Issuu

profil: Åse Severinsen

Sekretær Ellen Holter Ostojic sørger for å få Helge Aasens underskrift når han er innom fabrikkområdet i Kristiansand.

Helge Aasen ser ikke ut til å ha problemer med å være på reise halvparten av arbeidstida. Den indre ro gjenspeiler seg i den ytre framtoning. Antakelig er dette en av konserndirektørens styrker. Han står når det stormer. Han står når det er stille. Det er de som sier han opptrer sikkert og ikke tar sjanser, han reagerer for lite både på storm og stille. Han står og står. Akkurat det med ikke å ta sjanser er antakelig eierne glade for, nettopp det er muligens en av grunnene til at Helge Aasen stiger i gradene og nå sitter helt på Elkem-toppen: Mannen er sikker og gjør ikke noe overilt. Sikkerhet og gjennomtenkning passer med tenkningen til et eldgammelt industriforetak som har vært gjennom oppturer og nedturer i over 100 år, det passer med selve livsrytmen til en industrivirksomhet som lever i takt med internasjonale konjunkturer. Det skulle ellers være nok å uroe seg over, også for Helge Aasen. Han var Elkem-mann da Orkla i 2006 bestemte seg for å bygge Solar-fabrikk til 2,7 milliarder kroner. Han var fremdeles Elkem-mann da prislappen for fabrikken ble 4,5 milliarder. Han satt attpåtil som øverst ansvarlige i konsernet da solcellemarkedet brått opplevde overkapasitet og det slett ikke var bruk for superrent silisium fra Elkem Solar, selv om medarbeiderne i Vågsbygd produserer silisium med mye mindre kraft og dermed langt rimeligere enn andre aktører i bransjen. Han var direktør og øverst ansvarlige da 120 av 275 personer i Elkem Solar ble permittert i vinter, fra november 2011 til mars-april 2012. – Ingen tjener penger på solceller nå, men jeg tror på teknologien, og jeg tror at solenergi blir viktig i framtiden. Det tror kineserne også. Solcelleindustrien har omtrent doblet seg hvert år siden 2005, unntatt i 2009, året etter finanskrisen, da var veksten på 40 prosent. I år forventes nullvekst, men framover er vi optimister, ikke minst fordi vi med Bluestar får en åpning inn til det asiatiske markedet. Der ligger mulighetene, sier Aasen

www.kristiansand-chamber.no SPENN magasinet 4/12

Det var uvisshet og uro før Orkla solgte Elkem til kinesiske Bluestar også, men da salget var unnagjort var det ingen i Elkem som gråt. Onde tunger sier til og med at Orkla gapte for høyt. Selskapet skjøt med hagl og traff alt og ingenting. Orklas engasjement i industribedrifter og solcellemarkedet var kortsiktige og trendy miljøinvesteringer. Det ble ikke fokus på noe, annet enn kortsiktige gevinster og medieoppmerksomhet for Rimi-Hagen. Sier onde tunger. En slik tunge har ikke Helge Aasen. Han vil ikke si noe galt om Orkla som industrieier. Orkla har gjort sitt for Elkem, i sin tid, mener han. Matvaregiganten investerte i Elkem Solarfabrikken og kjøpte seg opp i Rec, en annen aktør i solcellebransjen. Så kom de nye tidene. Lutter oppgang ble lummer nedgang. Rec-fabrikker i Narvik, Glomfjord og på Herøya ble lagt ned. Arbeidsplassene er nå borte. Helge Aasen har ikke lenger noe med Rec å gjøre, Elkems eierskap i Rec ble overført til Orkla før Elkem ble solgt. Men han tror ikke Elkem Solar hadde lidd samme skjebne som Rec hvis ikke kineserne hadde kjøpt fabrikken. – Vi hadde neppe vært nedlagt om vi var eid av Orkla i dag. Man må huske vi har noen fortrinn. Elkem Solars fortrinn er lavt energiforbruk og dermed billigere produksjon av silisium. Ingen har så langt klart å kopiere vår måte å gjøre det på, sier Aasen.

Kinesisk redning Kineserne har allerede investert 400 millioner kroner i nytt fabrikkutstyr i Elkem. Det betyr blant annet at Elkem Solar utvider og øker kapasiteten, og står bedre rustet til å møte framtiden enn noen gang. Mener Aasen. – Kineserne ser at Elkem fungerer ved å drives på en norsk måte, og de har agert deretter. I stedet for at kineserne kommer hit og kikker oss i kortene, er det vi som drar til Kina og hjelper dem med deres fabrikker, sier Aasen. Med kapital fra de nye eierne bygger Elkem

et energigjenvinningsanlegg i Canada. Elkem bygger smelteovner til silisium for å betjene silikonproduksjon i Frankrike. Kineserne har investert i nye maskiner og nytt utstyr hos Elkem Carbon i Vågsbygd. Og Elkem Solar har fått nytt og forbedret utstyr for 200 millioner kroner i vinter, oppgraderingene ble gjennomført da godt og vel halve arbeidsstokken var permittert. Kineserne har gitt Aasen ansvaret for Bluestar Silicones, som har hovedkontor i Lyon i Frankrike. Til sammen har kineserne overlatt ansvaret for 12 fabrikker i Frankrike, Spania, Tyskland, USA, Brasil og Kina til Aasen. – Franskmennene rapporterer direkte til meg, sier han. Han sitter som styreformann i Bluestars Silicones og som styremedlem både i Elkem og i morselskapet China National Bluestar. I motsetning til i Norge er det vanlig at sjefene i kinesiske bedrifter sitter i styrene for bedriftene de leder. I neste uke reiser Aasen med kineserne til England og Sør-Afrika for å se på mulighetene der. – Kineserne ønsker å vokse globalt, og motivet for å kjøpe Elkem ser ikke ut til å være at de vil flytte virksomhet fra Norge til Kina. Bluestar vil beholde oss her i Kristiansand. Dette er eiere som kan industri og tenker langsiktig, sier Aasen. Det er den eneste antydning han kommer med som kan tolkes i retning av at Orkla ikke kan industri og ikke tenker langsiktig. – Det viktigste nå er å tilpasse driften ved Elkem Solar til en komplisert markedssituasjon for solceller, og samkjøre Elkems silisiumproduksjon med Bluestar. Vi må få tingene til å virke sammen, sier Aasen. Da Elkem Solars fabrikk ble etablert, var det snakk om at det skulle bygges flere fabrikker for å doble produksjonen fra 5.000 til 10.000 tonn høyrent silisium i året. Planene om å bygge flere fabrikker på Fiskå er skrinlagt; i stedet er kapasiteten på det eksisterende anlegget utvidet til å kunne produsere 7.500 tonn i året. Aasen mener det er to hovedgrunner til at Bluestar kjøpte Elkem; prototypen på energieffektiv produksjon av superrent solarsilisium og tilgangen på fornybar vannkraft. Tilgang på vannkraft er avgjørende for kineserne, og vil i følge Aasen være en medvirkende årsak til at de beholder fabrikkene i Norge i uoverskuelig framtid. Vannkraften sikrer stabil tilførsel av fornybar energi for kinesere som er vant til å basere seg på energikilder som kullkraft og olje. Han drømte om å bli pilot da han var ung. Han tok like godt sertifikat for småfly da han bodde i USA. Han flyr 30-40 timer i året. Da styrer han selv, og det er sånn han liker det. Mannen skal snart ut og fly igjen. Med joggesko og PC i kofferten. Det tar nærmere 15 timer bare å komme seg til Kina, og da er det ikke han som sitter bak spakene. Men han styrer. Dokument skal skrives, mail besvares og problemer betenkes. Han har tross alt ikke en helt vanlig ni til fire-jobb.

E39

– en bremsekloss for Søgnes utvikling

Ordfører Åse Severinsen er stolt over at National Oilwell Varco har etablert seg i Høllen Vest, avdelingen er en av kommunens største og viktigste arbeidsplasser.

Hun datt, nærmest baklengs, ned i ordførerstolen i Søgne for et knapt år siden. Men Åse Severinsen (H) trives godt med å lede en kommune i fint driv og god vekst – hadde det bare ikke vært for E39.

Tekst: KJETIL ANTHONSEN foto: KJELL INGE SØREIDE

Hun er ei stødig, sindig og ansvarlig dame. Nesten førti års fartstid i skoleverket har gjort henne rund i kantene. Hun farer ikke opp over småting. Men sier du E39, da blir hun stram i fjeset og mørk i øynene. E39 er ikke en småting. E39 er kø og kaos og kommunens akilleshæl. Ikke at den tar fra henne nattesøvnen. Men den har tatt fra henne barn og barnebarn. – To av mine tre voksne barn har flyttet

med ektefeller og barn til østsida av Kristiansand. De orket ikke køene og kaoset. Kabalen går rett og slett ikke opp for småbarnsfamilier med yrkesaktive foreldre, barnehagekjøring og mange andre gjøremål. Sier mor Åse. Uten smil. E39 er en utfordring, ikke bare for småbarnsforeldre. Kommunens næringsdrivende klager hyppig og høylytt til ordføreren – særlig gjelder det de mange håndverkerne som taper tid og penger i kø på E39 hver eneste dag. – Vi trenger flere næringsdrivende, men mange nøler med å etablere seg på grunn av veien. Lokalt kan vi konstatere at

motorveien mellom Grimstad og Kristiansand har enorme positive ringvirkninger. 62-åringen er et uhøytidelig og lett tilgjengelig medmenneske. Ekte Søgnejente med oppvekst i Høllen og på Tangvall. Senere har hun flyttet flere ganger, men hver gang holdt seg innenfor kommunegrensen. – Å bli ordfører var helt hinsides min fantasi, mine planer og ønsker. Jeg hadde gjort min samfunnsplikt og takket av i politikken. Så tok livet en helt annen retning enn jeg hadde tenkt. «Det er Åse», svarer hun når telefonen ringer – både hjemme og på ordførerkontoret.