Seniorpolitikk nr. 3 - 2015 by Senior Politikk

nr. 3 - oktober 2015

Senter for seniorpolitikk

seniorpolitikk.no Usikre tider

16.061 personer over 50 år var uten jobb i august. Det er en økning på 15 prosent fra i fjor, ifølge Nav. Karin Axelsen (63) og Carina Braadland (50) er to av dem som opplever over doblet ledighet i Stavanger-regionen.

egge har jobbet i oljebransjen. Den ene har gått av med AFP og tviler på om hun kommer seg i fast jobb igjen. Den andre er i et vikariat s amtidig som hun søker ny jobb. Men ordfører Christine Sagen Helgø (H) i Stavanger er fortsatt optimistisk, og har satt i gang prosjektet «Nye muligheter» for å skape ikke mindre enn 10.000 nye arbeidsplasser. Side 6

– Det blir dårlig stemning når noe er utrygt. Jeg tror det er lurt å ligge i forkant og starte prosessen tidlig, sier karriereveileder og daglig leder Mette Manus i Manus Motivasjon. Side 10-11

Foto Shutterstock

Smilerynker:

Forsørget eller ikke? «Det er ikke lenge siden gifte kvinner måtte gå først i prosesser med nedbemanning. De ble jo forsørget», sa likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik på et seminar LDO nylig arrangerte. Vi som hørte henne, lo. Noe slikt ville vært uhørt i dag. Dermed betyr det ikke at likestillingsarbeidet er i mål. LDOs ordstyrer, Klaus Jervell, sa at «Aldersdiskriminering føles viktigere for hvert år som går». Vi lo av det også. Enda det var derfor vi var på seminar, for å høre om aldersdiskriminering ved nedbemanning er et problem eller ikke? Men det er det! Det er inntrykket vi sitter igjen med etter å ha hørt på de ulike innlederne. Ørstavik oppsummerte til slutt, og viste til LDO-jurist Edona Maksutaj om hvilke kriterier som er viktig for å unngå aldersdiskriminering ved nedbemanning: Ansiennitet, kompetanse og sosiale hensyn. Er mulighet for å gå av med pensjon et slikt saklig kriterium?

Vil ta vare på gründerånden – Det som er viktig for meg nå er å legge til rette for at det kan skapes 10.000 nye arbeidsplasser innen 2020, s ier Stavanger-ordføreren.

Hvordan er det å være ordfører i en kommune preget av økende ledighet, særlig når den heter Stavanger?

– Denne regionen er i en veldig spesiell situasjon akkurat nå. Ledigheten her er fortsatt lav, selv om den har mer enn doblet seg siden juli 2014. Mange spør om det er krise, og det er jo krise for dem som mister jobben og som ikke får seg noen ny. To grupper er spesielt utsatt, det er de unge som ikke får lærlingekontrakter, og de som ikke hadde en utdannelse da de ble sagt opp og som sliter med å komme seg tilbake til arbeidslivet. Derfor er jeg glad for at vi har en mobilisering, en dugnad for å skape nye arbeidsplasser.

Hva er det dere har satt i gang?

– Nav-direktøren, fylkesordføreren og jeg har vært ute på veien og banket på dører

spørsmål om nedbemanning

hos bedrifter for å skaffe lærlingplasser og praksisplasser. Praksisplass er en ordning der Nav betaler, og som alle aldersgrupper kan få. En slik plass kan være viktig for snu en yrkeskarriere i ny kurs og komme seg over i en annen type arbeid. – Vi har også lansert det vi kaller et «mulighetskontor», der alle de som har mistet jobben kan komme og si god morgen, ta seg en kopp kaffe, treffe andre i samme situasjon, søke jobber og diskutere med andre. Rent praktisk kan

Tora Herud

th@seniorpolitikk.no På Twitter: @toraherud

Aldersdiskriminering foregår helt klart. Tall viser at de som er over 50 i gjennomsnitt bruker to måneder mer enn 45-åringer på å få seg en jobb, til tross for at de aller fleste vet at 50-åringer har en helt annen arbeidsmoral og ofte er mer produktive enn yngre arbeidstakere. Thorleif Solstad, administrerende direktør ved leder- og karriere senteret Solstad Gruppen (dn.no)

Økende arbeidsledighet – kan den pensjoneres bort? Arbeidsledigheten i Norge stiger, og vi får mange varsler om at vi står foran store omstillinger i norsk arbeidsliv. Samtidig blir vi stadig flere eldre i Norge; spesielt i gruppen over 60 år. Kunne det ikke være en besnærende tanke å løse den økende arbeidsledigheten med at flere eldre tidligpensjonerer seg, og på den måten frigjør jobber til yngre arbeidsledige? Svaret på det spørsmålet er et rungende nei! Dette har vært prøvd tidligere i mange land, og konklusjo-

nene er ganske entydige: utbredt bruk av tidligpensjonering reduserer ikke arbeidsledigheten. Dette er nå grundig bekreftet i flere rapporter blant annet fra OECD og det svenske analysefirmaet SNS Analys. Det er mange grunner til at det er slik: Antall arbeidsplasser er ikke en konstant størrelse. Det skapes rett og slett flere jobber når arbeidskraften er større. Det handler sjelden om de samme jobbene. Ett eksempel er den økende ungdomsledigheten. Den handler kanskje vel så mye om utfordringer knyttet til

– Vi er vant til at oljebransjen er syklisk. Vi har vært med på nedturer før, for eksempel på 90-tallet – og oppturer selvfølgelig. Historisk har vi vært gjennom endringer som å gå fra seilskuter til dampbåter, og fra hermetikk til kjøleskap. Vi vet at vi skal leve av olje og gass i 50 nye år, så det er ikke slutt, men nå må vi leve av noe i tillegg fordi verdiskapningen i oljebransjen går ned. Så, nei, for oss kom ikke dette som julekvelden på kjerringa, men det kom kanskje litt raskere enn vi hadde trodd.

4 Christine Sagen Helgø (H) Stilling: Ordfører i Stavanger

kontoret som kommunen har funnet lokaler til, drives av en som har en praksisplass. – Det er viktig at vi finner gode ordninger for den voksne gruppen som blir ledige, som kanskje har en idé eller vil bli gründer. Jeg er glad for at Innovasjon Norge har fått 100 millioner ekstra til Vestlandet, for potten var tom, og vi er den regionen som har flest patentsøk nader. Det er en gründerånd her og den må vi ta vare på.

skole og utdanning som andre ting. Med omstilling i næringslivet og øk ende arbeidsledighet, kan vi frykte at det er de eldste medarbeiderne som først må forlate bedriftene. Oppsigelser er gjerne siste utvei. Løsningen for mange blir å ty til «naturlig avgang». Det er imidlertid ikke gitt at avgangen er så naturlig. I mange tilfeller vet vi at naturlig avgang i realiteten er et pent synonym for å fase seniorene ut av arbeidslivet. Både for virksomhetene, seniorene og samfunnet er det svært uheldig. Tidlig pensjonering i bytte mot en økonomisk sluttpakke kan muligens være attraktivt på kort sikt for den enkelte. Det å miste erfaren kompetanse er neppe bra for virksomhetene, og for samfunnet er det en svært dyr løsning å sluse seniorene ut av arbeidsli-

Hva er de viktigste områdene dere vil satse på for å nå målet om 10.000 nye arbeidsplasser?

– Det fins en del næringer som kan videreutvikles og som har utspring i oljenæringen. Et eksempel er teknologi som kan overføres til helse. Det heter Pumps&Pipes, og det begynte med en ingeniør og en lege som satt ved siden av hverandre på et fly og fant likhetstrekk ved hverandres yrker. Slik startet en idé om helseteknologi. IKT-løsninger i oljebransjen er langt framme, og de er overførbare til andre bransjer. Det samme gjelder fornybar energi og sikkerhet og beredskap. Vi må også i denne regionen satse på mat og det som i Stavanger er lansert som «smartbyen» og handler om teknologi.

vet. Forlenger man yrkesdeltakelsen med 6 måneder, kan det årlig utløse 15.000 årsverk og mellom 14 og 15 milliarder kroner i verdiskaping. En yngre arbeidssøker vil trolig finne en ny jobb ganske raskt. Da er det mer dystre utsikter for seniorer som blir tvunget til å søke ny jobb. Undersøkelser viser at arbeidssøkere over 55 år ikke er særlig populære hos dem som rekrutterer. Seniorpolitikken har ofte dårlig vilkår i vanskelige tider. Jeg mener at arbeidslivet er tjent med å la kompetanse stå i sentrum, ikke alder. Å la de eldste gå kan virke som en enkel løsning, men det er en kortsiktig og kostbar løsning. Jeg vil rope et varsku mot å fase seniorene for tidlig ut av arbeidslivet. Det vil bryte fullstendig med det overordnede politiske målet både med IA-avtalen og pensjonsreformen; å sikre at folk står lengre i arbeid.

Noen mener at det første Stavanger må gjøre er å fjerne bilkøene, fordi altfor mange kaster bort tiden siden i kø. Hva vil dere gjøre med det? – Vi har vært for dårlige i denne regionen på å bruke kollektive framkomstmidler. Det har vært et bilbasert område, men nå har vi vedtatt en ny bompengepakke og med et spleiselag fra bompengene, stat og kommune bygger vi nye tunneler. Der er det også en mulighet nå for å få folk fra oljebasert næring over til disse bygge prosjektene.

Har du tro på å benytte eldres erfaring i det arbeidet dere er i gang med?

– Det er høye tall på folk over 50 og under 25 blant dem som mister jobben. Jeg mener det er viktig å beholde de eldste i jobb fordi de representerer historien og har høy kompetanse. Det er viktig å beholde kompetansen i denne regionen. Jeg har spilt inn overfor regjeringen at det må være mulig å ta etter- og videreutdanning mens man er permittert, det var ikke lov tidligere, men det har regjeringen endret. Det kommer til å bli behov for denne arbeidskraften igjen. Det har skjedd en holdningsendring, jeg tror det er lettere i dag enn for bare ti år siden for godt voksne å få seg ny jobb. 50-60-åringer er fortsatt unge selv om de er i den siste delen av arbeidslivet, og vår holdning i Stavanger kommune er at denne gruppen er en viktig ressurs. Av Tora Herud

Tegning Siri Dokken

Var dere forberedt på nedturen, eller kom den som julekvelden på kjerringa?

Kari Østerud

Direktørbloggen

for samme måned viste 92.000 inkludert dem som er på tiltak, noe som tilsvarer 3,4 prosent av arbeidsstyrken. – AKU er en spørreundersøkelse, mens Navs tall viser antallet registrerte ledige. Tallene har brukt å utvikle seg ganske likt over tid, men AKU-tallene har gått litt mer opp og ned fra måned til måned. Det siste året har AKU-tallene økt mye mer enn Navs tall. Den store forskjellen i AKU-tallene skyldes ungdom, og at det kan være vanskeligere å få en deltidsjobb ved siden av studier og sommerjobb. Unge har ikke krav på dagpenger og melder seg derfor i mindre grad til Nav. Vi har også undersøkt hypotesen om at folk med sluttpakker melder seg senere til Nav, men det virker ikke som om sluttpakker er utbredt, sier Johannes Sørbø.

Økning, men også fall i ledighet

Johannes Sørbø

- Ledigheten i Rogaland øker

dramatisk

Navs augusttall for hele landet viste 16.061 ledige i aldersgruppen 50 år og eldre, mot 13.923 i fjor. – Det er en økning på 15 prosent, sier seniorrådgiver Johannes Sørbø i Arbeids- og velferdsdirektoratets Kunnskapsstab.

Tekst og foto Tora Herud – Ledigheten øker mer for menn enn for kvinner, men mest for menn i 60-årene i denne aldersgruppen. For mennene har ledigheten økt med 22 prosent og for

kvinnene med fem prosent, sier han. Men det er et sprik mellom ledighetstallene fra SSB og tallene fra Nav. SSBs arbeidskraftundersøkelse (AKU) fra juni viste at det var 124.000 ledige for alle aldersgrupper, mens Navs ledighetstall

Sørbø sier at Nav begynner å se en tydelig nedtur i oljebransjen. – I Rogaland har ledigheten økt med 65 prosent fra august i fjor til august i år. Det er en økning på 3.600 personer til 9.300 nå i august. Det er dramatisk, og sprer seg også til nabofylkene. Ledigheten blant eldste har økt mest i Rogaland, Vest Agder, Møre og Romsdal og Hordaland, sier han. Samtidig faller ledigheten mest i Hedmark og Oppland. – Hedmark har tatt noen grep i oppfølgingen og kravene de stiller. Lav kronekurs er bra for eksporten og kommer s ærlig fylkene i Nord-Norge til gode. I Oslo ligger ledigheten stabilt, mens Akershus er noe mer utsatt for svingning ene i oljebransjen, sier Johannes Sørbø. Han sier hovedårsaken til økende ledighet er fall i oljeprisen og lavere investeringer i oljebransjen. – Dette sprer seg blant annet videre til hoteller og drosjer og gir mindre trafikk på flyplasser. Men de har en gründerånd på Vestlandet, og det virker som de er ivrige etter å komme i gang med noe nytt, sier han. Ifølge Sørbø er cirka halvparten av de ledige tilbake i ny jobb, i gang med utdanning eller har gått av med pensjon tre måneder etter at de mistet jobben. – Ledigheten blant de eldste øker, men er fortsatt lav for dem over 60 år. Men det tar nok lenger tid for de eldste å finne ny jobb enn for de yngre. De fleste som er fylt 62 år, har dessuten mulighet for å ta ut alderstrygd og jobbe ved siden av. I Rogaland faller antall ledige stillinger

Ledighetstall siste år fordelt på fylker Antall ledige personer over 50 år, endring i prosent

835

ROGALAND

366

HORDALAND

Hovedårsaken til økende ledighet er fall i oljeprisen og lavere investeringer i oljebransjen.

MØRE OG ROMSDAL

179

41%

AKERSHUS

174

11%

NORD-TRØNDELAG

27% 21%

ØSTFOLD

SØR-TRØNDELAG

samtidig som ledigheten øker, noe Sørbø tror vil fortsette utover i neste år.

Ledighet og yrker

95% ØKER MEST

TELEMARK

OSLO

BUSKERUD

34%

35%

VEST-AGDER

AUST-AGDER

Johannes Sørbø

Nav ser arbeidskraftbehovet på stillinger som lyses ut under ledige stillinger på nav.no, men ikke på langt nær alle ledige stillinger legges ut der, særlig ikke stilling er i privat sektor, som i større grad legges ut på finn.no eller andre steder. Ledigheten blant folk over 50 år med ingeniørutdanning og IKT-fag har økt med 676 personer fra august i fjor til august i år. Samlet har antallet helt ledige innen ingeniør og ikt-fag økt med 2.500 personer, mens det blant meglere og konsulenter er 500 flere helt ledige. – Fordi behovet for sykehjemsplasser og helsetjenester er økende, er det et stort behov for sykepleiere, leger og helsefagarbeidere. Det er behov for lærere og barnehagelærere og behovet er større noen steder enn andre. Noen kommuner sliter nok også med mangel på ingeniører, men vi ser et kraftig fall på ledige inge niørstillinger, sier han.

221

VESTFOLD

TROMS

OPPLAND 7

SOGN OG FJORDANE 0

-3%

-17

-4%

-13 FINNMARK

-2%

-10 HEDMARK

NORDLAND

Kilde: Nav

Ledighetstall for de siste tre årene

Tall for aldersgruppen 50+

AKADEMISKE YRKER

2013

296

2014

312

2015

347 0

100

150

200

250

300

350

BARNE- OG UNGDOMSARBEID

JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE 406

298 467

280

501 0

100

200

300

400

305

500

600

BUTIKK- OG SALGSARBEID

100

150

200

250

300

1082

1405 1260

1567

1321 300

600

900

1755

1200

1500

500

1000

1500

294

1407

371

1711

429

2012

Ledige kvinner og menn

500

1000

1500

2000

Menn

100

200

300

400

409

773

552 740

887

10284

200

400

600

800

1000

100

200

300

400

500

600

1861

8398 7495

1318 2480

4939

5525

500

KILDE: Nav

2014

2015

2000

2500

721

17%

500

1000

1500

481 100

Kilde: Nav

200

300

900

1200

1500

400

2000 200 20 0

600

1220 0

300

600

900

1200

1500

UNDERVISNING 504

-9%

LEDIGHETEN EN GÅR NED D

500

1256

69 %

528 0

600

1167

INGEN YRKESBAKGRUNN ELLER UOPPGITT 663

Endring

300

ØKER MEST

1651 0

1371 0

SERVICEYRKER OG ANNET ARBEID

37%

22%

2013

1500

975

SISTE ÅR

2000

1000

INGENIØR- OG IKT-FAG SISTE TO ÅR

4000

800

1148

1935 5777

700

REISELIV OG TRANSPORT

INDUSTRIARBEID

6000

500

MEGLERE OG KONSULENTER 879

10000

8000

2500

HELSE, PLEIE OG OMSORG

12000for aldersgruppen 50+ Tall

Kvinner

2000

LEDERE

BYGG OG ANLEGG

350

KONTORARBEID

700

512 561

80 800

100

200

300

400

500

600

Tror det dukker opp noe

Karin Axelsen og Carina Braadland møtes, går turer og snakker sammen.

De er to av mange som i disse dager må gå fra jobber de trives i på grunn av ned bemanning. Ledigheten i Rogaland stiger og det er stor konkurranse om jobbene. Tekst og foto Tora Herud 1. september mistet Karin Axelsen (63) jobben etter 25 års arbeid i Statoil grunnet omorganisering og nedbemanning. På grunn av alderen sin tviler hun på at hun kommer seg tilbake i full jobb igjen. Carina Braadland (50) mistet jobben i det amerikanske selskapet Diamond Offshore i oktober i fjor og var ledig i cirka et halvt år, fram til hun fikk et tidsbegrenset vikariat i et annet oljerelatert selskap. Der er hun innleid for å hjelpe til på HR-avdelingen i forbindelse med nedbemanning og andre relaterte oppgaver. – Som ung utdannet jeg meg til teknisk tegner. På 80-tallet var det også en del nedbemanning og fusjoner av selskaper. Dette førte til at ingeniører begynte å tegne selv, og jeg satt for første gang uten arbeid. Sammen med en venninne søkte jeg jobb

i et flyselskap. Vi ble flyvertinner og fløy utenlands noen år til jeg fikk barn og deretter ble hjemmeværende i nesten ti år. I løpet av tiden hjemme tok jeg forskjellige kurs. Deriblant webdesign, malekurs, sykurs og mat- og ernæringskurs. Jeg satte meg på skolebenken igjen og tok interiørkonsulent-studiet. Deretter jobbet jeg mange år med interiør, blant annet for et kjøkkenfirma. Via b ekjente fikk jeg for sju år siden jobb som HR-koordinator i amerikanske Diamond Offshore med hovedkontor i Houston. De driver med leteog dypvannsboring og er et av verdens ledende selskaper på dette feltet. Varselet om oppsigelse kom i juni i fjor etter at Statoil sa opp kontrakten med Diamond, sier Carina Braadland.

Måtte først nedbemanne andre

Men før hun måtte gå fra Diamond selv, fikk hun jobben med å nedbemanne de andre, inkludert briter. – Vi hadde samtaler med hver enkelt. Prøvde å finne ut om det var behov/plass til ekspertisen andre steder i Diamondflåten, samt informere om rettigheter og hjelpe til med utfylling av papirer. Samtidig søkte jeg ny jobb selv. Jeg var på mange intervjuer, også andre og tredje-

gangs intervjuer, sier hun. Braadland er realistisk og innser at både hun og mange andre kanskje må senke kravene sine. – Det er hardt arbeid å søke jobb, og dessuten skal Nav ha sitt av opplysninger, sier hun. Alle arbeidsgivere svarer ikke en gang på søknadene noe hun synes er direkte uhøflig. Nå er Carina Braadland i en midlertidig stilling i et selskap der hun på nytt jobber med nedbemanning. I midten av oktober er det slutt, og hun er derfor også på nytt i gang med å søke jobb.

– Likte at det ikke var rutine

Karin Axelsen tok handelsgym som ung, så måtte hun få seg en jobb. Etter seks år i Aker, var hun en kort periode ansatt i Statoil, før hun dro til Frankrike med kjæresten. Fra 1986 til 1990 hadde hun flere vikariater i forskjellige deler av Statoil, inkludert en periode offshore. I seks år fra 1990 jobbet hun som innleid sekretær i Boring og Brønn/Leteboring norsk sokkel, før hun ble fast ansatt, og har vært det i de 19 årene siden. – De siste seks-sju årene har jeg jobbet med personell og helikopter mot to leterigger. Da var jeg bindeleddet mellom boreleder og land på alt som hadde med personell å gjøre. Det innebar også tett kontakt

med Statoils lufttransporttjeneste, daglig kontakt med og oppfølging av personell fra Statoils underleverandører som skulle til riggene og booking av det meste av personellet som skulle til riggene. Denne jobben har jeg likt veldig godt, både på grunn av all kontakt med hyggelige mennesker både internt og i de forskjellige selskapene, og spesielt fordi det aldri ble en rutinejobb, sier hun. I nedbemanningen ble de ansatte delt i tre kategorier: n De som ønsket å fortsette n Tidligpensjon til dem over 58 år n Sluttpakker avhengig av antall år i selskapet til dem som var yngre. – Hadde jeg sagt at jeg ville fortsette, ville jeg ikke fått jobbet videre med personell, men ville havnet i en pool for fleksibel bruk. Det kunne jeg ikke tenke meg. Det ville bli som å gå tilbake til årene som innleid, og risikere å bli kastet fra den ene jobben til den andre. Jeg velger derfor å gå av med tidligpensjon, og jeg har ikke tenkt så mange kloke tanker om framtida foreløpig. Mannen min er pensjonist, og jeg vet jo ikke hvordan det blir når vi p lutselig går hjemme begge to. Kanskje ombestemmer jeg meg etter noen måneder, men jeg tviler på at jeg noen gang kommer i full jobb igjen. Jeg kunne imidlertid godt tenke meg å jobbe deltid i en blomsterbutikk eller et gartneri. Og så liker jeg å skrive, så kanskje melder jeg meg på skrivekurs, sier Karin Axelsen.

Savner bedre oppfølging

Ingen av de to kvinnene har fått noe tilbud om karriereveiledning eller lignende i forbindelse med oppsigelsene. – De som sa nei til sluttpakke eller tidligpensjonering i Statoil fikk tilbud om karriereveiledning, men ikke vi som takket ja til tidligpensjon, sier Karin Axelsen. Carina Braadland savner bedre oppfølging fra Nav, særlig nå som hun er i et vikariat som snart tar slutt. – Det virker som om Nav er uinteressert så lenge jeg er i oppdrag, men jeg prøver jo å finne ny jobb når denne tar slutt. Nå henvender jeg meg skriftlig til Nav for å sikre dokumentasjon, noe som faktisk også er et pålegg fra Nav med tanke på rettigheter til dagpenger og så videre. Da jeg ble arbeidsledig hadde Nav en svartid på to arbeidsdager, dette er nå blitt til fem arbeidsdager. Karin Axelsen og Carina Braadland ble kjent gjennom jobbene sine og verdsetter det gode vennskapet nå. Braadland er åpen for alt fra å starte noe eget, ta mer utdanning og til å begynne å tegne igjen.

– Situasjonen nå går på selvtilliten løs. Jeg vil jo så gjerne fungere i et voksent samfunn, føle at jeg bidrar og leverer. Desto flere avslag, desto vanskeligere blir det. Men jeg gleder meg over god helse, og to voksne sunne og frisk barn. Og så tror jeg

jo at det dukker opp noe. Jeg vurderer også å ta mer utdanning. Skulle jeg valgt helt om igjen, ville jeg jobbet med funksjonshemmede barn eller barn med lærevansker, sier 50-åringen, som også har stor interesse og kunnskap om mat og kosthold.

Harald Minge.

- Verden ligger foran oss Nylig var det åpningskonferanse for prosjektet «Nye muligheter» som ordføreren i Stavanger tok initiativet til. Satsingsområdene er mat, IT, fornybar energi og helse. – Det skal komme en work shop innenfor hvert av de fire områdene, der vi skal se på muligheter, sier Harald Minge, administrerende direktør i Nærings foreningen i Stavangerregionen, som er med i ekspertgruppen for prosjektet. Næringsforeningen er en interesseforening med 1.825 medlemsbedrifter og strekker seg fra Egersund til Ryfylket. Foreningen har årlig 200 konferanser, hvorav 80 på engelsk, og 25 ressurs grupper innenfor ulike områder. – Vi har mange gode krefter i region en akkurat nå og vil få med det etablerte næringslivet i arbeidet. Olje og gass har vært et 40-50 år langt teknologieventyr. Vi skal ha olje og gass i mange tiår til, selv om det blir mindre olje, mindre funn og færre ansatte. Men vi har gode forutsetninger for å lykkes på grunn av teknologi. Vi har en lønnsom industri og vi er og må være best i verden. Men oljeindustrien er ekstremt konjunkturutsatt. Vi har kunnskap og penger på bok i Norge. Verden ligger foran oss, sier han.

– De beste folka

Leder av ekspertutvalget er Harald Espedal og foruten Harald Minge,

er disse med: Toril Nag i Lyse energi, Siri Kalvig, professor i vær, Bjørn Vidar Lerøen i Norsk olje og gass, Erik Wærness i Statoil og Osman Amith i Mess&Order. Prosjektet «Nye muligheter» varer fram til jul og evalueringen skal danne grunnlag for nye prosjekter. Minge nevner reiseliv som et aktuelt tema, og teknologi som et annet. – Cruise til våre områder blir mer aktuelt på grunn av høyere temperaturer lenger sør i verden. Og vi skal ha med oss de beste folka, og det etablerte næringslivet på tvers av bransjer. Ledig kapasitet fra oljeteknologien kan benyttes ved bygging av veier og tunneler, som er allerede etablerte prosjekter. Her er det viktig å k oble nye, noen som utfordrer, og etablerte sammen, sier han.

Viktig å beholde kompetanse

– Oljeindustrien har mange i 50-60-årsalderen, og det er viktig å holde på deres kompetanse. Det vil være feil å skylle ut all erfaring med badevannet. Vi har sett skrekkeksempeler på at veldig dyktige folk har tatt sluttpakker, fått ny jobb i andre selskaper og blomstret opp der, sier Minge.

Tekst Tora Herud – Nedbemanningen i oljesektoren er alvorlig fordi den fører til arbeidsledighet blant ingeniører og IKT-folk, særlig for innleide oppført som konsulenter. Effekten forplanter seg til andre sektorer som hoteller og restauranter, sier Reidar J. Mykletun, professor emeritus ved Universitetet i Stavanger. Kollega og førsteamanuensis Trude Furunes viser til et nyåpnet hotell som måtte si opp 30 ansatte bare fem dager etter åpning. – Det er mye hotell- og restaurantvirksomhet knyttet til oljerelatert næring. Disse har levd godt lenge. Boligprisene som har vært blant landets høyeste, har også stagnert, sier hun. – Drosjenæringen går ned. Det samme gjør leveranser til oljesektoren, de som leverer teknisk utstyr, maskindeler, IKTløsninger og kompetanse. Direkteflyene til Lufthansa tre ganger daglig til Frankfurt er borte. Det samme er Air France-ruten til Paris og SAS rute til Housten. Det som skjer er kritisk for Stavanger-området, sier Mykletun. Samtidig ser han også positive sider ved det som skjer. – British Airways har åpnet ny rute til London. Veivesenet, kommunene og fylkeskommunen får lettere tak i fagfolk.

Vanskeligst for de yngste og eldste

– Til og med språket endres. Folk spør ikke lenger om hva andre gjør, nå spør de om du har beholdt jobben, sier Trude Furunes.

- Kritisk for Stavangerområdet

Hva får nedturen i oljebransjen å si for de eldste arbeids takerne? Vi har spurt Trude Furunes og Reidar J. Mykletun, som begge har lang erfaring fra forskning rettet mot de eldste.

Mange virksomheter sier opp folk sam tidig og på ulik måte. Men Trude Furunes tror ikke vi har sett de reelle ledighets tallene foreløpig. – Jeg tror ikke høyt utdannede henvender seg til Nav for å få ny jobb, sier hun. Reidar J. Mykletun mener det har vært risikabelt for Rogaland å bare drive oljerelatert, og at selskapene har pådratt seg for høye kostnader. I tillegg kom fallet i oljeprisen. Han tror det er vanskeligst for de unge og arbeidstakere 50+, å finne ny jobb. – De unge er kommet sist inn og går først ut. Samtidig er det mange som kvitter seg med de eldste, sier han. – Noen har ventet at dette skulle komme, men det kom tidligere enn forventet. Underleverandørene skulle jo dessuten bare levere og dekke behov, og utdanningsinstitusjonene skulle sørge for fagfolk, sier Trude Furunes.

Fortsatt olje i mange år

Så hva blir forskernes råd til dem som nedbemanner og sier opp, dem som mister jobben og må ut på arbeidsmarkedet, og til dem som skal tilsette? – Folk må begynne å orientere seg mot

andre sektorer. Jeg vil minne om at regionen opp gjennom historien har opplevd skiftninger tidligere, i andre bransjer. Vi er vant til oppturer og nedturer. Noen sier allerede at de orienterer seg mot nye markeder. En bedrift i Sandnes har gått på shipping, en annen mer internasjonalt. Det har det ikke vært så mye av tidligere, sier Mykletun. Furunes tror at de virksomhetene som er igjen, har mye å gjøre og minner om at det ikke er slutt for oljebransjen på lenge ennå. Samtidig er hun spent på sykefraværsstatistikken. Forskerne mener det er lett å si at de over 50 år må velges ved nyansettelser, men at virksomhetene når det kommer til stykket, må velge dem med mest relevant kunnskap og erfaring. – Ønskes det stabil arbeidskraft, lønner det seg å velge de eldste, sier Mykletun.

Noen realiserer drømmen

Han mener regionen har vært for opptatt av oljen, men at den helt sikkert vil klare å ta seg opp igjen med annen virksomhet. – Konsumentmønsteret vil endres. Mange nye biler vil ikke bli hentet. Mange leasede biler blir levert tilbake. Det kommer en ny tid for andre sektorer og folk som jobber i andre virksomheter, for eksempel offentlig sektor, sier han. Noen vil også velge å starte opp egne virksomheter og realisere drømmer de har hatt. – Det er ofte dem litt opp i alder som lykkes. De har erfaring, kunnskap og et stort nettverk som teller for dem og som gir dem lettere tilgang på kapital. Ungene deres er ute av huset og de kan ta større sjanser, sier Reidar J. Mykletun.

Folk må be gynne å orientere seg mot andre sektorer.

- Må prøve å se konsekvensene Har Statoil og andre noe å lære av nedbemanningsprosessen som ble gjennomført i 2008, og som kan overføres til dagens situasjon?

Susan Chen. (Foto privat)

Tekst Tora Herud Forsker Susan P. Chen ved Universitetet i Stavanger, gjorde intervjuer i Statoil i årene etter nedbemanningen i 2008. Hun har publisert tre artikler internasjonalt om funnene til nå og planen hennes er å ta doktorgrad på emnet i 2015 eller 2016. – Hva skjer med en organisasjon etter en stor nedbemanning? Og hva slags problemer har de som ble igjen i Statoil etter nedbemanningen? – De store spørsmålene handler om tap av kunnskap i en aldrende arbeidsstyrke og kunnskapsbasert økonomi, samtidig som den gjenværende arbeidsstyrken føler seg mer som ofre, enn som noen som det satses på. Det er fordi de ser at ekspertise og kunnskap blir belønnet med lukrative sluttpakker eller pensjonsordninger, og at det skjer samtidig som de verdsettes i andre deler av industrien etter at de har forlatt selskapet, sier Susan Chen. Hun mener det i Statoil også ble uttrykt en opplevelse av urettrettferdig behandling. – Brukte Statoil verktøy for å vurdere den enkeltes kompetanse, eller ble det kun sett på alder i ut velgelsen av hvem som måtte gå? – Det var ikke basert på kompetanse. Ansatte over 58 år sysselsatt

i Norge fikk gjennom en lukrativ førtidspensjonsordning tilbud om å forlate organisasjonen. Dette var fristende for en aldrende arbeidsstyrke, selv om regjeringen ønsker at seniorer i befolkningen skal fortsette lenger i arbeid. – Hva ble gjort for å sikre kompetan sen i organisasjonen, for eksempel som å overføre kompetanse fra dem som gikk til dem som ble igjen? – Innsatsen for å overføre kunnskap systematisk, var begrenset. Ledere som forsto og fremmet kunnskapsoverføring, var nøkkelen til støtte både direkte og indirekte. – Hva kan vi lære av nedbeman ningen i Statoil i 2008? – Før det tas strategiske beslutninger om nedbemanning, må ledelsen være oppmerksom og prøve å se hva det innebærer for aktivitetene i de miljø- og industrisammenhengene som virksomheten opererer i. Saken etterlyser også behovet for å bygge kunnskapsledelse inn prosesser og organisasjonskultur, for å sikre kunnskapsledelse og effektivitet i tider med nedbemanning og endring i organisasjonen, sier Susan Chen.

Reidar J. Mykletun

Aldersdiskriminering eller aldersutstøting? – Min erfaring er at folk sjelden sies opp, men heller dyttes ut, særlig de eldste som kan gå med AFP. De sitter løst i nedbemanninger, sier Fafo-forsker Anne Inga Hilsen.

– Jeg har ikke ny forskning på ned bemanning, men erfaring fra case-historier i bedrifter jeg har vært inne i og der nedbemanning var aktuelt. Det var i forbindelse med rapportene: «Virker virkemidlene» og «Jeg er glad i jobben min». Noen synes også det er vanskelig å bli og går i sympati med yngre kolleger. Dette er prosesser

det ikke er lett å gå videre med og som ikke havner hos Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO). Men vi hører også disse historiene om dem som er oppfordret til å si opp, eller som blir presset av leder dersom de ikke går frivillig. Om det ikke er alders diskriminerende, så er det i hvert fall alders utstøtende, sier Anne Inga Hilsen.

Karriereendring midt – Unge blir ledere så tidlig at de er usikre når det gjelder å ansette eldre, tror Mette Manus (66), karriereveileder og daglig leder i Manus Motivasjon i Sandvika i Akershus. Nå har hun også gitt ut boka «Karrierevalg og livskvalitet». Tekstog foto Tora Herud – Jeg har holdt på med boka i noen år. Jeg vil gjerne etterlate meg noe om min metode og lange erfaring, sier hun, selv om hun fortsetter å jobbe. Mette Manus er utdannet lærer og adjunkt, og er språkmektig. Hun arbeidet en del år som lærer i flyktningemottak, fram til hun møtte Emmali Schürch og var med å starte opp Emmali Studie- og Karrierevalg i 1991 sammen med henne, som de første på privat karriereveiledning. I 2008 startet hun Manus Motivasjon med kontor i Sandvika og Bergen. – Det er mye mer oppmerksomhet rundt karriereveiledning i dag, både praktisk og erfaringsbasert. De som kommer

til oss er mennesker som ønsker en balanse i livet, mellom jobb og familie. Jeg er opptatt av livskvalitet. Det er viktig å være løsningsorientert og se den enkeltes potensiale. Utdanning er viktig, men også erfaring. Jeg håper boka vil skape inspirasjon til å ta fatt, sier Mette Manus.

– Oppleves 10 år yngre nå enn før

Det er flest i 40-årsalderen som kommer

til Manus Motivasjon, men hver dag er det også noen i 50- og 60-årene. – Mange har mistet jobben eller er permittert. Noen er utbrent. Noen har problemer som gjør at de må bytte jobb og noen er fryktelig lei seg. Det de lurer på, er hvordan de skal komme seg videre. Mange vil jobbe mer med mennesker og finne en balanse i livet, sier hun. Mette Manus tror at mange er redde for å bli oppfattet som eldre. – Men folk oppleves som 10 år yngre nå, enn generasjonen før oss. Likevel hører jeg en del historier fra intervjuer som handler om en ukultur. Men jeg lurer litt på om dette ikke er i ferd med å snu.

Noen eldre er skeptiske til forandringer. Men du kan godt være 60, t akle teknologi godt og være endringsvillig. Mette Manus

Mette Manus.

i livet – Finn retningen før du fyller 50

Hva er det som skiller eldre fra yngre jobbsøkere, lurer vi. – De yngre er mye mer oppdatert og raskere på teknologi. Noen eldre er skeptiske til forandringer. Men du kan godt være 60, takle teknologi godt og være e ndringsvillig. Unge oser ofte av selvtillit og skjønner ikke at de ikke får drømmejobben med en gang. Eldre derimot begynner noen ganger å tvile på kompetansen sin. Mange bytter jobb hvert femte år nå, men som 50-åring bør du vite hvilken retning du skal gå videre. Noen starter noe for seg selv, som den lille kafeen eller strikkebutikken. Da kommer erfaring som en fordel, sier hun. Hun mener eldre bør tenke seg om før de søker jobb i for eksempel reklamebransjen, der det er tøft. Et eksempel på jobbskifte er en som gikk fra finans til å bli førskolelærer. – Det er et stort skritt å ta, også når det gjelder status. Andre synes det er mor-

somt å ta litt videreutdanning og finner stor glede i det.

– Det du liker å gjøre, gjør du best

Nå mener hun det er størst usikkerhet i oljerelatert næring og i finansbransjen. – Det blir dårlig stemning når noe er utrygt. Jeg tror det er lurt å ligge i forkant og starte prosessen tidlig. Tenk på om det er andre ting du kan gjøre og i så fall hva? Hvem kan hjelpe deg? Hvor skal du

Det er en jobb å søke jobb, og det tar tid. Begynn med CV og søknadsmal. Mette Manus

starte? Når du først er der at du må forlate jobben, klarer du ikke å tenke så klart. Du må gjennom en sorgprosess, men det må også de som mister gode kolleger. Arbeidslivet har alltid vært mer eller mindre turbulent. Det er ikke noe nytt det som skjer. Hele Europa er urolig, og særlig de ufaglærte får kjempekonkurranse, sier Manus.

Mange begynte bare tilfeldig i et yrke og ble der. Så kommer de ifølge Manus til et punkt i livet da de tenker: Var dette alt? – Det har jeg hørt mange ganger. Da er det viktig å finne ut: Hvem er jeg? Hva er min verdier? Hva med lønn og status? Og det er der karriereveiledningen kommer inn. Vil du bruke noe av fritiden din på å lære noe nytt? Kjeder du deg eller er utbrent i nåværende jobb, må du gjøre noe med det. Hva kan du gjøre med arbeidssituasjonen din? Alle behøver ikke å bytte jobb. God kommunikasjon er viktig. Kan du få andre arbeidsoppgaver? Bytte avdeling? Eller få noen kurs? Det er viktig å bruke medarbeidersamtalen. En jeg møtte gikk fra IT-avdelingen til personalavdelingen etter å ha tatt 30 studiepoeng ekstra. Vedkommende hadde en leder som så henne og ga henne sjansen. Et kapittel i boka har tittelen «Det du liker å gjøre, gjør du best». Mette Manus mener det beste er å søke ny jobb mens du ennå er jobb. – Det er en jobb å søke jobb, og det tar tid. Begynn med CV og søknadsmal, råder hun. Tenk på hva du vil jobbe med og hvor. Bruk nettverket ditt. Men ikke stress. Samtidig viser hun til hva faren, Max Manus, brukte å si: Når du er klar så skjer det.

- Er jeg attraktiv nok? Etter fire års studier på deltid, tok Sanja Dzanic (53) i juni imot vitnemål for fullført sosionomutdanning ved Diakonhjemmets Høgskole i Oslo. Ved siden av studiene har hun jobbet halv stilling i bolig for utviklingshemmede.

Tekst Tora Herud tudiet besto av ukesamlinger og mange hjemmeoppgaver, i tillegg til praksis i Nav på Grünerløkka det tredje året. – Mine tanker om Nav viste seg forresten å være helt feil. Jeg fikk en ung veileder på 23 år med master i sosialt arbeid. Vi fikk kjempegod kontakt og jeg lærte så mye av henne, sier Sanja Dzanic. For å komme inn på studiet var det et krav at hun hadde en relevant halv stilling ved siden av. – Den jobben jeg hadde hatt som sekretær på avdeling for nevrohabili tering på Ullevål sykehus i 12 år, ble ikke regnet som en slik jobb. Jeg klarte i stedet å få en halv stilling i bolig for utviklingshemmede, der jeg faktisk kjente alle beboerne fra før, fortsetter hun. Fra tidligere har hun videregående med handel- og kontor fra hjembyen Banja Luka i B osnia Hercegovina, der hun jobbet som sekretær og med regnskap i 10 år fram til krigen førte henne, mannen

og to barn på 5 og 9 år på flukt til Norge i 1993.

Jobbet siden hun kom

Ved siden av å gå på norskkurs fikk Sanja Dzanic den gangen en vaskejobb i Lille Ekeberg barnehage. Hun lærte raskt språket og fordi barnehagen blant annet fikk mange bosniske barn, fikk hun stilling som barnehage assistent. – Etter hvert ble det litt ensidig og jeg ønsket noe mer utford rende. I 1998 startet jeg på frivillig basis Nett-BK, en organisasjon for bosniske kvinner i Norge og som eksisterer fortsatt. Det var lærerikt for meg, alt fra å utforme aktiviteter, samarbeide med andre

Mest lyst har jeg til å kombinere sosionom yrket med kompetansen min som flyktning.

rganisasjoner, regnskap og budsjett – alt o sammen, sier hun. Nett BK ble medlem av bistandsorganisasjonen Fokus, og gjennom den kom Sanja Dzanic blant annet med på tur til FN i New York som observatør.

Interessert i det flerkulturelle

På grunn av Nett BK kom hun også inn på et studie for flerkulturell forståelse på Høgskolen i Oslo, et studie som egentlig var ment for folk med en bachelor fra før. – Jeg hadde fått det for meg at det var det flerkulturelle jeg hadde interesse for, ikke mer av det merkantile. Men jeg fikk ingen annen jobb på Ullevål sykehus men denne utdanningen, ikke en gang da sykehuset opprettet en egen utdanning for kulturveiledere. Da begynte jeg å bli utålmodig og fant ut at Diakonhjemmets høgskole hadde en deltidsutdanning der jeg kunne studere og bli sosionom etter fire år, parallelt med å jobbe, sier hun.

Nettverk og bekjentskaper

Enn så lenge fortsetter hun med deltidsjobben i boligen for utviklingshemmede, ettermiddager og annenhver helg. – Jeg begynner å søke jobber nå. Mest lyst har jeg til å kombinere sosionomyrket med kompetansen min som flyktning, men i et større perspektiv. I Nav kanskje, eller med rus eller barnevern. Finner jeg en jobb jeg liker, blir jeg kanskje der arbeidslivet ut. Men jeg er avhengig av god kommunikasjon med kolleger. Spørsmålet er om jeg er attraktiv nok. Når jeg har jobbet i to år, kan jeg også søke på et masterstudie i familieterapi, sier Sanja Dzanic. Hun har aldri sendt en jobb søknad på vanlig måte, men fått jobb via nettverk og bekjentskaper.

Om utdanning Fagskolestudenter Høsten 2013 var det 16.420 studenter på fagskoler. 5 prosent av disse var over 50 år, og litt over halvparten gikk på private fagskoler.

Voksne i høyere utdanning Høsten 2013 var det 70.755 studenter på 30 år eller mer ved universiteter og høgskoler. 9.550 av studentene var over 50 år. 7.905 voksne over 25 år søkte opptak på bakgrunn av realkompetanse, hvorav 41 prosent var kvalifiserte. (Kilde: Vox-speilet 2014)

Lånebegrensninger Lånekasssen begrenser lån til personer over 45 år, og det gis ikke støtte i det året en person fyller 65 år. Årsaken er at lån i Lånekassen skal være tilbakebetalt før en person fyller 65 år. For hvert år etter fylte 45 år, blir den summen du kan låne redusert med 1/20-del. Avslutter du utdanningen når du er 55 år, kan du ved avslutningen maksimalt ha 10/20-deler av 500.000 kroner i lån, det vil si 250.000 kroner. (Kilde: Lånekassen)

Må takle mer omstilling – De eldste har for dårlig tilbud om karriereveiledning, sier Cathinca Fritzvold Hatlem, fungerende avdelings direktør i Nasjonal enhet for karriereveiledning – Vox. – Vi er inne i en tid med mer ned bemanning og uro i arbeidsmarkedet. Ny eller mer utdanning kan være et alternativ for noen, også dem som er 50 år eller eldre. Hva er rådet fra Vox? – I det moderne arbeidsliv må arbeidstakere regne med å måtte takle omstilling og overgangsfaser. En viktig målsetting for offentlig karriereveiledning er nettopp å ruste så mange som mulig i befolkningen til å ta grep om egen karriere, håndtere overganger og å ta gode valg. Vox vil derfor anbefale de som har behov for veiledning om utdanning og karriere å ta kontakt med et karrieresenter i sitt fylke. Karrieresentrene tilbyr karrierevei ledning til voksne over 19 år. Tilbudet er særlig rettet mot voksne som ikke har tilgang til karriereveiledning gjennom skole, Nav, attføringsbedrift eller universitet/høyskole. Tilbudet blir i stor grad benyttet av voksne som er i en overgangsfase i sin tilknytting til arbeidslivet. Undersøkelser viser at brukerne er godt fornøyde med tilbudet de får, og opplever at veiledningen har hatt en positiv effekt for dem, sier hun. – Gis de eldste tilbud om karriere veiledning i stor nok grad, og i så fall hvor? – Mange grupper av befolkningen, deriblant de eldre, har for dårlig tilgang til profesjonelle karriereveiledningstjenester. Det er i dag offentlige karrieresentre i 15 fylker, men satsningen på sentrene har vært begrenset, og kapasiteten er beskjeden. Selv i fylkene med best dekning fikk bare én

av hundre voksne karriereveiledning ved et slikt senter i 2014. Alle universitetene og en god del høyskoler har karrieretjenester og gir tilbud om kurs og individuell veiledning, men tilbudet gjelder primært de som er studenter og ikke voksne som vurderer å studere. Det som er gledelig er at Kunnskapsministeren har etablert et offentlig utvalg som skal utrede hvordan den livslange karriereveiledningen kan styrkes slik at tilgangen til karriere veieldning blir bedre. Utvalget vil levere sine anbefalinger til regjeringen i april 2016. – Er vi flinke nok i Norge til å benytte godt voksne innvandreres ressurser, og hva kan eventuelt gjøres for å bedre dette? – Til tross for gode forutsetning er, klarer vi ikke i Norge å utnytte befolkningens kompetanse godt nok. Det er for mange som står utenfor utdannings- og arbeidslivet. Arbeidsmarkedets krav til norskkunnskaper og høyere utdanning gjør det krevende for en del innvandrere å komme inn på arbeidsmarkedet. Også innvandrere med høyere utdanning har større utfordringer med å få relevante jobber enn høyt utdannede i befolkningen for øvrig. Regjeringen har derfor vedtatt å utvikle en nasjonal kompetansepolitisk strategi og arbeider for tiden med en stortingsmelding om livslang læring og utenforskap der de vil foreslå tiltak som skal bidra til en bedre og mer varig tilknytning til arbeidslivet for befolkningen, sier Cathinca Fritzvold Hatlem.

Kevin E. Cahill (t.v.) og seniorforsker Simen Markussen fra Frisch-senteret ved Universitetet i Oslo.

Mer jobb, mindre fri for USAs seniorer

Seniorenes materielle framtidsutsikter i USA peker alle i retning av mer jobb og mindre fritid, sier den amerikanske økonomen Kevin E. Cahill, som nylig deltok på konferansen «Extending working life: The American experience» i Oslo. Tekst og foto Ulf Peter Hellstrøm

an tegner et bilde av eldre arbeidstakere i USA som i større grad må basere seg på egen sparing for å få en bra tilværelse som pensjonister. Cahill peker på tre faktorer som har avgjørende betydning for eldre arbeidstakere i USA når de skal gjøre seg opp en mening om overgangen fra yrkesliv til en tilværelse som pensjonister: De forventede bidragene fra Social Security, altså den offentlige amerikanske alderspensjonen. Grensene for fullt uttak blir sakte, men sikkert justert oppover fra år til år mot 67 år. Utbyttet fra de gammeldagse, sluttlønnorienterte, private pensjonsordning

ene, som amerikanerne kaller defined benefits. Slike ytelsesorienterte ordninger er i tilbakegang i USA som i Europa. De erstattes av innskuddsordninger som ofte på langt nær gir fremtidens pensjonist er de samme ytelsene, i hvert fall hvis innskuddssparingen fra arbeidstaker og arbeidsgiver kommer sent i gang. Den individuelle private sparingen har ligget lavt i en årrekke i USA og vil i år utgjøre rundt 5 prosent av disponibel realinntekt, ifølge tall fra Federal Reserve Bank of St. Louis. 14 prosent av amerikanere har riktignok oppsparte midler som utgjør mer enn 250.000 dollar (over 2 millioner kroner), men i den andre enden av skalaen oppgir 28 prosent av amerikanske arbeidstakere at de har spart under 100 dollar.

Økonomiske pilarer

– Disse tre elementene utgjør de tradisjonelle pilarene i inntektsgrunnlaget for amerikanske pensjonister. Og alle de tre faktorene peker mot mer jobb og mindre fritid, sier Cahill. Han minner om at utviklingen også gjenspeiler seg i utallige undersøkelser og statistikker i USA. – Og utviklingen framover? – Det er veldig lite som indikerer at utviklingen for disse tre pilarene blir reversert i årene framover. Vi kan trygt gå ut fra at mer jobb senere i livet er kommet for å bli, sier Cahill. – Vil du si det så sterkt at sjansene rett og slett er store for at eldre arbeidstakere i USA må belage seg på en redusert leve standard i de kommende tiårene?

– For de fleste eldre amerikanere er valget egentlig veldig enkelt: Fortsett i jobben – kanskje ett, to eller tre år lenger – eller få en redusert levestandard, sier Cahill. – Men hva med spareraten i et land som USA, der den individuelle sparingen betyr mye – tror du på økt sparing i USA det kommende året? – Vi kan alltid håpe, sier Cahill og ler.

Tror ikke på mer sparing

Den amerikanske økonomen mener at sparingen faktisk er en faktor som kan forandre seg i framtiden. I andre deler av verden er sparingen høyere enn i USA. – Men realitetene er at store lån preger økonomien for yngre amerikanere i dag. Folk som tar seg utdanning, må lenge håndtere store studielån. Billån er utbredt. Og så kommer boliglånene. Så mange forbrukere har rett og slett ikke mulighet for å spare mer. – Faktisk er bildet det motsatte: Mange amerikanere har en betydelig samlet gjeld som må nedbetales først, mener Cahill. Han jobber ved det landskjente Center on Aging & Work ved Boston College, men pendler atskillig fra hjemmet i delstaten Idaho. Cahill deltok på konferansen i Oslo der amerikanske forskere møtte beslutningstakere og forskere i Norge. Konferansen ble arrangert av Senter for seniorpolitikk. En del av hans forskningsarbeider har fokusert på hvordan eldre arbeidstakere i USA kommer ut ved nedbemanning på arbeidsplassene.

Elizabeth Fideler for å forklare økningen. Ved siden av de økonomiske utsiktene bidrar en bedre helse, høyere levealder, økt tilfredshet på jobben og blant annet mindre fysisk krevende jobber til at flere velger å bruke muligheten til å stå lenger i jobb. Cahill er opptatt av utviklingen i markedet for småjobber som mange eldre amerikanere sikrer seg. En del går over fra fast jobb til slike jobber for å ruste seg bedre til pensjonstilværelsen. De kalles ofte «bridge jobs» og er etter hvert et ganske utbredt fenomen i amerikansk arbeidsliv.

Lavinntektsjobber

I tillegg kommer markedet for lignende jobber som kalles «re-entry jobs». De omfatter ikke minst småjobber som eldre pensjonister kaprer etter at de egentlig har sluttet hos sin arbeidsgiver og for lengst har startet uttaket av pensjon. – Kan slike jobber bli en slags rolle modell for arbeidsmarkedene i vår del av verden? – Det kommer an på. Et mer fleksibelt

arbeidsmarked gir folk flest muligheten for å prøve ut nye bransjer, eller kanskje følge opp sine egne interesser mer enn før. De er ikke like lenket fast til sin mangeårige arbeidsgiver i samme grad som tidligere. – Det er en fordel. Ulempen for mange eldre amerikanere er at de ikke finner en jobb som tilsvarer det tidligere faste arbeidet. De blir tvunget til å se seg rundt og skaffe seg noe annet. Mange opplever nok det som negativt, sier Cahill. Han minner også om at de mer tilfeldige jobbene som pensjonister skaffer seg, ofte er langt dårligere betalt enn de er vant til. Amerikanere flest aksepterer kanskje slike inntektsjusteringer i større grad enn mange europeere. – Hvor stor rolle spiller alders diskrimineringen i USA? – Vanskelig å si, det er vanskelig å måle slike faktorer. Ikke glem den form for diskriminering som du selv utsetter deg for. Du tror ikke at du greier en jobb fordi du er for gammel. Kanskje et spørsmål for psykologer og sosiologer fremfor økonomer, sier Cahill.

Les mer på seniorpolitikk.no

Midlertidige jobber

Han har også sett på økningen av de midlertidige jobbene, et fenomen i amerikansk arbeidsliv som finner paral leller i en rekke europeiske land etter finanskrisen, blant annet i Spania og Portugal, men også i Tyskland. Cahill jobber ikke minst med makro økonomiske analyser om situasjonen for eldre arbeidstakere i USA. Han peker på at den reelle pensjonsalderen for mannlige arbeidstakere i USA lenge viste en fallende tendens, fra rundt 73 år i 1910 til ned mot 62 år. Pensjonsalderen falt med andre ord stadig etter krigen, men utviklingen stoppet opp på midten av 1980-tallet. Siden den gang har pensjonsalderen gått sakte, men sikkert oppover. Nå ligger den på rundt 65 år.

Bedre helse, lever lenger

Cahill peker på noen av de samme faktorene som sin amerikanske kollega

Amerikanske Elizabeth Fideler (t.v.) i samtale med SSP-direktør Kari Østerud. (Foto Ulf Petter Hellstrøm)

USA-forskning:

Jobb framfor fritid i USA Seniorer i USA frykter ofte at de blir «usynlige» hvis de forsvinner ut av arbeidslivet, mener den amerikanske forskeren Elizabeth Fideler, som nylig deltok på konferansen «Extending working life: The American experience» i Oslo.

Returadresse: SSP, Akersgt. 32, 0180 Oslo

Vil fortsette som nå Når Sigrun Slapgard (61) innimellom forsvinner fra nyhetsredaksjonen i NRK, har hun ikke sluttet, hun skriver bare på en ny bok. Nylig kom den sjuende boka, romanen «Maleren». Tekst og foto Tora Herud – Jeg hadde ikke tenkt å skrive bøker slik bestefaren min, Bjarne Slapgard, gjorde. Men så skriver jeg jo uansett hele tida. Ved hver korsvei i livet har det dukket opp skriveprosjekter og NRK har ofte vært raus med å gi meg permisjoner. Og nå har jeg skrevet meg ut av en rekonvalesenstid og satser på å fortsette som før, sier hun. Vi husker Sigrun Slapgards reportasjer fra blant annet krigen i Irak, som startet i 2003, og utallige innslag om den colombianske politikeren Ingrid Betancourt som ble bortført av FARC-geriljaen i 2002 og holdt som gissel i 6 1/2 år. – Det var stort å møte henne. Jeg har hatt kontakt med mange som er drept og det er fint å kjenne noen som har overlevd.

Med krig som bakgrunn

De tre første av Slapgards bøker hadde titler som «Draumar i krysseld», «Krigens penn» om reorteren Lise Lindbæk og «Krig og løgn». Er det kanskje et behov for å få fri fra krig og vold som

har ført forfatterskap et over til biografien om Sigrid Undset, «Dikterdronningen», romanen «Paradis hagen» og nå romanen «Maleren» om Undsets mann, kunstneren Anders Castus Svarstad? – Når du reiser jorda rundt, kommer du alltid tilbake til utgangspunktet. Jeg vokste opp på Vinstra og begynte tidlig å lese bøkene til Sigrid Undset. Jeg studerte litteratur og så at Undset var opptatt av det internasjonale og av fascisme. Noen oppfordret meg til å grave i hennes liv. Det er mange veier inn til et menneske og det tar lang tid å finne ut av flettverket. Det fine med å være journalist er alle samtalene som en stadig kommer tilbake til, sier hun. Under arbeidet med Undset-biografien vokste boka om Svarstad fram. – Det sterkeste med Sigrid Undset og Lise Lindbæk er at de var preget av verdenskrigene i forrige århundre, så, nei, jeg tar ikke helt fri fra krig.

Senior Smart

Historiene om det lille mennesket

– Jeg ser ikke på skrivingen som en jobb, det er mer en

Dette er Senter for seniorpolitikk (SSP) Senter for seniorpolitikk (SSP) er et kompetansesenter som arbeider for å stimulere og utvikle god seniorpolitikk i privat og offentlig virksomhet. n SSP samarbeider med myndigheter, virksomheter, arbeidslivets parter og personalfaglige organisasjoner og opplæringsorganisasjoner. n SSP initierer, støtter og koordinerer seniorpolitisk forskning. n SSP yter seniorpolitiske rådgivningstjenester til offentlige og private virksomheter.

Sigrun Slapgard. krevende livsstil. Vi har behov for å være engasjert. Jeg ser det ikke så atskilt egentlig. Å følge lysten betyr alt. En må ville noe med journalistikken. Med den siste boka ville jeg fortelle om et menneskes kamp med kunsten og kjærlighetslivet. Hun hadde ikke tenkt at hun skulle bli krigsreporter, men liker vekslingen mellom kort deadline i NRK og boka som kan ta flere år. Slik ønsker hun å fortsette. – Jeg ble nysgjerrig på Irak-krigen og Ingrid Betancourt og fikk lyst til å fortelle videre, sier hun, og mener hun ser en forlengelse fra de to Irak-krigene til IS og krigen i Syria nå. – Hva gjør det lille mennesket i møtet med de store konfliktene? Bøkene er kortfattet historieskriving for å forstå vår tid bedre, sier Sigrun Slapgard. Hun var på vakt i NRK da bildet av den døde treåringen Aylan på en strand i Tyrkia, kom. Skulle det offentliggjøres?

www.seniorpolitikk.no

Utgiver: Senter for seniorpolitikk Akersgata 32, 0180 Oslo Tlf: 23 15 65 50 E-post: ssp@seniorpolitikk.no Direktør: Kari Østerud Adm. leder: Kari Sørgaard Seniorrådgivere: Åsmund Lunde Roger Moen Adm. sekr.: May-Britt Pedersen Ansvarlig redaktør: Tora Herud Design/layout: Almås Design

seniorpolitikk.no redigeres i henhold til Redaktørplakaten og presseetiske retningslinjer

Redaksjonen avsluttet 25. september