FILMSKAPEREN
KRISTIAN LANDMARK
YRKET MITT MASKINIST PÅ TIKTOK
NYE NOV HVORDAN GÅR DET NÅ?
Har Kristiansand endelig det som skal til?
18 | 19 SEPTEMBER KRISTIANSAND 20 24
techpointconference.no
Velkommen til Norges største tech- og næringslivskonferanse 18.–19. september i Kristiansand. Her samles over 1200 ledere, innovatører, tech-entusiaster og kreative mennesker fra hele næringslivet. Sammen retter vi søkelyset mot hvordan teknologi bidrar til å forme fremtidens virksomheter og et bærekraftig samfunn.
Connecting brave leaders and bold ideas
Kan vi nå kalle Kristiansand for landets kulturhovedstad? Ikke urealistisk, sier Camilla Jarlsby, direktør for kultur og innbyggerdialog i Kristiansand. Det har unektelig vært en spesiell tid for sørlandsbyen, hvor internasjonale medier nå anbefaler Kristiansand som et foretrukket reisemål. Kunstsilo vil gi et kraftig oppsving til byens kulturliv. Åpningen er også en fin anledning til å vurdere Kristiansands posisjon som kulturby nasjonalt. «Gullrekka» av kulturinstitusjoner på kaia på Odderøya skal leve i symbiose med det frie kunst- og kulturfeltet lenger oppe på øya, sier Jarlsby. Kristiansands tilbud som kulturby inkluderer også de små galleriene rundt om i byen, konsertscenene, festivalene, barene, matkulturen, idretten og de mange initiativene som popper opp i de sentrumsnære bydelene. Den nasjonalt anerkjente kunstneren – og kristiansanderen, Lasse Årikstad, som jobber tett med flere av byens øvrige kunstnere på Odderøya, mener Kristiansand i mange år har hatt et stort, uforløst potensial. Nå vurderer mange kulturelle utflyttere å flytte tilbake til byen, påpeker han. Kulturtilbudet er avgjørende for en levende by i vekst, og nå er tiden inne for å høste fruktene av en langsiktig investering i kultur, mener Venstres Petter Benestad, som i 2023 oppfordret byen til å søke om å bli Europeisk Kulturhovedstad. Slik ble det ikke, men hva med Kristiansand som nasjonal kulturhovedstad? Noen ganger må man bare ta en posisjon, og deretter jobbe hardt for å eie den. I vår hovedsak denne gangen kan du lese en rekke kjente kulturstemmers tanker om dette.
HÅKON A. REPSTAD
Ansvarlig redaktør
36 / YRKET MITT / Marinmaskinist / – Allerede da jeg begynte på studiene møtte jeg holdninger som at kvinner ikke passet inn eller ville mestre å være maskinist, sier Sara Søreng.
20 / PROFILEN / Kristian Landmark/ Filmskaperen mener Kristiansand på mange vis er en progressiv by. – Det har alltid vært en veldig spennende underskog i Kristiansand, sier han.
12 / HOVEDSAKEN / Kulturhovedstad / Kristiansand har Kunstsilo, Kilden og Knuden, Odderøya, festivaler og en rik underskog. Men har byen det den trenger for å kunne kalles Norges kulturhovedstad?
10 / LEDERPRATEN / Agnete
Rieber-Mohn / Som HR-direktør i Glencore Nikkelverk er hun leder for mennesker med svært ulik bakgrunn og kompetanse. Hun mener at godt lederskap handler om å klare å engasjere alle i hvordan målene skal nås.
06 På Sørlandet
08 På møte
09 Stafettintervjuet
10 Lederpraten
12 Hovedsaken
20 Fem ting du bør vite
22 Profilen
26 NiKR mener
28 Bedriften
34 Gründeren
36 Yrket mitt
40 Nytt om navn
42 Nye medlemmer
46 Spaltisten
47 Om Næringsforeningen
28 / BEDRIFTEN / NOV / Det er lenge siden avisene var fulle av overskrifter som «Fra NOV til NAV» og jevnlig meldte om nedbemanning og oppsigelser. Hvordan går det med National Oilwell Varco nå?
21. årgang
Ansvarlig redaktør Håkon A. Repstad Redaktør Heidi Løland-Andersen/ Tekststudio
Tekst og foto Jan Frantzen, Erling Slyngstad-Hægeland, Kari Byklum, Håvard Jakobsen, Øivind Dagsvik Eskedal, Lotte Blom van der Male og Roar Osmundsen
Forsidefoto UiA/South Coast Creative
Design Irene Buxrud Lyche/ Lyche Design
Trykk Synkron Media Opplag 6300
Annonser Anne Marit Thomassen tlf. 48 99 77 34
Materiellfrister og priser se nikr.no SPENN følger prinsippene i Redaktørplakaten
Utgiver
Næringsforeningen i Kristiansandsregionen (NiKR) Kristiansand Chamber of Commerce tlf. 99 23 80 00 www.nikr.no
TJENER MINST, MEN ØKER MEST
De yngste tjener minst, men fikk sterkest lønnsvekst i fjor, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Lønnsmottakere mellom 17 og 24 år fikk en lønnsvekst på 6,1 prosent i fjor, som er mer enn årsveksten i konsumprisindeksen i samme periode (5,5 prosent). Gjennomsnittlig lønnsøkning i alle aldersgrupper var 5 prosent, 0,5 prosentpoeng under konsumprisindeksen.
De yngste lønnsmottakerne tjener likevel fremdeles minst, med gjennomsnittslønn på 196 000 kroner. Aldersgruppa 45–55 år hadde høyest gjennomsnittlig utbetalt lønn, tilsvarende 700 000 kroner. Kilde: NTB
///
FRA MASTER TIL JOBB
Nesten ni av ti som tar mastergrad i Norge er i jobb seks måneder etter endt studie, ifølge kandidatundersøkelsen fra NIFU, Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning.
Svært mange av masterstudentene får dessuten en jobb de opplever som relevant, og som samsvarer godt med utdanningen de har tatt.
– Undersøkelsen viser tydelig at det lønner seg å ta en mastergrad, sier forskning- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) i en pressemelding.
///
Næringsforeningen i Kristiansandsregionen og Næringsalliansen i Agder etablerer seg i Oslo, i håp om å komme tettere på nasjonale beslutningsprosesser.
– Kontoret gir oss den fleksibiliteten vi trenger for å styrke tilstedeværelsen der beslutningene fattes. Med det nye lokalet kan vi enklere legge til rette for møteaktivitet og besøk fra stortingspolitikere i Oslo, sentrale utvalg og komiteer, og med mulighet for å invitere næringslivsaktører fra Agder. Vi har vært i dialog med Agderbenken om behovet for denne type tilstedeværelse i hovedstaden. Det sier Trond Backer, administrerende direktør i Næringsforeningen i Kristiansandsregionen.
– Det er en kjent sak at Agder er for lite synlig i Oslo. Dette hører vi ofte både fra næringslivsaktører på Agder, men også nasjonalt. For å løse dette må vi være tettere på storting og regjering, fortsetter Backer.
Torbjørn Røe Isaksen, samfunnsredaktør i næringslivsavisen E24 og tidligere kunnskapsminister, næringsminister og arbeids- og sosialminister, er en av dem som tidligere har påpekt Kristiansandsregionens manglende tilstede-
værelse i hovedstaden.
– Hvis vi ser til andre storbyer i Norge, er fysisk tilstedeværelse på beslutningsarenaer en vanlig praksis med stor nytteverdi, sier han.
Nå tar næringslivet sin del av ansvaret ved å være tettere på, og for å skape god dialog rundt de viktigste sakene som påvirker regionen direkte og indirekte.
Næringsforeningens samarbeidspartner, Oslo Handelsstands Forening, har stilt lokalene disponible, og kontrakten gjelder i første rekke fra september og ut året. Planen er at leieavtalen videreføres også i 2025.
Per nå ansettes det ikke en egen ressurs i Oslo, men kontorplassen skal benyttes som et arbeidssted for ansatte i Næringsalliansen i en rotasjon. Næringsalliansen vil også gjennomføre egne arrangementer i lokalene.
Håkon A. Repstad
Klar for fremtidens energiløsninger?
for bolig og næringsbygg
Ønsker du å bli forhandler eller bedriftskunde? Vi er Norges mest komplette leverandør av batterier og solceller. Vi tilbyr gode betingelser for videresalg, opplæring og kursing, samt hurtige leveranser fra våre lagre i Kristiansand og Oslo.
Ingrid Michalsen fra Næringsforeningen i Kristiansandsregionen (t.v.), sammen med Ingebjørg Wilhelmsen, generalsekretær i Norsk Hydrogenforum, og Tanja Erichsen, leder i Agder H2.
Agders hydrogensatsninger fikk mye oppmerksomhet under verdens største hydrogenmesse i Rotterdam.
«Vi er verdensmestre i pilot og demo, men vi trenger fortsatt mer støtte til teknologiutvikling og drift»
– Det er første gang vi stiller med stand her, og desto gøyere å registrere den responsen vi opplever. Det er svært mange som jakter på aktører fra vår region nå, forklarer Tanja Erichsen, prosjektleder for Agder H2, et gratis hydrogen-nettverk som teller 180 medlemmer fra hele landet.
– Det mest effektfulle med å delta på messen i Rotterdam er, foruten viktig posisjonering av regionen, å finne konkrete samarbeidspartnere til aktører i vår region, supplerer Erichsen. Det er for tiden fem hovedsatsinger i Agder på dette feltet. North Ammonia planlegger en ammoniakkfabrikk i Eydehavn, Greenstat satser på både sol, vindkraft og hydrogen i Lillesand, i tillegg til hydrogenproduksjonsanlegg på Fiskå i Kristiansand. I Kvinesdal planlegger Linde Gas og Å Energi en hydrogenfabrikk.
Leder i Business Region Kristiansand, Geir Haugum, sier tilstedeværelsen i Rotterdam er svært viktig.
– For det første handler det om å være synlige, slik at våre satsinger blir lagt merke til nasjonalt og internasjonalt. For det andre handler det om å finne interessante aktører til vår region. Og for det tredje handler det om å bygge nettverk. Det
å ta med våre selskaper ut og presentere dem er viktig, det gjør at vi finner gode samarbeidspartnere.
Haugum og hans kollega, Alice Leland Høye, skal også delta i paneldebatt om Agders hydrogensatsinger i nederlandske Groeningen sammen med blant andre Equinor i juni.
– Vi har jobbet godt og systematisk med å ta en posisjon, og det gir resultater. Det at Agder, som et av to fylker i Norge, har fått anerkjennelsen som Hydrogen Valley av EU, er også av stor betydning og kan utløse midler til videre satsing, forklarer Leland Høye.
Ingebjørg T. Wilhelmsen, generalsekretær i Norsk Hydrogenforum, skryter av Agder.
– Agder er godt posisjonert, og det har vært en god start på 2024, med viktige støtteprogrammer som har kommet på plass. Vi er verdensmestere i pilot og demo, men vi trenger fortsatt mer støtte til teknologiutvikling og drift. Der er gapet mellom fossilt og hydrogen for stort nå, og det kreves politisk vilje for å endre dette.
Håkon A. Repstad
1
Hege Gabrielsen – PwC
Hva er det viktigste dere gjør på jobb? – Vi i PwC ønsker å være en relevant samarbeidspartner i de store omstillingene næringslivet og offentlig sektor står overfor. Mobilisering av spisskompetanse, tverrfaglig tilnærming og tillitsfulle relasjoner er viktige suksessfaktorer.
2
Hva er en god arbeidsdag for deg? – En kombinasjon av spennende prosjektarbeid ute hos kunder og tid til å ivareta lederrollen internt. En god prat med kolleger i lunsjen på Fiskebrygga kan gi masse energi og inspirasjon!
3
Hvem eller hva har gjort mest inntrykk på deg i det siste?
– Det er mange inntrykk å fordøye fra det som skjer ute i verden nå, men her i Norge gjorde det inntrykk å lese at
FIRE I NÆRINGSLIVET
HVA SYNES DU ER DEN VIKTIGSTE SAKEN PÅ SØRLANDET NÅ, OG HVORFOR?
VISSTE DU AT?
Snittalderen for menn som gifter seg i Norge er, i følge SSB, nå 40 år. For kvinner er den 37.
legemeldt sykefravær har økt med fem prosent det siste året. Og at det særlig er psykiske lidelser som har økt. Denne samfunnsutfordringen er kompleks og krever handling fra oss alle.
4
Hvem for tjener skryt? – De som jobber utrettelig for å bygge broer mellom det flerkulturelle Norge og majoritetssamfunnet. Jeg vil særlig trekke frem stiftelsen Flexid som har hovedbase i Kristiansand. Jeg har stor tro på deres velutprøvde metode for å trygge identiteten og tilhørigheten blant krysskulturelle unge og deres foresatte.
5
Hvem gir du stafettpinnen videre til?
– Tore Irgens Kuhnle fra Nanopower
CAPCUT
Har du barn eller ungdom i hus er sjansen stor for at du har sett noe av det som trylles i CapCut. Appen lar deg redigere videoer av egne bilder og filmer. Du kan velge mellom ferdige maler og effekter, legge til musikk og enkelt dele i sosiale medier. Kanskje noe for sommerens ferieminner?
Alexander Løvheim IKEA
Å prioritere innovasjon og kompetanseutvikling, på grunn av økende global konkurranse. Ved å støtte forskning og utvikling samt tilrettelegge for entreprenørskap, kan vi sikre regionens økonomiske robusthet og skape et attraktivt miljø for investeringer.
Sanna Khursheed Lingu
Å minimere gapet mellom flyktninger med høyere utdanning og næringslivet. Det er viktig å fokusere på medbrakt kompetanse ved å anerkjenne og utnytte de unike ferdighetene og erfaringene til flyktningene.
Knut André Pedersen OK Kompetanse
Å inkludere flest mulig i arbeid og utdanning. Utenforskapet er stort, spesielt blant unge, og vi trenger et inkluderende næringsliv. Gevinsten er enorm, ikke bare for enkeltmennesket, men også for bedriftene og samfunnet som helhet.
Gjertrud Forgard Trollaktiv
Endringene som planlegges rundt Syrtveitsfossen. Et fiskeoppdrettsanlegg kan påvirke omgivelsene betydelig. Dette kan utfordre eksistensen til både naturen og vår virksomhet som har levert aktiviteter i 30 år.
Agnete Rieber-Mohn synes jobben er så meningsfull og interessant at den innimellom blir fullstendig altoppslukende.
AGNETE RIEBERMOHN (57)
Stilling HRdirektør, Glencore Nikkelverk
Fra Født i Bergen, vokste opp i Oslo og har bodd i Iveland siden 2005.
Bakgrunn Cand. polit. fra UiO med hovedfag i pedagogikk. Har jobbet med endringsledelse og lederutvikling i Accenture, Aetat, MentorPartner og Helse Sør-Øst, samt som selvstendig konsulent.
TRE PRINSIPPER FOR LEDELSE
1 – Vær en god rollemodell
2 – Lytt aktivt og vær tydelig når det er nødvendig
3 – Vær raus med anerkjennelse og tilbakemelding
Hva er det smarteste du har sluttet med som leder? – Som ung leder tenkte jeg at det lå en forventning om at jeg skulle være den dyktigste fagpersonen. Jeg var mer utålmodig og kunne nok servere svaret før jeg hadde skjønt utfordringen. Nå har jeg erfart at de beste løsningene kommer når jeg lytter og legger til rette for gode prosesser. Da kan det også dukke opp gode løsninger jeg aldri i verden hadde sett for meg på forhånd.
– Du har vært HR-direktør siden 2015 og Glencore Nikkelverk er en bedrift med stort mangfold. Hvordan påvirker det jobben du gjør? – Jeg forholder meg til alt fra fagarbeidere og ingeniører til forskere med doktorgrad, mennesker med veldig ulik bakgrunn og kompetanse. Det er både fascinerende og utfordrende å bidra til at alle skal dra lasset i samme retning. Samtidig handler mye av min jobb om å være en god sparringspartner for lederne våre, som er tettest på medarbeiderne og vet hvordan de motiveres og får utnyttet sitt fulle potensial.
– Hva er din definisjon på godt lederskap? – Godt lederskap handler om å skape en attraktiv arbeidsplass og rekruttere gode folk, og om å evne å engasjere alle i hvordan vi skal nå målene våre. Om å gå foran og vise vei, og om å støtte, inspirere og skape gode mestringsopplevelser.
– Som en industribedrift med lange tradisjoner – hva er dere mest opptatt av på jobb for tiden? – Vi har et felles mål; å produsere verdens reneste nikkel på en bærekraftig måte. Vi jobber mye med å finne ut hvordan vi kan benytte digitalisering og automatisering for å utvi-
kle industrien på en fremtidsrettet måte. Jeg er spesielt opptatt av å jobbe strategisk for å finne ut hva slags kompetanse vi trenger, slik at vi er forberedt på det som møter oss av både konkurranse og krav.
– I en industribedrift med stort mangfold er det kanskje nødvendig med en del kjøreregler. Er det en utfordring i en arbeidshverdag som blir stadig mer preget av tillit og frihet? – Nei, egentlig ikke, men det er selvfølgelig en balansegang. Min erfaring er at det alltid er behov for kjøreregler og tydelige forventninger for å kunne jobbe godt sammen, og i industrien er det også en tradisjon for klare rammer. Men vi jobber tett sammen med lederne og fagforeningene for å sette disse, og det er absolutt viktig med handlingsrom. Jeg er ikke en leder som liker detaljstyring.
– Kan du trekke fram én ting som er spesielt krevende i lederskapet? – Vanskelige personalsaker og konflikter. Da er det viktig å involvere organisasjonen og andre sparringpartnere, og bruke god tid på å tenke nøye gjennom kloke innfallsvinkler for å løse det på best mulig måte. Det er absolutt noe av det mest krevende.
– Du har også opplevd tøffe ting i privatlivet. For drøyt to år siden fikk du kreft, har det endret deg som leder? – Mange sier de får et annet perspektiv på ting og at de roer litt ned. Men jeg synes jobben er så meningsfull at jeg var raskt tilbake i hamsterhjulet. Jeg burde sikkert gitt det mer tid, og jeg kjenner at energinivået er lavere enn før. Men kanskje sykdommen har endret meg på den måten at jeg setter enda mer pris på å få bidra i arbeidslivet.
DET ER GIVENDE Å VÆRE LEDER I EN BEDRIFT MED STORT MANGFOLD.
– Elisabeth Asser
Med Kunstsilo har regionen fått sitt kultur-flaggskip. Er Kristiansand på vei til å bli landets ledende kulturby?
TEKST JAN FRANTZEN FOTO ERLING SLYNGSTAD-HÆGELAND
Det er ikke urealistisk å snakke om Kristiansand som en kulturhovedstad i Norge. Jeg tror vi har et enormt potensial, sier direktør for kultur og innbyggerdialog i Kristiansand, Camilla Jarlsby.
Vi befinner oss foran Kunstsilo, som vil være flaggskipet for kulturbyen Kristiansand i uoverskuelig fremtid. Jarlsby mener det nye museet setter Kristiansand høyt på listen over turisters ønskede reisemål.
– Jeg tror ikke vi helt forstår hva vi har fått i fanget. Kunstsilo vil bety enormt mye for byen vår. For turismen, selvsagt, men også for fagmiljøene, samarbeidet med UiA, kunstnerne i byen, og et mer internasjonalt miljø i regionen, sier hun.
Og kulturdirektøren mener vi har mye mer å by på enn kulturaksen i sentrum.
– Vi har mye både på land, langs kysten og innover i landet. Det er noe unikt og spektakulært ved kystkulturen vår på Sørlandet som vi ønsker å gjøre enda mer synlig, og binde enda tettere sammen med andre kulturopplevelser du får i Kristian-
sand. Og i tillegg har vi den helt spesielle Odderøya, sier hun.
Gull verdt. Kristiansand er en stor by i norsk målestokk, men forholdene er små. Plugger du Sørlandsvisa i ørene ved Kunstsilo, rekker du å titte innom både Kilden, Knuden og det kunstnerdrevne galleriet Palass, før de siste tonene ebber ut. Palass ligger i KGV-bygget på Odderøya, noen trappetrinn opp fra silokaia, og er etablert av Lasse Årikstad og Mathea Roland. – Jeg har alltid sagt at det beste med Kristiansand er Odderøya. Den er helt fantastisk, sier Årikstad, som her jobber side ved side med flere av byens øvrige kunstnere. Han mener at Kristiansand i mange år har hatt et stort potensial som ikke har blitt forløst. Nå, hevder han, vurderer mange kulturelle utflyttere å sette kursen tilbake til Kristiansand.
– Det viser at byen er i sterk utvikling. Store deler av infrastrukturen er på plass, blant annet med billige atelier og musikkstudio. I Oslo er leien for et atelier
70 prosent høyere enn i Kristiansand. Sånne ting er gull verdt. Dessuten får du et rolig sted med arbeidsro, som er veldig positivt. Synergieffekten er stor når man jobber så tett med andre, forteller han, og skryter av kommunens kulturarbeid.
– Akkurat nå er det veldig bra i Kristiansand, byen er i positiv endring. Kommunen har vært flinke til å tilrettelegge den siste tiden. De skjønner at det er et større økosystem som må stimuleres, og at enkeltaktører ikke kan få alt av midler. Jeg håper de fortsetter den gode utviklingen, sier Årikstad.
Gullrekka og diamanten. Det har Jarlsby planer om å gjøre. Hun ønsker å aktivere hele byen og skape gode samarbeid og møteplasser på tvers av arenaer. Og videreutvikling av Odderøya er høyt på prioriteringslista.
– Vi har «gullrekka» med våre viktige kulturinstitusjoner nede på kaia. Så skal vi sørge for at de institusjonene lever i en god symbiose med «diamanten» oppe på øya – det frie kunst- og kulturfeltet. Odderøya er helt unik, fordi det er en perle av et friluftsområde og i tillegg har omtrent 40 leietakere innenfor kunst- og kulturfeltet sitt daglige virke her. Og det er et potensial for flere. Det krever at vi setter i stand bygg slik at kunst- og kulturlivet får gode arbeidsforhold. I noen av de fine byggene kan vi legge til rette for mer publikumsrettet aktivitet, enkelt sagt ved å bytte ut fasadevinduer med glassflater og bidra til at leietakerne har aktiviteter som er mer publikumsrettet, i tillegg til at det skal være en arbeidsplass.
– Og dere vil bruke de pengene som trengs for å få det til?
– Det er jo krevende, men vi jobber lang-
– En av flere drømmer for Lagmannsholmen er at vi kan få en møteplass som ligner Deichman i Oslo, sier direktør for kultur og innbyggerdialog i Kristiansand, Camilla Jarlsby.
siktig med å utvikle Odderøya. Noen ganger tar byen store jafs, men på Odderøya må vi bygge sten for sten, sier hun.
Inspirert av Deichman. Lagmannsholmen er et annet viktig og spennende utviklingsområde i sentrum, knapt en Honningbarnalåts gangavstand fra silosalen i det nye museet. Med økonomisk støtte fra KORO (Kunst i offentlige rom) har kommunen fått med en kunstnerisk konsulent i utviklingsarbeidet.
– Vi både håper og tror at kultur blir en viktig ingrediens i utviklingen av dette området. Jeg ønsker at det skal være mye plass til både grøntområder og et rikholdig kunstog kulturliv, slik at det blir et levende, nytt bymiljø. En av flere drømmer for Lagmannsholmen er at vi kan få en møteplass som ligner Deichman i Oslo, sier Jarlsby. Hun slår fast at kommunens jobb er å gjøre Kristiansand til en by hvor alle føler seg velkommen, finner seg til rette og ønsker seg tilbake til, enten man er fastboende, student, arbeidssøkende eller turist.
– Vi vet alle at det er noen helt grunnleggende ting som må være på plass når du vurderer hvor du skal bo eller hvilke steder du vil besøke. Kulturtilbudet kommer høyt opp på den sjekklisten, sier hun.
Grunnmuren på plass. Det er ikke lenge siden Kristiansand ble beskrevet som en kulturell ødemark, i hvert fall utenfor Quartsesongen. Nå er mye på plass for å være en ledende kulturby. Men ikke alt. Årikstad ønsker seg for eksempel flere steder for eksperimentering.
– Det meste av arrangementer i dag gjøres med tanke på billettsalg, men det er ikke det som skaper stor kultur. Man må tørre satse på noe som ikke umiddelbart vil lønne seg økonomisk. Det er jo de gangene man
blir utfordret og oppdager noe nytt, at man virkelig utvikler seg. Det er noe man må tillære seg over tid. Derfor synes jeg det er utrolig viktig å tenke langsiktig og investere i et godt miljø for å skape noe som varer, ellers får du mange luftslott. Man trenger en solid grunnmur, og det føler jeg at vi er i ferd med å få. Men det tar tid å bli en kulturby, sier Årikstad, og påpeker hva han mener byen trenger aller mest: flere unge mennesker.
– Hvis unge vokser opp med kultur, så blir det en integrert del av deres personlige utvikling. Da er de også mer mottakelig for det videre i livet. Kristiansand er en liten by som mange ungdommer tenker at de vil reise fra så fort som mulig. Det som skal til for å holde på flere av dem, er å være en levende kulturby. Hvis du ser til konsertmarkedet i Bergen eller i Oslo, så består det av mye unge folk. Sånn er det ikke i Kristian-
I Oslo er leien for et atelier 70 prosent høyere enn i Kristiansand, sier Lasse Årikstad, som mener at flere kulturelle utflyttere er på vei tilbake til byen.
– Mange unge opplever at kulturtilbudet er veldig godt i Kristiansand, men at det kan være en utfordring å finne det, sier Maiken Køien Andersen i STA.
sand. Det er veldig positivt at studenthuset BARE er etablert i sentrum. Et sånt tilbud er essensielt for å kunne stabilisere seg som en kulturby, sier kunstneren.
Økonomi og tilgjengelighet. Studenthuset befinner seg i bygget Kraftverk, byens nye møteplass for kunst og kultur i Skippergata. En rusletur hit fra Kunstsilo tar 10–15 minutter, eller en Green Carnation-låt, om du vil. Maiken Køien Andersen er leder for Studentorganisasjonen i Agder (STA), og forteller at studentene bruker bygget til alt fra store konserter til syklubb og små arrangementer, i tillegg til at mange drar hit for å lese og jobbe. Her foregår også eksamensfestivalen UiArt, hvor over hundre kunstfagstudenter fra UiA holder konserter, utstillinger og forestillinger.
– Det er et bygg som blir fylt med mye liv, og som trekker studentene ned til sentrum. Jeg tror det har alt å si for at studentene skal få være med å sette preg på bylivet, i mye større grad enn tidligere, sier hun. Andersen forteller at mange unge mener kulturtilbudet er veldig godt i Kristiansand, men at det kan være en utfordring å finne det.
– Kultur er veldig viktig for mange, og en måte å koble seg på lokalsamfunnet. Det er ofte økonomien som står i veien, så det er
viktig for oss at det finnes studentrabatter på ulike ting og et mulighetsrom for at vi kan delta. I tillegg ønsker vi at Kristiansand kommune skal bli enda bedre til å formidle ut til oss hva slags type kulturtilbud som faktisk er økonomisk og geografisk tilgjengelig for oss. Det hender litt for ofte at vi ser i sosiale medier at det har skjedd noe som vi gjerne skulle vært på, sier STA-lederen.
Kunstsilo som samlingspunkt. Andersen mener studentene ønsker å føle seg som en del av befolkningen – ikke som gjester i byen.
– Det vet vi at mange gjør gjennom kulturlivet eller idrettslivet, sier hun.
– Hva betyr kulturtilbudet for om man velger å bli i byen etter studiene?
– Vi tror det har en del å si. Vi vet jo at studenter som bruker kulturtilbudet, får utvidet nettverket sitt. Man treffer andre typer mennesker, og opplever andre sider ved byen. For mange føles det som om hele nettverket forsvinner når man er ferdig som student, men de som knytter seg mer til lokalsamfunnet er også mer tilbøyelig til å bli værende, sier Andersen.
Hun håper at Kunstsilo kan være et åpent samlingspunkt som kan bringe kulturlivet enda tettere sammen.
– Vi liker veldig godt det vi sier på studenthuset, om at du kan komme alene, men ikke være alene. Jeg håper Kunstsilo kan gi den samme følelsen.
Sommerbyen. Hva så med hovedstaden?
Har de fått med seg alt som skjer på kulturfronten på Sørlandet?
– Mitt inntrykk er at mannen i gata i Oslo fremdeles forbinder Kristiansand først og fremst med Dyreparken, sol og sommer. Men jeg tror også kunnskapen er økende om at byen har andre ting å by på, sier Emma Lind.
Lind er opprinnelig fra Farsund, og har lang og bred bakgrunn innen kulturpolitikk.
I 2021 var hun statssekretær for daværende kultur- og likestillingsminister Abid Raja, og i dag er hun leder for kreativ næring i hovedorganisasjonen Virke.
– Det er ingen tvil om at Kristiansand har fått noe unikt. Og det er ikke bare på grunn av Kunstsilo. Det er på grunn av sammensetningen med Kilden, kulturskolen og Kraftverk, som sammen utgjør et skikkelig kraftsenter.
– Lasse Årikstad
Mange følger med. At det meste av Kristiansands kulturtilbud er innenfor et relativt lite område, mener Lind er helt spesielt.
– I Oslo er det større avstand mellom tilbudene, man opplever ikke de store satsingene så samlet, sier hun, og håper man fortsetter å tenke stort i regionen.
– Kristiansand har ikke noe mindre potensial enn Bergen eller Trondheim. Men man må stå samlet, for det er bredden som gjør byen unik, og som kan gjøre den til en ledende kulturby. Jeg opplever at kulturlivet har blitt bedre på å samarbeide om nettopp å vise bredden, sier Lind.
Hun er spent på hvordan Kristiansand blir
synliggjort som kulturby fremover.
– For å bli en ledende kulturby må tilbudet være synlig. Kunstsilo var veldig synlig rundt åpningen, men så er spørsmålet hvordan det blir videre. Gjestene i Kunstsilo må kjenne til tilbudene som finnes. Publikum må oppleve at det er åpent, relevant og tilgjengelig, sier Lind, som forventer at interessen for Kunstsilo gir ringvirkninger.
– Jeg tror det er mye nysgjerrighet knyttet til Kunstsilo, også i Oslo. Det er mange som følger med på dette. Og jeg tror flere og flere vil få øynene opp for at det finnes mer enn sol og sommer på Sørlandet.
På studenthuset foregår også eksamensfestivalen UiART hver vår, hvor over hundre kunstfagstudenter fra UiA holder konserter, utstillinger og forestillinger.
Kunstsilo har satt Kristiansand på kartet. Nå gjelder det å heie frem – og vise frem – alt det andre vi også kan være stolte av, mener byens kulturstemmer.
Hege Nevestad
Daglig
leder i Visit Sørlandet
Kultur er kjempeviktig nå, og regionen vår har et fortrinn med Kunstsilo. Interessen fra blant annet det engelske og det belgiske markedet har økt, og det er nye typer markeder inne og besøker våre hjemmesider. For at Kristiansand skal tiltrekke seg flere gjester, er det viktig at vi har mer å by på enn Kunstsilo. Vi har veldig mange gode aktører både på mat og drikke i og rundt Kristiansand, som er med på å tiltrekke folk, blant annet Under og Boen gård.
Marit
Wergeland
Dekan ved fakultet for kunstfag, UiA
Kristiansand er en kulturby i vekst. Det er økende aktivitet og et spennende samspill både mellom det frie feltet og institusjonene. Jeg opplever også en større grad av kunst- og kulturstolthet i byen.
UiA er attraktive blant annet fordi vi har et godt og nært samarbeid med mange av institusjonene i byen. Vi har også blitt et knutepunkt for elektronisk musikk i Norge, Norden og internasjonalt, som gjør at vi kan tiltrekke oss flere studenter. Det som kreves for å bli en ledende kulturby er at hele byen og alle aldersgrupper oppsøker kunst og kultur.
Mathias Bernander Ordfører i Kristiansand Verdens
øyne er rettet mot Kristiansand. CNN har slått fast at Kunstsilo er et av verdens mest betydningsfulle nybygg i 2024. Forbes anbefaler Kristiansand som et foretrukket reisemål i år, og en rekke nasjonale og lokale aviser har omtalt Kunstsilo som et sted å besøke.
Vi er rett og slett en liten storby i verdensklasse.
Som by må vi bruke anledningen til å slå fra oss. Vise alt vi har å tilby i vår flotte kommune, og få maks ut av ringvirkningene dette gir. Kulturtilbudet som nå ligger som perler på en snor på Odderøya er helt unikt. Vi er en by med ambisjoner.
Cecilie Nissen
Direktør ved Kristiansand Kunsthall
Noe som gjør byen spesiell er at man har lagt til rette for kunstnere ved å tilby mange gode studio- og verkstedsmuligheter på Odderøya og Ekserserhuset. Det skiller byen veldig fra for eksempel Oslo, og gjør at byen har trukket til seg mange dyktige kunstnere.
Med Kunstsilo vil den forhåpentligvis rykke opp i en ny liga og alt vil ligge til rette for å bli en kulturhovedstad. Det er godt mulig at Kunstsilo blir Nord-Europas flotteste kunstmuseum.
Petter Benestad Nestleder i kultur- og idrettsutvalget
Det er vel ingen andre i Norge, hvis vi ser bort fra Oslo, som har investert så mye i kultur som Kristiansand de siste årene. Vi må bidra til at dette gir gode opplevelser for oss som bor i regionen, samtidig som det skal bidra til arbeidsplasser. Men kultur innbefatter også matkultur og idrett, og der kan vi absolutt bli bedre på å tilrettelegge. Vi har verdens beste håndballag, men vi må tilrettelegge både for toppidrett og bredde.
Anette
Bylund
Daglig leder i SØRF
Kristiansand som kulturby bobler av kreative initiativ og utrykk, og er veldig god på delingskultur. Tunge, åpne og inspirerende institusjoner for produksjon, fremføring og visning av kultur gir byen et fantastisk særpreg og det er en optimisme vi må ta tak i. Sammen.
Jeg savner en visjonær retning som bryter gjennom byråkratiet og samler det politiske miljøet, kultur og næringsliv. Hvorfor trenger vi to år på å få på plass en badstu i denne byen?
Jan Kenneth Transeth Bookingsjef og konsertarrangør
Det mest unike med Kristiansand er alle de små, fine og rare galleriene, scenene, barene og initiativene – fra Grim, via Kvadraturen og over til Odderøya – kombinert med institusjonene Kilden og Kunstsilo.
Det vi må bli bedre på er samarbeid. For hver krone omsatt på kulturfeltet, omsettes det for åtte kroner til andre næringer; Dessuten vet vi at høy aktivitet på kulturfeltet er attraktivt for kloke hoder som næringslivet på Sørlandet har behov for de neste årene.
Harald Furre Administrerende direktør ved Kilden
Kilden, Kunstsilo og Knuden er et betydelig kunsterisk kraftsenter, og sammen med mange kulturvirksomheter i regionen har vi et unikt miljø. Befolkningsundersøkelser viser at nær 70 prosent av Agders befolkning mener at Kilden har gjort landsdelen mer attraktiv. Dette er et tegn på at kulturinstitusjoner skaper innhold for det lokale publikummet og bidrar til å skape en mer attraktiv region å bo i, investere i og reise til.
Neste skritt i utviklingen må bli et større symfoniorkester, et bredere teatertilbud og forsterket samarbeid mellom aktørene.
Kjetil
Nordhus Musiker
Det er veldig bra å være musiker i Kristiansand nå. Vi har det meste vi trenger til Green Carnation i umiddelbar nærhet: musikere, lydfolk, lysfolk, studioer og så videre.Tettheten av dyktige folk er stor. Byen er
liten nok til at det går an å samles bak en felles idé, og det ligger en stor kraft i det å dra i samme retning, sammen. Utfordringen er at Kristiansand er i overkant avhengig av enkeltpersoner. En ganske stor andel av aktiviteten i det frie feltet kommer fra et fåtalls aktører, og det vil merkes veldig dersom noen av dem plutselig finner på noe annet. Jeg skulle ønske vi hadde enda flere aktive helårsaktører innen de ulike kulturgrenene. Vi trenger det i tillegg til institusjonene.
« CNN HAR SLÅTT FAST AT KUNSTSILO ER ET AV VERDENS MEST BETYDNINGSFULLE NYBYGG I 2024.»
– Mathias Bernander
1Vi mangler over 2000 ansatte i Agder. Hvert år gjennomfører NAV sin bedriftsundersøkelse. Her spør vi tilfeldig utvalgte bedrifter i hele landet om deres behov for arbeidskraft og forventninger til året som kommer. Ett av spørsmålene bedriftene svarer på, er om de har mislyktes med å rekruttere ansatte. Basert på svarene estimerer NAV en mangel på arbeidskraft. I år er denne mangelen på 2085 personer i Agder, som vi rett og slett ikke får tak i. På samme tid i fjor var mangelen 2800 ansatte. 3
2
Mangelen er størst innen helse og omsorg. Ifølge bedriftsundersøkelsen mangler Agder 724 personer innen helse og omsorg. Dette er mer enn en tredel av den totale mangelen på arbeidskraft i fylket. Størst er mangelen på sykepleiere. 36 prosent av virksomhetene innen helse og omsorg har hatt problemer med å rekruttere ansatte. 17 prosent måtte ansette noen med lavere kompetanse enn de ønsket. 19 prosent klarte ikke å ansette noen i stillingen de hadde utlyst.
Mange yrker trenger flere folk. Det er ikke bare innen helse og omsorg vi trenger flere til jobber i Agder. Det er også stort behov for sjåfører av buss, lastebil og trailer. I tillegg trenger vi flere grunnskolelærere, anleggsmaskin- og industrimekanikere, platearbeidere, sveisere, tømrere og snekkere. 55 prosent av mangelen er innen yrker som krever yrkesfaglig utdanning. 45 prosent krever høyere utdanning.
4
Hva vil vi trenge i fremtiden? Det er vanskelig å spå noe om fremtiden. Men det vi vet med stor sikkerhet er at en stadig eldre befolkning vil medføre et stort behov for arbeidskraft innen helse- og omsorgsyrker. I Norge vil vi i 2040 også ha færre personer med yrkesfaglig utdanning enn hva arbeidslivet trenger. Dette gjelder særlig håndverksyrker. I tillegg vil vi ha langt flere med mastergrad enn det som etterspørres i arbeidsmarkedet. Dette viser en forskingsrapport fra Statistisk sentralbyrå.
Behov og forventninger i 2024. 16 prosent av de spurte bedriftene i årets bedriftsundersøkelse i Agder, forventet flere ansatte i 2024, mens 11 prosent forventet færre. Ser vi dette opp mot hverandre er det en nettoforventning hvor 5 prosent av bedriftene forventer flere ansatte. Denne nettoforventningen var på 14 prosent i 2023, og Agder er fylket som har den laveste forventningen om flere ansatte. Det er med andre ord mer pessimisme blant arbeidsgiverne i Agder enn resten av landet.
HÅVARD JAKOBSEN Seniorrådgiver Statistikk og analyse , NAV Agder
G
o d e i d é e r f o r t j e n e r
g o d t h å n d v e r k
Kristian Landmark får fortsatt reaksjoner på sitt satiriske blikk på hjembyen i fjorårsfilmen K-town. Men akkurat nå er han mest opptatt av Odderøya.
Det var 1997, og det var Quart. Kristian Landmark sto i Bendiksbukta og digget Rage Against the Machine. I sin egen hjemby.
De sang om sosiale ulikheter, politivold, rasisme og korrupsjon.
De var hardtslående og energiske. Tøffe og uredde. Alt Kristian Landmark ville være. – Det var skjellsettende. Rage var mitt favorittband, og Quart ble på mange måter et forbilde. Det var en festival som turte å gå sine egne veier, og de var fryktløse i alt de gjorde, sier han.
Tre nye filmer. 43-åringen står omtrent samme sted nå. Omtrent der han tok Ragefrontfigur Zack de la Rocha i hånden gjennom nettinggjerdet for 27 år siden. Stedet betyr mye for Landmark. Sammen med produsentkollega Kalle Hennie jobber han med tre nye filmer som han håper
skal være ute i verden i løpet av fem år. Og Odderøya blir sentral.
– Dette er på en måte «ground zero» for hele min virksomhet, og det begynte med Quart. De viste at det er mulig å skape markant kultur på egne premisser, hvis man er uredd og tror på det man driver med. Jeg prøver å ta med meg den tilnærmingen i det jeg selv lager, sier han.
Unike kulisser. Målet hans er å gjøre Odderøya til Kristiansands svar på produksjonsanlegget i Trollhättan i Sverige, også kjent som Trollywood, etter å ha blitt brukt i en lang rekke store filmproduksjoner.
– Det har vært min drøm i mange år å få filmskapere fra hele verden til Kristiansand for å lage film. Jeg ser for meg bygg som kan fungere litt som «plug and play» her ute, hvor man kan komme med store produksjoner, være en periode, lage ting og dra igjen.
På Odderøya har man tilgang til de fleste landskapene i norsk flora, innenfor ti minutters gangavstand. Man kan bruke de maritime miljøene, lage skogbaserte historier, postapokalyptiske historier, vidunderlige harmoniske eventyr, hva som helst. Det er ingen andre byer i Norge som kan tilby sånne kulisser, så dette skal jeg jobbe for fremover.
– Hvordan da?
– Jeg er stadig i dialog med kommunen. Tidligere var jeg jo politiker, men jeg håper og tror at jeg kan påvirke enda mer i den rollen jeg har nå. Det trengs en kraftig politisk vilje, men når det gjelder utvikling av Odderøya er den allerede til stede. Området er midt i byen, men helt skjermet. Det er masse lokaler, og man får arbeidsro her.
Skriver om outsidere. De planlagte filmene er alle knyttet til «Kristiansands historie og maritime profil».
LANDMARK (43)
Stilling Filmskaper og forfatter
Familie Samboer, en datter og en bonussønn Bakgrunn Den norske filmskolen. Står bak filmer som «Med rett til å kapre», «Steinen fra Stjernene» og «K-town». Har også gitt ut to barnebøker sammen med Ole Bernt Tellefsen.
KRISTIANPÅ PRIVATEN
Leser Glad i faglitteratur, gjerne temaer som filosofi, antropologi og historie.
Hører på For det meste britisk progrock fra årene 1972–1976.
Ser på Dokumentarer og tv-serier. Og amerikansk fotball.
Gir energi Når solen titter frem uten at det er meldt.
– Jeg har bodd her mesteparten av livet mitt, og det anser jeg som en av mine styrker. Er det ikke noe som heter «write about what you know»? I know Kristiansand. Jeg føler meg veldig trygg her, jeg er en insider, jeg har godt kontaktnett, og da blir jeg interessert i hvordan det er å være utenfor i Kristiansand og Norge, på et sted som skal være veldig varmt og integrert, men hvor flere og flere likevel havner på utsiden. Så en av de nye filmene vil handle om outsidere, forteller han. Landmark har, i motsetning til mange andre sørlandske kulturarbeidere, valgt å bli boende i Kristiansand.
Det er han glad for i dag.
– Nå anser jeg dette som en utrolig spennende kulturby, og en progressiv by på mange vis.
Det har alltid vært en veldig spennende underskog i Kristiansand, men nå i de siste årene har vi fått alle disse store byggene, og det gir et stort løft. Vi har vel
– Jeg liker å tro at jeg lager historier som er litt mer avanserte enn at de er ute etter å «ta» noen, sier filmskaper Kristian Landmark.
den beste kulturelle infrastrukturen i Norge når det gjelder bygg og muligheter som de byggene representerer. Så nå håper jeg at det blir en tilsvarende stor satsing på produksjonsbasert infrastruktur.
En utstrakt hånd. Landmark får fortsatt stikk fra ulike retninger for fjorårsfilmen K-Town. Fra folk som mener at han mobber kristne miljøer.
– Først og fremst har filmen bydd på positive opplevelser, og det er utrolig inspirerende at film kan være en så stor del av samfunnsdebatten. Men jeg synes det er veldig kjedelig å bli misforstått. Jeg liker å tro at jeg lager historier som er litt mer avanserte enn at de er ute etter å «ta» noen. Filmens hovedperson er jo troende, men han liker ikke måten budskapet blir forkynt på, og det er en debatt som filmen kan være med på. Gud og mammon lever jo side ved side i Kristiansand. Veldig mange kristiansandere har det ekstremt godt i det jordiske livet, så, litt spøkefullt sagt, så har jeg tenkt på om de egentlig ønsker å gå ned i levestandard ved å dra til himmelen.
– Det høres vel egentlig ut som om du liker å trykke på de knappene der? Provosere litt?
– Vel. På Sørlandet er fortsatt en del religiøse mennesker i maktposisjoner, og de må tåle å bli sett i kortene som alle andre. Filmen er ment som en utstrakt hånd til folk som ikke nødvendigvis er enig med meg. Jeg vil gjerne ta de diskusjonene, men jeg vil ta dem over en kaffekopp, ikke i sosiale medier. Hvis jeg har én kampsak for tiden, så er det å ta diskusjonene tilbake til kaffebordet, og vekk fra nettet, sier han.
Vil ha Oscar. K-Town er nå tilgjengelig for strømming internasjonalt. Landmark synes det er stas at «syndens pøl-kvartalet i Dronningens gate» vil bli sett av filminteresserte i USA og Canada.
Men han har ennå ikke nådd alle sine ambisjoner.
– For 20 år siden sa du at målet var en Oscar før du ble 40?
– Ja, det gikk jo ikke. Men jeg sa i samme intervju at hvis du setter deg et høyt mål, så kan du komme et ganske ålreit sted. Og jeg vil si at fem filmer på syv år på hovedprogrammet i Haugesund er ganske bra. Den Oscar-en kommer nok til slutt. ■
En grundig rapport viser at man kan bruke statens penger mer effektivt ved å lære av Nye Veier.
Dyrtid, historisk militær satsing og demografiske endringer gir press på statsfinansene.
I forbindelse med Nasjonal Transportplan, som behandles i Stortinget frem mot sommeren, fikk staten en rapport fra Menon som viser at Nye Veier har tilført både nytenkning og innsparinger. Bakgrunnen for rapporten var ønske fra både deler av politikken, byråkratiet og fagbevegelsen om å legge ned selskapet. Men rapporten gav så solid støtte for modellen, at regjeringen gir fortsatt støtte til selskapet.
Der man i privat sektor har naturlig konkurranse mellom aktører som fremmer besparelser, innovasjon med mer, er dette vanskeligere å få til i det offentlige.
Opprettelsen av Nye Veier, som fikk utbyggingsprosjekter som tidligere lå hos Statens vegvesen, har gitt staten et nytt verktøy for å bruke offentlige penger mer effektivt: Målestokkonkurranse. Menons rapport
«Lokalt ser vi effekten av å utfordre etablerte sannheter: Ytre ringvei har gått fra ulønnsom til lønnsom.»
slår fast at dette er «ett av flere virkemidler et departement kan bruke for å bedre effektiviteten». Samt at konkurransen må være permanent, dersom effekten skal vare.
I konklusjonen skriver Menon:
«Opprettelsen av Nye Veier i 2016 har bidratt til at man har oppnådd å få ´mer for pengene´ i statlig veibygging. Dette var også hovedmålsettingen med opprettelsen. Sterkt bidragsytende til måloppnåelsen er både at Nye Veier har evnet å levere godt på sitt samfunnsoppdrag, og at Statens vegvesen i betydelig grad har
maktet å redusere kostnadene i etterkant av etableringen av Nye Veier».
I rene tall ser det slik ut, ifølge Menon: Før opprettelsen av Nye Veier økte kostnadene hos Statens vegvesen i planfasen med 40 prosent uten økt nytte. Etter opprettelsen reduserte vegvesenet kostnadene med sju prosent i porteføljen som er lik den hos Nye Veier. I porteføljen for øvrig gikk den ned med tre prosent.
Nye Veier klarte å redusere kostnadene med 17 prosent i sine prosjekter, og samtidig øke nytten med tre prosent. Vegvesenet har fortsatt en vei å gå, men endringen er likevel formidabel ved å innføre en målestokk-konkurranse. Lokalt ser vi effekten av å utfordre etablerte sannheter: Ytre ringvei har gått fra ulønn-
som til lønnsom, blant annet på grunn av at man utfordret sannheten om at veien ikke kunne gå i tunnel under Otra. Vi er overbevist om at det finnes mye etablert kunnskap i det offentlige som med fordel kan utfordres med å kopiere metodikk fra opprettelsen av Nye Veier. Naturlige steder å begynne, siden det også er bygg og anlegg, vil være Bane Nor og Statsbygg.
ROAR OSMUNDSEN
Næringspolitisk leder i Næringsforeningen
Vi har et bredt faglig tilbud og fleksible videreutdanninger.
Sjekk våre tilbud denne høsten
Våre arbeidsområder:
• Byggeteknikk
• Brannteknikk
• Geoteknikk
• Undervannsinspeksjoner
• Rehabilitering
• Miljørådgivning
• Uavhengig kontroll
• Bygningsfysikk
• Regulering
Våre kontorlokasjoner: Kristiansand, Hunsfoss - Vennesla, Grimstad, Vigeland - Lindesnes, Evje og Hovden i Setesdal
Les mer her: www.dagfinskaar.no
For ti år siden klarte ikke NOV å ansette nok folk, men så ble proppen trukket ut og ordrene forsvant fortere enn badevannet. I dag ser teknologibedriften lysere på tilværelsen, og vil helst ikke snakke om nedbemanning.
Jeg håper ikke vi trenger å snakke om nedbemanning.
– Hvorfor?
– Vi er lei av det. Alle skjønte at boomen ikke kunne vare, men nå er utsiktene gode og de siste 18 månedene har vi økt med 250 ansatte.
Oppklaringen kommer fra Rune Johnsen før vi har rukket å spørre. Farsund-mannen som tiltrådte som administrerende direktør i National Oilwell Varco Norway (NOV) sommeren 2020, og som måtte kvitte seg med 350 kollegaer innen høsten, vil se framover.
– Vi
– Vi var selvsagt ikke upåvirket, men olje- og gassbransjen er syklisk og det nytter ikke å ta opp- og nedturene veldig innover seg.
Rustet for fremtiden. National Oilwell Varco har hovedsete i Houston i Texas og designer og produserer utstyr og komponenter til oljeborerigger på land og offshore. Det norske selskapet, med hovedsete i Kristiansand, ble stiftet i 1985. På det meste, i 2014, jobbet det 5144 personer for NOV i Norge. Så krasjet oljemarkedet og mange måtte ta veien fra Dvergens til NAV.
– Da nedturen kom ble riggene vi leverte til lagt i bøya. Ordrene ble kansellert og vi fikk ikke nye, sier Anders Hodne, salgssjef for den østlige halvkule i NOV.
Han har vært i bedriften i 32 år og husker godt det som skjedde. – Alt stoppet opp. Så løsnet det litt etter noen år. Det ble ikke bygget noe særlig nytt, men de gamle riggene ble satt i drift igjen. Deretter sørget pandemien for en ny dupp.
– Nå har vi lagt det også bak oss og riggene er for lengst i god drift igjen. Heldigvis. Vi lever tross alt av å utvikle og levere teknologi og utstyr til disse riggene.
Lysere og grønnere. Nå er vi kommet til det som de to NOV-sjefene helst vil snakke om. Nemlig at det går bedre og at de i 2023 økte omsetningen med 30 prosent og omsatte for 540 millioner USD. Mye takket være salg av deler, tjenester, oppgraderinger og automasjonsløsninger til alt det de tidligere har levert til.
– Vi er heller ikke et selskap som bare leverer til olje- og gassindustrien lenger, men et selskap som leverer til energiindustrien og er fremoverlent på det som kommer av fornybare energiløsninger, påpeker Johnsen.
Globalt er NOV den største leverandøren av skipsdesign, jekkeutstyr og kraner til vind-installasjonsfartøy, og har også store leveranser av kabellegging-systemer for vind. Men selv om de overordnede bærekraftsmålene tvinger fram en dreining fra fossile energikilder til mer klimavennlige energiløsninger, og NOV vil være i front av denne utviklingen, er Johnsen likevel opptatt av at de ikke må glemme hvem de er.
– Vi må ha to tanker i hodet. Selv om vi beveger oss i en grønnere retning, vil olje og gass fortsatt være det viktigste vi holder på med i uoverskuelig fremtid.
Mindre forbruk og utslipp. Enn så lenge finnes det ingen fullgode grønne alternativer, men den oljebaserte næringen er selv i ferd
– Olje- og gassbransjen er syklisk og det nytter ikke å ta opp- og nedturene veldig innover seg. Nå har vi lagt både krasjen i oljemarkedet og pandemien som fulgte, godt bak oss, sier salgssjef for den østlige halvkule, Anders Hodne (t.h).
med å bli grønnere. I høst åpnet NOV et splitter nytt testsenter i Søgne, der det utvikles robot- og energigjenvinningsløsninger.
– NOV globalt er dyktige til å se hvor i konsernet den beste kompetansen finnes, og Norge blir sett på som en ingeniørhub. Derfor mente toppledelsen i Houston at det var naturlig å plassere testsenteret her, og det er vi stolte av, skryter Hodne. Hvordan teknologien som utvikles og testes i Søgne kan gjøre arbeidet offshore grønnere, har de også svaret på. – Å bore etter olje er tradisjonelt forbundet med høyt forbruk av drivstoff, men nå utvikler vi blant annet løsninger som reduserer det totale energibehovet i en boreoperasjon, som igjen betyr betydelig mindre utslipp.
Det sparer også næringen for utgifter til drivstoff til enkelte operasjoner med opptil sju tonn diesel hver dag.
– Automasjonsløsninger og robotteknologi vil også kunne overta mer og mer av det arbeidet som tidligere måtte utføres
og overvåkes offshore. Dermed trenger færre mennesker å reise ut og inn på plattformene, som igjen vil spare miljøet for utslipp og selskapene for kostnader.
På jakt etter gode hoder. Å være teknologisk i front er samtidig krevende, og etter en periode med tørke i bransjen, innrømmer Johnsen at selskapet har en vei å gå for å gjøre seg mer attraktive for de klokeste hodene.
– Det er viktig å være til stede både i næringslivet og ved universitetene, og vi må bli flinkere til å være synlige for studentene gjennom hele utdanningsløpet, uavhengig av når vi trenger nye folk. Det handler om å påvirke de som har rett kompetanse til å ha NOV fremst i pannebrasken når de skal velge arbeidsgiver, fortsetter han, og påstår at de voldsomme svingningene i bransjen ikke ser ut til å skremme dyktige folk fra å velge dem.
– Vi registrerer også at tidligere ansatte søker seg tilbake til oss, og det er veldig hyggelig ■
Sørmegleren Nabofond skal dele ut 900 000 i 2024
Øyvind Aasen, administrerende
direktør i Sørmegleren, har mottatt nesten 300 søknader fra hele Sørlandet siden oppstart i Februar.
— Vi har fått en fantastisk respons på prosjektet. Dette er noe vi skal fortsette med hver måned utover året, så det er bare å søke, smiler Aasen.
Brattbakken Borettslag på Hånes er veldig fornøyd med 10 000 kroner fra Sørmegleren Nabofond.
– Gavesjekken kommer godt med når vi nå skal fornye sandkassen på en av våre lekeplasser, sier Bjørn Sveindal, styreleder i borettslaget.
Sørmegleren, i samarbeid med Sparebanken Sør, deler ut penger til prosjekter som kan glede mange. De håper at tiltaket skal kunne være med å skape samhold og trivsel i nabolagene.
Bjørn Sveindal, Gro Lillian Netland og Odin Sande på en av lekeplassene i Brattbakken Borettslag.
– Nabofondet er en fin måte for oss å gi noe tilbake til nabolagene vi er en del av. Dette er veldig hyggelig, sier Gro Lillian Netland Hulløen hos Sørmegleren da hun overrekker sjekken.
Enkel søknadsprosess
Sveindal syns det er et veldig fint tiltak, og legger til at det var svært enkelt å søke via Sørmeglerens nettside.
– Det var en beboer i borettslaget som fortalte meg om muligheten, sier han.
Hvem som helst kan søke, og det trengs ikke lange søknadsbrev eller nøyaktig oppsatt budsjett. Dersom nabolaget ikke får støtte ved første søknad, er det bare å prøve igjen.
Farsund til Sandefjord
Aasen opplyser om at nabolag helt fra Farsund til Sandefjord kan søke om støtte.
— Du kan søke støtte til konkrete ting, eller sosiale sammenkomster som kommer mange til gode, sier Aasen.
Hvem kan søke?
• Minimum 10 naboer
• Det skal komme hele nabolaget til gode
• En gate, Velforeninger, borettslag, sameie, er eksempler på hvem som kan søke
Hvordan søke?
• Kort, konkret beskrivelse av prosjektet
• Gjerne bilde eller video
• Forklar hvorfor dette er viktig for nabolaget
En rekke ulike formål
Hver måned velges det ut ti nabolag, hyttelag, sameier, borettslag eller velforeninger som mottar 10.000 kroner. Pengene kan brukes til en rekke formål som å skaffe en ny bålpanne, reparere en ødelagt huske, kjøpe sand til sandkassen, jord til blomsterbedet, eller til og med skuffer for å måke innkjørselen.
— Det skal være positivt for mange i nabolaget og jo flere som får nytte av det, dess bedre er det. Det er bare å bruke kreativiteten og fantasien, sier Aasen.
Populært tiltak
Tiltaket har blitt veldig godt mottatt, og det er tydelig at det er mange ildsjeler. Så langt i år har de mottatt nesten 300 søknader.
Tranestien, Sandloveien og
Heilosvingen Velforening har også mottatt midler fra Nabofondet.
Vegard Sør-Reime og Jan Inge Meling søkte på vegne av nabolaget, med et ønske om å oppgradere lekeplassen.
Hver måned deler de ut inntil 100.000,til naboene sine
Støtte pr. nabolag
10.000
Søk enkelt her, eller på sormegleren.no
Oppruster lekeplass fra 70-tallet
- Pengene skal vi bruke på ny ”vippe” til lekeplassen. Den vi har nå har stått her siden lekeplassen ble etablert på 70-tallet og holder ikke dagens standard, forteller Sør-Reime.
Lekeplassen brukes mye av hele nabolaget, og skal nå få et løft.
- Alle barn og voksne i området fortjener en ny lekeplass, blant annet med ny vippe. Midlene vi fikk fra Sørmegleren Nabofond kommer veldig godt med, avslutter han.
Går du med et ønske om å gjøre noe positivt for ditt nabolag? Søk i dag!
Per-Ove Løvsland måtte skrape hardt på eiendomsutviklernes dører for å få innpass. Men nå tar Vizbo stadig flere markedsandeler med nisjeproduktet sitt.
Du valgte å si opp i Redrock.ai for å lage interaktive modeller for eiendoms- og byutvikling. Hva skjedde? – Offshorebransjen ligger langt framme teknologisk, og jeg benyttet visualiseringsteknologien fra jobben da vi skulle bytte kledning hjemme. Jeg laget en 3D-modell av huset med den nye kledningen og satte det inn i en 3D-modell av tomten, og alt ble helt realistisk.
– Var det da du skjønte at det var et marked i eiendomsbransjen? – Jeg forsto at det kunne være et innovativt og nyttig verktøy i byutvikling og nyboligmarkedet. Ved å kombinere 3D-løsninger og spillteknologi lager vi interaktive modeller man kan bevege seg rundt i, akkurat som i et dataspill. Det gir korrekt gjengitt romfølelse utsikt og solforhold, og fjerner mye usikkerhet.
– Hvordan fikk du innpass hos eiendomsutviklere? – I starten ble jeg ignorert og fikk ikke engang svar. De ble sikkert lei av meg, men jeg hadde troa og til slutt fikk jeg sjansen til å vise hva som er mulig
– Hvordan? – Det første oppdraget var å lage en interaktiv modell av et prosjekt med 29 leiligheter i Søgne. Jeg fikk 20 000 kroner og brukte hundrevis av timer, men det ble en suksess. Deretter kontaktet jeg Solon Eiendom og fikk et møte med dem, men det virket som de hadde glemt meg
«Vi lager interaktive modeller man kan bevege seg rundt i, akkurat som i et dataspill.» – PER-OVE LØVSLAND
da jeg kom. Heldigvis var de så begeistret at vi fikk signert avtalen om å visualisere Tangen Terrasse med 67 leiligheter.
– Og fremtiden? – Vi etablerte Vizbo i fjor høst og er et team på fire personer og et par innleide. Planen er å vokse og bli best i Norge på dette. Teknologien kan brukes i byutvikling og erstatte fysiske befaringer. Det er for eksempel unødvendig med lift for å visualisere hvor høye nye bygg blir. Denne teknologien gir et langt bedre inntrykk på skjermen.
Hvem Per-Ove Løvsland (31) Hva Gründer og daglig leder, Vizbo
Bakgrunn Fagbrev som automatiker og sivilingeniør kybernetikk
JEG HAR LÆRT
1 – Ikke ta nei for et nei, du må forvente motstand
2 – Lag en prototype, det er viktig å ha noe å vise til
3 – Det er ekstremt krevende, jeg er takknemlig for støtten fra kona og de rundt meg
Sørlandets ledende forretningsjuridiske advokat rma
Markens gate 9, 4610 Kristiansand Tlf: 38 17 00 80 www.svw.no post.kristiansand@svw.no
Sørlandets største advokatfirma
Advokatene
Vegard Launes • Lars Gunnar Nag Jens Richard Andersen
Handelens Hus, Rådhusgaten 3, Kristiansand Telefon 38 02 85 00 post@interjuris.no www.interjuris.no
www.schmidtadvokater.no
Tordenskjolds gate 9, 4612 Kristiansand Tlf +47 38 07 72 10
Advokatbistand for privatpersoner og næringsliv
Erfarne advokater som finner gode løsninger
38 17 87 10 – post@wigemyr.no – wigemyr.no
Vil du annonsere her?
Ta kontakt med Anne Marit Thomassen på telefon 489 97 734
SØRENG (32)Stilling Teknisk inspektør i Aurora Offshore
Bakgrunn Bachelor i marin teknikk. Har jobbet i Color Line og Odfjell.
Ville bli da jeg var ung Har alltid hatt lyst til å jobbe på sjøen.
OM YRKET
1 – Du må sørge for at skipet er i operativ tilstand, utføre vedlikehold og overvåke alt det tekniske om bord.
2 – En mulighet er fagbrev, ferdighetssertifikat, lære i bedrift, og deretter teknisk fagskole. En annen vei er bachelor i marinteknisk drift.
3 – Du må være teknisk interesert i hvordan maskiner fungerer.
Bare fem måneder etter at Sara Søreng hadde blitt mor, mønstret hun på som kadett i Suezkanalen. Siden har hun steget i gradene mange ganger, men forteller om flere skjær i sjøen underveis.
Det er mange nivåer fra fersking til sjef i maskinrommet, kan du forklare? – Alle begynner i maskinrommet som kadett. Etter en stund blir man motormann, så andre eller tredje maskinist og deretter førstemaskinist. Det øverste nivået offshore er maskinsjef, da er man sjef for alt teknisk personell. Underveis må man gjennom flere sertifiseringer og bli anbefalt av andre, og det må være ledig jobb på neste nivå.
– Du var nylig blitt mor og var borte 12 uker i din første jobb offshore. Hvorfor så raskt i gang? — Jeg hadde levert bacheloren måneden før og var redd for å miste sjansen om jeg ikke grep den. Men det var altfor tidlig. Jeg satt og pumpet meg på lugaren. Å reise fra en fem måneder gammel baby og være borte i tre måneder, ville jeg aldri gjort igjen.
– Du lot deg likevel ikke skremme og gikk gradene helt til maskinsjef, som du ble i 2022. Året etter fikk du jobb i Aurora Offshore på land, hvorfor ville du det? – Da hadde jeg gått alle gradene jeg kunne offshore, og teknisk inspektør på land var et nytt steg på karrierestigen. Nå har jeg ansvar for alt det tekniske på fire skip. Skjer det avvik, er det jeg som avgjør hvilke tiltak som skal iverksettes.
– Hvordan har du lykkes med å nå alle delmålene?
– Innstillingen min er at jeg alltid har noe å lære og jeg må trives og samtidig svelge noen kameler. Da jeg begynte som kadett var jeg den eneste kvinnelige maskinisten om bord, og miljøet offshore var preget av en røff tone og menn på alle kanter. Det har vært noen episoder som ikke har vært gode, men det gjelder å velge sine kamper.
– På hvilken måte? – Hvis du er den dama som lager oppstyr og melder fra om upassende oppførsel kan du bli sett på som en trøbbelmaker. Dermed er det vanskeligere å få gode anbefalinger fra kollegaer til opprykk. Jeg har grått mine tårer og har hatt lyst til å gi opp, men motgangen har samtidig motivert meg til å bevise at jeg er minst like dyktig som gutta.
– Betyr det at du er taktisk når du velger dine kamper? – Ja, det er en balansegang mellom hva man lar prelle av og det man ikke skal akseptere. Det er ekstra krevende å være kvinne som vil opp og fram i et gammeldags mannsmiljø. Det er viktig å snakke om at det faktisk er slik, men det er heldigvis i ferd med å bli bedre fordi yngre menn har en mer likestilt tankegang.
– Du deler fra jobbhverdagen din i sosiale medier og har 316 000 følgere på Instagram og 130 000 på TikTok, hva er bakgrunnen for det? – Det er det vi nettopp snakket om. Allerede da jeg begynte på studiene møtte jeg holdninger som at kvinner ikke passet inn eller ville mestre å være maskinist. Derfor var jeg veldig stolt da jeg fikk min første jobb offshore, og jeg begynte ganske raskt å bruke sosiale medier for å vise at jeg hadde noe der å gjøre.
– Hva er mest jobbfaglig utfordrende? – Maskinrommet er skipets hjerte og der må alt fungere som det skal. Det er mye å passe på og mye som kan gå galt, som for eksempel små lekkasjer av glovarm damp eller drivstoff. Brann er det vi frykter aller mest. Kontrollrutinene er heldigvis så gode at avvikene fanges raskt opp, men for oss som har ansvaret er det nødvendig å følge med i timen og vite hva vi driver med.
HELDIGVIS HAR YNGRE MENN EN MER LIKESTILT TANKEGANG. – Sara Søreng
Velkommen til oss!
Gratis levering og retur av gammel vare.
Elektro AS · Telefon 38 17 92 00 · rolfselektro.no
Vi bistår på ombruk
Se vår tjeneste delio.no
Delio er et digitalt verktøy for effektiv ombrukskartlegging og prosjektering med ombruksvarer.
Planlegger du en firmatur kan Color Hotel Skagen absolutt anbefales. Her er flotte konferansefasiliteter, restaurant og bar, oppvarmet utendørsbasseng og sauna. Vi skreddersyr også populære arrangementer og utflukter.
SPESIALTILBUD
2
Inkluderer
· Båtreisen med SuperSpeed
· Overnatting i dobbeltrom*
· Frokost på hotellet
· Konferanselokale, isvann og kaffe
· Lunsj med 1 drikke
· 2-retters konferansemeny og kaffe
· Ettermiddagservering, f.eks. kake, frukt og snacks
*Tillegg for enkeltrom.
Kontakt
THEA M. LØVAAS (34)
Stilling Ansvarlig for tilskudd og rapporter
Bedrift Blå Kors Kristiansand
JØRUND KNUDSEN MIDTGARDEN (33)
Stilling Rådgiver for skoleområdet
Bedrift Strømmestiftelsen
SONJA ØVERLAND AXELSEN (25)
Stilling Proffselger
Bedrift HTH Kjøkken
KEVIN HÅKONSEN JENSAAS (32)
Stilling 3D-utvikler
Bedrift Vizbo
MARIA MELISSA TVEIT GUNDERSEN (40)
Stilling Customer service agent
Bedrift Grønn Vekst
MARKUS ANDERSEN (24)
Stilling Forsker
Bedrift Grønn Vekst
GRETE LILLIAN KARTEVOLL LIE (55)
Stilling Regnskapssjef
Bedrift Sørlandet sykehus HF
LARS MAGNE GRAUE (48)
Stilling Løsningsarkitekt
Bedrift Sopra Steria
BERIT HØISEN (27)
Stilling Prosjektleder
Bedrift Agder Fylkeskommune, Klimapartnere
TRUDE SELSVOLD (25)
Stilling Produksjonsleder
Bedrift Ribe Betong
DENNIS JOHNSEN (28)
Stilling Seniorkonsulent innen dataanalyse
Bedrift Point Taken
KRISTIN TVEIT (38)
Stilling Kundeansvarlig og prosjektleder
Bedrift Aptum
EGIL JOHANNES UTSOGN (49)
Stilling Seniorutvikler og løsningsarkitekt
Bedrift Sopra Steria
EMILIE NØRSTELIEN SELMER (33)
Stilling bemanningskoordinator
Bedrift Sommerbris
Nikkelverk har helt siden 1910 produsert nikkel av skyhøy kvalitet. Vi har oppnådd mye av vår suksess blant annet ved å prioritere teknologiutvikling, kontinuerlig forbedring og kompetanse.
Nikkelverk ønsker å være en attraktiv arbeidsplass der ansatte opplever arbeidsglede, mestring og gode utviklingsmuligheter. Vi er først og fremst opptatt av sikkerhet og kvalitet i alt vi gjør.
Vår nikkel benyttes i utvikling av grønn teknologi over hele verden, og er blant annet en essensiell bestanddel i batterier for elektriske kjøretøy.
Scan QR-koden for å oppdage mer om Nikkelverk
Bærekraft er integrert i alle ledd av driften og en vital del av selskapet strategi. Vår tilnærming til dette er sentrert rundt områdene helse, sikkerhet, miljø, samfunn og menneskerettigheter.
Lær mer om hvordan vi jobber med bærekraft, arbeidsmiljø og utvikling - nikkelverk.no.
ENØK Total www.enoktotal.no
Doneheia 7, 4516 Mandal Daglig leder: Rune Rosseland
I korte trekk jobber vi med energieffektivisering og energisparing av alle typer bygg. Vi tilbyr enøk prosjekt, software for energiledelse, rapportering, solceller, elektro, miljøregnskap og bærekraftsrapportering.
Vårt viktigste fortrinn er at vi er totalleverandør og tilbyr nøkkelferdige prosjekt fra A til Å. Kunden har derfor kun ett kontaktpunkt.
Vi velger Næringsforeningen for å komme tettere på kunder og samarbeidspartnere.
Nordisk Fjellsikring www.nordiskfjellsikring.no
Bymoen 3, 4618 Kristiansand Daglig leder: Vegar Gjerden
I korte trekk er Nordisk Fjellsikring et ledende firma innen fjellsikring, med fokus på å levere høykvalitets fjellsikringstjenester og skape trygge omgivelser.
Vårt viktigste fortrinn ligger i lang erfaring og bred kompetanse innen fjell- og bergsikring, og vårt ønske om kontinuerlig forbedring og innovasjon gir oss en konkurransedyktig posisjon i markedet. Vi velger Næringsforeningen fordi det er en ressurs for nettverksbygging, kunnskapsutveksling og næringslivet.
HSH Utvikling
www.hshutvikling.no
Markens gate 42, 4611 Kristiansand Daglig leder: Dag Werner Langenes
I korte trekk har HSH i over 75 år hatt gleden av å skape rammer for gode liv der mennesker skal bo og leve. HSH Utvikling er en del av HSH-konsernet som også består av HSH Entreprenør. HSH Utvikling arbeider i hovedsak med utvikling av gode boligkonspeter.
Vårt viktigste fortrinn er gleden ved å skape. Vi søker kontinuerlig de beste løsninger som kommer våre samarbeidspartnere og kunder til gode.
Vi velger Næringsforeningen for å være en del av et større nettverk og for å stå sammen om best mulig næringspolitikk for regionen.
OK Kompetanse
www.ok-kompetanse.no
Tordenskjoldsgate 9, 4612 Kristiansand Daglig leder: Knut André Pedersen
I korte trekk er OK Kompetanse Agder et flerfaglig opplæringskontor for lærekandidater. Vi jobber for at flest mulig unge skal inkluderes, og få fast forankring i arbeidslivet.
Vårt viktigste fortrinn er inkluderingskompetansen til våre veiledere. Sammen med næringslivet skaper vi muligheter!
Vi velger Næringsforeningen fordi bedriftsnettverket er viktig for å belyse den enorme gevinsten av inkludering, ikke bare for enkeltmennesket, men for bedriftene og samfunnet som helhet.
Sammen om en jobb www.sammenomenjobb.no
Øvre Slottsgate 3, 0157 Oslo Daglig leder: Vilde Nord
I korte trekk hjelper mentorprogrammet til å få folk i jobb og øke mangfoldet i norske selskaper. Deres ansatte blir en mentor for en jobbsøker fra samme bransje, men fra en annen kultur, og hjelpe vedkommende med jobbsøkingsprosess
Vårt viktigste fortrinn er at vårt program bidrar via gjensidig læring og relasjonsbygging til å endre holdninger, og til positive ringvirkninger i bedrifter og samfunnet
Vi velger Næringsforeningen fordi vi vil bidra til at næringslivet i Agder blir mer mangfoldig.
Huseby Kristiansand www.huseby.no
Lumberveien 27, 4621 Kristiansand Daglig leder: Mads Molvik
I korte trekk er Huseby Kjøkkenstudio leverandør av kjøkken, bad, garderober og vaskerom i ekte norsk håndverkskvalitet, med fokus på kortreiste kvalitetsprodukter til konkurransedyktige priser. Vi er én av få produsenter som kan spesialtilpasse løsninger etter kundens behov.
Vårt viktigste fortrinn er at Huseby både er norsk design og produseres i Norge. Vi leverer høy kvalitet og 30 års bruksgaranti.
Vi velger Næreningsforeningen for å komme i kontakt med potensielle samarbeidspartnere og bygge nettverk.
Emijoly www.emijoly.no
Dronningens gate 52, 4608 Kristiansand Daglig leder: Nina Moseidjord
I korte trekk er Emijoly et yoga- og pilatesstudio i Kristiansand. Vårt viktigste fortrinn er et team bestående av 13 dedikerte og kunnskapsrike instruktører, pluss at vi tilbyr Sørlandets største utvalg av yoga- og pilatestimer. En av våre viktigste misjoner er å formidle kunnskap om hvordan yoga og pilates kan være til nytte i moderne livsstiler fylt av stress, hektiske rutiner og digitale distraksjoner.
Vi velger Næringsforeningen da dette gir oss mulighet nettverksbygging og kunnskapsutveksling med andre bedrifter i regionen.
Østre no 5
www.ostre5.no
Østre strandgate 5, 4610 Kristiansand Daglig leder: Terje Normann Johanssen
I korte trekk er Østre no 5 byens nyeste og kanskje flotteste møteromsfasiliteter som kan leies for dagsmøter.
Vårt viktigste fortrinn er at vår «fremtidskapsel» kan bidra til å skape forretningsutvikling. Vi har også fantastiske loungefasiliteter tilgjengelig. Du kan selv bestemme hvilken servicegrad du ønsker. Alt fra «full pakke» med butler til at du ordner alt selv.
Vi velger Næringsforeningen fordi medlemsmassen er vårt største potensiale og Næringsforeningen selv bruker våre lokaler til sine møter.
Løkkan Tre www.lokkan.no
Buråsen 13, 4636 Kristiansand
Daglig leder: Edna Marie Birkeland
I korte trekk er Løkkan Tre en leverandør til byggebransjen. Vi er et nisjefirma innen gulv, panel, spiler, listverk og limtre. Vi har standardprodukter, men det meste spesialtilpasses kunden.
Vårt viktigste fortrinn er kort vei fra produsent til kunde. Ingen fordyrende mellomledd. Våre kunder er både proffog privatkunder, hovedsakelig proff kunder. Hos oss finner du et av Sørlandets største lager på listverk.
Vi velger Næringsforeningen fordi vi ønsker tilhørighet og kompetansen som finnes i foreninga.
The Rework www.therework.no Ørnefjell 22, 4790 Lillesand Daglig leder: Sarah Uldal
I korte trekk er The Rework en pådriver for et paradigmeskifte i arbeidslivet. Vi tror på bærekraftig arbeidsliv som gir rom for fleksibilitet, autonomi og frihet, hvor det er mulig å ha en meningsfull karriere uten å ofre sin mentale og fysiske helse.
Vårt viktigste fortrinn er at vi er den eneste norske partner til den ideelle organisasjonen 4 Day Week Global, og leder Norges første pilotstudie på firedagers arbeidsuke.
Vi velger Næringsforeningen for å nettverke med spennende bedrifter og mennesker, og være med på å løfte Sørlandet.
Marte Haraldsen Foto
www.marteharaldsen.com
Kvivigveien 11, 4770 Høvåg Daglig leder: Marte Haraldsen
I korte trekk tilbyr Marte Haraldsen Foto fototjenester som reklamefoto, bedriftsfoto, livsstilfotografering, portrettfoto og bilderedigering.
Mitt viktigste fortrinn er min erfaring med postproduksjon, som sammen med lang erfaring innen foto gir deg som kunde flere fordeler og sikrer et elegant og naturlig resultat, enten det handler om reklamefoto, portrettfoto, event- og livsstilsfoto, eller nye bilder til nettsiden din.
Jeg velger Næringsforeningen for å bli kjent med næringslivet i Kristiansand.
Tratec Teknikken
www.tratec.no
Lundevågveien 3, 4550 Farsund Daglig leder: Olav Magne Olsen
I korte trekk er Tratec Teknikken en totalleverandør av elektro, rør og klimatekniske løsninger. Vi tilbyr våre tjenester til både privatkunder og bedrifter, og dekker et bredt spekter av behov fra prosjektering og installasjon til vedlikehold og service.
Vårt viktigste fortrinn er vår evne til å levere helhetlige løsninger av høy kvalitet. Vi velger Næringsforeningen for det gir oss arena for et større nettverk og synliggjør Tratec Teknikken i Kristiansandregionen.
Ikke gå glipp av landsdelens beste faglige påfyll og mingling.
Måtte Terje Vigen forholde seg til alt dette?
Det startet i fjor, med en uventet e-post fra Kristiansand kommunes småbåtkontor. Etter å ha stått på venteliste så lenge at vi hadde glemt hele greia, hadde tilstrekkelig med folk i vårt nærområde fått nok av båtlivet.
Vi var tildelt båtplass. «Ja, da må vi vel nesten skaffe oss båt, da», sa jeg til kona. Hun er fra Bergen, og jeg tror faktisk det var hun som sa at «hvis vi skal bli boende på Sørlandet, må vi i det minste være sørlendinger nok til å ha båt». Jeg velger i alle fall å skylde på henne.
En hyggelig dame i Mandal la ut en 17-fots bowrider fra 2005 som hadde gått mye i ferskvann. «Bowrider høres jo litt kult ut», tenkte jeg, da jeg og min bror kjørte til slippen i Mandalselva med båthenger. Der kom den hyggelige dama i båten, med en bekymret rynke i panna.
Motoren hadde oppført seg litt merkelig på turen. Turtallet føk mer ustadig opp og ned enn IK Start.
Hun tilbød ti tusen kroner i avslag på stedet, om jeg tok den som den var. «Score», tenkte jeg. Dette var jo helt sikkert bare noe småpell på årets første tur. Litt fersk bensin på tanken, så skal vi nok se at dette var et lettjent «laken».
«Turtallet føk mer ustadig opp og ned enn IK Start.»
Motoren døde fire ganger på den korte jomfruturen fra Narviga til Eidet. «Kanskje du burde ringe noen?», mumlet min bror. «Pøh!» sa jeg, mens mitt første av mange Suzuki-relaterte YouTube-søk ble fyrt av gårde gjennom 5G-nettet.
Jeg klarte faktisk å skifte fire tennplugger, koble til en ny bensintank med frisk bensin og sjekke bensinfilteret for grums, før jeg tok en testtur. Jeg kom meg halvveis ut på fjorden, og ble så hasteinnmeldt i Rednings-
selskapet. Fire hyggelige frivillige tauet meg tilbake på plass.
Mens kompisene mine på Justvik brukte ungdomstiden i garasjen, satt nemlig jeg dypt inne i Adobe-pakka.
Jeg måtte derfor ringe «en fyr». «En fyr» fra Søgne som ifølge en kompis skulle være kjapp, flink og ikke så altfor dyr. Han kom. Han så. Han lyttet. Han nøkket. Han lyttet litt mer. «Det æ nok injektoran». To injektorer til over fem tusen kroner stykket, pluss arbeid. «Å jaaa ...», mimret jeg. «Det var sånn det var å ha båt, ja ...». Dette var i fjor, og jeg drømmer meg nå tilbake til det billige 2023.
Noen skrogskader, en røket
styrewire, ny kalesje, skeiv aksling, tre nye lanterner i Italias farger OG enda en j... injektor senere, er skipper Eskedal og hans besetning nå endelig klar for båtsesongen.
Noen som kan låne meg en femtilapp til en is på Tømmerstø?
ØIVIND DAGSVIK ESKEDAL
Smålig kaptein og kommunikasjonsmann
Trond M. Backer Administrerende direktør trond@nikr.no 99 11 75 00
Håkon A. Repstad Kommunikasjonsansvarlig hakon@nikr.no 93 21 94 02
Rune Byremo Prosessleder Ung Start rune.byremo@nikr.no 95 23 28 18
Ingrid Michalsen Leder strategi og utvikling ingrid@nikr.no 47 39 32 79
Lotte Blom van der Male Innholdsprodusent lotte@nikr.no 48 99 42 67
Tina McDougall Næringspolitisk rådgiver tina@nikr.no 97 54 83 69
Roar Osmundsen Næringspolitisk leder roar@nikr.no 41 24 43 23
Helena Frustøl (i permisjon) Prosjektleder helena@nikr.no 95 80 86 38
Liv Eva Kirkesæther Prosjektleder i Lillesand liv@nikr.no 97 02 01 33
Næringsforeningen er en medlemseid og partipolitisk nøytral organisasjon som aktivt jobber for å fremme næringslivets interesser. Gjennom å skape gode møteplasser for kompetanse- og nettverksutvikling, samt drive aktivt politisk påvirkningsarbeid, skal vi bidra til at Agder blir Norges mest attraktive bo- og næringsregion. Vi har nær 1200 medlemmer i hele regionen, og er en av landets største næringsforeninger.
Trine Haugland Markedsansvarlig Oppstart 2.4.24 97 61 79 11
Ingrid S. Høibo Medlemsansvarlig ish@nikr.no 97 74 20 78
Anna Kristine Ravnaas Prosjektleder anna@nikr.no 41 53 17 40
Anne Marit Thomassen Økonomi- og administrasjonsansvarlig anne_marit@nikr.no 48 99 77 34
Andrea Bang Arrangementsansvarlig andrea@nikr.no 93 01 48 88
Besøksadresse
Dronningensgate 2A 4610 Kristiansand t +47 99 23 80 00 e post@nikr.no Åpningstider 08.30–15.30
Skape nye og flere arbeidsplasser på Sørlandet, slik at vi sikrer økonomisk vekst, tilgang til kompetanse og konkurransekraft for landsdelen Øke attraktiviteten og omdømmet til Sørlandet som bo- og arbeidsregion
For mer informasjon gå til www.nikr.no
Avsender:
Avsender: Næringsforeningen
