Seniorpolitikk.no nr. 4-2015 by Senior Politikk

nr. 4 - november 2015

Senter for seniorpolitikk

seniorpolitikk.no – Vilje og fleksibilitet, er viktig – IA-avtalens delmål 1, 2 og 3 handler om en helhet, nemlig å skape helsefremmende arbeidsplasser, ifølge leder ved arbeidslivsenteret i Hedmark, Anja Søberg. Delmål 3 og seniorpolitikk henger tett sammen, for Norge trenger senior-arbeidskraften i årene som kommer. Tidligere HR-direktør i NSB, Ann Kristin Hjortbakk, vet hva en god arbeidsgiver betyr, når livet settes på prøve. Fagsjef for organisasjon og ledelse i NSB, Sverre Thomas Amundsen, understreker hvor viktig det er at hun til tross for sine begrensninger, har vilje til å fortsette i arbeid og at hun er fleksibel.

Sverre Thomas Amundsen og Ann Kristin Hjortbakk. (Begge foto Tora Herud)

Senior Smart: På god fot med tidligere ballettdanser Håvard Engell. Se baksiden

– Arbeid er kilden til evig inntekt Smilerynker:

To sider av samme sak

«Anita (21) må jobbe til hun er 75 år», «Idrettsbanen er blitt de godt voksnes nye lekeplass», «Gjeldstunge pensjonister», «Er eldre og rus tabu?» «Et nødrop fra en fersk pensjonist». Dette er et knippe avis- og nettavis titler en morgen i november. Hver dag leser jeg nemlig gjennom artikler om seniorpolitikk og beslektede emner i norske medier, og krysser av for hvilke som skal vises under «Fra andre medier» på nettsidene våre. Mens Anita (21) må jobbe til hun fyller 75, før hun kan gå av med full pensjon, boltrer dagens pensjonister seg på idrettsbanen, låner på boligene sine, ferierer, super og drikker, kan det se ut som. Er det tabu? Kanskje ikke, men nødropet fra en fersk pensjonist sier sitt. Det er skrevet av Knut-Are Winther som hele sitt liv har jobbet i Forsvaret og i Politiet. Innlegget hans er et dikt på nettsiden «enerwe.no» og som starter slik: «Jeg har fått status som pensjonist, dette synes jeg er så trist. Men i etaten vår er det alderen som rår, passerer man 60, man sparken får.» Diktet slutter med at han søker ny jobb.

Tora Herud th@seniorpolitikk.no På Twitter: @toraherud

Det høres ut som en klisjé, men for meg er alder bare et tall. Jeg blir lattermild av å tenke på at jeg er 70. Det er uvirkelig. Frode Kyvåg (70), nyansatt byrådssekretær i Oslo rådhus. (VG)

«Vi kan kutte i velferden eller øke skattene fram mot 2060, men det er lettere om folk står lenger i arbeid, om vi får uføre over i arbeid og reduserer sykefraværet», sa daværende finansminister Sigbjørn Johnsen (65) i 2012, da Perspektivmelding 2013 ble lagt fram.

idligere i høst hadde NRK-Debatt en diskusjon som ga inntrykk av at det er en generasjonskonflikt mellom yngre og eldre om arbeid. Sigbjørn Johnsen var ikke med i denne debatten, men snakker ofte om generasjonskontrakten.

– Hva legger du i begrepet generasjonskontrakt?

– En kontrakt inkluderer flere parter og er noe vi er enige om å gjøre. Det skjer store endringer i befolkningssammensetningen i Europa, men også i Japan og andre land. Vi kan snakke om den demografiske revolusjon. Gjennomsnittsalderen stiger, og i noen land går folketallet ned. – Velferdsstaten er ung, den er bygd opp gjennom de to siste generasjonene. Vi som enkeltpersoner har ulike behov

5 spørsmål om seniorpolitikk

og må stille opp for hverandre. Tidligere hjalp vi hverandre innad i familien, nå gjør vi det også gjennom velferdsstaten. Vår generasjon har gjort en velferds- og velstandsreise knapt noen andre har sett maken til. Hvordan skal vi bære dette vid ere, for eksempel gjennom forvaltningen av oljeressursene, slik at disse også kommer generasjonene etter oss til gode. At vi ikke drar stigen opp etter oss. Jeg tror vi oppnår mer når vi drar lasset sammen og

70+ i arbeidslivet – en ny trend?

følge seniorpolitisk barometer har aldri så mange arbeidstakere øns ket å stå i jobb så lenge. Nå sier nesten en av tre at de kunne tenke seg å arbeide til de er 70 år eller eldre. Det er et godt hopp fra året før hvor en av fire svarte det samme. Samme undersøkelse viser også at gjennomsnittlig ønsket avgangsalder blant de yrkesaktive nå er 66,2 år. I løpet av 10 år har gjennomsnittlig ønsket avgangsalder økt med over fire år. Dette er fantastiske nyheter for oss

som jobber med seniorpolitikk i arbeids livet. Det gledelige med disse tallene er at dette er ønsket utvikling fra de som svar er. Vi kan nå konstatere at veldig mange seniorer ønsker å jobbe lenge. Vi blir flere eldre i Norge, og seniorene representerer i seg selv en verdifull kompetanse og erfaring som arbeids- og samfunnslivet har behov for. Men, det holder ikke at man ønsker å møte opp på jobben, det bør jo helst være slik at man også gjør nytte for seg mens man er der. Det er et godt utgangspunkt

– Da Perspektivmeldingen 2013 ble lagt fram høsten 2012, sa du: «Vi kan kutte i velferden eller øke skattene fram mot 2060, men det er lettere om folk står lenger i arbeid». Både du og Jens Stoltenberg sa at vi måtte få folk til å jobbe 100 timer mer per år? Hva sier du i dag?

Sigbjørn Johnsen (65)

Stilling: Fylkesmann i Hedmark og tidligere finansminister (Ap)

ikke hver for oss. Det er dette samspillet generasjonskontrakten handler om.

– Hva er gjort for unngå en generasjonskonflikt?

– Pensjonsreformen var først og fremst en sosial reform, vi ønsket å sikre bærekraften i pensjonssystemet framover. Vi får høyere pensjoner enn generasjonen før

at seniorene vil jobbe lenger, men like viktig er det at seniorenes kompetanse og arbeidsprestasjoner samsvarer med det arbeidslivet trenger. Motivasjon er en viktig faktor for gode arbeidsprestasjoner, og våre undersøkelser viser at arbeidsmotivasjonen er særdeles høy hos de eldste. Vi vet også at eldre arbeidstakere oftere har en sterkere indre motivasjon for jobben enn sine yngre kolleger. Så utgangspunktet er bra, men det er nok fortsatt slik at mange nok er litt skeptiske til om 70+ egentlig har så mye å bidra med i arbeidslivet. Debatten rundt de nye aldersgrensene i arbeidsmiljøloven bekrefter det. Dessverre viser også seniorpolitisk baro meter at eldre arbeidstakere taper noe popularitet blant ledere. På spørsmål om hvem de kan like meget eller ganske godt å ansette, så faller eldre arbeidstakere og

– Vi mente ikke at hver og en av oss som er i arbeid skulle øke det ukentlige timetallet. Derimot må sysselsettingen, den samlede arbeidsinnsatsen i landet og produktiviteten øke i årene framover. Vi har en stor arbeidsstyrke og lav ledighet. Vi som er eldre står lenger i jobb. Men det gjelder også å få flere uføretrygdede med en viss arbeidsevne inn i – og tilbake i jobb og å integrere innvandrere. Arbeid er grunnlaget for den enkeltes inntekt og vår felles velferd.

– Siden 2012 har oljeprisen gått ned og ledigheten stiger. I tillegg kommer det flere asylsøkere til Norge enn noen gang før. Hva får det å si om de blir værende her for godt, og mange i tillegg får gjenforening med familiene sine? – Oljeprisen styres av verdensmarkedet. Handlingsregelen som styrer hvor mye

seniorer i kurs. Av alle aldersgrupper er eldre arbeidstakere de minst «populære», og andelen som vil like å ansette disse har falt fra 63% til 53% i siste toårs-periode. Norsk seniorpolitisk barometer viser også at ledere nøler med å innkalle søkere til intervju allerede når de er 58,1 år. Det er altså ikke slik at det er «fri bane» for alle dem som ønsker å jobbe til de er 70 år eller eldre. Dersom mange flere skal jobbe til de er 70+, må karriere- og kompetanseutvikling ble en sentral del av en moderne seniorpolitikk. Hvis du planlegger å arbeide til du er 70 år eller eldre, nytter det ikke å surfe på gammel kunnskap de siste 10 årene av yrkeslivet. Skal 70+ i arbeidslivet bli en ny trend, krever det at karriereskift, kompetanseutvikling, kurs, etter- og videreutdanning blir er hverdagslig sak også for arbeidstakere i 60-årene.

av oljepengene kan brukes årlig, er der på grunn av generasjonsperspektivet. Det er laget en utjevningsmekanisme for svingende oljeinntekter. Nå rammes særlig leverandørene til oljeindustrien og det skjer en omstilling. Men vi har utviklet en industri i verdensklasse, og har kunnskap og kompetanse som kan benyttes andre steder. Vi har vært flinke til å håndtere slike kriser i Norge. Arbeidsinnvandring har sørget for at vi har fått denne enorme veksten i økonomien vår. Takket være EØS kunne vi ta del i et utvidet arbeidsmarked. Men gapet mellom fattig og rik øker mange steder. I Tyskland, der innbyggertallet går kraftig ned de nærmeste årene, er innvandringen et viktig tilskudd og bidrag. Både der og her er det noen utfordringer med innvandring på kort sikt, men det skal vi klare, og likevel beholde våre viktige verdier intakt. Men det krever åpenhet og at hjertevarmen er på plass.

– Hvor lenge ønsker du selv å fortsette i arbeid, eller hvor lenge «får du lov» å fortsette i jobben din?

– Fylkesmenn har 70-års aldersgrense, dersom ikke denne aldersgrensen heves innen jeg fyller 70, da. Hvis helsa og lysten holder, fortsetter jeg. Statsrådspensjonen er fra fylte 65 år, så sånn sett kunne jeg ha sluttet nå. Jeg synes det er moro å være fylkesmann, det er givende. Men det må alltid være gjensidig åpenhet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, slik at om du ikke ser det selv at du bør gi deg, så må du tåle at arbeidsgiveren gjør det. Det gjelder å verdsette hverandre som mennesker.

Tekst og foto Tora Herud

Tegning Siri Dokken

oss, og de yngre må jobbe lenger for samme ytelsen. Men selv vi som er over 60, kan skyve på tidspunktet for når vi pensjonerer oss. Det er gammelmodig å tenke at eldre må ut for at unge skal komme inn. Dette får vi til, dersom alle trekker mot samme mål. Hvis ikke, må skatteinntekt ene økes med 6 prosent fram mot 2050.

Kari Østerud

Direktørbloggen

– Mange flere eldre lever lenger og trenger pensjoner lenger. De store etterkrigskullene går ut av arbeidslivet, og det blir færre yrkesaktive blant annet fordi de unge bruker lenger tid i utdanningsløpet. Mange utsetter dessuten å få barn på grunn av utdanning. Foreløpig er det uklart hvor mye innvandringen bidrar. Innvandrerne som kom på 1970-tallet, jobbet mye da de kom og blir tidlig uføretrygdet. Men arbeidslivet har endret seg, og det er ikke sikkert at det samme gjelder dem som kommer nå. I dag har flere eldre dessuten fulle pensjonsrettigheter enn for 20 år siden, og flere planlegger bedre, sier hun. KVINNER

MENN

2040

ALDER 100 90 80

– Alle de siste framskrivningene har underestimert økningen i levealder, særlig for aldersgruppen 70-90 år. Ny forskning tyder imidlertid på at vi ikke nødvendigvis blir friskere, sier SSB-forsker Astri Syse. Tekst og foto Tora Herud

un viser til en artikkel i det medisinske tidsskriftet Lancet nylig, om at bedre behandling for en rekke sykdommer fører til at vi lever lenger, men at dette ikke nødvendigvis gjør at vi er arbeidsdyktige i flere år. – Vi holder ganske syke mennesker i live lenger. Det er tvilsomt at vi lever lenger fordi vi er friskere, og det er heller ikke sikkert at vi kan jobbe lenger fordi om vi lever lenger, sier Astri Syse. Hun peker også på forhold som kan få betydning og som vi foreløpig ikke ser konsekvensen av: n Økning i multiresistente bakterier n Økende overvekt

n Økende alkoholinntak n Flere dør av demens

– Antall krefttilfeller vil også øke. Vi har hatt en standardheving for behandling og den er blitt dyrere. Det er flest mennesker i gruppen 90+ som trenger omsorgstjenester og denne gruppen forventes å øke kraftig. Økt levealder har sin pris, sier Syse. Hun mener dessuten at vi vet for lite om hva den økende sentraliseringen vil bety. Barn og ungdom flytter fra lokalmiljøet, tilbake blir den eldre befolkningen.

Lever lenger, trenger pensjon lenger

Forrige framskrivning for levealder ble lagt fram i 2014, den neste kommer i juni 2016.

Mellom 15 og 65 år

– Vi lever lenger, men…

Antal i 1000 200

60 50 40 30 20 10 0 150

100

150

200

100

150

200

ALDER

2015

100 90 80 70

Mellom 15 og 65 år

Astri Syse

60 50 40 30 20 10

Antal i 1000 200

0 150

100

Om 25 år vil eldre utgjøre 6 prosent mer av norges befolkningen

+6%

Aldersgruppenes andel av befolkningen

0-19 år

20-66 år

+66 år

23%

57%

20%

25%

62%

2040 2015 Kilde: SSB

14%

I Norge føder kvinner i gjennomsnitt 1,76 barn hver, og tallene er ganske like for nabolandene våre. – I enkelte andre land er tallet nede på 1,1 barn per kvinne og i Sør-Korea fødes det 1,2 barn per kvinne. Mens innvandrere i Norge før fikk mange barn, nærmer de seg i dag samme antall fødsler som norske. Men innvandrere er yngre i snitt, sammenlignet med den øvrige befolkningen, og det bidrar til å utsette aldringen i Norge.

Mangel på helsepersonell

Astri Syse viser til SSB-kollega Erling Holmøys forskning om en antatt stor mangel på helsepersonell i framtiden. Imidlertid tyder mye på at det vil bli nok utdanningspersonell, fordi det fødes færre barn. I februar 2014 kalte Erling Holmøy helse- og omsorgssektoren for en vekstnæring, der forbruket per innbygger fra 1997 til 2012 gikk opp med 38 prosent (2 prosent per år). Sammen med kollegaer hadde han også sett på hvordan dette vil se ut i 2060. – Vi har regnet ut det ved å kombinere framskrivninger av folkemengde fordelt på alder og kjønn, og gjort anslag på hvor mye kvinner og menn bruker av helse- og omsorgstjenester per år på hvert alderstrinn. Også vi tror at framtidens eldre jevnt over vil bli friskere. Men de vil fortsatt være de tyngste brukerne av helse og omsorg, og det vil bli flere av dem på hvert alderstrinn når dødeligheten blant eldre faller, sa Holmøy til seniorpolitikk.no. I 2010 var det ifølge SSB 246.000 årsverk i helse- og omsorgssektoren (utenom administrasjon, forskning og forebygging), det vil si 10-11 prosent av sysselsatte årsverk levert av pleiere, leger og annet helsepersonell. – Det blir flere eldre i forhold til yngre. Dersom vi øker standarden i pleie- og omsorgssektoren med 1 prosent årlig og regner med at famili ene selv vil stå for en stor del av eldreomsorgen, tilsvarende 100.000 årsverk, vil behovet være over 1 m illion lønnede årsverk i 2060. Hvis ikke denne økningen i seg selv endrer det samlede arbeidstilbudet, vil det kunne utgjøre hele 38 prosent av samlet sysselsetting i Norge og den vil være i helse- og omsorg. Til sammenligning sysselsatte i hele offentlig sektor i 2012, 26 prosent av alle timeverk i norsk økonomi. Skattene blir høye, dersom de skal finansiere en slik vekst i helse og omsorg, sa Holmøy i 2014.

Britt Slagsvold

– Mer utdanning påvirker – Vi har lenge vært opptatt av aktivitet, mest fordi man har antatt at det er godt for den eldre selv. Men nå også fordi yrkesaktivitet er en europeisk trend. Mange eldre og færre yngre blir dyrere, sier forsker Britt Slagsvold i NOVA-HiOA. Tekst og foto Tora Herud

lagsvold er leder av VAM-prosjektet «Veier til aktiv aldring». I prosjektet skal man se på hva som bidrar til at eldre fortsetter å være yrkesaktive, deltar i frivillig arbeid, tar ansvar for uformell omsorg og slik kan avlaste omsorgstjenesten, og sist men ikke minst avlaste pensjonssystemene. – Men kan de og vil de? Kanskje må de, sier hun. Bare siden år 2000 har levealderen økt med 3 år for menn og 2 år for kvinner. – Eldre i den tredje alder, 60-80 år, er stort sett ikke pleietrengende, de kan ha sykdommer men lever godt med dem. Forskningen er ikke entydig, men kan peke i retning av at flere år med sykdommer kan gjøre det dyrere for helsevesenet, mens omsorgsvesenet kan spare penger fordi det blir færre pleietrengende år i den fjerde alder, over 80 år, sier Britt Slagsvold. Hun snakker om lønnsgivende arbeid, frivillig arbeid og uformell omsorg. – Definisjonen av yrkesaktivitet varierer. Mange kvinner jobber deltid og mange går tidlig ut av lønnet arbeid, så her er det ledig kapasitet. Men Norge er spesielt. Her er både den lønnede yrkesaktiviteten høy og det frivillige arbeidet høyt. I Sør-Europa er det færre som gjør frivillig arbeid, men de som gjør det, gjør mer.

Dramatisk endring i høy utdanning I Norge er antallet 40-49-årige kvinner med høy utdanning tredoblet på 20 år. – Det er en dramatisk endring. Utdanningsnivået virker inn på så mye,

både på preferanser, valg og verdier. Det påvirker at både yrkesaktiviteten og kjønnsrolleatferden blir mer likestilt. Kvinner med høy utdanning gjør mer som menn, og vi får etter hvert en gruppe eldre kvinner som er mer målrettet og selvstendige. På grunn av mer utdanning, vil disse kvinnene være annerledes enn kvinner var tidligere. Dagens 60-åringer er mer forskjellige, både når det gjelder utdanning og arbeid. Men det er ikke bare positive sider, kvinner med høy utdanning drikker for eksempel mer alkohol, sier Britt Slagsvold.

Holdningers betydning

En forutsetning for eldres yrkesaktivitet er at det faktisk er mulig å få jobb og at aldersdiskriminering ikke skjer. – Det er det ikke lett å forske på og det kan være hårfine nyanser. Kanskje begynner det med små drypp og at noen regnes litt mindre med. Ledere og/eller kolleger antyder at «du slutter jo snart» eller «du har jo mulighet for å gå av». Etter hvert trekker du deg kanskje litt tilbake, nedgraderer betydningen av jobben og oppgraderer betydningen av det du skal til, sier hun. Britt Slagsvold sier det mange ganger er et sprik mellom regjeringens ønsker og det som skjer på den enkelte arbeidsplass, for eksempel når eldre mister jobben eller ønsker å bytte jobb. – Vi har bedre helse og levealderen øker, men det hjelper lite for yrkesakti vitet dersom man ikke får tilgang til arbeidsmarkedet. Hva du vil, er avhengig av hva du kan. Personlige ressurser er en ting, men omgivelsene må også ønske deg velkommen, sier Britt Slagsvold.

– Fastlegen pushet i riktig retning

Sverre Thomas Amundsen og Ann Kristin Hjortbakk.

I desember 2010, åtte måneder etter at Ann Kristin Hjortbakk (55) begynte i ny jobb som HR-direktør i NSB, ble livet hennes snudd opp ned. Men du ser det ikke på henne. Tekst og foto Tora Herud – En MR-undersøkelse viste at jeg hadde en godartet svulst i ryggmargen, sier Ann Kristin Hjortbakk. Hun er utdannet cand pead ved universitetet i Oslo og har hatt en rekke lederstillinger, blant annet i NHO og Telenor. Og som spesialrådgiver i Spekter var hun styreleder i Senter for seniorpolitikk.

og jeg ble oppfattet som veldig treningsvillig. Senere kom hun til Sunnaas sykehus, der hun måtte lære tall, alfabetet og mye annet på nytt. – Etterhvert kunne jeg klare lange vanskelige ord, men ikke små og korte. Men jeg tenkte at nå er det sånn, og jeg får gjøre det beste ut av det. Jeg ble 6 uker på Sunnaas og var fast bestemt på at jeg

ville tilbake i full stilling i NSB, men på Sunnaas mente de jeg burde uføretrygdes 100 prosent. Heldigvis pushet fastlegen min meg i riktig retning. Han er oppe gående og følger det IA-avtalen sier.

– Fikk fantastisk hjelp på jobben

Etter 10 måneders sykefravær, var hun tilbake i jobb. – Jeg skjønte at jeg ikke kunne fortsette i stillingen som HR-direktør, og etter hvert forsto jeg at full stilling ville bli for mye. Jeg kunne heller ikke ta en jobb med mye ansvar. NSB hadde delegert til personalsjefen å følge meg opp mens jeg

– Skulle bedt meg ringe 113

– Ryggoperasjonen gikk bra. Men etterpå fikk jeg forferdelig vondt i hodet og en lammelse i høyre arm etter at jeg kom hjem. Jeg varslet sykehuset, som lovet å ringe meg tilbake, noe de ikke gjorde. De skulle ha bedt meg ringe 113. Jeg hadde fått en blodpropp i hodet, lå på sofaen, lam i armen og kjente følelsen i bena forsvinne. Jeg fikk et epileptisk anfall, ble totalt lam på høyre side og mistet der etter taleevnen. Tilbake på Ullevål sykehus kunne de ikke ta ut blødningen som presset på språksenteret, fordi de var redd jeg kunne få en blodpropp til, og legen sa det kunne ta to år før blodansamlingen forsvant av seg selv, sier hun.

Hjortbakk roser sykehuset

– De var fantastiske på sykehuset. Jeg fikk hjelp av både fysioterapeut, ergoterapeut og logoped. Språket kom gradvis tilbake etter noen uker, jeg hadde god progresjon

– En arbeidsgivers plikt – Ann Kristin er jo ikke dum. Hun har vært syk og må leve med følger av sykdommen, sier Sverre Thomas Amundsen, fagsjef for organisasjon og ledelse i NSB. Han ser bort på Ann Kristin Hjortbakk og smiler. – Du er ikke mindre intelligent enn før, og du har kompetanse som NSB trenger og som er viktig for oss, sier Amundsen. Han kom inn i bildet i 2012, etter at hun var tilbake i jobb, og fra 2013 ble han hennes leder. – Livet handler om 24 timer i døgnet, ikke bare de åtte timene vi er på jobb. Når Ann Kristin jobber 27

prosents stilling, må hun ikke bruke opp all energien sin på jobb. Hun er en unik kollega med mot til både å konfrontere og å utfordre. Hun er en god lagspiller, en god lytter og har evne til å inspirere. Når noen er så uheldig som henne og kommer i et slikt dilemma, er det en arbeidsgivers plikt å legge til rette. Men det krever at arbeidstakeren selv ønsker å bidra, sier Sverre Thomas Amundsen. Han understreker at den viktigste årsaken til at dette fungerer, er at Hjortbakk på tross av sine begrensninger har vilje til å fortsette i arbeid, og at hun er fleksibel.

var på Sunnaas, og både han og HMSansvarlig kom ut på avslutningsmøtet med behandlingsteamet som jeg hadde fått hjelp av. Nav uteble. Møtet skulle avklare hva som måtte til for at jeg skulle kunne jobbe så mye som mulig, sier Ann Kristin Hjortbakk. I dag jobber jeg 27 prosents stilling, 10 timer fordelt på to dager per uke, som seniorrådgiver. – Perioden med arbeidsavklaringspenger (maks 4 år) er egentlig over, men Nav lokalt har brukt for lang tid på saksbehandlingen, så søknaden om uføretrygd er forsinket. På jobben derimot, har jeg fått fantastisk hjelp og jeg klarer det jeg klarer, sier Hjortbakk, som også er opptatt av lovendringene som gjelder uføretrygdede. – Ny uføretrygd legger til rette for at vi skal kunne jobbe mest mulig. Men det er ikkelike lett for arbeidsgivere å være like fleksible, selv om jeg synes NSB strekker seg langt for meg sier hun.

– Jeg har interessante arbeidsoppgaver

Det er umulig å se at Ann Kristin Hjortbakk har noen p roblemer. – De vises ikke. Jeg blir sliten hvis jeg jobber for mye, og det er jeg selv som må sette grensene, sier hun. Enn så lenge har hun oppfylt delmål 1 i IA- avtalen og redusert sykefraværet så langt det lot seg gjøre. – Kanskje kan jeg jobbe mer litt fram i tid. Nå er jeg over på delmål 2, for jeg er definert med funksjonshemming på grunn av epilepsi og en delvis lammelse, samt manglende kognitiv utholdenhet. Blant annet så kjenner jeg ikke hva jeg gjør med høyre hånd dersom jeg ikke konsentrerer meg og ser på den. Dette er ikke i seg selv noe hinder i en kontorjobb, det er utmattelsen som er vanskelig og jeg må derfor passe på å hvile og sove nok. Overskudd til trening er også helt nødvendig for at jeg skal klare å opprettholde den funksjonaliteten jeg har. Jeg har interessante arbeidsopp gaver, for eksempel som veileder for HR-medarbeidere og arbeid med leder utviklingsprogrammer. Og jeg tror kanskje den typen oppgaver som jeg har nå også egner seg for andre som ønsker å – eller må trappe ned krevende lederansvar i tredje del av karrieren sin. Men hadde jeg ikke blitt syk ville jeg nok fortsatt vært i topplederjobben enda en stund, sier Ann Kristin Hjortbakk.

50+ i arbeidslivet bidrar til resultater for IA-avtalen Faggruppen for IA-avtalen kom i juni med sin siste rapport om status og utviklingstrekk knyttet til målene i IA-avtalen. Det er interessant lesning, og den skisserer flere utfordringer fram mot 2018, når dagens avtale utløper, også for delmål 3. Tekst Roger Moen, fagsjef i SSP IA-avtalens overordnede mål er «å bedre arbeidsmiljøet, styrke jobbnærværet, forebygge og redusere sykefravær og hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet». Det er et omfattende og sammensatt mål, og det viser en klar sammenheng mellom de tre operative delmålene i avtalen. Faggruppens rapport viser at det generelt sett står bra til i norsk arbeidsliv. For eksempel opplever stort sett alle å ha et godt arbeidsmiljø, hele 9 av 10 sysselsatte oppgir dette. Likevel finnes det arbeidsmiljøRoger Moen. og helseutfordringer i enkelte næringer og yrker, som i mannsdominerte yrkesgrupper innenfor bygge-/ anleggsvirksomhet, transport/lagring, jordbruk/skogbruk/fiske og kvinne dominerte yrkesgrupper innenfor helse-/ sosialtjenester og overnatting. Og det er utfordringer for de som befinner seg utenfor dagens arbeidsmarked. I den nye IA-avtalen er unge løftet fram som egen målgruppe, og da særlig unge med redusert arbeidsevne. Syssel settingsandelen for de helt unge (15-24 år) har hatt en nedadgående trend gjennom hele IA-perioden, mens aldersgruppen 25 til 39 år har hatt en nedgang etter finanskrisen. Andelen unge med nedsatt arbeidsevne har økt de senere årene, og mange av dem mangler videregående opplæring. Faggruppen omtaler også unge som verken er i arbeid, utdanning eller opplæring (NEETs), en gruppe som utgjør 71 000 unge i alderen 15-29 år (7 % av aldersgruppen). Rapporten fremhever utfordringene med å inkludere disse gruppene i arbeidslivet.

Utvikling i sysselsettingsandelen

Sysselsetting er en viktig indikator for IA-avtalen, og utviklingen viser i hvilken grad arbeidslivet lykkes med å hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. Selv om antall sysselsatte har økt med 330 000 fra 2001 til 2014, har andelen av befolkningen i yrkesaktiv alder som er sysselsatt gått litt ned. I 2014 var 74,2 % av den yrkesaktive befolkningen i arbeid. Som nevnt, sysselsettingen blant unge trekker gjennomsnittet ned, særlig etter 2008, mens gruppen 50+ trekker opp. Det er i aldersgruppen 62-66 år vi ser den største økningen i arbeidsdeltakelsen. Mens økningen for aldersgruppen 55-61 år har økt med nær 5 prosentpoeng fra 2001 til 2014, har økningen for de mellom 62 og 66 år vært nesten 14 prosentpoeng. Sysselsettingen for arbeidstakere over 62 år har økt både i privat og offentlig sektor etter pensjonsreformen. Økningen har vært klart størst i privat sektor der de har en AFP-ordning (13 prosentpoeng) mens den har vist en mindre økning i privat sektor uten AFP og i offentlig sektor (2 prosentpoeng). Vi ser også at nær 2 av 3 av de som hadde tatt ut pensjon før fylte 67 år var i jobb per desember 2014. Noe av årsaken til den samlede økningen må tilskrives pensjonsreformen, men det er all grunn til å vurdere nærmere om ikke helheten i IA-arbeidet også bidrar til resultatene.

Stor nedgang i uføreandelen blant 50+

Vi ser både negative og positive resultater i utviklingen av personer på uføretrygd. Det er en økning i tilgangen av unge uføre som er bekymringsfull. Den samlede

– Det er morsomt å jobbe i Nav for tida

ndelen uføretrygdede i befolkningen har a vært relativt stabil over tid, mens vi ser en gledelig reduksjon blant de eldste. Tall fra NAV (2015) viser en reduksjon i andelen mottakere av uføretrygd blant 50+, særlig er reduksjonen betydelig for aldersgruppen 60+. Ser vi på utviklingen fra 2005 til 2014 har reduksjonen vært på 4,5 prosentpoeng for 55-59-åringene, 6 prosentpoeng for 60-64-åringene og hele 8,8 prosentpoeng for aldersgruppen 65-67 år. Dette er en viktig utviklingstrend, og den bidrar til positive resultater for både delmål 3 og for de overordnede målene for IA-avtalen.

50+ skiller seg positivt ut

Delmål 3 ble som kjent ikke nådd i forrige avtaleperiode, selv om måltallet var nært og ble nådd ett år etter periodens utløp. En 50-åring kan i dag forvente å ha 11,5 gjenstående årsverk i arbeidslivet. Dette er en økning på 1,9 årsverk fra IAavtalens begynnelse i 2001, og forventet antall årsverk i arbeid ved fylte 50 år har aldri vært høyere siden måleindikatoren ble innført. Indikatoren har vist stabilitet eller økning gjennom hele avtaleperioden, også i perioder da den samlede arbeids ledigheten har økt. Sysselsettingsveksten blant 50+ har dermed økt markant etter 2001 og skiller seg positivt ut fra resten av befolkningen. Faggruppen understreker at de positive sysselsettingstallene for aldersgruppen 50+ fremstår som enda sterkere i lys av at sysselsettingsandelene i yngre alders grupper er blitt redusert etter 2009.

Utfordringer fram mot 2018

Faggruppen for IA-avtalen sier avslutningsvis i rapporten: «Dersom målet for den nye avtaleperioden skal oppfylles må sysselsettingsveksten i årene framover følge trendveksten for de siste årene». Det innebærer at utviklingen i syssel settingen må fortsette med samme styrke. Er det realistisk å forvente dette? Det er stilt spørsmålstegn ved om effektene av pensjonsreformen kan fortsette, eller om vi allerede har sett de største virkningene. I så fall må det være noen av de andre faktorene som faggruppen peker på som kan utgjøre en forskjell fram mot 2018, for eksempel en god seniorpolitikk. Vi trenger bedre strategier for å forebygge tilveksten av uønsket tidligpensjonering (bl.a. uføretrygd) og bedre strategier for å gjøre det mer attraktivt for flere å fortsette lenger i arbeidslivet. En av ut fordringene blir å inkludere disse perspektivene og gi det et mer konkret innhold i IA-avtalen. Det er fortsatt muligheter.

– Vi tenker at arbeidet med IA-avtalens delmål 1, 2 og 3 handler om en helhet, nemlig om det å skape helsefremmende arbeidsplasser, sier leder ved arbeidslivsenteret i Hedmark, Anja Søberg.

saker ute i en virksomhet, der vi bistår med vår kompetanse. Hva kan for eksempel gjøres for at en sykmeldt skal kunne komme tilbake i arbeid? Videre jobber vi mye med opplæring av og bistand til ledere med personalansvar; hvilke rettigheter og plikter har den enkelte, hvordan drive godt oppfølgingsarbeid og legge til rette for lavere sykefravær på systemnivå.

Tekst og foto Tora Herud

n Delmål 2: Hindre frafall og øke s ysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne – Dette delmålet handler både om å beholde medarbeidere med nedsatt funksjonsevne, og å inkludere og rekruttere personer med nedsatt funksjonsevne. Bistå med å få en person inn i arbeid eller tilbake til en arbeidsplass. Her er arbeidspraksis (arbeidstrening i ordinært arbeids liv) et viktig tiltak. I Hedmark bidrar IA-rådgiveren i mange saker sammen med Nav-veilederen i oppfølgingen av personer som er i arbeidspraksis. Jeg tror ikke så mange andre jobber slik.

rbeidslivsenteret i Hedmark har 18 IA-rådgivere, to markedskoordinatorer, en arbeidslivscoach og en trainee, som alle driver utadrettet virksomhet. – Arbeidet med delmålene er delt mellom Nav arbeidslivsenter og Navkontorene, og samarbeid er viktig, ifølge Søberg, som beskriver arbeidet med det enkelte delmålet slik:

n Delmål 1: Redusere sykefraværet – Det kan handle om vanskelige enkelt

gjort unntak for aktivitetsplikten etter åtte ukers sykmelding og at vi gjerne lot de sykmeldte gå uten oppfølging i 26 uker, helt fram til dialogmøte 2. – I 2012 startet vi med saksdrøfting, der Nav-veileder, kompetanseveileder fra fylkeskontoret, rådgivende overlege og arbeidspsykolog vurderte hver eneste 8-ukerssak. De skulle sammen finne muligheter til at den sykmeldte kunne prøve seg i arbeid igjen. Det er helsebring ende å være i arbeid, det vet vi. Og å jobbe litt, er bedre enn ingenting. Vi fikk kjempegode resultater av arbeidet og har fått mye positiv respons, først fra Nav, så direktoratet og departementet. Nå prøver flere fylker det samme som oss, sier Anja Søberg.

– Løsningen er på arbeidsplassen

Anja Søberg n Delmål 3: Forlenge yrkesaktiviteten etter fylte 50 år – Her jobber vi mest på systemnivå med grupper av medarbeidere, og sjelden med enkeltsaker. Blant annet holder vi kurs på ulike temaer og om livsfasepolitikk. Men delmål 3 er kanskje det delmålet som oppleves som vanskeligst å lage konkrete planer for. Mitt inntrykk er at virksom hetene ønsker å beholde folk med kompetanse og erfaring, men at de trenger hjelp til å utarbeide IA-planer. Der kommer vi inn med kunnskap og kompetanse om hva en arbeidsgiver kan gjøre for å få folk til jobbe lenger.

Lærer av «Hedmarksmodellen»

Den såkalte Hedmarksmodellen handler om arbeidet med å redusere sykefraværet og har fått mye oppmerksomhet. – Kort fortalt begynte vi å praktisere lov- og regelverket som gjelder for Norge, blant annet at den sykmeldte senest etter åtte ukers sykefravær skal prøve seg i arbeidsrelatert aktivitet. De sykmeldte

er den største gruppen av Nav-brukerne. Uten riktig oppfølging fører ofte langtids sykefravær til andre ytelser og til slutt uføretrygd. Vi gjorde en kvalitetsunder søkelse og spurte oss om hvordan vi jobber med sykmeldte. Ett funn var at vi hadde

– Det viktigste er at vi jobber sammen om dette. Løsningene er på arbeidsplassen. Fins det andre typer arbeidsoppgaver? Er det mulighet for større fleksibilitet? Annet utstyr eller endret arbeidstid? Vi er blitt bedre til å se mulighetene. Vi er opptatt av den enkeltes muligheter framfor begrensninger, og arbeidsevne framfor helseutford ringer. Vi har redusert utbetalingene av sykepenger med store beløp og i tillegg er inngangen av nye personer på arbeidsavklaringspenger redusert. Det funker å være tydelige på reglene og det inspirerer oss. Nå er vi i gang med et pilot-prosjekt rettet mot dem som er uten jobb en periode: «Aktive brukere møter myndige Nav-kontor». Det handler om å stille krav, blant annet til mobilitet. Fins det ikke jobb på Hamar, fins det kanskje jobb i Oslo. Vi ser at dette hjelper, også på ledighetsstatistikken. Hedmark rammes i liten grad av om stillingen i oljebransjen, og ledigheten går ned. – Alt dette gjør at det er ekstra morsomt å jobbe i Nav for tida, sier Anja Søberg.

«Oj, vi kan miste veldig kompetente folk» – Det er en vanlig reaksjon etter at en virksomhet og en IA-råd giver har satt seg ned og snakket sammen. Virksomheten kart legger hva den har av kompetanse nå og hva den trenger om 5 år, sier IA-rådgiver Torstein Røe (bildet). Arbeidslivsenteret i Hedmark kan slite litt med å få folk fra virksomhetene inn på kurs, men når de først har deltatt, er de veldig fornøyd, ifølge ham. – Vi har oppmerksomheten rettet mot livsfasene, om å se hvert enkelt individ, se og bli sett uavhengig av alder. Lages det kompetanseplaner, så vil folk fortsette lenger enn med det som tradisjonelt kalles seniorpolitikk og forbindes med insitamenter, som mer fri uten tap av lønn. Vi er mer opptatt av den enkeltes ressurser, sier Torstein Røe, som legger til at det må stilles krav til alle, enten de er 23 eller 63 år, og som mener at den enkeltes kompetanse og ressurser også må telle ved en eventuell nedbemanning.

Tonje Faraasen

– Det er krevende å lære opp nye – Mange 60+ er en fantastisk ressurs. De har høy arbeidsmoral, er lojale, ikke mer syke enn unge, de er heller friskere, sier Tonje Faraasen, seksjonssjef i Skatteopplysningen Øst på Hamar. Tekst og foto Tora Herud

katteopplysningen er en tjeneste folk kan ringe til når de har spørsmål eller trenger veiledning om personlig skatt eller skatt i næring, folke register, moms og A-melding. Mange av de eldste ansatte kom fra det tidligere ligningskontoret på Hamar og har solid kompetanse og erfaring med seg fra dette arbeidet. – Her er det kontinuerlig læring. Vi har løpende kurs, fagmøter og mye kompetanseheving i arbeidstida. Alt politikerne vedtar, påvirker oss, slik som for eksempel ny folkeregisterlov. Vi er flinke på opplæring og ulike opplæringsmetoder. Det er

ikke noe særskilt for seniorer. De ansatte får mye it-trening gjennom jobben sin, og vi lager oppgaver, det er satt i system, sier Faraasen. Veiledningen de som ringer får, gis på seks ulike fagområder. – Den eldste som gikk i gang med et nytt fagområde, var 66 år og jobbet til hun var over 70. Vi bruker store ressurser på kompetanse, så å beholde folk er gull verdt. Det er lett å få tak i nye, vi har mange søkere til ledige stillinger, men det er krevende å lære opp nye. Skatteopplysningen Øst Oslo hadde for eksempel over 300 søkere til tre ledige stillinger, sier hun.

Arbeid med delmål 3

Skatteopplysningen Øst Hamar sam arbeider med Arbeidslivssenteret i Hedmark på IA-avtalens delmål 3. – Å forlenge yrkesaktivitet handler om å se den enkelte og gi mening og mestring i hverdagen. Mange har i tillegg det sosiale nettverket sitt her, noe som også holder dem til jobben. Vi har Statens pensjonskasse (SPK) og holder jevnlig

kurs med informasjon om pensjon, sier Faraasen. Hun er fornøyd med at de fem eldste som har sluttet de siste to årene ble i jobben til de fylte 68, 62, 65, 63 og 71 år. At det spares pensjonsutgifter ved at folk jobber lenger, har hun aldri tenkt på, og det er uansett penger hun ikke ser noe til.

Tiltak for å beholde seniorene

Ansatte i Skatteopplysningen Øst har som andre over 60 år, en uke ekstra ferie. I tillegg har de 10 seniordager (full stilling) etter fylte 62 år. – Det viktigste er mening og mestring i arbeidssituasjonen, og trivsel sammen med kollegene. Mange får så mye fri at de ikke vet hvordan de skal få brukt fritiden. De fleste velger heller å gå litt ned i stilling. Vi jobber hardt for å være en helsefremmende arbeidsplass. Det påvirker både oss som er ledere og arbeidsplassen. Det skal være håndterbart for folk å stå i jobb et helt arbeidsliv, og vi er opptatt av 24-timersmennesket. Kundesentre i andre bransjer har ansatte som må ta 70 telefoner om dagen. Det er ikke bærekraftig et helt arbeidsliv. Gladtavlene er til for å hjelpe oss å ha fokus på alle de gode samtalene. Der skriver vi opp gode og artige tilbakemeldinger, sier Tonje Faraasen.

– Nå behandler vi bare mennesker – Vi er prakteksemplarer alle tre, for vi kunne ha sluttet, sier Kjell Henriksen, en av de tre seniorene vi møter i Skatteopplysningen Øst på Hamar.

olk ringer til call-senteret i skatteopplysningen når de har spørsmål om blant annet skatt i næring, skatt på lønn eller pensjon og om skattekort. De ansatte tar telefoner og svarer i til sammen 5 timer hver arbeidsdag. De har mål de skal nå og det føres statistikker. – Stort sett ringer det folk hele tiden, og vi tar telefoner som kommer fra hele landet. Å sitte i telefonen hele dagen kan være ganske slitsomt. Vi må konsentrere oss og svare korrekt på vanskelige spørsmål, og det er egentlig ikke tid til å slå opp for opplysninger. Det er jo stadig noe nytt i lover og regelverk. Og da blir vi stresset fordi vi av og til blir målt, sier Marion Huuse.

– Ledelsen bryr seg oppriktig

– Skatteetaten fikk datasystemer i 1990, og det er stadig ny programvare. Men fordelen vår, er at vi kan mye fordi vi har jobbet på ligningskontor fram til 2008, da dette ble lagt ned på Hamar, og vi fikk tilbud om jobb i Skatteopplysningen Øst. Opprettelsen var helt avhengig av folk

Gerd Slettan (63), førstekonsulent, begynte på ligningskontoret i Trysil i 1976. Jobbet 50 prosent stilling i noen år. Har jobbet 80 prosents stilling siden 2000. Pendlet fra Trysil til Hamar i noen år, før hun flyttet hit. Marion Huuse (64), førstekonsulent, har hatt full stilling i skatteetaten siden 1973, og har til sammen 45 år i Staten. Jobber nå 60 prosent stilling, og tar 40 prosent AFP. Kjell Henriksen (62), førstekonsulent, begynte i sin første jobb i skatteetaten i 1973 og har vært her siden. Nå jobber han 60 prosents stilling og er 40 prosent u føretrygdet. som kunne noe, men jeg synes vi spiller godt på lag med de unge. Her er det ingen kultur for å snakke hverandre ned, sier Kjell Henriksen.

Nå har du vært julenisse, e er ig el g ye hyg og delt ut masse penger. Dere er jo såvamr i gamle dager! nå,enn dere ! geligstei Tusen takk for svar g l y h u k n e til: å Bare et spørsmål være ksatte- Du eradr snakka med å k n Er du gift? e T bbe i S er å jeg h etat. i o g j e i l og n! De p er, offentl etate litt tørre d kke være u… er bare ei helt utrolig dame åtissna Du Jeg ke! vet d med – dere har vært helt fantas skilt trodde jeg måtte gi meg med alt! (ny et d t a Helt utroligrnuftige dame på 70 år) finnes så fo taten. Du høres ut som en hyggelig dame folk i skatteemin faste på 32 år! (han bommet stygt på Kan du bli r? le d n alderen) a eh saksb

– Ja, vi føler oss respektert av de nye og unge. Ledelsen bryr seg dessuten oppriktig når noen trenger litt ekstra, for eksempel i forbindelse med et dødsfall eller en skilsmisse. Det er også lett å bytte fridager, sier Huuse. Og selv om enkelte som ringer kan være ubehagelige, er det de hyggelige og humoristiske samtalene vi tar vare på.

Var skeptisk til å bytte jobb

Kjell Henriksen sier han var skeptisk til å bytte jobb, fra å behandle selvangivelser på ligningskontoret til å gi skatteopplysninger over telefon. Men Gerd Slettan sier det er en lettelse å være ferdig for dagen, når hun går hjem. – På ligningskontoret var det store papirbunker og klager som alltid lå der og ventet på oss. Vi ble aldri ferdige, sier hun. Både Huuse og Slettan tror de kommer til å jobbe ut det året de fyller 65 år. – Men jeg synes det er godt å ha jobben også etter at jeg ble enke, sier Gerd Slettan.

12 eller farmasøyter med utdanning fra høgskole eller universitet. Farmasøyter med bachelor fra høgskoleutdanning kalles reseptarfarmasøyter og har eks pedisjonsrett for legemidler i apotek. Farmasøyter med master fra universitet kalles provisorfarmasøyter og kan bli apotekere med det øverste og administrative ansvaret for et apotek. – Det er spesifikke utdanninger og derfor jobber apotekteknikere og farmasøyter som oftest i apotek, og ikke sjelden jobber de i apotek i mange år av sin karriere. Fram til nå har vi ikke hatt noen systematisk tilnærming til seniorpolitikk, det har vært opp til den enkelte leder. Vi har også hatt en sterk etterspørsel etter dette fra ansatte som ønsker å bli tatt hensyn til på en bedre måte, sier hun. Apotek1 har derfor planlagt arbeidet med senkarriere over flere år, og blant annet sett på forskning og resultater i andre virksomheter som del av egen intern utredning. Kristin Bryntesen Watndal.

Starter senkarriereprogram Det er mangel på farmasøyter i Norge, og Apotek1-kjeden ønsker å beholde de farmasøytene de har, lengst mulig. – De er svært erfarne og har solid kunnskap etter mange års arbeid, sier HR-direktør Kristin Bryntesen Watndal. Tekst og foto Tora Herud

ll utvikling i samfunnet tilsier dessuten at vi jobber lenger og mer. Derfor er det viktig at også apotekansatte fortsetter lenger i arbeid, sier hun. Ved innføring av ny apotekslov i mars 2001, ble det tillatt for kommersielle aktører å eie apotek. Før det, var apotek privat eid av enkeltpersoner med farmasøytisk universitetsutdanning og bevilling fra staten. Nå er det de tre store kjedene Apotek1, Boots og Vitus som står bak de fleste apotekene. Apotek1 er den største aktøren og har 320 apotek med til sammen 2.500 ansatte. Apotekansatte har ifølge Watndal vært igjennom to tiår med store endringer.

– Vi har ikke vært nok bevisste den eldste gruppens behov og ressurser, sier hun. Den tidligere Pensjonsordningen for apotekvirksomhet (POA) som driftes av Statens pensjonskasse (SPK), overlevde lovendringen og lever videre inn i den nye tiden med apotekkjedene. – Pensjonsordningen for apotekvirksomhet er lovhjemlet og ikke en del av en tariffavtale, sier Kristin B. Watndal. Hun legger ikke skjul på at ordningen er dyr, og at det derfor også er økonomisk gunstig om apotekansatte utsetter pen sjoneringen lengst mulig.

Arbeid med senkarriere

De ansatte i apotekene er enten apotekteknikere utdannet i videregående skole,

Har satt i gang tre tiltak

Tiltakene for en bedre senkarriere ser slik ut: n Kurs for de ansatte over 60 år om pensjon og valgmuligheter n Kurs i god seniorledelse n Senkarrieresamtale med bruk av senkarriereverktøy. Vi møter Kristin B. Watendal sammen med 35 apotekansatte over 60 på Apotek1s første seniorkurs, på hovedkontoret i Lørenskog. To tilsvarende kurs er planlagt i 2016. Før dette kurset har hun hatt 30 ledere på kurs i god seniorledelse. – Senkarrieresamtalen, som absolutt ikke er en avviklingssamtale, er mellom leder og medarbeider fra vedkommende er cirka 58 år. Den handler blant annet om opplevelse av arbeidssituasjonen, seniorkulturen på arbeidsplassen, tanker om framtida og hva som vil gi økt jobbmotivasjon. Vi prøver å begrense begrepet tilrettelegging og retter oppmerksomhet en mot felles ansvar for gode løsninger, og vi ønsker å oppnå bedre fokus gjennom god ledelse, sier hun.

– Ansatte skal føle seg verdsatt

De fleste deltakerne på kurset er kvinner, men noen få menn er også med. Deltak erne kommer fra hele landet. – Det er varierende når folk ønsker å gå av, men ingen skal måtte slutte fordi de ikke føler seg verdsatt på jobben. Har ansatte initiativ, pågangsmot og lyst til å utdanne seg videre, er vi ikke vanskelige. Vi er også ganske fleksible dersom apotekteknikere ønsker å ta en krev ende farmasøytutdanning, sier Kristin Bryntesen Watndal.

13 Susanne Mandt og Sigrun Børset Olsen.

Valg på bakgrunn av fakta, er viktig Farmasøyt Susanne Mandt og apotektekniker Sigrun Børset Olsen er to av de første 35 deltakerne på Apotek1s første seniorkurs.

å kurset går Torgeir Engebakken fra Statens pensjonskasse gjennom Folketrygdens ordninger og Pensjonsordningen for apotekansatte. Han presiserer at pensjonsgivende inntekt beregnes ut fra det beløpet den enkelte har skattet av gjennom livet. Samtidig hentes hver enkelt kursdeltaker ut for individuell informasjon hos to av SPKs medarbeidere, samtidig som de får presentert fire alternativ til hvordan den individuelle pensjonsutbetalingen kan se ut. Det er opp til den enkelte å gjøre sine valg, SPKs medarbeidere gir ingen råd.

Susanne Mandt (61) er født i Australia og har jobbet som farmasøyt i 36 år i Norge. – Jeg jobber full stilling nå og har lurt på muligheten for å redusere med en arbeidsdag per uke gjennom å kombinere AFP med fortsatt arbeid, uten å tape på det pensjonsmessig. Jeg jobbet i redusert stilling mens begge barna var små, men siden 2001 har jeg hatt 100 prosents stilling. – I dag har jeg fått se tallene som gjelder for meg og hvilke muligheter jeg har. Nå kan jeg gjøre et valg ut fra hva jeg vet og ikke bare hva jeg tror. Sigrun Børset Olsen (62) begynte å

jobbe i apotek som 18-åring i 1971, og tok

utdanning som apotektekniker etter tre år. – Jeg har hatt permisjoner i til sammen 4 år i forbindelse med at jeg har fått tre barn. I tillegg sa jeg opp jobben og arbeidet i familiens firma i 6 år. Men jeg begynte som apotektekniker i samme apotek igjen etterpå. Jeg har jobbet mellom 50 og 90 prosents stilling. Nå tenker hun at hun vil benytte seg av

muligheten til å ta ut AFP og redusere fra 80 til 60 prosents stilling fra neste år og et par år framover. – Veiledningen i dag viste at jeg har mindre opptjening enn forventet, og at jeg ikke kan ta ut folketrygd før jeg fyller 65 år. Jeg tror jeg går av da. Jeg har et travelt privatliv, trimmer, syr og liker å være sammen med barnebarna.

– Individuell veiledning viktigst – De som har deltatt på det første seniorkurset, er veldig fornøyd, særlig over å ha fått individuell pensjonsveiledning, sier Ann-Karin B erggren, hovedtillitsvalgt i Apotek 1 for Farmasiforbundet i Parat. Farmasiforbundet har ønsket en seniorpolitikk i apotekkjeden i lengre tid. – Det første vi ba om var en uke ekstra fri eller tilsvarende antall enkeltfridager, som kunne tas innimellom. Vi var kommet ganske langt med dette, men det strandet på økonomi, i tillegg til at forskning viser at mer fri ikke har noen betydning for forlengelse av yrkesaktivitet. Alternativet ble kurs, slik at de ansatte får mer kunnskap om mulighetene og rettighetene sine knyttet til pensjonering, sier hun.

For Berggren er det en lettelse at medlemmene nå opplever at dette er i gang. – Apotekansatte står og går hele dagen. Mange apotek ligger i kjøpe sentre med lang åpningstid, noe som for mange har endret arbeidssituasjonen fra tidligere. De ansatte har dessuten få muligheter til å bytte jobb, annet enn til andre apotek og andre steder i landet, sier hun. Noen apotekansatte slutter tidlig, eller går ned i stilling når de blir slitne. – De har ikke kjent rettighetene sine godt nok. Og så ser de ikke konsekvensene før de ønsker å gå av med pensjon, og kanskje ikke kan gå av så tidlig som de trodde fordi de kanskje ikke har lang nok opptjening, sier AnnKari Berggren.

Kari Østerud,SSP-direktør, Erik Dalen, direktør i Ipsos MMI og Per Erik Solem, forsker i NOVA-HiOA. (Foto Tora Herud)

Befolkningsutviklingen i Norden Endring i millioner innbyggere fra 2015 til 2040 2040

2015

11 mill

Norge går fra å være minst i 2015 til å være nest størst i 2040

9,7 mill

6,3 mill

6,1 mill

5,9 mill

5,6 mill

5,4 mill

5,1 mill

5,1

SVERIGE

FINLAND

DANMARK

NORGE

Befolkningsutviklingen i Europa Endring i millioner innbyggere fra 2015 til 2040 2040

2015

Tyskland og Polen opplever at innbyggertallet går ned. 77,8 mill 72,7 mill 66,1mill

Positiv seniortrend over flere år Tekst Ulf Petter Hellstrøm

Klide: SSB

80,7mill

NORSK SENIORPOLITISK BAROMETER 2015

73,8 mill

64,6 mill

38,5 mill

36,2 mill

Bedre helse, mangel på arbeidskraft i Norge gjennom en årrekke og virkninger av seniorpolitiske tiltak, har trolig bidratt til at folks forventninger om egen avgangsalder nå ligger 5 år høyere enn på begynnelsen av 2000-tallet. Les hele intervjuet på seniorpolitikk.no

Færre ønsker å ansette seniorer Tekst Ulf Petter Hellstrøm Det er en nedgang i interessen fra 2013 til 2015 for å ansette seniorer og eldre arbeidstakere – og beholde seniorer, påpeker forsker Per Erik Solem. Han følger Norsk seniorpolitisk barometer fra år til år.

TYSKLAND

FRANKRIKE

STORBRITT. Klide: SSB

POLEN

På seniorpolitikk.no kan du lese hele intervjuet med Solem.

10%

sier det er en fordel or sin virksomhet at arbeidstakere har rett til å stå i arbeid til de er 72 år.

Ønsket avgangsalder blant alle yrkesaktive

50%

66,2 år 61 år

Dette svarer arbeidsgiverne

50% av de yrkesaktive er positive til at øvre aldersgrense er hevet til 72 år.

58,4 år 55 år

78%

Du må være eldre og eldre for å bli regnet som ”eldre” i arbeidslivet av yrkesaktive.

40%

over 60 år gleder seg alltid til å gå på jobben, mot 70% blant alle yrkesaktive.

2003 2015 av arbeidsgiverne mener det er en fordel for virksomheten at folk jobber utover normal pensjonsalder

Du må være eldre og eldre for å bli regnet som «eldre» i arbeidslivet av arbeidsgiverne. 2015

2003

Dette svarer de yrkesaktive

37%

55,9 år 52 år

vil være positive til en eventuell heving av aldersgrensen til 75 år.

Kan tenke seg å fortsette i arbeid etter at de får rett til pensjon

ERFAREN

40% mener det bør være en øvre aldersgrense for hvor lenge ansatte skal ha rett til å fortsette i yrkeslivet. Men grensen bør være ca. 70 år.

«Erfarne arbeidstakere» på topp som alltid. «Seniorer» og «eldre arbeidstakere» faller i popularitet hos arbeidsgiverne.

2015

2003

56% 35%

Føler at de mestrer arbeidsoppgavene sine meget godt De over 60 år

SENIOR Alle yrkesaktive

68% 62%

Kilde: Norsk seniorpolitisk barometer, Erik Dalen/Ipsos AS

Returadresse: SSP, Akersgt. 32, 0180 Oslo

– Balletten er min skattkiste – Før gikk mennesket på stier i skogen og på upløyd mark. Nå går mange bare på flate, kjedelige underlag. Det svekker viktige motoriske funksjoner som balanse og stabilitet. Vi må lære folk å gå på nytt, sier Håvard Engell (65), skaperen av GaitLine-skoene. – Denne skoen har verdens mest avanserte såle, derfor er det ikke så mange konkurrenter, sier han. Siden oppstarten av GaitLine for tre år siden, er det produsert 75.000 par sko. Fra nyttår vil firmaet ha fem ansatte i Norge, en i Danmark og tre i Sør-Korea.

41-åringen kunne pensjonert seg

Engell var ballettdanser, det yrket i Norge som har den laveste aldersgrensen og pensjonsalderen, lovfestet på 41 år. Opptjeningstiden for full alderspensjon er 20 år. – Jeg sluttet som ballettdanser et år før på grunn av en sliten hofte. Men jeg følte at jeg var på topp i livet, og det var helt uaktuelt å bli pensjonist. Han hadde startet med utdanning på idrettshøgskolen, og danset ballett og folkedans fra før. – Jeg ble hektet på å se hva folk fikk til med kroppen sin. Mennesket er så vakkert når det beveger seg, det er funksjonalitet og estetikk, sier han. Etter ballettkarrieren fortsatte han med utdanning på idrettshøgskolen, til sammen fem år, og arbeidet 15 år på Olympia

toppen. Blant annet jobbet han med styringsevnen til alpinistene Lasse Kjus og Kjetil Aamodt og med koordinasjon og teknikktrening innen 30 forskjellige idrettsgrener. – På livets vei har jeg møtt unike ressursmennesker som har lært meg hvordan mekanikk og nevrologi bør samstemme for å oppnå god funksjonalitet i en menneskekropp. For 12 år siden ble jeg hentet til jobb som fagsjef i MTB, som produserer de såkalte masaiskoene, i Sveits. Men da de de bestemte seg for bare å selge sko og ikke utvikle mer, sluttet jeg.

59-åringen ville skape en ny sko

– Folk er større enn før og bærer mer kroppsvekt. 26 knokler og 33 ledd i foten skal bære menneskekroppen på en liten flate. Å gå barbeint er det beste, det skjer noe i kroppen når du tråkker på småstein og kvister. Men mange gjør ikke det. De blir gående på stereotype flater, med stereotype bevegelsesmønstre og får belastningslidelser. Kroniske smerter er blitt en internasjonal epidemi. Noe er sikkert arv,

Senior Smart

Dette er Senter for seniorpolitikk (SSP) Senter for seniorpolitikk (SSP) er et kompetansesenter som arbeider for å stimulere og utvikle god seniorpolitikk i privat og offentlig virksomhet. n SSP samarbeider med myndigheter, virksomheter, arbeidslivets parter og personalfaglige organisasjoner og opplæringsorganisasjoner. n SSP initierer, støtter og koordinerer seniorpolitisk forskning. n SSP yter seniorpolitiske rådgivningstjenester til offentlige og private virksomheter.

Håvard Engell men veldig mye er forårsaket av miljøer som skaper ensidige belastningsmønstre. Det er for enkelt for kroppen bare å gå på flatmark. Derfor ville jeg lage en sko som kunne ta tak i de grunnleggende tingene og påvirke ledd og muskler, stimulere det sansemotoriske og skape hensiktsmessige bevegelser – selv på et flatt underlag, sier Håvard Engell, som også tar imot og vei leder mennesker med smerter. – Jeg liker å finne ut hvordan krefter forplanter seg fra ledd til ledd og påvirker alle strukturer i gjennom hele kroppen. Men jeg kunne ikke skapt denne skoen for en del år siden. Balletten er min skattkiste. Skoene du går i, miljøet du beveger deg i og maten du spiser – alt henger sammen, sier Håvard Engell, som enn så lenge driver GaitLine fra en dansesal i underetasjen i huset sitt i Oslo og med sønnen Andreas Engell som daglig leder.

www.seniorpolitikk.no

Utgiver: Senter for seniorpolitikk Akersgata 32, 0180 Oslo Tlf: 23 15 65 50 E-post: ssp@seniorpolitikk.no Direktør: Kari Østerud Seniorrådgivere: Kari Sørgaard og Åsmund Lunde Fagsjef: Roger Moen Seniorsekretær.: May-Britt Pedersen Ansvarlig redaktør: Tora Herud Design/layout: Almås Design

seniorpolitikk.no redigeres i henhold til Redaktørplakaten og presseetiske retningslinjer

Redaksjonen avsluttet 19. november