Strategiplan for Helse Stavanger HF 2013 2017

Strategiplan for Helse Stavanger HF

2013-2017

2

Strategiplan for Helse Stavanger HF, 2013 - 2017

Forord Dette dokumentet er revidert strategiplan for Helse Stavanger HF frem til 2017. Planen ble godkjent i revidert versjon av Styret i Helse Stavanger HF den 30. mai 2013.

Målene som ble satt for den utførte revisjonen av strategiplanen var: ●● Strategiplan for Helse Stavanger HF 2013-2017 skal revideres i tråd med revidert strategiplan for helseregionen - HELSE 2020 (22.06. 2011) ●● Strategiplanen skal ses i sammenheng med styringsdokument, ­v irksomhetsplan og tidligere styrevedtak som er førende for ­strategiarbeid samt langtidsbudsjettet. ●● Det skal være god involvering fra hele foretaket i prosessen med utarbeidelse av strategiske satsningsområder, herunder god involvering fra brukere, tillitsvalgte og vernetjenesten.

Strategiplanen er i samsvar med overstående målsetninger revidert i nært samarbeid med foretakets ledergruppe, de ulike divisjonene, vernetjeneste, tillitsvalgte, medarbeidere, brukerutvalget og praksiskonsulentene. Planen har vært sendt på høring til Helse Vest RHF og de andre foretakene i ­regionen.

Det er viktig at strategiplanen gjøres kjent i hele organisasjonen og at den blir en aktiv del av videre utviklingsarbeid i foretaket. Planen skal være en rettesnor for oss i de valg og prioriteringer vi må gjøre for å møte våre utfordringer i planperioden.

Jeg vil benytte anledningen til å takke alle som har deltatt i revisjonsarbeidet.

Prosessen har gitt oss mulighet til å tenke strategisk og se virksomheten i et helhetsperspektiv.

Målsettingen er at strategiplanen skal bli aktivt brukt i arbeidet med å videreutvikle Helse Stavanger HF. Juni 2013 Helse Stavanger HF

Bård Lilleeng Adm. direktør

Forord, innledning og bakrunn

1. Innledning Helse Stavanger HF har i mange år hatt stor aktivitetsøkning og har gjennomført mange tiltak for å effektivisere driften. Stor innsats fra de ansatte, kombinert med god styring og ledelse, har snudd ­­­situasjonen fra store årlige underskudd til økt økonomisk kontroll. Dette gir handlingsrom til ytterligere forbedringer, styrking av tilbudet til pasienter, og ikke minst til å investere i moderne utstyr og arealer. Samtidig som økonomien er kommet under bedre kontroll, har foretaket arbeidet med å redusere ventetidene og å hindre fristbrudd.

Befolkningen i opptaksområdet øker raskt, og det samme gjør tilstrømningen av pasienter. Den økonomiske rammen er på 5,5 milliarder kroner i 2013, og helseforetaket har over 7400 medarbeidere. Foretakets mål og strategiske satsningsområder skal sikre et fullverdig tilbud til befolkningen med kvalitet, kompetanse og sikkerhet i pasientbehandlingen.

Foretaket har kompetanse innen de fleste medisinske ­hovedfunksjoner.

Det var en milepæl for sykehuset å få fornyet og formalisert status som universitetssykehus i 2011. Fag, forskning og innovasjon vil fortsatt være drivkraften for videre utvikling, bedre kvalitet og ­effektivitet.

Foretaket har etablert seg som et av landets største akuttsykehus, og er i ­verdenstoppen innen akuttmedisin. Forskningsaktiviteten holder høy standard og foretaket samarbeider tett med andre ledende sykehus, ­forskningsmiljøer og industri.

Helse Stavanger HF har store ambisjoner for å videreutvikle ­foretaket.

Strategiplanen for 2013–2017, sammen med langtidsbudsjett og ­styringsdokumenter, skal gi tydelig retning for overordnede valg og ­prioriteringer i de kommende årene.

Helseforetaket vil i samarbeid med kommunene i opptaksområdet arbeide for ytterligere forbedring av tilbud og resultater i tråd med ­samhandlingsreformen.

2. Bakgrunn For å kunne møte utfordringene som Helse Stavanger HF står ­overfor i de neste fem årene, har foretaket besluttet å revidere Strategiplan 2010-2020 for femårsperioden 2013–2017. Strategiplanen er ­forankret i Helse Vest RHF sin strategiplan HELSE 2020 (revidert i 2011).

Nasjonale og regionale planer gir også rammer for planen. Det nye er at strategiplanen og langtidsbudsjettet vil følge hverandre for å få en bedre sammenheng mellom de målene som foretaket skal nå.

Revideringen av strategiplanen har blitt gjennomført med aktiv involvering og bidrag fra ledere og ansatte, brukere, vernetjeneste og ­tillitsvalgte.

3

4

Strategiplan for Helse Stavanger HF, 2013 - 2017

3. Visjon, verdier og mål Visjon Vi skal fremme helse og livskvalitet

Verdier ●● Respekt i møte med pasient, pårørende og medarbeidere ●● Kvalitet i prosess og resultat ●● Trygghet for tilgjengelighet og omsorg Mål ●● Trygge og nære sykehustjenester ●● Helhetlig behandling og effektiv ressursbruk ●● En fremtidsrettet kompetanseorganisasjon Oppdrag for spesialisthelsetrjenesten ●● Pasientbehandling ●● Utdanning av helsepersonell ●● Opplæring av pasienter og pårørende ●● Forskning

4. Hovedutfordringer og muligheter I dette kapittelet beskrives de utfordringer som Helse Stavanger HF står overfor i de nærmeste årene. Utviklingsbildet må ses i et lengre perspektiv.

I de neste kapitlene vil tiltak og strategier for å møte disse utfordringene bli beskrevet.

Behandlingskapasitet Helse Stavanger HF gir spesialisthelsetjenester til en befolkning som er i sterk vekst. Økningen er anslått til ca. 35 prosent fram til 2025. Den største økningen forventes innen aldersgruppen over 75 år. Det stilles derfor store krav til foretaket om å ha gode og effektive spesialist-helsetjenester for eldre.

Spesialisthelsetjenester gis etter prioriteringer basert på Pasientrettighetsloven og nasjonale retningslinjer. Nasjonale trender tilsier at psykiske plager, kreft, lungesykdommer og livsstilssykdommer vil ha sterkest vekst i de kommende årene. Videre er utfordringene innen rus og tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) økende og medfører at tilbudet må styrkes.

For å møte fremtidens utfordringer er omlegging, modernisering og ­forskningsbasert kunnskap nødvendig innenfor alle deler av sykehusets ­virksomhet.

Visjon, verdier, mål, hovedutfordringer og muligheter

Samhandling Samhandlingsreformen og inngåtte samarbeidsavtaler med kommunene i Sør-Rogaland, vil bidra til en mer samordnet og likeverdig helsetjeneste.

Samhandlingsreformen innebærer blant annet følgende utfordringer: ●● Omstille/tilpasse kapasitet, parallelt med utvikling av tilbudet i ­kommunene. ●● Større oppmerksomhet på det helhetlige pasientforløpet, både ­internt og utover eget ansvarsområde. ●● Større ansvar for veiledning og deling av kunnskap. ●● Tilrettelegging av tettere samarbeidsformer – moderne kommunikasjonsteknologi. ●● ”Hjem til hjem”-pasientforløp. Spesialisthelsetjenesten og ­­kommunehelsetjenesten samarbeider spesielt om sammensatte og kompliserte tilstander som krever oppfølging over tid.

Helseforetaket skal være en god partner for kommunene når ny ­struktur og endringer i funksjons- og ansvarsfordeling gjennomføres. Sikker og rask flyt av informasjon mellom nivåene, konkretisering av oppgave- og ansvarsfordeling og gode samarbeidsrutiner i helsetjenesten er avgjørende for å lykkes med samhandlingsreformen.

Pasientsikkerhet – kvalitet og prioritering Forventningene til rask diagnostikk og behandling øker generelt i ­befolkningen, og konkretiseres i form av politisk vedtatte oppdrag, frister og garantier.

Det er et mål å forhindre uheldige hendelser som skyldes systemfeil og menneskelig svikt. Gode pasientforløp må tilpasses hvert enkelt individ, og en trygg og sikker pasientadministrasjon er nødvendig for å lykkes med kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeidet. Dette forutsetter gode holdninger, kunnskap og kompetanse hos helsepersonell. Helhet og oversikt må sikres gjennom samarbeid mellom yrkesgrupper, fagområder, behandlingsnivå og pasient. Kunnskapsbasert praksis defineres, etterleves og forbedres gjennom myndiggjøring og kompetansebygging blant ansatte, god ledelse, kvalitetsstyring og internkontroll. En forbedringskultur må basere seg på åpenhet, kontinuerlig læring og deling av erfaringer blant alle ansatte, både innenfor og mellom helseforetakene. Kvalitet og pasientsikkerhet krever engasjement og forankring blant ansatte og ledelse.

Pasientsikkerheten er også avhengig av tilstrekkelig behandlingskapasitet.

Denne må utvikles kontinuerlig i forhold til behovet i befolkningen.

Universitetssjukehus Helse Stavanger HF ble 22.12.2011 godkjent av Helse- og omsorgsdepartementet som universitetssjukehus. Godkjenningen baserte seg på en stor

5

6

Strategiplan for Helse Stavanger HF, 2013 - 2017

forskningsproduksjon med mer enn 100 medarbeidere med doktorgrad.

Helse Stavanger HF har i tillegg fått svært gode evalu­eringer fra Norges forskningsråd, hvor også internasjonale paneler har vært involvert.

Forskning er en av fire lovpålagte oppgaver for helseforetaket, og er en sentral forutsetning for helsetjenestens kvalitet og utvikling. Forsk-ningen skal komme befolkningen til gode gjennom ny kunnskap og økt kompetanse. Egen forskningsaktivitet fremmer kritisk tenkning, gir økt kvalitetsbevissthet og setter helsetjenesten bedre i stand til generelt å nyttiggjøre seg av internasjonale forskningsresultater og ­erfaringer. Forskningen skal frembringe kunnskapsgrunnlag for forebygging, ­diagnostikk, behandling, habilitering og rehabilitering, opplæring og mestring, samt innovasjon og næringsutvikling.

Undervisning er også en av hovedoppgavene for helseforetaket. Helse ­Stavanger HF bidrar aktivt i grunnutdanningen av leger, sykepleiere og andre yrkeskategorier. Det samme gjelder ved spesialiseringen og videreutdanningen. Foretaket har til enhver tid ca. 300 leger i spesialisering og har oppnådd gruppe 1-status i de fleste fag og vil arbeide for å opprettholde og øke dette. En mulighetsstudie har vist at det er mulig å levere full klinisk utdanning av leger i Stavanger under ledelse av Universitetet i Bergen og i samarbeid med Nettverk for medisinske vitenskaper ved Universitetet i Stavanger.

Foretaket skal også bidra aktivt for å sikre tilstrekkelig antall spesialsykepleiere. Foretaket har i flere år satset betydelig på ­lærlingeordningen, spesielt på utdanning av helsefagarbeidere. Undervisning ved ­sykehuset har også en god effekt i forbindelse med å sikre seg nødvendig kvalifisert arbeidskraft. Utfordringer på dette området forventes å øke i tiden framover.

Bærekraftig fagmiljø – struktur og arbeidsdeling Det vil i tiden framover bli krevende å skaffe tilstrekkelig kvalifisert arbeidskraft. Uten innovasjon og nytenkning vil tilstrekkelig og riktig kompetanse bli foretakets største utfordring i framtiden.

Fremtidig bemanning må være samordnet med de oppgaver som skal løses. Ledere og medarbeidere må ha vilje, evne og mulighet til å ­arbeide sammen om videreutvikling av både fag og arbeidsprosesser. De må også kunne ­vurdere endringer i arbeidsmåter og fordeling mellom ­faggrupper og fagmiljøer.

Kompetanseutvikling internt i foretaket må intensiveres/videreutvikles, og samarbeidet med videregående skoler, høyskoler og universiteter må styrkes.

Målrettet ledelse og nært samarbeid med fagorganisasjonene og ­vernetjenesten er avgjørende for gode resultater i dette arbeidet.

Hovedutfordringer, muligheter og våre mål

Ny teknologi – endringsdriver og mulighetsskapende Den teknologiske utviklingen i helsesektoren gir foretaket både muligheter og utfordringer. Nytt teknologisk utstyr og nye behandlingsmuligheter vil forbedre arbeidet med pasientdiagnostisering og behandling. Den teknologiske utviklingen er avhengig av effektive og tilstrekkelige IKT-løsninger.

Velferds- og informasjonsteknologi må oppleves som verdifullt for pasienten, samtidig som det effektiviserer og bedrer hverdagen for de ansatte.

Samarbeidsavtaler med kommunene skal bidra til felles rutiner for sikker håndtering av elektronisk meldingsutveksling, informasjonsflyt, videreutvikling av IT og realisering av elektroniske resepter.

Arealutvikling Helse Stavanger HF har allerede arealknapphet, og har derfor i 2012 ­utarbeidet en egen utviklingsplan . Hovedutfordringen er at befolkningen i oppdragsområdet vil øke betydelig i kommende år. Det er derfor behov for stor aktivitetsvekst i spesialisthelsetjenesten. Med dagens arealer i Helse Stavanger HF, vil en slik vekst overstige hva som er mulig å levere.

«Prosjekt Sykehusutbygging» er etablert. Dette prosjektet må prioriteres med en effektiv og målrettet planprosess, utvikling av gode ­plandokumenter og et beslutningsunderlag som tilfredsstiller nasjonale veiledere. ­Foretaket må raskt ha på plass en plan for hvordan en kan finansiere og skaffe til veie tilstrekkelige arealer for å ivareta leveranser av framtidige ­spesialisthelsetjenester for befolkningen i Sør-Rogaland. For å innfri kravet til framtidige investeringer trengs det tilstrekkelig økonomisk handlekraft.

Foretaket må skape det nødvendige økonomiske handlingsrom for å sikre dette.

5. Våre mål Trygge og nære helsetjenester Pasientene skal: ●● Bli møtt av kompetente medarbeidere. ●● Ha tilgang til diagnostikk, behandling, rehabilitering/habilitering, pleie og omsorg av høy kvalitet. ●● Få god informasjon og opplæring, og være aktive deltakere i egen ­behandling. ●● Oppleve en sammenhengende helsetjeneste på tvers av enheter og behandlingsnivåer. ●● Erfare at foretaket styrker arbeidet med forebygging, rehabilitering og habilitering.

7

8

Strategiplan for Helse Stavanger HF, 2013 - 2017

Pasientene/brukerne skal bli møtt av kompetent personell. Helse ­Stavanger HF vil videreutvikle en kultur som setter pasientsikkerheten først. Egenkompetansen om hvordan man takler vanskelige situasjoner og etiske ­problemstillinger må hele tiden utvikles. Helse Stavanger HF skal bidra aktivt i oppfølgingen av den nasjonale kvalitetssikkerhetskampanjen «I trygge hender». Korrekt legemiddelbruk vil være et spesielt viktig mål.

Pasientene/brukerne skal ha tilgang til diagnostikk, behandling, ­rehabilitering, pleie og omsorg av høy kvalitet på rett omsorgsnivå. Dette skjer gjennom godt samarbeid mellom avdelingene, helseforetakene og med primærhelsetjenesten. På den måten oppnår man et helhetlig pasientforløp.

Samhandlingsreformen gir retning for videre utvikling og koordinering av helsetjenesten i spesialisthelsetjenesten og kommunene.

Pasientene/brukerne og pårørende skal få god informasjon og opplæring slik at de kan være aktive deltakere i egen behandling og ta større ansvar for egen situasjon. En slik innsikt vil motivere til nødvendig endring av livsstil for å forebygge sykdom eller redusere skade ved utvikling av kronisk sykdom.

Forebygging, habilitering- og rehabiliteringsområdet skal styrkes innen den spesialiserte, komplekse behandlingen. Fordeling av oppgaver med kommune skal være i tråd med nasjonale retningslinjer.

Helhetlig behandling og effektiv ressursbruk Helse Stavanger HF skal: ●● Levere de tjenestene befolkningen trenger med de ressurser som er tilgjengelige. ●● Definere kvalitetsmessig gode og ressursmessig effektive pasientforløp. ●● Sikre en hensiktsmessig og moderne driftsorganisering. ●● Sikre best mulig arealbruk. ●● Være åpne om prioriteringer og resultater. ●● Ha økt fokus på forbedring og koordinering av beredskap.

Pasientfokusert organisering Helse Stavanger HF skal gi nære og trygge spesialisthelsetjenester. Det ­innebærer et sammenhengende og koordinert pasientforløp. Det må ­vektlegges å følge opp tiltak for god samhandling med kommunene.

Brukerne er en viktig premissleverandør for utforming av ­helsetjenestene.

Brukermedvirkning skal derfor vektlegges.

Våre mål

Modernisering av driftsformer Ved utbyggingen av MOBA-bygget, ble det også lagt planer for å ­modernisere driften. Målet har vært å dekke behovet for akutte innleggelser fram mot år 2015. Disse planene er bare delvis gjennomført. For å møte veksten i etterspørselen etter spesialisthelsetjenester, trengs det også endringer i driftsformene. Det vil også være viktig i forbindelse med prosjekt sykehusutbygging å starte en god og grundig organisasjonsutviklingsprosess for å komme fram til moderne og hensiktsmessige driftsformer.

Funksjon og oppgavefordeling Helse Stavanger HF vil delta i utarbeidelsen av regionale planer for ulike fagområder.

For å sikre en effektiv pasientbehandling og god utnyttelse av resursene, skal vi sørge for et godt og forpliktende samarbeid med de øvrige foretakene i regionen samt med private aktører som har avtaler med Helse Vest RHF. Oppgavefordeling med kommunene i tråd med samhandlingsreformen er prioritert i planperioden.

Arbeidet med forebygging og tidlig intervensjon, innen områder som ­psykiatri, hjerneslag, hjerte og kreft, skal vektlegges og følges opp.

Korridorpasienter, fristbrudd og ventetider Helse Stavanger HF skal jobbe kontinuerlig for å unngå å plassere pasienter i korridor. God samhandling med kommunene, riktig bruk av ­pasienthotellsenger og fleksibel bruk av sykehussenger må prioriteres.

Foretaket har et klart styringsmål om å redusere ventetider og å unngå fristbrudd. Effektive pasientforløp, gode rutiner for pasientflyt, fleksibel bruk av sykehussenger, rett prioritering i tråd med nasjonale ­prioriteringsveiledere og korrekt informasjon til pasienten om pasientrettigheter, vil bidra til dette.

Satsing på barn og unge Livserfaringer til barn og unge former helsen gjennom hele livet. ­Belastninger i tidlig livsfase fører ofte til helseproblemer og sykdommer senere i livet. Økt innsats til behandling av barn og unge innebærer at: ●● Barn og unge med psykiske lidelser skal sikres rask og god ­behandling. ●● Barn og unge med somatiske lidelser skal ha god behandling. ­Behov for habilitering/rehabilitering skal også vektlegges. ●● Barns spesielle rettigheter i sykehus ivaretas.

Effektiv ressursbruk Helse Stavanger HF skal ha en ansvarlig ressursforvaltning som i alle ledd understøtter kjernevirksomheten. Gode arbeidsprosesser og bedre samhandling mellom enhetene vil føre til at ressursene blir brukt på en mer

9

10

Strategiplan for Helse Stavanger HF, 2013 - 2017

effektiv måte. Bemanningskapasitet må gjenspeile behandlingskapasitet.

God og sikker infrastruktur er en viktig trygghetsfaktor både for pasienter og ansatte, og bidrar til rett bruk av ressurser.

God økonomistyring gir foretaket økt økonomisk handlingsrom. Alle ­budsjetter må holdes, og ingen enheter kan bruke ressurser de ikke er tildelt. Dette skal gjennomføres ved tett ledelse, gode prioriteringer og realisering av gevinster fra vårt utviklingsarbeid og investeringer.

Pågående endringsprosesser skal gi bedre behandlingskvalitet og ­ressursog kapasitetsutnyttelse.

Helse Stavanger HF skal: ●● Være en resultatorientert arbeidsgiver som sørger for planlegging av drift og utvikling av virksomheten i henhold til fastsatte mål. Samtidig opptrer vi samfunnsansvarlig og bidrar til helsefremmende arbeidsplasser. ●● Bemanne riktig og utvikle rett kompetanse for å sikre en effektiv og trygg tjeneste. ●● Utvikle ledere og medarbeidere med vilje til å omsette de ressurser og muligheter som finnes til å skape en stadig bedre helsetjeneste. ●● Involvere medarbeidere på systematisk vis i forpliktende dialoger om måloppnåelse og forbedring av virksomheten.

Medisinsk metode og teknologi Den teknologiske utvikling gir stadig nye muligheter. Den nye teknologien forbedrer også kvaliteten og/eller kapasiteten på medisinske ­undersøkelser og behandlinger. Utstyret er ofte kostnadskrevende, både i investering og drift. Det er viktig å koordinere innkjøp og optimalisere utnyttelsesgrad og oppgavefordeling.

Strategisk bruk av IKT Effektiv sykehusdrift, høy kvalitet på pasientbehandling og økt pasientsikkerhet må i stigende grad understøttes og muliggjøres av informasjonsteknologi. Informasjonsteknologi er et strategisk virkemiddel. Det er en prioritert oppgave å sikre at gode IKT-verktøy er tilgjengelig i hele foretaket.

Helse Stavanger HF må kunne ta ut kvalitative og driftsmessige ­gevinster ved IKT-satsinger.

Eiendomsforvaltning og arealdisponering Helse Stavanger HF trenger nytt og tilpasset areal for å ivareta ­spesialisthelsetjenester til en raskt økende befolkning. Disponeringen av tilgjengelig areal må ha en fleksibel og framtidsrettet profil som bygger på hensiktsmessighet for brukere og ansatte, miljøbevissthet, flerbruk/ sambruk og fleksibel utnyttelse av bygningene. Det må sikres økte arealer etter hvert som behov for spesialisthelsetjenester øker. Pasientsikkerheten må legges til grunn også på dette området.

Våre mål

Åpenhet om våre prioriteringer og resultater Helse Stavanger HF skal ha en åpenhetskultur om prioriteringer, ­behandlingsresultater og skader. Helseforetaket skal sørge for at ­rapportering av skadedata til Norsk pasientregister er mest mulig ­komplett og av høy kvalitet.

Beredskap I de nærmeste årene vil en rekke prioriterte områder for ­forbedring følges opp. Dette gjelder planverk, tekniske løsninger, øvelser, ­samarbeidsrutiner og organisering.

En fremtidsrettet kompetanseorganisasjon Helse Stavanger HF skal: ●● Ha medarbeidere og ledere som tar ansvar og skaper gode resultater. ●● Være en attraktiv, lærende og utviklende arbeidsplass med et godt arbeidsmiljø. ●● Ta i bruk nye metoder og teknologi basert på kunnskap. ●● Videreføre universitetsfunksjonen med forskning på et høyt ­akademisk nivå. ●● Satse på utdanning og fagutvikling for å ivareta rekruttering av ­medarbeidere som er nødvendig for å sikre en god og ­fremtidsrettet pasientbehandling.

Rekruttering og kompetanseutvikling Med utfordrende og spennende arbeidsoppgaver, gode muligheter for ­kompetanse- og karriereutvikling og et godt arbeidsmiljø, skal Helse ­Stavanger HF konkurrere om de beste arbeidstakerne, også innenfor de ikke-helsefaglige områdene. Forholdene skal legges til rette for at ­lærlinger, studenter og hospitanter trives og ønsker å være ­medarbeidere i Helse Stavanger HF.

Helse, miljø og sikkerhet skal være høyt prioritert i hele organisasjonen ved at det blant annet utarbeides handlingsplaner innen risikofylte fagområder.

Mål- og fremtidsrettet ledelse på alle nivå er en viktig forutsetning for å oppnå ønskede resultater. Helse Stavanger HF vil satse videre på å utvikle gode ledere som er bevisste på ansvar, oppgaver og fullmakter som følger lederrollen.

Helse Stavanger HF vil i lys av samhandlingsreformen bidra aktivt med kompetanseoverføring til/fra helse- og omsorgspersonell i kommunene.

Riktig kompetanse, god ressursstyring, involvering av medarbeidere, og utvikling av verktøy for bemanningsplanlegging er avgjørende for å oppnå ønsket utvikling.

11

12

Strategiplan for Helse Stavanger HF, 2013 - 2017

Forskning og undervisning Forskningen skal befeste og utvikle Helse Stavanger HF sin posisjon som universitetssykehus. Forskningen må holde høy kvalitet og fremme ­kompetanseutvikling i foretaket.

Helse Stavanger HF skal samarbeide med universitetene, og i økende grad kommunehelsetjenesten, for å fremme forskning og utdanning.

Forskning er fundert i en egen forskningsstrategi og i ­forskningsgrupper innen definerte fagområder. Dette videreføres, sammen med fokus på postdoktornivå, for å bygge et sterkt fundament av erfarne forskere med veiledningskompetanse.

Det er en klar målsetning at forskning skal publiseres internasjonalt og i høyt rangerte tidsskrifter (nivå 2).

Helse Stavanger HF skal bidra til å øke utdanningskapasiteten, både på bachelor- og masternivå hos de yrkesgruppene som sykehuset vil ha behov for i fremtiden. Det er laget egen mulighetsstudie for økt lege-utdanning på Vestlandet. Videre må samarbeidet med Universitetet i Stavanger og SAFER videreutvikles for å sikre en strategisk riktig ­kompetanseutvikling. Satsing på simulering og satsing innen akuttmedisin skal videreføres.

Innovasjon Innovasjon og utviklingsarbeid er nødvendig for å fornye måten ­spesialisthelsetjenestene leveres på.

Innovasjon er drevet av både behov, forskning og organisasjonen. Ved å styrke innovasjonsarbeidet kan foretaket få en mer effektiv og stadig bedre helsetjeneste som kommer pasientene til gode.

For å møte dagens og fremtidens utfordringer til helsevesenet, har Helse ­Stavanger HF etablert innovasjonsprogrammet «Helse Stavanger 2.0». ­Gjennom utvikling og implementering av pasientnær teknologi, ønsker man å gi pasienter større grad av medvirkning i tillegg til at omsorgshender kan brukes der det trengs mest.

Konkret har programmet som mål å: ●● understøtte samhandling med førstelinjetjeneste og internt i ­spesialisthelsetjenesten ●● styrke pasientmedvirkning og en bedret mestring ●● bidra til å etablere en organisasjon og struktur som effektivt ­utnytter helse- og velferdsteknologi Ved inngangen til 2013 er det etablert flere prosjekter i Helse Stavanger 2.0, med målsetting å utarbeide konkrete løsninger som understøtter programmets mål. I programmet er det bygget kompetanse på tema, prosjektledelse

Våre mål og strategiske satsingsområder

og prosjektstøtte innenfor satsingsområdet, og en viktig del av strategien videre blir å knytte pågående og fremtidige initiativ innen denne tematikken mot Helse Stavanger 2.0.

6. Strategiske satsingsområder Basert på foretakets utfordringsbilde er det valgt ut seks ­strategiske satsingsområder: Tidlig intervensjon God og effektiv behandling forutsetter rask diagnostisering og ­behandling.

Tidligintervensjon hindrer at sykdom/skade utvikler seg, og gir raskere bedring. Dette forutsetter gode og effektive ­pasientforløp. Helse Stavanger HF har allerede oppnådd gode resultater innen «tidlig intervensjon ved psykose» (TIPS), hjerteinfarkt og hjerneslag. Det er også gode resultater etter satsing på akuttmedisin/prehospitale tjenester.

Innenfor kreftbehandling er tidlig intervensjon spesielt viktig. Foretaket har i dag gode resultater med rask diagnostisering og behandlingsoppstart på flere kreftformer og vil i tråd med sentrale føringer satse på like gode resultater på alle kreftforløp.

Gode tilbud til barn og unge regnes også som ­tidligintervensjon/forebygging. Det er spesielt viktig at barn får en god start, blant annet for å unngå kronifisering av sykdom. Psykisk sykdom hos barn og unge gir økt risiko for utvikling av adferdsavvik, rusavhengighet og kriminalitet. Aldersgrensen for barneavdelingen økes til 18 år, slik at den framstår som en barneog ­ungdomsavdeling hvor barns spesielle rettigheter og behov i sykehus ­ivaretas.

Barn og unge skal gis rask tilgang til diagnostikk og behandling, både ­vinnenfor psykiatri og somatikk.

Rekruttere og beholde kompetent personell Humankapital er den mest sentrale innsatsfaktoren i spesialisthelsetjenesten. Å rekruttere blant de beste innen alle aktuelle yrkesgrupper, og spesielt innen de ulike helsefagene, er avgjørende for både kvalitet og pasientsikkerhet. Det er også viktig å beholde dyktige ­medarbeidere. Solide fagmiljøer er i seg selv rekrutterende. Befolkningsveksten ­forsterker dette behovet. Optimal oppgavefordeling og effektiv tilrettelegging for spisskompetanse er vesentlige områder for å nå de målene og kravene som settes.

Foretaket må satse på bygging av omdømme og en god ­organisasjonskultur, samt målrettet oppfølging og ivaretakelse av ansatte. Det ­innebærer ­kontinuerlig lederutvikling, en offensiv personalpolitikk og vektlegging av et godt arbeidsmiljø, i tett samarbeid med ansattes organisasjoner.

13

14

Strategiplan for Helse Stavanger HF, 2013 - 2017

Tilstrekkelig areal og teknologisk utstyr til god diagnostikk ­og ­behandling Arealsituasjonen i foretaket er allerede krevende. Dette forsterkes med den ventede befolkningsveksten og krav til teknologi og ­medisinskteknisk utstyr.

For å sikre en langsiktig arealutvikling som er tilpasset forventet virksomhet, må nødvendige grep gjøres de nærmeste årene. Prosjekt sykehusutbygging er således et sentralt og strategisk prosjekt. Samtidig må effektiv utvikling av midlertidige løsninger i påvente av utbygg-ingsprosjektet sikres.

Det er behov for økt kapasitet innenfor svært mange fagområder. For en del pasientgrupper handler det om sengekapasitet, og for nesten alle gruppene er det snakk om økt poliklinisk kapasitet. Behandlings-arealer må være mest mulig hensiktsmessige og sikre effektiv drift. I planperioden vil det framtidige sykehuset bli planlagt, samtidig vil en måtte gjennomføre både små og større tiltak mens en venter på ferdigstillelsen av det nye sykehuset.

Fremtidens somatiske medisin er sterkt teknologidrevet med ­eksempelvis mini-invasiv metoder, intervensjonsmetoder og robot-kirurgi. Satsing på moderne teknologi og oppbygging av et intervensjonssenter vil være ønskelig for å kunne gi et fullverdig tilbud til pasientene. Gode IKT-løsninger er også avgjørende for å tilrettelegge for effektiv drift.

Helseforetaket må skape økonomiske resultater for å sikre handlingsrom for investeringer i spesielt areal/nye bygg og medisinteknisk utstyr.

Videreutvikling av universitessjukehuset. fortsatt satsning på forskning, underrvisning og innovasjon Universitetssjukehusets profil må styrkes. Egen ­forskningsaktivitet ­fremmer kritisk tenkning, gir økt kvalitetsbevissthet, og setter ­helsetjenesten i bedre stand til å dra nytte av internasjonale forsknings-resultater og ­erfaringer.

Dette gjør at foretaket kan gi den beste behandlingen til ­pasientene. ­Forskningen skal frembringe kunnskapsgrunnlag for ­forebygging, ­diagnostikk, ­behandling, habilitering og rehabilitering, opplæring og mestring samt innovasjon og næringsutvikling.

Satsing på forskning og innovasjon vil også bidra i arbeidet med å rekruttere og beholde attraktive og dyktige fagfolk. Videre må en sikre tilstrekkelig utdanningskapasitet på høykompetent fagpersonell. Helse Stavanger HF kan i samarbeid med universitetene levere hele den kliniske delen av ­medisinerutdanningen, dersom et slikt oppdrag kommer.

Et viktig element i foretakets satsing på innovasjon er programmet Helse Stavanger 2.0. Programmet er etablert siden 2012, og har i dag flere ulike prosjekter innen ulike innovasjonsområder – eSeng 2015 (mobil teknologi til pasienter og helsepersonell) og eStøtte (teknologistøtte til samhandling med primærhelsetjenesten). I tillegg har man under oppstart prosjekter for

Strategiske satsingsområder

omgivelseskontroll på pasientrom og ­håndtering av vedlegg i henvisninger til sykehuset.

Kvalitet og pasientsikkerhet Satsing på kvalitet og pasientsikkerhet skal være gjennomgående i alle deler av helseforetakets drift. Det må legges til rette for at fagmiljøene har nødvendige verktøy for å overvåke egen kvalitet. Foretaket vil ­registrere ­behandlingsresultatene og bidra i nasjonale og regionale registre. ­Resultatene tas med i det kontinuerlige forbedringsarbeidet. Åpenhet om resultater av de ulike behandlingstilbudene er viktig. Dette gjelder også skader, avvik og feil. Helseforetaket må gjøre det som er mulig for å unngå uønskede hendelser og skade på pasienter.

Pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender» er viktig for å sikre fokus på god kvalitet og pasientsikkerhet. Foretaket vil også aktivt følge opp nytt 5-årig program for pasientsikkerhet som starter i 2014, samt regionale initiativ for å sikre læring av feil og kontinuerlig forbedrings-arbeid. Målet er bedre kvalitet på tjenestene organisert på pasientenes premisser.

Samhandling Intern samhandling handler om godt samarbeid på tvers av ­avdelinger/ institusjoner og profesjoner. Det oppnås blant annet ved gode, ­forutsigbare og effektive pasientforløp.

Samhandlingsreformen vektlegger god samhandling mellom nivåene i ­helsevesenet med overføring av oppgaver til kommunehelsetjenesten der de kan yte tjenester med like godt eller bedre kvalitet. Dette ­innebærer å legge til rette for kompetanseutveksling, ­funksjonsfordeling og ­omdisponering av ressurser. Gode IKT-løsninger er viktig for å støtte opp under ­informasjonsutveksling.

15