Issuu on Google+

.s w tu t.

gl

no

En

es

in

dv

s

is h

Fremme hos Julenissen etter 1800 mil

w

– Studentmakta må synliggjøres

ew

Kultur

w

Kommentar

KENNETH NODELAND

N

STUDVEST

Onsdag 5. NOVEMBER 2008 Nr. 29 , årgang 64 Uke 45 www.studvest.no

Magasin

STUDENTRADIOHAIKERNE

SIDE 3

SIDE 22 og 23

Studentparlamentsvalget ved UiB.

Klar seier til studentlisten

Before the fat lady sings

Tema:

JAMES BOND Hvorfor så populær etter 46 år?

side 14 og 15

NYHET

Må betale ekstra for smør på grøten – Dette må vi rydde opp i, sier direktør for Studentkafeene side 9

KUltur

Foto: ÅSE HOLTE

Studentavisa HiBiscus har forsvunnet

•Høyest valgdeltakelse blant norske universiteter engelske versjonen av «Mi side» hindret imidlertid •Den flere ikke-norske studenter i å stemme side 5, 6 og 7

side 20 og 21


2

5. november 2008

Synspunkt.

Enslig forsørger =hjelpepleier? GRY OLSEN TRONVOLD

Leder. HiBiscus har lagt lokk på omstendighetene rundt nedleggelsen av avisa.

Kritikkverdig taushet HiBiscus, studentavisa ved Høgskolen i Bergen

(HIB), er ute av drift på ubestemt tid. Dette er ille, men oppførselen til HiBiscus’ redaksjonsmedlemmer i forbindelse med nedleggelsen, er enda verre.

Kulturjournalist

Da Studvest sist snakket med HiBiscus-redaktør Det finnes en gruppe studenter det blir snakket

lite om: Enslige forsørgere og deres økonomiske situasjon. De fleste studenter som er enslige forsørgere mottar overgangsstønad fra trygdekontoret. Dette er en økonomisk støtte som gjør dem i stand til å utdanne seg, og klare seg i en periode etter et samlivsbrudd. Problemet med denne stønaden, som ved så mange andre ordninger og lover, er at den ikke følger med i tiden. Overgangsstønaden er blitt et sosialt stigma, og et hån mot enslige forsørgere som for eksempel ønsker seg en karriere innen akademia. Om du skulle være så uheldig som meg å ikke ha en utdanningsplan klar ved skilsmisse, og dermed bruke litt av «kvoten» din, kan du komme i en situasjon der du ikke får støtte utdanningsløpet ut. Regelen om overgangsstønad går ut på at man får støtte til en treårig utdannelse, og at man da skal være klar for yrkeslivet. Dette vil i praksis si at man ikke får støtte til å ta en mastergrad, kun til en bachelorgrad. En mastergrad er en overflødig påbygging av utdannelsen, i trygdekontorets øyne.

Overgangsstønaden er blitt et sosialt stigma, og et hån mot enslige forsørgere.

Marielle Hovlandsdal Akselsen 9. oktober i år, avdramatiserte hun den manglende aktiviteten i avisa dette semesteret. Blant annet sa hun at et dobbeltnummer av avisen skulle komme i løpet av en ukes tid. En måned senere har det ikke bare ikke kommet ut noen avis, men det er også tydelig at avisen er midlertidig nedlagt. De har blant annet unnlatt å levere budsjett for 2009 til Velferdstinget, som fordeler semesteravgiften blant studentorganisasjonene i Bergen.

Etter et møte mellom medlemmer av HiBiscus, i

kjølvannet av at Studvest tok kontakt med dem, har det dessuten kommet frem at Akselsen har gått av som redaktør. Den siste uken har Studvest kontinuerlig forsøkt å komme i kontakt med Akselsen, men vi lyktes ikke før tirsdag 4. november, da hun svarte per SMS. Da hun ble konfrontert med sine tidligere påstander om at HiBiscus snart skulle komme med ny avis, viste hun bare videre til styreleder i avisen, Martin Groh. Groh gir lav rekruttering skylden skylden for at avisen må legge ned. Ingenting av dette var kjent informasjon for ledelsen ved Høgskolen, da Studvest kontaktet dem.

Overgangsstønaden er helt klart en unik og

flott ordning. Dens historie går tilbake til 1930-tallet, da Oslo kommune innførte denne ordningen for enslige mødre. Stønaden har gitt mang en kvinne mulighet til å utdanne seg, eller til å fortsatt være yrkesaktiv i lavtlønnet arbeid. Problemet i dag er at kravene til arbeidssøkende har endret seg. De fleste bedrifter ønsker seg søkere med master eller mer. En bachelorgrad blir av mange i dag ikke sett på som en fullført utdannelse. Overgangsstønaden bør endres i takt med at samfunnet og behovene endrer seg. Samfunnet ser uten tvil annerledes ut i dag enn på 30-tallet. Sånn som reglene er nå, ser det ut til at enslige kvinner (og menn) med barn helst skal jobbe innen helsesektoren, siden mange av disse yrkene kun krever en treårig utdannelse.

STUDVEST

Vi har forståelse for at det kan være vanskelig å

drive en studentavis når det er lite engasjement og når den viktigste støttespilleren – redaktøren – faller fra. Likevel er det meget klanderverdig at ingen i HiBiscus verken har tatt kontakt med ledelsen ved Høgskolen, eller lyst ut redaktørstillingen på nytt. Et studentmedium som representerer de 6000 høg-

skolestudentene, spiller en viktig rolle i studentlivet. Når redaksjonsmedlemmene i avisen ikke klarer å videreføre driften selv, er det minste man kan forvente at de søker hjelp hos andre. At HiBiscus i stedet nærmest forsøker å legge lokk på sin nedleggelse, er en gedigen redaksjonell feilvurdering. Åpenhet er en betingelse for en studentavis som fikk 250 000 kroner av semesteravgiften i budsjettåret 2008.

Budsjettkomiteen bør evalueres Samme dag som dette nummeret av Studvest

kommer ut, er det budsjettmøte i Velferdstinget. Her skal det bestemmes hvor mye penger de ulike studentorganisasjonene skal få i driftsstøtte fra SiB. Avgjørelsen fattes på grunnlag av en innstilling fra årets budsjettkomité, som består av fire frivillige studenter fra NHH, UiB og HiB. Budsjettkomiteen plikter å sette seg inn i den økonomiske driften av studentorganisasjonene. I år skulle de, ifølge SiB, ta kontakt med de respektive organisasjonene i god tid før innstillingen. Det skjedde ikke. Studvest og Studentradioen har dessuten forsøkt å komme i kontakt med komiteen – uten å ha fått svar.

Den endelige innstillingen har flere tallfeil, og

desto flere faktafeil. Alvorlige anklager blir fremmet, uten sannhetsgehalt. God kommunikasjon hindrer slike feil. Vi har forståelse for at budsjettkomiteen må balansere tall, og at den har mange organisasjoner å ta hensyn til. Det arbeidet som er nedlagt i kommunikasjon og i å innhente informasjon, er imidlertid ikke godt nok. Rot kan ikke aksepteres av en komité som fordeler bergensstudentenes semesteravgift, og som har makt til å sette rammene for driften til Bergens studentorganisasjoner. Velferdstinget bør evaluere ordningen med frivillig basert budsjettkomité.

Er det ikke et ønske om flere kvinner i professor-

og lederstillinger? Dette er jo en umulighet for alenemødre uten mastergrad. Studielånet fra Lånekassen er jo også en vits for enslige forsørgere, kun 1000 kroner mer i måneden får man. Og alle vet, også de som kan bo på hybel eller i bofellesskap, at studielånet ikke dekker så veldig mange av utgiftene per måned. For dem som har barn og trenger litt mer plass, dekker det ofte ikke husleien engang.

Tips oss! studvest@uib.no Ansvarlig redaktør: Pia Martine Wold pia@studvest.no Foto: ÅSE HOLTE

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 7000. Studvest blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar. Grunnlagt i 1945. Studvest er en avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen. Studvest er en partipolitisk uavhengig og kritisk ukeavis. Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­ omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Uken som gikk. Røde Kors ungdom var blodtørstige etter nye blodgivere på Halloween 31. oktober.


STUDVEST

3

5. november 2008

Kommentar. De siste ukene har vi blitt fortalt hvor viktig det er å stemme ved Studentparlamentsvalget. Ble du overbevist?

Har vi det for godt? KENNETH NODELAND Nyhetsjournalist

Så va r å r ets valg til Studentparlamentet ved UiB over, og nok en gang valgte flesteparten å ikke ta i bruk stemmeretten sin. Det har likevel vært en bedring de siste årene, og årets valgoppslutning på 25,6 prosent er best i landet. En oppslutning på én fjerdedel er uansett ikke noe å bli overbegeistra for, og det er utvilsomt store muligheter for å kunne forbedre tallene.

Illustrasjon: LARS-OSKAR DALE

Den lave deltakelsen kom på tross av massiv annonsering og stadige anbefalinger om å bruke stemmeretten. I så måte er det på tide å spørre seg: Hvorfor er det ikke flere som stemmer? Skyldes det avmakt, eller har vi det simpelthen så godt at vi ikke gidder å bry oss?

Har vi det så godt at man rett og slett har gått tom for de store sakene? La oss først være såpass ærlige

og innrømme at et studentparlament ikke er studentpolitikkens maktsentrum, hverken i Bergen eller andre steder. At studentene kan spille en rolle med sine innspill er sikkert riktig nok, men studentpolitikernes største problem er fremdeles å synliggjøre makta de har. Mange studenter oppfatter studentpolitikken som fragmentert og uoversiktlig, og da er det vanskelig å bli overbevist om at stemmen har en funksjon. Der spiller kanskje vi i Studvest en rolle. En annen utfordring er at stu-

dentpolitikernes mandat varer i

ett år. Med stadige valg og mulige utskiftninger, blir det mer eller mindre umulig å skape politisk kontinuitet, spesielt siden Studentparlamentet består av en rekke ulike politiske lister. Med dette i bakhodet, kan man blant annet spørre seg om det er hensiktsmessig å ha syv lister som kjemper om 19 plasser. Nå fremstår studentpolitikken på mange måter som en forlengelse av generell partipolitikk, der de fleste listene fremholder de ideologiske standpunktene til sine «moderpartier». Det er mulig dette skaffer noen ekstra stemmer ved at folk kan stemme slik de

alltid stemmer, men er det fornuftig i studentdemokratiet? Foruten å være et generelt de-

mokratisk problem, vil lav valgdeltakelse ikke gi studentpolitikerne den legitimitet og ryggdekning de burde ha i møte med universitetet eller andre politiske aktører. Dette begrenser utvilsomt mulighetene ytterligere. Sånn sett kan tanken om at studentengasjement ikke nytter, bli en selvoppfyllende profeti. De institusjonelle utfordringene er likevel gammelt nytt, og bare én

side av saken. Et annet problem er de sakene som ble lagt fram i valgkampen. Da listene ble bedt om å nevne sine tre viktigste saker i Studvest nr. 26, var det nemlig litt av et sammensurium som ble presentert. Større fokus på miljø, data på eksamen, videooverføring av forelesninger, ingen obligatoriske seminarer eller forelesninger (er det mange som har det i dag?), samt noen ideologiske kjepphester, for å nevne noe. For så vidt ikke bare elendighet, men mangelen på viktige, engasjerende og originale problemstillinger var åpenbar.

Har den tilsynelatende mange-

len på makt ført til at dette er blant de store og viktige spørsmålene for studentmassen det kommende året? Eller har vi det så godt at man rett og slett har gått tom for de store sakene? Klart er det i hvert fall at noe dramatisk må skje dersom man i fremtida skal kunne håpe på et mer livlig studentdemokrati. I årets valg var det forresten bare ett parti som så ut til å stamme fra en slags politisk mobilisering, og det var den internasjonale studentlista Fantoft Student Coalition. Bør vi ta det som et hint?

Sitert. Fra media de siste dagene.

Bedriftsøkonomer og samfunnsøkonomer er to profesjoner med ulikt syn på skatt. Mens dere bedriftsøkonomer anser skatt som utgift, anser vi sosialøkonomer skatt som inntekt. Jens Stoltenberg, gjesteforeleser på BI Nydalen. (Nordre Aker Budstikke)

studenter dropper ut midt i sin høyere

På lang sikt vil det være hele aktiviteter man bør se på om man skal redusere, og en mulighet er at man må legge ned hele program.

utdanning. (Stavangeravisen)

Marianne Mancini, økonomidirektør

Vi er nødt til å gjøre alt vi kan for at de unge ikke dropper studiene. Britt Hildeng, medlem av kultur- og utdanningsutvalget i nordisk Råd, er bekymret for at manget nordiske

ved UiO, tror økte kostnader uten økt finansiering går utover studietilbudet. (Universitas)

Problemet ligger i å få kvinner til å søke. Malte Wadman, dekan og leder ved

Dette er skremmende totalitære tendenser fra kunnskapsministeren.

filmskolen i Lillehammer, stiller seg

Dagrun Eriksen, nestleder i KrF, om

bak Norsk Filminstitutts ønske om

Bård Vegar Solhjells forslag om et nytt

flere kvinnelige norske filmskapere.

elevregister som blant annet samler

(Rushprint)

informasjon og statistikk om elever. (Dagsavisen)


4

5. november 2008

NYHET

STUDVEST

NHH-BABES FOR AFRIKA

Interessegruppen NHH Aid ved Norges Handelshøyskole lager kalenderen «Business Babes» til inntekt for skoleutbygging i Malawi, skriver ba.no. Kalenderen skal bestå av tolv bilder av de kvinnelige medlemmene fra de forskjellige interessegruppene ved skolen. Septemberbildet, som viser 12 lettkledde jenter fra NHH Aid, ble foreviget onsdag i forrige uke. Ifølge markedsassistent Catinka Yndestad har det ikke vært vanskelig å få jenter til å stille opp. – Hver gruppe bestemmer selv hvordan bildet skal være, og alle bildene er smakfulle. Hud er lov, men ikke et must, sier Yndestad. I 2006 ble det laget en kalender med tittelen «NHH hunks».

Ingeniørstudier.

Ingeniørstudentene får døgnåpen

Nesten halvparten av ingeniørstudentene i Bergen faller av studiene. Nå skal en egen frafallstelefon motivere tvilerne. Tekst: AUD SIGNE STEINNES Foto: ADRIAN SØGNEN

– Situasjonen i dag er en krise. Forhåpentligvis vil frafallstelefonen skape oppmerksomhet rundt problemet, sier Mats Brekke, leder for Norges Ingeniør-og Teknologorganisasjon sin studentorganisasjon (NITO-studentene) i Bergen.

VIL SKAPE BLEST NOKUTs evaluering av ingeniørutdanningene i Norge ble offentliggjort i september. Den viser at kun 44 prosent av studentene fullfører på normert tid, og at mange hopper av underveis.Til sammen mister landet dermed 1600 ingeniører hvert år. Dette har fått NITO-studentene til å lansere en egen krisetelefon for skoletrøtte studenter.

Frafallstelefonen kommer nok til å bli brukt like lite som studenter er flinke til å bruke kondomer. Sam Zarrabi, studentsakkyndig i NOKUTkomiteen

– Slik kan studenten få snakke med andre ingeniørstudenter, eller ferdig utdannede ingeniører, som vet hvor hardt det kan være til tider. De kan komme med råd og tips for å få opp motivasjonen, forteller Brekke. Han er spent på hvordan tilbudet vil bli mottatt blant studentene

FÅR MOTIVASJON. Leder i NITO-studentene i Bergen, Mats Brekke, håper skoletrøtte ingeniørstudenter vil bli motiverte av frafallstelefonen. Men tilbudet er vel så mye et PR-stunt.

ved Høgskolen i Bergen (HiB). – Nå går det jo mot eksamenstider, så da vil nok telefonen bli brukt, tror han. Det tror ikke Sam Zarrabi, som var studentsakkyndig i NOKUT-

komiteen som evaluerte ingeniørutdanninga. Han karakteriserer frafallstelefonen som «morsom».

LITEN TRO PÅ TELEFONEN – Den kommer nok til å bli brukt

like lite som studenter er flinke til å bruke kondomer. Sannsynligvis vil svært få finne behov for å ringe en fremmed person og fortelle om sine problemer og årsaker til at de ønsker å slutte utdannelsen, mener

Zarrabi. Brekke fra NITO-studentene innrømmer at frafallstelefonen er vel så mye et PR-stunt. – NITO-studentene skal komme med ett tiltak hvert semester for å

Finanskrisen.

Vil bygge 2000 nye studentboliger Dersom Byggenæringens Landsforening får det som de ønsker, kan finanskrisen komme studenter til gode i form av flere studentboliger. Tekst: FREDRIK MANDAL Foto: LINE ANDREASSEN SILSETH

Byggenæringens Landsforening (BNL) spår mørkere tider i byggebransjen, og ber regjeringen komme med hurtige tiltak for å begrense skadene. Med prognoser for de neste to årene på opp mot 60 000 arbeidsledige og nesten 20 prosent nedgang i investeringer i nybygg, er situasjonen ifølge BNL dramatisk. For å begrense skadeomfanget ønsker de at regjeringen setter inn tiltak gjennom en pakke på omlag 20 milliarder kroner. Ett av tiltakene er at antall nye studentboliger må dobles til 2000.

NSU POSITIVE, MEN TILBAKEHOLDNE Leder i NSU Bergen, Ben Holan, mottar forslaget med åpne armer. – Vi ønsker flere studentboliger, og hvis det samtidig kan begrense finanskrisen slår vi to fluer i en smekk, sier han. Likevel er han ikke overbevist. – Jeg har ikke fullt ut troen på at det kommer til å skje, men jeg har troen på det som en av mulighetene regjeringen har, hvis de skal sette inn tiltak for å begrense lavkonjunk-

turen, sier Holan. – Tidligere ble jo høykonjunkturen brukt som begrunnelse for at vi ikke fikk nytt odontologibygg, og nå kan nye studentboliger brukes som middel mot lavkonjunktur. For studenter kan det jo bli et positivt utfall av en negativ utvikling, fortsetter han.

– FEIL TIDSPUNKT Finansminister Kristin Halvorsen mener tidspunktet for forslaget til krisepakke er helt feil.

– Lager vi krisepakker nå, vil det påvirke renta i feil retning, og det vil være mye mer alvorlig for byggenæringen og alle andre sektorer. Tiltakene for å få pengene til å flyte må virke, ellers kan alt stoppe helt opp, sier Halvorsen til NTB. – Derfor er ikke dette riktig tidspunkt å lage krisepakker på 20 milliarder kroner, konkluderer hun.


STUDVEST

5

5. november 2008

VIL HA FLERE STUDENTER TIL USA

NEDPRIORITERER UTDANNINGSPOLITIKKEN

Siden 1990 har antallet norske utvekslingsstudenter som reiser til USA blitt halvert. Et av de største hindrene for utveksling til USA ligger, ifølge blant andre ANSA, i Lånekassens reglement, skriver Under Dusken, studentavisen i Trondheim. Lånekassen dekker ikke det første året i den amerikanske bachelorgraden, fordi norske myndigheter likestiller dette året med siste året i norsk videregående skole. – Undersøkelser, og studenter jeg har snakket med, konkluderer med at denne regelen er det største hinderet for utveksling, sier USAs ambassadør Benson Whitney. Han vil ha flere norske studenter til sitt hjemland.

(USA) Amerikanske studenter engasjerer seg som aldri før, men presidentkandidatene har lite valgflesk til dem som er under utdanning, skriver Universitas. – Energien og entusiasmen blant studenter er høyere i denne valgkampen enn noen gang før, sier Jarrett Zafran, presidenten for college-demokratene ved Harvard University. – Dessverre har ikke høyere utdanning fått så stor plass som det burde. Finanskrisen og Irak-krigen har vært hovedtema i valgkampen. Men Obama har snakket en del om å redusere college-kostnader gjennom skatteletter for å hjelpe familier til å betale utdanning, sier Zafran til Universitas.

n krisetelefon

Studentparlamentsvalget ved UiB.

dem ut av frafall. – Et av de viktigste tiltakene som kan gjennomføres, er å øke studentens forståelse av realfag, mener den tidligere ingeniørstudenten.

SKUFFET OVER MINISTEREN NOKUT-komiteen foreslår også å sette krav til minimumskarakterer i matematikk. – Mange av studentene har i utgangspunktet ikke hatt bra nok karakterer til å fullføre en ingeniørutdanning, sier Zarrabi. Brekke mener forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland har gjort lite for å møte utfordringene. – Det trengs helt klart tiltak fra høyere hold, mener han, og trekker fram mer praksis i utdanninga som et viktig punkt.

MATTE VERST

bekjempe frafallet. Slik vil vi skape blest og vise at vi faktisk gjør noe med problemet, sier lokallagslederen. Zarrabi understreker at flertallet av studentene som faller av lasset er blitt demotiverte over tid, noe som gjør det vanskelig å snakke

Dekan ved ingeniørutdanninga ved HiB, Ole-Gunnar Søgnen, er glad for all støtte og fokus på frafallsproblemet. – Denne telefonen kan kanskje fange opp noen av studentene som er i en tvilende fase, tror han. Søgnen framhever likevel at Høgskolen allerede gjør mye for å bedre gjennomstrømningen. HiBs egne undersøkelser viser at en tredjedel av de som hopper av, mente realfagene var for krevende. En tredjedel hadde ikke tenkt nok gjennom hva de ville, mens den siste tredjedelen oppga andre årsaker. – Vi har for eksempel en rekke tiltak rettet inn mot matematikk, som er faget med høyest strykprosent. Det er realfagene vi kan sette inn trøkket på, understreker dekanen.

Studentboliger. Disse vil BNL bygge flere av for å blant annet få ned antall arbeidsledige i byggebransjen.

FRUSTRERENDE. Flere kilder Studvest har vært i kontakt med klarte ikke å stemme via den engelske versjonen av «Mi side.» – Slikt er selvsagt veldig frustrerende, sier student Hao Xie, som var en av dem som fikk problemer.

Fikk ikke stemme • Har ikke hørt om problemene, sier valgstyret Da student Hao Xie logget seg på den engelske utgaven av «Mi side» for å stemme, fikk han beskjed om at han ikke hadde tilgang til valget. Tekst: GISLE TVEIT GAASEMYR Foto: ÅSE HOLTE

– Jeg mottok en link til å stemme på «Mi side» på e-post, men da jeg logget meg på, fikk jeg bare beskjeden «you don't have permission to read the survey», forteller masterstudent Hao Xie, som studerer administrasjonog organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB). – Slikt er selvsagt veldig frustrerende, sier Hao Xie. Han er ikke alene. Ifølge kilder Studvest har vært i kontakt med, er det i hvert fall snakk om syv tilfeller, og mørketallene kan være større. I tillegg skal det være flere internasjonale studenter som ikke kunne stemme via den engelske versjonen av «Mi side», og derfor måtte få hjelp av norskspråklige til å stemme via den norske versjonen. – Dette kan absolutt ha påvirket valgresultatet. Jeg tror vi kan ha tapt stemmer på dette, sier Kurt Vildgren, listemedlem av Fantoft Student Coalition (FSC).

– IKKE HØRT NOE L e d e r f o r Va l g s t y r e t Å s e Gunderson har ikke hørt noe om de tekniske problemene enkelte studenter har opplevd. – Om vi hadde fått høre om dette tidligere, så hadde vi ordnet opp i det. Det er vanskelig å si om dette har påvirket valget, men det kan jo selvfølgelig hende, sier Gunderson.

OMVALG? Fantoft Student Coalition har ennå ikke bestemt seg for om de vil protestere på valgresultatet, men utelukker ikke at de kommer til å kreve omvalg. Valgforsker og professor ved NTNU, Anders Todal Jenssen, tror ikke det er realistisk å få igjennom et omvalg. – Det som viser seg gang på gang i slike tilfeller, er at det er en del uregelmessigheter både her og der. Det vanlige er å godkjenne valget. Jeg kan ikke tenke meg at det vil bli gjort nytt valg, sier Todal Jenssen. – Sannsynligheten for at denne type ting vil påvirke valget er liten i forhold til de økonomiske konsekvensene av å arrangere nytt valg, fortsetter professoren.

REV NED PLAKATER Fantoft Student Coalition er heller ikke fornøyd med at SiB konsekvent, gjennom hele valguken, skal ha fjernet all liste- og valginformasjon ved studentboligene på Fantoft. Når de ble hengt opp

igjen om kvelden, var de borte igjen neste dag, ifølge FSCs listetopp Timothy Findlater. – Vi har en standard på at vi river ned alle plakater som ikke henger på reserverte plasser, sier boligdirektør i SiB Thorbjørn Haug. Den forklaringen kjøper ikke Findlater.

Det er vanskelig å si om dette har påvirket valget, men det kan jo selvfølgelig hende. Åse Gunderson, leder for Valgstyret.

– Andre plakater for kommersielle organisasjoner fikk henge, mens alle valgplakater konsekvent ble revet ned, sier han. – Dette stemmer ikke. Vi er ikke selektive i forhold til ting vi river ned. Hvis det hadde vært søkt på forhånd om å henge opp plakater, så kunne det vært greit, men vi fikk ingen henvendelser med slike ønsker, svarer Haug. Findlater mener FSC kan ha gått glipp av verdifulle stemmer på grunn av plakatnedrivningen. – Men dette skjedde ikke bare med FSCs plakater, det skjedde også med de andre listenes plakater på Fantoft, poengterer listelederen.


6

5. november 2008

STUDVEST

NYHET Studentparlamentsvalget ved UiB.

1 av 3 stemte Toåringen Studentlisten kuppet valget for andre år på rad, men de er ikke sikre på om de ønsker å kuppe Arbeidsutvalget av den grunn. Tekst: MARIT DOROTHEA BJØRNSTAD Foto: ÅSE HOLTE

Studentlisten fikk 32,3 prosent av stem­ mene i valget til nytt studentparlament ved Universitetet i Bergen (UiB). I fjor, da de hadde sin listedebut, fikk de 30,4 prosent av stemmene. – Det strider mot alle teorier å øke i opp­ slutning når man sitter i posisjon, kommen­ terer Synnøve Skaar fra Studentlisten. I 2009 vil Studentlisten ha seks plasser i Studentparlamentet. – Vi er utrolig fornøyde, sier Helene Christiansen, som etter all sannsynlighet blir leder for neste års arbeidsutvalg.

Vi vil ha et velfungerende arbeidsutvalg. Det betyr ikke nødvendigvis at det må bestå av to fra Studentlisten. Mohsin Ramani, Studentlisten.

– STUDENTENE FØRST Hun er likevel forsiktig når hun snakker om sammensetningen av de fire representante­ ne som skal sitte i Arbeidsutvalget (AU), som fungerer som en slags regjering. – Vi har nettopp begynt forhandlingene, understreker hun. – Men det er vel rimelig å anta at dere får to av plassene i Arbeids­utvalget? – Det er noe vi må se på. Vi har mulighe­ ten til det, men det er ikke sikkert det blir slik, svarer Christiansen. – Vi vil ha et velfungerende arbeidsutvalg. Det betyr ikke nødvendigvis at det må bestå av to fra Studentlisten.Vi må ta hensyn til det som er det beste for studentene, skyter listekollega Mohsin Ramani inn.

– Men det er naturlig at dere i alle fall får én person inn i Arbeids­utvalget? – Ja, svarer Christiansen. – Og da vil dere ha ledervervet? – Ja, det er ingen hemmelighet.

– MARKEDSFØRT SEG BRA Katrine Sirnes Hjellum fra Sosialdemokratene er glad for at Studentlisten ikke nødvendig­ vis ønsker å presse igjennom to representan­ ter i AU. – Det er bare positivt at Arbeidsutvalget reflekterer mest mulig av studentmassen, sier Hjellum, som er kjempefornøyd med sin egen listes valgresultat. Sosialdemokratene gikk frem 3,8 prosent­ poeng i forhold til i fjor, og endte opp med det nest beste valgresultatet: 13,8 prosent. – Det betyr ett ekstra mandat i Student­ parlamentet, illustrerer Hjellum. – Har du noen forhåpninger om at Sosial­demokratene skal få plass i Arbeids­ utvalget? – Det hadde vært kjekt, men vi er veldig tidlig i forhandlingene, understreker hun. – Hvorfor tror du Studentlisten har gjort det så bra to år på rad? – De har vært flinke til å markedsføre seg selv og hva de har fått gjennomført, sva­ rer listetoppen. – Hele listen har vært aktive og flinke til å drive valgkamp, sier Christiansen fra Studentlisten. Hun vil ikke si noe om hvilke lister de øn­ sker å samarbeide med. – Vi er i utgangspunktet åpne for å sam­ arbeide med alle, bedyrer Christiansen.

VALGRESULTATER

Studentparlamentet 2009

LISTER

PROSENT

Blå liste

9,9 (13)

2

FSC *

6,5

1

Grøn liste

9,7 (7,5)

2

Radikal liste

12,5 (10,4)

3

Sosialdemokratene

13,8 (10)

3

Sosialliberal liste

10,9 (3,9)

2

Studentlisten

32,3 (30,4)

6

NAVN

LISTE

NAVN

LISTE

Charlotte Spurkeland

Blå liste

Martin Hirth

Sos.dem.

Aleksander Leet

Blå liste

Sveinung Rotevatn

Sosialliberal liste

Tomothy Findlater

FSC

Hanne Kvilhaugsvik

Sosialliberal liste

Karen Golmen

Grøn liste

Mohsin Ramani

Studentlisten

Blank

Rolf Erlend Sleire

Grøn liste

Helene Christiansen

Studentlisten

Totalt

Guro Grimstad

Radikal liste

Anette Bakkane

Studentlisten

Aleksander Eilertsen

Radikal liste

Bjørn-Anders Hind

Studentlisten

* FSC = Fantoft Student Coalition. Tallene i parentes er fra fjorårets valg.

Hjørdis Maria Longva

Radikal liste

Gunnhild Brubakken

Studentlisten

Katrine Sirnes Hjellum

Sos.dem.

Anja N. Simensen

Studentlisten

Yngve Gran Andresen

Sos.dem.

4,3 (7) 100

MANDATER

0 19

TAKKER VELGERNE. – Vi ønsker å takke for alle stemmene vi har fått, sier Studentlistens Helene Christiansen (i stolen). Hun fikk sammen ned listekollegaene Mohsin Ramani, Anette (t.h.) Bakkane og Gunhild Brubakken plass i neste års Studentparlament.


STUDVEST

7

5. november 2008

NYHET

Studentlisten Sosialliberal liste økte mest De fikk nesten tre ganger så mange stemmer i år i forhold til i fjor.

mellom listetoppene, men er usikker på hvorvidt den påvirket velgerne.

Vi vil gå for nestledervervet.

Sveinung Rotevatn, Sosialliberal liste

– Jeg tror de fleste som var der hadde bestemt seg fra før, sier han. – Har du noen forhåpninger om at Sosialliberal liste skal få plass i det nye Arbeidsutvalget? – Det har jeg absolutt. Vil vil jobbe for å få inn en person i AU. Jeg føler at vi har mange studenter i ryggen. – Hvilket verv ønsker dere dere? – Vi vil gå for nestledervervet, men det avhenger selvfølgelig av hvem vi samarbeider med.

Arkivfoto: ERLEND RØSJØ

– Det er helt fantastisk. Vi er veldig fornøyde, sier listetopp Sveinung Rotevatn. Totalt fikk Sosialliberal liste 10,9 prosent av stemmene. Det er en økning på 7 prosent i forhold til fjor, da de fikk 3,9 prosent av stemmene. – Vi var veldig aktive i valgkampen i år i motsetning til i fjor, forklarer Rotevatn. – På hvilken måte har dere vært aktive? – Vi har stått på stand på de ulike fakultetene hver dag, svarer han. Rotevatn nevner også debatten

AU NESTE? Sosialliberal listes listetopp Sveinung Rotevatn vil gjøre alt han kan for at listen skal få plass i Arbeidsutvalget (AU) neste år.

Best i Norge 25,6 prosent av studentene ved Universitetet stemte. Det er ny rekord – både lokalt og nasjonalt. – Dette er veldig bra i forhold til hva det var. Dette styrker studentdemokratiet, men det er ikke helt godt før valgoppslutningen er over 50 prosent, sier valgforsker Frank Aarebrot på telefon fra USA. – Dette er unektelig ganske bra. Vi bøyer oss i støvet, kommenterer Heine Skipenes, leder for Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo (UiO).

10 PROSENT I OSLO Valgoppslutningen da UiOstudentene gikk til valg i våres, var

9,2 prosent. Ifølge Skipenes har valgoppslutningen ligget og vaket rundt 10 prosent de siste årene. – Jeg lovet at jeg skulle tatovere Studentparlamentets logo på armen dersom vi oppnådde 36,9 prosents valgoppslutning, sier Skipenes med spøkefull referanse til Thorbjørn Jaglands 1997-løfte.

Vi bøyer oss i støvet. Heine Skipenes, leder for Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo.

– Jeg har ingen logo på armen i dag, for å si det sånn, ler han.

MÅL OM 30 PROSENT

Martin Skarra (Blå liste)

VALGOPPSLUTNING Universitet

Oppslutning ved sist valg

UiB

25,6

UiA

20,3

UMB

18,3

UiS

14,2

UiT

10,0

UiO

9,2

NTNU

9,0

Tallene er oppgitt i prosent

Ben Holan, leder for Norsk Studentunion (NSU) Bergen, er strålende fornøyd med at Universitetet i Bergen (UiB) er best

ÅRETS LISTEKLATRERE Navn og liste

blant universitetene i Norge. – I universitetssammenheng er dette bra, men 30 prosents valgoppslutning bør være målet neste år, mener NSU-lederen. I fjor stemte 24 prosent av UiBstudentene. – Hva tror du er årsaken til den stadig økende valgdeltagelsen i Bergen? – Vi har hatt et bra valgstyre, og listene har vært aktive i valget. I tillegg har vi sett viktigheten av å få med de internasjonale studentene, sier Holan, med referanse til den nye listen Fantoft Student Coalition. – Dekningen i studentmedia har også vært viktig, tilføyer NSUlederen.

STUDENTPARLAMENTET

ARBEIDSUTVALGET

Plasser klatret

Stortinget

Regjeringen

23

• 19 representatner veldegs Studentparlamentet. Disse velges enkeltvis ved sitt fakultet av studentene ved fakultetet som valgkrets.

• De 25 representantene i Studentparlamentet danner et slags storting som velger en regjering, Arbeidsutvalget, bestående av fire personer.

• Tilsammen vil det sitte 25 personer i Studentparlamentet.

• Arbeidsutvalget jobber med studentspørsmål på fulltid.

Ben Holan (Studentlisten)

17

Morten Norheim (Blå liste)

13

Martin Hirh (Sos.dem)

13

David M. Myr (Sos.lib)

12

• tillegg velges seks fakultetsrepresentanter inn i


8

5. november 2008

STUDVEST

NYHET Arbeidsmiljø.

Jublar for lesesall Mat.nat, HF og Studenthuset Haukeland er dei store vinnarane etter at Universitetsstyret har fordelt to millionar kroner til studenttiltak. Tekst: MARI-LOUISE ULDBÆK STEPHAN Foto: ADRIAN SØGNEN

– Der det har stått mellom to prosjekt har vi valt å gå inn for prosjekt der studentane har meldt inn behov og vist engasjement, seier fagpolitisk ansvarlig i Norsk Studentunion (NSU) Bergen, Christian Bjerke, som har vore med på å fordele midlane.

FÅR MEST Universitetsstyret har mellom anna valt å fordele 600 000 kroner til opprusting av lesesalen «Hangaren» på Det matematisk-naturvitskaplege

STUDENTHUSET HAUKELAND Studenthuset Haukeland ved Det medisinsk-odontologiske fakultet sendte inn ein detaljert søknad om dei dårlege tilhøva. Dei får no 250 000 kroner til å ruste opp for. – Vi har prøvd å få til ei forbetring i lang tid, og også fått avslag om midlar frå Universitetet, så dette sett vi skikkelig pris på, seier Kenneth Idsøe. Han fortel at pengane mellom anna vil gå til eit opphaldsrom i 1. etasje samt oppussing av nedslitte kollokvierom.

SØKTE IKKJE MIDLAR Studentutvalet ved Det samfunnsvitskaplege fakultet (SV) søkte ikkje om midlar frå lesesalspotten. Leiar av Studentutvalet ved SV, Synnøve Skaar, er usikker på om dette var ei rett vurdering. – Vi fekk 350 000 kroner over årets budsjett. Dette brukar vi no til å bytte ut alle stolar og lampar på Ulrike Pihls hus og Sofie

Lindstrøms hus. Sidan ein ikkje kan søke om forbetring av toaletta gjennom desse midlane, valte vi å ikkje søkje, seier ho. – Vi burde nok ha søkt om pengar til å bytte ut gardinene på U.Pihl, legg Skaar til.

NETT TIL ALLE Universitetsstyret har også sett av 300 000 kroner til trådlaust nettverk på alle lesesalar. Christian Bjerke meiner trådlaust nettverk er viktig om ein ynskjer ei heilheitleg tilnærming til læringsmiljøet. – Ein lesesalsplass er ein arbeidsplass, då bør det i det minste vere internett der. Noko anna er tullete, meiner han. Bjerke er glad for at Universitetet har lytta til studentane i denne saka. – Det er eit viktig signal at Universitetet vel å prioritere læringstiltak til studentane, seier han.

Ein lesesalsplass er ein arbeidsplass, då bør det i det minste vere internett der. Noko anna er tullete. Christian Bjerke, fagpolitisk ansvarleg i NSU.

fakultet (Mat.nat.). – Det er jo kjempeflott, seier student i petroleumsteknologi, Lene Øygarden, som les på Hangaren. – Standarden her er ikkje god akkurat, seier biologistudent Alexander Rønnevik. – Og så er det alt for få kontakter til datamaskiner, legg kameraten Eirik Straume Normann til. Studentar ved Det humanistiske fakultet (HF) får også glede av pengefordelinga. Av dei to millionane går 400 000 kroner til lesesalen i 4. etasje på Sydneshaugen skule. – Vi er veldig fornøgde med at vi har fått ein stor del av potten på to millionar, men samtidig trengs det mykje meir for å oppgradere både rommet i 4. etasje og resten av skulen, seier leiar for Studentutvalet ved HF, Kjartan Pedersen.

FORNØGDE. Mat.nat.-studentane Lene Øygarden, Alexander Rønnevik og Eirik Straume Normann er glade for at lesesalen deira, kalla «Hangaren», snart skal få ei skikkeleg opprustning.

Faksimile. Studvest nr.24

FORDELINGA

MIDLANE

400 000 kr 4. etasje på HF

• Stammar fra revidert statsbudsjett for 2008, der Universitetet i Bergen (UiB) fekk tilbakeført midlar som opprinneleg vart kutta i budsjettet for 2007.

600 000 kr Mat. Nat 300 000 kr trådlaust nettverk 250 000 kr Studenthuset Haukeland 250 000 kr standbypot 200 000 kr til studentarbeidsplassar på Studentsenteret

• Av totalt 15,8 millionar, skal to millionar gå direkte til studenttiltak.

Vil utnytte Studen Universitetsstyret vedtok også å løyve 450 000 kroner til tiltak for å få fleire studentarbeidsplassar. 250 000 kroner av desse fungerer som ein «standbypot». Denne er

umiddelbar klar til bruk om det blir satt av område til nye leseplassar. Dei resterande 200 000 går til ein analyse som skal sjå på korleis areala på Studentsenteret kan brukast for å få inn flere arbeidsplassar. I tillegg skal midlane brukast til å utføre den faktiske opp-


9

STUDVEST 5. november 2008

NYHET

lløft

SiB-kafeene.

Må betale dyrt for smørøyet SiB-kafeen på Studentsenteret tar tre kroner for smør på grøten. Det har de ikke lov til. Tekst: ANINE DEDEKAM MOLDSKRED og AASE HJELDE Foto: CHRIS RONALD HERMANSEN

– Smør er en del av grøten. Det er helt unødvendig at vi må betale ekstra for den, sier teatervitenskapsstudent Ragnhild Gjefsen (22). Studentsamskipnaden i Bergens (SiB) kafeer skal operere med like priser. Likevel må man i enkelte kantiner betale separat for en smørkuvert til grøten, mens det er inkludert i grøtprisen andre steder. Kiloprisen på smør kommer på svimlende 250 kroner.

GRØTTRADISJON Fredagsgrøten i kantinen på Studentsenteret er blitt tradisjon for Ragnhild Gjefsen og studievenenne Desta Marie Beeder (20), Luna Farlora (20) og Ingrid Saltvik Faanes (21). – Jeg går på Høgskolen, og der er smør inkludert i grøtprisen. Det er for eksempel helt usaklig at vi får ta så mange rosiner vi vil. Smør er jo det viktigste, mener Farlora. Direktør for Studentkafeene, Bjørn Johnsen, er overrasket over smørprisen. – Dette må vi rydde opp i. Smøret skal være gratis. Her er det noen som har tatt seg egne friheter, sier han.

MILJØHENSYN Før var smøret til grøten i en egen skål, slik som rosinene. Nå er dette byttet ut med smørkuvert i engangsporsjoner. – Det blir unødvendig mye em-

FREDAGSGRØT. Luna Farlora (20), t.v. og Ingrid Saltvik Faanes (21) er ikke særlig begeistret over å måtte betale tre kroner for smør på grøten

ballasje, mener Gjefsen. – Ja, og SiB skal liksom være så miljøvennlig. Det koster jo to kroner for pappglass, så sløsingen med emballasje på smøret blir en selvmotsigelse, tilføyer Faanes. Bjørn Johnsen er enig i kritikken. – Av miljøhensyn burde vi ha en blokk med smør istedenfor porsjonspakninger. I tillegg blir det lavere kostnader, påpeker han.

– PRØVER FOR HARDT Vennegjengen mener at SiBkantinene generelt kunne forbedret seg. – Det er ikke alltid like god middag her. Likevel går vi her ofte på grunn av at det er praktisk i forhold til studiene. Vi bruker faktisk

ganske mye tid og penger her, oppsummerer Faanes. Hun påpeker særlig middagene. Hun mener SiB prøver for hardt å være «fancy» og eksotisk i tilbudet av retter.

Her er det noen som har tatt seg egne friheter. Bjørn Johnsen, direktør for Studentkafeene.

– Gi oss kjøttkaker! kommer det kontant fra Faanes. Studentene synes grøten er noe av det beste med SiB-kantinene. Det generelle utvalget er greit, men de er ikke helt fornøyd med prisene.

DYREST PÅ FRUKT Teatervitenskapsstudenten synes heller ikke at tilbudet på sunne produkter er noe å rope hurra for. Et eple eller en banan koster syv kroner, og er dyrest blant landets studentsamskipnader. Bare Universi­tetet i Ås (UMB) opererer med like høy fruktpris, viser en ringerunde Studvest har utført. – Det er de usunne tingene som er billig. Frukt og salat er jo kjempedyrt, mener Faanes. Johnsen i SiB svarer med å anbefale å kjøpe fruktkortet «frukt deal». Prisen per frukt er da 4,50 kroner.

Ansettelser.

Nye redaktører

ntsenteret graderinga. – Det er tydeleg at mange likar å vere på Studentsenteret. Mange studentar brukar til dømes kantina til å lese i. No ynskjer vi også å utnytte dei opne areala til kollokvieområde, seier fagpolitisk ansvarleg i NSU, Cristian Bjerke.

Styret i Studvest ansatte i forrige uke Matias Helgheim som ny ansvarlig redaktør i Studvest. Johan Lie Hammerstrøm ble samtidig ansatt som ny nyhetsredaktør. Helgheim og Hammerstrøm tiltrer sine stillinger 1. januar 2009, og er ansatt i åremålsstillinger på ett år. Matias Helgheim er 22 år gammel og fra Florø. Han ble ansatt som kulturjournalist i Studvest høsten 2006, og har jobbet i avisen uavbrutt siden. Helgheim har bachelor i nye medier fra Universitetet i Bergen, og er for tiden masterstudent i medievitenskap.

Johan Lie Hammerstrøm er 22 år gammel og fra Trondheim. Han har vært ansatt i Studvest som nyhetsjournalist siden høsten 2006, men har i 2008 vært på utveksling i Argentina. Hammerstrøm er journaliststudent ved Universitetet i Bergen, der han har vært nyhetsredaktør i Brostein, journaliststudentenes webavis. I tillegg til Studvest har Hammerstrøm vært tilknyttet Levangeravisa.

Matias Helgheim ANSVARLIG REDAKTØR

Johan Lie Hammerstrøm NYHETSREDAKTØR


10

5. november 2008

SPORT

STUDVEST

SØLV TIL UIB-STUDENT

Kelsey Caroline Jørgensen (21) sørget søndag for Bergen Stupeklubbs beste plassering noensinne i det internasjonale stupestevnet Diving Lund i Skåne i Sverige. Hun sikret seg sølv i timeterskonkurransen. – Jeg er veldig fornøyd. Jeg klarte stupene ganske bra, selv om jeg ikke har trent så mye på dem, sier Jørgensen til BT. Jørgensen, som studerer psykologi ved Universitetet i Bergen (UiB), har nemlig ikke mulighet til å trene på timetersstup i Bergen. – Det er jo ikke timeter i Bergen, så det er mulig jeg skal til Trondheim en helg. Problemet vårt er at vi må trene mye hver gang vi er et sted med timeter, og det er ikke optimalt, sier hun.

Fotball.

Plaster på Brann-såret

REVANSJEN. Å slå Martin Andresen er noe alle kan like. Fra venstre supporterne Glenn Jensen Mangerøy, Knut-Åge Skulstad, Øyvind Klubben Leknessund, Stian Garmannslund og Thomas Tveit. De er samlet på puben Dubliners i Bergen.

Sesongen har vært en gedigen skuffelse for Branns tilhengere. På søndag fikk de plaster på såret. Tekst: KENNETH NODELAND Foto: ELLEN HENRIETTE SUHRKE

– Seks poeng mot Martin AndresensVålerenga er et av sesongens høydepunkter, og det sier vel sitt, mener Stian Garmannslund. På puben Dubliners koste han og vennene seg med Brann-seier i sesongens siste kamp. Fjorårets kaptein, Martin Andresen, valgte etter forrige sesong å gå til rivalen Vålerenga. Der er han nå spiller, kaptein, sponsor, trener, manager, fysioterapeut og sannsynligvis også vaktmester. Som vi vet er skadefryd den beste fryd, og to seire mot Andresens nye lag er et lite plaster på såret for Brann-supportere som selv har hatt en dårlig sesong. – Han har nå rettferdiggjort sitt forsvinningsnummer, sier Knut-Åge Skulstad,

som studerer sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen (UiB).

– VERDIG AVSKJED Kampens eneste mål kom etter et fri­spark fra RodolphAustin,og dermed ble Mons Ivar Mjeldes trener­karriere i Brann avsluttet med tre poeng. Skulstad mener Mjeldes avgang var en riktig avgjørelse, og får støtte fra resten. – Med seieren i dag var det heldigvis en verdig avskjed, og vi må ikke glemme at Mjelde har gjort mye bra for klubben, sier Garmannslund.

med å følge opp bragden den neste sesongen, har vært gjennomgående de siste årene. Ingen har til nå klart å befeste sin posisjon som Norges beste lag over flere år, slik Rosenborg klarte det for noen år tilbake. – Det er vanskelig å si konkret hva som egentlig har gått galt, men det er nok flere faktorer, sier Leknessund.

Han har nå rettferdiggjort sitt forsvinningsnummer student og Brann-supporter Knut-Åge Skulstad om Martin Andresen.

HIMMEL OG HELVETE

MISTET SINE BESTE SPILLERE

Etter fjorårets gullsesong, var dette året en gedigen skuffelse, og Brann endte til slutt på åttendeplass. Når årets sesong skal oppsummeres, er talen klar. – Skuffende, sier tysk-student Øyvind Klubben Leknessund. – Dårligere enn forventet, legger Skulstad til. – Vi havnet i en eksistensiell krise etter seriegullet, og er nå tilbake der vi trives best, spøker historiestudent Glenn Jensen Mangerøy. At norske serievinnere har problemer

Gjengen er likevel enige om at mye av skylden ligger i Branns manglende handling på overgangsmarkedet. Ved årets sesongslutt var fjorårets kanskje beste spillere, Thorstein Helstad og Martin Andresen, borte vekk. Det tar dermed ikke lang tid før man oppdager at Branns sportsdirektør, Roald BruunHansen, er en upopulær skikkelse blant supporterne. – Det var rett og slett elendig å ikke erstatte Thorstein Helstad med en kvalitetsspiss, mener Garmannslund.

Nå håper han at Brann i det minste klarer å sikre seg den innleide målscoreren Austin på permanent basis.

– SYND PÅ ENGA Fra nabobordet kommet det etter kampslutt et noget pussig innspill, geografien tatt i betrakning. – Jeg syns synd på Vålerenga. Utsagnet kommer fra Gunnar, som av forståelige grunner velger å holde sitt etternavn hemmelig. Kommentaren kan vel ikke kalles noe annet enn en brannfakkel (bokstavlig talt), og det hjelper heller ikke at han mener resultatet var veldig urettferdig spillet tatt i betraktning. Resten er selvsagt uenige, og føler ingen som helst empati for hverken Vålerenga eller Andresen. – Jeg er glad sesongen er over, oppsummerer Mangerøy. For fotballsupportere er det heldigvis sånn at en dårlig sesong ikke betyr annet enn at den neste blir bedre.


Magasin

Before the fat lady sings


12

5. november 2008

STUDVEST

Reportasje. En flygende hollender har inntatt Bergen. I operakulissene avkreftes klisjeene.

It ain’t over till th AKSEL KIELLAND Kulturjournalist

ELLEN HENRIETTE SUHRKE Fotojournalist

Gjør det selv. Koristene forsøker som best de kan å sminke seg selv.

Få – hvis noen – kunstformer er like pompøse som opera. Og få – hvis noen – operaer er like pompøse som de som er komponert av Richard Wagner. Lørdag hadde Den Nye Opera premiere på Wagners «Den flygende hollender», historien om sjømannen som etter å ha spottet gud, dømmes til å seile de syv hav i sitt spøkelsesskip til evig tid, og som kun kan frelses av en kvinnes betingelsesløse kjærlighet. Pompøst. Opera er de store følelsers kunstform. Og de store følelsene formidles av stor musikk på store scener i store bygg. Operaverdenen er da også beryktet for sine store personligheter, store egoer og store sammenstøt. Bevæpnet med fordomsfulle klisjéoppfatninger om operamiljøet som én eneste stor verkebyll av nerver, paranoia og tøylesløse egoer, inntar vi Grieghallens backstageområde to timer før forestillingen begynner. Beredt for endelig å kunne gi leserne et sannferdig bilde av regionoperaens undertrykte konflikter, eksplosive personkjemi og mytebekreftende horeri. Så hvor er de alle sammen? Hvor er de hysteriske divaene, de stormannsgale regissørene og de nervøse vrakene av noen statister? – Vi burde vel egentlig være nervøse siden ge-

KALDE, DØDE FØTTER. Sminkejentene legger liksminke overalt.

neralprøven gikk veldig bra, og man pleier jo å si at det er et tegn på at premieren blir dårlig. Men vi bekymrer oss ikke noe særlig, røper en av statistene. I statistgarderoben er stemningen nesten bekymringsverdig avslappet og gemyttlig. Veltrente akrobater tasser halvnakne rundt og nynner Craig David-hits, mens de noe mer alminnelig proporsjonerte statistene reflekterer over sin egen mangel på nerver. – Vi har til sammen ti minutter på scenen i denne forestillingen. Hvis vi greier å fucke opp dét, har vi ingenting i denne bransjen å gjøre, sier den eldste av dem, før han opplyser en av sine yngre kolleger om at han ikke har med seg baguett, men en flaske akevitt som oppvarming. Richard Wagner er en kontroversiell figur. I dag er han for mange mest kjent som Adolf Hitlers favorittkomponist, hvilket naturlig nok ikke gjør underverker for det sekulære omdømmet. Men Wagner skrev også selv flere essays hvor han uttrykte sin misbilligelse overfor den jødiske påvirkning på den tyske kulturen. På grunn av hans avgjørende betydning for opera som kunstform er dette dog noe man langt på vei har greid å pragmatisere seg rundt. I Israel blir derimot forslag om sceneoppsetninger av Wagner jevnlig stoppet av protester og demonstrasjonstog, og til dags dato har ingen av hans operaer blitt oppført i den moderne staten Israel. I Grieghallen er det imidlertid lite som minner om rasemessige motsetninger eller andre uhumskheter. – Dere bør komme tilbake om en halvtime.

Flygel og hollendere: Koristene forbereder seg på å innta scenen.

I koristenes garderobe får vi denne beskjeden

tre ganger. Det formodes vel at vi er ute etter noe mer spektakulært enn å se kvinner sitte rundt et bord og sy skulderputer i matrostrøyer. Men er det noe muffens på gang? Har de noe å skjule? Forsøker de å legge lokk på noe? Koret ankommer omsider, og det er mange av dem. Korsetter strammes, velvoksne menn forsøker etter beste evne å påføre sin egen eyeliner og det samtales jovialt på norsk, engelsk og et udefinert slavisk språk. Blåkledde menn i alle fasonger spankulerer bedagelig rundt og tar hverandre i hendene, takker for samarbeidet og ønsker hverandre lykke til. – Kan dere hjelpe oss å holde ham fast mens vi barberer av ham håret? På sminkerommet skal statister og akrobater sminkes til sjømenn, sjømenn som i løpet av forestillingens gang skal forvandles til døde sjømenn. Døde sjømenn har ikke hår, og sminkørjentene vil nødig kaste bort sine baldcaps ( altså de små, hudfargede hettene som brukes til å fjerne hår uten å faktisk fjerne hår)


STUDVEST

13

5. november 2008

he fat lady sings

Dead eye for the acrobat guY. Likblek er ikke noe man er, det er noe man blir.

på snauklipte unge gutter. Statisten nekter (selv etter sminkørenes iherdige oppfordringer) imidlertid å la jentene fjerne håret hans, og de ender opp med å sminke hans snaut centimeterlange hår med den same likbleke fargen som resten av kroppen er dekket med. Som i garderoben svinser også her halvnakne akrobater lykkelig omkring. To av dem – en ferdigsminket dauing og en halvsminket innehaver av det dauingen respektfullt refererer til som en «giant frickin’ ass» – fordriver tiden med litt lett improvisert capoeira, mens sminkørjentene forsøker å få sistnevnte opp på en stol sånn at de kan få sminket beina hans. Nervøsitet? – Nei, i denne forestillingen har vi så mye lys rettet mot oss at vi ikke engang ser publikum. Å kaste seg rundt åtte meter over bakken uten sikring er tilsynelatende ingenting mot å se publikum i øynene. «Gesamtkunstwerk» – Eller «helhetskunstverk» – kalte Wagner sine musikkdramaer. Målet var å forene poesi, musikk, drama og bil-

ledkunst, og la det hele gå opp i en høyere enhet. Med det antikke Hellas’ dramatradisjon som utgangspunkt, skrev Wagner både partitur og libretto til sine operaer, og for virkelig å få total kontroll over alle aspekter av forestillingene, bygget han også sitt eget operahus. Wagner har ikke bare vært en viktig inspirasjonskilde for operakomponister, flere av filmhistoriens mest kjente og anerkjente filmkomponister har skapt seg karrierer på å skamløst plagiere Wagners karakteristiske stil. I dag ser mange Wagners ideer som forløpere for den moderne spillefilmen, som nettopp kjennetegnes ved at de forener disse elementene, om enn ikke alltid like poetisk. Den Nye Operas oppsetning av «Den flygende hollender» sysselsetter da også omlag tjue statister og akrobater, nærmere nitti korister og et ukjent antall sceneteknikere, musikere, designere, sminkører, scenografer og assistenter. I tillegg kommer de seks solistene. Totalt er det snakk om nærmere 300 mennesker, altså godt over gjennomsnittet for en norsk spillefilmproduksjon. Og når det atpå-

til kun er snakk om fire forestillinger, sier det seg selv at her får skattepengene bein å gå på. I stadsbudsjettet for 2009 har da også Den Nye Opera fått 5,5 millioner kroner i ekstra bevilgninger. – Svarte faen! Det var jo her jeg begynte!

På scenen finner vi omsider et fnugg av pasjon. Passende nok fra en ung mann med en støvsuger på ryggen som omhyggelig sørger for å få med seg hvert støvkorn på den svarte duken rundt scenen. Problemet er bare at resten av scenemannskapet tråkker etter ham og erstatter støvet han fjernet med nytt støv. Støvsugermannen gir opp (sannsynligvis etter å ha innsett at publikum hovedsakelig kommer til å fokusere på det som skjer på scenen og ikke duken rundt), og forsvinner ut til høyre. Over høyttaleranlegget annonseres det at det er ti minutter til forestillingen starter og vi går for å finne våre plasser i salen. Vi blir sittende ved siden av en høy, tynn franskmann som vi har observert rundt omkring bak scenen hele

kvelden. Han har på sin side skult mistenksomt på oss ved enhver anledning. I løpet av forestillingens gang vrir han seg tidvis som i smerte, formodentlig som et resultat av umerkelige feilskjær på scenen. Etter to timer og ett kvarter avsluttes forestillingen med at den proverbiale feite dama (som riktignok ikke er særlig feit) synger, før hun som et resultat av guddommelig nåde stiger inn i himmelriket til behørig applaus. Protester? Neida, den høye, tynne franskmannen klapper mer og jubler høyere enn noen andre i salen. Dramatikken later med andre ord til å være forbeholdt scenen. Man forlater Grieghallen med følelsen av å ha lett etter feil ting på feil sted. For å finne de store motsetningene i opera-Norge må man ut av operahusene og inn i de furukledte stuene befolket av motvillige lisensbetalere som aldri har sett en opera, men som like fullt er fast bestemt på at skattepengene deres ikke under noen omstendigheter skal brukes til å finansiere svineriet.


14

STUDVEST ANMELDER JAMES BOND-FILMENE DR. NO (1962) Filmen som introduserte Sean Connery og linjen «Bond, James Bond» minnes snarere for den fantastiske bondpiken Honey Ryder, spilt av Ursula Andress, enn den noe søkte planen til skurken filmen er oppkalt etter. En god debut, men bedre ting skulle komme. FROM RUSSIA WITH LOVE (1963) En strålende kald krig-thriller, der Bond jakter en russisk dekodermaskin fra Istanbul til Venezia. Et glimrende persongalleri og flotte locations bidrar til å gjøre denne filmen til en av seriens desiderte høydepunkt. GOLDFINGER (1964) Connerys tredje Bond-film dannet skole med sine stormansgale plott, elleville gadgets, uforglemmelige kvinner og tørrvittige humor. Filmen om Auric Goldfinger, som maler kvinner gullfargede og vil ødelegge den amerikanske gullbeholdningen, er om ikke den beste, så i alle fall den mest erketypiske, Bond-filmen. THUNDERBALL (1965) Mye i samme gate som sin forgjenger. Skurken har øyelapp og bor på Bahamas. Filmen inneholder dessuten noen virkelig spektakulære undervannscener. YOU ONLY LIVE TWICE (1967) I «James Bond i Japan» (som er den kjedelige, men beskrivende norske tittelen) møter 007 endelig sin erkefiende Blofeld, som har figurert som en litt perifer «overskurk» i de tidligere filmene. Den svakeste av Connerys sekstitallsfilmer, men likevel minneverdig.

5. november 2008

STUDVEST

Tema: Til helgen har den 22. James Bond-filmen premiere. Her er sju grunner til at

7 grunner for Tekst: MATIAS HELGHEIM og HALVOR RIPEGUTU, Foto: FILMWEB

001. SKUESPILLERNE Flere glimrende skuespillere har gestaltet mannen med rett til å drepe, og alle har i større eller mindre grad bidratt til å holde serien i live. Fredrik Wandrup, journalist i Dagbladet og forfatter av boken «James Bond – Mannen som erobret det 20. århundre» er ikke i tvil om hvem av de seks Bond-skuespillerne som er den beste. – Sean Connery er den ubestridte kongen på haugen. Han var den beste skuespilleren, han var usannsynlig tøff, men ikke veldig utpreget macho og hadde avslappet, avvæpnende måte å fremtre på. Han gjorde rollen til sin. Roger Moore, som spilte Bond flest ganger, er ifølge Wandrup en tydelig kontrast til Connery. – Han var en fin type, men gjorde filmene mer til actionkomedier. Filmene hans mistet troverdighet sammenliknet med Connerys filmer. Dessuten ble han altfor gammel. Selv om han etterfulgte Connery, var han faktisk tre år eldre enn ham. I den siste filmen var han nesten 60 år, sier Wandrup. – Timothy Dalton er en stor sceneskuespiller, men fikk kanskje ikke rollen helt un-

der huden. George Lazenby, som bare spilte Bond én gang, har blitt mer populær hos fansen de siste årene, kanskje litt fordi filmen han spilte i er så bra. Pierce Brosnan er forøvrig den som fysisk likner mest på skaperen Ian Flemings agent. Wandrup er også fornøyd med dagens James Bond, Daniel Craig. – Craig har gjort sin egen Bond og tatt rollen veldig på alvor. Det passer bra.

002. SKURKENE Fra Dr. No til den ikoniske Goldfinger og den mystiske tilstedeværelsen Blofeld, har skurkene i James Bond-serien vært nesten like gjenkjennelige som Bond selv. John Berge er redaktør for jamesbond.no, og mener det er visse trekk som går igjen blant de aller fleste av dem. – De har stort sett operert uavhengig av regjeringer og andre systemer. Hele tiden har de hevet seg over storpolitikken. Enten det er planer om å starte en utopisk undervannsverden eller utrydde og så befolke Jorden på nytt, mangler det ikke på usannsynlige, utrolige skurkeplaner.

– De fleste skurkene har nok vært av typen «stormannsgale vitenskapsmenn», ja. I tillegg har de en unik evne til å engasjere og rekruttere enorme mengder hjelpere og «ansatte». SPECTRE (Special Executive for Counter-intelligence, Terrorism, Revenge and Extortion), med Blofeld i spissen, er nok den meste kjente banden, men også i de nyeste Daniel Craig-filmene har slemmingene en organisasjon i ryggen. – I form av den hemmelige terroristorganisasjonen Quantum har den store skurkeorganisasjonen fått en ny vår med de nyeste filmene.

003. DAMENE «Bondpike» har blitt en merkelapp på Bonds kvinner som står stemplet på skuespillerne hele karrieren. Beskyldningene om tvilsomme kvinnebilder har haglet. – Det vil i hvert fall være latterlig å påstå at det finnes noe feminisme i serien, sier Tonje Skar Reiersen, filmskribent, blant annet i Fett, og bidragsyter til debatten rundt kjønn og film. – Enten det er Moneypenny eller russiske

ON HER MAJESTY’S SECRET SERVICE (1969) George Lazenby overtar som Bond etter Connery. Hans tolkning av rollen kan kanskje diskuteres, men det kan ikke kvaliteten på denne filmen. Den er den mest velregisserte, velskrevne og velkomponerte av alle Bond-filmene og inneholder dessuten den mest velutviklede kjærlighetshistorien. Et uforglemmelig mesterverk. DIAMONDS ARE FOREVER (1971) Sean Connery er tilbake som Bond i en film der 007 vikles inn i diamantsmugling, drar til Las Vegas og møter Blofeld igjen. Den suverent dårligste og mest campy Connery-filmen med en uinspirert hovedrolle og et snodig persongalleri.

SKJUESPILLERNE. James Bond har blitt spilt av blant annet Sean Connery, Roger Moore og Pierce Brosnan (bildet).

MANNEN. James Bond er en drømmefigur som realiserer publikums drømmer om et godt og spennende liv, ifølge Bond-ekspert Fredrik Wandrup.

usammenhengende manus og noen av filmhistoriens minst troverdige sjekkelinjer.

MOONRAKER (1979)

LIVE AND THE LET DIE (1973) Roger Moore gjør en særs malplassert og lite overbevisende debut som Bond i denne filmen, der skurken er en svart statsleder som også er narkobaron. Ellers er filmen først og fremst et snodig forsøk på å kaste seg på blaxploitation-bølgen (snodig, ettersom det er skurkene, og ikke heltene, som faktisk er svarte i filmen). THE MAN WITH THE GOLDEN GUN (1974) Bond (Moore igjen) drar til Thailand på jakt etter den beryktede leiemorderen Fransisco Scaramanga (Mannen med den gyldne pistol). Mest bemerkelsesverdig på grunn av et spektakulært

THE SPY WHO LOVED ME (1977) Etter de foregående tre filmene, var denne en enorm opptur med sine eksotiske locations, spektakulære skala og en Moore som begynner å bli varm i smokingen. Filmen satiriserer dessuten sjarmerende over den kalde krigen ettersom Bond finner sin egen form for «avspenning» med den russiske agenten Anya Amasova.

Gjennomført latterlig, og ettertrykkelig latterliggjort, byr dette Star Wars-inspirerte romeventyret likevel på en så over-the-top selvparodi at det kan kalles moro. Det usannsynlige skrus opp til 10, og for en gangs skyld er det ikke Bond som har det mest upassende kjærlighetsplottet. FOR YOUR EYES ONLY (1981) Moore begynner å dra på årene, men «For Your Eyes Only» står likevel som den beste James Bond-filmen i hans karriere. Mindre flåseri, storslagent fotografi og en solid Bond-

pike i Melina Havelock gjør dette til et sjeldent Moore-høydepunkt. OCTOPUSSY (1983) Svenske Maud Adams er Bond-pike for andre gang, men denne gang som tjuvbandeleder med et kobbel av pene medhjelpere. Ikke like sterk som forgjengeren, men med en relativt eventyrlig historie. Moore som Bond i klovnedrakt behøvde riktignok ingen å se. A VIEW TO A KILL (1985) Moores siste Bond-film er en gjennom-


STUDVEST

15

5. november 2008

mannen med rett til å drepe fortsatt er viril.

fortsatt liv til 007 agenter, er de veldig tydelig kvinnelige. De kan ha en viktig funksjon for historien, men alltid i kraft av å være seksuelle. – Vesper Lynd i «Casino Royale» er an­ nerledes enn mange av Bondpikene, men fortsatt en slags klisjé. Hun er bare opphøyd litt, i stedet for å være en hore er hun blitt en Madonna. Men Bondpikene er ikke bare passiv­ iserte objekter. – De har egentlig alltid vært handlekraf­ tige, og er det i stadig økende grad – i følge med seriens utvikling.

veldig viktig. Bond-temaet gjenfinner du i alle filmene. Lars Johnsrud, angivelig Norges stør­ ste Bond-fan, som opprettet en norsk Bondfanklubb på slutten av nittitallet, legger vekt på betydningen av tittelmelodien til hver film. – Det finnes jo ingen annen film der det knyttes så mye interesse til hvem som spil­ ler tittelmelodien. Den har også kommersiell betydning. Spesielt på 80-tallet gikk filmska­ perne inn for å få listetopper med band som a-Ha og Duran Duran.

004. MUSIKKEN

005. GJENTAKELSEN

Musikken har alltid spilt en spesiell rolle i Bond-filmer. – Musikken er veldig viktig i Bond-filmer, sier Fredrik Wandrup, som nevner John Barry som den viktigste aktøren. Barry er en Oscarbelønnet filmkomponist som har tonesatt 13 Bond-filmer. – Det var John Barry som satte standar­ den, og den har i senere tid blitt fulgt opp av David Arnold, som har laget musikken til de siste fem filmene. Også her er gjentagelsen

– Bond-filmene har helt siden starten bygd på en formel, hevder Fredrik Wandrup. – Filmskaperne er veldig konsekvent med å ha de samme elementene med i hver film. Det hele starter med en intro med et gevær­ sikte, så en forhistore og en tittelsekvens med musikk. I selve filmen er det alltid en Bonddame, en skurk og biskurk, sier Wandrup, som mener dette skaper en forventing for publikum. – Det appellerer til det barnlige i oss, som

DAMENE. Ursula Andress, som spilte Honey Ryder i den den første Bond-filmen «Dr.No» fra 1962, regnes av mange som den ultimate Bond-babe.

ført håpløs avskjed. Med et oppstykket, usammenhengende plot og kjedelige actionscener er dette et lavmål for serien. Grace Jones og Christopher Walken prøver å redde vraket, men Walkens «drøye» avslutningsscene føles malplassert.

LICENCE TO KILL (1989) Daltons andre film ble desverre også hans siste, og filmen tjente mindre enn noen av Bond-filmene før. Men filmen er god, og fortsetter i et mørkere landskap der Bond blant annet sier opp sin agentjobb og tar loven i egne hender.

egentlig vil ha det samme igjen og igjen.

grunnet filmens kvalitetsmanuskript.

006. NYSKAPINGEN

007. MANNEN

Lars Johnsrud mener at den gjentatte suk­ sessen kan forklares ved at alle filmene har vært tidsriktige. – I «Goldfinger» fra 1964 brukte de laser ett år etter at den ble funnet opp. «Moonraker» fra 1979 inkluderte romferger før NASA i det hele tatt hadde sendt ut noe sånt. I etterkant var NASA veldig imponert over hvordan det ble gjort, sier Johnsrud, som også mener at Bond-formelen har blitt gjenoppfunnet flere ganger. – Filmene har flere ganger byttet innhold, blant annet gjennom måten skuespillerne spiller rollen på. Publikum skifter nok også. Blant annet trekker nok Daniel Craig flere kvinner enn forrige Bond, Pierce Brosnan. John Berge mener nyskapingen har skjedd litt tilfeldig. – Jeg vet ikke om det alltid var bevisst når serien gjenoppfant seg selv. Det blir all­ tid noe nytt når en ny skuespiller får rollen. George Lazenby skulle i utgangspunktet være lik Connery, men ble noe helt annet

James Bond har i mange generasjoner vært den ultimate mannemann: Elegant, men slag­ kraftig og sterk som en bjørn. Flink med da­ mene, men ikke en som setter seg ned og sip­ per om aftenens kupp blir skutt i ryggen. – Tiltrekningen til personen James Bond bunner ut i en fantasi om en menneskelig Supermann. Alle menn vil være ham, og alle kvinner vil være med ham, sier John Berge. Fredrik Wandrup mener Bonds liv oppfyl­ ler mange av drømmeønskene til vanlig folk. – Han lever et godt liv, materielt sett, og nyter i tillegg «oseaner av damer». Og red­ der verden mens han reiser rundt til sjarme­ rende, eksotiske steder. Berge mener Bond-skaper Ian Fleming selv levde ut sine drømmer gjennom fiksjonen. – James Bond var et slags ønske-alterego fra Ian Fleming, oppfunnet i krigstiden. Selv opplevde han lite action i sin militærkarriere, og Bond-figuren ble hans ville fantasier om alt han kunne gjøre med nazistene.

SKURKENE. Alltid en viktig del av Bond-filmene, her representert ved Mathieu Amalric fra den siste filmen «Quantum of Solace».

overløperagent Trevelyan. TOMORROW NEVER DIES (1997) Ideen med en mediemogul-skurk i Jonathan Pryce’s tolkning er god, men han og filmen får aldri tatt ut potensialet og ender opp som et stort sett sjelløst produkt.

THE LIVING DAYLIGHTS (1987) Timothy Dalton er den nye James Bond, og han er virkelig ny: Røffere, kaldere og med mindre one-linere føles han som den naturlige reaksjon til klovne-Moore. Filmen står også i kontrast til forgjengeren, da den er blant de beste og sindigste i hele serien.

GOLDENEYE (1995) Etter et rekordlangt opphold på seks år tar den glatte, elegante Pierce Brosnan over som James Bond. Hans første film er hans beste, et actionpakket, friskt pust med Sean Bean i en spesielt minneverdig rolle som

THE WORLD IS NOT ENOUGH (1999) Denise Richards som Christmas Jones er blant de mest håpløse Bondpiker vi har sett, og filmen er ellers en blandet fornøyelse. En viss lekenhet trekkes ned av et overdrevent actionfokus.

DIE ANOTHER DAY (2002) En kalkun på alle måter unntatt dens økonomiske suksess. Brosnan har blitt en sjarmløs parodi, og alt fra plott til actionscener er på dette tidspunktet så idiotiske at selv hengivne fans må gni seg i øynene. CASINO ROYALE (2006) Serien fødes på nytt med Daniel Craig som en beinhard Bond i en film rensket for dårlige ordspill og gadgets, og i et seriøst, monogamt kjærlighetsforhold. På tide!


Dolly Dimple’s designelementer:

Lyst til å spise ute i kveld? Logo 1 Nå får du 25% studentrabatt.

Tilbudet gjelder pizza og annen mat ved spising i restaurant med studentkort. Mandag til torsdag ut året. Hvis du har lyst på kaffe betaler du kun kr 10,Logo 3 for påfyll, uansett hvilken type du velger. Velkommen! Foto: Sigve Aspelund/Tinagent

Brukes alltid oppe i venstre hjørne

CMYK:

PMS:

WEB hexcode:

RGB:

0 90 100 20

201

C5351c

197 53 28


STUDVEST

5. november 2008

Eksponert. Fotografens øyeblikk.

LINE ANDREASSEN SILSETH Fotojournalist

Det er fint å ha noen som venter når du kommer hjem.

17


18

5. november 2008

DEBATT

STUDVEST

Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev. Maks 500 ord. Er du godt inni faget ditt? Skriv en kronikk til oss. Maks 1000 ord. Vi forkorter innlegg om nødvendig. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til pia@studvest.no.

Leserbrev.

Kronikk.

Lønn fra feil pose, StudVest

Hva skal vi med Studvest? INGEBJøRN BLEIE AVTROPPENDE MEDLEM I STUDVEST-STYRET

snakket med nestlederen; et annet kjent trekk ved

ANDREAS L. FARBERG NYHETSREDAKTøR I K7 BULLETIN.

partisk journalistikk. Klevstrand har også snakket med NSU-leder Ingvild Reymert, som er «veldig fornøyd med støtten fra SV». På overflaten kan dette virke som en rele-

I forrige utgave av Studvest presterte redaksjonen å produsere en usedvanlig partisk artikkel om SV-nestleder Audun Lysbakken. De burde lønnes av dem som avisen er laget for. Da jeg i vår kritiserte Studvest for å mangle politisk farge og kun fokusere på å være en inngangsportal for journalistspirer, svarte nyhetsredaktør Bjørnstad at hun var glad for at det var grått i Studvest. Derfor er det med en viss overraskelse jeg kunne konstatere at artikkelen «SV støtter studentkravet» er noe av det mest ukritiske og partiske jeg har lest i avisen, og dermed kan jeg kun konkludere med at redaktørene på tampen av sine karrierer har bestemt seg for å bruke Studvest som en partiavis for Sosialistisk Venstreparti. Ikke bare redaktørene skal kritiseres. Også journalist Agnete Moland Klevstrand presterer å fremstille SVs totale mangel på studenttiltak gjennom en fireårs flertallsregjeringsperiode som en gladsak. Det virker som om hun unnlot å stille Lysbakken et eneste kritisk spørsmål, til tross for at mannen ikke har bidratt med å øke studielånet hennes én eneste gang i løpet av fire år. I SV sitt arbeidsprogram for 2005-2009 hadde de som mål «å bygge flere studentboliger, øke reisestipendet, gjøre det enklere å studere med barn, heve studiefinansieringen til minstepensjonistnivå og innføre politisk styrt studierente». Av disse løftene har SV greid å oppfylle ett eneste, og det var fordi det viste seg å være god konjunkturpolitikk. Dette tyder på at Klevstrand

vant kommentar fra lederen av et av Norges største studentorgan. Verre blir det når man går litt dypere: Ingvild Reymerts engasjement i NSU begynte da hun sa nei til sentralstyreplass i Sosialistisk Ungdom sommeren 2006. Man trenger ikke være økonomistudent for å legge sammen to og to, og innse at hun naturlig nok vil være partisk til alle utspill fra det gamle moderpartiet. I beste fall er dette slett journalistikk, i verste fall nok et eksempel på hva man kan vente i en partiavis.

SKOLE VS. STUDENT

Det slutter dessverre ikke der. For å virkelig vise sin lojalitet, avsluttes artikkelen med at Audun Lysbakken får kritisere kommentaren fra Unge Høyre-leder Henrik Asheim om at undervisningskvalitet er viktigere enn studentøkonomi. Å gjøre Asheim til subjektet for kritikk i en artikkel som har Lysbakkens uttalelser som hovedfokus er en mildt sagt tvilsom journalistisk vri. Dette er kun med på å fremme Lysbakken og SV. Som

svar

Studvest er en monopolistisk vampyr som suger penger fra resten av studentkulturen. Redaktørene sitter og knuger på sine gamle privilegier, og nekter andre studentmedier en sjanse til å utvikle seg. Sugerøret ned i skattekisten med klingende semesteravgiftsmynt har gjort avisen lat. De gidder knapt å selge annonser og skriver bare saker om ting som er innen gangavstand fra SV-fakultetet. Hadde vi splittet opp Studvest sitt budsjett, kunne en flora av fakultets- og høyskoleaviser blomstret i en kritisk studentoffentlighet. Spisst oppsummert er dette kritikken som har blitt rettet mot Studvest de siste par-tre årene. Det er på høy tid å gå kritikken etter sømmene, og se på hvilken funksjon redaktørene i den ene av Norges to ukentlige studentaviser fyller. Hva gjør de, og hvilken avis ville vi hatt uten dem?

min

kritikk

av

lønnen

Studvestredaktørene tar, svarte de kort og arrogant med «The winner takes it all». Studvest har 962 000 kroner (!) i budsjetterte lønnskostnader (kontra K7 Bulletin med ca. 15 000 til utkjører), hvorav halvparten er finansiert av studentene gjennom Velferdstinget. Hvis også fremtidige redaktører i Bergens største studentavis planlegger å vise samme forakt for sine bidragsytere, anbefaler jeg at de trekker lønn fra dem som virkelig nyter godt av avisen: Annonsørene og Sosialistisk Venstreparti.

overhodet ikke hadde gjort noe forarbeid før hun

Den hardeste kritikken mot Studvest har kommet fra miljøer ved NHH. Dette er fullt forståelig. Spesialhøgskolene (som KHiB, BAS, NLA) og de separate avdelingene på HiB har mer nytte av Studvest. De er stort sett for små til å danne komplette studentmiljøer for seg selv, og det har vært trist å se dette vise seg ekstra tydelig i høst. Artige og friske HiBiscus har svunnet stille hen og har ikke søkt om midler for neste år. Studentparlamentet ved HiB mangler kandidater til en tredel av plassene. Dette er heldigvis midlertidig. Når HiB er ferdig samlet på Kronstad, vil de 6000 studentene som da blir samlet på Danmarksplass uten tvil skape et livlig studentdemokrati. Da vil også HiBiscus garantert gjennoppstå som en slagkraftig og viktig avis for byens nest største utdanningsinstitusjon. Men enn så lenge er det stud.NHH som har størst grunnlag for å slå seg på brystet og si: «Vi trenger dere ikke». Og de gjør de ikke, isolert sett. Bulle er en glitrende avis, så godt gjennomført at den er interessant å lese også for oss som ikke går på NHH. Likevel kommer man ikke forbi at den er beregnet på et avgrenset studentmiljø, akkurat som HiBiscus, QED eller Samviten. Hovedspørsmålet blir da: Trenger vi en felles avis for alle Bergens studenter?

FELLES ARENA

Leserbrev.

Gamle, nye Høyanger IVAR ORVEDAL

Kva kan Høyanger sentrum vise til om noen tiår, anna enn kortenkt politikk og tomme fabrikkbygningar? Kanskje eit galleri og noen minnesmerke over dei innbyggarane som kjende seg for

Politikarane og byråkratane – for ikkje å

innestengd til å bli verande? Tell Teigen, Gunnar S.

seie veljarane – i heimkommunen min sluttar aldri

Gundersen og andre som berre måtte vekk for å

å forundre meg. Om kommunen ikkje har så my-

finne rom nok til å finne igjen balansen?

kje anna å vise fram, så har den i alle fall ein bra kvote med homo sapiens som kan stillast ut når

Men så har vi ein ting som ikkje mange andre

det er som mest aktivitet i Høyangerbadet.

har; Høyangertunellen, ein av Europas lengste hol gjennom fjell! Kor mystisk og merkeleg vil dei

Det siste dei har funne på er å melde seg ut av

ikkje framstå for våre etterkommarar; Alle desse

Reisemål Sunnfjord – som faktisk er stolt av sin

eviglange hol i vestlandske fjell. Og alle ener-

urbanitet – for istaden å rope på Balestrand og

gikrevjande klimaøydande bruer over sund og

Flåm, den desidert mest framandgjorte turistin-

fjordar, der det er den lettaste sak i verden å ta seg

dustrien i vår dekadente tid. Og kor mange har fått

fram med båt.

med seg at det vert planlagt hundrevis av vindmøller – som kvar treng ei fotballbane – på kvar side

Ikkje alle veit at Norge nå køyrer på reserve-

av innløpet til Sognefjorden? Skal vi konkurrere

tanken og at oljebrønnane våre er pumpa tomme

med Legoland eller har vi noe eigenarta som vi vil

innan åtte år om forbruket held fram slik som idag

vise?

(ifølge tal frå Oljedirektoratet). Mindre sal av bilar og dårlege tal for felgfabrikken Fundo i Høyanger

Ordførar og rådmann har lenge gjort det til

er ikkje eit forbigåande fenomen. Det er ikkje

ei prinsippsak å fallby Måren på kraftspekulanta-

antall køyredoningar og aksjebrev som vil gjelde

ne sitt alter. Måren er Sognefjordens siste genuine

i framtida; Ein åkerlapp vil mette fleire enn ein

kulturlandskap, framleis ubrote frå fjord til fjell,

famn full av pengeseddlar.

slik det var før industrijordbruket. Eit minnesmerke frå ei levande bygd og eigen skulekrins ved

Om det med tida i det heile vil finnast reisande

fjorden der postkontoret vart opna i 1836 medan

igjen så vil i det minste Høyangerholet vekke opp-

dagens bortgøymde kommunesenter ennå berre

sikt. Det vil framstå minst like forunderleg absurd

var noen få gardsbruk.

som pyramidane gjer idag.

Da Budsjettkomiteen i 2006 foreslo å kutte nær 40 prosent av budsjettet til Studvest, og i praksis fjerne redaktørene, fikk avisen bred støtte i en underskriftskampanje. Blant de 500 som signerte i løpet av én kveld, var representanter for blant andre ASF, Injuria, Student-TV, Realistforeningen, Sirenene, Hulen og Studentradioen. Hvis Studvest tilraner seg andres penger til lønn, hvorfor da denne støtten? For de femti-seksti som er aktive medlemmer, er Studvest gøy og lærerikt. For de tusener som er med i Kvarteret, UKEN, BTS eller andre ting, er Studvest en pr-messig megafon, sammenlignet med hvor vanskelig det er å nå ut i andre medier. For titusener andre er Studvest den enkleste og mest brukte kilden for nyheter fra studentverdenen. I en leserundersøkelse for noen år tilbake, hadde Studvest en leseroppslutning på rundt 70 prosent. Dette er en kraftig identitetsbygger for studentBergen. Bortfall av et sterkt, felles medium vil gi fragmentering. De mindre studentmiljøene vil bli marginaliserte.

FRIVILLIGHETENS TILFELDIGHETER Hvordan ville så den felles studentavisen sett ut uten redaktørene? Man kan selvsagt beholde en redaktør i navnet, men i praksis ville Studvest da blitt mer som et kollektiv. Innholdet ville bli bestemt av de journalister som til enhver tid tok seg tid til å jobbe, og deres interesser. Mai, juni, desember og dels november hadde vært avisfrie måneder, og ellers i året vil avisen komme annenhver uke. Det passer her godt å sammenligne med studentpolitikken. Hva om Blå liste møtte i Utdanningsutvalget på ett møte, og Radikal liste på neste? Hva om styrelederen i SiB var fra NHH i mars og fra Kunsthøyskolen i april? Hva om bystyret skulle fatte et viktig vedtak om tomt til studentboliger i slutten av november, men ingen studenter var på plass og lobbyerte, fordi de måtte lese til eksamen? Hvor ofte hadde statssekretærene i Utdanningsdepartementet giddet å ta telefonen dersom det var en ny person som ringte hver gang, med en helt ny agenda? Redaktørene i Studvest må kunne bortimot det

samme som Arbeidsutvalget (AU) til NSU. De må lese de samme papirene, snakke med de samme beslutningstagerene, og følge de samme sakene. De skriver store deler av avisen i eksamensperiodene. De sørger for at saksutvalget i avisen inkluderer viktige, politiske temaer. De gjør livet surt for alle fra statsråd ned til AU-leder når valgløfter blir brutt. De gjør felles sak med AU når lesesalene våre ramler sammen. Uten et sterkt studentmedium mister studentpolitikerne både en viktig vaktbikkje og en viktig alliert. Ingen som vet hvor viktig jobb AU utfører, ville drømme om å foreslå å kutte disse stillingene. De er for tiden lønnet med rundt 200 000 kroner i året. Som personer er ikke redaktørene i Studvest like synlige, men de fyller en tilsvarende funksjon.

VALUTA FOR PENGENE I 2002 var 2/3 av Studvest sitt budsjett tilskudd fra Velferdstinget. I dag er det under halvparten. Lønnsandelen i budsjettet har gått støtt nedover siden 2002. Samtidig har avisen utviklet seg enormt. 2003-årgangen består av tynne blekker på 16-20 sider, der så mye som halvparten var svart-hvitt. I år er avisen på 28-32 sider, alt i farger, og det kommer tre flere nummer i året. I rene tall får studentene mer enn 50 prosent mer avis for langt mindre penger enn før. Selvfølgelig er dette bra for avisen. Langt viktigere er det imidlertid at det er glimrende utvikling for alle avisen skriver om og for: Studentene. Mer plass i avisen betyr mer plass til Immaturus-forestillinger, KHiB-utstillinger, Arme Riddere-konserter og valgshow på NHH. Norge har kun to ukentlige studentaviser. Studvest, og Universitas i Oslo. Universitas sitt lønnsbudsjett er på 1,5 millioner, nær det doble av Studvest sitt. Ansvarlig redaktør tjener 232 200, over det doble av ansvarlig redaktør i Studvest. Alle journalister får betalt for saker som kommer på trykk. En ukentlig nyhetsavis koster. Det eksisterer ingen slike medier i Norge uten betalte stillinger. Studvest er i denne sammenheng et billigkjøp av dimensjoner. I tillegg til reklamefunksjonen for studentaktiviteter, løftes viktige saker opp og kommer på den nasjonale dagsorden. Sykepleiestudenter som tvinges til å bryte loven. UiB-overvåkning av utenlandske studenter. Hjerneflukten fra akademia. Incentivordninger for økt kvinneandel i akademia. Etikken vedrørende foreleser-student-romanser. Medisinstudiet som kan bli niårig. Slike resultater kommer ikke gratis, og kan ikke tas for gitt. Annonsemarkedet de siste årene har vært historisk bra, og har gjort at Studvest har kunnet eksistere tross de store kuttene. Når nedgangstidene nå kommer, må Velferdstinget ha en klar oppfatning av hva avisen skal være.

TA MAKTA TILBAKE Noe som er bekymringsfullt, er at initiativet til denne debatten stadig kommer fra Budsjettkomiteen. Nedleggingsforslaget i 2006 stod i direkte motsetning til en uttalelse fra Velferdstinget året før. Denne var basert på en grundig utredning i Mediakomiteen, og det ble uttrykt at Studvest burde få stabile overføringer på 1,5 millioner i fem år fremover, for å sikre langsiktighet. Den gang ble kuttene avverget, men i år som i fjor og året før kommer ønsket fra komiteen om å fjerne redaktørene i Studvest. Budsjettkomiteen har en fryktelig utakknemlig oppgave. De skal pløye gjennom et utall tykke budsjetter, og høre på like mange klagesanger om hvorfor hver enkelt trenger mer penger. Deres oppgave er ikke å gjøre alle fornøyde, men å balansere budsjettet. De skal ikke lastes for det. Det er likevel grunn til å spørre: Er det budsjettkomiteens oppgave å sette spørsmålstegn ved Studvest sin organisasjonsform hvert eneste år? Velferdstinget skylder seg selv, og sine velgere, å ta tilbake føringen i denne debatten. Det er nok av politikere rundt om i landet som lar seg styre av sine byråkrater. Det er ingen grunn til at Velferdstinget skal gå i sammen fellen. Det må fattes en prinsipiell avgjørelse om hva vi vil med Studvest. Det som burde være klart, er at Bergens studentoffentlighet trenger et sterkt, felles studentmedium. I 64 år har Studvest tjent denne funksjonen. Forhåpentligvis har ingen interesse av å fortsette å årelate avisen inntil den ender opp som en månedlig skoleavis for SV- og HF-fakultetet. Studentkulturen og studentpolitikken i Bergen er alt for innholdsrik og alt for viktig til å miste sitt største utstillingsvindu, og sitt mest høylytte talerør.


Studvest søker daglig leder Styret i Studvest lyser for perioden 01.01.2009 til 12.12.2009 ut stilling som daglig leder i Studvest. Daglig leder vil bli ansatt i 30 prosent stilling, og kompensert med 34 640 kroner fordelt på ti måneder. Stillingen er på åremål.

Daglig leder har ansvar for daglig administrasjon for avisen, fører kontinuerlig regnskap for Studvest og vil være bindeledd mellom avisen og trykkeri, utkjører, annonseselger, data- og webansvarlig. Den viktigste oppgaven er allikevel det økonomiske ansvaret.

Daglig leder har ansvar for at distribusjonen fungerer som den skal, og vil i samråd med ansvarlig redaktør stå for ansettelser av administrative jobber. Daglig leder er underlagt og rapporterer til ansvarlig redaktør, som har det fulle budsjettansvaret.

www.studvest.no

Erfaring fra organisatorisk eller administrativt arbeid er en forutsetning. Økonomisk fagkompetanse er en fordel. Søknad sendes til: styret@studvest.no Søknadsfrist: Snarest mulig Spørsmål rettes: Pia Martine Wold Ansvarlig redaktør

Sindre Bøgwald Sæland Daglig leder

mail: pia@studvest.no mob: 920 83 295

mail: dagliglederstudvest@gmail.com mob: 984 34 821


20

5. november 2008

KULTUR

STUDVEST

STUDENTER VIL BYGGE GRISEFARM

Lions Club Student Bergen vil gjennomføre en større innsamlingsaksjon for et bistandsprosjekt i Uganda. Målet er, ifølge en pressemelding, å bygge en grisefarm i Vest-Uganda, der inntekten går til å bistå en organisasjon som utdanner og hjelper døve barn og deres foreldre. Foreldre vil her ha mulighet til å jobbe på farmen, lære seg både tegnspråk og drift av svinefarm. Deretter kan de returnere til hjemmet med et par svin, kunnskap om svinedrift og beherske tegnspråk. I perioden 10. til 21. november vil Lions Club besøke alle utdanningsinstitusjoner for høyere utdanning i Bergen for å samle inn midler til «Svin til jul?», som prosjektet heter.

USA-ambassadøren på besøk i Bergen.

Studentavisa HiBiscus.

– Obama får de unge til å stemme

Tomme st

Men hvorfor kan ikke den republikanske USAambassadøren Benson K. Whitney svare på. Tekst: HALVOR RIPEGUTU Foto: ADRIAN B. SØGNEN

• Har slite med rekruttering i fleire år HiB-studentane Jostein Nesje og Lars-Erik Lunde visste ikkje at HiBiscus var ute av drift. Det visste ikkje leiinga ved Høgskulen heller. Tekst: JANNE G. SØRGULEN og VERONIKA SØUM Foto: RONALD HERMANSEN

BERGENSGJEST. Den amerikanske ambassadøren Benson Whitney besøkte Studentersamfunnet i forrige uke i anledning det amerikanske presidentvalget.

Benson K. Whitney, den amerikanske ambassadøren i Norge, gjestet Bergen i forrige uke. Han besøkte blant annet Studentersamfunnet. Whitney legger vekt på den rollen unge mennesker har spilt i den amerikanske valgkampen. – Det snakkes om at flere unge vil stemme ved dette valget. Det kan i så fall være avgjørende og fordel for Barack Obama, sier Whitney, som forteller at unge i høyere grad enn resten av befolkningen stemmer demokratisk. – Cirka 60 prosent av velgerne under 30 som stemmer demokratisk. Jeg synes det vanskelig å si hvorfor, sier den republikanske ambassadøren.

– SPØR DE UNGE Whitney forsøker seg likevel på en forklaring. – Det er et sitat, som jeg tror stammer fra den amerikanske komikeren Will Rogers (egentlig stammer det fra franskmannen Francois Cuizot. journ.amn.), som sa at hvis du ikke stemmer liberalt før du er 30, så har du ikke hjerte, og stemmer du ikke konservativt etter at du er 40, så har du ikke hjerne. – Hva er det med Barack Obama som appellerer til unge mennesker? – Jeg vet ikke. Du får spørre de unge, sier ambassadøren.

– IKKE OVERRASKENDE USA-ekspert og professor ved Universitetet i Oslo (UiO) Ole Moen mener Obama appellerer til unge fordi han er spennende og idealistisk. – Han kan minne om John F. Kennedy og Martin Luther King og har dessuten vært flink til å bruke internettmedier som Facebook. Det er ikke overraskende at Obama har en så stor

appell blant unge, sier Moen. Han mener motstanderen John McCain fremstår som langt mindre attraktiv for ungdom. – McCain er gammel og utslitt og har vel egentlig ikke appell til noen, men det kan jo ikke ambassadøren si, ettersom det er hans partifelle, sier Moen. Han mener McCain fremstår som overjovial og fysisk medtatt. – Ungdommer lar seg ikke overbevise av slikt, hevder Moen. Moen mener også det er en god grunn til at unge mennesker også tidligere hovedsaklig har stemt demokratisk. – Demokratene har større vilje til å bruke penger på føderale program, til utdanning og liknende.

– JÆVLIG LEI BUSH Eirik Løkke er medlem av Unge Høyre og møteleder under foredraget til Whitney i Studentersamfunnet. Han har også fått inntrykk av at unge mennesker er mye mer engasjert i denne valgkampen. – Alle indikasjoner viser at Obama har mønstret ungdommen, både i USA og Europa, på en helt annen måte enn tidligere presidentkandidater, sier Løkke. Han har selv vært i USA og snakket med representanter for begge partiene. – Jeg tror også begeistringen for Obama kan forklares med at folk er jævlig lei George Bush, og de har ventet på den rette personen til å si at forandring er nødvendig. For mange er nok den personen Obama, sier Løkke.

I desse dagar skulle HiBiscus, studentavisa for Høgskulen i Bergen (HiB), snart ha kome ut med nytt nummer. At avisa ikkje har kome ut sidan i sommar, har ikkje verken studentane Jostein Nesje eller Lars-Erik Lunde fått med seg. – Eg plar å plukke med meg avisa, men har ikkje merka at den ikkje har kome ut i haust, seier Lunde. Heller ikkje medstudent Jostein Nesje på energiteknologi ved HiB har merket at avisa har forsvunne frå stativet.

UTAN REDAKTØR Grunnen til dei tomme stativa på Høgskulen, er blant anna fordi redaktør Marielle Hovlandsdal Akselsen har trekt seg frå stillinga. Noko som kom fram etter eit møte som vart gjennomført av HiBiscus-medlemmer etter ein telefon frå Studvest.

Vi har ikkje fått tydelege signal på at det har gått så dårleg. Høgskoledirektør, Nils Mæhle

– Redaktøren har over lenger tid vore sjuk, og sluttar av personlege grunnar. Først på tysdag fekk eg endeleg stadfesting om at ho seier opp, men det har lege på toppen i over ein månad at det kanskje vart slik, seier styreleiar i HiBiscus, Martin Groh.

REKRUTTERINGSVANSKAR Trass i forsøk på å skaffe nye skribentar via stands, e-post og på stands, har det over lenger tid vore vanskar med å rekruttere nye fjes til redaksjonen. – Det har vore altfor lita rekruttering i fleire år. Det har heile tida vore opp til redaksjonen å sei stopp om dei ikkje klarte å forsette, seier Groh. – Kunne produksjonen halde fram om de hadde hatt ein ny redaktør? – Sannsynlegvis kunne vi nok fortsatt. Men det er klart at det merkast når ein slik nøkkelperson sluttar.

ØNSKJER AVIS Høgskuledirektør, Nils Mæhle, var ikkje klar over situasjonen til HiBiscus. – Eg har forstått at det har vore eit generelt problem med å rekruttere, og eit spesielt problem med å finne folk frå Høgskulen til stillingane, noko vi meiner er viktig. – Visste du at avisa no er ute av drift? – Vi har ikkje fått tydelege signal på at det har gått så dårleg. Mæhle håpar at skulen kan halde fram med å ha ei eiga studentavis. – Det er sjølvsagt veldig ønskjeleg at drifta til avisa kjem i gang igjen. Det er eit viktig organ for Høgskulen, og vi vil gjerne vere med å hjelpe dei med dette .


STUDVEST

21

5. november- 2008

REKORD PÅ KINODAGEN

MARKERTE MOTSTAND MOT SYKKELBERGEN

Bergen kino melder om rekordsalg på Den store kinodagen på lørdag. 13 951 personer løste billett dette døgnet. Dette er 1000 billetter mer enn den forrige besøksrekorden. Blant arrangementene på Kinodagen var en markering av at ABBAfilmen «Mamma Mia» nå har blitt besøkt 100 000 ganger i Bergen..

I forrige uke markerte studenter fra Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB) sin motstand mot det dårlige sykkeltilbudet i Bergen gjennom kunsten sin. Som en del av prosjektet «Guerilla Advertising» tegnet studentene opp en fiktiv sykkelsti gjennom sentrum, som viser hvordan syklister må manøvrere seg gjennom biler og fotgjengere. «Bergen er en by som ikke er spesielt bra tilrettelagt for syklister. Kun 2,7 prosent av befolkningen sykler til daglig. Av de ti største byene i Norge er det kun Bærum som prosentvis har færre syklister enn oss», opplyser prosjektleder Helge Crinic i en pressemelding. Prosjektet ble presentert i forbindelse med åpen dag på KHiB mandag 3. november.

tativ på Høgskulen • Redaktør sa nyleg opp • Knapt med informasjon om driftsvanskane

Kan bli meir pengar til andre Pengane HiBiscus ikkje har tatt ut for i år, kan gå til andre organisasjonar til neste år. Tekst: JANNE G. SØRGULEN

MERKA IKKJE TOMROMMET. HiB-studentane Jostein Nesje (f.v.)eller Lars-Erik Lunde har ikkje lagt merke til at HiBiscus ikkje har kome ut som vanleg

LITE INFORMASJON Studvest har i over ei veke forsøkt å få kontakt med tidlegare redaktør Marielle Hovlandsdal Akselsen for å få hennar versjon av saka. Då vi fekk kontakt, viste ho berre til styreleder Martin Groh. I samband med budsjett for 2009, som har frist i dag, har òg budsjettkomiteen i Velferdstinget prøvd å kome i kontakt med HiBiscus. Dei har ikkje lukkast i dette. – Kvifor har det vore så lite informasjon rundt situasjonen til avisa? – Redaktøren er ansvarleg for den daglege drifta, og når denne personen fell ut, vert det litt vanskeleg. Det er ikkje så mange personar

i systemet, seier Martin Groh. – Har de lyst ut redaktørstillinga? – Eg veit avisa har vore på jakt etter ein ny redaktør i vel eit halvt år. Og det har vore lyst ut stilling, men ikkje direkte knytt til redaktørstillinga. – Kvifor har ikkje budsjettkomiteén fått kontakt med HiBiscus? – Det er ingen som har prøvd å kome i kontakt med økonomiansvarleg i avisa, og heller ikkje med meg. I løpet av kort tid vil styret i HiBiscus avgjere kva som skjer vidare med studentavisa, seier Groh.

HiBiscus • Er studentavisa for Høgskulen i Bergen (HiB). • Kom med sitt første nummer 16. november 1998, og har dimed 10-årsjubileum i år. • Kjem ut fire gongar i semesteret. • Har eit opplag på rundt 4 000.

Ifølgje ei pressemelding frå HiBiscus, har studentavisa ikkje henta ut driftsmidla frå Velferdstinget for 2008, fordi: «Dette er gjort på grunn av den usikkerheten som har vært angående videre drift av HiBiscus». Den årlege summen på 250 000 kroner for drift og produksjon av studentavisa, står derfor framleis på kontoen til Studentsamskipnaden i Bergen. (SiB) – I praksis vil pengar som ikkje er henta ut gå inn på budsjettet for 2009, forklarar Mustafa Duale, leiar for budsjettkomiteen. Ettersom HiBiscus ikkje har lagt fram budsjett for 2009 innan fristen, i dag, får dei heller ikkje pengar for neste år. I innstillinga frå budsjettkomiteen har imidlertid øyremerka 100 000 kroner for å avisa opp på beina igjen. – Det er derfor fullt mogleg for avisa å starte oppatt til neste år, sjølv om dei ikkje har levert inn budsjett, seier Duale. Dei 100 000 kronene er ein del av ein total pott på 170 000. Ein budsjettpost hjå Velferdstinget som organisasjonar under SiB kan søkje støtte frå. – Bruksbudsjett og investeringar har for mange vorte mindre og mindre. I staden for at desse må kutte i drifta, får dei høve til å søkje pengar frå denne potten. Korleis Velferdstinget vil fordele denne potten til neste år, er opp til dei, avsluttar Duale.

Ser du noe? Skjer det noe? Tips oss! studvest.uib.no


22

5. november 2008

STUDVEST

KULTUR Bransjetreff på Landmark.

Studentradioen.

Studentband fikk lobbyeringstips

Fremme Etter en reise fylt med strippere, iskald venting og en rekke rare sengeplasser, kom de fire studentradiohaikerne endelig til julenissen. Tekst: MAGNUS GRØNN REITEN

Hvor lang tid tar det å komme seg fra Bergen til Lyngseide i Troms uten penger? I hvert fall ikke mer enn tolv dager, det har Kristoffer Sandvik Monsen, Marie Hustad, Øyvind Ekelund og JohnAksel Haukanes fra Studentradioen i Bergen bevist. Det dristige julekalenderprosjektet ble omtalt i Studvest for et par utgaver siden, og siden den gang har firkløveret nådd målet i Nord-Norge.

KALD KONKURRANSE LÆRERIKT. Det ferske bandet Quavila lærte promoteringstriks av Bergens konsertarrangører.

Unge musikere fikk innføring i hvordan man skaffer seg spillejobb. Metalbandet Quavila innrømmer at de lærte mye nytt. Tekst: SVERRE Ø. EIKILL Foto: ÅSE HOLTE

Metalbandet Quavila var blant dem som møtte opp på Landmark torsdag kveld for å få en innføring i hvordan å skaffe seg spillejobb. – Vi har alle gått musikklinjen på videregående, og der var det lite fokus på bransjedelen av musikken, sier Øystein Eriksen. – Så da jeg fikk eposten fra BRAK, tenkte jeg det ville bli interessant å få med seg. Quavila består utover Eriksen blant annet av Kjartan Hordvik Rydland og Dani Marås, som studerer til musikklærer på HiB. Quavila er nystartet, men medlemmene har spilt i flere band før – uten egentlig å fokusere på hvordan å promotere seg selv og bandet sitt.

HVORDAN HENVENDE SEG På BRAKs program for kveldens bransjetreff stod presentasjoner fra flere av Bergens konsertarrangører – deriblant de studentbaserte ASF, RF og Hulen. Blant annet ble det snakket om hvordan henvendelser fra band som vil spille ser mest interessante ut. – Henvendelser fra band kan komme på mail eller per post, sa Hanne Thunestvedt fra ASF. – Innholdsmessig er det viktig å få med hva bandet heter, hvor de er fra, hva slags musikk de spiller, tidligere erfaringer de har og linker til eventuelle presseskriv og MySpace, la Gro Trae til.

RELEVANS ASF kunne også røpe hva som ikke peker seg ut som spesielt positivt. – Vi ønsker ikke lange irrelevante utgreiinger om bandets historie. Det er dessuten en uting å simpelthen skrive noe som «du finner oss på MySpace» i stedet for å legge ved en link, sa Trae. Torgrim Øyre fra Garage var enig: – Man bør være kortfattet og informativ. Og artistene bør ha et visst engasjement og entusiasme å vise til, og ikke ta for gitt at spil-

lestedene tar seg av all promoteringen, for eksempel i form av plakater. – Et lokalt band som ikke trekker mye publikum bør jobbe en del med promoteringen selv, mente Per Christian Holm fra RF.

Et lokalt band som ikke trekker mye publikum bør jobbe en del med promoteringen selv. Per Christian Holm fra RF.

– LÆRERIKT Quavila mener bransjetreffet var lærerikt i forhold til det å fungere som band. – Det er fantastisk å få se malen til hvordan en bookingmail bør se ut, sier Kjartan Hordvik Rydland. Dani Marås er enig. – Det forrige bandet mitt ga mye demoer i hardcopy til Garage. Greit å vite at de egentlig vil ha linker.

I følge turkameratene gikk turen stort sett knirkefritt, men John-Aksel Haukanes medgir at det i hvert fall var én episode han kunne vært foruten. – I Mo i Rana delte vi oss i to for å ha en konkurranse om hvem som først fikk haik til Bodø. Jeg og Øyvind sto fast på en døgnåpen bensinstasjon i flere timer, før vi gikk og fikk haik med et tog. Det var nok det øyeblikket på turen vi mest savnet å være hjemme, med en seng og tørre sokker, forteller Haukanes.

STRIPPERE OG HOTELLROM Kvartetten fikk seg en annen spesiell opplevelse i Bardufoss. – Da vi kom frem etter å ha fått haik fra Narvik, måtte vi jobbe på utestedet Arctic Club på grunn av at de manglet folk. Der var det strippeshow og masse militærfolk, det var helt vilt, forteller Haukanes. Etter det strabasiøse arbeidet fikk reisefølget heldigvis hvile ut på et hotell som de på et eller annet vis klarte å sjarmere seg inn på. – Han som drev det, var en av de som startet Kvarteret, så etter å ha holdt oss på pinebenken litt, gav han oss to fine rom, sier Kristoffer Sandvik Monsen.

Han antyder at hotelloppholdet var en avveksling fra turens normalt spartanske overnattingsfasiliteter, som blant annet inkluderte steingulvet på en hurtigbåtterminal samt kontoret til Røros Auto.

FØLELSESLADD NISSEMØTE Den opplevelsesrike veien hadde selvsagt et mål, nemlig å stå ansikt til ansikt med Gollis, verdens største nisse. Og møtet med den ti meter høye nissen var verdt turen, i følge Monsen og Haukanes. – Det er klart det var et høydepunkt å stå foran Gollis etter å ha strevd for å komme dit i tolv dager, sier Monsen. Haukanes bekrefter øyeblikkets tyngde. – Det var spesielt. Gollis er laget av plast, men man får et veldig personlig forhold til ham etter å ha reist slik. Studentradioens utsendte møtte altså nissen. Og med seg hjem har de mer enn bare råmateriale til årets radiojulekalender, på turen fant de også den «iboende godhet hos nordmenn», slik de formulerte det til Studvest før avreise. – Vi kom frem uten penger, men med masse hjelp, sier Haukanes. – Den norske julesjelen lever i beste velgående, avslutter Monsen.

Faksimile. Studvest nr 27, 2008.

ANNONSE

Studenter

KAMPANJE

s Konsultasjon, klinisk undersøkelse, røntgen, tannbleking (en kjeve) kr. 990,- (netto) ( bleking inkluderer: avtrykk, modell, blekeskinne, Opalescence blekegel)

s Konsultasjon, klinisk undersøkelse, røntgen kr. 290,- (netto)

BERGENS ROCKEAKTØRER (BRAK) • Dannet i 1997 • Interesseorganisasjonen for rockemiljøet i bergensregionen. • Driver landets første regionale kompetansesenter for rytmisk musikk • Skal bidra til å bedre og tilrettelegge rammebetingelser for musikkmiljøet

Tannklinikken 5-3 tilbyr: s Almen tannlegepraksis s Spesialtannleger for Kirurgi - visdomstenner etc. (uten henvisning) s Implantat-protetikk s Lystgassbehandling (ved tannlegeskrekk) s Kjeverøntgen (OPG)

Studentrabatt på 20% på all behandling (kampanjer og kirurgi unntatt)


STUDVEST

23

5. november 2008

Ukens navn.

ved målet

Syng om kvalfangst

Denne uken snakker vi med:

NAThALIE NORDNES NAVN: Natalie Nordnes Alder: 23 år Sivilstand: Sambuer Studerer: Engelsk Aktuell som: Artist på HÅPkonserten ‘08 i Johanneskirken.

Kva er HÅPkonserten? HÅPkonserten er ein konsert som arrangerast i Johanneskirken til inntekt for hjelpeorganisasjonen HOPEworldwide. Organisasjonen jobbar for å skaffe medisinar og rekruttere blodgivarar til sjukehus for kreftsjuke, og for undervising, opplæring og fritidsaktivitetar på barneheimar i Kiev. Konserten vart ein suksess i fjor, med artistar som Julian Berntzen og Susanne Sundfør. I år skal Heine Totland, Christine Guldbrandsen og eg skal spele.Vi håpar på fullt hus.

Kva er bra med ein konsert i høve til andre innsamlingsmetodar? Publikum får ei oppleving med på kjøpet, og det bidreg til at ein får kjensla av at innsamlinga er meir konkret. I staden for å berre gi pengar betaler ein 150,- i inngangspengar. Overskotet av billettsalet går til HOPEworldwide.

Ser du fram til konserten? Eg gler meg veldig. Eg vart spurd om å vere med for eit par månadar sidan. Eg seier ikkje ja til alle slike oppdrag, for oppslutnaden rundt arrangementa kan verte svekka av at det vert for vanleg. Men eg er med på utvalde ting, og HÅPkonserten er eit svært positivt tiltak.

Du slepp snart plate? Ja! Planen er plateslepp 1. desember, men det er mogleg eg utsett det til etter nytt år. Er så mange juleplater no, og eg vil at plata mi får den oppmerksemda ho fortener. Eg har gjort innspelingane i Italia denne gongen, og slepp den på eige selskap.

Kva syng du om?

Foto: PRIVAT

Mange av tekstane handlar om havet, kvalfangst og skip. Morfaren min var førstemaskinist på båt, og har fortalt meg mange spennande historiar opp gjennom barndommen min som har inspirert meg. Draumen min er å få til sleppkonsert på Statsraad Lehmkuhl.

Haikenisser. Kristoffer Sandvik Monsen (t.v.), John-Aksel Haukanes, Marie Hustad og Øyvind Ekelund har nådd frem til målet: Julenissen Gollis i Lyngen i Troms

Får vi høyre noko frå den nye plata di på HÅPkonserten? Det får de absolutt. Eg tenkjer å berre spele nye songar faktisk. Plata er enklare arrangert enn dei tidlegare platene mine, så songane er enklare å gjere live. Ofte er det berre pianoet og meg. Tekst: SIRI KNAPSKOG Foto: RONALD HERMANSEN


24

5. november 2008

STUDVEST

ANMELDELSER

Om film og kjærlighet «Son of Rambow» er en film om vennskap og filmmediets finurlige frembringingskraft..

«SON OF RAMBOW» Regi: Garth Jennings film

To unge gutter. En gang på åttitallet. Kanskje er de begge rundt 11-12 år gamle. Will kommer fra en familie som oppdrar barna sine etter verdiene til en avholdsorientert sekt. Lee Carter er

derimot sin egen herre, eller en skikkelig drittunge, som det også heter. Siden Will ikke engang får lov til å se TV, vises han på gangen hver gang læreren finner det for godt å ty til denslags i undervisningen. Lee Carter kastes på gangen i kraft av å være Lee Carter med all den faenskap det innebærer. Etter litt om og men finner de to guttene hverandre, og ved hjelp av «Rambo: First blood» påfører Lee Carter den uskyldsrene Will et noe voldsomt møte med den store stygge ulven Populærkultur.

Før vi vet ordet av det er Will forvandlet til den fryktløse stuntmann i de to jyplingenes felles filmprosjekt «Son of Rambow», og en bekymret skautbekledt mor tar sin unge sønn på fersken i å nynne på Depeche Modes «I Just Can’t Get Enough». Uansett hvor mye lille Will anstrenger seg for å tilfredsstille sektens argusøyne, forblir dette et låtvalg som kler ham. Det er britisk, det er morsomt, det er nostalgifremkallende, det er sjarmerende og det er, i alle fall dersom man er litt lett på den tråden, tidvis rørende. For først og

fremst er dette en kjærlighetshistorie. Om kjærligheten de to guttene imellom (nei, det er ikke snakk om den homoerotiske sorten), og om kjærligheten til filmmediets finurlige frembringingskraft. Så får det heller være at det ikke er de aller sterkeste superlativer akkurat denne filmen i seg selv frembringer, men mer et mer enn fornøyd «OK +». HILDE SOFIE PETTERSEN

Kommuneblonde ambisjoner «OPPSKRIFTEN – FOR DEG SOM VIL OPP OG FREM» Magnus S. Rønningen (Kagge forlag) selvhjelpsbok

Sånn rent personlig er jeg ingen tilhenger av å blande estetiske og moralske kriterier i bedømmelsen av et verk. En bok kan være godt skrevet, samtidig som at det

å skrive den og gi den ut er onde handlinger. Og bare så det er sagt: Magnus Rønningens guide til hvordan man blir kjendis gjør verden til et kjipere sted. Den ser dessuten ut som drit og er oppsiktsvekkende dårlig skrevet (for ikke å si korrekturlest). Mer enn noe annet fremstår den som et uredigert førsteutkast til noe som en gang kunne blitt en bok. Denne typen bøker har likevel en viss verdi i det at de konkretiserer ting man vanligvis tar for gitt at andre vet, og som man selv gjerne later som man vet for å ikke drite seg ut. «Oppskriften» tilfreds-

stiller en nysgjerrighet som kan kalles voyeurisme, men som også kan sies å være edelt fundert. Mange av tipsene fremstår riktignok som selvfølgeligheter og gammelt nytt, men det er likevel kjekt å få det servert som en pakkeløsning på denne måten. For dem som mangler skrupler, stolthet, anstendighet, ære, integritet, takt og tone, og samtidig har et brennende ønske om å forvandles til en av disse solariumsoransje monstrositetene som fyller den kulørte pressen med like deler intime betroelser og indolente samfunnsanalyser i en evig nedadgående spiral av materielt

jag og selvutslettende pragmatisme, kan nok dette være en verdifull håndbok. For andre er den et fascinerende innblikk i en verden man riktignok er glad man ikke bor i, men som man samtidig har vanskelig for å vende øynene bort fra. Kall det gjerne bilulykke-effekten. AKSEL KIELLAND


STUDVEST

5. november 2008

25

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram enn i en C-besvarelse. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk

«Colour of the sun» Ida Jenshus (Mercury / Universal) cd

A B C D E F

Sent, men godt. Sjelden har jeg ventet så spent og så lenge på en platedebut. Da Ida Jenshus vant NRKkonkurransen «Lyden av lørdag» i desember 2007, vant hun samtidig en platekontrakt med Universal. I motsetning til de fleste «nykjendiser» i musikkens verden, hadde hun det ikke travelt. «Jeg skal ta meg god tid, plata skal være gjennomarbeidet før den slippes», sa hun den gang. Nå er plata endelig i butikkene, og resultatet er overveldende. Til tross for at «Color of the sun» er hennes debutplate, er det ingenting som tilsier akkurat det. Country/folkgenren har hun full kontroll på, og med seg på laget har hun et arsenal av gode musikere. Når man da i tillegg har et singer-/songwritertalent som Ida Jenshus i bunnen, er det ikke rart at resultatet er overbevisende. Å trekke fram enkeltlåter som høydepunkter er ingen enkel jobb. Hele plata er gjennomgående bra. Kanskje kan «Longest way home», «Star of the show» og selvsagt «These are the days» trekkes fram, men å utelate låter som «Can I stay», «For the Nation» og «Blue Eyed Girl» føles heller ikke riktig. Det eneste man kan sette fingeren på av negative ting, er til en viss grad tekstene. Men gi 21-åringen noen flere år på baken, og Ida Jenshus vil være den største countrystjerna her på berget. Inntil da får vi kose oss med det som er en fantastisk debut. FREDRIK MANDAL

«#4:13 Dream» The Cure (Fiction/Universal) cd

Mer av det samme (og hvorfor ikke?). Det plager meg hvor lett folk avfeier The Cure. Mange trenger ikke mer enn å se et fotografi av lubne, lebestiftbefengte Robert Smith før de uoppfordret begynner å lire av seg kvikkheter om tenåringsangst og depresjonsindustri. Sannsynligvis har det å gjøre med et behov for å distansere seg fra sin egen ungdommelige og inderlige omfavning av bandet og deres estetiserte hverdagsfatalisme. Det synes maktpåliggende å understreke at The Cure ikke lenger går snarveien forbi den rasjonelt fortolkende venstre hjernehalvdel. Man har skjønt poenget, man har vokst ut av tenårene, og hva skal man da med The Cure? Mens Morrissey skapte sin karriere på å spissformulere selvmedlidenhet til et punkt hvor den kollapser under vekten av sin egen monumentale patos, består Robert Smiths metode i å forvandle allmenne angstfornemmelser til hverdagsmytologiske størrelser som et oppsiktsvekkende stort antall mennesker har nytte av å bruke som fortolkningsmodeller for sitt eget følelsesliv. Så ja, det har blitt mye gnål opp gjennom årene, men det er i det minste gnål vi har bruk for. Personlig har jeg aldri helt forstått den endimensjonale oppfatningen av The Cure som et deppeband, men da har jeg også alltid foretrukket bandets tidligste plater, hvor filosofien var å la en mer nedtonet poesi akkompagneres av så få instrumenter og lyder som overhodet mulig. Det som virkelig gjorde The Cure store var imidlertid svartsyn, svart mascara, svart bustete hår og store lagvise

gitar- og syntharrangementer, og det er også dette som serveres på «4:13 Dream». Det er en jevn og solid plate uten store høydepunkter, men i motsetning til årets andre store britiske «comeback» (Primal Scream, Oasis, The Verve), har imidlertid Smith en forståelse for hva som gjør The Cure til et viktig band. «4:13 Dream» burde, om ikke annet, tilfredsstille fansen. Hvilket forsåvidt er en bragd i seg selv. AKSEL KIELLAND

«STRAY AGE» Daniel Martin Moore (Sub Pop/Tuba) cd

Anonym. Sub Pop har i det siste stått for mye bra ny musikk. Det Seattle-baserte plateselskapet har blant annet nye yndlinger som Fleet Foxes og Blizten Trapper på samvittigheten. Nå har de altså plukket opp amerikaneren Daniel Martin Moore. «Stray Age» er musikerens første album, men han har likevel fått hjelp av en rekke erfarne musikere, med blant annet Joe Chiccarelli (The Shins, U2) som med-produsent. Alt skulle dermed ligge til rette for en mer eller mindre fantastisk debut for Moore. Dessverre skusler han bort mye av det som kunne løftet albumet. Mens Sub Pop utvilsomt er et habilt selskap, har de også hatt en tendens til å kommersialisere og ufarliggjøre lydbildet til flere av artistene. Det er synd, samtidig som gode musikere som Justin Meldal-Johnsen (bass for blant annet Beck) faller i bakgrunnen. Låtene fremstår gjennomgående som ganske kjedelige og uinspirerte. Musikken streber etter det enkle, og det er fint det. Men med en stemme som ikke gjør nevneverdig inntrykk akkompagnert av enkle, nesten forsvinnende, myke toner, blir det hele veldig anonymt. Moore har uttalt at han «vil steder» med sangene sine. Men som ukjent musiker må han dessverre gjøre inntrykk nå. Så langt kvalifiserer han kun som tålelig god café-musikk. CAMILLA MICKELSON LOUS

«A Hundred Million Suns» Snow Patrol (Polydor/Universal) cd

Anonym popmusikk. Snow Patrol er gamle travarar i musikkbransjen, og har vore ein del av indiemiljøet sidan 1994. Det var likevel ikkje før i 2006 at dei stakk seg fram og gjorde seg bemerka med låta «Chasing Cars» i ein Grey’s Anatomyepisode – ein sikker veg til suksess for mange musikarar, og heller intet unntak her. Snøpatruljen føyde seg inn i rekkja av «Coldplay light»-band, og gjorde, med dei ikkje så veldig indieaktige albuma «Eyes Open» og «Final Straw», brukbar suksess på verdsbasis. At dei utmerkte seg som liveband var ikkje akkurat «bad for business» heller. Men der Coldplay og co har klart å fornye seg, har Snow Patrol enda opp med å halde fram i same gamle tralten. Og det lèt ikkje veldig bra. Ein kan høyre at bandet har gjort eit ærleg forsøk på å bevege seg vekk i frå den glansa popsounden dei var på veg inn i – sannsynlegvis med sitt gamle indieimage som mål for auget. Men førstesingelen «Take Back the City» er det einaste sporet som kan seiast

IDA JENSHUS. Leverer en overbevisende debut, ifølge Studvests anmelder.

å bere preg av det. Sjølv om vokalist Gary Lightbody skriv brukbare tekstar og produksjonen til Garrett «Jacknife» Lee er grei nok, så vert det for forutsigbart og kjedeleg til å kunne kallast noko anna enn heilt standard popmusikk. Låtane flyt over i kvarandre, og plata må gjerne snurre nokre gonger i spelaren før ein klarar å skilje dei frå kvarandre. Ei oppgåve øyremerkt for blodfansen, ikkje for den gjengse lyttar.

«Den siste musketer» Jason (Schibsted) tegneserie

A B C D E F

Riffet som forsvant. Man skal ha respekt for dette bandet; de er norsk metalls flaggskip og har nådd et nivå hvor de kan reise ut på en seks måneders verdensturné, uten å ty til den ekle bierstubepopulismen til Dimmu Borgir. Et noe uheldig appendiks til bragden er imidlertid det at musikken stort sett er dritkjedelig. I og med at dette er riffbasert musikk, er det enkelt å plassere skylden. I økende grad å pakke platene inn i blytung, klinisk Panteraproduksjon klarer ikke å dekke over et sørgelig faktum: Primus motor Satyr har ikke laget et gitarriff av verdi på ti år, og det er ikke løgn engang, det er en overdrivelse. Ting funker greit nok de få gangene trommis Frost får kjørt seg litt og dæljer løs som om det er en 1349-plate han spiller på, og Satyr lager virvelvinder med gitaren for å holde følge. Men størstedelen av platen er en midtempo gjørme av likegyldige pedal- og halvtoneriff; at dette er laget av samme person som skapte black metal-svisken «Mother North» samt monsteralbumet «Rebel Extravaganza», er tilnærmet umulig å ta innover seg. I hvert fall til man kommer på at låtene på platen heter ting som «Black Crow on a Tombstone», en tittel som i all sin ruvende teithet stadfester at mannen har mistet evnen til å skape noe som engasjerer. Man kan si hva man vil om «Du som hater Gud» og andre titler fra fordums dager, men de var i det minste underholdende. OK, til og med jeg skjønner jo at man ikke kan gneldre ting som «kampen mot Gud og Hvite Krist er i gang» hele karrieren heller – en gang blir man tross alt ferdig med puberteten – men disse nye sakene gjør meg nesten apatisk.

Hurra for rutine. John Arne Sæterøy har under pseudonymet Jason oppnådd noe få andre norske tegneserieskapere har klart, nemlig å etablere seg på det internasjonale tegneseriemarkedet. Bøkene hans kommer stadig i nye opplag på engelsk, og hver nye utgivelse foreligger siden noen år tilbake på både engelsk og fransk lenge før den norske utgaven er planlagt. Dessuten vinner han priser. Ikke bare Sproing-priser, men ordentlige priser – internasjonale priser. «Den siste musketer» er historien om den arbeidsløse musketeren Athos og hans utrettelige arbeid med å forsvare Frankrike mot farer utenfra. Hans kolleger Porthos og Aramis er henholdsvis indisponert og uvillig til å slutte opp om trioens gamle motto «én for alle og alle for én», så det faller på den hjemløse Athos å ordne opp når keiseren av Mars sender en angrepsstyrke til jorden. Jason står støtt i den fransk-belgiske tegneserietradisjonen og sper på med elementer fra stumfilm, dataspill og TV-serier. Hans sørgmodige og vimsete dyrefigurer kan tilsynelatende puttes inn i enhver situasjon og setting, men eventyrsjangeren kler ham spesielt godt. Når man leser en Jason-tegneserie vet man temmelig nøyaktig hva man får, og det sier dermed ikke så lite om håndverket at man likevel sjelden lar seg skuffe eller kjede. Én betydelig innsigelse er dog den norske utgaven. Som de andre store norske forlagene insisterer Schibsted på å utgi tegneseriene sine i særdeles usmarte hardcoverutgaver. Alle som besitter rudimentære engelskkunnskaper burde derfor heller gå til anskaffelse av det amerikanske forlaget Fantagraphics’ engelskspråklige versjon. Den er både billigere og penere (først og fremst hva gjelder papir og permer, men det er også små forskjeller i fargeleggingen og håndtekstingen), og besynderlig nok flyter også språket bedre på engelsk. Men uansett om man leser Jason på norsk eller engelsk eller mellom myke eller stive permer lar det seg ikke stikke under en stol at det dreier seg om en av Europas beste og mest særpregede tegneserieskapere.

MAGNUS GRØNN REITEN

AKSEL KIELLAND

KRISTIN V. HAUGLAND

«The Age of Nero» Satyricon (Indie Recordings) cd

A B C D E F


Onsdag 5.nov ---> Harrys Gym: Release party - Dobbelmono (ASF) Torsdag 6.nov ---> Torsdagsrock Fredag 7.nov ----> Syme Lørdag 8.nov ----> Åpen Hule Onsdag 12.nov -> The Show is The Rainbow (ASF)

Rock Out 13.-22.november

Torsdag 13.nov -->Satyricon Fredag 14.nov --->Moving Oos Lørdag 15.nov --->Country Out! Sgt.Petter og Anton Ruud and The Wrong Way Home Torsdag 20.nov -->Torsdagsrock Fredag 21.nov --->Valentourettes Lørdag 22.nov --->Retrorocket Fredag 28.nov --->Galantpopaften - Isle of You + Karl Barx + Little Sangman Lørdag 29.nov --->Hilde Marie Kjersem Onsdag 3.des ---->ASF ringer julen inn Torsdag 4.des ---->Rockettothesky Fredag 5.des ----->Volbeat (DK) - UTSOLGT Lørdag 6.des ----->Den Store Metalfesten Lørdag 13.des --->Tøm Hodets Tanker www.hulen.no

2008 IDÉCUP

Senter for nyskaping høgskolen i bergen


STUDVEST

5. november 2008

27

Apropos.

BAKSNAKK Hemmelige bror-/søsterskap.

Sjokkerende avsløringer Etter at det i år var TV 2 sin tur til å gjøre medie-Norges årlige avsløring av vitale medlemmer av gutteklubben Frimurerne, kan vel ikke Baksnakk være noe dårligere. Den offentlige innsynsretten har nemlig gjort oss smertelig klar over at ikke alle i studentavisa Dustvest spiller med åpne kort, uglefri mose og poser fullstendig blottet for skittent og ubrukelig mel. ANSVARLIG MOBBER

Avtroppende ansvarlig redaktør, Pi M. Voldsdom, har for eksempel et livslangt medlemskap i Anonyme Mobbere å forsvare. – Jeg har alltid vært en mobber, uttaler Voldsdom, og legger til: – Men jeg er vel for faen ingen liten frøken av den grunn. Slike kommentarer står til stryk! Snakk om å go out with a bang! SKAL GJøRE STUDVEST POPULæR

Hennes etterfølger, Matti Helgoland, har en mer beskjeden, dog vel så stigmatiserende,

last. Han har nemlig i flere år vært hemmelig medlem av student-Bergens lokale fanklubb for barnslige Wii-spill, storøyd animé, naiv popmusikk, alle TV-serier i hele verden og lettere utilgjengelige filmer. – Jeg har jo et bredt spekter av interesser. Veldig greit å få samlet dem alle under én paraply, sier Helgoland i en kommentar. – Men jeg kommer nok til å si opp medlemskapet mitt nå, når jeg heller kan benytte meg av min nye tittel til å styre avisa i mer populærkulturelle retninger. NHH-HAT VAR SKALKESJUL

Nyhetsredaktør Märtha Dorthe Skappel Bjørnstjerne har på sin side vært altfor seriøs i sitt virke til å lefle med annet enn et sporadisk engasjement i Anonyme Høydenstudenter Som Egentlig Liker NHH. – Jeg liker egentlig NHH, sier Bjørn­

stjerne, som går tilbake på alt hun tidligere har sagt på kommentarplass i Dustvest og BullShit-TV, og hilser til sine samboere. Samtidig bruker hun strengestemmen. Vi blir forvirret. OPPRETTHOLDER TRøNDERALIBIET

Påtroppende nyhetsredaktør Jostein Elektrisk Hammer har utover medlemskort i Mikke Mus-klubben og et brennende engasjement for urbefolkningen i LatinAmerika, kun tatt seg tid til å melde seg inn i Facebook-gruppa «Trøndere i Bergen», samt en forening for parkidretten basse. – Dette er egentlig min eneste forbindelse med Trondheim akkurat nå, sier Hammer, som har for vane å legge om til østlandsk i telefonen. – Men jeg hører fortsatt på Åge, altså.

Regel­ brudd Jeg har studert i Bergen i cirka tre måneder. Det har vært helt jævlig. Det er ikke regnet. Det er ikke finanskrisen. Det er ikke eksamen som nærmer seg. Det er alle de andre studentene. De eldre. De erfarne. Og med eldre mener jeg ikke de 50 år gamle fruene som studerer kunsthistorie for å realisere seg selv. Nei, jeg mener de som ikke er nye, de som ikke uvitende og godtroende begynte i høst og trodde at det å være seg selv skulle strekke til. Det begynte allerede i den beryktede fadderuken. Nye, nervøse studenter skal ønskes velkommen av eldre, erfarne studenter. Og alkoholen flyter. Farlig. Heldigvis fikk jeg to gode råd på veien:

Regel 1: Ikke drikk deg dritings. Regel 2: Ikke vær hun som ligger med fadderen. Ok, det skal vel kunne la seg gjøre. Men idet samtalen dreier seg om verdens minste band fra Paris eller Berlin, som jeg absolutt burde ha hørt om, tømmes den ene halvliteren etter den andre. Brudd på regel 1. Og slik fortsetter dagene. Her prøver

Ricks presenterer:

Onsdager

STAND UP BERGEN PRESENTERER:

Torsdag, fredag og lørdag.

VINSKVETTEN

DUP N A T S LIVE ONSDAG HVER KS IC PÅ R For program sjekk www.standupbergen.no

- NO KJEM DEI TRE SISTE..

Dørene åpner 20.00 cc: 100,- + avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Studentkveld - Hver Torsdag

Lørdag10.12

Are Kalvø

GJØR ET FORSØK PÅ Å OPPSUMMERE 2008 Dørene åpner 20.00 cc: 200/150,- + avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Quiz night med Antony Hill fra 21.00 DJ St. Tropez snurrer plater fra 22.30

Det bedre­vitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Høyden-studentene må betale tre kroner for smør på grøten, melder Studvest. – Vel, raddiser, det er straffen for å la utseendet forfalle. OMFORLADELS

www.ricks.no

STUDVEST

studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

55 54 52 06 (Ansvarlig red.) 55 54 51 48 (Nyhet) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto)

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Annonser

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Marit Dorothea Bjørnstad marit@studvest.no Telefon: 959 70 718

Sindre Bøgwald Sæland Telefon: 984 34 821

Stein Aaserud Telefon 922 68 387 annonse@studvest.no

Kulturredaktør

Ann Kristin Stølan Trude Antonie Øvrebøe Camilla Løland Sindre Holm Stian Anderdal

Mari-Louise Uldbæk Stephan Torill Sommerfelt Ervik Hanne Litleskare Ellen Skilhagen Gunn Evy Auestad Nora Hjelmbrekke Anine Dedekam Moldskred Liv Kari Birkelund Gisle Tveit Gaasemyr Aase Hjelde Aud Signe Steinnes Agnete Moland Klevstrand Fredrik Mandal Kenneth Nodeland Eva Myklebust Christoffer Vestli

Matias Helgheim Sverre Ø. Eikill Janne G. Sørgulen Hilde Sofie Pettersen Aksel Kielland Håvard Ringen Camilla Mickelson Lous Kristin V. Haugland Magnus Grønn Reiten Anna Ofstad Siri Knapskog Astrid Hauge Rambøl Gry Tronvold Stian Iversen Veronika Søum

Halvor Ripegutu halvor@studvest.no Telefon: 930 58 169

Ansvarlig redaktør

Fotoredaktør

Pia Martine Wold Telefon: 920 83 295

Åse Holte aase@studvest.no Telefon: 414 52 584

Trykk Mediatrykk

Data- og nettansvarlig Erlend Røsjø Telefon: 934 07 773

Grafisk utforming

Illustratører Hanne Dale Lars-Oskar Dale Inger Sommerfelt Ervik Anders Emil Sommerfeldt Ylve Thon Ann Kristin Stølan Åge Petterson

Fotojournalister: Brynjar Vik Kjell Erik Søvde Adrian Budal Søgnen Ellen Henriette Suhrke Camilla Holm Birkeland Tina Beate Goa Fagerheim Chris Ronald Hermansen Hildegunn Holtet Line Andreassen Silseth

man så godt man kan å bli akseptert og sett på med samme øyne som enhver student, ethvert menneske, men nevner man exphil eller 101, er løpet kjørt. Et glimt av morsinstinkt skimtes i de eldre studinenes øyne, før de kommer på hvor mye de hater oss barn. Med et uhøflig smil snur de seg til indiebandsamtalen. Ja vel. Nytt brudd på regel 1. Så er det de mannlige studentene. De vil gjerne hive ut kunnskap, kritiske syns­ punkt, omdiskuterte teorier, men mest av alt gjøre det klinkende klart hvor uvitende og ukritiske nye studenter, altså jeg, er. Man er ikke student før på masternivå. Neivel. Ikke brudd på regel 2. Stadig vekk blir man møtt av overlegne blikk og sure «Vet du ikke det en gang?». Nei, jeg vet kanskje ikke hva hovedstaden i Langtvekkistan er, og jeg har kanskje ikke sett den filmen. Men det kommer, og bare gi meg et par måneder til, så er jeg i perfekt stand til å ta imot små, uskyldige, nye studenter med en overlegenhet dere aldri har sett maken til. Universitetstradisjoner er ikke til for å brytes. PS: – Kjære Fadder, det var ikke deg, det er meg.


El Cuero Garage, 22.00. Slippefest. Verftet, 22.00.

Klubb: Gute Laune! Det Akademiske Kvarter – NG2, 22.00.

Lørdag Musikklinjen ved Høgskolen i Bergen 50 år Grieghallen, 18.00. Jubileumskonsert med Odd Nordstoga, Dido & Aeneas, Trang Fødsel m.m.

Swing’n’Sweet Jazzclub: EntusiJazzme Klar Bar, 14.00.

Jan Henrik Kayser Korskirken, 18.00.

Sigvart Dagsland Johanneskirken, 19.30.

Madrugada USF Verftet, 00.00.

Klubb: Bitch Boys (Oslo) + Untz Untz Det Akademiske Kvarter – NG2, 22.00.

Åpen hule Hulen, 22.00.

Digitalo Edvard, 23:00.

Søndag Medaasprisen

DNS, 18.00. Vestlandsartister hyller Ivar Medaas.

MADRUGADA. spiller på USF Verftet

Håp-konserten Johanneskirken, 19.00. Nathalie Nordnes, Heine Totland, Christine Guldbrandsen. Overskuddet går til Hope Worldwides hjelpeprosjekt i Kiev.

En aften med Karoline Krüger & band Ole Bull scene, 19.30. 20 års jubileumskonsert.

The 39 Steps

Fanden vet

Utstilling

Center Fold

Permanenten Vestlandske Kunstindustrimuseum, til 31. januar. «Original, kopi, unika». Søkelys mot det som binder og det som skiller norsk kunst- og designkultur fra den asiatiske.

Charles Michalsen

Rasmus Meyers Allé, ut året. Carl-Johan Kimell og Ragnhild Roald, BAS. Jubileumspaviljong ved Bergen Arkitektforenings 100-årsjubileum.

Stenersen, til 7. desember. Fotografi.

Ansel Adams

Galleri Allmenninge, til 16. november.

Anne Biringvad

Amalie Skrams hus, til 14. november.

Aase Johannessen

Landmark, 20.00. Teaterkveld med Studentteateret Immaturus.

Åpen scene

Rick’s teater, tor 19.00, fre 19.00 og 21.30 og lør 18.00 og 20.30.

Vinskvetten – No kjem dei tre siste

Ricks, ons (12.11) 21.00. Henrik Thodesen, Jon Hjørnevik, Øyvind Prestegaard, Rune Lothe, Knut Møller.

Stand Up Bergen: Klubbkveld

Ricks, ons (5.11) 21.00. Gustav Nilsen, Tor Inge Ulveseth, Grim Moberg, Selda Ekiz.

Stand Up Bergen: Klubbkveld

DNS Lille Scene, ons (5.11) og tor 20.00. Av Frank McGuinness.

Netter i Beirut

Galleri 3,14 man – ons (12.11) 20.00. Av Harold Pinter. Studentteateret Immaturus.

Natt

DNS store scene, man til fre 19.30, lør 20.00. Av Alain Boublil og Claude-Michel Schönberg basert på Victor Hugos roman. Regi: Lisa Kent.

Les Misérables

Studio Bergen, fra 12.11 til 16.11.

Jo Strømgren 10 års festival

DNS Lille Scene, tir og ons (12.11) 20.00. Av Wiers-Jenssen. Regi og hovedrolle: Frode Rasmussen.

av Yasmina Reza. Regi: Bjarte Hjelmeland.

5. - 12. oktober 2008

Røff guide til samtidslitteraturen

Skandaløs politikk

Vondt i Kolesterolet

Scene Den flygende hollender

DNS Lille Scene, fre og lør 20.00.

Kunst

Grieghallen, ons (5.11.) og fre 19.00. Av Richard Wagner. Den nye Opera. Bergen Filharmoniske Orkester. Musikalsk leder: Andrew Litton. Regi: Francesca Zambello.

Ole Bull Scene, ons (5.11.) og tor 19.00 og 21.00, fre og lør 19.00, ons (12.11) 19.00 og 21.00. Evolusjon.

Dagfinn Lyngbø

Logen bar, ons (12.11.) 19.15. Innleder: Simon Malkenes – Litteraturviter.

Apokalypse nå igjen

Studenten, tir 19.15. Innledere: Irene Hetlevik - Allmennlege og professor, Allmennmedisinsk forskningssenter, NTNU og Ottar Nygård - Overlege og professor, Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssjukehus.

Studenten, tor 19.15. Innledere: Håkon Haugsbø - Leder, Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse (SKUP) og Tor Midtbø - Professor, Institutt for sammenlignende politikk, UiB.

Logen bar, ons (5.11.) 19.15. Innledere: Marta Norheim - Cand. philol. og litteraturkritiker.

Filmklubb Samfunnet Cinemateket USF, ons (5.11.) 19.00. Regi: George Roy Hill, USA 1969. Cinemateket USF, ons (5.11.) 21.00 og søn 19.00. Byanbasuren Davaa, Tyskland 2005.

Cave of the Yellow Dog

Madam Felle, 21.00.

Madrugada Romper Stomper

Mandag

Cinemateket USF, tor 18.00 og søn 21.00. Alfred Hitchcock, Storbritannia 1935.

Dagens skjønnhet

Magnus Barfot, tor 21.00. Luis Buñuel, 1967.

Mot Moskva

Tuyas to ektemenn

Darwin’s Nightmare

DAGENS SKJØNNHET. På Cinemateket

Magnus Barfot, ons (12.11.) 21.00. Hubert Sauper, Østerrike/Belgia/ Frankrike 2004.

Cinemateket USF, ons (12.11) 19.00. Wang Quanan, Kina 2006.

Cinemateket USF, tir 21.00 og ons (12.11) 21.00. Runar Hodne og Jo Strømgren, Norge 2003.

Mongolian Ping-Pong

Skrivergaarden, 20.00. Odd Nordstoga, Aasmund Nordstoga, Per Anders Buen Garnås.

Cinemateket USF, tor 21.00 og tir 19.00. Ning Hao, Kina 2005.

Tirsdag

Naked

Wineyard

Onsdag

Studenten, 23.00

Soul and Bass

Garage, 22.30.

Studentkro

Klubb:

Logen teater, 19.00.

Vamp

Hulen, 22.30.

The Show Is The Rainbow (US)

Garage, 22:00

Klubb:

Café Opera, 22:00 Akustisk jam med Renette Marshall og Yngvar Flatøy med gjester.

Garage, 21.00. Support: DJ Danioh.

Ekko & Ira presenterer: High Places (US) + Banjo or Freakout (IT/UK) & Gentle Friendly (UK)

Grieghallen, 20.00.

Ulf Lundell

Voksne Herrers Orkester Logen Bar, 21.00. Yngve Moe, Harald Dahlstrøm, Steinar Krokstad.

Columbi Egg: Storegut - og mere

Magnus Barfot, ons (05.11.) 21.00. Regi: Geoffrey Wright, Australia 1992.

USF Verftet, 22.00.

Jackie Leven (Sco)

Butch Cassidy and The Sundance Kid

KulturUKEN Onsdag Harrys Gym Hulen, 22.30.

Klubb: DJ Charanga og DJ Fuerza Pacific Bar, 20.00. Kubansk salsa, son og timba.

Studentkro Garage, 22.30.

Soul and Bass Studenten, 23.00

Torsdag Torsdagsrock Hulen, 22.00.

Manheads Det Akademiske Kvarter – NG2, 22.00.

Herborg Kråkevik Logen teater, 19.00.

Bergen Beat Club Rick’s Visekjelleren, 20.00.

Ni liv Madam Felle, 22.00.

Klubb: Jam Vågen Fetevare, 22.00. Hver torsdag.

Red Contra Bar, 23.59. House-musikk. Hver torsdag.

Fredag Unge Musikere: Gunnar Sævigs sal, Griegakademiet, 19.30. 14 unge talentene i det nasjonale talentutviklingsprogrammet Unge Musikere ved Griegakademiet. Piano, sang, fiolin, cello, fløyte, trompet, slagverk.

Syme Hulen, 22.30. Support: The Thief.

Hoel & Albrigtsen

Logen teater, 18.30 og 21.00. Et musikalsk gullbryllup.

Ekkofest presenterer: Fuck Buttons (UK) Studio USF. 22.00. DJ Asel & Lina Ira.

Bergen Jazzforum: Zanuzzi 5 Sardinen USF, 22.00.

David Maljkovic

Galleri no. 5, til 7. november.

Førsteårs bachelorstudenter, avd. kunstakademiet.

Visningsrommet USF, til 16. november.

Hennie Andersen

Galleri Parken, til 30. november. Malerier.

Ida Disen

Galleri Format, til 23. november Klær.

In place, out of place

Rådhuset, til 14. november. Tegninger og fotografier tatt med engangskameraer av barn bosatt på asylmottak i Ytre Arna i Bergen og på Bulken på Voss.

Ingvild Langgård

Lydgalleriet, til 9. november. «Wonders Beyond Yonder». Video og lyd. Åpent ti-sø 12-16.

Internasjonal Uke: Fotoutstilling fra Vest-Afrika

Bergen offentlige bibliotek, til 31. oktober. Av Evelyn Amland og Nina Kristin Sørheim.

Internasjonal Uke: Kulturprosjektet

DNS, vestibylen, til 11. november. Bilder fra samarbeidet mellom DNS og Det Afghanske Teater, Kabul.

Kollektivutstilling

Bergen Art, til 21.desember. Ti kunstnere.

Lisa Østreim

Galleri Vox, til 9. november. Malerier.

Materialized: New American Video And...

Bergen kunsthall, til 7. november. Av Jim Drain, Ben Jones, Terence Koh, Takeshi Murata, Ara Peterson, Kembra Pfahler, Dash Snow og Dan Colen.

MolekylART – Vitenskapsformidling gjennom kunst

Bergen museum, til 31. oktober. Kunstnere og forskere har samarbeidet om å gi en spennende og estetisk opplevelse av forskningsbilder.

No Home Just Hope

Hanseatisk museum, til 20. desember. Flyktning i eget land. Fotoutstilling av den tamilske studentforeningen Tamil Youth Organisation.

Per Fronth

Galleri Gathe, til 30. november. Billedkunst.

Shai Kremer / Sigalit Landau

Galleri 3, 14, til 7. desember. «Infected Landscapes».

Slit’an

Østre Skostredet 3, 6. til 8. november.

T-skjorteutstilling med fokus på ungdomskreativitet og gjenbruk.

Venneforeningens jubileumsutstilling

Stenersen, til 11. januar. Bergen Kunstmuseums Venner 100 år.

Werner Zellien

Tårnsalen - lysverket, til 2. februar. «Villa Wannsee - Melancholy Grandeur». Fotografier i svart/hvitt.

Yaniv Cohen

Galleri Bouhlou, til 16. november. «Not Stage/d». Fotografi. Åpent ti-sø 12-16.

Young & Loving

S12 Galleri og verksted, til 16. november. 7 kunstnere. Glasskunst.

Fortellinger fra landsbyen

Annet

Kafé Sanaa, ons (5.11) 19.30. Historieforelling med Fortellerklubben Fabelaktig.

Fredagsakademiet: Bernhard Maybeck (1862-1957)

Arnt Meyers kjeller, fre 19.00. En Arts and Crafts-arkitekt i California. Journalist og forfatter Sissel Hamre Dagsland.

BSTV

På BTV, søn 22.00. Reprise av forrige ukes sending 22.30.

New Amigos Språkkafe

Vamoose, tir 19.00 Lær og praktiser språk med brettspillet New Amigos! Lær spansk, fransk, italiensk, tysk, engelsk eller norsk. Ingen forkunnskaper trengs. Hver tirsdag 19-23.

Quiz

Det Akademiske Kvarter – NG2, tir 20:00 Gratis quiz hver tirsdag.

Sjakk

Det Akademiske Kvarter NG2, ons 18:00 Åpne møter for alle sjakkinteresserte hver onsdag.

Bergen Brettspillklubb

Nordnes bydelshus, onsdag 17:30. Spilling hver onsdag i andre etasje. www. spillby.com/bergen

Litteraturlopperiet

Bredsgården, Bryggen, åpent manfre 12-20. Selvbetjent bokloppemarked.


Studvest 2008 29