__MAIN_TEXT__
feature-image

Page 1

NY AVDELING NY TID Avdeling for rus og avhengighetsbehandling

| Rapport for 2019 og halve 202o |

Kunstner: Louis Masai


AVDELINGSLEDELSE Postadresse: Postboks 8100, 4068 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 78, Stavanger Avdelingssjef: Randi Mobæk Telefon: 476 82 859


03 | Rapport for 2019 og halve 202o |

Kunstner: Said Dokins


I

ARA tar utgangspunkt i den enkeltes mål, håp og drømmer for et bedre liv. Vi støtter den enkelte gjennom en endringsprosess, og samarbeider gjerne med pårørende og andre for at pasientene skal lykkes. Våre tilbud bygger på et solid kunnskapsgrunnlag der erfaringskompetanse har stor plass. Behandlingsforløp med individuell tilpasning, kontinuitet og differensiering skal kjennetegne våre tilbud og hvordan vi tenker samhandling. Supplert med mestring, aktiv brukermedvirkning og fokus på bedring av funksjonsnivå konkretiserer dette hva ARA jobber med i den enkeltes bedringsprosess. Med innføring av pakkeforløp har vi omorganisert vårt inntaks- og oppstartarbeid. Vi prøver ut en ordning med et velkomstsenter som tar imot alle henvisninger, gjør de første samtaler og kartlegginger med pasienter for raskest mulig å få avklart hva som vil være det beste behandlingstilbudet. En ny organisering krever ekstra innsats fra ansatte, og resultatene hittil er så lovende at den vil fortsette. Vi implementerer samtidig bruken av kvalitetsregister i rus­ behandling for å kunne måle virkningene av behandlingsforløpene for den enkelte pasient. Å få dokumentert endringer virker motiverende både for pasient, pårørende og oss i ARA.

Kunstner: PZY

Opptrappingsplanen for rus har bidratt til utvikling av nye og bedre tilbud i kommuner. Færre pasienter mangler boliger, flere pasienter får tilbud om meningsfulle aktiviteter og raskere oppstart av behandling. En slik styrking gir oss mulighet til å spisse våre behandlingstilbud og samhandlings­ tiltak. Flere gruppebehandlingstilbud, bedre kompetanse og tilbud for de med spillavhengighet, bedre behandlingstilbud for de med komplekse traumer, økt forskningsaktivitet, fag- og tjeneste­ utvikling er eksempler på hva vi nå gjør mer av. Koronapandemien har preget første halvår av 2020. Vi har måttet endre innholdet og formen i behandlingen for å ivareta smittevernet. Mer bruk av videokonsultasjoner både i direkte pasientbehandling og som møtefora, har blitt en del av vår nye virkelighet. Beredskapsplaner, hjemmekontor og rulleringsordninger har endret arbeidsforholdene for mange. Samtidig har antall henvisninger til oss økt, vi har etablert lavterskel LAR-tilbud i alle kommuner og styrket vår ambulante innsats. Jeg er imponert over den innsats både pasienter og ansatte har vist i denne situasjonen. Hittil har vi lykkes med å unngå smitteboom og i stedet kunnet ha oppmerksomhet på kvalitet og utvikling. I denne rapporten informerer hver enhet, Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR) og avdelingsledelsen om sine tilbud og aktiviteter. Jeg ønsker dere god lesing.

Med vennlig hilsen Randi Mobæk Avdelingssjef

05 | Rapport for 2019 og halve 202o |

tre år har Avdeling for rus og avhengighetsbehandling (ARA) vært en del av Klinikk for psykisk helse barn, unge og rusavhengige. Formålet er å samhandle bedre med barneog ungdomspsykiatrien og avdeling for unge voksne og flyktninger om en offensiv tidlig intervensjonsstrategi. De som utvikler et avhengighetsproblem, får det ofte i ung alder og gjerne i kombinasjon med andre livsvansker. Vi ønsker derfor å tilby lett tilgjengelige tjenester tidlig i alder og tidlig i forløp, for da er sjansen størst for å bli frisk.


RUS-, PSYKIATRIOG SOMATIKK­ TEAMET

RPS TEAM Postadresse: Postboks 8100, 4068 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 78, Stavanger Daglig leder: Espen A. Enoksen Telefon: 901 88 195


07 | Rus- psykatri og somatikkteamet |

Kunstner: Isaac Cordal


08

| Rus- psykatri og somatikkteamet |

Kunstner: Ukjent


R

PS-teamet arbeider for at rusavhengige med sammensatte problemer får nyttige tjenester og at behandlingsresultatene blir bedre. Teamet har medansvar for å sikre en god samordning av psykisk helsevern, somatiske og rusfaglige tjenester i vårt helseforetaksområde. Arbeidet følges opp av Samarbeidsmøte for TSB. Her deltar ledelse fra de private spesialisthelsetjenestene TSB i Helse Stavanger sitt foretaksområde, Helse Stavanger HF med representanter fra ledelse i TSB og DPS-ene og representant fra bruker- og pårørendeorganisasjonen A-Larm. Samarbeidsmøte for TSB arbeider med følgende arbeidsoppgaver og prosesser: • Strategier for å sikre integrert og samordnet behandling med innsats fra somatikk, psykisk helsevern og TSB. • Drøfte utvikling av tjenestetilbud og behov for endringer for å sikre gode behandlingsforløp og effektiv utnyttelse av ressurser. • Samarbeide om strategier for å bedre tilgjengeligheten på rusbehandling, bedre kontinuiteten i behandlingsforløpene og sikre individualiserte behandlingstilbud. • Ha fokus på nasjonale og regionale beslutninger og retningslinjer som har konsekvenser for rusfeltet.

RPS-teamet samarbeider nært med Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR) i fag- og tjenesteutviklingsarbeid. Her er en oversikt over de viktigste arbeidsområdene til RPS-teamet. Den inkluderer både fag- og tjenesteutvikling sammen med driftsoppgaver.

Alkoholintervensjon i sykehus – Ruskonsulentordningen ved SUS Målet er å fange opp pasienter med risikofylt eller skjult alkoholproblematikk for å kunne tilby adekvat hjelp tidligst mulig. Intervensjoner kan forebygge nye lidelser/skader eller unngå forverring og forhindre videreutvikling av et alkoholproblem. Bruk av alkohol kan være en direkte eller indirekte årsak til en rekke helsemessige og sosiale skader. Alkohol er en medvirkende årsak til mer enn 60 somatiske sykdommer og den vestlige verdens tredje største årsak til sykdom og tapte leveår. Ruskonsulentenes målgrupper er delt inn i primærog sekundærmålgruppe. Primærmålgruppen er pasienter med risikofylt eller skadelig bruk av alkohol hvor dette ikke tidligere har vært tematisert i møte med helsepersonell, og som

ikke har hatt behandlingskontakt i forhold til rus. Sekundærgruppen er pasienter som har et rusmiddelproblem, som er kjent for spesialisthelsetjenesten og/eller kommunen. Her tilpasses intervensjonen i forhold til pasientens ønsker og de tilbud vedkommende har fra det øvrige hjelpeapparatet. De fleste polikliniske samtaler er førstegangs­ samtaler med pasienter som var utskrevet da ruskonsulenten fikk henvisning. Gjennom 2019 har ruskonsulentene mottatt 610 henvisninger/ tilsynsforespørsler fra leger eller sykepleiere på SUS. 271 pasienter var i primærmålgruppen og utgjør 44,5 % av totalantallet. 337 var i sekundær­ gruppen og utgjør 55 %. 32 % var kvinner og 68 % menn. Ved siden av det kliniske arbeidet driver Ruskonsulentordningen ved SUS også en omfattende undervisningsvirksomhet på sykehuset og for viktige samarbeidspartnere. Hittil i 2020 har vi fått 327 henvisninger for 226 menn og 101 kvinner. Aldersfordelingen er under 18 år: 39, 18-24 år: 52, 25-34 år: 34, 35-44 år: 46, 45-54 år: 47, 55-64 år: 55, 65-74 år: 39, 75-84: 13, 85 år +: 2 Antall i primærgruppe 137, sekundærgruppe 186, udefinert 4. Til tross for pandemien er det ingen reduksjon i antall pasientsaker som er aktuelle for dette tilbudet.

Formidlingskontoret Formidlingskontoret arbeider tett med de kliniske fagmiljøene og med avdelingsledelsen i Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling. Vi er til stede i Inntak- og oppstartsteamet og bidrar sammen med teamet til at pasienter hos oss blir tilbudt tilfredsstillende behandlingsforløp. Formidlingskontoret sørger for at vurderingsenheten hos Rogaland A-senter og i Helse Stavanger møtes regelmessig. Hensikten med møtene er at sentrale aktører innenfor vurderings- og koordineringsarbeid i vår region, utvikler felles forståelse av faget rus- og avhengighetsbehandling. Ved hvert tredje møte deltar også de distriktspsykiatriske sentrene i regionen. Det er en sentral oppgave for Formidlingskontoret å bidra til god balanse mellom pasientens ønske og faglige anbefalinger hva institusjonsbehandling angår.


REGIONALT KOMPETANSESENTER­ FOR RUSMIDDEL-­ FORSKNING I HELSE VEST (KORFOR)

KORFOR Postadresse: Postboks 8100, 4068 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 78, Stavanger Daglig leder: Espen A. Enoksen Telefon: 901 88 195 Forskningsledere: Sverre Nesvåg og Torgeir Gilje Lid


11 | Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR) |

«Navnet på illustrasjonen» av Kunsternavn Etternavn og evt en kort beskrivelseKunstner: av hvor i Stavanger. Julio Acab


K

12 | Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR) |

ORFOR er en nettverksorganisasjon hvor vi ser forskning, kunnskapsformidling og fag- og tjenesteutvikling i sammenheng. Vi har valgt å satse på forskning for å forstå endringsprosesser knyttet til skadelig bruk eller avhengighet av rusmidler for deretter ­å utvikle bedre behandlingstjenester. Forskningen tar utgangspunkt i en helhetlig forståelse av avhengighet som inkluderer biologiske, psykologiske og sosiale dimensjoner ved avhengighet. Dette gjør forskningen relevant for fag- og tjenesteutvikling, og KORFOR er etterspurt når det gjelder formidling og undervisning. I 2019 vant forskningsleder Sverre Nesvåg Forskningsprisen på Stavanger Universitetssjukehus. – Det oppleves først og fremst som en stor anerkjennelse av den jobben jeg har bidratt med i oppbyggingen av Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR) og forskningsgruppen for rusmiddelforskning ved SUS, sa en glad Nesvåg om prisen.

Forskning Forskningstemaene som KORFOR er involvert i, er valgt ut i et samspill mellom fagfolk, forskere og personer med brukererfaring på rusfeltet. Et prioritert arbeid er Stayer-studien. Dette er et knippe delstudier om endringsprosesser blant en stor og sammensatt gruppe rusmiddelavhengige. Forløpsstudien startet i 2012 og skal følge mennesker med en avhengighet over mange år. Fokus er på langtidsendringer knyttet til kognitiv fungering, motivasjon og tilfriskning. Vi identifiserer og tester også ulike tiltak og metoder som kan bidra til å styrke tilfriskningsprosessene. Eksempler på dette er fysisk aktivitet og digital recoverystøtte til rusavhengige. I 2019 ble det publisert syv vitenskapelige artikler i tilknytning til Stayerstudien. Stayer-studien bygger på internasjonal forløpsforskning som er blitt utført de 25 siste årene. Forskningen underbygger viktigheten av at hjelpen må være lett tilgjengelig, at en må sikre kontinuitet i behandlingen og at behandlingstilbudene må skreddersys til den enkelte pasient. Et annet prioritert forskningstema er alkohol og helse. Her forskes det på sammenhenger mellom alkoholvaner og helseproblemer. Vårt mål er å bidra til tidligere oppdagelse og bedre tiltak ved uheldige alkoholvaner. Vi arbeider med en implementeringsstudie og forløpsstudie på alkoholrelaterte helseproblemer i sykehus og utprøving av nye tiltak for alkoholrelaterte helsetjenester i primærhelsetjenesten. Vi forsker

også på utvikling av avhengighet ved kroniske helseproblemer. Her er målet å bidra til økt kunnskap om risikofaktorer for, forebygging av og behandling ved avhengighet. To områder vi prioriterer, er alkoholproblemer etter fedmekirurgi og opiatavhengighet hos pasienter med kroniske smerter. KORFOR er også involvert i forskning på andre tema. I mars 2019 disputerte Ove Heradstveit med en doktorgrad om Ungdom som ruser seg: psykiske vansker og skoleproblemer. Avhandlingen viser at bruk av alkohol og illegale rusmidler har nær sammenheng med dårlige karakterer og høyt skolefravær. Dette gjelder også når ungdommene ikke har samtidige psykiske problemer, på tvers av kjønn og uavhengig av ungdommenes sosioøkonomiske status. Barn med eksternaliserte vansker – kjennetegnet av symptomer på hyperaktivitet/oppmerksomhetssvikt og atferdsvansker – har en økt risiko for rusbruk og rusproblematikk som ungdom. Barn ned internaliserte vansker – kjennetegnet av symptomer på f.eks. angst – har en noe redusert bruk av rusmidler i ungdomstiden. Samtidig viser avhandlingen at psykiske lidelser i ungdomstiden henger sammen med rusbruk, og sammenhengen er spesielt sterk for traumelidelser, atferdsforstyrrelser og depresjon. Funnene fra denne doktorgraden tyder på at rus er en sentral faktor med tanke på skoleproblemer det bør tas hensyn til i forebyggende innsatser, og unge med ulike former for atferdsproblematikk bør prioriteres i rusforebygging. Funnene viser at bestemte psykiske lidelser er særlig viktige indikatorer for rusproblemer blant ungdom som mottar hjelp i psykisk helsevern for barn og unge. I 2020 disputerte Henning Mohaupt, psykologspesialist ved Alternativ til Vold i Stavanger og forsker tilknyttet KORFOR. Han har intervjuet menn i voldsbehandling om hvordan de opplever relasjonen til barna sine. Resultatene fra forskningen viser blant annet at fedrene strever på ulike måter med å forstå barna sine, men at forholdet til barna har stor betydning for mennene. Kunnskapen Mohaupt har utviklet vil styrke det terapeutiske arbeidet slik at mennene får bedre mulighet til å bli trygge og omsorgsfulle fedre for barna sine. I 2020 har også KORFOR tatt initiativet til flere forskningsprosjekter som undersøker konsekvensene av Koronapandemien. Et av


prosjektene undersøker hvordan Koronapandemien har påvirket livet til personer som nå henvises til behandling i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Et annet fokuserer spesielt på hvordan Koronapandemien har påvirket personer med alkoholbrukslidelser. KORFOR samarbeider også med LAR Helse Stavanger om et kvalitetsprosjekt som ser på hvordan Koronapandemien har påvirket pasienter i legemiddelassistert rehabilitering. KORFOR driver også forskning på co-produksjon/ brukerinvolvering i utvikling av tjenestetilbudet på rusfeltet. Forskningen kommer inn i undervisningen både i bachelor, videre- og mastergradutdanning på Høgskulen på Vestlandet. Her benytter en coproduserte undervisningsformer i videreutdanning om rusproblematikk og i praksisveiledning med bachelorstudenter.

Fag- og tjenesteutvikling Vi er involvert i mange fag- og tjeneste­ utviklingsaktiviteter, men de to mest sentrale er utvikling og implementering av Kvalitetsregister for behandling av rus- og avhengighetslidelser og drift og utvikling av BrukerPlan.

BrukerPlan BrukerPlan er et verktøy for kommuner som ønsker å kartlegge omfanget av tjenestemottakere med rusproblemer og/eller med psykiske helseproblemer. En viktig del av kartleggingen beskriver brukernes daglige fungering på åtte levekårsområder: boligsituasjon, meningsfull aktivitet, økonomi, fysisk helse, psykisk helse, rusmiddelbruk, sosial fungering og nettverk. Med BrukerPlan kan en dokumentere tilbudet som blir gitt, både i kommunen og i spesialisthelsetjenesten, og forventet etterspørsel etter tjenester. Dette gir kommunen et grunnlag for å gjøre prioriteringer mellom grupper og tilbud. Ved flere kartlegginger får en frem utviklingstrekk i omfanget og karakteren av problemet og utviklingen i tilbud for alle brukere, for utvalgte/prioriterte brukergrupper eller for enkeltbrukere. BrukerPlan finansieres av Helsedirektoratet. Vi har det tekniske og faglige ansvaret for å videreutvikle verktøyet, for å gi den nødvendige opplæring og støtte til kommunene og for å analysere og formidle resultatene fra kartleggingene lokalt og nasjonalt. Til nå er det ca. 250 kommuner som har tatt i bruk BrukerPlan. Ved siden av at BrukerPlan er et helt sentralt verktøy for å videreutvikle tilbudet i kommunene, gir det også spesialisthelsetjenesten muligheter for å utforme rus- og psykisk helserelaterte behandlingstjenester

ut fra lokale behov. Tallmaterialet fra BrukerPlan er et sentralt grunnlagsmateriale for evalueringen av Opptrappingsplanen for rusfeltet 2016-2020. De nasjonale BrukerPlan-tallene fra 2019 består av nær 60 000 personer med rusproblemer og/ eller psykiske problemer. Tall fra 2019 viser at det fremdeles er mange som ikke har en jobb, utdanning eller andre aktiviteter å fylle dagene med. Spesielt gjelder dette for gruppen med alvorlige ROP-lidelser hvor en tredjedel er i svært lite eller ingen form for meningsfull aktivitet. Vi har laget et faktaark om grupper kartlagt i BrukerPlan som er ekstra sårbare for konsekvensene av Koronapandemien. Denne identifiseringen av risikoutsatte grupper bidrar som kunnskapsgrunnlag i planlegging av tiltak i det kommunale tjenesteapparatet og spesialisthelsetjenesten. Ved siden av et nasjonalt faktaark er det også laget egne faktaark for enkelte kommuner og helseforetak.

Nasjonalt kvalitetsregister for behandling av skadelig bruk eller avhengighet av rusmidler (KvaRus) I 2009 ga Helse Vest RHF Helse Stavanger HF ved KORFOR i oppdrag å utvikle og prøve ut et kvalitetsregister for rusbehandling. Registeret fikk nasjonal status i desember 2018. KvaRus er et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister. Et medisinsk kvalitetsregister er en systematisk samling av informasjon om en bestemt gruppe pasienter, deres helse- og livssituasjon ved oppstart av behandlingen, innholdet i behandlingen, pasientenes opplevelse av behandlingen, og hvordan det går med dem underveis og etter at behandlingen er avsluttet. I KvaRus er pasientgruppen definert som pasienter med skadelig bruk eller avhengighet av rusmidler, som får sin behandling gjennom et pakkeforløp i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), og som samtykker til at opplysninger om dem legges inn i registeret. Opplysningene samles inn gjennom hele behandlingsforløpet i TSB, fra pasienten tas inn i et pakkeforløp til pasienten skrives ut av pakkeforløpet, og videre på et oppfølgingstidspunkt ett år etter utskrivingen. Et behandlingsforløp kan involvere ett eller flere behandlingstiltak. Forløpet starter i første behandlingstiltak, og avsluttes ved utskriving fra siste behandlingstiltak i forløpet. Ved ny henvisning og ny oppstart i behandling starter et nytt behandlingsforløp. KvaRus skal, i likhet med alle nasjonale kvalitetsregistre, gjennom statistikker, analyser og forskning danne grunnlag for kvalitetsforbedring av helse- og omsorgstjenesten. Opplysninger som er


samlet inn, kan også brukes til planlegging, styring og beredskap i helse- og omsorgstjenesten og i helse- og omsorgsforvaltningen. Opplysningene kan også brukes som data i forskning. KvaRus er utformet slik at det også kan danne grunnlag for kvalitetsforbedring på lokalt tjenestenivå. Opplysninger samlet inn lokalt (innenfor en juridisk enhet eller innregistrerende enhet) vil være tilgjengelig for analyser og gjennom resultatpresentasjoner, og vil dermed kunne brukes til å evaluere og utvikle de lokale tjenestene.

Undervisnings- og formidlingsvirksomhet KORFOR har en omfattende undervisnings- og formidlingsvirksomhet. Det skjer både lokalt, regionalt og på nasjonalt nivå. Undervisningsog formidlingsvirksomheten skjer med utgangspunkt i de forskningstemaene og fag- og tjenesteutviklingsaktivitetene vi har valgt å prioritere. Også i 2019 var vi med på å arrangere STARUSKonferansen som er et inspirasjonsseminar for kunnskapsutvikling innen rusfeltet hvor vi bruker open-space metoden. Årets tema var «You'll Never Walk Alone»: Betydningen av fellesskap i ruslivet og det rusfrie livet.

Kunstner: JPS

Det finnes svært mange arenaer for formidling av kunnskap om rus og avhengighet. KORFOR er opptatt av å benytte disse arenaene, men noen ganger er det også kjekt å eksperimentere med nye konsepter, eller gamle konsepter i ny form. I 2018 startet Kveldsskolen om rus og avhengighet på Sølvberget (kinoen) i Stavanger. Her formidles funn fra forskningen vår på en lett tilgjengelig måte. Interessen for skolen er veldig stor, og arrangementene blir derfor streamet. Det er også blitt publisert en vitenskapelig artikkel om Kveldskolen i Tidsskrift for psykisk helsearbeid (Volum 16 · Nr. 4. 2019). Et annet spesielt undervisningstiltak i 2019 er studiet «Rusbehandling i psykisk helsearbeid» som er blitt gjennomført i et samarbeid med Høgskulen på Vestlandet og Engelsvoll. Studiet gir 7,5 studiepoenger og er blitt tilbudt alle ansatte på Engelsvoll. Studieplanen ble utviklet i et samarbeid mellom partene og er skreddersydd for institusjonen Engelsvoll sine behov. I 2020 er undervisnings- og formidlings­ virksomheten blitt sterkt redusert som en følge av Koronapandemien. Men vi har brukt virtuelle møterom aktivt og vil satse enda mer på dette i tiden fremover.


15 | Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR) |

Kunstner: Isaac Cordal


INNTAK- OG OPPSTARTSTEAM – ET UTVIKLINGS­PROSJEKT I ARA

INNTAK- OG OPPSTARTSTEAM Postadresse: Postboks 8100, 4068 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 78, Stavanger Leder: Karianne Borgen Telefon: 947 84 692


17 | Inntak- og oppstartsteam – et utviklingsprosjekt i ARA |

Kunstner: Helen Buhr


18

| Inntak- og oppstartsteam – et utviklingsprosjekt i ARA |

Kunstner: Martin Whatson


I

nnføring av pakkeforløp innen psykisk helse og rus skal sikre kontinuitet, forutsigbarhet, likeverdige tilbud og unngå unødig ventetid for utredning, behandling og oppfølging i spesialisthelsetjenesten. Dette har utfordret ARA i forhold til intern organisering, logistikk og kvalitetssikring. Vi har valgt en integrert implementeringsstrategi for pakkeforløp TSB og KvaRus. Vi har valgt en prosjektorganisering med et Inntak- og oppstartsteam (IO-team) som skal ha ansvar for første fase av pakkeforløp TSB, og samtidig sikre implementeringen av KvaRus. ARA opprettet IO-teamet som et pilotprosjekt fra 01.09.19 med varighet frem til 1. mars 2021, med mål om at det etableres som en permanent enhet. Inntak- og oppstartsteamet er organisert som et utviklingsprosjekt for å kunne drive metode- og tjenesteutvikling og kunne tilpasse sammensetning og ressurser ut fra de erfaringer som gjøres i perioden. Teamet er funksjonsorganisert som betyr at ansatte fortsatt er tilknyttet ulike enheter i avdelingen, men vil ha sitt daglige virke helt eller delvis i IO-teamet. Leder ved den enkelte enhet den ansatte er tilknyttet, ivaretar personalansvaret. Teamleder i IO-teamet har det faglige ansvaret og skal ivareta kvalitet og daglig drift av teamet.

Målsetting for utviklingsprosjektet • IO-teamet har ansvar for å gjøre rettighetsvurderinger av alle henvisninger til ARA. Målet er å sikre gode og raske avklaringer av behandlingsbehov, lik vurdering. • Gode rutiner og strukturer som skal ivareta kravene og formålet med pakkeforløp TSB. • Implementering av KvaRus ved å aktivt benytte dette som kartleggingsverktøy for basiskartleggingen. • Ansvar for motivasjons- og avklaringsperioden for den enkelte pasient/familie fram til klinisk beslutning og første samarbeidsmøte etter beskrivelsen i pakkeforløp TSB. • IO-teamet vil aktivt sikre gode overganger til videre behandling enten i annen poliklinikk eller døgntilbud.

• Et velkomstsenter: IO-teamet vil fungere som «en-dør-inn» i ARA, gi informasjon, råd og veiledning i spørsmål rundt pakkeforløp generelt og rusbehandling spesielt overfor pasienter, pårørende og samarbeidspartnere. • Kvalitetssikre overganger i pakkeforløp, eksempelvis fra psykisk helsevern/somatikk til TSB. • IO-teamet har myndighet til å beslutte kjøp av gjesteplasser innen TSB eller andre ordninger innen Fritt behandlingsvalg. • IO-teamet får ansvar for å sikre en god oversikt og koordinering av pakkeforløpene i ARA. Tilgjengelighet, kontinuitet og individuell tilpasning er sentrale faktorer i behandling for personer med rus- og psykiske lidelser. Dette er sentrale prinsipper for arbeidet i Inntak- og oppstartsteamet. Det første møtet og oppstart av behandling vil kunne ha stor betydning for videre behandlingsforløp, og er sentralt for å forebygge drop-out. Ansatte i teamet må derfor ha kunnskap om hvordan dropout forebygges, utøve fleksibilitet og kreativitet som sikrer kontaktetablering med pasientene i oppstartsfasen. Dette forutsetter arbeidsmetodikk og prosedyrer for ivaretakelse av pasienter som ikke møter til avtale eller er i en ustabil livssituasjon. Teamet må ha kompetanse på motivasjonsarbeid og håndtering av ambivalens (MI), og bidra til at pasientens tilstand og aktuelle situasjon er mest mulig avklart før klinisk beslutning tas og videre behandlingsforløp planlegges. Pasienter innen TSB har svært ulike behov, og varierer fra 15-åringer med skadelig bruk av rusmidler til 40-50-åringer med alvorlige rusavhengighet og sammensatte tilstander knyttet til psykisk og fysisk helse. Det er viktig at teamet har kompetanse som ivaretar denne variasjonen og kan bidra til å tidlig avklare den enkeltes behandlingsbehov, samt kompetanse til å ivareta de pårørende. Teamet må også ha kunnskap og erfaring med å etablere og sikre god samhandling videre i spesialist­ helsetjenesten, kommunehelsetjeneste, NAV, fastleger med videre.


Arbeidsoppgaver / mandat Arbeidsområdet for IO-teamet kan skisseres med disse tre fasene – og omhandler rettighetsvruderinger av nye henvisninger til TSB, samt en fase med kartlegging og utredning av behandlingsbehov. Siste fase skal sikre en god overføring til videre behandlingstiltak innen TSB. Dette ønsker vi å gjennomføre ved god dialog med pasient og videre behandlingsinstans, forløpskoordinator i kommunen, fastlege, pårørende/evt. andre viktige personer for pasienten.

Vurdering rett til helsehjelp (10 dager)

Behandlingsstart / Basis kartlegging (KVARUS)

Klinisk beslutning og 1. samarbeids­ møte

• Start pakke­forløp ved mottatt henvisning

• 1. samtale informasjon/avklaring • Basiskartlegging

• Klinisk beslutning (innen 21/7 dager)

• Individuell frist / innkalling første samtale

• Vurdering av spesialist

• Tilbakemelding pasient

• Samtale erfarings­konsulent • Involvering pårørende

• Viderehenvisning

Pakkeforløp rus stiller krav til hva og når de ulike elementene i et behandlingsforløp skal skje, derav er det normerte forløpstider som spesialisthelsetjenesten må forholde seg til. Arbeidsprosessen for IO-teamet strekker seg fra «Start pakkeforløp» som er mottattdato for henvisning, til 1. samarbeidsmøte er gjennomført. Dette utgjør da en periode på fire uker. Vi ønsker å utvikle gode rutiner og systematikk som skal: • Sikre rask oppstart av behandling for pasienter som henvises og får rett til behandling i TSB. • Aktivt benytte brukerkompetansen i teamet i forhold til vurdering, motivering og planlegging av videre behandling. • Kontinuerlig evaluere og videreutvikle oppstart av behandling slik at vi på en god måte ivaretar krav om økt standardisering og individuell tilpasning.

Henvisninger TSB

• 1. samarbeidsmøte (innen 28/14 dager)

og avhengighetsbehandling (ARA) ved Stavanger universitetssjukehus. Henvisninger vil bli vurdert i forhold til rett til nødvendig helsehjelp. Blir en pasient vurdert til å ha rett til nødvendig helsehjelp, vil pasienten få tilbud om oppstart basis kartlegging (jf. Pakkeforløp rus). Basis kartlegging blir bestemmende for videre behandlingsforløp. Eksempler på behandling: poliklinisk, ambulant behandling, dagbehandling, avrusing og døgnbehandling (ofte i kombinasjon). Rogaland A-senter har lang erfaring med pasienter over 30 år. Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling har lang erfaring med yngre pasienter under 30 år. Pasienten har rett til å velge hvem hun eller han ønsker skal behandle (vurdere) henvisningen. Pasienter til LAR-behandling bes henvist Helse Stavanger HF.

Det er nå to vurderingsenheter for TSB i Helse Stavanger-regionen:

Henvisning sendes:

Henvisning til rus- og avhengighetsbehandling (tverrfaglig spesialisert rusbehandling – TSB) skal sendes Rogaland A-senter eller Avdeling for rus

1. Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling, RPS-team, PB 8100, 4068 Stavanger. Merkes «Inntak- og oppstartsteam/henvisning».


Elektronisk henvisning: Rus og avhengighet, Stavanger universitetssjukehus, Våland @100678 2. Rogaland A-senter, Postboks 5001, 4084 Stavanger. Merkes «henvisning». Elektronisk henvisning: Rus og avhengighet @116061

Våre forløpskoordinatorer svarer gjerne på spørsmål:

Avdeling for rus og avhengighetsbehandling: https://helse-stavanger.no/avdelinger/klinikk-psykiskhelsevern-barn-unge-og-rusavhengige/avdeling-rusog-avhengighetsbehandling

Sekundære/interne henvisninger

Rogaland A-senter: http://www.rogaland-asenter.no/behandling/ henvisning/pakkeforløp

Interne henvisninger fra PHV/somatiske avdelinger i Helse Stavanger sendes til: Ps Stv SRP RPS-team henvisning

Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling (ARA): 947 84 692 Rogaland A-senter: 913 40 233/51 72 90 00

Intern henvisning TSB Helse Stavanger

• Skifte av behandlingsnivå er en endring av behandlingsplan/forløp som skal besluttes i tverrfaglig møte. • Dersom det ikke er tverrfaglige ressurser tilgjengelig på enheten, kan det sikres gjennom samarbeid med IO-teamet. • Dersom pasienten søkes til annet RHF eller privat institusjon uten avtale med Helse Vest, skal saken konfereres med IO-teamet (formidlingskontor).

Intern henvisning fra somatikk/PHV

• Henvisninger innen RHF/HF for samme tilstand skal ikke rettighetsvurderes på nytt. For å sikre sammenhengende og koordinerte pakkeforløp skal alle internhenvisninger fra somatikk /PHV til TSB døgn/poliklinikk sendes til Inntak- og oppstartsteam i ARA.

Henvisning fra andre HF til døgn i TSB Helse Stavanger

• Døgnenheten mottar direkte søknad om institusjonsbehandling og opprettet direkte dialog med henvisende instans i aktuelt HF for avklaring av oppfølging/samarbeid før, under og etter døgnbehandling (forløpskoordinator, poliklinisk forankring, ansvarsgruppe mm).

Henvisning fra private institusjoner til TSB Helse Stavanger

• Viderehenvisning sendes til IO-team og videreformidles til aktuell behandlingsenhet (skal ikke rettighetsvurderes, og anses som en viderehenvisning i allerede oppstartet pakkeforløp). • Se retningslinjer for bytter av behandlings­sted/behandlings­institusjon TSB.

21 | Inntak- og oppstartsteam – et utviklingsprosjekt i ARA |

For nærmere beskrivelse av våre tilbud:

Eventuelle nivåskifter underveis i et etablert behandlingsforløp i TSB skal ikke tilbake til Inntak- og oppstartsteamet, men tas under beslutningsmøter underveis i pakkeforløpet. For kvalitetssikring og avklaring av videre koordineringsansvar er det ønskelig at alle sekundære henvisninger fra PHV og somatiske avdelinger sendes til IO-team.


22 | Inntak- og oppstartsteam – et utviklingsprosjekt i ARA |

Personal og kompetanse Teamet er tverrfaglig sammensatt av vernepleier, psyk-sykepleiere, barnevernspedagog, overlege, psykolog, psykologspesialist, sosionomer, erfaringskonsulenter samt merkantilt personale. Til sammen har teamet solid kompetanse og erfaring innen rus og psykisk helsefeltet generelt og innhold i pakkeforløp TSB spesielt. Rettighetsvurderinger harmoniseres med pakkeforløpene. Ansatte skal videreutvikle god kunnskap og erfaring med vurderings- og prioriteringsarbeid for å gi grundige rettighetsvurderinger for fagområdet TSB. Denne kompetansen forutsetter inngående kunnskap om prioriteringsveiledere, prioriteringsforskrift, aktuelt lovverk mm. samt klinisk erfaring og systemkompetanse både innen 1.- og 2.-linjetjenesten. Teamets samlede kompetanse er avgjørende for at det skal være tillit til de vurderingene som blir foretatt i denne fasen av pakkeforløpet og når videre behandling skal avgjøres. Tillit i fagmiljøet og egnethet vurderes sentralt i arbeidet som Inntak- og oppstartsteamet skal gjøre, og det er derfor utpekte enkeltpersoner i avdelingen som er rekruttert inn i dette arbeidet.

Poliklinisk aktivitet i perioden 01.09.19 – 30.06.20 I Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling ble det totalt mottatt 732 henvisninger, inkludert både primære og sekundære henvisninger, i perioden 01.09.19 - 30.06.20. Alle primærhenvisninger rettighetsvurderes ved IOteam. I tillegg vurderes alle sekundærhenvisninger fra PHV og somatikk. Pasienter som viderehenvises internt i sykehuset, skal i all hovedsak ikke rettighetsvurderes på nytt, og IO-teamets oppgave vil da være å avklare videre behandlingsbehov innen TSB og kvalitetssikre hvilket pakkeforløp pasienten skal være forankret i. Sekundærhenvisninger mellom ulike TSB-tiltak i avdelingen og private institusjoner med avtale med Helse Vest, behandles ikke ved IO-teamet, men sendes direkte til det aktuelle behandlingstiltaket. Etableringen av IO-teamet har vært en stor intern omorganisering hvor nye rutiner for henvisning skal etableres og gjøres kjent både internt og eksternt. I en oppstartsperiode har det derfor ført til mange feilregistreringer. Det er derfor vanskelig å få gode tall og et nøyaktig bilde av dette for aktuell periode. Det er derfor her tatt utgangspunkt i henvisninger som er rutet til RPS-team, som de nye rutinene anfører.


Henvisninger RPS-team 01.09.19–30.06.20 400 350 300

338

250

264

200 150 100

74

50

40

0 Antall henvisninger

Primær henvisning

IO-teamet er organisert inn under RPS-team. Totalt mottok RPS-team 338 henvisninger i perioden, hvorav 238 menn og 100 kvinner. Avviste henvisninger er totalt 40 – av disse er 12 avvist da de allerede er i behandling, 6 henvisninger er overført annen institusjon og 15 avvist av andre årsaker som f.eks. feilregistreringer.

Sekundær henvisning

Avviste

Alderssammensetning: Alder

Antall

15–17 år

31

18–22 år

101

23–25 år

55

26–29 år

65

30–35 år

30

36–40 år

20

41–45 år

16

46–50 år

6

50 +

14


Hvem henviser? 200 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0

171

99 68

Fastlege

Kommunale tj.

Annen spes. hj.

Serie 1 Antall vurderingsdager:

60 % 50 %

53 %

50 %

40 % 30 %

31 % 27 %

20 % 10 % 6%

0% 0–3 dager Før IO-team

4–7 dager

9%

8–10 dager

8%

8%

11–14 dager

6%

2%

15+ dager

Etter IO-team

Tabellen viser prosentandelandel henvisninger (primær og sekundær) vurdert innen antall dager før og etter etablering av IO-team. Her tatt utgangspunkt i perioden 01.11.18 – 31.08.19 sammenlignet med perioden 01.09.19 – 30.06.20 etter etableringen av IO-team. Antall vurderingsdager er nokså uendret sammenlignet med perioden før etablering av IO-teamet. Det er 10 dagers frist for vurdering av rett til helsehjelp knyttet til primærhenvisninger, dette gjelder ikke

sekundærhenvisninger, men en etterstreber rask vurdering og avklaring av alle mottatte henvisninger. Rask vurdering og oppstart av behandling er en av målsettingene med etablering av et felles Inntakog oppstartsteam i ARA. 80 % av alle mottatte henvisninger er vurdert innen en uke. 90 % av alle henvisninger er vurdert innen 10 dager. Med vurderingsenhet tirsdag og torsdag hver uke, klarer vi dermed i stor grad å sikre at primærhenvisninger blir rettighetsvurdert innen 10 dagers frist.


Rask vurdering må ikke komme på bekostning av god kvalitet på rettighetsvurderingene. Antall vurderingsdager er derfor ikke en kvalitetsindikator for rettighetsvurdering innen TSB. Mangelfulle henvisninger gjør at det er behov for mye informasjonsinnhenting gjennom journalopplysninger, dialog med henvisende instans og pasienten selv. Det har derfor vært stort fokus på tverrfaglighet (sosialfaglige, psykologfaglige og medisinskfaglige perspektiver) gjennom oppstarten av IO-teamet, og at sakene er godt forberedt og belyst når de legges frem i vurderingsenheten.

Redusert ventetid er nasjonale mål for spesialisthelsetjenesten. Det er også et ønske at en ved etableringen av IO-teamet i større grad klarer å sikre rask oppstart av behandling uten unødig ventetid. 70 % av pasientene har startet opp i behandling innen 30 dager, og 41 % innen 14 dager etter etableringen av Inntak- og oppstartsteamet. Sammenlignet med perioden før etablering av IOteam ser det hittil ut som om pasientene kommer raskere i gang med sin behandling.

25 | Inntak- og oppstartsteam – et utviklingsprosjekt i ARA |

Antall ventedager oppstart behandling: 40 % 35 % 35 %

30 %

29 %

25 % 20 %

21 %

20 %

15 % 10 %

13 %

12 % 9%

8%

5% 0% 0–7 dager Før IO-team

8–14 dager

15–30 dager

31–42 dager

Etter IO-team

Pakkeforløp TSB 2019 har vært et år for opplæring i og implementering av koding og registrering av pakkeforløp. Med forbehold om feil og manglende koding og registreringer i PPR DIPS Arena viser følgende tall fra Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling perioden 01.09.19 – 30.06.20: • PPR TSB Første samtale: 298 • PPR Klinisk beslutning: 276

Dette tyder på at de aller fleste som møter opp til første samtale, gjennomfører kartleggingsfasen frem til klinisk beslutning etter kravene i pakkeforløpet.


Forløpstid for basisutredning – andel innen forløpstid perioden januar – mai 2020 120 % 100 % 80 % 60 %

26

40 %

| Inntak- og oppstartsteam – et utviklingsprosjekt i ARA |

20 % 0% Januar

Februar

Helse Stavanger

Helse Fonna

Helsedirektoratet utarbeider statistikk basert på pakkeforløpsdata rapportert til Norsk pasientregister (NPR) https://www.helsedirektoratet.no/statistikk/ statistikk-fra-npr/pakkeforlop-for-psykisk-helse-rus. Dette gir god anledning til å følge utviklingen innen TSB Helse Stavanger, samt kunne sammenligne hvordan vi ligger an både innen RHF-et og mellom de ulike helseregionene nasjonalt. Følgende indikatorer blir månedlig rapportert: • Forløpstid for utredning • Forløpstid fra klinisk beslutning til første evaluering i poliklinikk • Andel ikke innvilget rett til helsehjelp • Andel som har mottatt informasjon om ulike behandlingsformer • Andel som har utarbeidet behandlingsplan i samråd med behandler

Så langt og et spennende utviklingsarbeid videre Høsten 2019 var en etableringsfase for IOteamet. Etter en oppstartsamling i begynnelsen av september, flyttet teamet inn i Lagårdsveien 78, 9. et. og er samlokalisert med Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger. Den første tiden gikk

Mars Helse Bergen

April

Mai

Helse Førde

med til å få alle praktiske forhold på plass – IKT/ systemtilganger, kontorutstyr mm. Etter en nokså hektisk oppstart har teamet arbeidet med å utvikle gode rutiner og systemer for å kvalitetssikre pasientbehandlingen i første fase av pakkeforløpet. Dette omhandler både intern organisering av teamet, arbeidsflyt og logistikk, kvalitetsforbedring av vurderingsarbeid, rutiner for interne/eksterne henvisninger, dokumentasjon, koding/registreringer i pakkeforløp, koordinering og samhandling.

Informasjon/samhandling Teamet har deltatt i de ulike samhandlingsmøtene mellom helseforetak, private ideelle institusjoner og kommunene i opptaksområdet. Det har derfor vært løpende orientering og informasjon om etableringen av IO-teamet. Utover dette har teamet undervist i forhold til pakkeforløp TSB både på ulike utdanninger på universitetet, frivillige organisasjoner, interne kurs på sykehuset og nettverkssamlinger i regi av Fylkesmannen. Det er avholdt miniseminarer med 5 kommuner i opptaksområdet i forhold til pakkeforløp og erfaringer så langt. Dette videreføres i 2020 slik at vi sikrer god dialog og informasjon til samtlige kommuner i vårt foretaksområde.


Evaluering underveis og til slutt Et utviklingsprosjekt innebærer kontinuerlig forbedringsfokus, endring og justering underveis. Det er særlig tre fokusområder som skal evalueres, for å se om vi oppnår våre mål: 1. Vurdering av rett til helsehjelp • Lik vurdering innen TSB Helse Stavanger – et mottak/et vurderingsteam • Ivaretakelse av somatisk helse og levevaner • Samhandling kommune/henvisende instans 2. Kartlegging • Rask oppstart, fleksibilitet i kontaktetablering • Brukermedvirkning/pårørendearbeid • KvaRus verktøy for basiskartlegging • God praksis for dokumentasjon og registrering 3. Overføring videre behandlingstiltak • Sikre gode overganger til oppstart av utredning/ behandling enten i annen poliklinikk eller døgntilbud • Overganger pakkeforløp PHV og TSB – innarbeide rutiner/prosedyrer

• Supergod på samhandling og dialog internt/ eksternteksternt • Kvalitetssikre at «stafettpinnen» går videre – forankring av videre forløpskoordinering IO-teamet er tilknyttet et forbedringsprosjekt med midler fra Helse Vest som har følgende hovedmålsettinger: • alle nyhenviste pasienter skal sikres en faglig forsvarlig vurdering og oppstart av behandling i TSB • kvalitetssikret vurdering • videre plan for utredning og behandling i samarbeid med pasient, pårørende og samarbeidspartnere. Videre er det planlagt et mastergradsprosjekt som skal se på pasientens opplevelse av første fase av pakkeforløpet og kontakt med IO-teamet før videre behandling planlegges. Hvordan opplever pasientene økte krav til standardisering, og hvordan ivaretas samtidig kravet om individuell tilpasning?

Kunstner: JPS med flere


VIKING GATELAG 2019

VIKING GATELAG Adresse: SR Bank Arena, Jåttåvågen Leder Svein Fjælberg: Telefon: 928 30 617 E-post: svein@viking-fk.no Leder Silje Skram: Telefon: 90673172 E-post: silje.agnethe.tara.skram@sus.no


29 | Viking Gatelag 2019 |

Kunstner: Ardif


30 | Viking Gatelag 2019 | Fornøyde deltakere og trenere.


V

iking Gatelag er et tilbud for alle med rus og/eller psykisk uhelse. ARA og HitecVision samarbeider med Viking fotballklubb om prosjektet. Det er et tilbud på dagtid, hvor målet er å gi utøverne en bedret livskvalitet gjennom fellesskap og fysisk trening. Vi ønsker at fotballtreningen skal bli en aktivitet for mange, en arena hvor alle kan etablere nye nettverk. En aktivitet som blir en del av den enkeltes recovery – eller bedringsprosess. Med dette som utgangspunkt avholdt Viking Gatelag sin første trening 25. februar 2019. Prosjektet var ikke nytt for klubben. I perioden mai 2014 – desember 2017 var det samme prosjektet en del av klubbens samfunnsengasjement. Ulike årsaker gjorde at tiltaket ble lagt ned i 2018. Prosjektet er initiert fra Norsk Toppfotball, og er gjort mulig gjennom midler fra Helsedirektoratet. Målsettingen er at alle norske toppklubber skal være med på denne aktiviteten. Ved utgangen av 2019 var antallet klubber 21. Vi trener 2 dager i uken på treningsbanen i Jåttåvågen. Oppmøtetidspunkt er 10.30 – 11.00, og treningene starter 11.30. Vi trener 1 – 1 ½ time og avslutter det hele med en felles lunsj. Tilbudet er for kvinner og menn, og fotballferdigheter er ikke en forutsetning for å være med. Det viktigste er at man ønsker seg en aktivitet på dagtid, der man får brukt kroppen og man samtidig vil oppleve et nytt og forhåpentligvis trivelig sosialt fellesskap, i et rusfritt miljø. Det kreves ingen henvisning. Det å kunne ha en meningsfull aktivitet gir tilhørighet og bidrar til stabilitet, og er samtidig en viktig faktor til «recovery». For mange er det et nødvendig mellomledd på veien fra behandling, til arbeid og samfunnslivet generelt. En faktor som særlig bidrar til «recovery», er å gjenskape et sosialt liv, bygge relasjoner og derved forebygge ensomhet.

vært med på nasjonale turneringer i Hamar og Fredrikstad, og vi har arrangert 2 turneringer selv. 5 personer har klart å komme ut i ordinært arbeid. Vårt håp er at vi med hjelp av dette tilbudet kan være en bidragsyter i den enkeltes vei tilbake til jobb eller utdanning. I så måte har 2019 vært et bra år. Flere er begynt i jobb, og mange har klart å innordne seg de kravene som stilles fra arbeidsgiver. Dette er utrolig positivt, men det medfører også at vi blir færre personer på treningene. Rekruttering blir dermed et nøkkelord for 2020-sesongen. Vi har plass til mange flere enn kjernegruppen vår på 6 – 8 personer. Vårt «frieri» går herved til Rustjenesten, behandlingsinstitusjoner, NAV og andre som ser på dette som et godt supplement i den enkeltes «recovery»-prosess. Vårens aktivitet i 2020 har vært sterkt preget av pandemien. Vi har avholdt færre treninger, vi har ikke hatt tilgang på garderober og møtelokaler, og viktigst av alt: Vår gruppe har ikke hatt anledning til å drive med kontaktfotball. I tillegg er alle turneringer avlyst. På tross av dette, så har antallet nye spillere økt. 14 nye ansikter er vi blitt kjent med i løpet av perioden. Siden oppstarten i 2019, har vi altså blitt kjent med 66 ulike historier. Som tidligere nevnt, så har Covid 19 lagt en demper på den aktiviteten vi driver. Allikevel har vi klart å holde aktiviteten i gang. Fokuset ble rettet enda mer inn mot motivering til egen aktivitet. Arbeidet med kartlegging og hjelp til å komme ut i ordinært arbeid, var betydelig. Vårt håp er at enda flere ønsker å fylle dagene med meningsfull aktivitet. Viking Gatelag kan være et godt supplement i så henseende.

Leder for prosjektet er Svein Fjælberg. Silje Skram har en 50 % stilling i Viking Gatelag, i tillegg til ansettelse i ARA – Helse Stavanger HF. Gunnar Steen er med som frivillig. Med sin erfaring fra Stavanger kommunes rehabiliteringstjeneste er han en viktig ressurs i gruppen. I løpet av 2019 har det vært 52 personer på en eller flere av treningene. Vi har i løpet av året avholdt 76 treninger, de mest ivrige har deltatt på 50 – 60. Mange har kun vært innom 1 gang eller 2. Vi har

Gatelaget gir energi og glede.


RUPO SANDNES

RUPO SANDNES Ruspoliklinikk ung Sandnes Postadresse: Postboks 8100, 4068 Stavanger Besøksadresse: Julie Eges gt. 6, 4033 Sandnes Leder: Mette Idsøe Telefon: 51 51 41 70


33 | RUPO Sandnes |

Kunstner: Pøbel


34 | RUPO Sandnes | Kunstner: Claudio Ethos


2019 har vært et år med mange endringer for RUPO Sandnes sin del. Faglig sett har vi implementert pakkeforløp i Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Vi brukte store deler av våren til å gjøre oss kjent med krav og faglig innhold og tilegnet oss kompetanse på pakkeforløp etter hvert. Vi har avviklet vurderingsenheten for rettighetsvurderinger og jobbet med å etablere ny struktur og nye rutiner.

en i 100 % og en i 50 % stilling. En av våre sosialfaglige stillinger gikk til midlertidig overføring til Veksthuset, som en konsekvens av opprettelsen av Inntak- og oppstartsteam.

Vi er et tverrfaglig team som består av psykologfaglige, sosialfaglige og medisinfaglige ansatte.

Aktive pasienter i 2019-2020

Målgruppe RUPO Sandnes gir tilbud til ungdommer mellom 15 og 30 år som har utfordringer med rus, psykiske vansker, spillavhengighet og anabole steroider. Vårt geografiske nedslagsfelt strekker seg fra Sola kommune i nord til Egersund kommune i sør. Vi er stasjonert i sentrum av Sandnes, men jobber også ambulant ut mot alle våre kommuner. I Egersund kommune har vi to behandlere som gir vårt tilbud en dag i uken. De er lokalisert på Dalane DPS i tillegg til utstrakt ambulant virksomhet.

Målsetting Målet vårt er å gi et tverrfaglig spesialisert tilrettelagt tilbud til pasienter i vår målgruppe som har behov for rusbehandling ved hjelp av poliklinisk behandling. Sammen med pasienten ønsker vi å ha fokus på sentrale livsområder i tillegg til utredning av rus og psykiske helse. For å oppnå dette målet må vi sammen med pasienten samarbeide med pasientens pårørende og ulike instanser.

Personalsituasjonen Sist år har det skjedd flere endringer i personal­ gruppen på RUPO Sandnes, men i utgangspunktet er vi 14 ansatte og har en ubesatt stilling: 1 leder (klinisk sosionom), 1 overlege i 50 %, 6 sosialfaglig ansatte med ulike videreutdanninger innen psykisk helse og rus. 1 har master i traume, 2 er i tillegg utdannede familieterapeuter. I aug. 2019 ansatte vi en sosialfaglig i 45 % stilling 1 psykologspesialist i 100 % og 1 psykologspesialist i 100 % (fra juni 2019). Samarbeidsprosjekt med vår forskningsavdeling KORFOR. Den ansatte har sitt arbeidsted delt 60 % med klinisk arbeid i RUPO og 40 % med forskning i KORFOR. 1 psykolog i 50 %, 1 psykolog i 100 % stilling. 2 sekretærer,

Våren 2019 hadde vi også en «Elte-psykologstudent» ansatt.

Jan. 2019

213 pasienter

Des. 2019

148 pasienter

Juni. 2020

190 pasienter

Henvisninger mottatt i 2019: 131 Herav 15 avvist og 1 feilregistrert.

Kommuner: Sandnes

37

Sola

20

12

Time

12

Egersund

9

Gjesdal

6

Lund/Sokndal

4

Klepp

3

Stavanger

6

Andre

12

Diagnoser: Hoveddiagnoser gitt på RUPO Sandnes i 2019 er rangert slik: 1. Kap. F 12. 1, 2 Skadelig bruk og avhengighet av cannabis 2. Kap. F 19. 1, 2 Skadelig bruk og avhengighet av flere stoffer 3. Kap. F 90 Hyperkinetiske forstyrrelser 4. Kap. F 10. 1, 2 Skadelig bruk og avhengighet av alkohol 5. Kap. F 40 Angstlidelser 6. Kap. F 30 Affektive lidelser 7. Kap. F 60 Personlighetsforstyrrelser (her også patologisk spillelidenskap)


En ser selvsagt en hovedvekt på rusdiagnosene fra kap. 10 – kap. 19, i tillegg har en stor andel av våre pasienter blitt utredet og fått diagnosen ADHD. Flere av våre pasienter har sammensatt og kompleks problematikk, og en pasient kan ha flere diagnoser. I første halvdel av 2020 har vi startet opp 57 nye pasienter med en tilsvarende geografisk spredning av hjemkommune som tidligere. Vi er glad for en liten økning av pasienter under 18 år.

Behandlingstilbud RUPO Sandnes gir hovedsakelig behandlingstilbud i form av individuelle samtaler med vekt på utredning og behandling. Vi gir tilbud om tverrfaglig forsvarlig behandling med fokus på evidensbasert praksis, brukermedvirkning, allianse i en prosess med vekt på samarbeid med andre instanser. Samarbeid med andre involverte instanser og pårørende er sentralt i arbeidet. I tilfeller hvor poliklinisk og/eller ambulant oppfølging vurderes utilstrekkelig, bistår behandler i henvisning til døgnbehandling innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Poliklinisk behandler følger pasienten gjennom hele behandlingsforløpet og ansvarsgruppe og Individuell plan er av stor betydning både før, under og etter avsluttet døgnbehandling. I utredningsfasen er vi opptatt av å kartlegge pasientenes aktuelle rusbruk, deres livssituasjon/ sosiale forhold, psykiske helse, funksjonsnivå, kognitiv fungering, mestring, ressurser og mål i tillegg til pårørendes situasjon. Endringsarbeid tar tid, og vårt fokus er på flere livsområder samtidig. Vi gir tilbud om integrert behandling i et helhetlig perspektiv. Vårt tilbud inneholder i all hovedsak samtalebehandling med fokus på individuelle samtaler, psykoedukasjon, motiverende intervju, kognitiv terapi, relasjonell/dynamisk terapi. I tillegg tilbyr vi medikamentell behandling, poliklinisk avrusing/nedtrapping, pårørendearbeid, systemarbeid (etablere forløpskoordinator, Individuell plan, ansvarsgruppemøter) og innsøking til døgnbehandling i TSB. RUPO Sandnes gir et poliklinisk tilbud på dagtid, i tillegg har vi mulighet til å tilby ettermiddagspoliklinikk (kl. 17.00) en dag i uka til pasienter som enten går på skole eller er i jobb. Tilbudet blir godt benyttet hver uke.

Vår struktur ellers i uken er lagt opp til at vi jobber mest mulig i tverrfaglig team, og vi har faste møter i løpet av uken.

Diagnosemøter annen hver tirsdag Fokus her er diagnostisering og kvalitetssikring av pasienter som er ferdig utredet, under behandling og der en har behov for å enten justere eller fastsette diagnoser.

Pasientmøter hver fredag Vi har ukentlige tverrfaglige teammøter. Personalet på RUPO Sandnes er delt inn i to tverrfaglige team. I hvert team søker vi å ha en sosialfaglig og en psykologfaglig. Overlege har rotert etter behov. Alle nye pasienter tas opp i pasientmøter på bakgrunn av basiskartlegging, der en planlegger videre behandlingsforløp sammen med teamet. I tilfeller hvor døgnbehandling vurderes som nødvendig, tas pasienten opp i pasientmøte for vurdering av aktuelle behandlingsinstitusjoner innen TSB. Utover dette er det mulighet til å ta opp saker som berører eller på andre måter skaper utfordringer.

Internundervisning annen hver tirsdag I løpet av våren 2019 hadde vi fokus på opplæring og implementering av KvaRus i tillegg til prosessveiledning i utfordrende saker. Prosessveiledning innebærer at behandler fordyper seg i en sak. En benytter reflekterende team som metode. Dette har vært svært nyttig i kompliserte saker som hver enkelt behandler står i. Høsten 2019 har vi benyttet til kvalitetsarbeid knyttet til områdene: utredning og behandling jf. Pakkeforløp, spillavhengighet og pårørendearbeid. Vi har delt oss inn i 3 arbeidsgrupper der målet var kvalitetsforbedring på disse områder fremover. Så langt har vi hatt fruktbare diskusjoner og drøftinger og skriftliggjort en plan for videre drift med tanke på disse tema. I 2020 videreutvikler vi kompetanse innen spilleavhengighet og fordyper oss i kunnskap og erfaringer med e-terapi.

Spillavhengighet Fra 2015 til 2019 har vi hatt en økning i henvisninger av pasienter med spillavhengighet. I RUPO Sandnes


er det 3 behandlere som har hatt et særlig fokus på denne pasientgruppen, og som gjennom de siste årene har ervervet seg kunnskap på området. Disse sitter også i en kompetansegruppe med deltakere fra RUPO Stavanger og RAS. Vi har som mål videre å gi tilbud til flere i denne målgruppen og vil også etter hvert gi tilbud til pasienter med gaming som hovedproblem.

Pårørende-/familiearbeid

Videre er det vårt mål å tilby pårørendesamtale ved pasientens samtykke. Vi har gjennomført flere pårørendesamtaler i løpet av 2019, både av generell og informativ karater, men også i samråd med pasienten. Dette har i de fleste sakene vært svært nyttig, både for pasienten og pårørende. Familieteamet, som består av to familieterapeuter, har gjennom året gitt tilbud om både familieterapi og parsamtaler til flere av våre pasienter. Familiesamtaler oppleves som svært nyttig i familier med særlig unge pasienter.

Prosjektsamarbeid klinikk – forskning – RUPO Sandnes og KORFOR En av våre psykologspesialister har siden juni 2019 jobbet i denne delte stillingen, med 60 % klinisk arbeid og 40 % forskning knyttet til vårt fagfelt. Siden oppstart har psykologspesialisten brukt høsten på å orientere seg om aktuelle forskningsområder og å lande på prosjekttittelen «Personality and recovery». Prosjektet skal bruke materiale fra Stayer-studien. Det planlegges å søke Phd-opptak ved UiB, og hun har startet opp med utforming av prosjektbeskrivelse.

HMS HMS-arbeidet er godt systematisert gjennom felles årlige vernerunder, samt fast punkt på alle personalmøter. Leder og verneombud møtes jevnlig i forkant av alle personalmøter og tar opp aktuelle

I forbindelse med gjennomgangen har det blitt avklart om det er aktuelle tiltak som umiddelbart skal igangsettes. I RUPO Sandnes kunne en se at det høye sykefraværet skyldes flere forhold, men både langvarig sykefravær knyttet til utbrenthet og alvorlig sykdom var noen av faktorene. I tillegg har RUPO Sandnes flere seniorer som tar ut senioravtaler, og dette gir også et høyt fravær samlet sett. Vi var enige i at ingen umiddelbare tiltak skulle iverksettes, men opprettholde vår gode kultur på ivaretakelse av hverandre og gjennom hele året ha psykososialt arbeid som et tema på personalmøter. I HMS-planen vår var vi enige om disse punktene: følge helse- og livsstils-strategien, fortsette med fredagsrunden, arrangere en fagdag ut av huset. I tillegg tenke over og prioritere hva hver enkelt skal bruke tid på, for eksempel å redusere ambulant arbeid. Skrive kortere notater jf. «kjøreregler for god journalføring» i læringsportalen. Leder og behandlere har jevnlig gjennomgang av pasientlister med fokus på aktivitet og avslutninger. Sist, men ikke minst, ha jevnlig oppfølging av hendelser og debrifing ad hoc etter konkrete episoder, som f.eks. dødsfall hos pasienter eller andre alvorlige hendelser. Mot slutten av året gikk fraværet betraktelig ned, og de langtids-sykemeldte kom gradvis tilbake i 100 % jobb mot utgangen av året.

37 | RUPO Sandnes |

Vårt mål er at alle pårørende som tar kontakt, skal få et tilbud om å få snakke med forløpskoordinator eller en tilgjengelig behandler/pårørende kontakt uavhengig av om pasienten har gitt samtykke. Vi kan ta imot informasjon fra den pårørende, lytte og romme det de kommer med av generell informasjon.

saker ved behov. I 2019 hadde vi et høyt sykefravær, på det høyeste 12 %. Til tross for omfattende innsats for å tilrettelegge for de ansatte i fraværsperioden, ble ikke sykefraværet redusert. I forbindelse med ARAs HMS-runde ble det bestemt at avdelingen vil søke å få til et samarbeid med NAV arbeidslivssenter og BHT for å få bistand til å kunne sette inn riktigere tiltak, og leder v/RUPO Sandnes fikk tilbud om å gjøre en detaljert analyse av fraværet sammen med en representant fra NAV og en fra BHT.


RUPO STAVANGER

RUPO STAVANGER Ruspoliklinikk ung Stavanger Postadresse: Postboks 8100, 4068 Stavanger Besøksadresse: Armauer Hansensvei 20, Stavanger Leder: Anja Therese Midtun Murer Holst Telefon: 51 51 51 40


39 | RUPO Stavanger |

«Navnet på illustrasjonen» av Kunsternavn Etternavn og evt en kort beskrivelse Kunstner: av hvor i Stavanger. Axel Void


M

ålgruppen til Ruspoliklinikk ung Stavanger er pasienter i aldersgruppen 15 – 30 år, som har utfordringer med rus, psykiske vansker, spillavhengighet og anabole steroider.

Behandlingstilbud RUPO Stavanger er et poliklinisk behandlingstilbud der vårt geografiske nedslagsfelt er Stavanger, Randaberg, Kvitsøy, Finnøy, Rennesøy, Hjelmeland og Strand. Hovedvekten i arbeidet ved RUPO er individuelle samtaler der tema er kartlegging, utredning og behandling. I de tilfellene der pasientens behov er av en slik karakter at poliklinisk behandling ikke er tilstrekkelig, kan pasienten etter vurdering bli henvist til behandling i institusjon. I dette arbeidet er det viktig med samarbeid med andre instanser innenfor PHBURA, forskjellige deler av tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) eller kommunenes helse og sosialkontor/NAV. RUPO har i flere år hatt fokus på samarbeid med pårørende. Som ei naturlig følge blir også barn av våre pasienter vurdert som viktige pårørende. Flere ansatte i teamet har i dag et spesielt ansvar for dette arbeidet. Vi samarbeider tett med K46, Stavanger kommune sitt tilbud om behandlingsstart for unge mellom 17 og 25 år. K46 tilbyr også et 3 måneders døgntilbud som stabilisering før videre innleggelse i institusjon, eller tilbake til tidligere eller egnet bosted. RUPO er til stede på K46 med to ansatte en halv dag pr. uke i K46 sitt dagtilbud, og med 2 ansatte i 100 % stilling i døgnenheten. De av våre pasienter som har hatt kontakt med K46, har hatt god effekt av stabilisering og behandlingsstart før videre døgnopphold i institusjon.

Fokus på kvalitet, fagutvikling og forskning RUPO Stavanger har fokus på tidlig intervensjon og gode behandlingsforløp som gir riktig hjelp til rett tid. Vi arbeider også med å være fleksible i forhold til tilnærminger til pasientenes utfordringer slik at vi prøver andre tiltak og metoder hvis vi ser at det gjeldende ikke fører til optimalt resultat. 2019/2020 gjennomføres det en spørreundersøkelse blant alle våre pasienter for å innhente informasjon om behandlingstilfredshet og utviklingspotensial.

DBT og traumeunder­ visningsgrupper RUPO Stavanger har det siste året tilbudt dialektisk atferdsterapi (DBT) gruppetilbud. Dette er en metode utviklet for de som har emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse og selvmords- og selvskadingsproblematikk. Det er ikke krav til å helt oppfylle denne diagnose for å få DBT behandling ved RUPO Stavanger. DBT har godt forskningsstøtte også ved traumelidelser, depresjon, angst, ADHD med mere. Tilnærmingen er basert på kognitivatferds- og valideringsterapi. Fokus er på å øke mestring i f.h.t. følelsesregulering, relasjonelle ferdigheter og håndtering av frekvente kriser gjennom grupper hvor man underviser i ferdigheter. Mindfulness er også et verktøy som brukes som en integrert del av behandlingen. Individuelt har man terapi basert på personlige mål. Opplegget består av deltagelse i ferdighetsgruppe en gang i uken à to timer, samt individualsamtale med DBT behandler 1 gang i uken à 60 minutt. Deltaker får en egen perm med alle ferdigheter som læres. DBT behandler samarbeider i et team. Opplegget varer over ett år. Gruppen tar inn nye medlemmer ved faste tilfeller under året. Mer informasjon om DBT finns på NSSF nettsider: https://www.med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/ nssf/utdanning-kurs-konferanser/utdanning/dbt/ index.html RUPO Stavanger tilbyr individuell traume­ behandling eye movement desentization and reprosessing (EMDR). Dette er en av de traumebehandlingsmetoder som har god forskningsstøtte og viser et vedvarende resultat. EMDR er en strukturert metode, som har elementer fra kognitiv terapi og avslapningsøvelser. Det brukes bilateral stimulering med øyebevegelser, alternativt auditiv eller taktil stimulering, hvilket minsker følelse intensitet rundt traumeminner og gjør at traumer blir bearbeidet. EMDR kan anvendes både som hovedsakelig behandlingsmetode og integrert i andre behandlingsmetoder. Mer informasjon om EMDR finns på EMDR Norges nettsider: https://emdrnorge.no/hva-er-emdr/

Kvalitetsregisteret KORFOR har gjennom lenger tid arbeidet med et Kvalitetsregister for rusbehandling som er med på å måle endringer i pasientens situasjon gjennom behandlingsforløpet. Implementering av dette skjer i 2020, og teamet kan se et stort potensial i dette


sammen med pasient, samarbeidspartnere og de som er ansvarlige for programmet.

Personalsituasjon Teamet består ved årsskiftet 2019/2020 av 1 leder, 1 merkantilt ansatt, 3 psykologer og

2 psykologspesialister, 2 kliniske sosionomer, 1 klinisk barnevernspedagog og klinisk vernepleier, samt overlege. Disse har en eller flere videreutdanninger i psykisk helsearbeid, familieterapi mm. I perioden har det vært utskiftinger og nytilsatte i teamet. Vi har to sosialfaglig utdannete ansatt ved K46 sin døgnavdeling.

41 | RUPO Stavanger |

Kunstner: Herakut


Henvisninger Første halvår 2020 startet 65 nye pasienter sin behandling hos oss.

Alder

Antall

14

2

15

2

16

4

17

3

Kommune (henvist i 2019)

Antall

18

4

Sandnes

7

19

10

Stavanger

109

20

19

Klepp

1

21

14

22

12

Randaberg

7

23

18

Kragerø

1

24

7

Haugesund

3

25

7

26

12

Karmøy

3

27

8

1

28

9

Gjesdal

2

29

6

Oslo

1

30

2

31

0

Sola

7

32

0

Strand

3

33

2

Ålesund

1

34

3

35

3

36

0

37

2

38

1

43

1

49

1

Total

152

Time

1

Vennesla

1

Arendal

1

Bergen

3

Total

152

Menn: 114 Kvinner: 38 Alder: fra 14-49 Antall pasienter pr. 31.12.19: 181 Nye henvisninger i 2019: 152 Aktivitet 5944 kons. Derav ikke møtt: 1369 Henvist RME: 20


Rusmestringsenheten (RME) i Stavanger fengsel Rusmestringsenheten, som i samarbeid med Stavanger fengsel ble etablert i 2007, har vært i ordinær drift siden. Opphold ved Rusmestringsenheten under soning viser seg å ha bidratt til fokus på behandlingsstart for den innsatte i form av avklaringer om videre oppfølging enten poliklinisk, døgnbehandling eller annen oppfølging fra kriminalomsorgen eller kommune. To psykologer v/RUPO Stavanger har i løpet av hele 2019 hatt sin daglige jobb 2 dager i uka tilknyttet Rusmestringsenheten.

I tverrfaglig rusbehandling er det konsensus om at rusavhengige ofte har behov for både et

RME kan i stor grad sies å være en satsing på samhandling mellom kriminalomsorgen, spesialisthelsetjenesten og kommunalt hjelpeapparat. Den viktigste erfaringen er at RME må så tidlig som mulig etterstrebe samhandling med allerede etablert hjelpeapparat. Kriminalomsorgen har personal som ønsker tett samarbeid, og som er villige til å være fleksible og nytenkende for å få til gode pasientforløp. Vår erfaring er at vi får til de beste pasientforløpene der etablert hjelpeapparat deltar aktivt fra starten av.

43 | RUPO Stavanger |

Rusmestringsenheten har et stort potensial til å gi et tilbud til en sårbar pasientgruppe som hjelpeapparatet har utfordringer med å komme i posisjon til utenfor fengselsmurene. Straffegjennomføring kan ofte for unge mennesker styrke en identitet som rusavhengig og kriminell. RME har som ambisjon å heller bruke straffegjennomføring til en konstruktiv prosess hvor pasienter aktivt kan delta og få støtte i sin bedringsprosess. Dette gjelder særlig behandlingsstart for unge rusmisbrukere som vi ved tidlig intervensjon kan gi et løft for videre tilfriskning.

avrusningsopphold og et stabiliseringsopphold før de er klar for mer direkte endringsarbeid i døgninstitusjon. Stayerstudien i regi av KORFOR viser at rusavhengige i behandling har progresjon i kognitiv funksjon, men at endringene tar litt lenger tid enn det mange ofte tror. Med andre ord må hjelpeapparatet ha en stor dose tålmodighet i denne type endringsarbeid. I sin natur bidrar rammene i et fengsel til avrusning og stabilisering. Vår erfaring er at særlig unge rusmisbrukere har behov for 3-6 måneder i fengselet før de er klar for det mer direkte endringsarbeidet som kommer ved en eventuell §12 soning i TSB døgninstitusjon. Dette skyldes at mange starter straffegjennomføring etter en lengre periode med omfattende rusmisbruk, lav kroppsvekt og mye ustabilitet. RME bidrar til at denne gruppen pasienter blir mer mottakelige for endringsarbeid.


OPPSØKENDE BEHANDLINGSTEAM STAVANGER

OPPSØKENDE BEHANDLINGSTEAM STAVANGER (OBS) Postadresse: Postboks 8100, 4068 Stavanger Besøksasdresse: Lagårdsveien 78, Stavanger Virksomhetsleder: Ann Kristin Strømme Faglig leder: Ann-Catrine Borge Dalva Telefon: 51 91 34 72 / 905 77 189


45 | Oppsøkende behandlingsteam Stavanger |

Kunstner: Helen Buhr


46

| Oppsøkende behandlingsteam Stavanger |

Kunstner: John Fekner


O

ppsøkende behandlingsteam Stavanger (OBS) er et samarbeidstiltak mellom Stavanger universitetsjukehus ved Klinikk psykisk helse, barn unge og rusavhengige og Stavanger kommune, avdeling Helse og velferd. OBS har som formål å sikre gode og samordnede tjenester for en gruppe av psykisk syke med ulike typer tilleggsproblematikk, og som gjerne har behov både for behandling fra spesialisthelsetjenesten og oppfølging fra kommunens tjenesteapparat. Målgruppen er personer med alvorlige psykiske lidelser (eller hvor det foreligger mistanke om dette) og sammensatte tilleggsproblemer, som tidligere ikke er fanget opp, eller er i stand til å nyttiggjøre seg tjenester og tilbud i det ordinære hjelpeapparatet. ROP-lidelser er de mest sentrale kombinasjonsdiagnosene blant pasientene i OBS. Inntak skjer etter ordinær henvisning som behandles i Inntaks- og oppstartsteamet (IO), eller ved bekymringsmeldinger som ofte kommer direkte til OBS som telefonhenvendelser. Bekymringsmeldinger kan komme fra brukeren/ pasienten selv, familie/pårørende, arbeidsgiver eller naboer. Ved mottak av bekymringsmeldinger har teamet responstid på maksimalt 3 virkedager.

Oppsøkende behandlingsteam Stavanger har 3 funksjoner • Ambulant behandling • Lavterskel oppdagelse og oppfølging • Vurdering for behandling i TSB (tverrfaglig spesialisert rusbehandling)

Behandlingstilbud Det gis et variert behandlingstilbud som er tilpasset den enkeltes behov, og hvor grunntanken er at ett og samme behandlingsmiljø håndterer og gir hjelp over tid. OBS skal gi et integrert behandlingstilbud for brukere/pasienter, og behandlingen er regulert i følgende faser: 1. Kontaktetablering – med fokus på relasjonsutvikling og etablering av tillit, stabilisering av kontakt med teamet og etablering av allianse. Det etterstrebes at brukeren/pasienten opplever kontakten med teamet som nyttig og trygg. 2. Behandling – det gis integrert behandling for rus, psykisk lidelse og andre utfordringsområder som

tilpasses individuelt, for på denne måten å bedre den enkeltes funksjonsnivå og sykdomsmestring, samt å redusere eventuelt rusmisbruk. 3. Avslutningsfase – her vektlegges tilbakefalls­ forebygging, blant annet gjennom identifisering og planlegging med tanke på risikosituasjoner. Brukerens/pasientens egenmestring styrkes, og det arbeides ytterligere med samfunnsintegrasjon. Dette i den forstand at vi søker å bedre brukerens/ pasientens aktivitetstilbud, boligforhold, sosialt nettverk – sistnevnte gjennom å sette pasienten i kontakt med selvhjelpstilbud av ulike slag. Teamet arbeider langsiktig og har et mestringsog rehabiliterende perspektiv. Tilnærmingen er tverrfaglig og innholdet tilpasset den enkelte og dennes behov. Deltagelse i ansvarsgrupper og medvirkning til utarbeiding av individuell plan (IP) er med på å sikre nødvendige rammer for oppfølging og behandling. Ansatte i OBS-teamet vil i samarbeid med øvrige aktuelle aktører representere kontinuitet i relasjonen over tid. Det utarbeides også en egen behandlingsplan sammen med brukeren/pasienten i OBS-teamet, denne har en varighet på 6 måneder av gangen.

Teamets arbeidsmetode er basert på grunnleggende prinsipper: • Være der bruker er, motivere for å få til endring • Oppsøke og forankre bruker/pasient i tjenesteapparatet for øvrig • Støtte opp under inkludering og sosial nettverksbygging • Tilby brukeren/pasienten den oppfølgingen som til enhver tid er nødvendig • Tilby behandling i tråd med faglige retningslinjer • Støtte opp under yrkesrettet rehabilitering, bedring og selvhjelp

Faglig utvikling og organisering av teamet/FACT OBS-teamet søker å jobbe etter FACT-modellen (Flexible Assertive Community Treatment), med lokale tilpasninger gitt blant annet av rammer og økonomi. Fleksibelt, aktivt, oppsøkende behandlingsteam – som FACT står for på norsk – støtter og koordinerer tjenester til personer med alvorlige psykiske lidelser, eller til mennesker hvor det er mistanke om dette. I FACT–modellen tilbys fleksible tjenester, basert på hvor omfattende hjelpebehov brukerne har på det aktuelle tidspunktet. Modellen har fokus på struktur og systematikk, samt tydeliggjøring av ansvar og roller innad i teamet. Store deler av modellen er integrert i OBS-teamet, med lokale tilpasninger gitt blant annet av rammer og økonomi. Erfaringene til OBSteamet har vist at fleksibiliteten, samt de faglige og


verdimessige grunnprinsippene i FACT-modellen, i stor grad sammenfaller med teamets arbeid og verdigrunnlag. Det satses nasjonalt på å bygge opp flere team som jobber etter FACT-modellen. Som følge av dette kontaktes OBS-teamet ofte for mer informasjon om – og forespørsel om deling av – den digitale tavla teamet bruker, utviklet i samarbeid med KORFOR. OBS bistår gjerne med deling og opplæring i bruk av denne, mens mottakerteam selv sørger for videre drift. Mulighetene er til stede for å utvikle den digitale tavlen til et arbeidsredskap i nasjonal bruk, og tanken på sikt er samkjøring av tavleinformasjon opp mot helseforetakenes journalsystem DIPS. I tråd med den nasjonale satsningen på FACT-team gjennomføres det årlig opplæringssamlinger i regi av NAPHA, hvor nyansatte ved OBS tilbys deltagelse. Dette er et godt tilbud for å øke forståelsen av arbeidsmetoden, men også for erfaringsutveksling og nettverksbygging med andre team rundt om i landet. Det har de siste årene blitt forsket på 7 ulike FACTteam, deriblant OBS-teamet. Det evalueringsbaserte forskningsprosjektet gjennomføres av Nasjonal kompetansetjeneste ROP, og har som formål å avklare hvorvidt FACT-modellen fører til positiv endring blant landets brukere, deriblant færre og kortere innleggelser. Forskningsprosjektet ble ferdigstilt senhøstes 2019, og den fullstendige forskningsrapporten legges frem i løpet av 2020.

Organisering av teamet OBS følger en revidert samarbeidsavtale mellom Stavanger kommune og Helse Stavanger, og er egen virksomhet i Stavanger kommune. Teamet er også en egen enhet i ARA. OBS har en felles faglig og administrativ ledelse med ansvar for alle delene av teamets virksomhet (fag, økonomi og personal). Teamets leder er ansatt som virksomhetsleder i Stavanger kommune, med ansvars- og styringslinje til overordnet nivå i kommunen og Helse Stavanger. Virksomhetsleder rapporterer til avdelingssjef i ARA og kommunalsjef i avdeling Helse og velferd, Stavanger kommune. Fagleder ved OBS-teamet skal være ansatt i Helse Stavanger, og fungere som stedfortreder for virksomhetsleder. Nytt av fjoråret var at det ble opprettet en felles vurderingsenhet – Inntaks- og oppstartsteamet (IO-teamet) i Avdeling for rus og avhengighetsbehandling (ARA). IO-teamet startet sitt arbeid 01.09.2019, og foretar en vurdering av alle henvisninger som kommer til ARA. I tillegg starter

IO-teamet opp jobbing etter ROP-pakkeforløp og viderefordeler brukere etter klinisk beslutning i pakkeforløpet. Personalressurser ble avgitt fra alle enheter i ARA, deriblant OBS, hvor fagleder ønsket å tiltre utredningsenheten. Det ble derfor nødvendig å konstituere en ny fagleder ved OBS i august 2019. Vedkommende er konstituert i et år, mens IOteamet er et prosjekt som strekker seg frem til våren -21. IO-teamet deler nå lokaler med OBS-teamet, noe som virker å fungere godt.

Lokaler OBS-teamet holder hus i 9. etasje, Lagårdsveien 78. Her er teamet en del av et større fagmiljø, med trivelige og tilpassede lokaler for daglig drift

Personal og kompetanse Stavanger kommune: Virksomhetsleder (sosionom) – 100 % Konstituert fagleder (sykepleier) – 100 % Vernepleier – 100 % 2 sosionomer – à 100 % og 90 % Erfaringskonsulent – 100 % Merkantil ressurs – 50 %

Helse Stavanger ved ARA: Fagleder/vernepleier – på utlån til IO-teamet frem til våren 2021 Overlege – 100 %, stilling Barnevernspedagog – 100 % – jobber nå i 60 % AAP i IO-teamet Sykepleier – 100 % Psykologspesialist – 100 % Psykolog – 100 % – stillingen er 20 % besatt Sosionom – 100 % Merkantil ressurs 50 % stilling, hvorav 30 % er på utlån til IO-teamet. Det ble gjennomført interne fagdager også i løpet av 2019, en del av disse ble viet informasjon om og opplæring i pakkeforløpet TSB, og opplæring i Kvalitetsregisteret (KvaRus). Det ble innført obligatorisk skrivetime hver fredag etter tavlemøtet, med formål å blant annet sikre jevnlig oppdatering i begge journalsystem samt korrekt registering av egne konsultasjoner. Teamet dro på studietur til Sæby i Danmark tidlig i september, dette for å sette fokus på egne rutiner, motiverende intervju (MI) om arbeidsmetode, samt ekskursjon til aktuelle og sammenlignbare faginstanser i Aalborg. Ettersom vi da hadde to nyansatte i gjengen, ble dette en god anledning til å bli bedre kjente og skape historie sammen.


samlende fravær, som i stor grad besto i sykemeldinger, gjerne langvarige. Synliggjøringen bidro til at vi kunne sette inn tiltak for å begrense langtidsfravær i noen grad gjennom økt forebygging. Virksomhetsleder og verneombud deltok på opplæring i nødnettet, et krav for virksomheter i kommunen.

HMS

Antall brukere

HMS-arbeidet er godt systematisert gjennom årlige undersøkelser både i kommunens og sykehusets system. Det gjennomføres vernerunder, i tillegg til at HMS er fast punkt på alle personalmøter, hvor også forbedringsutvalg sluses inn jevnlig. Medarbeidersamtaler gjennomføres årlig medio januar/februar. Teamet har fokus på sikkerhet, derigjennom sinne og aggresjonsmestring (TMA). Det ble gjennomført både praktisk og teoretisk TMAtrening jevnlig i året som gikk. Teamet gjennomførte årlige arbeidsmiljøundersøkelser både i regi av Helse Stavanger og Stavanger kommune, som igjen viste stor trivsel og trygghet på arbeidsstedet. Det ble igangsatt et «Friskere sammen»-prosjekt via SUS, hvor en representant fra bedriftshelsetjenesten, en ansatt ved arbeidslivssenteret NAV samt virksomhetsleder gjennomgikk alt av fravær for alle ansatte fra sommeren 2019 og 3 år bakover i tid. Denne gjennomgangen synligjorde teamets

Ved årets slutt hadde OBS 72 aktive brukere/ pasienter, i forhold til 79 året før. Det ble i 2019 mottatt 32 nye henvisninger, hvorav 11 ble avvist. Avviste henvisninger handler ofte om feilregistrerte henvisninger, noe som vil si at brukeren/pasienten ofte har et behandlingstilbud et annet sted i spesialisthelsetjenesten eller vurderingsenheten ved OBS, og etter hvert IO-teamet, mener brukeren/ pasienten åpenbart ikke er i rett målgruppe. Da formidles henvisningen videre til rette instans, og avslaget begrunnes. Brukeren/pasienten kan også selv ønske å trekke henvisningen, allerede være i behandling et annet sted, eller det kan være andre årsaker. En henvisning må inneholde samtykke fra brukeren/pasienten. Foreligger ikke dette, behandles henvisningen ofte som en bekymringsmelding. Totalt ble det mottatt 15 bekymringsmeldinger i 2019.

Brukerbelegg/aktivitet ved OBS-teamet 2019 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0

20

95 79

14

72

11

45 32

Aktive pasienter

32

Nye henvisninger

Avviste henvisninger

2017 2018 2019

Figur 1 – Brukerbelegg/aktivitet 2019

49 | Oppsøkende behandlingsteam Stavanger |

Resten av året hadde teamet fokus på motiverende intervju, som ble praktisert gjennom fellesøvelser, praksis i feltet og hjemmelekser. I tillegg blir alle teamets medlemmer oppfordret til å delta i felles­ under­visning i regi av ARA 1 gang pr. måned. OBS gjennomførte i tillegg obligatoriske kurs i begge organisasjonssystemer.


En henvisning kan også avsluttes når en bruker/ pasient ansees som ferdigbehandlet ved teamet. Da er det foretatt en kartlegging av behandlings­ behov, iverksatt eventuelle tiltak i forhold til disse, gjennomført behandling i institusjon og/eventuelt igangsatt videre oppfølging av andre 1. og 2. linjetjenester. Henvisninger kan også avsluttes dersom en bruker/pasient flytter fra målområdet, eller ikke ønsker oppfølging eller behandling fra OBS. Det ble avsluttet 27 brukere/pasienter på teamet i løpet av 2019.

50

tolkes både positivt og negativt – positivt i den forstand at den berørte fanges tidligere opp i den vanskelige livssituasjonen vedkommende er i, og at informasjonen om OBS-teamets tilbud når ut. Det kan også tolkes negativt – er det slik at stadig flere yngre faller utenfor, dropper ut av arbeidsliv eller utdanning på grunn av alvorlige psykiske vansker og rus? Antallet yngre brukere av teamet er enda ikke stort nok til at det gjør nevneverdig utslag på grafen over gjennomsnittsalder til brukerne av teamet, men vi ser klart tendensen, og undrer oss over den. I tillegg har spiseforstyrrelser gjort seg mer gjeldende som psykisk lidelse, om enn i mindre grad og i tillegg til rus og annen diagnose.

| Oppsøkende behandlingsteam Stavanger |

Som tidligere ser vi at antall henvisninger til teamet varierer fra år til år. I 2019 kom henvisningene fra interne samarbeidspartnere i ARA og Stavanger kommune og fra fastleger. Som tidligere nevnt, startet IO-teamet opp som egen vurderingsenhet fra 01.06.19, dermed har ikke OBS vurdert egne henvisninger etter den dato. I forbindelse med pakkeforløp TSB igangsetter IO-teamet alle nye saker, og følger punktene i pakkeforløpet frem til og med klinisk beslutning. Deretter overføres aktuelle brukere/pasienter i OBS sin målgruppe til oss.

De siste åra har teamet hatt mer fokus på å få skrevet epikriser og avslutta saker som ikke er aktive. Dette merkes på listene, og er med på tydeliggjøre den faktiske arbeidsmengden til teamet. Dersom alt er prøvd ut og brukerne/pasientene selv ikke er motiverte for å ta imot tilbudene teamet kan gi, avsluttes brukeren/pasienten som tidligere til andre tilbud, som kontakt med helse- og sosialkontor, opphold i fengsel, LAR, oppfølging videre fra fastlege, DPS, RUPO, NAV, miljøtjeneste og rehabiliteringstjeneste.

Målgruppen til OBS-teamet er svært risikoutsatt, dette i forhold til vold, overgrep av ulike slag og overdoser. Målgruppen flytter ofte på seg, da boliger kan være vanskelige å holde på eller i det hele tatt få. Mange brukere beveger seg mellom Stavanger og nabokommunene, eller til andre landsdeler og gjerne det sentrale østlandsområdet, Dette kan skyldes ulike relasjoner, behandlingstilbud andre steder, håp om endring og en bedre fremtid et annet sted, eller annet. De siste årene har vi sett en utvikling hvor vi mottar stadig flere yngre brukere/pasienter, gjerne rundt 20 år eller tidlig i 20-åra. Dette kan

Henvisende instans er som tidligere fastleger, andre kommunale tjenester som helse- og velferdskontor/ NAV, eller andre interne samarbeidspartnere i SUS.

Hvem er brukere/pasienter ved teamet? Som tidligere er det flest menn som benytter seg av OBS-tilbud. Pr. 2019 var fordelingen 55 menn og 17 kvinner.

Alderssammensetningen er som følger: 1960-69

1970-79

1980-89

1990-99

2000-2004

4

8

29

30

1


Hoveddiagnoser for brukerne/pasientene på teamet 2019 7 Personlighetsforstyrrelser og adferdsforstyrrelser som skyldes sykdom

0

10 Psykisk lidelse som skyldes bruk av alkohol

1

11 Psykisk sykdom som skyldes bruk av opiater

9

12 Psykisk sykdom som skyldes bruk av cannabioder

5

15 Psykisk sykdom som skyldes bruk av andre stimulanter

2

19 Psykotisk sykdom som skyldes bruk av multiple stodder

13

20 Schizofreni/psykoser

17

21 Schizotyp lidelse

0

25 Schizoaffektiv lidelse

3

29 Uspesifisert ikke organisk psykose

3

30 Hypoman episode/bipolar aff. lidelse/depressive episoder/depresjon

0

40 Fobier/PTSD/somatiseringslidelse/angst

2

44 Dissosiativ amnesi

1

60 Ulike personlighetsforstyrrelser

5

80 Utviklingshemming/utviklingsforstyrrelser

1

90 Forstyrrelse av aktivitet og oppmerksomhet

2

Dette er diagnoser basert på ICD-10 – den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer. ICD10 inneholder en detaljert klassifisering av over 300 psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser, og under hver hoveddiagnose skjuler det seg flere underdiagnoser. Flere av teamets brukere/pasienter har flere diagnoser. Det er også pasienter som er udiagnostisert, dersom de tidligere ikke har vært til utredning. Første halvdel 2020 har vi startet opp 12 nye pasienter.

Hvem er den typiske OBS-brukeren? Som tidligere undersøkelser (BrukerPlan-kartlegging høsten 2018) viser, er den typiske OBS- bruker mann, ca. 40 år, med en sammensatt problematikk innen rus og psykisk helse. Vedkommende er etnisk norsk, har lav fullført utdanning, bor alene og eier sjelden egen bolig. Ofte er boligsituasjonen uavklart, og vedkommende har, dersom han har barn, lite eller ingen kontakt med disse. Ofte debuterte vedkommende tidlig med rus, og kan tidvis ruse seg ukritisk. Vedkommende har flere innleggelser, en del av disse er akutte. Videre er

dårlig eller uavklart økonomi gjennomgående, samt mangel på meningsfulle daglige aktiviteter. Den fysiske helsen så vel som den psykiske helsen er dårlig, dette kan også gjelde tannhelse. Videre preges den typiske OBS-brukeren av at han har en manglende sosial integrering og et lite nettverk. Rusmidler som benyttes, er i hovedsak cannabis, sentralstimulerende midler og alkohol samt illegale legemidler. Det kan veksles mellom disse, eller de tas samtidig. De psykiske helseproblemene har vart i mer enn 3 år. Oftest er brukeren utsatt for og/ eller utsetter andre for vold. Den typiske brukeren av teamet har ansvarsgruppe, men ikke like ofte IP (individuell plan) eller kriseplan.

Bekymringsmeldinger Ved mottatte bekymringsmeldinger fra kommune, naboer, pårørende, brukere selv eller andre er det behov for å undersøke/avklare om han/hun er i OBS sin målgruppe slik at vi kan gjøre en vurdering av videre behandlingsbehov. Bekymringsmeldingen registreres i CosDoc, og undersøkelsesfasen kan innebære samtaler med den aktuelle pårørende og andre hjelpeinstanser. Undersøkelsesfasen avsluttes når vi har nok informasjon til å konkludere. Aktuell bekymringssak tas da opp i behandlingsmøte slik


at en kvalitetssikrer en tverrfaglig beslutning på bakgrunn av de opplysningene som foreligger. Konklusjon i behandlingsmøte vil bli ett av følgende alternativ: 1. Vurderes å være i OBS sin målgruppe i forhold til alvorlig psykisk lidelse eller begrunnet mistanke om alvorlig psykisk lidelse i kombinasjon med annen omfattende tilleggsproblematikk. Vi tar da kontakt med HSK/NAV/fastlege slik at det utarbeides en skriftlig henvisning til behandling i OBS. Dette forutsetter selvsagt at brukeren samtykker til dette. 2. Vurderes ikke å være i OBS sin målgruppe, og vi bistår med å knytte kontakt med kommunens helse- og sosialtjenester og/eller frivillige organisasjoner. OBS har i løpet av 2019 mottatt 15 bekymrings­ meldinger. Disse kommer ofte fra NAV, pårørende, helse- og velferdskontorer, Rogaland A-senter, kommunale bofellesskap, fastleger, ulike distriktspsykiatriske senter (DPS), venner, nettverk eller andre.

Planverk Som tidligere beskrevet, er det et fåtall av OBS sine brukere som har IP, til tross for at ROPretningslinjenes anbefalinger tilsier at alle pasienter i tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) bør ha dette. Imidlertid har de aller fleste etablerte ansvarsgrupper rundt seg, og disse fungerer i hovedsak bra. OBS deltar som en aktiv part i ansvarsgruppa og utarbeider i samarbeid med brukeren en egen behandlingsplan. Denne tar utgangspunkt i ønskene brukeren selv har for fremtiden, den enkeltes behov, den fysiske og psykiske helsen til vedkommende, og inneholder en oversikt over nettverk og samarbeidspartnere i saken. Behandlingsplanen har 6 måneders varighet og erstattes av nye når plantiden er omme. Behandlingsplanene tas jevnlig opp til vurdering og evaluering av et samlet team, i behandlingsmøtene som foregår to ganger i uken året gjennom.

Samarbeid mellom OBS-teamet og aktuelle samarbeidspartnere Som tidligere videreførte OBS samarbeidsrutinene med aktuelle partnere, og var på tilbudssiden i forhold til nye. Jevnlige møter med alle helseog velferdskontor avholdes regelmessig og med faste kontaktpersoner på teamet. Veiledning og undervisning til rehabiliteringsseksjonen og miljøtjenesten i kommunen foretas etter oppsatt program, basert på innmeldte ønsker. Frivillige organisasjoner opprettholdes det god kontakt

med via erfaringskonsulenten i teamet, og det er ansvarsgrupper etablert rundt de aller fleste av teamets brukere. På disse er samarbeidspartnere fra andre kommunale tjenester representert, ofte både fastlege og pårørende, gjerne også verge dersom dette er aktuelt. Ettersom muligheten for meningsfylt dagaktivitet er viktig for våre brukere som er i stand til og ønsker dette fremdeles er lav, har teamet nedsatt en arbeidsgruppe for å utrede muligheten for bedre samarbeid knyttet opp mot dette. Gjennom å utforske hva andre team gjør for å få satt dette arbeidet bedre i system samt kontakte relevante samarbeidspartnere i egen kommune, følges dette arbeidet opp videre i en intern IPS arbeidsgruppe.

Øvrige forhold For OBS bød 2019 på omveltninger – både med tanke på personalgruppa og med tanke på kontortetthet. I løpet av året fikk vi 3 nye ansatte: psykologspesialist i april og to case-managere tidlig på høsten. Dette ga teamet en solid vitamininnsprøytning med tanke på både kapasitet og kunnskap, iver og engasjement. Fraværet sank i løpet av året, det er også gledelig å igjen kunne melde at sykefravær – enten det er kortvarig eller langvarig – ikke er arbeidsrelatert. Ettersom teamet hele 2019 var uten psykiater, innebar dette at vi måtte låne denne kompetansen fra ARA ved at psykiater overvar og deltok i alle behandlingsmøter. Teamet fullførte dette året sin deltagelse i det nasjonale forskningsprosjektet på FACT-team, og venter i skrivende stund på sluttrapporten vedrørende FACT-team i Norge. Ettersom egen vurderingsenhet opphørte ved oppstarten av Inntaks- og oppstartsteam i ARA, ble det tilrettelagt for å dele kontorlokaler, samt gjøre andre praktiske tilpasninger knyttet opp mot dette. «Samboerskapet» ble startet opp etter sommerferien, og plan for felles internundervisning på relevante tema utarbeidet. Ettersom dette har vist seg å fungere godt ble også den obligatoriske julelunsjen og julebordet gjort felles.

Arbeidsmål for 2020 vil være følgende områder: • Rekruttering av psykolog i ledig stillingsprosent • Fortsette opplæring og implementering av TSB pakkeforløp, med oppfølging av registering i KvaRus (kvalitetsregisteret) • Tilrettelegge for oppstart av feedback-verktøy • Opprettholde recovery-perspektivet ved teamet • Opprette en god ordning hvor IPS-funksjonen ivaretas av teamet • Økt fokus på barn og familie, pårørendesamtaler


53 | Oppsøkende behandlingsteam Stavanger |

Kunstner: The John


VEKSTHUSET ROGALAND

VEKSTHUSET ROGALAND Postadresse: Postboks 8100, 4068 Stavanger Besøksadresse: Brunesveien 69, 4322 Sandnes Leder: Kristin Mohn Telefon: 904 18 385


55 | Veksthuset Rogaland |

Kunstner: Pøbel


56 | Veksthuset Rogaland | Veksthuset – en viktig omvei.


V

eksthuset Rogaland er et terapeutisk samfunn og behandlingsinstitusjon innen TSB for kvinner og menn fra 18 år. Institusjonen har 20 behandlingsplasser. Vår visjon er: Veksthuset Rogaland – en viktig omvei. Et opphold på Veksthuset Rogaland er en invitasjon til en endringsprosess i et strukturert sosialt læringsmiljø. Ved hjelp av fellesskapet og individuelle tilpasninger gis den enkelte mulighet til å ta kontroll over avhengigheten.

Målgrupper: • • • •

Personer over 18 år Rusmisbruket har kommet ut av kontroll Sosiale funksjoner er svekket Rusmisbruket er enten en del av eller har ført til en sosialt avvikende livsstil • Ingen pasientgrupper vil bli ekskludert på grunn av psykisk lidelse • Alle må kunne nyttiggjøre seg modellen – ønske om å delta i endringsprosess • Pasienter i legemiddelassistert rehabilitering, dersom det vurderes at de kan ha nytte av tilbudet

Målsettinger: • Rusrehabilitering; tilstrebe rusfrihet via sosial, fysisk og psykisk rehabilitering • Styrke relasjoner og nettverk • Styrke sosiale og praktiske forhold og ferdigheter • Fremme kunnskap og opplevelse av kultur og kreativitet

Personalsituasjonen: Vi har 25 stillinger. 2 stillinger ble i 2019 utlånt til Inntaks- og oppstartsteamet. For øvrig er alle stillinger besatt. Personalgruppen består av leder, 2 ass. avdelingsledere, 2 psykologer (hvorav 1 er utlånt til IO-team), psykiater, familieterapeut, sekretær, miljøterapeuter som er vernepleiere, sykepleiere, sosionomer, lærer, hvilende nattevakter i deltidsstillinger samt 5 miljøterapeuter/ miljøarbeidere som arbeider i fast helgestilling.

Pasientbelegget: Ved utgangen av 2019 har Veksthuset Rogaland hatt

drift med pasienter i 8 år og 8 mnd. Gjennomsnittlig belegg for 2019 er 69,2 prosent. Antall henvisninger 2019: 27 pasienter Innlagt 2019: 53 pasienter Fullført i 2019: 15 pasienter Avbrutt i 2019: 30 pasienter I behandling ved utgang 2019: 8 pasienter Kjønnsfordeling blant innlagte pasienter i 2019: Menn: 45 pasienter Kvinner: 8 pasienter Pasientene kommer i all hovedsak fra Helse Stavanger sitt opptaksområde. Vi har i tillegg hatt 3 pasienter fra Helse Bergen, 7 fra Helse Fonna og 1 fra Helse Førde. Veksthuset Rogaland har slitt med å holde beleggsprosenten oppe i 2019. Antall innlagte pasienter har variert fra 19 pasienter ved oppstart av året og 8 pasienter ved utgangen av året. Tallene over viser også et høyere antall pasienter som har avbrutt behandling. Kvinneandelen er også redusert og var i 2019 15 %. Antall henvisninger er redusert. Vi har ikke hatt ventetid i 2019. Første halvdel av 2020 har vi mottatt 32 nye henvisninger.

Integrert poliklinikk Foruten døgndrift har Veksthuset Rogaland integrert ruspoliklinikk med til sammen 3 stillinger fordelt på 7 personer. Arbeidet er knyttet til vurderingssamtaler etter nye henvisninger. Behandlingsstart med kontakt med henviser, representanter for ansvarsgruppa, pårørende og andre deler av hjelpeapparatet som er knyttet til den enkelte pasient. I perioden etter utskriving kan pasienten være knyttet til Veksthuset og aktiviteter her, hvis de ønsker det. Veksthuset besluttet i 2019 å midlertidig omgjøre en stilling fra sosialkonsulent til erfaringskonsulent. Dette hadde vi mulighet til pga. sykefravær. Planen er å bruke 2020 til å høste erfaringer om en slik tilførsel av kompetanse vil ha betydning for at pasienter kommer seg inn i behandling, redusert drop-out og redusert tilbakefall. Poliklinikken har også lagt ned et stort arbeid i å markedsføre Veksthuset Rogaland sitt tilbud ved å gi presentasjoner til vurderingsenheter, poliklinikker, kommuner, åpen dag på Veksthuset, uforpliktende


Vi byr på mange aktiviteter.

informasjonssamtaler og omvisninger for potensielle pasienter.

Om behandlingstilbudet – struktur og medvirkning Målene for behandling er personlig vekst og omfattende endringer i livsstil og identitet. Bofellesskapet er både arenaen og metoden for endringsprosesser. I tillegg vektlegges innsats for å bedre pasientenes forhold til familie, fysisk og psykisk helse. Det er fire faser i behandlingen og det arbeides med fasespesifikke mål. Pasientene omtales som beboere. Behandlingstiden er omkring 12 måneder. Modellen er basert på selvhjelpsprinsipper og brukermedvirkning. Beboerne har stor innflytelse på daglig drift av institusjonen i form av å fungere som leder av beboerfellesskapet eller leder av ei arbeidsgruppe. De eldste beboerne har posisjoner som gjør at de arbeider tett sammen med stab. Den individuelle oppfølgingen omhandler også krav til beboer om høy grad av medvirkning til utforming av behandlingsplan, individuell plan og kriseplan.

Metodisk er arbeidsstrukturen kjernen i tilbudet. Strukturen byr på ulike oppgaver og roller for å utnytte og utdype samspillet med de andre terapeutiske elementene. Beboerne står for daglig drift av huset inkludert kjøkkenog vedlikeholdsarbeid inne og ute. Hvordan beboerne selv opplever, fungerer og reagerer på en slik struktur bearbeides i gruppene. Det er tett samarbeid mellom leder for beboerne og dagsansvarlig stab. Slik har beboere og stab hele tiden oversikt over hvordan fellesskapet fungerer, og hvordan den enkelte har det. Hver dag er det gruppebehandling. I tillegg har alle beboere primærkontakt som har ansvar sammen med beboeren for utforming av behandlingsplan, individuell plan og kriseplan. Det gjennomføres samarbeidsmøter/ansvarsgruppemøter hver 6. uke.

Fysisk aktivitet og trening Det legges vekt på fysisk aktivitet som integrert del av tilbudet. Det er obligatorisk trening 2 ganger pr. uke for fellesskapet, og fast tur for alle hver søndag. I tillegg kan den enkelte trene på eller utenfor huset om kveldene. Veksthuset Rogaland har siden 2013 hatt avtale med No Limitation om treningsopplegg


for pasientene (http://www.no-limitation.no/) to ganger i uken. Vi har også samarbeid med Frelsesarmeens sitt omfattende tilbud om fysisk aktivitet «Friskt alternativ». Vi stiller lag til turneringer, og flere pasienter bruker i perioder dette tilbudet som sin fritidsaktivitet. Vi planlegger og gjennomfører lengre dagsturer flere ganger i året, deltar på fellesarrangement (sommerleker, vinterleker) med de andre terapeutiske samfunn, og har også egne vinterturer og sommerturer hvert år med 2-3 overnattinger.

Veksthuset Rogaland har ansatt familieterapeuter med ansvar for alt familie- og nettverksarbeid. Vi har kommet godt i gang med dette og har deltatt i sykehusets kompetansegruppe. Veksthuset arrangerer nettverksmøter for våre pasienter. Pasientene arbeider i gruppe med støtte og hjelp fra hverandre i hvordan gå frem for å utvikle rusfritt nettverk. De bruker treningsturer med fokus på å arbeide med å utvikle sitt nettverk. Vi har to barneansvarlige blant de ansatte, og arbeider for å gjennomføre oppfølging og samtaler med pasientenes barn. Vi har foreldreveiledningsgruppe for de av pasientene som har barn, og familieveiledningsgruppe med fokus på pasientenes opprinnelsesfamilie. Vi har psykolog som sikrer utredning og diagnostisering i forhold til den enkelte. Det gis tilbud om individuelle samtaler ved behov. Psykologene deltar og i gruppeterapien. Vi legger vekt på at den enkelte pasient har individuell behandler på henvisningstidspunkt, og at denne følger opp via ansvarsgrupper gjennom behandlingsforløpet. Det vil bli lagt vekt på at poliklinisk behandler overtar det individuelle behandlingsansvaret i god tid før utskriving fra Veksthuset. Vi har psykiater en halv dag i uken. Han har konsultasjoner med den enkelte beboer, samt at han deltar i klinisk møte. Planlegging av grunnlaget for en god utskriving starter alt ved innleggelse, og nedfelles i den individuelle planen. Bolig og aktivitet er forutsetninger for vellykket utflytting. Samtlige beboere henvises til arbeidsmarkedstiltak for fokus på arbeid og utdanning så snart de er kommet over i fase 2.

Veksthuset hadde sommertur til Høle med beboerne i juli. Vi hadde to dager, en om våren og en om høsten, hvor vi arrangerte familiedag for familiene og barna til beboerne. Samtlige arrangement har vært vellykket og bidratt til at beboerne har mange opplevelser utenom det ordinære og daglige behandlingstilbudet. Videre har vi fått vise oss frem og gitt informasjon til våre omgivelser.

Behandlingsforløp/samarbeid/ samhandling Vi ser for oss Veksthuset som en del av et større behandlingssystem. Det er ønskelig at beboere som søkes til Veksthuset, har påbegynt sin behandling via behandlingsforberedende tiltak. Dette for å gi mulighet for en lengre normalisering av kognitive dysfunksjoner, bearbeiding av den første periodens abstinenser, arbeide med motivasjon og ambivalens med mer. Her pågår et kontinuerlig kvalitetssikrings-, utviklings- og forbedringsarbeid med mål om et tett samarbeid mellom pasient, innsøkende instans, kommune, Veksthusets inntaksseksjon, avrusningsavdeling, pårørende evt. andre. Et resultat av dette arbeidet er at vi har sett muligheten for å forkorte den første fasen til 4 uker mot tidligere opp til 8 uker. Vi har et eget introduksjonsprogram for fase 1 som innebærer at de er tatt ut av fellesskapet på noen tidspunkt hver dag, og har eget program. Dette programmet handler om introduksjon og opplæring til metoden. Her anvendes undervisning, psykoedukasjon, planlegging og trening i å hevde seg i en gruppe. Hensikten er å gi nye pasienter en «mykere» start som et bidrag til å redusere drop-out. Samtidig må det tas høyde for at ikke alle beboerne som skal til det terapeutiske samfunnet, er like godt forberedt. Behandlingsoppstart (re-start) vil være et alternativ dersom pasienten ikke lykkes ved første forsøk i det terapeutiske samfunnet. Det legges med andre ord opp til overlappende tjenester. Mange tjenesteytere bidrar i dag til samfunns­ integrerende arbeid, og det brukes ofte store ressurser på å koordinere de mange tiltakene. Det finnes også eksempler på at noen pasienter tilbys svært lite etter institusjonsopphold. En forutsetning for å lykkes bedre er at samfunnsintegrasjonen blir et felles praksisfelt mellom personell fra de aktive behandlingstjenestene og de mange tjenesteyterne som kan kobles på i integreringsfasen. Det må i så fall finnes arenaer som er reelle samfunnsarenaer

59 | Veksthuset Rogaland |

Familie og nettverksarbeid + individuell oppfølging

Arrangement i 2019


der integrasjonsarbeidet må foregå så som arbeidslivsarenaer, aktivitetsarenaer, fritidsarenaer, familiearenaer, naboarenaer osv. Her ønsker vi å kontinuerlig bidra til å utvikle og videreutvikle strategier for nye koblinger mellom normale samfunnsarenaer og hjelpe-/støtte-relasjoner med den nødvendige kontinuitet.

Utadrettet virksomhet Veksthuset har undervist på kurs internt og eksternt samt blitt invitert av samarbeidspartnere til dialog og presentasjoner om behandlingsmetoden.

60 | Veksthuset Rogaland |

Fokusområder i året som har gått Fokus har i hovedsak vært på å tilstrebe å øke belegget, tilby flere behandling hele tiden med god faglig standard. Vi har stadig fokus på behandlingsopplegget hvor videreutvikling av metoden, og det særskilte med den har hatt størst fokus. Gruppeterapien er den sentrale behandlingsmetoden, og det pågår et kontinuerlig opplærings-, veilednings- og kvalitetsarbeid overfor personalet på dette området. Det er en utfordring å finne gode veiledningsordninger både hva gjelder individuell veiledning og gruppeveiledning.

Kompetanseutvikling Vi deltar i noen grad i sykehusets kompetansegrupper. Blant annet innen nettverksarbeid og familieterapi, og en av våre ansatte er leder av kompetansegruppen for Mindfulness. De ansatte har også deltatt på sykehusets interne kurs for nyansatte og andre aktuelle fagkurs. Vi vektlegger videreutvikling av kompetanse innen gruppeterapi, og våre ansatte som tidligere har deltatt i det regionale programmet til IGA, har hatt veiledning i gruppeterapirollen av innleid ekstern ressurs/psykologspesialist og gruppeterapeut. Flere av våre ansatte på dagtid har vært involvert i å veilede sine kolleger som arbeider turnus. Våre ansatte gir også veiledning til andre som individuell veiledning fra vår psykolog til psykolog under spesialisering i andre enheter i avdelingen. Vi har også gitt gruppeveiledning til LAR sine ansatte. En ansatt har fullført masterutdanning i helse­ vitenskap, og en ansatt er i ferd med å fullføre.

En ansatt har fullført videreutdanning i psykisk helsearbeid i regi av VID, og en ansatt har startet opp på samme videreutdanning. En ansatt har også startet opp på IGA sitt flerårige studie for å bli diplomert gruppeterapeut. Vår psykolog har fullført sin spesialisering innen rus og er nå psykologspesialist. Vi vil i fortsettelsen være positive til å vurdere ansatte sine ønsker om individuelle faglige utviklingsløp som etterutdanning og videreutdanning så langt dette lar seg gjøre av hensyn til drift og økonomi. Vi tenker at vi til enhver tid kan ha to ansatte i videreutdanning. I 2020 vil vi ha en ansatt i videreutdanning innen psykisk helsearbeid og en ansatt i videreutdanning innen gruppeterapi.

Kvalitetsforbedring og forskning Veksthuset Rogaland har deltatt i utdanning innen kvalitetsforbedring og har et løpende prosjekt som skal bidra til å bedre pasientenes styring av egen økonomi.

Kvalitetsregister for rusbehandling Veksthuset registrerer samtlige av pasientene i kvalitetsregisteret og gjennomfører målepunkt gjennom behandlingsforløpet.

Brukermedvirkning Veksthuset Rogaland sin behandlingsmodell forutsetter i stor grad medvirkning fra pasientene. Dette også ved at pasientene etter endt behandling kommer tilbake til huset og bidrar til de som er i behandling. I prosjekter som nevnt over, tilstreber vi å invitere brukere inn i prosjektgruppene som deltakere gjennom prosjektperioden. Vi regner også med at vi vil få en ansatt med brukererfaring i vikariat på plass tidlig i 2020.

Utfordringer for 2020 Arbeide systematisk for å utvikle og kvalitetssikre behandlingstilbudet ved Veksthuset Rogaland. Dette ved å følge opp, veilede, og tilby faglig utvikling til personalet for å sikre kontinuitet. Videre skal vi gjennomføre og sluttstille prosjekter. Implementering av evt. ny praksis og spre kunnskap til feltet vil også være en viktig målsetting.


Vi vil arbeide systematisk med samarbeidende instanser, pårørende og pasienter for å gi forståelig informasjon om vårt tilbud. Det er en utfordring å forklare til utenforstående om vårt behandlingsopplegg, og hva som er den bakenforliggende hensikten uten at dette blir misforstått og misoppfattet. Vi ønsker derfor å ha en mest mulig åpen-dør-holdning og har invitert, og vil fortsette å invitere våre samarbeidspartnere til informasjonsmøter, hospitering osv.

til et best mulig behandlingsklima, hvor målet er at den enkelte pasient ved hjelp av fellesskapet skal nå sine mål for behandlingen, med utgangspunkt i seg selv. Vi tror at denne praksisen vil være et bidrag til å avlive myter om Veksthuset Rogaland og vår metode, som et sterkt konfronterende tilbud som noen kan være redde for å søke seg til.

Ovennevnte også fordi vi ønsker et kontinuerlig høyt belegg hvor flest mulig som har behov for det, skal få tilbud om døgnbehandling, og også fordi vår behandlingsmodell virker best når vi har et høyt antall pasienter innlagt til behandling. Veksthuset Rogaland vil fortsatt ha fokus på en mentaliseringsorientert praksis i 2020 og vil planlegge internundervisning i fellesskap med våre pasienter. Vårt mål er at en slik praksis skal bidra Fra et vaktskifte.

Fellesskap både i grupper og i andre aktiviteter.


GAUSELSKOGEN

GAUSELSKOGEN Postadresse: Postboks 8100, 4068 Stavanger Besøksadresse: Gullspennetunet 6-8, 4032 Stavanger Leder: Ida Nakling Espedal (ut 2020) Fra 2021 Hilde Wathne Salte Telefon: 51 51 58 00


63 | Gauselskogen |

«Navnet på illustrasjonen» av Kunsternavn Etternavn og evt en kort beskrivelseKunstner: av hvor i Stavanger. Mur Mure


64 | Gauselskogen | Hver dag er en mulighet for nye opplevelser.


G

auselskogen er en behandlingsinstitusjon for unge voksne med samtidig rus- og psykiske lidelser i alderen 18-30 år innen TSB. Institusjonen har 12 behandlingsplasser og 7 rehabiliteringsleiligheter.

recoveryprosess. Innholdet og ambisjonsnivået i behandlingen tilpasses den enkelte og vil variere utfra hvor betydningsfulle de ulike målene er for pasientene i de forskjellige fasene av behandlingsprosessen.

Sentrale verdier

Gauselskogen tilbyr:

Gauselskogen driver recoveryorientert behandling. Vårt verdigrunnlag er bygd på kvaliteter som vi ønsker å representere selv og bidra til at pasientene får kontakt med:

Respekt – Å la andre få tenke og mene ut fra sine egne forutsetninger.

Trygghet – Å sørge for trivsel og forutsigbarhet ved å følge de retningslinjer som gjelder. Tydelighet – Å kunne uttrykke meg på en måte som gjør at andre forstår hva jeg mener, muntlig, skriftlig eller via kroppsspråk. Ansvar – Å skaffe meg kunnskap og innsikt, slik at jeg kan stå for mine valg og handlinger uten å skylde på andre.

Engasjert – Å alltid være deltagende og vise interesse for det jeg deltar i, og de jeg samhandler med. Humor – Å legge til rette for livsglede og utfoldelse.

Målgruppe Målgruppen er unge voksne, fra 18 - 30 år, med ruslidelser og psykisk lidelse. Aldersgrensen oppad er ikke absolutt. Dersom en person i begynnelsen av trettiårene vil kunne ha nytte av behandlingen, vil han han eller hun kunne få tilbud om plass. Inntaksvurderingen gjøres i henhold til prioriteringsforskriften og prioriteringsveilederen for TSB. Tilstanden må være alvorlig nok til at det berettiger en lengre døgninnleggelse. Det er unge mennesker med omfattende rusmiddelbruk og psykisk lidelse og funksjonssvikt som gir behov for langvarig behandling og rehabilitering i døgn-­ institusjon som tas inn på Gauselskogen.

Målsettinger Vi har respekt for pasientens mål, og erkjenner at det er disse som vil motivere hans eller hennes

• Pasienten får erfaring med å være rusfri over tid, har et avklart forhold til rus og har utviklet en emosjonelt forankret beslutning om å leve rusfritt etter utskrivelse • Den psykiske lidelsen er rammet inn. Det inkluderer at den er diagnostisert, at det er gitt tilbakemelding og opplæring til pasient og eventuelt pårørende, at symptomene er redusert eller under kontroll, at pasienten ikke er identifisert med diagnosen, og at det er en plan for videre behandling dersom det er behov • Eventuell somatisk lidelse er behandlet og/eller stabilisert, og pasienten kan ivareta tilstanden selv etter utskriving, eventuelt med støtte • Pasienten har utviklet økt mestring, kunnskap og ferdigheter: • Pasienten har utviklet gode levevaner • Pasienten mestrer dagliglivets utfordringer, eventuelt med støtte • Pasienten har utviklet sine sosiale ferdigheter • Pasienten har utviklet økt psykologisk fleksibilitet og kan i større grad: • Akseptere, romme og regulere egne affekter • Innta en observerende avstand til det som foregår i eget sinn • Være til stede her og nå, og lære av erfaringer mens de gjøres • Oppleve seg selv som et handlende subjekt som kan romme egen opplevelse og se seg selv utenifra • Pasientens sosiale situasjon er et godt utgangspunkt for et stabilt og meningsfylt liv: • Pasienten skrives ut til egnet bolig • Pasienten har en stabil økonomisk situasjon ved utskrivelse • Pasienten har (re)etablert stabile, gjensidige familiære og/eller sosiale relasjoner • Pasienten deltar i samfunnet gjennom jobb, arbeidstiltak, skole eller annen strukturert aktivitet


Elementer i behandlingen Behandlingen er satt sammen av elementer som er valgt, utformet og tilrettelagt for å fremme behandlingsmålene. Elementene omfatter, rammer, struktur, terapeutisk holdning og relasjon, og teoretisk baserte lytteperspektiver og intervensjoner. Rammene omgir den arenaen behandlingen foregår på. De åpner et mulighetsrom som tilfriskningsprosesser kan utspille seg innenfor, samtidig som de representerer trygghet, grenser og begrensninger i hva tiltak vi kan iverksette. Strukturen skaper forutsigbarhet og tydeliggjør forventninger, både for pasientene og behandlingspersonalet. Den består av blant annet måltider, møter, aktiviteter, grupper og undervisning. Den regulerer døgnet og uken, inneholder treningsarenaer av ulike slag og fungerer som en bakgrunn som vi kan observere pasientenes funksjon mot. Den gjør det mulig å ha en systematisk dialog om observasjoner, planer og tiltak. Terapeutisk holdning er en bevisst valgt innstilling til pasientene, oss selv og hverandre som etter hvert blir en naturlig del av vår væremåte.

En støtte til endring er godt å ha.

Vi velger å forholde oss på en måte som skaper et mellommenneskelig klima, som optimaliserer muligheten til å være i vekst og utvikling. Teorigrunnlaget vårt er valgt ut i fra hva man har funnet som hensiktsmessig i arbeidet med samtidig rus- og psykisk lidelse, og hva som er nyttige tilnærminger til rusmiddelproblemer og den type psykisk problematikk vi ofte ser hos våre pasienter. Personlighetsproblematikk, traumelidelser og andre tilstander som gir reguleringsproblemer, forekommer ofte hos de pasientene som søkes til Gauselskogen. Det teorigrunnlaget vi har valgt, danner utgangspunkt for hvordan vi forvalter den terapeutisk relasjonen, hva vi lytter etter og hvordan vi intervenerer i møte med pasientene.

Recoveryorientert behandling Recovery kan oversettes med tilfriskning, men innebærer noe mer enn å bli frisk fra en sykdom. Det innebærer å ta i bruk sine egne ressurser og mestre livet sitt på nye måter, mange ganger til tross for at man har en livslang lidelse. At behandlingen er recoveryorientert betyr at det legges stor vekt på medbestemmelse og


medvirkning. Tilfriskningsprosessen må skje i pasientens tempo, drives av pasientens egne ønsker og ressurser, og være rettet mot pasientens mål. Når pasienten skrives ut, er det til et liv han eller hun skal leve uavhengig av oss. Vi jobber for å etablere en relasjon som pasienten kan bruke som et springbrett til livet utenfor institusjonen. Det livet må oppleves som meningsfylt av den det gjelder, og han eller hun skal bruke sine egne ressurser for å holde det oppe.

Individualterapi Pasientene har tilbud om regelmessige samtaler med individualbehandler. Gjennom disse samtalene får pasienten et rom der han/hun kan utforske sine egne mønstre, se dem i sammenheng og finne frem til alternative måter å handle på. Gjennom den strukturen regelmessige individuelle samtaler med fokus på personlige prosesser representerer, får pasienten mulighet til å utvikle sin evne til å observere og reflektere over seg selv og sin samhandling med andre. Under oppholdet vil mye av samhandlingen med andre foregå i behandlingsmiljøet. De individuelle samtalene støtter opp om de miljøterapeutiske prosessene og bidrar til at pasienten kan bruke behandlingsmiljøet på en hensiktsmessig måte.

Recoveryprosesser

Grupper

• Oppleve håp og optimisme med tanke på fremtiden • Oppleve mestring på ulike arenaer • Myndiggjøring og gjenvinning av kontroll over eget liv • Bevisstgjøring av personlige verdier og ressurser • Ta i bruk egne ressurser og handle på måter som realiserer personlige verdier • Utvikling av en positiv identitet • Utvikling av gode og styrkende relasjoner • Tre inn i verdsatte sosiale roller • Ramme inn den psykiske lidelsen • Oppleve mening og hensikt med livet

Behandlingstilbudet inkluderer gruppebehandling. Vi har samtalegrupper, kvinnegruppe, nettverksgruppe og ulike kompetansegrupper. Kompetansegruppene omfatter eksempelvis kjøkkengruppe, treningsgruppe, temagruppe og arbeidsgruppe.

Behandlingsformer Under oppholdet på Gauselskogen vil pasienten få miljøterapi og individualterapi, delta i grupper og motta psykoedukasjon. Det gis også tilbud om medikamentell behandling. De ulike behandlingsformene utfyller og understøtter hverandre.

Miljøterapi Miljøterapien er hovedingrediensen i behandlingstilbudet. Den er utformet med utgangspunkt i de behandlingsmålene som er beskrevet. Gjennom hele døgnet befinner pasienten seg i et behandlingsmiljø som er tilrettelagt for å støtte utviklingsprosesser og gi mulighet til å oppleve mestring. Institusjonen er døgnbemannet

Psykoedukasjon Undervisning til pasienter og pårørende er en naturlig del av behandlingstilbudet ved Gauselskogen. Kunnskap om rus, psykisk lidelse og psykisk og somatisk helse kan gjøre det lettere for pasienten å delta aktivt i behandlingen og ta gode valg for seg selv. Psykoedukasjon er en naturlig del av samtalene med pasienten, enten de foregår i miljøet eller på behandlers kontor. Vi bruker både interne og eksterne krefter i undervisningen. Det er ukentlig pasientundervisning.

Medikamentell behandling Gauselskogen tilbyr medikamentell behandling av somatisk lidelse, lidelse og substitusjonsbehandling i samarbeid med LAR. Vi kontinuerer behandling pasienten står på, og starter opp medikamentell behandling av psykisk lidelse. Vi deler ut medisiner, observerer og vurderer effekt. Det er et mål å tilby behandling som virker, og som samtidig gir minst mulig grad av bivirkninger.

67 | Gauselskogen |

Vi har tro på ressursene og utviklingspotensialet i hver person som kommer til Gauselskogen etter å ha tatt et valg om å endre livet sitt, og har fokus på å støtte tilfriskningsprosessen slik den utfolder seg i den enkelte. Vi er nysgjerrige på hva som bor i den personen vi har fremfor oss, og har tålmodighet til å vente på at det skal komme til uttrykk. Vi ser avdelingen og verden rundt som recoveryarenaer, og vi ser det som vår oppgave å hjelpe pasienten til å få kontakt med sine egne ressurser, og legge til rette for at recoveryprosesser kan utfolde seg.

og personalets oppgave er å opprettholde en gjennomtenkt struktur, tilby kontakt og samhandle og samtale med pasientene på måter som hjelper dem til å nå sine mål og bidrar til personlig utvikling.


Belegg på døgnenheten I 2019 var det en stor overvekt av mannlige pasienter. Det har også vært pasienter innlagt på § 12-soning (gjennomføring av straff i institusjon). Beboerne har vært i alderen 20 til 35 år. Antall pasienter 2019 Henvist: 36 Innlagt 2019: 41 Fullført i 2019: 30 Avbrutt i 2019: 15 I behandling ved utgang 2019: 7

68 | Gauselskogen |

Kjønnsfordeling blant innlagte pasienter i 2019 Menn: 29 Kvinner: 16 Belegg fra 01.01.20 til 30.06.20. Pasientene har vært i alderen 20 til 38 år. Overført fra 2019: 7 Henvist 2020: 16 Innlagt i 2020: 13 Fullført i 2020: 3 Avbrutt i 2020: 1 Kjønnsfordeling blant innlagte pasienter i 2020 Menn: 13 Kvinner: 4

Rehabiliteringsavdelingen

For å få leie leilighet må beboerne ha mål for oppholdet deriblant rusfrihet. I forkant skal behovet for miljøterapeutiske tjenester kartlegges, det skal skrives kriseplan, og beboer skal ha et dagtilbud bestående av jobb, skole, eller annet tilbud ofte som en del av et attføringsopplegg. Beboer skriver under på en utvidet husleiekontrakt ved innflytting. Den individuelle oppfølgingen skal være tilpasset den enkelte beboer ut ifra funksjonsnivå og behov. I tilknytning til avdelingen har vi en «base». Basen blir brukt til beboermøter, fellesmåltider, høytider, undervisning og støttesamtaler. Tilbakemeldinger fra beboere er at basen er en trygg plass å komme til for å få hjelp og veiledning i det daglige, eller for å få lufte ut dagens opplevelser fra jobb/skole. Vi har hvilende nattevakt og 3 miljøterapeuter som jobber turnus, samt en behandlerstilling knyttet til rehabiliteringsavdelingen. På Gauselskogen har vi som mål om å lage overgangen fra behandlingsavdelingen til rehabiliteringsleilighet så smidig som mulig. Dette gjelder også når pasienten er klar for utskrivelse. Fokuset på disse overgangene er basert på vår erfaring med at våre beboere er sårbare i overgangsfaser. Dette krever at vi jobber tett med kommuner, spesielt med tanke på videre oppfølging, boliger, nettverk, økonomi og sosiale aktiviteter. Oversikt over belegg i rehabiliteringsavdelingen for betalte døgn i 2019. Lite belegg, men det ser ut til å bedre seg i 2020.

For mange pasienter kan det være gunstig med et opphold ved rehabiliteringsavdelingen i overgangen til et selvstendig liv. I utgangspunktet er målsettingen at beboerne skal ha et år her før de flytter ut, men vi ser at flere trenger lenger tid. Vi har 7 leiligheter til pasienter som har fullført behandlingen ved døgnenheten. To av leilighetene er forbeholdt pasienter som har fullført et behandlingsopphold i institusjon utenfor Helse Vest og som trenger et rehabiliteringsopphold i nærheten av sin hjemkommune. Botid er cirka et år med mulighet for forlengelse av oppholdet dersom behovet for våre tjenester fortsatt er til stede. I 2019 har belegget ved rehabiliteringsavdelingen ligget på gjennomsnittlig ca. 65 %. Hittil i 2020 er dette økt til 75 %. Også i rehabiliteringsavdelingen er integrert behandling i fokus. Den enkelte beboer skal sammen med sin ansvarsgruppe lage en plan for oppfølging.

Glimt fra basen.


Leilighet

201

202

203

301

302

303

304

Belegg døgn 2019

170

144

150

309

260

365

335

1 inn

1 inn

2 inn

1 inn

2 ut

2 ut

2 ut

1 ut

1 ut

Tilsammen 1733 liggedøgn i 2019 på Gauselskogen I tillegg er minst 111 dager brukt som rom for behandlingsavdelingen/overbelegg, noe som hverken gir liggedøgn eller inntekt. I 2020 tydeliggjør vi hva som forventes av pasienter mht. atferd og deltakelse ved innvilgelse av leilighet. Her er det sentralt å styrke bruk av samarbeidsavtaler ved innflytting for å unngå at boperioden strekker seg unødvendig lenge.

Pasientsikkerhetsrutiner I 2019 har et sentralt mål vært å belyse og videreutvikle rutiner og retningslinjer for å redusere antall uønskede hendelser. De utvalgte arbeidsområdene har vært: • Selvmordsforebygging • Forebygging/behandling av rusepisoder og overdoser • Medisinhåndtering i tråd med gjeldende retningslinjer Vi har oppdatert våre prosedyrer for håndtering av overdoser, rutiner for å identifisere/behandle rusbruk under innleggelse, samt tiltak med hensikt å forhindre rusbruk blant pasienter og grupper av pasienter/ruskultur. Det har vært sentralt å involvere pasienter i faste fellesmøter hvor rusbruk og «stemning på huset» blir tematisert. Økt fokus på russprekk som symptom på pasientens lidelse blir det jobbet aktivt med. Behandlingsplan er et sentralt redskap for å dreie oppmerksomhet i tiltaksplan i takt med de utfordringer som utspiller seg gjennom forløpet. På behandlingsmøter har vi jobbet aktivt med å forbedre struktur, møteledelse og dokumentering i journal. Vi har utarbeidet en intern «mal» for

1 ut

å ivareta at pasientens fysiske, psykiske, somatiske og rusrelaterte helse blir drøftet og gjennomgått i samsvar med pakkeforløp.

Brukermedvirkning: Det har tidvis vært uttrykket misnøye fra pasienter mht. kvaliteten på den totale behandlingen i behandlingsavdelingen. For å ta pasientens stemme på alvor, har vi involvert pasientgruppen til faste møter med ledelse/miljøterapeuter for å drøfte/reflektere rundt ulike problemstillinger. Leder har avholdt orienteringsmøter til pasienter ved behov, f.eks. ved omstillinger, nye retningslinjer osv. Pasienter har rapportert inn at aktiv involvering har stor nytteverdi, samt reduserer brudd i kommunikasjon/samhandling. Dette er noe som vil være et område det også jobbes aktivt med i 2020/21. For å involvere pasienten mer i egen endringsprosess, er det i 2020 interessant å undersøke om pasienten skal delta på behandlingsmøter.

Behandlingsplan/møte/team: Det er viktig å ivareta krav om tverrfaglige vurderinger på faste behandlingsmøter. Dette har vært løst ved at en forsøker å sikre at pasienten i tillegg til seg selv, har en pasientansvarlig behandler og to miljøterapeuter som del av teamet. Vi har fokus på at hvert teammedlem har kvalifikasjoner og kompetanse som skal nyttiggjøres på en mest mulig effektiv måte, samt anerkjennes. Vi går bort fra begreper som hoved- og reservekontakt for å øke fokus på felles ansvarliggjøring, samt kontinuitet i oppfølging/ tiltak ved fravær osv. Pga. fravær av behandlere har vi tidvis ikke klart å innfri mål om intern behandler pr. team. Vi har i kortere perioder lånt behandlere fra andre enheter for å bøte på dette. Det har ikke vært optimalt for å sikre nærvær, tilgjengelighet og kontinuitet. Å kunne rekruttere og beholde behandlere er grunnleggende for å sikre god kvalitet i tilbudet.


Tverrfaglig kompetanse/vurderinger på Rehabiliteringsavdeling er også et styrende prinsipp. Her vil vi i 2020 videreutvikle teamarbeid som inkluderer mer psykologfaglig, medisinsk faglig og helse sosialfaglig kompetanse.

Pårørende Pårørende er ofte en ressurs for pasienten, og vi ønsker å bli enda bedre i samarbeidet med pårørende. Vi gir generell informasjon om vårt behandlingstilbud til alle pårørende som ønsker dette. Målet er å få enda bedre og mer systematisk kontakt med de pårørende og gi dem et eget tilbud. Vi ønsker å få kontakt med pårørende så tidlig som mulig i behandlingsforløpet. De får tilbud om pårørendesamtaler som en del av pasientens pakkeforløp. Høsten 2020 vil vi starte opp eget undervisningstilbud til pårørende.

Fokus på barn Flere av pasientene har barn. Oftest har de ikke hovedomsorgen, men flere har hyppig kontakt med barna sine. Gauselskogen har to barneansvarlige som hjelper oss å sette fokus på barnas situasjon. Vi gir tilbud om samtaler med barn og foresatte/ andre viktige personer for barnet. Vi hjelper pasientene med å utvikle sin foreldrerolle, og informerer om hvilket tilbud det er i hjelpeapparatet for barn som har foreldre med psykiske vansker og rusproblemer. Vi har mer fokus på permisjoner og samvær med barn enn tidligere og har lagt til rette for barn som kommer på besøk. Vi jobber tett sammen med barnevernet når det er aktuelt. Det jobbes nå mer systematisk med dette, der vi blant annet har dedikerte behandlingsmøter tilegnet gjennomgang av tema barn som pårørende.

Personalsituasjon Det er ca. 29 årsverk besatt av en tverrfaglig sammensatt personalgruppe med overlege, klinisk barnevernspedagog, kliniske sosionomer, psykologspesialister i behandlerstillinger. Miljøterapeutene er også tverrfaglig sammensatt og består av sosionomer, barnevernspedagoger, vernepleiere, sykepleiere, helsefagarbeidere og assistenter. De siste to årene har det vært utskiftinger både i ledelse og øvrige ansatte. Flere har vært i permisjoner eller sykemeldinger. Noen har kommet tilbake, og andre har sluttet, samtidig som vi har rekruttert inn nye medarbeidere.

I 2020 er vi igjen i ferd med å få en stabil personalgruppe hos oss.

HMS Å jobbe på en døgninstitusjon kan sette i gang flere parallellprosesser i et arbeidsmiljø fra det som spiller seg ut i pasientbehandling. Dette kalles overføringsog motoverføringsmekanismer. Gauselskogen har hatt utfordringer med det psykososiale arbeidsmiljøet, jf. HMS kartlegging. Vi har derfor i en periode engasjert ekstern organisasjonspsykolog for å kartlegge ytterligere og sette inn de riktige tiltak. Dette har resultert i en analyse som har påpekt fire kritiske områder, som vi har jobbet videre med på gruppenivå og i individuell veiledning ved behov: • Manglende/utydelig ledelse over tid • Avstand mellom behandlere og miljøterapeuter • Avstand mellom behandlingsavdeling og rehabiliteringsavdeling • Dårlig kommunikasjon/samhandling mellom dag-/kvelds- og nattevakter

Utfordringer/mål for 2020 Vi er i gang med å skape et nytt grunnlagsdokument som beskriver hva Gauselskogen står for, og hvilken behandling som tilbys hos oss. Hensikten er å ta utgangspunkt i eksisterende praksis på sitt beste og legge til elementer vi ønsker å inkludere, og gjennom dette beskrive optimal praksis. Når dokumentet er ferdig, vil vi gjennomføre en GAP-analyse og legge en strategi ut ifra denne. Dokumentet vil være førende for kompetanseutviklingen. Vi vil i 2020 ha fokus på systematisk arbeid for å utvikle og kvalitetssikre behandlingstilbudet i tråd med grunnlagsdokumentet. Dette ved å følge opp, veilede, undervise og tilby individuelle kompetansehevende tiltak til personalet. Vi har et felles kompetansehevingstiltak i regi av RVTS med fokus på implementering av traumebasert omsorg. Dette startet opp i 2019 og vil fortsette i hele 2020. Det er også et mål å fortsette utvikling av MBTkompetanse. Av behandlingstiltak gjenoppretter vi psykoedukativ mentaliseringsbasert gruppe og starter mindfullness-gruppe. Vi vil jobbe for å få besatt ledige stillinger. Ansette overlege med spesialisering i psykiatri i 100 % fast


stilling. Ansette sykepleier med daglig ansvar for avdelingen for å sikre kontinuitet og faglig forsvarlig drift. Det har blitt ansatt en person i denne stillingen, og vedkommende hadde oppstart i august 2020. Det har vært fokus på bedre legemiddelhåndtering og å få flere ansatte med dispensasjon.

Delingen av ideer på tvers av kliniske enheter vil benyttes systematisk i prosessen for å gi hverandre

Ivrig deltakelse i grupper og fysisk aktivitet.

Økonomi

Ressursutnyttelse mellom avdelingene (behandlingsavdelingen og rehabiliterings­avdelingen) Å utnytte ressurser mellom avdelingene vil være et sentralt mål for 2020. Dette vil bidra til utvikling av en samlet enhet, samt være kostnadseffektivt mht. ekstra innleie. Vi har mål om å: • øke produksjon av polikliniske inntekter med 30 % • rekruttere maksimalt belegg i re-hab leiligheter, 7 leiligheter • jobbe systematisk for å redusere både kortog langtidssykefravær

71 | Gauselskogen |

Vi ønsker å ha et kontinuerlig fokus på forbedringsarbeid på Gauselskogen. Derfor er det ønskelig at vi i 2020/21 fortsetter å ta initiativ til å igangsette et systematisk arbeid med forbedringsgrupper på begge avdelingene (behandlingsavdelingen og rehabiliteringsavdelingen). Målet er å tilrettelegge for jevnlige møter og i tillegg samsnakke med andre enheter som jobber med samme fokusområder. En metode vi ønsker å benytte er læringsnettverk. Å etablere læringsnettverk vil kunne stimulere til at en samles rundt faglige innlegg hvor en deler erfaringer der god praksis er etablert. I tillegg drøfter «forbedringsteamene» mulige fokusområder, mulige tiltak og lager en framdriftsplan.

innspill i arbeidet, bygge større åpenhet omkring utfordringer og bidra til en gjensidig stimulering. Å etablere et fast samarbeidsforum med Veksthuset er en sentral målsetting.


LAR HELSE STAVANGER

LAR L78 HELSE STAVANGER Postadresse: Postboks 8100, 4068 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 78, Stavanger Leder: Bente Sikveland Telefon: 51 51 29 38

LAR ØST HELSE STAVANGER Postadresse: Postboks 8100, 4068 Stavanger Besøksadresse: Leirvigveien 16 (3. etasje) Leder: Tone Lise Eielsen Telefon: 400 50 182 Åpningstid: Mandag-fredag 07:30-15:00. Lørdag 07:30-15:00 Vakttelefon: 481 55 941 (betjenes 07:30-15:00 utenom lunsjpausen 11:30-12:00) Fasttelefon: 51 51 40 54


73 | LAR Helse Stavanger |

Kunstner: Snik


L

AR Helse Stavanger ble fra 2018 organisert som to selvstendige poliklinikker, LAR ØST og LAR L78. Vår felles oppgave er å tilby tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB-behandling) til pasienter under substitusjonsbehandling for opioidavhengighet

74 | LAR Helse Stavanger | Kunstner: JPS og Carrie Reichardt

i Helse Stavanger sitt foretaksområde. Poliklinikk LAR ØST har ansvar for LAR-behandling til pasienter hjemmehørende i Stavanger kommune, og poliklinikk LAR L78 har ansvar for LAR-behandling i de øvrige kommuner i Helse Stavanger sitt foretaksområde.


Poliklinikk LAR L78 har 20 tverrfaglige stillinger: psykiatere, LIS-leger, psykologer, sykepleiere, vernepleier, sosionomer og barnevernspedagoger. I tillegg til leder og merkantilt personell. Under ser dere noen av de ansatte.

LAR-pasientene blir eldre og eldre, og gjennomsnittsalderen i Norge for LAR-pasienter var i 2018 45,6 år, se tabell under fra SERAF- rapport nr. 1-2019. Tallene for 2019 foreligger ikke enda.

Aldersfordeling Aldersgruppe

2018 (antall)

2018 (%)

2017 (%)

2016 (%)

2015 (%)

2014 (%)

Under 21

1

1,1

0,0

0,1

0

0,0

21-25

79

1,1

1,5

1,6

2

2,1

26-30

400

5,7

6,3

6,5

6

7,0

31-40

1773

25,4

26,3

27,6

30

29,4

41-50

2417

34,7

35,0

36,3

37

37,8

51-60

1860

26,7

25,7

24,1

22

21,5

60-

442

6,3

5,3

3,9

3

2,2

Tabellen viser at pasientene i LAR blir stadig eldre. Dette har også betydning for tilpasningen til LAR og for tilbud og resultater.

75 | LAR L78 Helse Stavanger |

LAR Helse Stavanger har opplevd en betydelig innsøking til LAR-behandling de siste 5 årene. Pasientantallet hadde vært stabilt på rundt 400 pasienter de siste årene før 2014. Fra 2015 og frem til 2019 har pasienttallet økt opp til 565. Årsaken kan skyldes flere faktorer. Noen av faktorene er at ryktet til LAR Helse Stavanger har bedret seg i de siste årene, ved at vi har gjort ulike tiltak for å bedre samhandlingen med pasientene og våre samarbeidspartnere, samt inngått et tett samarbeid med brukerorganisasjonen proLAR Nett og hatt flere prosjekt sammen med dem som er beskrevet mer utfyllende under pkt. Prosjekter. Det er ikke en målsetting å ha flest mulig pasienter i LARbehandling. Men det er en målsetting at pasienter som kommer inn i LAR-behandling ikke skal avslutte fordi de er frustrert over den behandlingen de får. I tillegg er det ønskelig at de som har opioidavhengighet og har forsøkt medikamentfri behandling i rimelig grad, skal vurdere LARbehandling som et alternativ for å unngå overdoser og for tidlig død.

LAR L78


LAR-behandling

fastlegekontor eller egne avtaler med kommunale utdelingssteder.

LAR står for legemiddelassistert rehabilitering hvor substitusjonsbehandlingen inngår som et tiltak i et helhetlig rehabiliteringsforløp. LAR Helse Stavanger har ansvar for utredning og behandling av rus- og avhengighetsproblematikk og lettere psykiske lidelser. Lege i LAR foreskriver substitusjonsmedikamentet, hovedsakelig buprenorfin eller metadon. LAR har ansvar for å sikre medisinskfaglig foreskriving og koordinering av utdeling av LAR-legemiddel, enten via apotek,

Vår arbeidsmodell er trepartssamarbeid mellom kommune, fastlege og LAR i spesialisthelsetjenesten med pasienten i sentrum. Det avholdes regel­ messige ansvarsgruppemøter som sentral del av koordineringen av samhandlingen. I tillegg har vi tett kontakt med øvrig spesialisthelsetjeneste, da flere av våre pasienter har sammensatte lidelser.

Trepart-samarbeid

FASTLEGE – SOMATISK HELSE

SPES.HELSETJ.

PÅRØRENDE Pasient

Spes. helsetj. – legemiddelassistert avhengighet, psykisk helse og somatisk helse

Kommune – rehabilitering, økonomi, bolig, jobb/utd., aktivitet og nettverk

FRIVILLIGE ORGANISASJONER


Målsettingen med LAR-behandlingen

grad av annen sykelighet samt tidligere yrkeserfaring letter rehabiliteringsprosessen.

Målsettingen med LAR-behandlingen er at personer med opioidavhengighet skal få økt livskvalitet og bedre livssituasjon gjennom bedring av sitt mestrings- og funksjonsnivå. Formålet er videre å redusere skadene av opioidavhengighet og faren for overdosedødsfall. LAR-behandling kan for noen være en livslang behandling, for andre kan det være ett av flere behandlingstilbud i en bestemt livsfase.

For noen LAR-pasienter er ikke målsetting rehabilitering med rusfrihet, men skadereduksjon for å forebygge overdoser og sikre noe bedring av fysisk og psykisk helse. Denne pasientgruppen har ofte høy grad av annen problematikk som gjør det vanskelig for dem å ha rusfrihet som målsetting.

Behandling med substitusjonslegemidler har vist bedre overlevelse, redusert kriminalitet, reduserte helseskader, samt bedret livskvalitet enn psykososiale tiltak alene. Et intakt nettverk, mindre

I oversikten under ser en fordelingen mellom rehabiliteringsløp og skadereduksjonsløp fra nasjonal statusrapport basert på tall fra 2018 i SERAF-rapport nr. 1-2019.

Fi

nn m As ar ke k s r/ sh Bæ ru Be m rg H Tele en el ge ma la rk nd ss h N or O dl slo an Au d s st sh -A gd Ve er st fo St ld .O la N v o D ra rge m m e Fo n Ak nna er sh us UN M N ør Øs e/ tfo Ro ld m sd a Fø l St rd av e a H nge e N dm r .T rø ark nd e O lag pp Ve lan st -A d gd er

100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0%

Ukjent Avhengighetspreget Blandet funksjon God funksjon

| LAR L78 Helse Stavanger |

Funksjon i forhold til rusmiddelbruken bedømt av hovedkontakt. Andel ukjent 11.0 %

77


Hvem kan få LAR-behandling?

Prosjekter ved LAR Helse Stavanger

For å få rett til LAR-behandling må en fylle kriteriene for opiatavhengighet etter ICD-10:

LAR Helse Stavanger har i de siste 5 årene hatt flere samhandlingsprosjekt med brukerorganisasjonen proLAR Nett og utvalgte kommuner. Dette for å bedre samhandlingen og behandlingstilbudet.

• Når avhengighetene forhindrer behandling av annen alvorlig sykdom • Ved selvdestruktiv atferd (selvskading, overdoser og prostitusjon, injeksjon i hals og lysk) • Ved risiko for tilbakefall fra en stabilisert tilværelse til rusmiddelbruk med medfølgende tap av vesentlige goder eller rettigheter.

78

Ved all vurdering vises det til Prioriteringsforskriften § 2 der en vurderer valgte behandling i forhold til alvorlighet og kostnad contra forventet nytte.

| LAR L78 Helse Stavanger |

I tillegg legges føringer for hvem som skal få LAR-behandling, i LAR-forskrift § 4: • Indikasjonen for igangsettelse av LAR-behandling er opioidavhengighet, som skal ha hatt et visst omfang og varighet før substitusjonsbehandling vurderes • LAR-behandling skal ikke være førstevalg, med mindre det etter den faglige vurderingen anses som det mest egnede og forsvarlige tilbud. • Det skal alltid foretas konkret vurdering av andre tiltak enn LAR-behandling eller kombinasjon. • Pasientens alder og lengde på opiatavhengigheten skal tillegges særskilt vekt.

Hva regulerer LAR-behandlingen? • LAR-forskriften – 18.12.09 • LAR-retningslinjen – 01.08.10 – under revisjon • Gravide i LAR – retningslinje – 01.05.11, rev. 17.11.19 • Pakkeforløpet TSB – 01.01.19 • Pakkeforløpet Gravide og rus – 01.01.20 • ROP-retningslinjen – 01.03.12 • Veileder – Sammen om mestring – 28.02.14 • Veileder for rehabilitering, habilitering, IP og koordinator – 29.09.15 • Retningslinje – Behandling og rehabiliterings av rusmiddelproblemer og avhengighet – 13.05.16

• Brobyggeren Brukerorganisasjonen proLAR Nett tok våren 2015 initiativ til et samhandlingsprosjekt for å bedre kommunikasjonen mellom LAR-pasienter, Sandnes kommune, Stavanger kommune og LAR Helse Stavanger. Prosjektet fikk prosjektmidler via Fylkesmannen i Rogaland, og proLAR Nett ansatte høsten 2015 en «Brobygger» i 100 % stilling. Prosjektet ble avsluttet 31.12.17. Konklusjon var at prosjektet hadde nådd sine målsettinger med bedre samhandling med alle involverte parter. • Forprosjektet: Er det behov for lavterskel substitusjonsbehandlingstilbud i LAR Helse Stavanger? Prosjektet var et samarbeidsprosjekt med proLAR Nett, Sandnes og Stavanger kommune og LAR Helse Stavanger. Prosjektet, som fikk midler fra Fylkesmannen i Rogaland, undersøkte behovet for lavterskel substitusjonsbehandlingstilbud i Helse Stavanger sitt foretaksområde i 2016/2017. Forprosjektet konkluderte med at det var behov for et slikt tilbud, og det ble i 2017 søkt midler hos Fylkesmannen i Rogaland til et treårig prosjekt for utvikling og implementering av lavterskel substitusjonsbehandlingstilbud. • Lavterskel LAR-prosjekt i Stavanger kommune Vi fikk tilskuddsmidler til et lavterskel LARprosjekt i Stavanger kommune av Fylkesmannen i Rogaland i perioden 2017 – 2019. Prosjektet var et samarbeidsprosjekt mellom proLAR Nett, Stavanger kommune og LAR Helse Stavanger – poliklinikk LAR27. Målsetting med prosjektet var å utvikle og implementere lavterskeltilbud i Stavanger kommune. I forprosjektet var det konkludert med at det var 30 personer i Stavanger kommune som kunne tenkes å være målgruppe for lavterskel substitusjonsbehandlingstilbud. I prosjektperioden ble 36 personer inkludert i prosjektet. • Lavterskel LAR-prosjekt i de øvrige 14 kommuner i Helse Stavanger sitt foretaksområde Det er for 2020 innvilget nye tilskuddsmidler via Fylkesmannen i Rogaland for å fullføre opprinnelig prosjektplan tilbake i 2017.


Andre samhandlingstiltak • Etablert faste team i de ulike regioner med minimum to ansatte i hvert team som jobber ambulant i de ulike regioner i tett samarbeid med kommune og utdelingssted. • Faste møter med de ulike kommuner for bedring av samhandling og fokus på bedring av helhetlig tilbud til våre felles pasienter i de aktuelle kommuner. • Årlige samhandlingsseminar mellom alle våre kommuner og LAR Helse Stavanger med fokus på siste nytt fra LAR Helse Stavanger, i tillegg presenterer 2 kommuner om gangen sin organisering ift. ulike tema som i årets løp har vært: organisering av utdeling av LAR-legemiddel, organisering av helsetjenester for LAR-pasienter i sin kommune, tilrettelegging i kommunene ift. meningsfull aktivitet og arbeid, nettverk og nettverksbygging osv. Vi bruker også å invitere med en - to representanter fra våre pasienter som har innlegg rettet mot aktuelt tema. • De siste to årene har vi invitert til pårørendesamling for pårørende til pasienter i LAR-behandling. Dette har vi gjort i samarbeid med bruker- og pårørendeorganisasjonen A-larm, pårørendeorganisasjonen Ivareta samt Pårørendesenteret i Stavanger og Veiledningssenteret for pårørende i Sandnes. • Årlige samhandlingsseminar mellom lavterskeltilbud i Sandnes og Stavanger kommune, brukerorganisasjoner, frivillige organisasjoner, gateprest, gatejurist og pasientog brukerombud.

LAR er et fagfelt i stor utvikling. Vi får flere pasienter som tidligere har hatt smerteproblematikk, men som senere har utviklet en opioidavhengighet. Dette er en gruppe pasienter som krever fokus på somatisk helse og nært samarbeid med smertepoliklinikken. I tillegg har vi en pasientgruppe med økende alder og somatiske aldersrelaterte utfordringer, som øker behov for et mye tettere samarbeid med somatiske og alderspsykiatriske avdelinger både i kommunen og innen spesialisthelsetjenesten. Våre pasienter er like forskjellige som alle oss andre. LAR Helse Stavanger må følge de nasjonale føringer som finnes, ved gjeldende forskrift, retningslinjer og pakkeforløp. Innenfor disse rammene er vår utfordring og målsetting å klare å møte og tilby våre pasienter et individuelt tilpasset behandlingstilbud ut fra den enkeltes problematikk og behov i nær dialog med pasient, dennes pårørende og andre relevante samarbeidspartnere. Dette har vi jobbet mye med å få til i løpet av de siste årene. Vi er godt i gang, men på langt nær i mål.

Hva er fokusområdene ved LAR L78 fremover? Våre pasienter har varierte og sammensatte utfordringer. Vi jobber derfor kontinuerlig med å videreutvikle vår kompetanse for å kunne tilby våre pasienter både utredning og behandling for deres sammensatte lidelser. Vi jobber med å gi pasientene et differensiert poliklinisk behandlingstilbud. Vi har siden 2019 utviklet vårt tilbud videre og kan i tillegg til individuell behandling tilby psykoedukasjon og gruppetilbud innen Mentaliseringsbasert terapi (MBT) samt Kunst- og uttrykksterapi (MBT) i egne kvinne- og mannsgrupper. Vi planlegger også å utvide våre gruppetilbud videre. I tillegg har vi de siste årene hatt et økt fokus på å gi våre pasienter behandling for traumer og kunne tilby traumestabiliserende tilbud.

Kunstner: Ardif


Forberedelse av medisinutdeling. LAR Ă˜st er engasjert i flere prosjekter som forutsetter godt samarbeid .


LAR ØST – hvem er vi? LAR Øst er en utdelingspoliklinikk av LAR-legemidler som buprenorfin tabletter, Buvidal depotinjeksjoner og metadon til pasienter som er bosatt i Stavanger kommune. I dag har vi omtrent 180 pasienter, men vi er i stadig utvikling og har hatt en vekst på 135 prosent fra januar 2017. Det er planlagt overføringer av alle Stavanger-pasientene fra LAR L78, og vi vil da ha over 200 pasienter i løpet av 2020.

LAR Øst var den første poliklinikken i Norge som fikk ansatte med brukererfaring. Dette har vært meget nyttig og lærerikt for tverrfagligheten, både i forhold til erfaring og kompetanse, og at både vi og våre samarbeidspartnere har fått en økt forståelse og endrete holdninger på rusbehandlingen. Vi ønsker å bli en utdanningspoliklinikk og jobber for å bli godkjent. Vi har tett samarbeid med Universitet i Stavanger og har kontinuerlig sykepleierstudenter i praksis hos oss, både andre- og tredje års studenter og studenter som tar fordypningspraksis. Vi har åpent for medisinutlevering i poliklinikken mandag til lørdag mellom kl. 08:00-15:00. På grunn av covid-pandemien har vi siden mars 2020 hatt ambulerende levering av medisiner til pasientene. Noen får daglig utkjøring, andre en til to ganger ukentlig. Vi har også avtale med politiet i Stavanger om å bistå med utdeling av LAR-medisiner til pasienter som sitter i arresten. I tillegg bistår vi med medisiner til LAR-pasienter som dukker opp i poliklinikken fra andre helseforetak i inn- og utland. Vi ønsker å tilby pasienten best mulig behandling. Pasientene våre er i sentrum, og vi arbeider aktivt for at den enkelte pasients stemme skal bli hørt slik at vi kan skreddersy en individuell behandling. For å få til dette forsøker vi å få til et godt trepartssamarbeid med kommunen og fastlegen. Medikamentbehandlingen inngår som et deltiltak i et helhetlig rehabiliteringsforløp.

Sykepleiere/vernepleiere bestiller, skriver inn på lager og legger medisiner for 1 måned om gangen til hver enkelt pasient tilhørende poliklinikken. Enkelte pasienter har tilleggsmedisiner, noen henter selv på apoteket og leverer inn til LAR for administrering, mens enkelte får hjelp av LAR til å hente medisinene. Når pasienten ikke er til stede ved ambulant utdeling av medisin eller ikke møter opp som avtalt i poliklinikk, føres avvik. Avvik dokumenteres hver dag, og det blir foretatt en oppsummering på slutten av hver uke. Tre ambulante biler kjører ut tirsdag og fredag, en ambulant bil kjører ut daglig, minus søndag. Fordelingslistene for bilene må oppdateres fortløpende, da spesielt den daglige kjøreruten ofte endrer seg grunnet rusmestring til den enkelte pasienten. En annen grunn til endring i bilene er at mange av våre pasienter flytter relativt ofte. Medisinene må da over i en annen bil, da fordelingen i hver bil er geografisk. Det er også en gruppe pasienter som kommer inn i poliklinikken for å hente medisiner – her er det en liten gruppe som kommer inn daglig, og en litt større gruppe som kommer tirsdag og fredag. Hver torsdag blir samtlige medisiner som skal ut i bilene uken etter, gjennomgått. Dette for å kvalitetssikre at neste ukes medisiner ligger i riktig bil, med riktig dose og med eventuell tilleggsmedisin. I løpet av måneden kan det bli endring av både medikament, dose og henteordning, og da må medisinene som er lagt, endres til aktuell dose/ henteordning/medikament. Ved poliklinikken administreres i tillegg Buvidal depotinjeksjon, som settes subcutant av sykepleier/ vernepleier. Buvidal-injeksjon har vært et tilbud for pasientene siden januar. Per august 2020 får 22 pasienter injeksjonen, og fire nye er planlagt startet opp i løpet av august. Det er økende interesse for Buvidal blant våre pasienter. Oppfølging av Hepatitt-behandling inkluderer medikamentellbehandling med Eplusa i tablettform. Dette administreres også i poliklinikken. En følger opp pasienten med registreringsskjema hver 4., 8. og 12. uke. De første ukene følges pasienten tett, med tanke på virkning/bivirkning. Dette er det behandlerne og ikke forskningssykepleier som utfører. Behandlerne har videre ansvar for å se til at pasienten møter opp på de ulike kontrollene og avtalene som utføres i poliklinikken. Av og til hentes

81 | LAR ØST Helse Stavanger |

Poliklinikken LAR Øst har 23 tverrfaglige stillinger: psykiater, psykolog, sykepleiere, psykiatrisk sykepleier, vernepleiere, ergoterapeut, forskningssykepleier, helsesekretær, erfaringskonsulenter, miljøterapeut, helsefagarbeider med videreutdanning i rus og psykiatri, barne- og ungdomsarbeider med videreutdanning i rus og psykiatri, i tillegg til ledelsen og administrativt personell.

Medisiner


pasienter inn til årskontroller hos lege, når de ikke klarer å møte selv. Denne tjenesten utføres kun når det er vurdert som helsemessig meget nødvendig at pasienten stiller til kontroll.

Poliklinikken Hver dag har et personell K-vakt som skal koordinere tjenestene og aktivitetene i poliklinikken. K-vakt er alltid tilstede i resepsjon/venterom sammen med ansvarlig for terapeutisk mestring av aggresjon (TMA/MAP). TMA/MAP-ansvarlig skal ha overblikk, med fokus på forebygging av aggressiv atferd. I tillegg har en sykepleier/vernepleier medisinansvar hver dag. Medisinansvarlig skal blant annet ha oversikt over alle fortløpende endringer og se til at endringene ferdigstilles. De skal i tillegg dokumentere alle pasienter som ikke møter til medisinering. For å sørge for god drift har alle ansatte daglige ansvarsområder som rullerer fra dag til dag.

urinprøver og oppfølging av disse, følge enkelte pasienter til fastlege og andre undersøkelser på sykehuset – som av ulike årsaker er vanskelig å gjennomføre på egenhånd, kartlegging før eventuell oppfølging av psykolog og skrive epikrise ved eventuelle utskrivelser. Team- og behandlingsmøte avholdes henholdsvis en gang per uke. Tett samarbeid med helse- og velferdskontoret, miljøtjeneste, rehabilitering, oppsøkende behandlingsteam (OBS-team) og NAV – både med samarbeidsmøte (uten pasient) og ansvarsgruppemøter (med pasient), men også når det er bekymring rundt den enkelte pasient som krever tettere samarbeid en periode. Samarbeid med de ulike behandlingsstedene når pasientene befinner seg der.

Individuell pasientoppfølging Hver enkelt behandler har ansvar for kriseplan, individuell plan (IP), behandlingsplan, samtaler og samarbeid med pasienten, skrive henvisninger til avrusning og behandling, ordne med dosebekreftelse til de enkelte apotekene når pasientene skal i døgnbehandling og fengsel,

Pasienter mottatt fra juni 2019 – august 2020

Godt med en pause i en travel hverdag.

Vekst av antall pasienter LAR Øst 2017- 2020

180

Antall pasienter per 12.08.2020

Antall pasienter per 11.07.2019

135 %

131

75

Antall pasienter per 01.01.2017

0

20

20

60

80

I løpet av de to første årene (2017-2019) var det økning på 75 %. Mellom 2017-2020 var tilveksten av pasienter på 135 %.

100

120

140

160

180

200


Pasienter mottatt fra juni 2019 – august 2020

49

26 21

2

83 Pasienter i gruppen «skadereduksjon»

Pasienter som i perioden har sidemisbruk

Velfungerende pasienter uten sidemisbruk

«Skadereduksjon» betyr at vi reduserer pasientens forbruk av heroin, dødelighet og øker livskvaliteten. I tillegg hjelper det pasienter å bli lengre i behandling og reduserer risiko for smittsomme sykdommer (Kilde: Nasjonal retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet).

Prosjekter ved LAR Øst

Våre behandlingstilbud

LAR Øst har de siste årene hatt flere samhandlingsprosjekter med brukerorganisasjonen ProLAR Nett, utvalgte kommuner, forskningsavdelingen i Klinikk for psykisk helse, barn, unge, rusavhengige og Helse Bergen. Dette for å bedre samhandlingen og behandlingstilbudene.

Legemidler er bare en del av LAR-behandlingen. «R» i LAR står for rehabilitering, og hvor vi som en del av rehabiliteringen til pasienten blant annet kan tilby ulike behandlingsmetoder:

Fokusområder: • Lungesykdommer med oppstart i 2021 i samarbeid med LAR-Bergen • Hepatitt C-kartlegging, behandling og oppfølging • Årskontroll • Endringer under Covid-19 pandemien • Kognitiv atferdsterapi • Eldre i LAR • Utdanningspoliklinikk

• Lavterskel LAR • Kartlegging og utredning av psykiske lidelser • Undervisning og informasjon om psykisk sykdom (psykoedukasjon) • Kognitiv atferdsterapi • Emosjonsfokusert terapi • Kognitiv utredning • Støttesamtaler (polikliniske samtaler) • Tilbud om barne- og pårørendesamtaler • Henvise til avrusning, stabilisering og døgnbehandling til godkjente behandlingsinstitusjoner i TSB, psykiatriske døgnbehandling og distriktspsykiatrien (DPS) • Behandlingsplan, kriseplan og individuell plan (IP) • Deltagelse i Hepatitt C- og lungeprosjektet • Årlig helseundersøkelse • Deltagelse i lungeprosjektet som starter opp i 2021

| LAR ØST Helse Stavanger |

Nye pasienter t.o.m. 12.09.20


Kognitiv atferdsterapi Et av fokusområdene ved LAR Øst er kognitiv atferdsterapi (KAT), både i undervisning av ansatte og i behandling med pasienter. Kognitiv atferdsterapi anvendes ofte for pasienter som har en kombinasjon av rus- og psykiske lidelser og anbefales av Helsedirektoratet som behandlingstilnærming ved rusbehandling.

84 | LAR ØST Helse Stavanger |

Internundervisning for alle ansatte er påbegynt og vil fortsette høsten 2020. Målet vårt er at alle behandlerne skal gjennomføre samtaler med pasientene med fokus på kognitiv atferdsterapi som metode. Å være samlet om en tilnærming gir et felles språk som kan styrke det tverrfaglige samarbeidet. Videre har vi som mål å starte gruppebehandling med fokus på kognitiv atferdsterapi. Ved behov kan pasientene også få individuelle samtaler hos vår psykolog som i tillegg tilbyr emosjonsfokusert terapi.

Varierte oppgaver på LAR Øst.

Kognitiv atferdsterapi er en fleksibel behandlingstilnærming som har vist seg egnet til å imøtekomme varierte helseutfordringer. Kognitiv atferdsterapi ble opprinnelig utviklet for ulike psykiske lidelser som depresjon og angst. Det er også utarbeidet KAT-modeller som spesifikt tar for seg rusmiddelproblematikk. Her fokuseres det på hvordan tanker, følelser og handlinger gjensidig påvirker hverandre. Det relateres til avhengighetsproblematikk som ytre og indre triggere for sug/rusmiddelbruk. I kognitiv atferdsterapi vektlegges egeninnsats gjennom øvelser og selvstendiggjøring gjennom personlig innsikt og læring, som kan bidra til veletablerte endringer. På veien mot endring søker man tanker, rutiner og aktiviteter som er hjelpsomme og meningsfulle på sikt, fremfor å kun «fjerne» det som er destruktivt.


Pasienter mottatt i corona-perioden - 33

25

23

Pasienter i gruppen «skadereduksjon» Pasienter som i perioder har sidemisbruk

20

Velfungerende pasienter uten sidemisbruk

15 10

9

5

1

0

LAR Øst under covid-pandemien Under pandemien har vi tatt imot 33 nye pasienter samtidig som vi hadde økt smittevernstiltak. På samme tid flyttet vi til nye kontorlokaler på østkanten så det var en travel tid, men det gikk smertefritt. Av smittevernhensyn gikk vi over til ambulerende levering av medisiner hjem til pasientene. Noen kjørte vi til daglig, to ganger ukentlig eller ukentlig etter rusmestring og behov for observasjon av ulike årsaker. Unntaket var pasienter uten fast bosted eller som av ulike årsaker hadde behov for daglig observasjon. Pasienter som får Buvidal-injeksjoner med buprenorfin, enten ukentlig eller månedlig, kom også til poliklinikken for å få dette. Erfaringene våre er at pasientene har tatt smittevernhensynet veldig alvorlig og fulgt anbefalingene fra myndigheten. Vi var også bekymret for rusmestringen deres når de fikk administrere medisiner for flere dager enn før, men dette har også overgått alle våre forventninger. De har både hatt bedre oppmøte/vært hjemme ved levering av medisiner og ikke hatt økende rusutfordringer. Når landegrensene stengte, førte dette til at etterspørsel og tilførsel av rusmidler endret seg så dette har nok også påvirket situasjonen. Mange av våre pasienter uttrykte også at de følte seg alene og isolerte og fikk dårlige psykisk helse av at blant annet mange av aktivitetstilbudene var stengt ned. Noen av dem ønsket å ha et fast møtepunkt hver dag, noe å gå til, og kunne komme daglig til klinikken for å hente medisiner som før.

Våre pasienter har utrykt stor tilfredshet ved å bli gitt mer ansvar og tillitt i forhold til medisiner og ønsker at denne ordningen også fortsetter etter pandemien er over. Vi har sammen med LAR-78 og regionalt kompetansesenteret for rusmiddelforskning (KORFOR) nylig utført en spørreundersøkelse om pasientenes erfaringer med medisiner, rusmestring, psykisk og somatisk helse, isolasjon, aktivitetstilbud, velferdstjenester og lignende under pandemien. Her kan du lese mer om våre erfaringer under pandemien: https://www.nrk.no/rogaland/ frykta-krise-i-rusmiljoa---no-vil-lar-vidareforetiltak-1.15102459

Eivin Dahl ved LAR Øst lavterskel viser frem en sprøyte med Buvidal depotinjeksjon (buprenorfin) som kan gis ukentlig eller månedlig. Dette gir pasientene en mer stabil dosering og mye mer frihet i forhold til å måtte hente medisiner flere ganger ukentlig. Foto: Elias Håvarstein i NRK.


ordinære innsøkingen til LAR, skal som før henvises via kommunen eller fastlegen.

Lavterskel LAR Lavterskel LAR var opprinnelig et samarbeidsprosjekt mellom proLAR Nett, (brukerorganisasjonen), Stavanger kommune og poliklinikken LAR Øst. Vi fikk tilskuddsmidler til et Lavterskel LAR-prosjekt i Stavanger kommune av Fylkesmannen i Rogaland for perioden 2017-2019. Målet med prosjektet var å utvikle og implementere lavterskeltilbud i Stavanger kommune. I forprosjektet ble det konkludert med at det var omtrent 30 personer i Stavanger som kunne være en målgruppe for lavterskel substitusjonstilbud. I prosjektperioden ble 36 personer inkludert i prosjektet. Når prosjektperioden var avsluttet, ble prosjektet videreført, nå som en fast seksjon i avdelingen på LAR Øst. Lavterskel har i dag 2 ansatte i fulltidsstillinger: 1 fagansatt og 1 erfaringskonsulent. Lavterskel-seksjonen ble integrert som et eget team i LAR Øst fra januar 2020.

Lavterskel-modellen

En av hovedårsakene til at prosjektet regnes som vellykket er nok at modellen som ble utviklet, fungerer for denne gruppen. Her kan de som trenger det, selv kontakte Lavterskel LAR for å bli vurdert og søkt inn. Her er det ikke lenger nødvendig med henvisning fra fastlege eller kommune for å få behandling. Fristen for vurdering og oppstart i Lavterskel LAR er kun 1-7 dager. Det vil si at Lavterskel LAR må kunne dokumentere en opioidavhengighet og ta saken opp i egen vurderingsenhet innen 1 uke. Det er besluttet å bruke både buprenorfin og metadon i Lavterskel selv om 95 prosent av pasientene velger buprenorfin. Målet for Lavterskel LAR er å etterstrebe stabilitet hos pasienter en tar inn for deretter å overføre disse til ordinær LAR-behandling. Det målet er ikke oppnåelig for alle, men da forblir de i Lavterskel LAR. De har de samme rettighetene som pasienter i ordinær LAR, og med krav på de samme behandlingstilbudene. Lavterskel LAR har i dag 27 pasienter hvor 4 bruker metadon, 4 får Buvidal depotinjeksjon (buprenorfin) og 19 får buprenorfin-tabletter. Det er blitt overført 7 pasienter fra Lavterskel til ordinær LAR behandling etter at de over tid har vist stabilitet.

Målgruppen for Lavterskel LAR er opioidavhengige som ikke har klart å nyttiggjøre seg av helse- og kommunale tilbud. De kan også tidligere ha vært i LAR, men ikke klart å nyttiggjøre seg tilbudet grunnet rusbruk/avhengighet av andre stoffer/ medikamenter eller såkalt «hard to reach» og «hard to treat» brukere. Målet er alltid å stabilisere pasienten slik at de kan overføres til ordinær LARbehandling. Pasienter som kan nyttiggjøre seg den

7 pasienter er blitt henvist og søkt inn i døgnbehandling hvorav 5 har lykkes i å bli rusfrie over tid og er i dag stabile med god rusmestring.

Lavterksel prosjekt 2018-2020

27

Per i dag lavterskel

5

Pasienter gjennomført døgnbehandling

7

Pasienter henvist døgnbehandling

36

Antall inkluderte pasienter

30

Estimerte antall pasienter i forprosjektet

0

5

10

15

20

25

30

35

40


Årlig helseundersøkelse ved LAR Øst Psykisk og somatisk helse påvirker hverandre gjensidig, og vi har økende fokus på pasientenes somatiske helse. Vi startet opp med faste årskontroller for alle LAR Øst-pasienter i august 2018. Det var kun omtrent 1 måneds opphold på grunn av covid-pandemien. LAR-behandlere følger tett opp pasientene slik at de som har vanskelig for å holde avtaler, kan bli hentet hjemme eller kjørt av miljøtjenesten. Vi er mest mulig fleksible slik at pasienter som har vanskelig for å møte til faste avtaler, får mulighet til drop-in-undersøkelse hvis de kommer, når det er ledig time.

Vi følger opp den somatiske helsa til pasientene.

Vi skal ikke erstatte fastlegen, men er i vårt trekant­ samarbeid i tett kontakt med fastlegen og har løpende kontakt slik at fastlegen er oppdatert. Vi har i den årlige helseundersøkelsen blant annet avdekket manglende ernæring, alvorlig vitaminmangel, svangerskap og alvorlig somatisk sykdom. Disse pasientene har blitt henvist videre til sin fastlege eller direkte til spesialist. Tilbakemeldinger fra våre pasienter er at de blir mer engasjerte og motiverte til å følge opp sin egen helse. Resultatene frem til august 2020 er at flere av pasientene nå har fullført årlig helseundersøkelse nummer 1 og 2. Tredje årlige helseundersøkelse starter i september. Søylediagrammet under viser helseundersøkelser tatt fra august 2018 til og med august 2020.

87 | LAR ØST Helse Stavanger |

Mange av våre pasienter har ikke vært hos sin fastlege på årevis av ulike årsaker. Flere har ikke betalt regningene sine etter besøk hos fastlegen, og de har opparbeidet seg stor gjeld som de ikke klarer å betjene, andre har ikke klart å følge opp avtaler, hatt konfrontasjoner med fastlegen og så videre. Det

er derfor særdeles viktig at våre pasienter får en grundig, årlig helseundersøkelse.


Status for årskontroll ved LAR Øst august 2018 – august 2020

88

200 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0

180 130

60

| LAR ØST Helse Stavanger |

Antall pasienter i LAR ØST

Gjennomført 1. årskontroll

48

Gjennomført 2. årskontroll

Antall årskontroller i koronatiden fra 04.05.20

Søylediagrammet viser utførte årskontroller fra vi startet opp i august 2018 til og med august 2020.

Våre kvinnelige pasienter har gratis gynekologisk undersøkelse ved Kvinneklinikken på SUS (som blant annet tilbyr gynekologisk undersøkelse og tilbud om prevensjon). Våre observasjoner og samtaler med våre kvinnelige pasienter antyder at flere av dem kommer tidligere i overgangsalderen/ menopausen enn øvrig befolkning. Vi ønsker derfor å implementere hormonundersøkelser i den årlige helseundersøkelsen for å kunne forebygge somatiske sykdommer som øker etter menopausen. I forbindelsen med årskontrollen vil de fleste pasienter få tilbud om å delta i våre forskningsog kvalitetsprosjekt som: • Hepatitt C-prosjektet (INTRO-HCV) hvor 94 % av våre pasienter har deltatt • Lungesykdom-prosjektet og LAR-studien (ATLAS4LAR) med oppstart 2021

Forskningssykepleier utfører følgende i årskontrollen: • Blodprøver (inkludert hepatitt-status) • Helseintervju/kartlegging av: • Psykisk helse • Fysisk helse (inkludert blodtrykk, puls, høyde og vekt, EKG) • Informasjon og tilbud om deltakelse i forskningsprosjektet hepatitt C (INTRO-HCV)

• Informasjon om planlagt lungesykdomprosjekt i 2021 (ATLAS4LAR prosjekt) • Ultralyd elastografi etter planlagt innkjøp av FibroScan i 2021

LAR-lege utfører: • Legeundersøkelse på poliklinikk og eventuelt samarbeid med primærhelsetjenesten • Vurdering av vitamin D-nivå og oppfølging med Benferol D-vitamin depot behandling over 3 måneder hvor en tar kun 1 tablett per måned • Eventuelt henvisning til ultralyd elastografi (FibroScan) • Eventuelt henvisning til hepatitt C-behandling

Hvorfor fokuserer vi på vitamin D-mangel? Den årlige helseundersøkelsen har blant annet avdekket uttalt mangel på D-vitamin hos flere av våre pasienter. D-vitaminmangel kan blant annet gi depresjonssymptomer, muskel- og leddsmerter, tretthet og ødemer. Vi skriver i dag ut resept på Benferol som er en kraftig D-vitamin depot kur på tre måneder hvor pasienten kun tar en tablett hver måned. Dette gjør at pasientene fullfører kuren da vanlige D-vitamintilskudd som må tas daglig og over lang tid, ikke fungerte for vår pasientgruppe (fullførte ikke og fikk dermed ikke tilført nok tilskudd av vitamin D). Kakediagrammet på neste side viser forskjellig nivå av D-vitaminmangel hos våre pasienter.


D-vitaminnivå hos kartlagte pasienter – fra august 2018 til august 2020

8% D vit. over 75 nmol/l

29 %

45 %

Ikke kartlagte

D vit. 50 nmol/ og lavere D vit. 50-75 nmol/ Uten årskontroll.

18 %

Diagrammet over kartlegging av D-vitaminnivå over en periode på 2 år. Referanseområdet e75-125 nmol/l viser et godt nivå av vitamin D hvor kun 8 % av våre pasienter befinner seg. Det som blir definert som gråsonen, er mellom 50-75 hvor 18 % av våre pasienter er. Hele 45 % av våre pasienter har fra en moderat til uttalt mangel av vitamin D. (Uttalt mangel under 25, moderat til lett mangel 25-49). Det grå kakediagrammet viser at 29 % av våre pasienter ennå ikke er kartlagt for D-vitamin mangel.

Kroppsmaksindeks (KMI/BMI) – fra august 2018 til august 2020

BMI 40,0 eller høyere Fedme – grad 3

2 3

BMI 35–39,9 Fedme – grad 2

15

BMI 30–34,9 Fedme – grad 1

34

BMI 25,0–29,9 Overvekt

62

BMI 18,5–24,9 Normalvekt

4

BMI 18,4 eller lavere Undervekt

120

Antall kartlagte pasienter

0

20

40

60

80

100

120

Søylediagrammet over viser at av 120 kartlagte pasienter er 54 pasienter enten overvektige eller har fedme. Dette kan ha flere årsaker: medikamenter, dårlig ernæring, lite aktivitet/mosjon, dårlig økonomi (kjøper billigst mulig mat) og lignende. Pasientene som er overvektige, kan også være underernærte grunnet dårlig kosthold. Definisjon/skår på de ulike BMI/KMI er hentet fra Folkehelseinstituttet (FHI).

140


Hepatitt C-prosjektet Status for Hepatitt C-behandling ved LAR Øst per august 2020 140

130

120 100 80

43

60

38

40 20

2

3

Ikke fullført behandling / ut av LAR Øst

Under behandling

0

0 Antall testede pasienter

Påvist HCV-RNA ved 1. årskontroll

Ferdig behandlet

Påvist HCV-RNA ved 2. årskontroll

Årlig helseundersøkelse avdekket hepatitt C-smitte hos 43 av 130 testede pasienter. Alle har nå gått gjennom hepatitt C-behandling hvor kun 2 avbrøt behandlingen grunnet flytting eller utskriving fra LAR. Per i dag har vi kun 3 personer som er under behandling.

Hensikten med hepatitt C-prosjektet (INTRO-HCV): • kartlegging av hyppighet og sykdomsbyrde forbundet med hepatitt C • sammenligne effekt av ulike oppfølgingsformer

Forskjell mellom standard og integrert hepatitt C- behandling

Etter at overlege ved gastromedisinsk poliklinikk har skrevet resept på aktuelle hepatitt C- antivirale legemidler ved:

Standard behandling: • Pasienten henter resept selv og administrerer medisiner selv • Blodprøvetaking og kontroll ved gastromedisinsk avd. ved Stavanger universitetssjukehus (SUS)

Integrert behandling: • Pasienten får hjelp av LAR-behandler med å bestille, hente og administrere medisiner parallelt med LAR-medikamenter • Oppfølging av behandler under hele kuren • Blodprøve og kontroll blir tatt ved LAR Øst Her kan dere lese den vitenskapelig publiserte studien i BMC Infectious Diseases fra 2019 som beskriver metoden for INTRO-HCV: https://bmcinfectdis.biomedcentral.com/ articles/10.1186/s12879-019-4598-7#availability-ofdata-and-materials


Tilbakemeldinger fra våre pasienter – hepatitt-C prosjektet (INTRO-HCV) • Opplever mye stigma knyttet til det å ha hepatitt-C • Positivt med tilbud om utredning i LAR Øst poliklinikk • Endret innstilling til blodprøvetaking – positivt for annen utredning og oppfølging • Lite bivirkninger av behandlingen • Opplevelse av bedre helse etter fullført behandling

Viktig å huske • Utredning og behandling er gratis for alle pasienter (dekkes av HELFO, husk å minne fastlegene om å bruke riktig takstkode) • Ved utredning hos fastlege – husk å bestille HCV-RNA (virusnivå) • Forebygging av re-smitte (behandling beskytter ikke mot ny smitte!) • Behandling som forebygging

Veien videre

Vår forskningssykepleier foretar deler av den årlige helseundersøkelsen og følger opp hepatitt-C og lungeprosjektene.

91 | LAR ØST Helse Stavanger |

• Fortsatt økt satsning på kartlegging og behandling av LAR-pasienter • Økt oppmerksomhet om hepatitt C, KMI/BMI og D-vitaminnivå i primærhelsetjenesten og helsevesenet for øvrig. (Spesielt i forhold til de som ikke er i kontakt med rushelsetjenesten) • Pågår nå en kvalitativt studie som kartlegger pasientens erfaringer før, under og etter behandling av Hepatitt C. Forventer at dette gir oss ny kunnskap for å bedre behandlingen til pasientene


Lungeprosjektet (ATLAS4LAR) Lungeprosjektet vil kartlegge og behandle lungesykdom hos pasienter i LAR. Pilotprosjektet pågår med gode erfaringer i Stavanger og vil starte opp i LAR Øst i 2021. Vi vil samarbeide med lege ved lungeavdelingen ved SUS. Våre samarbeidspartnere er Bergen Addiction Research (BAR) og Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR).

Hva innebærer lungeprosjektet?

92 | LAR ØST Helse Stavanger |

Pasientene skal kartlegges årlig under prosjektperioden. Kartlegging inkluderer strukturert intervju samt blodprøver og kliniske mål som spirometri. Det planlegges en kombinasjon av kvalitative og kvantitative metoder. Tiltakene er tenkt som støttetiltak for å oppnå nødvendige livsstilsendringer: • • • • •

Røykeslutt Fysisk aktivitet Helsefokuserte støttesamtaler Optimal medikamentbruk for KOLS Undervisning i personal- og pasientgruppe

LAR-pasienter blir stadig eldre Av våre 180 pasienter er 69 fra 50 år og oppover (dette utgjør 38 % av alle våre pasienter). Av disse 69 pasientene er 52 over 50 år og 17 over 60 år. Her er det flest menn, kun 16 av de over 50 år er kvinner. Forventet levealder er 15-20 år kortere for mennesker med alvorlige psykiske lidelser og/ eller rusmiddelproblemer sammenlignet med

befolkningen for øvrig. Overdødeligheten kan i stor grad tilskrives somatiske sykdommer som genetisk sårbarhet knyttet til psykisk helse og avhengighet: levevaner (røyking, rusmidler, usunt kosthold, inaktiv livsstil, søvnproblemer), psykososialt stress og ensomhet, bivirkninger av legemidler, infeksjoner og andre sykdommer forårsaket av rusmiddelbruk, manglende diagnostisering og forsinket behandling. Da pasienter i LAR-behandling oppnår stadig høyere alder, ønsker vi å fokusere på at denne gruppen blir fulgt opp via kommunen med blant annet optimale botilbud som omsorgsbolig, sykehjem og lignende.

proLAR Nett brukerorganisasjon LAR Helse Stavanger har et tett samarbeid med brukerorganisasjonen proLAR Nett som er en nasjonal organisasjon drevet av og for brukere i LAR. proLAR Nett skal jobbe på system- og individnivå. Målet til organisasjonen er å sikre og bedre LARpasienters rettigheter og bidra til at de får den behandlingen den enkelte trenger og har krav på. De bistår også pårørende. proLAR Nett har en representant som har eget kontor i vår poliklinikk og er tilgjengelig 1 gang per uke for pasientene våre. De kan bistå i prosessen inn i LAR, delta på ansvarsgruppemøter, legetimer og gi tett oppfølging der det ellers er behov. proLAR Nett er også med på ledermøter og behandlingsmøter. Dette for å sikre at brukeren får sine rettigheter og at brukerstemmen er representert. Vil du vite mer om proLAR, se nettsiden deres her: https://prolar.no/


Gatejuristen Vi har et samarbeid med Gatejuristen som skal ha en fast dag i måneden ved vår poliklinikk for å kunne bistå våre pasienter med gratis rettshjelp og juridisk rådgivning. I Gatejuristen jobber 43 frivillige jusstudenter og jurister og to fast ansatte jurister i full stilling. Gatejuristen er et tiltak under Kirkens Bymisjon i Stavanger og organisert etter modell fra Gatejuristen i Oslo. Gatejuristen holder til på Advokathuset i Stavanger og gjennomfører faste saksmottak to ganger ukentlig. De har også oppsøkende virksomhet på Asfaltutsalget, Stasjonen (lavterskel helsestasjon) i tillegg til LAR Øst. Siden oppstart i 2013 har Gatejuristen i Stavanger behandlet over 2 000 saker. Her kan du lese mer om Gatejuristen: https:// gatejuristen.no/kontaktinformasjon/gatejuristenstavanger/

Hepatitt C-bussen Vi har hatt tett samarbeid med hepatitt C-bussen til proLAR Nett, hvor en av våre ansatte har et vikariat på bussen. Hepatitt C-bussen er et prosjekt i regi av proLAR Nett. Prosjektet er brukerstyrt og har to ansatte i 100 prosent stilling – en erfaringskonsulent og en vernepleier. Personalet på bussen tester både for hepatitt C og for HIV-smitte, tar blodprøver og utfører fibroscan av lever. Pasienter som tester positivt på hepatitt C, blir sikret resept og umiddelbar oppstart av behandling på en tre måneders tablettkur. Behandlingen har veldig få bivirkninger og utgjør en stor forskjell fra tidligere interferon-behandling. Videre oppfølging av pasientene utføres i deres hjemkommune. Det er en målsetning at bussen skal besøke de fleste kommuner i landet og besøker rusinstitusjoner, fengsler og flere, etter avtale. Prosjektet ble startet og driftet av proLAR Nett, men er nå finansiert av Helsedirektoratet. LAR Øst har bidratt inn i prosjektet og samarbeider tett med hepatitt C-bussen.

Bildet viser Eivin Dahl som er erfaringskonsulent hos LAR Øst og vernepleier Maren Egeland ved hepatitt C-bussen. Eivin har jobbet delvis på bussen siden starten i 2018 og i full stilling siden januar 2020. Etter en pause på grunn av covid-pandemien startet bussen opp igjen 17. august 2020, og planen er at prosjektet skal fortsette ut 2020. Foto: ProLAR Nett.


95 | Rapport for 2019 og halve 202o |

Kunstner: Martin Whatson og Sandra Chevrier


07 Foto: Anne Lise Norheim / MelvĂŚr&Co

Profile for Stavanger universitetssjukehus

Årsrapport - avdeling for rus- og avhengighetsbehandling  

Her er årsrapporten til avdeling for rus- og avhengighetsbehandling ved Klinikk for psykisk helse barn, unge og rusavhengige ved Stavanger u...

Årsrapport - avdeling for rus- og avhengighetsbehandling  

Her er årsrapporten til avdeling for rus- og avhengighetsbehandling ved Klinikk for psykisk helse barn, unge og rusavhengige ved Stavanger u...

Advertisement

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded