Issuu on Google+

Ann-Kristin Molde, forseinka masterstudent SIDE 19

Forandringar i Nepal Jon Audun Kvalbein

YTRING

Progresjonstyrraniet

KRONIKK

DEBATT

ONSDAG 20. APRIL 2005 - NR. 11 - ÅRGANG 61 - WWW.STUDVEST.NO

60 år VEKE 16

Forskaren inni deg Lars Kvamme

SIDE 16

SIDE 3

Ny sjef i stolen

OMTALAR

STUDVEST

HAND I HAND MIDTEN

• Big Bang: Sånn smålei • White Noise: Bø! I tv-snø • Thusla Doom: Tunge riff SIDE 22

Må lese heime Fire dagar midt i eksamenstida stengjer Universitetet alle pc- og lesesalar. Det er ikkje godt nok, meiner studentane Anders Stein Mathisen og Aslak Wøien Augedal.

Foto: ANNIKEN C. MOHR / anniken@studvest.no

SIDE 5

Sigmund Grønmo er vald til ny rektor ved Universitetet i Bergen. Med løfter om ein kritisk gjennomgang av Kvalitetsreformen og open dør for studentane, fekk han tilliten til 60 prosent av studentane som stemde. Med førstekonsulent Bente Milch på rektors kontor, testar han sjefsstolen han overtek 1. august.

Arkitektkongress

SIDE 7

Kritisk til klamydiatest

SIDE 14

Nettstaden Testselv.no sel testar for mellom anna klamydia over internett, slik at folk kan unngå potensielt pinlege legebesøk. Overlege Turid Thune ved Poliklinikk for seksuelt overførbare sjukdommar er skeptisk til denne testforma. SIDE 9

Førre veke arrangerte Bergen Arkitekt Skole nordisk kongress for landskapsarkitektur. Byplanleggjarar og framtidige parkskaparar frå heile Norden såg med nytt blikk på Festplassen, Vågsalmenningen og bondeliv på Osterøy.


APARTE

20. april 2005

STUDVEST

ROM. – Ein narkoman sa eg ikkje måtte stramma trådane for hardt rundt trea, då kunne dei døy, seier kunstudenten Silje Ulveseth om ein av reaksjonane på kunstinstallasjonen hennar.

Stadens vesen

Har du nokon gong lurt på kva som er Storelungeren sitt vesen? Studentane på Kunstskolen i Bergen gjev deg leikande, kunstneriske svar.

FRETEX I FJØRA

Tekst: FREDRIK BJØRGO fredrik@studvest.no Foto: JON ARE RAKVÅG jon@studvest.no

REDAKSJONEN

– Eg ville berre skapa eit rom, seier Silje Ulveseth og kikkar opp frå grasbakken attmed Regnhytta. Silje sitt rom er ein trekant som er danna av tre(3) tre og som ho har markert med eit fargerikt gjerde av Sparkjøp-garn. Sjølv om Silje ikkje har nokon alvorleg idé bakom tre-romma sine, så klarar ho likevel å syna fram trekantane som trea ved gangstigen

2

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.) 55 54 51 48 (Nyhende) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto) Fax: 55 32 84 05 DOKKEVEIEN 10 5007 BERGEN www.studvest.no

langsmed Store Lungegårdsvann er planta i. Elevoppgåva som fyrsteklassingane på Kunstskolen i Bergen (KIB) har drive med i tre veker er då og å finna vesenet til ulike stader langsmed Storelungeren.

Eit stykke lenger borte har Maila Oen Hellesøy hengt strimlar med Fretex-gardiner som girlandrar i fjøresteinane. – Eg er frå Øygarden, så eg har alltid vore fascinert av fjøra. Her ville eg syna linjene frå fjøra, opp til flomålet og og vidare oppover i trea, fortel ho. Nokre av girlandrane sperrar for gangstigen, og kommunen sin Grøn etat krev at Maila tek dei ned kvar kveld, så ingen snublar i dei i nattemørket og skadar seg. Men det

ANSVARLEG REDAKTØR: Øyvind Lefdal Eidsvik Telefon: 48 18 26 56 NYHENDEREDAKTØR: Heidi Torkildson Ryste Telefon: 41 90 99 49 KULTURREDAKTØR: Ingebjørn Bleie Telefon: 414 34 464 FOTOREDAKTØR: Anniken C. Mohr Telefon: 456 62 169

går greitt, for alle kunstnarane har uansett vore på post frå ni til tre kvar dag i snart tre veker. SUGERØYRBLOMAR

I morgon, torsdag 21., er siste sjanse til å få sjå dei arbeida med installasjonane sine før demonteringa byrjar på fredag. På den andre sida av Regnhytta er kunstverket til Hilde Bjørkeli innteke av ein hær av elleville barnehageborn i gule refleksvestar. Hilde har nemleg planta ei heil lita slette til med 430 grøne, rosa og lilla sugerøyr! Det minner om kullissene til Mummidalen eller Teletubbiane.

Hansen gjort eit lite villniss langsmed gjerdet til Teknisk etat om til ein «gøy bakgardsleikeplass». Her sit ho og grev i sandkassa og lagar sandkaker medan lastebilane dundrar forbi i Møllendalsvegen. – Men er det ikkje røyk du har i veska di? Røykar du verkeleg medan du leikar i sandkassa? – Hihi, ja, eg gjer nok det! For dei som vil ha endå meir leikande galskap er det vasskunst i hundekjeksrøyr og tv-gravstøtter på Møllendal kyrkjegard og strekktestar av strømpebukser i bakgarden på Høgteknologisentret. Løp og måp! S

ANARKISTISK LEIK

Hilde er ikkje den einaste kunststudenten som går litt i barndomen. På Møllendal-sida av vatnet har Lene

NYHENDEJOURNALISTAR: Fredrik Bjørgo Ellen Marie Andersen Lars Kvamme Yngve Garen Svardal Askill Harkjerr Halse Stine Irèn Myklebust Austgulen Signe Vinje Kari Wicklund Messel Petter Lønningen Line Adriana Anderssen Ingvild Kjølsdal

Målfrid Bordvik Sindre Øye Helgheim Siril K. Herseth KULTURJOURNALISTAR: Walter N. Wehus Anja Haukeland Eirin Eikefjord Frode Andersen Geir Kristiansen Frank Lande Ruth Hege Halstensen

Inger Vasstveit Ingrid Handeland Stina Steingildra Jon Holgersen Kristine Gabrielsen Karoline Vårdal Veslemøy Grønås Anders Johansen Agnes Rokkan FOTOGRAFAR: Trond Sørås

FRETEX. Gamle gardiner blir nye i fjørasteinnane. Kvar kveld fjernar Maila Oen Hellesøy kunsten sin.

Per Christian Solheim Marte Vike Arnesen Marthe Svantesvold Rune Ellertsen Jon Are Rakvåg Eirik Kjøde Ødegård Mathias Widgren GRAFISK UTFORMING: Simon Næsse Caroline Gannefors Trude H. Tenold

Tonje Høyberget Torill Henningsen ILLUSTRATØRAR: Monika Tronstad Lina Beate Raknes Åshild Kanstad Johnsen ANNONSER: Trine Mjanger Tlf. 45 22 99 21 Caroline Gannefors Tlf. 934 96 714

annonse@studvest.no VEVS-ANSVARLEG: Per-Kristian Nordnes internett@studvest.no TRYKK: Mediatrykk STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.


STUDVEST

MEININGAR

20. april 2005

Gratulerer, Grønmo •• Universitetet i Bergen har fått ein ny rektor i Sigmund Grønmo. Med god margin vann han valet, så god at han kan vere sikker på å ha tillit blant både studentar og tilsette. Det er eit godt utgangspunkt for tida fram til sommaren 2009. Vi gratulerer Grønmo og hans tre kvinnelege kumpanar, og ynskjer lykke på ferda.

•• For det blir spennande å sjå kva veg den 58 år gamle sosiIllustrasjon: MONIKA TRONSTAD / monika@studvest.no

ologiprofessoren tar UiB. I rektorkampen har han talt høgt om ein «kritisk gjennomgang av Kvalitetsreformen». På ingen måte dumt, men det er noko uklart kva gjennomgangen skal bestå i. Vi ventar i spenning. Studentane var gruppa som i størst grad støtta opp om Grønmo. Ikkje berre er det eit fint kompliment på vegen, vi håpar det også er ei ledestjerne for rektorens arbeid.

•• Stemmetala er relativt gledelege. 13 prosent av studentane røysta, og det er lenge sidan studentane ved UiB har vist eit slikt engasjement. 13 prosent er ikkje mykje, men tydelegvis så høgt som det blir. Val på web forenklar alt, og det blir spennande å sjå korleis eit webval vil påverke studentrådsvalet til hausten.

•• Trass alt: Når såpass mange som 1800 studentar stemmer, betyr det at valdeltakinga er representativ. Det betyr også at studentane har tatt eit bevisst val. At mange grupperingar aktivt har støtta Grønmo forklarar nok mykje av dei over 1000 studentstemmene han fekk.

•• Årets rektorval er lovande for framtida, særleg med årets tre kandidatar til rektorjobben. Likevel er det hardt å kalle 20 prosent oppslutning, studentar og tilsette samla, for ein demokratisk seier.

Det hjelper ikke med forskningsmeldinger hvis det ikke finnes forskere

Hvem skal forske? Lars Kvamme

Irrgangar •• Hadde det ikkje vore så tåpeleg, skulle vi nesten ledd. I Studvest i dag står det om to saker som utmerka godt viser kvifor byråkratar har eit dårleg rykte. På Universitetet i Bergen skal alle lesesalar vere stengde fire dagar før den mest hektiske eksamensperioden. Berre på Mat.nat og Historisk-filosofisk fakultet blir det arrangert eksamen for over 20 fag dei to dagane etterpå. •• Og dei som skulle ynskje å ta nisjeutdanningar i utlandet får inderleg håpe at Lånekassen i framtida kan vise litt større iver til å hjelpe, heller enn å fråskrive seg alt ansvar. Tunge papirmøller som Lånekassen slit nok med ryktet om ikkje regelbundne byråkratar kan få større fridom.

•• Begge sakene skulle vere enkle å ordne opp i. Vi kan berre håpe.

STUDVEST Grunnlagt i 1945. Studvest er ei avis for og av studentar ved lærestadene tilknytta Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er ei partipolitisk uavhengig og kritisk vekeavis.

Studvest arbeider etter reglane i Ver varsam-plakaten for god presseskikk. Den som meiner seg ramma av urettmessig avisomtale, oppfordrast til å kontakte redaksjonen. Pressens faglige utvalg (PFU) er eit klageorgan oppnemnd av Norsk Presseforbund. Organet behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40 Telefaks: 22 40 50 55

Nyhendejournalist lars@studvest.no

KOMMENTAR Vurderer du en karriere innen forskning? Er stipendiatstilling på instituttet ditt like aktuelt som traineestilling hos Statoil? Hvis svaret ditt er ja, ønsker jeg deg lykke til og gleder meg over idealismen din. Hvis svaret ditt er nei overrasker det meg ikke. På mine snart fem år ved Universitetet i Bergen har jeg så og si aldri blitt forespeilet akademia som en potensiell og spennende arbeidsplass. Det er synd. Ikke fordi jeg nødvendigvis er talentfull nok eller egner meg som forsker, men fordi noen er det. I dag må disse være svært interessert for å bruke sine gode karakterer til å søke mot en akademisk karriere. Etter innføringen av Kvalitetsreformen skal gradene bli lettere å forstå for næringslivet, man skal produsere studiepoeng på normert tid og studietiden er kortet ned. Fagene er

STUDVEST FOR 60 ÅR SIDEN Den andre talen var rettet til Universitetet fra en av studentene som ga ros og ris til rette vedkommende. Kritikken gjaldt særlig den store avstand mellom lærere og studenter (akk, hvor lite er nytt under solen). Talen gjorde sterkt inntrykk ikke minst fordi den ble holdt av en vakker kvinne, viceordførande i studentkåren, Margareta Brattström. Hun forenet bein i nesen med kvinnelig og munter charm. Under krigen satte hun studentinnene i

lagt om for å gi studentene et overfladisk innblikk i noe de kan trenge i en jobbsammenheng mer enn å gi dem en faglig dybde. I undervisningen opplever studenter sjeldent møte med relevant nyere forskning, her er det lærebøkene som råder grunnen. Hva foreleserne driver med utover å undervise er vagt for den jevne student og få vet om instituttet deres er en spydspiss på viktige fagfelt. Sammen med lite informasjon om forskningskarriere før man kommer godt inn på masterstudier kan alt dette føre til trøbbel for fremtidens forskning.

Hva foreleserne driver med utover å undervise er vagt for den jevne student. I forrige uke kom statsråd Clemet til Bergen for å presentere regjeringens nye stortingsmelding om forskning, Vilje til forskning heter den. Det hjelper ikke med vilje til forskning i fremtiden hvis de som skal bedrive

forskningen ikke har den nødvendige bakgrunnen eller ikke er motiverte nok. Eller verre enn det, ikke finnes i det hele tatt. Utfordringen blir nå å rekruttere mennesker til også i fremtiden å ønske å gå den smale vei og bli forskere. Den store forskjellen på dagens forskere som gleder seg over Clemets melding, og de som i det skjulte drømmer om en gang å bli sitert forsker, er nemlig en halvveis gjennomført reform om kvalitet. I praksis er det i dag lengre enn noen gang fra en bachelorstudent til forskningens tinder. Hvis ikke dette gapet overkommes trengs ikke forskningsmeldinger i fremtiden. Det vil ikke være noen der til å søke om midlene. Påtroppende UiB-rektor Sigmund Grønmo har uttalt at han vil evaluere innføringen av Kvalitetsreformen og satse på forskningsbassert undervisning. Dette er viktig. Forskning og forskningsglede må formidles, og studenter må få anledning til å dykke ned i et fag lenge nok til at de kan få lyst til å bli der. S

STUDVEST FOR 30 ÅR SIDEN sving og samlet inn 5000 kroner til Norge på en eneste dag. Margareta Brattströms kritikk ble besvart av Universitetets rektor. Han kom godt fra det. Kritikken gir høve til en sikkert meget nyttig og tankevekkende oppvask, dersom begge parter snakker fra leveren. (Fra «På Tegnérfest og Hälsningsgille i Lund» av Magister Tore Sund, Studvest nr. 2, 1946)

I hele vår har de ulike borgerlige partiene gjennom sine organisasjoner og presse ført en sjelden hard kampanje mot den revolusjonære bevegelsen: Etter en omfattende og vel planlagt pressekampanje har hovedslaget stått i fagbevegelsen: På grunnlag som har variert fra sted til sted og fra arbeidsplass til arbeidsplass har bedriftsledere og/eller borgerlige arbeiderpolitikere ført ut kampanjer for å fjerne revolusjonære

arbeidere fra sine arbeidsplasser. Noen steder er disse framstøtene skarpt slått tilbake - andre steder har de oppnådd visse resultater. I høst har hovedtaktikken åpenbart være å få ryddet ut revolusjonære arbeidere fra sine fagforeninger - som et minstekrav. (Fra artikkelen «Erik Hovden: Suspensjonene er en del av kriseforberedelsene», Studvest nr. 12, 1975)

3


NYHENDE

20. april 2005

STUDVEST

Lånekassetrøbbel:

Umogleg å få godkjenning Even Brenna får ikkje utdanne seg til lydteknikar ved SAE Institute i London fordi Lånekassa og fagmiljøet i Norge kranglar om kven som har ansvaret for å vurdere om skulen er god nok. Tekst: MÅLFRID BORDVIK malfrid@studvest.no Foto: MATHIAS WIDGREN mathias@studvest.no

– No jobbar eg med utviklingshemma på Laksevåg. Det er jo ein koseleg jobb, men det er ikkje det eg har lyst til, fortel Even Brenna som ynskjer å studere lydteknikk ved SAE i London. Heilt sidan jula 2003 har Even Brenna freista å få Lånekassa til å godkjenne skulen han ynskjer å studere ved. – Lånekassa vil berre godkjenne SAE dersom ein tilsvarande utdanningsinstitusjon i Noreg kan anbefale skulen. I mitt tilfelle gjeld dette Den Norske Filmskolen (DNF) ved Høgskulen i Lillehammer, eller Nordisk Institutt for Scene og Studio (NISS) i Oslo, forklarar Brenna. GÅR I SIRKEL

Då Brenna tok kontakt med DNF blei han henvist vidare til NISS. Fagleg leiar ved Filmskolen, Malte Wadman forklarer til Studvest at DNF og SAE ikkje har eit likeverdig tilbod og at dei difor ikkje kan anbefale skulen i forhold til dei formalitetane som Lånekassa krev. Wadman er likevel positiv til den utdanninga Brenna ynskjer seg. – Trass i at skulen ligg utanfor malen i Europa med omsyn til varigheit verkar det for å vere ei solid yrkesutdanning. Det er behov for folk med ein slik kompetanse, seier Wadmann som erkjenn at SAE har noko å by på utover det DNF kan. Svaret Brenna fekk frå rektor Rune Molvær ved NISS var at dei ikkje ville skrive ei slik godkjenning med mindre Lånekassen henvendte seg direkte til dei. – TEK IKKJE KONTAKT

– Då eg tok kontakt med Lånekassa fekk eg høyre at dei aldri tek kontakt med skulane, dette var noko eg som student måtte gjere sjølv. Eg fekk blankt nei frå begge kantar, fortel Brenna oppgitt. Brenna kom inn på SAE allereie hausten 2004. Men fordi han ikkje har moglegheit til å studere utan økonomisk støtte, har han måtte søkje om utsetjing av studieplassen. Trass i at det finst liknande skular er ikkje Even Brenna i tvil om valet sitt. – Medan lydteknikk-miljøet i Bergen er lite og tilnærma utan jobbmoglegheiter, er situasjonen ein heilt annan i London. SAE gjev studentane hjelp med å få praksisplass. Eg ville fått ein kompetanse som svært få i Noreg har, fortel Brenna.

SKULDAR PÅ KVARANDRE. Verken Lånekassa eller norske lærestadar tek ansvar for å godkjenne skulen Even Brenna vil gå på.

INTENSIVT STUDIE

Noko av årsaka til at skulen ikkje er på lista til Lånekassa, er at utdanninga er to-årig og difor ikkje kvalifiserer til ei bacherlorgrad. – I løpet av dei to åra er det berre to veker sommarferie og like lang vinterferie, alle andre dagar er skuledagar. Det er eit intensivt studie med pensum som er beregna på 3 år, fortel Brenna som ikkje forstår kvifor dette skal stå i vegen for å gje lån. Medan Even Brenna framleis er i Bergen har kameraten hans Thomas Knudsen starta på studie ved SAE ved hjelp av eigne midlar. Brenna har sjølv besøkt kameraten i London, og tykkjer det er bittert å måtte bli heime. – Neste opptak er i september, og eg kan berre håpe på at det er mogleg å få ei godkjenning til då, avsluttar Brenna. S

4

– Ikkje vår jobb Statens lånekasse for utdanning kan fortelje at Brenna sin situasjon er vanleg prosedyre. – Dette er forskrifter som er bestemt av departementet. Det er studenten sjølv som må dokumentere at ei utdanning i utlandet tilsvarer ei norsk grad, fortel informasjonssjef Wenche Merli i Lånekassa. Ho avviser at

dette er deira sin jobb. – Reglane må vere slik fordi det er umogleg for Lånekassa å halde seg oppdatert på alle skular i utlandet. Dette gjeld tryggleiken til studentane og er eit ledd i å sikre alle som studerer i utlandet ei god utdanning, forklarar Merli. I følgje Merli har dei tidlegare hatt misnøgde studentar som har studert i utlandet,

og dette er situasjonar dei ynskjer å unngå. For at Lånekassa skal godkjenne studiar i utlandet må ein tilsvarande norsk studiestad vurdere fagplanane og nivået på utdanninga. Utdanninga må tilsvare ei høgare utdanning i Noreg for at Lånekassa skal godkjenne studiet. S


STUDVEST

NYHENDE

20. april 2005

MÅ LESE HEIME. Psykologistudentane Aslak Wøien Augedal og Anders Stein Mathisen må ta eskamensinnspurten heime dersom lesesalane blir stengt i pinsa.

Stenger i eksamenstida Universitetet vil stengje alle lesesalar og pc-salar fire dagar midt i mai, medan studentane les som mest. Tekst: SIGNE VINJE signe@studvest.no Foto: TROND SØRÅS trond@studvest.no

Augedal går på grunnfag psykologi og har eksamen 18. mai. Dei er ikkje glade for at lesesalen blir stengt i eksamensinnspurten, og syntest Universitetet kunne gjort eit unnatak i dette spesielle tilfellet. ØYDELAGT EKSAMENSINNSPURT

I år kjem 17. mai første tysdag etter pinse, og derfor blir lesesalane og pc-salane stengde frå og med laurdag 14. til over 17. mai. – Arbeidsavtala for dei tilsette gjev dei fri i pinsa og på 17. mai, og derfor er det stengt, seier Bodil Aga, som er konsulent i seksjon for student- og fakultetstenester. Anders Stein Mathisen og Aslak Wøien

– Me brukar lesesalen i 12 timar på gode dagar, og før eksamen blir ein ofte sittande og lese lenger enn det. Skal ein lese heime får ein konsentrert seg mykje dårlegare, seier Mathisen. Studentar som ikkje har tilgang på datamaskiner heime blir endå hardare råka av stenginga. – I eksamensinnspurten blir det mest skriving av oppgåver og mindre lesing. Difor blir

VIL BINDE STUDIERENTA I 20 ÅR

INTERNASJONALT SAMARBEID PÅ HIB

Heikki Holmås og Lena Jensen fra SV vil hjelpe studentene med å få gjennom forslaget om 20 års bindingstid på studielånet.

Ideen om en studentdrevet rådgivningstjeneste, liknende Bergen Uavhengige Sosialrådgivning (BUS) ved Høgskolen i Bergen (HiB), har nå startet opp i Helsingfors, Finland, skriver internavisa til HiB. BUS er en rådgivningstjeneste drevet av frivillige studenter ved sosionomutdanningen i Bergen, i tillegg til at det også kan være en praksisplass for sosionomstudenter. Etter først å ha besøkt liknende virksomheter i Norge, ble det i februar startet en BUS-liknende virksomhet også i Finland.

– Vi synes forslaget er en god idé, og vil fremme forslaget for Stortinget før sommeren, sier SV-politikerene i en pressemelding. Det er Studentenes Landsforbund som har utredet et forslag som innebærer fastrente på hele tilbakebetalingen til Lånekassen. I dag kan man kun binde renta i tre eller fem år.

innspurten endå meir øydelagt for dei som ikkje har eigen pc, seier Augedal. At reinhald- og vaktpersonalet har rett på fri i pinsa, ser ikkje psykologistudentane som ein god grunn til å halde lesesalen stengt. – Alt ein treng er ein som kan låse opp om morgonen og igjen om kvelden. Skal ein tisse kan ein alltids gå heim, smiler Augedal. MOGLEG LØYSING

Jette Christensen, som representerer studentane i universitetsstyret, synest det skal vera tilgang til lesesalar og datasalar i pinsehelga. – Me vil at nokre hus, til dømes U.phil og HF-bygget, skal vera opne for alle studentane på universitetet, så alle får tilgang til datamas-

VENTER PÅ SENSUR 120 studenter har ennå ikke fått svar på klagen de leverte etter høsteksamen. – Dette har tatt for lang tid, sier studiesjef Jorun Gunnerud til K7 Bulletin. 349 klager ble levert etter sensuren fra høstens eksamener, og 120 av disse er ennå ikke besvart. Dette beklager studiesjefen, men hun påpeker også at det har vært en markant økning i klager de siste årene. Studiesjef Gunnerud forklarer at man har tatt visse grep for å redusere den tiden administrasjonen trenger for å behandle en klage.

kiner, seier Christensen. Ho har pressa på universitetsleiinga for å få avklaring i saka. – No har me, gjennom ein dialog med leiinga, fått dei til å sjå på saka, seier Christensen. Avdelingsdirektør på eigedomsavdelinga, Martha Knapskog Skauge stadfester at dei vurderer moglege alternativ til full stenging for å imøtekoma studentane. – Me ser på kva som skal til for å halde nokre lesesalar og datasalar opne. Kva det vil koste, kva hus som i praksis let seg opne på den måten og kven som skal få tilgang er faktorar som blir vurdert, seier Skauge. S

GAVEPROFESSORAT FRA STATOIL – Alle de lette oppgavene er realisert i olje- og gassindustrien. Kampen om kompetansen blir desto viktigere, sa Helge Lund da han besøkte NHH, torsdag 14. april. I den anledning har Statoil finansiert et gaveprofessorat ved NHH, skriver K7 Bulletin. Lund fikk også møte den nye professoren i økonomisk styring, Mikael Rönnquist. Det er fint å høre at Lund har forventninger til den jobben jeg skal gjøre, det motiverer meg. Jeg ser frem til mange år her ved NHH, sa Rönnqvist.

NYE MOHN-MILLIONER Trond Mohn gir nye 50 millioner kroner til forskningsformål ved Universitetet i Bergen. Til sammen har den bergenske forretningsmannen gitt nesten en halv milliard kroner til ulike forskningsformål ved UiB, Haukeland Universitetssykehus og Nansensenteret. Gavene fra Trond Mohn og fra firmaet Frank Mohn AS er alle gitt uten føringer. – Disse gavene viser at Mohn har en verdimessig forankring for sin og firmaets virksomhet som går langt ut over tradisjonelle forestillinger om næringslivseiere, sier Kirsti Koch Christensen, rektor ved UiB til På Høyden.

5


NYHENDE

20. april 2005

STUDVEST

Alle trives på Høgskolen Tre av fire studenter trives ved Høgskolen i Bergen. Praksistiden er noe av det studentene er mest fornøyd med. Tekst: SINDRE ØYE HELGHEIM sindre@studvest.no Foto: PER CHRISTIAN SOLHEIM per@studvest.no

Dermed har studentene hvertfall ikke blitt mindre tilfreds enn i fjor. Også da kom Høgskolen i Bergen godt ut i målingen av studenttilfredshet. Årets undersøkelse, som er utført av HiB og PricewaterhouseCoopers, fastslår at tre av fire trives ganske eller meget godt på HiB. – Vi trives veldig godt her. For oss er det absolutt den beste måten å lære på, forteller Monika Blixt, som tar sykepleierutdanningen på deltid ved siden av jobb. – LÆRERNE VIKTIG

Sammen med Marianne Pedersen og Jane Eide har hun praksis på nevrokirurgisk avdeling på Haukeland Universitetssykehus. De trekker frem gruppearbeid og kontakten med lærerne som viktige årsaker for trivselen. – Kollokviegruppene er viktige og samtidig veldig gøy. Disse er lærerstyrt og jeg oppfatter lærerne som veldig imøtekommende, sier Pedersen og får støtte fra de to andre. – For meg er lærerne det viktigste for trivselen. Jeg syns de gjør en god jobb, og jeg får inntrykk av at de gir sitt beste, samtykker Eide.

FORNØYDE STUDENTER. Fra venstre: Monica Blixt, Marianne Pedersen og Jane Kathe Eide trives veldig godt i praksis som sykepleiere på Haukeland Universitetssykehus.

Studenttrivsel på HIB diskriminert ved HiB», samstemmer over 96 prosent av de spurte. Hverken kjønn, religion eller etnisitet oppleves som et problemområde for de vel 1500 spurte.

NULL DISKRIMINERING

Nettopp utbytte av praksisstudier er sammen med motivasjon og kvalitet på studietilbudet blant områdene som kommer best ut i undersøkelsen. Her gir godt over 80 prosent HiB gode skussmål. Ett område skiller seg særlig ut. Når studentene i undersøkelsen bes ta stilling til påstanden «ingen blir

6

VIL BLI ENDA BEDRE

– Det vi kan slå fast fra rapporten er at trivselen er veldig bra. Vi skulle derimot ønske større oppslutning til undersøkelsen, slik at vi i større grad kunne lene oss til svarene, sier Grete Sæbøe, kvalitetskoordinator ved HiB. Hun medgir at målingen er veldig positiv, men forteller at de alle-

rede utarbeider handlingsplaner for å jobbe med de områdene som ikke kom så godt ut. Tilbakemeldingene for rapporten er viktige bidrag for det videre arbeidet. – Blant annet får fagpersonalet vårt dårlig karakter i pedagogikk, og dette er noe vi ønsker å forbedre, sier Sæbøe. I rapporten fremstilles de faglig ansatte som faglig dyktige, mens det skorter på pedagogiske evner. – Det er en del som ikke er fornøyd med lærerne. De synes ofte personen er kjedelig, selv om han eller

hun vet hva de snakker om, forteller Eide. – Jeg synes de fleste lærerne er flinke. Med unntak da, skyter Pedersen inn. – De er jo veldig positive. Det er i grunnen det mest positive med dem, avslutter Blixt. S

• Tre av ti trives meget godt. • Halvparten trives ganske godt. • En av ti trives ganske elle meget dårlig. • Åtte av ti føler seg ganske eller meget godt motivert. • Syv av ti mener studietilbudet ved HiB holder god kvalitet. • 96 prosent mener det ikke finnes diskriminering på HiB. • Syv av ti vurderer lærerne som faglig dyktige. • Tre av ti vurderer lærerne som dyktige pedagoger. Kilde: PricewaterhouseCoopers og HiB: Måling av studenttrivsel 2005.


STUDVEST

NYHENDE

20. april 2005

HØY KAKEFØRING. Studentpolitikerne (f.v.) Jette Christensen, Kjetil Nygård og (helt til høyre) Sigrid Melhuus møter det kommende rektoratet. Her representert ved (fra nummer to til venstre) Anne Gro Vea Salvanes, Sigmund Grønmo og Kjersti Fløttum.

Studentene valgte Grønmo Med 60 prosent av stemmene til studentene i ryggen, ble Sigmund Grønmo valgt til Universitetets neste rektor. Studentpolitikerne ønsket han velkommen med marsipankake og hans egne valgløfter. Tekst: HEIDI TORKILDSON RYSTE heidi@studvest.no Foto: ANNIKEN C. MOHR anniken@studvest.no

– Det har vært en intensiv valgkamp med mange debatter og mange valgløfter. Så for å gjøre jobben litt enklere for deg, har vi samlet alle valgløftene du har gitt overfor studenter og rammet dem inn så du kan henge dem på kontoret ditt, sier leder av Norsk Studentunion (NSU) i Bergen, Sigrid Melhuus, og overrekker Sigmund Grønmo en stor innrammet plakat. – Takk, denne skal henge på en sentral plass, sier den påtroppende rektoren smilende. REKTOR-TEAM

Det første møtet mellom studentpolitikere fra NSU, Universitetsstyret og Studentsamskipnaden foregår i relativt uformelle former med marsipankake og sjokolade. – Et av løftene er å ta vare på den viktige drivkraften studentene utgjør når det gjelder fri, åpen og kritisk debatt. Plakaten er en påminnelse om dette, sier Grønmo. Bare 13,4 prosent sluttet opp om rektorvalget. Dette er likevel nesten tre ganger så høyt som sist det var rektorvalg. Og hele 60 prosent av studentene mente Grønmo var den beste

kandidaten. – Det var noe av det som gledet oss mest, sier nyvalgt viserektor for internasjonale relasjoner, Kjersti Fløttum. Sammen med nyvalgt prorektor, Anne Gro Vea Salvanes, er hun også tilstede hos studentpolitikerne. Grønmo stilte til valg med tre kvinner ved sin side, og har bevisst omtalt gruppa som rektor-teamet. I tillegg til de to ovennevnte, er Berit Rokne Hanestad valgt som viserektor for utdanning. Den 58 år gamle sosiologiprofessoren som blir universitetets toppsjef fikk over 53 prosent av totalstemmene i årets rektorvalg. Motkandidatene Rune Nilsen og Leiv K. Sydnes fikk henholdsvis 29,6 og 16,1 prosent av stemmene. GJENNOMGANG AV REFORMEN

– Jeg vil være en åpen rektor og legger vekt samarbeid med studentorganisasjoner om helt åpne møter om aktuelle temaer hvor studentene kan komme med innspill til rektoratet, sier Grønmo. Han fremhever at noe av det studentene vil merke som annerledes med ny rektor, er en kritisk gjennomgang av Kvalitetsreformen. – Vi inviterer studenter på bred basis til å delta, og vil sette ned et utvalg bestående av studenter og ansatte. I tillegg nevner Grønmo den nyopprettede stillingen viserektor for internasjonale relasjoner, som noe studentene vil dra nytte av. – Vi vil gjennomgå alle avtaler som går på

studentutveksling og se de i sammenheng med forskerutveksling slik at vi i størst mulig grad integrerer de i forskerutdanningen. ÅPEN DØR-POLITIKK

NSU-lederen er positiv til initiativene fra det nye rektoratet. – Han har sagt at studenter er velkommen hele dagen, og at han vil ha en åpen dørpolitikk. Det synes vi er veldig positivt. Det er også bra med en kritisk gjennomgang av Kvalitetsreformen. Det betyr ikke at vi bare skal

finne negative ting med reformen, men med en så stor reform er det naivt å være ukritisk til den, sier Sigrid Melhuus. Den nye rektoren og hans team lover å titte på valgløftene minst en gang om dagen. Etter timer med gjennomgang av aviser og debatter på radio og tv, kan Melhuus forsikre at alle avgitte løfter er med på plakaten. – Står det ting der som vi ikke har lovet også, kanskje, spør kommende prorektor Salvanes. S

Dette har Grønmo lovet GOD UTDANNING • Universitetsutdanningen skal være forskningsbasert.

STUDENTENES HVERDAG

• UiB skal fremdeles ha stor faglig bredde.

• Samarbeide med Studentsamskipnaden om utviklingen av et helhetlig studentmiljø.

• Universitetets profil og verdien av universitetsutdanningen må synliggjøres. • Alle fagmiljøene må sikres forskerutdanning. • Studenter på mastergradsnivå bør integreres mest mulig i fagmiljøenes forskning. • Universitetet må arbeide for at universitetsutdanningen fortsatt skal være gratis. • Universitetet må arbeide for bedre finansieringsmuligheter for studentutveksling. • Det skal utvikles en strategi for samarbeid om studentutveksling til utenlandske universiteter.

• Sørge for at undervisningen ikke er obligatorisk uten at det er faglig nødvendig.

• Likestillingsarbeidet må videreføres og styrkes. • Rektoratet skal være synlig for studentene. STUDENTDEMOKRATIET • Oppnevne en komité, med studentrepresentasjon, for kritisk gjennomdrøfting av Kvalitetsreformen. • Samarbeide med studentorganisasjoner om åpne møter for debatt og innspill i viktige studentsaker. • Det skal være høyt under taket slik at blant annet studenter oppfordres til å delta i aktuelle debatter ved UiB.

7


NYHENDE

20. april 2005

STUDVEST

– Hva driver egentlig dekanene med? Professor Per Buvik mener informasjonen om dekanvalget er for snever, både blant studenter og ansatte ved universitetet. Tekst: LINE ADRIANA ANDERSSEN line@studvest.no Foto: MATHIAS WIDGREN mathias@studvest.no

Hvert tredje år velges det ny dekan til de syv fakultetene ved Universitetet i Bergen, og denne våren pågår det nok et dekanvalg. Professor i litteraturvitenskap, Per Buvik er imidlertid kritisk til måten dette gjøres på.

sier dekanus ved Det juridiske fakultet, Ernst Nordtveit. UKLAR ROLLE

– Jeg tror det er vanskelig å finne dekanemner fordi de har en altfor uklar oppgave. Mye av arbeidet later til å bestå i å signere vedtak andre har fattet. Det virker som om dekanene har for lite handlingsrom, mener Buvik. UiB opererer med et todelt system der fakultetsdirektør driver den admi-

nistrative ledelsen, mens dekanen er leder for det faglige. – Det er fremdeles et formelt skille mellom det administrative og det faglige, men systemet blir stadig mer integrert i praksis, sier Nordtveit. Organisering- og styreformen til UiB er for tiden i endring, noe som trolig er mye av årsaken til usikkerheten rundt dekanrollen. – Universitetsstyret er i ferd med å utarbeide regler for sammensetning

av fakultets- og instituttorganer, og i den forbindelse er dekanrollen oppe til ny vurdering. På den måten kan jeg forstå at enkelte ansatte føler seg dårlig informert. Jeg har likevel ikke inntrykk av at det er tilfelle hos oss, sier leder for valgstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Jan Oskar Engene. Buvik har imidlertid klare forestillinger om hva de fremtidige oppgavene til en dekan bør være:

– En dekan bør innenfor de gitte rammer være mer opptatt av å utnytte de faglige ressursene på en konstruktiv måte, fremfor å signere på avgjørelser som allerede er tatt over dekannivå. En dekans fremste oppgave bør være å inspirere de ansatte til å yte sitt beste, samt bidra til å bevare fakultetet som en sentral forskningsbase, ikke bare en uteksamineringsmaskin, sier Buvik. S

LITE INFORMASJON

– Jeg synes de ansatte har fått for lite informasjon om de ulike kandidatene. De som melder seg bør utforme et program i forkant av avstemmingen, der det klart kommer frem hva vedkommende står for. En dekan er jo fakultetets leder, og det er viktig at vi vet hvem vi stemmer på. Nå foregår alt på en mer tilfeldig måte, og resultatet blir gjerne en dekan vi ikke vet så mye om universitetspolitisk sett. Buvik savner også engasjement blant studentene, men tror dette i stor grad skyldes en svakhet i systemet. – Avgjørelser blir tatt over hodene på oss. Vi mangler et forum for diskusjon om både dekanvalget og selve dekanrollen, sier han. Ledelsen ved Det juridiske fakultet oppfatter ikke forholdene rundt dekanvalget som videre problematiske: – Ved vårt fakultet tar valgstyret den endelige avgjørelsen 12. mai. Foreløpig har vi ingen kandidater, men vi jobber med saken. Det er kanskje ikke det mest ettertraktede vervet, men jeg har ikke inntrykk av at det skyldes manglende informasjon. Det er trolig et mer vesentlig problem ved de større fakultetene,

OPPGITT. Professor i litteraturvitenskap, Per Buvik, mener det må bli en mer demokratisk sving over dekanvalget.

Grønmo was student's favourite Studvest brings you the most important news in brief. By Alexander Kemp

NEWS

8

Sigmund Grønmo (picture) is UiB's next rector. He was the first choice for 60 percent of the students who voted. His victory was appreciated by student politicians who honoured him with cake and reminders of promises from his campaign. The Norwegian Students' Union (NSU) handed Grønmo a framed poster showing his promises. Grønmo said it would receive a favourable position in his office. He described the presentation as a reminder of his goal of having an open dialogue with students. Only 13.4 percent of students took part in the election. However poor this figure seems, it is nearly three times higher than

last time there was a real election, meaning several candidates for the job. Grønmo received more than 53 percent of the total votes. His opponents Rune Nilsen and Leiv K. Sydnes only had support from 29.6 and 16.1 percent of voters respectively. Grønmo claims students will notice a critical evaluation of the quality reform. He emphasises that he wants cooperation and a completely open dialogue with students. NSU is very positive to Grønmo and appreciates his willingness to work with students. Also, NSU agrees that the quality reform needs thorough evaluation.

EVERYBODY'S HAPPY AT HIB

I WAS LUCKY

The Bergen University College (HiB) has succeeded in making its students feel at home and comfortable. Three of four students are happy about their situation at HiB. HiB scored well in a survey that has been conducted in cooperation with PriceWaterhouseCoopers. Student Monika Blixt tells Studvest how she and fellow students feel good about students' projects and close interaction with teachers and lecturers. Also, there is virtually no feeling of discrimination among the 1500 people the survey interviewed. Just about the only thing HiB needs to work on is the teaching skills of its staff, which is often perceived as knowledgeable, but boring.

Janecke Pedersen had a new CD collection delivered to her door by her insurance company after her apartment burned. A fire started in an extension from an outlet and there was lots of smoke. Pedersen was called awake by a neighbour who heard the smoke alarm. Pedersen and her cohabitant had purchased insurance due to a burglary short time before the fire, and were fortunate to have done so. Insurers Gjensidige Nor receive praise from Pedersen, who says they would have struggled financially without the extensive help from their insurers.


STUDVEST

NYHENDE

20. april 2005

Skeptisk til selvtest Den ferske klamydiatesten til Testselv. no møtes med skepsis fra Turid Thune og Poliklinikken for seksuelt overførebare sykdommer på Haukeland. Tekst: ANDERS MATHIAS JOHANSEN anders@studvest.no Foto: PER CHRISTIAN SOLHEIM per@studvest.no

Testutstyret kjøpes over nett, og man sender inn urinprøve som så blir analysert i et laboratorium, uten at man er i personlig kontakt med noen. – Jeg er litt redd for at det finnes en del firma som prøver å sko seg på folks usikkerhet. Denne testen kan man jo få utført gratis her hos oss, i tillegg til råd og veiledning, sier Thune. – Dette går også på oppfølging når noen tester positivt, og hvem som har ansvar for den lovpålagte smitteoppsporingen. Hvem skal man gå til når man får en positiv prøve? Mange studenter har ikke fastlege der de bor. Daglig leder for Testselv. no, Rasmus Johansson Ødegaard, mener tilbudet er mer enn godt nok. – Når noen tester positivt får de et brev i posten med resultatet og beskjed om

å ta kontakt med en lege, sier Ødegaard. – Smitteoppsporingen er det legen som tar. I tillegg er det viktig at de som får positivt svar tar kontakt med alle de har hatt sex med som kan være smittet. Dette kan eventuelt legen gjøre for dem ettersom en slik oppringingsrunde fort kan bli pinlig. SLAPPE LEGER

Thune er bekymret for at folk ikke skal utføre testen riktig. – For eksempel skal man bare bruke de siste dråpene med urin, ellers er ikke resultatet til å stole på. I tillegg bør testen oppbevares kjølig dersom den blir stående lenge, og dette vet man ikke helt med posten, sier hun. Ødegaard er ikke urolig for dette: – Men hver pakke vi sender ut følger det med en enkel bruksanvisning. Jeg har selv vært student og etter mine erfaringer gir vårt tilbud bedre veiledning enn det man sannsynligvis får på mange legekontorer. Mange leger er slappe, så det kan være vel så stor risiko for at ting gjøres feil der.

disin og klinisk medisin Ole Rasmus Ødegaard er, i tillegg til å være Rasmus J. Ødegaards far, medisinsk rådgiver for Testselv.no. Han er ikke enig i Thunes kritikk. – Det er slik at prøvematerialet vanligvis tåler å bli sendt i posten dersom det ikke har gått mer enn 48 timer. De fleste aksepterer dette og alt tyder på at det ikke er noe problem. Postforsendelser godtas i Sverige og i flere andre laboratorier, sier Ødegaard. – Over 3000 har testet seg ved hjelp av Testselv.no i april og antallet positive prøver ligger på mellom 10 og 15 prosent. Vanlige tall på landsbasis er 5 prosent. Dette tyder på at terskelen for å sende inn en klamydiatest på nettet er betydelig lavere enn for å dra til legen og teste seg. Thune oppfordrer alle med symptomer til å ta kontakt med lege, og huske på at ingen tester er 100 prosent sikre. – De fleste vil stole på det dersom de får et negativt resultat, selv om de har symptomer. Men klamydia kan gjøre kvinner sterile, og må ikke taes lett på. S

GODTATT I UTLANDET

Lege og spesialist i indreme-

KRITISK. Overlege ved Poliklinikken for seksuelt overførbare sykdommer, Turid Thune, er kritisk til selvtester av klamydia og mener at noe så alvorlig krever tett oppfølging og riktig veiledning.

Dans og identitetskrise – Noen ganger mangler vi noen å identifisere oss med, andre ganger har vi flere identiteter enn vi klarer å hanskes med.

Tekst: WALTER N. WEHUS walter@studvest.no Foto: TROND SØRÅS trond@studvest.no

Hulen har bestemt seg for å vise seg fra sin verste side: det er kaldt, fuktig og enda

dårligere luft enn ellers. Knapt det ideelle stedet for en danseforestilling, men Immaturus sin dansegruppe lar seg ikke stoppe av noe så mundant som oksygenmangel. – Hulen var nesten siste al-

ternativ, men alle andre steder var enten for dyre eller utilgjengelige, forteller gruppens leder og regissør Bente Alice Westergård. Forestillingen «Ludo» har premiere på mandag, og er det første store prosjektet hvor truppen har gjort alt på egenhånd. Med kontroll på alt fra lokaler til regi og koreografi, har de seks fått laget en forestilling som er akkurat slik de vil ha den. Den er mindre modernistisk enn for eksempel «Play Rewind» som gruppen satte opp i fjor høst. – Det er mer dans enn tidligere, og mer naturlig kroppspråk, forteller danser og presseansvarlig Ellen Suhrke. IDENTITETSSPILL

Ludo betyr «jeg spiller» på la-

tin, og kort fortalt handler forestillingen om de ulike rollene man spiller i løpet av et liv. Dansegruppen vil ikke forklare så mye, men sier at alt handler om identitet. – Man oppfører seg hele tiden forskjellig. Spiller man roller, eller er identiteten sammensatt? Har man et «jeg» som er ekte, spør Ellen. – Samtidig er roller veldig synlige. Man kan se at en HFer går på HF, legger Bente Alice til. Det eneste gruppen ikke har laget selv er musikken, men der har de kommet med innspill og samarbeidet med duoen som står bak tonene. På samme måte har de seks lagd hver sin «historie», som er satt sammen til en helhetlig time. – Det er ikke noen historie

sånn sett, forklarer Bente Alice, mer bruddstykker av situasjoner. Hvordan er man som datter, som venn? På gulvet danser Anita Bjørkli rundt med fire andre dansere på slep, kanskje som et bilde på gruppementalitet. – Gå tettere, bruk hele scenen, roper Bente Alice. Det er mye som må sitte før mandag, inkludert alle identitetene som blir S utforsket i løpet av kvelden.

Ludo Forestilling av dansegruppen Immaturus. Når: 25. til 27. april klokken 19:30 Hvor: Hulen

ØVELSE. Prosjektleder Bente Alice Westgård (t.v.) instruerer danserne Anita Bjørkli og Hilde Skevik. – Det har vært vanskelig å lage et så stort prosjekt helt alene, men til gjengjeld får vi alt som vi vil, sier Bente Alice. 9


NYHENDE

20. april 2005

For sikkerhets skyld Få studenter tar seg bryet med å spanderer heldekkende forsikring. Konsekvensen kan bli et liv som minstepensjonist.

STUDVEST

Fem om forsikring 1. Har du forsikring, og i så fall hva slags? 2. Er du klar over at om du skulle bli medisinsk invalid og ikke har forsikringen i orden, sitter du igjen som minstepensjonist?

Tekst: JON DAGSLAND HOLGERSEN og FRODE ANDERSEN jond@studvest.no og frode@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no

I følge en undersøkelse utført av DnB Nor i november har kun 44 prosent i aldersgruppen 20-24 år innboforsikring. Den viser også at kun 38 prosent har uføreforsikring. Aud Helen Rasmussen i Dnb Nor hevder en av årsakene er at studentene regner med de er forsikret gjennom foreldrene. Dette er en antakelse som langt fra gjelder alle. Det er ulike aldersgrenser på innboforsikring gjennom foreldre. Selv om du var forsikret da du flyttet hjemmefra, er ikke dette nødvendigvis fortsatt tilfelle. For noen få hundrelapper i året kan du skaffe deg en forsikring som gjør at du vil få erstattet dine tap ved brann og innbrudd.

Catherine Baird (23), geologi 1. Ja, jeg har alle typer forsikring; innbo, livs-, syke- og reiseforsikring. Men jeg hadde ingenting før, ordnet alt i oktober. 2. Det var jeg faktisk klar over, jeg har en rådgiver i banken som jeg har snakket med om dette.

MINSTEPENSJONIST

Odd Are Jensen (21), geologi 1. Forsikring..? Nei. 2. Interessant å høre, men som student har jeg ikke penger til forsikring.

Som student har du heller ingen arbeidsgiver som stiller med uføreforsikring. Konsekvensen av en invalidiserende ulykke kan dermed være at du sitter igjen med en minstepensjonists økonomi, hvilket for tiden vil si 8785 kroner i måneden. En uføreforsikring vil sikre økonomien din etter ulykken dersom skulle bli ufør, mens en ulykkesforsikring gir et engangsbeløp i erstatning. DnB Nor opplyser at det varierer fra person til person hva de ulike forsikringsselskapene kan tilby, men det tryggeste er å tegne både ulykkes- og uføreforsikring. På den måten er man sikret en relativt stor engangssum i tillegg til et månedlig beløp som «sper på pensjonen».

Annicken Lundgård (19), psykologi 1. Vet ikke. 2. Gjør jeg det? Det var jeg ikke klar over. Jeg har ikke så god greie på forsikring.

FORHØR DEG!

Det eneste forsikringsselskapet vi kunne finne som opererer med en «studentpakke» var Europeiske Forsikring. De tilbyr en rimelig pakke med innbo-, reise-, ulykke- og uføreforsikring. Billigere alternativer finnes, og engangsutbetalingen i denne pakken er relativt lav. Dessuten må man opp i pris for å få en akseptabel utbetaling ved 100 prosent invaliditet. Ofte er forsikringen billigere og kan gi høyere utbetaling i banken. Når det skal tegnes innboforsikring er det mange faktorer som spiller inn på prisen. Bor du i trehus? Murhus? På gateplan? I fjerde etasje? I stedet for å spørre hva kameraten din har gjort vil det lønne seg å avtale et møte noen som kan skreddersy en forsikring til deg. S

Janecke Pedersen fikk ny cd-samling levert på døren av forsikringsselskapet etter at leiligheten hennes brant ned. I sin daværende leilighet i Bratlandssmauet opplevde hun og samboeren at det tok fyr i en skjøteledning. Brannen utartet seg som en ulmebrann. Resultatet ble lite flammer, men masse røyk. FORSIKRET VED EN TILFELDIGHET

– Det hele kunne fått katastrofale konsekvenser fordi vi ikke våknet. Heldigvis hørte en observant nabo røykvarsleren og fikk tatt seg inn i

10

UHYGGELIG. Det var ganske dramatisk da Janecke Pedersen og samboeren holdt på å brenne inne. Med forsikringen i orden slapp de heldigvis økonomisk ruin i ettertid.

– Jeg var heldig

leiligheten før noen av oss ble skadet. Paret hadde kort stund før brannen opplevd innbrudd, og skaffet seg som en direkte konsekvens av dette både innbo- og ulykkesforsikring. Noen måneder før innbruddet meldte de flytting til Folkeregisteret, blant annet fordi dette gav dem billigere reiseforsikring. Dermed var de ikke lenger en del av foreldrenes innboforsikring. – Vi visste ikke at vi måtte ha egen innboforsikring, men ser i ettertid at vi burde undersøkt dette på forhånd, innrømmer Pedersen.

SKRYTER AV FORSIKRINGSSELSKAPET

De omfattende røykskadene etter brannen ødela hele cd-samlingen, og resulterte blant annet i at sofaen måtte skiftes ut. I tillegg førte rengjøring av klær, inventar og leilighet, samt hotellutgifter, til at de samlede kostnadene ble høye. – Vi var begge studenter, og uten forsikringen ville vi havnet i et økonomisk uføre som hadde gjort oss avhengige av lån eller hjelp hjemmefra. Nå slapp vi å betale noen ting. Pedersen var svært fornøyd med behandlingen hun fikk hos forsikringsselskapet sitt Gjensidige Nor.

– Allerede dagen etter brannen ordnet de hotell og leide inn et vaskeselskap som begynte å rengjøre leiligheten. Hun synes også det var imponerende at forsikringsselskapet kjøpte inn og leverte på døren de navngitte cd-ene som hadde gått tapt i brannen. – Det viktigste var allikevel at vi slapp å bruke mye tid og energi på saken slik at ikke gikk ut over studier og det daglige livet, avslutter Pedersen. S

Line Holvin Jacobsen (25), psykologi (lyst hår) og Ann Kristin Knudsen (25), psykologi (mørkt hår) 1. Line: Ja, jeg har forsikring. Ann Kristin: Jeg har egentlig forsikring, men har «glemt» å betale den siste regningen. Har både innbo- og reiseforsikring. 2. Nei, det var vi ikke klar over. Espen Bygdevoll (21), engelsk 1. Har ikke anelse, har ikke sjekka. 2. Nei, det hørtes skummelt ut. Nå ødelegger dere dagen min!

Fått forsikringstrøbbel? Del dine erfaringer med å sende kodeord Studvest til


STUDVEST

KULTUR

20. april 2005

Faenskap i Englemarken Café Kaffaan har gjenoppstått i nye lokaler i Tverrgaten i Marken. Nå er det kaffe for folket igjen. – Faaan, dette må vi jo søke om! Det er allmøte på Café Kaffaan, og man snakker om eventuell 17. mai-fest i bakgården. – Jeg skal i allfall sørge for å ha litt god, gammel marxist-leninistisk litteratur i bakhånd, kommer det fra forsamlingen. Dugnadsånden sitter allerede i irrgrønne vegger og møllspiste møbler. Det rasles med naglene når piggete pønkere og kvasikommunister drøfter muligheten for en ny økologisk profil. Castro overvåker seremonien fra veggplass og sender et anerkjennende skråblikk i retning sine åndsfeller. Bokhyllene er fylt med alt fra Wassmoske melodramaer og bibelske slektsdramaer, til Maos lille røde.

FRIVILLIGHET OG FLAT STRUKTUR

Den radikale bokkaféen har de siste seks årene utgjort et alternativt tilbud i Vestre Torggate, inntil de ble kastet ut tidligere i år. – Økonomien var fullstendig rot, sier Øyvind Agdestein oppgitt. Han er med i Arbeidsutvalget som står for den daglige kafedriften. – Men nå har vi fått orden på ting. Vi har fått tak i nye lokaler og drevet et iherdig opppussingsarbeid. Nå er vi opptatt med de siste forberedelsene og godkjennelsene. – Er du leder for kaféen? – Leder?! Agdestein virker oppriktig forskrekket ved tanken. – Vi opererer med en særegen organisatorisk driftsmodell. Kaféen drives som et brukerstyrt konsept og gjennom uvurderlig arbeid av ulønnede kafeverter. Alle avgjørelser tas av Allmøtet. Det planlegges åpningsuke første uken i mai. – Vi skal samle det vi kan av kulturell kapasitet og satser på variert utvalg av band, foredrag, debatter, opplesning og musikk. FOLKEKJØKKENETS FINESSER

Den frivillige i organisasjonen Folkekjøkkenet har meldt seg til å stå for matservering på kaféen hver tirsdag fra klokken fire. De serverer hver søndag på Ungdomshuset 1880, og lager mat av råvarer som ellers ville blitt kastet fra butikker og restauranter. – Vi hørte at Kaffaan skulle flytte og vi hadde vurdert å utvide, og så tenkte vi at konseptene våre fint kunne kombineres, sier Anne Christiansen.

SVEISEN. Selv om Hanna Johansdòttir har piggene ute er alle velkomne på Cafè Kaffaan. – Vårt budskap er at mat er en rettighet og ikke et privilegium. Og at det går an å lage god vegansk mat, legger Anne til. – Ideene og tankene bak kafeen passer profilen vår, så det var ganske naturlig å ta kontakt, sier Joachim Sande. Folkekjøkkenet selger mat til den prisen folk er i stand til å betale. – Har du ikke penger er det gratis, forklarer Joachim. FARGERIKT FELLESSKAP

Målet med kafédriften er at alt skal gå rundt. Går den med overskudd er det en uventet bonus.

– Vi har mange stamkunder. Det er sånn vi har overlevd. Her er det ikke noe skille mellom kunder og folk som jobber. Det er det som gjør kaféen spesiell, sier kafévert Alejandro Decap. Hovedsaklig er Kaffaan en dugnadsdrevet kafé for ungdommer. Decap understreker at kaféen er solidarisk og åpen for alle. – Vi trenge en haug med folk som har lyst til å være her, sier han. – Og så er det fint hvis studentene kan få ræven sin over på denne siden av byen! S Tekst: EIRIN EIKEFJORD eirin@studvest.no Foto: MARTHE SVANTESVOLD marthe@studvest.no

Ekte menn trenger bare fire strenger Marcus Miller, en av verdens mest anerkjente bassgitarister, gjestet Bergen Jazzforum i helgen. Miller har tidligere spilt på til sammen 474 plater og også produsert en rekke av dem, deriblant flere av Miles Davis' eskapader. Suksessen var også stor på USF Verftet.

S JON ARE RAKVÅG jon@studvest.no

11


Harde tak KVINNEKAMP. Laila Taule og Sandra Rødland (t.h.) i heftig håndbakduell under dommer David Eilertsens vaktsomme blikk.

– Til frokost spiste jeg havregryn, bacon, eple, gulrot, juice, fiskeolje, vitaminer, mineraler og proteinpulver, forteller Lars Rørbakken. Han er klar for NM for menn +100 kilo. I håndbak. Noe ved Lars minner om en svunnen tid, den gang det fantes folk med navn som Sterke-Lars, kraftplugger som ikke trente musklene store og svulmende for å posere, men som faktisk brukte dem til noe vettugt, som hardt arbeid med stein, og i festlig lag: en real omgang håndbak. Og 25-åringen fra Arna, som er fem ganger norgesmester, er faktisk steinarbeider til daglig. Selv om Lars bedyrer at det meste i Sætre Stein skjer maskinelt, har vi en mistanke om at det også blir noen tunge tak hvor kjempebicepsene kommer til sin rett. Men i dag, en strålende aprilsøndag, skal de bare brukes til edel kappestrid.

gjort fullstendig til skamme. Her er alt fra spinkle ungdomsskolegutter og søte tenåringsjenter til voksne mødre og studenter. Og en stor supportergjeng med bestemødre, kravlende smårollinger, ektefeller, kjærester og nysgjerrige, lokale ungdommer. – Flere unge gutter burde begynne med håndbak, det er så flott med muskler, mener Bettine og skuer ertelystent bort på – Deltakeren kameratene ved fra Tønsberg bordet. Men da er en tidligere diskusjonen dreier sumobryter over på jenter som driver med håndsom startet bak blir det mer med håndbak tyst. Bettine vil ikke da han brakk ha store mannelårhalsen. muskler. – Og slike jenter vil ikke vi ha, sier noen gutter som sverger til motorcross i stedet for håndbak.

FLOTT MED MUSKLER

– Jeg ville gjerne ha sett mer av musklene til mennene her, sier tiendeklassingen Bettine Wiik og hentyder til t-skjorte-ermene som de fleste NM-deltakerne dekker kamputstyret med. 55 håndbakbrytere har tatt turen til NM på Nore Neset aktivitetshus i Os. Bange anelser om en testosteron-fylt boler-gjeng blir

SPENTE RUMPER

Etter offisiell åpning ved ordfører Søviknes er det klart for de første kampene, i klassen jenter, -60 kilo, junior, høyre hånd. Og dette går fort! De fleste kampene er over på et par sekunder. Det som tar lengst tid er å finne den rette startposisjonen. – Håndleddene må plasseres helt beint i

begynnelsen, og så er det lov å bøye dem underveis. Selv om det er en fordel med sterke håndledd, så bruker en hele kroppen, forteller Tove Gjerde, som studerer automasjon på Høgskolen i Bergen. Bryterne står med armene på et spesialbord med puter for albuene. De ivrigste tar spenntak med føttene og spenner hele kroppen. Fordi de fleste også stikker enden litt ut får tilskuerne se en uendelighet av spente, stramme rumper. Vinneren er den som får motstanderens arm ned på høyde med en David EIlertsen, dommer cirka ti centimeter høy pute. SKEIVE FOLK

Mesterskapet går sin gang, fra jenter via gutter til damer og oppover mot de mannlige tungvekterne. To finaleplasser blir besatt fra hver klasse. Men foreløpig bare for høyre hånd. – Tidligere trente folk bare den ene armen, slik at noen endte opp med å se helt feilproporsjonerte ut. Nå er det heldigvis mest vanlig å trene begge armene like mye, så de fleste kan bryte med både høyre og venstre arm, forteller Arne Thuen. Han har en VM-seier på merittlista og har skapt et

blomstrende miljø i Os Håndbakklubb. Selv om mange av deltakerne trener en god del styrke, er teknikk og hurtig reaksjonsevne like viktig. Og proteiner. MYE DYR MAT

– Jeg prøver å spise hver tredje time, og det går mye i egg, kjøtt og fisk. Utstyret koster ikke mye i denne idretten, men store deler av studielånet mitt går til mat, forteller Atle Monsen, som også studerer automasjon på Høgskolen i Bergen. – Alle proteinene og karbohydratene er så dyre at jeg må jobbe som salgsfremmer for Toro ved siden av akupunktur- og psykologistudiene, legger Sverre Skulstad til. Også storegutten Lars Rørbakken innrømmer at det går et par tusen i uken til mat og proteinpulver. BRYTER MED KRYKKE

Kiosken på Aktivitetshuset har sin fulle hyre med å selge orientalsk gryterett, pølser, is og brus, og inne i salen er en gått over til å konkurrere på venstre hånd. «Eye of the Tiger» strømmer ut av høytalerne og en eim av Tigerbalsam eller et lignende muskeloppmyknende middel har lagt seg over forsamlingen. En som stikker seg ut blant både deltakere og tilskuere er Arthur Haltvik fra Jølster. Han bruker nemlig krykke for å komme seg


KJEMPENE. Norgesmester i +100 kilo-klassen Lars Rørbakken (t.v.) sammen med sin argeste konkurrent Bjarne Sønderland. Bjarnes bror Sigbjørn ytterst til høyre.

opp og ned fra podiet, hvor han bryter i klassen herre -80 kilo, mot alle odds, egentlig. – Jeg fikk en svulst på hjernen og havnet i rullestol, men trente meg tilbake til full førlighet. Men så knuste jeg beinet i en båtulykke og fikk en cyste på hjernen som lamma halve kroppen. Dermed måtte jeg trene meg opp igjen, til og med lære meg å pisse på nytt. UNG IDRETT

– Det er rart, egentlig skjønner jeg ikke at jeg kan delta. Jeg er den eneste funksjonshemma deltakeren og det er herlig å slå en funksjonsfrisk!, smiler Arthur, som ikke er det eneste eksempelet på håndbakens muligheter. – Deltakeren fra Tønsberg er en tidligere sumobryter som startet med håndbak da han brakk lårhalsen, forteller dommer David Eilertsen. Eilertsen er en av kun sju kvalifiserte håndbak-dommere i landet. – Håndbak er en ung idrett, hvor de eldste utøverne ikke er så gamle enda at de har lagt opp og blitt dommere, forteller Eilertsen. Idretten fikk et veldig oppsving for noen år siden, da noen entusiaster reiste rundt i bryteklubber og delte ut håndbak-bord til eldre brytere. URBAN DESINTERESSE

I dag er det 1700 aktive utøvere i Norge for-

delt på 26 klubber. Os og Dale i Hordaland er blant de største i landet og flesteparten av NM-deltakerne kommer fra disse to klubbene. Ellers kommer utøverne fra småsteder og småbyer over hele landet. – Vi har prøvd X antall ganger å starte opp en klubb i Oslo, men det er komplett umulig. Heller ikke i de andre norske storbyene er det noen interesse for håndbak som idrett. Jeg vet ikke hvorfor, sier dommer Eilertsen. Vi lar UiB-sosiolog og forfatter av klassereise-romanen «Blind», Lars Ove Seljestad prøve seg på en forklaring:

STAKKARS DOMMER

Andrea Drange fra Os tvinger ned den ene jentearmen etter den andre. Til tross for både høyre- og venstrefinaler i alle klasser nærmer de mannlige tungvekternes finaler seg raskt. Vil Lars Rørbakken klare å forsvare NM-tittelen sin mot de tre svære Sønderland-brødrene fra Telemark? Alvorets time kommer og publikum får seg en støkk da Bjarne Sønderland glipper taket og treffer dommeren med en slik kraft

at det ser ut til at han skal falle i gulvet! Dommeren gjenvinner fatningen og de to kraftkarene prøver igjen. Lars tvinger motstanderens arm ned på puta mens publikum jubler. Tusenvis av protein-kroner har gitt uttelling.

S Tekst: FREDRIK BJØRGO fredrik@studvest.no Foto: ANNIKEN C. MOHR anniken@studvest.no

STERK = BØLLE

– Hos det moderne, urbane mennesket er fysisk styrke, muskler og bodybuilding bare pynt, estetikk, form uten innhold. Urbane bymennesker kan til og med komme til å sette likhetstegn mellom sterke menn og farlige, dumme bøller, mener Seljestad. Mens på landet har styrke og muskler fortsatt en funksjon, et innhold. Forfedrenes slit og krefter blir fortsatt husket så godt at det å være sterk fortsatt gir respekt, særlig for menn. – Som lensmannen i Jondal sa det: «I gamle dagar i Hardanger var ikkje spørsmålet kva ein mann kunne kreve, men kva han kunne bere», forteller Seljestad.

MUSKELGUTTER. Bettine Wiik ser gjerne at kameratene Marius Johanssen og Kjetil Storum Nøstdal (t.h) begynner i Os sitt blomstrende håndbakmiljø og utvikler litt mer muskler.


KULTUR

UTSTUDERT Studvest presenterer tidlegare bergensstudentar.

Davy Wathne Yrke: Sportsanker i TV2 Studerte: Latin, Norsk, Historie og Pedagogisk seminar.

– Jeg studerte i Bergen, ja. Begynte på forberendende i '68, tok Latin mellomfag i '70, norsk mellomfag i '72, historie mellomfag i '73 og så var det pedagogisk seminar. – «Pedagogisk seminar»? Javel... Men journalistutdanning, da..? – Nei, jeg tok ikke noe journalistutdanning. Men jeg jobbet freelance i Bergens Tidende. – Du jobbet ikke i Studvest, da? – Nei. Kun BT. – Ok. Hva med festingen, da? Var du mye på Ugla? – Nei, ikke på Ugla. Vi var mye på Hulen, Grillen på Studentsenteret eller Fantoft og hadde dansearrangementer der. Både Hulen og Studentsenteret var jo nye den gangen. Jeg jobbet mye som vakt på disse festene. – Det ble billigere øl, da? – Jada. Jeg var ofte diskjockey på Grillen, der stekte vi pommes frites og spilte plater. Det var ofte løssluppen stemning og festing hele natten med betjeningen. – Det kan jeg tenke meg. Men studenttilværelsen ellers? – Den var noe helt annet enn i dag. – Hvordan det? – Dagene var mer monotone. – Eh ... hvordan?? – Vi sto i kø utenfor lesesalene, vi. Klokken ti på åtte om morgenen. – Oj . – Dagen var fylt av kollokvier og oppgaveskrivning, og ting foregikk jo ikke på pc, ikke sant. Så gikk vi og spiste middag for eksempel på Børs Café, og gjerne en tur på Hulen etterpå. – Det der hørtes jo bare hyggelig ut. – Ja, vi var en samlet flokk i mye større grad enn studentene i dag, de er jo spredd for alle vinder og driver og går til frisøren og på café, og... – Å nå. – Joda. Datteren min studerer jo nå, og hun står i butikk i tillegg til studiene. – Men du jobbet jo i BT selv... – Ja, men det måtte jeg legge til helgene.

20. april 2005

STUDVEST

Studentene i En nordisk kongress for landskapsarkitektur handler om kinky kokker og melkekartonger ute i det fri. – Kan dere se at denne vasen har noe å gjøre med den tidligere kystlinjen? Arkitektstudent Ragni Helweg prøver å få utenbysstudentene til å si sin ærlige mening om Magne Furuholmens kunstverk ved Vågsalmenningen. De tilreisende studentene er på byvandring, men det er ikke alt som fenger. – Den nye festplassen er ingenting, sier Inger Hageberg, student ved landskapsarkitektlinja ved UMB (tidligere Norges Landbrukshøyskole) på Ås. – Hvor er lyden, hvor er... Hun fullfører aldri setningen, men talende gestikulering får de andre studentene til å nikke anerkjennende. De fleste arkitektstudentene virker imidlertid ikke særlig interessert i å kritisere det bergenske byrommet. Istedenfor vandrer de lykkelig omkring i sola, fornøyd med en pause fra det intensive kongressprogrammet. De oppfører seg faktisk skuffende likt andre turister og vanlige ber-

gensere på søndagstur. Et stykke opp i fjellsiden når vi suppestasjonen, hvor de suppeansvarlige er kledd i kokkeklær av den kinky sorten. Suppa er fantastisk, og den følgende timen tar form av total avslapning i gresset. VARIASJON SMAKER

Det er studentene selv som har snekret sammen det varierte og intensive programmet. I løpet av helga kan de vordende arkitektene få med seg forelesninger av både arkitekter, gartnere, dansere, lydkunstnere og billedhoggere. – Vi så etter mennesker som kunne si oss noe om våre omgivelser, forteller Hans Martin Aambø, student ved Bergen Arkitektskole (BAS), mens han forsyner seg av tomatsuppen. – I og med at linja vår i Bergen er såpass ny, prøver vi fremdeles å finne ut av hva landskapsarkitektur egentlig er. Den store fellesnevneren er egentlig synet på mennesket som en bruker av, og ikke et offer for, det offentlige rom. Mye går ut på å gjøre byrommet fristende å ta i bruk. Landskapsarkitektur kan dermed være alt fra

psykedeliske parker til en rød boks plassert midt på festplassen til bruk for skatere. KREATIVT I BERGEN

Studentene som kommer langveisfra understreker at BAS har ganske forskjellig opplegg i forhold til det de selv er vant til. – Studentene her kan utforske det de selv vil av sine omgivelser, og kan uttrykke seg fritt. I Athen er alt mye strengere, sier Antonis Papadakis, som for tiden er på utveksling i København. – Stemningen er uformell og ganske kunstnerisk, legger han til. Etter byvandringen er det tilbake til skolen og på an igjen, med foredrag hele dagen og fest utover kvelden. IDYLL PÅ OSTERØY

Landskapsarkitektur handler ikke bare om kunst og byrom. På kongressens siste dag er det duket for en tur til Osterøy for å se på det gamle Havråtunet, plassert i ett med sine naturlige omgivelser. Imidlertid har bare litt over 20 av de 60

S FRODE ANDERSEN frode@studvest.no

IDYLL. Landskapet er til for å nytes. Ole Marin Støwer, Fergus Sørli og Marta Emaus tar seg en velfortjent hvil etter en hard helg med tett program. 14


STUDVEST

KULTUR

20. april 2005

landskapet kongressdeltakerne karret seg ut av senga for å bli med på turen. – Det ble litt seint i går, sier en av studentene unnskyldende. Gården er et flere hundre år gammelt klyngetun hvor husene ligger tett i tett som en minilandsby. Det bor fremdeles tre familier der, og mange av husene blir brukt som ferieboliger. Guiden Nils Georg Brekke forteller litt om gamle dager, før han advarer samtlige studenter mot å ta seg en røyk. – Besøkende fra UiB var en gang nær ved å brenne ned hele stedet, forteller han med et bekymret smil. MELKEKARTONGER AV GIPS

Ved en liten bekk benytter et par studenter anledningen til å få gjort noe fornuftig: – Vi er opptatt av ephemeralsk handling, forteller Fergus Sørli, når vi nysgjerrig spør hvorfor han plasserer to grå gipsklosser ned i bekken. – Klossene er støpt i tomme melkekarton-

ger. Vi setter dem inn i nye og uventede situasjoner, og gjør dem dermed til immigranter. Vi har plassert tilsammen 70 melkekartonger rundt omkring i Bergen, sier han. Etter å ha tatt et bilde av verket, plukker han opp en sekk full av gipsklosser, og går videre til en klase av påskeliljer som snart skal få besøk av tre malplasserte melkekartonger. STRESSFRI AVSLUTNING

Etter en kort sightseeing og litt ephemeralsk eksperimentering vandrer studentene omkring og kjenner på de gamle husene. De mange digitalkameraene fanger særpregene ved byggeteknikken og de mer eller mindre interessante steinformasjonene. Det tar imidlertid ikke lang tid før samtlige ligger utstrakt i gresset og ikke bedriver annet enn å beundre utsikten. Med solskinn og utsikt til vestlandsfjorden er idyllen komplett. Får studentene i landskapsarkitektur lyst til å bosette seg her?

– Åh nei, ikke jeg, ler Judith Wittrich fra Østerrike. – Jeg er mer en byperson, jeg. Det er skjønt, men altfor isolert her! S Tekst: VESLEMØY GRØNÅS veslemoy@studvest.no Foto: JON ARE RAKVÅG jon@studvest.no

Landskapsarkitektur • Bergen Arkitekt Skole (BAS) arrangerte nordisk kongress for landskapsarkitekter 14-17. april. Kongressen hadde navnet Landscape Connotations, og ble arrangert av og for arkitektstudenter. • Linja for landskapsarkitekter ble startet opp i Bergen i 2000. Den første landskapsarkitekten uteksamineres fra BAS nå i vår. • Utdanningen tilbys også ved Universitetet for Miljø- og Biotekniske fag (UMB) i Ås.

UTKLEDD. På helgens kostymeutsalg på Den nationale scene fant man gamle kostymer i nye roller.

KOSTYMEUTSALG PÅ DEN NATIONALE SCENE Både folk og lommebøker av alle slag lot seg friste til å ta turen opp til den staselige, gamle teaterbygningen forrige lørdag, i håp om å sikre seg et bekledningsmessig gullkorn. Mange drømte nok om gullbelagte napoleonsdrakter, dragekostymer eller lignende. Langt det meste de fant var gammelt ragg, grått, trist og brunt statistmateriale. Men det var fullt, livlig, og for de fleste var nok jakten viktigere enn å finne noe.

MANGLER KANDIDATER TIL UIB-STYRET Torsdag 21. april er siste frist for å melde inn kandidater til valget på nytt universitetsstyre. Så langt har det ikke kommet noen forslag fra de faste vitenskapelig ansatte, skriver På Høyden.

PROFORMAVALG PÅ NHH Kommende rektor, Jan I. Haaland og prorektor Gunnar E. Christensen stiller 27. april som eneste kandidater til rektoratet på NHH. – Vi ønsker å være nasjonalt ledende når det gjelder bachelor- og masterstudier innen økonomi, sa Haaland i sin presentasjon på Klubben på NHH. – I tillegg vil vi satse på alternative undervisningsformer og interaktive læringsformer. Vi ønsker oss bort fra store forelesninger med flere hundre studenter.

UKJENTE. – Vi gjør melkekartongene til immigranter i landskapet, sier arkitektstudentene Marta Emaus og Fergus

BIT20 ENSEMBLE NOMINERT TIL NORDISK RÅDS MUSIKKPRIS BIT20 Ensemble har blitt nominert til den prestisjetunge Nordisk råds musikkpris. De har hatt en omfattende virksomhet i mer enn femten år, med fremføring av 400 verk, hvorav 100 urfremføringer, CD-innspillinger, radioproduksjoner, internasjonal turnévirksomhet, moderne opera samt et omfattende arbeid for barn og unge. I år nomineres Nordisk råds musikkpris utelukkende til instrumentale kammerensembler. Prisen ble første gang delt ut i 1965, og i tillegg til æren mottar vinneren 350.000 danske kroner.

BEGRENSET UTLYSNING AV MIDLER TIL FORURENSINGSFORSKNING Forskningsrådets program for forurensingsforskning, PROFO, skal avsluttes ved utgangen av 2005. Penger vil hovedsakelig bli tildelt innen feltene miljøgifter, overgjødsling, langtransportert forurensing og bymiljø. Den sterke begrensningen i tematikk begrunnes med at det er lite midler til rådighet, og at en åpnere utlysningen vil gi et for stort søknadstilfang og lett vil kunne skape frustrasjon i fagmiljøene. Midlene skal dekke kostnadene i hele prosjektperioden.

VANDREPAUSE. Man må ha suppepause når man er på byvandring! Svein Petter Rumohr Kveim serveres av Tom Gam og Guro Hovda.

15


KULTUR

20. april 2005

STUDVEST

LYSTEIKNING DUBLIN. The Maltings er et av Dublins mindre sikre områder. Jeg bodde her for et par år siden, og forstod raskt hvorfor leien var billig og ingen var ute etter klokken 21. The Maltings er fortsatt et fristed for narkotika og grov kriminalitet. Skiltet er ganske vanlig rundt om i Storbritannia og Irland, men av åpenbare grunner passet det spesielt bra her. Da jeg igjen besøkte mitt gamle nabolag, kunne jeg fornøyd konstatere at hele området var under riving og gjenoppbygging. MATHIAS WIDGREN mathias@studvest.no

Demokratiet forfaller i Nepal Jon Audun Kvalbein, Masterstudent, Samfunnsøkonomi, UiB.

KRONIKK 1. februar kuppet kong Gyanendra all makt i Nepal for å rydde opp i den ti år gamle konflikten med maoist-geriljaen i landet. Til nå har kongen vært mest opptatt av å sensurere pressen og fengsle politikere. Nepal er et ungt demokrati. Først i 1990 vant demokrati og flerpartisystem fram. De politiske partiene i det ferske demokratiet klarte imidlertid ikke den gang å innfri forventningene til en fattig og utålmodig befolkning. Blant folk flest fremstod partilederne utover på 90-tallet som korrupte og mer opptatt av å sikre egne økonomiske interessser enn å tenke på landets framtid. Flere av lederne i dagens maoist-gerilja, som Baburam Battarai, deltok i politikken på begynnelsen av 90-tallet. I 1995 mistet de troen på demokrati for å skape endringer i samfunnet og gikk under jorden. Året etter presenterte de en liste med 40 punkter til myndighetene. Avskaffelse av monarkiet, valg av en ny grunnlovsgivende forsamling og utdeling av land til 16

de jordløse og minimumslønn, var noen av kravene. Rett før fristen for kravene gikk ut lanserte maoistene «folkets krig» ved å angripe flere politistasjoner og offentlige bygg. Dette regnes som starten på maoist-konflikten i Nepal. VELORGANISERTE MAOISTER

I begynnelsen tok ingen de revolusjonære seriøst. De har imidlertid overrasket alle med slagkraftige aksjoner og dyktig organisering. Ifølge BBC har de en kjerne på 10.000-15.000 godt trente geriljakrigere, mens antallet frivillige og sympatisører er langt høyere. Geriljaen står sterkest i mindre sentrale områder, særlig i øst og vest, og kontrollerer trolig 60-70 prosent av landet. Konflikten har til nå krevd mer enn 11.000 menneskeliv. Regjeringsstyrkene har flest liv på samvittigheten. Brutal framferd fra begge sider har ført til at Nepal synker stadig dypere på internasjonale statistikker over menneskrettighetsbrudd.

vært i borgerkrig. Kongens kupp i februar i år var siste skritt i en gradvis overtakelse av statsmakten. Allerede i 2002 sparket han regjeringen ledet av Sher Bahadur Deuba og oppløste parlamentet. Siden har han sparket og innsatt tre regjeringer og anklaget alle for manglende initiativ til å løse konflikten med maoistene og for å ikke klare å avholde nytt valg til parlamentet. Etter kuppet ble politiske ledere satt i husarrest, unntakstilstand ble erklært og sivile rettigheter fra 1990-konstitusjonen ble opphevet. Myndighetene begynte å sensurere pressen, noe de fortsatt gjør. Myndighetenes grep om befolkningen har myknet noe i etterkant, men fortsatt er det nepalske folk frarøvet sivile rettigheter som for eksempel forsamlings- og ytringsfrihet. – Enten er du for fred, eller terror, uttalte kongen på sin første offentlige medieopptreden etter kuppet. INGEN RESULTATER

KONGENS VEI TIL MAKTEN

Konflikten tok en ny vending i 2001 da så godt som alle de kongelige i Nepal ble skutt under et selskap på slottet. Eneste unntak var dagens kong Gyanendra og hans familie. Han innførte en tøffere linje overfor maoistene inspirert av datidens globale terrorist-retorikk i kjølvannet av 11. september. Konflikten ble ytterligere trappet opp i november samme år da maoistene angrep hæren. Siden da har Nepal i realiteten

Kongen har gitt seg selv hundre dager til å gjeninnføre demokrati og flerpartisystem, en frist han i enkelte uttalelser har utvidet til tre år. Til nå har kongen bare klart å lamme de politiske partiene og provosere maoistene ytterligere. Trolig er hverken maoistene eller regjeringsstyrkene sterke nok til å avgjøre konflikten militært. En krigstrett befolkning som i utgangspunktet ønsket å gi kongen en sjanse til å rydde opp, begynner nå å tvile på hans intensjoner.

Nepal har tre politiske maktsentra: Kongen, de politiske partiene og maoistene. Kongen har nå den reelle makten, men er mer upopulær enn noensinne. Uten resultater å vise til i nær framtid risikerer han sviktende oppslutning og i verste fall kroken på døra for monarkiet i Nepal. DEMOKRATISK KOALISJON

De politiske partiene mangler troverdighet i folks øyne og har mistet handlekraft etter kongens kupp. Flere i Nepal tar nå til orde for en bred koalisjon mellom politiske partier, intellektuelle og andre sivile aktører som kanskje kan makte å gjennvinne respekten for de demokratiske institusjonene innført på 90-tallet. De må også klare å integrere maoistene i partipolitikken igjen. Maoistene er fortsatt en betydelig maktfaktor, men framferd og upopulære skatter har i enkelte tilfeller provosert landsbybeboere til opprør og ihjelsteining av maoister. Et dramatisk statskupp skaper fort forventninger om at det vil skje noe i denne fastlåste konflikten. Imidlertid er det vel så sannsynlig at konfliktens aktører ikke ser seg tjent med en snarlig løsning, men heller satser på at tiden jobber i deres favør. Uansett er det vanskelig å se at kongens siste trekk har brakt Nepal nærmere fred.


E€g^`i^\]naaZ4 H^7i^aWng`Vgg^ZgZkZ^aZYc^c\\_Zccdb@Vgg^ZgZhZciZgZi

B€YjiVk^`i^\ZkZ^kVa\^a³eZiVkhijY^ZcZ4:c`Vgg^ZgZkZ^aZYc^c\e€@Vgg^ZgZhZciZgZi]_ZaeZgYZ\ bZY€ÒccZji]k^a`Z_dWWVaiZgcVi^khdbeVhhZg[dgYZ\#;dgbZg^c[dgbVh_dc/lll#h^W#j^W#cd

@Vgg^ZgZhZciZgZi

HijYZcihVbh`^ecVYZc^7Zg\Zc lll#h^W#j^W#cd


STUDVEST

DEBATT

20. april 2005

Studvest meiningskåt? Ein leiarteig som den til Studvest 06.04.05 kan ikkje verta ståande utan motsvar. Under overskrifta «Master haster» tek avisa unyansert standpunkt for å innføra ei ordning med stryk til dei som ikkje leverer masteroppgåva si normert, òg på andre fakultet enn Mat.-nat. (der ei slik prøveordning allereie er i gang). Me er på det reine med at ein masterstudent bør oppmodast om å levera normert, men dette bør ikkje skje på alle vilkår. Ei «løysing» som den Mat.nat. har kome fram til, kan ikkje utan vidare overførast til andre fakultet. I eit slikt spørsmål er det fleire moment som spelar inn. Ser ein til dømes til HF-faga, er det der tradisjonar for å la det endelege produktet hovudfags-/masterstudenten leverer vega tyngre enn reglane for innlevering til fastsett tid. Det kan vera betre å gje studenten litt meir

modningstid heller enn at han/ho skal levera noko som er nesten, men ikkje heilt ferdig. Ein slik praksis kan fungera ut frå tanken om at det produktet studenten til sist gjev frå seg, ideelt sett skal vera eit lite bidrag til eit større

Det rettferdige, i fylgje leiaren, er å tvinga alle på alle fakultet til å levera etter same innskjerpa reglar. fagmiljø og forskingsområde. Såleis er det i denne saka ikkje berre snakk om den enkelte studentens vinning i form av karakterar, som Studvest hevdar. Det handlar òg om kva vinst fagmiljøet ikring masterstudenten kan få ved sluttproduktet hans/hennar. Me vil tru ingen studentar tek til med eit masterstudium med intensjo-

nar om å levera ut over normert tid, og at om det skjer, ligg det gode grunnar bak. Ei eventuell forlenging er det i kvart tilfelle ytre instansar som skal gje løyve til. Studvest dreg også inn eit moment om rettvise: «For rettferdigheten sin skyld er det klokt å tidsbegrense masteroppgaven». Det rettferdige, i fylgje leiaren, er å tvinga alle på alle fakultet til å levera etter same same innskjerpa reglar, utan unntak. Men er det verkeleg alltid det som er det mest rettvise? Kva med fag der studentane t.d. må reisa langt av garde på feltarbeid, som sosialantropologi, religionsvitskap, geografi m.fl. Slike feltreiser krev ofte at den studenten det gjeld må læra seg ulikt metodearbeid, framande språk, samt setja seg inn i andre kulturar og seder, eit arbeid som fort kan ta lenger tid enn medrekna. Alternativet: Færre feltundersøkingar kan lett innebera

kvalitetsreduksjon, som ikkje er i tråd med «Kvalitetsreformen» sine fine lovord. Ei «millimeter-rettferd» som den avisa proklamerer lyder kanskje fint på papiret, men ho er ikkje like grei i gjennomføringa, og tek ikkje omsyn til fagas ulike karakter. Poenget er at ei ordning som den Mat.-nat. opererer med, ikkje utan vidare kan overførast til dei andre fakulteta, og det burde studentorganet Studvest skjøna. Når Studvest skriv «Fornuftig masterpolitikk» på framsida, og fylgjer opp med ein unyansert, uproblematisert og notisaktig leiarteig, vert me frista til å mistenkja leiaren for å lida av eit anfall av meiningskåtskap.

ØYGUNN SKODVIN PRESTEGÅRD OG INGVILD KLEIVELAND VEVLE MASTERSTUDENTAR VED HF-FAKULTETET

Progresjonstyranni på masternivå I Studvest 06.04.05 var det en reportasje om en prøveordning på Mat. nat, der studenter som ikke leverer masteroppgaven innen normert tid, stryker. Asbjørn Bjørnset, seniorrådgiver ved Seksjon for studiekvalitet, ble sitert på at det var i tråd med Utdanningsutvalget ved UiB sin anbefaling dersom ordningen også blir innført på andre fakultet. Jeg mener at UiB bør holde seg for god for drastiske prøveordninger der man ikke har motforestillinger mot å ofre forsinkede masterstudenter på progresjonens alter. Og anvendt på andre fakultet, som HF, vil ordningen kunne få enda større konsekvenser. Mens man på pensummoduler skal

lære seg et forhåndsgitt stoff, krever arbeidet med masteroppgaven at man selv utarbeider et prosjekt og skriver en lengre tekst basert på det. Dette er en ny erfaring som krever at man må utvikle seg både personlig og faglig og lære de nødvendige metodiske grep, og en rekke forhold kan føre til forsinkelse. Det at studenter er forsinket, trenger derfor ikke bety at de ikke har jobbet aktivt med studiene. Masterstudenter skal ikke bare få innblikk i forskningen, men også selv kunne bidra i kunnskapsutviklingen. Man bør derfor stimulere til dette, ikke true studentene med stryk dersom de selv etter jevnt arbeid ser at de trenger et ekstra semester.

Masteroppgavearbeidene er også viktig for fremtidens forskning, ved at arbeidet kan motivere studenter til å ville satse på forskning og bidra til at de utvikler den kompetansen de trenger for et godt doktorgradsarbeid. Jeg synes at veiledere på mastergrad bør bli flinkere til å sette foten ned og ikke akseptere prosjekt som det ikke er mulig å gjennomføre på normert tid. Men dette betyr ikke at de bare skal godkjenne prosjekt som de kan garantere med 100 prosent sikkerhet at studenten vil klare å gjennomføre innen tiden! HF, og jeg vil tro hele UiB, trenger fremtidige forskere som våger å utfordre tradisjonen og utvikle nye perspektiv, teoretiske perspektiv og nye

Dra hjem tell bøgda di Mildt på månen? Fy på farao? Splitte dine bramsegl? Få ut kortfatta meiningar ved å sende kodeord Studvest og meldinga di til 1933. Jentene som bruker perler er kanskje nek, men dog noen pene nek. Jussgutt Hvorfor har Studentportalen blitt oransje? Stygt er det! Ja til rød! Anonym Kor er det blitt av rotta som hu i lydverket hadde på håve? Sim

typer data. Dette sikres best ved at masterstudiet ikke blir for strømlinjepreget, men at forskningsmiljøene fortsatt tar imot de forskningsbidragene rekruttene vil bidra med. Tidligere studier, akademisk skrivetrening, hjelp i utarbeiding i prosjektbeskrivelsen og god veiledning er viktig for at arbeidet med masteroppgaven skal gå best mulig. Jeg synes også det er greit at studenter har mulighet til maks to semester utsettelse, slik det er på HF i dag. Men mulighet for utsettelse er nødvendig for å sikre at forskningstalent får levert oppgaven overhodet, og at ikke-forskningstalent når det kompetansenivået som masterstudenter som uteksamineres fra UiB,

Til forfatteren av Hjemmelengsel (forr. Studvest): slutt å syte og dra hjem tell bøgda di. Storby er støy - deal with it! Mvh, Karsten En av rektorkandidatene er ex-AKPml'er!? Fy, alle medier som feide dette under teppet! Hilsen borgerskapet Skodespelarar er så notorisk utru at eg ikkje forstår kvifor dei tar alt bryet med å ikkje ha sex i sex-scener! Anonym

bør ha. I respekt for individet, forskningen og fremtiden håper jeg derfor at prøveordningen på Mat.nat. snart er historie.

ANN-KRISTIN MOLDE FORSINKET MASTERSTUDENT PÅ HF

Studvest for studenter? Med to års mellomrom, dvs. i 2003 og 2005, har det vestnordiske fagmiljøet ved Nordisk institutt (islandsk, norrøn filologi og vestnordisk) arrangert ukelange studentekskursjoner til Island med støtte fra HF-fakultetet. Rundt 40 studenter har deltatt i disse ekskursjonene. De har vært vellykkede og har bidratt til å styrke dette miljøet ved instituttet. I etterkant har deltakerne ønsket å fortelle om ekskursjonene i Studvest, men disse forsøkene har vært mislykkede. Studvest, som gir seg ut til å være «ei avis for og av studenter ved lærestadene tilknytta Studentsamskipnaden i Bergen», har gang på gang avvist slike forsøk. I 2003 hadde to av studentene

skrevet en artikkel om ekskursjonen og sendt den inn til avisen med bilder. I begynnelsen kom det gode ord fra redaksjonen om publisering, men etterhvert ble beskjedene mer og mer avvisende, og det endte bl.a. med følgende kommentar og avslag: «For at folk som ikkje kjenner dei reisande eller har visse relasjonar til det dei reisande driv med (medstudentar til dømes), må teksten ha andre litterære kvalitetar enn det den har her.» Og jeg som i min ignoranse tenkte at Studvest nettopp var for studenter og hva de opplever og erfarer ved UiB. I denne sammenheng kan det nevnes at det i Studvest kort etter avslaget kom et oppslag om en ekskursjon fra et annet institutt

og intervjuer med studenter som deltok. En annen ting er dette med den litterære vinklingen, dvs. at teksten måtte ha «andre litterære kvaliteter enn det den har her». Jeg hadde faktisk ikke fått med meg at Studvest var blitt forvandlet til et litterært tidsskrift, det burde da markeres tydeligere. Og hadde det da ikke vært rimelig at forfatterne fikk bearbeide artikkelen slik at den nådde opp til den litterære standarden Studvest åpenbart setter? Etter en ny ekskursjon nå i mars har Studvest igjen avvist å trykke noe om reisen eller hva studentene foretok seg på Island. Denne gangen ba vi om korte intervjuer med noen av deltakerne med

bilder. Det var åpenbart for mye for redaksjonen å fordøye. «Men ta gjerne kontakt ved neste anledning de skal reisa ut» lød svaret. I Studvest skal store og små fag ved universitetet kunne profilere seg, studentene sine og hva de opplever. Når man ikke opplever at redaksjonen er av den samme oppfatningen, kan man fort innbille seg at den har mistet fokus på det Studvest står for. Det vil jeg helst ikke tro akkurat nå, men vil vente til jeg får noen reelle forklaringer i denne saken fra redaksjonen.

THORSTEINN G. INDRIDASON VISESTYRER, NORDISK INSTITUTT

Vil du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til Studvest. Innleveringsfrist er fredag klokka 16:00. Ikkje meir enn 500 ord. Vi forkortar innlegga om nødvendig.

AV ASLAK HELGESEN

19


IjkZl[iji´a`[h do[h[ZWaj´hWh HijYkZhiZgad`VaVk^hV[dgYZ^(%#%%%hijYZciVcZ^7Zg\Zc# )%bZYVgWZ^YVgV_dWWVg[dg€\_ZjiVk^hV`kVgdchYV\!^Z^i deeaV\e€,%%%#6k^hV]Vg[^gZgZYV`i³gVgi^ahZiiZe€]Z^ai^Y# HingZi^HijYkZhianhZg[dgeZg^dYZc%&#%-#'%%*i^a%&#%+#%+ jihi^aa^c\VcZhdb`jaijggZYV`i³gd\[didgZYV`i³g^HijYkZhi# @jaijggZYV`i³gZcZgVchkVga^\ [dg`jaijghid[[Zi^Vk^hV!d\ gZY^\ZgZgh_³ak`jaijgh^YZcZ# ;didigZYV`i³gZcZgVchkVgaZ\ [dg[did\gV[^Zih^ceaVhhd\Wgj` ^HijYkZhi#7Z\\Zhi^aa^c\VcZZg `dbeZchZgibZY&',#%%%[dg eZg^dYZc# ;jaajianh^c\hiZ`hi[^ccZg Yje€lll#hijYkZhi#cd# He³ghb€a`cniiVi^ahi^aa^c\VcZ `VcWa^gZiiVi^aVchkVaZ\ gZYV`i³g¤ol_dZB[\ZWb;_Zil_a" j[b[\ed*.'.(,+,%[feij eol_dZ6ijkZl[ij$de$ ;bb[hj_bb_jilWbZBWhiAlWcc[" j[b[\ed/(&'+*)'%[feij bWhi6ijkZl[ij$de$ HZcY h³`cVY bZY 8K! Yd`jbZciVh_dc e€ gZaZkVci g³nchaZ! VgWZ^Yheg³kZg d\ ]VcYa^c\hegd\gVb i^a HingZi ^ HijYkZhi! 9d``ZkZ^Zc&%!*%%,7Zg\Zc!ZaaZge€ZedhihingZi5hijYkZhi# cd#H³`cVYh[g^hi'#bV^'%%*#


Tannlege? Tannlegeskrekk? Liten plass til visdomstenner? Hull? Bleking? Studentrabatt Se: www.5-3.no Epost: post@5-3-.no Tlf: 5532 9324

Kvarterstyrevalg pü Kvarterets Generalforsamling vür 2005 08/05 Hvem kan stille til Kvarterstyret? Alle som betaler semesteravgift til Studentsamskipnaden i Bergen og studerer ved følgende studiesteder.

TANNKLINIKKEN 5-3 STRANDGATEN 5, 3. ETAGJE

Engasjert i Universitetets fremtid? Har du lyst til ü vÌre studentrepresentant pü heltid i Universitetesstyret høsten 2005 og vüren 2006?

* * * * * *

Universitetet i Bergen (UiB) Norges Handelshøyskole (NHH) Høgskolen i Bergen (HiB) Norges Informasjonsteknologiske Høgskole (NITH) Bergen Arkitekt Skole (BAS) Kunsthøgskolen i Bergen (KhiB)

Kvarterstyret kan by pĂĽ utfordringer og bred ledelseserfaring. Styret konstituerer seg selv etter valget. Fristen til ĂĽ melde sitt kandidatur til valgkomitĂŠn i forkant av GF er Fredag 22.April 2005.

StudentrĂĽdet skal 6.juni velge to studentrepresentanter til Universitetsstyret ved Universitetet i Bergen (UiB) for universitetsĂĽret 2005/2006. Alle registrerte studenter ved UiB kan stille. Valget foretas som listevalg med StudentrĂĽdet som valgforsamling. Der stilles kun formelle krav til forslagene. For informasjon om formelle kriterier og innleveringssted, se plakater eller kontakt valgstyret ved Ă˜yvind Jakobsson: email: oyvindj@ii.uib.no tlf: 92209692

SpørsmĂĽl og kandidatur meldes skriftlig til Glenn Ă˜. M. Kvernmo - glenn@kvarteret.no eller i Representantskapshylle pĂĽ Hovedkvarteret. SpørsmĂĽl kan ogsĂĽ henvendes til telefonnummer 48212001.

Frist for innlevering av forlsag er MANDAG 9.MAI kl. 1500 pĂĽ Norsk Studentunion Bergens kontor i brakkebyen bak HF-bygget. www.uib.no/universitetsstyret

".$"+ 01!"+0   ". "+ -.0&-,)&0&/( 12%"+$&$ ,.$+&//',+ )$"0 2 ,$ #,. /01!"+0"+" & ".$"+ & %. /"+!&+$". %2". /3+!$ & /"*"/0"."0 -4 ,.$" ()   ,$ ."-.&/"/"+!&+$". -4 /**" (+) )3.!$". ()  

 &.%   % %'.% %&"&)%  # ( '(%%'.% $)&$ )"!". % "&)%' #% " !"&'%')   %'" ) #%"&&#"" ' "" ""-%%  "' ""' ('% & ) (&''% %"&$&.%" #%"&%" ) & "% #%&! " # &."&&%)" '  %   % &'+% % #% & !"&'%') &'+% &#! !.'& " "  !/"" '"#."!(03. % & .)%&' %&#"  % % &!!" !   % & "&' (' "(" % %$#%'%!.'' # % "&)% #% #$$. " ) %$#%'%"  %&(" " &%'.%   .% )-% #$$'%' $/ ) &#! &%  %"& ( '(% ) # "&%'  &'("'"& )% %'.%" & #&/ '%  &'#% ""  & %&#"  $%# # #%!  '"  " '&"" # &!&'% .("!/+/2.)&$ % "&)%' #% / &% &$#"&#%% ' &""" '  % !%&"&)%  ' #)%#%" "&)%' #% / !%&.%  # "& '"&'% (' %&"&)%  & "+'' ' & &/ !" !%% "" ""% ".)" #% / ""#!.% && #$$)" %&"&)%  &''%  & !"&'%') &'+% 1)01.."!(03. % "&)%' #% / +  " ( '(%   " ) &" '" ( '(%%'.% & (') .  #$$ &% & %'%" ' &'.%% %%"!"'% # / #  #)%&'" %!#)%  ' ( '(%%'.%" &''%  & %&#"  &'+%

))" /0&))&+$". ". "004.&$" ,$ 2")$"/ 2 / "+".)#,./*)&+$  & 0&))&+$"+ 0&)0."/ #,.*")0 '1+& -3./*4) (+ /0&))"/ 0&) !$)&$ )"!". .&++" $)+! "/0".)1+! -4 0)#     "))". *&) *.&++" /02+, "))". 0&) /'"#."!(03. ./ "00". ))"#,// -4 0)#     "))". *&) )//" /02+,

,     3(+! (+ /"+!"/ 0&) /,(+! /02+,

***"#


OMTALAR

20. april 2005

På 1950-tallet kunne BBC radio gjerne forveksles med en utklekkingsanstalt for maniske og geniale kasus. Den britiske tradisjonen for crazyhumor kan spores enda lengre tilbake, men det var The Goon Show som virkelig spikret den fast i populærkulturen. Det er ingen tvil om at Monty Python lærte mange triks her. Trioen Spike Milligan, Harry Secombe og Peter Sellers ga stemmer til et vell av karakterer, inkludert (den til tider stormannsgale) speidergutten Bluebottle, grev Moriarty, erkefjotten Eccles og «the world's highest paid idiot»: Neddy Seagoon. Alle tre hadde stemmer som våt leire; den kunne formes, strekkes og mishandles til de grader at programmet hørtes ut som et galehus av britiske overklassesnobber, forvirrede indere,

S WALTER N. WEHUS

MUSIKK

Poetic Terrorism

A B C D E F La oss være ærlige. Den eneste grunnen til at Big Bang er populært, er at Øystein Greni er en god frontfigur som fenger publikum på konserter. De har lurt tusenvis av norske studenter i en årrekke. Det er fortsatt kjedelig, litt sånn gubberock, men nytt på programmet er et par direkte pinlige øyeblikk. Som når de synger «Looking good from a distance» i falsett på sangen med samme navn. «Fly Like a Butterfly Sting Like a Bee» blir sikkert en ny livefavoritt. Gudene må vite hvorfor. Vokalen høres kanskje ikke like ubehagelig påtatt ut i en konsertsammen-

A B C D E F

«White Noise» får meg umiddelbart til å tenke på de populære 3D-bildene fra 1990-tallet. Man stirrer og stirrer og til slutt dukker det opp et tredimensjonalt bilde i mønstermyldret. Hovedpersonen John (Michael Keaton) sitter også og stirrer for å finne sin døde kone i fjernsynssnøen. Etter å ha kommet i kontakt med Raymond Price blir John besatt av å få høre og se konen igjen via EVP, Electronic Voice Phenomenon. Det fins visstnok masse liv, rettere sagt, død i fjernsynsflimmeret og radiostøyen. Hvis du bare ser og hører godt nok etter, er det mennesker fra den andre siden som kaller på jordboerne. Konen Sarah er ikke den eneste John får kontakt med, og ikke alle døde er like snille som henne.

På tross av et svært fantasifullt og tøvete plot, er den en helt grei spøkelsesfilm. Vi er i samme gate som «The Sixth Sense», bare hakket dårligere. Her blir vi blir skremt når vi minst venter det av tv-flimmer og forvridde stemmer på radioen. Heldigvis lar man spøkelsene vise seg i form av lyd og skygger, og ikke dårlig sminkede skuespillere. Klart et pluss, og mye skumlere. Hvis du er skeptisk til all slags utenomjordiske fenomener vil du ihvertfall ikke bli overbevist etter denne filmen. Og det som kanskje skremmer deg mest er sannsynligheten for en «White Noise 2».

S KRISTINE GABRIELSEN kristine@studvest.no

walter@studvest.no

Gubbeterror Big Bang

White Noise

FILM

KLASSIKER KLASSIKER

enkle amerikanere og promiskuøse 90 år gamle damer. Episodene startet ofte med en løst sammenrasket historie spunnet omkring de faste karakterene; en historie som truppen hadde mistet fullstendig av syne når programmets 30 minutter var oppbrukt. Det som i utgangspunktet startet med mangel på sennep i spisevognene på den britiske jernbanen, kunne gjerne ende i regnskogen i Amazonas med en unnskyldning som «not a very good ending, but tidy, don't you think?». Senere skulle Peter Sellers dukke opp som både Inspector Clouseau i Pink Panther-filmene og som gal nazistisk vitenskapsmann i Dr. Strangelove. Spike Milligan (som stod for manusene) ble på sin side kåret til tidenes morsomste brite av BBC News' seere, og endte opp død i 2002 med innskriften «I told you I was ill» på gravsteinen.

Bø! I tv-snø

heng. Åpningssporet Saturn Freeway kommer antakeligvis til å bli nevnt i sammenheng med den såkalte softrock-bølgen , men Euroboys sitt forsøk fra i fjor høres betraktelig friskere ut. Selv om det ikke var fantastisk det heller. Platen er ikke egentlig dårlig. De kan jo sine greier, og det er faktisk en relativt variert plate. Litt vestkyst-pop, litt boogierock, og litt Stones, men det er likevel umiskjennelig Big Bang hele veien. Man kan vel si at de sånn sett har skapt sitt eget uttrykk. Dessverre er dette utrykket ufattelig kjedelig. Kort sagt; vi har hørt dette før. Og nå begynner vi å bli litt sånn smålei. Sorry. Det er musikk som dette som gir studenters musikksmak et dårlig rykte.

S AGNES ROKKAN agnes@studvest.no

Morrissey? Hvor? The Love Revolt Loners/Swingers

MUSIKK

The Goon Show

CD FILM

Needle Nardle Noo

STUDVEST

A B C D E F Hadde det ikke vært for den litt kitschy synthen, kunne jeg ha bannet på at dette var The Smiths. Dette er den platen The Smiths aldri laget. Heldigvis tok noen karer fra Trondheim på seg jobben. Godt gjort, gutter! Hva med å skaffe seg et eget uttrykk? Nei? Jaja. Jeg liker The Smiths, så det høres ganske fint ut. Mens The Smiths kanskje er noe mer nedpå, består denne platen av litt lystigere poplåter. Og på første sang har jaggu Billy Idol sneket seg med. Vokalist Tore Meberg har en flott stemme og platen inneholder alt i alt en god håndfull fen-

gende låter. Med tanke på synthen kunne de kanskje ha dempet den for å vaske vekk litt svenskelukt. Synthpoptendensene er ikke alltid like heldige, og tangentene funker best når de får en til å tenke på The Cure, som på «Scarlet Life». Besynderlig nok er The Love Revolt best når de holder seg til The Smiths. Jeg vil tro dette har potensial til å bli nokså populært blant Norges indie-entusiaster, ja, kanskje til og med ut over det. Ifølge ryktene er dette et kompetent liveband. Tør vedde på at de ser bra ut også. De blir sikkert neste års By: Larm-vinnere. (Hvor ble det forresten av Gisli?) Tja, hva mer? Nevnte jeg at det minner om The Smiths? S AGNES ROKKAN agnes@studvest.no

Keybord, oh Lord! Why don't we?

A B C D E F

Alle vet at Thulsa Doom er han store, stygge, superonde slemmingen i «Conan the Barbarian», ikke sant? Godt. Bare så alle vet at navnet «Thulsa Doom» lover død og fordervelse og ingen kompromisser. Ikke det at Thulsa Doom nødvendigvis har blitt så softe at de burde bytte navn sporenstreks altså, men noe mykere har de blitt. Lille Norge hadde liksom sitt eget Queens of the Stone Age i Thulsa Doom, men med «Keyboard...» tar gutta nok et steg («...And Then Take You To A Place Where Jars Are Kept» var det første) i retningen melodiøs og poppa stoner-rock. Du visste ikke

det var noe som het det, sier du? Ikke jeg heller. For å ta skiva på dens egne premisser: Den er god. Låtene er velskrevne og ikke unnagjort på tre minutter, riffene er fortsatt tunge og suggererende, og tekstene er til og med morsomme(!) på låter som «Mr. Slow». «Popifiseringen» fungerer faktisk, og på «In the Deep of the City» er det som om vi har fått vårt eget Blur i bytte. Antagelig er Thulsa Doom dermed også såkalt nyskapende. Men med innleide musikere som Amund Maarud og Christer Knudsen og den pompøse (og for øvrig altfor tidlige) avslutningen med tittelsporet er det som om bandet har forsøkt å lage sitt eget «Sgt. Pepper». Hyggelig at idealistiske musikere er villige til å lage påkostede album, men å selge sjela si for å finansiere det var vel litt i overkant. S FRODE ANDERSEN frode@studvest.no

Spetakkel Spetakkel presenterer Slaglinjelaget

MUSIKK

Thulsa Doom

MUSIKK

Ikke så tøff nå lenger Slagkraftig A B C D E F Dialektrappen er på tur igjen. Forrige uke gav Side Brok lyd fra seg for første gang siden debuten, og i samme situasjon er Spetakkel og deres nyeste album: Spetakkel presenterer Slaglinjelaget. Det begynner tungt, og veldig nakent. Hvor er de avanserte beatsene, gjestene, de 150 lettkledde dansedamene fra videoen og de halsbrekkende tekstene? Det hele kommer fort nok. På spor tre, «Tilbake», er det meste på plass, med en variant av bergensk fruene i Kalfaret aldri ville ha drømt at finst. Og Ida Maria Sivertsen viser her at stemmen som bar henne til klar seier

i demokonkurransen vår i høst, kler mye mer enn kassegitarssettingen. Spetakkel var ikke overvettes lystige første gangen de stakk hodet opp av bekkalokket, og det har ikke blitt mer solskinn siden den gang. Både tempo, stemning og humør er tatt ett hakk ned. På den positive siden blir det nå mer melodi og mindre tekstakrobati. Samtidig forsvinner noe av variasjonen fra debuten. Heldigvis blir den i stor grad opprettholdt av gjestene. Med på platen er alt fra nevnte unge Ida Maria, via en Ephemerajente, til veteranen Frank Hammersland. Disse tilfører nesten halvparten av sporene noe eget, dog hovedfokus fortsatt er på rappen. På Slaglinjelaget har Spetakkel samlet en gjeng med god trøkk i, og blitt mer samlet og fokusert. Noe har gått tapt, men mye har kommet til. S INGEBJØRN BLEIE ingebjorn@studvest.no

A: Nyskapende, ekstraordinært og mer-enn-forventet-kvalitet. Fremtidens klassikere. • B: Konge! Her finner du de gode filmene, kvalitetsmusikken og det litterære snopet. • C: Gir kvalitetstid, men er likevel ikke det helt store. • D: Heller grandiosakveld enn Forum, heller biblioteket enn Norli. Middels. • E: Ståkarakter, men bare så vidt. Oppfølgerkvalitet. • F: Rune Rudberg møter Aune Sand. Glemmesak. 22


STUDVEST

KULTUR

20. april 2005

Kulturveka

KULTURVEKA

20-26.OKTOBER Nazarin

ONSDAG

Cinematéket USF, kl 21:00

FREDAG

Cinematéket USF, kl 21:00

Ivar Kolve Trio

Fredrik Ljungkvist

Landmark, kl 21:00

Sardinen USF, kl 22:00

Opera, kl 21:00

O.J. Hystad / Ulveseth Kvartett Madam Felle, kl 21:00

Don Juan Dracula Kvarteret, kl 22:00

Jam under broen

Glitter Miles Ahead, kl 22:00

Kafé Kalmar, kl 21:00

Big Bang NHH, kl 22:00

Griegakademiets kammerorkester

Ungarsk Aften

Gunnar Sævigs sal, kl 15:00

Hotel Augustin, kl 21:00 Arr: Columbi Egg

DePress Kvarteret, kl 22:30

Oppnedbass

Johnny Laidback

Logen, kl 20:00

Kamelon, kl 22:00

Pianokonsert

Nordisk aften

News, kl 22:00

Gunnar Sævigs sal, kl 18:00

Tron

VEKAS GODBIT

Selv om om «Poetic Terrorism» får en lunkentil-halvkald mottakelse i ukas Studvest, er det ikke til å komme forbi at Greni og gutta i Storesmell er rasende festlige live. Når du bare har dem på øret kan de høres ut som noe du har hørt før, men når de slår mot deg fra scenen, er de noe helt eget. Om de ikke har kastet enten trommestikker eller gitarer fra scenen allerede innen de første refrengene, så har de sannsynligvis kastet seg selv, og publikum tar konsekvent jublende imot. Blaserte sjeler kan sitte på StåOppJazz og nikke litt med hodet og si at Big Bang var mye den gangen på Quarten på 90-tallet. Resten av oss er på fest i Aulaen.

Los Aarones & The Oowees

Mary Gauthier Simone med band

BIT Teatergarasjen, kl 20:00

Soloppgang

BIT Teatergarasje, kl 20:00

Ludo Hulen, kl 19:30 Arr.: Immaturus

Kvarteret, kl 19:15 Arr.: Samfunnet

Madam felle, kl 22:30

Cinematéket USF, kl 19:00

Konsentrasjonsleire – Eus nye flyktningepolitikk

Gemini

Kvarteret, kl 18:00 Arr.: Internasjonale Sosialister

Viridiana

Cinematéket USF, kl 21:00

Kvartret, kl 22:30

MÅNDAG

Hjelp, vi går i oppløsning

kvarteret, kl 22:00

A Snake of June Cinematéket USF, kl 21:00

Ludo

Scene USF, kl 18:30

Radiohole is still my name

Troll kan temmes

BIT Teatergarasjen, kl 20:00

Scene USF, kl 17:00

Dagens Skjønnhet Cinematéket USF, kl 19:00

Jon Eberson

Logen, kl 20:00

Magnus Barfot, kl 21:00 Arr: Filmklubben

Opera, kl 22:00

Stella Comes Lately Radiohole is still my name

Sort katt

Naked (jam)

Biobanker

Reaggae Night

Kvarteret, kl 19:15 Arr.: Samfunnet

Kvarteret, kl 19:15 Arr.: Samfunnet

Garage, kl 22:00

Scene USF, kl 12-16:30

Garage, kl 22:30

Radiohole is still my name

Det står skrevet

Backyard

Vårsardinen

HiFi Terapi

Kamelon, kl 22:30

Konspirasjonsteorier

SV-bygget, kl 19:00

TYSDAG

Kvarteret, kl 22:30

Kafé Kalmar, kl 21:00

De kristne i Palestina emigrerer

Chordfløyel

BIT Teatergarasjen, kl 20:00

Klubb Brunkrem

Johanneskirken, kl 11:30

Big Bang, Aulaen, NHH, fredag kl 22:00

Radiohole is still my name

Gram Per Person

Madam Felle, kl 22:00

Føremiddagsmesse

Garage, kl 22:00

Opera, kl 23:00 Garage, kl 22:30

Open mic

Jam

Kvarteret, kl 22:30

Kafé Kalmar, kl 22:00 Café Contra Bar, kl 22:00

Miles Ahead, kl 22:00

Bjerkebanen

DJ Barabass

Kakao

Gunnar Sævigs sal, kl 19:30

SUNDAG

LAURDAG

TORSDAG Club Eliassen Allstars

Viridiana

20-26.OKTOBER

Hulen, kl 19:30 Arr.: Immaturus

Menneskets syv aldre

SNART Begynner folk å gå lettkledd. Yay! (Ikkje gjer noko dumt)

Scene USF, kl 19:00

Vårsardinen Scene USF, kl 10-17

Fun Magnus Barfot, kl 21:00

Bullet ballet

Gemini Cinematéket, kl 19:00

Cinematéket USF, kl 19:00

Film

Uteliv

Teater

Møte

S INGEBJØRN BLEIE ingebjorn@studvest.no

107,8

104,1

106,1Mhz

Thulsa Doom – Tears In The Morning Joe Bataan – Chick-a-boom Little Barry – Move On So Easy Okkervil River – Black Side Brok – Side Brooklyn Amerie – 1 Thing Ungdomskulen – Surf's Up MF Doom feat. Mr Fantastik – Rapp Snitch Knishes Mugison – I Want You

VEKAS LÅT

Spelelista Studentradioane i Norge har gått sammen om å lage ei felles speleliste. Kvar veke blir denne oppdatert med tre nye låtar.

Ungdomskulen «Surf's Up» (Sex Tags)

Ungdomskulen er en relativ ny power-trio frontet av svorskingen Kristian Stockhaus kjent for tidligere eskapader på Bergens rockescener. Bandet har tidligere figurert under navnet Goddamnit men har nå skiftet navn. Ukas låt er hentet fra en rykende fersk skive på den Bergensbaserte etiketten Sex Tags og venter nå på lansering. Vi har imidlertid fått en smakebit og finner det meget lovende. «Surf's Up» er en forrykende sirkus-surf-rock-låt ispedd nyveiv (les: «do it yourself»holdning) og svinger som en bøtte med grus. Skal du cruise LA med skitt under neglende i åpen Cadilac denne sommeren er dette soundtracket.

VEKAS ALBUM

STUDENTRADIOEN

Stephen Malkmus «Face the Truth» (Domino/MNW)

Indierockaren Stephen Malkmus, kjend frå gruppa Pavement leverer varene framleis. På hans nyaste album, som er hans tredje soloalbum, får vi framifrå indiepoprock servert som perler på ei snor. Det skranglar, piper og er til tider både surt og skakt, akkurat som ein forventar det skal vere når Stephen Malkmus drar med seg venane sine frå The Jicks ned i sin eigen kjellar og jammar fram låtane. Materialet er som alltid vittig og sjarmerande og den herlig frekke produksjonen frå Phil Eks si side gjer det heile til ein fullgod langspelar som til no er noko av det beste Stephen Malkmus har gjort i heile si karriere.

Radioprogrammet MANDAG 17.00 I Plenum 18.00 Skumma Kultur 19.00 Jazzonen

TIRSDAG 17.00 Turbostudent 17.30 Levende ord 18.00 Electrolux 19.00 Metal Daze

ONSDAG 17.00 Plutopop 18.30 Latineralvtimen 19.00 Aggresso!

TORSDAG 17.00 Det Offentlige Rom 18.00 Kinosyndromet 19.30 Generalforsamlingen 00.00-06.00 Nattsending

FREDAG 17.00 Turbostudent 17.30 Sport 18.00 Helge 19.00 Monitor

LØRDAG 13.00 Studentradiolista 13.30 Utveksling 14.00 Livstidsmagasinet 15.00 Goth og sånt… 16.00 The Realness

SØNDAG 13.00 Hestejazz 13.30 Statsråd 14.00 Brunsj 15.00 Alternatip! 16.00 Akademia

23


APROPOS

S

Hvitvasking Man lærer av sine feil og så lenge man lever, øvelse gjør mester og så videre. Men det er én feil jeg aldri kommer til å lære av. Det er én ting vi alle har vært klar over og dessuten ledd godt av i generasjoner, uten at vi tar det til oss og klarer å la være: Det fargede plagget i hvitvasken. Den legendariske Røde Sokken (TM) er grei nok – den havner der på mystisk vis uten at vi uskyldige vaskemaskinbrukere kan hindre det. Verre er det med den grønne genseren du legger sammen med de hvite lakenene selv om du egentlig vet at du ikke burde. Men den genseren har du jo hatt i tre år? Den har blitt vasket x antall ganger, og det kan umulig være mer overflødig farge igjen i den nå? Dessuten har du bare tid til én vask, og du vil virkelig ha både genseren og sengetøyet rent i dag. Så du står der med den grønne genseren i hendene og skuler bort på vaskemaskinen som allerede er stappet med strålende hvitt sengetøy. – Det går sikkert greit, sier du til deg selv, selv om du innerst inne vet at det aldri kommer til å lykkes. Mens vaskemaskinen rumler og går leser du en bok. Akkurat i det programmet er ferdig og sikkerhetslåsen på lokket gir et knepp, smekker du igjen boka og snur hodet mot døren. Du er Jim Carrey. Du strener mot badet med demonstrative skritt, haka skutt frem, ansiktet stivnet i et stivt smil, og en apekatt på skulderen. Med en kjapp og galant armbevegelse røsker du opp lokket og trekker opp det første lakenet. Apekatten skrattler og geiper til deg. – Det er grønt, sier du til apen mellom sammenbitte tenner. Som om det var noen overraskelse. – Det! Er! Grønt! Så følger en lengre sekvens med knurring, banning, dunking mot veggen, riving i håret og til slutt en desperat krampelatter og apen er sikker på at du er gal. Når kvelden kommer, Jim Carrey/Ace Ventura har forlatt hodet ditt og apen er borte (som den fantasifiguren den var), pusser du tennene med ryggen til vaskemaskinen – som ikke lenger er din venn – børster håret og sovner siden i grønskefargede sengeklær.

Spøkelseskladden med venner Planer er i gjære, og snart vil Det Store Kuppet være et faktum! Enn så lenge kan leserne kose seg med et reisebrev fra BGjengens bestefar og mesterhjerne.

B-Bestefar

Politiet betaler portoen n!

ri ut til ald g jeg ser å o r t, n fo a n st re n kon s i ba inner sole Det blir en del pil vnlig tennis sk ia n a p je Her i S ssenget! g spiller v badeba ed en film r, men je å bli lei a d på varme dage er som regel av m ar vært e h p n p g g a e , og sl otellet je kjøle m meg i form tte er det beste h rettssyse e k ld o rs h o n å for tterlige lden. De e la v t k e l krampa d m ti o re e d å ank på kino kket væ e ta v g re o a tt til, b g r gan i to å et dog re gt på noen her gratis orge er d sa N o l b lv ti g se e je t k e a n er tilb en er d temet ka jeg komm r Kvalitetsreform en klarer jeg å r å N . g e e tar m ig, m n. Ett olebenke ynteri på funnsnytt bake på sk å studere noe sam 03 Falskm ktum! 2 g o g elt ngnin k et fa ikke aktu Skapsspre n i Forbryteristik nedgravd jort 202 e g d er a n ra n o n rg li u il lo få che sm der er Ba tt lys ut med sek tre måne se n n ser ua Fremtide vet. re der de e samme

Kjære all

Til: t Studves eien 10 Dokkev rgen 5007 Be GA NORUE

estefar

Hilsen B-B

Akademikernes «morra di»-vitser, del II Akademisk betonede «morra di»vitser er tydeligvis ikke bare noe for nerdete gangstere, for etter at vi utlyste muligheten for å få sin vits på trykk har SMSene strømmet inn. Denne uken har vi gleden av å utruste litteraturviterne med grove fornærmelser til taxikøen neste lørdag. Som vanlig ved instituttets egen lege, Giardia-bakteriens skaper: Dr Dünster!

Morra di er så modernistisk at hun ikke en gang bruker punktum i internettadresser! Morra di er en metafor for metatekst, for hun snakker bare om seg selv. Lær deg de utenat! Doktoren.

J[dajZ[] j_bHeia_bZ[5 HijYkZhiegZb^ZgZgk€gZch WZhiZi^ehbZYZi[Zhi^kVaeVhh i^aHeia_bZ[#\[ij_lWb&+" )&$`kd_#)$`kb_$

Konkurranse! Lag en vits, vinn en Studvest-T-shirt! Forskerne ved Institutt for Bedrevitenskap har i mange år vridd hjernene sine for å komme opp med den fullkomne «morra di»-vits, men synes ennå å være langt fra målet. Nå er vi så desperate at vi henvender oss til de åndsfattige leserne av vår faste spalte i Studvest. Vi er enige om at den perfekte «morra di»vitsen må spille på marxistiske samfunnsteorier. Forskningen så langt viser at vitsen begynner med «Morra di er så fremmedgjort at...». Selve vitsens poeng derimot, er vanskelig å oppdage. Men om du der ute skulle kunne hjelpe oss er altså muligheten for å få en gratis StudvestT-Shirt til stede! Er du bevandret i Adornos teorier, kast for all del ikke bort tiden! Levér en fullstendig forskningsrapport på instituttet, eller send oss resultatet av din forskning på SMS til 1933, kodeord Studvest. Om ikke annet, så i alle fall for akademisk og humoristisk ry. S

Kan du en akademisk «morra di»-vits? Nøl i så fall ikke med å sende den på sms til 1933, kodeord Studvest. Det koster deg kun én krone. Husk å oppgi hvilket studie vitsen hører til!

ØMERKE ILJ T M

I^ehdhhe€i^eh5hijYkZhi#cd ZaaZgia[#***)*&)-#=jh``dciV`i^c[d

24

59

1 Trykksak

9


Studvest 2005 11