Forskernytt ved SUS
Juni 2012
Vinner av Forskningsprisen 2012 Tekst og foto Linn Herredsvela
Årets vinner av Forskningsprisen ved Helse Stavanger HF er Ingelin Testad. ”Hun er et fremragende eksempel på hvordan forskning og klinisk arbeid kan gå hånd i hånd, og bringe tjenestetilbudet og faget videre”, heter det i vurderingskomiteens innstilling. – Dette er helt utrolig stort og fantastisk! Ord blir fattige, sa en lykkelig prisvinner under utdelingen som var en del av direktørens fredagsmøte 25. mai. Senterlederen ved Regionalt senter for eldremedisin og samhandling (SESAM), Ingelin Testad, er årets vinner av forskningsprisen ved Helse Stavanger HF. Vurderingskomiteen peker på hennes store internasjonale kontaktflate og hennes banebrytende innsats innen kombinasjonen av forskning og undervisning. Det er liten tvil om at Testad har gjort en formidabel innsats, og at hun fortjener denne prisen. Vinneren vil imidlertid ikke ta all ære selv. – Jeg deler denne prisen med gode kolleger og andre som jobber innenfor eldremedisin, sa hun.
Fra venstre: Inger Økland, leder i Forskningsutvalget ved SUS, prisvinner Ingelin Testad, og administrerende direktør, Bård Lilleeng. Internasjonal anerkjennelse Testad avla sin doktorgrad i 2010, og har siden vært aktiv forsker. Hennes fagutvikling og forskning innenfor alderspsykiatri og eldremedisin har høstet stor anerkjennelse, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Gjennom sitt utviklings- og forskningsarbeid har hun bidratt til at helseforetaket har blitt tilført forskningsmidler som også har kommet andre faggrupper i sykehuset til gode. Ildsjel innen forskning – 2011 var et godt år når det gjelder forskning. Vi fikk svært god rating i Forskningsrådets evaluering og vi er blitt godkjent som universitetssykehus. Vi har stor bredde i forskningen vår, og det er jeg veldig glad for. Årets prisvinner har vært en ildsjel i forskningsarbeidet ved Helse Stavanger, sa administrerende direktør, Bård Lilleeng under utdelingen. Forskningsavdelingen ved Stavanger Universitetssjukehus Besøksadresse: Armauer Hansens vei 2
Forskernytt ved SUS
Juni 2012
Sikring av forskningsbiobanker ved SUS. SUS må sikre oppbevaringen av biologisk materiale til forskningsformål i samsvar med lover og forskrifter. Man har lenge forsøkt å finne egnede lokaler og det er nå endelig bestemt at en del av det gamle journalarkivet skal ombygges til sentralt lager for biobanker. Ombyggingen skal starte i august og etter planen være ferdig i oktober / november 2012. Rommet skal forsynes med brannvarsling og slukkeanlegg, sikker strømforsyning, alarm for varsling av driftsavvik for hver enkelt fryser, og adgangskontroll. Alle ultrafrysere som står spredt i sykehuset skal overføres til de nye lokalene mot slutten av året 2012. Det vil bli gjort en vurdering i samråd med de aktuelle forskermiljøene og Forskningsdirektøren om og på hvilke kriterier enkelte frysere skal tillates plassert utenfor det sentrale biobanklageret. Alt innhold i fryserne skal registreres ved overflyttingen, og koples til et definert forskningsprosjekt i SUS’ forskningsregister i samsvar med gjeldende forskrifter. Hvis der er materiale som ikke lar seg identifisere eller kople til et godkjent prosjekt, vil dette bli destruert. Forskningsdirektøren er tillagt overordnet ansvar for alle forskningsaktiviteter ved SUS, og har gitt Torbjørn Aarsland ved Forskningsavdelingen i oppdrag å lede etableringen av det sentrale biobanklageret.
Siste disputaser ved SUS. Foto: Elite Foto og Kristofer Ryde
Siden forrige presentasjon har to ansatte disputert for ph.d graden. Her er en minioversikt som viser hvem de 2 siste er, og over hvilket tema de har disputert: Satu Oltedal fra avdeling for blod og kreftsykdommeri disputerte 6. juni for ph.d.-graden ved Universitet i Stavanger med en avhandling som studerte at spredning av kreft til nærliggende lymfeknuter gir viktig informasjon om sykdommen hos pasienter med tykktarmskreft. Avhandlingen hadde tittelen: “Micrometastasis detection in sentinel lymph nodes from colon cancer patients”
Dag Tveitnes, ved barneklinikken disputerte 8.juni for graden ph.d.-graden ved Universitet i Bergen med avhandlingen: ”Neuroborreliosis in children, epidemiological and clinical aspects.” Avhandlingen handler om at flåttbitt er hovedårsak til hjernehinnebetennelse hos barn.
Statistikkurs for forskere ved SUS. Kurset DOF600 Statistiske metoder i medisinsk forskning 1 vil bli arrangert ved SUS til høsten, med oppstart 11.september. Kurset gir en innføring i grunnleggende statistiske metoder for bruk i medisinsk forskning. Generell informasjon om kurset finnes på Universitetet i Stavanger sine nettsider: http://www.uis.no/studier/?spraak=Bokm%C3%A5l&emneID=DOF600_1&year=2012 Fristen for oppmelding ved UiS er 1. august. Det vil bli sendt ut egen info om kurset på epost, men de som har spm. vedrørende kurset kan sende en e-post til fredrik.feyling@sus.no Forskningsavdelingen ved Stavanger Universitetssjukehus Besøksadresse: Armauer Hansens vei 2
Forskernytt ved SUS
Juni 2012
Tildeling av forskningsmidler på SUS 2012 Forskningsutvalget tildelte i mai-møtet forskningsmidler til prosjekter ved Stavanger Universitetssjukehus. Midlene deles ut en gang i året og FU tildeler i 2012 kr. 1.000.000. Totalt var det søkt om 2.388.000 kr. fordelt på 29 søknader, og 23 av disse søknadene ble tildelt forskningsmidler som kan brukes i 2012/2013. Følgende forksere og prosjekter fikk tildelt midler: Søkere
1 2
3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 . 13 14 15
Dag Aarsland, SESAM, Psykiatrisk divisjon Prosjekt: Can cerebrospinal fluid and blood biomarkers predict neuropsychiatric symptoms in mild dementia? Andreas Reite, Kirurgisk avdeling, Kirurgisk divisjon Prosjekt: Ruptured abdominal aortic aneurysms: A population-based analysis of incidence, mortality, scoring validity and long-term outcomes Anders Torp, ØNH-avd, Kirurgisk divisjon Prosjekt: Provokasjonstest ved hypersensitivitet overfor Acetylsalisylsyre Torbjørn Moe Eggebø, Kvinneklinikken, Kvinne- barnedivisjonen Prosjekt: Prediction of mode of delivery with transperineal ultrasound in women with prolonged first stage of labour. A multicentre study Kjersti Tjensvoll, Avdeling for blod- og kreftsykdommer, Medisinsk divisjon Prosjekt: Single-cell transcript profiling of circulating tumor cells from pancreatic cancer patients fatigue. Sigurbjørg Stefansdottir, Nevrofysiologisk seksjon, Kirurgisk divisjon Prosjekt: Å stille diagnosen hypersomni ved Parkinsons sykdom Sheila A.M. Fevang, Hudavdelingen, Kirurgisk divisjon Prosjekt: Porphyria cutanea tarda, sporelementer og plasmaporfyriner Astrid Rygh, Kvinneklinikken, Kvinne- barnedivisjonen Prosjekt: Obstetric anal sphincter rupture – a population based study of improvement of care. Peter Scott Munk, Hjerteavdelingen, Medisinsk divisjon Prosjekt: EX-MET STUDY: EXERCISE IN PREVENTION OF METABOLIC SYNDROME Paul Naaber, Avdeling for medisinsk mikrobiologi, Medisinsk servicedivisjon Prosjekt: Molecular epidemiology of ESBLs in Rogalnd and their genetic similarity to ESBLs in Baltic Sea region Katrine Brække Norheim, Seksjon for klinisk immunologi, Medisinsk divisjon Prosjekt: Betydningen av DNA metylering for kronisk fatigue ved primært Sjøgren`s syndrom Marita Hanasand, Seksjon for klinisk immunologi, Medisinsk divisjon Prosjekt: Protein carbonyl i plasma. Etablering og anvendelse av metode. Odd Larsen, Anestesiavdelingen, Medisinsk servicedivisjon Prosjekt: Traditional versus goal directed perioperative fluid therapy in high risk patients. A randomized, assessor-blinded study Elin Johanne Katle, ØNH-avd, Kirurgisk divisjon Prosjekt: Sammenheng mellom kronsisk rhinosinusitt og gastroesophageal reflux Grete Jonsson, Avdeling for medisinsk biokjemi, Medisinsk servicedivisjon Prosjekt: Spesifikk deteksjon av proteinoksidering i plasma ved hjelp av GC-MS.
Forskningsavdelingen ved Stavanger Universitetssjukehus Besøksadresse: Armauer Hansens vei 2
Tildelte midler 50.000
50.000
20.000
25.000
60.000
50.000 50.000 30.000
50.000
50.000
80.000
50.000
30.000
50.000
50.000
Forskernytt ved SUS
Juni 2012
16 Jan Olav Johannessen, Regionalt nettverk for klinsisk psykoseforskning,
17
18
19 20 21 22 23
Psykiatrisk divisjon Prosjekt: PRIMARY PREVENTION OF PSYCHOSIS THROUGH INTERVENTIONS IN THE SYMPTOMATIC PRODROMAL PHASE. Kjetil Isaksen, Hjerteavdelingen, Medisinsk divisjon Prosjekt: The Hepatitis C Registry Study, (HEC-RS)- a retrospective analysis of treatment outcomes, genetic predispositions and demographics Lars Aabakken, Gastroseksjonen, Medisinsk divisjon Prosjekt: Stavanger Universitetssykehus IBD Studie – SUSI. Management of Inflammatory Bowel Disease in the Stavanger area – a prospective evaluation of outcomes with a standardized treatment protocol. Jostein Førsvoll, Barneavdelingen, Kvinne- barnedivisjonen Prosjekt: Periodisk febersyndrom hos barn Signe Egenberg, Kvinneklinikken, Kvinne- barnedivisjonen Prosjekt: Blødningsstudie ved Kvinneklinikken, Stavanger Universitetssjukehus Flora Balieva, Hudavdelingen, Kirurgisk divisjon Prosjekt: En norsk studie om depresjon, suicidalitet og livskvalitet hos voksne pasienter med hudsykdommer Ane Cecilie Munk, Kvinneklinikken, Kvinne- barnedivisjonen Prosjekt: Regression Probability Prediction in Patients with High Grade Cervical Intraepithelial Neoplasia (CIN2-3) Guido Alves, NKB, Forskningsavdeling Prosjekt: Polyneropati ved parkinsons sykdom
50.000
35.000
25.000
30.000 40.000
50.000
25.000
50.000
Saker til Forskernytt på SUS Har du eller din forskergruppe en interessant forskningssak til vårt nyhetsbrev for forskning, så ta kontakt på epost med redaktør for nyhetsbrevet, Fredrik Feyling: fefr@sus.no Nyhetsbrevet vil bli distribuert en gang i måneden til forskere og ledere ved Stavanger Universitetssjukehus, samt til våre samarbeidspartnere.
Forskningsavdelingen ved Stavanger Universitetssjukehus Besøksadresse: Armauer Hansens vei 2
Forskernytt ved SUS
Juni 2012
Månedens forskningsprosjekt på SUS ” Velferdsteknologi» Av: Hilde Alvseike Dahle, Prosjektsykepleier Bevegelsesforstyrrelser (NKB).
ved
Nasjonalt
Kompetansesenter
for
Stavanger Universitetssjukehus, Universitetet i Stavanger, Stavanger kommune, Randaberg kommune og Lyse Altibox samarbeider om et prosjekt, ”Felles utviklingsprosjekt innen velferdsteknologi” der man tar i bruk velferdsteknologiske løsninger rettet mot eldre. Velferdsteknologi er foreslått som en av flere løsninger relatert til behovet for en effektivisering og bedre utnyttelse av ressursene innen helse- og omsorgssektoren for å kunne imøtekomme den såkalte eldrebølgen i samfunnet. I prosjektet tilbys et sett av tjenester via fibernettet til Lyse Altibox som bl.a smarthusteknologi (styring av lys, varme osv.), alarmer, sikkerhetsteknologi og kommunikasjonsmidler. Målet med prosjektet er å utvikle og introdusere velferdsteknologiske løsninger for å synliggjøre mulighetene for at eldre skal kunne bo lenger i eget hjem gjennom denne formen for innovasjon. Stavangerområdet har en velutviklet infrastruktur som gjør området egnet for utprøving av denne type teknologi. Velferdsteknologi kan defineres som teknologisk assistanse der velferd leveres gjennom teknologi som brukes av og som understøtter brukeren, gjerne i varierende grad, i samspill mellom kommunehelsetjenesten og pårørende. Teknologien skal intensjonelt bl.a. understøtte og forsterke trygghetsfølelse, sikkerhet, forenkle daglige gjøremål og trygge mobilitet i og utenfor hjemmet. Dette kan være teknologi som styring av husfunksjoner som lys, varme og gardiner ved hjelp av iPad, videotelefoni, brann- og innbruddsalarmer, automatiske døråpnere osv.
Hilde Alvseike Dahle
Studien ”Feasibility of iPad as a hub for smart house technology in the elderly; effects of cognition, self-efficacy and technology experience” er en delstudie knyttet til hovedprosjektet og er utgangspunktet for min masteroppgave i helsevitenskap ved UiS. Studien undersøker spesielt betydningen av kognisjon, mestringstro og teknologierfaring i forhold til evnen til å oppfatte og bruke smarthusteknologi. I prosjektet er “nettbrettet” Apple iPad sentral for bruken av smarthusteknologi da husfunksjoner skal kunne styres ved hjelp av denne. Vi valgte derfor å konsentrere oss kun om dette aspektet ved prosjektet og da spesielt på lysstyringsfunksjon via iPad da alle deltakerne mottok denne tjenesten. Dette er interessant da iPad i dag er blitt ”allemannseie” og introduseres nå som verktøy også for bruk innen eldreomsorgen. Vi antok at dette sannsynligvis ville representere en ny og radikal utfordring for deltakerne og dette er en problemstilling som ikke er direkte utforsket i tidligere internasjonal eller nasjonal forskning for eldre brukere.
Deltakerne i prosjektet, i alt 28, ble rekruttert via hjemmetjenestene i de involverte kommunene og via ”seniorklubben” Skipper Worse i Stavanger. I utgangspunktet ønsket en å teste teknologien på friske eldre, eldre med kognitive svekkelser og eldre med fysiske begrensninger, men pga tildels uklare inklusjon- og eksklusjonskriterier ble deltakerne sett på som en hel, heterogen gruppe eldre i denne studien.
Forskningsavdelingen ved Stavanger Universitetssjukehus Besøksadresse: Armauer Hansens vei 2
Forskernytt ved SUS
Juni 2012
Kognisjon ble vurdert med MMSE og brukt som et mål på en generell kognitiv prestasjonsevne. En kartla brukernes teknologierfaring ved å undersøke PC-bruk og bruk av mobiltelefon og testet også deltakerne i praktisk bruk av iPad. Videre ble deltakerne spurt om troen på egne evner og mulighet til teknologibruk for å vurdere mestringtro ift dette. En antok at kognisjon og teknologierfaring ville påvirke persepsjon og bruk av smarthusteknologi. Videre antok en at mestringstro ville påvirke evnen til å bruke smarthusteknologien og i tillegg ønsket en å se på om høy alder hadde betydning for evnen til perspsjon og bruk av teknologien. Konklusjonen av denne studien er at en bør være forsiktig når en introduserer ny teknologi til eldre med kognitive svekkelser, spesielt dersom teknologien krever ny læring i møtet mellom bruker og teknologi. Kognisjon er å anse som en relativt stabil funksjon, men som kan forverres med økende alder. Dette vanskeliggjør opplæringen av denne gruppen eldre som skal ta i bruk ny teknologi. Vi fant en cut-off på 25 poeng på MMSE (maks skåre er 30) som en optimal kognitiv grenseverdi, men videre forskning må ta sikte på å replikere dette. Til denne gruppen eldre bør en kanskje heller vurdere ”usynlige tjenester” og teknologi av mer automatisk karakter som ikke krever interaksjon mellom bruker og teknologi. Vi så også at mestringstroen var lavere hos dem som ikke klarte bruke iPad’en til lysstyring enn hos dem som klarte dette. Likevel gir dette et optimistisk bilde for teknologiimplementering hos eldre da mestringstro lar seg påvirke og kan styrkes ved f.eks bruk av rollemodeller og støttegrupper som en del av opplæringsstrategiene. Et positivt funn var også den manglende effekten av alder på de ulike variablene. Dette kan bety at høy alder i seg selv ikke nødvendigvis er et hinder for å introdusere smarthusteknologi, men at alder i dette tilfellet har effekt gjennom de kognitive endringene høy alder er assosiert med. Pga. lite utvalg og lav statistisk styrke vil det likevel være nødvendig med videre forskning på dette. Til slutt fant vi at teknologierfaring hadde betydning for evnen til persepsjon, men ikke på evnen til bruk. Lav statistisk styrke kan være årsaken til at vi på evnen til bruk relatert til tidligere teknologierfaring ikke kunne identifisere en forskjell. Samarbeidsprosjektet ”Felles utviklingsprosjekt innen velferdsteknologi” vil fortsette ut 2012 og det vil komme en større evalueringsrapport fra prosjektet mot slutten av året. Erfaringene fra prosjektet kan ha betydning for videre implementering og gi implikasjoner og verdifull informasjon også for velferdsprosjekter på SUS.
Forskningsavdelingen ved Stavanger Universitetssjukehus Besøksadresse: Armauer Hansens vei 2