SUSnytt 2012

Endelig kreftfri!

Ingrid Byberg Klingsheim (t.v.) vant over kreften. Hun og søsteren, Vilde, har god grunn til å smile. h SIDE 12

Magesjekken Hjørdis Mossige Forsell hadde cøliaki i nesten 25 år før det ble oppdaget. h SIDE 18

Bill Clinton og jeg n I SIN PSYKOTISKE tilstand trodde Geir Jensen at han var superstjerne i Hollywood og bestekompis med Bill Clinton.

MINI C COUNTRYMAN OUNTR UNTR RYMAN Y suverent t veigrep. veig grep p.

Også utenfor r veien.

Nå fårr du Chillipakk Chillipakken en ffor orr kun 12.950,(Før (F ørr 28.500,-) Bavaria Ba varia St Stavanger avanger Tlff.: Tlf.: . 51 96 50 00 Vassbotnen Sandness V assbotnen 13, Sandne

Hans andre innleggelse ved en psykiatrisk avdeling skyldtes ene og alene hasj. h SIDE 6

Fremtidens sykehus -Å bygge og utvikle Stavanger Universitetssjukehus for framtiden er en spennende oppgave, sier styreleder i Helse Stavanger HF, Per-Endre Bjørnevik. h SIDE 20

SUSNYTT MAI 2012

|3

Kjære alle sammen!

2012 ER ET ÅR DER kvalitet skal stå i hovedfokus i Helse Stavanger HF. Kvalitet er et begrep som rommer mye, og hva som er kvalitet i spesialisthelsetjenesten vil det være mange oppfatninger omkring. Imidlertid er det stor enighet om at et vesentlig kvalitetsaspekt ved helsetjenesten er at vi omsorgsfullt sikrer de pasientene vi tar hånd om mot å komme til skade.

Spesialisthelsetjenesten gjør feil, det vet vi og det har vi visst lenge. Og våre feil får konsekvenser for våre pasienter.

Tall fra undersøkelser i utlandet omregnet til norske forhold har tydet på at 40.000 pasienter kommer til skade mens de er under behandling i spesialisthelsetjenesten, og at skadene forårsaker 4500 dødsfall i året.

“Pasientene skal føle seg trygge når de bruker tjenestene i Helse Stavanger HF – det er vårt felles mål.”

Det er selvsagt slik at all behandling i spesialisthelsetjenesten medfører muligheter for komplikasjoner og bivirkninger. Disse strekker seg fra bagatellmessige blåmerker til alvorlige infeksjoner eller organsvikt, og med en tilsvarende bredde i konsekvensene for den enkelte pasient.

Vi har savnet norske tall for hvor mange pasienter som opplever at de påføres skader når de bruker spesialisthelsetjenesten. Dette har vi nå begynt å gjøre noe med, og vi har

akkurat gjennomført den andre runden med systematiske journalgjennomganger i Helse Stavanger HF for å finne pasientskader. En ”stikkprøve”metode for å kartlegge pasientskader har selvsagt mange åpenbare svakheter. En viktig kunnskap å ha med når man skal tolke resultatene er at sykehus som er dårlige på å bruke metoden finner få skader. De som er flinke å lete vil altså kunne fremstå med et høyt antall pasientskader, mens de som har lavere tall kanskje har like mange eller flere pasientskader - hvis grunnen er at de ikke har lett godt nok i journalene sine. Derfor vil det en god stund fremover være mest relevant å sammenligne sykehus med seg selv over tid, for å fange en utvikling.

I Helse Stavanger HF finner vi, ikke uventet, at vi har en skadefrekvens som ligger på cirka 20 prosent.

Det vil si at hver femte pasient som legges inn hos oss opplever å bli påført en skade. Mange av disse skadene kan være hendelige uhell, komplikasjoner og bivirkninger som ikke kan forebygges uansett, men sannsynligvis kunne mange vært unngått eller omfanget vært redusert gjennom bedre rutiner, bedre arbeidsprosesser og bedre kvalitetsfokus.

Kanskje handler det mest av alt om å bygge en god kultur for å arbeide målrettet for pasientsikkerhet.

Vi har nå kartlagt vår pasientsikkerhetskultur og våre holdninger til dette, gjennom et utsendt spørreskjema. Vi må som fagfolk og helsearbeidere bygge en kultur der det er selvsagt at vi gjør vårt ytterste for å redusere pasientens risiko for å bli skadet mens vi hjelper dem.

I Helse Stavanger HF skal vi følge opp dette, og vi skal i fellesskap ta ansvar for å skape en utvikling der vi har trygghet for at vi gjør alt vi kan for å ivareta pasientenes sikkerhet.

Det har vært foreslått som mål at vi i den kommende fem års perioden skal redusere antallet unngåelige pasientskader til det halve, og at unngåelige, alvorlige pasientskader ikke skal forekomme. Jeg hilser denne målsetningen velkommen, jeg tror den er riktig, og jeg tror vi kan få det til.

Pasientene skal føle seg trygge når de bruker tjenestene i Helse Stavanger HF – det er vårt felles mål.

Vennlig hilsen Bård Lilleeng Adm. direktør

D I V I S J O N S D I R E K T Ø R E N E V E D S TAVA N G E R U N I V E R S I T E T S S J U K E H U S

Svein Skeie Medisinsk divisjon Består av tidligere Rehabiliteringsklinikken, Medisinsk klinikk, og Klinikk for blod og kreftsykdommer.

Inger Cathrine Bryne Kirurgisk divisjon Bredt behandlingsområde innen kirurgi og ortopedi.

Sissel Moe Lichtenberg Kvinne og barnedivisjonen Ansvar for fødselshjelp og kvinnesykdommer, barnesykdommer og habilitering av barn.

Ansvarlig redaktør: Gottfred Tunge

http://www.laerdal.com/no/simpad Ansvarlig utgiver: Helse Stavanger HF Stavanger Universitetssjukehus

Prosjektleder: Linn Herredsvela

Hans Tore Frydnes Divisjon for medisinsk service Består av tidligere Akuttklinikken og Klinikk for medisinsk service.

Tekst: Gottfred Tunge, Marie Koch Singelstad, Lars Rasdal Elisabeth Stakkeland Linn Herredsvela Karianne Munch-Ellingsen

Emma Manin Divisjon for intern service Ansvar for forvaltning, drift, vedlikehold og ut vikling av alle sykehusets bygg og eiendommer.

Foto: Marie von Krogh, Tor Søreide Marte Monsen Strandskog Følg oss på internett:

Inger Kari Nerheim Psykiatrisk divisjon Behandler 10.000 mennesker årlig for alle typer psykiske lidelser.

Produksjon: Stab Trykk: Senter Grafisk AS Distribusjon: Norpost Opplag: 132.000

http://twitter.com/#!/sus_no | www.sus.no www.facebook.com/stavanger.universitetssjukehus

4 | SUSNYTT MAI 2012

SUSNYTT MAI 2012

med de samme krav fra vår eier, Helse Vest RHF. Alle DPS-ene har poliklinikker og døgntilbud. Alle kommunene får tjenester fra Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling, Avdeling for unge voksne og Spesialavdeling for voksne.

Det drives mange gruppebehandlingstilbud, og vi har til rådighet kunnskap om en lang rekke behandlingsformer.

Til sammen har vi cirka 1200 gode og kompetente fagfolk, og vi samarbeider med rusvernet, barnevernet, NAV og primærhelsetjenesten.

“

Poenget er at det skal være lav terskel for å ta kontakt.

Inger Kari Nerheim, direktør for Psykiatrisk divisjon, oppfordrer pasienter og pårørende til å sende inn innspill og forbedringsforslag.

“Psyk” eller bare syk?

- Det er som regel bekymra mødre, lærere og leger som ringer til TIPS-telefonen, sier Wenche ten Velden Hegelstad, stipendiat i TIPS-studien.

PSYKISK HELSE:

Tidlig hjelp er avgjørende Tidlig oppdagelse og rask behandling av psykiske lidelser dobler sjansen for å bli helt frisk innen ti år. Det kommer frem i en oppsiktsvekkende studie utført av blant andre TIPS (Tidlig Intervensjon ved Psykose).

Tekst: LINN HERREDSVELA | Foto: MARIE VON KROGH n 174 PASIENTER over 18

år som kom til behandling for psykoselidelser i perioden 1997-2001, deltok i studien.

101 av dem kom fra TIPSprosjektet, og 73 fra kontrollsektoren som er Oslo universitetssykehus Ullevål (OUS) og Roskilde Amtssygehus i Danmark.

– Ti år senere ser vi at flere av TIPS-pasientene er uten symptomer, er i full jobb med vanlig betalt lønn, og har et aktivt sosialt liv. Dette gjelder 31 prosent av TIPSpasientene, sammenlignet med 15 prosent av pasientene fra kontrollsektoren, sier

l FAKTA: Kontakt TIPS • TIPS-telefonen: 51 51 59 59 Hverdager fra klokken 08.00 til 15.00

Wenche ten Velden Hegelstad, stipendiat i studien.

Dette gir store gevinster, både personlig og samfunnsøkonomisk.

Lav terskel Målet med TIPS er å gi rask og god hjelp ved psykiske problemer. For å fange opp dem som trenger hjelp, har

|5

TIPS-teamet satset stort på informasjonskampanjer.

De har satt inn annonser i aviser, delt ut brosjyrer, og de har kontaktet lærere og politi for å fortelle om psykiatri – og om hvor de kan søke hjelp.

– Dersom du frykter at du selv, eller noen du kjenner, er i ferd med å utvikle psykiske lidelser, så kan du ringe til TIPS-telefonen. Et oppdagelsesteam vil da prate med deg og eventuelt avtale å møtes dersom det er mistanke om psykose, forteller ten Velden Hegelstad.

Noen fra oppdagelsesteamet kan komme hjem til deg, til skolen eller dere kan møtes på en kafé, eller på sykehuset om det passer best.

- Poenget er at det skal være lav terskel for å ta kontakt.

Du trenger ingen henvisning fra fastlege, sier ten Velden Hegelstad.

“Målet med TIPS er å gi rask og god hjelp ved psykiske problemer.“

– Vi har en 24 timers garanti.

Det betyr at fra henvendelse til oppdagelsesteamet til utredning av psykose, så

kontroll. For andre er det bruk for en lengre prosess, og støtte fra psykiatrien over lengre tid.

har utviklet seg til en psykisk lidelse, eller som er større enn at de kan løses sammen med primærlege, familie og venner.

n URO, ANGST, uvanlige symptomer, vi trekker oss tilbake i oss selv, søvnen forsvinner, det blir vanskelig å gjennomføre alminnelige, hyggelige gjøremål, og jobb og familieliv skranter. Hva betyr det å bli henvist til "psyk"?

Er det noe som kan gjelde meg, noen gang i livet?

I våre kommuner var det i fjor over 10.000 personer som fikk hjelp fra Psykiatrisk divisjon, enten i poliklinikk, ambulante tilbud i hjemmet eller med en innleggelse. Det betyr at over 10.000 familier har et familiemedlem som sliter med psykiske problemer og/eller rusproblemer som

Vi har fem Distriktspsykiatriske sentre, fra Dalane DPS i sør til Ryfylke DPS i nord, med eget DPS i Sandnes, Stavanger og Sola. De mellomste jærkommunene får sitt DPStilbud på Jæren DPS, som eies av Norske Kvinners Sanitetsforening, og drives

Hvor mange er det som trenger "psyk", egentlig? Og hjelper det? Ja, heldigvis. De aller fleste som trenger hjelp fra psykiatrien trenger bare en innleggelse eller en behandlingsrunde i poliklinikk. Så er ting ikke lenger så overveldende. De er på rett vei igjen, de har livet under

skal det ikke gå mer enn 24 timer, sier ten Velden Hegelstad.

Påstand vs. fakta

Slik kan behandling starte svært tidlig i sykdomsutviklingen, noe som har langvarig, gunstig effekt for denne pasientgruppen.

Det er mye usikkerhet rundt psykiatri. Her oppklarer sjefslege Jan Olav Johannesen ved Psykiatrisk divisjon noen av de vanligste påstandene.

l FAKTA: Tidlige tegn

24-timers garanti Tidligere har det tatt lang tid fra symptomer på psykose oppstår til en har kommet i gang med nødvendig behandling. TIPS–studien har vist at ved hjelp av oppdagelsesteam og informasjonskampanjer kan denne tiden kortes helt ned til 4 uker, fra 26 uker slik det var i utgangspunktet.

Livets mange hendelser kan av og til bli for mye for oss. Noen ganger er det ikke "ålreit", og noen ganger opplever vi at det bare blir verre og verre.

• Isolerer seg • Sover dårlig • Angst • Tristhet • Konsentrasjonsvansker • Forsømmer husarbeid, hygiene, jobb eller skole • Ekstremt opptatt av temaer som døden, politikk eller religion • Store humørsvingninger • Tankene høres ut som stemmer • Snakker usammenhengende • Føler seg forfulgt eller styrt av andre Les mer på www.tips-info.com

Tekst: KARIANNE MUNCH-ELLINGSEN | Foto: COLOURBOX

Påstand: Du kan aldri bli frisk av en psykisk lidelse.

Fakta: Nesten alle blir friske.

Eksempelvis kommer 70-80 prosent ut av en psykose.

Påstand: Jeg kjenner ingen som er psykisk syke.

Fakta: Det er ikke bare ”de andre” som får en psykisk lidelse. De fleste familier har på et tidspunkt vært i kontakt med Psykiatrisk divisjon. Statistikken viser at 20 prosent av dem under 20 år har, eller har hatt, behov for psykiatrisk behandling.

“Schizofreni har ingenting med spaltet personlighet å gjøre.”

Påstand: Alle som er psykisk syke legges inn på sykehus.

Fakta: De fleste som har en psykisk lidelse er ikke lagt inn på psykiatrisk sykehus.

Vi er i stadig utvikling og vi ønsker oss tilbakemeldinger fra befolkningen om vårt tilbud. Brukertilfredshetsmålingen som vi sender ut til alle som har vært i behandling, gir gode resultater, og enkelthendelser som vi ikke er fornøyd med, brukes til læring og forbedring. Den mest inspirerende tilbakemeldingen i fjor var "Et fantastisk tiltak!

Et nytt liv."

Vi vil i 2012 invitere brukere/pasienter og pårørende til å sende oss innspill og forbedringsforslag.

En psykiatritjeneste som er fokusert på gode behandlingsresultater, som er brukerstyrt og basert på respekt, er avhengig av åpen og nær dialog med befolkningen som skal bruke våre tjenester. Merk eposten "Innspill 2012", og send til inger.kari.nerheim@sus.no På forhånd takk!

Vennlig hilsen Inger Kari Nerheim Direktør for Psykiatrisk divisjon

Mens mange går til behandling hos fastlege eller psykolog, er det også mange som ikke går til behandling.

De vanligste psykiske plagene er depresjon, alkoholmisbruk og ulike former for angst, som panikkangst, sosial angst, tvangslidelser og fobier.

Påstand: Schizofreni er når man har mange personligheter.

Fakta: Schizofreni har ingenting med spaltet personlighet å gjøre.

Symptomene dreier seg hovedsaklig om vrangforestillinger, hallusinasjoner og tilbaketrukkethet.

Schizofreni er en psykisk lidelse, som omtrent 10.000 nordmenn blir behandlet for hvert år.

Statistikken viser at 20 prosent av dem under 20 år har, eller har hatt, behov for psykiatrisk behandling.

6 | SUSNYTT MAI 2012

SUSNYTT MAI 2012

|7

– Begynner med lyst, men går over til tvang

“

– For rusmisbrukerne er det viktig å vite at det finnes hjelp, selv om veien kan virke lang, sier Egon Hagen, spesialrådgiver ved Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR).

Jeg jobbet med suget hver dag, i tillegg til endring i tankegangen.

Han forteller at hasjen etter hvert kaprer grunnleggende motivasjonsmekanismer, noe som betyr at det blir vanskeligere å glede seg over hverdagslige ting. I tillegg er det mange som enten blir for impulsive, mister konsentrasjonen eller som får vansker med å komme i gang og gjennomføre det de har satt seg fore, enten i forhold til skole eller arbeid. Dette skjer gradvis, men som med mye annet, begynner også

– Jeg måtte bare ha mer og mer.

Det er en evig jakt for rusmisbrukeren å finne tilbake til den første rusen.

Jomfrurusen. Dette fører til at misbrukeren tar mer for hver gang – og i verste fall kan det ende med overdose og dødsfall.

For Geir ble sykdommen som fulgte misbruket, redningen.

– Jeg er utrolig glad for at jeg ble psykotisk. Det reddet meg, sier han.

Geir Jensen holder i dag foredrag på skoler, hvor han deler sine erfaringer. – Jeg møter overraskende mange ungdommer som har prøvd hasj. Det skremmer meg, sier han.

RUS:

Det skjer også i møblerte hjem l FAKTA: Hasj Cannabis er fellesnavnet på hasj, marihuana og cannabisolje.

Den viktigste bestanddelen i cannabispreparater er stoffet tetrahydrocannabinol, THC, som gir rusvirkning.

Hasjrøyking gir økt risiko for depresjon og angst, samt problemer med læring og skolegang. Ved gjentatt bruk av hasj forekommer også søvnproblemer og sløvhet,

og i tillegg kommer den fysiske skaden på lungene som røykingen fører med seg.

Ingen forskning har funnet sikre bevis på at cannabis kan fremprovosere psykoser. Det er imidlertid sterke indikasjoner på at hasjbruk kan fremskynde, forverre eller utløse psykoser hos mennesker som allerede er disponerte for dette.

Kilde: www.helsenett.no

Kan skje hvem som helst – Tror du at noen er ute etter å ta deg?

Kun hasj. Geir presiserer Geir flirer av spørsmålet til psykiateren. dette så ofte han kan. Nå er Selvfølgelig. Han er jo superstjerne i Hollywood. han 36 år, og det er gått ti år siden han ble frisk – og rusfri.

Han jobber på en psykiatrisk Tekst: KARIANNE MUNCH-ELLINGSEN | Foto: MARIE VON KROGH avdeling ved SUS, og her ser han oftere og oftere menn GEIR JENSEN er 23 år, Dette er ikke første gang at nesker med psykoser, utløst og langt inne i en psykose.

Geir er psykotisk. Da var han kun av hasj. Hvem de er, har Han lever i en verden av 21 år, og hadde brukt både ingen fellestrekk. vrangforestillinger og amfetamin, ecstasy og hasj. hallusinasjoner, hvor han – Hvem som havner borti blant annet er bestevenn Men denne gang hadde han narkotika er ofte en blanding med Bill Clinton. kun røykt hasj. av uflaks, tilfeldigheter og at

man er på feil sted til feil tid.

For 30 år siden var det mer vanlig at rusproblematikk var i såkalte umøblerte hjem, men i dag er det narkotika i korpsmiljøet, tensingmiljøet – ja, overalt kan man få kjøpt det, sier Geir.

Fra helg til hverdag Selv vokste Geir opp med en alkoholisert far i Bodø, i et hjem uten grenser. Dette har han i voksen alder innsett at han savnet.

Da han var 12 år begynte han å røyke sigaretter, og ett år senere prøvde han alkohol.

Han var en del av en utagerende gjeng som blant annet drakk på skolen i skoletiden. 18 år gammel røykte han hasj for første gang, og året senere hadde røykingen gått fra å være kun i helgene, til å bli hver dag.

– Det ble min rus. Jeg sluttet å drikke alkohol, forteller han.

Geir røykte fra morgen til kveld, og utviklet paranoia og angst. Han turte ikke å gå ut fra huset før han hadde røykt.

– En gang jeg gikk ut, uten å ha fått min morgenrøyk, merket jeg at svetten rant uten anstrengelse. Jeg tenkte at dette skulle jeg aldri gjøre igjen. Gå ut uten å røyke, altså.

Jakten på jomfrurusen Når man først har prøvd et narkotisk stoff, er veien til det neste kort. Geir debuterte med amfetamin og ecstasy samme kveld, og mannen som aldri før hadde danset, stod på dansegulvet 19 timer i strekk. Narkotikaen hadde fullstendig tatt over kontrollen.

Geir sine innleggelser varte i totalt seks måneder.

Første innleggelse var ved Nordlandssykehuset i Bodø, og varte i to måneder. Andre gang ble han først lagt inn på Dale (tidligere Rogaland psykiatriske sjukehus avdeling Dale – nå asylmottak), for så å bli overført til sikringsposten på SUS. Geir var svært utagerende da han l FAKTA: Psykose Forvirringstilstand hvor pasienten mister kontakt med virkeligheten.

Symptomer er hallusinasjoner, vrangforestillinger og tankeforstyrrelser.

alvorlig hasjrøyking i det små.

– Hasjrøyking begynner med lyst, men etter hvert går det over til tvang. Det er blitt et stort problem når livet til brukeren kretser seg rundt rusen, sier Hagen.

Hagen poengterer at det er ikke det samme å røyke hasj i dag, som for 30 år siden.

- THC-konsentrasjonen, som er virkestoffet i hasjen, er mye sterkere i dag, enn det var da, poengterer han.

var i psykose, og på et tidspunkt måtte to politimenn vokte utenfor døren hans.

– Men jeg synes det er viktig å presisere at når man er i psykose er man selv redd, og vil egentlig ikke skade noen, sier han.

Nytt liv Etter å ha blitt utskrevet andre gang, tok Geir et valg.

Han ville bli rusfri, og han ville bruke erfaringene til noe godt.

– Jeg jobbet med suget hver dag, i tillegg til endring i tankegangen. Samtidig tenkte jeg alltid at disse erfaringene skulle jeg bruke til noe, sier Geir som de siste ti årene har holdt foredrag på skoler.

– Jeg møter overraskende mange unge ungdommer som har prøvd hasj. Det skremmer meg, sier han.

Geir er helt klar på at den største forebyggingen skjer i hjemmet.

– Foreldre må ikke være naive. I stedet for å tenke at det aldri kommer til å skje mine unger, tenker jeg motsatt. Det kan faktisk skje. Og det er ikke bare i umøblerte hjem.

8 | SUSNYTT MAI 2012

SUSNYTT MAI 2012

Depresjon er ofte forbundet med redusert livskvalitet, nedsatt funksjonsevne og økt dødelighet. Derfor er det viktig at eldre deprimerte kommer raskt til behandling.

(Illustrasjonsbilde)

PSYKISK HELSE:

100.000 eldre er deprimerte I Norge regner man med at det finnes cirka 100 000 deprimerte eldre og at 32 prosent av sykehjemspasienter lider av depresjon.

– Dessverre er tilstanden ofte underdiagnostisert og eldre deprimerte får ikke behandling, sier psykolog ved SUS, Carmen Ani Janvin.

Tekst: KARIANNE MUNCH-ELLINGSEN | Foto: MARIE VON KROGH, COLOURBOX n DE MEST TYPISKE symptomene på depresjon er vedvarende tristhet og følelse av håpløshet, samt mangel på interesse og lyst. Nedsatt appetitt, uro, tilbaketrekking, søvnvansker og angst er andre symptomer på depresjon blant eldre.

- Hos noen eldre kan depresjonen ha et forløp som ligner en demenstilstand med redusert oppmerksomhet og konsentrasjonsevne, og korttidshukommelse. Den

eldre kan virke desorientert, passiv og hjelpeløs, sier Janvin.

Viktig med rask behandling Depresjon henger ofte sammen med kroppslig sykdom, og siden forekomsten av fysisk sykdom øker med alderen, vil det bidra til flere tilfeller med depresjon.

Depresjon er ofte forbundet med redusert livskvalitet, nedsatt funksjonsevne og økt dødelighet. Derfor er det viktig at eldre deprimerte kommer raskt til behandling.

Carmen Anvi Janvin

“

Depresjon henger ofte sammen med kroppslig sykdom

Alderspsykiatrisk poliklinikk ved SUS har mange års erfaring med behandling av depresjon hos eldre og tilbyr individuell samtaleterapi, medikamentell behandling og kurs i mestring av depresjon (KiD).

“Depresjon er ofte forbundet med redusert livskvalitet, nedsatt funksjonsevne og økt dødelighet.“

KiD-kurs på SUS KiD er utarbeidet for voksne som i perioder kjenner seg nedstemte eller er deprimerte på en slik måte at det går ut over evnen til å fungere, og på kvaliteten på livet.

Ei som har gått åtte uker på KiD-kurs, er 73 år gamle ”Synnøve”. Hun har levd et travelt og krevende liv i mange år, og har vært deprimert over lengre tid.

Etter at hun i en årrekke

hadde prøvd både medikamenter og samtaler med psykolog, fikk hun tilbud om KiD-kurs.

- Det var veldig gildt mens det stod på. Vi ble en god gjeng, og det var svært kjekt å treffe en rekke folk som hadde det noenlunde likt som meg, forteller Synnøve.

Målet med kurset er blant annet å minske graden av nedstemthet, og å gjøre de negative følgene av depresjon mindre. Ingen på kurset blir tvunget til å fortelle sin livshistorie, men de kan få i oppgave å sette ord på noe de har opplevd.

sine og å se sammenhengen mellom tanker og følelser.

De lærer å endre sine negative tolkninger av det som skjer, i tillegg til å kjenne igjen og forandre negativt mønster på tanker og handlinger.

- Og så var det en fin måte å komme seg ut av huset på, legger hun til.

Kursdeltakerne undervises i å bli oppmerksom på tankene

- Jeg prøver å ta meg selv i nakken hver dag, og huske det vi har lært. Men det er ikke så lett når en føler seg utslitt. Hadde jeg brukket en arm, ville legen fikset meg

Fra Sola distriktspsykiatriske senter

Stavanger DPS Stavanger DPS allmennpsykiatrisk voksenpoliklinikk består av to team: EiganesHundvåg-Storhaug og MadlaTasta. Målet med behandlingen er å fremme livskvalitet og helse, og å styrke pasientens deltakelse og opplevelse av egenmestring.

Stavanger DPS består av fire enheter: utredning og behandlingspost, daggruppepoliklinikk, voksenpsykiatrisk poliklinikk og ambulante tjenester med ambulant akutteam, krisesenger og Lassatjern.

Dalane DPS Dalane distriktspsykiatriske senter består av en poliklinikk, herunder akutteam, gruppepoliklinikk og dagpoliklinikk, og en sengepost. Senteret server de fire Dalane-kommunene Eigersund, Bjerkreim, Lund og Sokndal.

Under innleggelse ved døgnavdelingen ligger fokuset på mestring av egen livssituasjon.

Dalane DPS utarbeider individuelle planer og er opptatt av brukermedvirkning. Individuell behandling består blant annet av

- Mange åpnet seg. Det føltes veldig godt, sier Synnøve.

med en gang. Jeg kunne ønske det var sånn med denne sykdommen også, sier Synnøve.

l FAKTA: Eldre og depresjon • Med ”eldre” menes personer over 65 år.

• Blant den eldre befolkningen har 2-4% alvorlig depresjon • Sammenlignet med den øvrige befolkningen er forekomsten av alvorlig depresjon dobbelt så høy i aldersgruppen 70-85 år.

• Mindre alvorlige depresjoner har en forekomst på 15-20% • Dobbelt så mange kvinner som menn har depresjon

6 DPS Distriktspsykiatriske sentre (DPS) har hovedansvar for generelle tilbud innen den psykiatriske spesialisthelsetjenesten, med døgntilbud, dagtilbud, poliklinikk og akutteam. Klinikkene samarbeider nært med kommunene i sine respektive områder, og fastlegen kan henvise til en DPS for utredning og eventuell behandling eller innleggelse.

Tekst: KARIANNE MUNCH-ELLINGSEN

Sola DPS Sola DPS består av sengepost, poliklinikk, ambulant team, og enhet for spiseforstyrrelser, og dekker Sola kommune og bydelene Hinna og Hillevåg i Stavanger. Her kan man få rådgivning og veiledning til fastleger, helsestasjoner og til andre behandlere av pasienter med spiseforstyrrelse.

I samarbeid med Psykiatrisk divisjon tilbyr Sola DPS prosjektet ”Raskere tilbake”, som har som mål å redusere sykefravær.

Ordningen gjelder spesielt for

personer med uklare og sammensatte lidelser, hvor en antar at den psykiske lidelsen kan ha følger for personens arbeidsevne. Alle som står i fare for å bli sykemeldt eller som allerede er sykemeldt kan bli henvist til ”Raskere tilbake” av sin fastlege for en rask vurdering.

Ryfylke DPS Ryfylke DPS består av Strand, Randaberg, og Ryfylke DPS poliklinikk. Ryfylke DPS gir allmennpsykiatriske tjenester til befolkningen mellom 18 og 67 år i Strand, Forsand, Hjelmeland,

Randaberg, Finnøy, Rennesøy og Kvitsøy.

Samarbeid med kommunene er en viktig del av arbeidet for å sikre at de pasientene som trenger kommunale tjenester, får et tilfredsstillende tilbud i førstelinjetjenesten. Til avdelingen er det knyttet et ambulant team.

Teamet arbeider tett med kommunehelsetjenesten i Randaberg, Kvitsøy, Finnøy og Rennesøy. Teamet arbeider utadrettet og gir tilbud hjemme hos brukere og kan tilby kriseopphold.

Sandnes DPS Sandnes DPS tilbyr poliklinisk behandling, døgnbehandling, individuell psykoterapi, gruppebehandling og psykoedukativt familiearbeid.

Tjenestene skal være preget av lav terskel, lett tilgjengelighet og åpenhet. Det legges vekt på brukermedvirkning. Sandnes DPS samarbeider med ulike brukerorganisasjoner. Sammen med Sandnes kommune og Mental Helse har de prosjektet ”Sammen om utvikling og bruk av brukerkunnskap.”

miljøterapi med fokus på mestring, individuelle samtaler, hjelp til forskjellige praktiske oppgaver, samt medisinering.

DPS-en tilbyr både individuelleog gruppetilbud med fysioterapeut og musikkterapeut. De samarbeider med psykiatritjenestene i Dalane-kommunene for å kunne gi et best mulig tilbud til den enkelte pasient.

Jæren DPS Jæren DPS er et senter som utreder og gir psykiatrisk behandling til voksne over 18 år.

Senteret er lokalsykehus for kommunene på Jæren og i Dalane, og distriktspsykiatrisk senter for Jærkommunene Klepp, Time, Hå og Gjesdal. Jæren DPS eies av Norske Kvinners Sanitetsforening, Rogaland.

Senteret har driftsavtale med Helse Vest RHF. Les mer om de ulike DPS-ene på sus.no

|9

SUSNYTT MAI 2012

| 11

Sølve Braut, kampanjeleder for I trygge hender ved Helse Stavanger HF, har som mål å redusere antall pasientskader ved sykehuset.

PASIENTSIKKERHETSKAMPANJEN I TRYGGE HENDER:

Bedre pasientsikkerhet ved SUS – Vi er gode, men vi kan alltid bli bedre. Det viktigste for oss er at våre pasienter opplever at det er trygt å være på sykehuset, sier Sølve Braut, kampanjeleder ved Helse Stavanger HF.

Våren i

Tekst: MARIE KOCH SINGELSTAD | Foto: MARIE VON KROGH n DEN NASJONALE

blomst

pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender skal bidra til å redusere pasientskader, bygge varige systemer og strukturer for pasientsikkerhet, og forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenesten.

Ved Helse Stavanger HF har prosjektene Trygg kirurgi og Samstemming av legemiddellister startet opp, med mål om å forbedre pasientsikkerheten ytterligere.

full hos oss!

BARE FANTASIEN SETTER GRENSER ±0%.4 s )#! 350%2-!2+%$ s 6).-/./0/, s 0/34+/.4/2 s "54)++%2 /' 30)3%34%$%2 s "!.+ s !0/4%+ s '2!4)3 0 0,!33%2

Det enkle er ofte det beste Kirurgiske inngrep innbærer alltid en viss risiko for komplikasjoner. Prosjektet Trygg kirurgi skal bidra til å minimere denne risikoen.

Sølve Braut forteller at pilotprosjektene har vist at selv enkle tiltak gir gode resultater.

- Bruk av sjekkliste før operasjoner er en viktig del av Trygg kirurgi-prosjektet.

SUS har allerede brukt denne sjekklisten i to år, og den har nå blitt en del av den nasjonale kampanjen.

Bruken av sjekklisten innebærer at operasjonspersonellet sammen gjennomgår forhold ved operasjonen som det er viktig at de er oppmerksomme på, sier Braut.

- Prosjektet fokuserer også på at pasientene får en best mulig antibiotikabehandling i forkant av en operasjon, slik at faren for infeksjoner minimaliseres. I tillegg er riktig hårfjerning i forkant av en operasjon et lite, men viktig tiltak for å unngå infeksjoner. Pasientene oppfordres derfor til ikke å fjerne kroppshår i forkant av en

operasjon, men overlate til sykehuset å vurdere hvorvidt og hvordan dette skal gjøres.

Tiltakene er enkle, men har vist seg å gi ønsket effekt, sier Braut.

Samhandling om samstemming Målet med prosjektet Samstemming av legemiddellister er at alle pasienter som bruker to eller flere medisiner får en fysisk legemiddelliste fra sin fastlege som de kan ha med seg når de er i kontakt med helsetjenesten. Denne listen skal gjennomgås og oppdateres etter hvert møte med helsetjenesten.

- Pasienter forholder seg ofte til ulike instanser som sykehus, fastlege, hjemmetjenesten, sykehjemmet og omsorgshjem. Det er viktig at pasienten selv og alle som er i kontakt med pasienten har lik og oppdatert informasjon om medisinene som vedkommende bruker, forteller Sølve Braut.

“Kirurgiske inngrep innbærer alltid en viss risiko for komplikasjoner.

Prosjektet Trygg kirurgi skal bidra til å minimere denne risikoen.”

Feil bruk av legemidler er årsaken til et betydelig antall pasientskader, både nasjonalt og internasjonalt.

- Ved Helse Stavanger HF har vi hatt et pilotprosjekt som har gitt gode resultater, og vi ønsker nå å innføre ordningen med samstemming av legemiddellister som en fast ordning på hele sykehuset.

Stadig forbedring Nasjonalt er det valgt ut ni innsatsområder i pasientsikkerhetskampanjen.

Helse Stavanger HF har startet opp med to, og ytterligere vil bli implementert.

- Det er viktig å huske på at selv om dette er en kampanje med start- og sluttdato, så er målet å bygge varige systemer og strukturer for pasientsikkerhet. Vi må alltid forsøke å bli bedre, sier Braut.

Du kan selv bidra Som pasient kan du selv bidra til å øke din egen sikkerhet. Blant annet er det viktig at alle som bruker to eller flere legemidler ber fastlegen om å få en oppdatert legemiddelliste.

I tillegg oppfordrer Sølve Braut pasienter og pårørende til å være aktive.

- Informer deg selv, spør om det er noe du er usikker på eller ikke forstår, og skaff deg kunnskap om egen sykdom og behandling.

12 | SUSNYTT MAI 2012

SUSNYTT MAI 2012

Sykepleier Kjersti Bårdsen viser Ingrid hvordan hun tar blodprøve.

– Hun kan jo nesten gjøre det selv nå, skryter hun.

Kreft rammer hele familien, ikke bare den som får sykdommen.

Søstrene Ingrid og Vilde er glade for å være tilbake til hverdagen.

- Vi tilrettelegger så godt vi kan for barna, sier Birgit Aadland (t.v.) og Ruth Skartveit.

“Man må bare tro på legene.

For det går som regel bra”

Gode prognoser På landsbasis får cirka 150 barn kreft hvert år. De fleste blir heldigvis friske.

Tøff tid Nå som Ingrid er kreftfri begynner familien å komme tilbake til hverdagslivet igjen.

Moren legger imidlertid ikke skjul på at det har vært vanskelig.

Både Ingrid og mor Hege Byberg Klingsheim har klart å holde motet oppe gjennom sykdomstiden, til tross for at det var en svært vanskelig periode.

– En slik sykdom rammer hele familien. Da vi var i Bergen bodde Vilde, Ingrids storesøster, hos besteforeldrene sine, og så kom hun til oss i helgene.

Det gikk bra, men det har vært en tøff tid.

BARN OG KREFT:

Endelig kreftfri!

For litt over ett år siden tok livet en brå vending for familien Byberg Klingsheim fra Tjelta.

Minstejenta Ingrid (8) fikk diagnosen blodkreft.

Tekst: LINN HERREDSVELA | Foto: TOR SØREIDE

n – DET HELE STARTET i januar i fjor. Ingrid hadde vært slapp hele julen, så derfor gikk vi til legen. Derfra ble hun straks sendt videre til SUS for nærmere undersøkelser, og derfra til Haukeland i Bergen. Neste dag fikk vi bekreftet det

vi fryktet: Ingrid hadde blodkreft, forteller mor, Hege Byberg Klingsheim.

Alt gikk veldig fort, og foreldrene rakk egentlig ikke å tenke.

– Vi har selvsagt tenkt en del i ettertid, men akkurat da

bare handlet vi. Legene sa det var gode prognoser, men det store spøkelset lå likevel i bakgrunnen, sier Hege.

Ingrid fikk diagnosen en fredag, og på mandagen startet behandlingen. Ingrid og foreldrene ble værende i Bergen i tre måneder.

– Og jeg var på isolat i to uker fordi jeg var så syk, legger Ingrid til.

Lite kreftmiljø I dag er Ingrid kreftfri.

Hun har ingen kreftceller i

“Legene sa det var gode prognoser, men det store spøkelset lå likevel i bakgrunnen” kroppen, men hun må ta cellegifttabletter frem til neste sommer. Og så må hun ta

jevnlige blodprøver. En sykepleier fra hjemmesykehuset kommer til Ingrids skole én gang i uken for å ta blodprøve.

– Det er deilig å slippe å reise inn til sykehuset. Vi sparer mye tid på det. Dessuten er det et veldig lite kreftmiljø i Stavanger. Vi er få foreldre med kreftsyke barn, så det kan fort bli litt for tett. Det er godt å få det på avstand, ellers blir det slik at livet kun handler om kreft. Man må gå videre, både for barnas og foreldrenes skyld, sier Hege.

Familien fra Tjelta har likevel klart å holde motet oppe.

– Vi har et kjempegodt nettverk av venner og familie.

Flere av dem kom til Bergen for å besøke oss. Og så prøver vi å holde fokus på fakta og på hva vi kan gjøre. På sykehuset hører man gjerne om alle som det går galt med. Og så googler man for å finne mer informasjon. Det er det verste man kan gjøre, så vi slutta fort med det! Man må bare tro på legene. For det går som regel bra, sier Hege.

l FAKTA: Symptomer

Hjertetumor • Hodepine • Kvalme og oppkast • Svimmelhet og/eller balanseproblemer • Synsforstyrrelser • Epileptiske anfall • Tale-og bevegelsesbesvær • Unormal tretthet

Blodkreft Mangel på røde blodlegemer fører til slapphet, du kan bli tungpustet, få hjertebank og hodepine. Mangelen på hvite blodlegemer kan føre til

infeksjoner hvor behandlingen med antibiotika ofte ikke er like virksom som forventet, eller hvor infeksjonen kommer raskt tilbake etter avsluttet behandling.

Ved mangel på velfungerende blodplater, kan blødninger bli vanskelig å stanse. Blåmerker og hudblødninger kan oppstå uten noen spesiell årsak. Sår kan blø lenger enn forventet og blødning fra tannkjøttet ved tannpuss er ikke uvanlig. (kilde: www.kreftforeningen.no)

Tekst: LINN HERREDSVELA | Foto: MARIE VON KROGH

BLODKREFT og hjernesvulst er de vanligste kreftformene hos barn.

Skremmende diagnoser, men den gode nyheten er at svært mange blir helt friske.

“Barna skal sitte igjen med et godt inntrykk av det å være på sykehus.”

– Før 80-tallet var det ikke aktiv cellegiftbehandling for denne type kreft, men med stadig forskning på cellegift er det nå gode prognoser, sier Birgit Aadland, kreftsykepleier ved 3E. Hun forklarer at cellegift har spesielt god virkning på barn fordi de har oftere celledeling.

– Cellegift virker aktivt på celler i deling.

Jo hyppigere cellene deler seg, jo større treffsikkerhet får cellegiften, sier hun.

At kreftforskning gir resultater er tydelig.

Det ser man også på antall tilbakefall i dag sammenlignet med antallet 30 år tilbake.

– I dag får barn med blodkreft behandling i 2-2,5 år etter at de er

kreftfrie. Tidligere var denne behandlingsperioden satt til kun seks måneder, og det gjorde at en del fikk tilbakefall, sier Ruth Skartveit, også hun kreftsykepleier ved 3E.

Gode gjensyn Aadland og Skartveit har vært med og behandlet mange barn opp gjennom årene. I noen tilfeller står ikke livet til å redde, men som oftest går det bra. Å møte tidligere pasienter igjen, er veldig hyggelig for de to kreftsykepleierne.

– Noen av dem er blitt så voksne at de har fått egne barn. Å få møte dem igjen og se at de lever normale liv, gjør det verdt de tøffe dagene på jobb, sier Birgit Aadland.

Hun legger til at det er godt å høre hva de selv husker fra sykehusoppholdet.

– Absolutt alle peker på noe positivt.

Det kan være lekerommet vårt eller at de fikk være med på VIP-tribunen på Viking-kamp. Vi er opptatt av at barna skal sitte igjen med et godt inntrykk av det å være på sykehus, sier Aadland.

| 13

14 | SUSNYTT MAI 2012

Bil siden 1921!

Solveig Johansen (75) fra Egersund har tilbrakt fem

Moment Kommunikasjon

uker på SUS for å få strålebehandling for kreft.

Hun har bodd på pasienthotellet St. Svithun Hotell og roser de ansatte

M{zd{ CX-5

for hvordan de har tatt imot henne.

en revolusjonerende SUV! Nå klar for prøvekjøring!

pasienthotellet blant annet ukentlige kaffetreff, spaserturer og yogatrening.

Illustrasjonsfoto

– Det er mange som er svært engstelige når de kommer til hotellet, men så treffer de andre mennesker og da går det fort over. Å ha et slikt fellesskap gjør at man kan få noe positivt ut av ukene de må være her, sier Salte Økland.

Pris fra kr

Viktig med fellesskap Spesialsykepleier ved KOR, Ragnhild Stangeland, sier det er viktig å treffe mennesker som er i samme situasjon.

295 100,-

M{zd{ 2

– Det er viktig å få lufte tankene og følelsene sine. Og så er det viktig å gjøre kjekke ting sammen med andre. Når ting er vanskelig skal man kutte ut det som er på minussiden, og så skal man suge til seg alt som er på pluss-siden.

Kan så mye Mazda koste så lite?

PASIENTHOTELLET:

Ja!

Et steg nærmere hverdagen nok i seg selv. Når man i tillegg må reise fra hjem og familie for å få strålebehandling, er det en ekstra belastning. Slik er det for blant andre Solveig Johansen (75).

Hun har reist fra Egersund til SUS hvor hun må være i fem uker for å få cirka ti minutter strålebehandling hver dag. Å bo på pasienthotellet St. Svithun Hotell har gjort situasjonen litt lettere for henne.

– Her har jeg blitt mottatt på en varm og god måte.

Personalet er helt topp! Det er alltid hjelp å få, og ikke l FAKTA: St. Svithun Hotell Kvalitetsleder ved St. Svithun Hotell, Elin B. Grinde (t.v.) og tidligere daglig leder, Helene S. Økland, gjør alt de kan for at gjestene skal føle seg trygge og ivaretatt på hotellet.

• Åpnet i 2006 • 137 lyse rom • Ligger vegg i vegg med SUS

minst et smil. Jeg føler at alt blir gjort for meg for at oppholdet skal bli best mulig, roser hun.

De små tingene Helene Salte Økland, tidligere daglig leder ved St. Svithun Hotell (sluttet i april, journ. anm), mener det er de små tingene som gjør det bedre å bo på hotellet enn på Ragnhild Stangeland fra KOR sykehuset.

– Her bor de på enerom, de kan gå i egne klær og de styrer dagen sin selv. Her kan de bo i friskere omgivelser enn hva de får på sykehuset, sier hun.

Dersom man ønsker det, er det gode muligheter for å finne et fellesskap med andre som er i samme situasjon. I samarbeid med Kreftomsorg Rogaland (KOR) arrangerer

l FAKTA: KREFTOMSORG

ROGALAND • Et lokalt ressurs- og kompetansesenter for kreftrammede, pårørende og etterlatte • Lokalisert i Stavanger og Haugesund, men har dekningsgrad over hele fylket • De ansatte er kreftsykepleiere, sosionomer og familieterapeuter

Illustrasjonsfoto

Tekst: LINN HERREDSVELA | Foto: TOR SØREIDE OG MARIE VON KROGH

n Å HA KREFT er vanskelig

automatgir: fra kr

202 600,-

manuell gir: fra kr

169 000,-

Frakt og leveringskostnader er alltid inkludert i våre priser!

Mazda CX-5: Drivstofforbruk ved kombinert kjøring 0,45 - 0,67 l/mil 119 - 159 g CO2/km. Mazda 2: Drivstofforbruk ved kombinert kjøring 0,42 - 0,63 l/mil 110 - 146 g CO2/km.

Stavanger/Sandnes (Forus) Åpningstider: Mandag - fredag 08.00 - 16.30 Stokkamyrveien 26 Tirsdag 08.00 - 20.00 Tlf: 51 84 03 00 Lørdag 10.00 - 14.00 Bryne Eskervegen 7 Tlf: 51 77 82 82

STAVANGER

Åpningstider: Mandag - fredag 09.00 - 16.30 Tirsdag 09.00 - 20.00 Lørdag 10.00 - 14.00

•

SANDNES

•

BRYNE

•

STEINKJER

www.kvernelandbil.no

•

TRONDHEIM

•

BERGEN

Vi tar ansvar!

•

DRAMMEN

•

OSLO

Med forbehold om trykkfeil.

For kreftpasienter som må reise langt for å komme til strålebehandling ved SUS, kan pasienthotellet St. Svithun Hotell utgjøre en stor forskjell for hvordan oppholdet oppleves.

16 | SUSNYTT MAI 2012

SUSNYTT MAI 2012

Kirsten Samuelsen, ved spesialavdeling for voksne, viser spakene til ECT-maskinen.

Tommy Stråbø Brakstad trives godt på 6G. - Pasientgruppen er veldig givende å jobbe med, sier han.

VARIERT YRKESGRUPPE:

6 sykepleiere, 6 avdelinger Vi har møtt seks sykepleiere på SUS, og stilt dem følgende spørsmål: 1. Hva går jobben din ut på?

2. Hva liker du best med jobben din?

Tekst: KARIANNE MUNCH-ELLINGSEN | Foto: TOR SØREIDE, MARIE VON KROGH

Tommy Stråbø Brakstad Sykepleier ved 6G (gastrokirurgisk sengepost) 1. Vi begynner dagen med rapport, mat, medisiner og stell, og legevisitt.

Jeg synes alt er spennende med jobben, men å gjøre sykepleierprosedyrer som sårstell, sette venflon og kateter, gir litt ekstra krydder i hverdagen.

2. Jeg trives godt i arbeidsmiljøet, og synes pasientgruppen er veldig givende å jobbe med. Det er kjekt når vi får ting til, og når pasientene blir friske.

Annizette Kolstad Håvardsholm Sykepleier ved 4G (medisinsk lungeavdeling) 1. Dagen starter med rapport, som er det viktigste om hver enkelt pasient. Ellers går dagen til å dele ut medisiner, informere legen om pasientens tilstand, bestille blodprøver og undersøkelser. Tiden flyr og det er sjelden jeg har sjanse til å se på klokken før jeg skal hjem.

2. Det er et godt faglig miljø, en spennende plass å arbeide og jeg lærer alltid noe nytt. Jeg liker veldig godt å være sammen med pasientene. De gir mye av seg selv og viser stor takknemlighet. Dette gjør det veldig givende å gå på jobb og gjøre sitt aller beste, hver dag.

- Lek er medisin, sier Hiwot Agedew. Hun jobber på barneavdelingen 4D.

Olav Asserson Intensivsykepleier ved 1H

Hiwot Agedew Barnesykepleier ved 4D

1. Hos oss kan det plutselig komme inn melding om at det kommer en kritisk skadet pasient, og på få minutter skal alt gjøres klart. Vi får inn ustabile pasienter med svikt i et, eller flere, vitale organer, og som har behov for respirator. Vi må kontinuerlig observere respirasjon og sirkulasjon hos pasientene.

1. En vanlig dag begynner med å gjøre observasjoner, stell og dele ut medikamenter. Jeg avlaster også foreldrene med å leke og aktivisere barna. På barneavdelingen er det en lekestue, men ikke alle barna orker, eller har mulighet til, å være der. Da er det viktig å finne ut hva barnet liker best å leke med. Lek er medisin.

2. Vi har et stort ansvar, og mye av det vi gjør kan bidra til å avgjøre utfallet for pasienten. Derfor er det viktig at vi holder oss faglig sterke og oppdaterte. Pasientene har forskjellige sykdommer, og slik får vi jobbe veldig tverrfaglig, med alt fra barneleger til kardiologer.

2. Det beste med jobben er å bidra til at barn og foreldre klarer å mestre situasjonen under et sykehusopphold, og bidra til å redusere ubehag og smerte hos barnet. Vi prøver å finne et lyspunkt i det daglige hos barn og foreldre.

“Vi har et stort ansvar, og mye av det vi gjør kan bidra til å avgjøre utfallet for pasienten” OLAV ASSERSON

Kirsten Samuelsen Spesialsykepleier ved spesialavdeling for voksne (Psykiatrisk divisjon) 1. Jeg jobber som ECT-sykepleier og ved en akuttpost. ECT-behandling er hovedsakelig en behandlingsmetode for pasienter med alvorlig depresjon, med liten effekt av antidepressiva. På akuttmottaket mottas mennesker i akutt krise.

2. På akuttmottaket jobber en selvstendig, og hver dag byr på en rekke nye utfordringer. Det er en meningsfull jobb på en spennende arbeidsplass med et godt miljø!

- Vi får jobbe veldig tverrfaglig, sier Olav Asserson ved intensivavdelingen.

Irene Køhn Kreftsykepleier på 1K

“Det beste med jobben er å bidra til at barn og foreldre klarer å mestre situasjonen under et sykehusopphold” HIWOT AGEDEW

1. Vi prøver å hjelpe pasientene med å mestre sin situasjon, både ved nyoppdaget kreftdiagnose, og når det er langt fremskredet sykdom. Det er viktig å se hele mennesket og de ulike behov de har, og vi har derfor et nært tverrfaglig samarbeid med prest, sosionom, ernæringsfysiolog og fysioterapeut. Vi bruker også mye tid på å snakke med pasienter som akkurat har fått diagnostisert en krefttype.

2. Jeg tar av meg hatten for det håpet og den viljen pasientene viser. En stor del av jobben min går ut på å ivareta pasienten, men også de pårørende.

Det gir mye.

Å prate med pasientene er en viktig del av Irene Køhns arbeidsdag. Hun jobber på kreftavdelingen 1K.

“Jeg tar av meg hatten for det håpet og den viljen pasientene viser.”

IRENE KØHN

Annizette Kolstad Håvardsholm, ved 4G, starter dagen med rapportskriving.

| 17

18 | SUSNYTT MAI 2012

Alt som gjelder Volvo service.

Og din personlige servicetekniker.

– Som 29-åring ba jeg selv legen min om å få ta en blodprøve for å se om jeg kunne ha sykdommen, sier Hjørdis Mossige Forsell. Hun fikk da beskjed om at hun hadde cøliaki.

MAGESJEKKEN:

Viktig å utelukke cøliaki ved mageproblemer Mange går med mageproblemer uten å riktig vite hva som er galt, eller hva de kan gjøre for å få en bedre hverdag. Hjørdis Mossige Forsell (51) hadde hatt cøliaki i nesten 25 år før det ble oppdaget.

Tekst: KARIANNE MUNCH ELLINGSEN | Foto: MARIE VON KROGH n – HELT FRA JEG var liten

har jeg hatt oppblåst mage, tynne armer og bein, og jeg hang etter når det gjaldt puberteten, sier Forsell, og legger til at hun tok en prøve i 1972, men at ingen på det tidspunktet tenkte på cøliaki.

sprang hyppig på toalettet, ble sliten av å gå i trapper og å sykle til og fra jobben. Legen trodde hun hadde anoreksi, men da hun selv leste om cøliaki og symptomer ved sykdommen, følte hun at hun leste om seg selv.

Cøliaki er en sykdom i tynntarmen, som fremkalles av gluten. Dette er en proteinforbindelse som finnes i hvete, rug, bygg og spelt.

De siste årene har legene blitt mer opptatt av å utelukke cøliaki dersom en pasient kommer inn med sterke magesmerter. Dette har ført til at stadig flere får diagnosen.

Det er med andre ord sannsynlig at økningen i antall cøliakipasienter skyldes at det sykdommen oftere blir oppdaget – og ikke at sykdommen er i vekst.

– Som 29-åring ba jeg selv legen min om å få ta en blodprøve for å se om jeg kunne ha sykdommen, sier hun.

Fikk nytt liv Før Forsell fikk diagnosen, ble hun tynnere og tynnere,

– Jeg har gått i mange år og lurt på om sønnene mine kunne ha det, også viste det

Etter at Forsell la over til glutenfri kost, fikk hun et nytt liv. Hun ble både kvikk og utholdende.

Forsell vet at man kan ha andre symptomer enn de ”vanlige”, som vondt i leddene, være mye trøtt og overvektig. Derfor mener hun at mange leger avskriver sykdommen for fort.

seg at de har det begge to, forteller hun.

Cøliaki er påvist å være arvelig.

Vil utelukke cøliaki – Når man har mage- og tarmplager kan en ikke utelukke at det kan være sykdom bak uten å undersøke det. Cøliaki er en ting som man da vil utelukke, forteller overlege ved gastroseksjonen, medisinsk klinikk ved SUS, Svein Størset.

– Cøliaki har mange og ulike symptomer, og de kan blant annet ligne på symptomene ved irritabel tarm. Man kan også bli slapp og trøtt og man kan gå ned i vekt.

Det er viktig å få utelukket cøliaki, sier han.

Irritabel tarm – 20-30 prosent av befolkningen har på et eller annet tids-punkt symptomer forenlig med irritabel tarmsyndrom.

Vi bruker ofte den engelske forkortelsen IBS som betyr ”irritable tarm syndrome”.

Typiske symptomer på IBS er vekslende avføring, følelse av å ikke få tømt seg, luftplager og knipsmerter i bukhulen, sier Størset.

“Irritabel tarm er ikke en sykdom, men et syndrom – en samling av flere symptomer.”

Irritabel tarm er ikke en sykdom, men et syndrom – en samling av flere symptomer.

Man vet ikke riktig hva det kommer av, men antar at det har å gjøre med økt følsomhet i tarmen eller en forstyrrelse i tarmbevegelsene. Det forskes en god del på å finne årsakene til IBS. Størset

forteller at plagene varierer over tid, og at det ved IBS ofte ikke er så mye å gjøre med det. For noen kan det hjelpe å ta bort en matvare, som for eksempel melk. For noen kan glutenfri kost holde symptomene borte. Ofte er bedringen ved kostendringer bare forbigående.

Når bør man oppsøke lege?

– Har pasientene alvorlige symptomer, som blødninger eller er blitt blodfattig, har gått ned i vekt eller har sterke smerter, bør man oppsøke lege. For øvrig er det pasienten selv som må bestemme om han eller hun vil gå til lege. Ettersom det er så utbredt med mageplager, vil jeg ikke uten videre oppfordre alle til å gå til lege, sier Størset.

l FAKTA: Cøliaki • Cøliaki er en kronisk sykdom, hvor tarmtottene i tynntarmen blir ødelagt på grunn av betennelse.

• Betennelsen skyldes en unormal reaksjon på gluten, som finnes i mange typer mel.

• Typiske symptomer er løse og hyppige avføringer. Avføringen kan være rikelig, gråhvit og illeluktende. Det kan være

Du kan stole på din personlige servicetekniker hos Bilia Forus Din ”personlige servicetekniker” tar hånd om både deg og din bil. Du bestiller service, reparasjoner og andre tjenester, pluss leverer og henter bilen hos din egen tekniker. Du trenger bare å forholde deg til en person uansett hva det gjelder. Dessuten får du tryggheten av at bilen din pleies av en Volvo-ekspert med spesialkompetanse. t 1FSTPOMJH LPOUBLU o LVO ÏO QFSTPO Ì GPSIPMEF TFH UJM t %JO 1FSTPOMJHF 4FSWJDFUFLOJLFS LKFOOFS EJO CJM t *OHFO NFMMPNMFEE o EJSFLUF LPNNVOJLBTKPO t *OHFO TM TJOH NFE UJE o IWFSLFO GPS WFSLTUFEFU FMMFS EFH t 4BNNF QFSTPO UBS JNPU EFH QÌ WFSLTUFEFU PH VUG SFS BSCFJEFU QÌ CJMFO EJO t 5SZHHIFU o EJO 1FSTPOMJHF 4FSWJDFUFLOJLFS FS FO FSGBSFO TQFTJBMJTU t &OLFMU SBTLU PH FGGFLUJWU

VOLVO SERVICE 2.0 + personlig servicetekniker magesmerter, luftplager, vekttap og slapphet.

• Barn som lider av cøliaki, kan vise redusert vekst og være i dårlig form. En del barn har forstoppelse som eneste symptom. Tilstanden kan også gi vage og lite uttalte symptomer.

Kilde: www.nhi.no

Volvo Service 2.0 gir din Volvo fri softwareoppdatering til siste versjon, fri veihjelp og 24-timers telefonservice. Din ”personlige servicetekniker” kommer i tillegg til dette.

Bilia

08555

Bilia Forus: Maskinveien 1.

Følg oss på www.facebook.com/bilianorge www.bilia.no - betjent med eDialog24

Oslo/Akershus: Follo Fornebu Jessheim Lillestrøm Økern

Buskerud: Drammen Gol Hønefoss

Hedmark/Oppland: Gjøvik Hamar Kongsvinger Lillehammer

Rogaland: Bryne Forus

20 | SUSNYTT MAI 2012

SUSNYTT MAI 2012

“

SUS går inn i en framtid med mange usikre, men også åpne og spennende muligheter.

| 21

Den nye styrelederen i Helse Stavanger HF, Per-Endre Bjørnevik er ydmyk til oppgaven, men gleder seg til å fortsette arbeidet med å bidra til at Stavanger Universitetssjukehus fortsetter utviklingen som har pasientene i sentrum og som samtidig bygger ut tilbudet slik at det er blant det beste i landet.

NY STYRELEDER I HELSE STAVANGER: men mener dette er en beslutning som ligger et stykke fram.

at man stiller spørsmål om det fortsatt er riktig beslutning. Det har Bjørnevik foreløpig et meget avslappet forhold til. At mediene og lokale politikere har begynt å interessere seg for plasseringen av det fremtidige sykehuset, er også noe han tar med knusende ro.

– Vi må se på prosessene som beskriver aktiviteten nå, og sette dem inn i et tidsbilde på flere tiår. Vi må tenke på utvikling innen teknologi, hvordan logistikken vil endres, hva slags trafikkbilde som kommer med 100.000 flere mennesker i regionen, og at helsetilbudet er et fellesgode der det offentlige helsestellet er i førersetet.

Alt dette legger premisser for den spennende debatten og utviklingen som naturlig vil følge et så stort og viktig prosjekt for hele SørRogaland, sier han.

Det som er viktig nå, ifølge Bjørnevik, er å se på hele bildet.

Beliggenhet Bjørnevik forstår at mange er interessert i beliggenheten,

Lokal forankring Bjørnevik er glad for å ha fått oppgaven med å lede et styre

Med fokus på fremtidens sykehus l FAKTA: Utdrag fra Per-Endre Bjørneviks CV • Født 23. april 1950 • Latinartium fra Stavanger Katedralskole (65-69) • NTH i Trondheim (71-75) • Jobber i dag som senior bedriftsrådgiver i IRIS/RF-Rogalandsforskning • Er leder i Stavanger Forliksråd • Kommunalstyret for byutvikling (99-07) • Kommunalstyret for miljø og utbygging (07-)

• Stavanger Bystyre (99-) • Styreleder Brannvesenet Sør-Rogaland IKS • Stavanger KrF (98-03) • Nestleder for Kontrollutvalget i Klepp kommune (95-97) • Klepp Formannskap (94-95) • Klepp Kommunestyre (87-95) • Klepp Kulturstyre (87-95) • Etter fire år som nestleder i Helse Stavanger HFs styre, ble han i februar ny styreleder etter Oddbjørg A. Starrfelt

Det har vært mye snakk om sykehusutbygging den siste tiden. Hva slags tanker har Helse Stavangers nye styreleder, Per-Endre Bjørnevik, om morgendagens SUS? Tekst: GOTTFRED TUNGE | Foto: MARIE VON KROGH n – DET ER BÅDE

spennende og utfordrende å gå i gang med et prosjekt som er helt nødvendig. Stavanger Universitetssjukehus går inn i en framtid med mange usikre,

men også åpne og spennende muligheter. Foreløpig konstaterer jeg at dette er så omfattende at vi må bruke tiden godt for å få fram det beste av det beste, enten

utbyggingen rent fysisk kommer her eller der, sier Per-Endre Bjørnevik.

Utbyggingsprosjektet er i første fase, men har allerede vært på styrebordet i Helse Stavanger HF. Beslutningen fra 2010 om at "framtidig utbygging av SUS skal skje på Våland", ligger foreløpig fast, men arbeidet med utarbeiding av en ny plan for sykehusutbygging krever

“Vi må se på prosessene som beskriver aktiviteten nå, og sette dem inn i et tidsbilde på flere tiår.”

– Prosessen og prosjektet skal følge de retningslinjene som gjelder. Det blir svært viktig å få fram alle de vesentlige argumentene som er viktige for å bygge framtiden sykehus for en sterkt voksende befolkning. Først når resultatet av idéfasen ligger på bordet kan vi starte prosessen som både vil dreie seg om tilbud og ønsker, om kvalitet, om økonomi og om hvor utbyggingen skal skje.

med så bred erfaring, og med så mye kompetanse. Men han tror også at lokal forankring er avgjørende for en god utvikling i et slikt prosjekt.

– Det er både riktig og viktig at de ansatte er representert, nær sagt i alle sammenhenger.

Jeg lar meg gang på gang imponere av den oppfinnsomheten og innovasjonsviljen som ligger latent i gode organisasjoner. Mange av de beste løsningene på felles utfordringer, kommer fra de ansatte selv. Jeg bruker ofte uttrykket ”medarbeiderdrevet innovasjon”. I det ligger det både vilje og forventning.

Det tror jeg også gjelder for ansatte i Helse Stavanger.

22 | SUSNYTT MAI 2012

SUSNYTT MAI 2012

l FORSKNING

LIVREDDERSKOLEN:

NOTISER

Lærer andre å redde liv En typisk hjertestanspasient har passert 50 år og er mann. Han får hjertestans hjemme, og som nær slektning er det du som må hjelpe ham. Vet du hvordan?

brystkompresjoner, sier kurs- og forskningskoordinator Liv Tjessem.

Derfor består kurset av fem deler á en time per år. Del 1 starter med det viktigste og mest grunnleggende: Symptomer på hjertestans, samarbeid med 113 og gode brystkompresjoner. I del 2 til 5 lærer deltakerne munn-tilmunn, bruk av hjertestarter, førstehjelp ved fremmedlegemer i halsen og repetisjon av de viktigste tingene.

Fem deler Forskning viser at behandlingen blir aller best når livredder trener jevnlig.

De aller fleste klarer å gi gode brystkompresjoner i minst ti minutter, men mange strever med å få til munn-til-munnmetoden.

– Livredderskolen er lagt opp slik at alle lærer det viktigste først: Å gjenkjenne hjertestans, å skaffe hjelp, å samarbeide med 113 og å gi effektive brystkompresjoner, sier Tjessem.

Du er ikke alene I underkant av 1000 deltakere har siden oppstarten vinteren 2011 deltatt på kursdel 1.

Og kurset har allerede båret målbare frukter.

– I påsken bidro en av våre kursdeltakere til å redde livet til en person som fikk hjertestans på Hjelmeland.

Det er fantastisk gledelig, sier Tjessem.

Det store målet er i første omgang å kunne gi tilbud om kurs i hele Rogaland – og deretter kanskje også

Tekst: LARS RASDAL | Foto: MARIE VON KROGH

n DETTE ER utgangspunktet

for konseptet Livredderskolen, som er et fem deler langt kurs i hjertelungeredning i regi av SAFER (Stavanger Acute medicine Foundation for Education and Research) og Laerdal Medical AS. Målgruppen er voksne – spesielt de som er passert 50 år, og målet er å skape kunnskap og mestring hos livredder for at pasienten skal få så god behandling som mulig før ambulansen kommer.

– Uansett årsak behøver alle hjertestanspasienter at noen gjenkjenner hjertestans, varsler 113 og starter med

Det nye BUPA-bygget er snart ferdig, og tas i bruk i løpet av august.

BUPA ferdigstilles n Oktober 2010 ble første spade-

Liv Tjessem, kurs- og forskningskoordinator

nasjonalt. Hittil har Livredderskolen om lag 30 kursledere i Stavanger, Sandnes, Forsand, Hjelmeland og Værlandet.

Kursene holdes både i SAFER sine lokaler i Stavanger, i privathjem og hos bedrifter.

– Hva er det viktigste å huske på i en reell situasjon?

– Ringer du 113 er du ikke lenger alene, men får god hjelp til å gjøre de riktige tingene. De aller fleste klarer å gjøre god hjertelungeredning før ambulansen kommer – og det kan redde mange liv, sier Tjessem.

Slik gjør du ved mistanke om hjertestans: 1

Foto: Marte Monsen Strandskog

Partnerskap for forskning Som et av landets største sykehus er en av hovedoppgavene til SUS å drive medisinsk og helsefaglig forskning.

Partnerskap for forskning jobber for å skaffe midler til slikt arbeid. Tekst: ELISABETH STAKKELAND n FORSKNINGEN ved Stavanger

2

3

Universitetssjukehus (SUS) har vært i en rivende utvikling de siste årene, og sykehuset satser sterkt på at denne utviklingen skal fortsette.

SUS bidrar selv til dette gjennom årlige budsjettmidler til forskningsaktivitet. Det er imidlertid ikke nok penger til å betale for alle som ønsker å forske.

Partnerskap for forskning, SUS sin egen forskningsstiftelse, gir store og små bedrifter, privatpersoner og andre, muligheten til å bidra til at

SUS skal få fortsette den positive utviklingen.

– Ved å støtte forskningen øker man kompetansen til sykehusets ansatte og forbedrer behandlingen av våre pasienter, sier Stein Tore Nilsen, forskningsdirektør ved SUS. Partnerskap for forskning: • SUS sin egen forskningsstiftelse • Opprettet av helseforetakets styre • Målet er å få lokalt næringsliv og andre aktører til å bidra med midler til medisinsk og helsefaglig forskning ved SUS

Forskningsgrupper på SUS 4

| 23

5

1 2

Forsøk å få kontakt med den bevisstløse pasienten. Puster pasienten normalt?

3 4

Legg hodet bakover, lytt etter pust.

Ring 113. Sett på høyttalerfunksjonen på telefonen. Fortell hvor du er og hva du ser.

Følg instruksjonene fra operatøren.

Begynn med hjertekompresjoner: Plasser håndbaken på brystkassen midt mellom brystvortene. Legg den andre hånda oppå som støtte og trykk rytmisk. Hold armene strake (ikke bøy albuene).

5

Begynn med innblåsninger: Frigjør luftveier.

Bøy pasientens hode bakover og trekk haka frem. Klem sammen nesa, legg munnen din over pasientens og blås en gang. Hvis brystkassen hever seg når du blåser inn og senker seg når du tar munnen bort gjør du det riktig. Det er viktig å ikke blåse for hardt!

SUS har mer enn 100 ansatte med doktorgrad, 25 professorer, 13 forskningsgrupper, og 10-15 disputaser hvert år. Tekst: ELISABETH STAKKELAND n FORSKNINGSMILJØET på

SUS har ikke bare vokst seg større, det har også ført til svært gode resultater. Norsk Forskningsråd utførte i fjor en evaluering av ulike forskningsgrupper. Fire grupper fra SUS var med, og de fikk karakterene ”very good” (veldig bra) eller ”excellent” (utmerket).

– Ingen andre universitetssykehus i landet har vært i nærheten av en slik gjennomsnittskarakter, sa administrerende direktør, Bård Lilleeng da SUS markerte doktorgrad nummer 100 i fjor vinter.

SUS har forskningsgrupper for: • Nasjonalt kompetansesenter for Bevegelsesforstyrrelser • Kirurgi • Kvinne-barn • Klinisk immunologi • Nefrologi • Kardiologi • Kreft og medisinsk fysikk • Radiologi • Patologisk anatomi • Akuttmedisin • Psykoser • Rusforskning • Eldremedisin og samhandling Les mer i årsrapporten for 2011: www.sus.no/forskning

stikk for nytt bygg til Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA) tatt.

Prosjektleder Ole Petter Valle fra Sweco forteller at bygget kan tas i bruk i løpet av august 2012.

- Vi er i rute i forhold til planen, og er inne i en hektisk sluttfase.

Det gjenstår noe innredningsarbeid, og utomhusarbeidene vil holde på frem til ferien, sier han.

Valle forteller at det er et krevende prosjekt siden bygget har mange unike rom og funksjoner, samt høye krav til både lydkvalitet og robusthet.

Frem til nå har BUPA vært lokalisert på fire steder i Stavanger; Hillevåg, Bekkefaret, St. Svithun og på Våland. Lars Conrad Moe, avdelingssjef ved BUPA, ser frem til å flytte all virksomheten i Stavanger inn i ett nytt bygg.

- Ved å flytte avdelingsledelsen, tre poliklinikker, tre fellesfaglige enheter og fem sengeposter inn i samme bygg, bør vi få til bedre pasientflyt og samarbeid mellom de forskjellige enhetene, sier Moe. Han håper nybygget i Stavanger vil kunne være et kraftsenter for utvikling av psykisk helsevern for barn og unge i hele regionen.

Ny seksjon for radiologi n Stavanger Universitetssjukehus har åpnet ny seksjon for radiologi i Sandnes. Seksjonen har moderne utstyr, og består av tre laboratorier som tilbyr avanserte radiologiske undersøkelser innen MR, CT og skjelett til polikliniske pasienter.

Det er forventet 80-90 pasientundersøkelser hver dag fordelt på de tre laboratoriene, noe som vil redusere ventelistene til MR-, CT- og skjelettundersøkelser.

Vil du vite mer om psykisk helse? n Hos Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning kan du finne nyttig litteratur om psykiatri og psykisk helse. De holder til i Kirkegaten 40 i Stavanger. www.psykopp.no

Kontrastmammografi på SUS n Kontrastmammografi er en helt

ny metode for å oppdage brystkreft.

Hensikten er å få sikrere bilder i tilfeller der det er tvil om det er kreft eller ei.

I tillegg til mammografi bruker man i dag ultralyd og MR. Å utnytte kontrastopptak i svulster, er felles for kontrastmammografi og MR. Førstenevnte er imidlertid billigere, har kortere køer og kontrasten gir mindre bivirkninger.

Studier antyder også at denne metoden kan gi færre falske funn.

Kontrastmammografi er likevel ikke ment som en erstatning for MR. Kontrastmammografi ble innført som et prøveprosjekt i fjor høst, men er nå en fast ordning.

SUS er det første sykehuset i Skandinavia som tar denne metoden i bruk, og nummer syv i Europa.

Visste du at… n Stavanger Universitetssjukehus

har eget pasientbibliotek? Tilbudet drives av frivillige fra Røde Kors.

Hver tirsdag fyller de opp trallene sine med bøker som lånes ut til pasienter. Sammen med bøkene følger ofte en hyggelig prat. Er du innlagte ved SUS kan du også besøke pasientbiblioteket i sykehusets T-etasje. Biblioteket er åpent hver tirsdag fra 09.30 – 13.00.

Takk til n Odd Fellow Ordenen i

Stavanger og Sandnes! Alle hverdager fra klokken 10 til 14, står tre medlemmer av ordenen i vestibylen til kreftavdelingen, og serverer smørbrød, vafler og kaffe til alle som vil ha. Alt er gratis. De går også rundt til avdelingene med mat og drikke.

Odd Fellow har drevet med dette siden 1998. I tillegg holder de konsert på sykehuset, og de driver en bildetjeneste hvor pasienten selv kan velge hva slags kunstverk som skal henge på veggene under oppholdet ved SUS.

24 | SUSNYTT MAI 2012

Seksjonsoverlege Martin Kurz vil mobilisere hele befolkningen i Sør-Rogaland for å forhindre at folk som blir rammet av hjerneslag dør eller blir alvorlig syke og pleietrengende.

FRISKERE, LENGER

Opplysning og læring er stikkordene som framover vil bli mye mer synlig et sted nær deg.

ANBEFALES AV HELSEPERSONELL

Slagplan Rogaland DU skal lære deg symptomene på hjerneslag.

DU kan redde liv. Og DU kan hjelpe folk til et normalt og godt liv etter hjerneslag.

Tekst: GOTTFRED TUNGE | Foto: MARTE MONSEN STRANDSKOG

Når du kan dette utenat og forstår hva du skal se etter, gjenstår bare én ting: Ring 113. Ikke vent til du er sikker.

Dersom du mener en person har utslag på en av bokstavene i FAST – ring 113 ved mistanke! Tiden spiller en helt avgjørende rolle for å få best mulig behandling.

Seksjonsoverlege for slagbehandling ved SUS, Martin Kurz, brenner for dette. Han har over flere år stått i spissen for organisering av behandlingen av hjerneslag.

Arbeidet har ført akutt slagbehandling ved sykehuset mange steg framover.

Logo: Melvær & Lien

n EN OMFATTENDE

hjerneslagskampanje rettet mot publikum – deg og meg – er under planlegging.

SUS, sammen med flere samarbeidspartnere, etablerer snart et prosjekt rettet mot publikum for at vi skal bli fortrolige med og reagere spontant i forhold til bokstavene F A S T .

F står for fjes – halvsidelammet fjes A står for armer – lammelse i arm S står for språk – både utydelig tale og/eller ordletingsproblemer T står for tid – ikke nøl. Ved mistanke ring 113 umiddelbart!

F A S T – lær deg det like godt først som sist!

– Vi opplever en svært positiv utvikling og har nå et tilbud på akutt hjerneslagsbehandling som er blant landets beste. Det er et godt utgangspunkt for videreutvikling. Nå trenger vi hjelp fra befolkningen. For noen tiår siden igangsatte helse-myndighetene flere kampanjer for å få publikum med på å redde folk ved hjertestans. En liknende målrettet kampanje er absolutt nødvendig for at vi effektivt skal kunne redde flere. Vi

“...vi kan også redde langt flere tilbake til et normalt liv om de kommer tidsnok til behandling.” redder liv, men vi kan også redde langt flere tilbake til et normalt liv om de kommer tidsnok til behandling, sier Kurz.

Ikke gammelmannssykdom I dag får bare 20 prosent av hjerneslagspasientene effektiv behandling. Av de 80 prosent som ikke får effektiv behandling i dag, kommer 80 prosent av disse for sent.

Symptomene på hjerneslag arter seg forskjellig og budskapet fra Martin Kurz og kollegene hans er ikke til å misforstå: Reager på mistanke! Ring 113 umiddelbart!

– I oppbyggingen av det tilbudet vi har, er også AMK

og ambulansepersonell ved SUS lært opp til å forstå og tolke henvendelser om mulige hjerneslag. Det betyr at publikum får umiddelbar hjelp og støtte til å handle.

Hele kjeden fra melding om hjerneslag til vi har fått pasienten inn til sykehuset, er drillet i og vet nøyaktig hvordan forløpet skal gjennomføres. Det har allerede reddet mange, understreker Kurz.

Han er også opptatt av at publikum må reagere like spontant om det er en 40-åring som når det er en eldre person.

– Vi har flere unge med hjerneslag. Dette er ikke en ”gammelmannssykdom”, men kan ramme alle døgnet rundt.

Derfor vil kampanjen vår rette seg mot hele befolkningen, unge og gamle, kvinner og menn. Både for at alle disse kan bli rammet, men også for at publikum, familie og venner skal kunne oppdage og reagere på symptomer som kan være hjerneslag.

– Og dersom vi lykkes med å nå ut med FAST, vil vi se positive resultater umiddelbart, sier Martin Kurz.

“JEG ANBEFALER MEDOX FORDI FORSKNING HAR VIST AT DET VIRKER BETENNELSESDEMPENDE.”

“NÅR PASIENTER HOSTER PÅ SEG RYGGPLAGER, ANBEFALER JEG MEDOX FOR Å STYRKE IMMUNFORSVARET.”

“JEG ANBEFALER MEDOX FORDI DET ER EN VELDOKUMENTERT ANTIOKSIDANT SOM KAN UNDERSTØTTE BEHANDLINGEN.”

Fysioterapeut Ingrid Dørheim Hinna

Kiropraktor Kristen Høyer Mathiassen

Fysioterapeut Ragnhild Elise Eltervaag

MEDOX FÅS KJØPT I VÅR NETTBUTIKK. SE WWW.MEDOX.NO. DU FÅR OGSÅ KJØPT MEDOX HOS UTVALGTE APOTEK, OG KJEDENE: H-NATURKOST, SUNKOST OG LIFE.

MEDOX ER IKKE ET ALTERNATIV TIL MEDISIN. MEDOX ER ET KLININSK DOKUMENTERT HELSEFOREBYGGENDE TILSKUDD, MEN KAN FOR MANGE OGSÅ VÆRE ET GODT TILLEGG VED MEDISINSK BEHANDLING. HUSK AT ALL MEDISINSK BEHANDLING ALLTID SKAL STYRES AV LEGE.

26 | SUSNYTT MAI 2012

SUSNYTT MAI 2012

Trist. Fin. Vond.

Det er ordene barnebarnet til sykehusprest Leif Lie-Bjelland bruker om boken han har gitt ut sammen med mangeårig fotograf på sykehuset, Finn Stokke.

Tekst: GOTTFRED TUNGE n ”OM DØDEN og sorgen”

er en bok som ingen vil stille seg likegyldig til. Leif LieBjelland skriver sterkt, varmt og ofte direkte om en del av livet som vi alle vil møte.

– Døden er det mest naturlige i alles liv, og vi ønsker med dette prosjektet å åpne noen

dører som kan vise at døden også kan være fin, sier Lie-Bjelland.

Ikke alle vil tenke på ordet ”fin” om døden. Og spesielt ikke etter noen sterke opplevelser knyttet til bildene

lindring, til ettertanke og til det livet vi – de som er igjen skal fortsette å leve etter døden.

av Finn Stokke. Bildene ble opprinnelig vist i en utstilling i Stavanger kunstforening.

Og det var her ideen om en bok oppstod.

– Jeg er enig i at et par av bildene er sterke, at de kan støte noen, men det er selvsagt ikke vår hensikt, understreker Lie-Bjelland.

– Gjennom tekst og bilder forsøker vi å åpne noen av dørene inn til det rommet døden fyller. Alle opplever dette forskjellig, ikke minst fordi døden treffer oss bredt og ofte så brutalt at vi trenger noe og noen å støtte oss til. Der håper jeg at boken kan bidra til

Om døden og sorgen Leif Lie-Bjelland & Finn Stokke

Forsideomslag: Impress

“Gjennom tekst og bilder forsøker vi åpne noen av dørene inn til det rommet døden fyller.”

DA ER

Arne Ragård, prosjektleder ved Helse Stavanger, viser varmepumpene som ble tatt i bruk i 2010.

I fremste rekke innen miljøvennlig drift n IFØLGE PROSJEKTLEDER

ved Helse Stavanger, Arne Ragård, skal miljøstyringssystemet minst tilfredsstille kravene fra International Organization for Standardization (ISO) i ISO14001.

- Det betyr at vi skal kartlegge og dokumentere vårt miljøstyringssystem, for så å sette oss mål, samt utarbeide prosedyrer og rutiner for å forbedre systemet. Så må vi evaluere resultatene for å kunne drive kontinuerlig forbedringsarbeid. Når vi tilfredsstiller kravene i ISO14001 legges prosjektet ned, og inngår i sykehusets daglige drift.

Det er valgt ut fire fokusområder ut fra hvor

miljøgevinsten er antatt størst: Transport, innkjøp, avfallshåndtering og bygg og miljø.

Ragård kan allerede nå vise til gode resultater.

- Den totale avfallsmengden er redusert med 115 tonn siden 2009. I tillegg har vi inngått et samarbeid med Forus Energigjenvinning, og forhåpentligvis vil vi motta en forbrenningsovn allerede i mai som vil gjøre avfall om til energi.

Hjertebarnet og den store stoltheten for miljøarbeidet er nok likevel sykehusets varmepumper som ble tatt i bruk i 2010.

- Det er lagt en sjøvannsledning ut i Gandsfjord, den går helt ned til 100 meters dyp. Varmepumpeanlegget kan brukes til både varming

Han innrømmer at det er flere utfordringer frem mot 2014.

Blant annet må energiøkonomiseringen intensiveres, kildesorteringen økes, transportutslippene reduseres i tillegg til at bygningene må

STØRST

SYMPTOMER

Isolerer seg / Sover dårlig / Angst / Tristhet / Apati Konsentrasjonsvansker / Forsømmer husarbeid, hygiene, jobb eller skole Ekstremt opptatt av temaer som døden, politikk eller religion Store humørsvingninger / Uvirkelighetsfølelse / Tankene høres ut som stemmer Snakker usammenhengende

og kjøling. Siden sykehuset tok i bruk varmepumpene har vi redusert Co2-utslippet med 4.200 tonn og NOx-utslippet med 2.700 kilo årlig, sier Ragård.

Tilrettelegger for ansatte Også ansatte kan merke miljøfokuset ved Helse Stavanger. Sykkelparkeringen med overbygg er allerede utvidet, garderobeforholdene er forbedret og det er etablert egne parkeringsplasser for elbiler. Prosjektlederen har flere ønsker og planer for fremtiden.

- Vi har som mål å fornye bilparken vår med elbiler. Vi er i ferd med å kjøpe inn tre nye el-sykler som kan brukes både til jobbreiser, men også som utlånssykler til ansatte – kanskje de vil bli fristet til å kjøpe sin egen, smiler Ragård.

HJELP SÅ RASKT SOM MULIG

Å være deppa eller stressa i en periode er helt normalt - det har som regel en årsak.

Men hvis vanskelige tanker og følelser tar overhånd, og varer i mange uker, kan det være lurt å be om hjelp, særlig hvis du ikke finner en spesiell årsak. Hvis det blir vanskelig å konsentrere seg, at tankene høres ut som stemmer eller du opplever tankekjør, kan det være grunn til bekymring. Da bør du snakke med noen - gjerne helsesøster, rådgiver eller fastlege. Du kan også ringe TIPS eller TIT. Vi gir råd og veiledning til unge og voksne som har spørsmål om psykisk helse. Det kan være spørsmål som angår deg selv, venner eller familie.

GRØNT SYKEHUS:

Tekst: MARIE KOCH SINGELSTAD | Foto: MARIE VON KROGH

– Det aller viktigste er at de som er i sorg har noen rundt seg, noen de har tillit til og noen som kan støtte gjennom ord og handling. Eller bare rett og slett være der, sier Lie-Bjelland.

ØK SJANSEN FOR Å BLI FRISK S

Helse Stavanger ønsker å være i fremste rekke innenfor miljøvennlig drift av sykehus. Målet er å bli ISO-sertifisert innen utgangen av 2014. Hva innebærer egentlig det?

Viktig å bli møtt Både Finn Stokke og Leif Lie-Bjelland har sett døden og møtt pårørende utallige ganger gjennom sitt virke på sykehuset. De har begge sett hvor individuell døden er, hvor forskjellig pårørende reagerer og hvor viktig det er å bli møtt.

Helse Fonna HF TIT - Tidlig Intervensjons Team telefon 907 61 525

Varmepumpene ved HS sørger for både varming og kjøling.

både miljøkartlegges og energimerkes. Likevel er han sikker på at Helse Stavanger skal komme i mål innen 2014.

- Ren luft, jord og vann er forebyggende i forhold til helseproblemer.

Helsesektoren er den største næringen i offentlig sektor, og det er en selvfølge at vi skal gå foran som godt eksempel, sier Ragård.

l FAKTA: Nasjonalt miljøprosjekt ISO-sertifiseringen inngår i det nasjonale prosjektet ”Miljø- og klimatiltak i spesialisthelsetjenesten”, bestemt av Helse- og omsorgsdepartementet.

Alle helseforetakene i landet har forpliktet seg til å oppfylle de nasjonale miljø- og klimamålene innen utangen av 2014, og arbeidet ledes av Helse Vest.

Vi treffes på 51 51 59 59 alle hverdager 08.00 - 15.00 og på Helsestasjon for ungdom, Nytorget 1, hver onsdag 15.00 - 17.00.

For mer info om TIPS se: tips-info.com

reload.no

BOK

| 27

Bare en av disse internettsurferne bruker Varilux Computer™, gjett hvem?

Fungerer brillene dine perfekt i hverdagen, men ikke optimalt nĂĽr du jobber ved dataskjermen?

Det finnes en Varilux Computer -løsning som gir god synskomfort pü dataskjermen! R Ring ing for for timebestill timebestilliing! ng!

www.essilor.no

Vi er stolt leverandør av terminalbriller til SUS og gir alle ansatte 10% pü privatbriller, solbriller og kontaktlinser.

Sandnes 51 60 54 20

Randaberg 51 41 59 20 ÂŽ

JĂŚren (M44) 51 20 76 96

www.synsam.no mollerbil.no

Stavanger

Forus, Stavanger Tlf. 24 03 40 00

Sandnes og g JĂŚren Ganddal, Sandnes Tlf. 51 68 33 00

Egersund Eg g gersund

TTengs, en e gs, Egersund Tlf. 51 46 14 00

Til alle SUS Bil medlemmer:

T R O g K n E a P g P r I e L p K 0 2 . r Ă k

Slipp en fargerik verden inn. Steng UV-strĂĽlene ute. I Ă˜stervĂĽg 26 er vi klar til ĂĽ vise deg forskjellen.

Maui JimŽ viser deg vverden erden fargene du fortjener! fortjener! i fargene I sommer skal det myses i byen og i havnen, og vÌret blir selvsagt fantastisk. Pü et eller annet hyggelig hjørne sitter du bak dine nye Maui JimŽ Solbriller og ser alt mye klarere enn de andre.

Pass pü øynene – mys med solvett UV-strüler kan vÌre sterke selv i frisk vürluft. I snøen og pü sjøen, ikke minst, reekteres solstrülene og gjør UV-strülingen sterkere.

1 2.

0 2 ter e h age Ny n m rx)

Velkommen til en fargerik verden Maui JimŽ Solbriller viser deg verden i farger. Blütt blir blüere. Grønt blir grønnere. Hver detalj er renere og skarpere – uten blending og UV-strüler.

Kom til Ă˜stervĂĽg 26 og prøv et par – med eller uten styrke. Til og med smil blir bredere med Maui JimÂŽ.

STAVANGER OPTIKK

51 84 35 50

i o 30 mg(cxw g ry am Sh'b inn esp r) i l i Fam-100ĂĽ (8 ing tren e g n Sly

Tlf.: 51 800 900 – 51 42 66 86 www.arena-treningssenter.no

Vi utfører alle typer tømmerarbeider ZZZ IDEHU QR 7OI

Takk for tilliten

Finn Midbøe AS har inngått en rammeavtale med Helse Stavanger HF om leveranser av rørleggertjenester de neste 4 årene. Vi takker for tilliten og ser frem til et godt samarbeid.

Midbøestandarden • Ring 05153 - vi svarer innen 30 sekunder.

• Faglærte rørleggere betjener telefonen.

• Ved nødssituasjoner er vi på vei til deg

F..d......væAS utfører alle typer rørleggertjenester, totalmoderniserer baderom og har faste lave priser på utskiftning av sanitærutstyr.

Vi har hjulpet Stavangers befolkning i over 50 år og har bygget opp en unik kompetanse. Vi lover at vi bryr oss, er der når du trenger det og at vi alltid følger opp. I morgen også. Ring 05153 og snakk med en fagmann. Vi svarer innen 30 sekunder!

innen 30 minutter.

• Ved enkle prosjekter er vi der innen 3 dager.

• Vi holder åpent døgnet rundt.

• Vi sjekker om du er fornøyd.

ALLTID.

Vi har organisert oss slik at vi har kort ventetid på rørlegger. autorisert rørlegger vvs ingeniører midboe.no

ring 05153

Barnas dager! og

Vi utfører alle typer tømmerarbeider

LevĂŠr r ese hos os pten ta med s, isi din og nen fĂĽ

premie!

3 for 2

pĂĽ nyttige produkter og til til

liten

Illustrasjon: Muskat Design / Anne Lise Norheim

boots.no /bootsapotek

stor!

Forskning + Prekubator TTO = Innovasjon

Kjøp 3 produkter og fü det rimeligste pü kjøpet.

Tilbudet varer f.o.m. 10. april - t.o.m. 6. mai.

Boots apotek Bryne 51 77 09 00 Boots apotek HillevĂĽg 51 82 88 88 Boots apotek HundvĂĽg 51 85 63 80 Boots apotek Kvadrat 51 63 93 30 Boots apotek Samarit 51 60 97 60 Boots apotek Sola 51 64 72 50 Boots apotek Tananger 51 94 46 60

Byggmester Sagen AS, Sjøhagen 2, 4016 Stavanger Tlf.: 51823300 – www.sagen.no

www.prekubatortto.no www.facebook.com/PrekubatorT TO

Sjukehusapoteket i Stavanger Sjukehusapoteka Vest

Trenger du ĂĽ snakke med noen om spiseforstyrrelser?

Kanskje vi kan hjelpe – Ta kontakt for mer informasjon om samtaler og kurs büde for brukere og pürørende.

&RQWDLQHU GDJHU XWHQ OHLH &RQWDLQHU GDJHU XWHQ OHLH Sjukehusapoteket i Stavanger ‡ &RQWDLQHUH L DOOH VW¥UUHOVHU

er en del av Sjukehusapoteka Vest, som bestür av sykehusapotekene i Førde, Bergen, Haugesund og Stavanger.

‡ .RPSULPDWRUHU

VĂĽre kunder er primĂŚrt inneliggende pasienter, pasienter som utskrives, polikliniske pasienter og ansatte ved SUS.

‡ .LOGHVRUWHULQJVO¥VQLQJHU

Vür oppgave er ü levere legemidler, sykepleieartikler, ernÌringsprodukter og farmasøytiske tjenester. Vi gir rüd og veiledning om riktig legemiddelbruk.

‡ %HKROGHUH ‡ %DOOHSUHVVHU

Vi har en stor publikumsavdeling med et rikt vareutvalg. I tillegg har vi en egen produksjonsavdeling der vi lager spesialtilpasset medisin bl.a. til barn og til kreftpasienter.

Sykehusapotekenes farmasøytiske kompetanse representerer faglig trygghet for pasienter og helsepersonell.

:HVWFR PLOM¥ DV ‡ 6WDYDQJHUY ‡ SE ‡ 6WDYDQJHU ‡ )DNV

7HOHIRQ ‡ '¥JQYDNW ‡ ZZZ ZHVWFR QR 7 HOHIRQ ‡ '¥JQYDNW ‡ ZZZ ZHVWFR QR

Publikumsapoteket ďŹ nner du nĂĽ i nye, ďŹ ne lokaler like ved hovedinngangen. Velkommen!

SJUKEHUSAPOTEKA VEST – DITT TRYGGE FĂ˜RSTEVALG

Senter for Spiseforstyrrelser (SFS) Madlavn. 13, 4008 Stavanger - Tlf.: 51 52 99 66 e-post: sfospis#online.no www.senterforspiseforstyrrelser.no

LÅS OG BESLAG? VI ER NØKKELEN TIL KVALITET OG SERVICE!

Din lokale elektriker til bolig eller næringsbygg

Flinke, trivelige folk, spennende ideer og et stort produktspekter.

Det er Mellon i et nøtteskall. Vi får stadig flere fornøyde kunder,

Vi har prosjektert de fleste elanlegg ved Stavanger Universitetssjukehus

Det syns vi er kjekt. Les mer

Bravida er hovedleverandør av elektrotekniske tjenester på SUS, sterkstrøm og svakstrøm

Våre viktigste arbeidsområder er: ELKRAFTTEKNIKK, belysning, varmeanlegg etc.

TELETEKNIKK, dataspredenett, telefon, AV-anlegg etc.

SIKRING, brann/innbruddsalarm, adgangskontroll, ITV INTERNTRANSPORT, heiser, rørpost, rulletrapper AUTOMATISERING, bygningsdrift, prosess etc.

ENØK, utredning, vurderinger og gjennomføring TILSTANDSKONTROLLER

Vi utfører alle typer elektrotekniske installasjons- og serviceoppdrag

stavanger@bravida.no

om oss på www.mellon.no, slå på tråden eller kom innom butikken vår på Mariero.

VELKOMMEN!

MJELDE OG JOHANNESEN AS

Tlf. 02407

Rådgivende ingeniører i elektroteknikk Auglendsmyrå 6, 4016 Stavanger. Tlf: 51 88 54 00. Faks: 51 88 54 01 E-post: post@mjeldejoh.no Web: www.mjeldejoh.no

www.bravida.no

CORAIL - MARATHON Totalprotese for hofter

både bedrifter og privatpersoner.

Zetlitzveien 2, 4017 Stavanger Telefon 51 82 88 50 www.mellon.no

Løsninger som forener teknikk og miljø

Sementert acetabularkopp i veldokumentert kryssbunden polyethlen.

Designprinsippene bygger på Ogee koppen.

Vi tar drikkevann seriøst 97% overlevelse etter 15 år.

5456 pasienter Kilde: Nasjonalt Register for Leddproteser

Rådgivende ingeniører innen markedsområdene: $UHDO RJ WUDQVSRUW %\JJ RJ NRQVWUXNVMRQHU (QHUJL 7HNQLVNH LQVWDOODVMRQHU 9DQQ RJ PLOM¡ 3URVMHNWOHGHOVH 3URVMHNWDGPLQLVWUDVMRQ www.sweco.no

www.lna.no

Waterlogics vannmaskin med Firewall™ UV-rensing, den eneste teknologi som renser 99,9999% rent, hver gang en tapper.

Kontakt Waterlogic på tel. + 47 815 51 960 eller salg@waterlogic.no “Kaffe og vann på jobben”

LEIV NES ARKITEKTER AS

www.waterlogic.no

LNA

SIVILARKITEKTER MNAL

TLF 51859910 E-POST post@ln-arkitekter.no NEDRE BANEGT.19

4014 STAVANGER

UNDER ÅPEN HIMMEL

Velkommen til å se vårt utvalg i utemøbler.

EGGET I FAME FAME KAMPANJEPRIS KAMP PA ANJEPRIS

28.500,-

HVITT SCALA H VITT BORD M KLAFF OG 4 STOLER S TOLER KAMP PA ANJE ANJEPRIS KAMPANJEPRIS

LO LOUIS UIS PO POULSEN ULSEN

19.900,-

VIPP PEDALBØTTE “Made in 1939 as a labour of love”

www.haukaas-mobler.no