seniorpolitikk nr 4 2014 by Senior Politikk

nr. 4 - oktober 2014

Senter for seniorpolitikk

seniorpolitikk.no Ny jobb – midt i smørøyet 13.900 personer over 50 år var uten jobb i august. Det er en økning på 1.500 siden i fjor, men ledigheten blant eldre arbeids takere regnes fortsatt som stabilt lav, og den er lavere enn i andre aldersgrupper, ifølge Nav.

ro Hekleberg (60) opplevde at den gamle jobben ble borte, og hun gikk grundig til verks for å finne seg en ny. – Jeg har fått jobb midt i smørøyet og toppet karrieren min da jeg var 59 år, sier hun om jobben som sekretær for statssekre tærene i Arbeids- og sosialdepartementet. Hekleberg deler sine gode råd med jobb søkere. Ifølge Manpower forventer arbeidsgivere i sju av ni bransjer en økning i antall ansatte i siste kvartal i år. Størst er forventningene i byggenæringen. Arbeidsgivere innen olje og gass er mer forsiktige. Begge deler støttes av Nav. – Lærere, helsefagyrker og akademikere er yrkesgrupper med få ledige, sier Johannes Sørbø i Nav. Side 10

– Ikke la deg danke ut av yngre. Rett ryggen og vær den du er, sier trendforsker Gunn-Helen Øye (60) i Eye;Watch. Side 12-13

Gro Hekleberg.

Smilerynker:

Kjøpt av pur glede – Så fin du er, sier folk og peker på den nye jakken min. – Takk, svarer jeg om spontan kjøpet i en ikke helt billig butikk. Jeg stakk bare innom i forbifarten på vei hjem fra jobben en dag, bare for å kikke, selvfølgelig. Bak disken gjenkjenner jeg et blidt ansikt. – Er du er her, neste roper jeg over rasket. – Ja, sier hun fornøyd. Det er et års tid siden jeg så henne sist – og trist. Butikken hun jobbet i da, skulle legges ned. Eieren ville ikke drive den videre, det ble opphørssalg og de ansatte, som alle var godt voksne og litt til, mistet jobben. «Min ekspeditør» ville gjerne fort sette å jobbe. Hun hadde dessuten ikke full pensjonsopptjening, men regnet mulighetene for ny jobb som svært dårlige. Men det gikk altså bra. I pur glede over profesjonell og god service flagret det det noen tusen lapper, og jakken var min.

– Verden endrer seg, du må endre deg – Jeg mener det må bli vanlig for virksomhetene å ha en ressursbase som kan klar gjøres for andre oppgaver, sier Hans-Jørgen Blomseth. Tekst og foto Tora Herud – Ledere med litt for stort ego sliter mest med å få ny jobb etter nedbemanninger i store selskaper, sier han. For et par år siden gikk Blomseth selv av fra en topp lederjobb i privat næringsliv. – Da opplevde jeg at ingen var interes sert i meg, selv om jeg hadde høy kompe tanse og kjempelang erfaring. Valget sto mellom å starte et nytt offshoreselskap, slik jeg hadde gjort flere ganger tidligere, eller å takke ja til en henvendelse fra et rekrutteringsfirma som spurte om jeg kunne tenke meg jobb i det offentlige. «Nei, Staten? Aldri i verden», tenkte jeg først. Men så leste jeg dokumentene for stillingen, og ringte og takket ja, sier han. Siden 2012 jobber Blomseth med forenkling av offentlig forvaltning. Han er ansvarlig for hvordan Staten skal klare å spare 60 milliarder, 15 milliarder i året innen 2017.

5 spørsmål

om gjenbruk av kompetanse

«Statoil gir gode tilbud om sluttpakker til 55-åringer, det er skammelig», sa du på et seminar i Trondheim næringsforening nylig. Hva mener du med det? – Jeg har tidligere vært ansvarlig for to store snuoperasjoner. Som konsern direktør i Alcatel var jeg ansvarlig for å redusere antall ansatte fra 3.800 til 2.200. Og som viseadministrerende direktør i I. M. Skaugen, sentral i å redusere antall ansatte fra 1.200 til 300. Vi brukte tilgjen gelig redskaper. Prøvde å få de eldste til å pensjonere seg, og brukte bedriftslegen til

th@seniorpolitikk.no På Twitter: @toraherud

De som vil gå av når de er 60 år må ha hatt det veldig kjedelig, når de tror at det blir morsommere etterpå. Erik Sture Larre (100) forretningsadvokat (NRK)

Få særordninger for sjefer SSP har nylig gjennomført en undersøkelse om toppsjefer og avgangsalder, og resultatene var oppløftende. Mange norske ledere lever som de lærer. Særordninger med lavere avgangsalder forbeholdt toppsjefer, er mindre utbredt enn vi kanskje trodde på forhånd. Før sommeren fikk TNS Gallup i oppdrag av oss å kartlegge praksis og holdninger blant norske ledere til spørsmål om pensjon og av

Kari Østerud

Tegning Siri Dokken

Tora Herud

Direktørbloggen

3 trappe litt ned etter hvert. Alderen tynger ikke ennå. Jeg vil være moderne, oppdatere meningene mine og holde meg i form. Jeg trener mye, er aktiv i Heming langrenn og er mye ute i friluft.

I Trondheim siterte du John F. Kennedy: «Ikke spør hva landet kan gjøre for deg, men hva du kan gjøre for landet». – Det handler om endringsvilje. Du må ha noe å forholde deg til og delta i det som skjer i samfunnet. Det kan være Røde Kors, Kirkens bymisjon eller hva som helst. Måk snø og hogg ved for eldre. Finn noe du kan bidra med. Når vi går på skole, studerer og jobber, spriker vi alle retninger. Avstanden øker. Men som eldre når vi begynner å ta det med ro, så finner vi sammen igjen omtrent som da vi var små. Da er det for skjell på om vi sitter med kaffekoppen på kjøpesenteret eller gjør som pensjonistene i Orkdal idrettslag, bygger skibakker.

Hans-Jørgen Blomseth (64)

Stilling: Prosjektleder i Nærings- og fiskeridepartementet

å uføretrygde. Nå gjør Statoil noe av det samme.

Kunne noe vært gjort annerledes?

– Jeg er blitt mer kritisk, jeg lærer og ser sammenhengene bedre. Ser hvor verdifull de eldstes erfaring, kompetanse og res surser er. De er stabile og kommer til og med tidlig på jobb. Generelt ville jeg gjort det annerledes nå enn den gangen. Jeg mener det må bli vanlig for virksomhetene å ha en ressursbase som kan klargjøres for andre oppgaver. Vi må stille de overtal

gangsalder i næringslivet. Vi ønsket å fin ne ut av hvor «vanlig» det er at toppledere i privat sektor i sine ansettelsesavtaler, har en lavere aldersgrense enn øvrige ansatte. 758 toppledere i privat sektor svarte på undersøkelsen. Vi fant blant annet ut at i det i bedrif ter med over 250 ansatte er avtalt egen aldersgrense for kun 2 av 10 toppledere. 13 prosent av topplederne opplever at det forventes at de går av før de fyller 67 år, og i tillegg er 35 prosent usikker på om det forventes eller ikke. Blant de som må gå av som toppleder før fylte 67 år og som

Hvordan omsetter du egne erfaringer i nåværende jobb?

– Jeg tenkte det ville være en katastrofe for ungene om jeg skulle pensjoneres. Jeg ville ikke leve som om jeg var bestefaren deres. Nå tenker jeg at jeg vil jobbe så lenge jeg orker og har lyst, men kanskje

– Ingen har omfattende næringslivserfa ring i departementene. Jeg blir lyttet til på grunn av bakgrunnen min, og jeg tror det blir flere av oss. Jeg må være veldig aktiv for å kunne påvirke. Vi må spørre oss om hva vi er her for, og jobbe for å gjøre for holdene for næringslivet forutsigbart. Det handler om serviceholdninger, svartider, forenkling av lover og forskrifter og digita lisering. Leverer du et skjema elektronisk, må du også kunne få svaret elektronisk. Næringslivet skal bruke tiden på å tjene penger og ikke vente på svar fra forvalt ningen. Dette er en av hovedsakene for regjeringen. Statoil kommenterer kritikken på side 13.

fortsetter i bedriften, er det 15 prosent som opprettholder sine økonomiske be tingelser fullt ut. Bare seks prosent oppgir at det er lagt inn ordninger (sluttpakke, bonusordninger med mer) som gjør at de vil gå av tidligere med pensjon enn det som er vanlig i bedriften. Undersøkelsen bekrefter for det første at det kan være lurt å undersøke fakta før man mener noe om en sak. Det er ikke alltid at virkeligheten er slik man tror den er. For det andre viser under søkelsen at mange norske ledere har de samme a ldersgrensene for seg selv som

sine ansatte; særordninger for sjefer er rett og slett ikke så veldig vanlig. Dette er funn som både er viktige og gledelige for oss som jobber med seniorpolitikk. Lederes holdninger og adferd har stor på virkningskraft på pensjoneringsadferden i bedriften. Det sender et positivt signal til bedriftens øvrige ansatte, når lederne selv ikke velger tidligpensjon. Det er bred enighet i samfunnet om den såkalte arbeidslinjen, og det hadde passet dår lig dersom mange av topplederne hadde kunnet slutte når de fylte 60 år eller bare litt senere.

lige fri til å gjøre andre ting og bygge opp rundt det. Moderne mennesker må endre seg under veis.

En gang trodde du at du skulle pensjonere deg i 50-årsalderen, men så fikk du barn da du fylte 46 og du har fortsatt tenåringer. Hva skjedde?

Johannes Sørbø, seniorrådgiver i Kunnskapsstaben i Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Flere ledige 50+ – Ledigheten blant eldre arbeidstakere holder seg stabilt lav, men når de først blir ledige, er de oftere ledige lenge, sier Johannes Sørbø, seniorrådgiver i Kunnskapsstaben i Arbeidsog velferdsdirektoratet. I alt var 13.900 personer over 50 år uten jobb i august. Tekst og foto Tora Herud

edigheten har imidlertid økt med 1.500 personer i denne gruppen siden august i fjor, og den fordeler seg slik: 50-59 år: 9.800 ledige, en økning på 13 prosent 60-69 år: 4.100 ledige, en økning på 11 prosent

Unge versus eldre

– Det er ille dersom du er i 50-årene og ikke får ny jobb. Arbeidsgiverne er nok mer skeptiske til å ansette eldre enn yngre. Mange tenker kanskje at de snart vil gå av med pensjon, men samtidig er det gjerne slik at unge oftere bytter jobb og dermed kan forsvinne raskere enn en eldre arbeidstaker, sier Sørbø, som mener det er lite som skiller yngre og eldre jobb søkere. – De eldste kommer i større grad fra

industrien og i mindre grad fra butikk eller barne- og ungdomsarbeid. De eldste har som regel yrkeserfaring, det har ikke alle de unge, sier han.

Fra ledighet til jobb

Bygg og anlegg og industrien har økt ledighet, men det gjelder både yngre og eldre. – Hvor lett er det å komme i ny jobb igjen? – Folk i 40-50-årene kommer i størst grad i jobb igjen etter en ledighets periode. 58 prosent er i jobb igjen etter 6 måneder. For personer over 60 år er det

litt vanskeligere. I denne gruppen er 33 prosent tilbake i jobb, fulltid eller deltid, 6 måneder etter at de ble ledige. I tillegg er 18 prosent av dem over 60 år tilbake i jobb samtidig som de mottar en ytelse, for eksempel alderspensjon fra folketrygden, sier Johannes Sørbø.

Størst behov for folk

Lærere, helsefagyrker og akademikere, er yrkesgrupper med få ledige. – I helsesektoren er det stort behov for arbeidskraft, og etterspørselen vil øke. Vi har lenge manglet folk med trygg utdan ning som ingeniører og realister, men nå går det litt tregere for disse yrkesgruppene i oljebransjen. Det er behov for mange typer fagarbeidere slik som tømrere og snekkere. Mange slutter under veis i ut danningen, rekrutteringen blir for lav og vi kommer til å mangle folk på nybygg. Klimaendringene med flere oversvøm melser vil også kunne føre til økt behov for fagarbeidere for å utbedre vann- og avløpssystemet, jernbane og veistandard for eksempel, sier Johannes Sørbø.

Store selskaper forventer nedbemanning De største selskapene er mest pessimistiske, mens mellomstore bedrifter fortsatt planlegger å øke bemanningen. Det viser Manpowers arbeidsmarkedsbarometer for fjerde kvartal. – Utviklingen i de store selskapene har en tendens til å sette standarden i markedet. Tiden vil vise om deres negative forventninger til bemanningsbehovet vil smitte over på de mindre bedriftene, sa konsernsjef i Manpower Group, Maalfrid Brath i en pressemelding begynnelsen av september.

Jobber som kommer, jobber som går – Mindre vekst i behovet for folk med samfunnsfag, men flere i helse- og omsorgssektoren og i undervisning, sier Ådne Cappelen (64), økonom og forsker i Statistisk sentralbyrå (SSB). Tekst Tora Herud – Vi skrev en rapport om balansen mel lom folks utdanning og etterspørselen etter ulike yrker for et år siden. Yrker som er populære, men der veksten i etterspør selen avtar, er samfunnsfag slik som jus og økonomi. Mange med slik utdanning pas ser inn i offentlig forvaltning, men vi tror forvaltningen kan administreres videre uten at det ansettes veldig mange flere. Det er som med oss i SSB, vi trenger ikke å øke staben fordi om antallet mennesker i Norge øker, sier han.

Kjennetegn for bransjer i vekst

– I helse- og omsorgssektoren kan noe gjøres med endringer i organiseringen, men det vil uansett bli et økende behov for helse- og omsorgsarbeidere. Dette er en vekstsektor. Det handler ikke bare om flere eldre med alvorlige lidelser, men også om spreke eldre som skader seg på

joggetur. Pleie og omsorg er langt mer enn medisinsk behandling av lege. Myndighetene vil satse på å forbedre skolesystemet. Det vil føre til behov for flere og mer kvalifiserte lærere. Det uttryk kes også klart at det er viktig at flere står lenger i arbeid. Så er det næringer som trolig skal ned, slik som petroleumsvirksomheten. Kan skje blir den mer global enn lokal? Men i kjølvannet må en del ingeniører finne seg noe annet å gjøre. Bank og forsikring er slanket kraftig. Mange filialer er borte, og vi betjener oss selv via internett, sier Ådne Cappelen. Andre sektorer som vokser, er turisme. Blant annet reiser nordmenn mer. – Norge har mange attraksjoner å by på, og turistnæringen vil vokse mye. Næringsindustri knyttet til oppdrett og avl vokser mye. – Kan vi klare å bearbeide mer av fisken her? spør han.

– Vi er omstillingsdyktige

Yrkesdeltakelsen i gruppen 62-66 år i privat sektor øker, dels på grunn av pensjonsrefor men. – De kvinnene som nå er i 60-årene, er de første med høy utdanning og de er i arbeids markedet lengre enn kvinner var tidligere. Nordmenn jobber ikke like mange timer som folk i nabolandene våre, men vi fordeler arbeidet på flere enn i veldig mange andre land. Det er i tråd med hvordan vi fordeler velferdsgoder på andre områder, sier han. Men få norske seniorer 50+ bytter jobb, og OECD mener at nordmenn må bli mer omstillbare. – Det er ikke noe å bry seg om. Vi er omstillingsdyktige, hadde vi ikke vært det, hadde vi hatt langt flere arbeidsledige og mange ledige stillinger. Vi har ingen av del ene. Men vi har generøse velferdsordninger, og noen av dem som står utenfor burde vi hatt i jobb. Det er noe vi må ta tak i, selv om det gjøres en del gjennom IA-arbeidet. Pensjonssystemene har dessuten innelås ningsmekanismer som kan hindre mobilitet, sier Ådne Cappelen. Han mener det er viktig for flere å klare å se seg selv i andre bransjer enn der de er eller har vært. – Jeg møtte en tidligere platearbeider i Uddevalla. Han sluttet som sveiser og be gynte å jobbe med funksjonshemmede. Han mente det var noe av det beste som hadde skjedd ham, fordi han følte at han nå virkelig var til nytte.

Mette Kaspersen, Customer Service Advicer i LEGO Norge.

– Jobben går som en lek – Jobbeskrivelsen var for en spesialist, men jeg hadde ikke ventet å få en med over 30 års erfaring, sier Kenny Møberg (37), Customer Service Manager hos lekeprodusenten LEGO. Tekst og foto Tora Herud

ette Kaspersen (58) i Bærum følte at annonseteksten var som skreddersydd for henne. – Egentlig søkte jeg bare denne ene jobben, jeg la hele personligheten min i denne ene søknaden. Jeg tenkte at jeg virkelig hadde noe å tilby LEGO og jeg jobbet hardt for å vise det, sier hun. Alt i alt sendte hun under ti søknader. I 34 år hadde Mette Kaspersen jobbet med kundeservice, salgssupport og syste met SAP for ordre, leveranser og fakturaer i det internasjonale selskapet Tyco Electro nics AS. I september i fjor kom beskjeden om at Norges-kontoret med 30 ansatte skulle stenges, og at supportfunksjonene skulle flyttes andre steder.

Takknemlig for muligheten

– Oppsiglsen kom veldig brått og jeg hadde fysisk arbeid ut året. Oppsigelses tiden min varte fram til juni i år, kombi nert med en sluttpakke som blant annet inkluderte et halvt års coaching hos out placement-selskapet AS3. Jeg hadde god tid og kunne benytte meg av hele tilbudet hos dem. Jeg hadde jo ikke søkt jobb på 34 år og var for eksempel ikke registrert på LinkedIn, noe jeg skammet meg litt over. «Alle» er jo der, sier hun. Kaspersen fikk en jevnaldrende coach og kunne snakke om det hun tenkte på med henne, slik slapp hun å plage alle andre. Hun hadde blant annet tenkt på at om hun skulle skrive CV, ville den bli på bare tre linjer. For hva var det egentlig hun kunne? – AS3 bygde meg opp. Jeg lærte å finne mine gode egenskaper, hva jeg liker å gjøre, og å tenke på hva som kunne være drømmejobben for meg. Jeg er egentlig svært takknemlig for at jeg fikk denne muligheten, sier hun. Like fornøyd er hun ikke med Nav og vikarbyråene hun var i kontakt med. – På grunn av sluttpakken trengte jeg ingen økonomisk støtte fra Nav da jeg

mistet jobben, men jeg undersøkte blant annet om Nav hadde kurs jeg kunne ta. Saksbehandleren ga meg imidlertid bare en følelse av at det var jeg for gammel til. Jeg tenkte også at jeg kunne ta vikariater, men det virket ikke som om vikarbyråene med unntak av ett, var interessert i folk på min alder eller med min erfaring, sier hun.

Stolt over å få jobbe i LEGO

1. juni i år begynte hun i den nye jobben som Customer Service Advicer i LEGO Norge i Bærum. Kontorlokalene minner ved første øyekast mest om en barnehage. Det er byggeklosser, legofigurer og pakker med byggesett over alt. Men gjennom snittsalderen på de 15 ansatte er rundt 40 år. Norge er et stort marked for LEGO, som er den tredje største leketøysprodu senten i verden målt etter salg. LEGO eies fortsatt av familien til Kirk Kristiansen som etablerte selska pet i 1932 og har fortsatt hoved kontor i Billund i Danmark. Mette

Kaspersen driver kundeservice overfor butikkene som selger lekene i Norge. – Jeg var ærlig og ordentlig og gjorde den gamle jobben min godt. Men jeg måtte ut av komfortsonen. Jeg måtte prestere og da måtte jeg lære å presen tere meg selv for å komme videre. Jeg er så stolt over å kunne jobbe med en så god merkevare som LEGO, sier Mette Kaspersen fornøyd. Det handler om at LEGOs kunder får de varene de bestiller til rett sted og rett tid.

– Desto mer erfaring, desto bedre

– Mette var den beste kandidaten blant søkerne. Stillingen er en konkret spesia listfunksjon. Desto mer erfaring, desto bedre. Jeg hadde ingen tanker om alder ved denne ansettelsen. Her i Danmark har vi nettopp ansatt en jevnaldrende i tilsvarende stilling, sier Kenny Møberg. – I Norge er aldersgrenser et hett tema, men hvordan er det i LEGO og Danmark? – LEGO har ingen aldersgrenser for nyansatte så vidt jeg vet. Vanlig pensjo neringsalder i 65 år. Hadde Mette vært 62 år, ville jeg kanskje undersøkt om hun ønsket å pensjonere seg om to-tre år. Nå tenker jeg at hun kan jobbe for oss i minst ti år til. De to andre aktuelle kan didatene var 35 og 38 år gamle og hadde 3-4 års erfaring hver. Møberg sier han generelt ikke er sær lig opptatt av alder. – Jeg trenger de beste og de som kan fungere best i teamet. Mette er en åpen person og vi fant kjemien, men jeg ser henne ikke ofte fordi jeg sitter her i Danmark. Det viktigste er at hun kan gjøre det hun skal gjøre. Vi vil utfordre henne faglig og finne ut hvordan hun kan utvikle seg som person og kanskje avansere hos LEGO, slik at hun ikke slutter om fem år men om ti, sier han.

– Sunn erfaring for oss – Vi valgte i januar 2014 å tilby jobbsøkerkurs for arbeidssøkende, erfarne kandidater med høyere utdannelse tilknyttet Nav Bærum. Programmet skulle styrke deltakernes jobbsøkerkompetanse, sier Wenche Fredriksen (51), Human Capital & Diversity Manager i Accenture. Tekst Tora Herud – Accenture har lange tradisjoner med å ta samfunnsansvar på alvor gjennom vårt globale «Corporate Citizenship»-program. «Skills to Succeed» er en del av dette. Her bidrar våre ansatte med sin kompetanse på frivillig basis og på egen fritid for å hjelpe en marginaliserte gruppe som av ulike grunner er, eller har havnet, utenfor arbeidslivet. Vårt globale mål er innen 2015 å ha bidratt til at 700.000 mennes ker har ferdigheter til å ta eller skape eget arbeid. Kurset som ble gjennomført i sam arbeid med Nav Bærum, besto av fem samlinger. Der var oppmerksomheten blant annet rettet mot det å være senior i og utenfor arbeidslivet, dagens arbeids marked, hvordan profilere egen kompe tanse (CV, LinkedIn, søknad), bruk av nettverk, tolkning av stillingsannonser og hvordan forberede seg til jobbintervju. I tillegg fikk alle deltakere en grundig gjen nomgang av sin CV, samt tilbud om å ta et profesjonelt CV-bilde i vårt fotostudio. Accenture er et stort globalt konsu lentselskap som jobber med management consulting, teknologi og outsourcings tjenester. Selskapet har 293.000 ansatte i verden, samt kontorer i mer enn 200 byer i 56 land. 1.070 er ansatt i Norge. – I år var det seniorer i Nav Bærum som fikk dra nytte av Accentures kurstil bud. Tidligere har vi hatt lignende kurs for kvinner med flerkulturell bakgrunn og unge asylsøkere. Det er lett å tenke at eldre medarbeidere er slitne og ønsker nedtrapping. Det var også slik vi tenkte da vi jobbet med vår egen seniorpolitikk for rundt 10 år siden. Vi har siden erfart at dette ikke er tilfelle for alle og at en økende andel seniorer ønsker å jobbe etter fylte 67. Sånn sett har møtet med disse flotte 16 kursdeltakerne vært en veldig sunn erfa ring for oss. Her møtte vi topp kvalifiserte, erfarne, motiverte og spreke seniorer over 55 år som definitivt har gjort oss mer be visste på den kapasiteten som ligger i våre seniorer. Som samfunn har vi rett og slett ikke råd til ikke å bruke denne kompe tansen.

Vårt globale mål er innen 2015 å ha bidratt til at 700.000 mennesker har ferdigheter til å ta eller skape eget arbeid. – Har ansatt unge i alle år

– I 1991 var gjennomsnittsalderen i sel skapet 27 år, nå er den 37 år. Vi har i man ge år ansatt unge folk rett fra skolebenken. Markedet har imidlertid etterspurt mer er faring de siste årene, hvilket har resultert i at vi ansetter flere erfarne kandidater. Stillingsutlysninger i Accenture fra så sent som mai i år har formuleringen: «Young Professionals (1-5 years experi ence)». – Kan ikke det være en måte å utelukke eldre søkere på? – Jeg ser den. Når vi spør slik så avhen ger det litt av om vi trenger nyutdannedes kompetanse for eksempel innenfor tekno logi. Videre er det slik hos oss at vi fyller på med nyutdannede for at de skal ha rom for å utvikle seg og vokse seg inn i nye roller. Accenture har omfattende prosesser for å analysere og definere hvilke talenter og kompetanse vi trenger for å kunne realisere vår forretningsstrategi, sier hun. Wenche Fredriksen jobber med mang fold og inkludering, og gjør ingen forsøk på å framstille Accenture som en fore gangsbedrift når det gjelder å ansette eldre arbeidssøkere. – Det er ikke mange seniorer som søker jobb hos oss. Det er imidlertid viktig at vi som arbeidsgivere er bevisst på at mang fold bidrar til økt kreativitet og dermed også til forretningsmessig gevinst. På kurset var det viktig å få den enkelte til å tenke gjennom om kompetansen deres kunne brukes på en annen måte enn tidligere. Sinne og frustrasjonen over å få avslag på jobbsøknader med begrunnelsen at de var «overkvalifisert» gjorde dypt inn trykk, sier Wenche Fredriksen, som mener at hun selv som 51-åring er i sin absolutt beste alder og aldri har vært bedre!

Jeg tror at alderen min teller mye, og at søknadene fra oss som er litt eldre, blir lagt litt til side. Erik A. Mollén

Arbeidslyst til leie I mars fortalte siviløkonom Erik A. Mollén (61) til avisa Budstikka at han hadde søkt over 100 jobber, men at han kun fikk beskjed om at han er overkvalifisert. – Jeg søker fortsatt etter fast jobb, vikariater eller oppdrag, sier han nå. Tekst og foto Tora Herud – Jeg er sterkest på salg og markeds føring og har i store deler av livet job bet i andre land eller internasjonalt for norske virksomheter, som fast ansatt og som konsulent. Det har vært stillinger og oppdrag knyttet til blant annet reiseliv, kontormøbler, oppvarmingssystemer og emballasje, sier Mollén. Han har vært aktivt jobbsøkende i 1 1/2 år og i desem ber stopper dagpengene fra Nav. Kun tre ganger er han innkalt til jobb intervju. – Utfordringen er å komme dit. Jeg tror at alderen min teller mye, og at søk nadene fra oss som er litt eldre, blir lagt litt til side uten at det er direkte, bevisst aldersdiskriminering.

Livet som jobbsøker

– Jeg søker på jobber, men opplever ofte at jeg ikke en gang får svar. Det skyldes vel mangel på omtanke og litt latskap. Til

daglig prøver jeg å lage en systematikk over hvordan jeg organiserer livet mitt. Jeg har engasjert meg i organisasjoner, og jeg er styreleder i sameiet der jeg bor, sier han. Mollén er redd for å slite ut firmaer. Har han fått avslag på én søknad, kvier han seg for å søke i samme firmaet på nytt. – Nettverket mitt har også en begrens ning. Jeg er på jakt etter å være noens kollega, og å få gjøre en god jobb med et eller annet. Etter at jeg registrerte meg hos «Interimleder AS» (utleie av ledere) opplevde jeg dem som veldig ryddige og ordentlige og jeg har så langt hatt et oppdrag der som reisende selger med gjenoppbygging av nettverk, sier han.

– Kryr av oss med egne foretak

Erik A. Mollén har selskapet Mollén Connection, der han siden han kom hjem fra Nederland for ti år siden, har solgt konsulenttjenester innen analyse- og strategiarbeid, salg- og markedsutvikling, kommunikasjon, rekruttering, markeds føring og forhandlerutvikling. – Det kryr av oss med egne foretak som tilbyr tjenester i større konsulentmiljøer. For meg avtok oppdragene, og det var vanskelig å nå nye kunder via referanser fordi jeg har jobbet mest internasjonalt og minst i Norge, sier han.

Vil ta mer direkte kontakt

I løpet av tiden som jobbsøker har Mollén blant annet benyttet tilbud via Nav om

karriere- og kompetanseutvikling hos «Syslab», og han deltok på jobbsøker kurset i regi av Accenture i vinter. – Tilbudet hos Syslab, som er orga nisert som en arbeidsplass, varte i 6 måneder og var mye mer omfattende enn kurset hos Accenture. Kurset hos Accen ture inneholdt veldig mye bra, men hadde et par svakheter, blant annet synes jeg kurslederen i 30-årene, som skulle drille oss i CV, søknader etc. var for ung, kurs deltakernes alder tatt i betraktning – selv om han for øvrig virket meget dyktig. Han evnet ikke helt å se utfordringene vi godt voksne har. Det samme gjelder saksbe handleren jeg har i Nav, og som dessuten mangler erfaring fra næringslivet og selv sannsynligvis aldri har ansatt noen, sier Mollén. Han opplever det også underlig at han ikke har mulighet for å avtale tid med sin saksbehandler i Nav, og at han derfor stadig møter nye. Molléns ønske til Nav er at de oppretter en egen rekrutterings-/ headhunterfunksjon. Reaksjonene etter intervjuet i Bud stikka i forbindelse med Accenture-kur set, var delte. – Jeg tror ikke alle våget å snakke med meg etterpå. Folk visste ikke hvordan de skulle håndtere at jeg hadde stått fram, og jeg vet ikke om det lønner seg å stille opp i intervjuer, men jeg prøver å være åpen om at jeg gjerne vil jobbe. Framover vil jeg søke færre utlyste stillinger og heller oppsøke bedrifter direkte. Jeg tror det er vanskeligere å avvise meg når de ser meg, sier Erik A. Mollén.

– Vi følger deg helt i mål – Seniorene må skape mulig heter på det skjulte stillings markedet, sier Ragnhild Molstad (65), Senior Consul tant i outplacement-selskap et Right Management, som er en del av ManpowerGroup. Tekst og foto Tora Herud

olstad møter mange som har opplevd at den gamle jobben ble borte, og som søker etter nye muligheter. – Outplacement handler om karriere omstilling. De som kommer til oss, kommer fra en arbeidsgiver som evner å hjelpe sine tidligere ansatte videre på veien i 3 eller 6 måneder. Seniorer og toppledere er de som trenger mest tid, sier hun, og beskriver prosessen fra jobb til jobb slik: n Samtaler med coach gjennom hele løpet med karriereveiledning. n Velg mellom fem kurs, eller ta alle. Kursene handler om: n Å være i endring n Bevisstgjøring og kartlegging av kompetanse n Hvem er du? Hva vil du? n Arbeid med CV n Sette opp/forbedre LinkedIn-profil n Hvordan jobbe på det skjulte stillingsmarkedet? n Jobbintervjuet, forberedelse og tanke n Egen web-portal for kursdeltakere med tester, spørreskjemaer og metodikk for kartlegging av kompetanse – Du har tidligere sagt at vi trenger en mer nyansert debatt og at det fins jobber til godt voksne også. Hva mener du med det?

Ragnhild Molstad.

– Det er ikke helt svart selv om du har passert 55 år, men det er verre å være voksen generalist enn voksen spesialist. Det gjelder å finne den virksomheten som trenger akkurat det du kan. Men først må du finne ut hva det er og hva du har lyst til å gjøre, sier Ragn hild Molstad. – Hva er ut fordringen for den enkelte når den gamle job ben forsvinner og jakten på en ny starter? – Det kommer an på i hvilken sinnstilstand den enkelte er i og hvor profesjonell tidligere arbeidsgiver er. Det gjelder alle aldersgrupper, men seniorene vil få det tøffere på grunn av myter og holdnin ger. Folk kommer hit med alt fra å sitte og grine, til å si «Yes, dette er min nye mulighet». La gå! Det som har vært, er du ferdig med. Men på et jobbintervju får du spørsmål om tidligere arbeidsforhold. Da er det viktig hvordan du presenterer tidligere arbeidsgiver. Fortell årsaken til

hva som har skjedd, men si også hva som var positivt der, og hva du vil nå. Noen av dem som kommer hit har ikke prestert godt nok i den gamle jobben, eller det kan ha vært uenighet om strategi eller konflik ter. Å stå alene mel lom jobber er ifølge Ragnhild Molstad noe av det mest ensomme som fins. – Hos oss kan folk sitte og job be, alene eller Ragnhild Molstad i grupper. Det er et miljø som for en stund blir kollegene dine. Alt i alt er rundt 500 men nesker innom her i løpet av et år. Noen får fortsatt sluttpakker med lønn i opptil 1 1/2 - 2 år, det virker dempende på akti vitetsnivået. Det er viktig å komme fort i gang, ta heller en pause før du begynner i den nye jobben. Nå i oktober skal vi ha en work shop rettet mot seniorene som er hos oss, sier hun.

Det er ikke helt svart selv om du har passert 55 år, men det er verre å være voksen generalist enn voksen spesialist.

– Ikke gi opp, tro at du lykkes – Jeg har fått jobb midt i smørøyet og toppet karrieren min da jeg var 59 år. Offentlig sektor er noe nytt for meg, sier Gro Hekleberg (60), seniorkonsulent i Arbeidsog sosialdepartementet. Tekst og foto Tora Herud – Departementet lever som ledelsen sier. Jeg som senior, ble ansatt som sekretær for statssekretærene, og statsråden selv (Robert Eriksson) har tre seniorer i sin nærmeste stab, sier Hekleberg. Hun fikk også et annet jobbtilbud, etter å ha søkt en jobb hun fikk vite om gjen nom nettverket sitt. – Jeg ringte dit, ble innkalt på intervju og fikk tilbud om den jobben også, sier hun. Alt i alt sendte hun mellom 20 og 30 jobbsøknader.

– Min stilling ble overflødig

Gro Hekleberg var ansatt som kontor ansvarlig og eneste administrativt ansatt i en bedrift innen maritim industri, da det ble bestemt at Oslo-kontoret skulle legges ned. Hun kjente på fortvilelsen og maktesløsheten. Etter hvert visste hun at hun hadde et år på seg til å finne ny jobb. Hun måtte jobbe med redselen, for at den ikke skulle ta energien hennes. – Jeg fikk beskjed mot slutten av 2012

om at kontoret skulle avvikles. Min stil ling ble overflødig i løpet av året etter. Jeg fikk en avtale med bedriften om kurs i karriereveiledning og tok det gjennom Right Management. Det ble inngangen til mye positivt. Jeg hadde vært henholdsvis 13 og 10 år i de to siste stillingene jeg hadde hatt og hadde ikke søkt andre j obber på lenge. I mellomtiden hadde det skjedd utrolig mye rundt det å søke jobb, sier hun. Sommeren 2013 Gro Hekleberg opplevde hun som van skelig. Oppsigelsestiden nærmet seg slutten, og med jobben for svant også pensjons- og AFP-ordningen. I folketrygden har hun 33 års opptjening og rekker 40, dersom hun jobber til hun fyller 67. – Sønnen min sa at det ikke kledde meg å bli gammel før tiden!

bevisstgjøringsfasen, å bli klar over hva jeg egentlig ville ha. Vi ble kjørt gjennom flere tester, og jeg fikk beskjed om at jeg var kreativ. Det kom som en stor over raskelse. Jeg er dessu ten løsningsorientert, og det kunne jeg skrive i CV-en, sier hun. Hekleberg tror det er fort gjort å søke for bredt, og at derfor er så viktig å finne ut hva en egentlig ønsker. – Jeg hadde litt stressrelaterte plager, og ville også ta et livs stilsvalg. Enten jobbe mindre, trappe ned og dermed også gå ned i lønn, eller finne en jobb som kunne gi energi, var interessant og morsom, sier hun.

En god CV er alfa omega, men det var et mareritt å bli drillet på å skrive den.

– Bevisstgjøringsfasen var nyttig

Hun begynte på kurset samtidig som hun trappet ned, og fikk samtidig en ukentlig samtale med coach. – En god CV er alfa omega, men det var et mareritt å bli drillet på å skrive den. Å søke én jobb om dagen, slik jeg først hadde tenkt, var det ingen vits i. Det var viktigere å finne de stillingene jeg var reelt kvalifisert for. Det mest nyttige var

Gros 5 råd til jobbsøkere:

n Ta jobbsøkingen på alvor, som om det er et prosjekt. Legg arbeid i det. n Be om å få karriereveiledning. n Sett deg mål og vær løsningsorientert. n Oppsøk positive mennesker. Bruk krefter på det som er konstruktivt. I 50-60-årsalderen vet du hva du er god for. Rådfør deg med Nav for å finne ut hva som er «worst case scenario». n Lev sunt. Hold normal døgnrytme. Gå deg en tur. Skaff deg god energi. Du trenger å være frisk når du står opp om morgenen.

Gode råd om eldre til EU Da presidenten i EU-kommi sjonen, Jean-Claude Juncker, den 15. juli presenterte de politiske føringene han vil legge til grunn i sitt arbeid fremover, sto arbeidslivet sentralt. Tekst Steinar Hopland seniorrådgiver i SSP

unckers fremlegg ble gjort i kon teksten av det overordnede pro grammet «Europa 2020». Et av målene her er å løfte sysselsettingsgraden i aldersgruppen 20-64 år fra 69 prosent i 2010 til minst 75 prosent i 2020. Så langt har den dessverre sunket til 68,4 prosent. AGE Platform Europe er det store europeiske nettverket for organisasjoner som jobber med og for gruppen 50+. Senter for seniorpolitikk (SSP) er med i deres arbeids gruppe som ser på eldre i arbeid. 165 organisa sjoner er støtte spillere til AGE Platform. Blant disse ser det ut til å være bred enighet om at flere av senior ene i Europa må holdes lengre i arbeid. Dette vil være et samfunnsøkonomisk gode og medvirke til en verdiskapning som også får flere av de unge ut i jobb. Men bildet er at både næringsliv og offentlige myndigheter i EU-området har gjort altfor lite for at eldre skal ønske å stå lengre. Derfor går nå AGE Platform, som den viktigste premissgiver til EU-kom misjonen på dette feltet, inn med disse

Steinar Hopland (Foto Tora Herud)

sterke anbefalingene til Juncker og hans kommisjon: n Benytte anledningen i forbindelse med revisjon av Europa 2020-program met til å adressere de spesielle behovene som seniorarbeidstakere har, og med vektlegging på kvinners situasjon. n Sette inn strengere tiltak mot den aldersbaserte diskrimineringen og de aldersuvennlige arbeidsforholdene som finnes mange steder. n Sikre at omsorgspersoner får kom pensert den tiden de har brukt på å gjøre nødvendig stell og pass av nære familie medlemmer i sin pensjonsberegning. n Stimulere til at nasjonale strategier utvikles der hvor eldre, både i og utenfor jobb, er garantert en minsteinntekt, sær skilt oppmerk somhet skal gis til seniorer som av gode grunner ikke lenger har arbeid som en opsjon. n Knytte den offisielle aldersgrensen til en «Healthy Life Years»-indikator, i stedet for en automatisk og generell grense hvor alle uansett yrke kan sies opp på grunn av alderen.

Både næringsliv og offentlige myndigheter i EU-området har gjort altfor lite for at eldre skal ønske å stå lengre.

Det at bevisstheten om disse seniorpolitis ke forholdene nå spilles inn til toppen av pyramiden i det omfangsrike EU-byråkra tiet er interessant nok. Det siste punktet i anbefalingene er spennende, og en kan lure på hvorfor det ikke har vært debat

tert mer tidligere også her til lands. Det er like logisk å tenke seg en levealdersjustert grense for når vi skal måtte forlate ar beidslivet, som å ha et annet årstall satt mer vilkårlig. Går gjennomsnittlig leve alder opp med et par år, kan vi kanskje også jobbe noe lengre. Går den ned, det har også skjedd i land ikke langt fra oss, følger aldersgrensen for arbeid med. Når Europakommisjonen nå skal ta stilling til et forslag knyttet til helse-leveår, betyr det at man vil beregne en forventet lyte- og sykdomsfri levealder. Denne kan brytes ned per sektor, er tanken. Dette for å lage en mer rettferdig avgangsalder for dem som har de tøffeste jobbene. «The Healthy Life Years Indicator» (HLY) introduserer et konsept omkring livskvalitet, ikke bare livslengde i disku sjonen om når vi skal forlate arbeidslivet. Dette er et tema som aktualiserer seg når flere og flere lever til høy alder. Det er ikke slik i alle land at HLY-indikatoren vil måle flere gode år i arbeidslivet. I Norge ser det imidlertid ut til å være en sam menheng mellom lengre liv og lengre liv uten skade, lyte eller sykdom. Helsen er ellers bedre hos de eldste i arbeid enn tidligere. Men også her varierer dette sikkert mellom yrkesgrupper og sektorer. Det ligger en oppfordring til arbeidsgivere om å jobbe mer aktivt forebyggende med ansattes helse i en eventuell innføring av en tenkning omkring levealder med god helse. Når det snakkes om å beholde flere i arbeidslivet lengre, tenkes det jo uansett på flere som er i form til å jobbe. Om dette konseptet får fotfeste i EUs programmer om eldre, arbeid og demografi, gjenstår å se.

– Karriereskifte, en ny trend – Jeg har lagt merke til at stadig flere hopper av business-kar rieren og gjør noe annet. I stedet velger de ofte noe mer hjerte nært, sier trendanalytiker Gunn-Helen Øye (60) i Eye;Watch. Hun er ekspert på nordmenns luksusvaner og moderne liv. Tekst og foto Tora Herud

ye mener flere hopper ut av blå- dressen og får på seg genseren. Hun nevner generalsekretær i Den Norske Turistforening, Nils Øveraas, som eksempel, han kom fra stilling som toppsjef i Accenture. En annen er direktø ren som solgte en av de to bilene sine og ble lokfører i 60 prosents stilling. – En god venn av meg jobber på uni versitetet og vil gjerne bli gartner. Jeg tror han kommer til å bli det. Slike end ringer er noe alle kan gjøre. Det er den enkelte selv som setter begrensningene. Endringene er preget av åndelighet og omtenksomhet. Det er noe vakkert og varsomt i det, sier hun.

Balansemestring

Vi spør henne om hva seniorene kan gjøre for ikke å bli danket ut av yngre. – Rette ryggen og være den de er. Være den som står beskrevet på CV-en. Pluss resten av det mennesket man er. Være tydelige på hva de kan, men også være

åpne for å lære noe nytt. De skal ikke fremme hvem de er, men være ærlige, stolte og oppriktige. Bare du kan få fram hvem du er, sier hun. Øye mener alle først vurderes etter sitt ytre utseende. – Folk blir vakrere etter hvert som du blir kjent med dem. Men flekker på dres sen kan tolkes som om vedkommende også kan være litt sjuskete på andre om råder. Det er viktig innen noen miljøer å være velkledd og slank, fordi mennesker i dag vurderer hverandre etter dette og overfører det de ser til andre ting. Vi klassifiserer og tillegger det vi ser andre betydninger. Det handler om å vurdere karakterstyrke. Samtidig mener jeg det er gått for langt når det gjelder ekstrem slanking, trening og oppmerksomhet rundt alder. Slik som at nyhetsopplesere i TV ikke kan være over en viss alder, sier hun.

Er du en grå mus?

Gunn-Helen Øye mener vi selv er med på skape den vi er. Hvorfor ender noen som

grå mus i kroken? – Noen får til et skifte. Jeg har sett det selv med alkoholikere, som har klart å skape seg en ny identitet. Det er mu lig å lage seg et forandringsprosjekt på den arbeidsplassen du har og bli den du mener du er: n Tenk: Jeg vil være her! n Hvem vet hva jeg kan? n Lag en «Bli ny»-reportasje for deg selv,

endre hår og klær

n Vær ja-menneske en dag n Bank på døra og snakk med noe du

ikke kjenner

n Vær litt vill og gal, det er da ikke så

farlig

n Jobb med hvordan du kommuniserer

på møter

n Skriv en punkt-dagbok over hva du

gjør.

Noe er helt ut

– Forståelse av alder er ulik i ulike sam funn. Mange prøver å putte folk i bås etter alder, men i litt flytende samfunn betyr ikke alder så mye. Lovverket må derfor tilpasses menneskene som skal leve med det. Vi må spørre oss om det er samsvar mellom helsen til dagens 57-åringer og lovverket? sier hun. Øye mener menn får være eldre mye lenger enn kvinner, et eksempel er skue

Statoil avviser påstander

tatoil mener det ikke er grunnlag for påstandene Hans-Jørgen Blomseth kommer med på side 2 og 3 i dette nummeret av seniorpolitikk no. Der sier Blomseth følgende om nedbemanninger i to selskaper han tidligere var leder i: «Vi brukte tilgjengelig redskaper. Prøvde å få de eldste til å pensjonere seg, og brukte bedriftslegen til å uføretrygde. Nå gjør Statoil noe av det samme». Informasjonsdirektør i Statoil, Jannik Lindbæk jr., skriver dette i en epost til seniorpolitikk.no: – Vi tilbyr følgende frivillige virkemidler:

– Bare du kan få fram hvem du er, sier Gunn-Helen Øye. spillere. Hun tror også at kvinner er mer redd for alder enn menn og lettere dømmer seg selv og andre etter alder, men at det også er viktig å ikke bli sitt eget moralpoliti. – Noen menn ser ut som de går i den samme dressen hele året. Den blir litt blank i stoffet og buksene mangler press. Upussede sko. De virker grå og det er trist å se. En noe overvektig person som er nydusjet og velstelt, gir for eksempel et bredre bilde av hvem den personen er. Jeg synes det er kult med godt voksne damer som virke lig våger å ha sin egen stil, men ikke slik som Madonna som har blåst opp ansiktet. Kanskje må du spørre deg om du er en dinosaurutgave av deg selv? Litt ute av tiden, uten at du ser det selv?

n Jobb i andre deler av selskapet n Tilbud om videreutdanning for

å kvalifisere for nye oppgaver

n Støtte til å søke muligheter

utenfor selskapet

n Permisjon n Sluttpakker n Søknad om tidligpensjon. Det er ikke

et generelt tilbud, men behandles individuelt basert på søknad fra folk som kvalifiserer ut fra alder (58+) Jannik Lindbæk jr.

Les mer på seniorpolitikk.no

Stammespråk

Hva så med tingene vi kler oss med og omgir oss med. Betyr disse noe for hvordan vi blir vurdert? – Tingene er en del av stammespråket, som viser hvem du er. Kommer du med en Hermesveske på jobbintervju i Naturvernforbundet, får du mest sannsynlig ikke jobb. Hvis du kommer til en litt nøysom familiebedrift, tror jeg du kan havne i nei-bunken, dersom du bærer preg av for mye luksus. Eller motsatt, om du kommer med en Fjällräven-sekk til intervju for en toppsjef jobb, da viser du også noen verdier som kanskje dette selskapet også vektlegger. Det kan oppfat tes som trendy, fordi det viser at du er aktiv, men det er ikke sikkert det slår an hos alle. Tingene vi omgir oss med, sier noe om bæreren, sier hun.

Eva Birkelund (t.h.) møtte Kjersti Furhovden på karrieresenteret i Vestfold tre ganger, før hun fikk napp på ny jobb. (Foto Eric Johannessen)

Karrieresentre i 14 fylker

Du finner Ny jobb 50+ på seniorpolitikk.no, eller på nyjobb50pluss.no. Der finner du tips og gode råd, blant annet om de 14 karriereveilednings sentrene rundt omkring i landet.

-Seniorer må være

endringsvillige – Det er viktig for seniorer å se sin egen verdi, sier mange årig hodejeger Brit Teien (69) i Alliansepartner. Tekst og foto Tora Herud

2005 sa Teien i et avisintervju at 90 pro sent av oppdragsgiverne hennes satte 45 år som maksalder for ansettelse. I dag mener hun aldersbegrensningen er hevet til 50 år. – Det er mange verstinger i min bransje og vi har ikke vært flinke nok til å ta dette opp med oppdragsgiverne. Det handler ofte om store penger. Men jeg synes det er spennende å ta diskusjonen om alder, for å høre hva slags innvendinger de har. Samtidig vil jeg forsvare oppdragsgiverne litt. Mange av dem har mange seniorer ansatt fra før, særlig de små firmaene, sier hun. Brit Teien søkte selv en jobb i egen bransje da hun var 58 år. – En som selv er stor i bransjen, sa da «Å ansette folk over 50 ødelegger fredagspilsen». Det er mange rigide holdninger, som at eldre skal ha høy lønn og dyre pensjoner, at de vil prøve å bestemme over sjefen og at unge er mer dynamiske. Men det holder ikke, dette handler ikke om alder men om personlig egnethet, sier hun.

Hodejegerens råd

Britt Teien.

– Hva slags råd vil du gi personer 50+ som mister jobben på grunn av nedbemanning, omstilling eller nedleggelse av virksomheten de jobber i og må søke ny jobb? – Jeg ville søke profesjonell hjelp. Det er viktig å realitetsorientere seg. En typograf som mister jobben må for eksempel finne ut om det er noe annet hun eller han duger til. Nordmenn er svært trygghetsbevisste og lite endringsvillige, de må være litt mer risiko villige. Kanskje de kan si «Lei meg inn og jeg kan vise hva jeg duger til». Men seniorer har levd lenge, og det er viktig å ikke pøse på med

irrelevant erfaring på CV-en og i jobb intervjuer. Svar på det du blir spurt om og skryt av deg selv, si for eksempel «Jeg var en av de beste selgerne». Vi skal være stolte av at vi har erfaring, og ikke under streke at vi er grå og kjedelige. Husk også at klesdrakten er en del av personligheten og at førsteinntrykket er svært viktig, sier hun. – Sjansen for at lederen eller rekrut tereren for virksomheter med ledige stillinger er langt yngre enn disse søker ne, er ganske stor. Hva tror du påvirker deres valg mest? – Det er avhengig av hva de søker etter. Les annonsen nøye og snakk om det de spør etter. Du må levere, da glemmer de hvor gammel du er. Sitter du der som en 55-årig søker med en intervjuer på 35 sier du «Jeg tror jeg kan bli en lønnsom med arbeider og at vi kan bli et komplemen tært team. Vi vil ha ulike innfallsvinkler når problemer skal løses», sier Teien.

– Gjør deg bemerket

Kvinner skriver søknader. Menn bruker nettverket sitt, sa Brit Teien i et annet intervju. – Er det noe annet som skiller kvinner og menn som jobbsøkere? Eller eldre fra yngre? – Min erfaring er at få eldre kvinner søker jobb. Går de av med pensjon tidlig ere enn menn? Til en lederjobb i et finsk selskap var det slik, få kvinnelige søkere og mange menn. Jeg presenterte likevel to menn og to kvinner til finaleintervju for stillingen. Den ene kvinnen trakk seg fra prosessen. Finnene valgte bort mennene og den andre kvinnen ble ansatt i stil lingen. Hun var usedvanlig handlekraftig og en litt dominerende som type, men vant fordi hun var flink til å fremheve sine lederegenskaper. Forskjellen på mannlige og kvinnelige søkere er at kvinnene oftere forteller meg hva de ikke kan. Unge mannlige søkere er mer utål modige og bråkjekke. Noen flørter, selv om jeg kunne vært bestemoren deres. De er ofte veldig målbevisste og ivrige, men det er ikke nødvendigvis det som impone rer mest. Gutter og menn rekrutteres også ofte til styreverv gjennom nettverkene sine, sier hun. Brit Teiens råd når du er ferdig med et jobbintervju og før du reiser deg og går ut, er å spørre: «Hva slags inntrykk er det jeg etterlater meg?» Da vil de huske deg! På www.alliansepartner.no finner du hennes kompendier: «CV som selger» og «Hvordan bli en attraktiv jobbsøker i 2014»

Jon Rogstad og Erika Braanen Sterri.

– Synliggjør fleksibilitet – Ikke snakk stygt om forrige arbeidsgiver, sier Fafo-forsker Jon Rogstad. Sammen med Erika Braanen Sterri presenterte han nylig rapporten «Kulturelt betinget naturlig beskjedenhet», en studie av jobbintervjuets muligheter og begrensinger. Tekst og foto Tora Herud

alt var forskerne til stede ved 67 inter vjuer i forbindelse med ansettelses prosesser i fem virksomheter; radio, sykehus, hotell, ideell organisasjon og interesseorganisasjon. Studien tar ikke for seg betydningen av alder spesielt, men forskerne var innom alder i forbindelse med én søker på 58 år, som ikke gikk videre i utvelgelsesprosessen. – Å snakke stygt om tidligere arbeids giver, gikk igjen utrolig ofte hos dem som ble intervjuet, til og med en som jobbet med HR, gjorde det. Å gjøre det, kan nok særlig ramme eldre, sier Rogstad. Han tror mange som ansetter tenker at det er lettere å forme en ung og nyutdan net enn en eldre og erfaren. – Er du over 50 år tror jeg kanskje det er lurt å synliggjøre at du er fleksibel og

ikke låst fast i et spor, sier han. Rapporten konkluderer med at arbeidsgivers skjønn er utslagsgivende ved utvelgelsen, og at de som ansetter kan ha fordommer mot enkelte grupper søkere. – Hva ser de, hva gjør de? Og hva tror de at de ser? Mange stiller mange spørs mål, men er ikke så opptatt av måten det svares på. Betyr et fast håndtrykk mer enn flere års studier? Flere la vekt på at humor var viktig, men det var lite av det i intervjuene. Mange legger vekt på første inntrykket og god kjemi, men hva er det egentlig? spør Jon Rogstad. Forskerne mener mange ansetter personer som ligner på dem selv. – Å reprodusere likhet, hindrer utvik ling. Vi må diskutere om tester bør brukes mer i jobbintervjuer, sier han.

Les mer på seniorpolitikk.no Seniorpolitikk:

De eldre blir i Statsbygg I fjor hadde Statsbygg en gjennomsnitt lig pensjoneringsalder på drøyt 67 år. 70 år gamle Roar Bjordal er en av dem som holder snittet oppe. Seniorer som Roar Bjordal er viktige for Statsbygg. (Foto Sjur Frimann-Anda)

Returadresse: SSP, Akersgt. 32, 0180 Oslo

Bytter spaltelampe med fotoapparat For sikkerhets skyld hadde Ellen Frances Rosenlund (63) boka «90+ Gleder og forventninger» klar, samtidig som hun solgte øyelege-praksisen til en ny lege. Tekst og foto Tora Herud

a vi møtes, har Rosenlund lukket døra til legekontoret og tatt farvel med en lang liste pasienter. Et 25 år langt kapittel i karrieren er over. – Jeg hadde en far og en bror som var leger, så ble det bare sånn for meg også. Men jeg har alltid hatt lengsler og drøm mer om å gjøre noe annet. Jeg vil så mange ting og jeg kan jo begynne nå. Det er ingen ting som stopper meg. Jeg kan sette meg mål og oppnå resultater, og jeg trenger ikke prestere over for noen andre. Jeg er gjeld fri, sier hun og ler. Drømmen er å fotografere og skrive bøker om mennesker. I hendene holder Ellen Frances Rosenlund den første boka. Portretter av 22 eldre over 90 år, ei bok hun har gitt ut på eget forlag, Rosenlund Books.

Lang tid som eldre

Som øyelege med stramt tidsskjema hadde hun alltid lyst til å snakke mer med pasientene. Som fotograf og forfatter har hun besøkt hver av de portretterte hjemme, hatt med diktafon og fotogra fert. «Vi har ledd mye.

Ellen Frances Rosenlund. Humor har vært et fremtredende trekk i våre samtaler. Noen ganger har vi grått sammen. Det har kommet fram sterke his torier som berører.» skriver hun i forordet. «Om det er greit å være 94 år?» spør en mann i boka og svarer selv: «Ja, det er i hvert fall ingen ulempe». Han starter dagen med å gå på kafé. Ikke én dag uten. Rosenlund selv kommer syklende til Litteraturhuset. Hun er minst 30 år yngre enn de eldre hun snakket med til boka, og sånn sett et godt bilde på hvor lang tid vi har som eldre i Norge i dag.

– Klarer meg med mindre

Senior Smart

– Jeg begynte å tenke på bok i 2010, da jeg satt på et foto kurs og plutselig fikk ideen om å lage bok om 90-åringer. Noen av dem døde dessverre før boka kom ut. Flere synes det er morsomt å lese om de

Dette er Senter for seniorpolitikk (SSP) Senter for seniorpolitikk (SSP) er et kompetansesenter som arbeider for å stimulere og utvikle god seniorpolitikk i privat og offentlig virksomhet. n SSP samarbeider med myndigheter, virksomheter, arbeidslivets parter og personalfaglige organisasjoner og opplæringsorganisasjoner. n SSP initierer, støtter og koordinerer seniorpolitisk forskning. n SSP yter seniorpolitiske rådgivningstjenester til offentlige og private virksomheter.

andre eldre i boka, ikke først og fremst om seg selv, sier hun. Ellen Frances Rosenlund tar ut alders pensjon fra folketrygden. Hun sier hun har spart litt og at dersom økonomi hadde vært veldig viktig, så hadde hun ikke avsluttet praksisen. – Jeg klarer meg med mindre penger. Vi i vår generasjon har vært vant til å klare oss med mindre. Det er dessuten gratis å gå på tur i skog og mark og på foredrag på Litteraturhuset, sier hun. Det er friheten til å kunne skrive og fotografere flere dager i strekk uten avbrudd, som frister mest. Eller har hun kanskje ikke helt sluppet taket likevel? – Jeg ble spurt av to ortoptister (eks perter på samsyn), som jeg har jobbet sammen med før, om samarbeid én dag i uka. Det handler om å undersøke barn under 16 år som sjeler. Jeg har alltid syntes at det var morsomt å jobbe med barn, så jeg sa ja, sier Ellen Frances Rosenlund.

www.seniorpolitikk.no

Utgiver: Senter for seniorpolitikk Akersgata 32, 0180 Oslo Tlf: 23 15 65 50 E-post: ssp@seniorpolitikk.no Direktør: Kari Østerud Adm. leder: Kari Sørgaard Seniorrådgivere: Åsmund Lunde, Roger Moen og Steinar A. Hopland Adm. sekr.: May-Britt Pedersen Ansvarlig redaktør: Tora Herud Design/layout: Almås Design

seniorpolitikk.no redigeres i henhold til Redaktørplakaten og presseetiske retningslinjer

Redaksjonen avsluttet 26. september