Studvest 2010 04

Page 1

THOMAS COOK

FOTBALL

CARTE BLANCHE

– Inkludere, ikke isolere

Planlegger en Abramovitsj

– Uttrykksfull dans

SIDE 3

SIDE 10

SIDE 28

h is gl no en st. in e s udv ew .st w

Anmeldelse

w

Sport

w

Kommentar

N

STUDVEST

Onsdag 3. FEBRuar 2010 Nr. 4, årgang 66 Uke 5 www.studvest.no

magasin

Vi: NYHET

Foto: LINE SILSETH

Endelig! IMOT DIREKTEOPPTAK

• Studenter i Bergen har ventet

Planene om et seksårig profesjonsstudium i psykologi skaper stor misnøye blant studentene.

nesten en hel bachelorgrad på gjen­åpning av Kvarteret.

side 4 OG 5

• Studvest har gravd i avisarkivet

og snakket med tidligere ledere. Pingvinene er klare for fest.

Foto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

Foto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

side 22–25

kultur

VENTER PÅ BREDERE TILBUD Døve må hovedsaklig arran­gere kultur selv, men et mer tilrettelagt tilbud er på trapp­ene.

side 26


2

3. februar 2010

Synspunkt.

Parodisk journalistikk MORTEN VELAND Nyhetsjournalist

Å lage saker som ikke er saker er noe God Kveld Norge på TV2 er blitt mestere på. Spesielt på nettet har de gått veier som er patetiske. Det hele startet da det populære radioprogrammet Radioresepsjonen på NRK P3, sa at Mira Craig var «sexylubben», og medprogramleder Tore Sagen mente Craig kunne hatt godt av en anoreksia-kur. Som den fjerde statsmakt så God Kveld Norge selvsagt sitt snitt til å lage en sak om dette. Radioresepsjonen har siden oppstarten blitt Norges mest populære radioprogram, mye på grunn av de lettbeinte samtalene som oftest er godt marinert i ironi. Hvis det er slik at God Kveld Norge har hørt programmet så vet de dette og skjønner at kommentarene mot Craig ikke er seriøst ment. Hvis ikke er det slik at de prøver å lage kontroverser som ikke er kontroverser. Jeg er relativt sikker på at vi har med scenario to å gjøre her. God Kveld Norges journalist Vegard B. Normann fikk etter «Mira-episoden» en «drapstrussel» av Tore Sagen, etter at Normann hadde brukt et bilde av medlemmene i Radioresepsjonen hvor de poserete i trikot. Sagen sa han skulle drepe journalisten, og han skulle gjøre det ettermiddagen etter sendingen, mellom klokka fem og åtte. Da ble det selvsagt et nytt oppslag på God Kveld Norges nettsted.

STUDVEST

Leiar. Store omleggingar ved Universitetet i Bergen bør i mykje større grad inkludere studentane sine synspunkt.

Lytt til studentstemmene Universitetet i Bergen er i desse dagar i gong med å vedta ny internhusleigelov. Vert forslaget vedtatt, skal fakulteta betale ei reell husleige for areala dei disponerer. Det betyr at fakulteta kan «effektivisere» arealbruken for å spare kostnader. Universitetet kan dermed seie opp eller framleige areala og få ein budsjettmessig gevinst. Som vi skriv i Studvest denne veka fekk Arbeidsutvalet ved Studentparlamentet først vite om planane for den nye ordninga då innstillinga til prosjektgruppa var klar. Prosjektgruppa bestod av medarbeidarar frå eigendomsavdelinga og økonomiavdelinga. Studentar og studentrepresentantar har med andre ord ikkje fått tatt del i prosessen. Sidan dette er ei sak som i aller høgaste grad angår studentane, er det særs kritikkverdig at dei ikkje har vore ein del av prosjektgruppa. Dette burde ha vore ei sjølvfølgje. Trer den nye husleigelova i kraft slik innstillinga står no, kan dette gå hardt utover både studentorganisasjonar sine lokale og fleire lesesalsområde. Saka om ny husleigeordning er dessverre ikkje eit unntak i universitetssamanheng. Stadig kjem det fram saker der studentar og studentrepresen-

tantar ikkje vert inkludert når viktige omleggingar skal finne stad. Også i saka om innføring av direkte opptak til profesjonsstudiet i psykologi, som vi skriv om i denne vekas Studvest, bør fakultetet opne øyrene og lytte til studentane og dei tilsette sine synspunkt. Ei undersøking utført av studentar på psykologistudiet viser at så mange som 90 prosent av dei som svarte, ikkje ynskjer å innføre direkteopptak. Studentparlamentsrepresentant Lars Arnesen meiner saka har vore ein hasteprosess. Tilsette har også kritisert prosessen og etterlyst openheit og diskusjon. Innflytelse over sin eigen kvardag er viktig for å kunne trivast på universitetet. Den generelle avmakta mange studentar føler, blir ikkje akkurat betre av at avgjersler blir tatt «over hovudet» på dei. Skjer det altfor mange viktige avgjersler bak lukka dører i komitéar og grupper utan studentrepresentantar, kan universitetet fort verte oppfatta som ein institusjon utan vilje til å lytte til dei som utgjer grunnlaget for at det eksisterer, nemleg studentane. Skal studentpolitikk ha verdi og engasjere, må universitetet inkludere studentar i avgjersleprosessane - spesielt i saker som angår dei direkte.

Useriøsiteten til God Kveld Norge i denne saken er pinlig. Tore Sagen har tidligere «drapstruet» alle lytterne og deres familier ved flere anledninger, og Steinar Sagen har vært borti en liten trussel mot Barack Obama. Dette høres kanskje dramatisk ut, men dette fungererer fordi de har en humoristisk tone som utelukkende er ironisk og det er derfor programmet drar 150 000 lyttere hver dag. Lytterne til Radioresepsjonen har reagert på God Kveld Norges måte å lage saker på. En aksjon ble til hvor alle ble oppfordret til å sende ubrukelige tips til Normann som har stått for majoritetene av sakene om Radioresepsjonen. E-posten ble derfor bombadert med tips som «Strømmen har ikke gått i Lofoten og Vesterålen…så langt». Når en driver den useriøse journalistikken som God Kveld Norge gjør, som handler om å skrive uten å ta noe for hva det virkelig er, så er det den minste straffen de fortjener.

Tips oss!

Foto: Chris AndrÉ Aadland

studvest@uib.no

Ansvarlig redaktør: Kenneth Nodeland kenneth@studvest.no Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500. Studvest blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar. Grunnlagt i 1945. Studvest er en avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen. Studvest er en partipolitisk uavhengig og kritisk ukeavis. Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­ omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Uken som gikk. De sa han ikke ville synge, men jaggu ville han det. Pony the Pirate på Hulen fredag i forrige uke.


STUDVEST

3

3. februar 2010

Kommentar. For å integreres må man også inkluderes, enten man er arbeidsinnvandrer, flyktning eller

utvekslingsstudent.

Den evige utlending THOMAS COOK Kulturjournalist

Illustrasjon: ANDREAS SERVAN

«Hvorfor blir du amerikaner i USA, men tredje generasjons pakistaner i Norge?» spurte Høyre-nestleder Erling Lae på baksiden av årets tredje utgave av Morgenbladet. Spørsmålet setter søkelys på et uheldig symptom ved norsk innvandrings- og inkluderingskutyme og er et stikk til denne (eller rettere sagt mangelen på sådan). Politikeren tar tempen på den norske folkesjelen, som i slike spørsmål tidvis nærmer seg hypotermiens kjølighet.

Utvekslings­­ studentenes korte opphold i vår by fortoner seg prinsipielt ganske likt asylsøkerens. En klisjéfrase som «våre nye landsmenn» antyder en inkluderende holdning hos den jevne nordmann, i beste fall en overvurdering av egne egenskaper. Det finnes åpenbare utfordringer ved å motta ny ankomne landsmenn over grensen, og gudene vet at det ikke venter en snorklippende festkomité når nok en familie fra hvorsomhelst (utenfor Vest-Europa, selvfølgelig, ellers er det jo bare kjekt med besøk) setter sine ben i kongeriket Norge. Integreringsproblemene kan heller ikke utelukkende tilskrives myndighetenes mangelfulle håndtering, men også oss ikke så gode naboer. For fremmedgjøringen kan blomstre også utenfor asylmot-

takene og sosialboligfeltene. Livet utenfor disse usynlige murene blir ikke automatisk en solskinnstur med inngåelse av nye sosiale bekjentskaper med gode naboer. For som Lae skriver: «I USA etableres det nabohjelp når det kommer en ny somalisk flyktningsfamilie. Men hva gjør vi? Den slags får myndighetene ta seg av.» Som så ofte ellers forteller

makroperspektivet på ting mye om også det mindre bildet, liksom mindre begivenheter kan være illustrerende for langt større strømninger. En kan se til Universitetet i Bergen og byens utdanningsinstitusjoner ellers, og hvordan disse håndterer våre «nye landsmenn» – sine gjester ut-

vekslingsstudentene. Deres korte opphold i vår by fortoner seg prinsipielt ganske likt asylsøkerens. Studentene skal dessuten bare være her seks måneder eller et år, så å bruke ressurser på integrering kunne virke som en lite gunstig økonomisk investering. Lettere er det å konsentrere dem i en betongbunker på Fantoft, langt unna bykjernen. Det å bli inkludert blant norske studenter vanskeliggjøres slik ytterlige. For å spre studentmassen kunne for eksempel SiB tilby rabatterte priser i sentrumshyblene til utvekslingsstudenter, slik at de i større grad kunne tatt sentrum i bruk. For det er langt fra alle som ser verdien i å bruke tid og penger på å ta bussen til sentrum for å ta seg

en kopp kaffe, med mindre de har forelesning den dagen. Og det er forståelig nok, det er jo også et spørsmål om økonomi. Om ikke blendende lys i en-

den av tunnelen, finnes likevel lysglimt som varmer i kulden. Et av lyspunktene er integreringsprosjektet Buddy Bergen, som hjelper utvekslingsstudenter å finne seg til rette i byen og spleiser dem med norske studenter, med et hederlig formål: «Bygge nettverk på tvers av kulturer og landegrenser». Noen av buddyforholdene bidrar til økt forståelse av en fremmed by, og ender etter de seks ukene en forplikter seg til programmet. Andre fører til vennskap. I begge fall

verdifullt og fruktbart inkluderings- og integreringsarbeid. Men arbeidet kunne trenge en håndsrekning fra høyere hold, dersom også Universitetet & co, ser verdien ikke bare av at utvekslingsstudenter kommer til Bergen, men også interagerer med byens øvrige studentmasse. Man drar dessuten ikke på utveksling for å bli kjent med folk fra eget hjemland. I så fall mister ordningen ikke bare sjarm, men også dens intenderte verdi, som skal overskride det rent faglige og helst føre til at man får en buddy eller to i landet man besøker. Og da må det integreres.

Alle ekspertene og dommedags­profetene har sluttet å snakke om global oppvarming. Det de snakker om nå, er klima­ endringer. Siv Jensen, leder av Frp, er kritisk til FNs klimapanel (NRK.no).

Etter 11. september konkluderte jeg, og jeg tror også det amerikanske folk, at dette ikke kunne fortsette. Tony Blair, tidligere statsminister i Storbritannia, forsvarer Irak-krigen ved blant annet å vise til 11. september, selv om Saddam Hussein ikke hadde befatning med terroranslaget i New York (Dagsavisen).

Jeg tror vi må forandre oss for ikke å lide samme skjebne som Venstre. Inger Lise Hansen, nestleder i KrF, vil endre partiets Israel-politikk og si ja til homofilt ekteskap gjennom borgerlig vigsel (Aftenposten).

Greier vi ikke hindre at Hansens politikk blir KrFs politikk, blir det full split­ telse i partiet. Finn Jarle Sæle, sjefredaktør i Norge I DAG, mener Inger Lise Hansens karriere i KrF er over etter de samme utspillene (Bergens Tidende).

Arkivfoto: BERIT BYE

Arkivfoto: BERIT BYE

Sitert. Fra media de siste dagene.

I Norge lever vi på ingen måte i en tolerant kultur. Nina Karin Monsen, filosof, mener de politisk korrekte får styre den moralske tenkningen i rød-grønne velferdsland. (Klassekampen).


4

3. februar 2010

NYHET Fem på Høyden 1. Hvor mye betaler du for pensum dette semesteret? 2. Kjøper du nye bøker?

STUDVEST

BILDEMELDINGAR FOR HAITI

To bergensstudentar har etablert ei elektronisk hjelpeteneste til inntekt for jordskjelvofra i Haiti. - Formålet er å skape ei grasrotrørsle av og for unge basert på frivilligheit, seier initiativtakar Gisle Birkeland til BA. Saman med Rahim Ali har Birkeland utvikla ei MMS-teneste der folk raskt og enkelt kan gi støtte til menneska i Haiti. Visjonen er å gi unge ein sjanse til å engasjere seg for jordskjelvofra i Haiti. Alle inntektene frå den kommersielle MMS-tenesta kjem til å bli donert til Kirkens Nødhjelp, Plan Norge og Frelsesarmeen.

Enorme prisforskjeller

LINN LEIGLAND (21), UTVIKLINGSSTUDIER 1. Jeg tror jeg har brukt rundt 1500 kroner. Jeg fant ut at hvis jeg hadde kjøpt på Amazon, så hadde det kostet ca. 650 kroner. 2.Ja, da kan jeg markere og skrive notater i dem.

Ueni Ledelsen ved Det psykologiske fakultet ønsker å legge om opptaksordningen. - Vi er redde for at frafalls­ prosenten skal stige, sier studentrepresentant. Tekst: ANNA KATHARINA FONN MATRE Foto: LINE SILSETH

Fra høsten 2011 kan opptak basert på karakterer fra videregående være en realitet på profesjonsstu­ diet i psykologi. I alle fall hvis fa­ kultetsledelsen får det som de vil.

– Det er et problem at innholdet

i årsstudiet er ulikt fra sted til sted. Vi risikerer at studentene ved bytte

ANDERS HAAVE (22), JUSS 1. Ingenting. Jeg låner bø­ kene. 2.Nei, jeg tror ikke jeg kom­ mer til å gjøre det.

av lærested har store kunnskaps­ hull, eller at det blir mye repetisjon, sier dekan ved Det psykologiske fakultet Gerd Kvale. Hun viser til at Universitetet i Oslo er fornøyd med STORE FORSKJELLER. Mens enkelte studenter ved UiB kun har én bok på pensum, må andre kjøpe en hel stabel med pensumbøker.

MIKAEL JOHANNESSON (19), EUROPASTUDIER 1. I overkant av 2000 kroner. 2.Ja, det gjør jeg alltid.

Det er store pris­ forskjeller på pensum mellom ulike fag ved UiB. - Uheldig hvis studentene må priori­ tere mellom å kjøpe pensum og å betale husleie, sier NSU. Tekst: ANDERS JAKOBSEN Illustrasjonsfoto: RONALD HERMANSEN

ROBERT KAHRS (24), INFORMASJONSVITENSKAP 1. 800 kroner. Det er få bøker. Vi får mange artikler, så det er lite å kjøpe. 2.Ja.

– Prisene varierer ekstremt. De kan variere mellom et par hundre kro­ ner og et par tusen kroner, men det er særdeles få fag som er rimelige­ re enn 500 kroner, sier Helge Notø, salgsutvikler ved Studia.

Ett av fagene han fremhever er

Foto: RONALD HERMANSEN

har mange bøker på pensum, mens

perback-utgaven kommer. I tillegg

Det har vært en hasteprosess.

realfag ofte kun har én bok. Så i

velger han engelske bøker fordi de

Lars Arnesen, Studentparlamentsrepresentant

den sammenheng kan jo samfunns­

har større opplag og dermed er bil­

fagene og humaniora være dyrere,

ligere. Han understreker imidlertid

– TYNT ARGUMENT

sier Notø.

at kvaliteten likevel er det viktigste

– Jeg ser poenget, men personlig

kriteriet.

har jeg en litt annen oppfatning.

maniorafag er 15-studiepoengsfa­

Aarebrot håper at studenter et­

Det er viktig at studentene vet

get ALLV102 som har bøker til en

ter hvert skal slippe å måtte kjøpe

hva de går til når de begynner på

samlet pris på 3650 kroner i tillegg

pensum.

profesjonsstudiet og at de har litt

til fire kompendier til en samlet

– Jeg ser frem til å få mulighe­

livserfaring. Dessuten er det fint

pris på 446 kroner.

ten til å legge pensum ut på Mi Side

at mennesker som ikke var modne

slik at studenter kan slippe å kjøpe

på videregående får muligheten til

pensum, sier han.

å kvalifisere seg til et toppstudium

Et godt eksempel på et slikt hu­

Jeg ser frem til å få muligheten til å legge pensum ut på Mi Side slik at studenter kan slippe å kjøpe pensum.

på universitetet gjennom presta­

– KJØP BRUKT

sjoner på årsstudiet, sier professor

Ingjerd Lindeland, velferds- og

ved Det psykologiske fakultet Ståle

studiefinansieringsansvarlig ved

Pallesen.

Norsk Studentunion, synes det er

Frank Aarebrot, professor i sammenlignende

uheldig med så store forskjeller på

ant Lars Arnesen er heller ikke

politikk ved Universitetet i Bergen.

Studentparlamentsrepresent­

pensumpriser.

enig med dekanen.

10-studiepoengsfaget BIO110 som

har kun en bok til 509 kroner på

dyrt med bøker. Studenter har jo

med direkteopptak, men jeg synes

– Det er synd at det er såpass

– Oslo har vist gode resultater

VIL HA PENSUM På MI SIDE

dårlig råd. Det er uheldig hvis de

det er et tynt argument siden de

den vanlige pensumprisen på fag

Et annet fag med kostbart pen­

må prioritere mellom å kjøpe pen­

ikke har fått gjennomført et kull

ligger i underkant av 1000 kroner.

sum er 30-studiepoengsfaget

sum og å betale husleien, sier hun.

ennå, sier Arnesen, som får støtte

SAMPOL110. På Studia koster bø­

Lindeland ser at det ikke er så

fra tidligere leder i studentutval­

BILLIG REALFAG

kene til faget 3018 kroner. Professor

mye studentene kan gjøre med dyrt

get ved Det psykologiske fakultet

Han forteller at bøkene i samfunns-

Frank Aarebrot, emneansvarlig for

pensum, men har likevel et godt

Marie Hellwege.

og humaniorafag generelt sett er

faget, forsøker å ta hensyn til pris

råd til studentene:

billigere enn realfagsbøker. Dette

når han velger ut pensum.

spesielt. Det er viktig at man får

gir imidlertid ikke et korrekt bilde

bøker, sier Lindeland.

av prisforskjellen mellom de ulike

sier han.

på profesjonsstudiet. Vi er selvsagt

fagene.

redde for at frafallsprosenten skal

spør forlagskonsulenter om når pa­

pensum. Notø anslår imidlertid at

INGA KJELLESVIK (23), SPRÅK/ SAMMENLIKNENDE POLITIKK 1. 3000 kroner. Det er gan­ ske nytt for meg. Jeg synes det er veldig mye. Jeg holder egentlig på med en bachelor i språk og der brukte vi maks 1000 kroner. 2. Ja.

ordningen med direkteopptak.

– Samfunnsfag og humaniora

– Vi har jo vært studenter selv, Aarebrot forteller at han alltid

– Det går jo an å kjøpe brukte

– Å lese psykologi er veldig

prøvd seg litt før man begynner

stige, sier Hellwege.


STUDVEST

5

3. februar 2010

LITEN KJENNSK AP TIL VELFERDSTILBODET

K AFFI K AN LINDRE NAKKESMERTE

medan få har god kjennskap til samskipnaden sine velferdstilbod. Det skriv Under Dusken.Velferdsdirektør Anders Stenvig i SiT innrømmer at dei har ein jobb å gjere når det gjeld kommunikasjon. Undersøkinga avdekka også manglande tilfredsstilling i forhold til fleire av tilboda. Visepresident Jonathan Brugge i International Student Union trur boligkrisa som særleg ramma dei internasjonale studentane i haust pregar synet dei har på SiT.

Forsøkspersonar som drakk ein kopp kaffi til frukost, fekk mindre smerter i nakken og skuldrane når dei jobba framfor PC-en enn dei som droppa kaffien. Det viser ei ny doktorgradsavhandling. Cand.scient Vegard Strøm har skrive avhandlinga «Shoulder and neck pain during office work. The significance of muscle activity and microcirculation.» Hovudfunnet hans er at faktorar involvert i reguleringa av blodsirkulasjonen og ikkje aktiveringa av musklane kan vere årsaka til at du får smerte i nakke- eller skulderparti når du jobbar framfor PC-en.

• Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) publiserte nyleg resultata frå ei undersøking blant internasjonale studentar under 35 år i byen. I undersøkinga kom det fram at ein av tre internasjonale studentar har liten kjennskap,

ighet om opptak

SKEPTISK. Tidligere leder i studentutvalget Marie Hellwege mener direkteopptak ikke er veien å gå. – Å lese psykologi er veldig spesielt. Det er viktig at man får prøvd seg litt før man begynner på profesjonsstudiet, sier Hellwege.

– HASTEPROSESS

studiet om å innføre direkteopp-

– OVERSETT

studentrepresentanter. Vi har gjort

hatt en ny runde i programstyret,

En undersøkelse utført av studenter

tak, sier Arnesen, som peker på

Ifølge Hellwege var man ikke nød-

mye for å sikre at det blir en god

sier Kvale, som inviterer studentene

på studiet viser at så mange som 90

at vedtaket ikke er gyldig før det

vendigvis imot å endre opptaksord-

prosess. Saken har vært oppe i

til dialog.

prosent av dem som svarte, ikke

har vært innom Fakultetsstyret og

ningen fra internopptak til direk-

Nasjonalt profesjonsråd, og vi har

ønsker å innføre direkteopptak.

Universitetsstyret.

teopptak, men man var imot frem-

Verken Arnesen eller Hellwege er

gangsmåten.

fornøyd med prosessen hittil.

en bredere diskusjon på fakultetet.

Det er viktig at studentene­vet hva de går til når de begynner på profesjonsstudiet.

Pallesen mener det er rom for

– Flere innvolverte parter opp-

levde at de var både oversett og – Jeg hadde satt pris på en langt

overhørt, sier hun.

større åpenhet og diskusjon rundt

prosessen. Jeg mener ledelsen

blitt hørt i denne saken?

burde gjort mer for å få til dette.

Samtidig savner jeg et større enga-

til å ta hensyn til undersøkelsen

sjement fra den enkelte ansatte og

som er gjort, for det er så mye admi-

fra grasrota innen ulike psykologi-

nistrasjon og økonomi inne i bildet,

– Det har vært en hasteprosess.

miljø, sier Pallesen. Han mener stu-

sier Hellwege.

Det virker som om saken er veldig

dentene selv sitter med nøkkelen til

viktig for enkelte på fakultetet, og

å påvirke i form av representasjon

studentene har blitt hørt.

det ble i våres tatt en avgjørelse

i utvalg og organer som behandler

i programstyret for profesjons-

saken.

kratiske organene. Der sitter det

Ståle Pallesen, professor ved Det psykologiske fakultet

– Føler studentene at de har – Nei. Jeg tror ikke de kommer

Dekanen mener på sin side at – Avgjørelsen må tas i de demo-

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTER

SLIK FOREGÅR OPPTAKET

• Er du nøytral, i mot, eller for opptak som baserer seg på karaktersnittet frå vidaregåande heller enn frå årsstudiet? • Nøytral: 3 (1,9 prosent) • For: 7 (4,5 prosent) • Mot: 139 (90,3 prosent) • Vet ikke: 5 (3.3 prosent) • Antall svar: 154

• I dag tas studentene opp på bakgrunn av karakterene på årsstudium i psykologi. • Fakultetsledelsen ønsker direkteopptak til et seksårig studium basert på karakterer fra videregående skole. • UiO innførte i 2007 direkteopptak. Høsten 2009 hadde 980 profesjonsstudiet på førsteplass. 57 fikk tilbud om plass.

Kilde: Internudersøkelse blant profesjonsstudentene


6

3. februar 2010

STUDVEST

NYHET

– Gruppen mangler studentperspektiv

Lei den fattige studenthverdagen? – Jobbmulighetene serveres ikke på sølvfat, man må skape de selv, sier karriereveileder Evelyn Jordahl. Her er oppskriften hennes:

1. Tidlig og aktiv Godbitene går først. Mange som-

banke på flere dører. Her kan

merjobber blir utlyst allerede i

det være nyttig å velge en lager-

februar, så det gjelder å ha øyne

jobb i en aktuell bedrift fremfor

og ører åpne. Lag deg en topp-ti-

kassen på Rema 1000. Ring be-

liste over hvilke jobber du kunne

driften og spør om de tar i mot

tenke deg.

åpne søknader dersom ingen

stillinger er utlyst.

Opptil 60 prosent av alle le-

dige stillinger blir aldri annonsert, så bruk nettverket ditt som informasjonskanal. Let i lokal­ aviser, på nettsteder og kontakt vikarbyråer.

Ønsker du deg en relevant

Arkivfoto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

jobb for utdannelsen, må du nok

SKUFFET. - Det er beklagelig at ingen studenter ble involvert i prosjektgruppen, sier Synnøve Skaar, leder av Studentparlamentet ved UiB.

2. Søknad og CV Når du skriver søknad er det vik-

holde person­opplysninger, kon-

tig at du kjenner godt til bedriften,

taktinformasjon, utdanning og

dens verdier og holdninger. Da

arbeidserfaring. De to sistnevnte

får du en større mulighet til å tref-

skal beskrives med hvor, hva og

fe bedriften i hjerterota og skrive

når. Ikke la arbeidsgiveren tolke

deg inn i stillingen.

kompetansen din, forklar heller

hva den innebærer.

Søknaden må inneholde hvem

du er og hvilken kompetanse du har. I tillegg bør du ha med hva som motiverer deg og hvordan

Ny ordning som sikrer at fakultetene kan spare penger på arealbruk kan bli vedtatt. Ingen studenter ble inkludert i arbeidet med forslaget. Tekst: KRISTINE NæSS THORSEN

du kan gjøre en god jobb. Du har

å effektivisere arealbruken sin for

å spare kostnader, sier hun.

saken.

20 til 30 linjer til rådighet, så ikke

bruk plassen på å forklare hva du

Elvbakken ser annerledes på – Prosjektgruppen besto av

UTEN STUDENTER

medarbeidere fra eiendomsavde-

ikke kan.

Kari Tove Elvbakken, universitets­

lingen og økonomiavdelingen. Det

direktør ved UiB, kan foreløpig

er ikke uvanlig at en administra-

ikke kommentere saken.

sjonsgruppe utarbeider forslag på

denne måten, sier hun.

3. Intervjuet

– Forslaget blir lagt fram for

Universitetsstyret torsdag 11. fe-

CV-en skal for øvrig inne-

OPTIMISTISK

Vær godt forberedt. Kjenn bedrif-

bruke det første minuttet til å dan-

– Den nye leieordningen går ut på

tid, sier hun.

Elvbakken mener studentene har

ten og ha noen gode spørsmål på

ne seg et førsteinntrykk av deg, og

at fakultetene skal kunne regulere

fått sagt sitt etter at forslaget ble

lager slik at du viser interesse.

resten av tiden på å bekrefte eller

sendt på høring.

Jobbintervjuet er en mulighet til å

avkrefte første­inntrykket.

utdype søknaden.

bruar, så jeg kan ikke si noe før den

kostnadene gjennom arealmengden, i tillegg til lønnen til de ansatte og driftsutgifter. Det betyr at fakultetene kan kan øke og minske areal etter behov og kostnader, sier Kjell Bernstrøm, avdelingsleder for økonomiavdelingen ved Universitetet i Bergen (UiB).

Sammen med resten av økono-

miavdelingen og eiendomsavdelingen, har han deltatt i en prosjekt-

Skaar reagerer likevel på at

Vi fikk ikke vite at prosjektgruppen ble dannet en gang, selv om de burde være selvsagt at vi skulle vært viktige medlemmer. Synnøve Skaar, leder av Studentparlamentet ved UiB.

– Resultatet til prosjekt-

gruppen har vært på høring i

Studentparlamentet. I tillegg har

kleskode, smil og gi et fast hånd-

Studentparlamentet bidratt med to

trykk – slik gir du et godt første-

høringsuttalelser, og disse er mot-

inntrykk. Ha blikkkontakt med

tatt. Det er viktig å lytte til studen-

alle som er tilstede under intervju-

tene, sier hun.

et og vær blid. Arbeidsgiveren vil

Skaar er uenig.

– Vi er selvfølgelig glade for at

vi får bidra med høringsuttalelser,

Kle deg i tråd med bedriftens

4. Ikke gi opp

gruppe som har utarbeidet forslag

studentene ikke ble inkludert i ar-

men det skjedde etter sterke reak-

til ny leieordning. Synnøve Skaar,

beidet.

sjoner fra fjorårets Arbeidsutvalg,

Havnet du i nei- eller kanskjebun-

leder av Studentparlamentet ved

sier hun.

ken er det ingen grunn til å gi opp.

UiB, frykter at ordningen vil ram-

gruppen ble dannet en gang, selv

Skaar er likevel optimistisk.

Kom du deg på intervju, betyr det

me studenter.

om det burde være selvsagt at vi

– Vi har et godt samarbeid med

ikke at jobben er i boks. I mellomti-

– Vi er bekymret for hva dette

skulle vært viktige medlemmer. I

studentrepresentantene i Univer­

den kan du skrive flere søknader.

vil bety for studentarealene på fa-

forslaget fra medlemmene var for

sitets­styret, og håper styret ser at

kultetene. Det gjelder både lesesa-

eksempel ikke lokalene til student-

dette er en svært viktig sak, sier

merjobbtorg på Studentsenteret.

ler og lokalene til studentorganisa-

organisasjonene tatt i betraktning.

hun.

Da kommer de største bemannings-

sjonene. Vi frykter at disse blir ned-

Det viser at gruppen mangler stu-

prioritert når fakultetene forsøker

dentperspektiv, sier hun.

– Vi fikk ikke vite at prosjekt-

15. april arrangeres det som-

selskapene for å sanke inn arbeids-

kraft, så ta med søknad og CV.


STUDVEST

7

3. februar 2010

NYHET

Flere jobber i 2010

Kaféjobb. Service er en av næringene hvor behovet for arbeidskraft er størst.

Uroen etter finanskrisen truer ikke sommerjobbene, melder NAV. Tar du høyere teknisk utdanning kan du også få sommerjobb i utlandet. Tekst: IDA SANDVIK LIEN Illustrasjonsfoto: RONALD HERMANSEN

Usikkerheten på finansmarkedet og endringer i den globale økonomien vil fortsatt kunne ha store

dent og tidligere leder av IAESTE

men nå er bedriftene i Hordaland

litt mer positive til fremtiden, for-

størst innen helse og sosial, IKT,

ter i IAESTE (the International

Norge, Livar Bergheim.

teller kommunikasjonsrådigver

undervisning, salg og service, og

Association for the Exchange of

ved NAV Hordaland, Ingrid Hope.

naturvitenskapelig arbeid. Industri,

Students for Technical Experience)

ulike land, og er et resultat basert

Behovet for arbeidskraft er

Det

er

frivillige

studen-

I år tilbyr de jobber i rundt 30

Når det gjelder sommerjobber

bygg og anlegg er mest utsatt, for-

som er drivkraften bak utveks-

på ønsker fra studenter. De aller

forventes det ledige stillinger innen

teller Hope og råder studenter som

lingsprogrammet.

fleste jobbene varer mellom seks

pleie- og omsorgsarbeid, reiseliv og

utdanner seg innen disse fagområ-

servicearbeid.

dene til å være tålmodige.

Det er ikke sikkert at drømmejobben dukker opp med det samme. Ingrid Hope, kommunikasjonsrådgiver ved NAV

påvirkninger for arbeidsmarke-

og 12 uker, men kan også vare opp til 18 måneder.

SOMMERJOBB I UTLANDET

I 2009 registrerte vi en nedgang i antall sommerjobber, men nå er bedriftene i Hordaland litt mer positive til fremtiden.

I ventetiden får studenter som tar

Ingrid Hope, kommunikasjonsrådgiver ved NAV

stedene for å søke på jobbene, hvis

– Det er ikke sikkert at drøm-

mejobben dukker opp med det samme. Ta gjerne andre jobber mens du venter, sier hun.

OPPLEVELSE OG ERFARING Organisasjonen i Bergen dekker både Universitetet i Bergen og Høgskolen i Bergen. Det vil si at du må studere ved et av disse lærer-

SVAK OPPGANG

høyere teknisk utdanning mulighe-

ikke utover sommerjobbene ifølge

Industrien i Hordaland mistet 3000

ten til å jobbe i utlandet. Jobbene

NAV.

arbeidsplasser i fjor, men det for-

varierer alt etter fagområdet, og

mer til Norge på praktikantplass

for opplevelsen og erfaringen, men

det i 2010. Men dette går allikevel

ikke stiller du bakerst i køen. – Utenlandske studenter kom-

– Jobbreisene er først og fremst

– Ferieavviklingen må gå sin

ventes en generell økning på tre

kan være alt fra forskning og ut-

og norske studenter har samme

lønnen dekker bo- og levekostna-

gang. I 2009 registrerte vi imidlertid

prosent i sysselsettingen og 6500

vikling, til mer praktiske arbeids-

muligheten til å komme til andre

der, sier Bergheim.

en nedgang i antall sommerjobber,

nye arbeidsplasser i 2010.

oppgaver.

land, forteller informatikkstu-


8

3. februar 2010

STUDVEST

NYHET

Fare for nedlegging på HF

ADMINISTRATIVT MISLUKKA. Jan Oldervoll har leia ei arbeidsgruppe for vurdering av tilrettelagde studieprogram. - Me ynskjer å oppretthalda det faglege innhaldet i programma, men utan dei strenge administrative reglane, forklarar han, og siktar til dei svært fastlagde rammene for studieprogresjon i dei tilrettelagde studieprogramma.

Ei arbeidsgruppe ved HF vil fjerna tilrettelagde studieprogram og leggja faga under andre bachelorgradar. - Synd, seier fagmiljøa.

Norges Handelshøyskole (NHH).

tidlegare heitte bachelorprogram i

historie- og kulturfag, no går over

har ikkje virka som om fakultetet

NYE RAMMER

til å bli bachelor i historie, bachelor

hadde stor interesse i å oppretthal-

– Vårt utgangspunkt er at det skal

i kulturfag og liknande.

da dette programmet, seier han.

vera mogeleg å oppretthalda det

faglege tilbodet ved alle desse

det vart då rimeleg å sjå nøye på

under ein annan bachelorgrad, og

bachelorprogramma, men i andre

dei tilrettelagde programma, og om

Hansen synest det er dumt der-

rammer enn i dag. For SPIK var det

ein kunne tilby det same innanfor

som ein misser den klare spesiali-

Tekst: GERD MARGRETE TJELDFLÅT Foto: BERIT BYE

ikkje mogeleg å gi eit godt tilbod

dei disiplinbaserte. Til dømes var

seringa.

på annan måte, og difor ville me at

det ikkje så vanskeleg å tilby det

– Dei tilrettelagde programma har

det skulle eksistera som før, seier

faglege tilbodet frå europastudier

mindre spesifikt inntrykk av kva

fleire uheldige sider, dei er både

Oldervoll.

i eit bachelorprogram for historie,

ein kan, utdjupar han.

tunge å administrera og å gjera endringar i, fortel Jan Oldervoll, visedekan for utdanning ved Det humanistiske fakultet (HF).

Studvest skreiv i fjor haust at

HF vurderte å leggja ned fleire av dei tilrettelagde studieprogramma

Det har ikkje virka som om fakultetet hadde stor interesse i å oppretthalda dette programmet Lars Hansen, Fagutvalet for antikke studiar.

Antikke studiar går no inn

– Det er fare for at ein då får eit

forklarar Oldervoll.

Amanuensis ved latinameri-

kastudiar, Jon Askeland, er likevel kritisk til kutta i studieprogram.

– Me brukar mykje energi og tid

på å skapa program, men må leggja dei ned etter kort tid, seier han.

ved fakultetet. Ei arbeidsgruppe

– Me fekk 22 nye program, og

– Det virka uunngåeleg. Det

– Dette er å spara seg til fant.

DESSE PROGRAMMA ER FøRESLåTT NEDLAGDE: • Europastudiar • Midtøstenkunnskap • Latinamerikastudiar

Oldervoll har leia, har no lagt

fram si innstilling til kva som bør

legging vil spara ressursar for

– VIRKA UUNNGåELEG

• USA-studiar

gjerast. Dei går inn for å leggja

HF, er dette ikkje hovudårsaka.

Lars Hansen frå Fagutvalet for an-

• Antikke studiar

ned samtlege av dei aktuelle stu-

Innstillinga om nedlegging kjem

tikke studiar, synst det er dumt at

dieprogramma, sett vekk frå språk

som følgje av at det i fjor vart inn-

ein vil leggja ned studieprogram-

og interkulturell kommunikasjon

ført disiplinbaserte bachelorpro-

met han går på. Men han er ikkje

(SPIK), som er eit samarbeid med

gram. Det vil seia at program som

overraska.

Sjølv om Oldervoll trur ned-

• Kjønnsstudiar • Retorikk • Språk og informasjon

BACHELORGRADAR VED HF • HF innførte tilrettelagde bache-lor- gradar med kunnskaps- reforma i 2003. Desse gradane er tverrfaglege. • HF har i ettertid innført disiplinbaserte gradar, som er einfaglege. Desse har 90 poeng med spesialisering og 60 frie studiepoeng. • Dei disiplinbaserte gradane er sterkare knytt til dei tradisjonelle faga som historie, litteratur og språk. • I dag har HF-fakultetet 22 disiplinbaserte gradar. • Innstillinga til arbeidsgruppa er no til høyring hjå instituttet. • Endeleg avgjerdsle vil skje i universitetsstyret 16. mars. • Nedleggingane vil ikkje skje før hausten 2011, og vil ikkje få konsekvensar for noverande programstudentar.


STUDVEST

9

3. februar 2010

NYHET

Du trenger ikke knuse sparegrisen for 책 abonnere p책 BT.

Bli abonnent i dag! Bestill p책 bt.no/student eller send SMS: BTSTUD til 2077 Les om fordelene p책 bt.no/btkortet

BTkortet


10

3. februar 2010

STUDVEST

SPORT

Vil kjøpe engelsk klubb En vennegjeng, med en student i spissen, drømmer om å kjøpe en engelsk­fotballklubb denne våren. Tekst: MORTEN VELAND Foto: HILDEGUNN HOLTET

– Det har alltid vært en drøm, sier Håvard Rødal. Det er langt fra favorittklubben Manchester City til Chester City, som sosialantropologistudenten ved Universitetet i Bergen ønsker å kjøpe. Mens Manchester City har blitt en av verdens rikeste klubber, sliter Chester City med økonomisk rot som førte til 25 minuspoeng i starten av sesongen. – Den økonomiske situasjonen er grunnen til at vi ser på muligheten til å kjøpe opp klubben, sier Rødal. Det økonomiske rotet i Chester City er årsaken til at klubben er lagt ut til salgs for ett pund. Da må en også ta hånd om gjelden klubben er skyldig, som offisielt er på rundt 250 000 kroner, men som ryktes å være fire ganger så høy.

Den økonomiske situasjonen er grunnen til at vi ser muligheten til å kjøpe opp klubben. Håvard Rødal.

STERK I TROEN Vennegjengen, som befinner seg i Bergen og i Trondheim, er realistiske og vet det blir vanskelig å få gjennomført drømmen ettersom de er avhengige av en spenstig investor. – Akilleshælen vår er jo at vi verken er rike eller har noe erfaring, men vi har masse entusiasme og engasjement, sier Rødal. Han har tro på at det er gode muligheter for å tjene penger på klubben, og drømmer om å få klubben opp i League One – tredje øverste nivå i England.

Selv om det blir vanskelig, er det slett ikke umulig å gjennomføre. Dag Solheim, programleder og sportssjef i Canal+.

– Det er en relativt stor by hvor det jobbes med en renessanse for å forbedre hele byen. Jeg føler meg sikker på at både innbyggerene og byen vil stille seg positive til å få fotballklubben sin opp på bena, sier Rødal.

ALT ER MULIG Dag Solheim, programleder og sportssjef i Canal+, synes ideen er en

spennende greie. – Jeg vil jo si det er en kjempeutfordring, spesielt ettersom de mangler kompetansen, men det er jo noe som kommer etter hvert og det er alltid mulig å få tak i denne kompetansen, sier Solheim. Solheim mener det bør være mulig å finne en investor. – Chester er jo en fin by og det finnes alltid mennesker som vil inn i fotballen på en eller annen måte, så selv om det blir vanskelig, er det slett ikke umulig å gjennomføre, sier Solheim.


magasin

Vi:


12

Magasin

100 Line silsetH Fotojournalist

og tar utdanning, særlig ved en høyere læreanstalt eller skole».Videre står det skrevet at «i forbindelse med studier på et lærested er studenter ofte engasjert i ulike studentaktiviteter (...). Det kan være festing, student-

Hva er så en student? Synonymordboka i

kroer, studentrevyer, turer, idrettskonkur-

Word hevder at «student» er et annet ord for

ranser og andre former for arrangementer

elev, etterfølger, disippel, adept og akolytt.

og studentkultur». I 2009 var det 221 60 stu-

Wikipedia definerer en student som «en per-

denter i Norge. Av disse studerer omtrent 30

son som studerer, det vil si får undervisning

000 i Bergen. Her ser du 100 av dem.

3. februar 2010

STUDVEST


STUDVEST

3. februar 2010

Magasin

13


14

Magasin

3. februar 2010

STUDVEST


STUDVEST

3. februar 2010

15

Magasin

HUndre: Håkon Kiil, André Minge, Halvor Strand Nygård, Jon Halvard B. Olsen, Harald Hornes Øyen, Erik Førde, Kajetan Bocek, Jostein Magerøy, Eivind Brekke, Marita Rulfsen, Marthe Reinkind, Magnus Strøm, Jørn Ring, Hans-Christian Vatne, Pål Strutz, Jan Tore Remøy, Katrine Sirnes Hjellum, Jonas Svendsen, Nina Holm, Kristine Onarheim, Per Ottar Grotte, Karina Knutsen, Evelyn Grøttveit, Maho Kuramoto, Pål Andreas Sætre, Hanna Buan, Lena Bjørgum, Ingun Holte, Eni Andersen, Rebekka Kvelland, Vilde Jortveit Lauvland, Håkon Berg, Ida Lundgren, Mari Skar, Kim Morgan Morken, Øyvind Angel Fotland, Linda Nedrebø, Kristin Vethe, Veronica Storesund, Hanne Skåla, Marit Henningsen, Kristine Bergesen, Berit Gunnes, Julie Vilanger, Kristine Hamre, Rikke Sandtorv, Malin Jonassen, Tina Skjellanger, Hege Mongstad, Torkel Naløy, Cecilie Brandt, Per Sigmund Bøe, Silje Eriksen Sælvik, Lise Onarheim, Karina Asbjørnsen, Agnes Varadi, Ingrid Homme Sørensen, Sara Hermansen, Agnete Klevestrand, Markus Ødegård, Tarjei Hovland, Ellen Håland, Valborg Kristine Haugland, Nini Anker, Andrea Nærby, Elisabeth Hansen, Ranveik Skår, Neslihan Cin, Anja Johnsen, Anette Lycke Mathisen, Caroline Ramnæs, Marie Skjelbred, Simen Brekke, Øyvind Lysebo Ekelund, Ingvild Ullmann, Øyvind Loftheim, Olav Alexander Maurstad, Torstein F. Skagseth, Ane Skibenes, Marsel Vågenes, Mari Håland, Magne Seierslund, Daniel Håkergård, Helene Kristiansen, Gard Kaarbø, Mads Blybakken, Hege Ottesen Haugen, Eivind Mjelde, Kine Mitchell, Hanne Nordstet, Solveig Høie Vormedal, Lora Macek, Vegard Tryti, Olav Hatteland, Stian Jakobsen, Hege Sandvik, Eli Beate Nilsen, Eirik Valestrand, Andreas Hadsel Opsvik og Espen Hobbesland.


16

3. februar 2010

Ukens foto fra studentavisene. Universitas, Oslo.

STUDVEST

Studquiz. 1. Åge Aleksandersen var som kanskje kjent med i rockebandet Prudence før han slo gjennom­som soloartist. Bandets gitarist er også kjent, hva heter han? 2. Hva het gruppa som Hans Rotmo gjorde seg kjent med? 3. Hva het Dum Dum Boys tidligere? 4. Gordon Brown er Storbritannias stats­ minister, men vet du hvor han kommer fra? 5. Hvem vant Australian Open 2010 på ­henholdsvis herre- og damesiden? 6. På Kafé Spesial kan du kjøpe en dyr kaffe der kaffebønnene den er laget av har gått gjennom fordøyelsessystemet til et dyr. Hvilket?

Foto: MARTHE VANNEBO

7. Den første verdenskrig var over på et spesielt­tidspunkt. Når?

VAFFELFORBRYTER: Vaffeljernet går for fullt på Uglebo. Det vil det fortsette å gjøre. Frem til avtalen mellom universitetet i Oslo og Uglebo, som forteller at det må søkes om å få lages vafler, er på plass. Tidligere leder av Filologisk forening og Uglebo, Tobias V. Langhoff, mener vaffelsaken er en eneste stor røre.

8. «Intet nytt fra Vestfronten» handler om samme­krig, og er skrevet av en tysk krigs­ veteran med et delvis kvinneklingende navn. Hva het han? 9. Romanen «Animal Farm» av George Orwell har en helt annen tittel på norsk. Hva heter den her? 10. Forfatteren av «The Catcher in the Rye» døde nylig. Hva var navnet hans?

Studentradioen. www.srib.no • 96.4 & 107,8 mhz UKAS ALBUM

SPILLELISTEN

Charlotte Gainsbourg -IRM

Luder - Selfish and Dumb

The Morning Benders – Promises

Dag För Dag – Ring Me, Elise

Charlotte Gainsbourg – Trick Pony

Beach House – Used to Be

Nana Grizol – For Things That Haven’t Come Yet

Chicago Underground Duo – Spy on the Floor

Hot Chip – Thieves in the Night

Yeasayer – Love Me Girl

UKAS LÅT Luder - Selfish and Dumb

Caribou – Odessa

Mandag

Tirsdag

Onsdag

torsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Alternatip 11:00 Skumma Kultur 12:00 Hodgepodge 13:00-14:00 Jazzonen

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Klassisk avsporing 11:00 Bulldozer 12:00 Hardcore 13:00-14:00 Discopolis

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Soft Science 11:00 Venstreparty 12:00 Fuzz 13:00-14:00 Aggresso!

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Utenriksmagasinet Mir 11:00 Kinosyndromet 12:00 Plutopop 13:00-14:00 Speilkulen

Fredag

Lørdag

Søndag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Studentnytt 11:00 Avantgarden 12:00 Spilledåsene 13:00-14:00 Forward

07:00 Morgenmusikk 10:00 Studentradiolista 11:00 Undikken 12:00 Vatikanet 13:00-14:00 Ordet på gaten

07:00 Morgenmusikk 10:00 Akademia 11:00 På lærarrommet 12:00 Lydsjekk 13:00-14:00 Gutter er gutter

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no Denne veka oppdaterer vi som alltid studentbergen med ferske nyheter. Ta ein daglig tur innom BSTV.no for det siste nye.

Ser du noe? SKJER DET NOE? studvest @ uib.no

Svar: 1. Terje Tysland. 2. Vømmøl Spellmannslag. 3. Wannskrækk. 4. Skottland. 5. Roger Federer og Serena Williams. 6. En luwak (et kattelignende dyr som lever i Sørøst-Asia og det sørlige Kina). 7. 11. november klokka 11 (i 1918). 8. Erich Maria Remarque. 9. Kamerat Napoleon. 10. J. D. Salinger.

Bergen Student-TV på nett! Ta ein velfortjent pause frå pensum på www.bstv.no


STUDVEST

17

3. februar 2010

EKSPONERT

ADRIAN B. SĂ˜GNEN Fotojournalist

Rett og slett et fint bilde.

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til ĂĽ fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.


18

3. februar 2010

KRONIKK

STUDVEST

Leserinnlegg: Maks 500 ord. Kronikk: Maks 1000 ord. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til kenneth@studvest.no. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte og publisere innleggene på internett.

Selv om Norges Handelshøyskoles Studentforening er av Norges mest aktive, er det viktig å ikke underminere de utfordringene som ligger latent og det potensialet som bør hentes ut.

Muligheter i Sandviken Gudbrand Johannes Qvale Leder, norges handelshøyskoles studentforening

I snart en måned har jeg sittet som leder i Norges Handelshøyskoles Studentforening. Så langt har det sannsynligvis bare vært en forsmak på hva jeg kan vente meg det kommende året. Vår studentforening sies å være en av Norges mest aktive, og jeg tror det medfører riktighet. Vår aktivitet er uten begrensinger, hva angår retning og utbredelse. Studentparlamentene ved universiteter tar seg i større grad av studentpolitiske saker, mens NHHS er en mer altoppslukende forening. Naturligvis er fagpolitikk og studentvelferd viktige saker også for oss, men ærlig talt er det nok de sosiale og kulturelle Arkivfoto: LINE SILSETH

aktivitetene i NHHS som bidrar til at vi har det engasjementet og den aktiviteten vi har.

Når det kommer til student- og samfunnspolitiske saker, har vi et stort utviklings­potensial.

potensial. De siste årene har NHHS utviklet seg mye med mange og store investeringer, men organisasjonen har likevel et stort utviklingspotensial, skriver Qvale. Her sammen med det nye Kjernestyret.

nutter live-overfører arrangemen-

Som nevnt har vi et stort en-

året etablere et studentpolitisk fo-

FOKUS FOR FREMTIDEN

ter til storskjermer og mye mer. I

gasjement internt, men når det

rum. Dette skal være en arena for

Nettopp dette ønsker vi å ta tak i. Vi

tillegg har vi et stort antall interes-

kommer til student- og samfunns-

bevisstgjøring og diskusjon, både

vil skape en langsiktig strategi for

MANGFOLD

seorganisasjoner, blant annet kor,

politiske saker, har vi et stort ut-

for interne og eksterne forhold.

NHHS, der vi tar for oss mål, visjo-

Vi har to store arrangementer som

storband og hornmusikk. Kort sagt,

viklingspotensial. Det er nær-

Videre har det ved flere an-

ner og ønsker for hvor vi skal, og

er høyt profilert eksternt, nem-

mangfoldet og aktiviteten er stor.

mest opplest og vedtatt at NHH-

ledninger blitt påpekt at NHHS

hva vi skal gjøre. Dette vil ikke ut-

studentene ikke engasjerer seg

har for lite langsiktig tenkning.

gjøre noen revolusjon, mer en fast-

Riktignok har Representantskapet

settelse og bevisstgjøring i forhold

lig næringslivskonferansen NHH

UTVIKLING OG TENDENS

eksternt – og denne trenden, om

festivalen UKEN. Her er store de-

De siste årene har NHHS utviklet

en kan kalle det det, kan vi legge

ansvar for den langsiktige øko-

til vårt videre arbeid.

ler av studentmassen engasjert på

seg stort, og investeringene har

til rette for å endre. Herunder vil

nomiske og strategiske linjen, og

arrangørsiden, i alt av planlegging

vært store og mange. Vi har pusset

åpningen av Kvarteret kunne være

Loven for NHHS statuerer NHHS

sette pris på det vi har, men sam-

og gjennomføring. Allikevel er den

opp utestedene våre Klubben og

en viktig faktor. Kvarteret kan bli

sitt formål, men utover dette er

tidig ha fokus fremover. Bare slik

aktiviteten vi har internt minst like

Campus, vi har investert store sum-

en møteplass for alle studenter –

det lite definert hva studentfore-

kan NHHS bli enda bedre.

stor og kanskje vel så viktig.

mer i lyd- og bildeanlegg, samt eta-

og meningsutveksling på tvers av

ningen vår egentlig skal være, og

hvor vi skal som organisasjon.

Symposiet, og musikk- og kultur-

Næringslivsutvalget arrange-

blert nye, viktige og velfungerende

fag og bakgrunn er en trigger for

rer Karrieredagen og et utall be-

underutvalg. Dette har vi klart for-

utvikling. NHHS vil også i løpet av

driftspresentasjoner, som legger

di alle trekker i samme retning, og

til rette for nær kontakt mellom

fordi vår avlønning utelukkende

våre studenter og næringslivet.

handler om kollektiv velferd.

Gjennom dette vil vi lære oss å

Hver uke skriver studentledere i Studvest

Regnskapsgruppen fører regnskapet vårt, Teknisk Gruppe tar seg

UTFORDRINGER

av alt teknisk rundt våre produk-

Det kan se ut som en solskinnshis-

sjoner, og Profileringsutvalget har

torie, og at vår forening er privi-

blåst liv i vår generalforsamling

legert, er det ingen tvil om. Det er

Foreningsmøtet. Markedsgruppen

to utfordringer som knytter seg til

arbeider for markedssamarbeid,

dette: Nemlig å bevare og forbedre

Klubb- og kulturutvalget drifter

dagens posisjon, samt å styre ut-

utestedene våre, NHH Aid organi-

viklingen i en ønsket retning. Hva

serer vårt veldedige arbeid, K7 mi-

kan så forbedre dagens posisjon?

Synnøve Mjeldheim Skaar Leder, Studentparlamentet ved UiB

Øystein Fimland Leder, Studentparlamentet ved HiB

Gudbrand Johannes Qvale Leder, NHHS

Ellen Ringstad Nestleder, Studentrådet ved KHIB


STUDVEST

19

3. februar 2010

DEBATT

Leserinnlegg: Maks 500 ord. Kronikk: Maks 1000 ord. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til kenneth@studvest.no. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte og publisere innleggene på internett.

Svar på leserinnlegg fra Andreas L. Farberg.

Fra nettdebatten.

Å jobbe for en god sak

Om økonomiproblemene på HF-fakultetet Jeg studerte kunsthistorie ved UiB på slutten av 1980og begynnelsen av 1990-tallet . Da hadde faget et eget institutt og svært gode fagkrefter som inspirerte deg

gjorde det mulig for oss å redde liv i

Hadde vi ikke drevet verving og kam-

som student og la et godt grunnlag for forståelse av

Haiti i 19 år før jordskjelvet rammet

panjer, hadde vi heller ikke hatt faste

faget. Det ble også arrangert ekskursjoner på lav-

landet. Giverne sikret at vi hadde per-

givere.

gradstudier til Roma og andre destinasjoner.

sonell og beredskapslagre i landet, og

Faste givere er ryggraden i Leger Uten

derfor kunne behandle 1000 pasienter

skapsrike og motiverte ververe som

fikk kunnskap som vi har hatt glede av i ettertid. Jeg

Grenser, fordi de sikrer at vi får drive

allerede første døgnet etter jordskjel-

gjør en fantastisk jobb. De jobber ikke

er veldig urolig for det som skjer ved dette instituttet

nøytral og uavhengig medisinsk nød-

vet. Innsatsen vår i Haiti og de 70 andre

for provisjon, men er som alle våre an-

nå. Det er meget viktig at denne kulturelle kapital blir

hjelp. Pengene vi har samlet inn over

landene Leger Uten Grenser arbeider

satte drevet av den samme motivasjo-

videreført.

mange år, fra trofaste støttespillere vi

i, avhenger av hardt arbeid fra dedi-

nen som våre givere: De vet at de er

har fått blant annet gjennom verving,

kerte ververe i Bergen og andre steder.

med på å redde liv og lindre nød.

lesningen jeg var på til mine: «Jeg vet ikke hva hver

GRETE-LISE CHRISTIANSEN MARKED- OG INNSAMLINGSSJEF I LEGER UTEN GRENSER

Leger Uten Grenser har kunn-

Vi som var heldige og gjennomførte dette studiet

Jeg gjør Gunnar Danbolts ord på den første fore-

enkelt kan få ut av faget, men jeg garanterer dere kommer ut som nye mennesker, og dere lærer å se.»

LEDIGE STILLINGER PÅ DET AKADEMISKE KVARTER Internansvarlig og økonomiansvarlig i Kvarterstyret

Driftsledere

Kvarterstyret er øverste styrende organ for Det Akademiske Kvarter og ansvarlige for den daglige driften. Kvarteret vil etter gjenåpning omsette for over 14 millioner kroner, ha mellom 200 og 400 medarbeidere og legge til rette for over 2000 arrangementer i året. Medlemmer av Kvarterstyret oppnår meget høy kompetanse og relevant erfaring fra styring av en mellomstor bedrift.

Driftsledere er hovedansvarlig for Det Akademiske Kvarter på kveldstid og har variert og spennende arbeid. Søkere bør være løsningsorienterte, ha mulighet til jobbing på kveld & natt og serviceinnstilt. Ansvarsoppgaver innebærer bl.a. oppgjør, sikkerhet og driftskontroll

Internansvarlig er ansvarlig for oppfølging av Kvarterets frivillige apparat. Personen har overoppsyn over intern kommunikasjon og drift samt koordinerende ansvar for Kvarterets driftsledere. Ansvarsoppgaver innebærer oppfølging av kurstilbud, rutineutvikling, konflikthåndtering og rekruttering. Stillingen har ansvar for Kvarterets personalgruppe, Kvarterets juridiske enhet og avvikling av koordinerende møter mellom gruppeledere.

Stillingen er honorert og det gis interngoder på lik linje med Kvarterets medarbeidere. Driftsledere har mellom 5 og 8 skift i måneden. Søknad med CV sendes til adm.leder@kvarteret.no

Økonomiansvarlig er ansvarlig for kvarterets daglige økonomiske drift. Stilingen innebærer overordnet ansvar for budsjettforhandlingene og investeringsarbeid. Personen rapporteret månedtlig til Kvarterets aksjonærstyre, SKiBAS, og jobber tett med administrativ leder og Kvarterets økonomigruppe. Søknad og CV sendes til kvast@kvarteret.no

Vi har fortsatt ledige stillinger innen skjenking, sikkerhet, lyd- og lysteknikk, informasjonsarbeid og IT. Kvarteret gir gode muligheter for kompetanseutvikling og sosial glede! Vi har også byens beste interngoder og fester! Send epost til ny@kvarteret.no!


2010 Angstmestring via internett: Er du student og plaget av sosial angst?

Nettverk Livsglede Karriere Utvikling

En av 4 voksne opplever så sterk angst at det gjør hverdagen vanskelig. Sosial angst er den vanligste formen for angst og innebærer blant annet frykt for negative vurderinger i sosiale situasjoner.

1. januar 2010

STUDVEST

Karrieremesser Bli kjend med næringslivet og offentlege arbeidsgjevarar i fylket. Besøk Sogn og Fjordane sine eigne karrieremesser i Oslo, Bergen og Trondheim. Oslo (Hotel Royal Christiania): 1. februar Trondheim (Royal Garden Hotel): 11. februar Bergen (Grieghallen): 16. februar Påmelding: www.framtidsfylket.no

Trainee 2010/2011 Bli trainee i Sogn og Fjordane. Ein unik sjanse til ein spennande start på karrieren. Velg mellom fleire traineestillingar i verksemder over heile fylket.

Det Psykologiske Fakultet, UiB, samarbeider med Studentenes Psykiske Helsetjeneste om et prosjekt hvor vi studerer effekten av et angstmestringsprogram via internett for sosial angst. Programmet er utviklet i Sverige hvor det har gitt gode resultater. Programmet varer i 9 uker og består av ukentlige selvhjelpsmoduler på internett som inneholder bl.a. informasjon om og forklaringer av hva angst er og øvelser for å mestre denne. I tillegg er det en ukentlig telefonkontakt med psykolog. Behandlingen er gratis.

Søknadsfrist: 8. mars 2010 Oppstart: August 2010

www.inform.as

20

Meir informasjon finn du på Sogn og Fjordane sin nettportal for jobb og rekruttering: www.framtidsfylket.no

Personene som deltar i studien må være student ved Universitetet eller Høyskolene i Bergen og må kunne komme til kartleggingssamtale før og etter behandlingen. Interessert? Mer informasjon om prosjektet. Får du fra Psykolog Tine Nordgreen 55 58 88 65 eller tine.nordgreen@psykp.uib.no. Du kan også lese mer på: http://sphmestring.uib.no/

KOM TRAINEE SØKER DEG SOM:

• har minimum tre års utdanning (bachelor) • kan omsette teori til praksis • har høye ambisjoner

- unik start på karrieren! • er offensiv og motivert

• takler varierte oppgaver • er aktiv og engasjert

• ønsker å bo og jobbe i Kristiansundsregionen

www.carteblanche.no

KOM TRAINEE TILBYR:

• toårig engasjement som trainee

• opptil tre ulike arbeidsplasser og tre ulike miljø • spennende arbeidsoppgaver • tverrfaglig samarbeid

• tilgang på et spennende og bredt nettverk

Annonsere her?

• utfordrende fagprogram • coaching

• konkurransedyktig lønn • egen pensjonsordning

prosjektleder i Skandiakraft, et nyoppstartet datterselskap til en av bedriftene jeg var

trainee i. Jeg har fått mye ansvar - hver dag byr på nye utfordringer!” administrasjon, prosjektleder Skandiakraft.

KOM TRAINEE SØKER DEG SOM: PARTNERNETTVERKET:

Møre og Romsdal fylke

Statoil

Krstiansund kommune

Vestbase

Averøy kommune

Shell

Aker Solutions

• har minimum tre års utdanning (bachelor) Helse Nordmøre

annonse@studvest.no

” Etter 2 år i Kom Trainee er jeg nå ansatt som

Kristian Hansen Juvik, Master i økonomi og

• sosial aktiv hverdag

SpareBank 1 Nordvest

og Romsdal HF

Knudtzon Senteret

Kontali Analyse

Lerøy Hydrotech

NEAS

Tidens Krav Kom Vekst PXO

Møreforskning

• kan omset e teori til praksis Nordea

FOTO: RUNAR HASSELØ

RUNAR

Billetter: dns@dns.no | telefon 55 60 70 80 | www.billettservice.no

• arbeider systematisk, målrettet og selvstendig

F OTO :

CARTE BLANCHE STUDIO BERGEN Fire siste forestillinger 3. – 6. februar kl 20:00

HAVNEVIK

- unik start på karrieren!

HASSELØ

Stil ing som Kom Trainee Stilling som Kom Trainee

Søknadsfrist: 19. februar Mer informasjon og elektronisk søknadsskjema på:

www.komtrainee.no

H AV N E V I K

NyNORSK

www.framtidsfylket.no


STUDVEST

1. januar 2010

Styret i Studvest søker nye medlemmer Styret i Studvest søker med dette nye styremedlemmer og vara­ medlemmer. Vi trenger deg som har et engasjement for Studvest, og som har bakgrunn fra studentmedia, studentpolitikk, studentorganisasjon eller er yrkesaktiv journalist. Styret består av syv medlemmer: To representanter med bakgrunn fra studentmedia, to med bakgrunn fra studentorganisasjoner eller student­ politikk og en yrkesaktiv journalist blir valgt av Velferdstinget, som er Studvests eier og utgiver. I tillegg er to medlemmer valgt av redaksjons­ klubben i Studvest. Styret søker disse representantene: - En fast og en vara med bakgrunn i studentmedia. - En vara for yrkesaktiv journalist. - En varamedlem med bakgrunn i studentorganisasjon eller student­ politikk. Styret i Studvest er det øverste juridiske styrings- og ansvarsorganet i Studvest, og ansetter Studvests redaktører. Det er normalt fire til seks mø­ ter i året. Velferdstinget velger styrerepresentantene på sitt møte 15. februar. Styret i Studvest tilrår kandidater til Velferdstinget. Spørsmål kan rettes til styreleder Øyvind Lefdal Eidsvik, tlf 48 18 26 56

Interessert? Send en kortfattet e-post med CV eller en kort omtale om din bakgrunn til styret@studvest.no. Frist: 11. februar klokken 16.

21


22

3. februar 2010

KULTUR

STUDVEST

STORSLEPP AV UKEN-BILLET TAR

Førstkomande måndag klokka ni vert det lagt ut nesten 10 000 UKEN-billettar til ulike konsertar, revyar, • arrangement og helgepakkar. Den samla verdien av billettane som no ligg ute er på i overkant av fem millionar kroner. I ei pressemelding frå UKEN kjem det fram at dei første 500 billettane til deLillos-konserten var utselde etter ein halvtime. Etter sigande skal det òg gå bra med sal av revybillettar, trass i lite marknadsføring av denne.

Tilbakeblikk før åpning Studvest slo på tråden til noen av de tidligere ledere ved Bergens kulturhus og spurte følgende: 1. Hva er ditt beste Kvarteret-minne? 2. Hva fikk du ut av tiden på Kvarteret? 3. Hvilket råd vil du gi det nåværende styret? Tekst: MAGNUS GRØNN REITEN

ERIK ORAMAS (LEDER 2009) 1. Da vi fikk Villaen og ting begynte å snu, hvor engasjerte folk begynte å bli da det nærmet seg åpningen. 2. Jeg begynte i jobben fordi jeg så det var en stor utfordring. Hele prosessen og byggefasen har vært utrolig lærerik. I tillegg blir man veldig flink til å strukturere seg selv. Jeg har en helt annen arbeidskapasitet i dag enn før jeg var Kvarteret-leder. 3. Å sette fellesskapets beste øverst, ha gode intensjoner og gjøre sitt beste. Jeg tror Kvarteret er i gode hender.

SILJE SETH HILDRESTRAND (LEDER 2008) 1. Den mest spennende perioden for min del var nok da jeg først begynte å jobbe på Kvarteret og fikk oppleve et slikt stort studentkulturhus. I tillegg var det veldig gøy da vi så engasjementet begynne å komme tilbake etter den utfordrende perioden da vi flyttet til NG2. 2. Veldig mye. Da jeg kom til Bergen for å studere, kjente jeg ingen her. Gjennom Kvarteret ble jeg kjent med mange og skapte et sosialt nettverk i en ny by. 3. Det må være å tenke positivt. Mange er nok litt slitne nå etter en krevende periode med hard jobbing, men bare se fremover.

TOMMY TORSET HELLAND (LEDER 2006) 1. Generellt det store frivillige engasjementet, den store aktiviteten det var på huset. Det var mye fulle hus. Jeg har bare gode minner fra tiden min som leder for Kvarteret. 2. Det var en utrolig god erfaring som jeg har tatt med meg inn i det profesjonelle livet. Ellers er det alle de gode vennene jeg fikk gjennom organisasjonen. 3. Det er litt skummelt å gi noen råd, siden de styrer skuta selv nå. Men jeg vil si: Samhold og samarbeid med handelshøysskolen, Høgskolen i Bergen og andre utenfor universitetsmiljøet.

IVAR STRAND (LEDER 2005) 1. Konsert med Erik Bye og venner under Festspillene i 2003. På tross av at han begynte å nærme seg åtti år, gjorde han to fantastiske konserter. 2. Gode venner og et sosialt nettverk. 3. Hvis alle organisasjonene jobber sammen, kan man skape en fantastisk sosial og kulturell arena for frivillige og gjester. I tillegg kan man gi Bergen et helt hus fullt av unike kulturelle opplevelser.

ODD SEVJE (LEDER 2004) 1. Generalforsamlingen 2004, da styret fikk formelt ja til utvidelsen av Kvarteret-bygget. 2. Det var utrolig gøy og sosialt, man jobber jo med masse morsomme og spennende mennesker. Jeg lærte mye nyttig om hvordan man jobber praktisk, noe jeg har hatt nytte av senere. 3. Det må være å huske at Kvarteret skal være noe børs, men først og fremst katedral. Man må huske hva som er formålet til Kvarteret og tilrettelegge gode rammebetingelser for de som arrangerer kulturarrangementer.

EVA NORDSKOG (LEDER 2003) 1. Jeg har veldig mange gode minner fra hele tiden. Det viktigste er alle de engasjerte menneskene. 2. Jeg lærte veldig mye som jeg har hatt bruk for i jobbsammenheng senere, jeg er blant annet veldig god på konflikthåndtering. Og så møtte jeg kjæresten min da vi jobbet der, i dag har vi et Kvarteret-barn sammen. 3. Man skal være forsiktig med å komme med råd til sine etterfølgere. Dagens styre har en helt unik mulighet til skape noe helt fra bunnen av. Kvarteret bør være det de som styrer vil at det skal være, uten at folk fra 2003 blander seg inn.

ERLEND TORSVIK (LEDER 2002) 1. Jeg var ved Kvarteret i fem år, så det er mange. ti-årsjubileet var en begivenhetsrik tid. 2. Jeg lærte at i et miljø der folk trives, yter alle bedre og tåler mer stress. 3. Jobb med god rekruttering, og ha det moro. Og ta kontakt med gamle ledere og styremedlemmer hvis en lurer på noe. Alle er villige til å hjelpe.

ERLEND SKJøRSæTER (LEDER VåREN 2001-VåREN 2002) 1. Samholdet. Følelsen av å få til noe helt unikt og være med på å gjøre tilværelsen mer spennende for studentene. 2. Å få ledererfaring og arbeidsgiveransvar når man er så ung er helt gull å kunne ta med seg videre. 3. Nyt det. Dette er et privilegium.

HANS MARTIN ASHEIM (LEDER FøRSTE HALVåR 2001) 1. Det voldsomme engasjementet for huset, at folk engasjerte seg så mye for det de trodde på. 2. Det var veldig lærerikt, på godt og vondt. Man lærer mye om organisasjonskultur, om andre mennesker og om seg selv. 3. Å legge til rette for at organisasjonen har gode vilkår, både økonomisk og huslig.

HENNING LUNDE (LEDER 1999) 1. Foruten engasjerte frivillige, billig øl og mange fester må det bli da Kvarteret-styret gjenerobret Tårnet (øverste rom i Villaen) som kontorplass, til ville protester fra driftsorganisasjonene som ikke lenger fikk henge i bjelkene på nachspiel der. 2. Høyere utdannelse og organisasjonsteori i praksis samt drøssevis av latter og gode venner. 3. Husk at ølprisen binder alt sammen, og lykke til med å realisere visjonen.

TOVE FRøNES (LEDER 1998) 1. Jeg husker godt årsfesten vi hadde i 1997, da vi fikk Engelen til å komme og holde festtale. Det var veldig morsomt å få det kritiske blikket utenfra. 2. Jeg har siden den gang jobbet blant annet med Øyafestivalen, og har hatt mye nytte av kompetansen fra tiden på Kvarteret. Kvarteret er en veldig profesjonell organisasjon. 3. Hold dere til planen, ikke bytt strategi unødvendig. Selv om ølsalget kanskje ikke er bra en uke, kommer folk den neste uken.

HELGE THORBJøRNSEN (LEDER 1997) 1. At jeg traff kvinnen som senere ble min kone der. 2. Først og fremst et nært vennskap til mange uvanlig hyggelige mennesker, dernest evnen til å kunne skille sak og person. 3. Legg til rette for at alle studentene i Bergen tar huset i bruk, ikke bare førsteårsstudenter ved UiB.

ELISABETH SCHWABE HANSEN (LEDER 1996) 1. Da vi for første og siste gang arrangerte UKEN sammen med NHH. Hele huset ble gjort om, og vi hadde arrangementer hver dag. Etter ravepartyet vårt ble det sagt at Kvarteret var et utested i verdensklasse. 2. Masse nyttige erfaringer, men det viktigste er folkene man møter. De beste vennene jeg har i dag, er fra tiden på Kvarteret. 3. Vær forberedt på at det kan være tungt til tider, og bare stå på. Man må sørge for at alle som jobber der føler tilknytning og blir virkelig glad i huset.

CECILIE LINDGREN (LEDER 1995) 1. Det er for så vidt ikke en enkelthendelse, men mer samholdet, miljøet, stemningen og de uendelige diskusjonene. Det var et utrolig engasjement! 2. Læring om hvor viktig det er å involvere personer og ha mest mulig åpenhet i prosesser og beslutninger, resultatet blir bedre! 3. Ta vare på dere selv, det er lett å nedprioritere studier når de daglige oppgavene blir mange, men sett av tid til studier og vær tøffe på prioriteringer.

ENDRE BERGE (LEDER HøSTEN 1994-VåREN 1995) 1. Nachspielene på Villaen. Og åpningshelgen i 1995, med diskusjonen om kronprinsen – som gikk på Sjøkrigsskolen på Håkonsvern skulle få åpne lokalene. Noen mente det var feil å ha en fra monarkiet der. Det morsomme var at de mest hardbarkede republikanerne syntes det var greit, mens monarkistene var imot. 2. Gode venner og kontakter på tvers av fagmiljøene på universitetet. Og når man sitter i styret eller har ansvar på et eller annet nivå, lærer man veldig mye. 3. Det som virkelig bør gjøres noe med, er organiseringen. Forholdet mellom organisasjonene bør bli mer samordnet og helhetlig, det var noe vi også prøvde på. Samtidig: Ha mest mulig moro, det er jo ikke så jævlig seriøst.

HILDE FJELLHEIM (LEDER HØST 1993-VÅREN 1994) 1. Jeg har veldig mange gode minner. Den første festen i Villaen før Kvarteret var åpnet og Villa People 1.0 (Kvarterets internband, journ. anm.) spilte konsert på landskapet var et høydepunkt. Et annet minne er noen turer litt sent på natt inn i selve hovedhuset før det var åpnet, etter at Universitetet hadde kjøpt det, men før oppussingen var påbegynt. 2. Vi bygget opp en organisasjon som skulle drifte et helt studentkulturhus, etablerte et aksjeselskap, jobbet med investerings- og driftsbudsjett, vi gjorde avtaler med Universitetet, og vi søkte om skjenkebevilling tre ganger. Jeg fikk erfaring med organisering og ledelse som jeg har hatt svært god nytte av og som jeg fortsatt har glede av. 3. Jeg har truffet Kvarterstyret som skal gjenåpne Kvarteret og har stor tiltro til dem. De er kjempeflinke og det er tydelig at både de og resten av organisasjonen har jobbet knallhardt for å få dette til. De kommer til å klare det med glans.


STUDVEST

23

3. februar 2010

USIKKER FR AMTID FOR PONDUS

FØRST PÅ HEILDIGITALISERING

tid, erkjenner Øverli overfor BA. Han er klar på at serien ikkje varar evig. Tek inspirasjonen slutt, gjer han noko anna. – Eg har ein del tankar om andre ting. Men så lenge eg lagar Pondus og Rutetid, ligg det berre i skrivebordsskuffa.

dels av Hollywood, fortel Ove Solum ved Institutt for medier og kommunikasjon på Universitetet i Oslo til forskning.no. Digitalisering gjer at ein kan kvitte seg med gamle, tunge filmrullar. Filmane vil då verte sendt som harddiskar, eller overført via nettverk eller satellitt til dataservere i kinoen. Filmane vert vist med digitale kinoproskektorar som har høg oppløysing.

Teikneserien om fotballsupporteren Pondus har gjort opphavsmann Frode Øverli til millionær. Kva • som skjer når kontrakta på å lage serien til 2012 går ut er derimot uvisst. – Eg vil ikkje sjå for langt fram i

Eit stort samarbeidsprosjekt gjer at Noreg kan vere første landet til å digitalisere alle kino• filmar. – Rekninga vert delvis betalt av bransjeorganisasjonen Film&Kino, dels av kinoane sjølv og

Klar for åpning nummer to

Kvarteret for alltid. Kvarteret bør ha ett mål, nemlig å bestå til evig tid, sier Kvarteret-veteran Espen Lehn-Nilsen. Til høyre står Kvarterets første leder til det ferdige kulturhuset i 1995, Knut Kristiansen.

Noen har ventet lengre­enn andre på Kvarterets nyåpning. Espen Lehn-Nilsen, ildsjel gjennom 15 år, utsetter en mandel­ operasjon for å kunne feste førstkommende fredag.

LÆRTE AV SAMFUNDET

villige, og da bør man ha fokus på at

Tanken om et eget hus for studente-

frivillige føler at de bidrar. Man må

ne er gammel, den stammer tilbake

unngå en topptung organisasjon.

til 40-tallet da Studentersamfunnet

ble etablert.

at det stadig er liv laga for frivillig-

– Det var en del frem og til-

het i denne byen. Foruten om at det

bake om hvordan det skulle orga-

er sosialt, trekker Kristinasen også

niseres. Vi dro blant annet på tur

frem hvordan det kan lønne seg på

til Trondheim for å se og lære av

arbeidsmarkedet.

Samfundet der. Målet var å få til

noe lignende i Bergen, sier Knut

seg ut over det som er forventet.

Tekst: ASTRID HAUGE RAMBØL Foto: ØYVIND ZAHL

Kristiansen, leder for det første

Jeg lærte utrolig mye og bærer

Kvarteret-styret.

med meg viktige erfaringer, sier

– Det var folk som stod og malte med en pensel i hver hånd fem minutter før den røde løperen ble rulla ut for krompen. Det var tem-

Det er jo ikke rasjonelt­, det ligger i hjertet. Espen Lehn-Nilsen, Kvarteret-veteran

melig kaotisk.

Slik beskriver Espen Lehn-

De to tidligere frivillige håper

Konfidensiell kunst

– Det viser at man engasjerer

Kristiansen.

– KØ OPP HØYDEN – Kvarteret har vært utrolig viktig for studentlivet i Bergen og ikke minst for universitetet. Det er en

– Noe av det viktigste vi lærte

del av markedsføringen deres, sier

Nilsen den første åpningen av Det

i Trondheim var hvordan vi skulle

Lehn-Nilsen.

Akademiske Kvarter i 1995.

organisere bedriften. Det var ra-

Han er en av mange ildsjeler

sjonelt å lage en rigid og tungrodd

stengt siden april 2007, har flere

som har jobbet på Kvarteret, men

organisasjon. Når det er vanske-

av dagens studenter aldri vært

få kan skilte med like lang tjeneste

lig å gjennomføre og endre tiltak,

på Kvarteret. Lehn-Nilsen tror at

som han selv. Han begynte i 1992

reduseres også mulige skadevirk-

både nye og gamle studenter ven-

og sluttet like før jul i fjor, men har

ninger til én vill generasjon, sier

ter i spenning.

ikke vært aktiv i alle årene. Likevel

Kristiansen.

mangler han sidestykke. Hvorfor

Høyden og ned, spår Kristiansen

er han ikke helt sikker på.

sikre en trygg økonomisk base.

om åpningen på fredag.

– Det er jo ikke rasjonelt, det

– De må tjene penger, sier han.

ligger i hjertet. Hadde det ikke

Ildsjel Lehn-Nilsen er mer opp-

tvil: Han skal få det med seg.

vært for at det er gøy, hadde jeg jo

tatt av å ta vare på de frivillige.

aldri vært med så lenge, sier han.

rasjon for å få det med meg.

Han vil råde det nye styret til å

– Dette er en organisasjon av fri-

Ettersom huset har vært av-

– Det kommer til å være kø fra

Ildsjelen Lehn-Nilsen er ikke i – Jeg har utsatt en mandelope-

Klokken 03.00 natt til lørdag fikk dugnads­ arbiderne streng beskjed om å forlate huset­.

Den ano­nyme street­ art-artisten Dolk skulle innom med sitt bidrag på Kvarteret.


24

3. februar 2010

STUDVEST

KULTUR

Logoskiftet MODERNISERING. Ifølge skaperen av den nye logoen ble pingvinene en del av markedsføringen til Kvarteret så å si over natta i 2006.

Under jakten vår etter Kvarteret-saker i arkivet kom vi over en gammel kjenning.

for Kvarteret har en pingvin som logo. Svaret fant vi i et nyhetsbrev for Kvarteret i 2006. Vi lar siteringen snakke for seg selv.

«Hvorfor pingvin? Vi trengte

noe som signaliserte samhold,

Tekst: JANNE G. SøRGULEN

pågangsmot og eleganse, men

Vi har sett den store plakaten med

som samtidig var litt humor-

tre pingviner henge på utsiden

istisk. Det var flere forslag på

av Det Akademiske Kvarter i en

bordet, og den som nådde gan-

god stund. Du ser dem når du

ske langt var elgen (som jo er

står og venter på grønt lys for å

ganske urnorsk og humoristisk).

krysse gaten og klatre oppover

Imidlertid ble den vurdert som

mot Høyden. Men helt i fra start-

altfor harry, så da var det bedre

en av Kvarteret-historien var det

med pingvinen!

ikke snakk om pingviner i det

helet att, men en delt sirkel med

kjær innbygger i Bergen by – men

bokstavene «te» inni. Den svart-

som faktisk ikke hører til her.

hvite «urskiven» ble sist sett på

Slik er det også med flesteparten

tr ykk i Studvest 3. mai 2006.

av studentene i Bergen: De kom-

Nummeret etterpå, 10. mai, duk-

mer fra andre steder og har valgt

ket arvtageren opp.

(mer eller mindre frivillig) å slå

Faksimile Studvest nr. 2, 25. januar 1995.

Faksimile Studvest nr. 7, 1. mars 1995.

Faksimile Studvest nr. 9, 15. mars 1995.

Faksimile Studvest nr. 6, 20. februar 2007.

Ping vinen er jo en kjent og

seg ned her. Det er jo en para-

– SNIKINNFØRING

doksal fugl, all den tid den ikke

En kjapp telefon til Kvar teret-

kan fly? Men den er en jævel på å

leder i 2006, satte oss på sporet

svømme.

av opphavsmannen til pingvin-

trioen: Nåværende administrativ

resentant for Kvarteret: Alltid

leder, Thomas Evensen.

velkledt, rustet mot hardt vær

– Det var rett og slett snakk

og et utpreget flokkdyr. De store

om en snikinnføring, forklar-

pingvinene klarer seg ikke alene,

er Evensen, som på daværende

de er avhengig av å samarbeide

tidspunkt var grafisk leder av

for å overleve. Og vilje til samar-

Infoetaten på Kvarteret.

beid er selve kjernen i hele kon-

– Den gamle logoen var ek-

septet med Pingvinordenen! Og

skluderende for en del av det

den ser ganske kul ut når den

kulturuttr ykket Kvar teret har.

vagger avgårde.

I tillegg hadde vi en pingvin til

maskot, uten at denne ble brukt i

at folka på Kvarteret som ut-

markedsføringen, sier Evensen.

formet den nye logoen valgte

Fra ideen dukket opp, til det

hele tre pingviner i en samkvem,

ferdige resultatet var klart, tok det

slik at vilje til samvær blir enda

bare fire-fem uker. Pingvinbildet

tydeligere kommunisert utad.»

Pingvinen er en utmerket rep-

(....) Jeg synes det er storartet

ble funnet på en Flickr-side. Tatt fra intervju i Nyhetsbrev 04-

HVORFOR PINGVIN?

2006, skrevet av Peter Klasson.

Man kan så spørre seg om hvor-

Kvarteret som har gått 1947: Overskuddet fra studentrevyen av 1947 brukes til å etablere et studenthusfond.

1990: Arbeidet med studenthuset påbegynnes.Samarbeid mellom studenter og ledelsen ved UiB.

1991/1992: UiB kjøper Olav Kyrres gate 49-53 av Odd Fellow-ordenen.

1993: Studenthuset døpes Det Akademiske Kvarter.

Februar 1994: Offisiell åpning av Villaen, kontorlokaler for studentorganisasjonene.

Februar 1995: Kronprins Haakon Magnus foretar den offisielle åpningen av Kvarteret. Det tar ikke lang tid før bruker­ or­ganisasjonene innser at kapasiteten vil sprenges grunnet stor aktivitet.

2004: Generalforsamlingen vedtar utbyggings­ planer og visjonen om et akademisk kvartal skapes.

Juni 2005: Universitetsstyret vedtar å bevilge inntil 15 millioner til videreføring av arbeidet med utbyggingen. Den totale kostnadsrammen er da på 28-29 millioner. De resterende midlene skal dekkes inn av de andre utdanningsinstitu­ sjonene, samt gaver fra private.

August 2006: Eiendomsavdelingen ved UiB varsler at utbyggingen vil fordyres med 10 millioner, og at utbyggingen følgelig vil forsinkes. UiB ønsker å styrebehandle utbyggingen på nytt, hvilket vil utsette byggestarten ytterligere.

23. april 2007: Kvarteret stenger for oppussing. Planlagt åpning høsten 2008.


STUDVEST

25

3. februar 2010

KULTUR Kulturkommentar.

Framme ved målstreken JANNE G. SøRGULEN Kulturredaktør

Avisarkivet vårt er fullt av artiklar om Det Akademiske Kvarter. Som til dømes då ein tidlegare studvestjournalist fekk omvisning på bygget, eit år før kulturhuset opna i 1995. Eller då studentorganisasjonane flytta inn. Om alle konsertane, debattane og teaterstykkene som har vorte sett opp på, dei då velkjende, rommene i Olav Kyrres gate.

Fordi studenthuset måtte

skalke dørene i april 2007 då utbyggingsarbeidet starta, er

Faksimile Studvest nr. 1, 1. januar 1994.

det blant dei ferskaste studentane få som kjenner til konsept som «helhus»-arrangement, til rommet Stjernesalen eller husbandet Villa People. Og dei som hugsar desse, er mest ferdige med anten ein bachelor- eller mastergrad.

Jamvel verkar det som om

det no er ein form for kollektiv spenning i forkant av gjenopninga av huset. Både frå dei som var med før dei stengde, og dei som aldri har sett foten innanfor dørene.

I tillegg er det alle dei tid-

legare arrangørane. Fleire har slitt med dårlege medlemstal og vanskar med sponsorar under finanskrisa. Sjølv om gjeninnflyttinga ikkje automatisk gjer det enklare å skaffe eksterne midlar, er det ikkje tvil om at det på nytt vil verte meir attraktivt å jobbe i ein av studentorganisasjonane.

I ei fersk undersøking frå

Universitetet i Bergen (UiB), som Studvest skreiv om 30. januar, kom det fram at ein av hovudgrunnane til at folk droppar ut frå universitetsmiljøet er dårleg sosial tilhøyrigheit. Sjølv om Kvarteret er for alle studentane

Faksimile Studvest nr. 4, 8. februar 2006.

i byen, og ikkje berre for UiB, vil opninga 5. februar gjeninnføre møtestad nummer éin for studentane. Med dei rundt 2200 arrangementa kulturhuset tek sikte på å huse årleg, kan ein òg rekne med ein, bokstavleg talt, ny vår for uetablerte artistar i byen. Frå alle oss som har følgd Januar 2008: Villaen, Kvarterets kontorbyggning, raser sammen. Bygget er vernet, og man må vente på politisk godkjennelse før rivingen kan starte.

Februar 2008: Budsjettet for byggingen er oppjustert til 60 millioner.

August 2008 November 2008: Byggestart ved Rivingen av Villaen starter. Det Akademiske Kvarter.

Mars 2009: UiB tilbyr et midlertidig kontorlokale for Kvarteret og andre studentorganisasjoner før gjeninnflytting.

September 2009: Få sponsorer gjør at Kvarteret frykter at bare deler av huset kan åpnes ved oppstart.

Oktober 2009: Fylkes­kommunen bidrar med 100 000 kroner.

November 2009: Bergen kommune bidrar med 200 000 kroner.

Februar 2010: Offisiell åpning 5. februar.

Kvarteret frå sidelinja gjennom ulendt terreng og gledelege nyhende: Vi gler oss alle til helga og det komande året. Gratulerer med opning fredag!


26

3. februar 2010

STUDVEST

KULTUR

Ønsker bredere døvetilbud

MÅ TA INiTIATIV SELV. - Vi føler oss litt utelatt. Vi må i første omgang vise at vi har et behov for tilrettelagte kulturtilbud, og deretter jobbe ut fra det, sier studentene Helene Olsen (f.v.) og Gerd Danielsen.

Tross nesten 400 medlemmer i Bergen Døvesenter, kan tilrettelagte kulturtilbud i byen telles på en hånd. Tekst: LISA MARIA BREISTEIN SøLVBERG Foto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

tilrettelegger kulturtilbud for døve,

Klemsdal er fornøyd med prosjek-

IKKE FORNØYD

gjøre­. Mye er opp til filmskaperne

sier tidligere daglig leder for Bergen

tet så langt.

Jan Kåre Breivik er sosialantropo-

selv. Innen to år tipper jeg alle blir

Døvesenter, Rune Anda, og fortset-

– Vi har fått god respons. Et slikt

log med forskerinteresser blant an-

sendt digitalt, og da vil vi tekste

ter.

prosjekt favner flere, så jeg vil ikke

net om døve identiteter. Han mener

alle.

utelukke at dette vil fortsette.

kampen er lang før døve og hørsels-

bud i byen bedre, blant annet har vi

hemmede opplever at kultursam-

kan tekstes, tekstet, og det har vært

vært med i et prosjekt om tekstet

tig retning for Bergen Døvesenter,

funnet er tilrettelagt for dem.

brukt teleslynge for hørselshemme-

teater med Den Nationale Scene

er Anda usikker på hvordan tilret-

de.

(DNS), forteller Anda.

teleggelsens fremtid blir.

kulturinstitusjonene må ha press på

– Det er umulig å si om tilret-

seg og tolketjenesten må forsterkes.

tak, og vi gjør det vi kan, forteller

teleggelsen av kulturtilbudet «blir

Jeg tror aldri tilbudet kommer til å

Halvorsen.

nådd», avslutter Anda.

bli optimalt, sier Breivik.

– Vi jobber for å gjøre kulturtil-

Helene Olsen er jusstudent og leder i Hørselshemmedes Landsforbunds Ungdom (HLFU) Bergen. Hun mener kulturtilbudene for døve og hørselshemmede i byen burde bli flere.

– Jeg går ikke på norske filmer

på kino, jeg har ikke gått på teater siden jeg ble tvunget på barneskolen og jeg lar være å gå på debattene til Studentersamfunnet, forteller Olsen.

Ingeniørstudent og styremed-

Jeg går ikke på ­norske filmer på kino, jeg har ikke gått på teater siden jeg ble tvunget på barne­ skolen og jeg lar være å gå på debattene til Studentersamfunnet. Helene Olsen, leder HLFU Bergen.

Til tross for en utvikling i rik-

– Tilretteleggingen er begrenset,

– MÅ PRIORITERE NAV Hjelpemiddelsentral dek-

hemmede selv:

ker ulike tolkeoppdrag, alt fra

teater til idrettsarrangementer.

sats fra hver enkelt for at tilbud skal

Linda Kaland, faglig rådgiver og

bli tilrettelagt, en kan ikke holde på

tolk i NAV Hjelpemiddelsentral

sånn. Jeg tror definitivt at de føler

Hordaland, forklarer at det noen

seg utelatt.

– Det krever så utrolig mye inn-

ganger må prioriteres mellom hva

– GJØR HVA VI KAN

– Tolking på kulturarrangemen-

Elisabeth Halvorsen, administre-

på DNS, forteller at tekstprosjektet

ter blir nedprioritert av oss i forhold

rende direktør for Bergen Kino,

sjonene sine premisser, og da blir

er i utvikling.

til for eksempel helse og utdanning.

mener at innen to år vil tilretteleg-

kulturtilbudene for oss begrenset,

– Vi har satt av midler til å tekste

Det kan forekomme at vi må melde

gingen for døve på kino være svært

forteller Danielsen.

tre produksjoner i 2010, fem fore-

avbud på grunn av mangel på tol-

forbedret:

stillinger på hver av dem.

ker, men det er sjelden.

I UTVIKLING

digitalt så kan vi legge tekst på de,

– Det er nok naturlig at døve selv

ke produksjoner dette blir, men

det på samme måten.

– Alt er på de enkelte institu-

Ole Klemsdal, informasjonssjef

Det er enda ikke bestemt hvil-

I Hordaland er det 35 fulltidsan-

satte tolker.

– Vi føler at vi har ganske bra til-

Ifølge forskeren ligger det altfor

mye press på de døve og hørsels-

en skal bruke tolketjenesten til:

lem i HLFU, Gerd Danielsen, har

Per dags dato blir filmene som

– Om Bergen Kino får filmer

hvis ikke er det ikke noe vi kan

DØVHET: • Døvhet deles på to ulike måter, den medisinske og den språklige/kulturelle. Den medisinske handler om en fysisk mangel ved individet, den språklige/kulturelle handler om fellesskapet mellom døve. • Døve kommuniserer med tegnspråket som kan formidle nøyaktig det samme som et hvert annet språk. Tegnspråket er ikke internasjonalt. • Tilbud som tolk og teksting kan inkludere døve i kulturelle tilbud.


STUDVEST

27

3. februar 2010

KULTUR Ukens navn.

Knoter – nå med kunst Klosteret nips- og t-skjorteri er en av Bergens fremste leverandører av morsomme t-skjorter­og småpynt – nå åpner de også for utstillinger. Tekst: TORE FRIESTAD Foto: LINE SILSETH

En av Bergens skjulte skattekister

– Tanken er at unge, kreative

skifte betydning fra lek til alvor.

sjeler skal få vise frem arbeidet sitt

Blant annet har Stensrud hengt

hos oss. Dette er en fin måte å trek-

mange små keramikkvåpen og

ke inn nye kunstnere på, og planen

-kuler på veggen.

er å ha jevnlige utstillinger i lokale-

ne våre, sier Hitland Johannessen.

var mindre, men etter hvert som vi

Nordnes. Etter å ha funnet riktig

– Alle har vel lekt krig når de

Fredag åpnet keramikkutstil-

vokser til og får mer kunnskap om

lingen «Stay tuned for more happy

verden, får objektet våpen andre

days» på Knot. Kvinnen bak utstil-

betydninger enn uskyldig lek, for-

lingen, Ingrid Stensrud, mener at

klarer hun.

Klosteret nips og t-skjorteri er et

utmerket sted å vise frem kunsten

Lego til å blant annet lage versjo-

sin på.

ner av det mest forbudte objekt

befinner seg like ved Klosteret på

I tillegg har Stensrud brukt

som finnes: Penisen.

over av kule hjemmelagde smyk-

Penisen befinner seg midt i krysnings­ punktet mellom alvor og lek.

ker, buttons, bager, t-skjorter og

Ingrid Stensrud, kunstner.

ten på skolen er det bare morsomt.

smau, kjempet seg gjennom en smal gang og ned en bratt trapp, oppdager man et rom som bugner

mye mer.

– Knot er et kollektiv med åtte

– Penisen befinner seg midt i

krysningspunktet mellom alvor og lek. Det er strengt forbudt å tegne den på duken på stuebordet til mor, men om man skribler den på pulPå denne måten blir utstillingen i

– Det er gøy å leke på Knot.

seg selv en lek med hva seeren tol-

kreative personer som sammen

Det er et veldig spesielt lokale og

ker kunsten til å være, forteller

driver et verksted som inklude-

en fin plass å vise frem arbeidet

Stensrud.

rer flere forskjellige disipliner, fra

sitt når det er på et ikke helt fer-

smykkelaging til t-skjortetrykking.

dig stadium. Det er et godt miljø

Vi har mye tverrfaglig kompetan-

for å få tilbakemeldinger fra andre

se, noe som gjør at vi stadig kan vi-

kunstnere og dermed kan man let-

dereutvikle produktene våre, for-

tere videreutvikle arbeidet, mener

teller Eirik Hitland Johannessen,

Stensrud.

en av initiativtakerne til å starte Knot.

Arrangerer debattantverksted

VÅPEN OG PENISER Kunstneren, som er utdannet ved

ÅPENT FOR KUNSTNERE

Kunsthøgskolen i Bergen, sier at

I tillegg til å selge smånips og mor-

utstillingen hennes på en humo-

somme t-skjorter, skal den smale

ristisk måte tar for seg overgangen

gangen i Knot-lokalet fremover

fra ung til voksen, og fokuserer

også fungere som kunstgalleri.

på hvordan noen gjenstander kan

KLOSTERET NIPS OG T-SKJORTERI • Butikk, verksted og galleri som ligger ved Klosteret på Nordnes • Åpnet sommeren 2008 • Drives av åtte kunstnere med forskjellig kunstnerisk innfallsvinkel • Utstillingen «Stay tuned for more happy days» kan ses hver lørdag frem til 27. mars

LIVETS GLADE DAGER. Ingrid Stensrud ønsker velkommen til sin utstilling «Stay tuned for more happy days» på Knot.

Denne UKEN SNAKKER VI MED:

Rebekka Kvelland

Alder: 25 år Utdannelse: Masterstudent i sammenlignende politikk. Aktuell som: Arrangerer debattskole sammen med Studentersamfunnet

fire fredager i februar.

Du og Studentersamfunnet arrangerer debattskole hver fredag i februar – hvorfor? Jeg tror det er mange studenter som er veldig engasjerte, men som ikke tør å ta ordet i debatter. Mye av dette handler om trening og det er det vi nå vil tilby studentene. Forhåpentligvis, med gode råd fra foredragsholdere som Dagsnytt 18-programleder Eva Nordlund og politisk kommentator i NRK Magnus Takvam, vil terskelen for å si hva man mener i debatter bli lavere. De to andre foredragsholderne er debattredaktør i BT, Hilde Sandvik, og Trygve Svensson, tidligere ansatt i kommunikasjonsbyrået Geelmuyden Kiese. Debattskolen arrangeres som et verksted der foredragsholdernes tips og egne erfaringer blir prøvd ut i praksis. Hva er ditt beste debattips, ­eventuelt hersketeknikk? For å være en god debattant må man være flink til å lytte. Det er kanskje ikke det første man tenker på i en sånn situasjon, men det er viktig å høre etter og merke seg premissene og antagelsene i motdebattantens argumentasjon. Man

må ta tak i kjernen i det vedkommende sier og deretter argumentere ut fra det. I forhold til hersketeknikker så tror jeg kroppsspråk er veldig viktig. Du må vise at det er du som er sjef. Og så må du avbryte. Jeg er altfor flink til å avbryte.

Når stilte du sist noen skikkelig til veggs i en debatt? Jeg var ordstyrer da Jonas Gahr Støre, Torbjørn Røe Isaksen og Audun Lysbakken deltok i en valgkampdebatt i regi av Studentersamfunnet i fjor. Jeg hadde forberedt meg godt og tenkt ut tydelige spørsmål. Da tror jeg at jeg var i nærheten av å stille Jonas Gahr Støre til veggs. Jeg forberedte meg ved blant annet å ringe både Eva Nordlund og Magnus Takvam og få råd og tips fra dem. Hilde Sandvik har også hjulpet meg mye. De er idealister som gjerne deler sin kompetanse med studenter. Da skulle det bare mangle at vi i Studentersamfunnet nå gjør dette tilbudet allment.

Tekst: IDA ROLAND BIRKVAD Foto: IDA ANDERSEN


28

3. februar 2010

STUDVEST

ANMELDELSER

Foto: HILDEGUNN HOLTET

Meningsfull abstrakthet

CARTE BLANCHE. En helaften med fascinerende og sterke kroppsuttrykk, mener Studvests anmelder.

uforutsigbare reaksjoner på en sinnstilstand,

Behind Me» tar publikum med på en reise i

representasjon av menneskelige uttrykk – ut-

til kroppens mer motiverte handlinger i møte

tid og rom gjennom tre kvinners dans. Reisen

trykk som synes å være påvirket av krop-

«NyNorsk» Koreografi: Arouni, Røsdal

med en konkret ytre verden. Men forholdet

går fra det som kan virke som en vakker

pens forhold til sin indre og ytre omgivelse.

Avdal, Hjort Inao &

mellom det individuelle og det generelle sy-

sommermorgen mot en havhorisont, til mer

Koreografiene er varierte og byr på ulike

nes òg å gripe over i hverandre. Møtet mel-

konkrete fluktbilder over et fjell som flimrer

stemninger som kan være mer eller mindre

lom de to aspektene oppleves ikke bare som

mot sceneteppet. «Horisontale Plan» kan på

abstrakte, men som òg kler hverandre godt i

glidende, men også brutale – som et bilde på

mange måter sies å være den mest narrative

deres sammenheng. For alle elskere av dans,

en kollisjon mellom det private og det felles-

koreografien av de tre innslagene. Det nar-

byr stykket garantert en helaften med fasci-

menneskelige i en kamp om å bli sett, og der-

rative aspektet hviler på alt fra karakterenes

nerende og sterke kroppsuttrykk, vakker lys-

med kanskje også fullbyrdet.

særtrekk – som deres nervøse rykninger, til

setting og stemningsfull og meningsbærende

«Borboleta» trekker på mange måter

et kostymevalg som skaper grobunn for arke-

musikk. Men forestillingen anbefales også

en parallell, men også et skille mellom det

typer. Usikkerheten i det som kan tolkes som

for dem som ønsker å bli bedre kjent med de

som skaper likhet og unikhet i et fellesskap.

et moderne og delvis følelseskaldt (og «vak-

mer alternative sidene av dansen, og oppleve

Dansen gir rom for de enkle gestene, som

kert» voldelig!) bysamfunn synes imidlertid

dens detaljer og mangfoldige uttrykksmulig-

en berørelse, eller et blikk, til en mer kom-

til å falle for det menneskelige (og banale?)

heter på et nærmere hold.

pleks koreografi som blant annet kan frem-

behov for kjærlighet – selv om det bare varer

THERESE SANNI

stille detaljene i en mannskropp som ledd for

en dans.

ledd knekker sammen mot bakken. «Fallen

DANS

Yoshifumi Inao (Carte Blanche)

Detaljer i sammenheng. Årets første Carte Blanche-forestilling, «NyNorsk», består av tre samtidskoreografier av fire ulike koreografer: «Borboleta» av Kristin Hjort Inao og Yoshifumi Inao, «Fallen Behind Me» av Christopher Arouni og «Horisontale Plan» av Heine Røsdal Avdal. Gjennom de tre koreografiene inviteres publikum på en reise et sted mellom menneskekroppens abstrakte og

Stykket «NyNorsk» er alt i alt en vakker

Sløret av tere i dur enn i moll, og selv om den karak-

men at det allikevel er godt merkbart.

Grizzly Bear og deres harmonipartier, og

teristiske sounden er ivaretatt er det et let-

Albumåpneren «Zebra» er et eksem-

«10 Mile Stereo», som bygger seg langsomt

tere uttrykk som nå formidles av Baltimore-

pel, der den på en side føles som en positiv

opp fra én enkelt gitar til et slags mantra,

duoen.

hyllest til denne tofargede hesten (herved

inderlig som tenåringsdrømmen albumtitte-

Albumet i gjennom består lydbildet i

åpen for tolkning), på en annen side som en

len refererer til, og med tekstlinjer omhand-

stor grad av vokalist Victoria Legrands dype,

litt lengtende betraktning sett fra avstand

lende kjærligheten med stor K: «They don’t

varme røst (en slags pekepinn kan finnes i

(«Don’t I know you better than the rest?/

know how far we’d go/’Cause this heart is a

de etterhvert utallige sammenliknelsene

all deception, all deception from you»).

stone, and this is a stone that we throw».

Herlig helhetlig. Med to godt mottatte al-

opp mot Nico) over Alex Scallys drømmen-

Småkryptiske tekstlinjer får man også i

bum på sin seksårige samvittighet, har

de gitar- og keyboardlyder, akkompagnert

«Norway», etter sigende skrevet under en

avslepne og overflaten dus og behagelig,

Beach House etablert seg et solid rykte

av dus koring og en eviggående tromme-

togtur gjennom vårt snøkledde land, og

men det er klart at sørgesløret fra forrige

innen indie-sfæren med sin drømmende be-

maskin. I seg selv behagelig for øret, men

med en vintertyngde kald nok til å gjøre fin-

album er kastet i denne omgangen. Det kan

gravelsespop. Men der «Devotion» fra 2008

ikke uten denne lette melankolien, som lig-

grene blåfrosne og instrumentene ustemte.

med andre ord virke som at våren er kom-

føltes mørk og vinterlig, har «Teen Dream»

ger jevnt fordelt i de musikalske bestand-

Øvrige høydepunkt finnes i «Silver Soul»,

met.

noe unektelig vårlig over seg – det går of-

delene. Dette gjør at det aldri føles for mye,

ett av flere spor hvor tankene lett føres til

LIVE ØRA DANIELSEN

CD pop Beach House «Teen Dream» (Bella Union/Tuba)

Lydmessig fremstår kantene fremdeles


STUDVEST

29

3. februar 2010

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

Kjærlighet på plate CD elektronika Four Tet «There Is Love In You» (Domino/Playground)

rer og en funk-aktig progressivitet, spesielt

love the birds’. But these are no longer im-

tet gjennom hennes sporadiske og voldelige

på de raskere sporene som tittelkuttet og

portant words.»

utbrudd. Likevel skjuler det seg et hardt prø-

den treffende tittulerte «Prognissekongen».

Sirens And Us er på sitt beste P3-vennlig

vet, men ikke helt visnet, hjerte bak alt fettet.

Videre går det an å spore inspirasjon fra

og nynnbart [sic!], men resten av tiden – det

Gjennom en spesialskole får hun en ny sjanse.

avantgarde-komponister som Philip Glass

vil si mesteparten av tiden – platt, kjede-

Pensum er tilpasset analfabete tenåringer. Det

og Steve Reich, noe låttitler som «Book Of

lig, pregløst, naivt, og enten uambisiøst el-

ser ut til at livet skal snu for den selvhatende

Glass» er et prov på. Rent musikalsk er det

ler overambisiøst. Og jeg glemte nesten å si

og stakkarslige jenta.

tydeligere i usannsynlig vakre «Toccata»,

noe om coveret: Kult ved første øyekast, men

hvor en repetetiv grunnstruktur utgjør basi-

ser en to ganger gjennomskues det en slags

hjemmebane, der jantelovens «du skal ikke

Det nye håpet blir derimot fort ødelagt på

Sublimt. Plateåret 2010 har i stor grad vært

sen, mens det bygges på og bygges på med

Rune Grammofon-wannabe, med halvpsy-

tro du er noe» møter henne. Moren snylter til

preget av comeback-plater. En måned inn

det ene sublime partiet etter det andre.

kedeliske kitschmotiver.

seg penger fra sosialtjenesten, kjederøyker og

i året er kanskje litt snaut med tid å basere

Når det er sagt trampet jeg takten med

ser uavbrutt på latinamerikanske såpeserier.

tendenser på, men det er likevel et faktum:

fullendte ut enn de gjør på dette albumet,

foten på ett tidspunkt, på et annet tidspunkt

Og spiser. Hun maser på, skjeller ut, og slår

Hittil i 2010 har vi fått flere album fra artister

men det er også en overhengende følelse av

synes jeg at jeg hørte et fett Trail Of Dead-

Precious, det er hjerteskjærende scener man

som skal forsøke å sementere sitt rykte som

at det er litt kjedeligere. Dette er ofte en noe

aktig gitarriff. Men det var også det.

skulle ønske bare fantes på film.

musikalske tungvektere. Dette er også tilfelle

lei bieffekt av hele modningskonseptet, og

THOMAS COOK

i Four Tets anliggende. Med sitt femte studio-

ofte er det noe som taler til et bands fordel,

album er det på tide å virkelig vise hva han

men for Jagas anliggende så havner de litt i

duger til, dette er albumet hvor han skal over-

limbo. Det høres udiskutabelt imponerende

bevise – og overbeviser, det gjør han. For selv

ut, det er nesten alltid engasjerende og gan-

om Four Tet kan stå inne for en imponerende

ske ofte vakkert, men allikevel etterlater

rekke album, har de alltid hatt en ujevnhet

«One-Armed Bandit» lytteren litt sulten på

over seg.

mer eksperimentering.

blir det et par stjerner ekstra med på laget.

HåVARD RINGEN

Lenny Kravitz gjør en fin rolle som heit «nur-

«There Is Love In You» er ikke ujevnt,

tvert imot, det er det mest fokuserte Four Tet noensinne har gitt ut. Albumet har en klar og

Jaga har nok aldri hørt mer stilsikre og

Monstermamma

rekte avskrekkende og usjarmerende moren til Precious. Et tosifret antall priser for beste

FILM drama

«Precious» Regi: Lee Daniels

birolle snakker også for seg.

Filmen i seg selv har også vunnet mange

priser, og med selveste Oprah som produsent

se», noe de fnisete klassevenninnene syns er

Medioker matpratprog

tydelig dramaturgi, som nesten kan leses som

Mo’Nique, den ellers sprudlende komike-

ren, gjør sitt livs rolle som den grusomme, di-

morsomt. I tillegg treffer vi Mariah Carey i en meget behagelig innpakning, nedtonet og ro-

CD rock

Uelsket. «Denne filmen inneholder oppri-

lig. Hun jobber på sosialkontoret og feller en

vende skildringer av omsorgssvikt og over-

ufrivillig tåre da Precious forteller om forhol-

grep.» Slik begrunner Bergen Kino at alders-

dene hjemme.

grensen er satt til 15 år. Det gjør de lurt i.

loop, taktfast 4/4-rytme og etterhvert, klingen-

Året er 1987. Vi møter den 16 år gamle,

presentert av gode skuespillere. De store kon-

de, nesten eterisk klokkespill. Videre går det

meget overvektige Claireece Precious Jones.

trastene er både forferdelige, men kommer også ut som sjarmerende uvitenhet. Dette er

en analogi til døgnet. Det starter med nesten

Sirens and us «The Trap» (Rock n Roll

dansevennlige «Angel Echoes», som bærer klare spor fra fjorårets Burial-samarbeid.

Music/Indie Distribution)

Låten bæres frem av en repetetiv stemme-

Dette er en tragisk historie uten like, godt

over; «Love Cry», som har mer av den samme

Kjipt. Husker noen Span, det der Matprat-

Hun er gravid for andre gang, kan nesten ikke

avant-club-stemningen over seg, og som er –

bandet som så vidt var innom offentligheten

lese og skrive, og bor i et ekstremt disfunksjo-

en veldig god film som sier mye om kjærlighet,

om mulig – enda vakrere enn åpneren. Platen

for noen år siden? Heldigvis inntok disse

nelt hjem i Harlem. En så miserabel historie

hat og håp og gjør at de fleste av oss vil prise

åpner der kvelden blir til natt, og vugger deg

kun en influensas karakter: En ubehagelig

blir fortalt at man til tider bare vil ut av salen.

oss lykkelige for at vi var heldigere da vi fikk

videre til solen står opp med «This Unfolds».

opplevelse, joda, men kortlevd. Sirens And

utdelt våre foreldre.

En låt som holder det tittelen lover, og åpner

Us sin siste plate, «The Trap», høres ut slik

truende til omverdenen, noe man får bekref-

seg mer og mer, til det ikke er mer å fortelle.

Span ville ha hørtes ut om de i sin oppvekst

Avslutningstroikaen på denne plata er tre

hadde lyttet til harry flinkisprog som Dream

låter som sammen kommer til å mangle side-

Theater og det som verre er. Bandet sam-

stykke i 2010. Etter den positive og løfterike

menlikner seg dessuten med King Crimson,

«This Unfolds» bærer det over mellomspillet

i tillegg til også å trekke Radiohead og Sonic

«Reversing», som fungerer som et slags omen

Youth uprovosert ned i den samme sølen.

for den dramatiske tilbake-til-virkeligheten-

Disse bandene har neimen ikke fortjent slik

låten «Plastic People». Denne fremstår som

en sammenlikning.

en dyster og sosialrealistisk versjon av 90-tal-

lets 2-Step. På dette punktet er det grunnlag

sutrende gitarer, ivrig show-off-tromming,

for å tro at Four Tet lar dagen ende ille, men

Blink 182-referende basstraktering (fysj

den gang ei. Sistelåten «She Just Likes To

da!) og emostemninger, fremkaller forhå-

Fight» er er grinevakker, intet mindre, full av

pentligvis ikke samstemt hyllest i det gan-

håp, kjærlighet og lovnader om solskinn.

ske land. For det er lite som virkelig griper

HåVARD RINGEN

en her. Ifølge pressemeldingen er bandet et

Precious sier lite og fremstår som stor og

ASTRID HAUGE RAMBøL

Tenåringsjentesjarmerende vokal,

av få band i Norge «som tør plassere mu-

Stygt design, fin jazz

sikken sin i sjangeren prog rock». Vel, det finnes spor etter sjangeren her, i form av bruken av flerstemt vokal, fløytespill, tid-

CD jazz Jaga Jazzist «One-Armed Bandit» (Universal)

vis noe ukonvensjonelle takter, tempovekslinger og den sjeldne instrumentrunking. Dessuten en bismak av Urørt-blaffet Heroes & Zeros, Brimstone Solar Radiation Bandantydninger og små, skarpe støt av indiepop. Men hvem trodde det kunne gå an å lage en hybrid mellom syttitallsprog og P3-pop? Dét fungerer selvsagt ikke.

Jaga Jazzist-trompetist Mathias Eick

var sist å finne som gjestemusiker på Motorpsychos eminente sistealbum Heavy Metal Fruit. Også her bidrar han, denne gang i et produkt som ikke på samme måten muliggjør heftig skryting på nachspiel. Sirens Foto: PRESSE

Nesten-jackpot. Jaga Jazzist er tilbake, og det med sitt styggest designede omslag noen sinne. Men det plata mangler på estetikk, tar den i stor grad igjen på musikalsk kvalitet. «One-Armed Bandit» er deres fjerde studioalbum, og det høres fortsatt ut slik bare Jaga høres ut, bare litt mer fokusert, litt mer modent og litt mer stilsikkert. Lars Horntvedt skal ha vært sterkt inspirert av afrobeat-legenden Fela Kuti når han komponerte disse låtene, dette er en inspirasjon som ikke er direkte tydelig, men som åpenbarer seg i komplekse rytmestruktu-

And Us drar også artister frem fra glemselens mørke – Sissy Wish bidrar med vokal på sukkersøte og kjedelige «Pagan Days». Og tekstene? Vel, de taler for seg selv, i nødrim: «Controlling the herd. ’I love the fish and I

PRECIOUS. En tragisk historie uten like, godt presentert av gode skuespillere, mener Studvests ­anmelder.


Her finner du Studvest SiB Fantoft Treningssenter

UiB Inst. Sam. Pol.

Apollon

UiB Juridisk Fakultet

Bergen Kino

UiB Mat. Nat.

Biskopen

UiB Psykologisk fakultet

Brød og vin

UiB Rokkansenteret

Cafe Edvard

UiB SV

Cafe Knøderen

UiB SV Bibliotek

Cafe Opera

KHiB Marken

UiB U. Phil

Cafe Spesial

KHiB Strømgaten

UiB Verdensrommet, Christies gt. 20

Dromedar

HiB Haukelandsbakken

SiB Vektertorget Treningssenter HiB Lærerhøgskolen SiB Sentrum Treningssenter Landås HiB Møllendalsveien

SiB Fantoft Studentboliger SiB Alrek Studenthjem SiB Gyldenpris Studentboliger SiB Hatleberg Studentboliger Haukeland Sykehus BB-bygget Haukeland Fysiologi Haukeland Odontologen Bystasjonen Karrieresenteret NSU Studentsenteret

HiB Nygårdsgaten HiB Nordnes

NHH Hovedbygg

Fruktbar Garage

NHH Merino

Bergen Arkitektskole

Hulen

NLA Sandviken

BI

NG2

Griegakademiet

Vamoose

UiB Glassbygget

KiB (Kunstskolen i Bergen)

UiB Fysisk Institutt

Norges Kreative Fagskole

UiB HF Adm. bygg UiB HF Bibliotek UiB HF Sydnes

Vågen fetevare USF Verftet


STUDVEST

3. februar 2010

31

Apropos.

BAKSNAKK

Knausgårdfobi

I Kvarterets mørkeste kroker Baksnakk har fått være med Kvarteret-leder Stian Bergh-og-Dahlbane inn i de hemmelige rommene i det nye bygget. Det var høy paranoia-faktor da Baksnakk besøkte det nye Kvarteret. – For å si det sånn, dere er ikke purk, vel? spør Stian Bergh-ogDahlbane. I anledning gjenåpningsuken av den nevnte studentinstitusjonen, fikk Baksnakk-redaksjonen være med Kvartersjefen i de mørkeste og mest støvete delene av bygningen. – Vi har flere rom som kommer til å være åpne for publikum, blant annet tennisbanen og sovesalen i andreetasje. Disse skal være åpne for alle, men vi har allerede fått telefoner fra BIstudenter som vil reservere tennisbanen i et år. Ja takk, gi oss pengene deres, for å si det sånn, gliser han.

ARTISTSLIPP I tillegg til de hemmelige rommene kan Bergh-og-Dahlbane avsløre noen nye artister til åpningsuken. – Vi har hanket inn Rune Rudberg og Alexander Rybak til å fremføre en unik engangskonsert sammen. Det er noe vi gleder oss spesielt til. Men for å si det sånn, vi måtte love Rybak fri tilgang på «dem måtte finne seksuelt attraktive», så vi anbefaler både gutter og jenter å ta med gummi under hele uken. Som Baksnakk tidligere har skrevet, skal NHH-studenter kvoteres inn ukentlig. Mot enkelte av studentenes vilje. Men nå ser det imidlertid ut til at Kvarteret har noe å lokke de isolerte fjellapene fra Sandviken med. – Vi har fått sponset noen paller med rosa pannebånd fra en

ekstern leverandør. Disse vil utelukkende brukes for å lokke til oss NHH-ere. Du vet, de med cashen, sier Bergh-og-Dahlbane og blunker lurt.

OFF THE RECORD Sjefen sjøl bekrefter langt på vei at de har klart å holde mer enn halvparten av Kvarterets fasiliteter skjult for omverdenen. – For å si det litt sånn off the record, eller hva det heter, jeg håper ikke media får nyss i i den hemmelige tunnelen under bygget, som blant annet fører til det rommet hvor vi driver med russisk rullett, hanekamper og utlån av nigerianske prostituerte. Dette området er primært et pauserom for Kvarterets frivillige, og vi vil ikke at andre skal få vite om det. Vi har ikke kapasitet til å ta inn andre folk enn våre egne der. – Men kunne kanskje dette vært noe for NHH-erne? – Enda bedre! Jeg tar en telefon og sørger for at vi lager et slikt rom til! Men da må vi utsette åpningen en måneds tid. Det tar tid å få smuglet inn alle hanene.

Foto: Terje Rakke / Nordic Life / Fjord Norway

Hugs:

30%

Det bedre­vitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

STUDENTRABATT!

KrF-nestleder Inger Lise Hansen sjokkerte sitt eget parti da hun tok til orde for å endre KrFs Israel-politikk og si ja til borgerlig vigsel av homofile, melder VG.

(gjeld dagskort måndag – fredag, bortsett frå veke 13)

- Vi gratulerer alle homofile israelere!

OMFORLADELS

www.vossfjellandsby.no

STUDVEST studvest@uib.no

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Illustratører

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Mari-Louise Uldbæk Stephan mari.stephan@studvest.no Telefon: 979 70 752

Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 994 55 904

Nora Hjelmbrekke

Annonser

Linn Jeanette Fylkesnes

55 54 52 06 (Ansvarlig red.) 55 54 51 48 (Nyhet) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto)

Kulturredaktør Janne G. Sørgulen janne@studvest.no Telefon:416 94 690

Amund Engelsen Telefon 991 56 133 annonse@studvest.no

Christer M.L. Bendixen Andreas Servan

Fotojournalister:

Nyhetsjournalister Gerd Margrete Tjeldflåt Kristine Næss Thorsen Morten Veland

Kulturjournalister Håvard Ringen Magnus Grønn Reiten Thomas Cook

Anders Jakobsen Anna Katharina Fonn Matre

Kristoffer Antonio Skinlo

Ida Sandvik Lien

Live Ø. Danielsen

Sigrun Aker Nordeng

Therese Sanni

Lisa Maria Breistein Sølvberg

Grafisk utforming

Adrian B. Søgnen

Tore Friestad

Bernt Humberset Hagen

Fotoredaktør

Berit Bye

Ansvarlig redaktør

Ida Roland Birkvad

Hedvig Elisabeth Andersland

Kenneth Nodeland

Hildegunn Holtet hildegunn.holtet@studvest.no Telefon: 412 31 903

Aina Alvsvåg

Line Silseth

Astrid Hauge Rambøl

kenneth@studvest.no Telefon: 959 33 217 Trykk

Data- og nettansvarlig

Mediatrykk

Erlend Røsjø Telefon: 934 07 773

Ingrid Elisabeth Arntsen Vidar Flak Birgit Hove Vilde Kleppe Braanaas

Emil Weatherhead Breistein Ida Andersen Øyvind Zahl Chris André Aadland Ronald Hermansen

Det er mulig det bare er meg, selv om jeg tviler på det, jeg har ikke engang orket å diskutere det med folk: Jeg er møkklei hele Knausgård, og det uten å ha lest en side. Det nærmeste jeg har vært, er å ha tatt på – såvidt – bind to i en bokhandel. Og allikevel holder jeg på å kaste opp når det seminarkomane åsynet hans dukker opp i media, noe som ikke er direkte sjeldent. Jeg forstår at dette er fullstendig urimelig, til og med barnslig, men jeg forbeholder meg da enda retten til å føle som jeg gjør: Kvalme. Dette er det første ordentlige oppgjøret jeg tar med denne Karl Ove-allergien som jeg tar og føler på, så unnskyld om det blir litt vel kontemplerende. Dessuten: Er ikke den eneste måten å få bukt med fobier å møte dem i døra? Jeg var lenge om bord med hele konseptet hans. Sannsynligvis er den eneste grunnen til at jeg ikke synger hyllester fra toppen av et berg akkurat nå – i stedet for å sutre – at jeg ikke hadde råd til bind én da det kom ut. For jeg liker mannen, og ikke minst, litteraturen. Greit nok, han ser litt narkoman ut, men han har da også noe varmt over seg, triste valpeøyne og en slags uuttalt godhet. Også har jeg jo elsket det jeg har lest av ham tidligere, både «Ute av verden» og «En tid for alt» satte merkbare spor. Så hvorfor denne ulmende kvalmen når det kommer til kampen hans? Svaret er like enkelt som det er banalt og barnslig: Det blir rett og slett for mye. Dette er ikke Knausgårds feil, jeg skjønner det, og jeg skal slutte å holde det imot ham. Han må få lov til gjennomføre et hvilket som helst litterært prosjekt han bare vil, jeg synes til og med det er en god idé. Media derimot, kan ta seg ei pille. Det finnes en slik ting som for mye oppmerksomhet. Torgrim Eggen har akkurat skrevet en ny bok hvor han visstnok driter ut – nesten mobber – store deler av det norske folk. Skriv om det heller. Så kanskje jeg også kan lese Knausgård.


Challa spiller tralls Utmark

Bergen Jazzforum: Petter Wettre trio Rammsund Girls Rock Ball Garage, 2230. Fairy, Jane Helen og Cinderella’s Birthday Party Band.

Rick’s, 2100. Rammstein tribute- og målsaksfront.

Sardinen USF, 2100.

Landmark, 2100. Klaus Holm, Øyvind Storesund og Dag Magnus Narvesen og Karen Skog Orkester.

Victoria Cafe og Pub, 2100.

Celeste, Trained to Bite og Crusing Carnival Bob Dylan Tribute

Holly Williams

Café Opera, 2230. Akustisk open mic-arrangement. Kvar tysdag.

Wineyard (non-live) Garage, 2230.

Kvar tysdag.

Onsdag Casiokids

Det Akademiske Kvarter - Teglverket, 2200. Support: Put Your Hands Up For Neo-Tokyo.

Avgarde spesial

Sardinen USF, 1900. Ballrogg, Gerhard Stäbler & Kunsu Shim, Stor Con Spirito, Jostein Stalheim, Ricardo Ordiozola og fleire.

Dyst, So Called Celeste, Social Suicide og Of Grace And Hatred Inside/Hinsides, 2200.

Garagerock Garage, 2200.

Casiokids. Onsdag (10.2) på Kvarteret, 2200.

Filmklubb

And Now For Something Completely Different

samfunnet

Det Litterære Kvarter

scene Den Nationale Scene - Småscenen, ons (3.2)-fre 2000, lau 1800, mån-ons (10.2) 2000. Av Stephen Sondheim og Georg Furth. Regi: Johan Osuldsen. Sjå omtale på www.studvest.no

Company

Det Akademiske Kvarter - Tivoli, ons (10.2) 1915. Innleiarar: Torgrim Eggen, forfattar. Kristin Berget, forfattar. Pedro Carmona-Alvarez, forfattar og musikar. Bård Torgersen, forfattar og musikar. Leifson Persbråten, musikar. Jan Landro, kulturredaktør. Hans H. Skei, litteraturprofessor og Olaug Nilsen, forfattar og leiar av Skrivekunstakademiet.

Det Akademiske Kvarter - Teglverket, tys 1800. Innleiar: Knut Jørgen Røed Ødegaard. Astronom.

Knut Jørgen i kosmo

Det Akademiske Kvarter - Tivoli, lau 1915. Innleiarar: Folk med gode forteljingar frå studentorganisasjonane.

Helhus: Studentkultur i Bergen

Studia - Studentsenteret, tor 0900. Innleiarar: Hans Marius Hansteen. Førstelektor. Avd. for spesialsamlinger, UiB. Jørgen Pedersen. Stipendiat, Senter for vitenskapsteori, UiB.

Aktuell frokost: Moderne politisk teori

Logen bar, ons (3.2) 1915. Innleiar: Jan Erik Vold.

Jan Erik Vold og Keiseren av Iskrem

Cinemateket USF, tor og søn 1800. Regi: Ian MacNaughton. Storbritannia 1971.

Det Akademiske Kvarter - Tivoli, tys 1800. Arr: Bergen Filmklubb.

Visning av HBO-serien The Corner

Døden

Carte Blanche - NyNorsk

The Satanist Paradox

Galleri S.E. Til 28. februar. Konsert med Utarm kl 1800 på opningsdagen.

Sveinung Rudjord Unneland

Hordaland Kunstsenter. Til 28. februar. «Palinca Pastorale».

Galleri S.E. Til 28. februar. «Shades of Grey». Silisium, olje og lakk.

Sven Drühl

Rick’s, ons (3.2) 2000, fre 2100, lau 1800 og ons (10.2) 2100.

Monica Johansen og Beate Einen

Galleri Vox. Til 28. februar. Foto og glasobjekt.

Mette Ashby

Lille Atelier. Til 28. februar. «Portretter». Oljemåleri.

Whatever Works

Visningsrommet USF. Til 7. mars.

Ingrid Skarprud

Galleri Knot. Til 27. mars. «Stay tuned for more happy days». Keramikk.

John Audun Hauge

Kystkultursenteret i Sandviken. Til 28. mars. «Båt?». Skulptur.

Blodig alvor

Bergen Kunstmuseum - Stenersen. Til 25. april. Norsk kunst på 80-talet.

anna

Grensekryssende kjønn

Ida Bloms hus – Allégt. 34, ons (3.2) 1600. Ope seminar/vernissage i samband med utstillinga «Gender and Multiplicity».

Nathalie Fuica Sanchez

Galleri Fisk. Til ca. 12. februar.

B-open lesesirkel Bergen Kunsthall. Til 21. februar. Fotografi.

Toril Johannessen

Bergen Kunsthall. Til 21. februar. «Transcendental Physics». Skulptur og rørslepunkt.

Oscar Muñoz og Mahlet Ogbe Habte Galleri 3,14. Til 21. februar. Fotografi, teikning og video.

Toril Johannessen

Galleri No. 5. Til 21. februar. Skulptur og hypnotiske rørslepunkt.

Anna Nilsson og Oscar Wettersten Tilsammans. Til 26. februar. «Ett Anstándigt Liv».

Clarion Hotel Admiral, tor 1800. «Små ord gir glede».

Boksignering: Healer Elisabeth Gallefoss

Studia - Studentsenteret, tor 1415. Innleiarar: Gunnar Staalesen. Stein Ugelvik Larsen, professor. Espen Ingebrigtsen, omsetjar og ordstyrar.

Okkupantens dagbok

Café Sanaa, ons (3.2) 1930. Forteljingar om venskap og kjærleik.

Fortellerklubben Fabelaktig: I forsoningens tegn

C. Sundts gt. 55, ons (3.2) 1800. Vertskap: Biletkunstnar og tekstildesigner Borghild Rudjord Unneland.

Christopher Williams

Entrée. Til 7. februar. «It’s like nothing ever happened». Installasjonar.

Malin Lennström-Örtwall

utstilling

Studio USF, ons (10.2) 1900. Impure Company/Hooman Sharifi.

BIT Teatergarasjen: I Saw The Snow, I Touched The Snow

Studio USF, ons (10.2) 1900. Impure Company, Hooman Sharifi. Arr: BIT Teatergarasjen.

I saw the snow, I touched the snow

Den Nationale Scene - Store Scene, lau 1800, mån-ons (10.2) 2000. Av Tennessee Williams. Regi: Stein Winge.

En sporvogn til begjær

Rick’s – Visekjelleren, ons (3.2) 2100.

Stand Up Bergen: Jan Rune Holdhus

Ole Bull Scene, ons (3.2)-tor 1900, frelau 19 og 2130, ons (10.2) 1900. Regi: Erik Ulfsby.

Marit Voldsæter: Drit i å danse!

En del Barco og en del Soleglad

Studio Bergen, ons (3.2) til lau 2000. Sjå omtale på www.studvest.no

Den Nationale Scene - Lille Scene, ons (3.2)-fre 1900, lau 1800, mån-ons (10.2) 1900. Regi: Thorleif Linhave Bamle.

3. februar - 10. februar 2010

Playdate: Morten Minothi solo og Lars Jakob Rudfjord Ensemble Landmark, 2100. Konsertserie for improvisert musikk.

The Vamoose Indie Jam Vamoose, 2200. Kvar måndag.

Garage, 2100.

tysdag

Naked

For no er du hos meg

Det Akademiske Kvarter – Stjernesalen, 2200. DJ Tanna, DJ Mats Dawg (def ill), Untz Untz (Pastor & Touchable Terrence), DJ Nuteq og DJ Teddy Touch. Logen bar, 2100. Songar av Terje Bjerkeland.

Helhus

KLUBB:

Helhus

søndag mandag

Voksne Herrers Orkester med gjestar Logen Bar, 2100.

Vamoose, 2200. Kvar måndag.

The Vamoose Indie Jam

Augustin Hotell - Skrivergården, 2000. Heidi Torsvik & Hans Petter Gundersen, samt Frøholm & Tillung

Columbi Egg: Country & vestlandsk

Ingen konsertar.

Det Akademiske Kvarter – Speilsalen, 2359. Youth Picture of Florence Henderson og CrIMePRO.

Helhus

Det Akademiske Kvarter – Teglverket, 2359. DJ Velferd, DJ Emilio (Nabovarsel), Syntax TerrOrkester, Denga Denga DJ.

Helhus

Det Akademiske Kvarter – Foajé 2. etg, 2345. DJ Nam (Fjorden Baby!), DJ Eldfot, Stöv og Powerblytt.

Det Akademiske Kvarter – Foajé 3. etg, 2215. Dj Henning Tomren, DJ Jacob, DJ Kasper (Nabovarsel) Dj Mikal Telle og Chaka Puffs DJs.

Helhus

Det Akademiske Kvarter – Tivoli, 2200. Borg DJs, Le Corps Mince de Francoise, Casiokids DJ-set, DiskJokke med band, DJ Skatebård og DJ Asel.

Klang

KLUBB:

Scruffy Murphy’s, 2300.

Inside/Hinsides, 2200.

kulturveka Onsdag Team Blitzkrieg Garage, 2200.

torsdag Ronny Pøbel og Beinkjør Hulen, 2230.

Nordic Tenors Logen Teater, 1900.

BFO: Znaiders Mendelssohn

Scruffy Murphy’s, 2300.

Tom Russel

KLUBB:

Madam Felle, 2230.

Grieghallen – Griegsalen, 1930. Arr: Bergen Filharmoniske Orkester. Musikk av Schumann, Mendelssohn og Bartók.

lørdag

Syntax TerrOrkester og 101 Guitarras

Neptun Hotell – Ludvig Bar, 1400.

Nordic Tenors

Logen Teater, 1800 og 2030.

Garage, 2230. Sleppfest for «Horns for Adornment».

St. Satan

Swing’n’Sweet: Janne Nybø Kvintett

Det Akademiske Kvarter - Teglverket, 2200.

Det Akademiske Kvarter - Storelogen, 2030.

Trabant

Det Akademiske Kvarter - Speilsalen, 2200.

Youth Pictures of Florence Henderson

Kvar fredag.

Café Opera, 2355.

Soul City: Teddy Touch & Hoetell

Rick’s, 2300. Jonny Bayer & Son.dre junior. 2. etg.

Ordet på gaten

Det Akademiske Kvarter – Teglverket, 2200. Komet Klubben.

Gjenåpning av Kvarteret

Det Akademiske Kvarter – Tivoli, 2200. Kaffemisjonen DJs.

Gjenåpning av Kvarteret

Bob Dylan Tribute

Bergen Beat Club Rick’s – Visekjelleren, 2000.

Ira Ira presenterer: Ecstatic Sunshine og Jason Urick Landmark, 2100.

Claudia Scott & Pateys Pipe Madam Felle, 2200.

KLUBB: Baller og blues Folk & Røvere, 1600.

fredag Now We’ve Got Members, Denver Mini og Kristian Linz Hulen, 2230. Oppvarmarar: Denver Mini og Kristian Linz.

Datarock Det Akademiske Kvarter - Teglverket, 2300.

Kosmonaut Det Akademiske Kvarter, 2100.

NM i Brass Grieghallen – Griegsalen, 1610. Oslo Brass Band, Spøa Brass Band, Oslofjord Brass, Molde Brass Band og Stavanger Brass Band.

Nordic Tenors Logen Teater, 1900 og 2130.

NM i Brass

Grieghallen – Griegsalen, 1920. Krohnengen Brass Band, Ila Brass Band, Tertnes Brass, Eikanger-Bjørsvik Musikklag og Manger Musikklag.

Kommandantens festkonsert Håkonshallen, 1930. Forsvarets Musikkorps Vestlandet. Urframføring av «Tuba Libre».

Det nye Europa

Scruffy Murphy’s, tor 2000. Fokus på Lisboatraktaten. Ved generalsekretær Trygve Nordby, Europabevegelsen.

Natt&Dag: Bergensprisen

Fensal (Kong Oscarsgt. 15), lau 1900. Prisutdeling for blant anna årets plate, bok og restaurant. Med underhalding frå Blood Command, ALaget, Black, Novelty Sounds & 5080.

PrøveRommet - en aften på Landmark

Landmark, mån 2000. ApeCat (musikk), Stephane Leonard (musikk og utstilling), Marit Loe Bjørnstad (dans).

Absalong: Kalis kvelarar

Klar Bar, tys 1900. Føredrag med glimt i auget. Innleiar: Jan Ingar Thon.

Immaturus: Åpen scene

Det Akademiske Kvarter – Storelogen, tys 1900.

Onsdagsprogrammet: Opplevelsens materialitet

KhiB – Det raude rommet, ons (10.2) 1300. Ruth Hege Halstensen føreles om produksjonskritikk og opplevingsøkonomi i kunsten.

It’a our turn to eat

Bergen Resource Centre for International Development (Jus II), ons (10.2) 1500. «The story of a Kenyan whistle blower». Literary salon with journalist and author Michela Wrong Lise Stensrud of Norad’s Anti-Corruption Project and Arne Tostensen of CMI.

Bergen brettspillklubb

Nordnes bydelshus, ons 1730. Speling kvar onsdag i andre etasje.

dATAROCK. Fredag på Kvarteret, 2300.


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.