgrunn er det også svært interessant å lese hans kommentarer om de ulike geriljabevegelsenes krigføring, hvorpå noen av dem blir karakterisert som «apekatter». Det fineste med boken er Refsdals tanker om «de hjemme». Når som helst kan meldingen om sønnens, ektemannens eller farens død nå Norge. Boken er dedikert til hans tre barn, som han ber aldri bli reportere. Han begrunner oppfordringen svært godt. Astrid hauge rambøl

OK. Og? CD indierock OK Go «Of The Blue Colour Of The Sky» (Warner)

Du kjenner kanskje ikke igjen bandnavnet eller husker noen av sangene deres, men du har nok definitivt sett en eller flere av deres musikkvideoer. Heseblesende stunt på tredemøller, dominobrikker som faller i alle retninger og nå

nylig, pyramider av bøtter og hundedressur. Bandets siste musikkvideo fikk en million YouTube-treff innen 24 timer og bandets hittil største suksess musikkvideo «Here It Goes Again» har hatt over 50 millioner treff i løpet av 4 år. OK Gos musikk føyer seg inn i den rotete sjangeren indie/rock. Bandet blir av Spotifys «related artist»-funksjon satt i samme kategori som Jet, The Hives, Cake og We Are Scientists. «Of The Blue Colour Of The Sky» er bandets tredje studioalbum, og er oppfølgeren til bandets gjennombruddsplate «OH NO». Stilmessig følger den siste platen de to foregående, og for kjennere av bandet er det lite nytt. «Of The Blue Colour Of The Sky» inneholder en miks av hipster-indierockesanger som «White Knuckles» og melankolske sanger som egner seg godt til bussturen. «I Want You So Bad I Can’t Breathe» faller inn under den siste kategorien, og kan sies å være en av de bedre sangene på platen. Resten av platen kan sies å være verken bra eller dårlig, men fungerer som et bra alternativ til dagligdags støy. For de av dere som ønsker å stenge ute bråk fra bussen, Bybanen, skrikerunger og tiggere fungerer plata fint. På mange måter er det kanskje litt urettferdig å anmelde OK Go uten tilhørende musikkvideoer. Det nokså gjennomsnittlige bandet er jo først og fremst kjent for sine spenstige og morsomme musikkvideoer. Sånn sett har musikken til OK Go alltid spilt andrefiolin og det bærer den preg av. Dette er et band som visuelt står til A, men musikalsk bare en C. Så hvis du er en av dem som trykker bandet til ditt hjerte både musikalsk og visuelt, er dette midt i blinken for deg. For alle andre er det bare å vente i spenning til neste musikkvideo kommer ut. jin sigve mæland

Mystiske Misty CD indie

trommetakter, akkompagniert med grom gitarlyd i låta «19:07,» som gir umiddelbare assosiasjoner til gjengen i Queens of the Stone Age. Som jeg nevnte innledningsvis kan det virke som den Møre og Romsdals-baserte duoen har styrt mye av showet selv i studioet. Med en fortid som jazztrommis tilfører Stig Rennestraum mye til det rytmiske aspektet. Et lekent lydbilde – det gir på den ene siden et særpreg som både er originalt og innovativt. På den andre siden kan det til tider bli noe ustrukturert og uferdig, og det fører desverre til at noen av låtene, som for eksempel «19:02,» blir mer fyll enn en del av en helhet. Men! La oss ikke ta fokuset bort at dette er ei god plate. Selv om Misty Range kunne kuttet bort én eller to sanger som blir noe overflødige, blir helhetsinntrykket av det gode slaget. Likevel blir det spennende å se hvordan dette skal fremføres live med én gitarist og til tider fire gitarspor. Lykke til! Erik lønne

Sprikende sensualitet CD indiepop Warpaint «The Fool» (Rough Trade Records)

Man går på biblioteket, låner, går i bokhandelen, kjøper, blir anbefalt en bok av noen: leser. Men litteraturhistorien består av et uendelig antall utgivelser, som sandkorn på verdens strender og stjerner på himmelen. Så hva leser man? Selv ble jeg en gang konfrontert med at jeg utelukkende leste mannlige forfattere: Hamsun, Murakami, Kafka, Hemingway, Steinbeck – det stemte jo faktisk. Skjønt, kjønn er meg i utgangspunktet likegyldig (selv om tilfeldighetenes tale var klar), såvel i litteratur som musikk: «Jeg er først og fremst

artist, ikke først og fremst kvinne», sa Susanne Sundfør da hun ble tildelt Spellemannsprisen for årets kvinnelige artist. Den fire kvinner sterke gruppen Warpaint likeså. Los Angeles-bandet har det siste året turnert med Yeasayer, Band Of Horses og The xx. Sistnevnte kan spores i lydbildet – åpningssporet «Set Your Arms Down» tangerer tidvis The xx, med sparsommelige trommerytmer og sensuelle gitarer, mens vokalen ligner Björk i sin insisterende tilstedeværelse. Her balanseres det mellom sexy elektronikkvibber og indiepop, og i blant en anelse av nittitallsstemninger: Det instrumentale (les: gitarene) i «Warpaint» høres ut som noe i skjæringspunktet mellom Seigmen anno «Metropolis» og Nirvana anno «Nevermind». Men dette er unntaket, snarere enn regelen. Sensuelle vokalharmonier, drivende komp, tidvise crescendo hvor lag på lag med instrumentale og vokale utsvevelser møtes, på den ene siden lekende naivitet, på den andre mørk og kunstferdig indiepop-møter-elektronika («Hypnotize» er nettopp hypnotisk i sine suggererende flerstemte vokaler, lumsk i sine mørke undertoner). Ropingen og den frekke gatehjørne-stemningen som dominerer en låt som «The Power Is On» av The Go! Team vekkes til live i «Composure», dog med langt mer følsomhet og dynamikk: Her avløses energisk skrangleindie av post-punk-tendenser og deretter plutselige innslag av saktegående, seig intimitet. Så kan et spor som «Baby» snu opp ned på det hele. Den lavmælte folkpopballaden går Laura Gibson i næringen: skjørt som porselen, følsomt som stjålne blikk og prøvende smil. «Don’t you call anybody else baby», synges det, trygles det, hviskes det innbitt før låten fader ut lik flammen på et stearinlys som til slutt slukker helt, en stripe av røyk står igjen – det definitive høydepunktet på en noe sprikende plate. Thomas Cook

Misty Range «Misty Range» (Tiger)

«Her har dere et studio, karer. Der står gitaren, der borte er trommene, så da har vel dere det dere trenger. Vi ses om en uke eller to!» Okei, det var kanskje ikke det produsenten sa til Misty Range da de gikk inn i studio for å lage deres selvtitulerte debutalbum, men til tider kan det virke sånn, både på godt og vondt. Men mest på godt. For kommer du deg forbi en litt rotete og ustrukturert første låt, «19:23,» er dette absolutt ei plate som er vel verdt å ta seg tid til. Det er noen mystiske toner Misty Range tilbyr meg når jeg setter på plata for aller første gang. En salig sjangerblanding fyller rommet fra den ene låten til den andre. Indie, rock, pop og psykedelia. De har fått plass til mye på ti spor. Alt fra mystisk og vakker pop i låtene «19:24» og «19:25,» som sender tankene til de danske superdrengene i Mew, til harde og skjeve

Foto: PRESSE

Journalist i krig

OK Go. Det nokså gjennomsnittlige bandet er jo først og fremst kjent for sine spenstige og morsomme musikkvideoer, mener Studvests anmelder.


27

3. november 2010

Apropos.

BAKSNAKK

Observasjoner fra kottet Det er søndag morgen, klokken er 10.24.

Hullete mote Høsten er her og årets høstmote har brakt med seg nye og ukjente trender i pelsdyrverden. På samme måte som det var kult med hull i klesdrakten for mennesker på nittitallet, har nå hull langt inn i pelsdrakten blitt den nye slageren hos mink-, ilder- og revebestanden i norske bur og brakker. De eldre dyrene fnyser av trenden. – I min ungdom så vasket vi pelsen en gang om dagen fordi hvis vi ikke gjorde det, så kom bonden og banket oss med en spade, sier Mink Pelsesen, som i dag jobber som halsvarmer for en eldre menneskedame.

gjort susen. – Det handler om å skape et godt arbeidsmiljø hvor alle er like mye verdt, sier han. Goatse tror at motepresset kommer av at noen bønder ikke tar seg tid til dyrene sine. – Vi er heldige som bor her hos noen skikkelige dyreelskere, sier han, og legger til at han for tiden holder på å lansere er solokarriere i Frankrike på siden goatse.fr.

Konformitetspress

Sterke reaksjoner

Det hele startet med at pelsdyrene kjedespiste på hverandre blant på gårder i Trøndelag, og etter den siste tidas medieoppmerksomhet har trenden spredd seg til hele landet. Pelsdyrungdommen sier at de gjør det for å protestere mot det sterke konformitetspresset i pelsoppdretten. – Alle de «pene» og «populære» dyrene er bare pelsdotter som gjør som alle andre. Jeg vil være spesiell, sier Jacob Jakkelomme, og legger til at nesten alle ved Breikløft Ilderfarm har hengt seg på.

– Tar seg ikke tid

Geita Goatse, hovedtillitsdy r i dy repor nof ilmselskapet BeastialityNorway.no, synes pelsbondene ikke er gode nok til å forhindre motepress ved farmene sine, og tror at uniformer hadde

Blant menneskene vekker trenden sterke reaksjoner, og folk har stått i kø for å uttale seg negativt om pelsindustrien i et forsøk på å lette samvittigheten for sitt ellers manglende samfunnsengasjement. Blant annet melder Facebook om at flere millioner invitasjoner til dyrevernsgrupper kalt Folkefront for pelsdyrs frigjørelse og Pelsdyrenes frigjøringsfront har trafikkert nettsamfunnet de siste dagene. Rett før avisa gikk i trykken spratt jammen meg Sigspack Gunshoe, rektor ved Universitetet i Bergen, ut av et hull og insisterte på også å få si et par ord. – Jeg hater pels! sier Gunshoe, og vrir av seg buksa for å vise frem vaskelappen på trusa si. – Se! Hundre prosent latex!

Ricks presenterer:

Hver torsdag og fredag fra 20.30

www.standupbergen.no presenterer

Det bedre­vitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Oslo-elevene leser best i landet, skriver VG.

LIVE STAND UP

HVER ONSDAG & HVER FREDAG Dørene åpner 20.00 cc: 120,- inkl avgift -Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Quiz night med

– De jævlene leser bare Koranen uansett.

Antony Hill

OMFORLADELS

Dørene åpner 19.30 cc: 30,-

www.ricks.no

STUDVEST studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Kenneth Nodeland kenneth.nodeland@studvest.no Telefon: 959 33 217 Trykk Mediatrykk Nyhetsredaktør Mari-Louise Uldbæk Stephan mari.stephan@studvest.no Telefon: 979 70 752

Kulturredaktør

Annonser

Nina Bergheim Dahl

Anders Jakobsen

Solveig Helene Lygren

Tore Friestad tore.friestad@studvest.no Telefon:415 16 863

Amund Engelsen Telefon 991 56 133 annonse@studvest.no

Annfrid Jensen

Linn Engesvik

Guro Holm Bergesen

Ole Jakob Skåtun

Ole Magnus Mostad

Nils Henrik Nilsen

Ida Roland Birkvad

Fotoredaktør

Grafisk utforming

Hilde Mortensen Sandvær

Anette Hjelle Volden

Emil Weatherhead Breistein emil.breistein@studvest.no Telefon: 957 04 081

Bernt Humberset Hagen

Inger Marie Lien

Sofie Gran Aspunvik

Ingrid Eidsheim Daae

Thomas Georg Nordal

Lindis Åse

Yngvild Gotaas Torvik

Sofie Svanes Flem

Erik Lønne

Fotojournalister: Ida Andersen

Data- og nettansvarlig Erlend Røsjø Telefon: 934 07 773

STUDVEST

Hedvig Elisabeth Andersland Turi Reiten Finserås Bjørnhild Vigerust

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl Chris Ronald Hermansen Jarle Hovda Moe Marie Havnen

Khiem Tran

Anders Helgerud

Bolormaa Algaa

Ida Kjørholt

Grethe Meisingset

Jin Sigve Mæland

Daglig leder

Illustratører

Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 994 55 904

Nora Hjelmbrekke

Vilde Grimelid Oppedal

Linn Helmich Pedersen

Kulturjournalister Thomas Cook

Maria Bjørnsen Bokneberg

Astrid Hauge Rambøl

Christer M.L. Bendixen

Nyhetsjournalister

Linn Jeanette Fylkesnes

Gerd Margrete Tjeldflåt

Kamilla Andersen

Kristine Næss Thorsen

Kristoffer Antonio Skinlo Lisa Maria Breistein Sølvberg Sondre Åkervik

Jeg er våken. Nesten våken. Gårsdagens lørdag var en fin lørdag. Jeg var hverken usjarmerende eller ustø, det er jeg sikker på. Ikke at jeg ofte er usjarmerende og ustø, men noen ganger, når man har det ekstra hyggelig, kan man komme til skade for å drikke to enheter for mye, og da nå en promille som tilsier at man bør gå hjem, alene, men som ofte heller blir en katalysator for økt sosial aktivitet.

Det rareste med Bergen er at det finnes så mange byer i byen. Jeg har bare funnet noen, men er overbevist om at det finnes mange, mange fler. Møhlenpris er en av byene i byen. Eller verden i verden, alt ettersom. I den verdenen, Møhlenprisverden, bor jeg. På et lite kott i en stor leilighet jeg deler med fem andre våkner jeg opp denne søndag morgenen. Jeg prøver ofte å huske det første jeg tenkte på da jeg våknet, men det er vanskelig. Slik er det også i dag. Det fine med kottet mitt, bortsett fra at det er svinaktig billig og jeg har plass til både bokhylle og seng, er at det har skråtak. Et stort vindu med trerammer. Sengen er strategisk plassert rett under vinduet, så når fuglene flyr over Møhlenpris klokken 10.24 denne søndagen, kan de se ned på et blondt, litt bustete hode med søvn i øynene. Det blonde, bustete hodet ser opp på fuglene, fortsatt med søvn i øynene, og tenker at denne lille verdenen det har funnet er den fineste verdenen i verden. Jeg lager presskannekaffe i den lille presskannen min, smører to knekkebrød med hvitost og paprika og setter meg i sengen med James Joyce. Denne søndagen viser seg fort å være en distraksjonsdag. Jeg tenker på fransk musikk, på at jeg foreløpig ikke har ofret det som om to dager skal være hovedartikkelen på kultursidene en tanke, på at jeg kanskje skulle brukt denne søndagen på å gå tur, nyte de fargesprakende trærne før bladene faller til jorden og Kong Vinter legger sin tunge kappe over byfjellene. Der. Akkurat der forstår jeg det. Jeg har bodd i Oslo i 13 år, regnet det som mitt hjem, min by, mitt livs kjærlighet. Men Bergen. Byen i regnet, den våte asfalten, menneskene, paraplyanarki, musikk, liv, kjærlighet. Jeg er ikke nyforelsket, ikke yr av glede, ikke skjelven eller rød i kinnene. Vi blir gamle sammen, Bergen og jeg. Det er kjærlighet. Ekte. Evig.


LØRDAG: FILMKLUBB:

SCENE: Stand Up Bergen

ONSDAG: Al Momia Cinemateket, ons 1900, tors 2100.

Rockaften Hulen, 2100.

Maria Kalaniemi

Cinemateket, tors 1800, søn 2100.

Cameraman: Jack Cardiff

Cinemateket, ons 2100, søn 1900.

Two Girls On The Street

Kvarteret – Tivoli, ons 2000.

Manhattan

Hotel Augustin, 2000.

Helhus - metal Kvarteret, 2100. Mongo Ninja, Bondegaard, Manipura, Arvas, Gail as in Gail

Monica Hjelle m/band Banco Rotto, 2100.

The Room

Redes

Cinemateket, tirs 1900, ons 2100.

Kvarteret – Tivoli, fre 1700.

Garage, 2100. Sinister King, Cockroach Agenda, Jarle H Olsen Project, Troll, Breed Cinemateket, tirs 2115, ons 1900.

Scream Magazines 20-årsjubileum

Ingenting

SAMFUNNET:

Ulovlig norsk

Studentsenteret, tors 0900. Maria Amelie - Forfatter

Kvarteret, ons 2115. Jazzmusikere fra Griegakademiet

Jazzcafé

Kvarteret, ons 1915. Alex Iversen - Informasjonsavdelingen TV 2, Erlend Lavik - Førsteamenuensis, Institutt for informasjons- og medievitenskap UiB

HBO-effekten

Limite

Ricks, 2200.

Dance With A Stranger Radisson Hotel Bryggen, 2200.

Demolition Band Madam Felle, 2230.

SØNDAG: Kari Bremnes Logen Teater, 1900.

MANDAG:

Panic! Grytten fyller 50

Studentsenteret, tors 1800. Henning Bergsvåg - Forfattar, Maria Melve Kvåle, Frode Grytten - Forfattar og jubilant, Mads Berven Musikar, Marit Eikemo - Forfatter

Klassenedturar

Kvarteret, tirs 1915. Johs. Hjellebrekke - Førsteamenuensis Sosiologisk Institutt UiB, Olav Korsnes - Professor Sosiologisk Institutt UiB

Olje for utvikling?

Kvarteret, ons 1915. Petter Nore - Leder Olje for Utvikling, Helene Bank - Spesialrådgiver For Velferdsstaten, Helge Ryggvik - Forsker Senter for teknologi, innovasjon og kultur UiO

La vita è bella

Kvarteret, ons 2115. Sangklassen ved Griegakademiet

Kassett

esperanza spalding. Logen Teater, torsdag 4. november kl. 2000.

3. november - 10. november 2010

USF Verftet, frem til 14.11.

Going Blank Again

Galleri s.e., frem til 21.11.

Ole Bull & Edvard Grieg

Edvard Grieg Museum, Troldhaugen, frem til 19.12.

Tomo Savic-Gecan

Str. 42 – tallet som rommer alt

Bergen Kunsthall, frem til 20.12.

Kvarteret, tors 2000.

Sjøfartsmuseum, lør og søn 1100.

Maritime Familiedager

Café Opera, tirs 2100.

Naked

Vågen Fetevare, søn 2100.

Søt Søndag

Metro, ons 2200.

Think Twice

Pachas Nightclub, ons 2100.

Salsa Night

Vitalitetssenteret, ons 1800. Filmverksted

Urban Jungle

Nordnes bydelshus, ons 1730.

Bergen brettspillklubb

ANNET:

Permanenten Vestlandske Kunstindustrimuseum, frem til 20.2.

Press play – kunsten i dataspill

Bergen Kunstmuseum, frem til 30.1.

BGO 1

Bergen Kunstmuseum – Lysverket, frem til 9.1. Grafiske verk

Munch – Mestertrykk

Permanenten, Vestlandske Kunstindustrimuseum, frem til 9.1. Smykkekunst

Felieke van der Leest – Smykkesirkus

Elisabeth Gallefoss

KNOT, frem til 23.12. Kunst, design og håndverk

Clarion Hotel Admiral, frem til 31.12. Oljemaleri

Blodig alvor

Marit Voldsæter

UTSTILLING:

Hordaland Kunstsenter, frem til 14.11. Øyvind Renberg og Miho Shimizu

Upstream

Galleri Fisk, frem til 4.11.

Katla

Galleri 3.14, tors 1900.

Sachiko Hayashi

DNS, til 29.1.

La Cage aux Folles

DNS, til 30.12.

Dyrene i Hakkebakkeskogen

Ole Bull Scene, til 18.12.

DNS – Lille Scene, til 15.12.

DNS – Store Scene, til 11.12. Av: Torbjørn Egner

Dyrene i Hakkebakkeskogen

DNS – Lille Scene, til 29.11. Av: William Nicholson Regi: Carl Jørgen Kiønig

Tilbaketoget fra Moskva

Rick’s, til 27.11.

Bjørn Jensen – On My Ovn

Grieghallen, til 12.11.

La Bohème

Vestlandshallen, til 7.11.

Mama Mia

DNS - Småscenen, til 6.11.

Mini Midi Maxi

Logen Bar, ons (10.11.) 2000.

Crimepro

Ricks, ons (10.11.) 2000. Magnus Betnér

Stand Up Bergen

Stand Up Bergen

Ricks, fre 2000. Linda Mahala Mathiassen, Eivind Salen, Pål Rønelv, Rune Lothe, Roar Brekke

Åpen Scene Immaturus

Ricks, ons (3.11.) 2000. Nick Sun, Eivind Salen, Pål Rønelv, Rune Lothe, Roar Brekke

TORSDAG: 15 år med AKKS i Bergen Garage, 1800. Audio Theraphy, Bondegaard, Cardboard Cherries, Devastate of Mind, Syberia

Esperanza Spalding Logen Teater, 2000.

Up and Coming Torsdag Kvarteret, 2100. Whiskey Fellatio

Shining Hulen, 2100.

Empty Bottles Broken Hearts + Verdens Nyaste Band Landmark, 2130.

FREDAG: Papillion Nobel Bopel, 1830.

Stage Dolls Ricks, 2100.

No Age Landmark, 2100.

The Radio Dept Hulen, 2100. Nøsteboden, 2100.

TIRSDAG: Naked

ONSDAG:

Café Opera, 2230.

Nøsteboden, 2100.

Dronejazz

Dronejazz

Fatboy, supp: Sandmarx + Deep Forbidden Kvarteret, 2100.

Monica Hjelle m/band Banco Rotto, 2100.

Soul’d For Sax Café Sanaa, 2100.

15 år med AKKS i Bergen Garage, 2200. The Betties, Fairy, Octavia Sperati, Sissy Wish

Chickendales Madam Felle, 2230.

Karl Seglem Ossicles USF Verftet, 2200.

Think Twice

Metro, 2200.

Pressefoto: johann sauty

Studvest 2010 29  
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you