SUS Forskernytt 2 2011

Forskernytt ved SUS Sykehuset må søke om å beholde universitetssykehusnavnet.

HOD har i desember 2010 fastsatt forskrift gjeldende fra 1.1.2011 om godkjenning og bruk av betegnelsen universitetssykehus. På denne bakgrunn må alle sykehus som ønsker å ha dette som en del av navnet, søke HOD om godkjenning.

Som en følge av dette er det tatt initiativ til søknad der en legger frem dokumentasjon for å kunne videreføre navnet Stavanger Universitetssjukehus (SUS). Adm. direktør har utarbeidet forslag til innspill til Helse Vest RHF som blant annet sier at: Sentralsjukehuset i Rogaland i 2004 skiftet navn til Stavanger Universitetssjukehus (SUS).

Bakgrunnen for navneskiftet var samarbeidet med Universitetet i Bergen (UiB) om utdanning av medisinerstudenter og en etter hvert betydelig satsning på biomedisinsk og helsefaglig forskning.

SUS har de siste 10 årene bygget opp en betydelig forskning med ca 100 medarbeidere med phd-grad og 15 doktordisputaser årlig.

Det gis undervisning innen medisin og helsefag som er forskningsbasert i nært samarbeid med Universitetene i Bergen og Stavanger.

Navneskiftet har også vært fulgt av en stadige sterkere satsing på forskning og undervisning som to av helseforetakenes primæroppgaver.

Sykehuset har etablert en egen Forskningsavdeling som ledes av en forskningsdirektør, og forskning er blitt en integrert del av arbeidet ved sykehusets avdelinger.

SUS har blitt et etablert og velfungerende merkevarenavn for befolkningen, media, samarbeidspartnere og sykehusets egne ansatte. Også nasjonalt er navnet innarbeidet og oppfattet som vellykket og beskrivende for sykehusets aktivitet. Det har hatt betydning for rekruttering, samtidig som det fremmer forskningssamarbeid både nasjonalt og internasjonalt.

På denne bakgrunn søker Helse Stavanger HF om å videreføre navnet Stavanger Universitetssjukehus (SUS). Ønsker du å lese mer om denne saken og hele begrunnelsen, så gå inn på www.sus.no og les dokumentene til styresak 017/11B.

Februar 2011 Utlysning av forskningspris ved SUS 2011: Det skal deles ut forskningspris for 2011 på kr 10.000 ved Stavanger Universitetssjukehus.

Følgende retningslinjer for tildeling av prisen er utarbeidet av Forskningsutvalget: -Prisen deles ut en gang årlig.

-Prisen tildeles på bakgrunn av en eller flere vitenskapelige publiserte eller aksepterte artikler og utvelges etter vanlig vitenskapskriterier.

Artiklene skal være publisert eller akseptert i løpet av de siste tre år.

-Forskningen skal være tilknyttet Stavanger Universitetssjukehus og arbeidets betydning for forskningsmiljøet ved SUS vil bli tillagt vekt ved vurderingen.

Forskningsutvalget ved SUS ønsker forslag til kandidater. Kortfattet og velbegrunnet skriftlig forslag til kandidat(maks. en A4-side) kan sendes leder for forskningsutvalg på SUS, Roald Omdal med kopi til Fredrik Feyling på epost innen 20. april 2011.

Tildeling av prisen vil skje i siste fredagsmøte før sommerferien.

Eget personvernombud på SUS Stavanger Universitetssjukehus har fått sitt eget personvernombud som heter Irene Mathisen. Ordningen med lokalt personvernombud vil styrke personvernet til både pasienter og ansatte. Samtidig vil det føre til raskere saksbehandling og bedre rådgiving Målet med et personvernombud er å få bedre kontroll over hva vi bruker personopplysninger til. Det er viktig for sykehuset at vi har én felles instans å forholde oss til når mange ulike avdelinger behandler ulike typer personopplysninger.

Med et eget personvernombud har en blant annet myndighet til å godkjenne behandlinger av personopplysninger, i stedet for at man må sende saken videre til Datatilsynet.

Forskningsavdelingen ved Stavanger Universitetssjukehus Besøksadresse: Armauer Hansens vei 2

Forskernytt ved SUS Personvernombudet har i oppgave å: - Føre oversikt over helseforetakets behandling av personopplysninger - Bistå personer som er registrert (Pasienter/ansatte) - Besvare spørsmål om personvern internt i foretaket - Påpeke brudd på personopplysningsloven og helseregisterloven overfor ledelsen - Være kontaktperson ved henvendelser fra Datatilsynet - Holde seg orientert om utviklingen innen personvern.

Henvendelser til personvernombudet kan sendes til: Irene Mathisen, irene.mathisen@sus.no Tlf: 51513675 Utlysning av forskningsmidler på SUS 2011 På sykehusets intranettsider ligger det nå informasjon og søknadsskjema til forskningsmidlene som forskningsutvalget ved Stavanger Universitetssjukehus hvert år deler ut.

Det totale Beløpet er i år på 1.000.000 kr, og utdelingen skjer kun en gang i løpet av året.

Februar 2011 Utlysning av stipendmidler til videreutdanninger 2011.

Nå er tiden inne for å søke på stipendmidler til videreutdanninger ved SUS. Det er ca 2 millioner kroner i potten for frie midler, som alle i prinsippet kan søke på. Det er viktig å lese grundig igjennom vedlagte kriterier for søknad og å fylle søknaden ut korrekt. Nytt av året er at stipendsøknadene skal sendes tjenestevei og prioriteres av divisjonsdirektør før de sendes til Forskningsavdelingen for behandling i partsammensatt utvalg. De som er underveis i et studieløp og har fått midler tidligere, blir prioritert. Søknadsfristen er 2.03.2011.

Mer info samt søknadsskjema finner dere på intranettsiden til sykehuset.

Saker til Forskernytt på SUS Har du eller din forskergruppe en interessant forskningssak til vårt nyhetsbrev for forskning, så ta kontakt på epost med redaktør for nyhetsbrevet, Fredrik Feyling: fefr@sus.no Nyhetsbrevet vil bli distribuert en gang i måneden til forskere og ledere ved Stavanger Universitetssjukehus, samt til våre samarbeidspartnere.

Årets søknadsfrist er fredag 15. april kl 15.

Månedens forskningsprosjekt på SUS ”Bruddbehandlingen av lange rørknokler i en definert norsk befolkning”.

-En prospektiv studie om insidens, bedømmelse av alvorlighetsgrad, validitet av klassifisering og type og komplikasjoner til behandlingen.

Terje Meling: overlege ved ortopedisk avdeling og PhD-stipendiat ved SUS I 2004 startet vi en registrering av all bruddbehandling som ble utført operasjonsstuden på ortopedisk avdeling. Jeg ble tidlig Bruddregisterets beskytter, kontrollør og pådriver. I løpet av 2006 ble operasjonplanlegginsprogrammet ORPlan med dens spesielle klassifikasjonsmodul innført. ORPlan er laget av Knut Harboe ved ortopedisk avdeling på SUS. Programmet medførte at innhentingen og kontrolleringen av data ble digitalisert. Den innsamlede datamengden økte og ønsket om å bruke dataene i vitenskapelig sammenheng modnet. Bruddregisteret ble presentert for Dr. Kjetil Søreide, som umiddelbart fant interesse i de innsamlede data. Kjetil Søreide ved kirurgisk avdeling og kirurgisk instituttet ved UiB er blitt min hovedveileder. Jeg var så heldig å få begynne i en 4 års, 50% stipendiatstilling ved SUS i september 2009, samtidig som jeg fortsatt jobber som traumeinteressert overlege ved ortopedisk avdeling i 50% stilling. Dr. Astvaldur Arthursson ved ortopedisk avdeling er medveileder. Planlagt fullføring av PhD-prosjekt er beregnet til våren/sommeren 2013.

Forskningsavdelingen ved Stavanger Universitetssjukehus Besøksadresse: Armauer Hansens vei 2

Forskernytt ved SUS

Februar 2011

Bakgrunn for prosjektet: Skader utgjør en svært stor del av helseproblemet i vår vestlige verden. Av skadene er det bruddene som dominerer målt i antall og konsekvenser. En stadig større andel av eldre i befolkningen og en stadig økende insidens av osteoporotiske brudd, samt bedre implantater og stadig større krav til funksjon, gjør at ortopediske operasjonsstuer fylles opp med ulike bruddbehandlinger. Vår avdeling er ikke noe unntak. Godt over halvparten av operasjonsprosedyrene som utføres er pga brudd.

Overvåking av forekomst av traumer mellom forskjellige senter, land eller kontinent er ønskelig, men viser seg å være vanskelig. Dette skyldes at traumehåndteringen og oppbyggingen av helsevesenet varierer så mye. Dessuten viser det seg at det er store mangler knyttet til den helseøkonomisk motiverte registreringen av ICD-10 og NCSP-koder. Bruddene og behandlingen av de lange rørknoklene (overarms-, underarm, lår-, og leggknoklene) har vist seg å være en av de mest pålitelige registreringer for traumer med tanke på sammenligning av traumeforekomst. WHO har også etterlyst slike registreringer. Kvalitetssikring av behandlingsregimer er stadig mer påkrevd og innen det ortopediske faget har gode erfaringer fra de nasjonale proteseregistre medført stadig flere registre.

Den godt definerte befolkningen som sokner til SUS gjør at registreringen gir en god populasjonsbasert oversikt over forekomst og behandling av brudd. Både i Sverige og Danmark er det krefter som jobber for nasjonale bruddregistreringer. Disse har vært i kontakt med oss for å høste av vår erfaring.

Registeret er tiltenkt å være kvalitetssikring av vår bruddbehandling, samt å kunne bidra med epidemiologiske data. Dessuten er det tiltenkt at pasientgrupper for oppfølgingsstudier kan trekkes ut av registeret, samt at uttrekk fra registeret kan fungere som pilotstudier for styrkeberegning til fremtidige randomiserte studier. Mitt PhD prosjekt skal være en døråpner for andre til å hente data fra registeret for egne studier.

Den første publiserte artikkelen: “Incidence of traumatic long-bone fractures requiring inhospital management: A prospective ageand gender-specific analysis of 4890 fractures” omhandlet forekomsten av brudd i lange rørknokler som trengte behandling ved operasjonsavdelingen. Årlig er det om lag 0,4 % sannsynlighet for å få en slik bruddbehandling for befolkningen i SørRogaland. Gutter dominerer i ung alder med hovedsakelig konservativ behandling, mens kvinner dominerer med hovedsakelig operativ fiksering i alder over 50 år. Det ser ut som om kvinner over 50 år har en eksponentiell økning i bruddforekomst med økende alder i de fleste beinsegmenter av de lange rørknoklene. Det er naturlig å sette dette i sammenheng med økende osteoporose. Hos menn øker insidensen av hoftebrudd på en lignende måte 5-10 år senere enn hos kvinnene. Noe som også passer med økende osteoporose. For andre bruddsegmenter av de lange rørknoklene derimot finner man ikke en slik økning med alderen, noe som er vanskeligere å forklare. For det klassiske bruddet i nedre del av underarmen viser det seg at det er opp mot 10 ganger så mange kvinner som trenger operasjon enn menn i alderen over 65 år.

Den andre artikkelen : “Steppingstones to the implementation of an inhospital fracture and dislocation registry using the AO/OTA classification: compliance, completeness and commitment” ble publisert i Scandinavian Journal of Trauma, Resuscitation and Emergency Medicine høst 2010. Artikkelen Forskningsavdelingen ved Stavanger Universitetssjukehus Besøksadresse: Armauer Hansens vei 2

Forskernytt ved SUS

Februar 2011

presenterer innholdet og oppbyggingen av Bruddregisteret, hvordan man har greid å implementere registeret og hvordan man greier å kontrollere dataene. I tillegg til at det kan fungere som en oppskrift for andre avdelinger som ønsker å innføre et lignende register er dette en viktig artikkel vi kan referere til ved senere arbeider med utgangspunkt i registeret. Det viser seg at om lag en tredel av prosedyrene som utføres er reoperasjoner. Siden mange blir reoperert mange ganger er antallet brudd som får reoperasjoner vesentlig lavere; om lag ti prosent. Man finner at det er få manglende opplysninger av de fleste parametrene i registeret, før kontroll. Men for noen av parametrene er kontrolleringen likevel svært viktig. Den utførte kontrolleringsvirksomheten viser seg å være i størrelsesorden 1,5 arbeidsdager pr måned.

Den viktigste parameteren som registreres er bruddets klassifikasjonskode etter AO-/ OTA systemet.

Dette klassifikasjonssystemet sier noen om hvor bruddet sitter og om alvorlighetsgraden til bruddet.

Det brukes for hele skjelettet og er godt kjent på alle kontinenter. Dette klassifikasjonssystemet ble innført for ca 20 år siden uten at det var gjennom moderne kvalitetssikring. Dvs man vet ikke sikkert hvor godt to kirurger klarer å klassifiserer hvert brudd til samme klassifikasjonskode, og heller ikke om de greier å kode dem til den antatt korrekte koden. Dette er av største viktighet når man skal sammenligne forekomst og behandling og resultater mellom ulike sentra osv. Vi ønsket også å finne ut hvor god registreringen var i registeret. Vi lot derfor alle operatørene kode om igjen bruddene de hadde operert/kodet for året 2008, uten å kjenne til hvilken kode de først hadde satt for bruddene. I de to neste planlagte artiklene ønsker vi å presentere tallene fra denne undersøkelsen. Siden det er stor variasjon mellom brudd i utvokst og ikke utvokst skjelett blir undersøkelsen delt i en for voksne og en for barn. Vi kan røpe at det er veldig vanskelig å kode likt, selv for de med mye erfaring. Hvor vanskelig det er og hvilke faktorer som spiller størst rolle vil bli belyst.

Naturlig blir det å avrunde PhD arbeidet med en artikkel om kvaliteten på bruddbehandlingen i sykehusområdet. Vi må nyttegjøre oss av all den informasjon vi har samlet inn siden 2004 når det gjelder forekomst av reoperasjoner og årsaken til disse. Vi kjenner ikke til noen andre sentre som har en tilsvarende komplett samling av bruddbehandlingen sin for de lange rørknokler ved operasjonsavdelingene.

Forskningsavdelingen ved Stavanger Universitetssjukehus Besøksadresse: Armauer Hansens vei 2