Forskernytt ved SUS
Mars 2012
Sykehusets forskningsproduksjon i 2011. Helse Stavanger HF – Stavanger Universitetssjukehus har nå rapportert inn alle sine publikasjoner for 2011 i Cristin som er forskningsrapporteringssystemet for Norge. Selv om tallene ikke er endelige kan en nå hente ut statistikk på fjorårets produksjon. Tallene fra Cristin er veldig gledelige for sykehuset. De uoffisielle tallene for 2011 viser at sykehuset hadde en rekordhøy produksjon av forskningspublikasjoner i 2011. I Cristin-systemet er det registrert hele 192 artikler som er adressert med en SUS-adresse, mot 129 i fjor - en økning i artikkelproduksjon på 48%. Sykehuset hadde imidlertid en nedgang når det gjelder doktorgrader, ved at SUS i 2011 hadde 8 doktorgrader, mot 15 året før. Av de 192 artiklene som ble produsert ved SUS var 42 artikler i Nivå 2 tidsskrift, og det gjør at en tilfredsstiller målet i oppdragsdokumentet fra Helse Vest RHF om at over 20% skal være nivå 2artikler. 88 artikler eller 46% hadde internasjonalt medforfatterskap, og kravet fra Helse Vest for 2012 er på minst 40%. Figur 1: Forskningsproduksjon SUS 2011, publikasjoner og doktorgrader Forskningsgruppe
Forskningsleder
Forskningsgruppe for Patologisk anatomi
Jan Baak
Forskningsgruppe for Kirurgi Forskningsgruppe for Eldremedisin og samhandling (Sesam)
Jon Arne Søreide Dag Årsland
Forskningsgruppe for NKB
Jan Petter Larsen
Forskningsgruppe for Kardiologi
Alf Inge Larsen
Forskningsgruppe for Kvinne- og barnehelse
Knut Øymar
Forskningsgruppe for Akuttmedisin
Eldar Søreide
Forskningsgruppe for Klinisk immunologi
Roald Omdal
Forskningsgruppe for Psykoser
Tor Kjetil Larsen
Forskningsgruppe for Radiologi Forskningsgruppe for Kreft og medisinsk fysikk Rune Småland Forskningsgruppe for Rusforskning (KORFOR) Sverre Nesvåg Forskningsgruppe for Nefrologi Diverse utenom forskergruppene
Terje Apeland
Artikkelpoeng 2011
Dr.gradspoeng Poeng 2011 2011
18,5 16,9 12,7 11,2 7,9 10,6 7,0 7,5 5,4 2,2 4,4 2,0 1,0 6,6
15
3 3
3
% av total i 2011
33,5 16,9
24,3 12,3
12,7 11,2 10,9 10,6 10,0 7,5 5,4 5,2 4,4 2,0 1,0 6,6
9,2 8,1 7,9 7,7 7,3 5,4 3,9 3,8 3,2 1,5 0,7 4,8
Figur 1 viser det uoffisielle resultatet av fjorårets forskningsproduksjon basert på forskningspublikasjoner og doktorgrader slik det blir gjort i HOD sin måling. Forskningspoengene er her i tabellen delt inn etter forskningsgruppene som ble etablert ved SUS i 2011. Tabellen viser at forskningsmiljøet ved Forskningsgruppe for Patologisk anatomi hadde et kjempeår i fjor ved at forskningen herfra stod for nesten 25% av forskningen ved SUS. Totalt ble det produser 137,9 forskningspoeng for SUS i 2011, som er en liten nedgang fra i fjor. Når det gjelder andeler av nasjonal produksjon og innad i Helse Vest RHF er det vanskelig å si noe om en har gått opp eller ned før alle resultater foreligger, men det er en tendens i at publikasjonene gir en litt mindre uttelling i forskningspoeng etter nytt beregningssystem i Cristin. SUS kan derfor absolutt være fornøyd med at en omtrent opprettholder antall forskningspoeng på samme nivå som i 2010. 3-årig gjennomsnitt Det ble etter seminar for Forskningsgruppene ved SUS i høst bestemt at belønningsmidlene for forskningsartikler på SUS skulle utbetales til forskningsgruppene basert på et 3-årig snitt i produksjon av publikasjoner i forskergruppene. Figur 2 på neste side viser det 3-årige gjennomsnittet fra 20092011. Forskningsgruppen ved Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsessykdommer har hatt den høyeste gjennomsnittlige produksjonen av artikler, ved at den de tre siste årene har hatt ca 19% av forskningen fra forskningsgruppene ved SUS. Se tabell 2 neste side.
Forskningsavdelingen ved Stavanger Universitetssjukehus Besøksadresse: Armauer Hansens vei 2
Forskernytt ved SUS
Mars 2012
Figur 2: Forskningsproduksjon, artikler, 2009- 2011 og 3-årig gjennomsnitt. Forskningsgrupper Forskningsgruppe for Nasjonalt kompetansesenter for Bevegelsesforstyrrelser (NKB)
% av total 2009
% av total 2010
20,3 8,7 20,8 11,1 7,1 8,0 8,8 4,0 4,8 1,5 1,6 2,1 1,0
Forskningsgruppe for Patologisk anatomi Forskningsgruppe for Kardiologi Forskningsgruppe for Kirurgi Forskningsgruppe for Eldremedisin og samhandling (Sesam) Forskningsgruppe for Kvinne- og barnehelse Klinisk immunologisk forskningsgruppe Forskningsgruppe for Akuttmedisin Forskningsgruppe for Kreft og medisinsk fysikk Forskningsgruppe for Psykoser Forskningsgruppe for Radiologi Forskningsgruppe for Nefrologi Forskningsgruppe for Rusforskning (KORFOR)
Mest produserende forsker På basis av artiklene som innrapporteres i Cristin har en også sett på hvilke forskere som produserer mest, og hvem som får mest forskningspoeng. Dag Aarsland ved Forskningsgruppe for eldremedisin og samhandling (SESAM) er den som også i 2011 produserte mest av forskerne ved sykehuset. Til sammen var han medforfatter på 28 vitenskapelige artikler, der fem av dem var på nivå 2, og hans produksjon genererte 9,5 forskningspoeng til SUS. Dag Aarsland var for øvrig også den forsker som produserte mest av alle forskerne i hele Helse Vest RHF. Ellers ser vi av listen at den er preget av at Forskningsgruppe for patologisk anatomi hadde et veldig bra år i 2011. Figur 3 viser oversikten over de mest produserende forskerne ved SUS i 2011.
% av total 2011
26,1 11,4 7,8 8,0 13,6 4,5 4,0 5,4 6,8 8,4 1,3 1,4 1,4
10,4 17,2 7,4 15,8 11,8 9,9 7,0 6,5 4,1 5,0 2,1 0,9 1,9
3-årig snitt
18,9 12,4 12,0 11,6 10,8 7,5 6,6 5,3 5,2 5,0 1,7 1,5 1,4
Dag Aarsland
Figur 3: Mest produserende forsker ved SUS 2011. Forsker
Antall artikler i Cristin
Antall nivå 2 artikler
Forskningspoeng
Dag Aarsland (Eldremedisin)
28
5
9,5
Emiel Janssen (Patologi)
12
4
4,1
Kjetil Søreide (Kirurgi)
14
5
3,5
Einar Gudlaugsson (Patologi)
12
5
3,4
Jan Baak (Patologi)
15
4
3,0
Ivar Skaland (Patologi)
7
3
2,6
Jan Petter Larsen (NKB)
7
3
2,5
Eldar Søreide ((Akuttmedisin)
8
2
2,2
Kolbjørn Brønnick (NKB)
5
2
2,1
Jon Arne Søreide (Kirurgi)
9
3
2,2
Forskningsavdelingen ved Stavanger Universitetssjukehus Besøksadresse: Armauer Hansens vei 2
Forskernytt ved SUS
Mars 2012
Forskningspris ved Helse Stavanger HF 2012
Det skal deles ut forskningspris for 2012 på kr 10.000 ved Stavanger Universitetssjukehus, og en ønsker at avdelingene ved sykehuset sender inn forslag til kandidater. Følgende retningslinjer for tildeling av prisen er utarbeidet av Forskningsutvalget: •
Prisen deles ut en gang årlig.
•
Prisen tildeles på bakgrunn av en eller flere vitenskapelige publiserte eller aksepterte artikler og utvelges etter vanlig vitenskapskriterier. Artiklene skal være publisert eller akseptert i løpet av de siste tre år.
•
Forskningen skal være tilknyttet Stavanger Universitetssjukehus og arbeidets betydning for forskningsmiljøet ved Stavanger Universitetssjukehus vil bli tillagt vekt ved vurderingen.
•
Forskningen skal være tilknyttet Stavanger Universitetssjukehus og arbeidets betydning for forskningsmiljøet ved Stavanger Universitetssjukehus vil bli tillagt vekt ved vurderingen.
Kortfattet og velbegrunnet skriftlig forslag til kandidat (maks. en A4-side) sendes leder for forskningsutvalg på SUS, Inger Økland med kopi til Forskningsavdelingen v/Fredrik Feyling på epost innen 20. april 2012. Tildeling av prisen skjer i siste fredagsmøte før sommeren. .
Nytt leder av forskningsutvalg på SUS; Inger Økland, Kvinneklinikken Det nye forskningsutvalget ved SUS har konstituert seg. Inger Økland fra kvinneklinikken og Forskningsgruppe for kvinne- og barnehelse ble foreslått som nye leder, og hun takket ja til å påta seg vervet. Det nye forskningsutvalget gjelder for 2012 og 2013. Forskningsutvalget for 2012-2013 har denne sammensetning: Enhet
Medlem
Vara
Kvinne/barn Medisinsk
Inger Økland Lasse Gøransson
Kirurgisk Medisinsk Service Psykiatrisk Helsefag Observatør UiS
Hartwig Kørner Emiel Janssen Inge Joa Kristine Rørtveit Peter Ruoff
Harald Beneventi Mari Helene B. Hjelstuen Michaela Gjerstad Kristian Strand Uavklart Liv Helen Heggland
Inger Økland
Saker til Forskernytt på SUS Har du eller din forskergruppe en interessant forskningssak til vårt nyhetsbrev for forskning, så ta kontakt på epost med redaktør for nyhetsbrevet, Fredrik Feyling: fefr@sus.no Nyhetsbrevet vil bli distribuert en gang i måneden til forskere og ledere ved Stavanger Universitetssjukehus, samt til våre samarbeidspartnere.
Forskningsavdelingen ved Stavanger Universitetssjukehus Besøksadresse: Armauer Hansens vei 2
Forskernytt ved SUS
Mars 2012
Månedens forskningsprosjekt på SUS ”Lymfekreft ved primært Sjögrens syndrom” Av: Svein Joar Auglænd Johnsen, assistentlege medisinsk divisjon SUS og ph.d.-stipendiat ved institutt for indremedisin ved Universitetet i Bergen
Lymfekreft ved primært Sjögrens syndrom Primært Sjögrens syndrom Primært Sjögrens syndrom er en kronisk autoimmun sykdom (autoimmun sykdom er betegnelsen på en tilstand hvor kroppens immunforsvar reagerer mot eget vev) som i det vesentlige angriper eksokrine kjertler som tåreog spyttkjertler. Sykdommen fører til at betennelsesceller tiltrekkes og dette fører til betennelse/inflammasjon i disse kjertlene som over tid gir ødeleggelse av kjertelvevet. Dette forårsaker nedsatt tåreog spyttproduksjon, og er forklaringen på at pasientene som regel plages med tørre øyne og tørr munn. En rekke andre organer kan også affiseres, og sykdommen ledsages ofte av muskel- og leddsmerter, uttalt fatigue (kronisk utmattelse) og forstyrrelser i forskjellige blodprøver. Hos flertallet av pasientene kan det påvises autoantistoffer, som er betegnelsen på antistoffer som er rettet mot kroppens eget vev. Det er imidlertid ikke funnet skikkelig sammenheng mellom disse og sykdomsforandringene som sees, og mekanismene som forårsaker Svein Joar Auglænd Johnsen sykdommen er derfor foreløpig ikke kjent. Det finnes dessverre heller ingen godt etablert medisinsk behandling som har dokumentert effekt for pasientene med denne sykdommen. Problemstilling, metode og målsetting med prosjektet Det er tidligere beskrevet en overhyppighet av lymfekreft ved primært Sjögrens syndrom, spesielt en type lymfekreft som kalles MALT-lymfom. Det er stor variasjon i risiko angitt i forskjellige tidligere publikasjoner, og vi ønsket derfor å gjøre fordel av de gode registrene som foreligger i Norge og finne ut noe mer nøyaktig om dette. Det er allerede gjort en omfattende registrering av alle pasienter med primært Sjögrens syndrom basert på de siste diagnostiske kriteriene i Rogaland og Hordaland, som har vist at denne sykdommen er sjelden med en forekomst på 0,05% i dette området. For å identifisere alle pasienter med Sjögrens syndrom og lymfekreft har vi koblet vårt register med det Norske Kreftregisteret. I tillegg har vi sjekket pasientjournaler for å forsikre oss om at alle pasienter blir registrert riktig, og vi har også undersøkt pasientjournaler fra utvalgte lymfekreftpasienter for å undersøke om det kan foreligge mistanke om et ikke-oppdaget Sjögrens syndrom hos noen av disse. Vi har deretter sammenlignet risikoen for pasientene med Sjögrens syndrom med normalbefolkningen, og etter justering for alders- og kjønnsforskjeller finner vi at det er en ni ganger forhøyet risiko for lymfekreft ved denne sykdommen. Det er ikke forskjell i symptomer eller funn som forutsier lymfomutvikling, og den første artikkelen med disse resultatene er nå sendt inn til vurdering i et internasjonalt tidsskrift. Forskningsavdelingen ved Stavanger Universitetssjukehus Besøksadresse: Armauer Hansens vei 2
Forskernytt ved SUS
Mars 2012
Vi ønsker videre å lete etter mekanismer som kan forklare at disse pasientene får lymfekreft. Teorien vi arbeider ut fra er at kronisk autoimmun sykdom på grunn av langvarig og kraftig aktivitet i immunforsvaret kan føre til både lymfekreftutvikling og kronisk fatigue. Man tenker seg at dette kan skje via flere mekanismer, og både genetiske disposisjoner og ugunstige miljøfaktorer er sannsynligvis av betydning med tanke på dette. For det videre arbeidet har vi forsøkt å identifisere så mange pasienter som mulig med kombinasjonen av primært Sjögrens syndrom og lymfekreft på landsbasis, og holder på å samle inn vevsprøver fra svulster og spyttkjertler som er tatt under utredningen av disse pasientene. Vi vil undersøke disse vevsprøvene med tanke på karakteristika og mekanismer som kan forklare den maligne utviklingen av betennelsescellene som kalles B lymfocytter. Dette inkluderer vurdering av spyttkjertler med tanke på dannelse av ektopiske lymfekjertler lokalt i spyttkjertlene, en prosess som også kalles germinalsenterdannelse. Det finnes holdepunkt for at slike forandringer lokalt i spyttkjertlene kan være en viktig markør for utvikling av lymfekreft hos disse pasientene. Mekanismene omkring dette er heller ikke kjent, og dette ønsker vi å undersøke nærmere. Det vil derfor bli gjort immunhistokjemiske undersøkelser og klonalitetsundersøkelser av B cellenes overflatereseptor ved hjelp av polymerase chain reaction (PCR) av disse vevsprøvene. Dette arbeidet påbegynnes nå i mars og planlegges presentert som to artikler. Det er også gjort gen-analyser med tanke på snipper (single nucleotide polymorphism, forkortes ofte SNP) i gener som antas å ha betydning for utvikling av autoimmun sykdom og dannelse av germinalsenter i spyttkjertler. Vi holder nå på å analysere resultatene fra disse analysene og jobber med en artikkel som omhandler dette. Målsetting med prosjektet er å undersøke mekanismer som fører til lymfekreft ved primært Sjögrens syndrom. Siden dette synes å være knyttet til inflammasjon som i utgangspunktet er forårsaket av selve grunnsykdommen, håper vi at dette kan medvirke til en bedre forståelse av de patofysiologiske mekanismenesom fører til den autoimmune sykdommen i utgangspunktet. Histologi spyttkjertelbiopsi som viser kraftig inflammasjon og dannelse av et ektopisk germinalsenter (Illustrasjon er lånt av Malin Jonsson, Veiledere og samarbeidspartnere Universitetet i Bergen). Hovedveileder for prosjektet er professor Roald Omdal ved seksjon for klinisk immunologi ved SUS. Medveiledere er overlege Lasse Gøransson ved SUS og professor Roland Jonsson ved Broegelmanns Forskningslaboratorium (UiB). Andre viktige samarbeidspartnere er overlege Lars Helgeland ved avdeling for patologi ved Haukeland Universitetssjukehus, professor ved avdeling for patologi ved Radiumhospitalet Jan Delabie og post. Doc. Malin Jonsson ved institutt for indremedisin (UiB).
Prosjektet er støttet av Helse Vest, Norske Kvinners Sanitetsforening og Folkefondet, og er et samarbeid mellom Stavanger Universitetssjukehus, Broegelmanns Forskningslaboratorium ved Universitetet i Bergen, Haukeland Sykehus, Radiumhospitalet, Rikshospitalet og Kreftregisteret. Prosjektet er del av et større genetisk samarbeidsprosjekt sammen med Haukeland Universitetssjukehus, det Karolinska Institutet og Universitetssykehuset i Malmø, Stockholm og Linköping.
Forskningsavdelingen ved Stavanger Universitetssjukehus Besøksadresse: Armauer Hansens vei 2