Issuu on Google+

STUDVEST Kommentar

MADELEINE B. BJAALAND

Fadderuken: Søt kløe eller sur svie? SIDE 3

Høstens konsertprogram

Kultur

Rock for alle pengene

Mads Larsen anbefaler homosex

SIDE 26

SIDE 32

ONSDAG 29. AUGUST 2007 Nr. 19 , årgang 63 Uke 35 www.studvest.no

Magasin

Radiodager

– SiB bryter personvernloven

Bursdag. Stud entradioen feirer 25 år på luften.

Gratulerer med dagen!

Små hemmeligheter SiB krever at studenter som søker • om studentbolig gjennom boligtorget.no

Datatilsynet varslet om dette i • juni, men SiB har ikke endret praksis. – Vi bryter ikke loven, sier SiB-direktør Egil T. Pedersen. SIDE 4

Foto: Finn Arne Melhus

må oppgi personnummer. Det er ulovlig, ifølge Datatilsynet.

I toppen av et tre


2

29. august 2007

Synspunkt.

Steinfeld i glasshus PIA MARTINE WOLD Nyhetsjournalist

I sitt debattinnlegg «Ungdommens virkelighet» i Dagbladet lørdag 25. august slipper HansWilhelm et hjertesukk over meg og mine artsfrender: Vi svikter vår egen virkelighet, vi kaster våre perler for svin. Hvorfor? Vårt valg av utdannelse, og måten vi møter studiekravene på. Vi studerer mediefag (grøss og gru), skyr oljen og matematikken, og vi tror internett kan gi oss kunnskap (hva er det egentlig vi tenker med?). Olje-Norge ligger blødende tilbake. Skyldig. Mine perler er svinefór. En ung mediestudine, en bortkastet hjerne, en av mange i et mylder av narsissistungdom som forakter kunnskap og fusker sin vei gjennom livet. Stakkars meg og stakkars Norge. Men kanskje mest av alt stakkars Steinfeld, eller Hans-Wilhelm som jeg foretrekker (ungdommen nå til dags liker jo best å være på fornavn), som akker seg sånn over tilstanden blant dagens ungdom. Hans-Wilhelm: Vi lever i et mediesamfunn. Mediene trenger stadig mer dyptgående inn i hverdagen vår – inn i virkeligheten, for å bruke dine ord. En slik medievirkelighet medfører nød-

Mediepaniske Hans-Wilhelm akker seg over tilstanden blant dagens ungdom. vendigvis endringer – og angst mot disse. Det er slett ikke nytt at noen fra tid til annen roper ulv når medieutviklingen ruller i nedoverbakke. Videoen, dataspillene og mobiltelefonen er medier som har satt i gang mediepanikk opp gjennom tidene. Og nå internett: et fryktelig opphav til fusk og fanteri blant eksaminander. Det du roper ulv om nå, er bare en forsøksvis spissformulert nyinnpakning av en gammel, generaliserende frase: «Alt var mye bedre da jeg var ung». Til dine påstander om fusk og kunnskapsforakt: Internett kan selvsagt brukes til fusk. Det betyr ikke at alle gjør det. Internett er også en kilde til kunnskap du og dine medstudenter aldri kunne ha funnet frem til den gangen du satt på skolebenken. Internett genererer kunnskapshunger og lærer oss kildekritikk, så ja, HansWilhelm: jeg tror faktisk jeg kan noe, på tross av IT-kulturens uhumskheter. Jeg anser til og med internett for å være noe positivt for denne opphøyde Kunnskapen «som må søkes» et visst sted, jeg antar du mener i matematikkbøkene, som du selv sikkert frekventerte hyppig i din tid som litteraturstudent. Men Hans-Wilhelm, det er greit. Du får være unnskyldt for denne gang. Det er jo et velkjent fenomen at Dagens Gamle ikke helt klarer å henge med i dagens stadig hurtigere taktskiftninger; de er lissom ikke helt på nett. Det er bare en liten ting, Hans-Wilhelm. Du er tross alt journalist selv.

STUDVEST

Leder.

Blåser bergenspolitikerne i studentene? Man kan nesten tro det. For bare halvparten av ordførerkandidatene stilte opp da NSU arrangerte ordførerdebatt på Verftet torsdag i forrige uke.

Verken Høyres Trude Drevland, Arbeiderpartiets Ruth Grung, KrFs Filip Rygg eller Senterpartiets Kjersti Toppe tok seg tid til å delta i debatten der studentpolitikk skulle diskuteres, og studenter var tilhørere.

Hermann Friele da han åpnet torsdagens debatt. Det skulle man egentlig ikke tro. Friele forlot nemlig åstedet kort tid etter at hans eget innlegg var ferdig, og tok seg ikke tid til å overvære debatten.

Egentlig er det rart at en debatt om studentpolitikk ikke står høyere på ordførerkandidatenes prioriteringsliste. Studentene er en stor og viktig del av innbyggerne i Bergen; det poengterte også samtlige av debattantene i sine åpningsinnlegg. Da er det rart at de ikke de fokuserer mer på å fri til studentene.

Det er et paradoks at alle bergenspolitikerne er så opptatt av å understreke hvor viktige studentene er for byen. I så fall burde de ta seg tid til å møte studentene. Og de burde klare å holde seg til studentpolitiske temaer i en timeslang debatt som arrangeres for studenter.

Både ordstyreren og arrangøren måtte ved flere anledninger avbryte torsdagens debatt for å minne deltakerne om at det var studentpolitikk de skulle diskutere, og ikke rikspolitikk. Dette sender ikke akkurat ut de beste signalene til studentene som var kommet for å høre på. Rikspolitikk kan man høre om i alle kanaler. Torsdagens debatt skulle handle om saker som er viktige for bergensstudenter: kollektivtransport, miljø, kultur og studentboliger. Det burde debattdeltakerne respektere Halvparten av Bergens 30.000 studenter har ikke meldt flytting til byen, og har dermed ingen innvirkning når det gjelder Bergen i kommunevalget. Dette har av flere blitt pekt på som et demokratisk problem. Når bergenspolitikerne viser så lavt engasjement overfor studentene som de gjorde på torsdag, gjør nok ikke det viljen til å melde flytting større. Hva er poenget med å melde flytting når politikerne ikke bryr seg om studentene, og saker som er viktige for studentene, uansett? – Vi er veldig opptatt av dere, sa nåværende ordfører

Kritikkverdig av SiB Skal du søke studentbolig hos Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) er du nødt til å oppgi personnummeret ditt. For to måneder siden fikk SiB beskjed fra Datatilsynet om at dette sannsynligvis strider med personvernloven. Likevel har de ikke endret praksis. SiB-direktør Egil T. Pedersen forklarer i denne ukens Studvest at SiB trenger personnummeret til søkerne for å kartlegge om de har rett på bolig. Samtidig innrømmer han at det kan gjøres på andre, men mer tungvinte måter. Det blir for dumt. Hvorfor skal mangfoldige studenter som ikke engang får plass i en studentbolig oppgi personlige opplysninger om seg selv hvis det ikke er helt nødvendig? Studvest oppfordrer SiB til å endre sine rutiner snarest. I disse hacke-tider finnes det ikke noe skumlere enn personlige opplysninger på avveie. SiB bør følge Datatilsynets anbefalinger, hvis ikke kan de risikere søksmål i fremtiden.

Tips oss! studvest@uib.no

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 7000. Studvest blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar. Grunnlagt i 1945. Studvest er en avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er en partipolitisk uavhengig og kritisk ukeavis. Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Foto: Erlend Røsjø

Ansvarlig redaktør: Geir Kristiansen geir@studvest.no

Uken som gikk. Lørdag inviterte Indiegranskauen publikum til Hulen for å nyte indiemusikk — for første gang i fjellhallen. Her er det Pelle Carlberg som spiller.


STUDVEST

3

29. august 2007

Kommentar. Hvordan måles en vellykket fadderuke?

Tid for ettertanke MADELEINE BRÅTHEN BJAALAND

AUGUST ER PÅ hell, og det er i skrivende stund snaut to uker siden fadderukene ved byens universitet og høyskoler tok slutt. Nå drar vekkerklokkene oss opp til forelesninger og seminargrupper vi ikke visste eksisterte – noe som for mange kan oppleves som en hylende kontrast til den glade festivitas i midten av måneden. Det er kanskje på tide å gratulere fadderne og deres barn med vel overstått uke? I Studvest nr. 13 skrev vi en sak om den varierende populariteten for å melde seg som fadder ved de ulike fakultetene og høyskolene i byen. Noen hadde fullstendig manko på søkere, mens andre opplevde å måtte konkurrere for å smykke seg med den fargede ledertrøya. Det som er sikkert er at det påhviler faddere et enormt ansvar, et ansvar som innebærer mer enn mange faddere kan se ut til å være klar over. UNDERSØKELSER HAR IKKE uventet

slått fast at fadderuken legger mye av grunnlaget for de nyankomne studentenes trivsel i resten av studietilværelsen. Alle husker følelsen av å være yngst på ungdomsskolen, og dette er en følelse man fort får igjen i en ny by på et helt nytt studium. Påvirkningskraften du har som fadder er dermed ikke liten. Først og fremst er det viktig at fadderne forstår at den store festen ikke arrangeres for dem, men at det er fadderbarna som skal stå i fokus. For mange høres dette simpelt ut. Faktum er at også faddere kan være sjenerte, og da er det lettere å skåle med gamle kjente. Mange «barn» (som ikke sjelden er eldre enn sine faddere), opplever nettopp det at fad-

Illustrasjon: Jorunn Haugse

Kulturjournalist

derne har det moro seg i mellom og glemmer sitt ansvar om å integrere de nye. For framtiden er dette noe som bør fokuseres på i langt større grad fra den datoen studenter melder sin interesse for vervet. UNDERTEGNEDE ER NÅ ferdig med

sin tredje og forhåpentligvis siste fadderuke, hvorav siste var som fadder. Jeg kan med andre ord kalle meg rutinert i dette gamet, og er ikke sen med å innrømme at det har kriblet like mye i forkant

av hver uke. Vi snakker én hel uke med festing fullstendig utenom det vanlige, noe som i en viss grad kan sammenlignes med både russetid og visse 18-års turer til utlandet.

Påvirkningskraften du har som fadder er ikke liten. Noen lar seg avkle, mens andre opplever bokstavelig talt å bli avkledd – av pressen.

Det slår meg imidlertid like mye hver gang: Hvordan måles en vellykket fadderuke? Er det den utrolige trakterekorden man var vitne til, eller kan innkomne nye facebookvenner gi en god indikasjon? Måles det ut fra de nye erobringene i merittboken? Eller er det simpelthen den gode følelsen man får av å være sin egen herre og tenke på at man nå er i ferd med å bli en større del av grunnmuren i det som er verdens beste studentby?

LA OSS TENKE litt på dette, og jobbe

«Noen ganger lurer jeg på om de vet hva de snakker om i Kunnskapsdepartementet.»

videre med å få våre nye studenter til å føle mer av det siste. Vi må aldri glemme å vise fram den muligheten de har til å høste noe mer av fadderuken enn bare den søte kløe og eventuelle sure svie. For Bergen er byen hvor man knytter seg livsvarige vennskap, samt skaper minner som gjør at studietiden vil huskes med et stort smil. Ikke minst det første møtet med den.

Sitert. Fra studentmedia den siste uken.

«Det er svært få under 30 år som faktisk har en privat uføreforsikring, anslagsvis mellom fem og ti prosent. Dette er skremmende lave tall.» Knut Dyre Haug Forbrukerøkonom i Storebrand til Under Dusken

«Det gjelder å ikke svartmale en situasjon som ikke engang er svart. Det har vært en fin vekst i økonomien til universitets- og høyskolesektoren.»

«Sier du deg fornøyd, kan du likeså godt gå av som statsminister, men vi har oppnådd mye bra innen utdanningspolitikken.«

«At pasienter fritt kan velge hvem de vil ha som fastlege, enten det er på studiestedet eller et annet sted, er en rettighet den enkelte har.«

Øystein Djuepdal Kunnskapsministeren til Under Dusken

Jens Stoltenberg Statsministeren til Universitas

Torunn Janbu President i Den norske lægeforening til Universitas

Terje Bostad Boligsjef i Studentsamskipnaden i Trondheim til Under Dusken


4

29. august 2007

NYHET

STUDVEST

GR AVIDE FÅR SEMESTERREGISTRERE SEG Under mandagens studentrådsmøte gikk Studentrådet i Bergen inn for at gravide studenter i fødselspermisjon også skal få registrere seg som studenter. Med dagens ordning har ikke dette vært mulig, og gravide studenter har mistet retten til å benytte seg av velferdstilbud for studenter, for eksempel studenthelsetjenesten. Gravide i fødselspermisjon mottar omtrent det samme i månedlig støtte som en student. Dette er grunnen til at Studentrådet mener at gravide studenter i permisjon også bør få ta del i velferdstilbudet.

Personvern. Datatilsynet mener SiB bryter personvernloven.

Følger ikke Datatilsynets an Til tross for at SiB i juni ble bedt om å endre sine rutiner ber de fortsatt studenter som søker om studenthybel å oppgi personnummer. Tekst: Torill Sommerfelt Ervik Foto: Erlend Røsjø

– Person vernloven sier at det bare er lovlig å be om personnummer når det er nødvendig. I en søknadsprosess, slik som den på boligtorget.no, vil det fort være ulovlig å be om dette, sier Astrid Flesland, seniorrådgiver i Datatilsynet.

Det er uheldig at SiB ikke har gjort noe med søknadsprosessen i løpet av sommeren. Astrid Flesland, seniorrådgiver i Datatilsynet.

Det er imidlertid SiB-direktør Egil T. Pedersen uenig i. – Vi er usikre på om Datatilsynet ser vårt behov for personnummer i denne situasjonen, sier han.

– For tidlig Allerede i registreringsprosessen på boligtorget krever SiB personnummer. Det vil si at studenter som aldri blir tildelt SiB-bolig, likevel vil ha oppgitt sitt personnummer. – Fordi det ikke er nødvendig, kan det tolkes som et brudd på personvernloven, forklarer Flesland. Ifølge Pedersen, er det derimot nødvendig å få oppgitt personnummer allerede i søkeprosessen. – Det er nødvendig for å klarlegge om søkerne i det hele tatt har krav på bolig, hevder han. - Vil det ikke være mulig å finne ut av det også uten personnummer? – Det vil være mulig uten, men alternativet er vanskeligere, sier SiB-direktøren.

Tatt lang tid Allerede 11. juni sendte datatilsynet ut et brev til en rekke studentsamskipnader hvor de ba dem fjerne kravet om personnummer. I skrivende stund ligger kravet om personnummer fremdeles ute på boligtorgets hjemmesider. Astrid Flesland er ikke imponert,

NAIV. Student Sindre Bøgwald Sæland (24) var tidlig ute for å sikre seg en SiB-leilighet. Han reagerer ikke på at han måtte oppgi personnummer da han søkte om den.

og håper dette bare er en midlertidig glipp. – Det er uheldig at SiB ikke har gjort noe med søknadsprosessen i løpet av sommeren. Det burde være gjort før høsten og alle de nye studentenes inntog, sier hun. Ifølge SiB-direktøren har det tatt så lang tid fordi SiB har ønsket en intern diskusjon om søknadsskjemaet før de tar stilling til om de mener bruken er ulovlig.

Må endre skjemaet – Vi regner nok med at vi gjøre end-

ringer i skjemaet før neste hovedopptak. I løpet av en ukes tid skal komme vi frem til en konklusjon, forklarer Pedersen. Skulle ikke SiB forandre skjemaet, vil Astrid Flesland og Datatilsynet ta kontakt med dem igjen. – For å si det sånn, så har jeg til gode å komme i kontakt med en studentsamskipnad som har grunn til å kreve personnummer allerede i boligsøkeprosessen, sier hun.

– Reagerte ikke Sindre Bøgwald Sæland (24) er en av mange studenter som måtte oppgi personnummer for å søke om studentbolig. – Jeg kan ikke engang huske å ha fylt ut det skjemaet, sier Sindre Bøgwald Sæland. Nå sitter han i

SiB-leiligheten som han søkte om for et år siden. Bøgwald Sæland stolte på SiB, og tenkte ikke over at organisasjonen kunne kreve opplysninger fra ham som de ikke hadde rett på. Han tror at mange studenter ukritisk fyller ut skjemaer fra SiB. – Man kan jo gjerne være usikker på hva som er riktig. Og det er mye lettere å bare fylle det


STUDVEST

5

29. august 2007

FORSIKRER BØKENE FØR SEG SELV

UNGE USIKRE VELGERE

TROMSØ HAR FOR MANGE BOLIGER

Norske studenter er flinke til å forsikre innboet, viser en undersøkelse Synovate MMI har utført for Storebrand. Men mens hele 65 prosent av studentene forsikrer det de eier, er det kun ti prosent som velger å forsikre seg selv. Det skriver Aftenposten. – Norske studenter tenker mer på tingene enn på den som finansierer tingene. Det er en underlig prioritering, sier forbrukerøkonom i Storebrand, Knut Dyre Haug.

Fire av ti unge er usikre på hvem de skal stemme på ved kommunevalget. Det skriver Bergens Tidende. Særlig jentene tviler. Nær 50 prosent av kvinner under 30 år vet ikke hvem de skal stemme på. Blant unge menn tviler 34 prosent.

Tromsøfolk var svært behjelpelige med å leie ut boliger til studenter i år, ifølge Bladet Tromsø. Så hjelpsomme at Bolighjelpa sitter igjen med et stort overskudd av bopeler. Nå tilbyr de alle som har bruk for en bolig å benytte seg av deres tilbud, som opprinnelig kun er til for studenter. – Flere har rett og slett meldt inn boliger i år enn før. Dette ser vi på som en tillitserklæring, og et tegn på at utleierne er fornøyde med den tjenesten vi yter, sier leder i Bolighjelpa i Tromsø, Olav Benjaminsen.

Masterstudier. NHH-studenter sikret jobb etter utdannelsen.

nbefaling Studerer med lønn

LOMMEPENGER. Masterstudent Hilde Fagerhøi er svært fornøyd med å få betalt for å ta masterutdannelse. Hun er ikke unik i revisjonsmiljøet.

NHH-student Hilde Fagerhøi mottar lønn mens hun tar master i revisjon. Flertallet av studentene på faget hennes gjør det samme. Tekst: Camilla Fosse Foto: Kieran Kolle

– Jeg er kjempeheldig, dette er en gylden mulighet for meg, sier Hilde Fagerhøi, masterstudent på NHH. Hun har nettopp begynt på masterstudiet i revisjon og regnskap på NHH, og mottar 60 prosent av full lønn fra revisjonsbedriften KPMG i studietiden.

Flertallet blir sponset

på det ut, enn å gjøre en stor sak av det, sier han. Bøgwald Sæland er fornøyd med leieforholdet til SiB, og tar det ikke så tungt at han måtte oppgi personnummer da han søkte om bolig. – Jeg tenker at SiB er seriøse, så da er det sikkert greit. Men det blir jo feil at de kan bryte loven på denne måten, sier studenten. – Jeg har nok lett for å være litt naiv, smiler han.

Som et resultat av det gode arbeidsmarkedet har det blitt vanligere at bedrifter tilbyr lønn under utdannelsen, mot at studentene jobber for bedriften når de er ferdigutdannede. Spesielt innen revisjonsbedrifter er dette utbredt. I Fagerhøis tilfelle har hun bundet seg til KPMG i to og et halvt år etter at mastergraden er ferdig. – Jeg jobbet i KPMG i ett år etter at jeg var ferdig med bachelorgraden, så jeg vet at dette er en arbeidsplass jeg trives i både faglig og sosialt, sier Fagerhøi. – Er det mange som blir sponset på liknende måte? – På mitt studie tror jeg flertallet får betalt under studiene. Vi er i overkant av hundre studenter, sier Fagerhøi. Mange av studentene har i likhet med Fagerhøi jobbet i bedriften som sponser dem tidligere, og får nå betalt mens de etterutdanner seg. Andre blir

ansatt til å ta en mastergrad direkte etter at de er ferdig med bachelorgraden.

Sikrer seg kompetanse Siden Fagerhøi har valgt å ta sin utdannelse ved NHH i stedet for ved Handelshøyskolen BI i Oslo, får hun et ekstrastipend siden hun sparer bedriften for skolepengene.

På mitt studie tror jeg flertallet får betalt under studiene. Vi er i overkant av hundre studenter. Hilde Fagerhøi, NHH-student.

Underveis i studiene skal hun ha jevnlig kontakt med bedriften, delta på sosiale arrangementer og i perioden rundt eksamen arrangerer bedriften ekstraundervisning. – Dessuten har vi mye kompetanse

å støtte oss til dersom det er noe vi lurer på, sier Fagerhøi. – Ville du tatt mastergrad dersom du ikke fikk den sponset? – Ja, det ville jeg garantert ha gjort. – Og nå er du i tillegg garantert fast jobb etter studiene? – Ja, som sagt, jeg er veldig heldig. Dersom hun må peke på en ulempe med ordningen, må det i så fall være bindingstiden som begrenser valgmulighetene i perioden etter studiene. – Men jeg ville jobbet der uansett, så jeg vil egentlig ikke kalle det en ulempe, sier Fagerhøi. – Hvorfor tror du bedriftene velger å betale studentene mens de studerer? – De sikrer seg jo kompetente medarbeidere gjennom å sørge for at de ansatte har en mastergrad i revisjon, og nå som arbeidsmarkedet er veldig stramt, er dette en bra måte å møte etterspørselen på.

Svært utbredt

– Å sponse medarbeidere som vil ta etterutdannelse har vi gjort i flere år, sier Beate Cedsal.

– Det som er nytt er at vi i tillegg ansetter studenter som holder på med en bachelor og vil ta en mastergrad, sier Cedsal, som er Human Resources-koordinator i revisjonsselskapet KPMG. Hun har ikke tall på hvor mange KPMG betaler mens de tar utdannelse, men sier at det gjelder mange.

– Vi trenger jo stadig folk med utdannelse og kompetanse, sier hun. – Er det gode arbeidsmarkedet en medvirkende årsak til at dere velger å betale for utdannelsen? – Ja, i så måte at vi ansetter flere nå, så er det en medvirkende årsak. Men det har alltid vært praksis i KPMG å betale ansatte for etterutdanning, sier Cedsal. – Hvor mye får studentene som blir ansatt for å ta en master i lønn? – De får 230 000 kroner fordelt på to år.


6

29. august 2007

STUDVEST

NYHET Fem studenter. 1. Hvilket parti kom best ut av debatten i kveld? 2. Sier du ja eller nei til å konkurranseutsette byggingen av studentboliger?

REBECCA RIISE Samfunnsøkonomi (UiB)

1. SV 2. Nei

SOLGUNN SLÅTTO Kunsthistorie (UiB)

1. SV 2. Nei

Kommunevalg 2007. Ordførerdebatt på Verftet

Halvparten avlys Høyre, Ap og KrF stilte med stand-ins, mens Senterpartiet ikke dukket opp i det hele tatt da ordførerkandidatene skulle diskutere studentpolitikk.

• Debattpanelet: Seks menn, én kvinne. •Beskyldningene haglet, studentpolitikken uteble.

Tekst: Marit Dorothea Bjørnstad og Johan Lie Hammerstrøm Foto: Erlend Røsjø.

– Selv om det interessante er partipolitikken, synes jeg det var skuffende at de avlyste. Alle ordførerkandidatene burde vært der, sier NSU-leder Sofus Kjeka til Studvest. Trude Drevland (H), Ruth Grung (Ap), Filip Rygg (KrF) og Kjersti Toppe (Sp) avlyste da Norsk Studentunion (NSU) inviterte til ordførerdebatt på Verftet torsdag kveld. Selv om alle kandidatene fridde til publikum ved å poengtere hvor viktig studentene er for Bergen, talte fraværet av ordførerkandidater vel så høyt om partienes prioriteringer.

Øystein Djupedal er en uvitende tosk! Henning Warloe (H)

ANDREAS DYNGEN Videregående

1. Høyre 2. Ja

Slik endte debattpanelet opp med seks menn og én kvinne. – Jeg trodde 40 prosent av taletiden skulle brukes av kvinner, spøkte Stine Akre, ordførerkandidat for Rødt, da hun ble bedt om å avslutte sitt åpningsinnlegg.

Glemte studentpolitikken

EINAR ENGELSEN Økonomi og administrasjon (HiB)

1. Høyre 2. Ja

Torsdagens debattemaer var studentaktuelle saker som samferdsel, kultur, miljø og boligbygging, men flere ganger måtte både ordstyrer og arrangør avbryte debatten for å minne kandidatene på at det var studentpolitikk de var invitert for å diskutere. Stadig småkrangling om hvem som hadde stemt hva i Byrådet de siste fire årene, preget debatten til det kjedsommelige. Rikspolitikk ble en fluktrute for kandidatene da de ble utfordret på temaer som partiet hadde sviktet på lokalt. Av de studentpolitiske debattemaene fikk studentboliger mest oppmerksomhet.

Fra

til

KLAPP PÅ SKULDEREN. Henning Warloe (H) var raus med hersketeknikkene og holdt showet gående for publikum. Her er det Tomas Moltu som blir lettere satt på plass mens Hans-Carl Tveit (V) humrer i bakgrunnen.

Ga AP skylden Høyres Henning Warloe innrømmet at bygging av studentboliger ikke har vært en prioritet og skyldte på milliardunderskuddet Arbeiderpartiet etterlot seg forrige periode.

Det er ikke Øystein Djupedals feil at det ikke bygges studentboliger. Simen Willgohs (SV)

– Ap etterlot seg en katastrofe! Vår prioritet har vært å bli kvitt dette

underskuddet. Det er først nå vi kan konsentrere oss om studentpolitikken, sa Warloe, som var nådeløs i sin kritikk av kunnskapsminister Øystein Djupedal. – Han er en uvitende tosk! utbasunerte Warloe, til stor jubel fra en liten supporterklubb med Høyrevelgere på første rad. – Det er ikke Djupedal sin feil at det ikke bygges studentboliger. Det er ikke pengene som er problemet, men kommunens manglende vilje til å komme med tomter, repliserte SVs ordførerkandidat Simen Willgohs til

tilsvarende applaus, passende nok fra venstre side av salen. Aps Hallgeir Hatlevik ønsket å se på tomter for studentboliger i Arna og ble møtt med et hånlig «Lykke til!» fra Henning Warloe.

– Uheldig monopol Frp, ved Gunnar Bakke, vil løse boligproblemet ved å konkurranseutsette byggingen av studentboliger. – Det er uheldig at SiB har monopol på studentboligbygging, sa Bakke. Han mener konkurranse vil sør-

på debatt. Dette mener Studvest om debattantenes prestasjoner.

HANNA BLAND Sykepleie (HiB) 1. KrF 2. Nei HALLGEIR HATLEVIK (AP)

HANS-CARL TVEIT (V)

TOMAS MOLTU (KRF)

GUNNAR BAKKE (FRP)

Ble feid totalt av banen. Tilbrakte mye av debatten med lukkede øyne og mumlet seg vekk når han en sjelden gang tok ordet.

Mislykket angrep på SV i gasskraftsaken og mistet fokus på studentpolitikken. Bonus for å være den eneste som nevnte forskning.

Fikk så mange klapp på ryggen av Henning Warloe at man nesten glemte at han representerte et eget parti. Framsto som litt for snill.

Kastet ikke bort tiden med unødvendig prat. Var tydelig når han tok ordet, men slet med miljøtroverdigheten.


STUDVEST

7

29. august 2007

NYHET

ste

USIKKER PÅ HVEM DU SKAL STEMME PÅ? Det er uheldig at SiB har monopol på studentboligbygging. Gunnar Bakke (Frp)

Studvest har spurt ordførerkandidatene om hva de mener i saker som er viktige for studenter.

1. Hva er deres skjenkepolitikk? 2. Hva mener dere om studiefinansiering? 3. Hva bør gjøres for å skaffe flere studentboliger? 4. Bør studenter få pensjonspoeng?

FRP. VED ORDFØRERKANDIDAT GUNNAR BAKKE.

VENSTRE. VED ORDFØRERKANDIDAT HANS-CARL TVEIT.

1. – Vi har en liberal, men ansvarlig skjenkepolitikk. Skjenkebevillinger skal være lette å få, men også lette å miste. FrP er for å utvide skjenketiden.

1. – Vi vil beholde det systemet vi har i dag, men med strengere kontroller av useriøse aktører. Åpningstidene vil forbli som de er.

2. – Vi vil at studentene skal få tilstrekkelig med lån og stipend, slik at de ikke trenger å jobbe ved siden av studiene.

2. – Vi mener at studielånet må indeksreguleres og at det må gis en garanti om at studiestøtten ikke skal kuttes i.

3. – FrP ønsker å endre monopolet SiB har på studentboligutbygging.

3. – Venstre jobber for å utrede mulighetene for å få studentboliger på toppen av By-garasjen. Det kommer vi til å fortsette med. Her hviler det fortsatt mye ansvar på staten når det kommer til å frigi midler.

4. – Nei.

4. – Ja.

SV. VED ORDFØRERKANDIDAT SIMEN WILLGOHS. 1. – Vi vil ha en mer restriktiv skjenkepolitikk enn vi har i dag fordi skjenkebevillingene er i ferd med å flyte ut. Mer skjenking i bydelene utenfor sentrum og forskjellige stengetider for utestedene håper vi skal minske volden i sentrum på nattestid. 2. – Vi er ikke for å øke studielånet utover å indeksregulere det. Jeg tror det meste av en eventuell økning i studielånet vil gå rett i lomma til hushaiene. Vi vil heller bedre studentøkonomien med å gjøre utleiemarkedet billigere for studentene. 3. – Vi vil tilrettelegge for mange flere tomter gjennom Bergen tomteselskap slik at SiB kan begynne å bygge ut boliger med en gang. 4. – Ja. SV er for dette, men klarte ikke å overbevise regjeringen.

RØDT. VED ORDFØRERKANDIDAT STINE AKRE. 1. – Rødt er for en restriktiv skjenkepolitikk. Vi ønsker færre skjenkesteder som serverer sprit. Flere puber i bydelene vil hindre trykket i sentrum og føre til mindre vold og forsøpling. 2. – Vi ønsker en ordning med 100 prosent stipend. Inntil det innføres ønsker vi å øke stipendandelen, samt pris- og indeksregulering av lånet. I tillegg vil vi at tilbakebetalingen skal være inntektsavhengig. 3. – I 2011 skal høyskolestudentene etter planen flytte ut fra Ingeniørhøgskolen og lokalene på Nordnes. Vi ønsker å bygge om disse til studenthybler. 4. – Ja.

De resterende partiene blir presentert neste uke. ge for flere og billigere studenthybler. – SiB har ikke skylda for at det ikke blir bygget studentboliger. Flaskehalsen er kommunens mangel på handling, kommenterte NSUs Sofus Kjeka etter debatten. I 2011 skal høgskolestudentene etter planen flyttes ut fra både Ingeniørhøgskolen og lokalene på Nordnes. Stine Akre og hennes parti, Rødt, vil bruke de gamle høgskolebyggene til studentboliger. …diskuter på www.studvest.no!

Feilparkert Friele Det var kanskje en grunn til at ordfører Herman Friele forsvant rett etter åpninginnlegget under ordførerdebatten på Verftet torsdag kveld. Han hadde nemlig parkert bilen sin rett under skiltet «Privat parkering». Før han forlot debattlokalet rakk han imidlertid å fortelle litt om ordførerens rolle.

– Fordi Bergen kommune styres parlamentarisk har ikke ordføreren i utgangspunktet så mye han skulle sagt. Min funksjon har vært som brobygger mellom posisjon og opposisjon, sa Friele, og understrekt at han har hatt god kjemi med det sittende byrådet.

STINE AKRE (RØDT)

SIMEN WILLGOHS (SV)

HENNING WARLOE (H)

Kom med løsningsforslag istedenfor å småsutre om kommunepolitisk småplukk. Holdt fokus på studentpolitikken, men kunne nok tatt ordet oftere.

Framsto som langt mer moden enn hans 21 år tilsier. Villig til å innse Djupedals feil som kunnskapsminister og var på ballen når det gjaldt studentpolitikken.

Overkjørte resten av panelet med en røff miks av hersketeknikk, humor og presise poenger. Forsvarte sine fire år i Bergen meget godt.

Slik styres Bergen Som en av to kommuner i Norge har Bergen et parlamentarisk styringssystem tilsvarende det nasjonale styringssystemet. BYSTYRET = STORTINGET

BYRÅDET = REGJERINGEN

Kommunens øverste organ og består av 67 representanter som møtes cirka en gang i måneden. Hvor mange representanter hvert parti får i bystyret kommer an på hvor mange mange stemmer de får i kommunestyrevalget. Bystyret skal føre tilsyn og kontroll med alt kommunen er involvert i. Bystyret vedtar kommunens budsjett og velger byråd.

Har utøvende makt og velges av og blant bystyrets medlemmer med basis i det parlamentariske flertall. Byrådet har fem medlemmer og leder kommunens administrasjon. De møtes to ganger i uken der de behandler saker som skal videre til bystyret. Hvert av medlemmene leder en byrådsavdeling som tilsvarer de statlige departementene.

ORDFØREREN = STORTINGSPRESIDENTEN

BYRÅDSLEDEREN = STATSMINISTEREN

Ordføreren er øverst ansvarlig for bystyret, men hans/hennes politiske makt er begrenset. Oppgavene er hovedsakelig å lede bystyremøter og å representere.

Byrådslederen er den som i praksis har det politiske ansvaret for å styre Bergen. Kilder: Bergenseren og Wikipedia


8

29. august 2007

STUDVEST

NYHET Presset boligmarked.

Sparer tusenlapper på å bo usentralt Etter å ha vært på 12 visninger uten napp bestemte Kathrine Hjellum (19) og resten av jentekollektivet hennes seg for å bosette seg utenfor sentrum.

BILLIG OG STORT.

LITE OG DYRT.

Tekst: Silje Charlotte Solstad og Jan Erik Storebø Foto: Finn Arne Melhus

Nå nyter de livet på 180 kvadrat i et herregårdshus på Kalfaret, for gjennomsnittlig 3300 kroner i måneden. Hanne Margrete Engstad (22) og resten av hennes kollektivet betaler til sammenligning 4500 kroner hver for å bo sentrumsnært i Lyder Sagens gate.

Vi er utrolig fornøyd med all plassen vi har å boltre oss på. Ruth Emmerhoff, beboer i jentekollektiv på Kalfaret.

Leder i Leieboerforenin-gen i Bergen, Stig Høisæther, uttalte i forrige ukes Studvest at bergensstudentene er for opptatt av å bo i sentrum. Han mener at studentene kan skylde seg selv for dårlig standard og høye priser, siden de insisterer på å bo sentralt. Jentekollektivet på Kalfaret viser at du kan få mye for pengene dersom du godtar å bo utenfor sentrum.

Idyllisk ved Kalfaret I et hvitt herregårdshus i Svartedikveien, omkranset av en pent trimmet hekk, bor det seks jenter på 180 kvadratmeter. Med en gjennomsnittlig leiepris på 3300 kroner

KALFARET. Katrine Hjellum (19) har det minste rommet på 15 kvadratmeter og betaler bare 3100 kroner i måneden. De seks jentene i kollektivet deler to bad, stort fellesrom, gang og kjøkken på tilsammen 180 kvadratmeter.

SENTRUM. Hanne Margrete Engstad (22) bor midt i sentrum og betaler 4500 kroner i måneden for 12 kvadratmeter. Fellesrom, kjøkken og ett bad deler hun med seks andre.

i måneden føler jentene at de var svært heldige under jakten på sin første bolig. – Vi avtalte mange visninger før vi kom til Bergen. Den ene etter den andre viste seg å være en stor skuffelse, men så kom endelig denne, sier Ruth Emmerhoff (18). Hun og de fem andre jentene er alle førstegangsstudenter i Bergen. Leiligheten i Svartediksveien var den tolvte visningen i rekken. For jentene lønte det seg å være tålmodige. – Vi er utrolig fornøyde med all

man et bokollektiv som rommer 31 studenter. Utenfor yrer bylivet og veien er kort til universitet, høgskole og andre fasiliteter. – Jeg er ganske fornøyd med min leiesituasjon, men synes det kunne vært større her. Det er dessuten litt for dyrt, sier Hanne Margrete Engstad (22). Engstad studerer Medievitenskap ved UiB og påpeker at beliggenheten var viktig for henne når hun skulle finne seg et sted å bo. Leietakerne betaler 4500 kroner i måneden for hybler på 10-

plassen vi har å boltre oss på, og leieprisen gjør at vi ikke må jobbe ved siden av studiene, forklarer Emmerhoff. Selv om leiligheten deres ikke ligger midt i sentrum har de ingen problemer med å ta bena eller sykkelen fatt når de skal rundt omkring. Nærheten til turområdene og god kollektivforbindelse er også fordelaktig når man bor litt utenfor sentrum.

Dyrt i sentrum Midt i bykjernen av Bergen finner

15 kvadratmeter. Leien inkluderer strøm og internett samt tilgang til fellesarealer. Hun ble sjokkert over boligsituasjonen da hun først kom til Bergen. – Da jeg kom for to uker siden hadde jeg ingen plass å bo. Jeg synes leiemarkedet var helt texas, alt var utleid og det var vanskelig å finne seg noe. Nå er jeg bare glad for at jeg har funnet meg hybel, sier Engstad.

En million til studenthelse I nesten 30 år har Bergen mottatt mye mindre støtte til studenthelse enn andre studentbyer. Det blir det slutt på nå. Tekst: Ingrid Dahlen Rogstad ingridr@studvest.no

Forrige tirsdag ble det klart at Sylvia Brustad og Helse- og omsorgsdepartementet bevilger en million kroner til studenthelsetjenesten i Bergen.

– Det har fått utvikle seg en skjev fordeling mellom de største studentbyene siden studenthelsetjenesten ble opprettet på 70tallet. Denne urettferdigheten ønsker vi nå å gjøre noe med, sier statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Wegard Harsvik. Studentsamskipnadene i Oslo og Trondheim har de siste årene mottatt henholdsvis 3 millioner og 1,25 millioner kroner til studenthelse årlig. Bergen har kun fått 87.000 kroner i tilsvarende midler. Ifølge statssekretær Harsvik er press fra studentpolitikere i Bergen mye av årsaken til at departementet nå bevilger penger til

Bergen. Nestleder i NSU Bergen, Kjetil Vevle, er blant dem som lenge har stått på for å bedre studenthelsetilbudet i Bergen. – Vi har hatt møter med departementet og stortingspolitikere. Det er på høy tid at det blir gjort noe med den skjevfordelingen som har foregått i nesten 30 år, sier han. Hva de ekstra bevilgningene skal brukes til, er det nå opp til Velferdstinget og Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) å avgjøre. Dersom de mener at dagens helsetilbud er tilfredsstillende kan en million kroner, som i dag tas fra semesteravgiften for å

finansiere helsetjenesten, bli frigjort og dermed brukes på andre ting. NSU håper imidlertid at de nye midlene vil brukes til å styrke helsetilbudet til bergensstudentene, særlig innenfor den psykiske helsetjenesten. – Tre prosent av studentmassen har oppsøkt den psykiske helsetjenesten, og de tar imot henvendelser om alt fra eksamensangst til alvorlige sinnslidelser som fører til innleggelse. Dette er absolutt et tilbud som det bør satses på, sier Vevle.


R E G N E L T T I L E K K E R Å L I T T E N Å L E I D U T FÅ S

1,-

STUDENTTILBUD

Minste totalpris 12 mnd fra 1388,-

Nå har vi supertilbud for studenter på høstens hotteste mobiltelefoner. Gå inn på tele2.no/student og tast kodeord <STUDENT> for å få glede av semesterets beste mobilkupp. Så kan du begynne på pensum etterpå :-)

Bestill på tele2.no/student med kodeord <STUDENT>

3110 6300

W880i

N95

Sjekk tele2.no/student for flere gode tilbud!

Soda™ Foto: TinAgent/Pål Laukli

Høstens hotteste telefoner med abonnement fra


SKAL DU ARRANGERE

FAGFEST ,KLASSEFEST , ELLER RETT OG SLETT BARE FEST?

GRATIS SELSKAPS-LOKALER

METRO LEIER UT GRATIS SELSKAPS-LOKALER FOR FESTER, ARRANGEMENTER OG LIGNENDE. FOR BOOKING TA KONTAKT MED MARIUS LARSEN: T: 93 67 12 57 / E: MARIUS@METRONIGHTCLUB.NO

www.metronightclub.no

You are what you eat.

Happy Hour 16.00 - 18.00 T: 55 90 19 60 Takeaway / Lunsj / Happy Hour H책konsgate 27 / www.sincoas.no


STUDVEST

11

29. august 2007

SPORT

Vet du om noen idrettstalenter og studenter som vi burde tatt en prat med? Eller hva med et sportsarrangement som fortjener litt oppmerksomhet? Tips oss på geir@studvest.no

Sportsuken. Ikke tid til noe føling i fjæra hvis du skal hevde deg i vannjet og bli Norges beste. Tekst: Sjur Aaserud. Foto: Finn Arne Melhus.

NM i vannjet • Sted: Store Lungegårdsvann • Når: Lørdag 25. august • Arrangør: Hjellestad Jet Ski Klubb • Vinner av kongepokalen: Ronny Mangerud

Havets ryttere KAPTEIN. Ronny Mangerud var raskest på vannet og ble kronet til norgesmester i vannjet.

På lørdag var det duket for en aldri så liten sjeldenhet i den store sportfloraen der ute. Store Lungegårdsvann var forvandlet fra en severdighet på joggeturen til konkurransearena i vannjet. Mellom bølgeskvulp og rundingsbøyer freser Yamahaer og Kawasakier for å til slutt innkassere det gjeveste av det gjeveste: HM Kongens pokal. Selv om været var noe tilslørt og publikum nesten i dusinantall, var de forskjellige heatene spennende helt til dørlinja. Kongepokalen stakk Ronny Mangerud fra Østlandet av med, og han tok seg også tid til å snakke med nysgjerrige journalister. – Hvor utbredt er vannjet? – Nei, altså utbredt og utbredt. Det er ikke all verden av utøvere, men det har jo litt med forbudet og å få godkjente treningsbaner. Så det har jo litt med tilgjengeligheten å gjøre,

men det er et aktivt miljø på 50- 60 utøvere. – Er det en dyr sport å utføre? – Alt er relativt. Det er jo motorsport vi driver med, så det er jo dyrt i forhold til mange andre ting. Men det er ikke noe dyrere enn å drive med motorcross eller annen motorsport.

Det er en veldig fysisk sport, og det er derfor veldig viktig at du er i god form. Ronny Mangerud, norgesmester

– Hvilke slags konkurranser eller serier finnes i vannjet? – Vi kjører Norges Cup (NC) ved siden av NM. I år har vi hatt fire NC-runder, i tillegg har vi NM. Den ene NC-runden er en del av Nordisk Cup, som vi igjen kjører tre runder i. På toppen av dette har vi internasjonale kon-

VROOM. Vannsprøyten står når vannjetene setter avgårde mot rundingsbøyene.

kurranser som EM og VM. – Er det store pengepremier? – Det er selvfølgelig pengepremier involvert, men jeg blir ikke rik av dette. Her går det meste på selvkost og det går hardt ut over fattern som har vært med i mange år. Og det har vært god støtte fra Yamaha på utstyr, så der har jeg vært heldig. Men utover det, har det vært lite sponsorer. Det er stort sett utgifter og lite inntekter. – Hva slags type treningsmengde er det du legger i dette her, hvis du skal hevde deg i toppen? – Nei, nå har jo jeg ligget i norgestoppen i flere år. Så hvis du skal bruke meg som målestokk, må du nok trene et par-tre timer hver dag. Det er en veldig fysisk sport, og det er derfor veldig viktig at du er i god form hvis du skal hevde deg internasjonalt. – I de innledende rundene av dagens

konkurranse virket det som om flere utøvere slet med motorproblemer. Er det en teknisk krevende sport også? – Vi kjører på vann som beveger seg hele tiden. På motorcross-banen vil du eksempelvis ha samme banen for hver runde, mens her er det ikke en runde som er lik. Underlaget må jobbes med hele tiden. – For å avslutte med en floskel: hvordan føler du deg nå? – Nei, hva skal man si til sånne floskler? – Du kan jo svare med en floskel. – Det føles godt som alltid å være på topp. – Du skal kanskje feire seinere i dag? – Vi feirer kanskje seinere med en biltur på 55 mil hjem til Østlandet.


Soda™ foto: Tinagent/Sigve Aspelund

2

sin(x) cos(x)

1.5

1 0.5

0 −0.5

−1 −1.5

−2

−~ 11 −3~/2 11 11 −2~

−~/2 11

~/2 11

0

Fco

t

csc

~ 11

3~/2 11

A Sinus

O cos

11 2~

tan exsec

versin

E

sec

B

www.tekna.no


Magasin

Radiodager

Arkivfoto: Henning Mohaupt.

Bursdag. Studentradioen feirer 25 책r p책 luften.


29. august 2007

STUDVEST

14

Jubileum. Fra allmennradio og seriøs nyhetskanal, via mindre substans og mer underholdning,

til puling og pretensiøse medarbeidere. Radioen har bestått i 25 år, og ser ingen ende på visa. Tekst: Henriette Kværneng Johansen. Foto: Finn Arne Melhus og arkiv.

RADIO CATERING. Marte Strømme og Sissel Ringstad lager pizza på lufta i SRiBs nye satsing, matlaging i studio.

Signaler om Januar 1982: Vi befinner oss i Norges land og det glade 80-tall. Jon Fosse har nettopp gitt ut «Svart, Rødt» og Dagbladet har gått over til tabloidformat. Et kvarter utenfor Bergen sentrum sitter en gjeng unge menn og driver kriminell virksomhet. Fra en minisender med 500 mikrowatt, kjøpt i København for tjue kroner, sender de piratradio og ulovlige signaler fra Bergen sentrum til Flesland. Små debatter om politikk og samfunn, men først og fremst festligheter, direktesendte kalaser og ønskeplater. Et halvt år senere har vinden snudd. Monopolet har

blitt hevet og de unge mennene kan krype ut fra gjemmestedet. Surr blir skjerpet til skikkelige saker. 1. september har de unge entusiastene skaffet utstyr og begivenhet til råde, og fra Televerkets prøvesendere på Ulriken sendes studentenes åpningsseremoni i Grieghallen, live fra BT-byggets gamle studio. Bergen har fått sin første nærradio – Studentradioen er på lufta.

Prøve-proffene – Vi var noen herlige amatører, mimrer Per Inge Hjertaker, Studentradioens aller første redaktør. Som den

eneste med erfaring utenfor gutterommet, var det en enkel sak at det var han som skulle sitte bak miksebordet. – Også er jeg litt sjefete som person. Men det trengtes jo litt struktur, påpeker Hjertaker. Mens enkelte memorerer Studentradioen på 80-tallet som en lekekasse, et slags laboratorium der de kunne eksperimentere med nye medier, tenker Hjertaker tilbake på Studentradioen á 1982 som seriøse greier. Bortsett fra mye teknisk trøbbel kan han ikke memorere noen spesielt flaue eller fjasete episoder.

STUDENTRADIOEN I BERGEN 1982 – 2007 • Januar 1982: Piratradio blir sendt fra Fantoft Studentboliger. En test og opsjon mot NRK-monopolet.

• 1. September 1982: Monopolet er oppløst, og første Studentradiosending, med opptak fra åpningsseremonien i Grieghallen, sendes fra BTbygget.

• Studentradioen etableres som første nærradio i Bergen.

• 6. mai 1983: Studentradioen og «Freakredaksjonen», flytter etter stor dugnadsinnsats inn i to kollokvierom på Studentsenteret.

• 1983: Utbrytere, lei av timelange møter og flat lederstruktur, prøver å danne sin egen kanal.

• 1984: Fire redaktører rullerer på tittelen som ansvarlig redaktør, for å unngå enevelde.


STUDVEST

29. august 2007

Arkivfoto: Henning Mohaupt.

15

RADIOKAFÉ. By:Larm arrangeres i Bergen i 2000, og SRiB er på plass med radiokafé fra Speilsalen på Kvarteret. Her spiller Seven.

INTET GAMLEHJEM. Nyansatt ansvarlig redaktør, Anne K. Malm forsikrer i Studvest i 1991 at Studentradioen er ung og hipp.

Arkivfoto: Erlend Kinn.

«FREAKREDAKSJONEN». Redaktørene Anne Kj. Bjørn, Einar Bråthen, Harald Strømme og Kari Hustad ønsker flat lederstruktur og lyttergrupper utenfor «Leninhøyden» i 1984.

motvekt Vi var noen herlige amatører. Per Inge Hjertaker, Studentradioens aller første redaktør.

– Det var lite tøys. Vi hadde noe vi ville formidle, og var gjennomgående seriøse. Dette bidro til blant annet serier av type 12 deler om Ex.phil, hver del på 15 minutter. Daværende Studvest-redaktør, Gunnar Stavrum, syntes derimot ikke radioen var på langt nær seriøs nok, og klaget høylydt over kanalens manglende politiske profil.

• 1984: Bergen har nå fått 29 nærradioer, og Studvest stiller spørsmål om ikke Studentradioens gullalder er over.

• 1998/99: Studentradioen jobber for å ha mer musikk og DJ’er på lufta. Mindre substans, mer underholdning.

Men Hjertaker og hans menn var sikre i deres sak. Gjennom opptil fem timer lange redaksjonsmøter rådet det full enighet om at deres enkle oppgave var å lage god radio til bergensfolket. – Vi var først og fremst opptatt av å bygge et alternativt programtilbud på nærradioen, vi var vel først og fremst en allmennradio. Å bygge opp kompetanse blant de unge journalistene var også en av gründerens hjertebarn. Det var første gang han var leder for en større gruppe, noe som bød på store utfordringer.

• 2002: 20 års jubileum. SRiB sender nå 29 timer i uka, og har cirka 2000 lyttere hver uke.

• 2002: Prøver å sende radiokafé fra Kvarteret, men feiler, fordi en mus har gnagd over ledningene.

– Studentradioen var veldig viktig læring, sier den tidligere redaktøren, som med tiden har bygget opp og ledet mange større konsulentselskaper, vært informasjonsdirektør og nå jobber som headhunter til lederstillinger. Hjertaker mener definitivt at Studentradioen er et godt springbrett for videre jobb innen media. – Så lenge du står på. På en profesjonell måte.

Brakkene 2007 – 30 sekunder til start! Litt frem og tilbake, noen notater som flyr og stres-

• 2004: Radioen flytter ut av Studentsenteret. De mangler kapital til nytt studio, så syv stykker jobber på to skift i tre uker for å få i stand nytt studio.

• 1. September 2007: Studentradioen fyller 25 år, og inviterer gamle kjente til jubileumsfest på Verftet.


STUDVEST

16

Foto: SRiB.

29. august 2007

set stemning. Men vips, rett før jingelen dimmer ut sitter de på plass, klare for å ønske velkommen til nok en sending av kulturprogrammet Skumma Kultur. Det er kulturredaktør Ida Glesnes og Øyvind Ekelund som i dag holder programmet, som er det eneste som har vært med hele veien. Skumma har ridd radiobølgene fra 1982 til 2007, og kan sies å være en ekte veteran på lufta. Ellers byr Studentradioen på pepperkakebaking med pepper i kakene, piskeslag, vaskbrenning på parkeringsplassen og programmer som for eksempel Pult. Radiofolkene drasser ikke lenger rundt på digre kasser når de er ute på sak, slik de gjorde på 80-og 90-tallet, «jo lenger jo bedre» er avskaffet som motto, og internett blir ikke lenger sett på som et verktøy for akademikere.

Fremtidsplanen er jo ikke bare å få sendinger i morgentimene og «prime-time», men å få Studentradio døgnet rundt. Håvard Ringen, nåværende musikkredaktør.

Allikevel, åpent universitet diskuteres fortsatt, studentpolitikken farer som aldri før og musikkprogrammene har ingen planer om å forlate undergrunnen.

Kneippbrød og kreativitet De siste ti årene har Velferdstinget gjort voldsomme kutt i budsjettet. Til det har radioen svart med voldsom ekspandering, både i utstyr og antall ansatte. Mye takket være blant annet strammere rutiner, planlegging og kreative løsninger. Da de måtte flytte fra det gamle Studentsenteret, løste de mangelen på midler til nytt studio ved å snekre det sammen selv. Syv stykker jobbet på to skift i tre uker

i strekk. Det ble mye kneippbrød og salami. – Det går ikke an å legge ned, sier Stina Ellevseth Oseland. – Ikke bare fordi de da ville fjernet en viktig instans i Bergens student- og kulturliv, men av den enkle grunn at man blir glad i den. – Det går et semester eller to, så klarer du ikke å slutte, sier Ellevseth Oseland og utdyper: – Blandingen av å få formidle noe man brenner for i studio, og å møte venner rett utenfor studio, gjør at man blir veldig glad i stedet. Med fortløpende evalueringer av hverandre oppnår de også en kontinuerlig forbedring av kvaliteten. – Men det er stadig utskiftninger, så en stor del av jobben blir å få kunnskapen overført. Radioen fungerer vel i stor grad som en opplæringsinstitusjon.

Poweranimal Når du intervjuer yndlingsbandet eller informasjonssjefen for Pentagon er det lett å gå seg vill i ordjungelen. Men det finnes råd. – Vi hadde kurs med en fra P2. Hun sa hun pleide å tenke på en tunghørt bestemor når hun skulle formidle litt vanskelig stoff, sier Ellevseth Oseland og legger til: – Selv tenker jeg på svetteperlene på pannen til raftolederen. Da han satt foran meg og svettet innså jeg at: Det er jo jeg som styrer spakene, det er jeg som har makta! Ellers tror også redaktøren at de fleste har en modus de skrur på. – En radiostemme, med klarere artikulering og saktere tempo. Det er jo faktisk viktig å ikke bare tenke på det du formidler, men at du formidler, forklarer hun.

Elsker å eskalere De siste årene har radioen fokusert mye på å ikke bare være en kulturformidler – men også en kulturaktør.

Utenfor studio bidrar de nå blant annet med festivalradio på BIFF (Bergen Internasjonale Filmfestival), arrangerer sommerkurs for ungdomsskoleelever, slipper DJene løs på byens klubbscener, og har en helt egen festival, Phonofestivalen. Innen sommeren 2008 håper de å ha fått konsesjon til å sende i morgentimene. Men mye vil ha mer, og Studentradioen har ingen planer om å slå seg til ro med det.

Motvekt Klokken har passert 22.00. Utenfor brakkene står kulturredaktøren og musikkredaktøren og tar seg en prat før de går for kvelden. De har begge vært med en god stund nå, og blir nok med noen runder til. Både musikkens og kulturens talere har klare tanker om Studentradioens fremtid. – Fremtidsplanen er jo ikke bare å få sendinger i morgentimene og «primetime», men å få Studentradio døgnet rundt. Men det ligger mange år frem i tid, sier musikkredaktør Håvard Ringen. Før den tid har de mange hindere i vente. Radiomann i P2 og tidligere studentradioentusiast, Guttorm Andreasen, tror at det å beholde fristed-følelsen er noe av det viktigste for radioen. Og at de må huske at de er en studentradio. Glesnes og Ringen ser på kommersialisering som deres største trussel. Og da tenker de ikke bare på reklame. – Det handler mye om musikken. At vi klarer å fortsette å unngå sangene som smelles sammen på noen få minutter, av en eller annen blond babe, sier Glesnes. – At vi fortsetter å kjempe mot det kommerse, nikker Håvard før han tenker seg litt om: – Eller. Vi skal ikke kjempe mot det. Vi skal være en motvekt til det.

Foto: Festivalfoto.no.

STATUSSYMBOL. – Jeg husker ingen ville jobbe i samfunnsredaksjonen, alle ville jobbe på kultur. Det var veldig stas, og absolutt litt status å være med i radioen, sier tidligere redaktør, og daglig leder i 2002, Kristine Rustøy Magnesen. Hun jobber nå i lørdagsbarnetimen i NRK og mener hun har tiden i Studentradioen å takke for det.

Arkivfoto: Skjalg Ekeland.

GOD OPPDRAGELSE. Sjur Aaserud setter her smerteterskelen på prøve i humørprogrammet God Oppdragelse, høsten 2006.

RADIOFESTIVAL. Phonofestivalen har gått fra å være et PR-stunt til å bli radioens egne årlige festival.

STUDENTRADIOEN I BERGEN (SRIB) • Bergens eldste nærradio, etablert 1. september 1982. • En idealistisk organisasjon, med to fulltidsansatte og over 100 frivillige medarbeidere. • Er en del av SIN (Studentradioene i Norge) • Holder til i brakkene ved siden av HF-bygget på Sydneshaugen. • Har sendinger fra kl. 17.00 mandag til fredag og 13.00– 16.00 lørdag og søndag. • Sender 25 forskjellige typer programmer. • Du finner SRiB på frekvens: 107,8, 104,1 og 106,1 mhz.

PHONOFESTIVAL • Studentradioen egen festival • Phonofestival startet som et PR-stunt på et Kvarteret-helhus i 2005. • Arrangeres i år for tredje året på rad. • Phonofestivalen har sitt utgangspunkt i SRiB. • Festivalen ble først arrangert i 2005 som et prosjekt over flere dager, da man avviklet festival både i februar og i oktober. Nå satses det på å arrangere en ukes festival i september hvert år.


17

STUDVEST

btstudentpris 99,kun

kr

pr. mnd.

Bli abonnent i dag! GRATIS

Få 1GB USB stick

Få enda flere fordeler! Alle som bestiller abonnement i 6 måneder eller mer, mottar også AbonnentKortet. Kortet gir deg tilgang til mange attraktive rabatter og fordeler: • Kvarteret, mood, klar bar • Bergen Kino • Konserter

0 7 8 4 8 0 0 8 g Rin : S M S d n e s eller 5 8 9 1 l i t D U T S BT

NYHETER - UTELIV - BOLIG - JOBB - REISER - NYHETER - UTELIV - BOLIG - JOBB - REISER

btstudentpris BTann_Studvest_248x370.indd 1

18-06-07 15:34:21


29. august 2007

STUDVEST

18

Tema. Bergen er en by full av bortgjemte butikkperler som står i skyggen av

store kjøpesentre og kjedebutikker. Nå som Lånekassen har vært så gavmild bringer Studvest et lite utvalg av de litt smalere butikkene her i byen. Tekst: Anette Margrethe Basso. Foto: Mads Iversen.

Shoppingtider

UTVALG. Hos Paraplyreparatøren henger paraplyene tett, og variantene er mange.

PARAPLYBUTIKKEN • Paraplyreparatøren • Hvor: Hollendergaten • Konsept: Salg av nye paraplyer og reparasjon av ødelagte paraplyer. • Pris: Billig. Reparasjon av paraply for 20 kroner og oppover. Salg av kvalitetsparaplyer fra 49 kroner per stykk. VI VET ALLE SAMMEN at paraplyen er

en forbruksvare i Bergen. De fleste med øynene i behold vet også at etter enhver regnskur i denne byen titter det fram en ikke ubetydelig mengde sønderblåste paraplyer i alt fra trær og busker, til søppelkasser og gatehjørner. Men vet alle at Norges eneste paraplyreparatør holder til i Bergen? I Hollendergaten blir gode, gamle, men akk så ubrukelige paraplyer gode som gull igjen. For en liten sum kan du få få fikset din gamle, eller du kan kjø-

pe en splitter ny en av et bredt utvalg av paraplyer. Her får du alt fargesprakende lillesøster-paraplyer med øyne på, til de mer klassiske og nøytrale variantene. – Butikken går så det suser, og vi får tilsendt paraplyer fra hele landet. Vi har flere store selskap på kundelisten, og får jevnlige forsendelser fra Flesland hvor vi reparerer alt fra paraplyer til vesker og kofferter, forteller innehaver Charlott Hagen. Charlott har nylig overtatt Paraplybutikken etter hennes far som døde

tidligere i år. Han hadde drevet Paraplybutikken i 20 år, og Charlott selv har vært med på paraplyreparasjoner siden hun var tolv. – Vi har mange fornøyde kunder, og ingen konkurrenter i Norge når det gjelder reparasjon. Kanskje ikke i hele verden, spekulerer Charlott før hun må gå. Det er travle dager og mange slitne paraplyer som ligger på bakrommet og venter.

UANFEKTET. Dalmatineren er ikke begeistret, selv om Dropz selger hippe klesmerker det er vanskelig å få fatt på andre steder i byen.


19

STUDVEST

29. august 2007

HOT HIPSTERDROPS • Dropz • Hvor: Østre Skostredet 5 • Konsept: Definitivt det aller nyeste av hipsterklær, snart også med muligheter for rimelig kaffechill og nettsurfing i vinduet. • Pris: Hakket rimeligere enn i andre merkebutikker.

PÅ DROPZ ER stemningen avslappet. En hund kom-

mer inn med eieren og snuser rundt i lokalet. To av innehaverne står og hører på musikk fra en laptop. En jente sitter og strikker i et hjørne. Og mer avslappa skal det bli. – Her i vinduet skal vi nå legge inn benkeplater. Vi skal få oss en kaffemaskin, så kan folk se på klær, ta seg en kaffe og surfe på nett, forteller Claudio, en av innehaverne. Men Dropz er egentlig ingen kafé. Opprinnelig er Dropz heller ingen butikk, men en distributør for ti merker over hele norge. Guttene bak konseptet har lenge levert det nyeste av merkeklær til over 200 butikker rundt om i landet. Og det gjør de ennå. Men med så stor tilgang til det nyeste av hipsterdrops, hvorfor ikke starte opp en butikk selv? – Vi handler fra alle merker, og får vareprøver på det tøffeste fra de ulike kolleksjoner, seks måneder på forhånd. Om noe slår an i London, vil vi ta det inn og prøve det i Bergen, lenge før det kommer i andre butikker, sier Claudio og viser oss entusiastisk hva butikken har å by på. Guttene i Dropz har med årene knyttet til seg mange gode kontakter. Claudio drar fram en genser og forteller entusiastisk om merket Mocca, drevet av to italienske designere som nå jobber for de fleste merker i Italia. De har vunnet prestisjepriser og skal nå gjøre PR og design for Nike. Og de leverer til Dropz. – Cluet er at vi kan selge ting en smule rimeligere enn i andre butikker, siden vi er distributører. Men, vi selger kun i begrensede mengder, noen ganger helt ned til kun ett eksemplar av ett plagg, konstaterer Claudio.

ANDRE INTERESSANTE SMÅBUTIKKER Klesskapet ligger i sjarmerende Skostredet. Her blir gamle vintageklær solgt, etter at de har blitt sporet opp og sydd om til noe nytt. Robot ligger i den samme lille gaten. Butikken er perfekt for deg som er på utkikk etter små vinylfigurer, vinylplater, popkulturelle bøker eller Bergens mest kvalitetssikrede tegneserieutvalg. Katte Latte i Østre Muralmenning er ingen kaffebar, men Norges eneste renspikkede kattebutikk. Jepp. Kattebutikk. Her selges alt – så lenge det har kattemotiv. Fillin i Nygårdsgaten 62 er byens eneste spesialiserte grafitti-butikk.


29. august 2007

STUDVEST

20

IKKE IKEA. – Originale vintageprodukter gir deg noe ingen andre har, sier møbelselger Anne Kløve.

OUTSIDEREN • Outside • Hvor: Fabrikkgaten 8a (Forbi Danmarksplass, ta til venstre midt på Fjøsangerveien eller ta til høyre øverst på Inndalsveien) • Konsept: Et stort utvalg av originale vintage-møbler til salgs • Pris: Vintage-pris. Kvalitet, god design og et unikt produkt for pengene.

CUBA. Opplevelseskaféen Galleri Bryggen kan by på snop, smykker og kaffe i Cubainspirert miljø.

«OUTSIDE ER FØRST OG FREMST et fargerikt gjensyn med 70-tallet» forteller nettsidene til vintage-butikken Outside. På romslige lokaler på over 250 kvadratmeter har Anne Kløve og Martin Dobrovolny stilt ut det som først var deres hobby, men som vokste til en større samling av originale, velholdte møbler og lamper. Samlingen deres inneholder idag både kjente designikoner som Verner Panton, og en rekke usignerte gjenstander. – Alt er originalt og unikt. Kundene våre har interesse for god design og fine former. Idag finnes det veldig mye fint på Ikea, men mye er kopier av gamle originaler. Å handle

originale vintage-produkter gir deg noe ingen andre har, sier Anne Kløve. Outside ligger utenfor sentrum, forbi Danmarksplass og inn i en sidegate. I Bergen Jernstøperis gamle lokaler åpner Anne Kløve dørene to ganger i uken for designinteresserte kunder. – Navnet Outside kommer jo av at vi befinner oss litt utenfor sentrum. Samlingen er stor, og vi trenger store lokaler. Det hadde aldri lønnet seg i byen, forteller Kløve. – Det er et smalt marked, men vi har et betydelig større utvalg enn de fleste vintagebutikker, så de som har interessen vil alltid finne oss uansett.

DEN ALLSIDIGE

FOTO FANTASTICO

• Galleri Bryggen • Hvor: Øvregaten • Konsept: Kafè, butikk og galleri i romslige lokaler. Stiller for øyeblikket ut bilder av en av Havanas største fotografer. • Pris: Meget studentvennlig og lanagt under vanlige standardpriser.

• Antonio Stasi Fotobutikk • Hvor: Lille Øvregate Konsept: Analoge kamera og videokamera til salgs. Også mulighet for fotografering samt digitalisering av gamle filmer. • Pris: Overkommelig

ENKELTE LOK ALER I ØVREGATEN er åsted for rask utskiftning, men denne har vi derimot tro på. Over to romslige lokaler har gallerist Nils Friis innredet til en koselig kafé med både sofagruppe på den ene siden, og gule bord og stoler på den andre. I sofaen sitter en jentegjeng henslengt og snakker mens de får servert kaffen på bordet. Ikke noe å si på servicen. Bak disken står den pratsomme innehaveren og lager kaffe, betjener kunder og forteller oss om hans visjoner og ambisjoner – alt på en gang. Han forteller oss om Cuba-utstillingen i kjelleren, om byens beste te-priser (15,- for en kopp. Gratis påfyll så lenge du orker) og om salg av både klær, smykker, kaffe, te, kaffekanner, tekanner og billig snop. – Jeg har det største utvalget av kaffe og te i hele byen, og med mine rimelige priser henvender jeg meg sterkt til

SÅ ER IKKE ITALIENEREN Antonio Stasis bu-

studenter. For eksempel selger jeg bakverk langt rimeligere enn mine konkurrenter, sier Friis. Ifølge Friis er dette en opplevelseskafè hvor det også tilbys tidsaktuelle kunstutstillinger og med tiden også teater. Og når han får bygget ut bakhagen kan man røyke sigarer og kjøpe alkohol så fort skjenkeløyvet er klart. For tiden er temaet for opplevelseskafeen «Cuba». – Det er ikke lett å få tilgang til cubansk kunst og kultur i Norge. Cuba er et land i fokus som står foran store forandringer, og det kan skje når som helst. For tiden stiller vi ut både foto og maleri fra Cuba, og i helga hadde vi 20 Cubanske folkesangere som holdt konsert i kjelleren, forklarer Friis. Når utbygningen er ferdig vil det bli nylansering og åpning av konseptet under nytt navn.

Jeg selger bare klassiske kamera. Og vet du hvorfor? Fordi gamle kamera alltid vil gi mye bedre resultat enn digitalt. Antonio Stasi.

tikk akkurat en liten, ukjent en, men vi måtte bare nevne den. Og for de som ikke har vært der – dra dit. Stasi har nemlig Bergens mest fascinerende vindusutstilling. Her er klassisk kamerastæsj i alle størrelser og varianter. Noen er mindre enn et middels eple, andre er store som brødristere, og det eldste er fra intet mindre enn 1889. Technofreaks lurer kanskje på hva som er vitsen. Men ikke spør Stasi selv om det. Han har fremdeles det italienske lynnet i behold, og analoge kamera er kanskje det som ligger hans lidenskapelige hjerte nærmest. – Jeg selger bare klassiske kamera. Og vet du hvorfor? Fordi gamle kamera alltid vil gi mye bedre resultat enn digitalt, konstaterer Antonio hardt. Butikken Stasi startet opprinnelig i Italia i 1977. I 1992 tok Antonio med seg livsverket sitt og starta på nytt i Bergen. Idag har han kunder fra New York til Tokyo, så å bli kalt en liten butikk vil han ikke høre snakk om. Eller for å si det som en av hans kunder fortalte oss: – Denne butikken, det er selve vannhullet til alle som driver med analog fotografering.

KLIKK. Antonio Stasi Fotobutikk skulle gi vann i munnen til enhver fotoentusiast.


21

STUDVEST

29. august 2007

Aparte. Det er lite kult å være utstoppet due når Brünner Kroppert, Hollandsk

Ballong og Bergens Tomler, i levende live, gjester Natur-historisk museum.

Arkivfoto: Jon Are Rakvåg.

Tekst: Jannike Gottschalk Ballo. Foto: Espen Kjelling.

Utstudert. Kristin Clemet

stortrivdes som økonomistudent på NHH. Selv om hun ikkje hadde anlegg for å gå der.

Tekst: Stine Britt Røshol.

Aktiv politikerspire

I BUR. Bergen praktdueforening stiller ut et dusin ulike dueraser til barnas store begeistring.

Hvordan trivdes du på NHH? Veldig, veldig bra. Selv om jeg ikke hadde noe anlegg for å gå der. Å, hadde du ikke? Nei, det vil jeg ikke si, men skolen hadde så bra miljø og jeg likte meg så godt at jeg fortsatte likevel. UHU. Manuela Haugland forteller uglehistorier med ivrige gester.

SLØYD. Utenfor Natur-historisk museum får Jakob Solevåg får selv skru sammen sin egen fuglekasse.

Kurr og kvitter – Fine duer! Kan jeg kose med dem nå? Amina Eikanger ser spørrende på pappa Sigurd Monssen. Hun klør i fingrene etter å få stikke hånda inn i buret til en av duene som spankulerer overlegent i sin tilmålte firkant. Det er søndag formiddag og Natur-historisk museum på Høyden har åpnet dørene til Fuglenes Dag. Barn, foreldre, og noen få spesielt interesserte mingler blant fugler i bur på museumstrappene. Med hodet høyt hevet og arrogansen i behold er duene overraskende fornøyd med å bli klappet og kjælt med av nysgjerrige små. – Duene er fine, men jeg liker alle dyr. Hjemme har jeg to vover, en pus og en ilder som heter Tussi, forteller Amina mens hun med pekefingeren gjennom buret stryker en av duene over fjærene. Den jevne bydue blekner ved siden av

den kritthvite Brünner Kroppert med en brystkasse som gir assosiasjoner til anabole steroider. Eller den smekre italienske Mefikken med sine blåskimmelostmøn-

Lukten av fugl og dens ekskrementer er totalt fraværende. strede fjær. Raseduer er tydeligvis hygieniske dyr for lukten av fugl og dens ekskrementer er totalt fraværende. Målet med Fuglenes Dag er å fremme interessen for fugler og vern av fugler. Eli Sørensen fra Norsk ornitologisk forening (NOF) Bergen lokallag er en av dem som ikke sliter med interessen for fugl. Ornitologi betyr læren om fugler og den ideelle organisasjonen NOF har vern av

Hva gjorde du utenom studiene? Jeg var med på alt for mye. Satt i styret for ditt og datt. Hvilke organisasjoner var du med i? Blant annet var jeg sjef for den aller første studenter-uken, slik den arrangeres i dag, i 1980. Vi hadde som misjon den gangen å gjøre UKEN til en tradisjon på NHH. Det ble den, og er det ennå. Dessuten var jeg med i Klubbutvalget og en miljøklubb som kullet mitt startet. Men gikk ikke alt dette engasjementet utover studiene? Å jo, men så lærte jeg veldig mye av de vervene jeg hadde, da.

fugler som sin viktigste oppgave. Sørensen er bekymret for fuglene fordi stadig flere raser havner på «rødlisten» over truede arter. – Å få folk interessert i fuglevern er viktig. Fuglene er en del av økosystemet menneskene lever i. Balanse mellom fugl, mennesker og andre dyrearter er helt nødvendig, mener fugleentusiasten. Sammen med lokallaget reiser hun på turer for å snakke om, og kikke på, fugl. Det har det etter hvert gått sport i og konkurranseånden står sterkt blant NOF erne, som krangler om hvem som har sett flest arter. – Det er sosialt og kjempeartig å drive med fugl, kvitrer Sørensen begeistret.

Hvilket forhold har du til studiebyen nå i ettertid? Det går ikke an å ikke ha et forhold til byen der man har studert og bodd i flere år. Nå er jeg i Bergen flere ganger årlig i forskjellige sammenhenger, og liker meg godt der. Blant annet har jeg besøkt NHH under studenteruken. Hadde du noe forhold til Studvest? Nei, jeg hadde vel egentlig ikke det. Men i ettertid, og særlig som utdanningsminister, har jeg blitt intervjuet av det meste som finnes av studentaviser, så jeg ser ikke bort fra at dere har vært en av dem.

KRISTIN CLEMET (50) • Utdannet siviløkonom fra NHH i 1981. • Tidligere utdannings- og forskningsminister for Høyre. • Jobber i dag som leder i organisasjonen og tankesmien Civita.


29. august 2007

STUDVEST

22

Korrespondenten. I Noreg snakkar yttarst få med deg. I Sør-Afrika snakkar alle til deg.

Kunsten å verka smart Ukens foreleser. Mathilde

MARIA LAVIK Studerer historie og mediekunnskap ved University of Cape Town

Skoie elsker ordene, har sittet i fengsel og håper på snø etter døden.

KLOKKA NÆRMAR SEG fire på natta, eg står i baren og smiler til ein kjekk ung mann. «Hei, står til?» prøver eg meg med. Han gløttar bort. «Fint. Eg står og tenkjer på ein ting: kan ein ideologi som kommunisme direkte overførast til SørAfrika? Kva trur du?». Klump i halsen, stamming. Eg hugsar ikkje korleis eg kom meg ut av denne situasjonen. Ein ting er klart: det har vore plenty av slike tilfelle. Eg har no budd i Cape Town i SørAfrika i ein månad. Mykje er som heime: det regnar og bles og alle er forkjøla stort sett heile tida. Det er vinter på denne sida av jordkloden. Ikkje noko surfing eller strandliv som kan gjera dykk misunnelege. Vurderar sjølvbruningskrem.

Tekst og Foto: Pia Martine Wold.

Evig ung miljøaktivist Du foreleser i disse dager for mange helt ferske studenter. Hvordan var ditt første møte med Universitetet? Da jeg begynte på ex.phil i 1986 følte jeg at jeg var i mitt rette element. Jeg syntes det var kjekt å være del av et studentmiljø og å studere. Hvordan var du selv som student? Jeg var veldig aktiv. Jeg var med i studentmållaget, jeg var ordstyrer i studentparlamentet og jeg var redaktør i Studvest i tillegg til at jeg skrev for flere andre akademiske tidsskrifter. Dessuten engasjerte jeg meg faglig, blant annet i retorisk forum.

Men, ein ting er fundamentalt annleis frå heimlandet: folk snakkar. Folk eg ikkje kjenner snakkar til meg, på togstasjonen, på klubb, i butikken, i minibankkø. Og det held ikkje å seia «Yes, I like Cape Town so far». Eller «No, Sweden is not the same as Norway.» I det siste har eg, til alle døgnets tider, måtte ta stilling til spørsmål som «eksisterar objektivitet?», «kan folk av ulik rase leva i fred med kvarandre?», «er demokrati alltid ein god ting?». Tema som i Noreg berre vert diskutert i nerdete uni-

Foto: privat.

Å bli intellektuelt avkledd er nok bra for å unngå utvikling av eit alt for stort ego. PANORAMA. Table Mountain er et kjent landemerke i Kappstaden.

versitetsmiljø er i Sør-Afrika allemannseiga. ALLE HAR SIN HISTORIE å fortelja, alle

veit så uendeleg mykje. Det er berre å kasta seg ut i det, og det kan absolutt enda i morosame augneblikk. Å bli intellektuelt avkledd er nok bra for å unn-

Og du hadde tid til å studere i tillegg til alt dette? Jada. Jeg mistet vel en eksamen i tysk. Men til gjengjeld tok jeg en eksamen i religionsvitenskap, et fag jeg ikke studerte. Fullfør setningen «Ex.phil er...» …en anledning til å bli kjent med filosofien.

gå utvikling av eit alt for stort ego. Men av og til kjem heimlengten, det er berre å innrømma. Tenk om eg hadde vore i Noreg. Tomme blikk på bussen og hovud som snur seg vekk når eg gløttar opp. Samtalar som handlar om vêret. Eller, enno betre: å halda kjeft.

Hvor mange kopper kaffe drikker du daglig? Jeg drikker en kaffe latte hver dag. Ellers varierer det veldig. Alt mellom to og ti kopper. Det kommer an på hvor hektisk det er. Hva ville du gjort hvis du ikke jobbet på Universitetet? Da jeg gikk på gymnaset hadde jeg planer om å bli arkitekt. I tunge stunder lurer jeg av og til på hvorfor jeg ikke ble det. Men hadde jeg vært arkitekt ville jeg sikkert lurt på hvorfor jeg ikke studerte filosofi. Når følte du deg voksen for første gang? Da det eldste barnet mitt ble født. Da var jeg 33 år gammel. Hva er det beste stedet på jord? Toppen av Løvstakken på en fin dag. Hva skjer etter døden? Det vi har skapt, og det vi har gjort, lever videre.

SKIPSLEIE. Cape Town har en lang tradisjon som havneby.

Foto: privat.

MATHILDE SKOIE • Alder: 35 • Sivilstatus: Har kjæreste. • Stilling: Førsteamanuensis ved Institutt for klassisk filologi, russisk og religionsvitenskap.


*

Studentpris Stavanger – Bergen t/r i uken

Kr 210 hver vei

Foto: Emile Ashley

Alltid plass til beina.

* * *

Ingen ekstra skatter og avgifter Ingen ekstra servicehonorar Garantert ledig plass

www. kystb u ssen . n o

* Priseksempelet gjelder ved bestilling på nettet.

BERGEN–STORD–HAUGESUND–STAVANGER


24

DEBATT

29. august 2007

STUDVEST

Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev. Maks 500 ord. Er du godt inni faget ditt? Skriv en kronikk til oss. Maks 1000 ord. Vi forkorter innlegg om nødvendig. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til geir@studvest.no.

www.studvest.no Klipt fra lesernes kommentarer på nett

Forrige uke. Det er

kaos i det private leiemarkedet. Studenter betaler over 3000 kroner i måneden for hybler med dusj på kjøkkenet, av alle ting. Lederen i Leieboerforeningen i Bergen mener at studentene kan takke seg selv.

Debatt.

Hvor er Djupedal om boligmangelen?

The smart thing to do: Skaff en leilighet i god tid før semesterstart selv om du ikke vet om du kommer inn. I verste fall kan du få noen andre senkommere til å overta dersom du ikke får studieplass her i byen. LODVE

Foto: Finn Arne Melhus

Selv ville han bodd på Fantoft. Unnskyld meg for at jeg vil ha gangavstand til universitet og sentrum! Dessuten, hvis man er et normalt, sosialt menneske og går ut i helgene går regnestykket i pluss om man bor i sentrum. Kostnaden for taxi hjem to-tre helger i måneden til Fantoft koster mer enn mellomlegget for å få et rom i sentrum! BENJAMIN

Alvorlig talt... Mener lederen for leieboerforeningen at det er studentenes egen feil at leie prisene er så høy??? Unnskyld, men har du vært borte i noe som heter markedskrefter!!!?? Samt sier du at hadde du vært student hadde du benyttet deg av student boligene..La meg opplyse deg!!!.. Det er et begrenset antall studentboliger!!! Skjerp deg og forsøk deg på noen reelle tiltak for å få orden på leieboer markedet! Gjør deg fortjent til din tittel!!! BIRGITTE

Leder i leieboerforeningen er bare sur fordi studentene ikke vil betale penger til han for å være medlem. De er på en måte haier de også. VALO

Jeg gikk inn på Hybel.no for tre dager siden og fant meg et glimrende rom i et trivelig bofellesskap midt i sentrum. Husleien er bare 2500 i måneden. Når jeg var på boligjakt var det over 100 boliger til leie i Bergen, så det er vel forsatt håp?! CAMILLA

Har ingen problemer med å bo utenfor sentrum så lenge det finnes fornuftige bussforbindelser og at boligen er ok. «ok» betyr for eksempel dagslys inn i hybel/leilighet, eget kjøkken og bad, samt fravær av skadedyr og muggsopp. Det tok meg to og et halvt år å finne et slikt sted. Studenthjemmene kunne ikke by på noe normalt. Først og fremst fordi rommene ligner fangehull uten lys. CECILIE

HALLO I LUKEN. Flere studentboliger etterlyser Høyres Studenterforbund, men kunnskapsminister Øystein Djupedal forholder seg taus til temaet.

VED SEMESTERSTART I HØST har mange stu-

denter fått føle den katastrofale mangelen av studentboliger på kroppen. Flere tusen studenter går nå en økonomisk usikker høst i møte. Høyres Studenterforbund er blant dem som tidligere i sommer ba Djupedal komme på banen for å endre reglene, slik at det blir fart på boligbyggingen. Så langt har Djupedal vært like taus som et barn som ikke vil innrømme å ha gjort noe galt. Dagens støtteordning er mer et hinder for bygging av nye studentboliger, enn tilrettelegging. Med dagens byggekostnader koster nye studentboliger, med rimelig standard og

Med mer penger i tilskuddsordningen, regler som ikke hindrer bygging og flere aktører på banen, vil det bli fart på byggingen av nye studentboliger. grei plassering, langt mer enn de 500 000 kroner, som er makskostnaden per hybelenhet for å kunne motta støtte. Resultatet er stopp i byggingen av nye studentboliger. I tillegg har de få boligene som bygges med tilskudd dårlig kvalitet og blir plassert usentralt. Dette på tross av at mange av byene har stilt sentrale områder til disposisjon for bygging. HØYRES STUDENTERFORBUND KREVER mer

penger til studentboliger og at reglene en-

dres så fort som mulig. Vi vil også oppheve studentsamskipnadenes monopol på tilskudd til bygging. Det spiller liten rolle hvem som bygger, så lenge det bygges. Politikernes rolle må være å sette krav til boligstandard, at boligene skal forbeholdes studenter og sette tak på utleiepris. Med mer penger i tilskuddsordningen, regler som ikke hindrer bygging og flere aktører på banen, vil det bli fart på byggingen av nye studentboliger.

Studentene fortjener ikke en permanent boligkrise i tillegg til regjeringens kutt i høyere utdanning. Vi håper derfor ikke dette blir nok en sak hvor regjeringen svikter studentene, og ønsker derfor avklaring fra Djupedal snarest.

DAG JOSEF FOSS ALSVIK Leder av Høyres Studenterforbund …diskuter på www.studvest.no!

!"#$%&'

Du lever ikke av brød alene... ...men vi vil gi g jerne spandere middag på deg likevel!

STUDENTGUDSTJENESTE MED GRATIS MIDDAG (Sunday service with Free dinner for students)

SØNDAG 2. SEPTEMBER - KLOKKEN: 13:00

MØLLENDALSBAKKEN 6, nedenfor HAUKELAND SYKEHUS

TLF: 55 38 18 40 - www.kristent-fellesskap.no


9j`VcheVgZ ZceZchjbeÂ&#x20AC;Â&#x20AC;h^iiZ ]_ZbbZ]kZg]Za\ KZ^a#eg^h/'..!"

'+'!" 9jheVgZg(,!"

DEEI>A

KZ^a#eg^h/((-!"

&+.!"

*% G676IIEu &%%%%% ;6<7¢@:G

###ZaaZgYj`Vc`_ŠeZeZchjb" WŠ`ZcZeÂ&#x20AC;Wd``^aYZc#cd

For kun kr 185,- pr Â&#x152;r fÂ&#x152;r du: ĂĄ Gratis forsikring: Velg mellom PC- eller ulykkesforsikring. ĂĄ Tilgang til gunstige avtaler med DnB NOR og Postbanken. ĂĄ Gratis hjelp med jobbsÂżking, karriereveiledning og arbeidskontrakter. ĂĄ Gratis kurs, nettverk og konferanser. ĂĄ Gratis juridisk rÂ&#x152;dgiving. ĂĄ Gratis medlemsblad. ĂĄ Bli medlem nÂ&#x152; Ă? fÂ&#x152; medlemskap ut hele neste Â&#x152;r!

Meld deg inn pÂ&#x152; www.naturviterne.no

>II EDGID;G9I I>AH:C

K^]VgYZc#

JVchZii]kVYjhijYZgZg#

B:0;3DC04=<0BC4A8 =0CDAE8C4=B:0? >670A4C794AC45>A1Â&#x203A;A4:A05C. Er svaret JA, er Naturviterne din fagforening i studietiden, i jobbsÂżkeprosessen og nÂ&#x152;r du er i arbeid.

9jheVgZg&+.!"

Velg m el PC- e lom ll ulykk er e forsi skring


26

29. august 2007

STUDVEST

HULEN BLIR R ADIOSTUDIO

KULTUR

Fredag feirer P3s Pyro fem år på lufta. Arrangementet – som skal være på Hulen – åpner med en to timer lang sending streamet direkte på nettet, før bandene El Caco , Hellsongs, Lost At Last, Sahg, samt Pyros allstar-band med medlemmer fra Ralph Myerz , Manngard, Popium og Lost At Last gir hver sin hyllest til det legendariske rockeprogrammet. Programlederne har også fått med seg Gravmar & the Gravediggers til å starte jubileumssendingen med årets Pyro-sommerlåt «Welcome to Pussyland».

Fem studenter.

1. Hva synes du om programmet på Hulen og Kvarteret? 2. Hva skal du gå på?

LINE THERESE DAHL Journalistikk, 20 1. For min del er det en god del ukjent. Mye på Hulen som ser lovende ut. 2. Superfamily på Hulen. Det er faktisk ingenting som tiltaler meg på Kvarteret.

GERDA MORITZ Medievitenskap, 23 1. Jeg har ikke hørt om noen av bandene. Men det ser interessant ut. 2. Jeg tror jeg skal på noen konserter, men jeg vet ikke nok til å vite hvilke ennå.

HULEN. Underholdningsansvarlig Kristian Nysæther.

ASF. Bookingansvarlig Einar Kaupang.

Høstprogram. Hulen og Kvarteret står klare med høstens konsertprogram. Studvest har tatt en prat med konsertarrangørene.

PER MEJLÆNDER BRYNNING Politisk idéhistorie, 22. 1. Det ser ut som et bra tilbud. Håper konsertene trekke nok uten gamle Kvarteret. 2. Superfamily og Valentourettes. Og Blue Machine under Phonofastivalen.

Rock ‘n’ roll-h Tekst: Guro Johansen. Foto: Finn Arne Melhus.

Bergen Realistforening (RF) har kun én konsert på programmet, Aktive Studenters Forening (ASF) spiller med et bein i hver leir, mens Hulen fortsetter med huleprofil. JORUNN RO

Bred rock

Religionsvitenskap, 21

– Vi har noen skikkelig spenstige band, blant annet det kanadiske punk-undergrunnsbandet Nomeansno. De har holdt på siden 70-tallet og er legendariske, sier Hulens underholdningsansvarlig Kristian Nysether. Han nevner videre at indiemiljøet blomstrer som aldri før og at Phonofestivalen byr på mye forskjellig. – Et av de morsomste navnene vi har skaffet innenfor indiesjangeren er Shout Out Louds, som har fått et veldig godt rykte på seg. Ellers er Lekhman et stort navn under Phonofestivalen. Vi er stolte over å få besøk av ham. Nysether forsikrer at Hulen fortsetter å være Hulen, med sine faste dager. – Vi liker å kalle profilen vår for huleprofil. Vi ønsker å være åpne, treffe flere grupper, men vi baserer oss på rock. – Samtidig er jo rock et vidt begrep, legger han til.

1. Det er mange flere konserter på Hulen enn på Kvarteret. Men Kvarteret har jo en del store navn. 2. Vet ikke. Har ikke satt meg inn i det, men det kan godt hende jeg går på noe.

JEAN MIKHAEL SKAADEN Leter etter jobb, 20 1. Det ser bra ut. Men jeg er fra Ålesund, så alt ser egentlig bra ut så lenge det er noen konserter. 2. Thin Lizzy. Og kanskje Raga Rockers. Tekst: Torill Sommerfelt Ervik Foto: Jannike Gottschalk Ballo

RF. President

Variert – Jeg synes det er et flott program vi har på USF, sier Tone Hafnor, presseansvarlig for ASF, og ramser opp: – Fra Åge Aleksandersen, til Thin Lizzy, til Moneybrother. Og så må vi ikke glemme jazzen. Vi skal fortsette med konseptet Stå-opp-jazz, som har vært veldig vellykket tidligere. ASF, som i flere år har vært tilknyttet Kvarteret, har denne høsten et bein i Hulen og et på Kvarteret (USF Verftet). Med Onsdagshulen utvider de Hulens uke med en dag. – Onsdagshulen, som vi har arrangert to ganger til nå, har gått over all forventning, sier ASFs bookingansvarlig Einar Kaupang. – Vi er svært fornøyde med programmet vårt der, sier Kaupang, som trorThe Flaming Sideburns (søndag 14. oktober) blir et av høydepunktene.

Historisk samarbeid Kaupang mener og at Hulen gir en trygg stabilitet for studentene under ombyggingen av Kvarteret. – For oss er det et samarbeid med Hulen og ikke en konkurranse, sier presseansvarlig Hafnor, og legger til: – Vi kan jo også nevne at ASF startet Hulen

for 40 år siden, så sånn sett er det jo naturlig at vi flytter tilbake nå. Nysether har også bare lovord å si om det nye samarbeidet. – Begge parter er kjempe fornøyde med samarbeidet. Vi har hittil hatt to arrangementer på onsdager som har gått kjempe bra. Det er røde roser for tiden, veldig god stemning.

I fiendens hule Nåværende president i RF, Bjørn Hagerup, har tidligere uttalt seg kritisk til samarbeidet mellom ASF og Hulen. Mens samarbeidet i fjor høst fortsatt bare var ymse planer, uttalte han følgende til Studvest: «Det blir som hvis Rimi skulle bli pusset opp, og solgte varene på REMA 1000 i mellomtiden». Hagerup ser fortsatt problemet ved samarbeidet. – Jeg mener mangfoldet ved studentkulturen forsvinner hvis vi ender opp med bare et studenthus. Men det er i alle fall godt for ASF å ha Hulen nå, sier den avtroppende presidenten.

Mer å by på Han mener omstillingen etter at Kvarteret flyttet på seg har mye av skylden for at RF sliter med bookingen.


STUDVEST

27

29. august 2007

VARIERT SAMFUNNSDEBAT T

SKRIVEKONKURR ANSE

I kveld, onsdag, åpner Studentersamfunnet i Bergen høstesemesteret med Kjartan Fløgstad som skal snakke om sitt eget og Gabriel García Márquez´ forfatterskap. Øistein Kristiansen, PR-sjef i Studentersamfunnet, kan ellers fortelle om et variert og mangfoldig program utover høsten .– Programmet er som vanlig veldig forskjellig. Vi har Russlands utvikling, hvor det skjer masse. Vi tar også for oss Grieg siden det er Grieg-år, og Ingmar Bergman som nylig døde, sier Kristiansen.

Han trekker spesielt frem de politiske møtene om NATOs Afghanistan og debatten omkring oljespørsmålet. – I forhold til publikumsmengden tror jeg møtet med Jonas Gahr Støre blir det mest populære, men det blir også meget spennende med URIX-møtet og debatten omkring Thorium. Og på den kulturelle fronten har vi for eksempel et tema som heter «Amerikanske tvserier – ikke bare boss», sier en godt fornøyd PR-sjef. For hele programmet: Sjekk ut Kulturkalenderen i midten av avisa.

Karrieremagasinet Kaleidoskopet arrangerer for tiden skrivekonkurranse der du kan vinne 40.000 kroner. Har du en fin historie å fortelle fra siste jobbintervju, eller opplevde du noe spesielt i studieoppholdet ditt i utlandet? Kaleidoskopet i Aschehoug & Co trekker ut vinnere i begge kategorier. De beste historiene belønnes med 20.000 kroner hver.

Eksperten. BT-journalist Erik Fossen mener at høstens konsertprogram på Kvarteret minner mest om en vegetarrett.

– Litt sånn salataktig Med lang fartstid som musikkanmelder i Bergens Tidende (BT), har Erik Fossen naturligvis en mening om studentenes kommende konserthøst. Han gleder seg over det amerikanske undergrunnsbandet The Oblivians, men synes Åge Aleksandersen best hører hjemme på Rick’s eller Logen.

Han tror Superfamily og Pyro på sin side har stor sjanse for å bli publikumsvinnerne. Mens andre band kunne Hulen spart seg: – Valentourettes og Black Debbath er litt gammelmodige. De bringer ikke akkurat musikkverden videre, sier Fossen.

Hulens høydepunkter

Om høstens «store norske» på Kvarteret, har han følgende å si: – Åge Aleksandersen er sikkert fornuftig økonomisk, men det viser at studenter ikke nødvendigvis er opptatt av det nye og spennende, men også det gamle og trauste. Raga Rockers 2007 er et ritual for de som gidder å bry seg. På spørsmål om han kan definere Kvarterets profil, følger Fossen opp med at programmet er litt sprikende. – Det er litt sånn salataktig, uten en rød tråd, sier han og nevner navn som Trang Fødsel, Moneybrother, Thin Lizzy og Åge Aleksandersen. – Men for all del, det er jo stort sett rocke-

Ifølge Fossen har Hulen et bra program. Han mener de musikalske høydepunktene blir Jack Oblivian and The Tennessee Tearjerkers, Nomeansno og Jens Lekhman, sistnevnte under Phonofestivalen.

Det viser at studenter ikke nødvendigvis er opptatt av det nye og spennende – Jeg er positivt overrasket over å se Jack Oblivians på programmet. De er ikke så veldig kjent, men de spiller veldig bra garasjerock. Et up-and-coming band.

Bjørn Hagerup.

Kvarterets høstsalat

konserter. Og Moneybrother blir den sikreste store opplevelsen, legger han til.

Hulen høster Fossen har selv jobbet på Hulen i sin studietid, og mener det er vanskelig å beregne de økonomiske aspektene. – Det er ikke alltid det du har mest lyst til å booke som er det som slår an. Men Hulen har blitt flinkere til å trekke nok folk. Og så har de gode muligheter til å trekke folk nå som Kvarteret, som sådan, er borte, sier han. Han mener det kan bli vanskelig for Kvarteret å holde samme aktivitetsnivå nå under ombyggingsperioden. – Det er kanskje litt naivt å tro at man kan holde samme koken i en sånn ombyggingsperiode. Jeg tror studentene vil gå på de konsertene de absolutt vil se, men de vil ikke dra til Kvarteret for å kjenne på «Kvarteretfølelsen».

Kulturkommentar. Med god hjelp fra ASF kan Hulen tilby et konsertprogram som er det beste på veldig lenge.

øst – Forholdet var mye bedre tilrettelagt i de gamle Kvarteret-lokalene. Det er vanskeligere økonomisk på Verftet, blant annet grunnet manglende øl-inntekter. Det er lenge siden vi har slitt så mye med programmet. Men RF har mer å by på. – Vi visste tidlig at vi ikke kom til å ha konsert hver torsdag som før, men det blir nok mer enn Raga Rockers dette semesteret. Vi er ikke fornøyde med å ha bare et band på plakaten, forsikrer Hagerup.

KULTURARRANGØRENE • ASF- Aktive Studenters Forening Kulturarrangør, av og for studenter siden 1940 • RF – Realistforeningen Kulturarrangør, av og for studenter siden 1959 • Hulen Kulturhus og konsertlokale, drevet av og for studenter siden 1968

…diskuter på www.studvest.no!

Hulen vinner studentene ROLF FRØYLAND

Kulturredaktør i Studvest DET ER NESTEN ETT ÅR siden Aktive

Studenters Forening (ASF) og Hulen først lanserte ideen om å inngå et samarbeidsprosjekt, der ASF skulle få bruke Hulens lokaler til å arrangere konserter på onsdagskveldene. President i Bergen Realistforening (RF) Bjørn Hagerup var skeptisk, og ønsket heller at ASF og RF – som i utgangspunktet er Kvarterets bookingbyråer – skulle stå tettere sammen og jobbe for Kvarterets posisjon i deres midlertidige lokaler på USF Verftet. NÅ, ETTER AT programmet er lagt frem, er

det på sin plass å gi ASF ros for at de våget å tenke utradisjonelt. Selv om avgjørelsen kanskje ikke ble møtt med en klapp på skulderen i Kvarteret-miljøet, er samarbeidet mellom ASF og Hulen til det beste for studentene – som tross alt er grunnen til at disse frivillige organisasjonene eksisterer. For skal man kunne selge mye billetter på USF Verftet må bandene være i eliteklassen. Å plassere Danish Space Ferry, Catastrophes, The Hydromatics, Tuco’s Longe, Flaming Sideburns, The Grand – for å nevne noen av ASFs Hulen-band – på en scene på Verftet ville vært dødfødt. Ikke for-

di disse bandene er dårlige, men fordi de er for små. I hvert fall med tanke på hvor bortskjemte folk i Bergen er med attraktive tilbud i sentrumskjernen. Åge Aleksandersen og sambandet, Enslaved, Raga Rockers, Moneybrother og Thin Lizzy er derimot alle store, etablerte navn, og skal i utgangspunktet ikke ha problemer med å fylle opp det store konsertlo-

Skal man kunne selge mye billetter på USF Verftet må bandene være i eliteklassen. kalet på Verftet. AT HULEN NÅ OGSÅ ER åpen på onsdager, vil sannsynligvis bygge varemerket Hulen enda større – selv om det er ASF som står for arrangementet. Den generelle konsertgjengeren gir blanke i hvem som står bak konserten – så lenge produktet er bra. Og samlet sett presenterer Hulen et av de beste programmene de har hatt på mange år. Joda, de kjører safe med band som Ikke Bare Egil Band, Superfamily, Backstreet Girls, Cloroform, Skambankt, Black Debbath og Valentourettes, som alle er velkjente for bergenspublikumet. Men så lenge de liker seg på Hulen og Hulen-publikumet liker dem, er det ingenting i veien for å

slippe dem til igjen. I hvert fall ikke så lenge det også er gjort rom for mindre kjente – og ikke minst fremadstormende – band.

NÅ BLIR DET STORE SPØRSMÅLET hvordan RF og ASF skal få til et vellykket Helhusarrangement. Da Kvarteret holdt til i Olav Kyrresgate var dette en ubetinget suksess, men det spørs om lokkemiddelet med 30 kroner for fire mindre konserter og fest på Kvarteret blir like attraktivt når Kvarteret plutselig ligger et kvarter unna. Ingenting er bedre enn om de klarer å videreutvikle konseptet, som tross alt er perfekt for fattige studenter som hungrer etter kultur. Men det er ingen enkel jobb konsertarrangørenes promoavdelinger nå skal begi seg ut på. KVARTERET HAR UANSETT ingen grunn til å

bekymre seg for fremtiden. Selv om kafé Kippers på USF Verftet neppe vil være den mest besøkte dette semesteret, har Kvarterets medarbeidere gjort en kjempejobb med å pusse opp det nye barlokalet NG2 i Nygårdsgaten. Og når det nye bygget står ferdig (til semesterstart 2008?), vil igjen studentene strømme til Kvarteret. Da gjør det ikke noe at Hulen har fått æren av å være studentenes største konsertarrangør i et år. Det viktigste er at studentene har fått et tilbud de benytter seg av.


28

29. august 2007

STUDVEST

KULTUR Multitalent. Pål Jackman er mannen som endret norsk film og påstår at han

lager populærmusikk. Studvest tok en prat med ham om begge deler. Tekst: Sverre Ø. Eikill. Foto: Erlend Røsjø.

INDIEGRANHULEN. Fra indiegranskauen på Hulen forrige lørdag.

Klubb.Indiegran-

skauen vurderer å sparke i gang ein indiefestival. Tekst: Janne G. Sørgulen. Foto: Erlend Røsjø .

Indiefestival? – Det hadde nok ikkje vorte ein stor teltfestival, men vi har tenkt så smått på alternative måtar vi kunne gjennomført noko slikt, fortel Ida Marie. Jentetrioen med Line Ira (26), Ramona Atlas (24) og Ida Marie Østbye (22) har motbevist spådommane lokale DJ-ar kom med då dei først starta å snurre plater for indieelskarar. – Dei råda oss om å ikkje ta på oss for mange oppdrag, og meinte det kunne vere ein fare for at folk skulle gå lei oss. Men vi høyrte ikkje på dei og guffa på. Det har jo vist seg at dei tok feil, smiler Ramona.

Indie egypt Oppmøtet på indiekveldane har variert. Likevel var det ikkje glissne lokaler då studentbyen Bergen hadde sommarferie. – Vi har eit mål om å booke nye og gode artistar. Etterkvart håpar vi at folk kjem sjølv om vi bookar ukjende artistar. Så lenge det kjem folk som set pris på musikken, er det ikkje så nøye om det vert overskot i pengekassa, seier Ida Marie. Musikkgleda har òg farga over på den næraste omkrinsen til vestlandscocktailen frå Askvoll, Volda og Knarvik. Når dei har tatt med seg klubbkonseptet til Stavanger og Trondheim, har vennane punga ut for fly- og bussbillettar for å få med seg mest mogleg.

Indisk? Om det så vert fleire år for Indiegranskauen, har dei i alle fall lært enkelte at indiemusikk ikkje akkurat har noko samanheng med indisk musikk. – Vi prøvar å forklare at det står for «independent», avsluttar platesnurrar Line Ira. Den vesle buttonen hennar med ei indienarjente med fjørpryd og rosa kjeledress ser i alle fall sjølvstendig nok ut.

INDIEGRANSKAUEN • Indiegranskauen er byen sitt einaste klubbkonsept som spelar utelukkande indiemusikk. • Ideen om dukka opp fordi jentene var lei av det ikkje var utestadar i byen som spelte den musikken dei likte. • Dei har ikkje fast lokale, men vert booka av stader som Victoria pub i Kong Oscars gate, Hulen, Landmark og Strædet.

Musikk, populærhorer og ny film Flere har et forhold til Pål Jackman enn de som selv er klar over det, enten det gjelder filmen «Detektor» eller genierklæring av bandet Wunderkammer. Jackman selv synes film og musikk flyter over i hverandre. – Musikk kommer ut av film, og omvendt. Jeg får inspirasjon til å lage musikk av film, og inspirasjon til å lage film av musikk. Når jeg er på turné lager jeg filmscener i hodet, og når jeg lager film tenker jeg musikk, sier Jackman. Jackman har dermed også vært troende til å lage filmmusikk, også til sin neste film «Jernanger», som spilles inn til våren. Filmen handler om en gammel sjømann, og Jackman ønsker å formidle en spesiell følelse.

Populærmusikken er på en måte en skitten hore du ikke klarer å la være å oppsøke gang på gang. Pål Jackman

– Se for deg at du sitter på en bar, og en gammel gubbe plutselig kommer bort til deg og sier: «Jeg skal seile fra Stavanger til den russiske grensa for å ta opp igjen 30 år gammel kjærlighet!». Du kjøper jo garantert en pils til fyren og snakker med ham hele kvelden. Men etterhvert vil du vite mer om bakgrunnen for situasjonen. Det er noe slikt jeg vil vise med «Jernanger». Det er mye dramatikk og sentimentalitet, og det handler i bunn og grunn om en gammel mann som vil gjøre noe bra før han dør. Altså blir det ennå en litt skranglete kjærlighetshistorie fra regihånden til mannen som ga oss «Detektor».

Utfordringenes tidsånd – Det sies jo om «Detektor» at den var et vendepunkt for norsk film. Hvordan stiller du deg til det? – Jeg er ganske avholden til å si at den på egenhånd gjorde så mye. Jeg tror heller at tidsånden forandret norsk film. Det var endelig på tide med godt skuespill og dialog som ikke gjorde folk flaue. Hadde det ikke vært «Detektor» hadde det nok vært en annen film. Men den kom i rett tid, og folk så mer norsk film etter at den kom. Tidligere har Jackman regissert og skrevet en del kortfilmer, samt studert et år film i Stavanger. Musikaliteten er derimot selvlært, og like ukonvensjonell som filmene hans. – Det skal være litt utfordrende. Jeg lager musikk jeg selv ville hørt på, og da skal det helst lure noe bak hjørnet hele tiden, en viss nerve. Det er på samme måte som med film: man vil heller se film om mennesker som går gjennom motgang og forskjellige vanvittige situasjoner enn to timer med en fyr som ligger i senga og kjeder seg.

Pophore Jackman kaller musikken sin for populærmusikk, mens andre kaller Wunderkammer sigøynerpunk - etter Jackmans skjønn på grunn av at bandet «la feler over hele skiten». – Popmusikken har alltid tatt andre sjan-

WUNDERBAR. Den kritikerroste haugesunderen er snart i gang med en ny film, nesten et tiår etter debuten med «Detektor».

gere innover seg, og det har jeg dratt nytte av både med Wunderkammer og Jackman-trioen, sier Jackman. – Den mest kommersielle delen blir ofte litt for snever, men jeg liker populærmusikk godt. Populærmusikken er på en måte en skitten hore du ikke klarer å la være å oppsøke gang på gang. – Er det litt på samme måte med film? – Tja, det er jo mye drit på kino. Men jeg setter pris på et godt drama, eller godt gjennomførte eventyrfilmer. Jeg liker forskjellige sjangere også innen film, så lenge det har en nerve og fortellerglede. Ikke alt som er veldreid er bra, men merker man en god intensjon i bakgrunnen er det alltid et godt tegn.

Turlag og turnéliv Jackman og resten av Jackman-trioen (Morten

Jackman og John Lilja) har nå hatt en mikroturné, i henholdsvis Stavanger, Sandnes og på Studentfest i Bergen. – Jeg har alltid likt Bergen godt. Jeg hadde siviltjeneste her i turlaget og malte T’er oppi fjellene. Men jeg tenkte at disse skiltene ville forsvinne i tåka, og konkluderte med at det hele var et uttrykk for falsk sosialdemokratisk trygghet. Så gikk jeg og snudde alle T’ene, og da gikk jeg meg vill. Tidligere i år turnerte trioen i USA. – Vi ble truet på livet av en fyr i Oklahoma hvis vi ikke spilte Buddy Holly eller Chuck Berry-låter. Heldigvis spilte oppvarmingsbandet s��pass lenge at han rakk å bli dritings og glemme hele greia. Nok dramatikk til å være basis for en Jackman-film, med andre ord.


STUDVEST

29

29. august 2007

Månadens studentband. Bandmedlemene Øystein, Andreas og Brynjar

i Primerose har éin regel: «Ingen reglar.» Likevel er dei kranglefattige. Tekst: Janne G. Sørgulen. Foto: Finn Arne Melhus.

Blomstrande harmoni

Kvar månad presenterer Studvest eit av Bergens studentband.

I FARTEN. Fra venstre Brynjar Vik, Øystein Skotheim og Andreas Skotheim.

Primerose vert mellom brørne Øystein og Andreas Skotheim kalla for eit evigvarande prosjekt, sjølv om det ikkje er eviglenge sidan oppstarten i 2004. – Eigentleg er det ei ganske touchy historie bak det heile, forklarar den muntre krølltoppen Øystein om korleis Brynjar Vik vart sugd inn i musikkvardagen til Skotheim-brørne. – Då Andreas og eg budde i Tønsberg hadde vi ein annan bassist. Og ei kort stund etter at vi flytta til Bergen var avtalen at vi skulle spele ein konsert saman. Men plutseleg fekk vi ikkje tak i fyren, forklarar Øystein. Stressa over ein bassist i man-

ko, kasta dei seg over Brynjar. Ein moldensar med ein dose musikalsk utdanning på CV-en sin. – Han kunne ingen av sangane, men lærte alle i den siste innspurtsveka før konserten vår. – Kvifor namnet Primerose? – Vi mangla eit namn og spurte ei venninne om forslag. Det er visstnok både ein blomst og ein farge, svarar Øystein. – Eg meiner å ha høyrt at det òg var ein 80-tals serie i England som heitte det, tenkjer Brynjar høgt. – Kva kranglar de om? I nokre sekund er det ikkje eit knyst å høyre frå trearbanden medan dei utveksler blikk. Sjølv om bandet berre har éin regel – å

ikkje ha reglar – er det alltids smårusk som må opp til diskusjon. – Kranglar vi eigentleg spesielt mykje? Det hender at vi innimellom kranglar om lengda på sangane om dei vert for lange, seier Øystein. – Dei enda ofte opp med å vere seks minutt lange, konstaterar Brynjar før Andreas forsikrar oss om at dei no faktisk er nede i tre minutt. – Kven har mest draget? – Brynjar har mest draget, kjem det kjapt frå Øystein. – Det er «dansemoovsa» hans på scena som gjer utslaget. Og så er han jo singel, i motsetnad til meg. – Kva for inspirasjonskjelde har vore viktigast?

– Jazz, fusion, folk rock, progressiv rock, elektronika og musikk frå 60-talet. Gentle Giants, The Doors og Soft Machine, seier Brynjar og sender stafettpinnen vidare. – 60- og 70-talsmusikk, funk, hip hop og elektronika, om det går an å danse til musikken, fortel Øystein. – Rett og slett fengande musikk som treff meg. Silverchair og Radiohead har vore veldig viktige, seier Andreas. – Du kan sei at vi likar musikk som kjem frå artistar med genuin musikkglede, forklarar Brynjar. – Konsertband? Eller best i studio? – Konsertband, heilt klart. Sjølv om vi hittil ikkje har fått spelt så mykje saman med Bjarte. Men øvar to-tre gongar i veka gjer

AUGUST: PRIMEROSE • Sjanger: Progressiv rock med ein dose jazz. • Besetning: Andreas Skotheim (vokal og gitar), Øystein Skotheim (slagverk), Brynjar Vik (bassgitar). • Etablert: 2004 • Aktuell: Spelar jamleg på stader som Garage, Hulen og Verftet. • Høyr dei sjølv på: NRK Urørt-sida deira.

vi jo, skyt Øystein inn. – Kva er ambisjonane vidare? – Å spele mest mogleg rundtom her, svarar Brynjar på vegne av utflyttarbrørne frå rosebyen Molde. – Vi får sjå korleis folk tar det. Eigentleg er vi nøgd berre vi får spele meir, konkluderer Andreas.


30

29. august 2007

STUDVEST

KULTUR Alkohol. Finnes det

rom for alkoholfrie kveldsaktiviteter i dagens studentkultur? NHH prøvde det ut under fadderuken. Tekst: Matias Helgheim

Ingen øl, ingen moro? Fadderuken er over og alkoholen ute av systemet. Nå står et semester foran oss i den sobre gledes tegn. Eller ikke. Alkohol er et ukentlig fenomen blant studenter landet over, og trenden er knapt nok på hell. Eivind Pettersen og hans medhjelpere på NHH hadde likevel optimisme nok til å åpne alkoholfri bar under fadderuken. – Vårt håp er at de som ikke vil være med på vill festing, og ellers sitter hjemme, har en mulighet til å bli inkludert i studentkulturen. Mange blir kanskje utelatt fra et sosialt samvær på grunn av manglende festing., sier Pettersen

ÅPNINGSDAGEN. Kjemiingeniør-studenten Rebecka Malmén serverer sultne kunder Sushi på åpningsdagen.

Mat. Quick Sushi er Bergens første take-away restaurant med sushi, og drives for og av studenter.

Tekst: Halvor Ripegutu. Foto: Finn Arne Melhus .

Sushi på studentvis Rebecka Malmén (23) representer det siste innen bergensk studentmat. Sammen med kjæresten Kjetil Weidemann (29) åpnet hun i forrige uke Quick Sushi i Håkonsgt. 17, et sted som har som mål å servere sushi til rimelige priser og har studenter som spesiell målgruppe. Det skal være et alternativ til den usunne fastfooden som ellers er så utbredt i Bergen sentrum.

Inne i butikkene er det lite som tyder på at det er japansk mat som selges. Veggene bærer preg av inspirasjon fra Australia, med surfebrett og meny på engelsk. – Vi skal ikke legge skjul på at dette er mat som er tilpasset norske ganer. Jeg tror japanere som kommer inn her ville bli litt overrasket, smiler hun.

Surfin’ sushi

Malmén er opprinnelig fra Göteborg, men har bodd i Norge de siste årene, og har nå begynt på andreåret på kjemiingeniør-linjen på Høgskolen i Bergen. – For å få igang butikken, var det nødvendig at jeg ble med. Kjetil greide det ikke

– Vi fikk ideen da vi var i Australia for et par år siden. Der så vi at de hadde take away-sushibarer, med billig og sunn mat. Vi tenkte at det burde være noe sånt her også, og det var slik vi fikk idéen.

Rå timeplan

«SUSHIMAKER». Her er alt du trenger for å lage Sushi.

alene, sier hun, som nå legger opp til et hardt program med både full jobb og studier.

Vi skal ikke legge skjul på at dette er mat som er tilpasset norske ganer. Jeg tror japanere som kommer inn her ville bli litt overrasket. Rebecka Malmén.

– Vi regner med å få veldig mye å gjøre fremover, og vi kommer til å ha åpent hver dag fremover, fra 11 om morgenen til ni om kvelden. Noen fridag er heller ikke i sikte. – Vi planlegger å jobbe hver dag frem til julaften. Med tiden håper vi å få råd til å ansette en medarbeider til, men det er ikke aktuelt nå, sier Malmén som understreker at hun kommer til å satse på jobb som ingeniør, og ikke sushi-selger, når hun er ferdig med bacheloren. – Jeg vil jo drive med det jeg er utdannet til, avslutter hun.

Svale kvelder Pettersen har vært med på å lede alkoholfrie tilbud under fadderuken på NHH i flere år. Denne høsten fikk gjengen benytte seg av lokaler i Kjelleren på NHH. Resultatet ble baren Svalbar, en vellykket affære ifølge arrangøren. – Vi hadde en 15-30 besøkende hver kveld. Responsen var god, og jeg har troen på at dette konseptet kan videreføres av andre i framtidige fadderuker.

Vårt håp er at de som ikke vil være med på vill festing, og ellers sitter hjemme, har en mulighet til å bli inkludert i studentkulturen. Eivind Pettersen, Svalbar-ansvarlig på NHH.

I tillegg til den svale baren ble det bedrevet leirdueskyting, laget middag og utøvd andre aktiviteter som ikke innebar å kjøre i seg øl via trakt og slange. Et tjuetalls besøkende er riktignok litt for lite til å holde en bar i live et helt semester. – Men vi håper å kunne tilby alternativ ved spesielle anledninger, som store fester eller markeringer, sier Pettersen.

En våt kultur – Hva synes du om alkoholkulturen blant studenter? – Det er mye, svarer han og utdyper: – Det jeg reagerer på er å høre om folk som har gjort ting de ikke ønsket. At situasjonen fører til at noen tar valg de angrer på senere, men ikke følte seg komfortable med å unngå der og da. – Er da løsningen å advare strengt mot fyllefesting og håpe alkoholbruken kan tvinges i kne? – Vi vil ikke bli kvitt fadderuken og fjerne festing for de som gledelig deltar. Vi vet bare at det finnes mange studenter som ikke liker rølp og hard festing, og de fortjener like mye et sosialt tilbud.


Slik kan du stemme i år Her kan du forhåndsstemme Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2007

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2007 Mange studenter er folkeregisterregistrert i sine hjemkommuner. studenttilkan du avgi stemme Bergen påi din komHar du ikkeSom anledning å avgi stemme i et ivalglokale følgende måter: mune på valgdagen 10. september, er det mulig å !forhåndsstemme. Når du er folkeregisterregistrert i din hjemkommune/utenfor Alle stemmeberettigede, uavhengig avBergen: hvilken Bor du i Bergen skal delta i valget hjemkommune, må du kommune de erog manntallsført i, kan i din perioden forhåndstemme. Du kan forhåndstemme ved forhåndsstemme10. august til 7. september avgi forhåndsstemme i Bergen lokalene i Bergen perioden august til 7. september. kommune. I Arna ibydel kan 10. du forhåndsstemme på Det vil bli avholdt forhåndstemming på følgende studiesteder:

Øyrane torg, 3. etasje, Sosialkontoret

- Det historisk-lososke fakultetsbibliotek, Nytt i år: Alle Haakon velgere Sheteligsplass må vise legitimasjon for å få stemme. Ta 7 også med valgkort – det sparer deg for tid i stemmelokalet. Har - NHH-biblioteket, Helleveien 30 (kun uke 35 og 36) du spørsmål om valget kan du ringe 55 56 64 04 Komplett liste over til forhåndsstemmelokaler kan du nne på eller sende e-post valg@bergen.kommune.no internett. W www.bergen.kommune.no/tema/valg07 ! Når du er folkeregisterregistrert i Bergen: Valgorganisasjonen, Bystyrets kontor Du må være folkeregisterregistrert i Bergen kommune senest 30. juni 2007 for å kunne delta i bergensvalget. Du kan forhåndstemme ved forhåndstemmelokalene i Bergen i perioden 10. august til 7. september eller stemme i et valglokale på selve valgdagen. Nytt i år: Alle velgere må vise legitimasjon for å få stemme. Ta også med valgkort – det sparer deg for tid i stemmelokalet. W www.bergen.kommune.no/tema/valg07 Valgorganisasjonen, Bystyrets kontor

%

-12 % -25 % -50 ,5

Kjøp 3 fagbøker, få 12,5% rabatt på den billigste*

Kjøp 4 fagbøker, få 25% rabatt på den billigste*

Kjøp 5 fagbøker, få 50% rabatt på den billigste* * Gjelder kontant kjøp, kun en av hver tittel. Kan ikke kombineres med andre tilbud. Gjelder ikke norske fagbøker utgitt i 2006 og 2007.

Studentenes egen fagbokhandel


32

29. august 2007

STUDVEST

ANMELDELSER Boklansering. Hvorfor gjør en mann noensinne noenting som helst? På grunn

av en kvinne. Tekst: Pia Martine Wold

Ett år med homosex – Alt menn noen gang har foretatt seg, alle statussymbolene de har jaktet etter og oppdagelsesreisene de har lagt ut på, alt har til syvende og sist basert seg på et ønske om økt tilgang til kvinnelig seksualitet, konstaterer forfatteren.

Usexy heterodukker Larsen mener nemlig at det er kvinnene som i siste instans har hatt definisjonsmakten over seksualiteten, selv gjennom 5000 år med kvinneundertrykkelse. Og dette har ikke vært noen sunn affære, skal vi tro Larsen. Resultatet er den raskest voksende seksuelle minoriteten i dagens samfunn: den lesbiske mannen, som føler seg utilpass i den heterofile mannskulturen, og søker mot lesbene fremfor de usexy «heterodukkene». – Verden hadde vært et bedre sted hvis kvinner i stedet hadde reell makt, mener Larsen. – Så du er feminist? – Feministene er så redde for å snakke om sex, men nettopp sex er jo grunnen til at menn har hatt makt så lenge. Vi må komme oss ut av de usunne lenkene som samfunnets seksuelle normer pålegger oss i dag, og da må vi snakke om sex, slår Larsen fast.

– Det er der det startet, så det er der vi må begynne.

Menn tar, kvinner gir – Du sa nylig om «Lesbisk nigger» at det er «et forkastelig mannesyn kvinner tillater seg». Er kvinner virkelig så ille? – Det finnes ingen grenser for hvor niggeraktig man kan behandle en mann. Jeg føler ikke at heterofile kvinner tar menn på alvor. Det er de lesbiske som har det beste ståstedet for å komme med interessante analyser av mannen, fordi de skreller bort de seksuelle fordommene. Det er derfor Robin i den nye boken «Lesbisk nigger» drar til den greske øya Lesbos for å leve litt utenfor boksen. Og det er derfor Larsen mener vi alle bør være litt mer lesbiske. – Jeg tror både kvinner og menn ville hatt godt av å holde seg unna heterofil seksuell kontakt i ett år, og bare konsentrert seg om å prøve ut sin egen seksualitet med samme kjønn, foreslår Larsen, som vil vekk fra feministsexspaltistenes fokus på «menn tar, kvinner gir»-konseptet. Med et litterært prosjekt som provoserer ved å ta tak i og snu opp-ned på det mest intime, håper han å bidra til å løsne opp i folks nevroser. Akkurat det er vi ganske sikre på at han klarer.

Foto: Gyldendal forlag

Det mener Mads Larsen, mannen som i 2003 banet vei for barberhøvelens tilnærming til underlivet med romanen «Pornopung».

PUNG. Forfatter Mads Larsen er tilbake for å sjokkere norske lesere – igjen. Og attpåtil med en bok om lesbiske men.

Underholdende og provoserende «LESBISK NIGGER» Mads Larsen Gyldendal bok

«En tungt heterofob lesbisk mann som liker å suge pikk», slik betrakter hovedpersonen i denne romanen seg selv. Mads Larsen, forfatteren bak salgssuksessen «Pornopung», har kommet med nok en kontroversiell roman.

Tittelen alene skriker offentlig debatt. Robin er en notorisk mestersjekker som med alter egoet Frank får alle kvinnene han ønsker. Bortsett fra lesbene, og det er dem han virkelig begjærer. Fed up av heterolivet forlater Robin samboeren sin og kjøper enveisbillett til Lesbos – lesbenes svar på homoøya Mykonos. På veien dit møter han Rene, ei nyfrelst lesbe og de får erfare det skeive paradis og dets fristelser og fallgroper. Men etter en stund er det noen fra Robins fortid som inntar øya og han blir satt overfor

sitt livs mareritt. Ordet nigger blir brukt for å vise hvordan romanens hovedperson oppfatter kvinners syn på menn. «Negerslaver ble sett på som dyriske, tilbakestående og ubrukelige til annet enn fysisk arbeid. Det ble de kanskje også under forholdene de ble holdt fanget i. Det er også en grunn til at menn er slik kvinner foraktelig beskylder oss for å være. Eller er det vår dypeste, uforanderlige natur?» Romanen tar oss med inn i en verden av likgyldighet, prestisje og tilfredsstil-

lelse. Det fokuseres overdrevent mye på sex, selv skyene «flyter som spermklatter over himmelen», og teksten inneholder flere drøye beskrivelser og skildringer. «Lesbisk nigger» er befriende vågal og politisk ukorrekt, men avslutningen, som skal gi et svar på problematikken rundt menns seksualitet, feiler og det trekker ned helhetsintrykket. C STINE BRITT RØSHOL


STUDVEST

33

29. august 2007

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram enn i en C-besvarelse. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk

TALIB KWELI «Eardrum» (Warner) cd

Tilbake i storform. Talib Kweli har alltid vært en personlig favoritt, men de siste årene må det vel gå an å si at han har dabbet litt av. «The Beautiful Struggle» var ikke dårlig, men det var heller ikke like bra som «Quality», som igjen ikke var like bra som «Train of Thought». Så plutselig hooker han opp med undergrunnsfavoritten Madlib og slipper gratisalbum(!), før han legger sitt kuleste vers noensinne på UGKs siste album. Nå er Kweli tilbake med det beste albumet han har gjort på syv år. Siden bevisst rap med soulsamples er i vinden igjen (jfr. den siste tidens kommersielle lovprising av Common, Kanye West og Lupe Fiasco) kan Kweli kjøre sitt eget løp uten for mye publikumsfrieri. «Eardrum» er kvalitet fra ende til annen. Her finnes ingen åpenbare klubblåter eller crossoversamarbeid (ok, siste låta har med Justin, men han liker vi jo). Gjestene er få og nøye utvalgt: obligatoriske Kanye, det kvinnelige alibiet Jean Grae og endelig anerkjente UGK. Til og med den gamle traveren KRS-one høres faktisk ikke like corny ut som han gjort de siste fem pluss årene. Kweli er en stadig bedre rapper. Han høres bedre ut her enn noengang før, og hvert eneste vers han skriver er en lærebok i hvordan å skrive gode tekster. Lydbildet er også gjennomført nydelig, her er mye organiske soulfølerier og klassisk samplebruk. Og det liker vi. Trekk for hiphopsyndromet: nitten låter er akkurat litt for mye av det gode. Likevel: veldig, veldig sterkt. B SVERRE Ø. EIKILL

HÅVARD LOTHE «Live in Concert» (Reel noise records) cd

Stemningsfullt, men einspora. Om det ikkje freister å møte opp for sensoren, ta med deg sensoren heim. Som eit ledd i utdanninga hans på Paul McCartneyskulen i England, valde i alle fall musikaren å halde eksamenskonsert heime i Florø. Plata «Live in Concert» er sluttproduktet av hans eiga synging og speling foreina med eit lokalt kor og orkester. Enden på sensorvisa var ein soleklar A. Karakteren stiller ein ikkje spørsmålsteikn ved – for pakkeløysinga han skreddarsydde og leverte må ha vore upåklageleg i eit mørkt og stemningsfullt lokale med såpass mange deltakarar. Songane gjev eit ekstra piff om du leitar deg fram til forhistoriane til dei i coveret. Songen «Queen of Spades», som visstnok tok utgangspunkt i ein tidlegare sommarflørt, stikk spesielt ut i frå høystakken blant dei andre songane. Fløyteparti som snirklar seg rundt den spesielle, men herlege stemma til Lothe, gjev platekjøparen assosiasjonar til panfløytekultur og opne landskap. Og likar du Thomas Dybdahl, er det veldig sannsynleg at du òg kjem til å trykke Håvard Lothe til brystet. Med den jamt tilbakelente vokalen og rytma trykker du derimot ikkje denne CD-en i spelaren på eit vorspiel, men heller for ei avslappingsøkt ein sein haustkveld.

Alt i alt er det lite å utsette på Håvard Lothe sitt repertoar, tekstar og melodiar. Nettopp derfor er det så synd at dei eigentleg gjer seg best kvar for seg – ikkje på ei og same plate. Det kjennest mest ut som om dei elleve korte songane strekk seg ut som éin lang roleg ballade. Det er i det heile lite som skil det eine frå det andre. Sjølv om debutartisten har funne sin sjanger, må fløyta gjerne óg prøve seg på ein annan lyd. Som den dyktige musikaren han er, vil eg tru Lothe definitivt har fleire strenger å spele på. B JANNE G. SØRGULEN

M.I.A «Kala» (XL Recordings/Playground) cd

Rett og slett hot stuff. Det er ikke nødvendig å holde seg til én sjanger så lenge en eklektisk blanding har et mål og en mening. På «Kala» plukker sri lankiskbritiske M.I.A fra banghra-tradisjonen, fra klubbscenen, noe disco, litt elektro og mye mer - alt pakket inn i hennes egen hiphopvri. Produsenter og gjesteartister myldrer, men hun står for mye av produksjonen selv. Som med debuten «Arular» er albumet et personlig produkt der M.I.A bruker seg selv til å fronte saker hun engasjerer seg for. Det mangler ikke på politiske hetpoteter på «Kala», men samtidig trekker hun oss med inn i den private sfære. Debuten og dette albumet er kalt opp etter hennes mor og far, respektivt, og gjør oppveksten i Sri Lanka til et vindu mot verden. Tekstene står, aggressive som de er, i kontrast til det dansevennlige musikkinholdet. Åpningssporet «Bamboo Banger» er en rå og svett klubbhit, og intense håndtrommevirvler holder trøkket oppe på andrelåta «Bird Flu». Det er hardt og ikke nødvendigvis enkelt tilgjengelig, men vilt fengende når du tar til vettet og driter i at ting skal høres ‘pent’ ut hele tiden. «Jimmy» er en coverversjon av en Bollywood-låt, og såpass melodisk at å gjøre den til singel nok var klokt. Tilsvarende bra funker «20 Dollar», som setter Mayas monotone messing opp mot en bakgrunns-oooh’ing med øm melankolsk klang. Høydepunkt føles også «Paper Planes» som, og blir det mest rett ut armene-i-været-fengende sporet på plata. Sjelden har pistolskudd og kassaapparatlyder blitt brukt bedre i et refreng. B MATIAS HELGHEIM

HØYT OPPE. James Stewart klamrer seg fast i klassikeren «Vertigo» fra mesteren Alfred Hitchcock.

«SHREK DEN TREDJE» Regi: Chris Miller film

Morsom, men ukegammel. Da «Shrek» dukket opp for seks år siden representerte den et friskt pust i animasjonsfilmsammenheng: Den var en hysterisk morsom CGI-komedie som appellerte like mye til voksne som til barn. Da oppfølgeren kom i 2004 var humoren fortsatt tilstede, men det føltes noe mer slitt. Det gjør det denne gangen også. Plottet er nokså standard: Prinsesse Fionas far ligger for døden, og trenger en tronarving. Fiona, og hennes mann Shrek, er neste i linjen om ikke Fionas fetter Arthur sier seg villig til å bli konge. Mens Shrek drar ut i verden med Pus og Esel (jada, jeg så den norske versjonen) for å finne Arthur returnerer prins Charming (han der sleipe i den forrige filmen) for å ta hevn på Shrek og ta over kongedømmet Langlangtborte. I tillegg er Fiona gravid, og Shrek føler seg ikke klar for farsrollen. På veien oppstår mange komiske situasjoner og kommentarvekslinger, tradisjonen tro. Angående sistnevnte punkt er det helt sikkert et stort handicap at jeg så filmen på norsk. Jeg likte Mike Myers og Eddie Murphy i de to foregående filmene, og Asgeir Borgemoen og Thomas Giertsen har liksom ikke like stor brodd. «Shrek den tredje» er en morsom film, for all del. Men det føles mer formelbasert og barnevennlig, og mindre friskt, enn

før. Det er mulig jeg dømmer filmen på feil grunnlag. Kanskje det bare er ment som en barnefilm. Problemet er bare at jeg ikke tror originalen var ment å være det. D SVERRE Ø. EIKILL

«VERTIGO» Regi: Alfred Hitchcock (1958) filmklubb

Poetisk klassiker. Edgar Allan Poe sa i «The Philosophy of Composition» at en vakker kvinnes død er det mest poetiske av alle temaer. Litt flåsete sagt kanskje, men Poe var definitivt inne på noe. Hva vi vet er i alle fall at de to temaene kjærlighet og død går som en rød tråd gjennom hele kunstens historie. Ja, vi vet sågar at de første kunstverkene som menneskeheten har frembrakt beskjeftiger seg nettopp med disse to temaene: kjærlighet og død. Det er en logisk forklaring på dette. Ingenting kan nemlig sette våre følelser i sving på samme måten som nettopp disse to tingene, og aldri virker de sterkere enn når de kombineres, gjennom dødsfallet til en vi har kjær. Dette forklarer Poes utsagn, som igjen kan forklare tiltrekningskraften til en av tidenes beste og mest feirede filmer, Alfred Hitchcocks hovedverk, «Vertigo» fra 1958. På overflaten virker ikke dette som en stor film, der høydeskrekk-rammede Scotty Ferguson, spilt James Stewart, blir blandet inn i en totalt utroverdig mordkomplott. Lang sterkere virker denne filmen derimot på et mer abstrakt nivå, der hovedpersonen får oppleve at hans elskede, spilt av den overordentlig skjønne Kim Novak, blir revet fra ham ikke bare én, men to ganger. Her viser Hitchcock sitt store mesterskap ved at han, lik en filmatisk alkymist, makter å forandre en ordinær krimhistorie til en av de sterkeste og mest uhyggelige kjærlighetsfortellingene i moderne tid. En totalt uunnværlig filmopplevelse. Filmklubben viser «Vertigo» onsdag 5. september. A HALVOR RIPEGUTU

MILJØVENNLIG. Grønn moro for hele familien i «Shrek den tredje».


34

29. august 2007

STUDVEST

Studentradioen. www.srib.no â&#x20AC;˘ 107,8 â&#x20AC;˘ 104,1 â&#x20AC;˘ 106,1 mhz UKAS ALBUM Dylan Mondegreen While I Walk You Home (Division)

UKAS LĂ&#x2026;T Shout Out Louds Our III Wills (Division)

Dylan Mondegreen heter egentlig Børge Sildnes og har skrevet popmusik I en god stund, nü har han endelig bestemt seg for ü dele herligheten med resten av verden, og godt er det, for det er mye mulig at While I Walk You Home er ürets flotteste norske popalbum. Det er vanskelig ü komme utenom band som Kings Of Convenience og The Margarets nür en hører dette albumet, men inspirasjonene stikker dypere enn som sü, Dylan Mondegreen viser at han har hørt mye pü den engelske indiepoplabelen Sarah Records, og spesielt band som Field Mice og Brighter, og han fremstür pü mange müter som en velprodusert variant av disse. Men samtidig er det orginalt og friskt, og avsindig bra!

SPILLELISTEN

Ukas Lüt kommer fra svenske Shout Out Louds og er hentet fra deres ferske plate Our Ill Wills, den heter Impossible, og jeg trodde det var umulig ü lage sü vakker popmusikk. Shout Out Louds har bena sine trygt plantet i indieland, og det gür i mye av det samme som pü forrige plate, samtidig sü er det modnere og mer reflektert, pü den gode müten. Der forrige platen var sterkt preget av litt primitive følelsesutløp og tenüringsangst, er denne mer reflektert i utrykket, tekstene cirker dypere og lydbilde er litt mer neddempet og mer variert.

Cortina Been A Long Time

PRESENTASJON God oppdragelse

Shout Out Louds Impossible

Fredag 17:30

Dylan Mondegreen Girl In Grass Familjen Det Snurrar I Min Skalle Tunng Bricks Whiley My Mistakes Animal Collective Peacebone

The 99th Floor He Will Get To Call You Sweet

Things Now

Slaraffenland Show Me The Way Okkervil River Our Life Is Not A Movie Or Maybe

God oppdragelse er første skritt pü veien mot en bedre verden. Med troen pü det gode og evnen til ü smitte andre med positive tanker, ønsker vi ü bidra til at fremtidige etterkommere av dagens mennesker skal fü muligheten til ü oppleve en verden vi aldri fikk smake pü. Denne veien vil vÌre lang og hard, men med en urokkelig grunnmur er det en kamp som ikke kan tapes. God Oppdragelse er Studentradioen i Bergens eneste humørprogram!

MANDAG

TIRSDAG

ONSDAG

TORSDAG

FREDAG

LĂ&#x2DC;RDAG

SĂ&#x2DC;NDAG

1700 1730 1800 1900

1700 1730 1830 1900

1700 1730 1800 1900

1700 1730 1830 1900 0000

1700 1730 1830 1900

1300 Livstidsmagasinet 1400 Move On Up 1500 Studentradiolista 1600 Ordet pĂĽ gaten

1300 1400 1430 1500 1600

Agenda Alternatip Skumma Kultur Jazzonen

Agenda Latinerhalvtimen Hardcore Plutopop

Agenda Onomatopoetikon Fuzz Aggresso!

Agenda Musikkarkivet Kinosyndromet Plutopop Nattsending

Student-TV. TV Norge, søndag kl. 23.15 Søndag 9. september er Student-TV tilbake med en helt fersk sending for alle studenter som liker büde lyd og bilde i skjønn forening. Denne uken preges mer av erfaring enn ferskt pügangsmot, og vi serverer det beste av det beste fra semestret som gikk. Sü kryp inn i det nostalgiske hjørnet, og skru pü tv-skjermen kl. 23.15.

Agenda God oppdragelse Pult Klubbhuset

Gutter er gutter Den Tredje Verden Anno 1982 Brunsj Akademia

Ser du noe, skjer det noe? Tips oss pĂĽ studvest@uib.no

5BOOLMJOJLLF/ 6 M

4!..+,).)++%.  3TRANDGATEN ETASJE TLF POST  NO WWW NO

4!..+,).)++%.  3TRANDGATEN ETASJE "ERGEN 4ELEFON 4ELEFAX% POSTPOST  NO °PNINGSTIDER(VERDAGER  +VELDSĂ&#x2039;PENTETTERAVTALE

ALAN Ă&#x2DC;YEN // Whatâ&#x20AC;&#x2122;s not to love?

KAREN KIPPHOFF // Floating Characters

23-24-25-26 AUGUST // KL 19:00 WWW.BIT-TEATERGARASJEN.NO

BIT TEATERGARASJEN // KR 170,-/100,- // DANS

31 AUG / 01 SEPT // KL 19:00 BIT TEATERGARASJEN // KR 170,-/100,- // TEATER

Billetter pü Posten og Billettservice (81533133 / billettservice.no). Rabatt for Bergens Tidendes abonnenter og studenter . For mer informasjon: BIT Teatergarasjen, Nøstegaten 54, 5011 Bergen // Tlf: 55 23 22 35 // Epost info@bit-teatergarasjen.no


STUDVEST

35

29. august 2007

Apropos.

BAKSNAKK

Jeg er en bil

Brakkekrig. Hat og vold har blitt en naturlig del av hver-

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

dagen i brakkene, etter at NSU-leder Snøpus Kjevla avslørte manglende studvestkunnskap i forrige uke.

Krakilsk nyhenderedaktør

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

ringte, og løp inn på kontoret til den lamslåtte NSU-lederen, som ikke var klar over at Rovstad arbeidet som nyhetsredaktør i Studvest. – Da nyhetsredaktør Inga viste seg i døren med balltre, forsøkte jeg først og be om unnskyldning for at jeg klaget på saken hennes, forteller Kjevla. – Da temperamentet ikke roet seg synlig, forsto jeg at problemet lå et annet sted.

Pornopungforfatter Mads Larsen mener menns selvbilde ville blitt riktigere av å ha homosex i ett år. – At menn er fulle av dritt visste vi faktisk fra før, Larsen.

Helt uhørt

– Han visste rett og slett ikke hvem jeg var, tordner nyhetsredaktør i Studvest, Inga Damen Rovstad. Det var nøyaktig en uke siden Inga, som i sommer ble kjønnskvotert inn i BTs politikkavdeling som sommervikar, hadde hovedoppslag i avisen. En artikkel om at norske studenter har det bedre enn noensinne trigget Kjevlas aggresjoner, så til de grader at han så seg nødt til å ringe til journa-

listspiren for å klage. – Det er jo stort sett det jeg driver med, forteller en forslått Kjevla, som innrømmer at han aldri så slagene komme.

Ikke vant til reaksjoner – Jeg er så vant til at folk ikke bryr seg om innvendingene mine at jeg aldri ville trodd noen faktisk reagerer, fortviler den nå begipsede mannen. Det viste seg nemlig at Inga befant seg i brakkene da Kjevla

– Det er faktisk helt uhørt at han har jobbet i samme brakke som meg i et halvt år, og ikke engang kan navnet mitt, parerer Inga, som forklarer at Kjevla på grunn av det høflige språket ikke kan ha visst hvem det var han snakket med på telefonen. Hun har null forståelse for Kjevlas tilbøyeligheter til universitetsyken: en ganske utbredt sykdom her på Høyden, preget av mangel på mål i livet, nyttig kunnskap og generell drivkraft. – Selv har jeg gått høyskole, en ordentlig utdannelse, og jeg synes det er helt latterlig med alle disse universitetsmenneskene som surrer rundt uten å gjøre en dritt. Effektiv, saklig og presis er min leveregel, og den forventer jeg faktisk at de som deler brakken med meg lever etter, slår hun fast. Mens Kjevla mottar blomster fra de fem vennene sine fra NSUkontoret, og forsøker å pleie sitt sårede mannsego, har Inga fått balltreet forgylt. – Som kvinne er det viktig å ha bein i nesa, smiler Inga yndig og stryker ansvarlig redaktør Geit Kristensen på låret.

OMFORLADELS

ELEMENTÆR BRAKKEKUNNSKAP • Brakkene er tilholdsstedet for NSU, Studvest og Studentradioen. • Inga Damen Rovstad er kjent for sitt sydlandske temperament, og har tidligere vært innlagt til behandling på Sandviken Sykehus for såkalt «anger management». • Det er ingen som egentlig vet hva NSU driver med, men de er i alle fall generelt misfornøyde. • Snøpus Kjevla er profesjonell klager. • Kjevla er per i dag innlagt på Haukeland med bruddskader og en del skrammer, men kommer sannsynligvis fra hendelsen med livet i behold. • Inga får fortsette i jobben som nyhetsredaktør fordi ansvarlig redaktør i Studvest, Geit Kristensen, ikke tør å motsi henne.

STUDVEST studvest@uib.no Dokkeveien 10 5007 Bergen www.studvest.no

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Trykk

Kulturjournalister

Ingrid Dahlen Rogstad Telefon: 934 89 225

Silje Martinsen Telefon: 95 22 23 39

Mediatrykk

55 54 52 06 (Ansvarlig red.) 55 54 51 48 (Nyhet) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto) Fax: 55 32 84 05

Kulturredaktør

Grafi sk utforming

Rolf Frøyland Telefon: 996 07 571

Bjørn Hagerup Camilla Løland Silje Nes

Marit Dorothea Bjørnstad Camilla Fosse Silje Charlotte Solstad Torill Sommerfelt Ervik Mari-Louise Uldbæk Stephan Johan Lie Hammerstrøm Jan Erik Storebø Jannike Gottschalk Ballo Birgitte Vaksdal Sean Murray Pia Martine Wold Anders Mathias Johansen

Anette Basso Jan Magnus Weiberg-Aurdal Matias Helgheim Henriette K. Johansen Sjur Aaserud Tina Beate Goa Fagerheim Halvor Ripegutu Stine Britt Røsol Sverre Eikill Guro Johansen Madeleine Bråthen Bjaaland Janne G. Sørgulen

Ansvarlig redaktør Geir Kristiansen Telefon: 926 43 824

Fotoredaktør Finn Arne Melhus Telefon 90782165.

Dataansvarlig

Nettredaktør

Annonser

Kjartan Bjørndal Michalsen Telefon: 404 54 554

Johnny A. Jensen Telefon 473 03 732 annonse@studvest.no

Erlend Røsjø

Nyhetsjournalister

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen. Pressens faglige utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40 Telefaks: 22 40 50 55

TIL ALLE NYE (og noen gamle) stu-

denter i Bergen. Her kommer en veldig enkel overlevelsesguide. Den har bare et punkt: Kjøp deg en sykkel. GLEM ALT DU har hørt om slitsomme reparasjoner og farlige/ manglende sykkelveier. Er det et fremkomstmiddel som slår alle andre, både apostlenes hester og andre hestekrefter, så er det sykkelen. Men man trenger gjerne noen tips på veien. Så slipper du, som meg, å briste ut i gråt etter den tredje punkteringer på fire dager. Og du slipper å betale sure kroner fordi bremsevaieren plutselig rustet bort. Kjøp et lappesett sammen med sykkelen, og smør alt som ser ut som det skal smøres, pluss resten, en gang iblant. Vips så er du klar for veien. Snart er livet ditt både tryggere og mye raskere. I DISSE VOLDTEKTSTIDER er det for eksempel få ting som er sikrere enn en sykkel. Svisj så er du der, svisj så er du det ikke. Jeg skulle gjerne sett den voldteksmannen som klarer å hamle opp med meg og mitt sølvfargede lyn. NÅR DET GJELDER sykling i trafikken, ligger nøkkelen til suksess i holdningen. Som mamma sa til meg en gang for lenge siden, gjelder det ikke å legge seg helt inn i

Nei, skal du sykle med de store gutta, må du oppføre deg som en. veikanten, for da kommer det bare en bil og dytter deg helt ut av veien. Slik mammavisdom kan forøvrig lett overføres til andre deler av livet. NEI, SKAL DU SYKLE med de store gutta, må du oppføre deg som en. Armene dine er blinkers, og du har like mye rett til å oppholde deg i veibanen som de andre. Og ja, du må nok stoppe for fotgjengere. De samme reglene gjelder for deg som for de andre trafikantene. Gjenta for deg selv: Jeg er en bil, jeg er en bil. Skulle det bekymre deg at enda beinet i nesen din nå begynner å bli temmelig hardt, er resten fremdeles forholdsvist mykt, så slapp av. I trafikken er det en regel som trumfer alle de andre. Den mykeste har alltid rett.


TORSDAG Bare Egil Band (ungdomskonsert) Hulen, 18:00. Rusfri ungdomskonsert for alle under 18 år i samarbeid med Bergenhus og Årstad kulturkontor.

Bare Egil Band (support: El Cuero) Hulen, 22:30. Det har gått hele 11 år siden debutalbumet «Absolutt Ikke Bare Egil Band», og endelig er andrealbumet med det klingende navnet «Sanger fra Bare Egil By» klart. Egil fleiper med alt og alle, inklusive seg selv, og smykker seg med tittelen «Verdens tregeste singer/songwriter». www.myspace. com/bareegilband

Lillebjørn Nilsen Madam Felle, 22:00. Lillebjørn Nilsen er en norsk sanger/låtskriver og folkemusiker. Han har mottatt hele fem Spellemannspriser som soloartist eller som medlem av en gruppe. Også kjent fra Gitarkameratene.

Den Tredje Verden med Matias Tellez & venner Vamoose, 20:00. Batikk-fri world utenfor din vante musikkverden. Matias Tellez er kveldens gjest, og skal spille bossa og pop skrevet av sør-amerikanske helter og heltinner.

Octopus + Ampera Hinsides, 22:30. Prog/metall-kveld a la Dream Theatre, Opseth etc.

Electric City Bien, 21.00. Svingende shuffels og dampende funk med sterke referanser til Jimmy Smith, Headhunters og Lonnie Smith.

FREDAG

Bergen Blues & Roots Club: Fredrik Strand Halland Band Madam Felle, 22:30.

Bergen Jazzforum: Farmers Market Sardinen USF, 22:00.

Fenrik Lane

Hinsides, 22:30. Kanskje mest kjent som bandet til Kurt Nilsen – før han ble verdensidol. I dag består bandet av Knut Glesnes, Christer Unneland og John Erik Soltvedt. www.myspace.com/fenriklane

Pyro 5 år

Hulen, 21:00. Radiosending og konserter. El Caco, Hellsongs, Sahg, Lost At Last, Pyros allstarband (med medlemmer fra Emmerhoff & The Melancholy Babies, Ralph Myerz, Lost At Last og Popium + gjestevokalister). Det ryktes også at Gravmar & the Gravediggers kommer for å fremføre årets Pyro-sommerlåt «Welcome to Pussyland». www. nrk.no/p3

The Loch Ness Mouse

Garage, 22:30. The Loch Nesss Mouse spiller en elektrisk og urban soul/jazz/

Ekko

LØRDAG

THE LOCH NESS MOUSE. Fredag på Garage.

Logen, 15:00. Konsert med Miniensemblet.

Grieg septemberfestival: Kontinentale impulser

Garage, 22:00. Professor Pez, Unknown Joe, Gilded Lines, We Rob Banks, Übertøs, Miss Motor, Hugo Tek, Isle of You m.fl.

Galant – samleplaterelease

Madam Felle, 22:30.

Dag Iversen Band

Landmark, fra kl. 19:00. Indiegranskauen (DJ set), Puma feat Lasse Marhaug, Lastname Nguyen, Kommode, The Duloks, Disco Drive, Datarock (DJ set), Metronomy, Ungboomboomboomskule, Aksel. (DJ set), Svarte Greiner, Me at Sea, The Work, Krisp, Matias Aguayo + Roccnes, Vakum, Riot in Belgium (DJ set)

(hip-hop)/pop/rock-blanding, med mengder av heite keyboards og synther. www.thelochnessmouse.com

BARE EGIL BAND. Torsdag på Hulen.

SØNDAG stykker - Rune Alver (piano) Troldsalen, 14:00.

MANDAG

TIRSDAG

Grieg septemberfestival: Lux Aetena

ONSDAG

Hulen, 22:30

Danish Space Ferry + Rune Vandaskog.

Macumba Social Club, 20:00. DJ Charanga mikser kubansk timba- og salsamusikk.

Timba night

KLUBB

Troldsalen, 18:00. Det Norske Solistkor.

Grieghallen (foajéen), 21:30.

Grieg septemberfestival: Grieg i kinesisk klangdrakt

Landmark, 21:00. Kvintetten beveger seg i grenselandet mellom improvisasjon og samspill.

Bergen Jazzforum:Marianne Halmrast Quintet

Logen Bar, 21:00. Harald Dahlstrøm, Yngve Moe, Steinar Krokstad og Thomas Dahl med gjester.

Voksne Herrers Orkester

Ole Bull Scene, 20:00. Live In Concert. Etter videregående flyttet han til Liverpool for å studere musikk på den mye omtalte «Paul McCartney skolen». Etter tre år i Liverpool er Håvard Lothe klar til å satse alt i hjemlandet. Vise-inspirerte låter. www.havardlothe.com

Håvard Lothe

GRIEG SEPTEMBERFESTIVAL. Lørdag til tirsdag.

UTSTILLING

Ung og Lovende

FILMKLUBB

Dragon Tiger Gate

MB1, onsdag 21:00. Regi: Wilson YIP, Hongkong (2006)

Sleppet – Åpning

BAS, fredag 31. august til lørdag 8.september 12:00 - 18:00. 18 avgangsstudenter fra Bergen Arkitekt Skole (BAS) viser sine diplomprosjekter.

Diplomutstilling på BAS

Cinemateket USF, onsdag 19:00. Regi: Sergia Leone, Italia/Spania (1966)

Lydgalleriet, fredag 19:00. Sleppet er en lydkunst-utstilling som tar utgangspunkt i Edvard Griegs forhold til natur og kultur.

Jeep & Ida Bergkvist

Galleri Fisk, fredag 20:00. Utstillingsåpning.

ANNET

Slippfest for Bergen Kunsthalls høstprogram

Landmark, onsdag 20:00.

Samfunnets åpningsmøte

USF Verftet, onsdag 14:00. Kjartan Fløgstad vil denne kvelden besøke USF Verftet for å tale om både Gabriel Garciá Márquez og sitt eget forfatterskap.

Slippfest for 2. utgave av Kønst Magazine

Victoria Cafe og Pub, torsdag 21:00. Kønst Magazine kommer med sitt 2. nummer, og det blir slippfest.

SCENE

Rick `s Visekjelleren, 21:00. Hans Morten Hansen, Vegard Hoel, Lauraine Zwart og Egil Bjørøen. Konferansier:Doffedutten

Tips oss: vil du ha ditt arrangement med på Kulturuken, send en mail til rolf@studvest.no innen fredag.

USF Verftet, lørdag 18:00.

Studentradioen i Bergen 25-årsjubileum

Det Akademiske Kvarter – NG2. Hver lørdag og søndag.

Fotballpub

Bradbenken, onsdag, fredag og lørdag 17:30. Levende musikk. Irsk.

Skjærgårdscruise med «Statsraad Lehmkuhl»

BIT Teatergarasjen, fredag og lørdag 19:00. Karen Kipphoff. Scenekunst, digital kunst, live kunst

Floating Characters

Logen Teater, søndag 21:00. En frekk, nostalgisk og morsom forestilling, hvor norske og tyske kabaretsangere blir presentert i sjarmerende og spreke arrangementer.

Fanfaroene og den dumme, dumme kjærligheten

Studio USF, torsdag til søndag 20:30. NONcompany.

The Question I wish I had asked

Stand Up Bergen - Stavangeraften

Cinemateket USF, tirsdag 20:00. Edvard Griegs musikk i film (Foredrag av Peter Larsen)

Akademiet Cinemateket

Cinemateket USF, tirsdag 18:00. Regi: Jens Lien, Norge (2006)

The Bothersome Man

Cinemateket USF, søndag 18:30, tirsdag 21:15. Regi: Fritz Lang, Tyskland (1931)

M

Cinemateket USF, fredag 21:00. Regi: Sergio Leone, Italia/USA (1968)

Ondt blod i vesten

Cinemateket USF, fredag 18:00, søndag 20:30. Regi: Sergio Leone, Italia (1971)

Duck You Sucker

Den gode, den onde og den grusomme

MB1, torsdag 21:00. Regi: Trond Kvist, Norge (1998)

Junkies

S12 Galleri og Verksted, onsdag til søndag 12:00 - 17:00. 7 nyutdannede kunstnere fra Norge, Sverige og Danmark presenterer glassobjekter og installasjoner hvor former, materialer og overflater overrasker.

M. På Cinemateket USF søndag kl. 18:30 og tirsdag kl. 21:15

29. august – 05. september 2007

Grieg septemberfestival: Lyriske

Logen Bar, 21:00. Charlotte Lund Sager (sopran), Ingvild Storhaug (mezzosopran) og Marita Vårdal Igelkjøn (klaver)

Ensemble Fanfaronner

HELLSONGS. Fredag på Hulen under Pyros femårsjubileum.

Strædet Pub, 23:00. DJ Line Ira.

Indiegranskauen presenterer: Indianere på krigsstien.

Det Akademiske Kvarter – NG2, 21:00. Definition Of Ill pakker bagasjen og drar fra Montana Bar og tilbake til Kvarteret.

Definition Of Ill

KLUBB

Landmark, fra kl. 19:00. Novelty Sounds (DJ set), Sort Mel, The Rubies, Sissy Wish Bizarre, Skatebård, Erlend Øye (DJ set), Slagsmålsklubben, OP:L Bastards, Annie (Dj set), Gocab,Them Shepherds, Kleerup, Familjen, Harlem, Kaos (Dj set).

Ekko

Hinsides, 22:30.

Krakow + tre andre band

KULTURUKEN ONSDAG Backyard:Arvandor, November Homecoming, The morningstar Orchestra. Garage, 22:30.

Internasjonal orgelaften: Kristen Øgaard Johanneskirken, 19:30.

Pink Koengen, 20:00. 27-åringen fra Pennsylvania har solgt nesten 25 millioner album, fordelt på fire utgivelser. Stor liveartist, som også er kjent for sin uortodokse klesstil, sin punkete og uredde holdning, og sin sjelfulle stemme.

RAYMOND OG MARIA. Onsdag på Hulen.

Raymond og Maria (support: The Gloaming) Hulen, 21:00. Svenske Raymond og Maria er, tross navnet, ingen duo, men et fullt seksmannsband som virkelig har truffet sin nisje innenfor den halvakustiske popmusikken. De har bygget seg opp et rykte for å ha en riktig så sjarmerende utstråling på scenen, og har vokst seg større og større i Bergen de siste årene. www.raymondochmaria.se

Timbason Golden Colombia, 20:00. Cubansk musikk live

KLUBB Pink – official after party Rick `s Teater, 22:00. Gest, DJ Mario,DJ Lion.

PINK. Onsdag på Koengen, 20:00


Studvest 2007 19