SPENN 3/23

Vinde360 skal bli den nye energi- og havvindklyngen på Sørlandet

I vårt nye bygg på Lumber skal vi samle de mest ambisiøse aktørene og tilrettelegge for verdensledende kompetanse. Vi har et helhetlig og bærekraftig fokus og skal skape ringvirkninger for bedrifter, mennesker og lokalsamfunnet.

Vi tror at gode ting skjer når vi samler de beste aktørene innen energi og havvind og

tilrettelegger for samarbeid, utvikling og vekst. Nye prosjekter blir skapt, arbeidsplasser blir skapt og lokale underleverandører får være med på reisen.

Vår visjon er å samle kraft for å skape kraft

Ønsker du å bli en del av det som skapes her? Ta kontakt med Fredrik Andresen 909 60 109, eller les mer på lumber.no

GOD MUSIKK ER BEST LIVE

Opplev magien i Kildens konsertsal

Vår nye sjefdirigent

Julian Rachlin ønsker velkommen til våre torsdagskonserter

10 / LEDERPRATEN / Tom Erik Mykjåland / Årets unge leder tror på en arbeidskultur uten detaljstyring og stoppeklokke.

Fortjener mer synlighet

– Det har vært et eventyr, sier Bjarne Skeie. I 2007 ble han utnevnt til ridder av første klasse av St. Olavs Orden for sin innsats som industribygger. Du møter ham i SPENN, som denne gangen tar for seg 175 år med næringslivshistorie. Kristiansand Handelsstands Forening ble stiftet i 1848, og er forløperen til dagens næringsforening. Siden den gang har omstillingsevne og allsidighet vært viktig for regionens videre utvikling. Fra trelast til skipsfart, til flaggskip som Nikkelraffineringsverket og kjente merkevarer som Hennig-Olsen Is. Og nå videre inn i nye næringer. Bjarne Skeie startet opp da oljen kom og hadde glede av den mens den var på topp. Nå mener han at forutsetningene er gode for å lykkes med vindkraft. Samfunnsredaktør i E24 og tidligere næringsminister, Torbjørn Røe Isaksen, er enig. Kristiansand er godt posisjonert for å skape verdier i det store grønne skiftet vi er inne i, mener han, som ser regionen fra utsiden og synes Sørlandet fortjener mer synlighet på nasjonalt nivå. – Det er mange regioner som føler seg litt oversett, men det er nok Sørlandet som har størst grunn til det. Rett og slett fordi regionen ikke er så godt representert i regjering eller andre posisjoner, sier han. Akkurat nå skal verdensledende kompetanse overføres til nye næringer som havvind, hydrogen og batteri. Tina Abrahamsen, rådgiver i Business Region Kristiansand oppsummerer næringsutviklingen enkelt: – Vi er en region som klarer å omstille oss, og det gjør at det aldri blir kjedelig.

HÅKON A. REPSTAD

Ansvarlig redaktør

36 / YRKET MITT / Dirigent / Julian Rachlin leder Kristiansand Symfoniorkester. – Som dirigent må du vite hundre ganger mer enn alle de andre i orkesteret, sier han.

Foto: Liv-Unni

Tveitane

Foto: Dagfinn

Pettersen/Vest-Agder-museet

06 På Sørlandet

08 På møte

09 Stafettintervjuet

10 Lederpraten

12 Hovedsaken

20 Fem ting du bør vite

22 Profilen

26 NiKR mener

28 Bedriften

34 Gründeren

36 Yrket mitt

42 Nye medlemmer

46 Spaltisten

47 Om Næringsforeningen

12 / HOVEDSAKEN / Fra da til nå / Siden Kristiansand Handelsstands Forening ble etablert i 1848, har byen hatt et bredt og kompetent næringsliv. I denne utgaven av SPENN tar vi et tilbakeblikk på de siste 175 årene.

SPENN

20. årgang

28 / BEDRIFTEN / Fædrelandsvennen / For første gang på lenge har Fædrelandsvennen fått seg en konkurrent i Kristiansand. – Det skjerper oss og gir energi, mener ledelsen i avishuset.

Ansvarlig redaktør Håkon A. Repstad

Redaktør Heidi Løland-Andersen/ Tekststudio

Tekst og foto Jan Frantzen, Erling Slyngstad-Hægeland, Benedicte Johannessen, Lena Lislevatn, Maria-Louise HennigOlsen, Bent SIgmund Olsen, Roar Vigeland Osmundsen, OddArild Skonhoft

Forsidefoto Dagfinn Pettersen/ Vest-Agder-museet

Design Irene Buxrud Lyche/ Lyche Design

Trykk Synkron Media

Opplag 6300

Annonser Anne Marit Thomassen tlf. 48 99 77 34

22 / PROFILEN / Bjarne Skeie / Boreteknologiens gudfar har skapt tusenvis av arbeidsplasser i kristiansandsdistriktet. Teften for forretninger fikk Bjarne Skeie inn med morsmelka.

Materiellfrister og priser se nikr.no SPENN følger prinsippene i Redaktørplakaten

Utgiver

Næringsforeningen

i Kristiansandsregionen (NiKR)

Kristiansand Chamber of Commerce tlf. 99 23 80 00

www.nikr.no

KORT&GODT

NY STYREPORTAL

Et nytt digitalt verktøy skal gjøre det enklere for bedrifter å finne sitt neste styremedlem. Målet er å styrke kompetansen og øke mangfoldet i styrerommene på Sørlandet. Styreportalen lanseres av Næringsforeningen og Formue, i partnerskap med Advokatfirma Tofte og Qualified Professionals. Portalen er nå tilgjengelig på Næringsforeningens hjemmesider, og markedsleder Odd-Arild Skonhoft tror kandidatlisten kommer til å vokse raskt:

– Behovet for å utvikle en slik database har bare blitt større. Nå oppfordrer vi de som ønsker seg et styreverv til å registrere seg i portalen, sier Skonhoft.

MER LADING

Mer, som har sitt norske hovedkontor på Kjøita i Kristiansand, skal sammen med Avinor legge til rette for miljøvennlig elbillading for reisende, ansatte og andre besøkende på Avinors lufthavner.

– Å utvide ladetilbudet på hele 42 lufthavner er en viktig milepæl. Vi har både reisende og partnere som har etterspurt dette, og nå kan vi sammen med vår nye ladepartner Mer, endelig tilby det, sier Amy Løken-Erichsen i Avinor i en pressemelding.

Bærekraftsløft i Agder

Skal sikre kompetanseheving og nettverk på tvers av hele regionen.

Næringslivet står midt i en omfattende omstilling. Små og mellomstore bedrifter må forholde seg til en rekke nye krav, begreper og rapportering som kan virke overveldende for den enkelte. I samarbeid med UN Global Compact Norge skal det nå etableres et massivt bærekraftsløft for små og mellomstore bedrifter i regionen.

Sparebankstiftelsen Sparebank Sør har gått inn med 16,3 millioner kroner som blant annet skal brukes til å ansette tre personer i henholdsvis Lister, Kristiansand og Arendal.

— Næringsforeningene og -hagene i Agder har vist et enormt engasjement for å sikre at bedriftene i regionen blir fremtidens vinnere. De nye kontorene i Agder gjør det mulig for oss å jobbe enda tettere på næringslivet her, sier Maria Handal, fungerende direktør for regioner i UN Global Compact Norge.

— Vi vil være en kompetansepartner og ressurs med lang erfaring fra arbeid med næringslivet internasjonalt, nasjonalt og lokalt. Sammen med Næringsforeningene og -hagene skal vi oversette bærekraftsmålene til innovasjon og faktisk endring som vil lønne seg i den

enkelte bedrift, fortsetter Handal.

Det er flere velrennomerte aktører som arbeider med bærekraft i Agder. Samtidig ønsker flere bedrifter et tydelig kontaktpunkt for tematikken og lokale tilbud med fysisk tilstedeværelse. En undersøkelse gjort av Næringsforeningen i Kristiansandsregionen, i samarbeid med PwC, viser også kapasitetsutfordringer, mangel på kompetanse og ressurser. Her vil kontorene være en kompetansepartner med regional innsikt.

— Vi skal være en region med konkurransedyktige virksomheter, og for å lykkes med det må bedriftene være rustet for morgendagens marked. Vi trenger et grønt løft blant bedriftene i regionen. Det er et samlet næringsliv som, gjennom Næringsalliansen, står bak denne satsingen i partnerskap med UN Global Compact, sier Trond Backer, administrerende direktør i Næringsforeningen i Kristiansandsregionen, som her representerer Næringsalliansen i Agder.

Håkon A. Repstad

Nyheten ble lansert under Arendalsuka. F.v.: Eskild Stenhaug i Sparebankstiftelsen, Ingrid Michalsen i Næringsforeningen, Maria Handal fra UNGC, Trond Backer i Næringsforeningen, Kim Gabrielli fra UN Global Compact Norge, Morten Haakstad i Arendal Næringsforening og Grace Anne Solvang fra UNGC.

Historiske omgivelser

La oss planlegge ditt arrangement, jubileum, vennefest, årets julebord, kick-off, kurs eller konferanse.

Vi tar deg med inn i vår industrielle historie på fabrikken på Hunsfos eller vi kan arrangere noe der du ønsker.

Vi skaper en helt unik ramme som vil sette preg på ditt arrangement.

Test ut årets store nyhet “Mordet på Hunsfos”

Mordet på Hunsfos er et interaktivt dinnershow hvor vi tar deg tilbake til 1950-tallet på Hunsfos fabrikker. Profesjonelle skuespillere deltar gjennom hele kvelden og her blir deltagerne servert en god porsjon humor, et mysterie med forviklinger og spenning kombinert med en treretters middag. Denne kvelden er du selv etterforsker hvor du skal løse mordmysteriet. Minimum 50 deltagere. Tør du bestille galskapen?

Gladkjøkkenet

Finnes det noe hyggeligere enn å lage mat sammen? Inviter med deg kollegaer, venner eller planlegg bursdagsfeiring i vårt kjøkken. Vi lover god stemning, nye triks på kjøkkenet og mat av høyere klasse. Velg mellom en fire- eller fem-retters middag, alt med kyndig veiledning av våre kokker og servitører.

“Escape-bokser” for store grupper

Escapeboks er et konsept med logiske oppgaver, hvor deltakerne skal forsøke å løse oppgaver sammen. Deltakerne får brynt seg på tankenøtter og konkurranseinstinktet

Perfekt kombinasjon når man trenger en pause fra arrangementet.

Hartmanns brygge

Høsten 2023 åpner en nyoppusset

Hartmanns brygge. Dette blir desidert byens mest inspirerende møte- og festlokale, med den beste beliggenheten midt på brygga og i nærheten av alt byen har å by på. Et perfekt sted for en hyggelig samling, eller bare en avveksling fra det ordinære møterommet.

Sjekk kalenderen vår og hold deg oppdatert på det som skjer på Hunsfos.

Ta kontakt med oss på 380 444 55, post@hunsfos.no eller se hunsfosopplevelse.no for mer informasjon.

– Læringskurven har vært bratt, sier Marthe Syvertsen som får prøve seg som styremedlem i  Søgne og Greipstad Sparebank. Styreleder Geir Tønnesland er glad  for å ha henne med.

Styrekandidaten

Marthe Syvertsen (30) startet i januar et ettårig uformelt styreverv i Søgne og Greipstad Sparebank via forretningsnettverket U40 i Næringsforeningen.

«Med Marthe

får vi inn et yngre blikk og en annen type erfaring. Vi er opptatt av hva vi kan lære av henne»

– GEIR TØNNESLAND

– U40-programmet skaper en arena som kobler erfarne med uerfarne. Jeg er heldig som får muligheten til å teste det ut, sier Marthe Syvertsen.

Blant 40 søkere ble hun plukket ut som en av tolv unge arbeidstakerne som fikk tildelt en ettårig observatørrolle i et styre på Sørlandet, gjennom U40 sitt program Styrekandidatene. Programmet ble opprettet i 2022 av Næringsforeningens U40-nettverk og prøves nå ut for første gang.

Syvertsen har siden januar deltatt månedlig på styremøtene i Søgne og Greipstad Sparebank, hvor Geir Tønnesland har vært styreleder i tre år.

– Med Marthe får vi inn et yngre blikk og en annen type erfaring. Vi er opptatt av hva vi kan lære av henne, sier Tønnesland, som mener programmet er et viktig steg i riktig retning.

– Vi ønsker å være med på å lære opp unge styrekandidater som kan bidra til næringslivet på Sørlandet. Til andre bedrifter som lurer på om de vil bli med i U40 sitt program er mitt råd: Svar ja. Det er dyktige og fremadstormende

kandidater som vil inn, sier han.

Syvertsen jobber som forretningsutvikler i elbilladningsselskapet, Mer Norway, og det var arbeidslederen hennes som oppfordret henne til å søke på programmet.

– Det satt langt inne å søke, og jeg var ganske redd i starten, sier hun.

Ifølge Syvertsen hjalp det å være åpen med styret og bankledelsen fra start om at hun følte seg «blank» i feltet.

– Nå kan jeg mer, men det har vært en bratt læringskurve, sier hun.

Syvertsen opplever at styret i banken har tilrettelagt godt for at begge parter skal få mest mulig ut av programmet.

– Det er et meget profesjonelt styre. Det holdes hyppige styremøter som både er strukturerte og velorganiserte, sier hun.

Neste års program har oppstart i februar 2024 og det er nå mulig å sende inn søknad for å delta.

Benedicte Johannessen

Håkon A. Repstad

og

Foto: Benedicte Johannessen

VISSTE DU AT?

Gutter som vokser opp i kommuner som bruker relativt mye penger på grunnskole, har høyere inntekt som voksne. Kilde: SSB

TAKHØYDE OG HUMOR

Ove Jensen, Norsap

APPEN

Hva er det viktigste dere gjør på jobb? – Vi utvikler, produserer og selger operatørstoler som brukes over hele verden. Det viktigste vi gjør er å levere kvalitet.

1

med omverdenen gjennom pandemien, og det gjorde sterkt inntrykk å se hvordan hverdagen faktisk var for de aller fleste mennesker og familier. I Norge tar vi mye som en selvfølge, som overhodet ikke finnes i andre land.

1PASSWORD

2

Hva er en god arbeidsdag for deg? – Den starter tidlig med en runde i bedriften. Spennende diskusjoner med kolleger, og helst mye salgsaktivitet. Hverdagen må ha takhøyde, engasjement og humor.

4

Hvem for tjener skryt?

– Alle våre ansatte fortjener skryt for innsats og lojalitet. Men mest av alt tenker jeg på alle de frivillige som yter mye tid for å hjelpe vanskeligstilte, rusmisbrukere og andre med ekstra utfordringer.

Strever du med å huske passordene dine? Eller bruker du samme passord til alt? Da kan du teste ut 1Password, en smart app som hjelper deg å lagre og organisere passord på en trygg måte. Appen gir deg enkel tilgang til dine påloggingsopplysninger.

3

Hvem eller hva har gjort mest inntrykk på deg i det siste? – S om eksportbedrift hadde vi jevnlig kontakt

5

Hvem gir du stafettpinnen videre til? – Frode Ugland, Techpoint.

FIRE I NÆRINGSLIVET

HVA SYNES DU ER DEN

VIKTIGSTE SAKEN

Større kompromissvilje og mer langsiktige ambisjoner. Den siste tiden har vært preget av omkamper, utsettelser og snevert fokus i enkeltsaker. Større ro og forutsigbarhet vil gi bedre rammevilkår for mange næringer i regionen.

Fokus på miljømessige, bærekraftige løsninger som påvirker Sørlandet lokalt, og også dem som velger å kjøpe fra vårt hjørne av verden. Om det er å bruke mindre plast i emballasje eller grønnere drivstoff, har alle et ansvar for verdens fremtid.

Å fokusere på kulturelt mangfold. Kunnskap om de ulike kulturene som omringer oss kan gjøre det lettere å forstå situasjoner i ulike kulturelle kontekster. Mennesker kan også bli flinkere til å kommunisere og samarbeide i et multikulturelt samfunn.

Hvordan kan vi modernisere arbeidslivet i vår region, slik at vi tiltrekker og beholder kloke hoder? Dette er viktig slik at vi ikke «lekker» kompetansen vi trenger til andre byer.

PÅ SØRLANDET NÅ, OG HVORFOR?

Espen S. Andersen ENO arkitekter

Mark Hetherington DHL

Monika Kleiva Fargerike Drømmer

Sarah Uldal Uldal Rådgivning

TOM ERIK MYKJÅLAND (40)

Stilling Daglig leder i Norwegian Concept, som står bak Twentyfour, Gullkorn Design og Daniel Franck

Fra Kristiansand Bakgrunn Har vært i bedriften siden 2007, daglig leder fra 2015

TRE PRINSIPPER FOR LEDELSE

1 – Langsiktighet og ansvarlighet går hånd i hånd

2 – Skap en tydelig retning, men gi stor frihet

3 – Alltid ha åpen dør, det finnes mer enn jobb

Tom Erik Mykjåland i Norwegian Concept er kåret til årets unge leder av Næringsforeningen. Hans suksessformel handler om trygghet og tillit.

– LIVET GÅR IKKE ALLTID PÅ SKINNER

Som årets unge leder, hva føler du selv at du har gjort riktig? – Jeg kom inn ett år etter at Norwegian Concept ble etablert, og var den fjerde som ble ansatt. Da jeg tok over som daglig leder i 2015, kjente jeg hele bedriften ut og inn. Det lå et uforløst potensial i det vi holdt på med, og jeg hadde fått en forståelse av hvilke endringer vi måtte gjøre. Jeg tenkte blant annet at vi måtte øke kvaliteten litt på enkelte produkter, og dermed forsvare en litt høyere pris. Det ga et bra utgangspunkt.

– De ansatte sier at du viser tillit, uten detaljstyring. Hvordan gjør du det i praksis? – Vi har klart å få en kultur hvor folk stort sett blir værende. Jeg fokuserer veldig på resultater og utvikling, ingen står med stoppeklokke når du kommer om morgenen og drar på ettermiddagen. Jeg opplever at vi får bedre resultater når vi slipper folk litt fri. Det bygger tillit og skaper trygghet. Den kulturen har vært viktig i vår lagbygging. Og da er det jo viktig å få tak i de rette folkene.

– Og hvordan gjør man det? – Vi er ikke så opptatt av om du er helt i mål med kompetansen din, det går mer på viljen til å lære noe nytt og utvikle seg. Noen er veldig flinke til å selge seg inn og kan gi et godt inntrykk på fem minutter. Andre trenger mer tid. Men jeg tror jeg greier å se folk og hva de er flinke til.

– Du er opptatt av å bry deg og alltid ha åpen dør. Hvordan finner man den rette balansen med de ansatte? – Det må ikke bli for tette bånd, for noen ganger må man ta kjedelige avgjørelser. Men det er

ingen motsetning mellom det å bry seg og det å være profesjonell. Siden folk er her lenge, vil det skje ting privat som gjør at de kan trenge fleksibilitet. Livet går ikke alltid på skinner, og da gjør vi det vi kan for å tilrettelegge på jobb.

– Hva er du dårlig på som leder? – Jeg har gått fra elendig til middels på det å delegere. Jeg har litt problemer med å slippe enkelte ting, og det går utover disponeringen av tiden min og tilgjengeligheten som leder. Det er noe jeg jobber med hele tiden.

– Det er vanskeligere tider for sportsbransjen nå. Hva krever det av deg? – Vi har hatt noen fantastiske år, men markedet snur veldig nå. Etterspørselen er på vei ned, og det har bygget seg opp store varelagre man må håndtere. For meg er langsiktighet kjernen i alt som handler om ledelse. Og det er enkelt å være langsiktig når ting går bra – litt vanskeligere når pilene peker andre veien. Så det handler om å holde fast ved prinsippene og å ta de gode valgene, selv om det er krevende. Vi må finne balansen mellom å treffe kortsiktig og å ivareta det langsiktige perspektivet.

– Hva slags etiske utfordringer står dere overfor fremover? – Leverandørkjeden i denne bransjen er stor og kompleks, og det vanskeligste er å ha kontroll på den. Vi har ansatt en bærekraftsansvarlig og vi har en bærekraftgruppe som går på tvers av avdelingene. Det handler om å bygge et system hvor vi kan minimere risikoen og identifisere eventuelle avvik. Veldig få kan si at de har hundre prosent kontroll på det som skjer i alle ledd, men vi prøver å komme så nær som mulig.

TEKST JAN FRANTZEN FOTO ERLING SLYNGSTAD-HÆGELAND

DET ER INGEN MOTSETNING MELLOM DET Å BRY SEG OG DET Å VÆRE PROFESJONELL

– Tom Erik Mykjåland

175 ÅR MED HARDT ARBEID

ARBEID

Allsidighet og omstillingsevne har vært de aller viktigste suksessfaktorene i Kristiansands næringsliv. – Byen har alltid hatt et bredt spekter av kompetanse, mener historiker Pål Thonstad Sandvik.

TEKST JAN FRANTZEN

Foto: Glencore Nikkelverk

1848 2023

1848

Kristiansand Handelsstands Forening ble stiftet, med kjøpmann og stortingsmann Hans Johnsen (1800–1872) som første formann.

1855 1872

Kristiansands Mekaniske Verksted, et av Norges eldste skipsverft, ble grunnlagt.

Slik så de altså ut, Kristiansands forretningsfolk omkring 1900­tallet. Bildet ser ut til å være tatt på Børsen.

Revolusjonsåret ute i Europa var 1848. I lille Kristiansand gikk det roligere for seg, men det skjedde viktige ting også her. Kristiansand handelstandsforening ble stiftet og i Norge var byen viktig både administrativt og militært. På denne tiden sto skipsfarten dessuten sterkt på Sørlandet, men aller sterkest i Arendal.

– Kristiansand hadde et velstående borgerskap knyttet til både skipsfart,

handel og trelast. Men den store næringsveksten kom senere, konstaterer historiker og professor Pål Thonstad Sandvik, som jobber ved NTNU og har forfattet boka «Kristiansands historie 1945–1999».

Han forklarer at Kristiansand tidlig skilte seg ut fra nabobyene fordi den hadde et større spekter av kompetanse.

– Det at Kristiansand har vært sentrum for statens virksomhet på Agder, har gitt byen et bredere næringsliv enn de andre sørlandsbyene. Det så man på 1800-tallet, og det ser man nå. Allsidigheten har

Pål Thonstad Sandvik

Fergetrafikken mellom Kristiansand og Danmark begynte.

Foto: K.Harstad, Vest-Agder-museet

Foto: Agderbilder/Vest-Agder-museet

Foto: Privat

Bybrannen i Kristiansand ødela store deler av sentrum, og førte til at byen ble gjenoppbygd med mer moderne arkitektur.

Otra demmes opp for vannkraftsformål tidlig på 1900­tallet.

gitt byen fleksibilitet og omstillingsevne. Kristiansand har hatt flere bein å stå på og mulighet til å vokse i flere retninger, sier Sandvik.

Skipsfart og offshore. Helt siden Kristiansand ble grunnlagt i 1641 har havna vært et viktig knutepunkt. I 1930 hadde Kristiansand tatt posisjonen som den ledende skipsfartsbyen i sør.

– Før første verdenskrig levde sørlandsbyene enten av skipsfart og eller trelast, og da skipsfarten begynte å gå nedover, stagnerte hele landsdelen – bortsett fra Kristiansand. Da skipsfarten fikk ny livskraft i mellomkrigstiden, var det Kristiansand som ble sentrum. Det kom hovedsakelig på grunn av bedre tilgang til banktjenester, forsikring og slike ting, forteller Sandvik.

Bredden i byens næringsliv gjorde dessuten at Kristiansand fikk mer industri, blant annet såpe- og tekstilindustri, bakerier og slakterier. I tillegg ble nye dører åpnet av Kristiansands mekaniske verksted på 1850-tallet.

– Det går en linje fram mot vår tid, og til satsingen på å konstruere utstyr for oljevirksomheten i Nordsjøen. Da sikter jeg til miljøene som etter hvert kom med Einar Øgrey og Bjarne Skeie. Det er en historisk kompetanse i byen for å konstruere og reparere avansert utstyr, sier Sandvik.

Det norske oljeeventyret skapte mange nye arbeidsplasser i Norge, også i Kristiansand. Byen utviklet seg til å bli sentral i oljeserviceindustrien, med store bedrifter som leverte tjenester offshore.

– Kristiansand har ikke fått en leverandørindustri som det man har i Stavanger eller Bergen, men byen har likevel blitt et viktig sentrum. Det springer ut av byens gamle industritradisjoner og allsidighet, sier han

Kristiansands Nikkelraffineringsverk, senere Falconbridge, ble etablert med eget havneanlegg og jernbanespor to kilometer vest for sentrum.

Hennig-Olsen åpner forretning i Markens, med iskremproduksjon på bakrommet.

Norges raskest voksende by. Et av næringslivets flaggskip i sørlandshovedstaden ble etablert i 1910. Kristiansands Nikkelraffineringsverk kom som en følge av utvinningen av nikkelmalm fra Flåt gruver ved Evje. Omdøpingen til Falconbridge Nikkelverk skjedde i 1929, og selskapet ble viktig da Norge og Europa ble rammet av massearbeidsløshet i årene som fulgte. – Falconbridge var lenge byens desidert største private arbeidsplass, og et viktig kompetansemiljø. På 1930-tallet var det stor arbeidsledighet i Norge, så en vekstbedrift som Falconbridge var veldig viktig, også etter krigen. Bedriften var en vesentlig årsak til at Kristiansand ble Norges raskest voksende by mellom 1930 og 1960, forteller Sandvik.

Med vannkraften og de tilknyttede kompetansearbeidsplassene bygde man opp et verdensledende kompetansemiljø.

Slik så en tidlig pinneismaskin hos Hennig­Olsen ut. Den gang foregikk produksjonen i Markens, i forretningens bakværelse. I 1960 åpnet fabrikken i Hannevika.

VISSTE DU AT?

Foto: Otra Kraft

Foto: Hennig-Olsen Is

Foto: Hennig-Olsen Is

NÆRINGSLIVET I KRISTIANSAND GJENNOM 175 ÅR

Det første skipseiende selskapet i det som i dag utgjør Rasmussengruppen ble etablert av Einar N. Rasmussen.

Kjevik flyplass ble åpnet og fikk et godt rutenett umiddelbart etter krigen.

Selv om mange kristiansandsbedrifter gjorde det godt lokalt, slet de med å ta steget ut fra regionen. For mens Kristiansand hadde mer kompetanse enn andre sørlandsbyer, hadde Oslo mer av alt.

– Et unntak var Hennig-Olsen, som fikk et stort nasjonalt marked. Man må antageligvis være dobbelt så dyktig for å kunne lykkes fra Kristiansand som fra Oslo, så Hennig-Olsen har åpenbart vært dyktige over tid, mener Sandvik.

Som de fleste andre steder, var Kristiansands ledende forretningsfolk hovedsakelig menn. Men kvinnene var i høyeste grad en del av næringslivet i byen.

– Forbløffende mange kvinner drev egen forretning, særlig enker og ugifte kvinner. Men ofte i liten skala, og derfor ruver de litt mindre i historien, sier Sandvik.

Sørlandsbanen ble sluttført i regi av den tyske okkupasjonsmakten. Varoddbroa ble bygget.

Den sørlandske vekkelsen. Det er ingen hemmelighet at hellige skrifter har en sterk posisjon i Kristiansand. Mange av byens sentrale næringslivsledere gjennom historien har vært tett knyttet til religion.

– Kristiansand var en mye mer religiøs by enn Oslo og Trondheim. De dypt religiøse var aldri i flertall, men hadde viktige og sterke enkeltaktører. Den sørlandske vekkelsen gjorde seg gjeldende i Kristiansand, men fikk aldri dominere byen på samme måte som i Farsund, Flekkefjord og Mandal. I Kristiansand hadde man begge kulturene, side om side. Igjen et tegn på byens allsidighet, sier historikeren.

– Hvordan satte religion sitt preg på byen?

– I den lavkirkelige tilnærmingen på 40-, 50- og 60-tallet var det blant annet skepsis til teater og idrett. Antall fotballbaner i forhold til antall guttebarn var langt høyere i Trondheim enn i Kristiansand, så det var ikke tilfeldig at Rosenborg kom i Trondheim og ikke i Kristiansand. Tilsvarende var det en svak satsing på teater, som ble ansett som syndig i Kristiansand, sier Sandvik.

Frem til krigen var det stramme bibelbeltet for mange synonymt med Sørlandet. Etter hvert vokste det frem andre assosiasjoner til landsdelen.

– Utover 60-tallet begynte flere å forbinde Kristiansand med sol, sommer og fritid. Så kom Dyreparken og forsterket omdannelsen av Sørlandet til en slags norsk riviera. Quartfestivalen fulgte opp på 90-tallet – helt andre typer virksomheter, og viktige i transformasjonen av Sørlandet, sier han.

Nedgangstider. De siste 25 årene har Kristiansand fortsatt å utvikle et internasjonalt rettet næringsliv. Tina Abrahamsen er rådgiver i Business Region Kristiansand, og stedfortreder for næringssjefen. Hun snakker om «de ukjente verdensmestrene» og

Da Dyreparken åpnet i 1966, forsterket det Sørlandets nye posisjon som feriedestinasjon.

Tina Abrahamsen

Foto: digitaltmuseum

Foto: Sørfly/Vest-Agder-museet

Foto: Dyreparken

Kristiansand Dyrepark ble åpnet, og har siden den gang vært en av Norges mest populære turistattraksjoner.

Foto: Agderbilder/Vest-Agder-museet

Bjarne Skeie etablerte Maritime Hydraulics og ble en pioner innen boreindustrien i Kristiansand.

påpeker at Kristiansand har fremtredende aktører som er mer kjent internasjonalt enn lokalt og nasjonalt.

– Slik har det vært lenge, og de siste ti årene er det tatt mange spennende grep. Vi har et kraftselskap som virkelig er nysgjerrig på nye ting, prosessindustrien leverer sine produkter bedre og med mindre avtrykk enn andre steder i verden, og vi har mange andre aktører som tør å tenke stort, sier hun.

Oljeprisfallet i 2014 fikk brutale konsekvenser for norsk næringsliv, men Abrahamsen mener Kristiansands allsidighet kom godt til syne i kjølvannet av denne krisen.

– Da oljenedturen kom var vi rigget for å ta imot dem som mistet jobbene sine. De fleste fikk nye muligheter i andre bransjer. Den samme omstillingsevnen kan bli avgjørende når byen skal ta posisjon i nye industrier fremover, sier hun.

– Vi har en strategisk beliggenhet, og den kompetansen vi har hatt innen offshore- og prosessindustri kan brukes i nye næringer som havvind, hydrogen og batteri. Vi er en region som klarer å omstille oss, og det gjør at det aldri blir kjedelig. Vi er rustet for nye utfordringer, sier Abrahamsen.

Spennende reiseliv. Hva er så inntrykket av Kristiansand fra hovedstaden? Torbjørn Røe Isaksen er samfunnsredaktør i næringslivsavisen E24 og tidligere kunnskapsminister, næringsminister og arbeids- og sosialminister. Han sier han forbinder Kristiansand med service, handel og reiseliv.

– Som regionens største by er det et handelssentrum, og Sørlandet er jo et yndet reisemål. Jeg opplever at regionen har vært flinke til å utvikle spennende ting som tiltrekker turister, langt utover det at folk fra Østlandet kjører ned for å dra på hytta. Det gir flere helårs arbeidsplasser og mer inntjening fra de tilreisende, sier han.

National Oilwell Varco Norway ble stiftet og etablert i Kristiansand. Høgskolen i Agder ble etablert.

Nikkelverket på Fiskå fotografert i 1951 og i 2023. På det øverste bildet ses Koldalspipa, som med sine 115 meter en gang var Skandinavias høyeste fabrikkpipe.

Torbjørn Røe Isaksen

Foto: Nikkelverket

Foto: Erling Slyngstad-Hægeland

Foto: Erling Slyngstad-Hægeland

NÆRINGSLIVET I KRISTIANSAND GJENNOM 175 ÅR

2006

2007

2014

2019

Teknologi­ og innovasjonsklyngen

NODE, senere GCE NODE, ble etablert.

Utover 70­ og 80­tallet utviklet Kristiansand seg til å bli sentral i oljeserviceindustrien, med store bedrifter som leverte tjenester offshore.

Høgskolen i Agder fikk universitetsstatus. og ble Universitetet i Agder (UiA).

Oljeprisfallet skapte utfordringer for leverandørindustrien, og førte til nedbemanninger i viktige bedrifter i regionen.

Det offentlig­private regionale samarbeidsprosjektet Fremtidens Havvind ble etablert med formål om å bidra til at Agder lykkes innenfor havvind.

– Det er mange regioner som føler seg litt oversett på nasjonalt nivå, men det er nok Sørlandet som har størst grunn til det. Rett og slett fordi regionen ikke er så godt representert i regjering eller andre posisjoner, og dermed kanskje sliter med å bringe sine utfordringer på en nasjonal dagsorden. Det er mitt inntrykk, uten at jeg har en forklaring på hvorfor, sier han.

Kristiansand i skvis. Røe Isaksen mener beskjedne sørlendinger godt kan bli bedre til å fortelle om hva som skjer i vår del av landet.

– Sunnmøringer er flinke til å fortelle at de er et gründerfolk. Hvis sørlendinger dri-

ver gründervirksomhet på samme måte, er de kanskje ikke like gode til å fortelle om det, sier han.

Mens Stavanger er den ubestridte energihovedstaden i Norge, er Oslo et naturlig hovedkvarter for mange selskaper.

– Bergen, Trondheim og Tromsø har også sin ekspertise og særegenhet, så det er lett å se for seg at Kristiansand havner litt i en skvis som storby. Men det er ingen tvil om at byen er en viktig del av offshore-klyngen, i kraft av sin rolle i leverandørindustrien og øvrig maritim næring. Med sin industrikompetanse og kobling til maritim industri, er byen godt posisjonert for å skape verdier i det grønne skiftet vi er inne i, sier han ■

Foto: Jesse de Meulenaere

Foto: Erling Slyngstad-Hægeland Foto:

...med ledende teknologi, bred bransjeforståelse og høy kompetanse

Åpenhetsloven

Etter Rana Plaza-ulykken

i Bangladesh i 2013, hvor 1138 tekstilarbeidere døde og 2500 ble skadet, satte mange vestlige land fokus på selskapers ansvarliggjøring for vareproduksjon og hvilke forhold arbeiderne lever og jobber under. Åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli 2022, og skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, og sikre åpenhet om disse forholdene for allmennheten. 3

2Loven gjelder direkte for «større virksomheter som er hjemmehørende i Norge, og som tilbyr varer og tjenester i eller utenfor Norge». Den gjelder også for utenlandske bedrifter som er skattepliktige, og tilbyr varer og tjenester i Norge. For å falle inn under lovens definisjon av større virksomheter må to av tre vilkår være oppfylt: 1) salgsinntekt over 70 MNOK 2) balansesum 35 MNOK 3) gjennomsnittlig 50 årsverk. Åpenhetsloven kan imidlertid få betydning for alle bedrifter. Mindre bedrifter kan rammes av loven indirekte, blant annet ved at større bedrifter gjennom lovens krav til aktsomhetsvurderinger må kartlegge og kvalitetssikre sine verdikjeder og underleverandører.

Åpenhetsloven gir en plikt for virksomheten til å utføre aktsomhetsvurderinger. Det innebærer å kartlegge, forebygge og begrense risiko for menneskerettighetsbrudd i sin leverandørkjede, for eksempel barnearbeid eller tvangsarbeid. Kartleggingen skal gjøres regelmessig, men forholdsmessig sett hen til virksomhetens art og kontekst, samt sannsynligheten for negative konsekvenser.

5Åpenhetsloven skal gi innsynsrett «for enhver» vedrørende virksomhetens håndtering av negative konsekvenser. Innsynsretten gjelder ved skriftlige henvendelser til bedriften, og omfatter både generell og spesifikk informasjon knyttet til en vare eller tjeneste. Loven gir likevel flere unntak fra innsynsretten for at virksomheter ikke skal bli pålagt store administrative og økonomiske byrder. Unntak gis blant annet for krav som er åpenbart urimelige eller informasjon omfattet av sikkerhets- eller åndsverkloven. Forbrukertilsynet er gitt tilsyns- og sanksjonsmyndighet etter loven og kan gi forbud og påbud, tvangsmulkter og overtredelsesgebyr dersom deres vedtak ikke blir overholdt.

4Loven setter krav til offentliggjøring av en redegjørelse for bedriftens aktsomhetsvurderinger. Den skal sikre allmennheten tilgang til informasjon om virksomhetens vurderinger og resultatet av disse. Redegjørelsen skal inneholde en beskrivelse av virksomheten, samt retningslinjer og rutiner for å håndtere faktiske og potensielle negative konsekvenser. Opplysninger om faktiske negative konsekvenser og vesentlig risiko skal opplyses om – og hvilke tiltak som er iverksatt. Det er unntak fra opplysningsplikten, blant annet rundt personlige forhold og forretningshemmeligheter. Redegjørelsen må oppdateres og offentliggjøres årlig og ellers ved vesentlige endringer i virksomhetens risikovurderinger.

MARIA-LOUISE HENNIG-OLSEN Advokatfullmektig

Juleshow

Vi inviterer til julefest med god mat, humor, musikk og topp stemning! Loven tar med seg sine gode venner fra showbiz og sørger for en uforglemmelig kveld

OFFSHORE-PIONEREN

Bjarne Skeie er en av de viktigste industribyggerne i Kristiansands historie, og har nådd langt ut i verden med sine innovasjoner. Den viktigste lærdommen plukket han opp i hjembygda.

Det begynte med en Gråtass. Den lille traktoren med 20 hestekrefter som ble selve symbolet på mekaniseringen av landbruket. Året var 1952, og stedet var sørlandsbygda Eiken.

– Vi sluttet å bruke hest og kjerre hjemme hos oss, og tok i bruk den nye traktoren. Det var pløying, harving, vanning og høysanking, og det gikk natt og dag. Faren min lærte meg opp slik at jeg kunne kjøre om dagen, mens han sov på jordet, forteller Bjarne Skeie.

Etter hvert håndterte han traktoren som en proff, og slo gress rundt i bygda alene. Og interessen for maskiner ble fort altoppslukende. Han mekket og skrudde, og tenkte at dette måtte være hans vei i livet.

– Jeg var fascinert av kompleksiteten. Alle delene: slåmaskinen, plogen, harven. Jeg visste ikke hva en ingeniør var, men jeg visste at jeg ville lage maskiner. Bygge noe og skape noe, sier han.

God timing. Over 70 år har gått siden Gråtassen kom til Eiken. Skeie sitter på kontoret sitt i Handelens hus. Han er akkurat ferdig med den vanlige morgenturen. Ut på Odderøya, ned mot Søndre Batteri, opp Viljebakken og tilbake til byen.

– En god måte å starte dagen på, sier han om det.

Skeie har forsert betydelig brattere bakker enn en liten terrengløype på Odderøya. Han er blitt omtalt som boreteknologiens gudfar, og er en av hovedpersonene bak Kristiansand som «Drilling Bay».

Skeie utviklet de første hydrauliske skipskranene for Hydralift på slutten av sekstitallet, før han startet sitt eget selskap i 1971.

Timing is everything heter det, og Skeie kunne ikke truffet bedre. Det norske oljeeventyret var i emninga, og den unge ingeniøren grep muligheten med begge hendene. Med sitt nye foretak utviklet han en rekke

nyskapende løsninger for boreoperatører og oljeselskap.

– Jeg følte meg veldig trygg teknisk. Jeg kunne ikke noe om rigger eller boring i starten, og dette var mye større enn noe jeg hadde gjort for Hydralift. Men jeg klarte å finne ut av de tekniske løsningene, så det ble mer og mer å gjøre, forteller han.

Forretningsmannen. Historien videre er velkjent. Den handler om stor suksess, mange selskaper og tusenvis av arbeidsplasser. Men først og fremst handler den om innovasjon.

– Det som drev meg var det teknologiske. Jeg konsentrerte meg om produktene. Det var derfor jeg etter hvert solgte selskapet mitt Maritime Hydraulics til ABB. Jeg fikk mindre eierinteresser, men vi fikk mye mer spennende produkter.

– Men du har åpenbart et talent som forretningsmann også?

BJARNE SKEIE (78)

Stilling Daglig leder i Skeie Consultans

Familie Gift, tre barn, syv barnebarn

Fra Hægebostad

Bakgrunn Ingeniør fra Bergens tekniske

skole. Kjøpte opp Hydralift, startet Maritime Hydraulics, Ocean Rig, TTS Machine og APL. Skeiegruppen består i dag av Skeie Teknologi, Skeie Capital Investments og Skeie Eiendom.

JEG STARTET OPP DA OLJEN KOM OG HADDE GLEDE AV DEN MENS DEN VAR PÅ TOPP. NÅ ER DEN PÅ VEI NED. DET VAR DET.

– Bjarne Skeie

– Jeg har blitt spurt en del ganger om min økonomiske utdannelse. Den var å vokse opp i en landhandel, hvor min mor var flink til å selge. Hun likte det, og min far måtte passe på pengene og kjøpe inn fra grossistene. Og når det var dans på ungdomshuset, kjørte min far taxi. Det fantes ikke noe som het åpningstid og arbeidstid. Når noen skulle handle, måtte det åpnes opp. Når noen skulle kjøres, måtte det kjøres. Det var det jeg vokste opp med, de gode og enkle tingene. Det var sånn jeg lærte om forretninger, sier Skeie.

– Hvordan føles det å ha bidratt så mye til næringslivet i regionen?

– Jeg tenker ikke på det. Jeg startet opp da oljen kom og hadde glede av den mens den var på topp. Nå er den på vei ned. Det var det. Det nye nå er vind, sier han. Og tror Kristiansand kan få en sterk posisjon på det feltet også.

– Da må man ha en entreprenør som driver litt som jeg gjorde selv. Jeg begynte med 10 000 kroner, og fikk til dette. Nå er det jo bøtter og spann av penger både fra staten og alt, men noen må gå i front. Og forutsetningene er gode. Det er et fantastisk teknisk miljø på Sørlandet nå, sier Skeie, som de siste årene har investert i både ny teknologi og ideelle prosjekter i regionen.

Store utmerkelser. Hvis man er i tvil om Skeies betydning for norsk og sørlandsk næringsliv, kan man sende et lite blikk mot veggene på kontoret hans. En av mange utmerkelser er fra 2007, da han ble utnevnt til ridder av første klasse av St. Olavs orden.

– Da var jeg inne hos kongen, vet du. Gikk gjennom Fugleværelset og fikk 15 minutter med ham alene på hans eget rom. Det var stas, sier Skeie, og blir tankefull i noen sekunder.

– Det har vært et eventyr. Man er veldig fornøyd, smiler han.

Noe motgang har det også vært. Det har vært en og annen personkonflikt og det har vært tunge nedgangsperioder. Men verst var den mangeårige rettstvisten da tidligere ansatte ble tiltalt for grovt skattesvik. Skeies selskap fikk medhold i høyesterett, og inngikk senere

forlik med DNB. En siktelse mot ham selv ble tidlig henlagt, men Skeie måtte tåle mange negative overskrifter med hans navn.

– Det var pyton. Noe av det tøffeste jeg har vært med på, sier han. Og slenger ut et par usørlandske kraftuttrykk.

– Jeg ansatte noen jeg ikke burde ha ansatt, men ellers kunne jeg ikke gjort så mye annerledes. Det er egentlig ingenting jeg angrer på. Og det er fint å tenke på.

Skaper minner. Skeie har ingen planer om å slutte å gå på kontoret etter morgenturene på Odderøya, selv om han nærmer seg 80.

– Et eller annet må man jo ha å gjøre. Men jeg går ikke så dypt ned i tingene nå. Det interesserer meg ikke lenger. Det som gleder meg mest nå er å dra på tur med barnebarna mine. Snart skal jeg dra til Nordvestpassasjen med to av dem. Det er viktig at det ikke bare blir sol og sånn når vi drar på tur. Det må være noe de vil huske. ■

PÅ PRIVATEN

Leser Det siste var «Grensen» av Helga Flatland Hører på Jeg er vokst opp med country, og er fortsatt glad i det Ser på Nyheter og historiske programmer Gir energi Når det skjer noe positivt i selskapet

Bank og megler står sammen for å gi deg den beste rådgivningen

– I usikre tider er det spesielt viktig med gode rådgivere. At vi i Sørmegleren og Sparebanken Sør samarbeider godt og deler kompetanse, kommer kundene våre til gode, sier eiendomsmegler

Ina Andersen og finansiell rådgiver André Linge Heltne.

Vi møter bankrådgiver André fra Sparebanken Sør og eiendomsmegler Ina fra Sørmegleren over en kopp kaffe. Begge sitter klare for å gi privatkunder og potensielle kunder den veiledningen de trenger i en tid som for mange kan føles usikker.

– Vi forstår at boligmarkedet og personlig økonomi kan være stressende temaer for mange, spesielt nå. Derfor er det viktig for oss å kunne tilby rask og kompetent hjelp, sier André.

Ina nikker: – Absolutt, og nettopp derfor samarbeider vi tett. Med André sin bankkunnskap og min innsikt i eiendomsmarkedet, kan vi gi en helhetlig rådgivning som gir kundene våre trygghet.

Rask respons og tilgjengelighet

Ina forteller at hun ofte får spørsmål fra kunder om de bør kjøpe bolig først, for så å selge den de bor i nå, eller omvendt. – Jeg kan gi generelle råd basert på eiendomsmarkedet, men det er banken som har innsikt i kundens økonomi. Derfor er det så fint å ha god kommunikasjon med Sparebanken Sør, sier hun.

André er enig, og skryter av meglerne som leverer raskt, til tross for en hektisk hverdag.

– Når vi for eksempel trenger en verdivurdering av boligen for å kunne vurdere hva kunden har råd til, er Sørmegleren gode til å levere både raskt og grundig, sier han.

Ingen lang ventetid

– Det er viktig for Sørmegleren og Sparebanken Sør å være så tilgjengelige som mulig. Hos oss må du ikke stå i lange køer for

å avtale et møte. Alle kunder har sin personlige rådgiver, og vi er til stede både digitalt og fysisk, forsikrer André. Han oppfordrer kunder til å ta kontakt, enten de opplever utfordringer i økonomien eller trenger råd om investeringer som for eksempel bolig.

– Det beste rådet jeg kan gi akkurat nå er å snakke med banken i tide, ikke vent til det er krise i økonomien. Kommer vi på banen tidlig nok, så er det enklere å finne gode løsninger, sier André. Han understreker imidlertid at både bank og megler også har evne til å hive seg rundt når kundene har behov for å ta raske, men informerte avgjørelser.

Ina legger til: – Ja, døren vår er alltid åpen, bokstavelig talt og figurativt. Vi vet at tid ofte er essensielt, særlig når det dreier seg om kjøp og salg av bolig.

Samarbeid på tvers

Sparebanken Sør og Sørmeglerens samarbeid innebærer mer enn å bare å gi råd om boligkjøp og salg. De diskuterer også markedsforhold, renteutviklinger og lokale trender for å kunne gi kundene den mest oppdaterte og helhetlige rådgivningen.

– Vi lærer av hverandre, og synergiene vi har gjør at vi kan tilby det lille ekstra. Det er kanskje viktigere enn noen gang å investere i en god megler, og ha en stødig bank i ryggen, sier Ina.

André avslutter: – Vi er her for deg, klare til å gi deg den rådgivningen du trenger for å ta trygge valg for framtiden.

Tydelig tale

Næringslivet etterlyser politikere som viser mot.

– Bruk mindre tid på omkamper og spill for å markere deg selv. Bruk heller energien på store saker som utvikler kommunen – og løft opp landsdelen nasjonalt.

Det er en kort oppsummering av funn i vår medlemsundersøkelse, hvor vi for første gang har spurt om tillit til lokalpolitikerne. Temaet engasjerer stort, spesielt hos selskapene som hører til i Kristiansand.

Av 282 som har svart på undersøkelsen, har hele 62 valgt å gi en utfyllende kommentar om tillit. 64 svarte i tillegg om rammevilkår for egen virksomhet. Det er langt høyere enn normalt, og på nivå med engasjementet rundt Covidkompensasjonsordninger.

Tallene er uttrykk for frustrasjon. Det overrasker meg hvor tydelige mange bedriftsledere er i sine uttalelser. Særlig de mindre protestpartiene får stryk. De mange partibyttene blir også nevnt flere ganger.

«Det mangler ikke på saker som krever tydelige politiske prioriteringer»

Agder er avhengig av at Kristiansand, som den største kommunen i fylket, ser ut over egne kommunegrenser. Med over en tredjedel av innbyggerne i fylket, er det avgjørende hvordan Kristiansand skjøtter rollen som regionhovedstad.

Det mangler ikke på saker som krever tydelige politiske prioriteringer. Noen eksempler, men ingen komplett liste, er:

En balansert debatt om arealvern: Vei, industri og boligvekst.

Kunnskapsbasert inngang til nye verdikjeder: For eksempel leverandørkjedene til olje/gass

som forutsetning for grønne verdikjeder, ikke et hinder.

∙ Utvikle byens attraktivitet: Flytte havna, styrke urbane kvaliteter, byvekstavtale og fortettingssaker.

Hvordan gjøre Kristiansand til en mer åpen by: Debatt og nasjonale oppslag i etterkant av omdiskuterte filmer avslører at det er en del å jobbe med. Klimasaken – selvsagt Redusere utenforskap Stå frem nasjonalt i saker som er avgjørende for oss: Strømsaken er et eksempel. Nasjonal næringspolitikk som vesentlig har redusert og ikke styrket forutsigbarheten i rammevilkårene, et annet.

Den første store saken politikerne får på sitt bord er ny arealplan. Her må det prioriteres hardt. Saken får også kon-

sekvenser i forhandlinger om ny byvekstavtale, fordi arealbruk blir en sentral del av denne. Alt krever mot. Og beskjeden fra undersøkelsen er enkel: Næringslivslederne ønsker politikere som viser mot og bruker tiden sin på de viktige sakene. Lykkes de med det, vil tallene i neste års undersøkelse garantert vise økt tillit til lokalpolitikerne.

Foto: Erling Slyngstad-Hægeland

Vår kunnskap bidrar til et mer verdifullt samfunn

Technogarden er en del av Norconsult-konsernet med over 5 000 medarbeidere. Vi er tilstede med over 50 kontorer i hele Norge.

Norconsult jobber spisset med innovasjon, og ligger i tet av den teknologiske utviklingen innen vår bransje. Vi hjelper deg å løse de vanskeligste oppgavene gjennom samhandling og teknologiske nyvinninger. Vår tverrfaglighet garanterer for anlegg som oppfyller kravene til funksjon, sikkerhet og økonomi.

Technogarden er et konsulent- og rekrutteringsselskap som tilbyr utleie av ingeniører, fagspesialister og IT-konsulenter. I tillegg gjennomfører vi rekrutteringsprosesser. Vi samarbeider både med offentlig og privat sektor. Technogarden er et heleid datterselskap av Norconsult.

technogarden.no norconsult.no

ELEKTRISKE BMW iX1 HOS BAVARIA.

Pris fra 519 200 kr.

Rektkevidde opptil 438 km. Forbruk: 17,3 – 18,4 kWh/100 km. CO₂: 0 g/km (WLTP).

Rekkevidde avhenger av kjørestil, veiforhold, utetemperatur, klimaanlegg og forhåndstemperering. Avbildet modell kan avvike fra standard.

% ELEKTRISK

– Vi har en grunnleggende tro på at god journalistikk over tid er lønnsomt, sier sjefredaktør Eivind Ljøstad. Her sammen med leder for avisens By-satsing, Birgitte Klækken, og administrerende direktør Håvard Kvalheim (t.h).

RUSTER TIL KAMP

For første gang på over 30 år har Fædrelandsvennen fått en konkurrerende dagsavis i Kristiansand. Den møter de med flere store satsinger og rekordmange abonnenter.

BEDRIFTEN

KONKURRANSE GIR ENERGI

– Birgitte Klækken

Det ser ut som buisness as usual i Fædrelandsvennens redaksjon. Men presset er litt større enn før. Pulsen litt høyere. Deadline litt kortere. For et par kvartaler lenger ned i byen sitter en konkurrent. Det er en ny situasjon for journalistene i Fædrelandsvennen.

– Jeg har vært her siden 2010, og vi har aldri hatt så god fart som nå. Konkurransen er skjerpende. Alle er frempå, sier sjefredaktør Eivind Ljøstad.

Et sitat helt etter boka, naturligvis. Men journalistene later til å samtykke. Konkurranseinstinktet ligger i blodet deres. De vil være både først og best.

– Jeg var på ferie da KRS ble lansert, og gikk rundt og var litt elektrisk. Jeg sendte videre alle tips og ideer som jeg tidligere ville ha ventet med til etter ferien. Konkurranse er en bra ting, og gir energi, sier Birgitte Klækken, leder for avisas By-satsing.

Lønnsom satsing. Sjefene mener Fædrelandsvennen er godt rustet til kamp. I sommer passerte avisa 38 000 abonnenter.

– Der har vi ikke vært siden før vi begynte å ta betalt for digitalt innhold, forteller administrerende redaktør Håvard Kvalheim.

Etter tøffe tider med nedbemanning og røde tall, har pilene pekt oppover de siste årene. I fjor var driftsresultatet nesten 12 millioner.

– Siden utgangen av 2021 har vi økt med elleve redaksjonelle årsverk. Vi har en grunnleggende tro på at god journalistikk over tid er lønnsomt, sier han.

Avisa har gjort flere grep den siste tiden. De har utvidet næringslivsredaksjonen betydelig, kommet tettere på Kristiansand gjennom By-satsingen, og styrket seg på hendelser.

Men hva med fotballen? Nyetablerte KRS har rettighetene til Starts kamper, og selv om det er lenge siden de gule og svarte leverte noe annet enn skuffelser, er byens fotballflaggskip viktig for mange.

– Vi må styrke dekningen på Start, men det er noe av det vi er minst bekymret for. De som er interessert i fotball må ha nyheter rundt klubben sin, og der er vi gode, sier Ljøstad.

Nye stemmer. En stor og populær satsing i Fædrelandsvennen er «Det ho sa». Det begynte som en podkast, og er nå et konsept som tas ut på scener og arrangementer. Utgangspunktet var at avisas kilder i næringslivet i for stor grad var godt voksne menn med slips.

– Målet var å vise mer av mangfoldet i næringslivet. Vi ville bli bedre på å få frem ulike stemmer, og flinkere til å skrive om flere typer næringer, sier Birgitte Klækken, en av initiativtakerne bak satsingen.

– Vi vil fortelle om de som evner å løfte seg selv og andre, og som ikke føler seg truet av annerledeshet. Sørlandet trenger folk som er annerledes. Vi må bli mer rause og inkluderende her nede, sånn på ordentlig, sier hun.

Innad i Fædrelandsvennen har de lenge stilt seg et stort spørsmål: Hvordan lære Tiktok-generasjonen om kildekritikk og troverdig informasjon? Nå tilbyr avisen alle videregående elever i Kristiansand gratis digital tilgang til Fædrelandsvennen, og sender flere journalister ut på skolene.

– Vi ønsker at elevene skal bruke mer tid på redaktørstyrte medier. Så blir det spennende å se om vi lykkes med det, og om de vil få et mer bevisst forhold til hva som er troverdig informasjon, sier Ljøstad.

Det er ingen hemmelighet at vi alle møtes med stadig mer tabloide nettaviser, og sjefredaktøren mener lokketitler er en «litt skummel trend». Han forteller at avisas analyseverktøy fort avdekker det hvis

– Vi må bli mer rause og inkuderende her nede, mener Birgitte Klækken, som leder avisens By­satsing.

Siden utgangen av 2021 har Fædrelandsvennen økt med 11 redaksjonelle årsverk, mange av dem betydelig yngre enn snittalderen på huset. Som del av den unge satsingen tilbyr avisen alle videregående elever i Kristiansand gratis digital tilgang, og sender flere journalister ut på skolene.

leserne føler seg lurt. Kvalheim jobber med flere mediehus, og hevder at Fædrelandsvennen har et ekstra bevisst forhold til dette.

– Vi scorer høyt på hvor mye innhold hver leser konsumerer, både i antall saker og tiden de bruker totalt. Man mister fort tillit hvis man beveger seg ut på lokketeknikk, sier han.

Djevelens advokater. Fædrelandsvennen har, i likhet med andre store norske mediehus, fått kritikk for deler av sin håndtering av Baneheia-saken. Avisa bestilte en ekstern rapport av egen dekning, og Ljøstad tror de har lært mye.

– Vi har oppdatert våre interne husregler, basert på evalueringen som er gjort. Blant annet om å være mer kritisk til ensidig informasjon fra politiet, og mer bevisst på ha kolleger som kan utfordre og være litt djevelens advokat i jobber med store saker.

– Hva burde du selv ha gjort annerledes i Baneheia-dekningen?

– Vi burde satt ned et team som gjennomgikk saken grundig mye tidligere enn vi gjorde, kanskje allerede i 2008. Det var mange anledninger til å gjøre det etter jeg begynte i 2010 også, så jeg gjorde heller ikke jobben min der. Det er det jeg angrer mest på. Vi har tatt mye selvkritikk, og jeg håper det bidrar til at lesernes tillit ikke er altfor skadet, sier han.

Bedre enn noen gang. En av Fædrelandsvennens ambisjoner fremover er å skape økt bevissthet rundt klima og demokrati. Og Ljøstad mener journalistikken er bedre enn noen gang. Grundigere, mer faktaorientert og med mer kildebredde. Han oppsummerer avisas fremtidsvisjon slik:

– Det er gøyere å treffe mennesker hvis du er opplyst om hva som skjer i byen. Visjonen er at om du bor i Kristiansand, så har du et fattig liv hvis du ikke leser Fædrelandsvennen. ■

Snakk med oss om hvitevarer!

Gratis levering og retur av gammel vare.

BATTERI & SOLENERGI

• Solceller til hus, næringsbygg, hytte, båt og bobil

• Batterier og relaterte produkter til alle kjøretøy

Din lokale rådgiver på Sørlandet

Våre arbeidsområder:

• Byggeteknikk

• Brannteknikk

• Geoteknikk

• Undervannsinspeksjoner

• Rehabilitering

• Miljørådgivning

• Uavhengig kontroll

• Bygningsfysikk

• Regulering

Våre kontorlokasjoner: Kristiansand, Hunsfoss - Vennesla, Grimstad, Vigeland - Lindesnes, Evje og Hovden i Setesdal

Les mer her: www.dagfinskaar.no

Vi introduserer Georg Jensens første signatur-fatning for diamanter i 18 karat resirkulert gull.

Smykkene er designet for å fange lyset, og la diamanten skinne som aldri før.

DAGFIN SKAAR AS

Østre Strandgate 80 4608 Kristiansand

T +47 38 14 45 25 E post@dagfinskaar.no

Fotograf Marte Haraldsen ville heller ha det tøft i en verdensmetropol, enn hjemme i lille Norge.

FULGTE DRØMMEN TIL NEW YORK

Du jobbet i flere år i New York, hvorfor dro du dit? – Det var eventyrlyst som lå bak den avgjørelsen. Jeg hadde en drøm om å bo i New York, jobbe med de flinkeste og lære faget ordentlig. Jeg tenkte at det ville være vanskelig å slå seg opp som fotograf uansett, så hvorfor ikke heller ha det vanskelig i New York?

Hvordan får man oppdrag i en by med så sterk konkurranse? – Man må bli kjent med masse folk som er i bransjen, og gå gjennom kontakter. Det krever litt, men når man har lyst til å være i de miljøene, er det først og fremst veldig spennende og gøy.

Hva var det viktigste du lærte i New York? – Det aller viktigste var å jobbe hardt, når som helst på døgnet. Det er egentlig ikke sånn man gjør det i Norge, men i New York forventes det. Og så er det kjempeviktig å være proff og å skape langsiktige relasjoner.

Du har også jobbet mye med retusjering, et begrep som har fått en litt negativ klang? – Retusj gjort på en god måte har jeg ingenting imot. Det er nesten som en kunstform, og en prosess som tar lang tid. Brukes det som et verktøy til å jobbe med farger, kontrast, skygger og highlights, uten å forandre på menneskers anatomi og figur, synes jeg det er et veldig spennende hjelpemiddel.

Hvordan  vil du beskrive din stil som fotograf? – Jeg prøver å ta bilder som er «high end», og vil at uttrykkene skal være

naturlige og ekte, slik at man kan bruke bildene i mange år framover.

Hva er den viktigste forskjellen på å være fotograf nå og da du begynte? – Før var det få som var interessert i  faget, men i dag er jo alle fotografer. Og det har faktisk gitt mye mer jobb, for nå vet flere hvor vanskelig det er å fange de fine øyeblikkene.

MARTE HARALDSEN

Hva Fotograf og etterbehandler i Marte Haraldsen foto & postproduksjon

JEG  HAR LÆRT

1 – Alt du gjør er en attest

2 – Gå for de jobbene du ønsker flere av

3 – Omgi deg med folk som spiller hverandre gode

TEKST JAN FRANTZEN FOTO ERLING SLYNGSTAD-HÆGELAND

JULEBORD MED DRIKKE

Hva med å samle kolleger eller vennegjengen til smakfulle julebordsopplevelser på SuperSpeed?

Om bord står skipets lekre julebuffet dekket med alt du kan tenke deg av tradisjonsrik julemat!

JULIAN RACHLIN (48)

Stilling Sjefdirigent i Kristiansand Symfoniorkester Bakgrunn Har samarbeidet med fremtredende musikere og orkestre over hele verden, som dirigent, solist, lærer og kunstnerisk leder Ville bli da jeg var liten Musiker

OM YRKET

1 – Dirigenten har det kunstneriske ansvaret under innstuderingen og framføringen av et musikalsk verk

2 – Det er dirigentens oppgave å formidle musikkens budskap til publikum

3 – De fleste aktive dirigenter i Norge jobber ikke fulltid som dirigent

Kilde: Utdanning.no

Julian Rachlin er ny sjefdirigent for Kristiansand Symfoniorkester (KSO). Det krever enorme mengder kunnskap og tålmodighet.

– EN DIRIGENT UTEN ORKESTER ER IKKE EN DIRIGENT

Kan du forklare kjemien mellom dirigent og orkester? – Kjemien er avhengig av at dirigenten viser lederskap, men samtidig respekt. Den påvirkes av stemningen mellom dirigenten og alle menneskene i og omkring orkesteret, men også av atmosfæren og arbeidsforholdene rundt. Alt dette spiller en viktig rolle, og det er veldig sensitivt.

Du har vært første gjestedirigent for KSO i seks år. Hvorfor ville du utvide samarbeidet? – Jeg elsker dette orkesteret, og etter seks år føles det fortsatt helt friskt. Jeg er ekstremt takknemlig for at KSO har så stor tillit til meg, og at de fremdeles ønsker å jobbe sammen. Jeg har den samme sulten. Det er kjemi og energi og elektrisitet mellom oss når vi spiller, og sånn er det ikke med alle orkestre. Forhåpentligvis kan vi sammen nå ut til mange nye publikummere som ennå ikke har skjønt at dere i Kristiansand har et av de fineste orkestrene – ikke bare i Norge, men i hele Europa.

Kan du sette ord på følelsen av å stå på scenen med orkesteret? – Når vi går på scenen sammen må vi ha mye selvtillit. Vi må tenke at i disse to timene er vi konger. Men før og etter konserten må vi tvile på oss selv. Vi må tvile på alt, lete og tenke, være nysgjerrige, og tilegne så mye kunnskap som mulig, så vi blir enda bedre til neste gang.

Du har vært fiolinist nesten hele livet, hvorfor ville du bli dirigent? – Det viktigste for meg er musikken som helhet, og jeg innså at jeg ønsket å oppleve musikk

på forskjellige måter. Så jeg gikk dypere og dypere, begynte å undervise og fikk etterhvert også et ønske om å bli dirigent. Da tok jeg en veldig viktig beslutning, etter råd fra den fantastiske dirigenten Mariss Jansons, som var en kjær venn av familien vår. «Ikke gjør den feilen at du tror du kan dirigere, bare fordi du er en god musiker. Det er en komplisert øvelse, som krever mange års studier», sa han. Jeg bestemte meg for å ta det rådet på alvor, og studerte veldig hardt og lenge. Det var en omfattende prosess. En musiker er alltid en musiker, men en dirigent uten orkester er ikke en dirigent. Du må vente til noen stoler på deg og gir deg sjansen, og da må du levere. Du får ikke mange sjanser.

Hva kreves for å bli god? – Først og fremst trenger du en god teknikk, og du må vite hvordan du analyserer partiturer. Du må kunne hundrevis av sider med hva hver enkelt musiker spiller. Dessuten må du vite alt om komponistene, om tiden de levde i, om stilen, om luktene, om humoren – alt dette går inn i arbeidet. Som dirigent må du vite hundre ganger mer enn de andre. I tillegg må du forstå hvordan du skal reagere når ting ikke går bra. Og du må være diplomat.

Hva slags livsstil krever jobben av deg …? – Vel, jeg er på reisefot 300 dager i året. Men jeg elsker det. Jeg elsker å reise fordi uansett hvor jeg kommer er jeg litt hjemme og litt utlending. Det meste forandrer seg fra sted til sted, energien, kulturen og miljøet, men musikere er musikere overalt. Musikken forener oss alle. Den er en veldig sterk og fredelig ambassadør, uansett hvor jeg er.

TEKST JAN FRANTZEN FOTO LENA LISLEVATN

MUSIKKEN ER EN VELDIG STERK OG FREDELIG AMBASSADØR

– Julian Rachlin

Mer tid til det du er god på

Uansett om du driver en liten eller stor bedrift, har du garantert noe du er skikkelig god på. Vi i Aider synes du skal få mer tid til å drive med akkurat den greia.

Flyr timene på knoting med trege systemer, regnskap eller lønn?

La oss fikse det. Økonomi og økonomisystemer – det er nemlig vår greie.Om du bare vil ha smarte råd, delvis avlastning eller outsource hele sulamitten, det er opptil deg.

Vil du ha en smidigere systemhverdag?

Avtal en kaffeprat med Frode eller Rolf Eivind.

frode.holthe@aider.no

• 95 26 08 21

rolfeivind.berntsen@aider.no

• 91 72 94 06

aider.no

ADVOKATGUIDEN

Sørlandets ledende forretningsjuridiske advokatfirma

Markensgate 9, 4610 Kristiansand

Tlf: 38 17 00 80

www.svw.no

Vi skal forstå, forenkle og forbedre din hverdag.

Juridisk rådgivning gjennom 30 år

www.advkjaer.no

Advokatbistand for privatpersoner og næringsliv

Erfarne advokater som finner gode løsninger

38 17 87 10 – post@wigemyr.no – wigemyr.no

Vil du annonsere her?

Ta kontakt med Anne Marit Thomassen

på telefon 489 97 734

Nytt om navn

MORTEN A. DRANGE (30)

Stilling Site manager Bedrift Bulk Data Centers

THOMAS ARNESEN (51)

Stilling Salgs- og prosjektleder Bedrift Reklamestasjonen

STEINAR VALLE LARSEN (27)

Stilling Engineer Bedrift Sopra Steria

STINE GÅSLAND (30)

Stilling Senior associate Bedrift KPMG

SILJE EGGEBØ FØRELAND (45)

Stilling Databaseutvikler Bedrift Profundo

TRYGVE HOEL (29)

Stilling Regnskapskonsulent Bedrift Relevant Regnskap

KAROLINE SKARPEID (27)

Stilling Regnskapskonsulent Bedrift Relevant Regnskap

HELLE MYHRSTAD (28)

Stilling HR Consultant Bedrift Azets

KÅRE KLINGENBERG (40)

Stilling Avdelingsleder Bedrift Bravida Agder

EIVIND HAUGSTAD (43)

Stilling Kreativ leder Bedrift Polaris Media Sør

KRISTIN STEINSLAND (27)

Stilling Regional salgssjef Bedrift Bravida region Agder og Rogaland

MARI NEVESTAD (22)

Stilling HR-ansvarlig Bedrift Bellas Burrito, Markens

IDA GRØDUM (30)

Stilling Partneransvarlig Bedrift Visit Sørlandet

MARIUS LOLAND (40)

Stilling Filmskaper Bedrift Sanden Media

4,25 % er en veldig god sparerente.

Fra 26. oktober får du 4,25 % i rente på kontosparing over 100.000.

For bedriftskunder har vi også gode tilbud. Ta kontakt for priser.

Med

fokus på godt håndverk, miljø og bærekraft. En

Arendal Kristiansand

Næringsforeningens nyeste medlemmer

La Famiglia

Vestre Strandgate 22, 4611 Kristiansand www.lafa.no

Daglig leder: André Hjort

I korte trekk er vi Kristiansands mest naturlige møteplass – privat og i jobbsammenheng. Med flere egne rom, uteservering i Børsparken og en folkelig, delikat atmosfære, byr vi på selskap til flere titalls personer, små grupper eller middag for to.

Våre viktigste fortrinn er dedikerte og lojale ansatte som sitter på et enormt engasjement og stor kompetanse.

Vi velger Næringsforeningen fordi vi elsker samarbeid og dette er en perfekt arena for det. Vi ser frem til god dialog med andre medlemmer.

Sørlandet Klatresenter

Odderøyveien 40, 4610 Kristiansand www.sorlandetklatresenter.no

Daglig leder: Petter Leegaard

I korte trekk tilbyr vi klatring i ulike former for både barn, nybegynnere og erfarne klatrere i et stort og moderne klatresenter på Odderøya.

Vårt viktigste fortrinn er det brede spekteret av ulike utfordringer man finner i våre klatrevegger, og det automatiske sikringssystemet som gjør det enkelt for alle å komme i gang.

Vi velger Næringsforeningen fordi vi ønsker å tilby bedrifter muligheten til å bruke klatring som sosial aktivitet, trening og teambuilding for sine ansatte.

Marum & Co

Marthas vei 24, 4633 Kristiansand

www.marumogco.no

Daglig leder: Maja Marum

I korte trekk hjelper jeg bedrifter med å bygge synlige merkevarer og digital tilstedeværelse.

Mitt viktigste fortrinn er at jeg elsker å få merkevarer til å skinne i digitale kanaler med troverdig, kreativ historiefortelling som er strategisk forankret – og å ha det gøy med kunden på veien. Min styrke ligger nok i kombinasjon av strategisk og operativt markedsarbeid.

Jeg velger Næringsforeningen for å synliggjøre kompetansen min, og fordi gode samarbeid og nettverk gjør det gøyere å gå på jobb.

Kristiansand Håndverkerforening

Kronprinsens gate 14, 4614 Kristiansand www.kristiansand-handverker.no

Daglig leder: Eivind Johanson

I korte trekk er Kristiansand Håndverkerforening en upolitisk forening. Vi fremmer godt håndverksarbeid, bevarer gode håndverkstradisjoner og ivaretar medlemmenes næringspolitiske interesser.

Vårt viktigste fortrinn er våre 330 medlemmer. Med denne størrelsen mener vi at vi har stor innflytelse i byen.

Vi velger Næringsforeningen fordi vi mener at et samarbeid med Næringsforeningen vil bli en styrke for begge parter, spesielt innen næringspolitikk, men også rekruttering til forskjellige fag.

Dive in Carwash

Barstølveien 50, 4636 Sørlandstunet www.divein.no

Daglig leder: David Severinsen

I korte trekk er Dive in Carwash et revolusjonerende konsept som dekker behov til 90 000+ mennesker i året. Vi vil vinne hjertet til folket i Agder.

Vårt viktigste fortrinn er at vi ikke har kø. Vi kan ta 70 biler i timen, har alltid bemanning, gratis støvsuging for alle og vi resirkulerer 80 prosent av brukt vann.

Vi velger Næringsforeningen fordi vi ønsker å gjøre det nye anlegget vårt kjent i Kristiansand og benytte oss av nettverket til å bygge merkevaren rundt Dive in Carwash.

BDO Advokater

Fjellgata 6, 4612 Kristiansand

www.bdo.no/nb-no/kontorer/kristiansand

Daglig leder: Harry Tunheim

I korte trekk bygger BDO Advokater, avdeling Kristiansand, for fremtiden. Advokat Harry Tunheim har erfaring fra Skatteetaten, private banking-virksomhet og andre forretningsadvokatfirma og har nå flere på laget.

Vårt viktigste fortrinn er at vi er et av landets største advokatfirma med mer enn 100 ansatte. Vi har spesialkompetanse og omfattende erfaring innen skatt, avgift, selskapsrett og generell forretningsjus.

Vi velger Næringsforeningen for kontakten med det lokale næringslivet.

The Event

Skibåsen 33H, 4636 Kristiansand www.the-event.no

Daglig leder: Alexander Nyhus

I korte trekk er vi et nytt eventbyrå – med de samme folkene som du har sett på arrangementer tidligere. Vi er en god gjeng som har samlet oss under nytt navn og i nye lokaler, men leverer samme kvalitet som vi alltid har gjort. Vi er takknemlige for all støtten fra våre leverandører og kunder.

Vårt viktigste fortrinn er folkene med all erfaringen de har, og tryggheten det gir kundene.

Vi velger Næringsforeningen for å treffe kunder og samarbeidspartnere, og for å delta på kurs og konferanser.

STERKT MANGFOLD BLANT MEDLEMMENE GIR EN STERK NÆRINGSFORENING

Bemanningsxperten Sør

Østre Strandgate 12, 4610 Kristiansand www.bemanningsxperten.no

Daglig leder: Erik Sørensen

I korte trekk jobber Bemanningsxperten

verdibasert, og setter samfunnsengasjement, vidsyn og mangfold høyt. Vi finner kandidater som er opptatt av å skape resultater, arbeidsplasser og verdier.

Vårt viktigste fortrinn er et stort lokalt nettverk, og at vi tar kunder og kandidater seriøst. Vi har et realistisk syn på arbeidsliv, og vet at livet skal inneholde andre ting enn jobb.

Vi velger Næringsforeningen fordi vi ser på arenaen som interessant og ser frem til å møte nye og etablerte kunder.

HTH Kjøkken Kristiansand Festningsgata 45, 4612 Kristiansand www.hth.no

Daglig leder: Trond Aske

I korte trekk er HTH en av NordEuropas største og førende kjøkkenprodusenter. Vi leverer også innredning til badeværelser og garderober, samt prosjektløsninger. Vi brenner for dansk design, kvalitet og landets beste service.

Vårt viktigste fortrinn er at vi er dedikert til å hjelpe deg med å finne ekte kjøkkenkjærlighet. Vi har innredning i alle prisgrupper, fra gjør det selv til mer luksuriøse stiler.

Vi velger Næringsforeningen fordi vi ønsker å bygge nettverk og treffe byens næringsliv.

Oskar Pedersen

Lumberveien 27, 4621 Kristiansand www.opsolutions.no

Daglig leder: Tomm Oskar Pedersen

I korte trekk er Oskar Pedersen et selskap grunnlagt i 1925, som i dag er leverandør av uniformer og operativt utstyr til forsvar og politi i Norden.

Vårt viktigste fortrinn er vår ekspertise på anbudsprosesser, stort nettverk av produsenter og andre samarbeidspartnere som gjør at vi kan levere de beste løsningene til kundene våre.

Vi velger Næringsforeningen fordi vi ønsker tettere kontakt med det lokale næringslivet på Sørlandet, og ser på Næringsforeningen som en perfekt arena for dette.

Consilio

Fiskåveien 4, 4621 Kristiansand www.consilio.as

Daglig leder: Harald Fauskanger Andersen

I korte trekk gir vi råd og driver prosessen når bedrifter skal selges.

Vårt viktigste fortrinn er nærmere 30 års erfaring fra salg av bedrifter. Vi har gjort dette før! Vi finner de gode kjøperne som både betaler riktig pris og gir selskapet en god plattform for videre satsing og utvikling.

Vi velger Næringsforeningen fordi det er viktig med et regionalt nettverk hvor vi kan gjøre oss kjent og bli kjent med andre. I tillegg får vi tilgang til mange interessante arrangement gjennom foreningen.

KW Productions

Odderøyveien 47, 4610 Kristiansand www.nakedkoala.no

Daglig leder: Kyrre Waag

I korte trekk skriver og produserer vi musikk, i tillegg til å tilby skreddersydde konsertopplevelser for alle typer arrangementer. Selskapet tilbyr også assistanse på musikkfeltet for aktører som trenger kunnskapspåfyll.

Vårt viktigste fortrinn er et stort nasjonalt og internasjonalt nettverk av låtskrivere, produsenter, musikere og artister, med betydelig erfaring i musikkbransjen.

Vi velger Næringsforeningen fordi vi ønsker å bygge bro mellom næringslivet og musikkbransjen på Sørlandet!

Vi skal forstå, forenkle og forbedre din hverdag

Uansett hvilken situasjon du står i, står våre advokater klare til å hjelpe deg!

Hos Tofte skal du oppleve deg sett og hørt, og kjenne at vi jobber dedikert for å sikre deg en god prosess og et best mulig resultat.

Ta kontakt så vi kan hjelpe deg til en bedre hverdag. Scan QR-kode eller besøk tofte.no

NORSK HÅNDVERK SIDEN 1929

Et kjøkken er mye mer enn et sted der dagens måltider tilberedes. Kjøkkenet er familiens hjerte. I snart 100 år har vi hatt fokus på kvalitet og håndverk. Vi designer kjøkken for alle livets faser, enten du foretrekker det klassiske og elegante eller det moderne og stilrene.

Strai Kjøkken Kristiansand AS

Karnevalet er over

Flere av sakene vil forbli permanente misnøye-maskiner.

Med kommunevalget 2023 har roen justert seg til et normalt nivå i kristiansandspolitikken. Selv om det er en lettelse at vi mister pokalen for å være episenter for støyende lokalpopulisme i Norge, har den nyvunne harmonien en bismak.

Når ting nå ser ut til å falle tilbake i et gammelt spor, er det kanskje nettopp fordi forrige valg, i 2019, ikke var et protestvalg som antatt, men heller et konserverende trass spilt ut med høyt volum, og lite evne eller vilje til skape endringer av betydning. Det var en misnøye som ville ha andre resultater, men den samme politikken. Nå er resultatene fortrengt, og velgerne vender tilbake til sine gamle partier. 2019 var mer karneval enn protest.

Den andre sannheten om 2019 er at det introduserte en ytringskultur som skilte seg mye fra normalen i kristiansandspolitikken. Sett fra utsiden må det ha vært en ganske slitsom periode for mange både i og utenfor politikken. Hvert bystyremøte og enhver debatt ble satt fyr på av kaosaktører. Samtidig hadde de mer ordinære sjiktene både i politikken og lokale medier en del trekk som vitner om mye det samme følelsesstyrte og banaliserende tankesettet.

Et par sekunders utdrag av Perleporten var nok til å få flere fremtredende lokalpolitikere på banen. Den påfølgende debatten var en suppe av bristende rolleforståelse, manglende fortolkningskapasitet og ikke minst en ganske flat forståelse for maktkritikk. Det hadde vært mange ulike måter å møte denne filmen på – i stedet ble det respondert i henhold til best case-scenariet til filmprodusentenes markedsplan. Det er et problem for Kristiansand, og en påminnelse om

at en viktig forutsetning for at Sørlandsnyhetene vokste som de gjorde var dårlig kvalitet på ordskiftet rundt byens utviklingsprosesser.

Flere av sakene som skapte misnøye i 2019 er her fremdeles, og vil forbli permanente misnøyemaskiner sammen med svakere kommuneøkonomi, Søgne-avklaringen og bærekraftshensyn som snart ikke lenger kan neglisjeres til fordel for lokale ønsker. For at dette ikke skal gå av skaftet flere ganger trenger vi at diskusjonsnivået om både større saker og retningen på byen ligger på et hardere, skarpere, men også mer sivilisert nivå enn det som er normalen. Ikke

bare for at byen skal bli mer robust i møte med den type sladderpreget populisme vi har sett alt for mye av siste årene, men også for å motvirke at de etablerte beslutningsmiljøene synker ned i det samme innelukkede, selvtilfredse overmotet som la grobunn for misnøyen i utgangspunktet.

BENT SIGMUND OLSEN Spaltist

«Flere av sakene som skapte misnøye i 2019 er her fremdeles»

PÅ KONTORET

00

39 32 79

41 24 43 23

VELKOMMEN TIL TIDENES JUBILEUMSFEST

Næringsforeningen fyller 175 år Dette markeres med en helaftens  fest på Kilden teater og konserthus 11. oktober.

Gjestene tas med på en reise med hysteriske og historiske øyeblikk som strekker seg fra 1848 og frem til i dag. Festaftenen blir ledet av Petter Schjerven.

90 56 17 99

48 99 77 34

48 99 42 67

86 38

97 54 83 69

NÆRINGSFORENINGEN I KRISTIANSANDSREGIONEN

Besøksadresse Dronningensgate 2A

4610 Kristiansand

t +47 99 23 80 00

e post@nikr.no

Åpningstider 08.30–15.30

Lotte Blom van der Male Salgs- og markedskonsulent lotte@nikr.no

Andrea Bang Arrangementskoordinator andrea@nikr.no

Håkon A. Repstad Kommunikasjonsansvarlig hakon@nikr.no 93 21 94 02

Ingrid S. Høibo Arrangementsleder ish@nikr.no 97 74 20 78

Rune Byremo Prosessleder Ung Start rune.byremo@nikr.no 95 23 28 18

Tina McDougall Næringspolitisk rådgiver tina@nikr.no

Helena Frustøl Prosjektkoordinator helena@nikr.no 95 80

Ingrid Michalsen Leder strategi og utvikling ingrid@nikr.no 47

Trond M. Backer Administrerende direktør trond@nikr.no 99 11 75

Roar Osmundsen Næringspolitisk leder roar@nikr.no

Odd-Arild Skonhoft Salgs- og markedsleder oas@nikr.no

Anne Marit Thomassen Økonomi- og administrasjonsansvarlig anne_marit@nikr.no

Foto: Liv-Unni Tveitane

Scan QR-koden og meld deg på

Avsender: Næringsforeningen

Avsender: Næringsforeningen

DE BESTE SENGENE I BYEN.