På Pulsen nr 02 2011

nr. 02 | 2011

Helse Vest IKT viser ansikt Var DU på HøstSUS? Se bildene!

Hvordan er det å jobbe i ambulansen?

6 stykker forteller RUS: Si fra om hva du ser – det er ikke så vanskelig

INTERNBLAD FOR STAVANGER UNIVERSITETSSJUKEHUS HELSE STAVANGER HF

KLARER DU Å KN JULENØT EKKE TENE? VINN PREM IER!

Vår mann i London-OL Les intervjuet!

Skjult talent i ørenese-halsavdelingen

AD R&D. FOTO: A. NORHEIM

SIDDIS SJØNNAS Når virkeligheten blir litt mye, er Hollywood rett rundt hjørnet

GI GAVEKORT TIL GODE FILMOPPLEVELSER Kjøpes i billettskranken på SF Kino.

Gavekort gir alle gleder!

Stavanger & Sandnes. Billettbest./info: 51 51 07 00. www.sfkino .no

Ha Harr du d en pasient fra fr Dalane?

Dalane?

Kolumbus har i samarbeid med Pasientreiser utviklet et kollektivtilbud som skal gjjøre det enklere for dalbuen å reise til og fra SUS: Hjem

Knutepunkt

Bestillingsbuss

SUS

Rute E90

For å gi flest mulig en sjanse til å ta dette i bruk, håper vi du vil hjelpe oss med å gjøre j tilbudet kjent. Det er flott om du også kan tilpasse innkallinger til rutetidene så langt det lar seg eg gjøre. j

VIKTIG Å VITE FOR DEG SOM KALLER INN KA Har du Prøv å tirsdag

E90

Enkelt og behagelig mellom SUS V Vikeså - Egersund og Hauge!

H an du u surfe hele veien hjem. e mest beha agelige busserr, te behov - fra trådløst

Har d Prøv å kl. 08.

ganger anger til SUS 05.30

05.55

07.35 09.30

11.30

gersund: 06.00

06.25

08.15 10.00

12.00

auge:

Har d Prøv å freda

Har d Prøv å torsd

Vikeså:

06.22

06.47

08.37 10.22

12.22

anger fra SUS Innenfor tidspun tidspunktene spesifisert o det tilbud d om bes bestillingsruter fr hjem til ett knute knutepunkt h ekspressbussruten bussrut E90. Ønsker du mer informasjon jon om bestillingsrutene, kontakt Pasientreiser eiserr, el

14.05 15.05

16.05

ganger markert ertt med d gult lt blir bli innstilt i periodene 17.12.11 2.11 - 01.01.12, 31.03.12 3 09.04.12 og 23.06.12 06.12 - 19.08.12.

19.08.12

B PÅ PULSEN Innhold | 02 2011

07 06

Trygg trening

HELSE VEST IKT Løser dataplunder med et smil

09 12

22 4

SAFER:

på pulsen 02 | 2011

07

14

ØSTERLIDE

18

SAFER:

Lærer å mestre livet

SMÅSTOFF

SYKKELLEGEN Møt Stein Ørn

Trygg trening

29

TRYGG PÅ FACEBOOK Noen gyldne regler

AKAN Snakk med din kollega om alt – også rus

SMÅSTOFF

24 31

BJØRN EIDSVÅG i HøstSUS 2011

BEREDSKAP Når krisen oppstår

30 34

JOBBEN MIN 6 i ambulansen

POSTKASSE Dine egne meninger

F R A

D I R E K T Ø R E N

Kjære kolleger i Helse Stavanger HF!

36 40

HEFTIGE HOBBYER Blåser i hornet

FRA PRESTEN Jul – etter juli 2011

43

JULEKAKETEST

47

JULENØTTER

De 7 sorter à la butikkversjon

Hva vet du om julen?

2011 GÅR MOT SLUTTEN, og jeg behandlingsstart. Det kan vi ikke være mener vi har mye å være stolte av i fornøyde med, og vi må stadig jobbe med foretaket vårt. Vi har behandlet flere å forbedre pasientflyt og kapasitet. Noen mennesker enn noe år tidligere, og vi steder er det flaskehalser i vårt system som leverer behandling av høy kvalitet. Vi har må løses, og dette er et viktig fokusområde fått kontroll over økonomien og vi ligger for meg som administrerende direktør og i skrivende stund godt an til å nå våre for styret. budsjettmål for 2011. Vi leverer medisinsk forskning 2012 blir et spennende år, som aldri før, og ved med starten på samhandlingsutgangen av året passerer reformen fra 1. januar. Jeg er vi 100 doktorgrader blant overbevist om at retningen våre ansatte. Det er jeg som reformen peker ut er den svært stolt over, og jeg vet det riktige. Det er helt nødvendig kommer pasientene våre til å la spesialisthelsetjenesten få gode – og det stimulerer vårt konsentrere seg om det mest felles faglige miljø. Satsingen spesialiserte i større grad, og å på forskning og fagutvikling la kommunene vokse inn i et skal fortsette i 2012. Vi er Vi er førstevalget for større ansvar for en del av det også en av Rogalands største spesialisthelsetjenesten i dag de fleste pasienter i tar seg av. Dette er nødvendig utdanningsinstitusjoner, og kommunene vi står både for at ressursene skal utdanner mange ulike typer helsepersonell. Å drive til tjeneste for, og strekke til økonomisk i utdanning av fremtidens fremtiden, og for å sikre at vi det skal vi være. helsepersonell er en lovpålagt bruker fagfolkene riktig – vi oppgave og hjelper oss å vet at de kanskje blir vår aller rekruttere, men jeg mener også knappeste ressurs. Derfor er det også det gir en rekke positive effekter for vår så viktig å legge til rette for at Helse kultur, holdningen til kunnskap og for Stavanger HF er et attraktivt sted å arbeidsmiljøet. Vi er et populært lærested, begynne å arbeide - og et attraktivt sted og vi er også i stand til å løse ytterligere å fortsette å arbeide. Det er mitt ansvar – oppgaver innen utdanning av helsemen også vårt felles ansvar. personell om oppdraget skulle komme.

Jeg opplever at foretaket vårt er godt Befolkningen i vårt opptaksområde har forberedt på samhandlingsreformen og tillit til oss, det viser omdømmemålingene at dialogen med våre samarbeidende som Helse Vest RHF utfører regelmessig. kommuner er god. Det er likevel ikke til Vi er førstevalget for de fleste pasienter i å legge skjul på at det er en del usikkerhet kommunene vi står til tjeneste for, og det rundt hva effektene av reformen vil bli – skal vi være. Pasienter som har ventet men jeg tror at så lenge vi er enige om lenge og får tilbud om å reise til behandmålene og fokuserer på pasientenes beste, ling andre steder for vår regning takker så kan alt annet løses. gjerne nei, og vil heller vente hos oss. Det kan vi ta som et positivt signal, men vi God jul og godt nyttår – og tusen takk skal også bruke det som inspirasjon for å for innsatsen for pasientene og for Helse få ventetidene ytterligere ned. Fremdeles Stavanger HF i 2011! venter mange pasienter lenger enn vi skulle ønske for å komme til oss.

Bård Lilleeng Fremdeles opplever pasienter at vi ADMINISTRERENDE DIREKTØR ikke klarer å overholde fristene for

“

på pulsen 02 | 2011

5

B

vi besøker: helse vest ikt

• På store dataskjermer i Kundesenteret kan man til enhver tid følge med hvor mange saksbehandlere som er logget på, hvor mange som er ledige, hvor mange kunder som står i kø og hvor lang estimert ventetid er. DIPS-henvendelser har en egen telefonsløyfe som blir betjent av et team på fire.

Løser dataplunder med et smil De er elsket og utskjelt. De må høyne bemanningen etter fellesferier på grunn av dårlig hukommelse. De mottar over 8000 e-poster og 8000 telefonhenvendelser i måneden.

Velkommen til Kundesenteret i Helse Vest IKT. TEKST: LARS RASDAL FOTO: ØYVIND BLOM (HELSE BERGEN HF) fikk startet pc-en. Det viste seg raskt at hun bare hadde slått skjermen av og på, og problemet løste seg når hun trykket på riktig knapp, forteller hun.

V

I HAR ALLE vært der. Det er noen få, korte minutter til du må være ferdig med oppdraget. Du er nesten klar til å sende eller skrive ut dokumentet, men så…

Feilmelding på blå skjerm!

Du slår ut med armene, og hiver deg på telefonen.

Et solid steinkast fra Haukeland universitetssjukehus, i en ærverdig telegrafbygning fra 1910 tegnet av Per Grieg, sitter saksbehandler Stine Linn Hjertås og kollegene i Kundesenteret og mottar henvendelser i stort volum.

– De vanligste problemstillingene er knyttet til smartkort eller glemte passord. Ellers får vi spørsmål om alt

6

på pulsen 02 | 2011

“Vi får spørsmål om alt mellom himmel og jord” STINE LINN HJERTÅS Saksbehandler, Kundesenteret mellom himmel og jord. I dag morges fikk jeg telefon fra en kunde som ikke

Trafikkaos Med 25.000 brukere, 800 systemer og 16.000 pc-er fordelt på fire helseforetak, har de 66 ansatte i IKT-fagsenter nok å henge fingrene i. Kundesenteret utgjør førstelinjen i brukerstøtten, og opererer etter følgende standard: De skal besvare minst 80 prosent av telefonene innen første minutt, besvare all e-post innen to timer og løse 70 prosent av sakene innen én time.

I etasjen over sitter den såkalte andrelinjen, som gir hjelp til operativsystemer, applikasjoner og henvendelser som er

• Kundesenteret holder til i en verneverdig, arkitekttegnet telegrafbygning fra 1910. Saksbehandlerne hjelper 25.000 brukere med 800 ulike systemer fordelt på 16.000 pc-er i Helse Stavanger, Helse Fonna, Helse Førde, Helse Bergen, Apotekene Vest og Helse Vest RHF.

mer ressurskrevende. I tredje etasje jobbes det med tilgangsbehandling – å gi rett person rett tilgang til rett tid. Henvendelser relatert til DIPS blir tatt imot av et eget team av saksbehandlere på Kundesenteret via egen, prioritert telefonsløyfe. Og alle har det brenntravelt mandager klokken 08.10.

– Når kontoransatte har kommet på jobb, har hengt fra seg, sagt hei til kolleger og slått på pc-en - da står alt på hodet. Det slår sjelden feil, forteller seksjonsleder Thomas Yrvin.

Men ikke engang mandager kan slå trafikkaoset som følger i kjølvannet av fellesferien om sommeren. Da går Kundesenteret fra halv til maksimal bemanning.

“Når en sak blir løst første gang, lager saksbehandleren bruksanvisning for hvordan problemet skal løses” FREDRIK ELDØY Avdelingsleder, IKT-fagsenter

– Når ansatte er kommet tilbake fra en så god ferie at alle passordene har gått i glemmeboken, da må vi hanke inn alt hos oss som kan snakke i telefonen, sier avdelingsleder Fredrik Eldøy ved IKT-fagsenter.

Det kan det imidlertid bli en endring på nå som den nye nettsiden Samlepunktet er på plass i alle foretakene.

Portalen gjør det lettere for brukerne å bestille nye tilganger og passord selv.

Kokebok for IKT Alle de 700.000 sakene som er registrert i sakssystemet siden 2005, er omhyggelig loggført på en slik måte at saksbehandlerne kan søke dem opp igjen. på pulsen 02 | 2011

7

B

vi besøker: helse vest ikt

Merkes denne type frustrasjon av saksbehandlerne i Ibsens gate?

– Når en sak blir løst første gang, lager saksbehandleren bruksanvisning for hvordan problemet skal løses. Resultatet er at vi har en gigantisk kokebok med oppskrifter for det meste, forteller Eldøy.

Ett av de mest omfattende IKTprosjektene i nær fremtid er oppgraderingen til operativsystemet Windows 7, som begynner allerede før jul for Helse Vest RHF. For helseforetakene vil utrullingen skje i løpet av 2012. Kundesenteret stålsetter seg for en krevende periode.

8

“For oss står pasienten alltid i fokus” SYNNØVE FURHOVDEN Saksbehandler, Kundesenteret – Når jeg begynte å jobbe her ble jeg overrasket over hvor høflige kundene er i telefonen. Bare en sjelden gang treffer vi på noen som er kjempestresset og lar sinnet gå utover oss, sier Hjertås.

– Windows 7 blir først og fremst et stort løft for sikkerheten, men vil også redusere påloggingstiden. Den største forskjellen for brukeren er nemlig at man ikke får installere noe selv, og at det ikke er mulig å overfylle skrivebordet med dokumenter. Det blir en stor forbedring, men vi er forberedt på at det også vil føre til en del frustrasjon, sier Eldøy.

– Det er noe som heter å være ”tøff på tastaturet”, men det kan også gå en kule varmt på telefonen innimellom.

Ansatte har det travelt i hverdagen og har ofte stort arbeidspress. Da må vi ha forståelse og empati for at de opplever de har et stort problem, og vi må gjøre vårt ytterste for å hjelpe dem. Dersom noen går over streken, pleier vi å si at ”vi vil hjelpe deg når du er klar til å ta imot hjelp, og kan ringe deg opp igjen senere”, sier Eldøy.

Fornøyde brukere I kundeundersøkelsen tidligere i år svarte 85 prosent av brukerne at de var ”godt eller svært godt fornøyd” med Helse Vest IKT. Mange av oss har vel kjent trangen til å lempe både tastatur og pc ut nærmeste vindu når skjermen blir blå eller papiret splitter seg i printeren.

Vandrehistoriene om både hyggelige og mindre hyggelige kunder er mange.

For eksempel den om overlegen som ringte og sa det gikk så tregt å logge seg av og på pc-en. Via fjernstyring så saksbehandleren at han hadde for mye på skrivebordet, og at han måtte rydde. Da ble legen sint og lurte på hvordan i all verden saksbehandleren

på pulsen 02 | 2011

kunne se at han hadde det rotete på kontoret.

Eller historien om kunden som ringte under en mislykket nødstrømsprøve og fortalte at det ikke gikk an å skru på pc-en. Når saksbehandleren ba om å sjekke strømtilførselen, svarte kunden at det ikke var mulig. Det var nemlig umulig å se noen verdens ting på kontoret, som i likhet med hele bygningen var totalt mørklagt.

– Vi ser at det er skjedd mye de siste fem årene. De som savner rettetasten på skrivemaskinen eller omtaler pc-en som ”harddisken” er på vei ut. Det kommer til flere og flere ansatte som har brukt pc daglig siden videregående skole, sier Eldøy.

– På Kundesenterets telefonsvarer sies det at mange dataproblemer kan løses med en omstart. Trenger vi egentlig Kundesenteret?

– Med det volumet henvendelser vi får, er svaret absolutt ja. Selv om systemene blir mer og mer robuste øker de også i størrelse og kompleksitet. Vi vil alltid være klare til å hjelpe, sier Eldøy. n

c

HELSE VEST IKT

• Er et aksjeselskap eid av Helse Vest RHF • Er organisert i fire seksjoner: Virksomhetsutvikling, tjenesteutvikling, tjenesteproduksjon og IKT-fagsenter • Har 250 ansatte. 66 jobber i IKTfagsenter, derav 23 i Kundesenteret.

• Gir support til 25.000 brukere, 800 ulike systemer og 16.000 pc-er fordelt på RHF og fire HF • Kundesenteret har siden 2005 registrert 700.000 saker i sakssystemet.

• Kundesenteret har telefon 55 97 65 40 Åpningstider: Hverdager (07.30-22.30) og lørdager (08.00-15.00).

SYKKELLEGEN Høsten 2010: Sydney, Australia. Innspurt i fellestarten i sykkel-VM. Vinner: Thor Hushovd – den første norske verdensmesteren på sykkel fellesstart. Det var dagen da alt stemte. TEKST: GOTTFRED TUNGE FOTO: SVEIN LUNDE på pulsen 02 | 2011

9

B

folk: sykkellegen

ET VAR DAGEN da kanskje den bitte lille detaljen avgjorde. Dagen da alle forberedelser, all trening, utstyr, mat og næring gjennom 230 kilometer var på plass. Det var også dagen da alle andre som hadde en finger med i spillet fikk sin evaluering. I dette sirkuset var også Stein Ørn, legen og kardiologen fra SUS. Sykkeltreneren, familiemannen og forskeren fikk også sitt ”betyg”, som svenskene sier.

D

Ikke bare besto han. Fram mot de olympiske leker i London har han hovedansvaret for det medisinske støtteapparatet for syklistene. Og skal vi tro Ørn, har tre av dem kapasitet til å vinne gull.

- Jo da, Thor (Hushovd) kan vinne, Edvald (Boassen Hagen) og Alexander (Kristoff) kan vinne, om alt klaffer, sier Ørn med slik overbevisende stemme du bare hører når personen bak vet nøyaktig hva han snakker om.

Proffer over hele linja I gamle dager (og det er ikke mer enn 20-25 år siden) ville et landslag som representerte Norge kanskje ha en enslig lege som sitt medisinske støtteapparat. ”Nikkersadelen” som organiserte og skapte sitt revir stort sett rundt Oslo, er for lengst borte i norsk toppidrett. Nå er det profesjonalitet over hele linja. Ekspertene og fagfolkene har rykket inn. Og de blir presset til forbedring og utvikling hele tiden.

10

på pulsen 02 | 2011

- Gjør man feil, enten det skyldes det ene eller det andre, er veien til utgangsdøra kort, understreker Ørn.

Det er ørsmå detaljer som skiller klinten fra hveten. Også i toppidretten. Gjennom sin egen aktive periode som trener og leder i Stavanger Sykleklubb, anerkjenner han kravene til norsk toppidrett.

De er tøffe, men de utfordrer et miljø som er der for akkurat det formålet: Å gjøre norske syklister optimalt forberedt og klare når det gjelder. Det faglige fundamentet er utrolig viktig, og hvis du i tillegg har erfaring fra toppidrett, slik som Stein Ørn, vil du være enda mer interessant.

“I dag nøler jeg ikke med å hevde at sykkelsporten kanskje er en av de reneste av alle de større idrettene.”

Kontroll med dopingen Noen tar snarveier for å bli best. Og sykkelsporten har måttet bøye hodet mer enn én gang for noen av de mest skandaliserte dopingavsløringene i internasjonal toppidrett.

- Doping?

- Juks, konstaterer Ørn umiddelbart.

- Sykkelsporten har måttet gjennomgå helt nødvendig oppvask etterfulgt av systematisk oppfølging med hyppig

testing. Internasjonalt har det vært nødvendig at ”alle” har akseptert denne tette og synlige testingen. I dag nøler jeg ikke med å hevde at sykkelsporten kanskje er en av de reneste av alle de større idrettene. Det blir stadig mindre juks, og det kan man lese ut av selve rittene. Det sykles langsommere i dag enn for få år siden. Dessuten ser man ikke lenger at ”EPO-syklister” stikker av alene i fjelletappene, nær sagt uten å bruke krefter. Et sykkelritt i dag er helt annerledes taktisk enn for få år siden.

Og det skyldes først og fremst at syklistene er rene.

Skuffelsen i VM-uttaket For Ørn med sitt klare medisinske ansvar, er det likevel noen ganger vanskelig å ikke blande seg inn i de delene av syklistenes hverdag, enten i trening eller ritt, som han ikke har ansvar for. Det var ikke lett å godta at Alexander Kristoff ikke ble tatt ut til sykkel-VM i København på ettersommeren. Kristoff hadde hevdet seg helt i teten i flere internasjonalt sterke ritt og han var norsk mester. I tillegg har og hadde han den uvanen at han spurtslo Hushovd og Boassen Hagen.

Også i 2011.

Alexander Kristoff er fra Stavanger, han har i en årrekke hatt Ørn som trener og han har de siste årene vært rangert blant Norges beste syklister.

Stein Ørn og sønnen Alexander Kristoff hørte den offisielle begrunnelsen for at han ikke ble tatt ut. De har aldri akseptert den. Å være best, som toppidrett går ut på, holdt ikke.

– Jeg har ikke tid til å trene selv, i hvert fall ikke systematisk. Derfor blir det å ty til trappene her på sykehuset, sykle når det er praktisk og ellers utnytte de mulighetene som er i hverdagen til å ”trene”. Når hverdagen er så tett belagt, blir jeg litt asosial.

Familien prioriteres Det er Anne Kristoff (gynekolog på SUS), Alexander (24), Fillip (13), Catarina (10), Felix (5) og lille August (1). Det går i ett med jobb, skole, trening og utallige Osloturer som skal forberede apparatet mot London. Ørn roser Olympiatoppen og Toppidrettssenteret. Det er utviklet over tid og er i stadig positiv utvikling.

Gjennom dette arbeidet får Ørn brukt sin kompetanse, men han er ydmyk i forhold til den kompetansen som samlet finnes i dette miljøet. Det er også utviklende i forhold til eget daglig virke.

• Det er nesten sånn at Stein Ørn på sykkel i en korridor på SUS kunne vært en reell situasjon.

Stein Ørn er på farten så å si døgnet rundt. Jobben som kardiolog er travel, spennende og utfordrende. Når den utfylles med sykkel på fritid, er det ikke plass til så mye mer.

Kristoff ble offisielt ofret for at laget skulle bli bedre.

- Idrett er en modell av livet, sier Ørn uten å trekke denne spesielle episoden inn som et bilde på akkurat det.

- Du må lære deg å mestre mange forskjellige, men også ganske vanlige ting. Du setter deg mål, og du måler deg selv på om du lykkes. Noen dager er du i form, andre ganger ikke. Skader og

motgang, forventninger og trykk utenfra fra trener, venner eller de aller nærmeste. Dette og mange andre ting lever en toppidrettsutøver med i sin hverdag. Men det er jo i bunn og grunn veldig likt livets forventninger og krav.

Hektisk hverdag I løpet av intervjuet sitter, står og går han som om han var midt i en treningsøkt. Telefon og calling kimer i ett.

Det er ikke vanskelig å nære hans opptatthet av å gjøre en god jobb på SUS. Det som smører maskinen og driver ham videre i så stort tempo at vi ikke helt følger med i svingene, er å hjelpe mennesker. Det drev ham inn i medisinstudiene, det har vært utfordringene i forskningen. Nå ser han den neste store bølgen komme, og den vil bli krevende: eldrebølgen.

– Hittil har vi stort sett behandlet en ganske ung befolkning. Hverdagen vår vil i økende grad bli preget av behandling av folk med et mer omfattende sykdomsbilde, og mange av dem vil være i 90-årene.

- Det blir krevende, understreker Stein Ørn, faktisk litt forventningsfull der også. på pulsen 02 | 2011

11

“Uansett hvor alvorlig og omfattende problemet er, så dreier det seg om enkeltmennesker, om medarbeidere som med hvert sitt utgangspunkt har strukket strikken for langt.”

SVERRE NESVÅG

12

på pulsen 02 | 2011

B

tema: rus

• Å jobbe med rus og legemiddelavhengighet er ingen kontorstoljobb. Sverre Nesvåg og medarbeidere på SUS som jobber med dette komplekse området, er helt avhengig av å være ute på arbeidsplassen, snakke med folk og bygge gode relasjoner. Her er Nesvåg sammen med sykepleierne Eli Dybevik og Beate Taule.

Snakk om rus på SUS! Du skal ikke avsløre en rusmisbruker eller en alkoholiker. Du skal bare si fra om akkurat det du ser og opplever. TEKST: GOTTFRED TUNGE FOTO: SVEIN LUNDE

S

VERRE NESVÅG er trygg på at vennskap virker. Og sikker på at kolleger som har en åpen tone i det daglige også kan snakke rett ut om mer problematiske temaer.

- Jeg prøver å formidle dette budskapet: Fortell hva du ser og si i fra om hva du opplever. Og det er ikke så vanskelig å si fra, sier Nesvåg.

I et større perspektiv der forskning og tallhenting raskt kommer inn i den alvorlige samtalen om rus og medikamentbruk i helseforetakene, er Nesvåg klinkende klar: – Uansett hvor alvorlig og omfattende problemet er, så dreier det seg om enkeltmennesker, om medarbeidere som med hvert sitt utgangspunkt har strukket strikken for langt. Det er blitt flere tabletter og flere glass enn hva kroppen tåler. Og når du som kollega ser dette - si fra! Si fra når han eller hun snoker tabletter i avdelingen. Si fra når kollegaen din lukter alkohol.

Gjør det for en god venn Han slipper ikke samtalen, han vil at vi skal forstå at dette er noe av det aller, aller viktigste den enkelte kan gjøre for en god venn. For en god kollega.

– Tenk om vi i arbeidsmiljøene våre, i omgang sosialt og ellers, hadde bestemt oss for å lage noen enkle regler: Slik vil vi ha det hos oss. Tablett- og medikamentbruken og kontrollen av dette, skal foregå sånn eller slik. Når vi går ut, er det ikke helaften med hæla i taket som gjelder, men glade kolleger som kommer seg hjem og som er klare for jobb dagen etter. Dette må gjelde enten det er ”lønningspilsen” eller julebordet, sier han og fortsetter:

I

AKAN

• AKAN-utvalget utarbeider årlig en handlingsplan, og rapporterer til AMU • Har ansvar for den praktiske gjennomføringen og utformingen av det forebyggende arbeidet ved SUS • Håndterer ikke personsaker.

Det er et lederansvar.

• Leder er divisjonsdirektør Emma Manin • AKAN-kontakter er de ansattes representanter i utvalget. Kan kontaktes for holdningsskapende arbeid/ internundervisning.

Kontaktene er: • Marit Mathisen • Linda Marie Karlsen • Liv Sigrun Jacobsen • Britt Fjæran • Stein Eldøy Rosland • Vigdis Holst Jæger

- Det er ikke så vanskelig. Jeg har gjort dette mange ganger og i flere ulike miljøer. Det virker og ofte blir det mer omfattende og interessant enn mange hadde tenkt seg i utgangspunktet.

Trygge rammer Han forteller om grupper der han er invitert for å snakke om hvordan man skal forholde seg til alkohol i sosiale lag eller på fest. Og når han har solgt inn samtalen om at de aller først må lage noen regler, blir rammene fort utvidet.

Hvorfor ikke bruke samme oppskrift på hele arbeidsmiljøet vårt, er et spørsmål og en oppfordring Nesvåg har møtt mange ganger. Og nesten like ofte har han opplevd det som utrolig positivt.

Rammene trenger ikke være så stramme og rigide, men å vite at de er der, oppleves av mange som støttende og positivt for arbeidsmiljøet totalt sett. Når tall om rus- og medikamentmisbruk hentes frem, er Nesvåg bare alvorlig bekymret

for én tallmengde ved SUS: At vi har rundt 350 – sannsynligvis et hundretalls flere medarbeidere – som er i rød sone.

De drikker for mye eller de bruker for mange og for ofte medikamenter i det daglige.

– Vi har bare noen få AKAN-saker i året på sykehuset. Basert på forskning, tall og undersøkelser for de prosentvise utslagene dette slår ut med i befolkningen, utgjør disse 350 medarbeiderne på SUS en reell fare. Vi sitter så å si på en bombe.

De ruser seg og mobiliserer – Selv om vi vet at noen av disse som sliter i rød sone, er leger og sykepleiere som behandler folk som kan ha alvorlige sykdommer, har vi likevel ikke, meg bekjent, hatt en eneste sak der rusmisbruk har vært brukt som forklaring på feilbehandling, sier Nesvåg.

Han forklarer det med at de dette gjelder, har en egen evne til å mobilisere energi til jobben. De vet hvor viktig den er for at de skal holde ut, for at de skal komme seg opp neste dag og kunne gå inn i en tilsynelatende normal hverdag.

– Men selv om de har denne evnen til å ta seg sammen, utgjør de selvsagt en reell risiko, sier Nesvåg, og retter igjen en advarende finger mot systemer som mener at om bare disse personene avsløres som ”misbrukere”, så er situasjonen brakt under kontroll.

– Du redder ingen fordi om de blir stemplet som alkoholikere. Selvsagt må vi ha et apparat, som AKAN, i de tilfeller der problemet er blitt så omfattende at det har negative konsekvenser for den jobben man er satt til å gjøre. Da må det reageres. AKAN har et godt opplegg for dette. n på pulsen 02 | 2011

13

B

fra en utpost: østerlide

Lærer å mestre livet Noen barn trenger litt ekstra hjelp her i livet.

Da er det godt å komme til Østerlide.

TEKST: LINN HERREDSVELA

14

på pulsen 02 | 2011

|

FOTO: SVEIN G. LUNDE

B

ARN ER KOMPLEKSE, sier Grete Opsal, ergoterapeut og konstituert avdelingsleder ved Barnehabiliteringen Østerlide.

Dette utsagnet kan gjelde for barn flest, men det er nok ekstra passende for de barna hun snakker om.

Til Østerlide henvises barn med nedsatt funksjonsevne, som enten skyldes medfødte eller tidlig ervervede nevrologiske tilstander. Disse barna har ofte flere problemer, som for eksempel vansker med motorikk, kommunikasjon, oppmerksomhet, konsentrasjon, forståelsesvansker og spisevegring.

Tverrfaglig ekspertise Fordi barna ofte har sammensatte tilstander, trengs det fagpersoner med spesialkompetanse. På Østerlide er det derfor leger, nevropsykologer, fysioterapeuter, ergoterapeuter, spesialpedagoger, sosionomer, testteknikere og klinisk ernæringsfysiologer.

– Vi trenger denne tverrfagligheten for å kunne gi et godt tilbud, sier logoped Torunn Sundgot. Grete Opsal følger opp og understreker at de driver med spesialisert habilitering.

– Vi får henvist barn med vansker som det kommunale tjenesteapparatet ikke har tilstrekkelig kompetanse til å

utrede, eller barn med så sjeldne diagnoser at de krever oppfølging fra spesialist-helsetjenesten, sier hun.

Barna er hovedsaklig henvist fra kommunen, men de får også henvisninger fra andre avdelinger på SUS. Ut i fra barnets problemstilling, setter de sammen et fagteam som skal følge barnet gjennom utredningen og eventuell gi videre oppfølging ved barnehabiliteringen.

Lærer å leve med sine vansker Ingen barn er like, ei heller blant dem som kommer til Østerlide. Hvert barn er spesielt. Målet med arbeidet er h på pulsen 02 | 2011

15

B

fra en utpost: østerlide

• Barna får brynt seg på morsomme øvelser når de er på Østerlide. Med spesialisert trening lærer de å utnytte de ressursene de har.

imidlertid det samme: barna skal lære å mestre livet og bli mest mulig selvstendige. De skal lære å utnytte de ressursene de har.

– De skal lære å leve med sine utfordringer, sier Sundgot.

Det innebærer å tilrettelegge hverdagen for det enkelte barn slik at han eller hun kan oppleve mestring.

Ifølge psykolog Sissel Iversen jobber de hovedsakelig med utredning og diagnostisering.

– Noen barn har behov for videre oppfølging, eventuelt spesialisert behandling. Da setter vi opp mål for tiltaket sammen med foreldre og fagpersoner i kommunen, sier Iversen.

16

på pulsen 02 | 2011

Eksempler på mål kan være å gå i trapper, jobbe konsentrert på skolen i økter på ti minutter eller å spise variert mat. Ved sistenevnte tilfelle, kan logoped Sundgot fortelle om ett av tilbudene ved barnehabiliteringstjenesten: Å samle barn med spisevegring i grupper der de utforsker og smaker på mat. De vil at barna skal bli trygge på mat. Foreldrene sitter i et rom ved siden av og observerer barna gjennom et enveisvindu. En psykolog er sammen med foreldrene og forklarer hva som skjer. Veiledning til både familie og fagpersoner er nemlig en svært viktig del av arbeidet til Østerlide.

– Vi ønsker å heve kompetansen både i kommunen og hos foreldre. I noen

“Vi prøver å vise barna hva de er flinke til. Vi prøver å nyansere bildet, slik at barna også ser sine sterke sider” SISSEL IVERSEN Psykolog ved Østerlide

tilfeller reiser vi derfor ut til både barnehager, skoler og hjem, sier Opsal.

Nyanserer bildet – Flere av barna blir frustrert og lei på grunn av sine spesielle utfordringer.

• Ved Østerlide er det fokus på tverrfaglig samarbeid. Fra venstre: psykolog Sissel Iversen, fysioterapeut Else Mari Larsen og ergoterapeut Grete Opsal.

Jeg hadde for eksempel en gutt med epilepsi. Han var så frustrert over dette, forteller Iversen.

I tillegg til å informere og veilede foreldrene, er det defor viktig å gi informasjon til barna selv, både som et grunnlag for å utvikle mestringsfølelse og for å vise støtte.

Det er lett å forstå at barna som kommer til Østerlide ønsker å være som alle andre barn. Dette kan være ekstra vanskelig når tilstanden er usynlig for andre.

– Vi prøver å vise barna hva de er flinke til. Vi prøver å nyansere bildet slik at barna også ser sine sterke sider, sier Iversen.

Engasjert gjeng Omkring 2,5 prosent av alle barn trenger spesialisert habilitering. Østerlide gir i dag et tilbud til cirka 1,8 prosent av barnebefolkningen i Rogaland. Østerlide har 31 stillinger, men kunne gjerne vært flere. Ut i fra nasjonale normer skulle de vært omtrent dobbelt så mange ansatte. Selv om arbeidsmengden er stor, så klages det lite i hverdagen.

– Det er hektisk her, men arbeidet er utfordrende og spennende. Det er nok derfor de fleste av oss har vært her så lenge. Mange av oss har vært her i over 20 år, sier Opsal.

- Hvorfor blir så mange værende på Østerlide?

– Vi har et veldig godt fagmiljø her, med et stort faglig engasjement, sier Iversen.

– Og det tror jeg brukerne våre merker, avslutter Opsal. n I

BARNEHABILITERING ØSTERLIDE

• Tilhører Kvinne- og barnedivisjonen • Habiliteringstilbud til barn med nedsatt funksjonsevne eller der det er mistanke om det • Poliklinikk for barn mellom 0-16 år • Tilbyr tverrfaglig spesialisert habilitering, diagnostisering, utredning og behandling • Gir veiledning, holder kurs og underviser • I 2010 arbeidet de med 1083 barn og hadde 4386 konsultasjoner

på pulsen 02 | 2011

17

B

vi besøker: safer

‘‘

BERIT” (28) rister så hele sengen dirrer.

Blikket er tomt og det er umulig å få kontakt med henne.

I sengen ligger også ”Mattias”, hennes to dager gamle sønn. Jordmor skjønner fort at dette er eklampsi. Sammen med en sykepleier forbereder hun behandling, samtidig som de kaller på lege. En barnepleier tar seg av Mattias.

Klar kommunikasjon I dette tilfellet var det heldigvis bare simulering på et eklampsianfall. ”Berit” og kollegene hennes har scenebasert trening på SAFER sammen med resten av føde- og barselavdelingen. Men selv om det var skuespill nå, så kan slike

18

på pulsen 02 | 2011

Trygg trening Øvelse gjør mester, er det noe som heter. Det er derfor føde- og barselavdelingen er på SAFER. I beste fall kan øvelse redde liv. TEKST: LINN HERREDSVELA | FOTO: SVEIN LUNDE situasjoner oppstå i virkeligheten.

Og hva gjør man da?

– Vi jobber stort sett med friske fødende.

Det er i utgangspunktet en rolig atmosfære, men noen ganger så kan det raskt gå over til en akuttsituasjon der både mor og barn blir pasienter. Da må

vi svitsje om og endre modus, sier undervisningsjordmor, Signe Egenberg.

Og det er dét de skal trene på ved SAFER. Ett viktig fokusområde er bekreftende kommunikasjon.

– Hvis noen ber meg om å gjøre noe i en akutt situasjon, så er det bedre om jeg sier ”ja, jeg gjør det”, i stedet for å bare

• Silje Taksdal (til venstre), Gunnhild Nessa, Stinus Ancher Pedersen og Lillian Helgø (i sengen) simulerer eklampsi-anfall.

Fasilitator Elsa Lindtjørn følger nøye med.

– Veldig fint at legen gjentok beskjeden han hadde fått fra meg. Da visste jeg at han hadde forstått, sier jordmoren. Årlig arrangement Dette er andre gang at føde- og barsel er på SAFER. Første gang var i fjor, og det har kommet mange positive tilbakemeldinger i etterkant.

– Flere forteller om økt mestrings følelse, og det er utrolig flott! Det er også mange som forteller at de føler seg tryggere i jobben etter å ha vært på SAFER, og det er jo akkurat det som er målet, sier undervisningsjordmoren.

Kvinneklinikken har allerede booket dager på SAFER til neste år. n

I

SAFER OG SUS

• Føde- og barselavdelingen har tverrfaglige (jordmødre, barnepleiere og gynekologer) fagdager hvert år • Ambulansetjenesten har fire fagdager per ansatt i året

gå og gjøre det. Ved å forsikre andre om at beskjeden er mottatt og forstått, vet alle at denne oppgaven blir gjort, og vi blir mer effektive som team, sier Egenberg.

Viktig debrifing Den scenebaserte treningen er sentral når man er på SAFER, men vel så viktig er samtalen man har etterpå, den såkalte debrifingen.

– Da snakker vi om det som skjedde under simuleringen. Ofte viser det seg at vi opplevde ting veldig forskjellig, sier Egenberg.

I debrifingen til ”Berit” og gjengen, snakker de blant annet om hva de lyktes i. For det er like viktig å peke på det positive som det negative.

“Den scenebaserte treningen er sentral når man er på SAFER, men vel så viktig er samtalen man har etterpå”

• Intensivavdeling har brukt SAFER i flere år, to ganger i 2011 • Både barneavdeling og nyfødt intensiv kjører tverrfaglige (sykepleiere og leger) fagdager hvert år • Kreftavdeling hadde fagdag hos SAFER i høst • MOBA og akuttmottaket trener på tverrfaglig traumemottak i sine egne lokaler i regi av SAFER • Mottak, OBA og MIO kommer årlig til SAFER sine lokaler for simulering • Kardiolab har tverrfaglig trening og var der i høst

– Veldig bra at barnepleier kom og tok vekk barnet med en gang, sier en av observatørene.

– Dere prioriterte godt og riktig, og fikk raskt tilkalt hjelp, poengterer en annen.

• Medisinsk divisjon har planlagt tverrfaglige fagdager på SAFER og begynte i høst • Nevrokirurgisk avdeling er i planleggingsfasen for å bruke SAFER til våren

på pulsen 02 | 2011

19

B

vi besøker safer

• På SAFER har de fokus på hele læringssirkelen. – Simulering er en del av den, sier sykehuskoordinator Sigrun Anna Qvindesland.

Behov for faglig påfyll – Vi må holde kunnskapen ved like. Derfor trenger vi slike fagdager.

TEKST: LINN HERREDSVELA

|

FOTO: SVEIN LUNDE

D

ET SIER Sigrun Anna Qvindesland, sykehuskoordinator på SAFER. Hun er opptatt av at de ansatte på sykehuset får jevnlig faglig påfyll.

– Vi kan sammenligne det med ansatte på et fly. De trener jevnlig på sine rutiner for å sikre en trygg reise.

Slik er det også her på sykehuset. Det er ikke nok med grunnutdanningen.

Vi må ha faglig oppfriskning og refleksjon rundt praksis. Dette er det også hjemmel for i helsepersonelloven, sier Qvindesland.

Det betyr at SAFER ikke bare er for studenter og nyutdannede. Også de mer erfarne kan dra nytte av en tur til SAFER. – De har ofte mye å gi andre, samtidig som de kan få en del aha-opplevelser selv, sier Qvindesland.

En tredje grunn til å inkludere alle i avdelingen, er muligheten til å fokusere på det tverrfaglige, det kollegiale samarbeidet.

20

på pulsen 02 | 2011

• Godt samarbeid mellom SUS og SAFER. Her ved Signe Egenberg (t.v.), undervisningsjordmor ved SUS, og Elsa Søyland, daglig leder ved SAFER.

– Studier fra USA viser at opptil 70 prosent av uønskede hendelser skyldes kommunikasjonssvikt. Vi må derfor øve med dem som vi faktisk jobber med, poengterer Qvindesland Skreddersydd program Som sykehuskoordinator er hun med på å skreddersy opplegg for de ulike avdelingene som besøker SAFER. – Det første vi gjør er å finne ut hva de vil trene på. Hva er det som oppleves utfordrende i hverdagen?

Med utgangspunkt i dette, setter vi opp noen læringsmål som vi fokuserer på i spesifikke og virkelighetsnære scener, forteller Qvindesland. Hun understreker at det ikke er SAFER som har svaret på problemstillingen, men avdelingen selv.

– Men vi kan hjelpe med å få rammene på plass, og å lage gode, praktiske løsninger. n I

SAFER

• Stavanger Acute Medicine Foundation for Education and Research • Et lærings- og kompetansesenter • En stiftelse som består av: SUS, UiS og Lærdal • Ble stiftet for fem år siden • I vår startet SAFER, i samarbeid med Lærdal Medical, Livredderskolen. Her kan hvem som helst komme og lære livreddende førstehjelp

ANNONSE

B småstoff

Forskergrupper på SUS

bc

c FOR Å VIDEREUTVIKLE forskningen

ved SUS er det satt opp seks handlingstiltak. Ett av tiltakene er å opprette forskningsgrupper med kompetanse og ressurser. Gruppene skal publisere vitenskapelige artikler, samt utdanne forskere. Fredrik Feyling, førstekonsulent ved Forskningsavdelingen, sier at disse gruppene vil føre til et felles forskningsmiljø som fremmer kvalitet og interesse for forskning, og som

spesielt vil være en læringsarena for nye forskere. Ved søknader om eksterne forskningsmidler kan det også være lettere å nå frem når søknaden kommer fra en formell og velfungerende forskningsgruppe.

Til nå har vi Forskningsgruppe for: Nasjonalt kompetansesenter for Bevegelsesforstyrrelser (NKB), Kirurgi, Kvinne-barn, Klinisk immunologi, Nefrologi, Kardiologi, Kreft og

medisinsk fysikk, Radiologi, Patologisk anatomi, Akuttmedisin, Psykoser, Rusforskning (KORFOR) og Eldremedisin og samhandling (SESAM).

Godkjennelsen gjøres gjeldende for fem år, dog ikke for de to siste gruppene som er i en oppstartfase og som må dokumentere nødvendig publikasjonsaktivitet.

BUPA tar form c OKTOBER 2010 ble første spadetak

for nytt bygg til Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA) tatt.

Prosjektleder Ole Petter Valle fra Pyramide forteller at de er inne i en hektisk fase der det innvendige arbeidet pågår for fullt.

- Vi har likevel tro på at vi skal klare å ferdigstille bygget til sommeren 2012 som planlagt, uten at det skal gå på bekostning av økonomi, HMS eller kvalitet, sier Valle.

22

på pulsen 02 | 2011

100 Phd. på SUS c MEDISINSK og helsefaglig

forskning er et satsningsområde for SUS. Det er derfor gledelig at vi nå har mer enn 100 ansatte med doktorgrader. I løpet av de tre siste årene har det vært 34 disputaser av SUS-ansatte. 10 i 2009, 16 i 2010 og 8 i år.

Viktig bidragsyter til medisinsk utstyr c SYKEHUSET I VÅRE HENDER ble startet av Jan Johnsen i 1984. Siden den gang har de samlet inn over 130 millioner kroner til medisinsk utstyr.

Magnettomograf med eget bygg, to strålemaskiner til kreftavdeling, hjerte- og lungesenter til barneklinikken, og Da Vinci-roboten er bare noen av bidragene til SUS fra organisasjonen. Nå samles det inn penger til en ny PET-skanner.

- Vi startet opp med mål om å skaffe en magnettomograf, men folk fortsatte å gi penger etter at prosjektet var avsluttet, og vi bestemte oss for å drive videre. Nå samler vi inn penger til en PET-skanner. Vi har valgt nettopp dette prosjektet fordi kreft engasjerer og berører mange. Dette er teknologi på fremmarsj og som vi mener det er behov for i regionen vår, sier Johannes Hausken, formann i Sykehuset i våre hender.

Aktiv jul Kom deg ut i frisk luft hver dag. En tur på 10-15 minutter er bedre enn ingenting.

• Del på matlaging og oppvask, slik at alle får rørt på seg før eller etter de store måltidene • Drikk mye vann både før og til maten. Det metter og forlenger måltidet • Kos deg, spis sakte og nyt maten, men stopp før du er stappmett • Ta familien eller venner med på tur til Jærstrendene. Her er det nydelig også om vinteren • Er det snø så måk i vei! Snømåking er svært energikrevende og brenner masse kalorier

• Syng og dans! «Jeg gikk meg over sjø og land…» og «Så går vi rundt om en enebærbusk». Husk å ta ALLEversene!

• Er snøen kram så rull store snøballer og lag snømenn. Hva med å lage en hel snømannfamilie?

• Ta barna med på en lommelykttur i skogen etter at mørket har senket seg. Skummelt og gøy!

• Gå julebukk! Du trenger ikke å be om snop, og i så fall kan du levere overskudd av kaker og julegodt til naboer. på pulsen 02 | 2011

23

B

24

høstsus 2011

pĂĽ pulsen 02 | 2011

Sykehusets første HøstSUS gikk av stabelen 4. og 5. september.

Over to dager fylte Bjørn Eidsvåg sykehusets atrium med vakre toner. Rundt 1200 SUS-ansatte fikk oppleve halvannen time med både gamle svisker og nye melodier.

TEKST: LINN HERREDSVELA OG MARIE KOCH SINGELSTAD

|

FOTO: SVEIN LUNDE

på pulsen 02 | 2011

25

B

høstsus 2011

• Bjørn Eidsvåg og bandet hans sørget for både smil og god stemning i atriet.

Solen tittet også frem da konserten startet.

• I tillegg til kjente og kjære sanger, underholdt Eidsvåg med morsomme historier fra barndommen i Sauda og fra artistlivet.

26

på pulsen 02 | 2011

“Jeg har vært på mange velferdsarrangementer opp gjennom årene, men jeg har aldri opplevd et så høyt nivå og god kvalitet som på dette,” sa Eidsvåg med et glimt i øyet.

4 om høstsus Var du på Bjørn Eidsvåg-konserten, og i så fall: hvordan var din opplevelse? Hvem vil du se på neste HøstSUS?

Bjørn Kjetil Andersen

Rønnaug Lima

VVS

PORTØR, INTERN SERVICE

1. Nei, jeg var ikke der.

2. Det må være noen kjente, men

1. Nei, jeg fikk ikke med meg

jeg kommer ikke på noen spesielle navn.

konserten.

2. Jeg kunne tenkt meg Olav Stedje eller Steinar Albrigtsen. Eller kanskje Bjørn Eidsvåg igjen. Eller Thomas Dybdahl. Det må være noen norske i alle fall.

• Bjørn Eidsvåg skuffet ikke. Latteren satt løst, og folk storkoste seg under konserten. Nå blir det spennende å se hvem som skal underholde til neste år!

Knut Harboe OVERLEGE, KIRURGISK AVDELING

1. Ja, jeg var der, og det var kjempekjekt! Det var veldig god stemning og jeg vet at mange pasienter satte stor pris på det. Et veldig bra tiltak som jeg håper gjentas.

2. Coldplay! Hvis det skal være noen norske, så foreslår jeg Ole Paus.

Jeg har hørt at han skal være bra.

Eller Halvdan Sivertsen.

Heidi Andersen SEKSJONSRADIOGRAF, MEDISINSK SERVICE

1. Ja, jeg var på konserten! Det var kjempetrivelig og en veldig bra konsert.

Et godt tiltak!

2. Jeg liker godt norsk musikk. Kaizers kan godt komme neste gang, det hadde ikke gjort meg noe!

på pulsen 02 | 2011

27

c

sosiale medier

Vær smart på Facebook Vi publiserer stadig mer informasjon om oss selv på internett, både frivilling og ufrivillig – vitende og uvitende. Samtidig er det en mengde private aktører som samler på denne personinformasjonen.

TEKST: ELISABETH STAKKELAND

N UNDERSØKELSE utført av Stockholms Handelskammer viser at én av tre arbeidsgivere sjekker jobbsøkerne via Google, Facebook og Twitter.

Sørg derfor for å ha orden på personverninnstillingene.

E

Gyldne regler Noen gyldne regler for bruk av sosiale medier: Tenk over om du vil dele dine tanker med samtlige venner. Ikke si noe du ikke kan stå for i det vanlige liv. Ikke oppgi ting du ikke ville oppgitt til et fremmed menneske på gaten.

Vær klar over at sporene du legger igjen blir der for alltid.

Her er en liten oppskrift på hvordan du kan ta kontroll over Facebook-profilen din: • Still inn til norsk språk: Nederst til venstre på siden trykker du på ”English” hvis du fortsatt har engelsk språk og vil bytte.

Velg ”Norsk”.

• Begrens hvem som ser hva du skriver og deler: Velg ”Personverninnstillinger” øverst til høyre på siden, velg ”Offentlig”, ”Venner” eller ”Egendefinert”. ”Venner” er det vanligste. Dersom du velger ”Egendefinert” kan du velge enkeltpersoner eller grupper av venner på Facebook (se hvordan du oppretter grupper i neste punkt) Husk å redigere bildealbumene, de har egne innstillinger.

• Lag grupper av vennene dine: Velg ”Hjem” – ”Lister” i venstre marg – ”Opprett en liste” – legg til venner som hører til rett kategori for listen (for eksempel den nære familien, naboer, kolleger, venner på fotballaget).

“Tenk over om du vil dele dine tanker med samtlige venner.”

slettmeg.no kan hjelpe deg dersom du har kommet uheldig ut på internett.

• Unngå å bli fanget i ”Facebook-places-feller”: Andre mennesker kan sjekke deg inn på steder der du er eller ikke er. Dette kan du enkelt unngå ved å gjøre følgende: Velg ”Personverninnstillinger” – ”Slik fungerer tagging” (midt på siden). Skru av ”Venner kan sjekke deg inn på steder”.

Kommet uheldig ut på internett?

Nettstedet www.slettmeg.no er en råd- og veiledningstjeneste for deg som føler deg krenket på nett. Tjenesten har ikke mandat til å foreta sletting eller kreve at noe skal slettes fra nett. Tjenesten kan derimot hjelpe deg å komme i kontakt med de som har lagt ut opplysningene, eller eventuelt tjenesten hvor opplysningene ligger. n

på pulsen 02 | 2011

29

B

jobben min

SUS sin prehospitale tjeneste består av Ambulansetjenesten i Sør-Rogaland, Luftambulansen og Nødmeldetjenesten AMK. Vi har snakket med seks ansatte om jobben deres TEKST: MARIE KOCH SINGELSTAD OG LARS RASDAL FOTO: SVEIN LUNDE

6 I AMBULANSEN 1. Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 2. Hva liker du best med jobben din?

HALVARD HADLAND Ambulanselærling, Sandnes 1. En vanlig arbeidsdag starter med en gjennomgang av ambulansebilen for å passe på at den er operativ.

Deretter er vi i beredskap for utrykninger, i tillegg til at vi gjør mindre dramatiske oppdrag som å transportere pasienter til og fra behandling. Mellom oppdragene er det vanlig å etterfylle utstyr i ambulansen og dokumentere det som er gjort.

I løpet av vakten er det også rom for faglig oppdatering. Det er viktig at ambulansen er ren og pen, så den blir gjerne vasket både innvendig og utvendig i løpet av en vakt.

2. Det jeg liker best med jobben min er å kunne være til stede for mennesker som er i en akutt krisesituasjon. Å kunne være en hjelpende hånd gir meg mye, og det gjør at jeg stortrives i jobben. Synes også det er spennende å ikke vite hva som møter meg når jeg går på jobb.

Det er en god følelse å kunne forlate arbeidsplassen og vite at jeg har hjulpet et menneske gjennom en akuttsituasjon.

30

på pulsen 02 | 2011

SVEIN-ARNE HAPNES Vakthavende lege NLA 1. Et vaktdøgn begynner med morgenmøte med internundervisning og rapportering fra legene som har hatt vakt på operasjonsstua, intensiv og prehospital. Hver dag har faste oppgaver, som sjekk av det medisinske utstyret, internundervisning på Stavanger ambulansestasjon, møte med personellet i AMK og sjekk av medikamentlageret.

Utover dette kommer utrykningene med helikopter og bil. Vi har cirka fem utrykninger i døgnet, men antallet kan variere mellom en og tolv.

“Vellykket gjenoppliving ved hjertestans er jo toppen av alt.”

SVEIN-ARNE HAPNES

2. Det kjekkeste med jobben er å få være med på å hjelpe mennesker i nød. Vellykket gjenoppliving ved hjertestans er jo toppen av alt. I tillegg har det sin sjarm at når du går på jobb om morgenen så vet du ikke hvordan dagen eller døgnet blir.

LARS ROGNERUD Redningsmann NLA 1. Min vanlige arbeidsdag er å jobbe på helikopteret som redningsmann. Jeg assisterer piloten med flyoperative oppgaver, noe som innebærer både instrument- og visuell flyging. Når vi har landet hos pasienten assisterer jeg anestesilegen med for eksempel narkose og thoraxdren-innleggelse, pluss at jeg er med på å planlegge frigjøring og forflytning av pasient. Mine redningstekniske oppgaver er å hente folk i utilgjengelig terreng, det vil si både i fjell og vann. Vi har også ansvar for den daglige driften av legebilen.

Denne brukes når det ikke er fly-vær eller for å assistere lokal ambulanse i nærområdet.

2. Det kjekkeste er at jeg får jobbe i et operativt og interessant miljø, hvor mine kolleger har høy kompetanse på hvert sitt felt. Det flotte er at det brukes ressurser i Norsk Luftambulanse for å øke vår kompetanse, både innen flyoperative, medisinske og redningstekniske ferdigheter.

JANE LYSE Ambulansearbeider, Sandnes 1. I ambulansen finnes det ingen "vanlige" arbeidsdager. Vi vet aldri hvordan dagen blir, og ingen dager er like. Våre oppdrag er alt fra akutte oppdrag til bestilt transport til og fra eksempelvis sykehus eller sykehjem.

Noen dager kan være veldig rolige, og da bruker vi tiden til faglig påfyll og trening med dukker – på for eksempel A-HLR, intubering og traumebehandling.

Andre dager kan være veldig hektiske, og vi kjører hele vakta. I løpet av en dag treffer vi mange typer mennesker som vi skal forstå, takle og hjelpe på en så god måte som mulig.

2. Noe av det jeg liker best med jobben min er at jeg aldri vet hva som venter meg. Jeg liker utfordringer og å jobbe med- og hjelpe mennesker. Vi blir aldri fullt utlært siden vi stadig kommer oppi nye situasjoner og vi må ha en "plan B". Jeg har mange gode kolleger, og vi jobber tett sammen. De er en god støtte når man får triste og vanskelige oppdrag.

“Noe av det jeg liker best med jobben min er at jeg aldri vet hva som venter meg. Jeg liker utfordringer og å jobbe med- og hjelpe mennesker.”

JANE LYSE

kaffe og dagens avis før jeg går om bord i båten og blant annet skriver hviletidslister for hele mannskapet.

På dagtid i ukedager består oppdragene stort sett av ambulanse fra hele Ryfylke-området inn til Stavanger, men også transport av veterinær i Finnøy kommune. På kvelds- og nattestid, samt helger er oppdragene stort sett ambulanse og skyss av lege. Vi har og en del oppdrag for hovedredningssentralen som går på søk og hjelp til andre fartøy.

HARALD BRIMSØ Kaptein på ambulansebåten Rygerdoktoren 1. Vi som jobber på Rygerdoktoren jobber turnus med en uke på og to uker fri. Vi er tre personer på jobb på hvert skift, og har vakt hele døgnet.

Vi prøver å holde en så normal døgnrytme som mulig selv om vi har hatt en ambulanse- eller legetur om natten. Jeg pleier å starte dagen med på pulsen 02 | 2011

31

B

jobben min “Vi vet aldri hva type oppdrag vi får eller hvor vi skal hen.”

HARALD BRIMSØ

2. Det jeg liker best med jobben er at vi ikke har noen faste ruter eller oppdrag. Vi vet aldri hva type oppdrag vi får eller hvor vi skal hen. Jeg liker også skiftordningen. Vi får jobbe en uke i strekk, deretter har vi en sammen-hengende friperiode på 14 dager.

• Rune Røssland liker at han aldri vet hva arbeidsdagen vil bringe.

32

på pulsen 02 | 2011

RUNE RØSSLAND Ambulansearbeider/paramedic på ambulansebåten Rygerdoktoren 1. Her på Rygerdoktoren er vi på vakt en uke. Dette betyr at vi kan være i oppdrag til alle døgnets tider. Vi forsøker å holde en normal døgnrytme med tanke på måltider og søvn, men ofte blir dette forskjøvet og det hender at middagen blir laget og spist etter midnatt. Oppdragene er i hovedsak ambulanseoppdrag og transport av legevakt i Ryfylke, ofte i en sammenheng. Vi tar redningsoppdrag i området som blir meldt fra HRS eller AMK, og transporterer veterinær til og fra de mange øyene i området.

Ellers har vi daglige rutiner med renhold og vedlikehold av båt og medisinsk/teknisk utstyr.

2. Jeg har mest erfaring fra bilambulanse og har en stilling i ambulansetjenesten i Kvinnherad som ligger under Helse Fonna HF. Det jeg liker med dette yrket er at en aldri vet hva dagen kommer til å inneholde. I tillegg er det en fin følelse når en har vært på oppdrag og opplever at den behandlingen og tiltak som er utført på en pasient, fører til positiv forskjell - og kan forlenge både liv og livskvalitet.

“Det er en fin følelse når en opplever at behandlingen som er utført på en pasient, fører til positiv forskjell.”

RUNE RØSSLAND

c

beredskap

Når krisen oppstår Forvent det uventede, vær forberedt på det utenkelige og legg planer for det verst tenkelige. Hvordan er det mulig å legge en plan for noe vi ikke vet skal skje? Dette er problemstillinger som beredskapsansvarlig Karin Sollid må finne løsninger på.

TEKST: MARIE KOCH SINGELSTAD FOTO: SVEIN LUNDE

E

planene må være levende og åpne for endring.

- Vi har forventinger om at både den overordnede planen, delplanene og organiseringen av beredskapen skal være på plass innen fristen.

Hver divisjon skal ha sin plan klar, og det ser ut til at vi er i rute. Jeg har inntrykk av at ansatte både er opptatt av og interessert i arbeidet med planen. Det er veldig positivt, sier hun.

TT ÅR TILBAKE holdt forbrenningspipen på Våland på å falle, og det ble slått beredskapsalarm. I forrige måned samlet kriseledelsen seg etter en eksplosjon på Klepp. Våre kolleger på Østlandet opplevde en enda større og omfattende katastrofe den 22. juli. Felles for disse krisene var at de kom uventet, de krevde øyeblikkelig handling fra ulike faggrener, og de hadde uforutsigbare konsekvenser.

Sollid oppfordrer ansatte til å sette seg inn i beredskapsplanen, spesielt de delene som angår den enkelte. Hun understreker at det ikke er snakk om å opprette nye rutiner under en krise, men utvide de eksisterende rutinene.

– Det er flere grunner til at SUS må ha en beredskapsplan. For • Beredskapskoordinator Eva Egeland, å takle en krise må alle ha beredskapsansvarlig Karin Sollid og samme oppfatning om hva som beredskapskoordinator Olav Østebø sørger skal gjøres, og hver enkelt må for god fremdrift i arbeidet med å revidere vite hva deres arbeidsoppgaver beredskapsplanene i helseforetaket.

Nytt rom er. Vi må derfor ha forberedt oss Det er ikke bare selve planen på flest mulig scenarioer for å som har fått en opprustning, være så godt rustet som mulig også beredskapsrommet hvor for det som måtte komme. kriseledelsen samles er nytt.

Tidligere hendelser har vist oss - Tidligere lå beredskapsrommet viktigheten av å ha gode planer ved AMK. Vi trengte mer plass, og både for pasienter i en krise, i det nye rommet i MOBA får vi men også for andre saker som organisert beredskapsarbeidet på kan ramme organisasjonen, en god og oversiktelig måte. eksempelvis innen IKT eller vann- og strømforsyning. Vi må I tillegg til å ligge nær de støttefunksjoner som man også sikre omgivelsene, samtidig som vi sikrer kan komme til å trenge i en krise, er rommet utstyrt den daglige driften og har fokus på vurdering av med moderne kommunikasjonsteknologi. situasjonen frem i tid, sier Sollid.

“For å takle en krise må alle ha samme oppfatning om hva som skal gjøres, og hver enkelt må vite hva deres arbeidsoppgaver er.”

Levende planer Revideringen av sykehusets beredskapsplan startet i vår, og skal være ferdig innen 31. desember.

Sollid understreker at dette er en prosess, og at

– Det er vanskelig å forhindre at en uønsket hendelse oppstår, men med en solid beredskapsplan står SUS bedre rustet til å takle krisen når den inntreffer, sier Karin Sollid. n

på pulsen 02 | 2011

33

POSTKASSE Tusen takk!

Avdeling for behandlingshjelpemidler ønsker å rette en hjertelig takk til de avdelinger som i flere år, på ulike måter, har hjulpet oss frem til å åpne egen avdeling i egne lokaler. Blant flere avdelinger må spesielt transport og miljøseksjonen, serviceavdelingen, terapiavdelingen, avdeling for medisinsk teknologi og informatikk, HMS og eiendomsavdelingen nevnes.

Tusen takk!

Med vennlig hilsen alle oss i avdeling for behandlingshjelpemidler

Merker på bildører Jeg fikk en splitter ny Toyota Aygo i september 2010. Dette er en veldig liten bil og det er som regel god plass ved siden av. Jeg er et detaljmenneske og tar godt vare på tingene mine, spesielt når de er nye. Jeg har dessverre, i løpet av dette året jeg har parkert i parkeringshuset, flere ganger fått stygge merker i siden på bilen min.

Etter første gang begynte jeg å legge merke til hvordan bilen min ser ut på begge sider før jeg går på jobb og når jeg skal kjøre hjem igjen. Jeg sjekker sidene for evt. nye merker (også når jeg parkerer i andre parkeringshus).

Jeg kan med stor sikkerhet si at jeg har fått mesteparten av merkene her i parkeringshuset.

Hva er det som gjør at folk har så liten respekt for andres eiendeler?

Hvorfor er det så vanskelig å passe på at en ikke kommer borti andre biler med skarpe gjenstander fra jakker, vesker, bildører eller lignende? Vi jobber tross alt på et sted hvor respekt for andre mennesker står i høysetet, men det virker som at alle hemninger forsvinner i det øyeblikket en går ut av bygget. Skal en ikke vise respekt for andres ting utenfor arbeidsplassen òg?!?

34

på pulsen 02 | 2011

Jeg oppfordrer alle til å ta i et tak med egen tankegang. Rett og slett bli litt mer bevisst på hva en gjør når en går ut og inn av egen bil parkert tett inntil andre sine biler.

Merethe Sørebø (Innlegget er forkortet, red.anm.)

Ganghjelpemidler og stolforhøyere Vi fysioterapeuter trenger ofte ganghjelpemidler eller annet utstyr til pasientene for å få dem opp og i aktivitet. Dessverre er det ikke så sjelden at vi ikke får mobilisert pasientene slik vi hadde tenkt pga. at vi ikke finner adekvat hjelpemiddel.

Det er hver avdeling sitt ansvar å ha et visst "arsenal" av slikt utstyr.

Dessverre forsvinner mye, enten ut av huset eller til andre avdelinger.

Dersom en avdeling har en rullestol, rullator eller annet som er merket med en annen avdeling, må dere være så greie å frakte det til avdelingen som eier utstyret (eller gi dem beskjed om at det er hos dere)! Et annet problem er at slikt utstyr ikke blir prioritert høyt nok når man skal budsjettere. Alle

avdelinger bør ha minimum to rullestoler, flere rullatorer og minimum to sett med stolforhøyere. I tillegg er det lurt å ha minimum en prekestol. Det settes ikke spørsmålstegn om avdelingen trenger pussbekken, O2-slanger eller bandasjer. Det burde være like selvsagt å ha nok hjelpemidler til mobilisering.

Dette tar jeg ikke opp for at vi fysioterapeuter skal få en lettere jobb, men fordi det kan ha stor betydning for antall liggedøgn å få pasientene mobilisert opp, samt at mange kan bli mer selvstendige dersom de har tilgang til riktige hjelpemidler.

Det er ofte vi ikke kan la pasientene sitte i stolene på rommet fordi stolene blir for lave. Pasientene blir avhengige av hjelp for å komme seg opp eller så må de forflyttes med heis. Å ha rette hjelpemidler tigjengelig vil lette hverdagen både for pasienter, pleiere og andre faggrupper. Derfor utfordrer jeg alle avdelinger til å ta med slikt utstyr i budsjettet og få kjøpt det inn.

Det gjelder helse, miljø og sikkerhet!

Fysioterapeut Siri Strømme Moghimi, terapiavdelingen (Innlegget er forkortet, red.anm.)

• Sørg for å ha nok ganghjelpemidler på avdelingene, oppfordrer Siri Strømme Moghimi.

Har du noe på hjertet?

Send ditt leserbrev til web@sus.no

• De ansatte på dagkirurgisk avdeling setter stor pris på Sissel og Supatra.

Renhold – en viktig og nødvendig brikke i behandlingskjeden Hurra for våre to i renhold på dagkirurgisk avdeling, Supatra og Sissel, henholdsvis renholder og assistent. Vi som arbeider her er så heldige å dele arbeidsdagen med disse to flinke kolleger.

Med sine smil og sin serviceinnstilling er de med på å gjøre avdelingen til et godt sted å jobbe.

De er en positiv faktor i det interne arbeidsmiljøet. Samtidig er effektiviteten hos de to på topp, og tilgjengelighet, ja man kan nesten undres, de er ALLTID der når det trengs og ofte er de forut for våre behov - de tenker og handler før vi får spurt. De er på tilbudssiden hele dagen.

Renhold er en viktig og nødvendig brikke i behandlingssirkel og logostikk

gjennom dagen. Supatra og Sissel utfører sitt arbeid forbilledlig.

Heldige oss som får samarbeide med disse to.

Mette Svindland, operasjonssykepleier Anne Endresen, avdelingssykepleier

på pulsen 02 | 2011

35

36

p책 pulsen 02 | 2011

BLÅSER I HORNET Han har spilt for kyr, tyske juleshoppere og kolleger på øre-nese-halsavdelingen – på et instrument som er like langt som en middels norsk hybel.

Møt Jan Fossheim – én av få som spiller på alpehorn i Norge. TEKST: LINN HERREDSVELA | FOTO: SVEIN LUNDE

på pulsen 02 | 2011

37

B

heftige hobbyer

RET ER 1984 og Jan Fossheim, som i dag er overlege på øre-nesehalsavdelingen, jobber ved Seljord folkehøgskole.

Her er det også et feriehotell, og en sensommerdag tropper det opp en gjeng med franske turister.

Med seg i bagasjen har de alpehorn, og trompetisten Fossheim blir straks fascinert.

– Tenk å kunne spille på en ”utrullet trompet” laget av tre og uten en eneste ventil til å lage toner med!

Å

Fossheim var interessert i naturinstrumentet også før franskmennene kom hans vei, så nå var det bare å slå til.

– På den tiden studerte jeg i Tyskland, så da bar det rett til alpene for å kjøpe et eget horn, mimrer han.

Flerstemt solo 05.05.05, klokken 17.05 stiftet fem menn det de kaller ”Norges alpehornforening”.

Den består av fire leger og én advokat, og har hovedsete i Bergen. Selv om de regner seg selv som amatører, kan de skilte med konserter i både Grieghallen og Håkonshallen, og på et julemarked i Tyskland.

– Da hadde vi på oss Marius-gensere og nikkers. Det var veldig populært, forteller Fossheim.

De siste årene har det blitt færre sammenkomster med foreningen.

Det stopper imidlertid ikke denne musikanten i å blåse i hornet – og han kan uansett spille flerstemt.

– Jeg har blant annet hatt en liten konsert på Prekestolen. En dag da det var lavt skydekke bestemte jeg meg for å dra opp og spille. Skyene lå rundt toppene, slik at de holdt på lyden. Det ga et veldig fint ekko, og jeg spilte faktisk trestemt med meg selv, sier han.

Det var ingen andre på fjellplatået, men på vei ned møtte han noen nysgjerrige turgåere.

– De moret seg med å gjette hva jeg hadde med meg, men ingen gjettet riktig.

38

på pulsen 02 | 2011

• – Spilleteknikken er den samme som på trompet, men alpehornet krever mer luft, sier Jan Fossheim.

“Jeg tror de synes det er litt eksotisk. De sier i alle fall det.”

De foreslo alt fra golfkøller til hasjpipe, sier Fossheim.

Variert publikum Overlegen har hatt flere konserter i den frie natur. Også med ”publikum”.

– Jeg var i Hardanger og spilte sammen med en kamerat, som også er medlem i foreningen. Plutselig kom det 15-20 rautende kyr og hørte på. De likte tydeligvis musikken, ler Fossheim.

Kameraten, som er lungelege i Bergen, og Fossheim har en avtale om at de skal spille sammen hver gang de treffes – uansett hvor det er.

– Jeg har derfor reist en del med alpehornet på fly, og det kan være en utfordring. Jeg pleier å tilby de flyansatte en konsert i luften hvis jeg kan få et eget sete eller lignende til hornet. Det er ingen som har benyttet seg av dette tilbudet enda, men de pleier å være veldig greie, sier han.

Fossheim trenger ikke alltid publikum for å spille.

– Der jeg bodde før, var det utsikt til en båthavn. Det var veldig fint å stå der og spille ut mot havnen. Men naboene likte det ikke så godt, så jeg måtte slutte. Det hendte likevel at alpehornet kom frem, gjerne utpå kvelden i festlige lag.

Overlegen har ikke holdt noen konsert på sykehuset enda, annet enn for dem på øre-nese-hals. Hvordan var responsen?

– Jeg tror de synes det er litt eksotisk.

De sier i alle fall det. Fanfarene pleier å skape god stemning. n

c

ALPEHORN

• Stammer fra 1300-tallet • Ble opprinnelig brukt som et kommunikasjonsmiddel i alpene. Horn ble laget av trestammer fra fjellsidene fordi de hadde en naturlig bøyning i enden • Er laget av furu. Også munnstykket er laget av tre • Det er bare naturtoner, og du spiller kun på luft og lepper • Kan bli opp mot åtte meter, men da har de lett for å knekke • Hvis du kan spille et annet blåseinstrument, så kan du også spille alpehorn. Teknikken er den samme, men det kreves mer luft

p책 pulsen 02 | 2011

39

B

tanker fra presten

JUL – ETTER JULI 2011 Et hav av blomster, tente lys, hjerter, hånd i hånd, kjærlighet - det norske folk i juli.

Men hva gjør vi til jul? Vi vet det blir en vanskelig feiring for mange.

S

Fortsett! Mørket har ikke vunnet!

Og skal heller ikke vinne!

ØRGEÅRET er et begrep: Det første året med alle høytidene og merkedagene da den kjære ikke lenger er i blant oss. I stuen, på kjøkkenet, rundt middagsbordet eller over kaffen – i år er det en stol som står tom. Samtidig skal vi forsøke å være glade. Jul kan være en vanskelig øvelse.

Stolen er tom og tomheten i vårt indre er uutholdelig. Kommer gleden ett sekund, ja så minner også gleden oss om den vi har mistet. Jeg tror ikke det er farlig, midt i den ytre gleden og i alt julelyset, å sette ord på det indre mørket, savnet, tomheten og sorgen. Jeg tror det egentlig vil gjøre godt, gjøre fellesskapet mer ekte. Vi ønsker en glad jul og gråter samtidig av sorg og av savnet. Mørket og lyset kjemper om plassen. Slik er virkeligheten. Det finnes både en ytre og en indre spenning, som er til å ta og føle på. Det er bedre å gjøre det, enn å bruke krefter på å late som om spenningen og følelsene ikke er der.

2011 gav det norske folk en ny bibeloversettelse. Jeg har ikke lest mange sidene i den ennå. Men én setning har meislet seg plass i mine tanker, og jeg tror også i mitt hjerte. Den står i juleevangeliet i Det Nye testamente som Johannes skrev. Den er kraftfullt formulert, livsnær, og gir for meg en virkelighetsbeskrivelse som jeg våger å forholde meg til. Setningen klinger

40

på pulsen 02 | 2011

Gud, Lysmesteren, lovet menneskene et lys i mørket. Han lovet ikke at mørket blir borte.

Selv om vi ikke opplever det hvert minutt og sekund, så lar ikke lyset seg overvinne. Julens lys har en grensesprengende kraft og utstråling til alle mennesker. Noen av dem som stod rundt krybben i den mørke stallen julenatt, fikk senere høre fra ham som lå i krybben: Dere er verdens lys. Jeg tenker at det er kanskje mer lys enn vi aner, både rundt oss og i oss?

Det er som julen 2011 vil fortelle oss: Fortsett! Mørket har ikke vunnet! Og skal heller ikke vinne!

ekstra sterkt, ikke bare i lys av erfaringene etter 22. juli, men nesten som en bekreftelse på det vi erfarte i sommer. Det står: Lyset skinner i mørket og mørket har ikke vunnet over det!

Mørket har ikke vunnet. Det var dette vi kjempet for i juli. Mørket får ikke vinne.

Det er som julen 2011 vil fortelle oss:

Mørket overvinner ikke dere, kan være et ekko fra juli 2011. I julen kan vi igjen høre tonen fra himmelen over vår jord og vårt sykehus. Det tennes mange julelys på SUS, nesten ingen krok er mørk. Mange synger, som i trass, Deilig er jorden. En sang som har en tone i seg som aldri forstummer. Jeg tenker at det kan ha å gjøre med at Lyset som skinner i mørket og mørket har ikke vunnet over det.

I dette lyset våger vi, også i år, å ønske hverandre en riktig god jul!

Trygve Hestness SYKEHUSPREST

Takk for tilliten

Finn Midbøe AS har inngått en rammeavtale med Helse Stavanger HF om leveranser av rørleggertjenester de neste 4 årene. Vi takker for tilliten og ser frem til et godt samarbeid.

Midbøestandarden • Ring 05153 - vi svarer innen 30 sekunder.

• Faglærte rørleggere betjener telefonen.

• Ved nødssituasjoner er vi på vei til deg

Finn Midbøe AS utfører alle typer rørleggertjenester, totalmoderniserer baderom og har faste lave priser på utskiftning av sanitærutstyr.

Vi har hjulpet Stavangers befolkning i over 50 år og har bygget opp en unik kompetanse. Vi lover at vi bryr oss, er der når du trenger det og at vi alltid følger opp. I morgen også. Ring 05153 og snakk med en fagmann. Vi svarer innen 30 sekunder!

innen 30 minutter.

• Ved enkle prosjekter er vi der innen 3 dager.

• Vi holder åpent døgnet rundt.

• Vi sjekker om du er fornøyd.

ALLTID.

Vi har organisert oss slik at vi har kort ventetid på rørlegger. autorisert rørlegger vvs ingeniører midboe.no

ring 05153

LK Hjelle, HAL LK Hjelle,

FLOS – 2097/30

Bestlite gulvlampe

HAL

“made in 1939 as a labour of love”

Louis Poulsen – Enigma takpendel

Louis Poulsen – KONGLEN i glass Louis Poulsen – AJ gulvlampe

Dux – Jetson stol Louis Poulsen – PH 50 takpendel

String pocket hylle

Etablert 1934. Madlakrossen 25, Hafrsfjord. Tfl 51 59 97 40.

Stor Julekaketest Har du fortsatt ikke fått bakt de 7 sorter? Ikke fortvil. I kategorien seriøs og grundig forbrukerjournalistikk denne gang gir vi deg en eksklusiv oversikt over hvilke julekaker du kan kjøpe i butikken – og hvilke du bør styre unna.

TEKST: LARS RASDAL FOTO: SVEIN LUNDE

på pulsen 02 | 2011

43

B

juletest

Testpanelet var forholdsvis samstemte i sine bedømmelser av kjøpte julekaker. Konklusjonen var de helt enige om: Hjemmebakt er best.

F.v. Ann Therese Midbrød (klinisk ernæringsfysiolog), Kåre Rege Olsen (seksjonsleder, Servicesenteret) og Stine Østli (kjøkkensjef, St. Svithun hotell).

De 7 sorter à la butikkversjon Kåre: Disse lukter ganske anonymt, og smaker typisk ”kjøpe-kake”. Jeg kunne nok vurdert å kjøpe inn noen til Servicesenteret, for der er vi ikke så godt vant. Terningkast 2.

TESTPANEL

Ann Therese Midbrød Klinisk ernæringsfysiolog Stine Østli Kjøkkensjef, St. Svithun hotell

Kåre Rege Olsen Seksjonsleder, Servicesenteret

44

på pulsen 02 | 2011

Berlinerkranser (Bjørken) Ann Therese: Disse smaker bedre enn de lukter. Som de fleste andre julekaker inneholder de en del hvetemel, sukker og smør, og det betyr økt produksjon av endorfiner. Terningkast 2-3.

Stine: De lukter papp, og er veldig sprø.

Mulig de hadde smakt helt greit med en kopp te til. Terningkast 2.

Havreflarn sjokolade

“Her må man ha god fantasi for å kjenne lukten.

De smaker hmm… maling.”

KÅRE REGE OLSEN

Havreflarn sjokolade (Berthas) Ann Therese: De lukter ikke så mye, og de har en kjip smak. Terningkast: 1+.

Stine: De lukter veldig mye havre, men har en grei konsistens. De smaker egentlig det de lukter. Terningkast 1+.

Kåre: Her må man ha god fantasi for å kjenne lukten. De smaker hmm… maling. Synes hele greia er fryktelig syntetisk. Æsj. Terningkast 1.

Sirupsnipper (Coop) Ann Therese: Nå snakker vi julelukt!

De er ikke så sprø, men har en tydelig smak av ingefær og kanel. Pluss for mandel, den inneholder sunt fett.

Kunne nok hatt et par av disse til kaffen. Terningkast 3.

Stine: De ser bra ut, og lukten er god.

De smakte ikke så mye, og burde vært tynnere og sprøere. Terningkast 3.

Kåre: De smaker kunstig og inneholder for mye krydder. Kunne ikke spist mer enn den ene biten. Terningkast 2.

Bordstabels (Bjørken) Ann Therese: De lukter søtt sagspon.

De ser spennende ut, men har skuffende smak. Ernæringsmessig sett vil ikke disse fungere så godt på lavkarbodiett. Terningkast 2.

Stine: De lukter søtt, men smaker lite.

Toppingen er for marengs-aktig. De er ikke vonde, men ikke gode heller. De er rett og slett litt triste. Terningkast 2.

Kåre: Det virker som om det er brukt samme deigen som Havreflarn. Jeg trodde de skulle være seige og fine, men de er for sprø. De er visst holdbare til april, og det er jo praktisk. Det er nok lurt å ikke lære ungene sine å spise disse. Terningkast 2-1.

Britts brune pinner (Coop) Ann Therese: Hjemmelagde brune pinner er en av mine favoritter. Denne smaken er god, men ikke helt det jeg forbinder med brune pinner.

Terningkast 5+.

Stine: De lukter så lite at du virkelig må dra lukten gjennom nesa. Smaken er ok, men jeg lurer på om de er over eller under sirupsnippene?

Terningkast 3.

Kåre: Er spent på konsistensen her.

De skal jo egentlig være så seige at de må ”dras” fra hverandre. Jo, disse var ikke så hakkandes gale på smak. Terningkast 3.

Kokostopper (Berthas bakerier) Ann Therese: Disse var faktisk saftige og gode. Kunne nok spist flere enn bare én. Terningkast 4.

Stine: Lukten levner ingen tvil om at dette faktisk er kokostopper. Skal ikke disse egentlig være myke?

Terningkast 4.

Kåre: Det lukter veldig kokos når du åpner pakken. De er sikkert gode for de som liker kokos. Kaffen her er god, den får terningkast 5. Kakene får terningkast 1.

Figurbakte pepperkaker (Sætre) Ann Therese: Kakeboksen er fin, og lukten er som den skal. De smaker veldig godt, og det står næringsinnhold på boksen. Terningkast 6-.

Stine: Kakene er hele, og de smaker bra. Det er flere former på kakene, og det er jo koselig.

Terningkast 5.

Kåre: Åh, nå lukter det jul. Konsistensen er som den skal, og de smaker perfekt sammen med kaffe. Kan jeg få en til?

Terningkast 5. på pulsen 02 | 2011

45

Til alle SUS Bil medlemmer:

T R O g K n E a P g P r I e L p K 0 2 . r k à

.

2 1 0 2 r te e h eg a Ny n m rx)

i wo m 0 3 g(cx ryg am b ' h S inn p s lie år) i m Fa -100 (8 ing n e etr g n 46 Sly på pulsen 02 | 2011

Tlf.: 51 800 900 – 51 42 66 86 www.arena-treningssenter.no

Julenøtter En ting er sikkert - det blir ikke jul uten julenøtter!

Få fart på de små grå og knekk våre julenøtter. Ved å sette sammen bokstavene til det riktige alternativet, skal du komme frem til et løsningsord.

Det sender du til web@sus.no sammen med navn og avdeling.

Vi trekker en heldig vinner som får julesokk stappet med godsaker. Ti andre får buffer og reflekser.

SVARFRIST: 31. DESEMBER

1. Hva feires den 13. desember?

5. Hva handler

juleevangeliet om?

H) Per Lønning ble første biskop i det nyopprettede Borg bispedømme I) Den internasjonale bakedagen J) Santa Lucia

2. Hvor kommer ordet

F) Nissens fødsel G) Jesu fødsel H) Nordpolens tilblivelse

6. Fullfør strofen:

“romjul” fra?

Jeg er så glad hver...

T) Før i tiden var dette den første dagen etter selve julefeiringen at man igjen kunne drikke alkohol, og som oftest var det rom som ble drukket U) Ordet er koblet til det andre ordet ”romhelg” Norrønt språk" norrøne ”rúmheilagr” som betyr ”som ikke trenger å holdes strengt hellig” V) Fra slutten av 1800-tallet var det vanlig at alle kristne reiste på pilgrimsreise til Vatikanet i Roma, derav navnet romjul

K) …20., for da blir lønnen utbetalt L) …julekveld, for da ble Jesus født M) …1. desember, for da kan jeg åpne den første luken i adventskalenderen

7. Hva var yrket til Josef?

C) Portør D) Kirurg E) Tømrer

8. Hva må du gjøre for å få gaver til julaften?

3. Når er Helligtrekongersdag?

L) 6. januar M) Avhenger av når bursdagen til den regjerende kongen av Norge er N) Det er faktisk ikke en dag, men tre dager - og det er bursdagene til de tre vise menn

D) Være snill hele året E) Være snill alle søndagene i året F) Være snill HELE adventstiden

9. Hvem var Tøflus?

4. Hva er den typiske adventsfargen?

C) Rød D) Grønn E) Lilla

Ansvarlig utgiver: STAVANGER UNIVERSITETSSJUKEHUS

INTERNBLAD FOR STAVANGER UNIVERSITETSSJUKEHUS HELSE STAVANGER HF

Redaktør: LINN HERREDSVELA

Redaksjon: GOTTFRED TUNGE, SVEIN LUNDE, MARIE KOCH SINGELSTAD, LARS RASDAL og ELISABETH STAKKELAND

Følg oss i sosiale medier:

Forside: Foto: SVEIN LUNDE Modell: SARA LEAVY, ambulansetjenesten

D) Den fjerde av de vise menn, men ble skrevet ut av bibelhistorien en gang på 1100-tallet E) En figur i Skomakergata F) Ektemenn til strenge damer blir ofte kalt Tøflus

Layout: TOR SØREIDE, STAB ANNONSEBYRÅ

Trykk: NORENGROS ERIK TANCHE NILSSEN AS

Ansvarlig redaktør: GOTTFRED TUNGE

Opplag: 5200

facebook.com/stavanger.universitetssjukehus

twitter.com/sus_no på pulsen 02 | 2011

47

Lagerveien 18 4033 STAVANGER Telefon: 51 81 87 00

Vi gir deg en betryggende boligsalgsrapport på kjøpet.

Skal du selge bolig? Dette er årets julegave fra EiendomsMegler 1.

En boligsalgsrapport gir større trygghet i bolighandelen.

Gjennom året har vi hatt mer enn 90 prosent svært fornøyde kunder.

Verdien på boligsalgsrapporten er ca. kr 5.000. Oppdrag må tegnes innen 23.desember og gjelder for de som skal selge 1.halvår 2012.

tlf: 02070

ROGALAND ELEKTRO AS når du trenger elektriker 6 °Ê, , ,> `>LiÀ}Û°ÊÎäÈÊ Ì vÊx£Ê{£Ê{xÊää 6 °Ê-/ 6 , Û ÌéÞ}>Ìi ÊÎä Ì v\Êx£ÊnxÊxäÊääÊ 6 °Ê "-/ ,(9 ÃÌiÀ©ÞÛi i Ê£ Ì v\Êx£ÊÇÓÊ{ÓÊ äÊÊ

ÜÜÜ°À }> > `i i ÌÀ ° Bare en av disse internettsurferne bruker Varilux Computer™, gjett hvem?

Fungerer brillene dine perfekt i hverdagen, men ikke optimalt når du jobber ved dataskjermen?

Det finnes en Varilux Computer -løsning som gir god synskomfort på dataskjermen! Ring Ring for for timebestill timebestilliing! ng!

www.essilor.no

Vi er stolt leverandør av terminalbriller til SUS og gir alle ansatte 10% på privatbriller, solbriller og kontaktlinser.

Sandnes 51 60 54 20 Jæren (M44) 51 20 76 96

Randaberg 51 41 59 20 www.synsam.no

VELKOMMEN ALLE SUS ANSATTE Vi tilbyr dere

-15% RABATT

Treningssenter 104 gruppetimer/uken Idrettshall Klatring Buldring Squash Personlig trenere Barnepass Badstu

/-0()2 KILDEN KJØPESENTER 3. ETG. TLF. 51 82 90 70

Last ned gratis mobilbank-app for iPhone, iPad og Android.

N E R

G IN

ER T N .

E S D S N T R ,-/M O P S 325 S I S N PÅ K U

T

Prisen gjelder for medlemmer i SuS BIL. Kr 325,- per mnd. (tot. kr 3900,- per år.) Kvittering for betalt medlemskap i SuS bil må fremvises.

Prisgaranti i 12 mnd. ved medlemskap tegnet før 31.12.2011.

Last ned fra App Store og Android Market.

sr-bank.no sr-bank.no

Online booking!

www.sissportssenter.no www.sissportssenter.no

- siden 1921!

aldri har

Moment Kommunikasjon

90 Så mye

M{ZD{

kostet

Så lite!

KJEMPETILBUD PÅ LEVERINGSKLAR M{ZD{2 MED MASSE UTSTYR! Med Mazda2 Edition 1.3 bensin (84 hk) får du det meste av utstyr uten å betale ekstra for det. Og i tillegg får du en bil som er blitt 100 kilo* lettere, den har lavere forbruk og den har blitt morsommere å kjøre! m{zd{ 2 edition: • Automatisk klimaanlegg • Radio/CD med AUX-inngang og fire høyttalere • Tåkelys foran • Eksteriør sportspakke

• 15” lettmetallfelger • Skinntrukket ratt m/ multifunksjon • El. vindusheiser foran og bak • Kjørecomputer med mer

Fra

164 500,-

Fem stjerner i Euro NCAPs kollisjonstest. Drivstofforbruk 4,2-6,3 l/100 km. CO2 -utslipp 110-146 g/km. Alle nye Mazda personbiler selges med 5 år/100.000 km nybilsgaranti, 12 års rustbeskyttelsesgaranti og 10 års veiassistanse. Prisen inkl. frakt og leveringsomkostninger på kr 11 000,-w. Årsavgift kommer i tillegg. *100 kg lettere – 2002-modell Mazda2 sammenlignet med 2007-modell. Mazda Credit tilbyr gunstig finansiering. Ustyrsnivået på avbildet bil kan avvike fra priseksempelet.

Stavanger/Sandnes (Forus) Åpningstider: Mandag - fredag 08.00 - 16.30 Stokkamyrveien 26 Tirsdag 08.00 - 20.00 Tlf: 51 84 03 00 Lørdag 10.00 - 14.00 Bryne Eskervegen 7 Tlf: 51 77 82 82

Åpningstider: Mandag - fredag 09.00 - 16.30 Tirsdag 09.00 - 20.00 Lørdag 10.00 - 14.00

www.kvernelandbil.no

Vi tar ansvar!

Med forbehold om trykkfeil.

veil. pris fra 178 500,-