STUDVEST
5
28. oktober 2009
MENN FULLFØRER R ASKEST
UNIVERSITETENE OG HØGSKOLENE ØKER UTGIFTENE
Over halvparten av mennene som fullførte en femårig mastergrad gjorde dette i løpet av seks år eller mindre etter at de første gang ble registrert i høyere utdanning. Tilsvarende tall for kvinner er 39 prosent, melder Statistisk sentrabyrå. Skoleåret 07/08 fullførte 8500 personer en femårig mastergrad og de fleste av dem er kvinner, 4600 mot 3900 menn. Selv om det totalt sett er færre menn som tar mastergraden, gjør de det raskest etter at de er registrert som studenter.
Driftsutgiftene ved statlige universiteter og høgskoler utgjorde totalt 25,6 milliarder kroner i 2008. Dette er en økning på 1,8 milliarder fra 2007, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Siden 2004 har disse utgiftene økt med i overkant av 25 prosent. Lønnskostnader sto for 65 prosent av driftsutgiftene ved universiteter og høgskoler i 2008 og utgjorde dermed den klart største utgiftsposten. Fra 2004 til 2008 har antall årsverk ved statlige universiteter og høgskoler økt med i overkant av 11 prosent.
•
•
Studentparlamentsvalet.
Få realistar på listene
Ujamn fordeling. SV-fakultetet har eit dominerande antal kandidatar ved høstens Studentparlamentsval.
Medan SV har 68 studentar per representant i studentparlamentsvalet, er tilsvarande tal for Mat-nat 319. - Sakene deira vil forsvinna, spår forskar Tekst: GERD MARGRETE TJELDFLåT Grafikk: Line andreassen silseth
Juss. Dei resterande 26 er fordelte med sju ved Det matematisk-naturvitskaplege fakultet (Mat-nat), åtte ved Det psykologiske fakultet, og elleve ved Det medisinskodontologiske fakultet (Med-ont). Samtlege listetoppar kjem frå SV. Andrekandidat for Radikal liste, Julie Røiseland, kjem sjølv frå Det psykologiske fakultet, og held med Horn.
Mange problem vil nok ikkje koma til overflata.
Julia Røiseland, andrekandidat, Radikal liste.n.
–Eit problem har gjerne vore at me får ein politisk kultur innanfor Det humanistiske fakultet (HF), Det samfunnsvitskaplege fakultet (SV) og Det juridiske fakultet (Juss), der me kjenner kvarandre. Då rekrutterer me også nye frå dette miljøet, og slik blir det ein vond sirkel, seier Erlend Andreas Horn, listetopp for Liberal liste. Dette er hans forklaring på kvifor somme fakultet har mange fleire representantar enn andre i det pågåande studentparlamentsvalet. Av totalt 118 representantar er heile 92 frå SV, HF og
– Om eg ikkje hadde hatt kontaktar frå min politiske bakgrunn i Sosialistisk Ungdom, ville eg nok ikkje gått inn i studentpolitikken. Eg føler ein må vera ein del av ei gruppe, fortel ho.
POLITISK INTERESSE På SV Fem av dei sju representantane frå Mat-nat stiller for Studentlisten. Studentlisten skiller seg også ut som den lista med jamnast representasjon frå alle fakultet, sjølv om SV og Juss også her har litt overvekt. Dette kjem av at Studentlisten tek utgangspunkt i studentu-
la ved alle fakulteta. Postdoktor ved institutt for samanliknande politikk, Ragnhild Louise Muriaas, trur den generelt dårlege representasjonen frå Matnat, Det psykologiske fakulet og Med-ont i stor grad skuldast interesser. – Dessutan er politisk arbeid kanskje ei meir relevant erfaring for studentar ved SV, hevdar ho.
FOKUS PÅ EIGNE SAKER Listetopp for Radikal liste, Aleksander Eilertsen, har også merka seg at SV dominerer listene, og synst det er synd. – Samstundes er det viktig at dette er eit val mellom lister, ikkje fakultet. Eg trur at dei listene som stiller til val er interesserte i å jobba for alle, seier han. Muriaas påpeikar derimot at studentpolitikarar, som alle andre, først og fremst ser saker som vedrører seg sjølv. – Eg meiner ikkje at representantane frå SV og Juss kjem til å jobba mot Mat-nat og dei andre fakulteta, men dei kjem gjerne ikkje til å vera like sterke pådrivarar for problema deira fordi dei ikkje tenkjer over det, seier ho.
HØGARE VALDELTAKING Røiseland støttar Muriaas i dette, og synst den dårlege representasjonen av nokre fakultet gjer valet mindre demokratisk. – Mange problem vil nok ikkje koma til overflata, understrekar ho.
Politisk arbeid er kanskje meir relevant erfaring for studentar ved SV Ragnhild Louise Muriaas, postdoktor ved institutt for samanliknande politikk,
Ho trur dessutan at betre representasjon kunne løyst eit anna velkjent problem innanfor studentpolitikk. – Dersom folk i større grad følte at deira problem blir sett, trur eg òg at me hadde fått høgare valdeltaking. Når folk føler dei kan gjera ein forskjell, vil dei få lyst til å stemma, påpeikar ho. Se også leder side 2.
REPRESENTANTAR TIL STUDENPARLAMENTSVAL • HF: Representantar: 20 Studentar totalt: 3427 Studentar per representant: 171 • Juss: Representantar: 31 Studentar totalt: 2098 Studentar per representant: 68 • Mat-nat: Representantar: 7 Studentar totalt: 2236 Studentar per representant: 319 • Med-ont: Representantar: 11 Studentar totalt: 1648 Studentar per representant: 150 • Psykologisk:
Representantar: 8 Studentar totalt: 1737 Studentar per representant: 217 • SV:
Representantar: 41 Studentar totalt: 2786 Studentar per representant: 68