Issuu on Google+

Pasientforløp side 4–6


Kjære medarbeider! Vi er snart halvveis i 2011, og mange ting går bedre i Helse Stavanger HF. Vi hjelper flere mennesker i vårt opptaks-område enn noen gang tidligere, og vi tar hele tiden i bruk nye metoder, nye legemidler og nytt utstyr.

Innhold På Pulsen nr. 1 2011 side 03 side 04 side 07 side 08 side 09 side 10 side 12 side 13 side 14 side 16 side 18 side 19 side 20

Pipedagen Pasientforløp Forskningsaktivitet Ekstrem oppussing Parkering Meningstorget Pasientsikkerhet Sosiale medier Fuglefotograf Jobben min Sommerquiz Kreativ konkurranse Afrikatur

Ansvarlig utgiver: Stavanger Universitetssjukehus Redaktør: Marita Sørbø Redaksjon: Gottfred Tunge, Marita Sørbø, Svein Lunde, Marie Koch Singelstad, Lars Rasdal og Elisabeth Stakkeland Forsidefoto: Illustrasjonsfoto (M) - Svein Lunde

Layout: Svein Lunde

Trykk: Norengros - Erik Tanche Nilssen AS Opplag: 5000

Ansvarlig redaktør: Gottfred Tunge

Sosiale medier:

facebook.com/stavanger.universitetssjukehus twitter.com/sus_no

2

På Pulsen

Vi har bedret vår økonomi, og vi har redusert ventetider og fristbrudd. Vi leverer forskning og utdanning av høy kvalitet, og snart har vi passert ett hundre medarbeidere med doktorgrad. Det at mange piler peker den rette veien i Helse Stavanger HF, skyldes først og fremst flott innsats fra dere alle. Jeg vil gjerne få si takk for det gode arbeidet dere gjør hver dag for menneskene som trenger oss. Nå som vi i økende grad opplever å ha kontroll med økonomien, gir det oss et økt handlingsrom til å videreutvikle fag og kvalitet. Det må vi benytte oss av. Kjerneoppgaven vår er å levere spesialisthelsetjenester av topp kvalitet til rett tid. God sommer til dere alle! Vennlig hilsen Bård Lilleeng Administrerende direktør

Notiser Unimatene er på plass Arbeidstøyet får du nå fra en av de fire Unimatene som er plassert i syd- og østbygget. For å finne ut hvilken Unimat du tilhører, gå på http://sus.unimat.no og søk på navn eller kortnummer. Har du spørsmål eller innspill, kan du sende en epost til unimat@sus.no. Full dekning i Intern service Alle sommervikarstillingene er besatt i Intern service. Flesteparten av sommervikarene skal jobbe som portører, renholdere, og i kjøkkenet. - Alt er på stell her, vi har til og med folk som står på ventelister, opplyser servicesjef Jan Åge Moen. Ombygging og innredning av MR-bunkersen i gang Ny MR kommer til høsten, og i den forbindelse er det startet opp ombygging-, riving- og innredningsarbeid i MR-bunkersen. Dette vil medføre noe støy og støv. Korridoren ned trappehuset ved CT-lab er stengt for SUS-ansatte.


Tekst: Gottfred Tunge – Foto: Marita Sørbø

Det så lenge ut til at pipa til varmesentralen skulle falle ned, men en iherdig redningsaksjon førte til at det verst tenkelige ble unngått.

Da kjennemerket nesten blåste ned 15. februar ble en dag Jan Dalen aldri vil glemme. Han ser den skjeve pipa ved varmesentralen kl. 06.30 – og det 35 meter høye kjennemerket er i ferd med å blåse over ende. – Det aller, aller viktigste var at det gikk godt, fastslår Jan Dalen, seksjonslederen ved VVS. Politiet har ikke formelt avsluttet saken, men rapporter fra Norsk Naturskadepool og Rambøll konkluderer med at årsaken til at pipa krenget, var den sterke vinden. Det understrekes samtidig at en rustskade som hadde fått utvikle seg over lengre tid, førte til at pipa på dette tidspunktet så å si var gjennomrustet.

– For Helse Stavanger har det vært en viktig lærepenge at vi ikke må bli blinde for at interne enkelthendelser kan inntreffe. Bygningsmassen er gammel og utsatt for slitasje og skader. Vi er i gang med å identifisere objekter på sykehusområdet som kan være farlige for omgivelsene, og har fokus på godt vedlikeholdsarbeid, sier eiendomssjef Oskar Moen.

Det var ingen synlige skader på pipa, rutinemessige kontroller var fulgt opp, og det er aldri kommet noen meldinger som kunne advart om rustangrepet. Rapportene går derfor ikke inn på om noen har unndratt seg ansvar i forhold til kontroll og vedlikehold.

I disse dager går saken mot sin avslutning. Dersom hendelsen får betegnelsen ”naturskade”, vil utgangspunktet for skadeoppgjørene både for Helse Stavanger og de private næringsdrivende i området være at forsikringsselskapet dekker krav og utgifter. På Pulsen

3


Tekst: Marita Sørbø – Foto: Svein Lunde

Samhandler om gode pasientforløp – Det er frustrerende for både pasienter og ansatte å ikke vite hva som blir neste steg i det videre forløpet. Her kan gode pasientforløp hjelpe, sier Lars Kåre Kleppe. Utvikling og gjennomføring av helhetlige pasientforløp er en oppgave innen pasientbehandling, ifølge Helse- og omsorgsdepartementet. Ledergruppen ved Helse Stavanger HF har som mål at det skal igangsettes 50 pasientforløpsarbeid i løpet av 2011. Det utgjør omtrent ett forløp per avdeling innen Medisinsk, Kirurgisk, Psykiatrisk, og Kvinne- og barnedivisjonen. Pasientforløpsprosjektet ved Stavanger Universitessjukehus ledes av Sissel Eike Pettersen, og Lars Kåre Kleppe er prosjektmedarbeider. De har begge erfart hvor nødvendig det er å få satt pasientforløp i system. – Jeg har tidligere jobbet med forløp i min avdeling og med samarbeidende avdelinger. Det er nytteverdi i å beskrive nå-situasjonen i et pasientforløp steg for steg, og fra hjem til hjem. Dette vil gi forutsigbarhet for pasient og ansatt, og kan brukes som et godt verktøy i arbeidshverdagen, sier Eike Pettersen, som har vært 4

På Pulsen

avdelingssykepleier på nyfødt intensiv 3D. Lars Kåre Kleppe, lege i spesialisering ved medisinsk avdeling, har lenge har vært engasjert i hvordan man kan bedre kvaliteten på pasientbehandlingen. – SUS er preget av stor grad av spesialisering. Det fører til at mange aktører skal inn i hvert forløp. Vi trenger et sykehus som ivaretar hele pasienten og ikke stykker opp behandlingen, sier Kleppe. Han har ofte opplevd at det kommer til unødvendige diskusjoner om hvem som har ansvar for behandlingen av enkeltpasienter. – Det føles meningsløst og uverdig, sier han. Samhandlingsutvalget, som består av SUS og de 18 samarbeidskommunene, ser på pasientforløp som et nyttig verktøy for å beskrive en helhetlig


Tekst: Marita Sørbø – Foto: Svein Lunde

Kreft

Mistrivsel og snakk i gangene er erstattet med godt arbeidsmiljø ved avdeling for radiologi.

Prosjektmedarbeider Lars Kåre Kleppe peker på en utfordring i et KOLSpasientforløp. Kjersti Wathne, avdelingssykepleier på lungepoliklinikken, (t.v) og prosjektleder Sissel Eike Pettersen, følger nøye med.

helsetjeneste. I januar 2011 startet et pasientforløpsarbeid med KOLS og Asbergers syndrom. Erfaringene tas med inn i SUS sitt prosjekt. – Gjennom dette arbeidet kan vi avdekke hva som ikke er godt nok. Det kommer faktisk en forbedring bare i at vi sitter her og diskuterer det, sier Karin Jensvold i prosjektgruppen ved SUS.

Vi trenger et sykehus som ivaretar hele pasienten, og ikke stykker opp behandlingen Lars Kåre Kleppe

Grunnelementer i pasientforløpsarbeid: „„ „„ „„ „„

En medarbeiderbåret oppgave Sterkt forankret i ledelsen Pasienten i sentrum Kontinuerlig forbedringsarbeid

Gode pasientforløp skal være et verktøy for: „„ „„ „„ „„

God praksis og kvalitet i pasientbehandlingen Effektiv ressursutnyttelse Forebygge uheldige hendelser Forutsigbarhet På Pulsen

5


Tekst: Marie Koch Singelstad – Skjermbilde: EQS

PASIENTFORLØP – KOLS Kommunehelsetjenesten Utredning Behandling Henvisning

Kommunehelsetjenesten

Spesialisthelsetjenesten

Poliklinikk

Innleggelse Behandling

Utskrivelse Rehabilitering

Oppfølging Rehabilitering

Pasient- og pårørendeinformasjon og opplæring

Målinger

Prosedyre Dokumentasjon

EQS som verktøy Utarbeidelse og publisering av pasientforløp skal skje gjennom det elektroniske dokumentstyringssystemet EQS (Extend quality system). Det skal utformes standardiserte pasientforløp for hvilke instanser i helsetjenesten som skal utføre de ulike oppgavene, og for når de skal utføres. Informasjonen skal legges i EQS, og tilgjengeliggjøres for interne og eksterne aktører. For prosjektgruppen som jobber med KOLS, representerer pasientforløp en trygghet i hverdagen. – Helsepersonell kan finne hvilke tiltak som er forventet at de skal utføre i ulike situasjoner. Pasienten opplever trygghet ved at alle han er avhengig av hjelp fra, vet hva de skal gjøre, enten han er hjemme eller på sykehuset, sier Kjersti Wathne, avdelingssykepleier ved lungepoliklinikken. 6

På Pulsen

EQS er imidlertid en intern løsning, og det jobbes med å få gjort informasjonen tilgjengelig for eksterne parter. Spesialkonsulent innen kvalitet og pasientsikkerhet, Kristin Skårdal, forteller at rent teknisk er det mulig å gjøre pasientforløp fra EQS tilgjengelig på internett. Det gjenstår likevel noen spørsmål. – Vi må finne ut hvem som skal ha ansvar for hva. Det finnes per i dag ingen automatisert løsning på oppdateringer på eksterne områder ved revisjoner eller nye dokumenter. I tillegg må det tas stilling til enkelte etiske spørsmål, sier Skårdal. Alle som skal jobbe med pasientforløp i EQS, vil bli gitt nødvendig opplæring.


Tekst: Marie Koch Singelstad – Foto: Svein Lunde

SUS er et godt universitetssykehus Forskning og samarbeidet med Universitetet i Bergen ble fremhevet da forsknings- og høyere utdanningsminister, Tora Aasland, besøkte SUS i mai. Bård Lilleeng benyttet anledningen til å tydeliggjøre viktigheten av å videreføre betegnelsen ”universitetssykehus”. – Vi opplever at vi oppfyller kravene, og er opptatt av at avgjørelsen dere skal ta, betyr at vi kan fortsette som universitetssykehus, understreket Lilleeng. Han fikk støtte fra Nina Langeland, dekan ved Universitetet i Bergen. – Vi anerkjenner Stavangers bidrag av leger i over 10 år. Veldig mange av våre studenter har vært i praksis hos SUS, og vi får gode tilbakemeldinger, fortalte Langeland. Aasland fremhevet betydningen av både ressurser, avtaler og mer strukturert praksistid innen helsefaglig

Bård Lilleeng, statsråd Tora Aasland og dekan Nina Langeland møttes for å diskutere forskning og samarbeid.

utdanning, men ga ikke SUS lovnad om status som universitetssykehus. Om SUS får beholde tittelen universitetssykehus, gjenstår å se. – Vi har hatt økende forskningsaktivitet, og skal vokse raskere enn de andre foretakene. Vi skal i alle fall gjøre vårt, lover en engasjert direktør.

Tekst: Marita Sørbø

Når er termin? Hvilken metode gir mest nøyaktig fødselstermin? Det svarer Inger Øklands doktorgradsprosjekt på. – Vi ønsker å anslå en mest mulig nøyaktig termin tidlig i svangerskapet, sier Inger Økland, overlege ved kvinneklinikken. Øklands analyse av over 9000 ultralydundersøkelser og fødsler ved SUS, og til sammen over 73.000 svangerskap i Norge, viser at eSnurra, som beregner termin ut fra fosterets størrelse og med moderne

statistikk, har en ubetydelig feilmargin på bare 3,5 timer. Terminhjulet, som også beregner termin ut fra fosterets størrelse, men med andre statistiske metoder, viser i gjennomsnitt nærmere to døgn feil. Stavanger Universitetssjukehus bruker eSnurra, som kom i 2007. På Pulsen

7


Tekst: Gottfred Tunge – Foto: Svein Lunde

Oppussing –

rett og slett til beste for alle! En lys og lett dag bidrar til godt humør, arbeidslyst og mye, mye mer. Bare spør personalet på 4D – de opplever nesten å bli pusset opp de også. Egil Vier og Kjersti Ree Scheie er enige om at oppussingen bidrar til god stemning

Jobben som Harald Sand er godt i gang med på 4D, møter bare smil og velvilje fra nær sagt alle hold. Utfordringene er mange, alt fra asbestsanering til overfylte avdelinger som ikke kan frigi lokalene sine til den planlagte oppussingen. – Men som regel kommer vi rundt problemene, sier maler Harald Sand. – Det er jo hektisk nok bare det å pusse opp. Dersom vi skal inn med utstyr og rigge til samtidig som pasientene får behandling, må vi alle være litt fleksible. De aller fleste blir glade for at vi kommer. Mørke tak blir fine og hvite. Nye lys, nye himlinger og nytt gulvbelegg viser så godt igjen at det rett og slett skaper god stemning og godt miljø, forteller Sand. Dette understreker også avdelingsleder Kjersti Ree Scheie på 4D. – Pasientene får det bedre, personalet merker stor forskjell og det bidrar til at vi gjør en bedre jobb, mener Ree Scheie. Hun leder en avdeling med rundt 40 medarbeidere, 8

På Pulsen

og har merker godt at ”livet” er blitt lysere. – Bygget her kalles nesten ennå for ”nybygget” – det sto ferdig i 1978. Nå håper vi bare å få til noe på vaktoppholdsrommet også, sier Ree Scheie. Eiendomssjef Oskar Moen og seksjonsleder for drift og vedlikehold, Egil Vier, ser også lyst på framtiden. Vedlikeholdsbudsjettet for inneværende år er styrket med 25 millioner kroner, og vil øke ytterligere med 20–25 millioner i årene framover. Dersom dette blir fulgt opp, vil det store etterslepet på rundt 1,3 milliarder, sakte men sikkert, kunne utliknes. Dette betyr at man holder tritt med, og også kommer i takt med, oppussings- og rehabiliteringsbehovene. – Noe må vi uansett ta fatt i, for eksempel når tekniske ting slutter å fungere, men ellers er vi også opptatt av at oppussingen skal synes, sier Oskar Moen og Egil Vier. Det er viktig at medarbeiderne opplever å ha gode og trivelige arbeidsforhold. Derfor prioriteres prosjekter som ikke nødvendigvis haster, men som åpenbart bidrar til økt trivsel.


Tekst: Gottfred Tunge

Parkeringsnytt Parkeringssaken har lenge gått fram og tilbake. De nye reglene har som utgangspunkt at SUS skal tilrettelegge bedre for alternativ transport.

KORT

SONE

og godt arbeidsmiljø.

Oppussingsprosjekter ved SUS i inneværende år: BESKRIVELSE

STED

Utvendige murer/fasader

Lassa rehab.

800.000

Skifte taktekking

Østerlide

800.000

Re-asfaltering

Gartner

1.500 000

Ny lysarmatur 1G

Intensiv

100.000

Maskiner og utstyr

Gartner

500.000

Garderobeskap

Vestbygg

200.000

Oppgradering pasientrom

Engelsvoll

500.000

Utvendig fasadevask/maling

Flere avd.

1.500.000

Oppussing barnepoliklinikk

Kvinne-barn

250.000

Isolering, østbygg 2. etg.

Våland

200.000

Brannkrav/klinisk kjemisk

Våland

300.000

4C, oppussing

Våland

6.000.000

3E, oppussing

Våland

3.500.000

AREAL

BELØP

TILTAK

1500 kroner året Årsavgiften for et p-kort ved SUS økes til 1500 kroner. Det er i realiteten bare en forlengelse av den prisøkningen som kom første halvår 2011 – som var 750 kroner. Ingen utvidelse Kilometersonen som gjelder for tildeling av parkeringskort ved SUS, utvides ikke. Ny vurdering i forhold til å justere denne, vil først skje etter at BUPA-bygget står ferdig og 200 nye medarbeidere kommer til Våland. 100 nye plasser To nye parkeringsarealer er allerede klar til bruk ved Jarlabanen og Køhlertomten. Dette vil gi en økning på cirka 100 plasser. Plasser på sykehusområdet frigjøres og vil være til stor nytte i overgangen dag/aften når parkeringstrykket er på sitt høyeste. – Vi har nå et bra tilbud for alle ansatte som bruker bil til jobben. Det er litt ledig kapasitet og slik bør det også være, sier servicesjef Jan Åge Moen. Bedre tilrettelegging Den nettogevinsten som kan komme ut av økte parkeringsavgifter, skal kunne brukes til bedre tilrettelegging for alternativ transport. – Vi skal vurdere muligheten for omdisponering av disse midlene til kompenserende og motiverende tiltak i forbindelse med budsjettprosessen 2012. Da tenker vi først og fremst på tiltak i forhold til sykkelparkering, garderober, skap og ellers forslag som fremmer bruk av andre transportmidler enn bil, sier administrerende direktør Bård Lilleeng. På Pulsen

9


Tekst: Marita Sørbø – Foto: Svein Lunde

Om parkering å sånn Itte å ha jobba her i litt øve tri år, og te tider har valgt å bruga egen bil som framkomstmiddel, så sidde eg med någen erfaringer som eg godt kan dela. Mine erfaringar e knytta delvis te egne dumheter og faktisk feilparkering. Ein gang eg hadde dårlig tid, det har eg som oftest alltid, skulle eg i møte og valgte å betala for to timer utenfor Hjertelaget og flytte bilen ittepå. Billetten va gyldige til klokken 11.20. Eg snakkte meg selvfølgeligt bort og kom fygande ut cirka 11.25. Eg kjente adrenalinet økte då eg oppdagte den gula remså på frontrudå. Utløpt tid. Det verste med dette va at vakten hadde begynt å skriva ut botå 11.18. E det faktisk lov å skrive ut bøter før tiden er udløpt? Eg klagde til Q-Park. Svaret eg fikk, var at jo, det burde utvisas ein viss smidighet og ikkje skrive ut før tiå, men i og med at eg var så ærlige og sa at eg ankom fem minutt over tidå, hadde eg tross alt vært for seine og dermed var boten rettmessig utskrevet. Kjempekonklusjon: Me bør utvise skjønn, med me gidde i grunnen ikke bry oss med det dersom me kan tjena 500 kroner. 10

På Pulsen

Ein aen gang hadde eg og betalt utenfor Hjertelaget. Omtrent då tiå gjekk ut, sko eg på et møte i 4. etasje i høyblokkå. Eg har kontor i 4. etasje i administrasjonsbygget, og på vei ut huskte eg lommebokå. Då eg stod med ny parkeringslapp i håndå, viste det seg at bilnøkkelen var glømt igjen på kontoret. Eg tenkte at siden eg e på vei te møte og det e et stykke opp til 4. etasje både her og der, så trakk eg den fatale konklusjonen at eg konne legga lappen på utsiå av rutå, under vindusviskeren, innte eg kom tebage fra mødet. Eg ankom bilen med nøkler i god tid før utløpt tid, og ble igjen temmeligt øverraskte øve den gule lappen. Någe provosert og uten heilt å skjønna ka så var gale denne gangen. Q-Park vaktå va te stede og eg drista meg til å spør om koffer de hadde skreve ut bot når eg hadde betalt. Så kom svaret: Lappen va lagt på utsiå av rutå, det står svart på kvitt at den skal ligge på innsiden. Itte dette har eg blitt voldsomt varsomme med kor eg parkere. Og det e flere med meg. Det utspele seg en daglige parkeringsseremoni oppe med gamle teknikken.


Meningstorget

Vedrørende parkeringsplasser ved MOBA Det er avsatt fem parkeringsplasser av ansattes parkeringsplasser ved MOBA/legevakten for arbeidere som jobber antagelig med utbedring av legevakten. Dette synes jeg er misbruk av de ansattes parkeringsplasser, da det ofte står flere ledige plasser som ansatte kunne brukt. I hvert fall fra klokken 15 (kveldsvakter)... Hvorfor kan de ikke ta av pasientene sine parkeringsplasser ved legevakten?? Sekretær MOBA, Annette Østensen

Kle av – kle på Folk går inn og ut av bilane opp til tri ganger for å sikre at de ikkje står utenfor eller på de kvite stripene, for det er det nya hotta vilkåret for bot. Eg har funne ud at buss e et greit alternativ. Og ikkje minst har eg fått ny sykkel av familien, som har forstått, uten å ha sett de gule lappene, at det ikkje e godt for blodtrykket mitt å ha bilen for ofte. Men e bare lure på om eg burde begynna å tipsa om feil sykkelparkering? Der e jo mangel på de og. Eg har observert at någen sette sykkelen på tvers av sykkelstativet og opptar dermed minst tri plasser. Då blir eg litt irriterte, det va jo ikkje for at eg sko måtta leida itte parkeringsplass at eg har begynt å sykla.

Det er utrolig mange måter å gå ut og inn gjennom en dør på. På SUS er det stort sett bare en måte. Jeg har garderobeskap rett innfor døren. Når vi står og skifter tøy, går døren opp på vidt gap og personell går ut og inn, selvfølgelig. Døren er selvlukkende, men det tar tid. I mellomtiden er damegarderoben også blitt gjennomgang for herrer i denne ombyggingstiden, spennende! Men jeg tror ikke de er så interessert i å se en halvgammel ”kåne” i trusen som ser ut som ”sexdreper”, og BH king size med pølser her og der mens hun tar av eller på arbeidstøy.

Ha ein fine parkering, enten med bil eller sykkel!

Kjære ”medsøstre”: Ta litt hensyn til oss ved døren neste gang dere går ut eller inn i garderoben. Den kan dras igjen og lukkes, selv om den er selvlukkende.

Eli Aspen

Hilsen ”søster i døren”,

(Innlegget er forkortet, red anm.)

Mette Eckhoff

På Pulsen

11


Tekst: Marie Koch Singelstad – Foto: Svein Lunde

– Sjekklisten for trygg kirurgi er et viktig element i pasientsikkerhetskampanjen, sier kampanjeleder Sølve Braut.

Pasienten i trygge hender I trygge hender er en pasientsikkerhetskampanje som er lansert av Helse- og omsorgsdepartementet. Den inkluderer hele helsetjenesten. Men, har Helse-Norge virkelig behov for en slik kampanje? Sølve Braut er kampanjeleder for I trygge hender ved SUS. Han forklarer at pasientsikkerhet er vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens ytelser eller mangel på ytelser. Kampanjelederen ser behovet for økt fokus på pasientsikkerhet. – Det står ikke dårlig til i norsk helsevesen, men tall fra 2003 viser at cirka 10 prosent av pasienter som innlegges i somatiske sykehus, rammes av en uønsket hendelse. Dette medfører i snitt syv ekstra liggedøgn for pasienten, opplyser Braut. Målet med kampanjen er å redusere antall pasientskader, bygge varige strukturer for pasientsikkerhet og forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenesten. Tre innsatsområder testes ut og implementeres i løpet av våren 2011 – trygg kirurgi, samstemming av legemiddellister og riktig legemiddelbruk i sykehjem. 12

På Pulsen

– Innsatsen legges i første omgang inn her, fordi det er områder med høy risiko. På et nasjonalt nivå er det her en ser forbedringspotensial, sier kampanjelederen. Områdene psykisk helse og behandling av hjerneslag er under utredning, mens sentralt venekateter, trykksår, fall og urinveisinfeksjoner forberedes som innsatsområder i løpet av sommeren. Andre skal utredes og implementeres underveis. Samtlige helseforetak er med i kampanjen, som skal gå over tre år. SUS er i ferd med å sluttføre kartleggingen av skadeomfanget for 2010. – Etter hvert som tiltakene fra kampanjen blir igangsatt, vil det bli gjort erfaringer i forhold til hva som fungerer, og prosenten på pasientskader vil forhåpentligvis gå ned, forteller Sølve Braut.


Tekst: Elisabeth Stakkeland og Lars Rasdal – Foto: Svein Lunde

Er du ansvarsbevisst i sosiale medier? SUS vil i løpet av våren innføre retningslinjer for bruk av sosiale medier. Hensikten er at du som ansatt skal ha forståelse for hva det er, og være bevisst på din rolle når du bruker sosiale medier som privatperson. Informasjon i sosiale medier er offentlig og lett tilgjengelig. Spredningen av informasjon går lynraskt og er vanskelig å slette i etterkant. Ofte viskes skillene mellom arbeidsliv og privatliv ut. Tenk derfor gjennom i hvilken grad du vil verne om ditt eget privatliv, og sett deg grundig inn i hvordan personverninnstillinger fungerer. Utgangspunktet i norsk lov er at ansatte på sine private Facebook-, LinkedIn- og Twitter-kontoer har rett til å uttale seg om hva de vil uten at arbeidsgiver kan begrense dette. – Dette er et utslag av den ytringsfrihet som alle nyter godt av, sier senioradvokat Lill Christin Egeland i Simonsen Advokatfirma DA. Egeland har spesialisert seg innen arbeidsrett, og er en av landets fremste eksperter på det juridiske aspektet ved bruk av sosiale medier. Taushetsplikt, personvern, lojalitetsplikt, og andre lover og regler du må forholde deg til som ansatt i helsevesenet, gjelder naturligvis også når du bruker sosiale medier som privatperson. – Arbeidstakere er bundet av en helt generell lojalitetsplikt til arbeidsgiver, og denne lojalitetsplikten griper inn i ytringsfriheten. En arbeidstaker får dermed ikke lov til å komme med illojale ytringer, sier Egeland.

SUS’ retningslinjer på 30 sekunder: „„ Husk at du er ansatt ved SUS. „„ Du skal ivareta taushetsplikten og integriteten til både pasienter, pårørende og kolleger. „„ Negative ytringer som kan oppfattes krenkende og/eller omhandler konflikter med kolleger og/ eller arbeidsgiver skal ikke publiseres i sosiale medier. „„ Skill personlig og privat. „„ Sosiale medier er også en god kilde til faglige debatter og faglig påfyll. Skikk og bruk: „„ Ikke si noe du ikke kunne sagt foran en stor folkemengde. „„ Ikke oppgi informasjon du ikke ville oppgitt til et fremmed menneske på gaten. „„ Vær klar over at sporene du legger igjen blir der for alltid. „„ Følg vanlig folkeskikk. Si takk. „„ Personvern: Be om tillatelse av personene på bilder du vil legge ut. Ikke utlever andre i det du har tenkt å publisere. Tenk over om du vil dele dine tanker med samtlige venner. (Kilde: Blogger Thomas Moen og nettvett.no)

På Pulsen

13


Tekst: Marita Sørbø – Foto: Christian Tiller, www.fuglebilder.no

Fotograf med

kirurgisk presisjon Vi kjenner ham best som plastikkkirurg. På fritiden bruker Christian Tiller ferdighetene sine på å fotografere fugler. Helst sjeldne fugler. Det var ikke tilfeldig at Christian Tiller kom til Stavanger som turnuslege i 2000. – Jeg valgte Stavanger på grunn av fuglene. Jæren er jo kjent for det rike fuglelivet. Så traff jeg fruen, og etter et par år i Oslo, bosatte vi oss på Sola i 2004. Tiller er konstituert overlege i plastikkirurgi ved SUS. Og altså fuglefotograf på fritiden. Han ser klare likheter mellom jobb og hobby. – Begge deler er ekstremt krevende, spesielt teknisk. Utholdenhet og tålmodighet er også et fellestrekk. Fugler er flyktige motiver, du har kun en brøkdel av et sekund. Det er action! Det kan høres slitsomt ut å først holde konsentrasjonen på topp mens man er på jobb, for så å sitte i timevis på vakt for å fange en fugl i det riktige øyeblikket. Slik opplever ikke Tiller det. – Jeg føler at jeg kobler av med fotograferingen selv om jeg konsentrerer meg. Det er bare naturen, fuglen og meg. Jeg blir rastløs hvis det går et par uker uten at jeg har fått vært ute og tatt bilder, sier Tiller. Kryssing – et kryss for hver art – er populært blant 14

På Pulsen


Christian Tiller lyktes i å ta bilde av den jaktende fjellvåken etter talløse timer og dager i kamuflasje på Jæren. Isfugl i Tengesdal, en nokså sjelden gjest i Rogaland. Godt utstyr kreves for å ta bilder av slik kvalitet. – Jeg er som det amerikanske forsvaret – tungt bevæpnet, sier Tiller. Sangsvaner ønsker en nyankommet gjest velkommen i et snødekt jærlandskap.

fugletittere- og fotografer. Tiller ligger på 4. plass på lista i Norge med 396 arter. – Sjeldne vadefugler og bladsangere er favorittmotivene. Og de beste stedene er Utsira og Varanger-halvøya.

Du har kun en brøkdel av et sekund.

Dit drar han så ofte han kan, og fotograferer med kirurgisk presisjon.

På Pulsen

15


6

Tekst: Lars Rasdal – Foto: Svein Lunde

på psyk

Psykiatrisk divisjon er den største av sykehusets seks divisjoner. Her jobber det 21 yrkesgrupper fordelt på enheter, avdelinger og distriktspsykiatriske sentre. I den nye serien Jobben min presenterer vi et knippe av divisjonens ansatte.

1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

2

Hva liker du best ved jobben din?

Eirik Jonasson, barnevernspedagog, oppsøkende behandlingsteam 1. Dagen min starter med morgenmøte for at teamet skal få oversikt over dagens avtaler. Deretter litt kontorarbeid i påvente av pasientbesøk, som jeg pleier å starte med etter klokken 10–11 ettersom målgruppen ofte ikke er morgenfugler. Pasientbesøkene foregår for det meste ute på deres arena, der innholdet i hovedtrekk handler om å bedre deres livssituasjon, helsetilstand, og om å etablere eller bedre kontakt med familie og øvrige hjelpeinstanser. 2. Det kjekkeste er det å være oppsøkende for å treffe pasienter og potensielle pasienter på deres arenaer.

Sissel Næsheim, musikkterapeut, Sola DPS 1. Utenom tverrfaglige møter og journalskriving, er vel den mest spennende delen av dagen møtene med pasientene som kommer til meg i musikkterapi. Da har vi først en innledende samtale før vi går over til å synge, spille sammen eller lytte til musikk. Gjennom opplevelse i musikken og reflekterende samtale, kan pasienten få mer selvinnsikt, utvikle større evne til å få kontakt med kreative ressurser, og kanskje også å akseptere svakheter. 2. Det som gir mest glede er vel nettopp disse magiske klingende øyeblikkene i musikalsk samspill med et annet menneske. Når begge er i en musikalsk flyt, der det ordløse gynger fram og tilbake i form av toner, rytme og klang.

16

På Pulsen


Jobben min Åse Thorstvedt, sosionom, C1B ungdomspsykiatrisk 1. En vanlig arbeidsdag består av avtaler fra time til time. De viktigste er møtene med familiene til de innlagte pasientene ved ungdomsposten. Foreldrene eller pårørende skal trekkes inn i behandlingen, ivaretas og støttes. De gir oss viktig informasjon, og jeg gir dem informasjon og veiledning. Internt er det også behandlermøter og teammøter. Kort fortalt: Min oppgave som klinisk sosionom er å ivareta “systemet” rundt pasienten. 2. Det jeg liker best med jobben er møtet med foreldrene, mennesker som har slitt og strevd i forhold til sitt alvorlig psykisk syke barn. Og når ungdommen skrives ut og foreldrene takker for god hjelp de har fått. Gholam ”Mano” Hossein Jafarzadeh, hjelpepleier, sengepost A1 1. En vanlig dag på avdeling A1 starter med rapport fra forrige skift. Som hjelpepleier har man ansvar for post, deler ut medisin, samtaler med pasienter, og er med på kardex- og behandlingsmøter. I møtet med pasienten legger vi vekt på kommunikasjon og forebygging. Som instruktør i TMA (terapeutisk mestring av aggresjon) holder jeg kurs for annet helsepersonell. Dagene er aldri like og vi opplever mange lærerike utfordringer. 2. Jeg har mange kjekke kolleger på en arbeidsplass der man lett trives. Det er en veldig god opplevelse hver gang jeg kan hjelpe en pasient med å komme seg videre i livet. Det er grunnen til at jeg har arbeidet her i 20 år. Kirsten Rigmor Knudsen, aktivitør, Gauselskogen 1. Vi er to aktivitører her på Gausel, og aktivitetene er varierte. Vi driver en liten kantine sammen med brukere, og har en sømgruppe hver torsdag. Aktivitetsrommet er i bruk fire dager i uken. Morgentimene starter med å tilrettelegge arbeid til gruppene, som kommer klokken 10. Aktivitørene er også med på morgenrapport på behandlingspost. 2. Det kjekke med denne jobben er å se hvordan brukernes selvtillit og mestringsfølelse vokser. Gleden og stoltheten over å ha lykkes – at valgene de har tatt underveis har gitt resultater.

Eli Tinggård Løvås, sekretær, sengepost E1 1. Min arbeidsdag er variert og spennende. Jeg har noen faste oppgaver som må gjøres, og sjekker også ofte om det er noen arbeidsoppgaver i DIPS, og posten for fakturaer. Ellers blir det en del telefoner som jeg svarer på, og dersom det er noen ansatte ved posten som trenger hjelp til noe, prøver jeg å hjelpe så godt jeg kan. 2. Jobben inneholder veldig varierte arbeidsoppgaver, og ingen dager er like. Jeg jobber sammen med en flott gjeng – både kollegene som jobber ved sengeposten og de andre sekretærene som jobber ved de andre postene.

På Pulsen

17


Sommerquiz Tekst: Lars Rasdal – Foto: colourbox.com

Hvor godt kjenner du arbeidsplassen din? Finn løsningsordet ved å sette sammen bokstavene foran de riktige svaralternativene. 1. Hvor mange ambulanseoppdrag i året?

E Q S

19.525 25275 32675

2. Hvor mange trespatler i året?

S P O

40.000 20.000 30.000

3. Hvor mange munnbind i året?

T M A

182.000 203.500 235.500

7. Hvor mange liter vegghengt hånddesinfeksjon per år?

P S Y

6540 7280 8130

8. Hvor mange fødte barn i 2010?

U R O

5080 6020 4860

9. Hvor mange senger?

S I R

1067 978 1124

A M U

6100 6500 6800

5. Hvor mange yrkesgrupper?

K N E

125 135 130

6. Hvor mange elektroniske tidsskrift har du tilgjengelig via medisinsk bibliotek på SUS?

18

På Pulsen

L A R

5432 1256 13.684

Svaret sendes til web@sus.no

Vinneren premieres.

Foto: colourbox.com

4. Hvor mange ansatte i 2010?


Kreative poeter Vinnerne av vårens kreative konkurranse er klare. Utfordringen om å skrive sommerdikt til På Pulsen ble tatt på strak arm. Fagjuryen besto av Helge Torvund (poet og multikunstner) og Ingeborg Sanner (prosjektleder for Litteraturhus/Kiellandsenter i Stavanger).

DIKT Vasketrallens skrik Morgenens første stråler rammer sydbygget. Solens blikk…uten barmhjertighet. Anonym avdeling… bøttekott. Ingen bevegelse uten mørkets hjerte som slår

LIMERICK At dagane fyge, é vanligt. Og snart é det sommar - så saligt! Eg reise på tur i full krigsmundur, for flåttbitt – det kan vér farligt.

En penere frue fra Kampen Ramlet på hue i stampen Hu blei frakta til SUS Som var i ferie rus Så de hengt a til tørking i lampen.

Av Cecilie Schøpp, hotellposten

Av Turid Bratthammer, BUPA

uansett. Skitne og våte mopper ligger på meg kalde som is. Gårdagens ekle filler stanken av søppel hodepine og kvalme uansett. Sommer på SUS aldri ferie min privat mareritt. Jeg er vasketralle. Jeg er vasketrallen Ibsen. Men ingen vasker meg uansett. Av Atli Steinn Gudmundsson, renholdsavdelingen

På Pulsen

19


Tekst: Marita Sørbø – Foto: Privat

Postdamene til

Sierra Leone med postmannen Mai og Astrid ved post- og dokumentsenteret, møtte Mohammed Rashid fra Posten Norge gjennom jobben. Sammen dro de til hans familie i Afrika. Mohammed Rashid leverte i en periode posten til SUS daglig, og fikk god kontakt med Mai Hegdal Slettebø og Astrid Klungtveit. Da han planla en tur hjem til Sierra Leone, landet han forlot for 11 år siden, var Mai frempå. - Jeg har alltid hatt lyst til å reise til Afrika. Da Rashids kjæreste ikke kunne bli med på turen, så spurte jeg om Astrid og jeg kunne få være med. Det fikk vi, sier Mai. De tre dro av gårde i påsken, og minnene er sterke og mange. Møtet med en annen kultur opplevdes til tider kaotisk, men mest av alt inkluderende. Mai og Astrid bodde i hovedstaden Freetown hos Rashids søster og hennes barn, og fikk ta del i familiens hverdag. Etter å ha vært gjester den første tiden, fikk Mai og Astrid lov til å lage mat og vaske klær. - Vi ble inkludert i familien og naboene kom innom og hilste på oss. Vi fikk spesielt god kontakt med Haja, Rashids niese. Intern service ga en tursekk i julegave et år. Den har jeg hatt med meg overalt i verden som håndbagasje. Nå har den blitt skolesekk for Haja. Hun var så stolt, sier Astrid. Damene bobler over av engasjement når de forteller om sitt afrikanske eventyr. Men innimellom blir de også stille og tenker tilbake på det de opplevde som ikke var så bra. - Sierra Leone har en vanskelig historie, og folk har opplevd mye vondt. Men selv om folk var fattige, var de så glade selv i all den håpløsheten. Jeg ser alt med andre øyne nå, sier Mai. 20

På Pulsen


På Pulsen 01 2011