SPENN 1/24

MENNESKE VS. MASKIN DE UERSTATTELIGE

PADLEGLEDEN GRÜNDER-SUKSESS

TORBJØRN KLUNGLAND FOLKETS ORDFØRER

1200 speakers

deltakere

18 |

60 arrangementer

Connecting brave leaders and bold ideas

20 anbefaler

94%

Scan og bestill med mobilen:

Hva skjedde på jobben?

Hva husker du fra arbeidsdagen? Selv husker jeg noe fra samtalen som surret rundt lunsjbordet, og kollegaen som ved kaffemaskinen fortalte om en travel morgenkvist. Noen hadde slitt med familielogistikk, andre hadde sklidd på glatta. Jeg husker e­postene fra en av bidragsyterne til dette magasinet. Hver gang det var noe nytt, sendte han en tekstmelding med ordene «U got mail». Jeg gjorde det samme. Vi kunne le av referansen til filmklassikeren med samme navn, og var enige om at god gammeldags e­post, fortsatt ikke var gått av moten. Verktøyet som binder oss sammen, men som ikke erstatter den mellommenneskelige kontakten. For det er menneskemøtene vi husker best. Ofte skraper vi likevel bare helt i overflaten av hverandres liv når vi er på jobb. Vi har ikke helt tid til å gå i dybden. «Back to work».

I noen yrker er møtene med andre selve kjernen i arbeidet. Det er yrker hvor menneskelig intelligens er uerstattelig. Hver dag er de i kontakt med mennesker som åpner seg om livet. Om det sårbare, om de små oppturene, om tap, avhengighet, krevende tvister eller gladsaker. I hovedsaken møter du hobbypsykologen, nærkontaktene og menneskeelskeren. Journalist Sven Arthur Ljosland, butikkeierne Bjarne og Marion Glamsland Berntsen og advokat Ingrid Dovland. Hver dag treffer de mennesker som har et felles behov: De trenger noen som lytter. Og menneskekjennerne i denne saken har egenskaper som kunstig intelligens ikke kan måle seg mot. De får mennesker til å åpne seg, og de brenner for akkurat det.

HÅKON A. REPSTAD

Ansvarlig redaktør

36 / YRKET MITT / Lagermedarbeider / Chinni Lien Nham jobber i ­22 grader og går med tre lag under jobbuniformen, sommer som vinter.

22 / PROFILEN / Torbjørn Klungland / – Jeg er blitt en døll, middelaldrende fyr, synes ordføreren som er mest kjent for Mozell, flanell og fjas.

12 / HOVEDSAKEN / Menneskekjennerne / Sven Arthur, Marion og Ingrid har vidt forskjellige yrker, med én fellesnevner. Det viktigste de gjør i jobben sin, er å være et medmenneske i møte med andre.

10 / LEDERPRATEN / Elisabeth Asser / – Jeg har Sørlandets mest spennende jobb, mener filosofen som er bærekraftansvarlig i Sparebanken Sør.

28 / BEDRIFTEN / Hennig-Olsen Is / I år er det 100 år siden Sven Hennig­Olsen startet produksjon og utsalg av iskrem i Kristiansand.

innhold

06 På Sørlandet

08 På møte

09 Stafettintervjuet

10 Lederpraten

12 Hovedsaken

20 Fem ting du bør vite

22 Profilen

26 NiKR mener

28 Bedriften

34 Gründeren

36 Yrket mitt

40 Nye medlemmer

42 Nytt om navn

46 Spaltisten

47 Om Næringsforeningen

SPENN

21. årgang

Ansvarlig redaktør Håkon A. Repstad

Redaktør Heidi Løland­Andersen/ Tekststudio

Tekst og foto Jan Frantzen, Erling Slyngstad­Hægeland, Kari Byklum, Ingrid Michaelsen, Liv Eva Kirkesæther, Paal Fure, Lotte Blom van der Male, Bent Sigmund Olsen

Forsidefoto Hennig­ Olsen Is Design Irene Buxrud Lyche/ Lyche Design

Trykk Synkron Media

Opplag 6300

Annonser Anne Marit Thomassen tlf. 48 99 77 34

Materiellfrister og priser se nikr.no SPENN følger prinsippene i Redaktørplakaten

Utgiver Næringsforeningen i Kristiansandsregionen (NiKR) Kristiansand Chamber of Commerce tlf. 99 23 80 00

www.nikr.no

KORT&GODT

GRØNNERE REISELIV

Regjeringen har i vinter lagt frem et nytt veikart for reiselivet, med en rekke tiltak for en mer lønnsom, bærekraftig og grønnere utvikling.

– Reiselivet er viktig for Norge. Det er en fremtidsnæring, som gir arbeid til over 180 000 personer og bidrar til eksportinntekter, utvikling og spennende opplevelser. Målet er at Norge skal bli verdens fremste bærekraftige reisemål. Vi skal jobbe sammen for å øke verdiskapingen, redusere klima ­ og miljøavtrykket, skape flere helårsarbeidsplasser og sette Norge på verdenskartet, sier næringsminister Jan Christian Vestre til regjeringen.no.

///

STRENGERE MILJØKRAV

Fra og med 2024 er samtlige offentlige innkjøpere pålagt å stille miljøkrav i sine anskaffelser. Nå er hovedregel at innkjøper skal vekte miljø med minst 30 prosent opp mot pris og/ eller kvalitet. Hvert år brukes om lag 740 milliarder kroner på offentlige anskaffelser i  Norge. De politiske føringene er klokkeklare. Bruken av disse pengene skal bidra til å nå klima ­ og naturmålene, heter det i en pressemelding fra Stiftelsen Miljøfyrtårn.

///

Ny bærekraftssatsing

Marianne Rodvelt leder en stor FN­offensiv rettet mot bedrifter i Agder.

– Jeg er utrolig glad for å få muligheten til å være en del av et fantastisk lag, og ser frem til å jobbe med globale mål og lokal handling sammen med alle gode krefter i Agder, sier Marianne Rodvelt, regionleder sør i UN Global Compact Norge.

I dag er UN Global Compact verdens største bedriftsinitiativ for bærekraft, med over 24 000 medlemmer i 167 land.

Rodvelt startet i stillingen i januar, og skal lede arbeidet med å styrke den kollektive kompetansen på bærekraft i næringslivet i Agder.

Med fysisk tilstedeværelse tre steder i regionen vil UN Global Compact være tett på bedriftene og samarbeidspartnere.

– Vi vil være et tydelig lokalt kontaktpunkt for bærekraft­tematikk i bedrifter. Vi ser nå et taktskifte i regulatoriske krav og forventninger til næringslivets håndtering av bærekraft og det vil bare fortsette å øke, sier Rodvelt.

Samtidig opplever mange små og mellomstore bedrifter det som krevende å komme i gang med bærekraftsatsing.

– Det handler om barrierer som kapasitet, kompetanse og økonomi. Bedrifter som henger etter vil kunne tape anbudsprosesser, få dårligere tilgang på finansiering, og tape kompetente arbeidstakere, sier regionlederen.

Fremover skal disse bedriftene få mulighet til å delta i kompetanseprogrammer og nettverk både for å komme i gang, og for å avansere sitt bærekraftsarbeid.

– Vårt viktigste fokus denne våren er å mobilisere til – og gjennomføre – de første rundene med kompetanseprogram for små og mellomstore bedrifter, samt utvikling av samarbeid med nøkkelbedrifter og etablerte bærekraftaktører.

Håkon A. Repstad

– Vi skal være et supplement til de gode bærekraftstiltakene som allerede finnes, sier Marianne Rodvelt.

Klar for fremtidens energiløsninger?

BATTERI- & SOLCELLELØSNINGER for

bolig og næringsbygg

Ønsker du å bli forhandler eller bedriftskunde?

Vi er Norges mest komplette leverandør av batterier og solceller. Vi tilbyr gode betingelser for videresalg, opplæring og kursing, samt hurtige leveranser fra våre lagre i Kristiansand og Oslo.

+47

post@skanbatt.no

160 bedrifter og styrekandidater deltok under den store styrekvelden på Ernst hotell.

Fullt hus på styrekvelden

Det må tenkes nytt om mangfold i styrerommet, er det klare budskapet fra Marlene Nørgaard Carolus.

«Fremtidens styrer er de som kan kombinere et rasjonelt tankesett med kreativitet og evnen til å tenke ut av boksen»

Hun er styremedlem i Formue i København, og på topp 100­listen til Berlingske Tidende over kvinner i det danske næringslivet. Under den store styrekvelden i Kristiansand, oppfordret Carolus bedrifter på Sørlandet til å være modigere når styremedlemmer skal velges.

– Fremtidens styrer er de som kan kombinere et rasjonelt tankesett med kreativitet og evnen til å tenke ut av boksen. Derfor trenger vi mer mangfold i styrerommet, mener Carolus.

I dag er kun 20 prosent av styremedlemmene i norske aksjeselskaper kvinner. I år innfører regjeringen nye krav, og innen utgangen av 2024 må minst 8000 bedrifter vise til 40 prosent kjønnsandel i styrerommet.

Det betyr at 6600 nye styremedlemmer må være på plass innen nyttår. Det er bra, mener Carolus, som fra scenen viste hvordan et godt styremangfold løfter bedriften, gjør den sterkere og mer rustet for fremtiden. Hun trakk også frem yngre som en viktig rekrutteringsarena når nye styrer skal settes sammen.

Et av tiltakene er Styreportalen, en database

som i dag består av over 450 kandidater, hvor rundt halvparten er kvinner.

– Alle som er interessert i styrearbeid kan registrere seg, og mange av kandidatene har svært imponerende CV­er å vise til. Vi har et godt spenn, forklarer Ingrid Michalsen, leder for strategi og utvikling i Næringsforeningen.

Foreningen lanserte i september 2023

Styreportalen – et samarbeid med Formue, Advokatfirma Tofte Hald og Qualified Professionals. Under den store styrekvelden fikk styrekandidater og bedrifter rikelig tid til å knytte kontakt.

Marked­ og kommunikasjonsansvarlig i Avigo, Ingebjørg Schenk, var en av dem som deltok.

– Det var en inspirerende kveld med flinke folk på scenen som ufarliggjorde det å sitte i et styre. Det var overraskende engasjerende og relevant, både for dem som setter sammen styrene, for de som sitter i et styre og de som kunne tenke seg et styreverv, fastslår Schenk.

Håkon A. Repstad

1

MESTRING OG ENERGI

Randi Granvold – Advokatfirma Tofte Hald

Hva er det viktigste dere gjør på jobb? – Vi yter juridisk rådgivning, representerer og forsvarer våre klienter, samt utarbeider juridiske dokumenter i tråd med etiske retningslinjer. I tillegg har vi en ambisjon om å bli verdens beste advokatkontor!

2 Hva er en god arbeidsdag for deg? – En energifylt og variert arbeidsdag der jeg bistår med min kompetanse og opplever mestringsfølelse og god energi.

3 Hvem eller hva har gjort mest inntrykk på deg i det siste? – Jeg har veldig sansen

FIRE I NÆRINGSLIVET

,for Nikolai Tangen, hans lederskap og den innvirkningen det har på Oljefondets resultater. For ikke å snakke om hans innsats for byen vår og Kunstsilo – vi har mye å glede oss til.

4 Hvem for tjener skryt?

– Jeg blir imponert over våre unge dyktige leger og sykepleiere som reiser til krigssoner for å jobbe humanitært.

5 Hvem gir du stafettpinnen videre til?

– Hege Gabrielsen, PWC

Audun

At vi legger bort gamle stridigheter og vender blikket fremover. Som ellers i verden har vi her på Sørlandet utfordringer relatert til miljø, natur, utenforskap og fattigdom. Dette løses best gjennom samarbeid og gjensidig respekt.

Å løfte blikket. Sørlandet er kyst – og hei. I tøffere tider kan fokus fort bli egen navle, men løfter vi blikket kan skjulte skatter oppdages, altså muligheter og løsninger. Vi er en region med mye kompetanse, og sammen blir vi enda bedre.

VISSTE DU AT?

I fjor dro nordmenn på 30,3 millioner reiser, en økning på 5,2 prosent fra 2022

Kilde: SSB

APPEN

WETRANSFER

Sender du store filer? Da har du kanskje tatt i bruk nett­tjenesten wetransfer, som lar seg sende opptil 2 GB gratis? Wetransfer er også en app, og med denne på mobilen kan du enkelt sende, og motta store bildefiler og videoer, også når du er på farten.

Remi Lorentsen Point Taken

At bedriftene må benytte lokal kompetanse. Når det nå rekrutteres godt i regionen må bedriftene i større grad velge å handle tjenester lokalt fremfor av aktører på Østlandet.

Ellisiv Marley

Å sikre psykologisk trygghet på arbeidsplassen slik at vi får frem det beste i hverandre. Dette mener jeg er viktig for å sikre innovasjon og fremdrift.

HVA SYNES DU ER DEN VIKTIGSTE SAKEN PÅ SØRLANDET NÅ, OG HVORFOR?

Skare SG Armaturen

Edna Marie Birkeland Løkkan Tre

Lifeisnow Consulting

ELISABETH AUSTAD ASSER (49)

Stilling Bærekraftsansvarlig i Sparebanken Sør

Fra Arendal Bakgrunn Hovedfag i litteraturvitenskap og filosofi. Tidligere salgssjef digitale kanaler i Gjensidige og leder for digitale kanaler og marked i Sparebanken Sør.

TRE PRINSIPPER FOR LEDELSE

1 – Vis tillit. Tillit er grunnmuren i alt godt, menneskelig samarbeid.

2 – Vær tydelig. Alltid. Uklar kommunikasjon er oppskriften på psykologisk usikkerhet.

3 – Sørg godt for  flokken din. Å være leder handler om å spille medarbeiderne så gode som mulig på veien mot målet.

Elisabeth Asser er bærekraftsansvarlig i Sparebanken Sør og har tatt doktorgrad innen kunstig intelligens. Hun tror det kan bidra til å skape mer økonomisk likhet, men ser også flere fallgruver ved teknologien.

– VI KAN BRUKE KI TIL Å BLI MER INKLUDERENDE

Hvordan knytter dere kunstig intelligens til bærekraft? – Kunstig intelligens er et verktøy som gir et bredt spekter av muligheter til å hjelpe oss gjennom det grønne skiftet. Men vi er også inne i en hype, slik jeg ser det. Vi må ikke glemme at det er teknologi, og måten vi har brukt den på, som har ført verden inn i det uføret den er i nå. Så vi må sikre at vi bruker KI på en klok måte, og med et annet tankesett enn vi har gjort med tidligere teknologi.

– Hvilket tankesett sikter du til? – Vi er på mange måter låst til en idé om at ingenting har verdi med mindre det gjøres om til en ressurs. I dagens samfunn er det én verdi som trumfer det meste, og det er effektivitet. Når ble vi egentlig enig om at effektivitet er målet for livet vårt? Det er viktig at vi stopper opp og begynner å snakke høyt om dette. Hvis det er ett tidspunkt i historien hvor vi trenger å snakke om hva målet for all denne effektiviteten skal være, så er det nå.

– Hva betyr dette for Sparebanken Sør? – Vi har et viktig samfunnsoppdrag, og vi kan ikke kun legge oss under effektivitetsverdien. Vi er forpliktet til å sørge for at den teknologien vi velger å implementere og sette ut i verden, gagner samfunnet.

– Hvordan bruker dere KI i dag, og hva er mulighetene fremover? – Vi er helt i startgropa. Men én ting vi kan bruke kunstig intelligens til etter hvert, er å se på hvem som får avslag på lån og hvorfor. Vi kan bruke KI­teknologi til å spille dem gode, gi råd og bli en «per­

sonlig trener» innen økonomi. Det vil si at vi kan bruke kunstig intelligens til å bli mer inkluderende, og til å få nye typer kunder. Det er positivt, for det å skape mer økonomisk likhet i samfunnet er hele tanken bak sparebankene.

– Hva er fallgruvene? – Datagrunnlaget vil alltid være begrenset, og preget av de som har valgt det ut. Det vil dessuten gjenspeile tiden da dataen ble dokumentert. For eksempel, hvis vi nå skulle automatisere lånesøknadene våre med kunstig intelligens, og datagrunnlaget vårt går 50 år tilbake i tid, så ville algoritmene sannsynligvis gitt lån til menn på 45+ på visse postadresser. Dette er fordi det tradisjonelt sett har vært de som har hatt ansvar for husholdningen økonomisk. Dermed kunne vi bidratt til å skape større sosiale forskjeller. Man må altså være bevisst på hva algoritmene ikke ser.

– EU-direktivene krever at dere har en grønn portefølje, hva betyr det for banken og for din rolle? – Det er et genialt grep fra EU å bruke bankene i det grønne skiftet, fordi vi sitter på kapitalmakt og kan si ja eller nei til kundene våre. Hvis en virksomhet kommer til oss og vil starte noe, og det ikke er tilstrekkelig grønt, må vi kunne veilede kunden til å gjøre de riktige grepene, eller så må vi kanskje si nei. Det samme prinsippet vil til en viss grad gjelde privatkunder, men på det området er det fortsatt mye som er usikkert. Min rolle er blant annet å bistå banken med innsikt i hva slags kompetanse vi trenger for å gjennomføre det grønne skiftet. Det er Sørlandets mest spennende jobb, synes jeg selv.

MENNESKEK

Lei av at alle snakker om kunstig intelligens? Her er noen eksempler på yrker hvor menneskelighet i seg selv er uerstattelig.

TEKST

JENNERNE

NÆRKONTAKTEN

For Marion Glamsland Berntsen og ektemannen Bjarne, er det møtene med kundene som gir butikkjobben mening.

Det er tidlig på morgenen, så det spørs om noen av stamkundene våre dukker opp. Marion er nærbutikkens ansikt utad. Med én butikk i Høvåg, og én i Lillesand sentrum, kjenner hun de fleste – og de fleste kjenner henne.

Ja, såpass godt kjenner hun folk, at hun har en egen leveregel: « Skjer det noe i bygda, kommer folk gjerne på butikken for enten å fortelle eller få informasjon. Men vi som jobber her skal ikke være sladrekjerringer».

Helt hjem. Egentlig er Marion utdannet frisør. Etter en skulderskade på både henne og mannen Bjarne, som tidligere jobbet som snekker, overtok de butikken i 2008 etter Marions mor.

Den menneskelige kontakten er alfa og omega for driften, særlig på vinteren. I årevis har de også tilbudt hjemlevering.

– Hjemmebesøk betyr veldig mye i en bygd som Høvåg, med dårlig kollektivtrafikk. For mange er det kanskje det eneste besøket de får den uka. Vi må sette av god tid både til en kaffe og en prat for dem som ønsker det. Takknemligheten opplever de både fra kundene selv og familiene deres, som kanskje bor langt unna. Flere opplever å kunne bo lenger hjemme, takket være tilretteleggingen fra nærbutikken.

– Sånn sett kan du si at vi trolig tar litt av kommunens oppgaver også. Vi henter medisiner på apoteket, tar med giro ferdig underskrevet og leverer det i banken for dem. Det er nok uvanlig nå til dags. For oss er det både en inntektskilde og noe som er koselig.

Stoler langs en landevei. For enkelte mennesker betyr det også ekstra mye å komme seg ut av huset. Særlig én kunde husker

Marion godt. Uten bil og boende et stykke unna, tydde den eldre herren til kreative grep for å klare å komme seg til sitt daglige treffpunkt.

– Han ville komme hit for å treffe folk og ha en kaffekopp. Så ble han dårlig til beins, og derfor satte han ut plaststoler for hver hundre meter, slik at han kunne hvile med sekken. De stolene fikk stå i fred!

Den daglige rutinen betydde så mye for ham, at Marion skjønte det var fare på ferde om han ikke dukket opp. En dag uteble han. Marion kontaktet familien på Østlandet, og skaffet ham hjelp.

– Slike situasjoner kommer vi borti her, og de gir oss veldig mye på det menneskelige plan.

– Som gammel frisør, hvor mye tar du med deg av menneskekunnskapen du har lært gjennom et variert yrkesliv?

– Jeg tror jeg har en fordel av å kunne lese

Marion og Bjarne overtok nærbutikken i Høvåg etter hennes mor i 2008. I femten år har de drevet en av bygdas viktigste institusjoner, med alt det innebærer.

kroppsspråk, og kjenne mennesker. Det kan vi bruke til å hjelpe de som kanskje har vondt for å komme med spørsmål de lurer på.

– Du nevnte giroer og hjemlevering. Hva annet kan de trenge hjelp til?

– Det kan være ting de ikke vet at de trenger hjelp til. En kunde begynte for eksempel å bestille fryktelig mange lyspærer. Vår kjennskap til kundene gjør at vi merker forskjell i atferden, og dermed kan skaffe dem hjelp når vi merker at det tuster litt.

Sjeiker fra Dubai og popstjerner. Når snøen drypper fra taket, og hvitveisen dukker opp i veikanten, nærmer det seg høysesong. Forskjellen på sommer og vinter

er markant.

– Nå er vi på fornavn med kundene våre, men på sommeren koker det her. Da er det helt annet klientell, noe som også påvirker sortimentet vårt.

At mange kjendiser og rikfolk har hytte i Blindleia, er ikke akkurat en hemmelighet. Marions prinsipper om diskresjon er ufravikelig i opplæring av nyansatte.

– De ansatte skal ikke løpe etter autografer, og vi skal behandle alle mennesker likt. Tross alt er det kundene vi har gjennom hele året vi lever av.

– Er dette Norges mest kjendisspekkede nærbutikk?

– Vi har i alle fall mange kjente navn innom, så det er nok ikke så langt unna. Noen av dem låner også ut hyttene sine til utenlandske forbindelser.

– Da må jeg spørre, hvem er den største kjendisen du har hatt innom her?

– Hjelpe meg, det er både popstjerner og forretningsfolk. Det er vanskelig å skulle trekke noen frem.

– Du må gi noen navn.

– Nei, det … har vært noen sjeiker fra Dubai og sånn da.

Marion smiler lurt, og skjønner nok hun er i ferd med å bli satt på en prøve i prinsippene hun akkurat har snakket om. Denne gangen er det fotografen som kommer med oppfølgingsspørsmålet.

– Men hva kjøpte sjeikene fra Dubai da?

– Nei, den får du ikke, ler Marion, og legger til:

– Der kommer diskresjonen vår inn i bildet.

Og da skjønner vi at kanskje det er grunnlag for et nytt slagord i Indre Årsnes: What happens at Matkroken – stays at Matkroken.

FLERE OPPLEVER Å KUNNE BO LENGER HJEMME, TAKKET VÆRE TILRETTELEGGINGEN FRA NÆRBUTIKKEN

– Marion Glamsland Berntsen

HOBBYPSYKOLOGEN

– Jeg er overrasket over hvor mange som tror at journalister bare er ute etter skandaler, sier Sven Arthur Ljosland i Fædrelandsvennen.

Et godt ansikt. Beskrivelsen popper frem i hodet så snart han rekker hånden frem for å hilse. Øynene lyser av vennlighet, og smilet er lunt.

– Så rart å skulle befinne seg på denne siden av kameraet. Men det hadde jo ikke vært greit å si nei til noe jeg selv ber av andre.

Sven Arthur Ljosland ler, og viser tegn til at vi kan sette oss ned i en sittegruppe. Like ved oss er nyhetsdesken til Fædrelandsvennen. Høyt tempo og hyppige publiseringer kjennetegner miljøet her. Men noen ganger må tiden stoppe helt opp. For eksempel når telefonen ringer.

– Mange av dem jeg treffer står i vanskelige livssituasjoner med tøffe historier å fortelle. I de tilfellene kreves det ekstra oppfølging – ja, nå høres jeg kanskje ut som en psykolog – men det betyr at jeg for eksempel bør følge opp med en telefonsamtale eller to i etterkant.

– Hvor viktig vil du si det er å være flink med mennesker i jobben din?

– Jeg vet ikke hvor flink jeg er med folk, men en må nok ha noen egenskaper som gjør at en ikke turer på i sårbare situasjoner.

EQ foran AI. Temaene Sven Arthur skriver om er tunge. De innbefatter overgrep, selvmord, kriminalitet og rus.

For to år siden gikk han selv ut i egen avis og fortalte om en barndom preget av alkoholisme i teksten «Lyden av søndag morgen». Teksten var av det slaget som får hårene til å reise seg i nakken.

«Fra utsiden ser huset vårt ut som et hvil­

ket som helst annet i Romskogen. Innvendig er det ei slagmark – et tablå som forteller nattens historie uten omsvøp. Den historien fortelles alltid best søndag morgen. Før noen rekker å pynte på den. Før noen fritas for ansvar. Før promillen blir for lav».

Kunstig intelligens kan lage tekster. Gode historier, derimot, skapes av mennesker.

– Tårene kan trille etter et sterkt møte. Jeg husker særlig et møte med en kvinne som fortalte om det å ha en alkoholisert mor, som jeg kjente meg igjen i.

Nøkkel til åpenhet. For Sven Arthur har det å være åpen selv vist seg å senke terskelen for andre å ta kontakt med ham.

– Jeg har fått tilbakemeldinger på at min

Sven Arthur Ljosland har spesialisert seg på å skrive om tunge temaer, og får mye tillit fra sine kilder. Den tar han godt vare på.

egen åpenhet har vært nøkkelen til at de selv kan åpne seg.

Journalistens ord, og ikke minst etiske ettertenksomhet, står i sterk kontrast til stereotypen om en kynisk reporter som går over lik for en god story.

– Jeg er faktisk overrasket over hvor mange som uttrykker skepsis, og en tro om at journalister bare er ute etter skandaler. Samtidig skjønner jeg dem, for de har kanskje aldri vært i media før. De trenger mer forutsigbarhet og informasjon for å bli trygge.

Lærdom for livet. Høsten 2023 merket Sven Arthur at mange av de nære og tunge sakene han jobbet med, rørte et eller annet hos folk der ute.

– En kar, som har stått i en vanskelig livssituasjon i mange år, ringte meg og sa: «Du kjenner ikke meg, men jeg trengte bare noen å snakke med».

Sven Arthur og mannen ble sittende og prate i en halvtime om noe han knapt hadde fortalt noen andre.

– Det har lært meg at alle mennesker fortjener å bli tatt på alvor, og at en skal være forsiktig med å tro at man kjenner noen før man faktisk gjør det. Og ikke minst: Alle mennesker bærer på en historie.

TÅRENE KAN TRILLE ETTER ET STERKT MØTE

– Sven Arthur Ljosland

Følelser og bevissthet

Morten Goodwin, professor i kunstig intelligens ved UiA om hva som skiller menneske fra maskin

– Hvilke kvaliteter eller ferdigheter kan aldri erstattes av kunstig intelligens?

– Det vi ser at kunstig intelligens ikke klarer, er de menneskelige aspektene som følelser og bevissthet.

– Hva skiller menneskelig intelligens fra kunstig intelligens?

– Kunstig intelligens klarer problemløsning, men bevissthetsfølelsen er helt borte. Det er ganske mye hos mennesker som ikke har med intelligens å gjøre. Ta oppgaven til ledere, for eksempel, det handler om mer enn problemløsning, men å bli sett som menneske.

– Trenger folk være redd for at jobbene trues?

– Hvis en evner å tenke at denne teknologien skal jeg være med på å utnytte, så er man med på kappløpet. Eksemplet jeg ofte bruker er banknæringen for tjue år siden da internett gjorde inntog. De var tidlig på, og introduserte nettbanker. De lever i beste velgående, selv om ingen går i banken lenger. Slik er det her også: Du kan være med og utnytte det, eller la være.

Foto: Ole Alvik

MENNESKEELSKEREN

Ingrid Dovland i Tofte Hald ble advokat for å kunne jobbe tett på mennesker.

Advokater. Smaker man på ordet, går det kanskje gjennom ulike assosiasjonsstadier: Konflikt. Kriminalitet. Paragrafer. Straff. – Heia!

Et stort smil og energisk nordnorsk. Ingrid Dovland ser ikke ut til å være tynget av verken paragrafer, krim eller konflikter.

– Jeg ble advokat fordi jussen tilbyr mange muligheter, men ikke minst fordi jeg kan jobbe med mennesker.

Primært jobber hun med entreprise og fast eiendom, samt problemstillinger innenfor kontraktsrett.

– Tidligere var det nok litt mer uvanlig å være en ung kvinne innenfor bygge­ og anleggsbransjen. Jeg utfordrer trolig den klassiske forestillingen om at det bare er eldre menn i denne bransjen.

– På hvilken måte får du brukt menneskekjenneren i deg selv i denne jobben?

– Det jeg liker best med jobben er den mellommenneskelige dimensjonen man får gjennom klientmøter for eksempel. Det er viktig å bruke tid sammen for å opparbeide tillit og et godt samarbeidsklima når man får inn nye klienter. En bør kunne lese både mennesker og situasjoner, og der tror jeg at jeg har en styrke.

Tvist og brutal ærlighet. Flere av de sakene Ingrid jobber med omhandler oppføring eller rehabilitering av private boliger hvor ting ikke har blitt som forventet. Da bistår firmaet enten entreprenør eller forbruker. Tvistene kan dreie seg om både forsinkelser, dagmulkt og mangler.

– Som den store saken om husene på Justneshalvøya i vinter?

– Vi er nødt til å være brutalt ærlige, men også kloke i måten vi legger budskap frem for klientene våre, sier advokat Ingrid Dovland.

– Ja, som den saken. De fleste har nok lett for å sympatisere med forbrukeren. Ingrid forteller at advokater i dialogen med klienter må tørre å være ærlige om hvor godt saken står seg rent rettslig, og gi tydelig uttrykk for eventuelle svakheter som kan medføre risiko for å tape en eventuell rettssak.

– Vi er nødt til å være brutalt ærlige, men også kloke i måten vi legger det frem for klient. De fleste har mer forståelse for våre vurderinger om man tar en god prat ansikt til ansikt, og det forteller noe om at vi ikke bare bør sitte bak en skjerm.

Trynefaktor: Fleip eller fakta? – Men hvor mye har egentlig trynefaktoren å si – eller rettere sagt en klients evne til å fremstå troverdig og veltalende i retten?

– Det har mye å si at klienter klarer å gi uttrykk for det faktumet som de mener er riktig, slår Ingrid fast.

– Hva ser dere etter?

– Det er viktig at både klienter og vitner får gitt uttrykk for det de mener på en god og ryddig måte. Det å være i retten kan være en fremmed situasjon for mange, og da er det vår oppgave som rådgiver å forberede de så godt som mulig på situasjonen de vil møte. Derfor snakker vi mye i forkant om hva som rettslig sett er relevant å uttale seg om for retten slik at dommeren får et godt grunnlag for å avsi dom.

– Så der er det litt menneske-opplæring, rett og slett?

– Nja, kanskje ikke opplæring, men det kan ha mye for seg å forberede klienter på hva de møter i retten og hvordan man bør forholde seg under en rettssak. Noen klienter skjønner fort hva som er viktig for saken og er gode på å få frem budskapet sitt på en god måte.

– Hvilke trekk har de til felles?

– De beholder roen, er saklig, snakker respektfullt til omgivelsene, og lar seg ikke påvirke for mye av følelser for eksempel ■

Kunstsilo er et unikt bygg som byr på et mangfold av rom og kunstopplevelser. Gi dine ansatte en uforglemmelig opplevelse med bedriftsjulebord hos oss. Vi skreddersyr løsninger etter dine behov.

Book julebord nå

Les mer kunstsilo.no

Forbrukertrender

1Vis forståelse for hvordan kundene har det. Fremover blir dette enda viktigere. Vi er inne i en krevende økonomisk tid for mange, både for virksomheter og privatpersoner. Vi vet ikke hvor lenge dette vil vare, men 2024 blir ikke året hvor noen får noe gratis. Mange av oss vil være enda mer bevisste rundt handlevaner i tiden som kommer. Næringsdrivende må finne løsninger som er best mulig – for flest mulig. Å vise forståelse handler om hva man velger å fokusere på, og hvordan man velger å kommunisere.

2

Fokuser på det som er viktigst. Nå gjelder det å styrke seg i konkurransen som blir stadig mer intens. Konkurransen er et produkt av nasjonale og internasjonale virksomheters ønske og behov for vekst. Derfor ser vi dessverre en overetablering i de aller fleste bransjer. Det internasjonale konkurransebildet blir mer og mer krevende, godt hjulpet av e­handel, og er noe som vil vedvare. Nå i dyr tiden går kostnadsveksten opp for tilbyderne – samtidig som etterspørselen går ned. Det blir dermed vanskelig å tilby et konkurransedyktig produkt til en konkurransedyktig pris. Derfor er tiden inne for å konsentrere seg om det som er det aller viktigste for den enkelte bedrift.

3

Få på plass bærekraftige løsninger. Sammen med kundene må bedriftene jobbe for å ta et samfunnsansvar og finne bærekraftige løsninger på alle områder der det er mulig. I dag er 45 prosent av forbrukerne opptatt av å ha en bærekraftig livsstil i hverdagen. Dette er ikke et nisjefenomen. Alle virksomheter vet at de både kan og bør jobbe for å få på plass nødvendige tiltak. Mange er gode til å snakke om det, men her gjelder det å sette i gang, og ta grep. 2024 må bli handlingens år.

5

Ta den teknologiske utviklingen på alvor. Næringslivsaktører må ta innover seg hva teknologiske nyvinninger representerer av effektiviseringsmuligheter og innovasjonsrom. Et eksempel: Akkurat nå snakker vi mye om generativ AI. Stadig flere vil flytte søkeaktivitet fra for eksempel Google til Snapchats My Ai, eller Open AI­løsninger. Det vil kunne få konsekvenser for annonsering og virksomheters digitale synlighet. Virksomheter som følger utviklingen vil ha et bedre utgangspunkt for å kunne ta gode beslutninger.

4

Vær føre var. Generelt gjelder det å være «føre var» i forhold til alle regulatoriske krav som vil komme. Det kan for eksempel gjelde innenfor personvern og informasjonssikkerhet, og ESG-regulativer. Mange er bakpå. Et eksempel er Åpenhetsloven som er gjeldende for alle større virksomheter i Norge. Jeg kjenner til mange som ikke har hørt om loven, til tross for at de nå må innrette seg etter den.

Ingen bursdag uten fest!

I 2024 fyller kremen av iskrem hundre år. Og som den spreke hundreåringen vi er, lover vi både fest og moro når varmen setter inn på Sørlandet. Følg med på våre sosiale medier for oppdateringer, og bli med på festen!

FOLKETS MANN

Flekkefjords «flanellordfører» Torbjørn Klungland vil ha mindre fokus på  havvind, og mer på gærne grundere. På privaten frykter  han konsekvensene av et hardt politikerliv.

Herregud, så kjedelig! Himmel og hav, utbryter ordfører Klungland.

Han har nettopp greid ut om det han savner i hverdagen. Det han lengter etter i det travle politikerlivet.

– Jeg skulle gjerne tatt meg en tur ut på et stille vann og fisket ørret. Eller dratt av gårde på motorsykkel og spist sveler på Byrkjedalstunet. Sånne ting, sier 51­åringen.

Og fortsetter.

– Jeg kan bli veldig rørt av en fin solnedgang. Og jeg er blitt mer og mer glad i å se ting gro i hagen, forteller han.

Dette resulterer i utbruddet om at Torbjørn Klungland er blitt en døll, middelaldrende fyr. I egne øyne, altså.

– Sånn er det. Det jeg tidligere syntes var kjedelig, trakter jeg etter i dag. Stillhet er blitt en luksus, sier FrP­politikeren.

Medievennlig bilde. Ordføreren står midt på gangbroa i Flekkefjord sentrum. Den han var imot før bygging, men som han nå setter

stor pris på. Vinden lugger i ansiktet, og de  to plussgradene kjennes som fem minus.

Forbipasserende trosser de glefsende vindkastene, og stopper opp for en prat. Det skrytes. Klungland er en «flink og imøtekommende» ordfører. Og han gir Flekkefjord god PR, sies det. Også av de som understreker at han tilhører «feil parti».

Ordføreren brenner først og fremst for verdig eldreomsorg og bekjemping av utenforskap, forteller han. Men det er ikke det folk flest forbinder med Torbjørn Klungland.

Etter kommunestyrevalget i 2019 ble han ordfører med ni av 35 stemmer, da Jan Sigbjørnsen overraskende trakk seg som kandidat. Klungland var uforberedt, og kledd deretter. Seansen fikk oppmerksomhet nasjonalt.

– Jeg fikk ordførerkjedet rundt flanellskjorta, og jeg skjønner jo at det er et medievennlig bilde. Det var ikke bevisst fra min side, men det er blitt et slags varemerke. Flere par har bedt meg om

å vie dem i flanellskjorte. Det er jo litt morsomt, sier han.

Folkelig fjas. I 2021 fikk han bred omtale for å «smugdrikke» det som viste seg å være brus, mens daværende statsminister Erna Solberg ble intervjuet på TV i Flekkefjord.

– Har du opplevd at du ikke blir tatt tilstrekkelig på alvor som politiker på grunn av denne type oppmerksomhet?

– Det er noe jeg faktisk har tenkt litt på. Jo mer gøy det er med flanell og Mozell, jo mer man ler av meg fordi jeg kommer med noen morsomme utsagn her og der, jo mindre blir jeg kanskje tatt seriøst. Så jeg må balansere det flanellfjaset med å være dyktig i politikken og argumentere på en god og veloverveid måte.

I kommunestyrevalget i 2023 fikk FrP 45,5 prosent oppslutning i Flekkefjord. Klungland og hans folkelige stil får mye av æren for det – også av hans politiske mot­

Stilling

Ordfører i Flekkefjord

Familie Samboer, fem barn og bonusbarn Fra Flekkefjord

Bakgrunn Tidligere driftsingeniør. Utdannet telegrafist. I kommunestyret i Flekkefjord siden 2015. Ordfører siden 2019.

TORBJØRN KLUNGLAND (51)

PÅ PRIVATEN

Leser Den siste boka var

Lars Myttings «Hestekrefter»

Hører på

Hardrock fra 70og 80­tallet

Ser på Britisk krim

Gir energi Å gi blod

JEG MÅ BALANSERE FLANELLFJASET

MED Å VÆRE DYKTIG I POLITIKKEN

– Torbjørn Klungland

standere. Han tror selv at flere politikere hadde hatt godt av å prate et tydeligere språk til velgerne.

– Ta «Leppa fra Grorud», Thorbjørn Berntsen. Han snakket rett fra levra, og var respektert for det. Når hadde vi sist en Thorbjørn Berntsen? sier Klungland, som blant annet har vist sin folkelighet ved å synge «Highway to Hell» på scenen med det lokale bandet Kardang. Og stille opp med cowboyhatt og «gunner» i en musikkvideo med samme band.

Vil støtte gründere. Klungland er naturligvis engasjert i næringslivet i regionen. Og han er bekymret. Han er skeptisk til sørlandspolitikernes planer om fremtidens grønne næringer.

– De har egentlig bare landet på tre ting: havvind, batteriproduksjon og hydrogen. Hva om det ikke blir

noe av dette? Hva om det ikke er økonomisk bærekraftig? De varige bedriftene vi har hatt i Agder har gjerne hatt en eller annen «gal gründer» som hadde en god idé. Det har ikke vært en politiker som sa at de skulle begynne med det, sier ordføreren.

– Fokuset er veldig snevert. Jeg synes vi må tenke mer på helse og industri. Og jeg vil at investorer tør å investere i en eller annen halvgal person sin idé. Det er jo de som får til noe, bemerker 51­åringen, og slår fast at han savner politikere som tenker langsiktig.

– På 50­ og 60­tallet satte de seg ned med svære frakker og askebegre og diskuterte hvor samfunnet skulle være om 40 eller 50 år. Sånne politikere trenger vi i dag også, mener Klungland.

Forlenger ikke livet. Han sitter på kontoret nå. Viser frem bilder av ting han har vært med på. Forteller historier. Ler høyt. Klungland liker å være ordfører. Men det har en pris. Når han snakker om å lengte etter ro, er det med en alvorlig mine.

– Jeg burde være flinkere til å ta vare på meg selv. Jeg er jo livredd for konsekvensene av det jeg holder på med nå, med møter og aktiviteter fra morgen til kveld, for så å gjenta det dagen etter og dagen etter igjen. Det er ikke sikkert jeg forlenger livet veldig mange år med å holde på sånn, sier han.

Livsstilen betyr også at han har for lite tid til sine nærmeste.

– Det er vondt å måtte si nei til å besøke foreldrene mine så ofte som jeg skulle ønske. Det kan være en feilprioritering jeg kommer til å angre på. Det ligger en sorg i det, sier han. Og konstaterer at det bare er en helt spesiell type mennesker som kan finne på å bli ordfører.

– Man kan aldri legge vekk tankene rundt jobben. De er med overalt.

– Hva er det som er så givende at det er verdt det?

– Politikere blir ikke alltid trodd på at de de ønsker å være ombudsmenn og jobbe for folk. Men det gjør jeg faktisk. Hvis jeg bidrar til at én ungdom får en studieplass i stedet for å bli sittende i kjellerstua og kjenne på utenforskap – da sover jeg litt bedre om natta. ■

Flekkefjord-ordføreren mener at flere politikere kunne tjent på å snakke et tydeligere språk til velgerne.

Byens beste møteplass

God atmosfære gjennom arkitektonisk kvalitet og gjennomført design skaper rammen for gode møteopplevelser.

Unike lokaler for møter og representasjon et steinkast fra Fiskebrygga og Markensgate, besøk ostre5.no eller kontakt oss på post@ostre5.no / 41 91 75 00

Skal bli best på mangfold

På under et halvt år har 500 personer registrert seg i vår styredatabase, Styreportalen. Det betyr at bedrifter som nå må etterkomme regjeringens nye lovkrav, har et glimrende verktøy å benytte seg av.

Den nye loven sier at ved utgangen av 2024 må 8000 bedrifter i landet vise til minst 40 prosent kjønnsbalanse i styret. Mange bedrifter på Sørlandet er langt unna dette i dag.

Registeringene i Styreportalen tikker stadig inn. Det er et bredt spekter av kandidater, den yngste kandidaten er i starten av 20­årene, den eldste 73 år. Mange har en imponerende liste av styreverv på CV­en allerede og kompetansen spenner vidt. Da Næringsforeningen i Kristiansandsregionen og Formue lanserte portalen, i samarbeid med Advokatfirma Tofte Hald og Qualified Professionals i september 2023, var målet å profesjonalisere styrearbeidet.

Et halvt års tid senere, har 500 personer registrert seg i databasen. En liten overvekt av disse er kvinner. Det forteller

«Det er et bredt spekter av kandidater, den yngste kandidaten er i starten av 20-årene, den eldste 73 år»

oss at kandidatene er der – og kvinnene står i kø for å bidra i styrerommet

Denne databasen er åpent tilgjengelig for alle på hjemmesiden til næringsforeningen. Vi vil tilgjengeliggjøre den kompetansen som finnes og gjøre det enkelt for bedriftseiere og bedriftsledere, samt valgkomiteer, å gå inn og lete. Er du på jakt etter en kvinne mellom 35 og 45, med IT­kompetanse og internasjonal erfaring? Da er det enkelt å finne det, ettersom du kan sortere på disse kategoriene.

Da vi arrangerte den store

styrekvelden tidliger i år, med 150 deltagere, var mange av kandidatene i Styreportalen til stede. Flere bedriftsledere også. Men vi skulle gjerne sett enda flere av de store bedriftene representert. Kan hende har de allerede kontroll på kjønnsbalansen i styrerommet, på vei inn i årets generalforsamlinger og årsmøter?

For det straffer seg for bedrifter som ikke hensyntar de nye lovkravene. Bedrifter som er omfattet av loven og som ikke følger den, kan få bøter eller oppleve at valg av styret kjennes ugyldig.

Norge er det første landet i verden som tar dette skrittet. Og det er bare starten. I 2028 vil den nye loven gjelde rundt 20 000 selskaper, da reglene fra det året også vil inkludere selskaper med flere

enn 30 ansatte og med mer enn 50 millioner kroner i samlede drifts­ og finansinntekter.

Status i dag er at syv av ti aksjeselskaper kun har menn i styret, og nesten 90 prosent av alle styreledere i Norges 200 største selskaper er menn.

Hva om vi kunne gå sammen om at Kristiansandsregionen skal bli best i Norge på styremangfold?

INGRID MICHALSEN

Leder strategi og utvikling i Næringsforeningen

Foto: Eric Barrett/Unsplash

VI SKAPER VERDIGE AVSKJEDER.

Det har vi gjort gjennom 90 år.

Vi tar vare på lærlingene og finner den beste matchen til bedriften!

Fagopplæring Syd er et opplæringskontor som tilbyr fagbrev på tvers av flere bransjer i Agder. Vi er lærlingens støtte på veien ut i arbeidslivet.

Les mer på fagoppsyd.no

100­ÅRING PÅ HØYDEN

Når sommeren regner bort og folk kjøper flere paraplyer enn ispinner, kan det tære litt på humøret. Men som regel har Paal Hennig-Olsen det skikkelig gøy på jobb, og smilet blir enda bredere når han får sin daglige båtis.

TEKST KARI BYKLUM

BSATSER MAN HØYT, VET MAN IKKE HVOR BALLEN LANDER. NOEN GANGER TREFFER MAN MÅL, ANDRE GANGER GÅR DET ÅT SKOGEN

– Paal Hennig­ Olsen

åtis er helt klart favoritten min, men den nye Haalandisen er også god, sier Paal Hennig­Olsen tar et solid bit av nyheten og fortsetter.

– Folk spør om jeg aldri blir lei av is. Det skulle tatt seg ut, men jeg prøver å ikke spise mer enn én om dagen.

Arven etter bestefar. I år er det 100 år siden bestefaren hans, Sven Hennig­Olsen, kom tilbake fra USA etter å ha lært å lage is på proffers vis. Samme år begynte han isproduksjon i kjelleren i Markens gate 29, og sommerutsalg i etasjen over.

– Bestefar startet i 1924 og døde i 1945, så jeg har ingen minner fra ham. Men min far, Otto, har fortalt at hele familien ble satt

i sving og at han måtte knekke 200 egg før han gikk på skolen. Etter at Sven døde var det Paals bestemor Ebba som ble motoren i bedriften. Hun var ei dame med bein i nesa.

– Bestemor bodde over butikken og var driftig. Jeg hører fremdeles stemmen hennes i hodet: «Ta med dere søpla når dere går, barn!».

Ebba holdt det gående til Otto tok over på slutten av 1950­tallet. Fram til da hadde isproduksjon vært en sesongaktivitet, men Otto hadde større planer, og i 1960 sto fabrikken i Hannevika klar.

– Budsjettet sprakk med 100 prosent det første året, og de to første somrene var både våte og kalde. Det gikk seg til, men min far jobbet hardt, og i mange år brukte han alt han tjente på nytt utstyr.

Utover 1980­tallet ble det mange iskremfabrikker i Norge, og familien innså at de måtte inn på det nasjonale markedet. Det avgjørende punktet kom da de halte i land en gjev avtale med det som senere ble Norgesgruppen.

Feil fotballag. I dag har Hennig­Olsen Is en markedsandel på 44 prosent og kniver i toppen med Diplom­Is. Sjefen sjøl mener at oppskriften på suksess handler om ungdommelig nysgjerrighet og evnen til å se framover, samt en kompromissløs holdning til kvalitet.

– Vi er nyskapende og jakter alltid trender. Stillstand er farlig, da blir vi tatt av konkurrentene.

Samtidig er det viktig å skape is­merkevarer, som Haaland­isen.

– Sønnen min Anders jobbet iherdig for å lande denne avtalen. Han er riktignok United­fan, men tok en for laget, og vi var rimelig fornøyde da vi fikk signert avtalen.

– Hva betalte dere for signeringen?

– Haha, det var ikke billig, men jeg har troa.

– Det er likevel risiko, innrømmer han. Satser man høyt, vet man ikke hvor ballen lander. Noen ganger treffer man mål, andre ganger går det åt skogen.

– At vi våger å ta noen sjanser er likevel avgjørende, men jeg håper vi har hellet med oss i år.

2023 var «greit nok», men 2022 var ille, forteller han. Da ble det investert i et nytt prosessanlegg til over hundre millioner, og var mye krøll i innkjøringen. Maskinen oppførte seg ikke som tenkt, og Paal får fortsatt klump i magen når han tenker på telefonen fra kollegaen: «Nå kjører vi is for millioner rett i søpla», sa han.

Tøff konkurranse. Krøll i maskineriet, tunge regnbyger og tøff konkurranse er likevel en del av gamet. Det verste er urettferdighet, synes Paal.

Da Paal var barn, feiret han barnebursdag på is-fabrikken i Hannevika. – Alle guttene i klassen min fikk spise så mye is de orket, og så skjøt vi med luftgevær så emballasjen fløy veggimellom i fabrikken.

Mye har skjedd siden Paals bestefar Sven Hennig-Olsen kom hjem fra Amerika og startet iskremproduksjon og utsalg i Markens i 1924. I dag har familiebedriften en markedsandel på 44 prosent, og fjerde generasjon står klar til å overta når is-sjefen finner det for godt å pensjonere seg.

– Jeg sa ifra i fjor da strømprisene var så høye. Det var ikke prisene i seg selv. De fikk oss blant annet til å investere i strømbesparende tiltak som solcellepanel, og det lønner seg på sikt. Det som irriterte meg var at vi måtte betale mye mer for strømmen enn andre.

– Enn Diplom-Is?

– Ja, det er konkurransevridning. Men vanlig konkurranse er helt fint. Det gjør oss skjerpet. Noe av det gøyeste er å utvikle og teste nye konsepter og kjøre det gjennom forbrukerpanelet vårt.

Det som er liv laga, er det som treffer på både konsept og smak. Smaken må være «hennigolsensk», som ifølge sjefen handler om gode råvarer, fløte og sukker i rikt monn. Når det er sagt; de er også bevisst på å treffe en kundegruppe som stadig oftere blir fortalt hvor viktig det er å spise sunt og redusere sukkerforbruket.

– Det jobber vi mye med, og vi har både sukkerfri is og is med redusert sukkermengde, og kanskje kommer vi til å produsere enda flere sunnere produkter i fremtiden.

Men aller først har de et 100­års jubileum å feire.

– Det blir fest for de ansatte, men vi kommer til å kjøre bursdagskampanjer for kundene gjennom sommeren. Det er tross alt de som har holdt oss i live i 100 år.

Ingen aldringstegn. Selv om det er en tilårskommen bedrift, og tredje generasjon har passert pensjonsalder med god margin, er det ingen tegn til aldrende slitasje. Selv har han ikke bestemt seg for når han skal slutte å gå på jobb og spise sin daglige båtis. Fremtiden er uansett i trygge hender hos de tre sønnene Mathias, Johan og Anders, og de er minst like fremoverlente som sin far.

– Det skjer mye spennende og i sommer skal vi åpne eget utsalg i Hannevika med ukurante produkter og vrak­is. Hvis det blir en suksess blir det et enda bedre og større utsalg neste sommer.

Tanken om bærekraft og at mindre skal gå i søpla, er likevel ingen ny tanke hos den gamle bedriften.

– En av de første oppgavene jeg hadde var å rive teip av kartonger vi fikk varer i, så gjenbrukte vi kartongene til å pakke is i. ■

– En sikker forbindelse

Matvareprodusenten Gorines tar store bærekraftige løft. I ryggen har de Sparebanken Sør.

– Slik ser 6000 kvadratmeter med solceller ut, totalt 2024 stykker, sier Øyvind Svendsen.

Han er daglig leder i matvareprodusenten Gorines og skuer ut over taket på det nye bygget deres Lillesand. Her produserer de majonesbaserte salater, dressinger, fiskekaker og ferdigretter i hypermoderne klimavennlige lokaler.

– Vi ønsket et bærekraftig bygg for framtiden. Dette er vår største investering noensinne, sier han.

Lavere strømregning

Da bygget stod ferdig i 2020 var strømprisene langt lavere.

– Med dagens strømpriser er vi ekstra glade for at vi valgte solceller, og andre tekniske løsninger som reduserer energibehovet betraktelig, sier Øyvind Svendsen.

Det 6000 kvadratmeter store bygget har flere bærekraftige løsninger.

– De bidrar til at vi har en energibesparelse på over 60 prosent, sier Pia Wåsjø. Hun er bærekraftansvarlig og controller i Gorines. Bedriften har tatt et aktivt

valg om å være del av det grønne skiftet.

– Energimessig skal vi være best i klassen, sier hun.

Stolt samarbeidspartner Finansieringen av bygget er det Sparebanken Sør som har stått for.

– Det er vi veldig stolte over.

Dette er et bygg for fremtiden, sier assisterende banksjef og bedriftsrådgiver Roald Bruun Ruthjersen.

Gorines har vært kunde i Sparebanken Sør

helt siden etableringen i 2007.

– De har store ambisjoner, også når det gjelder bærekraft. Det har vi veldig sansen for. Vi støtter at de vil bidra til en grønnere fremtid og redusere klimaavtrykket, sier bedriftsrådgiveren.

Store ambisjoner

Før Gorines fikk nytt bygg omsatte de for rundt 70 millioner. I år er omsetningen på 170 millioner, og innen 2025 har de ambisjoner om å omsette for 230 millioner.

– Det er avgjørende å ha en bank som har tro på målsettingen vår. Det er godt for nattesøvnen, og vi kan tenke på utvikling i stedet for brannslukking, sier Øyvind Svendsen.

Sparebanken Sør vektlegger personlig kunderådgivning, solid kompetanse og rask responstid.

– Vi gjør vårt beste for å gi kundene våre rask og effektiv hjelp når de trenger det. Alle våre bedriftskunder har derfor en egen rådgiver som kjenner næringslivet godt og som de kan kontakte ved behov, sier Roald Bruun Ruthjersen.

Øyvind Svendsen og Pia Wåsjø på taket til Gorines.

Pia Wåsjø - Bærekraftansvarlig og controller i Gorines

Leaser maskiner

Før de etablerte Gorines, eide Øyvind Svendsen og broren Ove 16 dagligvarebutikker i Vennesla og Kristiansand. På et lite kjøkken stekte de karbonader og lagde majonesbaserte påleggssalater og dressinger til butikkene.

– Vi pakket rekesalat manuelt i små pakker og i starten ble det øst opp mange enheter for hånd i uken. Dette var forløperen til Gorines, forteller Øyvind Svendsen. Nå leaser bedriften hypermoderne maskiner som produserer 8000 bokser rekesalat i timen. Hele 90 prosent av maskinparken er leaset.

– Sparebanken Sør har bistått med dette gjennom samarbeidspartneren Brage Finans. Vi er veldig fornøyde med leasingmodellen, sier Øyvind Svendsen.

Helhetlig tjenestetilbud

Leasing er del av det helhetlige tjenestetilbudet Sparebanken Sør tilbyr sine bedriftskunder.

– Vi tilbyr det meste innen forsikring, pensjons- og finanstjenester. Mange

bedriftskunder opplever det som gunstig å samle disse tjenestene på et sted. Det gjør også Gorines, som har alt av forsikring og pensjon gjennom Frende forsikring, som er vår samarbeidspartner, sier Roald Bruun Ruthjersen.

– En sikker forbindelse

Sparebanken Sør har rundt 22 000 bedriftskunder i alle slags bransjer.

– Vi skal være en trygg og solid sparringspartner og heie gode investe-

ringer frem, sier Roald Bruun Ruthjersen.

Øyvind Svendsen har vært kunde i banken siden 1984, den gangen banken het Vennesla Sparebank.

– Sparebanken Sør er en sikker forbindelse. Vi trenger en stødig bank som stoler på oss i både gode og dårlige dager, sier Svendsen.

Sparebanken Sør har bidratt finansielt til alle Gorines satsinger.

– Det er godt at de er lokale, slik at beslutningsveiene er korte.

Vi finner alltid gode løsninger med Sparebanken Sør, avslutter han.

Roald Bruun Ruthjersen fra Sparebanken Sør og Øyvind Svendsen fra Gorines er godt fornøyde med samarbeidet.

Da hardtrening ikke ga de resultatene han ønsket, fant Hakeem Teland en annen måte å leve av idretten på.

SPRER PADLEGLEDE

TEKST HEIDI LØLAND-ANDERSEN/TEKSTSTUDIO

Du var norgesmester i padling og hadde et mål om å kvalifisere deg til OL i Paris nå til sommeren. Så ble du gründer i stedet. Hva skjedde? – Jeg innså at jeg ville få mer igjen for innsatsen min ved å endre karrierevei. Jeg investerte alt jeg hadde av tid, krefter og penger, men følte ikke at jeg fikk nok igjen for innsatsen.

– Men du ville fremdeles padle? – På det tidspunktet jeg la opp var det fem år siden jeg hadde vært stolt over resultatene mine. Jeg ønsket å bruke kapasiteten og ambisjonene på noe mer givende. Det viste seg å være et fornuftig valg, som jeg er glad for at jeg tok. Jeg har alltid hatt en lysende karriere innen padling foran meg og det har jeg fortsatt!

– Fortell om bedriften din, Padlegleden? – Padlegleden tilbyr padlekurs, guidede turer og utleie innenfor kajakk. Vi satser spesielt på padleopplevelser for bedrifter, som en sosial og gøy aktivitet de kan gjøre sammen. Vi skaper padleglede for alle. Vi arrangerer også sommerskoler for barn, slik at de kan få gode minner fra sommerferien. Hovedbasen er i Lillesand, men vi leverer på hele Sørlandet.

– Nå er det ett år siden oppstarten. Hvordan har det vært? – Det har vært et eventyr! Jeg startet bedriften på forsommeren i fjor, ved siden av 130 prosent studier

«Jeg har alltid hatt en lysende karriere innen padling foran meg og det har jeg fortsatt!»

– HAKEEM TELAND

ved Norges Idrettshøgskole. Med andre ord hadde jeg begrenset med tid. Likevel ble det umiddelbart en suksess. Etter bare ni uker hadde vi solgt padleopplevelser for en halv million kroner.

– Du kronet oppstartsåret med å bli kåret til Årets Servicebedrift i Lillesand. Hva er ambisjonene videre? – Allerede i 2024 skal jeg åpne flere avdelinger andre steder i Norge. På sikt er målet å være størst på padleopplevelser i hele Norge!

PADLEGLEDEN

Hvem Hakeem Teland (26)

Hva Gründer og daglig leder i Padlegleden

JEG HAR LÆRT

1 – Det handler ikke om hvor hardt du padler, men hvilken båt du er i

2 – Fornøyde kunder er den beste markedsføringen

3 – Konkurrer på verdi og ikke på pris

ADVOKATGUIDEN

Sørlandets ledende forretningsjuridiske advokat rma

Markens gate 9, 4610 Kristiansand Tlf: 38 17 00 80 www.svw.no post.kristiansand@svw.no

Sørlandets største advokatfirma

Advokatene

Vegard Launes • Lars Gunnar Nag Jens Richard Andersen

Handelens Hus, Rådhusgaten 3, Kristiansand Telefon 38 02 85 00 post@interjuris.no www.interjuris.no

www.schmidtadvokater.no

Tordenskjolds gate 9, 4612 Kristiansand Tlf +47 38 07 72 10

Advokatbistand for privatpersoner og næringsliv

Erfarne advokater som finner gode løsninger

38 17 87 10 – post@wigemyr.no – wigemyr.no

Vil du annonsere her?

Ta kontakt med Anne Marit Thomassen på telefon 489 97 734

Chinni er en selverklært frysepinne. Likevel elsker hun jobben i -22 grader.

VINTER HELE ÅRET

CHINNI LIEN

NHAM (31)

Stilling

Lagermedarbeider

ASKO i 13 år

Bakgrunn Har utdannet seg til både barnehagelærer og hudpleier, og studerer ved siden av jobben på BI Handelshøyskole.

Ville bli da jeg var liten Obduksjonstekniker

OM YRKET

1 – Lagermedarbeider er et aktivt yrke hvor du er i bevegelse hele dagen med tunge løft.

2 – Jobben involverer mye teamarbeid, og man må samarbeide for å oppnå bedriftens mål.

3 – Det kreves ikke høyere utdanning for å jobbe som en lagermedarbeider, men noen steder kreves trucksertifisering.

Hvordan havnet du på ASKO? – Min bror var nestleder her, og fortalte meg om oppgavene. Jeg syntes det hørtes gøy ut, og oppdaget at det er en veldig fysisk jobb. Jeg begynte imidlertid på tørrlageret, altså ikke her på frysa. Også er det motiverende med et prestasjonsbasert lønnssystem.

– Blir det konkurransepreget mellom dere som jobber her? – Jeg var heldig med min første gruppe, for vi motiverte hverandre veldig på å «jakte plukken». Jeg ville bli en av de bedre, men hadde ikke store forventninger siden jeg ikke var så trent og er ganske liten. Ofte er det en fordel å være sterkere siden det kan være tungt, men for min del tror jeg at jeg kompenserte mye med å være fokusert og bruke hukommelsen. Men fordelen er at jeg ikke trenger bøye meg så langt ned!

– Men nå jobber du hele dagen i -22 grader. Hvordan takler du det? – Går man inn der for å ha det behagelig og «plukke null» (akkurat det som er forventet, red.anm.), så kan det bli kaldt. Det er litt mindre sosialt på frysa, rett og slett fordi det er så kaldt at man ikke kan stoppe opp lenge. Finner du kleskoden, og plukker raskt, så er det fint.

– Hva er kleskoden, da? – Jeg har ull, fleece og treningstights under heldressen. Gode votter på hendene, men vanlige sokker på føttene, for jeg synes skoene er helt fine. Jeg føler det blir som å gå med stive slalåmsko hvis jeg bruker tykke sokker. Faktisk synes jeg det var vanskeligere å kle seg riktig på kjøla, for

der er det verken varmt eller kaldt, og kan bli ganske varmt hvis en holder høyt tempo.

– Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut for deg?

– Jeg bruker fem–ti minutter på å kle på meg, stempler inn, henter terminal, headset og trucken, og så er det bare å gjøre seg klar med lue og buff. Ordren får vi på ørene av en robot med «ekte» stemme, og da er det mye informasjon å ta inn som kanskje er vanskelig når man er helt ny. Da får vi for eksempel antall kubikk, og hvilken kunde det er, og antall kolli. Det skiller gjerne en del på Kiwi og Joker, for eksempel. Frysa er egentlig ganske lett, fordi det er så mange firkanter der – frosne grønnsaker og is i perfekte størrelser. På storhusholdning er det mye mer forskjellig.

– Tror du at du er bedre enn de fleste til å takle vinteren? – Nei! Jeg er en frysepinne. Nå i vinter frøs jeg hele tiden ute.

– Hvordan opplever du kulden på frysa? Er den annerledes enn kulden ute? – Kulden på frysa er jo kaldere og mer stikkende. Men når du er der inne, så er du i konstant bevegelse, og den gjør det lettere å forholde seg til.

– Mens mange av oss gleder oss til skikkelig sommer har du fremdeles vinter inne på kjøla. Hvordan er det? – Det kan være krevende hvis man er forkjølet. Men når det er skikkelig varmt ute, får man faktisk sjokk når man kommer ut. Da kan jeg bli skikkelig trøtt og døsig, og må være obs på å ikke legge meg nedpå når jeg kommer hjem.

JEG HAR ULL, FLEECE OG TRENINGSTIGHTS UNDER HELDRESSEN

– Chinni Lien Nham

Velkommen til oss!

Snakk med oss om hvitevarer!

Gratis levering og retur av gammel vare.

Se vår tjeneste delio.no

Do it Once

– og få økt kontroll og fortjeneste på dine prosjekter!

CAD ERP

Avigo Tre

Spesialister på skreddersøm bad kjøkken garderobe butikk m.m

Once® er et effektivt PLM-verktøy som knytter sammen CAD- og ERP-systemer og fjerner dobbeltarbeid fra system- og utstyrsleveranser.

Løsningen er utviklet av og for ingeniører.

Start din digitaliseringsreise på once.no eller besøk oss i SlottsQuartalet i Kristiansand.

Rolfs

HVOR VIL DU REISE?

VÅR REISEMENY 2024

Direktefly fra Kjevik:

Toscana langweekend 9. - 12. mai

Cruise Middelhavet med de greske øyer 4.-11. august

Sicilia langweekend 10. - 13. oktober

Valencia langweekend 17. - 20. oktober

BERG-HANSEN.NO

38 12 21 60

grupper.agder@berg-hansen.no

Rutefly:

Helsecamp med Jenny Jenssen i Albir, Spania 19. - 26. oktober (direkte)

Strasbourg med julemarked 29. november - 1. desember

Næringsforeningens nyeste medlemmer

AF-Kompetanse

www.afkompetanse.no

Grubeveien 20, 4825 Arendal

Partner: August Kjerland

I korte trekk er AF­Kompetanse et innovativt kompetansemiljø innen styreutvikling, entreprenørskap og innovasjon, med en bred operativ og strategisk ledererfaring.

Vårt viktigste fortrinn er vårt overordnede mål om at våre kunder skal utvikle konkurransefortrinn gjennom gode læringsprosesser.

Vi velger Næringsforeningen fordi den er toneangivende, evner å samle beslutningstakere til deres arrangementer, og er en viktig bidragsyter til et pulserende næringsliv i Agder.

Driv Agder

www.drivagder.no

Tordenskjoldsgate 9, 4612 Kristiansand Eurekabygget, 4841 Arendal Daglig leder: Siri Urdal

I korte trekk gir Driv Agder starthjelp til gründere. Vi er hele regionens etablerersenter, eid av fylkeskommunen og 21 kommuner. Vi hjelper gründere med å realisere sine forretningsideer, tilbyr kurs og veiledning gjennom etableringsprosessen.

Vårt viktigste fortrinn er erfaring, kunnskap, nettverk, innsikt og forståelse for hva som skal til for å lykkes.

Vi velger Næringsforeningen for å bygge broer mellom etablerere og etablerte bedrifter, og for å skape en sterkere gründerkultur i Agder.

Vizbo

www.vizbo.no

Festningsgata 38, 4614 Kristiansand Daglig leder: Per-Ove Løvsland

I korte trekk visualiserer vi eiendom i interaktive, fotorealistiske 3D ­modeller. Vi leverer også millimeterpresis 3D ­skanning av eksisterende bygninger og lager BIM­modeller av bygg.

Vårt fortrinn er kombinasjonen av skanning, kartdata og spillteknologi som gir fotorealistiske, interaktive modeller og 3D ­bilder til en kostnadseffektiv pris.

Vi velger Næringsforeningen fordi vi ønsker å bygge et ledende techselskap og er avhengig av en sterk region med gode rammevilkår og solide samarbeidspartnere.

et

Zero-Zero Kreditt

www.zero ­zero.no

Industrigata 33, 4632 Kristiansand Daglig leder: Roger Mellemstrand

I korte trekk er vi eksperter på inkasso. Vårt tjenestespekter strekker seg også til områdene fakturering, purreadministrasjon, oppsøk, økonomisk og juridisk rådgivning. Med slagordet «Vår jobb sørger for at du får betalt for din jobb!» setter vi ditt behov i sentrum.

Vårt viktigste fortrinn er mange års erfaring, at vi kjenner markedet godt og jobber for frivillige løsninger til beste for  involverte parter.

Vi velger Næringsforeningen fordi vi ønsker å være synlige i næringslivet i Kristiansand.

Screen Story

www.screenstory.no/kristiansand Kjøita 6, 4630 Kristiansand

Avdelingsleder: Lisa Ravna Rørmoen

I korte trekk er vi et produksjonsselskap som leverer alt fra SoMe, reklamefilm og streaming til fiksjon og dokumentar.

Vårt viktigste fortrinn er mer enn 40 års erfaring i bransjen, og kontorer spredt over hele landet. Det gjør oss både små og lokale, samt store og nasjonale.

Vi velger Næringsforeningen for å være en del av et større nettverk, og treffe både eksisterende og nye kunder.

Tess Hydraspec

www.hydraspec.no

Sagmyra 25, 4624 Kristiansand

Daglig leder: Daniel Ribbing

I korte trekk er TESS Hydraspec spesialist på sylinderoverhaling og tilbyr for eksempel mekanisk og hydraulisk reparasjon, trykktesting, montasje og utskiftning.

Vårt viktigste fortrinn er spisskompetansen innen hydraulikk, sylinderoverhaling og sentralsmøring og vi kan ta imot sylindere på opptil 20 meter og 20 tonn.

Vi velger Næringsforeningen for å kunne treffe både kunder og leverandører innenfor vårt segment.

Planlegger du en firmatur kan Color Hotel Skagen absolutt anbefales. Her er flotte konferansefasiliteter, restaurant og bar, oppvarmet utendørsbasseng og sauna. Vi skreddersyr også populære arrangementer og utflukter.

SPESIALTILBUD

fra1 990,–

Inkluderer

· Båtreisen med SuperSpeed

· Overnatting i dobbeltrom*

· Frokost på hotellet

· Konferanselokale, isvann og kaffe

· Lunsj med 1 drikke

· 2-retters konferansemeny og kaffe

· Ettermiddagservering, f.eks. kake, frukt og snacks

Nytt om navn

EMELINE BENEDICTE FREDRIKSEN (33)

Stilling Interiørkonsulent Bedrift HTH

SEVERIN URFJELL (35)

Stilling Regionleder for bedriftsmarkedet Bedrift Tryg

MORTEN TRYLAND SIMONSEN (29)

Stilling Byggeleder Bedrift Prosjektgruppen

PER­ OVE LØVSLAND (31)

Daglig leder Vizbo

HARDANGEN (26)

Key account manager Lyskomponenter

ELI MARIE FARSTAD JOHNSEN (36)

Stilling Fagansvarlig for private givere Bedrift Strømmestiftelsen

BJØRNAR KREGNES (26)

Stilling Salgsrådgiver Bedrift Atea

KRISTIN STOKKE (50)

Stilling Assisterende generalsekretær Bedrift Stine Sofies Stiftelse

STEINAR HERLAND (55)

Stilling Løsningsarkitekt Bedrift Sopra Steria

JOHNSEN (34)

Stilling Kunderådgiver Bedrift Spareskillingsbanken

NINA EGEDAL NILSEN (50)

Stilling Bedriftsrådgiver Bedrift Spareskillingsbanken

ODD ­ARILD SKONHOFT (50)

Stilling Senior bedriftsrådgiver Bedrift Spareskillingsbanken

VEGARD LAUNES (31)

Stilling Advokat Bedrift Advokatfirmaet Interjuris Da

CECHELL BERGKVIST UPSAHL (34)

Stilling Næringslivsrådgiver Bedrift Strømmestiftelsen

Er du medlem av Næringsforeningen?

Vi har akkurat fornyet vårt eksklusive tilbud som sikrer alle medlemsbedrifter av Næringsforeningen i Kristiansandsregionen de beste forutsetninger for en god mobilavtale.

Kontakt oss på 940 04500 for å få tilgang til tilbudet.

God alene. Bedre sammen.

Ikke gå glipp av landsdelens beste faglige påfyll og mingling.

Bedre sammen

Din lokale rådgiver på Sørlandet

Våre arbeidsområder:

• Byggeteknikk

• Brannteknikk

• Geoteknikk

• Undervannsinspeksjoner

• Rehabilitering

• Miljørådgivning

• Uavhengig kontroll

• Bygningsfysikk

• Regulering

DAGFIN SKAAR AS

Våre kontorlokasjoner: Kristiansand, Hunsfoss - Vennesla, Grimstad, Vigeland - Lindesnes, Evje og Hovden i Setesdal

Les mer her: www.dagfinskaar.no

Østre Strandgate 80 4608 Kristiansand

T +47 38 14 45 25 E post@dagfinskaar.no

I enden av en god relasjon skapes gode forretningsmuligheter.

nordicarena.no/kristiansand SYNERGI

Nordic Arena Sør – en profesjonell B2B arena på Sørlandet Sjekk nordicarena.no/kristiansand eller kontakt Kristin Molnes på mobil

00 eller mail til kristin@nordic-arena.no for mer informasjon.

Juks og kunstig intelligens

Mellom juksesakene som rammet regjeringen i januar og utviklingen innen kunstig intelligens ligger et skjæringspunkt med noen fallgruver.

Når saken til kunnskapsminister Sandra Borch dukket opp en fredag ettermiddag i januar trengte man ikke mange sekundene for å gjette resten av forløpet. Eneste oppsiktsvekkende med hvordan saken endte, er at Norge i en periode har hatt en minister for forskning og høyere utdanning som ikke klarte jukse seg til mer enn en D på masteroppgaven i rettsvitenskap. Nå sitter Borch i justiskomiteen. Så her er det flere punchlines å hente for de sarkasmeglade.

Helse­ og omsorgsminister Ingvild Kjerkol sin sak er mindre åpenbar, men her ligger flere av utfordringene også utenfor spørsmålet om juks. Kjerkol opererte på en måte hvor kunnskap håndteres ikke bare som løsrevne brikker som kan settes sammen etter behov, men også som noe grunnleggende pregløst, generisk og eiendomsløst som tilhører hvem som helst.

Det verdifulle med en mastergrad er blant annet at det kan bidra til å gjøre oss til bedre tenkere. Kjerkols mastergradsarbeid reduserer dette til evnen til å organisere og bygge opp

«Det verdifulle med en mastergrad er blant annet at det kan bidra til å gjøre oss til bedre tenkere»

bruddstykker av kunnskapsbiter til en større helhet. Når hun fremstår så selvsikkert avvisende til at hun har gjort noe galt – kan man anta at det er nettopp fordi hun selv tenker på dette som en gullstandard for kompetanse. Det er her disse juksesakene krysser over i de nå allestedsnærværende diskusjonene om en fremtid hvor små og store prosesser benytter kunstig intelligens. I de forhåpningene mange har

til hva kunstig intelligens skal kunne gjøre for oss, ligger mye av det samme kunnskapsperspektivet skjult. Det kan være et risikabelt utgangspunkt når organisasjonskartet skal tegnes opp på nytt i kjølvannet av ny teknologi.

Kunstig intelligens vil utvilsomt bli et kraftig og nyttig verktøy, men kan også bringe med seg en devaluering av de tingene vi har forhåpninger om at den skal kunne gjøre for oss. Når sjefen plutselig begynner å sende påfallende velformulerte e­poster, vil det snart kunne skape nedlatende antagelser i staben om at en chatbot har tatt over. Dagspressen liker å illustrere saker om kunstig

intelligens med fantasifulle, fotorealistiske bilder skapt av verktøy som DALL­E. Det er imponerende nå, men en eller annen gang i neste måned vil vi spørre oss selv det samme spørsmålet Kjerkol snart stiller seg selv når hun står med masteroppgaven sin i hånden: Hva var egentlig vitsen med dette?

BENT SIGMUND OLSEN Spaltist

PÅ KONTORET

Ingrid Michalsen Leder strategi og utvikling ingrid@nikr.no

Roar Osmundsen Næringspolitisk leder roar@nikr.no

Trine Haugland Markedsansvarlig Oppstart 2.4.24

99 11 75 00

Håkon A. Repstad

93 21 94 02

Rune Byremo

95 23 28 18

47 39 32 79

Lotte Blom van der Male Innholdsprodusent lotte@nikr.no

48 99 42 67

97 54 83 69

41 24 43 23

Helena Frustøl Prosjektkoordinator helena@nikr.no

95 80 86 38

Lillesand liv@nikr.no

97 02 01 33

VI GJØR SØRLANDET STERKERE

Næringsforeningen er en medlemseid og partipolitisk nøytral organisasjon som aktivt jobber for å fremme næringslivets interesser. Gjennom å skape gode møteplasser for kompetanse­ og nettverksutvikling, samt drive aktivt politisk påvirkningsarbeid, skal vi bidra til at Agder blir Norges mest attraktive bo ­ og næringsregion. Vi har nær 1200 medlemmer i hele regionen, og er en av landets største næringsforeninger.

97 61 79 11

Ingrid S. Høibo Medlemsansvarlig ish@nikr.no

97 74 20 78

Anna

41 53 17 40

Anne Marit Thomassen Økonomi- og administrasjonsansvarlig anne_marit@nikr.no

48 99 77 34

Andrea Bang Arrangementsansvarlig andrea@nikr.no

93 01 48 88

Besøksadresse

Dronningensgate 2A 4610 Kristiansand t +47 99 23 80 00  e post@nikr.no Åpningstider 08.30–15.30

NÆRINGSFORENINGENS TO HOVEDOMRÅDER I 2023–2025

Skape nye og flere arbeidsplasser på Sørlandet, slik at vi sikrer økonomisk vekst, tilgang til kompetanse og konkurransekraft for landsdelen Øke attraktiviteten og omdømmet til Sørlandet som bo- og arbeidsregion

For mer informasjon gå til www.nikr.no

Kommunikasjonsansvarlig hakon@nikr.no

Prosessleder Ung Start rune.byremo@nikr.no

Liv Eva Kirkesæther Prosjektleder i

Tina McDougall Næringspolitisk rådgiver tina@nikr.no

Kristine Ravnaas Prosjektkoordinator anna@nikr.no

Trond M. Backer Administrerende direktør trond@nikr.no