Page 1

Forskernytt ved SUS Dag Aarsland forskningspris.

fikk

Helse

Vest

Oktober 2011 sin

opp en forskningskompetanse enestående i Norge.

som

er

Tekst Lars Rasdal

Dag Aarsland fikk Helse Vests forskningspris for å ha vært en nøkkelperson i etableringen av forskning på demens og på Parkinsons sykdom.

– Dag er en enestående og dristig kar med utrolig mye energi. En særlig kvalitet ved ham er hans evne til å få andre frem. Han er flink til å støtte og han har hjulpet frem mange doktorgrader. Prisen er en anerkjennelse for ham og kollegene. Det er knyttet stor heder til det arbeidet de har lagt ned de siste 20 årene, sier Johannessen.

Demens-studie har fått mye internasjonal oppmerksomhet. Tekst Lars Rasdal

– Dette er en pris som henger høyt, og det er en stor ære å motta den. Å vinne en slik pris er en ekstra inspirasjon for fremtidig arbeid. Det viser også at vi er på riktig spor. Vi opprettet SESAM tidligere i år og dette gir senteret en "flying start", sier Aarsland, og understreker samtidig at dette ikke har vært noe enmannsarbeid. – Det er mange gode medarbeidere som har bidratt til forskningen, sier prisvinneren. Aarsland er forskningssjef ved Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling (SESAM) i Helse Stavanger. Prisen ble delt ut på Helse Vests niende Forskningskonferanse på Os utenfor Bergen. Administrerende direktør Bård Lilleeng mottok prisen på vegne av Dag Aarsland, som ikke hadde anledning til å komme selv. I komiteens vurdering heter det blant annet at "Aarslands forskning leder blant annet til en bedre og mer presis forståelse av de forskjellige hjerneorganiske tilstandene som ligger til grunn for demens som symptom og bedre forståelse av de atferdsendringene som kan observeres ved demens. Aarsland har vært forfatter på publikasjoner i prestisjetunge tidsskrifter som British Medical Journal og Lancet Neurology. Hans arbeid har helt klart vekket spesiell internasjonal interesse". Sjefslege Jan Olav Johannessen ved Psykiatrisk divisjon mener Aarsland har bygget

Kan uro, rastløshet og angst hos demente være uttrykk for smerte – og dermed dempes med smertestillende? Problemstillingen dannet grunnlag for et forskningsprosjekt som har vakt oppmerksomhet både innenfor og utenfor våre egne landegrenser. Forskningsleder Dag Aarsland ved Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling (SESAM) ved SUS deltok i planleggingen og gjennomføring av studiet, som var et samarbeidsprosjekt med Universitetet i Bergen. Prosjektet ble ledet av Bettina Husebø, tidligere sykehjemslege i Bergen, nå forsker ved UiB tilknyttet SESAM. Utgangspunktet for studiet var at flesteparten av pasientene ved sykehjem er demente, og at mange av disse er urolige. – Forskning viser at eldre demente på sykehjem har mer smerte enn andre. Løsningen for å dempe uro har ofte vært å gi antipsykotiske medisiner som kan ha alvorlige bivirkninger og medføre økt dødelighet for de eldre. Det er holdepunkter for at uroen til pasientene blant annet skyldes smerte, og målet med studiet vårt var å finne ut om uroen kunne dempes gjennom vanlig smertebehandling, forklarer Aarsland. Rundt 300 sykehjemspasienter med demens og mye uro ble med på undersøkelsen. Pasientene kom fra sykehjem i Rogaland og Hordaland. Halvparten av dem fikk daglig smertestillende tabletter, resten av pasientene fikk vanlig behandling. Resultatet viste at de pasientene som fikk smertestillende, hadde en helt klar nedgang i uro.

Forskningsavdelingen ved Stavanger Universitetssjukehus Besøksadresse: Armauer Hansens vei 2


Forskernytt ved SUS – Funnene viser at man som helsepersonell bør være observant og se etter tegn på smerte hos personer med demens og uro, og vurdere smertebehandling, sier Aarsland. Studiet har fått mye oppmerksomhet, og har blant annet fått omtale på BBC World News. – Dette er en fjør i hatten for oss, og gir økt inspirasjon til videre forskning, sier Aarsland, som allerede er i gang med å planlegge neste forskningsprosjekt. Der skal man se om det finnes sammenhenger mellom demens og depresjon, og om depresjonen kan lindres med smertestillende.

Oktober 2011 forskningsprosjekt på en folkelig og forståelig måte – og de hadde i første omgang bare fire minutter på seg. Publikum og et profesjonelt dommerpanel stemte frem de beste forskerne, og det endte altså med at Brække Norheim på glimrende vis vant den lokale finalen med sin presentasjon ”Fatigue – venn eller fiende? Brække Norheim kvalifiserte seg dermed til den nasjonale finalen som for første gang ble arrangert på den Nationale Scene i Bergen. Også her gjorde hun en overbevisende og flott presentasjon av sitt forskningsprosjekt og var blant de tre som gikk til finalen.

Du kan lese omtaler av prosjektet i BBC World News, Science Daily, Health Canal, Stavanger Aftenblad, Forskning.no, UiB, og BMJ. For linkene til disse omtalene, gå inn på SUS sine nettsider.

Dessverre nådde hun her ikke helt opp, da Audun Hetland fra UiT vant med sitt prosjekt om ekstremsport, men en delt andreplass er absolutt en flott prestasjon.

Katrine Brække Norheim Grand Prix i Stavanger

Siste disputaser ved SUS.

vant

Forsker

Foto: Svein G. Lunde

Foto: Linn Herredsvela

Som i fjor ble det også i år en forsker fra SUS som vant Forsker Grand prix i Stavanger. Conrad Bjørshol som var fjorårets vinner, overrakte årets pokal til Katrine Brække Norheim fra medisinsk divisjon som stakk av med seieren i arrangementet som ble holdt i Folken.

Det var i år syv doktorgradsstipendiater fra ulike forskningsinstitusjoner i Stavangerregionen som stod på Folken-scenen og fortalte om sine forskningsprosjekt. Deres oppgave var å presentere sitt

Til nå i år har 7 ansatte disputert for ph.d graden. Tre av kandidatene har vært presentert tidligere, og her er en minioversikt som viser hvem de 4 siste er, og over hvilket tema de har disputert: Anita Steinbakk fra Kvinneklinikken/ avdeling for patologi disputerte 31. mai for ph.d.-graden ved Universitet i Bergen med en avhandling som omhandlet det å forutse kreftutvikling i livmoren. Avhandlingen hadde tittelen: ”Prognostic biomarkers in endometrioid endometrial neoplasia”.

Irene Øvestad, ved avdeling for patologi Irene Tveiterås Øvestad disputerte 30.september for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: ”Evaluation of methods for the detection of persistent and regressive CIN2-3 lesions”. Avhandlingen handler om biologien bak forstadier til livmorhalskreft.

Forskningsavdelingen ved Stavanger Universitetssjukehus Besøksadresse: Armauer Hansens vei 2


Forskernytt ved SUS Kai Erik Uleberg, stipendiat ved avdeling for patologi disputerte 18.oktober for PhDgraden ved Universitetet i Bergen med en avhandling om nye mulige biomarkører for forstadier til livmorhalskreft. Avhandlingen hadde tittelen: ”Proteomic analysis of proteins secreted by biopsies containing CIN2-3 lesions”. Nigussie Bogale disputerte 20. oktober for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen:

Oktober 2011 "European Cardiac Resynchronization Therapy (CRT) Survey". Avhandlingen tar for seg bruk av hjertesvikt-pacemaker i en europeisk multinasjonal undersøkelse. Se også sak nedenfor om månedens forskningsprosjekt.

Saker til Forskernytt på SUS Har du eller din forskergruppe en interessant forskningssak til vårt nyhetsbrev for forskning, så ta kontakt på epost med redaktør for nyhetsbrevet, Fredrik Feyling: fefr@sus.no Nyhetsbrevet vil bli distribuert en gang i måneden til forskere og ledere ved Stavanger Universitetssjukehus, samt til våre samarbeidspartnere.

Månedens forskningsprosjekt på SUS ”Bruken av hjertesvikt-pacemaker: En Europeisk multinasjonal undersøkelse” Av: Nigussie Bogale, overlege ved hjerteutredningsseksjonen. Stipendiat ved SUS/Institutt for indremedisin, UiB. Pasienter med hjertesvikt har ofte en skade i hjertets ledningssystem, noe som kan føre til redusert pumpekraft grunnet ukoordinert sammentrekning. Dette problemet kan behandles med en hjertesvikt pacemaker, CRT (kardial resynkroniserende behandling). Pacemakeren synkroniserer hjertets sammentrekning og dermed økes pumpekraften hos disse pasientene. Selv om der er klare retningslinjer, varierer bruken av denne kostbare behandlingsformen fra land til land. Det er også en stor utfordring å forhåndsdefinere hvilke pasientgrupper som får gevinst av behandlingen. Dagens behandlingsstrategi baserer seg på store internasjonale forskningsstudier, men anvendelsen av hjertesvikt pacemaker utenfor studiene har ikke vært kartlagt. Det er stor variasjon i bruken av etablerte retningslinjer. Denne studien ble derfor igangsatt i regi av de europeiske hjertesvikt (HFA of the ESC)- og hjerterytme (EHRA of the ESC)-foreningene. Ide’en om studien ble satt frem i slutten av 2006, og pasient inklusjon startet i november 2008 og ble avluttet i juni 2009. Pasientene ble i Skjematisk fremstilling av studien fulgt opp i 1 år. Oppfølgingsperioden strakk seg fra 9-15 ledningsposisjoner for CRT måneder for å samle inn pasient data gjennom vanlige polikliniske kontroller. Totalt ble det inkludert 2438 pasienter fra 141 sentra i 13 Europeiske land. Deltagende land i studien har vært, Belgia, Frankrike , Irland, Israel, Italia, Nederland, Norge, Spania, Sverige, Sveits, Forskningsavdelingen ved Stavanger Universitetssjukehus Besøksadresse: Armauer Hansens vei 2


Forskernytt ved SUS

Oktober 2011

Storbritannia, Tyskland og Østerrike. Studien ble ledet av en sentral komité og 2 nasjonale koordinatorer fra hvert av de deltakende land koordinert av Prof. Kenneth Dickstein frå SUS og Prof. Silvia Priori (Italia). Det er publisert 5 artikler fra dette arbeidet som danner grunnlag for doktorgradsarbeidet. Den første publikasjonen handler om design av studiet. Artikkel 2 beskriver pasient karakterstika og implantasjonsdetaljer. Artikkel 3 og 4 beskriver nærmere forskjellen mellom stort/lite volum sentre og pasienter som er oppgradert fra eksisterende pacemaker kontra nye implantasjoner. Den siste artikkelen handler om 1 års oppfølgingsresultat.

Ledning i atrie, høyre ventrikkel og venstre ventrikkel etter innoperering av hjertesvikt pacemeaker (CRT)

Studien viste at i klinisk praksis utvider man anvendelse av CRT sviktpacemaker til også å gjelde pasienter med høy alder (over 75 år), pasienter med forkammerflimmer og pasienter med tidligere vanlig pacemaker. Sentre som hadde høy implantasjonshyppighet var mer utforskende i forhold til eksisterende retningslinjer. Det var ingen forskjell i utkomme mellom pasienter som ble oppgradert fra vanlig pacemaker sammenlignet med førstegangs implantasjoner av CRT.

Ett års oppfølgingsdata viser at dødsfall og innleggelseshyppighet i sykehus var sammenlignbare med funn fra tidligere forskningsstudier og de fleste pasientene følte seg mye betre etter implantasjon av CRT.

Personalia Nigussie Bogale er født i 1972 i Yirgalem, Etiopia. Han ble cand. med ved Universitetet i Bergen 1999. Bogale ble spesialist i indremedisin og hjertesykdommer i 2009 ved Stavanger Universitetssjukehus og jobber nå som overlege ved hjerteutrednings- seksjonen. Han har hatt doktorgradsstipend ved Stavanger Universitetssjukehus og var tilknyttet Institutt for indremedisin, Universitetet i Bergen. Bogale er på vei til University of British Columbia, Vancouver General Hospital for videre spesialisering innen intervensjonskardiogi i 2 år fra januar 2012. Veileder for arbeidet har vært Prof. Kenneth Dickstein SUS/UiB.

Forskningsavdelingen ved Stavanger Universitetssjukehus Besøksadresse: Armauer Hansens vei 2

SUS Forskernytt 7 2011  

Stavanger Universitetssjukehus (SUS) har i flere år jobbet strategisk for å etablere et kraftsenter for medisinsk forskning. I tillegg til a...