SUS Forskernytt 5 2011

Forskernytt ved SUS

Mai 2011

Oppstart av ”Partnerskap for forskning” 12. mai ble det markert oppstart av stiftelsen Partnerskap for forskning. Stiftelsen er SUS sin egen forskningsstiftelse, og den er opprettet av helseforetakets styre. Oppstarten ble markert sammen med representant fra Sparebank 1 SR-Bank som har gitt 2 millioner kroner i grunnkapital til stiftelsen.

Forskningsdirektør ved SUS, Stein Tore Nilsen, håper at opprettelsen av stiftelsen vil styrke forskningsaktiviteten ytterligere.

- Med denne stiftelsen får SUS et redskap som alle universitetssykehus har. Det er viktig i forhold til den langsiktige finansiering av forskningen ved Stavanger Universitetssjukehus, sier Nilsen.

Partnerskap for forskning har en selvstendig rolle i forhold til SUS, og stiftelsen skal forvalte og fordele økonomiske bidrag til medisinsk og helsefaglig forskning tilknyttet SUS.

Stiftelsens styre består av Kristin Reitan Husebø (leder), Pål Iden, Jan Erik Karlsen, Erna Harboe, Sølve Braut og Elisabeth Farbu.

Både bedrifter, privatpersoner og andre har mulighet til å støtte forskningsarbeidet ved SUS. Ønsker du å lese brosjyren til stiftelsen kan du gå inn på deres nettsider: www.sus.no/partnerskap

Administrerende direktør Bård Lilleeng fremhevet i sin takketale til SpareBank 1 SRBank de aktive forskningsmiljøene, og den gode bredden i forskningen ved SUS. Samtidig påpekte han viktigheten av å kunne bygge opp et forskningsfond som kan finansiere forskning som ikke nødvendigvis lett får forskningsmidler andre steder. Det ble påpekt at grunnkapitalen på 2 mill. kr vil være et godt fundament for forskningen ved SUS og for en videre oppbygging av stiftelsen.

Norsk Elektronisk Legehåndbok på SUS. Medisinsk bibliotek ved Stavanger Universitetssjukehus har igjen kjøpt tilgang til Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL) for alle ansatte ved Stavanger Universitetssjukehus.

NEL er et generelt medisinsk oppslagsverk for leger og annet helsepersonell og er utviklet for å kunne brukes i en travel klinisk hverdag.

Med litt kjennskap til NELs oppbygning og hvordan du manøvrerer i NEL, skal det være mulig å både finne og lese den informasjonen du trenger på sekunder.

Kurs i litteratursøk og i referansehåndteringsverktøyet EndNote i mai/juni Bibliotekets søkekurs gir en grunnleggende innføring i søking etter artikler og annen litteratur fra relevante databaser. Kurset passer både for nybegynnere og for de som ønsker å forbedre sin søketeknikk.

Fv. Adm. dir. ved SUS, Bård Lilleeeng, styreleder i Partnerskap for forskning Kristin Reitan Husebø og konserndirektør kommunikasjon SpareBank 1 SR-bank, Thor-Christian Haugland.

Konserndirektør for kommunikasjon i SpareBank 1 SR-Bank, Thor-Christian Haugland påpekte at dette partnerskapet var et særdeles viktig partnerskap for banken. Videre var han imponert av volumet og kvaliteten i forskningen ved SUS som også vil være til det beste for pasientene ved SUS.

EndNote er et referanseverktøy som brukes til å lage tekstreferanser og litteraturlister, og vil være nyttig både for deg som skriver artikler og avhandlinger, og for deg som har bruk for å lage frittstående litteraturlister og -oversikter.

Se Læringsportalen for mer informasjon og påmelding. www.laeringsportalen.no

Forskningsavdelingen ved Stavanger Universitetssjukehus Besøksadresse: Armauer Hansens vei 2

Forskernytt ved SUS Marathon Oil sponser kampen mot brystkreft ved SUS.

Mai 2011 gentyper, vil man også kunne lese virkningen av behandlingen.

Tekst: Gottfred Tunge, Foto: Svein Lunde Gabrielsen

Mitch Little, norsk Marathon Oil-sjef, er stolt og glad for å kunne følge opp gaven til SUS. For tredje året på rad bidrar det amerikanske oljeselskapet til brystkreftforskningen ved SUS - i år med 100. 000 dollar.

På en lunch ved SUS, takket administrerende direktør Bård Lilleng for bidraget.

- Marathon har satt høye standarder for seg selv, og har også vist at de bryr seg om viktige samfunnsspørsmål som for eksempel helse og sikkerhet. Dette er noe som Stavanger Universitetssjukehus kan relatere til, og vi er takknemlig for det samarbeidet vi har med Marathon innen forskning.

Håvard Søiland, overlege ved kirurgisk avdeling, er godt fornøyd med prosjektet som nå skal flyte delvis på donasjonen fra Marathon Oil. - Sammen med Helse Bergen, er vi allerede i gang med et prosjekt som har framtidens pasienter i fokus, sier Søiland.

- Vanligvis samler vi i forskningsprosjekter opp fakta som stammer fra en base basert på tidligere pasienter og funn rundt disse. Denne gang skal vi følge pasienter i tre år framover, og kontinuerlig følge dem opp for der og da kunne måle og vurdere virkning av behandling, forteller overlegen.

F.v. Ottar Bjerkeset (avd. overlege, SUS), Mitch Little (adm.dir., Marathon Oil Norge), Bård Lilleeng (adm.dir., SUS) og Kurt Michelsen (kommunikasjonssjef, Marathon Oil Norge)

Det er brystkreft det dreier seg om, og faglig sett dreier det seg om PBCP-prosjekt.

Medisinen som skal testes er gammel og velkjent - Tamofixen - og den har ulik virkning på ulike pasienter. Ved å analysere prøver via

Kurs avholdt i skriving av forskningsplan Tirsdag 10.05 ble det arrangert et 3 timers kurs i skriving av forskningsplan til et PhD prosjekt på Forskningens hus. Kurset ble ledet av professor Elisabeth Severinsson og var annonsert gjennom Fagforum for helsefaglig forskning. Det var mange, også utenom dette nettverket som meldte sin interesse og 12 deltakere møtte opp på kursdagen.

Deltakergruppen var tverrfaglig og to av deltakerne var allerede godt i gang med forskningsplan og hadde levert den inn til vurdering av Severinsson før møtet. De ulike delene av en forskningsplan ble grundig gjennomgått og kurslederen delte sine erfaringer og ga gode råd til deltakerne.

Kurset var lagt opp med utgangspunkt i en sykepleie-/helsefaglig forskningstilnærming og selv om dette vitenskapssynet til dels skiller seg fra andre faggrupper, ble dette godt mottatt og målet må jo være at vi oppnår større forståelse for de ulike synene og kan bruke dette til å få til bedre forskning på SUS. Kurset ble godt evaluert og ble beskrevet som nyttig.

Det vil også være naturlig å gjenta kurset om et år.

Forskningsseminar på SUS 14. juni Tirsdag 14. juni vil Kompetansesenteret for Klinisk Forskning i Helse Vest (KKF) komme til Stavanger for å ha et halvdagsseminar for forskerne på SUS. Tema for seminaret vil være informasjon om Helse Vest’s utlysning av forskningsmidler, med søknadsfrist 15. sept og det vil bli gitt en grunnleggende opplæring i det nye systemet for forskningsregistrering, Cristin.

Programmet vil bli nærmere annonsert.

Saker til Forskernytt på SUS Har du eller din forskergruppe en interessant forskningssak til vårt nyhetsbrev for forskning, så ta kontakt på epost med redaktør for nyhetsbrevet, Fredrik Feyling: fefr@sus.no Nyhetsbrevet vil bli distribuert en gang i måneden til forskere og ledere ved Stavanger Universitetssjukehus, samt til våre samarbeidspartnere.

Forskningsavdelingen ved Stavanger Universitetssjukehus Besøksadresse: Armauer Hansens vei 2

Forskernytt ved SUS

Mai 2011

Månedens forskningsprosjekt på SUS “Tykktarmskreft i Norge” Av: Bjørn Steinar Nedrebø, Overlege Kirurgisk klinikk og phd-student ved Det Medisinske Fakultet ved UiB. Diagnosen endetarmskreft har tradisjonelt medført dystre utsikter, med stor sjanse for død og betydelige plager. Dette skyldtes spesielt høy risiko på lokale tilbakefall på opp til 30% etter operasjon.

Tykktarmskreft derimot, har i ”alle år” hatt bedre rykte på seg, og større sjanser for overlevelse.

På 1980 tallet kom det rapporter fra England om at man med en ny operasjonsmetode kunne redusere forekomst av lokalt tilbakefall i bekkenet til under 10%. Dette medførte at man her i Norge startet tidlig på 90-tallet med en storsatsning på endetarmskreft (rektumcancer). Man opprettet det Norske Rectum Cancer Registeret som er knyttet til Kreftregisteret, og der kliniske data ble registrert for alle pasienter med denne diagnosen. Norske kirurger ble opplært i den nye operasjonsmetoden, og endetarmskirurgi ble forbeholdt for spesialister i gastrokirurgi.

Dessuten fikk de enkelte sykehus tilbakemelding på hvordan deres resultater var i forhold til resten av landet.

Det ble gjort omfattende forskning på data fra Rectum Cancer Registeret, og man kunne vise at resultatene ble dårligere dersom man opererte få pasienter årlig, og man kunne videre identifisere pasienter som ville profitere på stråling før kirurgien.

Disse funnene førte til omfattende endringer i utredning og behandling av endetarmskreft, og antall sykehus som behandler denne sykdommen ble redusert fra over 50 til nå ca 20 sykehus. Etter hvert fikk Norge resultater for behandling av endetarmskreft som er blant de beste i verden.

På bakgrunnen av denne utviklingen ønsket vi å se på hvordan prognosen for rectumcancer er nå i forhold til colon cancer, og om det er behov for å sette fokus på behandling av tykktarmskreft, der behandlingen har vært uendret over flere tiår med unntak av innføring av cellegiftbehandling for pasienter med spredning til lymfeknuter i 1997.

Vårt prosjekt er basert på nasjonale data fra Kreftregisteret og Rectum Cancer Registeret. Den første studien analyserer data for alle pasienter i Norge diagnostisert med kreft i tykktarm eller endetarm i perioden 1994 til 2003 og som ble operert med kurativ hensikt. Vi brukte relativ overlevelse, blant annet for å korrigere for økt livsforventning på om lag 1.6 år for en 70 åring i 2000 sammenlignet med 1990. Vi fant at overlevelsen for pasienter operert i slutten av studieperioden (2000-2003) for endetarmskreft er bedre enn for de som er operert for tykktarmskreft i samme tidsrom. Vi så videre at dette gjelder alle pasientgrupper med endetarmskreft, mens prognosen for tykktarmspasienter var kun bedret hos pasientene under 75 år med spredning til lymfeknuter, som fikk cytostatika. Fortsatt er det 50 sykehus i Norge som opererer tykktarmskreft. Denne studien ble nylig publisert i British Journal of Surgery.

I den andre delstudien har vi sett nærmere på hvordan dødeligheten varierer mellom endetarm og tykktarmskreft i en 5 års periode etter kirurgi. Er det for eksempel slik at tykktarmskreftoperasjon, som kanskje er en ”mindre” operasjon, har lavere 60 dagers dødelighet enn endetarmskreft? Ved å Forskningsavdelingen ved Stavanger Universitetssjukehus Besøksadresse: Armauer Hansens vei 2

Forskernytt ved SUS

Mai 2011

sammenligne overdødeligheten for pasienter med tykk- og endetarm viste det seg å være motsatt. 60 dagers mortalitet var signifikant lavere for rektumcancer på 2000-tallet sammenlignet med tykktarmskreft, mens det på begynnelsen av 90 tallet ikke var noen forskjell. Vi så også at dødelighet for pasienter med endetarmskreft de to første årene etter kirurgi var signifikant lavere enn ved tykktarmskreft. Dette endret seg imidlertid etter 4 år, der dødelighet var høyere for endetarmspasientene. Våre funn tillater så langt ingen sikker forklaring for disse forskjellene, men vi tror at flere faktorer spiller inn. Vi anser det som sannsynlig at dette er en effekt av de omfattende endringer i form av nasjonale retningslinjer for kreft i endetarmen. Trolig medfører bedre kirurgi ved endetarmskreft færre lokale tilbakefall, og reduserer dermed dødeligheten de første årene etter kirurgi.

For tykktarmskreft kan cellegiftbehandling ved lymfeknutespredning sannsynligvis føre til redusert dødelighet de senere år ved at det oppstår færre tilfeller av fjernspredning.

Den tredje artikkelen ser på kvaliteten av tykktarmskreftoperasjonene i Norge. I 2007 har det blitt opprettet et tilsvarende register for tykktarmskreft med innsamling av kliniske data, som tidligere for endetarmscancer. Vi har da sett på alle som er blitt operert for tykktarmskreft i 2007 og 2008 i Norge.

Antall lymfeknuter fjernet sammen med selve tumoren har lenge vært regnet som et kvalitetsmål for tykktarmskirurgien, med et minimum på 12 lymfeknuter som bør fjernes. Vi er for tiden i full gang med å bearbeide dataene med tanke på faktorer som er av betydning for kvaliteten av den kirurgiske behandlingen av tykktarmskreft.

Dette prosjektet er knyttet til Kreft- og Colorectal Cancer Registeret via Norsk Gastro-Intestinal Cancer Gruppe – Colorectal (NGICG-CR), og er meldt opp til UiB som PhD prosjekt. Prosjektgruppen består av hovedveileder professor Hartwig Kørner og medveilederne førsteamanuensis Kjetil Søreide og professor Jon Arne Søreide, samt avdelingsoverlege Morten Tandberg Eriksen ved Det Norske Radiumhospitalet. Vi har dessuten tett samarbeid med biostatistiker professor Jan Terje Kvaløy ved Universitetet i Stavanger. Prosjektet er finansiert gjennom et PhD stipend fra Folke Hermansens fond.

Forskningsavdelingen ved Stavanger Universitetssjukehus Besøksadresse: Armauer Hansens vei 2