Seniorpolitikk no nr 5 2014

nr. 5 - november 2014

Senter for seniorpolitikk

seniorpolitikk.no

Ny karriere som lærer Roar Lundeby (60) oppdaterte kompetansen sin og er i nytt yrke som lektor i realfagene matematikk og IT på Lambertseter ­videregående skole i Oslo.

F

lere bør gjøre som ham, mener forsk­ningssjef i SSB, Nils Martin Stølen.

– Etterspørselen etter lærere er gått

opp siden i fjor. Dersom interessen for å ta lærerutdanning ikke øker, vil det mangle 23.000 lærere i 2020. Men det er rikelig med personer som har annen ­utdanning og som kan ta PPU og bli

­lærere, sier ­Stølen til seniorpolitikk.no.

Det gjelder å ha karrierekompetanse og takle et mer omskiftelig arbeidsliv, men hvem skal ha ansvaret for det?

Side 10-11

– Karrierekompetanse er viktig I høst kom rapporten «OECD Skills Strategy ­Action Report» med forslag til hva som kan gjøres med Norges kompetansepolitiske ut­ fordringer.

– Rapporten foreslår at Norge utvikler et mer helhetlig system for livslang karriereveiledning,

sier Tonje Foosnæs Gravås, seniorrådgiver i Nasjonal enhet for karriereveiledning i Vox. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sier imidlertid lite om hva som blir innholdet i stortingsmeldingen «Livslang læring og uten­ forskap» som kommer i 2015. Side 4-5

Tonje Foosnæs Gravås.

2

Likhet

Smilerynker:

Bruksanvisning for Norge?

En mann jeg kjenner godt, kom til Norge fra Bosnia Hercegovina som flyktning.

Han lærte raskt norsk og fikk seg jobb.

En dag kom han til meg med et spørsmål.

– Hvordan får jeg lån til å kjøpe meg en leilighet?

– Hvor stort lån trenger du, spurte jeg.

– 2 millioner kroner, svarte han.

– Da må du spare 200.000 kroner først, så får du lån i banken, svarte jeg.

Det gikk et år før han kom med et nytt spørsmål.

– Hvordan gjør jeg det når jeg skal kjøpe leilighet?

– Har du spart 200.000 alt, spurte jeg.

– Ja, svarte han.

I hjemlandet hadde han vært politi­ mann. Han spurte meg aldri om hva han måtte gjøre for å bli det i Norge. I stedet fant han seg en ny karrierevei innenfor noe han er interessert i, nemlig å lage mat. Han hadde karrierekompetansen i orden.

Det fins ingen enkel bruksanvisning for Norge, men mye informasjon kunne åpenbart ha vært lettere tilgjengelig. Og det er fortsatt lurt å snakke sammen.

Tora Herud th@seniorpolitikk.no På Twitter: @toraherud

I likhet med kunstnere har vi forskere stort sett ikke andre hobbyer enn jobben.

Frank Aarebrot (70), politikkprofessor, Universitetet i Bergen (Bergens Tidende)

både en styrke og en svakhet Petter Skarheim beskrev på FARVE-konferansen «Er vi skodd for fremtidens arbeidsmarked?» tiden vi går inn i som en demografisk tsunami, der vi vil få knapphet på arbeidskraft.

1

Tekst og foto Tora Herud Du sa at framtidig velferd er avhengig av at all arbeidskraft tas i bruk. Hva er de største ­ tfordringene? u – Det er utfordringer det må jobbes med på mange felt. Vi må sørge for at vi har et godt skolesystem for barn og unge.

Klarer vi det, er mye gjort og de har fått et funda­ment å bygge videre på. Men frafallet i videregående skole tyder på at vi så langt ikke lykkes. Derfor må vi ha systemer for voksne som gjør det lett å ta opp igjen fag og bygge kompetansen de

5 spørsmål om utdanning og kompetanse

mistet som unge. De har slike rettigheter i dag, men ofte kan en rettighet være en sovepute. Noen minnes skoletiden som en serie nederlag. Tilbudet til voksne må derfor være fristende, slik som tilbudet om b ­ asiskompetanse i arbeidslivet (BKA), som Vox har ansvaret for. Mer kompe­ tanse øker selvtilliten og det er kanskje det viktigste.

Seniorpolitikk for bestemor eller barnebarnet?

F

orslag om endringer i arbeidsmiljø­ lovens regler om øvre aldergrenser har nylig vært ut på høring. Debatten om eldres yrkesdeltakelse har gått høyt, både på avisenes debattsider og i radio- og TV-debatter. Noen har tatt til orde for for at nå må jammen de eldre gi seg, og heller slippe de unge til.

Den kjente samfunnsdebattanten Elin Ørjasæter mener blant annet at ­Robert Eriksson med sitt lovforslag bare ­hjelper de gamle og rike.

Er det virkelig sånn at vårt mål om

økt yrkesdeltakelse blant eldre bare er en hjelp til de gamle og rike, og at de unge ta­ per på at de eldre i fremtiden vil jobbe len­ ger enn de gjør i dag? Faktum er at vi blir stadig flere eldre i dette landet, og dette vil selvsagt påvirke både samfunns- og ar­ beidsliv. Mange av disse eldre vil ha både god helse, god arbeidsevne og en sterk motivasjon for å arbeide lenge. ­Dersom eldre i stedet velger å gå av med pensjon så tidlig som mulig, blir det for mange ­alderspensjonister i forhold til yrkes­aktive i Norge. Den forsørgelsesbyrden er det

3

3

Du sa også at et av Norges ­konkurransefortrinn er at likhet i utdanning gir sosialt samhold og bindekraft, men at hvilken familie den enkelte kommer fra betyr mest? For hva og hvordan?

Petter Skarheim (52)

Stilling: Direktør, Utdanningsdirektoratet

2

Hva mente du med å si at kompe­tanse ikke bare er ­akademisk?

– OECD har i sine rapporter gjennom mange år vært opptatt av andelen i ­befolkningen med høyere utdanning.

Men nå ser det ut til at det å være konkur­

ikke de gamle og rike som må bære, men de unge.

Velferdsordningen finansieres nemlig av befolkningen i yrkesaktiv alder. Dersom vi skal opprettholde den norske velferdsstaten, har vi rett og slett ikke noe annet valg: av­ gangsalderen i Norge må endres. Stigende levealder og bedre helse inne­bærer at flere kan og må stå i arbeid lenger. Og, dette gjel­ der innenfor de fleste bransjer og sektorer.

I følge Norsk seniorpolitisk barometer har det heldigvis de senere årene vært en formidabel endring i synet på det å jobbe lengre. I løpet av 10-11 år har gjennomsnitt­ lig ønsket avgangsalder økt med 4 år, og ­dette gjelder ikke for bare leger og profes­ sorer. I kommunal sektor svarer hele 28 prosent at de ønsker å fortsette i jobb etter fylte 67 år.

Det stemmer heller ikke at de eldre

– Internasjonalt vises det ofte til de ­skandinaviske landene og vår struktur med likhet og likeverd. Det er mulig å ha god kompetanse på et lavt utdannings­ nivå, gjøre det bra og tjene godt. Det er ikke store forskjeller mellom ledere og ansatte. Vi stoler på hverandre, det letter kommunikasjonen og er effektivt.

Lik­heten starter i skolen, og lenge trodde vi at skolen utjevnet forskjeller.

Men det ­viser seg at foreldrenes utdan­ ning betyr litt for mye for elevenes valg og resultater, og det bekymrer meg. Det er en utfordring at resultatene er så avhengig av foreldrenes bakgrunn.

fortrenger de unge i arbeidslivet, og at de derfor bør vike plass. Dette er grundig un­ dersøkt og dokumentert av OECD. Deres rapporter viser at det blir ikke flere jobber til de unge, ved å tidligpensjonere eldre ­arbeidstakere. Det er faktisk heller tvert imot. Dette skyldes to forhold: Arbeid er ikke et nullsumspill. Arbeid avler arbeid – jo flere i jobb, jo flere jobber.

Tidligpensjonering fungerte ikke slik når det ble utprøvd i stor skala i flere land på nitti-tallet. Det gav ikke flere unge jobb.

Målet om høyere yrkesdeltakelse er ikke en kamp mellom generasjonene. Det er bra for både bestemor og barnebarnet, at bestemor jobber lenge. Det er heller ikke ­sosialpolitikk for de eldste, eller noe vi gjør for å være «snill» med de eldste. Det er en dyd av ­nødvendighet for hele samfunnet.

4

Vi hører hele tiden at finsk skole er bedre enn den norske, og du understreket hvor viktig det er å være en god leser for å kunne tilegne seg annen kompetanse. Hvordan kan norsk skole bli bedre?

– Det er mange kvaliteter ved norsk skole som ikke kan måles. I Finland er de gode til å jobbe med de grunnleggende ferdig­ hetene tidlig i skolen. De sørger for at elevene blir gode til å lese, regne og skrive, og de kaller det ikke spesialundervisning.

I Norge har vi hatt en litt mer vente og se-holdning, mens vi burde hatt større innsats gjennom hele barneskolen. Det er viktig at elevene blir gode lesere før de kommer på ungdomsskolen.

5

Mange voksne arbeidstakere sliter med lese- og skrivevansker, regning og svake IKT-kunnskap­er.

Hva kan gjøres med dette for at de ikke skal komme til kort i et mer kunnskaps­ intensivt arbeidsmarked?

– Det bør finnes mange muligheter for voksne til å utvikle grunnleggende ferdig­ heter. For å komme videre må det ses på tilbudssiden, og kanskje burde noen se på finansieringsordningene. Kommuner og fylkeskommuner må oppfylle voksnes rettigheter, men de må stimuleres til mer innovativ tenkning for å tiltrekke seg gruppene som trenger det.

Tegning Siri Dokken

ransedyktige i internasjonal sammen­ heng, ­betyr fremragende kompetanse på alle nivåer – ikke bare ingeniører, men også gode fagarbeidere. Norge kan ikke k ­ onkurrere med Kina om billig arbeidskraft, men vi kan for eksempel konkurrere innenfor nisjer av spesialisert skips­bygging – hvor vi kan være de beste.

I framtida trenger vi flere gode leger og syke­pleiere, men det vi vil også trenge de beste helsefagarbeiderne.

Kari Østerud

Direktørbloggen

4

Tonje Foosnæs Gravås.

–Karrierekompetanse er viktig – Mister du jobben, er det lett å tenke «Jeg som er så gammel, kan ikke få en ny jobb».

Derfor er det så viktig å vite hva du trenger å kunne når du havner i den situasjonen, sier Tonje Foosnæs Gravås, seniorrådgiver i Nasjonal enhet for karriereveiledning i Vox. Tekst og foto Tora Herud OECD kom i vinter med rapporten «OECD Skills Strategy Diagnostic report Norway 2014», hvor OECD peker på sentrale utfordringer i norsk kompetanse­ politikk. I høst kom rapporten «OECD Skills Strategy Action Report» med for­ slag til hva som kan gjøres.

– Den siste rapporten foreslår at Norge utvikler et mer helhetlig system for livslang karriereveiledning, sier Tonje Foosnæs Gravås.

– Unikt tilbud i Norge

Under post 258: tiltak for livslang læring, i statsbudsjettet for 2015 skriver regje­ ringen følgende om dette: «Ein mindre

del av løyvinga vil gå til departementet sitt arbeid med å følgje opp tilrådingane frå OECD Skills Strategy Action report.

Departementet vil starte eit arbeid med ein nasjonal strategi for kompetansepolitikken.»... ­Vidare vil departementet setje i gang eit arbeid for å følgje opp tilråding­ane frå OECD om å utvikle eit heilskapleg system for karriererettleiing, jf. også merknadane frå kyrkje-, utdannings- og forskingskomiteen i Innst. 12 S (2013–2014) om behov for å gjere rådgjevings­tenesta og karriererett­leiinga ­betre.»

Alle landets fylker unntatt Hedmark og Oslo har karrieresentre eller planer om å opprette slike. Det skyldes at Norge satte livslang læring på agendaen rundt år 2000, etter at EU satset på «Lifelong Guidence», eller livslang karrierevei­ ledning.

– De fylkesvise karrieresentrene ble opprettet for å gi flere tilgang til karriere­ veiledning. Det er egentlig unikt at Norge har et slikt tilbud. En god karrierevei­ ledningstjeneste evner å tilpasse seg den enkeltes behov for veiledning, sier hun.

De eksisterende karrieresentrene er for voksne over 19 år og finansieres og drives på ulike måter. Som oftest bidrar Nav og Fylkeskommunen økonomisk, av og til kommunene og andre sammen. Staten gir

tilskudd til slike partnerskap. Nasjonal enhet for karriereveiledning i Vox har kartlagt de eksisterende sentrene i en ­rapport som kom i 2012.

OECD-rapporten foreslår at Norge utvikler et mer helhetlig system for livslang ­karriereveiledning.

Karrierekompetanse

I 2008 kom EU-kommisjonen med en resolusjon som blant annet omhandlet Career Management Skills (CMS), som til norsk kan oversettes med karriere­ kompetanse. Siden har nettverket Euro­ pean Lifelong Guidance Policy Network (ELGPN) jobbet for å fremme karriere­ veiledningstjenester som bidrar til at mennesker får den kompetansen de tren­ ger for å håndtere karri­eren sin gjennom hele livsløpet. ELGPN jobber også med å lage en veileder for utvikling av karriere­ tjenestene. I veilederen omtales eldre voksne for seg, fordi de har spesifikke karrierebehov. Older Adults, eller eldre voksne på norsk, omfatter en stor gruppe mennesker, fra eldre fulltidsarbeidende, eldre deltidsarbeidende, eldre arbeids­ ledige og pensjonister uten jobb.

– Karrierekompetanse skal gjøre den

5

Utdanningsminister Torbjørn Røe Isaksen. (Foto Scanpix)

Foreløpig lite konkret Regjeringen skal utvikle en ny og helhetlig politikk for voksne med svake grunnleggende ferdig­heter. Dette arbeidet skal legges fram i meldingen «Livslang l­ æring og utenforskap» til ­Stortinget, i løpet av 2015.

– Ansvaret for opplæring for voksne er i dag uoversiktlig og dessuten delt mel­ lom ulike departementer, direktorater og forvaltningsnivåer. Tiden er inne for å utvikle en helhetlig politikk som tar hen­ syn til utfordringene folk møter, enten de trenger voksenopplæring, utvidet rett til

enkelte i stand til å håndtere yrkeskarri­ eren gjennom hele livsløpet. Det handler om kompetanse til å gjøre valg, være oppmerksom på mulighetene og ha ferdig­heter til å kunne håndtere overgan­ ger og ha selvinnsikt. Klare å se hvordan tidlig­ere kompetanse og erfaring har overføringsverdi til nye yrker og nye job­ ber. ­Karriereveiledning er forebyggende arbeid. Den enkelte skal i tide kunne se at «denne jobben» vil jeg ikke klare resten av livet, be om hjelp og få veiledning. På den ene siden må du kjenne deg selv og finne ut hva du kan. På den andre siden må du kjenne til hva som er mulighetene dine. Så gjelder det å finne ut hvordan disse to sidene kan møtes, sier Tonje Foosnæs Gravås.

Målet er karrierekompetanse, middelet er læringsaktiviteter som kan gi denne kompetansen, ifølge henne. For sam­ funnet kan det bidra til at flere tar en ut­ danning det er etterspørsel etter og finner seg en jobb.

I følge en brukerundersøkelse Vox har utført ved de eksisterende karrieresentre­ ne, er 95 prosent av brukerne fornøyde eller svært fornøyde med veiledningen de har fått. Personer med lav utdanning har størst utbytte av karriereveiledningen. Det viser resultatene i en ennå ikke publisert rapport det ble referert til på en nasjonal konferanse for karriereveiledning i Bødø i slutten av august.

videregående opplæring eller andre tiltak.

Konkret hvilke tiltak, og innholdet i disse, vil bli presentert når meldingen blir lagt fram, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Han mener karriereveiledning er viktig fordi samfunnet må utnytte de menneske­ lige ressursene sine best mulig.

– Vi må legge til rette for å matche arbeidskraften med etterspørselen i ­arbeidsmarkedet. Om ­karriereveiledning

skal bli en lovfestet rett eller ikke, er ikke et spørsmål som vi har vurdert. Det viktigste er å legge til rette for best mulig karriereveiledning, og det er ikke gitt at rettighetsfesting er det beste svaret. Men dette må vi komme tilbake til senere, sier han.

Røe Isaksen vil heller ikke si noe om hvem som skal ha ansvaret for å gi karriere­veiledning.

Les mer på seniorpolitikk.no

Steinar Hoplands

10 råd til seniorer som vil videre Pkt. 5: «Dette kan jeg gjøre for dere om jeg gis muligheten». La denne overskriften prege hvordan du tenker og hvilke ord du bruker. Fyll ut med hvordan du vil gå frem for å lykkes. Tenk herfra og videre, ikke baklengs!

De andre punktene og mye mer finner du på nyjobb50pluss.no eller på «Ny jobb 50+» på seniorpolitikk.no

6

Nav-direktør Joakim Lystad på FARVE-konferansen.

(Foto Fredrik Aasgaard, FARVE)

- Gjør kompetent og omstillingsdyktig – Kompetanse er viktig for å komme i arbeid, bli stående i arbeid og viktigere enn oljeformuen, sa Torkil Åmland, statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet (ASD), da han åpnet FARVEkonferansen «Er vi skodd for fremtidens arbeidsmarked».

Tekst Tora Herud

N

orge har høy sysselsetting og høyt utdannede arbeidstakere, sam­ menlignet med andre land.

– Men noen står utenfor og får ikke oppdatert kompetansen sin, det gjelder for eksempel voksne med lav utdanning, sa Åmland og viste til at det kommer en stor­ tingsmelding om livslang læring basert på OECDs «Skills Strategy Action Report». Åmland mener også at de som jobber med tilbud til voksne må samarbeide og koordi­ nere arbeidet sitt bedre.

– Flere utenfor må inn

Ifølge Nav-direktør Joakim Lystad tapte Norge 656.000 årsverk i fjor på grunn av sykefravær og uføretrygd. Når Norge i åre­ ne som kommer, trenger mer arbeidskraft mener han vi har fire muligheter: n Flere må jobbe mer, men at det er lite sannsynlig så lenge nordmenn heller vil ha mer fri n Import av arbeidskraft, men at det egentlig ikke løser noe, for den blir eldre på samme måte som nordmenn n Mobilisering, men at det ikke er så mye å hente fordi både menn og kvinner i ­Norge allerede har høy yrkesdeltakelse n Hindre at de som er innenfor ikke ­dropper ut.

– Tre av ti unge dropper ut av videre­ gående skole og vil ikke være etterspurt arbeidskraft. Økt migrasjon fører til økt arbeidskraft og større konkurranse om arbeid uten krav til utdanning. Det blir økt konkurranse om de jobbene som de ufag­ lærte ungdommene tradisjonelt fikk. Sam­ tidig går vi glipp av mye kompetanse fordi vi ikke er flinke nok til å se hva migrantene har med seg, sa Joakim Lystad.

– Må få styrke kompetansen sin

OECD står også bak den internasjonale PIAAC-undersøkelsen, der 5.000 nord­ menn i alderen 16-65 år er med.

– Rapporten viser blant annet at en del voksne mangler grunnleggende ferdig­ heter, og hva kan vi gjøre med dette? spurte Lystad og fortsatte med å svare: n Vi må få flere unge til å fullføre videre­ gående skole n Flere voksne må få mulighet til å styrke sin kompetanse n De som kan delta i arbeidslivet, må få muligheten til det – Hvordan gjør vi folk kompetente til å delta? spurte han.

Færre av noen, flere av andre

Forskeren på åpningsdelen av konfe­ ransen, Torbjørn Hægeland i Statistisk ­Sentralbyrå (SSB), mente det var veldig

viktig å ha en kompetent og omstillings­ dyktig arbeidsstyrke for å kunne ta i bruk ny teknologi og ny kunnskap.

– Vi vet om den demografiske utviklin­ gen at vi vil trenge mye personell i skolen og i helse- og omsorgstjenestene. Men hva slags kompetanse vi vil trenger i de «ufød­ te næringsklyngene», vet vi ingenting om, sa Hægeland.

Han mener vi vil få endringer i nærings­struktur og se nye produkter. Ulik næring bruker ulik arbeidskraft, og vi vil få teknologiske endringer. Dette vil føre til økning i etterspørsel av folk med lang ut­ danning over tid. Det vil også føre til end­ ringer mellom og innad i næringer og økt etterspørsel av arbeidsintensive tjenester, slik som i restauranter, kafeer og renhold.

– I 2030 får vi overskudd av ingeniører og folk med realfag, økonomisk, adminis­ trative fag og humanistiske fag. Samtidig som det blir for få lærere og for få i yrkene innen pleie- og omsorgsfag, sa Torbjørn Hægeland.

Sagt på FARVEkonferansen Anne Kari Bratten (50), administrerende direktør i Spekter: – Vi må utvikle oss og øke kompetansen hele tiden, og arbeidsgiver må legge til rette for det. Kompetanse henger nøye sammen med kontinuitet, og flest mulig må jobbe heltid. Vær nysgjerrig på hvordan kompetansen din kan utvikle seg hele tiden.

Tor Arne Solbakken (61), nestleder i LO: – Det er økt behov for kompetanse og livslang læring. Læring avler læring og starter i barne­ hagen. En av OECDs tilrådninger er å ana­ lysere arbeidslivets betydning som lærings­ arena. Yrkesfaglig utdanning har for lav status og vi vil mangle mange med slik kompetanse i årene som kommer. Det må bli lettere å veksle mellom yrkesrettede og akademiske yrker, slik at viktige samfunnsoppgaver dekkes.

7

Lærer å veilede andre T-banefører Anette ­Wildenvey Michelet (51) og renovasjonsarbeider Jan Lange (53) tar AOFs kurs for kompetanse­tillitsvalgte.

Tekst og foto Tora Herud

E

t utviklingsprosjekt med kompe­ tansetillitsvalgte på arbeidsplassene ble presentert på LOs utdannings­ konferanse på Sørmarka høsten 2010. I et hefte om ordningen sa LOs nestleder Tor-Arne Solbakken: «De kompetanse­ tillitsvalgte skal bli et verktøy for at livslang læring blir en realitet for alle, uavhengig av sektor, tidligere utdanningsnivå, alder, kjønn og sosial bakgrunn.»

I hovedavtalen mellom LO og NHO for 2014-2017 står det flg. i § 5-4 pkt. 2 Om valg av tillitsvalgte til spesielle oppgaver: «Blant de tillitsvalgte kan enkelte velges til spesielle oppgaver, f.eks. kompetanse­ tillitsvalgt, sosialtillitsvalgt, ungdoms­ tillitsvalgt og likestillingstillitsvalgt.

Dette skal ikke medføre at antall tillitsvalgte økes. … Før opplæringstiltak settes i gang, skal kompetansetillitsvalgte tas med på råd.»

– Stort behov for økt kompetanse

– Som kompetansetillitsvalgte skal vi være i stand til å passe på at medarbeid­ ere tar vare på sin egen faglige utvik­ ling. Få dem til å se sine behov, kart­ legge ­kompetanse i bedriften og hos den ­enkelte, sier Jan Lange. Han er klubbleder i Hoff Transport, som har 70 ansatte. 12 av de ansatte er organisert i Norsk Trans­ portarbeiderforbund der Lange er tillits­ valgt. Kun tre av medlemmene er etnisk norske. Lange mener den lave organi­ seringen er et stort problem.

– På kurset lærer vi måter å veilede folk på som ikke er rådgivning, bli flinkere til å lytte, få til en kartlegging av behov i bedriften og hvordan vi kan sørge for at den enkelte medarbeider finner ut hva han trenger av kompetanse, sier han. Som

Anette ­Wildenvey Michelet og Jan Lange. eksempler på slike behov nevner han: Språk. Mange ansatte kan ikke godt nok norsk. Det kan være noen som har skjulte lese- og skrivevansker.

Basisferdigheter på data. Å kunne kommunisere med kolleger på e-post i stedet for å ringe den enkelte. «De ansatte må ikke bruke datautstyr for å utføre den daglige jobben sin.»

Vedlikehold av biler. Øke kunnskapen om risiko for skader på grunn av vinterfø­ re, eller hvordan det legges på kjettinger.

Forskrifter, regler, lover og avtaleverk.

Jan Lange mener flere skriver under på at de har lest for eksempel HMS-regle­ ment uten at de faktisk har lest hva de skriver under på. Mange kolleger kommer dessuten fra land uten snø og vinter.

– Ønsker mer kunnskap om juss og lovverk

– Jeg er valgt som opplæringsansvarlig i Oslo Sporveiers Arbeiderforening og tok selv initiativet til å gå dette kurset.

Her lærer jeg hvordan vi skal jobbe for å få fram kompetansebehovet i bedriften, sier Anette Wildenvey Michelet. Hun sit­ ter i AU og i styret for organisasjonen og utviklingsfondet og har informert de ulike organene om ordningen.

– Gjennomsnittsalderen i Sporveien er 47 år og de ansatte har en særalders­ grense på 66 år. De fleste som søker mer kunnskap og kompetanseheving er yngre enn 50 år. Både trikkene og T-banen ­trenger flere folk, dette er en vekstnæring, sier hun.

Anette Wildenvey Michelet er utdannet interiørarkitekt, men valgte å skifte yrke.

– Jeg jobber skift og liker variasjon.

Jobbe litt tidlig og litt sent, det passer fint til det livet jeg lever ved siden av jobben,

sier hun. Selv kunne hun tenke seg å sko­ lere seg på jus, lære mer om arbeidsrett og jobbe videre som tillitsvalgt.

– Jeg synes fagforeningene sakker akter­ut på kunnskap om lovverket sam­ menlignet med arbeidsgiversiden, sier hun.

Kompetansetillitsvalgt Kravet om økt kompetanse blir stadig sterkere i alle bransjer. Mange arbeidstakere føler utrygghet i jobben overfor de økende kravene. Flere hundretusen arbeidstakere har svake lese- og skrive­ferdigheter.

Den kompetansetillitsvalgte skal være en veileder for de ansatte i alle typer ­etter- og videreutdanningsspørsmål. Det er en ny rolle å tre inn i, og derfor har AOF utviklet en egen opplæring for de som ønsker å ta fatt på disse oppgavene.

Læringsmål: n Hva er en kompetansetillitsvalgt, rolle og ansvar n Samtale, kommunikasjon, motivasjon, «læring» n Hindringer for ny læring, selvbilde og andres bilder n Veiledningsmetodikk: Veileder – ikke rådgiver n Kartlegging, systematisk kompetanseutvikling n Lover/ Avtaler/Offentlig utdannings- system n Virkemidler: BKA, «Voksenretten», fagbrev

(Kilde. AOF)

8

utdanning?

– Jeg ble oppfordret, og presset, av Nav til å jobbe. Jobbe, jobbe, jobbe! Ingen informerte om muligheten for å ta ut­ danning, sier han.

Det viktige fagbrevet

Et par år senere flyttet han til Oslo og fram til i fjor, har han for uten å ta helse­ fagutdanning i 2004, jobbet som vikar med restaurantdrift, som servicemed­ arbeider med rengjøring, vasking og rydding i ISS, som vekter i Securitas, som pleier og miljøarbeider med funk­ sjonshemmede på avlastning, og med sosialt og praktisk arbeid med autister, funksjonshemmede barn og unge i Molde kommune, som tolk for ABC Tolk og som skoleassistent på Majorstua skole.

Jama har vitnemål på at han er ut­ dannet helsefagarbeider i Norge, men han mangler fagbrev. Uten fagbrev, ingen fast jobb. Uten full, fast jobb, får han ikke ­boliglån i banken. Årene går.

Jobbe, jobbe, jobbe!

Ingen informerte om muligheten for å ta utdanning.

Hussein Mohammed Jama

Hussein Mohammed Jama (49).

20 år i vikariater Hussein Mohamed Jama kom fra Somalia til Norge 10. des­ ember i 1994, den dagen Yasser Arafat og Shimon Peres ­mottok fredsprisen. Han var 30 år og drømte om å bli lærer.

Tekst og foto Tora Herud

E

tter et kort opphold på Tanum asyl­ mottak i Bærum, flyttet han og kona til asylmottak i Sjøvegan i Troms.

Der gikk han på norskkurs. I september fikk paret opphold på ­huma­nitært grunn­

lag og beskjed om å flytte til Tromsø.

Jama hadde lest om et tilbud om norsk­ kurs på universitetet der, søkte og fikk plass. Der tok han det som i dag ­kalles Bergenstesten. Han snakker flyt­ende norsk.

– Hvorfor søkte du ikke på lærer­

– En lærer på et kurs jeg gikk, sa at jeg må jobbe i fem år og betale 20.000 kroner for å få fagbrevet, sier han. Han mangler et og et halvt år, dersom det er riktig.

Nå har Jama imidlertid kontaktet Statens Autorisasjons-Kontor for helse­ personell og fått skjema for realkompe­ tansevurdering og for søknad om autori­ sasjon. Han har også fått vite at det koster 1.560 kroner og at saksbehandlingstiden er fire uker.

Kurs etter kurs

Mellom vikariatene har Hussein ­Mohamed Jama gått på kurs, butikkurs, datakurs og servicekurs i regi av Nav. Et av kursene førte til vekterjobben i Securi­ tas fra 2007 til 2009, men etter to år var det slutt på grunn av nedbemanning.

I 2012 og 2013 gikk han på karriere­ veiledningskurs i Podium, som er til­ taksarrangør for Nav. Kursene var med jobbklubb.

– Jeg fikk veldig god hjelp av Ottar Lerstad i Podium. Etter det siste kurset i 2013 fikk jeg plass på et tre måneder langt kompetansegivende helsekurs i regi av

9

– Ta styringen med eget liv Runar Heggen, administrerende direktør i Podium, er opptatt av å forstå menneskene han møter. Da han ble anbefalt av en kollega å reise til Somalia, så gjorde han det.

Tekst og foto Tora Herud

P

odium er tiltaksarrangør for Nav, og har 31 kurssentre med mellom 4.000 og 5.000 jobbsøkere på kurs hvert år. Mellom 10 og 30 prosent av kursdeltakerne er over 50 år og én av 20 er over 60, anslår Heggen. Det er jobb­søkog bevisstgjøringskurs, bistand til å skaffe rett jobb, skaffe praksisplass i virksom­ het som kan ansette etterpå eller å hjelpe arbeidstakere som har mistet jobben til raskt å komme over i ny jobb.

ge muligheter der og jeg har møtt mange som har benyttet seg av disse, sier han.

– Vær snill mot deg selv

Noen av dem Runar Heggen møter har levd usunt og ikke tatt vare på helse og kropp. Mye reising, lite opptatt av kost­ hold og helse kombinert med en stres­ sende og krevende jobb, kan føre til stor slitasje. Her synes jeg nok jeg kan møte enkelte menn i 50-årene som har brent lyset i begge ender og endt med familie­ brudd. Det er det mange menn som ­kommer dårlig ut av, sier han.

Han mener vi fra 50-årsalderen og oppover skal være litt snillere mot oss

– Legg en plan

– Desto eldre du er, desto verre kan det være å bytte bransje. Et bedre valg kan være å skaffe ny kompetanse for bruk i gammel bransje. Har du for eksempel vært bilmekaniker og fått problemer med ryggen, kan bilselger være en ny mulighet, sier Heggen.

Han har også sett eksempler på gam­ mel kompetanse brukt på nye områder.

Eller at noe som har vært en hobby kan bli til en ny jobb.

– Kommer du fra reklamebransjen, er kunstnerisk og kreativ og kanskje har interesse for blomster og hage, da kan ­utdanning som anleggsgartner gi ny ­mulighet. Det er lurt å lage én kortsik­ tig- og én langsiktig plan. Hvor er du nå, og hvor vil du være om noen år? Hvor­ dan ønsker du at de siste ti årene dine i ­arbeidslivet skal være? Det ligger så man­

Nav. Deretter fikk jeg praksisplass på Lille Tøyen Sykehjem i tre måneder, sier han.

Og der er han fortsatt. Der jobber han fast annenhver helg, tilsvarende 38 prosent stilling, og har kontrakt for seks måneder av gangen. Ved siden av er han tilkallingsvikar og prøver å få vakter nok til at det samlet blir 100 prosent.

Fant riktig retning

– Å komme til et nytt land uten å kjenne

Runar Heggen. selv, i stedet for å prøve å leve som 30-åringer.

– Mange kvinner har bremset seg selv på grunn av barn og familie, men kom­ mer med masse glød i 40-årene. De har

noen, er veldig vanskelig. Her hadde jeg ingen venner, slik jeg hadde hjemme.

Det var kaldt, snø og mørkt. Det er ofte vanskelig å få hjelp når vi lurer på noe.

Folk er på ferie, har permisjon, er syke eller på kurs. Tiden går. Årene går. Til slutt er det mange som gir opp, sier Hus­ sein ­Mohamed Jama, som kommer fra Soma­lias hovedstad Mogadishu, et sam­ funn som er svært forskjellig fra Norge.

Han begynte å jobbe ved siden av skolen

den nødvendige klokskapen til å komme videre i karrieren sin. Det er viktig å være seg bevisst at hver fase i livet har sin sjarm og at alder egentlig ikke har så mye å si, sier han.

– Vær realistisk

– Mange vi møter hadde et høyt lønnsnivå før de mistet jobben. Da gjelder det å være realistisk og kanskje måtte tåle å gå ned i lønn. Kanskje kan tidligere ledere senke skuldrene når de passerer 60 år og få en mentorrolle eller en jobb som senior­ konsulent, sier Runar Heggen.

Selv har han klare planer om å trappe ned som leder når han fyller 55 år, nå er han 51.

– Jeg kan være styre­leder og mentor. Skrive bøker.

Men jeg vil ikke stå i veien for det selskapet jeg har startet.

Om 8 år skal jeg ta et år fri sammen med familien min.

Jeg vil sitte i førersetet i mitt eget liv, sier han.

I tillegg til Podium har Runar H ­ eggen også startet HR-huset samt elskapet Smart Karriere AS, som er spesialist innen studie og ­karriereveiledning mot ­privatmarkedet.

Alle er en del av beman­ ningssel­skap­et JobZone. ­Podium har i tillegg disse en­ hetene med tilbud til voksne: n MoSa, migrasjons- og ­språkavdeling. n Det Gode Arbeidsliv, som blant annet driver med bevisstgjørings­ prosesser innen jobb- og karrierevalg, stressmestring og forebygging av syke­ fravær.

­ llerede som 11-åring, som servitør på a restaurant. ­Senere gikk han videregående skole.

Det var Podium som hjalp ham å søke riktig kurs, slik at han fikk praksisplassen på sykehjemmet.

– Ottar og de andre motiverte oss og hjalp oss til å finne ut hvordan vi skulle gå videre med livet. Jeg liker å hjelpe men­ nesker og jeg trives veldig godt i denne jobben, sier han.

10

Økte kompetansen sin – Ledererfaring er svært verdi­ fullt når du har 32 elever i ­klassen, sier Roar Lundeby (60), lektor i realfagene matematikk og IT på Lambertseter videregående skole i Oslo.

Tekst og foto Tora Herud – Elevene er stort sett motiverte, og real­ fagelever er nok mer enn andre opptatt av å gjøre det bra. Lambertseter er dessuten en av de bedre videregående skolene i Oslo, sier Lundeby. Framstillingen av fagene kan han krydre med eksempler fra mange år i næringslivet.

Han tok sjansen

I 16 år var Lundeby økonomi- og IT-direk­ tør i Bladcentralen og satt i virksomhetens ledergruppe. Bladcentralen eies av de sju største forlagshusene i landet.

– Produksjonen er basert på papir og fra 2009 så vi en stadig fallende utvikling, noe som førte til nedbemanning både hos eierne og hos oss. Sommeren 2012 vedtok styret ytterligere innskrenkninger, og tre av fem direktører måtte slutte, sier han.

Lundeby tenkte det ikke kunne være så vanskelig å få ny jobb. Han hadde én ­master i økonomi og én i IKT. I tillegg hadde han en master i ledelse fra BI, tatt i godt voksen alder, samt variert yrkes­ erfaring.

– Jeg hadde en viss påvirkningsmulig­ het på hvem som skulle gå, og tok sjansen selv om jeg hadde fått noen advarsler, sier han. De som gikk, fikk etterlønn avhengig av hvor lenge de hadde vært ansatt. I til­ legg fikk alle som takket ja til sluttpakke, tilbud om karriereomstilling hos et konsu­ lentselskap.

Flere ben å stå på

Sommeren 2012 begynte Roar Lundeby å søke nye jobber. Samtidig tok han prak­ tisk, pedagogisk utdanning (PPU) for å ha flere ben å stå på. Det tilsvarer et års stu­ dier, eller 60 studiepoeng. PPU er et krav dersom du ønsker fast jobb i skoleverket.

På grunn av etterlønnen søkte han ikke studielån og han kontaktet heller aldri Nav for økonomisk støtte.

– Konsulenten var en god sparrings­ partner da jeg begynte å søke ledige job­

Jeg ble oppringt fra ­flere skoler ­etter få dager.

Roar Lundeby

ber. I løpet av et års tid søkte jeg 70-80 stillinger. Jeg lagde meg daglige rutiner der jeg for eksempel hver morgen mellom klokka 8 og 9 ringte på stillingsannonser.

Det var da det var lettest å få tak i folk, sier han.

Den store responsen uteble.

– Jeg kom til noen intervjuer, men det var når jeg hadde glemt å skrive alderen

min i CV-en. Oppdragsgivere lytter til re­ krutteringsfirmaene, som er ekspertisen.

Det lages stillingsprofiler der idealkandi­ daten bør passe inn, for eksempel hvordan en ny økonomidirektør bør være. Sjansene for en senior er mikroskopiske dersom det står et slikt firma bak. Og offentlige og private oppdragsgivere er like ille når det gjelder aldersdiskriminering, men det er

11

ekstra ille i det offentlige som ikke har noen konkurrenter, mener Lundeby.

Som tidligere leder har han selv sett fra inn­siden hvordan dette virker i praksis.

Holdt prøveundervisning

Først da Roar Lundeby søkte stillinger i videregående skoler, ble det fart i sak­ ene.

– Jeg ble oppringt fra flere skoler ­etter få dager. Etter jobbintervjuet her på Lambertseter, ble jeg bedt om å hol­ de prøveundervisning. Det gikk ganske bra, og var egentlig en fin måte å sile kandidater på, synes han.

Rektor spurte om han så på jobben som en begynnende tidligpensjonering og lurte på hvor mange år han trodde han ville bli i jobben, dersom han fikk den.

– Jeg svarte 10 år, og da var rektor fornøyd. Det er kanskje litt større tak­ høyde i utdanningssektoren. Samtidig har skoleverket seniorpolitiske tiltak som blant annet mindre leseplikt, og noen kan nok se det som et hinder for å ­ansette seniorer, sier han.

Takket være rektor fikk han god­ skrevet tidligere yrkeserfaring som ­ansiennitet, men dette er ingen selv­ følge i alle deler av landet. Normalt regnes kun erfaring fra offentlig sektor med.

– I verste fall kunne jeg blitt regnet som fersk og nyutdannet lærer fra PPU, sier han.

Lærere i Oslo-skolene: n Ifølge tariffavtalen mellom Utdannings­ forbundet i Oslo og arbeidsgiveren Oslo kommune fra 4. mai 2008 får alle nyansatte etter denne datoen, som en selvfølge, god­ skrevet all ansiennitet fra både offentlig og privat sektor ved tilsettingstidspunktet. n Etter fylte 60 år har lærere i Osloskolen rett til 12 prosent reduksjon av undervisnings­tiden til fordel for andre opp­ gaver ved skolen. Oppgavene skal opple­ ves som en lettelse av arbeidet. n Etter fylte 62 år får lærere to lønnstrinn ­ekstra, minimum 16.000 kroner per år.

I tillegg kan det være andre seniorpolitiske tiltak. (Kilde: Terje Vilno, utdanningsforbundet i Oslo) n Gjennomsnittlig avgangsalder for 1.069 personer over 50 år som sluttet i under­ visningsyrker i 2011og der kravet var minst 4 års universitets- eller høyskoleutdanning, var 64,4 år. (Kilde Ole Christian Lien, Nav, mai 2014)

Erik Dalen, Kari Østerud og Per Erik Solem.

Norsk seniorpolitisk barometer 2014:

– Må skjerpe seg - Få ansetter folk over 50 år.

Nå må noen skjerpe seg snart, sier Erik Dalen i Ipsos MMI om et av funnene i Norsk seniorpolitisk barometer for i år.

Tekst og foto Tora Herud

I

undersøkelsen spørres ledere først om hvor mange nye medarbeidere virksom­ heten har ansatt de siste 12 månedene.

Til dem som svarer at de har ansatt nye, stilles det spørsmål om hvor mange av de nyansatte som er over 50 år.

– Vi ser at 64 prosent oppgir at ingen av de nyansatte er over 50 år. Bare 8 prosent av de spurte oppgir at halvparten eller en høyere andel av de nyansatte er over 50 år.

De lederne som selv er over 50 år skiller seg ikke nevneverdig fra yngre ledere når det gjelder å ansette medarbeidere over 50 år. Ledere i store bedrifter har oftere ansatt seniorer enn det som er vanlig blant ledere i små bedrifter, sier Erik Dalen.

Opplever seg mindre ettertraktet

De yrkesaktive får spørsmål om de har inntrykk av at arbeidstakere i 50-årsalde­ ren er meget eller ganske ettertraktet på dagens arbeidsmarked, eller om de er lite ettertraktet.

Her svarer bare 7 prosent at de har inn­ trykk av at 50-åringer er meget ettertrak­ tet. Tas de med som svarer ganske etter­ traktet, er det i alt 41 prosent som samlet sett er positive. Dette er en betydelig ned­ gang fra i fjor, ifølge rapporten med årets resultater for barometeret.

– Det ser ut til at yrkesaktive innen høyeste inntektsgruppe og med høyest utdanning oftere enn andre mener de er ettertraktet i arbeidslivet også etter fylte 50 år. Dette tror vi har å gjøre med at de har innehatt stillinger der erfaring betyr mye, sier han.

– Ikke vent for lenge

Senter for seniorpolitikk (SSP) står bak undersøkelsen som er utført for 11. året på rad.

– Barometeret viser både positive og negative holdninger til eldre arbeidstakere, og holdningen er klart mer positiv nå enn for ti år siden. De fleste lederne er fornøyd med de seniorene de har ansatt, problemet er bare at de ikke ønsker å ansette nye, sier SSP-direktør Kari Østerud.

Hun ser tydelig at det ikke er så enkelt å bytte jobb i godt voksen alder, og at det uansett er hardt arbeid.

– Ikke vent for lenge. Nærmer du deg 50 og tenker at du ikke vil være på nåvæ­ rende arbeidsplass arbeidslivet ut, må du du gjøre noe med det. Jobbene kommer ikke til deg, sier hun.

– Eldre må innkalles til intervju

NOVA-forsker Per Erik Solem analyserer resultatene i Norsk seniorpolitisk barome­ ter hvert år. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) er sammen med Arbeidsforskningsinstituttet en del av Senter for velferds- og arbeids­ livsforskning ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

– Lederne har et positivt inntrykk av de eldre de har i arbeid, men er skeptiske til å ansette nye seniorer og eldre. Det tror jeg betyr at negative holdninger om eldre og aldring påvirker oppfatningen om de eldre man ikke kjenner. Derfor vil eldre tjene på å få vise fram hva de kan. Det første skrittet er å innkalle eldre søkere til jobbintervjuer.

Men lederne nøler med å innkalle folk i 55-60-årsalderen eller eldre. Det fratar eldre muligheten til å presentere seg, og det fratar lederne muligheten til å bli kjent med eldre, kvalifiserte søkere, sier Per Erik Solem.

Begge rapportene for Norsk Senior­politisk barometer finner du under «Fag og fakta» og «Statistikk» på seniorpolitikk.no

Returadresse: SSP, Akersgt. 32, 0180 Oslo

Viser hvordan Erik Eid Hohle (59) på Energi­ gården på Brandbu i Oppland er en del av løsningen på verdens klima­ utfordringer, ifølge en av flere klimaartikler skrevet av Aften­ posten-journalist Ole ­Mathismoen.

Tekst Tora Herud

M

athismoen skriver at «Erik Eid Hohle er en helt spesiell bonde.

Han driver så annerledes at 35.000 mennesker fra 80 land har besøkt ham de siste 20 årene».

– Det han skriver tar jeg som en æres­ bevisning. Jeg forsket på fornybar energi på Kjeller før jeg overtok garden etter moren min. Jeg ville vise at vi kunne kom­ binere «know how» med «show how». Det handlet om å gjøre om en gard til visnings­ plass for fornybar energi.

Halvparten av verdens befolkning bor på landsbygda, og to mil­ liarder mennesker bruker brennbart materiale som trevirke og kumøkk til ener­ gi for å lage mat, sier han.

Energigården Eidsalm

80 prosent av verdens energi­bruk er i dag basert på ikke-fornybare energi­ kilder som olje, kull og gass.

Behovet for renere, forny­ bare energikilder er stort.

Testing, utvikling, demonstrasjon og debatt om bioenergi kopieres fra Energigården til andre land i verden. (Foto Scanpix) – Vi bruker skogvirke som industrien ikke vil ha, fordi det har for dårlig kvalitet.

Dette hogges til flis for et fyringsanlegg.

Fra anlegget fyrer vi garden og leverer flis til andre, men vi selger også biovarme til aldershjem og skoler, sier han.

På garden driver Erik Eid Hohle et ­informasjonssenter for bioenergi og annen fornybar energi og er et rådgivnings- og konsulentfirma. Han har to sønner. Den ene driver selskapet BioDrift og reiser rundt på hele Østlandet og hogger flis.

Den andre driver selskapet BioLand og selger utstyr for biologisk energiproduksjon.

12 personer er ansatt i virk­ somhetene.

– Min gründeridé har vært å sette sammen en hel­ het. Å ha næringsutvikling som utgangspunkt har vært viktig hele veien, sier han og forteller om stor aktivitet i Hadelandsregionen.

Senior Smart

Dette er Senter for seniorpolitikk (SSP) Senter for seniorpolitikk (SSP) er et kompetansesenter som arbeider for å ­stimulere og utvikle god seniorpolitikk i privat og offentlig virksomhet. n SSP samarbeider med myndigheter, virksomheter, arbeidslivets parter og personalfaglige organisasjoner og opplæringsorganisasjoner. n SSP initierer, støtter og koordinerer seniorpolitisk forskning. n SSP yter seniorpolitiske rådgivningstjenester til offentlige og private ­virksomheter.

– Vi har det travelt

Målet har vært å vise kommersielt til­ gjengelige energisystemer for privatper­ soner, landbruk og annet næringsliv i praksis.

– Støtte fra Innovasjon Norge og Enova har vært viktig. Norad og UD er med når vi skal jobbe i andre land, som Kenya, ­Myanmar, India, Ukraina eller Kroatia, sier Eid Hohle. Men på spørsmålet om hvor optimistisk han er på klimaets vegne, sukker han.

– Jeg ønsker å ha en optimistisk til­ nærming, men realistisk har vi det kjempe­travelt. Vi må ikke bare preke, men gjøre noe, og vi er ikke flinke i Norge. Her er det olje og gass for alle pengene. Vi har en dobbeltmoralsk holdning. Det er helt nødvendig å redusere energibruken. Det kan den enkelte gjøre gjennom å plan­ legge dagene, månedene og året, arbeid og ­ferier, slik at de ikke bruker energi unødig.

Bare ved å planlegge ukens bilbruk, kan mye gjøres, sier han.

www.seniorpolitikk.no

Utgiver: Senter for seniorpolitikk Akersgata 32, 0180 Oslo Tlf: 23 15 65 50 E-post: ssp@seniorpolitikk.no Direktør: Kari Østerud Adm. leder: Kari Sørgaard Seniorrådgivere: Åsmund Lunde, Roger Moen og Steinar A. Hopland Adm. sekr.: May-Britt Pedersen Ansvarlig redaktør: Tora Herud Design/layout: Almås Design

seniorpolitikk.no redigeres i henhold til ­Redaktørplakaten og presseetiske retningslinjer

Redaksjonen avsluttet 14. november