6. februar 2008
4
STUDVEST
STUDENT AVSLØRTE TR AN-MY TE
NYHET Utviklingsarbeid.
Medisinstudent på NTNU, Sigurd Kjørstad Fjeldbo, skulle finne flere argumenter for å ta tran, men endte med å avsløre at tran faktisk forårsaker benskjørhet, skriver Under Dusken. Kjørstad Fjeldbo forventet at det høye innholdet av D-vitamin skulle virke positivt på benmassen fordi det sørger for at kroppen tar opp kalsium. – Den overraskende sammenhengen skyldes trolig det høye innholdet av A-vitamin i tran. A-vitamin kan konkurrere med, og fortrenge D-vitamin, og dessuten stimulere til nedbrytning i bentetthet, sier medisinstudenten til Under Dusken.
Utdanningsstatistikk 2007.
Lavest strykprosent I UGANDA. Student Kjerstin Owren var med til Uganda i fjor.
Frister med gratis tur til Uganda Rundt 50 studenter troppet opp på infomøtet for å finne ut om dette var noe de kunne sløyfe sommerens sydentur for. Tekst: NORA HJELMBREKKE Foto: SILJE SOLSTAD
Muligheten er sponset av Lions Clubs studentgruppe i Bergen. Kjerstin Owren var med på fjorårets pilotprosjekt, og fikk reise fullsubsidiert rundt i Uganda fire sommeruker i 2007. – I fjor startet vi noe helt nytt, og vi reiste med ganske frie tøyler. I år skal vi viderføre prosjektet fra i fjor og forhåpentligvis starte noen nye, forklarer hun. I år får de også tid til litt turistaktiviteter. – Det er litt kjedelig å ha vært i Øst-Afrika uten å kunne skryte av å ha sett en elefant når man kommer hjem.
Bistand i praksis Line Tresselt studerer sammenlignende politikk, og er en av dem som har møtt opp på informasjonsmøtet for å få vite litt mer. Hun synes det virker spennende å få oppleve et u-land, og se hvordan bistand kan virke i praksis. – Det virker spennende å få muligheten til å få være med å starte prosjekter, og bidra med det man kan. Hvis jeg får lov til å reise kan jeg for eksempel trene et jentefotballag.
Ikke ukomplisert Susanne Brovold Hvidsten er førstekonsulent i Fredskorpset, som har administrert utvekslingsprogrammer siden 1961. Hun tror tankegangen rundt utveksling har endret seg en del i det siste. – Tidligere var det vel mer slik at man sendte nordmenn til utlandet, for at vi skulle komme å hjel-
pe afrikanerne med ekspertisen vår. Nå ser man at vi har minst like mye å lære av Sør som de har av oss, sier Brovold Hvidsten. Hun mener det fortsatt er fallgruver knyttet til slike prosjekter, spesielt hvis kommunikasjonen blir for dårlig. Også Owren ser utfordringene som finnes: – Det blir ubehagelig hvis vi kommer brøytende og strør penger rundt oss. Vi ønsker å være litt usynlige med pengene, forklarer hun.
UiB har lavest strykprosent av alle landets universiteter. Best ut kommer Det medisinske fakultet, som har seks ganger lavere strykprosent enn samme fakultet i Tromsø. Tekst: SIGRID HAALAND Foto: MADS IVERSEN
– Er virkelig strykprosenten så høy i Tromsø? Det hadde jeg ingen anelse om. Jeg må si det er overraskende, sier Eivind Rath, tillitsvalgt på det medisinske avgangskullet ved Universitetet i Bergen (UiB).
– Godt miljø Statistikk fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) viser at 2,3 prosent strøk til eksamen ved Det medisinske fakultetet ved UiB i 2007. Til sammenligning strøk 14 prosent på samme fakultet ved Universitetet i Tromsø (UiT). – Det er et veldig godt sosialt miljø her på fakultetet, og dette tror jeg har en positiv effekt, sier Per Omvik, dekan ved Det medisinsk-odontologiske fakultetet ved UiB.
Langsiktighet Gruppen som reiser ned fra Lions Club får med seg en sum penger i tillegg til reisebudsjettet. Fjorårets gruppe valgte å bruke pengene på å bygge en svinefarm hvor foreldrene til døve barn kan jobbe. De har fortsatt å samle inn penger til grisefarmen etter at de kom hjem. Owren sier engasjement for etterarbeidet er en forutsetning for å få dra. Sammenlignet med mange andre utvekslinger er Lions Clubs Uganda-tur relativt kort, men Owring mener likevel du får mye ut av det. Brovold Hvidsten er enig. – Vi har ingen utvekslinger på under ti uker, fordi vi mener det er lett at man bare blir en observatør på kortere turer, men for dem som får reise er det en kjempeerfaring uansett.
LIONS CLUB • En politisk og religiøst uavhengig humanitær organisasjon. • Består av mange lokale klubber. • Man må være med i en klubb for å være medlem. • Pengeinnbringende aktiviteter er en viktig del av arbeidet. • Innsamlede penger går uavkortet til prosjekter. Penger til drift kommer fra medlemskontigenter og tilsvarende bidrag. Kilde: Lions Club Norge
Det medisinske fakultetet hadde lavest strykprosent av fakultetene på UiB i 2007. – Fasene i studiet er fastlagt, og dette tror jeg at studentene kan finne en slags trygghet i, fortsetter han.
Internt karakterpress Tillitsvalgt Eivind Rath mener karaktersystemet i Bergen kan bidra til et ekstra press på studentene. Bergen bruker bokstavkarakterer, mens de andre medisinske fakultetene i landet bruker bestått/ikke bestått som vurderingsmetode – Det blir jo et karakterpress. Men det har egentlig ikke noe å si, for kravet er jo bare å stå. Karakteren har ikke noe å si for hvilken jobb eller turnusplass man får, sier medisinstudenten. Omvik mener bokstavkarakterer gir en god og nyansert tilba-
Å si at medisinstudentene på UiB er flinkere enn andre medisinstudenter, er bare tull. Per Omvik, dekan ved Det medisinske fakultet.
kemelding til studentene, men han vil ikke spekulere videre i hvorfor det er slik at medisin i Bergen har lavere strykprosent enn ved andre universiteteter. – Å si at medisinstudentene på UiB er flinkere enn andre medisinstudenter, er bare tull, sier Omvik.
- Høyere krav
JARLE AARBAKKE. Rektor ved UiT.
Ved Universitetet i Tromsø (UiT) er strykprosenten på medisin 14 prosent. Rektor ved UiT, Jarle Aarbakke, mener grunnen til at strykprosenten er høy, er måten studentene vurderes på. – På medisinstudiet i Tromsø er
TILLITSVALGT. – Jeg tror de aller fleste trives veldig godt på vårt kull, sier medisinstudent og tillitsvalgt Eivind Rath.
kravene til bestått mye høyere enn ved de andre universitetene. Vi var tidlig ute med å bruke bestått/ikke bestått, og dette har kvalitetssikret vårt studie, sier han. Men Universitetet i Tromsø har ikke bare høyest strykprosent på medisin. Som helhet kommer universitetet dårligst ut sammenliknet med resten av Norges universiteteter. – Hvorfor tror du det er slik? – Det kan jeg ikke uttale meg om, det kan det jo være mange forklaringer på, sier Aarbakke.
Lavere strykprosent ved privatskoler Strykprosenten er over dobbelt så stor ved de offentlige høgskolene sammenliknet med de private.
– Dette er absolutt gledelige tall, sier Vidar Leif Haanes, rektor ved Meninghetsfakuletet og leder for Nettverk for private høyskoler (NPH).
Redd dårlig stempel Tekst: MARIT DOROTHEA BJØRNSTAD
I 2007 var strykprosenten i snitt 3,3 prosent ved private høgskoler i Norge. Ved offentlige høgskoler var den 7,9 prosent. Det viser tall fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH).
Likevel er Haanes og hans kolleger i NPH alltid redde for at gode karakterer og lav strykprosent skal oppfattes som at de private høgskolene har lavere kvalitetskrav enn de statlige. – Vi er opptatt av høy kvalitet, men som private aktører er vi
vant med å utsettes for kritikk, sier Haanes
Det kan være en bevisst filosofi bak høye stryktall. Jarle Aarbakke, styreleder i UHR.
Han tror ikke det er tilfelle at kvalitetskravene er lavere ved private høgskoler. – Vi har samme eksterne sensorsystem som de statlige høgskolene, sier NPH-lederen.