Issuu on Google+

Nr. 3 desember-10

internblad for Stavanger Universitetssjukehus–Helse Stavanger HF

Lasse – delvis side 42


Den spesielle julegaven finner du hos oss LK Hjelle, HAL LK Hjelle,

LK LKHjelle, Hjelle, LKHAL Hjelle, HAL HAL

HAL

Louis Poulsen

ouis Poulsen. KONGLE I GLASS

rne Jacobsen. 7eren

LK Hjelle, Arena

Louis LouisPoulsen. Poulsen. Louis Poulsen. KONGLE KONGLE KONGLE Louis I GLASS I GLASS Poulsen. I GLASSKONGLE I GLASS

KONGLEN i glass – Louis Poulsen

Juletrefot – Born in Sweden

Louis LouisPoulsen Poulsen Louis Poulsen

Poulsen Louis PoulsenLouis – godt utvalg i lamper

Arne ArneJacobsen. Jacobsen. Arne Jacobsen. 7eren 7eren 7eren Arne Jacobsen. 7eren

LK LKHjelle, Hjelle, LK Hjelle, Arena ArenaArenaLK Hjelle, Arena

ÆGGET. Arne Jacobsen 1958 Montana – Made by you. Peter J. Lassen 1982

Cane-line, Hampsted

ÆGGET. ÆGGET. ÆGGET. Arne ArneJacobsen Jacobsen Arne Jacobsen ÆGGET. 1958 1958 1958 Arne Jacobsen 1958 Montana Montana Montana ––Made Made –by Made byyou. you.by Montana Peter Peter you.J.J. Peter Lassen –Lassen Made J. Lassen 1982 by 1982 you.1982 Peter J. Lassen 1982

Arne ArneJacobsen. Jacobsen. Arne Jacobsen. SVANEN SVANEN SVANEN Arne Jacobsen. SVANEN

Cane-line, Cane-line, Cane-line, Hampsted Hampsted Hampsted Cane-line, Hampsted

Bestlite gulvlampe LK Hjelle, Stilling Alberta lysestake

Postkasse – Born in Sweden Tonning, RÅK

LK LKHjelle, Hjelle, LK Hjelle, Alberta Alberta Alberta LK Hjelle, Alberta

Dux, Dux,JETSON JETSON Dux, JETSON

Varier, Varier,DATE Varier, DATE DATE

Tonning, RÅK

Varier, DATE

Dux, JETSONRybo, “made“made inin1939 1939 in 1939 “made in 1939 Rybo,SIESTA Rybo, SIESTASIESTA ICON ICON ICON Rybo, SIESTA ICON “made Vårkampanje Vårkampanje Vårkampanje 12:12 12:12212:12 2stk stk Vårkampanje 90 90 2 xstk x200 200 90( x(uu200 12:12 gavl gavl() u)kr 2kr gavl stk 24 24900,90 )900,kr x24 200 900,( u gavl ) kr 24 900,-

Rybo, SIESTA ICON

Saccosekk – Sacco of Norway

“made 1939 as as aalabour labour as a in labour ofoflove” love” of love” as a labour of love” Vårkampanje 12:12 2 stk 90 x 200 ( u gavl ) kr 24 900,as a labour of love” Minibull – The Original Sitting Bull

Madlakrossen 25, Tlf. 59 97 40. Madlakrossen Madlakrossen 25,Hafrsfjord. Hafrsfjord. 25, Madlakrossen Hafrsfjord. Tlf.51 51Tlf. 25, 5951 Hafrsfjord. 9759 40.97 40. Tlf. 51 59 97 40.

Stavanger Aftenblad

Varier, DATE

Tonning, Tonning, Tonning, RÅK RÅK RÅK

Stavanger Aftenblad Stavanger Aftenblad

Dux, JETSON

Arne Jacobsen. SVANEN


Kjære alle sammen! I skrivende stund er de fleste opptatt av juleforberedelser. Dette er en hektisk tid hvor mye skal ordnes, både i privatlivet og i arbeidet. Vi står på for pasientene slik at flest mulig av dem også kan komme hjem til jul.

Innhold På Pulsen nr. 3 2010 side 04 side 06 side 08 side 10 side 14 side 16 side 18 side 19 side 22 side 28 side 30 side 32 side 34 side 36 side 37 side 38 side 39 side 40 side 41 side 42

Trivsel i 10 år Arbeidstøyautomat Portrett Bård Lilleeng Studenter i praksis Intensiven Sykepleiere med PhD Sosiale medier Ny avdeling Aktiv bedrift Forkortelser Trauma Care Ethiopia Schizofrenidagene Årets Paramedic KorpSUS ønsker flere Nytt fra SUS-sykkelklubb Gründer Morten Svela Hobby: Agility Julefortelling Quiz og Fem på huset Spilloppmakeren

Ansvarlig utgiver: Stavanger Universitetssjukehus På Pulsen: Opplag 5500

Vi vet alle at sykehuset har nødvendig beredskap også i julen. Til forskjell fra mange andre arbeidsplasser er det ved SUS mange som må ha vakt på tidspunkt vi gjerne ville vært sammen med våre nærmeste. Dette er en innsats som bør trekkes fram som viktig for hele befolkningen, at vi løser vårt samfunnsoppdrag 365 dager i året, 24 timer i døgnet – uansett, med de ulemper det kan medføre for de som arbeider i tjenesten. I forbindelse med årsskiftet skal vi gjøre opp status, både faglig og økonomisk for hva vi har oppnådd i 2010. Vi blir målt i forhold til den bestilling vi har fått fra vår eier, og som igjen bygger på føringene fra Helse- og omsorgsdepartementet. Men det viktigste er likevel å være der når enkeltmennesker trenger oss. Årlig får vel 50.000 pasienter innlagt hos oss og over 300.000 får polikliniske eller dagmedisinske tilbud hos oss. Alle som har hatt bruk for våre tjenester måler og be­ dømmer oss også. Det er vurderinger og tilbakemeldinger som vi skal ta på største alvor. De aller fleste av disse er godt fornøyd med den service vi gir. Dette skyldes ikke minst alle våre medarbeidere som daglig finner gode løsninger og gir av seg selv i arbeidet med pasientene. Jeg ønsker derfor å takke dere for innsatsen dere har lagt ned i år. Aldri før har så mange pasienter fått hjelp ved vårt sykehus som i 2010. Og i 2011 kommer vi til å hjelpe enda flere, vi er et sykehus i utvikling og vekst. Jeg har fokusert på og igangsatt tiltak inn mot 2011 som skal definere og utvikle konkrete beskrivelser av standard pasientforløp ved ulike tilstander. Gode pasientforløp skal være et verktøy for forbedret kvalitet og pasientflyt, ressursstyring og prioritering. De skal bidra til å øke pasientsikkerheten og å forebygge uønskede hendelser. Og de skal legge til rette for at vi kan drive fagutvikling og forskning som en integrert del av pasientbehandlingen.

Redaksjon: Gottfred Tunge, Marita Sørbø, Svein Lunde, Elisabeth Stakkeland, Ann-Mari Gregersen, Marie von Krogh, Sveinung Dybvig

Det har vært en glede å begynne som administrerende direktør ved SUS. Jeg er imponert over det faglige nivået og det gode arbeidet som gjøres for pasientene, og vil takke dere alle for å ha tatt vel i mot meg.

Forsidefoto: Svein Lunde

En riktig god og fredelig jul til dere alle, både de som kan ta fri og til de som skal jobbe!

Trykk og layout: Impress Media – impressmedia.no Ansvarlig redaktør: Gottfred Tunge

Vennlig hilsen, Bård Lilleeng Administrerende direktør På Pulsen

3


Tekst: Marita Sørbø – Foto: Svein Lunde

Trivselskomiteen er dagens “bursdagsbarn”, og deler ut pølser, saft, boller, gelé og godteposer til alle ved radiologisk avdeling.

Trivsel i 10 år Mistrivsel og snakk i gangene er erstattet med godt arbeidsmiljø ved avdeling for radiologi. Blide ansikter og mye latter forteller om en sammensveiset avdeling. Men det er ingen selvfølge. – Det var litt mistrivsel og snakk i gangene, sånn som det mange ganger er på arbeidsplasser, forteller seksjonsradiograf og komitémedlem Marianne Jegtnes.

Tradisjon En gruppe radiografer tok tak i det, og trivsels­komiteen ble etablert på tvers av yrkesgruppene. Påskekos og langpanne­sjokoladekakedag er faste arrangementer. Men på 10-årsdagen er det fiskedammen som gjør størst suksess. – Hvordan gjør jeg dette? Bare leer litt på tråden? – Jeg fikk en sånn julebrikke, vil du se?

4

På Pulsen

– Gavekort på kino! Skal vi gå sammen? – Åh, hallo så spennende! Jeg må visst dra opp litt seint.

Samlende De ansatte strør om seg med superlativer om initiativet trivselskomiteen viser, og de som jobbet der før komiteen ble til, ser klare forskjeller. – Etter at komiteen startet opp for 10 år siden har vi blitt en mye mer samlet avdeling, sier en. – Det er en travel avdeling, og det de finner på er kjekke avbrekk, sier en annen. Saft tappes fra urinposer, og et skjelett står fint pyntet. Bursdag ved radiologisk avdeling er ikke helt som andre bursdager. Men den er minst like kjekk!


! S S E S K U S G L SA

Spesielt god for mennesker med kroniske lidelser!

COMFORT-U

Verdens Å bedømme en pute handler ikke om hvor fort du sovner, men om hvor godt du sover og hvordan du føler deg når du våkner. Ja, for det er ikke bare madrassen som sikrer deg en god natts søvn. Puten er din beste venn i kampen mot støle ledd, ømme muskler, vond rygg og stiv nakke. I hvert fall hvis det er en Comfort-U. – Du ser jo at dette er en deilig pute, sier madrassmesteren, Bjørn Johannessen. Om du sover på side eller ryggen former du den nøyaktig slik du vil ha den. Den er stor, slik at du kan støtte hele kroppen om du vil. Du kan rulle den opp hvis du vil sitte, og du kan legge den mellom beina om de trenger støtte.

deiligste Lindrer plager – Mange av oss har ubehag og problemer med muskelspenninger, rygg- og leddsmerter. Comfort-U kan være

sidig og kan gi støtte til hele kroppen, slik at hver eneste muskel og ledd kan slappe av – i dybden. 60 til 70% av befolkningen har diverse lidelser, og de fleste opplever ubehagelig vondt i ryggen på et eller annet tidspunkt. Et stort antall av alle gravide opplever bekkenløsningsproblemer. Med Comfort-U puten kan man dokumentere at de fleste får en bedre svangerskapsperiode. Comfort-U er vel Junior kan brukes både på reiser og til barn. Fungeverd å prøve. Denne puten rer på samme måte og er like fleksibel som Comfort-U Senior. Juniorputen kan skape en trygghet og komfort for barna som gjør er en fantastisk presang til at nettene kan bli en god stund for alle... en du er glad i.

effektiv når de gjelder å redusere og lindre slike plager. Puten er utrolig all-

Barnas favoritt – Comfort-U uten kan brukes overalt, der man vil sitte og ligge godt: I

pute

sofaen, liggestolen eller hagemøblene, i lenestolen eller på stuegulvet. Barna elsker en Comfort-U, fordi puten gir den god støtte i de frie stillingene, f.eks. på gulvet. En liten advarsel: Tilbakemeldinger fra kunder tyder på at barn overtar Comfort-U puten, hvis de kan – de har jo en instinktiv forståelse av hvor og når kroppen har de godt. Comfort-U kommer i flere modeller og størrelser. Vaskes i maskin – Alle Comfort-U støtteputer er fylt med det unike Fossfill™ Superior fyll og kan vaskes ved en temperatur på 60oC og tørkes i trommel ved lav temperatur. En Comfort-U kan vaskes så ofte du vil for å unngå allergener og støvmidd.


Tekst og foto: Marita Sørbø

Om et halvt år vil sykepleier Therese Sørensen få arbeidstøyet sitt utlevert av en automat.

Nå kommer arbeidstøyet i automat Tilgang, hygiene og kvalitet på arbeidstøy skal bli bedre.

Sykepleier Therese Sørensen er i tøylageret for å hente arbeidstøy før hun skal på vakt ved sengepost 3H. Hun sier at søndagene er verst. – Folk som jobber helg hamstrer tøy fredag slik at de har til og med mandag. Hvis du har kveldsvakt søndag, finner du ofte ikke størrelsen din. I tillegg kan det være rotete. Tøy ligger slengt her og der, sier hun.

6

På Pulsen

Våren 2009 ble det gjennomført en stor arbeidstøykampanje ved SUS. Målet var å redusere svinn, og bedre tilgangen slik at alle fikk tøy. Det ble bedre i en periode, men ikke godt nok. – Vi kan ikke oppdra alle ansatte. Selv om noen ble flinkere og mer bevisste akkurat da, viste det liten langsiktig effekt, sier forsyningssjef Stian Refsnes Henriksen. Forsyningsavdelingen gikk i dialog med de


store hospitalvaskeriene i Skandinavia for å finne en løsning. Valget falt på tøyautomat, som allerede finnes ved Haukeland universitetssjukehus, Helse Fonna, og Akershus Universitetssykehus. Anbudsrunden er i gang, og sommeren 2011 vil automatene være på plass ved SUS.

Sparer på svinn

Sykehuset vil kunne spare rundt en halv million i året på svinn og ødelagt arbeidstøy, men hensynet til de ansatte har veid tyngst. – Alle ansatte skal ha tilgang til tøy i riktig størrelse, det er uniformen deres. I tillegg bidrar automaten til bedre hygiene og kvalitet. Det er viktigere enn den økonomiske gevinsten, sier Stian Refsnes Henriksen. Haukeland universitetssjukehus var først ute med tøyautomater i Norge i 1995. Vaskerisjef Kjersti Helen Røli ved Haukeland forteller om en ordning med synlige resultater. – Det er mer orden i garderobene og på kontorene. Logistikken er viktig. Derfor oppfordrer vi til at det tas ut tøy til forskjellige tider istedenfor at alle skal gjøre det ti på sju om morgenen. Skittentøy må leveres jevnlig slik at det er nok tøy i omløp, sier Røli.

Utfordringer

Therese Sørensen synes det høres bra ut når hun får forklart hvordan automatene fungerer, men hun har hørt klager fra ansatte ved Haukeland.

Alle ansatte skal ha tilgang til tøy i riktig størrelse, det er uniformen deres. I tillegg bidrar automaten til bedre hygiene og kvalitet. – De sier at det er kø foran automaten om morgenen. Og hva gjør vi hvis det blir feil i maskineriet eller den går tom for tøy? Bekymringer til tross – Therese konkluderer med at det sikkert kommer til å bli greit. – Det hele handler om at vi ikke vil komme tidligere på jobb for å få arbeidstøy, sier hun med et smil. Det vil være noen utfordringer når automatene settes ut, noe forsyningsavdelingen er klar over. – Vi forstår at noen ser dette som enda et nytt tiltak som trenger tid for å gå seg til. Men når en innfører noe nytt, krever det litt av alle. Og så blir det jo bra etter hvert, avslutter Stian Refsnes Henriksen.

Slik fungerer automaten Registrer deg med adgangskort. På skjermen vises artikkelutvalg og antall plagg du har til disposisjon (din saldo). Velg plagg og størrelse med å trykke på skjermbildet. Plaggene kommer ut på en henger. Ta av tøyet, og hengeren går tilbake i systemet. Tøyet er utstyrt med chip som registreres når plagget leveres inn i returpunktene ved automaten. Da oppdateres din saldo slik at du kan foreta nytt uttak. (Illustrasjonsfoto) På Pulsen

7


Tekst: Gottfred Tunge – Foto: Marte Monsen Strandskog

Kommer SUS til å forandre seg? Allerede neste år? Skal vi bygge ut? Vedlikeholde mer? Bruke mer penger? Blir kvaliteten bedre? Mer utstyr og mer teknologi? Travelt?

En leder som tar fatt i utfordringene Intervjuet kunne allerede vært over. Bård Lilleeng nærmer seg sine første ”ruling 100 days”. Oversikt, innsikt, en god del planlegging og tiltakslyst er i boks. Nå skal det omsettes. At spørsmålene blir stilt som de gjorde innledningsvis, er det selvsagt bevisst fra intervjuerens side.

min legebakgrunn er mindre vesentlig enn det at jeg har erfaring fra spesialisthelsetjeneste – det tror jeg derimot er viktig. Man må ha stor innsikt og kunnskap i hva helsevesenet står for, ansvaret det innebærer og hvordan oppgavene er fordelt mellom aktørene.

Hvorfor? Fordi svaret er ja. Til det meste. Den nye administrerende direktøren holder ikke igjen, men kroppsspråket gir likevel et lite signal om at slike anekdotiske sammenlikninger som ”de første 100 dagene” kanskje ikke er så interessante i andre sammenhenger enn akkurat denne.

Utvikling

Derfor vil han heller snakke konkret om jobben. Ansvar. Utfordringer og noen av målene for Stavanger Universitetssjukehus. – Jeg har aldri hatt en så spennende og interessant jobb, sier Bård Lilleeng med den lille klangen i stemmen som understreker at dette er noe han mener. – Jeg har likt alle jobbene mine helt fra jeg begynte i det små i denne bransjen.

– Og dermed kan du vel også love at neste etappe blir krevende – ikke bare for deg og ledelsen – men også for alle ansatte?

Allsidig bakgrunn Han har vært rengjøringshjelp, ryddet og redd senger, vært i ambulansetjenesten, tatt blodprøver, og vært på alle legenivåer til ferdig utdannet nevrokirurg. Etter en tid som viseadministrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF, er det nå nye og andre utfordringer som venter Bård Lilleeng som leder for ett av Norges største sykehus. – På en så stor arbeidsplass vil mange mene noe om sjefen sin. Og på SUS vil mange være opptatt av at du har legebakgrunn - og dermed skulle det være gitt hvem og hva som blir prioritert framover? – Det jeg vil være opptatt av er å være en tydelig leder. Jeg ønsker å framstå som åpen og lyttende. Jeg tror

8

På Pulsen

Bård Lilleeng har imponert mange på sykehuset allerede. De første ukene var han høyt og lavt og innom de aller fleste avdelingene i sine bli-kjent-møter. Det var møter med sterke innslag av faglig oppdatering og innspill om hvordan man kan bli bedre, øke kvaliteten, og bli mer effektive.

– Sykehusdrift er krevende. Og de aller fleste kravene til oss er lovregulert eller er oppdrag fra departement og eier, som også har i seg krav om kvalitet. Det betyr at vi stadig må utvikle behandlingen, bruke ny teknologi, tilpasse oss til endringer i et sykdomspanorama som igjen er et resultat av en befolkning som blir eldre og sykere.

Fag og kvalitet – I din stol knytter det seg også spenning til om pengene strekker til. 4,7 milliarder kroner for 2011 er et gigantisk beløp? – Det er et enormt beløp, og vi skal bruke alt på helse. Vi må skaffe oss økonomisk handlingsrom slik at sykehuset får bæreevne til helt nødvendige utbygginger og forbedret vedlikehold. Neste år vil vi legge opp til et overskudd på 40 millioner kroner, som skal inngå i framtidige investeringer. Det er under en prosent av omsetningen, og en liten start.


– Jeg er overbevist om at det er et mål som er opp­ nåelig. Og det er en viktig forutsetning for planene vi har for å utvikle sykehuset vårt. Andre sykehus som har fått orden på økonomien forteller at det frigjør mye energi i organisasjonen å kunne vende fokus over mot fag og kvalitet.

Jul i Sogn

et ærverdig 150 år gammelt gardshus et sted der juletre er noe man spenner på seg skiene og henter selv i egen skog. Slik skal batteriene lades foran året 2011. – Joda. Det blir tøft. Utfordrende. Krevende. Men som Bård Lilleeng understreker - det blir også spennende. Eller som vi sier på Vestlandet: – Det blir kjekt!

Men først venter julefeiring på slektsgården Flattun i Indre Sogn for Bård Lilleeng. Fire generasjoner familie samles i

På Pulsen

9


Tekst: Ann-Mari Gregersen – Foto: Marie von Krogh

Gi oss gjerne mer ansvar Studentene fra Semmelweis i Ungarn stortrives i praksis ved SUS. Ruben Fiskå og Johannes Maubach har bare et ønske: – Vi er snart turnuskandidater, så vi er klare for mer ansvar. Siden august har ni legestudenter fra ungarske universitet hatt sisteårs-praksis ved SUS. Johannes Maubach og Ruben Fiskå har vært på indremedisin, nå har de sine siste arbeidsdager på pediatri. Omgitt av muntre tegninger, barnefilmer og kosedyr har de lært mye. Vi starter likevel med å spørre et umedisinsk spørsmål. Hva heter de dukkene der bak ultralydapparatet? – Makka Pakka og Upsy Daisy, kommer det kvikt fra Maubach, som sier at alle som jobber på barneavdelingen ikke kan unngå å få med seg “Drømmehagen”. – Overlegen her sier at en dag uten “Drømmehagen” ikke er en skikkelig arbeidsdag. Selv må jeg si at en hel dag

10

På Pulsen

med teletubbies og drømmehagen kan være en utfordring, sier Maubach og ler.

Overkjørt Både Maubach og Fiskå gledet seg til å ha praksis i Norge, men var forberedt på utfordringer. – Jeg var spent på hvordan norske leger var kontra de ungarske. I Ungarn kan du oppleve å bli overkjørt. De forsøker hele tiden å dumme deg ut, forteller Maubach. I Norge viste det seg at det var helt motsatt, og de har så langt følt seg veldig velkomne. – Her møter de oss mer som likesinnede, og er ikke så


Johannes Maubach undersøker Truls Vermedal i pediatripraksisen. Truls og mamma Tina Langhelle har vært på sykehuset i nesten to uker.

opptatt av hierarkiet. Det er behagelig å bli undervist av legene ved SUS, og de aller fleste tar seg god tid og forklarer på en fin måte. For eksempel på en intensivpost ble vi stilt spørsmål rett foran pasienten. Det var en bra måte å lære på, mener begge to.

Blir for mykt De er egentlig klar for å bli utfordret enda mer. Derfor har de et lite hjertesukk: – Gi oss muligheten til å gå litt på trynet slik at vi lærer. Still krav til oss, våg å utfordre oss. Det er tross alt bare få måneder til at vi skal ut i turnus, så vi er klare for å lære

mer og få mer ansvar, oppfordrer duoen. Etter pediatri-praksisen, venter ambulansetjeneste, allmennmedisin, kirurgisk, pyskiatrisk, gynekologi og obstretrikk. – Det er positivt å få en smakebit av alt. Selv har jeg alltid vært glad i idrett, og har lyst til å bli ortoped, sier Ruben Fiskå. – Min plan har vært å bli barnelege, men det kan selvsagt endre seg, svarer Johannes Maubach. Studentene merker at det på enkelte områder er store forskjeller på ungarsk og norsk helsevesen. – I Norge tas det flere prøver og gjøres flere undersøkelser. På Pulsen

11


Ruben Fiskå

Alder: 30 år Sivil status: Gift Fra: Stavanger Hobbyer: Fotball og jogging

Johannes Maubach Alder: 27 år Sivil status: Kjæreste Fra: Bodø Hobbyer: Welsh-terrieren Terri

Vi har penger til å ta både CT, MR, blodprøver også videre. I Ungarn har de ikke råd til det, og er nødt til å stole på sitt kliniske blikk. Til tross for bedre vilkår, merker vi likevel at det klages mer i Norge enn i Ungarn. Praksis og lesing til eksamener tar store deler av døgnet. Enkelte fritidssysler blir det likevel tid til. Fiskå løper og spiller fotball, mens Maubach går tur med welsh-terrieren Terri, er på kafé og Skyper med familie og kjæreste. Noe glaning på tv-ruta blir det også. Av legeserier finnes bare en favoritt: “House”. – Den er jo ikke realistisk i det hele tatt, men god underholdning. I løpet av en episode kan en pasient få

12

På Pulsen

fem diagnoser, og prøvesvarene kommer ekstremt kjapt. Her på huset sender vi jo prøver både til Bergen og Oslo. Innbrudd hos pasienter er jo heller ikke så vanlig her ved SUS… avslutter en smilende Ruben Fiskå.

Medisin i Ungarn Medisinutdanningen i Ungarn er seksårig, med to års preklinikk og fire år kliniske studier. De to første årene er teoretiske, med økt pasientkontakt og mer praksis fra og med tredjeåret. Det sjette året er et praksisår som mange velger å ta i Norge.


Sjukehusapoteket i Stavanger Apotekene Vest

Sjukehusapoteket i Stavanger er en del av Apotekene Vest, som består av sykehusapotekene i Førde, Bergen, Haugesund og Stavanger. Våre kunder er primært inneliggende pasienter, pasienter som utskrives, polikliniske pasienter og ansatte ved SUS.

Vi fører merkevare-

HANDLEKRAFT

Kruse Smith er en av de største og mest handlekraftige byggeaktørene i Agder, Telemark og Rogaland. Vår styrke er at vi evner å ta totalansvar for ulike byggeprosjekter fra tidlig idéfase, til utarbeiding, drift og vedlikehold. Kruse Smith finner du i Kragerø, Arendal, Kristiansand og Lyngdal i sør, på Forus og Haugesund i vest. www.kruse-smith.no

LOKOMOTIV MEDIA • Foto: Dag Magne Søyland, Emile Ashley

Vår oppgave er å levere legemidler, sykepleieartikler, ernæringsglass fra Rodenstock, produkter og farmasøytiske tjenester. Vi gir råd og veiledning om riktig Nikon legemiddelbruk. og BBGR Vi har en stor publikumsavdeling med et rikt vareutvalg. I tillegg har vi en egen produksjonsavdeling der vi lager spesialtilpasset Gjelder alle avdelinger. Ring for timebestilling medisin bl.a. til barn og til kreftpasienter. 51 60 54 20 Sykehusapotekenes farmasøytiske kompetanse representerer 51 89 60 20 faglig51trygghet 20 70 60for pasienter og helsepersonell. 51 89 10 55 51 41 59 20

APOTEKENE VEST - DITT TRYGGE FØRSTEVALG

God jul – til alle med eller uten vond rygg


Tekst: Marita Sørbø – Foto: Marie von Krogh

Mellom liv og død

Tre pasienter side om side. Nøddåp, selvmordsforsøk, avsluttende behandling. 1H behandler og overvåker kritisk syke pasienter i alle aldersgrupper. Tverrfaglig samarbeid er nødvendig om disse pasientene. – Vi er sykehusets rundkjøring og veikryss, det er mange veier inn og mange veier ut, sier intensivsykepleier Britt Sætre Hansen. Alle respiratorpasienter med unntak av nyfødte, behandles ved 1H. Det er en livsviktig behandling, men den har komplikasjoner. Derfor har avdelingen stort fokus på kort respiratorbehandlingstid.

14

På Pulsen

Vi står oppi flere eksistensielle spørsmål i løpet av én uke enn folk flest gjør i løpet av et helt år. Britt Sætre Hansen


P책 Pulsen

15


Sykepleier-gruppen gleder seg til å forske mer i fremtiden. Fra venstre Kirsten Lode, Britt Sætre Hansen, Inge Joa, Ingelin Testad og Kristine Rørtveit.


Tekst: Ann-Mari Gregersen – Foto: Marte Monsen Strandskog

Fem doktorgrader betyr mer helsefaglig forskning Nå som SUS har fem sykepleiere med doktorgrad, skal kunnskapen utnyttes til fulle. Å etablere en egen forskningsgruppe, er noe av det som planlegges. Med fem sykepleiere som fullførte sine doktorgrader i 2009 og 2010 er SUS i norgestoppen når det gjelder antall sykepleiere med doktorgrader og vitenskaps­ kompetanse. En av dem, Kirsten Lode, står sentralt i å forvalte kunnskapen videre. Hun er daglig leder ved Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser (NKB), og fagsjef for helsefaglig forskning ved forskningsavdeling ved SUS.

Ikke parkert – SUS har nå en utfordring i å bruke kompetansen på en meningsfull måte. Helse Vest har presisert at den helsefaglige forskningen skal styrkes og stimuleres, men hver og en av oss måtte stake ut et løp underveis for å sørge for at vår kompetanse er til nytte. Kompetansen er altså ikke parkert. Men vi trenger en strategi. Derfor er følgende ting umiddelbart på dagsorden, forteller Lode: ■■ Helsefagene skal jobbe mer forskningsbasert. Vi må få til mer forskning i hverdagen og bruke forskningsmetode i implementering av organisasjonsutvikling.

Kirsten Lode skryter av forskningsdirektør Stein Tore Nilsen og tidligere fagsjef Målfrid Meling for at forskningskompetansen nå har økt betraktelig.

Sykepleiere i ledelsen Ellers har Kirsten Lode et ønske til ledelsen. – Det hadde vært nyttig med sykepleiere med forskningskompetanse knyttet opp til divisjonsledelsen. I USA er det ganske vanlig at sjefssykepleier har en medarbeider med forskningskompetanse i sin stab som forsker internt på sykehuset.

Doktorgradene Kristine Rørtveit: “Skyld og skam som en gåte hos mødre som lider av spiseproblemer.” Inge Joa: “The Importance of Information Campaigns in the Early detection of Psychosis. A historical comparison study.” Kirsten Lode: “Coping with multiple sclerosis.”

■■ Vi fem med doktorgrader og professor Elisabeth Severinsson har søkt om å bli egen forskningsgruppe ved SUS. ■■ Det jobbes for at flere sykepleiere med mastergrad skal publisere oppgavene sine. SUS måles på antall publiserte artikler, og det gjør fagkompetansen kjent.

Ingelin Testad: “Agitation and use of restraint in nursing home residents with dementia. Prevalence, correlates and the effect of care staff training.” Britt Sætre Hansen: “Intensivsykepleiere og legers ulike inter– og intraprofesjonelle forståelse av protokollstyrt avvenning fra respiratorbehandling.”

På Pulsen

17


Tekst: Elisabeth Stakkeland

Sosialt ansvar Sosiale medier har gjort “alle” til redaktører. Det gjør oss ansvarlige for det vi blogger, twittrer eller publiserer av tekst og bilder på Facebook.

rundt 2,4

millioner

norske m

edlemme r

er Facebo

,4

t2 Med rund

Sosiale medier er en del av brukerstyrt aktivitet på nettet. Vi lytter, forteller og deltar. En del av denne kommunikasjonen er småprat om vær og vind som styrker og bekrefter båndene mellom mennesker. Sosiale medier kan også utvide våre private og faglige nettverk og gi oss ny og viktig kunnskap.

ok NorgeFor 20 år siden var informasjonsstrømmen i samfunnet esøkte netts s mest be Da var gårsdagens TV-debattes mest b mer oversiktelig. søkte net k Norg db.oointernett FtascteMed samtaleemnet m i lunsjpausen. har mye r e r e m e l d e m e endret seg. Nå er Facebook-bilder noen har publisert, norsk millioner som kanskje ikke var tenkt å få så mye oppmerksomhet, dagens snakkis på kontoret.

Arbeidssted og enkeltpersoner kan ofte oppleves som en og samme stemme i sosiale medier. Noen retningslinjer er derfor helt nødvendig.

er er F aceboo k Norg es m

est bes øk

te netts ted.

■■ Du er en representant for sykehuset ■■ Husk hvor du jobber – bilder, venner, pasienthistorier, beredskapssituasjoner ■■ Du har taushetsplikt ■■ Tenk på sosiale medier som et offentlig rom, og oppfør deg deretter. Ingenting som publiseres på internett er hemmelig. Generasjonen som vokser opp i 2010, også kalt Generasjon Y, har kulturelle forventninger om digital kommunikasjon. Bedriften på Facebook eller direktøren på en blogg kan gi en unik kontakt med mennesker vi ellers aldri ville fått i tale.

book No

rges mes t besøkte

18

På Pulsen

Sosiale medier er ikke teknologi eller grupper på Facebook. Sosiale medier legger til rette for kommunikasjon mellom mennesker.

nettsted.


Tekst: Ann-Mari Gregersen – Foto: Marie von Krogh

Kommunikasjonsavdelingens kvinner og menn lover sprekere takter fremover. Herrene er Lars Rasdal (t.v), Svein Lunde og Gottfred Tunge. Kvinnene i front er Marita Sørbø (t.v), Elisabeth Stakkeland, Lise Josdal og Marie Koch Singelstad. Ikke til stede: Audhild L. Karlsen og Marte Monsen Strandskog.

Frisk i stil, seriøs i innhold Kommunikasjonsavdelingen har fått nytt navn, ferske ansikter og det loves forandringer på mange felt fremover. Først: Nå heter det ikke lenger informasjonsavdeling. – Kommunikasjonsavdeling formidler mer hva jobben vår handler om. Vi vil ha respons på det vi gjør, og ikke bare være de som informerer, sier kommunikasjonssjef Gottfred Tunge.

Tips oss oftere

Tydelig og tilgjengelig

– Mange er kanskje redde for å ta kontakt, men SUSansatte er vår viktigste ressurs. Her om dagen leste vi i Aftenbladet at Karpe Diem spilte på sykehuset - fortell oss nettopp om slike arrangementer. Smått og stort, vi vil ha hele bredden. Vil dere vite mer om oss, ta kontakt på telefon, epost eller stikk innom kontorene våre. Vi kommer også gjerne rundt på avdelingene. Det er bare å ringe!

Tunge er et av flere nye ansikt i avdelingen, og som sjef har han noen umiddelbare mål. – Vi skal bli enda tydeligere, mer tilgjengelige og treffe flere både internt og eksternt. For eksempel har SUS-ansatte nå ikke mulighet til å sjekke intranett hjemmefra. Når vi vet at mange har en travel hverdag og ikke kan bruke pc på jobb, har vi en utfordring. Vi må derfor blant annet bli mer aktiv på sosiale medier som Facebook, Twitter og Youtube, opplyser Tunge.

Ny stab Med seg i avdelingen har han nå en blanding av erfarne og ferske medarbeidere. Sammen skal de sørge for at også de andre målene på agendaen oppfylles. Bare les: ■■ ■■ ■■ ■■

En åpen holdning Frisk i stil, seriøs i innhold Mer humør, mer tilgjengelig SUS er et samfunn i samfunnet. Vår avdeling skal være til stede i begge. Vi skal være på plass internt, men skal også formidle kunnskap ut til både helseforetak og samfunnet generelt

Hele avdelingen har en stor oppfordring til alle kollegaer om å bruke dem mer aktivt; enten i forhold til kompetanseutvikling, å lage brosjyrer og plakater, eller for å skrive om saker.

Staben Kommunikasjonssjef: Gottfred Tunge Kommunikasjonsrådgiver/webredaktør: Lars Rasdal Prosjektleder intranett: Elisabeth Stakkeland Kommunikasjonsrådgiver: Svein Lunde Kommunikasjonsrådgiver: Marita Sørbø Kommunikasjonsrådgiver: Marie Koch Singelstad Konsulent/grafisk medarbeider: Audhild Karlsen Grafisk medarbeider: Lise Josdal (vikar) Fotograf/grafisk medarbeider: Marte Monsen Strandskog (i permisjon)

På Pulsen

19


Erling Skjalgsonsgt. 5, 4307 Sandnes, Tlf 51 66 12 67 Klubbavdeling Tlf 51 66 12 68, post@hetlandsport.no

velkommen alle sus ansatte Vi tilbyr dere

-15% rabatt Ved fremvisning av ansattkort! gjelder klĂŚr og sko som ikke er nedsatt eller har kampanjepris.

Kilden Kilden Kjøpesenter 2. etg. tlf. 51 82 90 70


Arena_ann_desember2010_Layout 1 30.11.10 14.46 Side 1

Personlig Trener er for deg som vil ha raskere resultater, kvalitet og effektivitet.

Er du sliten n책r du kommer hjem fra jobb? Trening virker avstressende og gir energi og overskudd. Begynn 책 trene n책, og f책 mer kvalitetstid med deg selv og de du er glad i. Medlem i SUS BIL: 10 klipp kr. 200.30 klipp kr. 600.Meld deg inn i dag. Arena Treningssenter, det foretrukne treningssenteret.

Telefon: Hinna 51 800 900, Klepp 51 426 686. www.arena-treningssenter.no


Tekst: Ann-Mari Gregersen – Foto: Marie von Krogh

Hele SUS i aktivitet De neste årene skal alle ansatte ved SUS bli godt kjent med konseptet Aktiv bedrift. Målet er at alle skal mosjonere minst 30 minutter daglig. Avsparket for de første avdelingene går i januar. – Målet for kampanjen er å få opp hverdagsaktiviteten, enten til og fra jobb, på jobb eller utenom arbeidstiden. 1000 vil starte fra midten av januar, sier Mette Oldervoll fra Divisjon for medisinsk service. De første som deltar i kampanjen er Divisjon for intern service, kvinneklinikken i Kvinne- og barnedivisjonen, samt røntgen og laboratoriedelen ved Divisjon for medisinsk service.

- Reaksjonene vi har fått, har stort sett vært positive, men enkelte lurer på om ikke pengene burde vært brukt til nye stillinger. Til det er svaret at de 300.000 kronene som hvert år brukes av velferdsmidler på dette, er en investering for de ansatte som vi håper kan løfte oss alle og gi en langvarig effekt, kommer det klart fra prosjektgruppen.

Mange er i god form Men hvorfor skal hele SUS være med på dette? Vi har samlet fire av sju prosjektmedlemmer, og de bobler etter å fortelle om alt det positive en slik kampanje kan føre med seg. – For det første vil vi si at vi tror at mange på SUS er i god form. SUSBIL har 2800 medlemmer, og det er bra på et sykehus med 6000 ansatte. Det er likevel ikke alle som finner sin plass der, og derfor fokuserer vi på hvor mye du kan tjene helsemessig på å være i aktivitet 30 minutter hver dag. Prosjektgruppen ramser opp følgende positive punkter: ■■ ■■ ■■ ■■ ■■ ■■

Mer overskudd Bedre humør Styrket immunforsvar Bedre søvn Mer stabil vekt Forebygger alvorlige sykdommer som hjerte-kar og kreft ■■ Forebygger og delvis behandler for eksempel muskel/ skjelettlidelser, psykiske lidelser, diabetes 2, høyt blodtrykk og osteoporose

Alle skal med Innen tre år skal alle ansatte ha vært med på en eller flere kampanjer. Prosjektgruppen håper å se bedre trivsel, større samhold med kollegaer, og at det blir lettere å finne parkeringsplass for de som trenger det når så mange ansatte har begynt å sykle eller gå til jobb.

22

På Pulsen

Prosjektgruppen her representert ved Arild Johansen, Anne Berit Mæland, Marianne Vestly og Mette Oldervoll, håper at de ansatte vil synes at det er kjekt å være med i aktiv bedrift.

Prosjektgruppen Arild Johansen, fag og foretaksutvikling Mette Oldervoll, Divisjon for medisinsk service Anne Berit Mæland, SUS-sykkelklubb Marianne Vestly, Kvinne- og barnedivisjonen Gottfred Tunge, kommunikasjonsavdelingen Vibeke Hop, bedriftsidrettslaget Ingve Sandvoll, bedriftsidrettslaget Astrid Porten, HMS Vigdis Holst Jæger, vernetjenesten

Aktiv bedrift Prosjekt i regi av Bedriftsidretten, hvor bedriftsledere og ansatte sammen skal ta et aktivt standpunkt til ansattes fysiske helse. Bedriftidrettslaget og HMSavdelingen står for organiseringen.


Aktiv bedrift

Er du i aktivitet 30 minutter per dag, venter helsemessige gevinster. Her er fire kvinner i farta. Fremst er Marianne Vestly, så følger Anne Berit Mæland, Bjørg Vervik Rydning og Anne Mari Oppistov.

Slik blir Aktiv bedrift for deg Du får din egen aktivitets-nettside, blir en del av et trimlag, og du kan vinne premier. Trim gir poeng - De ansatte deles inn i lag på cirka 10 personer på sin avdeling. Det er opp til avdelingene selv å sette sammen grupper som er hensiktsmessige. Når kampanjen starter 17. januar, kan den enkelte gå inn på sin treningsdagbok på nettet, opplyser Mette Oldervoll. Hvis du har mosjonert i minst 30 minutter, kan du krysse av i treningsdagboken ved å velge fra en lang liste med aktiviteter som teller ett, to eller tre poeng. Du kan få maks

tre poeng per dag. Bare du kan gå inn på din side, men du samler poeng til både deg selv og laget ditt.

Nye avdelinger til våren - Kampanjen for de første 1000 ansatte varer i seks uker. Da summerer vi opp resultatene, og premierer lag og enkeltpersoner for innsatsen, sier Arild Johansen. Det vil bli plass til enda en kampanje våren 2011. Da er turen kommet til resten av Divisjon for medisinsk service, barneklinikken, samt en del av Psykiatrisk divisjon. På Pulsen

23


Tekst: Ann-Mari Gregersen – Foto: Marie von Krogh

I rocke-starten var det mye latter, nå er det bare proffer i stua! Laila Wik (f.v), Lovise Fredriksen, Else Marie Sædberg og Cathrine Waage Dalane svetter og smiler.

Rockestjerner på Varatun Besøkende og pasienter på Varatun DPS kan plutselig se fargerike rockeringer i gangene! For her har de ansatte virkelig skjønt hva som menes med en aktiv bedrift. En epost ramler inn: Har lyst til å tipse dere om den spreke kollegagjengen min på Varatun, og dessuten får de mange pasienter med. Interessant! Her har de på eget initiativ startet noe som minner mistenkelig om Aktiv bedrift. Vi møter spesialfysioterapeut Hege Jangsett og ergoterapeut Cathrine Waage Dalane, som forteller om flotte tiltak.

24

Kvadrat. Nå har vi trekning en gang i halvåret, forteller Jangsett.Dette var hovedsaklig trening utenfor jobb. Målet var også å få til trim på jobb, samt å få til en lagfølelse på Varatuns tre poster. Dermed kom en ny aktivitet inn.

Gavekort og god motivasjon

Rockering

– Det hele startet for tre år siden med et prosjekt som skulle se på helsen til de ansatte. Hvordan sto det til med kosthold, fysisk aktivitet og det psykososiale? Vi begynte med et motivasjonsskjema hvor de ansatte i løpet av et halvår skulle trene 20 økter på minst en time hver gang. Det ble registrert på skjemaet, og alle var med i trekningen av gavekort på henholdsvis 2000, 500 og 500 kroner på

Varatun bruker tunge og polstrede rockeringer på cirka 2 kilo. Vekten og bølgefasongen styrker musklene i midjen, korsryggen, hoftene, baken og beina. Den store diameteren og tyngden på ringene gjør dem enkle å bruke, selv for de som aldri har greid å bruke rockeringer før. Ringene kan enkelt monteres og demonteres for oppbevaring.

På Pulsen


Aktiv bedrift I starten så alle morsomme ut, og ingen fikk det til. Nå “rocker” både pasienter og ansatte som bare det. Rockering-øvelser styrker muskler i både midjen, korsryggen og hoftene til Laila Wik, Lovise Fredriksen og Else Marie Sædberg.

– Vi kjøpte inn rockeringer i vår, og hadde en konkurranse om hvem som rocket mest. For hvert 5. minutt fikk du et kryss. Etter er rockeringene blitt stående, og har blitt brukt. I starten så alle morsomme ut, og ingen fikk det til. Nå “rocker” både pasienter og ansatte som bare det, sier Waage Dalane. Skritt-telleren er også med på å gi kryss, og en egen konkurranse ble startet i september da 39 av 70 ansatte registrerte skrittene på dytt.no.

Ikke bruk pekefingeren

Trim på huset Trim står alltid på planen - bevisst og ubevisst på hele Varatun. – Kjøkken- og vaskepersonalet setter vogna i heisen, men går opp selv. Vi har også to treningskort på Elixia som pasienter og ansatte kan bruke fritt, samt at vi har tilgang til bassenget to ganger i uka og et trimrom på huset vi kan bruke. Samtidig består også jobben vår av mye aktivitet.

■■ Det må gjøres så kjekt at de som ikke vil, skal ønske og ville det selv. ■■ Det er ikke vits å presse folk og bruke pekefingeren. Hos oss ser vi at motstandskraften viker, og det er ikke lenger noen som gjemmer seg vekk. ■■ Mosjonen må legges på et nivå som gjør at alle kan være med, enten du har reumatisme eller bekhterev. Det sentrale er ikke hvem som kan gå mest, sykle lengst, men at alle skal ha et kryss!

Trimtips

Skritteller

■■ Bruk trappene, ikke ta heisen ■■ Parker litt lengre vekk enn du bruker ■■ Gå eller sykle til og fra jobb der det er mulig, eller kombiner sykkel med offentlig transport ■■ Pausegymnastikk på pauserom eller i korridorer ■■ Høye kneløft i ribbeveggen ved avdeling for medisinsk biokjemi ■■ Tunnelen er utmerket å springe i ■■ Bruk bordtennisbordet ved tunnelen

Begge er glade for at SUS kommer med i Aktiv bedrift. En bedre helse betyr at du kan være lengre i jobb, ha færre sykemeldinger og glede deg til å gå på jobb. Det betyr mye for både fysisk og psykisk helse å være i god form. Hvordan kan en så motivere de som ikke er aktive, og helst vil holde sofatiden sin hellig? Hege Jangsett og Cathrine Waage Dalane har tre tips:

10.000 skritt om dagen tilsvarer omtrent seks kilometer gange, og er et mål dersom du vil ha bedre helse. Alt over 8000 skritt daglig gjør deg aktiv, mens 10.000 pluss viser at du har hatt en aktiv dag.

Tren med SUSBIL

Bedriftsidrettslaget har rabatter på helsestudioer og gratis svømming i mange basseng. De har også mange idrettsgrupper, se mer på www.susbil.net

På Pulsen

25


Proffsport er en profesjonell leverandør av bekledning til bedrifter og idrettslag. Her finner du sykkelklær, golftøy, drakter og gode jakker. Vi har det du trenger av treningstøy, t-skjorter og gensere. Ønsker du trykk på klærne ? Send logo, så ordner vi resten. Kontakt oss på tlf. 9100 1046 eller www.proffsport.no

PÅ PULSEN TILBUD !

På vår nettbutikk mottar du 15% rabatt på alle klær ut året, legg inn rabattkode: helse www.proffsport.no

Vi ønsker alle våre kunder

GOD JUL Husk at som SUS ansatt får du rabatt hos oss!

PÅ KVADRAT TLF. 51 96 03 40


NYE ELIXIA St. OLAv – ENDA BEDRE FOR DIN SKYLD!

I høst har vi byttet ut hele apparatparken i styrkeavdelingen, og nå fortsetter oppgraderingen av senteret! Innen 3. janaur kan du glede deg til følgende nyheter: | Ekstra kondisjonsavdeling i 1. etasje med 10 nye kondisjonsapparater | Xyclingsalen får splitter nye sykler! | Vi supplerer med flere maskiner i 2. etasje, Cablecross, nedtrekk, sittende roing og brystpress

I slutten av januar har vi enda en nyhet: | Ny Hammer-zone i 1. etg ved garderobene

Som ansatt ved SUS har du en ekstra god avtale med rabattert månedspris. I tillegg får du kr 0,- i innmelding og 2 personlig trener-timer. Ring 51 91 11 60 og spør etter en senterrådgiver for mer info. ELIXIA har også treningssentre på Bryne, Forus, Madla og Sandnes. w

ELIXIA St. Olav | St. Olavsgate 7 | 51 91 11 60

Bedriftstilbud til alle ansatte v ed Stavange r Universit etssjukehus .


Tekst: Ann-Mari Gregersen – Foto: Marie von Krogh

DIPS og GAT og EQS. SUS kryr av frkrtlsr. Vi har møtt en mann som fryder seg over nettopp det.

EPJ-SUS-

mannen Det kan godt være at det også er slik på mange andre arbeidsplasser, men vi er ikke sikre. Uansett må SUS være en av de plassene forkortelser suser rundt ørene dine med stiv kulingstyrke flere ganger i timen. Ferskinger kan bli svimle av å ikke kunne prate SUSk på lik linje med de erfarne og tenke med seg selv: – Vil jeg noen gang forstå hva de sier? Fortvil ikke. Om kort tid er også du en av dem som slenger om deg med MOBA, GAT og DIPS og det som verre er.

FFFFRM

Før det skal du få møte en som det virkelig ikke finnes flere av. Ove Nordstokke er mannen som får ekstra leveår når han kommer over gode forkortelser. Han lager til og med sanger av dem. Vi angriper Internatet, finner verdens mest anonyme kontorkorridor og må spørre det smilende vesenet: Hvordan ble han slik? Går det tilbake til barndommen og tidlig tap av en favorittbamse? – Jeg har bare alltid vært opptatt av forkortelser! Da jeg var russ, var jeg for eksempel med i FFFFRM - foreningen for full fres rundt Mosvatnet, kommer det kontant fra Nordstokke.

FFFU Nordstokke er sykepleier, men etter 15 år i jobb ville han administrere. For hvem kan ikke like følgende tittel: Fagkonsulent, fag- og foretaksutvikling, seksjon informasjonssystemer og IKT. Du kan jo få lyst til å lage forkortelser av mindre, og det er akkurat det Nordstokke gjør. Mannen fryder seg over å gjøre lange setninger til store bokstaver. Han har vært leder for innføringen

28

På Pulsen

av IMx arbeidsplan, medlem i prosjektgruppen for E-meldinger og ansvarlig for innføring av sykepleiedokumentasjon, treffende nok kalt VIPS. Nå er han prosjektleder på EPJ-sentret - elektronisk postjournal, og ekstra lykkelig ble mannen da han oppdaget følgende: Hele Helse Vest jobber med EPJ, så når jeg fra SUS er med på møter om EPJ blir min avdeling EPJ-SUS. Så jeg laget en sang over Sissel Kyrkjebøs “Pie Jesu”, der tittelen ble EPJ-SUS. Prest Gunnar Hall Skavoll var SUS-direktør på den tiden. Han hadde veldig sansen for at vi skulle i gang med et EPJSUS-prosjekt, klukkler Nordstokke.

GIPS

Et nytt prosjekt betyr nye forkortelser å forholde seg til. – Ett eksempel var da medisinsk avdeling skulle jobbe med det som het gode innleggelser på sykehuset. Da ble det til GIPS. Neste var gode utskrivelser fra sykehuset. Da ble det GUFS. Så gikk folk rundt og sa: “Er du i GIPS? Nei, jeg er i GUFS.”

GAT

– Hvilke forkortelser klarer du aldri å huske da? – Jeg kan nok de fleste, og tror nok ingen blir like god som meg. Hehe. Men det er jo enkelte utfordringer. Journalleverandøren vår heter DIPS, men hva står det for?


Ove Nordstokke blir rett og slett i supert humør av gode forkortelser. Så er han også selv en rev på å komme opp med dem.

Er du i GIPS? Nei, jeg er i GUFS. Det er det ingen som kan si skikkelig. Er det kanskje Drit I Pasient Systemet? Jeg har herjet litt med akkurat det i en video. Bare sjekk meg ut på Facebook-siden min! Og så er det jo dette med GAT. Det høres jo ut som en halssykdom i tredje stadium. – Hva tror du det står for? – Jeg har hørt at det skal være forbokstavene på de tre herrene som laget programmet; Geir, Anders og Tore. For meg personlig er det litt meningsløst og skuffende å høre. Det bør være en bedre historie bak en forkortelse enn som så. Min Gode Arbeids Tid, for eksempel. Dette tror jeg faktisk er godt revymateriale…

Snakker du SUSK? Sjekk om kollegaen din klarer disse. Nordstokke tok dem selvsagt alle på strake armer. MOBA - mottaks, observasjon og behandlingsavdeling SUSBIL - sykehusets bedriftsidrettslag EQS - extended quality system - eletronisk dokumentstyringssystem AMK - akuttmedisinsk kommunikasjonssentral TMA - terapeutisk mestring av pasienter med aggresjonsproblematikk SOP - sentral operasjonsavdeling LEON - laveste effektive omsorgsnivå  - i forbindelse med samhandlingsreformen EPJ - elektronisk postjournal

På Pulsen

29


Tekst: Ann-Mari Gregersen – Foto: Marie von Krogh

Kalendergutt for en god sak Vi var fluer på veggen da Leif Johan Sevland kledde av seg i formannskapssalen. Oppdrag: Fotografering til Trauma Care Ethiopia-kalender. Deltakere: Ordfører Leif Johan Sevland, hans personlige assistent Mette Husebø og fotograf Tommy Ellingsen.

Tidligere ordførere henger stramt på veggen. Arne Rettedal, Kari Thu, Tore Nordtun og di ser at Sevland nå er blitt en mumie.

Fotograf: Kan vi ta det i formannskapssalen? Ordfører: Klart vi kan. Skal vi ha bandasje over hele kroppen? Husk at med denne kroppen går det mer enn én rull! Ordfører: Dressjakke? Fotograf: Ta den av. Ordfører: Slips? Fotograf: Ta gjerne av det også. Assistent: Skal vi kle inn hele overkroppen? Ordfører: Ja, forstår du nå hvorfor han vil slå av lyset?

Assistent: Nå må vi kjappe oss litt så han ikke omkommer her. Fotograf: Fold hendene inn til magen. Legg dem på bordet bak mikrofonen. Bare vær helt alvorlig, se på meg, litt opp med haka, det er bra dette. Du er flott når du smiler, det er ikke det, men nå må du være alvorlig. Yes!

Tonen er akkurat så lett og ledig som den kan bli når ordføreren viser sin brune overkropp, og blir bandasjert av sin personlig assistent. Selv om vi skal være bare observatører, må vi spørre: Hvorfor sa du ja til dette? – Jeg oppfatter Trauma Care Ethiopia som et idealistisk godt formål. Å bli med på en kalender som går til et bra formål, er bare kjekt. Og jeg har vært med på verre ting enn dette! svarer en munter Sevland.

30

På Pulsen

Etter ti minutter og like mange varianter, er fotografen fornøyd. Sevland slippes fri fra bandasjen. Ordfører: Har vi en saks, Mette?!? Hvilken måned blir jeg forresten? Jeg har ingen ønskemåned, men jeg har bursdag i september og giftet meg i april. Så april er jo egentlig en fin måned. Hvor stort er opplaget? Fotograf: Tror nok det blir noen tusen iallefall. Ordfører: Flott! Samfunnet trenger folk som bryr seg, og vil gjøre noe for andre. Håper mange gjør som meg og kjøper kalenderen!


Ordføreren er ikke å kjenne igjen som mumie. Bandasjen skal symbolisere at Trauma Care Ethiopia handler om sykehus.

Alle stiller gratis - Vi får ingen offentlig støtte. Derfor vrenger vi hodene våre for å skaffe penger til stipender, flybilletter og forsikring til alle som drar ned. Vi bidrar også til en fattigkasse slik at syke uten penger også får behandling, sier Elisabeth Schanche, styremedlem i Trauma Care Ethiopia. Stiftelsen ble etablert av SUSansatte for drøyt to år siden, og trenger økonomisk støtte for videre drift. Kalenderen som nå lages, er én måte å få inn penger på. Ideen om å lage en kalender der motivene er lokale kjendiser innrullet i bandasjer, fikk flott respons. Alt fra kjendiser og fotograf Tommy Ellingsen til Reload reklamebyrå, Kai Hansen trykkeri og Arctic Paper stiller gratis.

Erik Nevland stiller opp gratis i kalenderen til inntekt for Trauma Care Ethiopia. (Foto: Tommy Ellingsen).

Hvis du vil se hvordan Leila Hafzi, Fredrik Austbø, Espen Hana og de andre ser ut i hvitt, kan kalendere kjøpes på stand ved SUS før jul, hos Reload i Øvre Holmegata 27, via Facebooksiden til TCE, på deltager. no, eller på traumacareethiopia.org.

På Pulsen

31


Tekst: Sveinung Dybvik – Foto: Svein Lunde

Erfaringformidler Lars Tveit Jørgensen gjorde sterkt inntrykk på tilhørerene med sin personlige historie fra mange år i psykiatrien.

All you need is love – fornuft og følelser Selv tungt fagstoff kan formidles på en lettfattelig måte. Mylderet i pausene forteller oss at det faglige engasjementet er stort. Nærmere 5000 deltakere fikk med seg Schizofrenidagene 2010. 1000 fagfolk fra hele landet deltok på fagkonferansen om affektive lidelser, og 1600 russ kom på skoledagen. I tillegg ble det gjennomført arbeidslivsseminar, lederseminar og tverrfaglig seminar. Publikumsforedragene øker deltagerantallet hvert år – og denne gangen måtte arrangørene avvise mange rett og slett fordi salen i Sølvberget ble for liten for Ingvard Wilhelmsens foredrag, “Sjef i eget liv”.

Kultur hører med Kunstutstillingen med Stuart Sutcliffe og Arnulf Rainer ble høytidelig åpnet av Østerrikes ambassadør og vises til ut

32

På Pulsen

i desember. Det musikalske stod Lars Vaular, Pete Best Band, og Sverre Kvams orkester for. Litterært interesserte kunne glede seg over boklanseringer, og teaterinteresserte kunne få med seg både “Firmafesten” og “I morgen var jeg alltid en løve.”

Velkommen tilbake Planleggingen for neste år er allerede godt i gang, og teamet blir “Psykologisk forståelse og behandling av psykiske lidelser”.


Schizofrenidagene 2010:

P책 Pulsen

33


Tekst: Marita Sørbø – Foto: Marie von Krogh

Ingenting av det jeg har gjort hadde jeg fått til alene

Har hjertet i ambulansen Etter endt militærtjeneste troppet Olav Østebø opp på syke­huset og spurte hva som skulle til for å få jobb i ambulansen. Resten er historie. Olav Østebø sitter foran meg i sivile klær. – Jeg liker ikke så mye oppmerksomhet rundt meg selv, sier han forsiktig. Jeg tror ham på det. Assisterende ambulansesjef og beredskapskoordinator ved SUS er for tiden seniorrådgiver i Helsedirektoratet. Nylig fikk han prisen “Årets Paramedic 2009”. Han har sjelden blitt mer overrasket. – Jeg trodde jo at jeg visste hvem som vant, men der lurte de meg de bandittene! Jeg ble utrolig glad. Nå som jeg har passert 45, har jeg lagt vekk den falske beskjedenheten, sier han.

Aldri et valg La oss spole tilbake cirka 20 år. Olav Østebø har vært med i Røde Kors i mange år, og er akkurat ferdig med militæret. For ham var spørsmålet om hva han skulle bli mer et spørsmål om hvordan.

34

På Pulsen

– Jeg ville jobbe i ambulansen. Men det fantes ikke noen formell ambulanseutdanning. Sykehuset tok meg inn, og jeg gikk veien via bedriftsinterne kurs, forteller han. Senere har han tatt både fagutdanning som ambulansearbeider og videreutdanning som Paramedic. Prosessene med å få på plass begge disse utdannelsene på nasjonalt nivå, har han selv vært svært delaktig i. Men Olav trekker heller fram andre enn å snakke om egen innsats. – Jeg har vært så heldig å få være med i en rivende utvikling, og deltatt i mange utredninger, utvalg og prosjekter. Mange skal ha takk for det. Ingenting av det jeg har gjort, ville jeg fått til alene, sier han.

Kolleger inspirerer Maiken Bjørlo Moorgas kommer inn i ambulansesentralen fra oppdrag i sin første uke som ambulansearbeider. – Fagprøven var tøff, det står jo om menneskeliv. Men


Olav Østebø er en lagspiller som trives best når han får jobbe frem løsninger i team, som her med Mari Dalaker og Kåre Krumsvik (t.h).

jeg vil gjerne ta mer, trinn to eller videreutdanning som Paramedic, sier Maiken. Olav smiler, det er tydelig at det Maiken forteller gleder ambulansehjertet hans. – Hør på henne da, uka etter at hun tok fagprøven snakker hun allerede om videreutdanning. Det er kjempebra!

Nasjonal kapasitet Paramedic-prisen er et synlig bevis på at Olav Østebø har bidratt både lokalt, regionalt, og nasjonalt. Han snakker om revitalisering av nødnettet, og oppretting av bachelorprogram i Paramedic. Akuttmedisin og samhandling. Dette kan han, og han ser også Stavanger Universitetssjukehus sin styrke utenfra. – Kompetansen ved SUS kommer til syne på nasjonalt nivå, blant annet i den nasjonale planen for slagbehandling og behandlingskjeden for hjertepasienter. Ingen ledd er nok alene. Alle må fungere med pasienten i sentrum.

Kvaliteten i tilbudet til befolkningen er avhengig av vår kompetanse, og faglig utvikling må være i fokus også i økonomisk vanskelige tider, sier han.

Trives best ute Olav er god på strategi og planlegging, men tiden strekker ikke alltid til for han heller. – Jeg skulle ønske at jeg kunne være oftere ute der det foregår. Ønsket kommer rett fra hjertet. Derfor gleder han seg til lørdag, når han har vakt på ambulansen i Stavanger. – Du må gjerne bli med en dag. Følge en vakt på ambulansen og se hva som skjer, det bli vel en fin sak? I rød ambulanseuniform er han i sitt ess. Fagmannen Olav Østebø trives i rampelyset.

På Pulsen

35


Tekst: Marita Sørbø – Foto: Svein Lunde

Kom og spill med oss

Spiller du i korps? Da ønsker KorpSUS deg og din spilleglede velkommen. Tre musikanter tar oppstilling i kantineområdet og minikonserten er i gang. Repertoaret er variert, og det blir både jule- og vårstemning med “Deilig er jorden” og ”Alle fugler”. Men det er nok latteren som først og fremst fanger kolleger og pasienters oppmerksomhet.

Lang tradisjon Hvem er så KorpSUS? Navnet oppstod for rundt 10 år siden, men hvor lenge sykehuskorpset har eksistert, er medlemmene litt usikre på. Sykehusprest Leif Lie-Bjelland mener det må være et sted mellom 30 og 35 år. – Jeg har vært med i uminnelige tider, og jeg tror nesten jeg har spilt siden jeg begynte å jobbe på sykehuset for 35 år siden, sier han. Rundt 20 personer står på korpslista, men de har foreløpig ikke faste øvelser. Det vil disse tre gjøre noe med. – Vi ønsker å bli brukt mer av ledelsen til markeringer og åpninger. Alle spiller i korps til vanlig, men her kan vi gjerne

36

På Pulsen

Stemningen i KorpSUS er det iallfall ingenting å si på. Rune Aalberg (t.v) og Leif Lie-Bjelland ønsker spillende kolleger velkommen.

samles en gang i måneden. Det er en fin anledning å spille på 17. mai og til jul, sier Anne-Britt Motland, før fotografen beordrer henne i seng.

Lav terskel – Hva er kjekt med å spille i KorpSUS? – Vi har en felles interesse og kan møtes på tvers av avdelinger og yrkesgrupper, sier Motland. – Hvem ønsker dere å få med dere? – Jeg ønsker meg veldig treblåsere, for hjertet mitt er i janitsjaren, sier kontaktperson Rune Aalberg, og legger til at det er lav terskel for å melde seg. Han understreker at alle ansatte i Helse Stavanger er velkomne. Minikonserten i kantineområdet nærmer seg slutten, og Leif Lie-Bjelland har en siste oppfordring til de korpsinteresserte. – Vi spiller i kirkesalen på sykehuset onsdag 22. desember under arrangementet “Og vi har pyntet tre”. Bli med!


Tekst: Cordt von Brandis – Foto: Marie von Krogh

Sykling før eller etter arbeidstid er en glimrende måte å stresse ned på, sier Anne Berit Mæland, leder for SUS-sykkelklubb.

Nytt fra SUS-sykkelklubb Denne årstiden krever noe ekstra av oss jobbsyklister. Men det blir litt enklere med sykkeltiltakene som er gjort. Omfattende bygningsarbeid har gjort at parkeringen for oss syklister har vært begredelig i lang tid. Men i løpet av sommeren og høsten har det skjedd flere gledelige endringer.

Under tak Parkeringsanlegget ved hovedinngangen fremstår nå som robust og brukervennlig. Men den virkelig store nyheten er sykkelparkeringen nederst i parkeringshuset. Her ble faktisk sju bilparkeringsplasser ofret for å gi plass til syklister. Det har stor symbolverdi at det er gjort plass til 125 sykler der. Altfor mange har erfart å bli utsatt for sykkeltyveri. Nå får vi en betydelig tryggere parkering fordi området er låst og bare ansatte med adgangskort har tilgang. Utenfor finnes en vaskeplass der syklene kan spyles, og inne er det montert en kraftig sykkelpumpe.

SUS-sykkelklubbens refleksvest. Det finnes flere igjen, ta kontakt med Anne Berit Mæland.

Mobil sykkelreparatør Vi har diskutert et samarbeid med en “flyvende sykkelreparatør”. Da kan man levere sykkelen til vedlikehold eller mindre reparasjoner om morgenen, og ved dagens slutt står sykkelen klar. Også større reparasjoner kan avtales. Vi regner med en god prisavtale der service er med på kjøpet. Følg med på intranett under Ansattportal/ Velferdferdstilbud/SUS-sykkelklubb, hvor du også kan registrere deg som medlem. For 50 kroner får du medlemsskap, sykkelbutton og klistremerke som markerer at også du går inn for vår målsetning: “Helse og miljø”.

“Sykkelstyret” ønsker dere en riktig GOD (H)JUL! Høst og vinter krever noe ekstra av oss jobbsyklister. Ingen bilist vil kunne overse deg når du har tatt på deg

På Pulsen

37


Tekst: Ann-Mari Gregersen – Foto: Marie von Krogh

En tikkende suksess

Morten Svela

ALDER: 30 år UTDANNING: Ett år på BI. Sykepleier fra 2005 SIVIL STATUS: Samboer, ett barn STILLING: 50 prosent på urologisk og 100 prosent i Gymo NETT: gymo.no

Har du sett mange farge­sprakende søsterur det siste året? Mannen bak jobber på SUS. Møt sykepleier og gründer Morten Svela! Søsterur. Ordet oser tradisjon. Men om noe er en tradisjon, behøver ikke det bety at alt må være som det en gang var. Morten Svela bestemte seg for å friske opp nettopp søsteruret, og gjøre business ut av det. BI-utdannelsen var altså ikke forgjeves.

Rosa – Jeg syntes det var et altfor lite utvalg av søsterur. Så jeg fant en klokke som var patentert, og gikk i gang med å tenke design. Jeg bestemte meg for en analog og en digital variant, og begge skulle du kunne skifte de fargede gummilenkene på. Standarden er hvit, men du kan velge mellom åtte farger. Rosa analog har vært mest populær, forteller Svela. Klokkenavnet er spesielt for alle andre enn rogalendinger. Kaeu?!? Svela ler og forklarer: – Et designbyrå foreslo Kaeu, jeg likte det med en gang. Det har lokal substans for folk herfra, mens det for utenbys kjøpere bare er et navn. Ka e u er noe vi i Rogaland sier når vi spør hva klokka er. Morten Svelas firma heter Gymo, og klokka ble hans første suksess i 2008. Men det stoppet ikke der. 30-åringen har solgt pakker til studenter, bestående av klær, klokke og navneskilt. Nå leverer han medisinsk utstyr og møbler til legekontor, sykehjem, sykehus, politiet og helsestasjoner over hele landet. I år har han omsatt for 2,6 millioner.

Travelt – Hvor mange jobber det i firmaet? – En person. Om fem år har jeg kanskje noen flere ansatte, men jeg vil ikke bli for stor. – Og så har du 50 prosent aftenstilling på urologisk på SUS? – Du kan bli litt snål av å jobbe for deg selv, så jeg trives med å jobbe i et fagmiljø og treffe pasienter. – Så hvor mange timer har ditt døgn...? – Det blir kjempelange dager, men jeg elsker det jeg holder på med. Men jeg er også mye hjemme altså, med datter og samboer.

38

På Pulsen


Tekst: Ann-Mari Gregersen – Foto: Marie von Krogh

Et herlig

hundeliv

Når Marit Dagmar Wang (58) slutter for dagen på Ryfylke DPS, har hun fem tanker i hodet: Leah (2), Win (3), Ben (7), Monty (8) og Kim (10). – Leah er litt vill i dag, men bare slapp av. Hun er ikke interessert i mennesker. Hun vil bare trene, forklarer Marit Dagmar Wang. Vi stoler på Wang. Hun har tross alt drevet med hunder siden 1988 og har totalt fem stykk av menneskets beste venn med samboer Jan Haukeland. Han kommer litt senere med resten av hundeballetten.

Elsker å trene – Alle hundene er border collier, og de elsker å trene både hjerne og kropp. De blir nesten aldri slitne. De trenger mye trim, så hver dag etter jobb er det hjem for å spise middag, slappe litt av og så flere timer på treningsbanen. Du får ikke tid til mye annet enn dette, men å drive med hunder er både sosialt og morsomt så jeg stortrives. Vi er også med på konkurranser, forteller Wang. – Jentene våre Win og Leah er blitt utrolig dyktige agility-hunder, og har vunnet flere førstepremier bare de siste månedene. Agility er et fartsfylt hinderløp, der hunderføreren bidrar aktivt med styringskommandoer hunden må følges for å lykkes.

Leah og Marit Dagmar Wang har vunnet mange konkurranser i høst.

Livsstil – Det er litt rolig på vinteren, men til sommeren skal vi blant annet til Lillehammer på tre-dagers stevne, så til Karlstad på kurs i en uke og så en ukes konkurranse i Borås, forteller Wang. Å ha fem hunder og delta i konkurranser, krever sine investeringer. – Dette er en livsstil, så jeg har ikke regnet på hva det koster. Men vi bruker ikke penger på restauranter og uteliv. Det er dette som er livet for oss!

“Du er gal” – Hva sier kollegaene dine? – Du er gal! er svaret jeg får. Men det er greit det. Jeg elsker dette og hundene mine. Og får du lyst til å starte med agility, se ikke bort fra at det er Marit Dagmar Wang som lærer deg triksene. Hun holder nybegynnerkursene på Åsen. – Det er bare å komme! oppfordrer Wang, før hun går bort til Leah som utålmodig venter på neste kommando.

På Pulsen

39


Foto: Marte Monsen Strandskog

J uleglede

Det var i det året sykehuset fikk sitt første ultra­ lydapparat til svangerskapsovervåkning. Hjerte­ avdelingen lå der hvor geriatrisk sengepost nå er, 1A. Fra avdelingens dagligstue kunne en gå ut på den overbygde balkongen med buegang og trapper ned til en nydelig park. Det lette snøfallet skapte en julestemning som ellers bare finnes på de vakreste julekortene. I 1975 hadde jeg min første jul på Rogaland sjukehus. Lukten av julemiddag trengte seg opp gjennom etasjene. Svineribbe med rødkål og svisker - og risengrøt med saft til dessert. På Stavanger sykehus var det sang og musikk på alle avdelinger. På Rogaland sjukehus var det annerledes. Dagens program der var samling på psykiatrisk klinikk klokken 13, i vestibylen på avdeling Rogaland klokken 14, og på Annekset klokken 15.30. På siste allmannamøte før jul spurte en av avdelings­ sykepleierne: “Hva skal vi gjøre dersom det bare er én pasient igjen på avdelingen?”. Jeg husker godt svaret: “Da har vi julaftensamling for denne ene pasienten.” Svaret etterlot seg en talende stillhet. Denne historien alltid runnet meg i hu når jeg har lest julens evangelium og budskapet til de forskremte hyrdene på marken: “-frykt ikke, jeg kommer til dere med en stor glede, en glede for hele folket”. En glede også for denne ene pasienten på psykiatrisk. Men han ble ikke alene. Flere pasienter, noen på­ rørende, og mange ansatte med sine familier kom. Barn og voksne. Sang og musikk. Etterpå kom en pasient forsiktig bort til meg og sa: “Det va jo gildt å feire jul på sykehuset! Det e lenge siden eg har gått rondt julatreet og klapt i hendene. Og så kom der jo nogen nissa med smågodt te meg og”. Om det var denne pasienten avdelingssykepleieren tenkte at kunne bli alene, vet jeg ikke. Det er spesielt å være på sykehuset i høytiden. Juleglede skapes midt i sykdom og smerte. Kanskje det er her julens budskap får en ekstra mening?

Sykehusprest

40

På Pulsen

Leif Lie-Bjelland


Hva vet du om helse-Norge?

Møt fem av divisjonsredaktørene ved SUS

Ta vår uhøytidelige helsequiz – og ikke kikk på svarene på neste side før du har gjettet på alle.

1. Hva er ditt mest spesielle juleminne? 2. Skal du på juletrefest, i tilfelle hvor?

1. Vi har fire regionale helseforetak i Norge. Men hvor mange lokale helseforetak finnes det? a. 12 b. 18 c. 24 2. Dagfinn Høybråten ble helseminister første gang i 2001, hvem overtok han etter? a. Werner Christie b. Tore Tønne c. Sylvia Brustad 3. Olaug V. Bollestad (KrF) er ordfører i Gjesdal kommune. Før det jobbet hun ved SUS som? a. Lege b. Fysioterapeut c. Sykepleier 4. Hvor mange distriktspsykiatriske sentre (DPS) har SUS? a. Fem b. Seks c. Syv 5. Hva er SUS sitt motto? a. Vår kompetanse – din trygghet b. Vårt sykehus – din behandling c. Våre verdier – dine rettigheter 6. Neste års regnskap ved SUS er på 4,7 milliarder. Hva var det i 2002? a. Cirka 1,3 milliarder b. Cirka 2,5 milliarder c. Cirka 3,7 milliarder 7. Hvor mye veier huden hos et voksent menneske? a. To kilo b. Fem kilo c. 10 kilo 8. Hvor lang er tykktarmen (fra tynntarm til endetarm)? a. 50 centimeter b. 150 centimenter c. 500 centimeter 9. Fødselsvekt over 4.000 gram defineres som store barn. Hva er ekstremt lav fødselsvekt? a. Under 1.000 gram b. Under 1.500 gram c. Under 2.000 gram Svar se side 42

Sveinung Dybvig, Psykiatrisk. 1. Jeg var 5-6 år og fikk en stor samling afrikanske dyr i plast og korkgevær. Den julen var jeg på min første gnujakt. 2. Noen gammeldags juletrefest blir det ikke, men julebord derimot..

Therese Sørensen, Medisinsk divisjon 1. Fra jeg var tre år til jeg begynte på skolen kledde mamma og jeg oss ut som julenissen på julaften og delte ut pakker. Det syntes jeg var så gøy for jeg trodde jeg lurte alle de andre. 2. Nei, det blir kun eksamener på meg frem til jul.

Maylin Goa Sivertsen, Kirurgisk 1. Julen for tre år siden hadde vi 17 mann til bords hjemme. Alt var kommet på bordet, men da jeg serverte potetene, knakk spise­bordet. Jeg bare så på mens de andre ryddet opp alt sammen. Det ble en god dessert, da. 2. Ja, det blir juletrefest i barnehagen på Hundvåg.

Jon Anders Rennan, Psykiatrisk 1. Jeg er fra Trøndelag, og der spiser vi ribbe. Da jeg lagde ribbe til kona mi og søsteren hennes som er herfra, sa jeg at ribbefettet serveres i shotteglass, og skålte, og de drakk, hehe. 2. Det vet jeg ikke enda, men det kan fort bli på Soma Gård.

Aina Merethe Løhre, Medisinsk service 1. Jula 1999 da jeg gikk høygravid Termin var 1. januar, og jeg håpet at barnet ikke ville komme midt i julefeiringen, og det skjedde heldigvis ikke. Barnet kom 10. januar. 2. Ja, jeg skal på Nissefest på låven på Ullandhaug med Alexander brass kvintett hvor jeg spiller kornett. På Pulsen

41


Tekst: Marita Sørbø – Foto: Svein Lunde

Lasse spiller opp Hva gjør et piano inne på en operasjonsstue? Det eneste logiske svaret er bare en mann: Lasse Øye. Lystige toner triller ut av pianoet når Lasse Øye trakterer tangentene inne på operasjonsstua på dagkirurgisk. Men til nyttår går anestesioverlegen over i delpensjon og blir bare å se på jobb ved SUS to dager i uken.

Høy pensjonsalder En ny AFP-ordning trer i kraft neste år, og man skulle tro at et så stort foretak som Helse Stavanger kom til å merke det. Men det gjør ikke avdeling for personal- og organisasjonsutvikling ved SUS. – Ordningen får ikke store utslag hos oss fordi folk står så lenge i jobb. Pensjonsalderen er veldig høy (64,6 år), og vi har allerede seniortilbudet vårt for arbeidstakere over 55 år med tilretteleggingstilskudd fra 62 år, sier seniorrådgiver June Glomsaker.

Lasse lager ablegøyer og får med seg anestesisykepleierne Lene Ihle (t.v), Elin K. Berg og Siv Bøckmann.

45 år ved sykehuset Lasse Øye vil helst ikke snakke så mye om pensjonisttilværelsen. Han er mest opptatt av jobben han er så glad i og alt det morsomme han har funnet på ved SUS siden han kom hit under studietiden i 1965. – Vi står med pasientenes liv i hendene. Det kan ofte være livstruende situasjoner. Min måte å avreagere på er disse

påfunnene, sier han. Lasse er kjent på huset for blant annet å blåse i fløyter, dele ut gule og røde kort, Fantometfigur på lommen, dikt og monologer, og alt som har med quiz, rebus og musikk å gjøre. En aktiv og engasjert Lasse kan snakke lenge om alt han brenner for, men en siste oppfordring på denne årstiden blir følgende: - Husk småfuglene!

Riktig svar på quiz s 41: 1c, 2b, 3c, 4a, 5a, 6b, 7c, 8b, 9a.

42

På Pulsen


Siden 1970 har Rødne vært involvert i ambulansetjenesten til sjøs I Ryfylke. Vi har nå 4 ambulansebåter med topp moderne utstyr og teknologi. Våre mest moderne ambulansebåter er bygget av karbonfiber med vakuminjeksering. Vi dekker beredskapen for ca 75.000 innbyggere. Båtene er plassert på følgende plasser: 2 av ambulansebåtene er plassert på i Finnøy kommune for Helse Stavanger. 1 ambulansebåt er plassert på Storebø i Austevoll kommune for Helse Bergen. 1 ambulansebåt er plassert på Sunde i Kvinnherad kommune for Helse Fonna. Båtene har 24 timers døgnvakt med utdannet helsepersonell om bord og betydelig utstyrt etter ønske fra helseforetakene. Vårt nære samarbeid med helseforetakene skaper trygghet om bord. Ved behov vil både lege og jordmor være på plass på kort varsel. Vi kan fortelle rørende historier om fødsler ute i skjærgården, hvor nærmere 100 barn har kommet til verden på våre båter. Noen mønstrer på tidligere enn andre! I tillegg driver Rødne også rutetrafikk i Rogaland og Hordaland. Sightseeing på Lysefjorden og charterbåter til firma- og kundeturer, samt ekspress skibåt til Sauda. Vi har hjertestarter om bord i alle våre båter.

Rygg Maskin A/S er et lokalt entreprenørfirma med ca 50 ansatte. Bedriften har som hovedvirksomhet kommunale og tomtetekniske anlegg. Vi utfører også masseforflytting, veibygging og opparbeidelse av idretts-anlegg. Vi påtar oss også prosjektering for egne prosjekter. Rygg Maskin utfører grunn og utenomhusarbeidet for nytt Akuttmottak SUS. Vi vil takke for et godt samarbeid på prosjektet. Med vennlig hilsen

Vi utfører alt i mur, puss og flisearbeid

Vi utfører alle typer tømmerarbeider

Tønnes Rygg, Rygg Maskin A/S Sørhaugveien 29, 4085 Hundvåg Telefon: 51 54 97 85 – Telefaks: 51 54 97 89

Tlf.: 51 73 33 10 • Mobiltlf.: 900 98 031 Faks: 51 73 33 11 E-post: tonnes@rygg-maskin.no

Byggmester Sagen AS, Sjøhagen 2, 4016 Stavanger Tlf.: 51823300 – www.sagen.no


Vi gjør arbeidsdagen enklere!

Kontakt oss for faglig råd og veiledning!

www.sykepleiesenter.no

Helsepersonell får

-20% på en rekke varer!

Straen Sykepleiesenter: Tlf. 51 84 23 23 • www.sykepleiesenter.no Norengros Kundeservice: Tlf. 51 88 75 35 • www.norengros.no

Datatrykk as

Straen Sykepleiesenter formidler og leverer blåreseptvarer innen inkontinens, stomi, ernæring, diabetes og tracheostomi, samt ulike produkter innen sår og kompresjon. Vi har egne sykepleiere med høy kompetanse innen disse områdene. I butikken fører vi et stort utvalg av helserelaterte handelsvarer, som f.eks. kompresjonsstrømper, hudpleieprodukter, ullplagg, førstehjelpsutstyr, sko og en rekke produkter til mor og barn.

Besøk vår nye nettbutikk:


På Pulsen 03 2010