Seniorpolitikk nr. 2 2016 by Senior Politikk

Nr. 2 - april 2016

Delingsøkonomi, tillitsøkonomi, nettverksskapere eller samarbeidsøkonomi. Det er mulig å drive renhold hvitt, mener Kim Haagensen i weClean. side 13-14

Utdanning gir full stilling Kompetanse: Aurdalslia bofellesskap sørger for at ansatte får mulighet til å kombinere jobb og å utdanne seg til helsefagarbeidere. side 8

– Hva kan du, hva vil du ha og hva er du? SMILERYNKER

Den gang da... Moren min gir meg avisklipp, gamle aviser, hefter og bøker hun tror jeg kan ha bruk for. Og det har jeg som regel. Nå sist fikk jeg Nationen fra 25. mars 1954, det året jeg ble født. Men det er ikke nyhetene om farlig isgang i Oslofjorden og at melketilførsel en for Østlandet er et problem, som fan ger min interesse. Det er alle rubrikkene med stillingsannonser. Årslønna til avdelingspiker i psykia trien var på 5.700 kroner, og fra lønnen ble det trukket kost og losji på 2.215 kroner, mens arbeidstøy var gratis. Gifte gårdskarer er attraktive, mange søker etter det. Når han er gift, tilbys kona jobb enten i fjøset eller inne. Flere søker hushjelper, et barn ingen hind ring. Ekspeditrise i landhandleri tilbys værelse og middag. Bondedatter 52 år søker plass som husholderske, og Gisle Straume søker dyktig hushjelp. Betingelsene ellers står det lite om, og mange av annonsene bærer preg av at dette er sesongarbeid og midlertidige stillinger. Og det er ennå 13 år til folke trygden innføres.

– Kravene til omstilling i arbeidslivet er økende. Og mennesker er verken lagd av stål, eller har kompetanse som holder til de er 100 år, sier Gina Lund. Tekst og foto Tora Herud

Det står om Vox på nett sidene deres at dere jobber ut fra overbevisning om at gode ordninger for læring gjennom hele livet er en betingelse for et inkluderende arbeids- og samfunnsliv. Hva betyr det for dem over 50 år? – Jeg tror det betyr veldig mye nå, i den situasjonen landet står i. Den krever omstilling av mange yrkesgrupper og bransjer, men også av mange aldersgrup per. Vi ser at kompetansepolitikken må omfatte alle grupper i samfunnet og inneholde kvantitet i tillegg til kvalitet. Sånn sett blir seniorene veldig viktige framover, for det er jo et uttalt mål for regjeringen at flere skal stå lengre i arbeidslivet. Da må flere få påfyll og etter- og videreutdanning. God karriere veiledning er også et viktig element for å sikre at vi får god bruk for hver enkelts kompetanse.

16 av landets 19 fylker har til sammen 38 karrieresentre, og Finnmark får et senter i år. Men en fersk bruker undersøkelsen ved karrieresentrene viser at bare 9 prosent av brukerne er over 50 år. Hva er årsaken til at det er så få? – Noe av forklaringen kan være at kar rieresentrene er «blomster» som har fått blomstre noe ulikt. De har kunnet jobbe godt med lokale partnere, men det betyr også at de har fått noe forskjellig innret ning. Vox mener det nå er behov for å sikre et likere tilbud om karriereveiled ning i hele landet. Det vi blant annet er opptatt av, er at sentrene skal være åpne for alle grupper. Partene i arbeidslivet har også sagt at karriereveiledningen må løftes høyere og at det ikke må være så store forskjeller mellom fylkene.

Tora Herud

DIREKTØRBLOGGEN - KARI ØSTERUD

SITATET

Er vi i mål nå?

th@seniorpolitikk.no @toraherud

«Det er blitt nesten slik at vi over seksti må forsvare at vi er i arbeid.» Gudmund Rønningen (66), gründer (Bergens Tidende)

SSB har kommet med helt ferske tall når det gjelder sysselsetting blant eldre før og etter pensjonsreformen. Og her er det gode nyheter for oss som jobber med seniorpolitikk. Det kan se ut til at pen

sjonsreformen virker etter hensikten. Et sentralt mål for pensjonsreformen var å få folk til å stå lenger i arbeid, og å øke sysselsettingen blant dem mellom 62 og 66 år øker. Dukker man litt dypere ned i tal lene ser man imidlertid at dette i særlig grad gjelder for noen utvalgte grupper. Økningen i sysselsettingen er klart størst for arbeidstakere med lavere utdan

må bedres. Karriereveiledning handler om hva en person kan og vil, og hva hun eller han kan gjøre dersom det ikke er mulig å fortsette med det samme som før. Da er det behov for folk med tung kompetanse som kan hjelpe arbeids søkere å komme fra A til B, uavhengig av alder.

Gina Lund (54)

spørsmål om kompetanse og karriere

Stilling: Direktør i Vox

nderlagt Kunnskapsdepartementet. u Vox jobber for at voksne skal få et mer samordnet tilbud om kompetanseheving.

seniorpolitiske grep innenfor karriere veiledningen. Den utviklingen er relativ ny i Norge, og den kommer til å fortsette. – I en tid der vi skal drive omstilling og få mer ut av hver krone, må kanskje også flere etater kunne bidra inn mot hverandres arbeidsområder. Blant annet er det mye godt arbeid ved sentrene som kan avlaste Nav-apparatet, i en tid der Navs og IMDis ressurser kanskje er mer presset enn noen gang. Nav-direktøren sa jo nylig at de som kan klare seg selv, må gjøre det, og så får Nav hjelpe dem som trenger det mest. Karriereveiledningen har en vik tig rolle overfor dem som bare trenger litt hjelp for å komme seg inn i, eller tilbake til arbeidslivet. Mange vet ikke hva karriereveiledning er, så vi har en stor kommunikasjonsutfordring. Sam tidig har karrieresentrene begrensede ressurser, og rammebetingelsene deres

ning i privat sektor, i industrisektoren eller i yrker med såkalt tyngre manuelle arbeidsoppgaver og med AFP-ordning. Etter innføring av pensjonsreformen har sysselsettingen blant de eldste f.eks. i industrien økt med hele 15 prosent poeng, mens økningen i offentlig sektor har kun vært på 2-3 prosentpoeng. Nå var sysselsettingen blant de eldste i offentlig sektor i utgangspunktet mye høyere; så på en måte kan man si at forskjellene har jevnet seg mer ut. Det å kunne kombinere arbeid med uttak av AFP/alderspensjon har blitt veldig populært i privat sektor, og har

gitt et sterkt økonomisk insitament for å fortsette i jobb. Endringer som ble gjort i AFP-ordningen for privat sektor har gitt en enda sterkere økonomisk stimulans til å stå lenger i arbeid. Det er grunn til å anta at andre viktige faktorer som god helse, godt arbeidsmiljø og mestring av arbeidsoppgaver virker sammen de øko nomiske virkemidlene. Tilsammen gir dette gode effekter på sysselsettingen. Jeg mener likevel at det er for tidlig å si «mission completed». Vi blir stadig flere eldre, og derfor må sysselsettings veksten blant eldre i årene som kommer minst følge trendveksten for de siste

Hvor opptatt er Vox og myndighetene av å styrke karriereveiledningen for gruppen 50+?

– Målet er at alle voksne over 19 år skal ha et tilbud om karriereveiledning, og seniorene er en viktig gruppe. Overgang til arbeid, og at brukerne skal bli stående i arbeid, er det store målet. Når vi ser på den demografiske utviklingen i Norge, er det helt opplagt at Vox også må ta

FAKTA Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk er en etat

Hva kan gjøres for å styrke etter- og videreutdanningstilbudet generelt for denne aldersgruppen?

– Vi trenger overordnede grep for å bygge en kompetansepolitikk for om stilling i Norge. Derfor er vi glad for at Vox er sekretariat for regjeringens kompetansepolitiske strategi. Strategien handler både om opplæring og tilbud i utdanningsinstitusjoner, men også om den læringen som skjer i arbeidslivet, om veiledningstjenester, og om bruk av praksis og tilrettelegging for deltakelse. Strategien har betydning for hvordan vi kan møte språk-, helse- og demografiske utfordringer. Voksne må få tilbud som er tilpasset sin aldersgruppe, for voksne lærer annerledes enn unge. En som har lang erfaring fra arbeidslivet vil ha andre behov enn en som ikke har erfaring. Her er vi avhengig av partssamarbeidet, og partene er opptatt nettopp av etter- og videreutdanning. Hele kompetansepoli tikken bør knyttes nærmere arbeidslivet, der mange i aldersgruppen 50 + også er.

PIAAC-undersøkelsen viser at 550.000 voksne i alderen 25-66 år bare har grunnskole som høyeste fullførte utdanning og at 400.000 voksne har svake grunnleggende lese

årene. Og dette går ikke av seg selv! Utviklingen med flere friske eldre som lever lengre og har god yrkes- og utdan ningsbakgrunn bør gi gode muligheter for ytterligere vekst i sysselsettingen blant eldre for eksempel i offentlig sek tor og blant dem med høyere utdanning. For eksempel har ikke akademikere i offentlig sektor endret sitt sysselset tingsmønster i særlig grad; så her er det mer å gå på. Så jeg leser SSB-rapportens kon klusjoner slik: Ja, vi er på riktig vei, men nei, vi er ikke i mål når det gjelder yrkesaktiveten blant eldre arbeidstakere. Seniorpolitikk 0116

ferdigheter. Noen har ingen eller nesten ingen utdanning, når de kommer til Norge. Hva er et minimum av kunnskap for at de skal komme seg i jobb? – Det er vanskelig å si hva som er et minimum av kunnskap for å delta i arbeidslivet, men PIAAC-resultatene illustrerer en kjempeutfordring. Jeg er særlig opptatt av at vi stiller oss spørsmålet: Hvor mange av dem med svake ferdigheter har tanker om å gjøre noe med det? Vi vet nemlig at 80 prosent mener de har gode leseferdig heter, mens PIAAC viser at det bare er 14 prosent som faktisk har det. Det te forteller oss at det blir en vanskelig omstilling. Den enkelte kommer ikke til å trekke seg selv opp etter håret og si at de trenger kompetansepåfyll. Her må det motivasjon til, og tilbud om mer kompetanse må «selges inn». Drivkreftene for å øke kompetan sen må gjerne være enda sterkere enn faren for å miste jobben. Pisk funge rer dårligere en gulrot. For mange må språknøtten knekkes, og det er viktig å komme fort i gang. Derfor støtter Vox lavterskel norsktrening i regi av frivillige organisasjoner, som et sup plement til ordinær norskopplæring. Vi må gjøre noe for dem som har minst utdanning, de er mest presset. Og så må vi ta inn over oss at voksne som ikke kan lese og skrive trenger et annet tilbud enn barn. Voksne må få egne læreplaner og kanskje mer på arbeidslivets premisser.

Hva er erfaringene med basiskompetanse midlene for arbeidslivet og frivilligheten, BKA og BKF? – Det er på tide å kommunisere disse ordningene på flere områder i arbeidslivet. Til nå har de vært benyt tet i 18 bransjer, tradisjonelt i produk sjonsbedrifter som Jotun, Ringnes og Posten. Men vi har også hatt pro sjekter på sykehjem med opplæring av polske sykepleiere. Det gir viktig arbeidskraft og god kompetanse som landet trenger. Sånn sett er det rom for hele tiden å vurdere hvordan midlene disponeres og hvordan de blir mer aktuelle for virksomheter der de ansatte trenger kompetanse påfyll. I fjor ble BKA utvidet slik at opplæringen også omfatter kurs med norskopplæring.

Seniorpolitikk 0116

Ulrika Wiklund og Helene Palm.

– Sluttpakker sv motivasjonen n KARRIEREVEILEDNING

– Nettverk er viktigste grunn til ny jobb. Internett og sosiale medier den neste, sier utviklingssjef Heléne Palm i TRR i Stockholm. Tekst og foto Tora Herud – Vi kan lokalt arbeidsmarked fordi vi er på 40 steder i Sverige. Ved akutte behov oppretter vi nye kontorer, som for eksempel i Trollhättan da over 1.000 personer ble oppsagt ved Saab. Vi er en uavhengig part for arbeidstakeren, gir et individuelt tilbud og har et brennende engasjement, sier Ulrika Wiklund, regionsjef i TRR i Linköping. TRR gir hjelp i oppsigelsestiden og etterpå. Ni av ti aktive jobbsøkere finner ny jobb.

Siden TRR startet i 1974, er det senere kommet mange TRR-lignende virksom heter, slik at hele arbeidsmarkedet i landet nå er dekket. – I virksomhetene er det mange seniorer ansatt og som har lang erfaring, sier Helene Palm, utviklingssjef i TRRs hovedkontor i Stockholm. – Seniorene trives i jobben sin og gjør en enorm innsats. De som har fått hjelp av TRR, lykkes og får nye jobber, kom mer tilbake hit og takker med blomster og kaker, sier Wiklund. Individuell rådgivning TRRs individuelle rådgivning til opp sagte følger to spor, ny jobb eller oppstart av foretak. – Noen har spesielle behov og får litt andre tilbud. Dette kan være sjefer som må bytte jobb eller de som har uhelse eller spesielle diagnoser. Vi holder dessuten kurs og seminarer, vi har TRROnline, har jobbkontakter og arrangerer

FAKTA Trygghetsrådet (TRR) ble opprettet i 1974 og retter seg mot tjenestemenn i private virksomheter og organisasjoner i Sverige, og eies av 20.000 private virk somheter. Driften av TRR betales gjen nom en omstillingsforsikring som utgjør 0,3 prosent av lønnssummen ved den enkelte virksomhet.

vekker kontaktmesser mellom arbeidsgivere og arbeidssøkere. I Stockholm er det slike messer hver uke og med målrettede invitasjoner. – I tillegg driver vi rådgivning til foretak og fagforeninger. Det er viktig å si opp folk på en korrekt måte. Det handler om kommunikasjon i vanskelige samtaler og om å komme fort i gang, sier Wiklund. TRR gir også økonomisk støtte til oppsagte for kompetanseutvikling, som å dekke kursavgifter, litteraturkostnader og studielønn. Det gis konsulentstøtte for juridisk hjelp og støttesamtaler, og jobbsøkerstøtte som flyttehjelp, reiser til intervjuer og avgangserstatning (som kommer i tillegg til ledighetstrygd). – Folk har individuelle behov og tren ger ulik støtte, men støtten skal lede til ny jobb, sier hun. TRR gir et tilbud i 24 måneder innen fem år om noen mister jobben på nytt. TRRs metode Forenklet handler TRRS metode om å kartlegge den enkeltes nå-situasjon, kompetanse, arbeidsmarkedet og markedsføring, der de støtter og utford

rer, støtter og utfordrer. – Å søke jobb gjennom sosiale medier er veldig viktig. I dag fins du ikke om du ikke er på LinkedIn. Vi bygger nettverk rundt den enkelte person, sier Wiklund. – Vi samarbeider med alle, og vår for tjeneste er at folk får jobb, sier Palm. For å starte eget foretak er det egen prosess. – Gjennomsnittsalderen for å starte egne foretak er 51,5 år. De senere årene er det kommet flere kvinner og de kom mer i andre bransjer enn mennene, sier Wiklund. I 2015 fikk 15.247 personer hjelp av TRR. Av disse er 81 prosent i ny jobb, 7 prosent startet eget foretak og 4 prosent er i gang med studier. Mange bytter bransje. 33 prosent er i en tidsbegrenset jobb og 67 prosent har fått fast jobb. Alderen for dem som fikk ny jobb for deler seg slik: 30 år eller yngre 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60 år og eldre

4 prosent 18 prosent 36 prosent 34 prosent 8 prosent

I den siste aldersgruppen er det noen flere som søker jobb som får det. – I gruppen 60+ er det noen som ikke vil ha ny jobb, noen funderer på å pen sjonere seg, noen får sluttpakker med opp til 18 måneders varighet og vil ikke søke jobb i denne perioden. Sluttpakker svekker motivasjonen for å søke ny jobb. Det er bedre å gi folk tilbud om studier og det gjelder alle aldersgrupper, sier Helene Palm. Gjennomsnittsalderen for de arbeids søkende som kommer til TRR er 45+ og de fleste er akademikere.

n BOK

Langvarig utenfor I 2014 kom boka «Prekariatet – Den farlige klassen», skrevet av Guy Standing. Han tar for seg det han mener er i ferd med å bli en ny sam funnsklasse. Prekariatets folk har kortidskontrakter, de er ringevikarer, frilansere og jobbsøkende migranter, og de er det lenge. Standing skriver at «de som til hører prekariatet lever liv dominert av usikkerhet, uvisshet, gjeld og ydmykelse. De er i ferd med å bli del borgere i stedet for borgere, og mister kulturelle, sivile, sosiale, politiske og økonomiske rettigheter som er blitt bygget opp gjennom generasjoner». Han skriver også at de som tilhø rer prekariatet så langt har «vist seg som en farlig klasse på en uventet måte. De bryr seg knapt om å stemme ved valgene, og har dermed under gravd valgdemokratiets legitimitet på utilsiktet vis. Bare 34 prosent av de stemmeberettigede stemte under EU-valget i begynnelsen av 2014; det laveste tallet noensinne». Globalt er det ifølge Standing mange millioner mennesker over hele verden uten stabil forankring. Former for arbeidsutrygghet b eskriver han som: arbeidsmarkedstrygghet (full sysselsetting), stillingsvern, omstil lingsvern, sikkerhet på arbeidsplas sen, kompetanseutviklingstrygghet, inntektstrygghet og representasjons rett.

Seniorpolitikk 0116

Den ene fikk fast jobb, den andre må ta tiden til hjelp n ARBEIDSMARKEDET

De går sammen, men har likevel ulik kurs mot seniorlivet: Ektemannen Daniel fikk så vidt en fast jobb, mens Tine har erfaring fra midlertidige jobber og må vente på den første faste jobben. 6

Seniorpolitikk 0116

Av Ulf Peter Hellstrøm

ngen tvil: Den faste jobben har vært redningen for oss, sier Daniel Walter (36) og Tine Lillemoen Asklund (41), tobarnsforeldre i Bærum med ulik vei gjennom arbeidslivet. – Men en midlertidig jobb er kanskje bedre enn ingen jobb? – Det er klart. Selv en utrygg jobb vil som oftest være bedre enn å gå veien til Nav og stille seg i køen av arbeidsledige, sier Daniel.

Fast jobb er målet De to håper på fast jobb også for Tine ved en senere korsvei. Det er en fast jobb som ofte gir bedre pensjon og en mer forutsigbar økonomi på veien mot seniortilværelsen, mener begge. Striden om faste og midlertidige job ber bidrar fortsatt til at de underliggen de spenningene mellom arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene kommer til overflaten. Forslaget om en liberali sering førte til sterke reaksjoner i blant annet LO. Selv politiske streiker ble satt ut i livet for å protestere mot forslaget. Sterk kritiker Daniel Walter er medlem av fagforbun det Handel og Kontor, der forbundsleder Trine Lise Sundnes har vært blant de sterke kritikerne av Regjeringens libera lisering av adgangen til å bruke midler tidige jobber. – Vi vil ha et arbeidsliv der faste job ber ikke fortrenges av midlertidige kon trakter, sier Sundnes til seniorpolitikk. no – Er det bedre med midlertidige jobber enn ingen nye faste jobber? – Du finner neppe noen som er enige i at det er bedre å gå ledig enn å ha jobb. Men det finnes svært få, om noen

– Er alternativet til en midlertidig jobb egentlig at bedriftene ganske ofte ikke tilbyr jobb i det hele tatt? – I år har vi spurt våre medlemmer om akkurat dette, og svaret vi får er tydelig. 9 av 10 av bedriftene som har brukt den nye regelen, sier at alternati vet ville vært å ikke ansette noen i det hele tatt. Det betyr at den økte fleksi biliteten gir mennesker som ellers ikke ville kommet seg inn i arbeidslivet, en mulighet til å skaffe seg verdifull erfa ring. Nå som arbeidsledigheten stiger, er det ekstra viktig, sier Madsen.

Mens Daniel Walter daglig går til sin arbeidsplass som boligforvalter i OBOS, forbereder Tine Lillemoen Asklund sin tilbakekomst i arbeids livet på et senere tidspunkt ved hjelp av Nav-kurs. (Foto Jon Hauge)

holdepunkter i forskning, undersøkel ser eller erfaringer som viser at det blir flere jobber med en generell adgang til midlertidige ansettelser, sier Sundnes. – OECD advarte mot lovendringen som regjeringen fikk gjennomslag for i fjor. Vi mener det hadde vært lurt å lytte til advarselen. Erfaringene fra andre land var den at det ble flere midlertidige ansettelser og færre faste ansettelser som følge av lettere adgang til midler tidige ansettelser, sier lederen i Handel og Kontor. Motparten Heller ikke sjefen for organisasjonen Virke, administrerende direktør Vibeke Madsen, er uenig i dette overordnede målet. Men hun legger vekt på at mange bedrifter i disse usikre økonomiske tid ene heller gjør midlertidige ansettelser enn å ansette arbeidssøkere på fast basis. Det bekrefter også en undersøkelse som Virke nylig la fram. Madsen minner også om at omstil lingskraften i næringslivet må økes. – Det er grunnen til at Virke har job bet så hardt for å modernisere arbeids miljøloven. Vi ser at de nye reglene har gitt muligheter til noen som ellers hadde gått arbeidsledig, sier Madsen.

Vil ha flere i jobb En vesentlig begrunnelse for Regjerin gen til å utvide adgangen til midlertidige ansettelser i inntil 12 måneder er målet om en økt sysselsetting. Det vil være viktig under omstillingen av økonomien i årene framover, særlig hvis olje- og gassektoren spiller en noe mindre rolle. Professor Karen Modesta Olsen ved institutt for strategi og ledelse ved Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen minner om at det fortsatt knytter seg usikkerhet til hvordan økt bruk av midlertidige jobber vil virke i arbeids livet. – Ser du tegn til at sysselsettingen øker som en følge av liberaliseringen av ordningen med midlertidige jobber? – Det er fortsatt for tidlig å si, svarer professoren. Virkes administrerende direktør Vibeke Madsen sier det samme. – De nye reglene har ikke fått virke lenge nok til at vi har fått se e ffekten ennå, og fortsatt ser det ut til at få

Vibeke Madsen, Virke. (Foto Virke)

edrifter har tatt dem i bruk, sier b Madsen. Hun minner om at Arbeids- og sosialdepartementet har bedt forsk ningsstiftelsen Fafo om en evaluering av hvordan lovendringene virker. Flere midlertidige Professor Olsen tror ikke at det blir færre midlertidige jobber i norsk arbeidsliv i årene framover, snarere tvert imot. – Det ligger i kortene at en økt adgang til å benytte midlertidige jobber vil føre til at bedriftene bruker denne kanalen i økt grad, særlig når de økonomiske tidene er mer usikre, sier Olsen. Reddet av OBOS Ekteparet Tine og Daniel mener at den faste jobben for Daniel, som er tysk inn vandrer, i OBOS langt på vei reddet dem økonomisk. Tine hadde vikariater ved Univer sitetet i Oslo. Hun ble gravid med den eldste sønnen Bjørn, som nå er syv år. Han fikk diagnosen autisme. Sønnens helsetilstand har neppe gjort det lettere for Tine å komme seg inn i en fast jobb i arbeidslivet igjen. – Regner du nå med at du har falt ut av arbeidslivet for godt? – Nei, det håper jeg ikke! Jeg deltar på Navs kvalifiseringsprogram for å lette tilbakekomsten til arbeidslivet. Målet er en dag å få en fast stilling. Men nå har vi to små gutter som krever sitt. Bjørns autisme er uforutsigbar og bidrar til en følelsesmessig belastning for oss alle. Vi får ta tiden til hjelp, sier Tine.

Trine Lise Sundnes, Handel og Kontor. (Foto Handel og Kontor) Seniorpolitikk 0116

– Vi er stolte over hva kollegene våre har klart n KOMPETANSE

Ved Aurdalslia bofellesskap var det mange assistenter i små stillinger og veldig høyt sykefravær, noe Thor Erik Nilsen (54) undret seg over da han overtok jobben som leder. Av Tora Herud – I Bergen kommune er det dessuten slik at assistenter kun får inn til 50 prosents stilling, og det er noe Fagforbundet godtar, sier han. Det bor 16 barn, unge og voksne med utviklingshemming eller psykiske problemer i Aurdalslia bofellesskap. I tillegg har 10 barn og unge et tilbud om timeavlastning på ettermiddagen, der de får mat og et fritidstilbud før de blir kjørt hjem. Voksenopplæring Thor Erik Nilsen oppdaget at Lønborg videregående skole i nær heten hadde et tilbud om utdanning til helsefagarbeider for voksne, og fant ut hva som krevdes for å benytte seg av dette. Allerede fra 2012 til 2014 ønsket Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet forsøk med et nytt utdanningstilbud til voksne, noe Lønborg deltok i. – Vi hadde så god erfaring med tilbudet, at vi senere fikk det utvidet fra 2014 til 2015, og fra 2015 til 2016. Utdanningen er om talt i Meld.St.16 «Fra utenforskap til ny sjanse», som kom nylig, sier Mari Monsen i Voksenopplæringen på Lønborg. Skolen følger malen som ble utarbeidet i starten, og holder dessuten tett kontakt med Vox. – Opplæringsavtalen krever at elevene er i minst 50 prosents stilling og har vært i jobb et år før de begynner. De fleste er i alde ren 25 til 45 år. Det er naturlig, fordi vi fanger opp elever som ikke har fullført videregående tidligere, men vi har også elever over 50 år. For dem er det en fordel å få et fagbrev mens de ennå er i arbeid, sier Monsen. Fylket dekker kostnadene til opplæringen, mens kommunen dekker veiledere på arbeidsplassen. Økt kompetanse og fulle stillinger I 2014 tok fire ansatte ved Aurdalslia fagbrev som helsefagarbeider, i år er det to og i 2017 blir det også to. – Fordelen er at vi får økt kompetanse. Når folk får full stilling, går dessuten sykefraværet ned. Det er fordi de faktisk får en lønn som er til å leve av. De får råd til å betale regningene sine og blir lykkeligere. Beboerne skårer også på grunn av stabilitet og lavere sykefravær, som nå ligger mellom 2,3 og 5 prosent over tid. Å ta utdanning i godt voksen alder er litt krevende, og noen har nok vært litt fortvilt under veis, men sånn er livet, sier Nilsen. Han mener voksne stiller store krav til seg selv og vil prestere bra. – Men det er jo ikke farlig å kjenne på prestasjonsangst og for tvilelse. Jeg har sett at de mestrer, og vi andre er jo så stolt av hva de har klart. Vi har lagt til rette og endret turnusen for at de skal kunne gå på skolen ved siden av jobben. Innimellom har andre sprunget fortere for å få dette til, sier en fornøyd Thor Erik Nilsen.

Seniorpolitikk 0116

Jørn Arild Svanvik og Anne Gunn Steen (Foto Kent Roar Nybø)

Tror de kommer til å jobbe lenge i yrket som helsefagarbeidere n KOMPETANSE

– Sjefen sparket meg i gang, jeg ville ikke det første året, sier Jørn Arild Svanvik (57) og ler. I juni avslutter han helsefagutdanningen sammen med Anne Gunn Steen (54). Av Tora Herud

«Når folk får full stilling, går dessuten sykefraværet ned.» Thor Erik Nilsen (Foto Kent Roar Nybø)

Steen og Svanvik jobber som assistenter ved Aurdalslia bofellesskap. Ved siden av utdanner de seg til h elsefagarbeidere ved Lønborg videregående skole i Bergen. – Jeg omskolerer meg fra å jobbe i barnehage til å bli helsefagarbeider på Aurdalslia, hvor jeg har jobbet som assistent i litt over et år. Det var helse messige årsaker til at jeg byttet jobb. Jeg var heldig og fikk plass på denne utdan ningen, og jeg angrer ikke. Det er et veldig bra opplegg, selv om jeg ikke sov de første nettene etter at vi begynte, men så løsnet det. Vi har veldig flinke lærere, sier Anne Gunn Steen. Hun hadde vært støttekontakt for utviklingshemmede i 30 år før hun byttet jobb. Jørn Arild Svanvik har tidligere job bet med blant annet drift og vedlikehold i NSB, men så mistet han jobben. Det samme skjedde da han senere jobbet

i Cargo Net. Mellom disse jobbene og etterpå har han kjørt taxi i til sammen 25 år. – Så fant jeg ut at jeg ville prøve noe nytt. Jeg hadde hørt at mannen til en kollega av kona jobbet i et bofellesskap og tenkte at det ville jeg også prøve. Så tok jeg kontakt med Aurdalslia og fikk jobb med en gang, det var i oktober 2012. Det første halvåret på utdan ningen, angret jeg. Det var tøft. Det er jo 40 år s iden jeg gikk på skolen. Det vanskeligste er alle hjemmeoppgavene og hvordan jeg skal formulere meg. Før skrev jeg bare av og til et brev, ellers satt jeg med Excel og regneark. Nå stortrives jeg. Men i juni er vi ferdig, og så gjen står bare fagprøven til høsten, sier han. Svanvik er vant til å håndtere alle slags folk og pasienter i taxien. – Jeg har dessuten godt humør, jeg liker beboerne og de liker meg. Denne jobben er absolutt å anbefale, sier han.

Seniorpolitikk 0116

«Folk forteller at noe av inntekten registreres på lønnsslipp og noe betales kontant.» Geir Gamborg-Nielsen

bedrifter og privatpersoner, og at vask i private hus betales svart, sier han. Andre bransjer han kjenner til svart arbeid i, er i restauranter, i servering, kiosker, catering, butikker og hos frisører og håndverkere.

Geir Gamborg-Nielsen

n SVART ARBEID

– Det går bare en vei og det er til det verre, sier Geir Gamborg-Nielsen i Arbeidsmandsforbundet avd. Oslo.

– Kan være en blanding av svart og hvitt arbeid Tekst og foto Tora Herud – De som ikke betaler skatt, bidrar ikke til fellesskapet. Det får store samfunns messige konsekvenser både på kort og lang sikt, og det får konsekvenser for

Seniorpolitikk 0116

seriøse firmaer og den enkelte arbeids taker, sier Gamborg-Nielsen. Arbeids mandsforbundet i LO organiserer blant andre renholdere. – Ofte kan det være en blanding av hvitt og svart arbeid. Folk forteller at noe av inntekten registreres på lønns slipp og noe betales kontant. Vi hører om selskaper som leverer tjenester som for eksempel rengjøring til både

– Hyrer inn billigere underleverandører – Det kan være svart arbeid bak, selv om jobben betales med kort. Det er også slik at pengeinnkrevere kjører rundt og henter kontanter hos virksomheter. Jeg har jobbet med denne problematikken i mange år og slik fått kunnskaper om kriminelle miljøer, sier han. Det offentlige er store innkjøpere av tjenester etter anbudsrunder hvor lavest pris ofte vektes til 100 prosent. Dette får store konsekvenser i markedet. – Et firma får anbudet. Noen ganger er det så lavt priset at firmaet ikke bru ker sine egne ansatte, men hyrer inn en underleverandør, som kan gjøre jobben billigere. Et eksempel var et oppdrag priset til 2 millioner kroner, som ble solgt videre for 1 million kroner. Slik tjente firmaet som fikk anbudet 1 million kroner uten å gjøre noen ting, sier han. Manglende pensjonsinnbetaling I 2006 fikk Norge en lov om at alle ansatte skal ha en obligatorisk tjeneste pensjon (OTP) på minst 2 prosent av lønnen. – Mange får ikke det de har krav på, fordi virksomhetene innrapporterer stillingsprosenter som ikke stemmer med virkeligheten. Og er du ikke fag organisert, får du dårligere lønn på grunn av manglende tariffavtale. De tje ner ikke opp pensjon for den inntekten de faktisk mottar. Mange løper også stor risiko ved skade, dersom arbeidsgiver ikke har forsikringene i orden. Arbeids takere oppdager at de ikke har rett til sykepenger fordi de ikke er registrert i arbeidstakerregisteret eller at det ikke er avsatt feriepenger, og de får sjelden utbetalt ubekvemstillegg og overtidstil legg. Innen renhold forekommer det også flerdelt arbeidstid for å få en full arbeidsdag, sier Gamborg-Nielsen.

– Trygd kombinert med svart arbeid er verst n SVART ARBEID

– Det er ikke kunnskapsmangel når folk får hjelp til å jukse med fradrag for utgifter de ikke har, sier Jan-Egil Kristiansen, avdelingsdirektør, skatte krimavdelingen i Skatt øst. Tekst og foto Tora Herud

kattekrimsjefen forklarer svart økonomi som inntekter fra arbeid eller næringsvirksomhet som er skattepliktig og der skatt ikke innbetales. – Det er skatteunndragelse når det ikke betales skatt av ansattes lønn e ller næringsdrivende omsetter varer og tjenester uten å betale skatt. Noen fra skriver seg skatteansvar ved at de ikke ansetter folk, men får dem til å opprette egne firmaer. Eller de bruker fiktive firmaer, noe som ofte skjer i bygge- og malingsbransjen. De hevder at det er underleverandører, men så viser det seg at det er ren kamuflasje for svarte lønninger, sier Kristiansen. Han sier skattenivået i Norge er ganske høyt, og at de som ikke betaler skatt får en fordel som fører til kon kurranseulikhet. – Korrupsjon og svart økonomi ødelegger for effektiv ressursbruk i markedet, når de som vinner oppdrag ene ikke betaler de samme kostnadene som det andre betaler. Det er krevende å bekjempe kriminalitet. Det er ikke nok håndhevelse av alle de gode reglene vi har, og hvis håndhevelsen glipper, går det galt. Oppfattes reglene som for van skelige, må man be om hjelp, sier han. – Det er ikke bærekraftig Ekstra ille og alvorlig mener han det er når noen har inntekter de ikke skatter av, samtidig som de mottar trygd. – De betaler ikke noe til fellesskapet, men har et sugerør inn i statskassen. Det er ikke bærekraftig, sier Jan-Egil Kristiansen. I 20 år kontrollerte han taxi-næringen, der det tok helt av med trygd kombinert med svart arbeid. – 600 av 2.000 kontrollerte s jåfører

Jan-Egil K ristiansen foran Skatt Øst, som da bygget var nytt ble kalt «skatte paradiset» av fagbladet Byggeindustrien.

mottok trygd og cirka. 300 mottok sosialstønad og bostøtte samtidig som de kjørte drosje svart, sier han. Saken om drosjenæringen er omtalt i boka «Svindel uten grenser – En reise i svart drosjeøkonomi», som kom i 2012 og er skrevet av journalistene Kjetil Sæter og Einar Haakaas. – For dem som blir tatt, får det store konsekvenser. De må betale 47 prosent skatt av de unndratte beløpene, tilleggs skatt og renter. De kan dessuten straffes med fengsel og havner i strafferegisteret. Kontanter er roten til alt vondt – Vi hører at det er vanskelig å få kjøpt

privat renhold hvitt. Da må myndig hetene bidra til å få det til. Kontanter er ikke sporbare og «er roten til alt vondt», men i dag er vi pliktig å ta imot kon tanter. Det er ikke samme plikt til å ta imot betaling med kort, sier han og gir følgende råd for hva den enkelte av oss kan gjøre: n Sjekk om håndverkerne du hyrer har ID-kort. Alle ansatte i byggebransjen skal ha ID-kort registrert hos Arbeids tilsynet, ofte kalt byggekort eller HMSkort. n Ikke betal med kontanter. Betal med kort og be om kvittering.

Seniorpolitikk 0116

n Sjekk om håndverkere er momsregis

trert i Brønnøysundregisteret. Er de ikke det, ikke bruk dem. – Betaler du mer enn 10.000 k roner til en håndverker som ikke betaler skatt, kan skattemyndighetene kreve unndratt skatt og moms hos deg som kunde, sier Kristiansen, og han legger til: – Såkalte «Travellers», omreisende irske og britiske steinleggere er ofte ikke

momsregistrert eller de leverer ikke momsoppgaver. Da bør man absolutt ikke bruke dem! – Fare for fengselsstraff virker Skattemyndighetene tar imot tips på epost og telefon og folk kan være ano nyme når de henvender seg. – Privatmarkedet har ikke rapporte ringsplikt, med unntak av byggearbeider,

og da er det mer krevende å kontrollere enn bedriftsmarkedet. Tjenester er også vanskelig å kontrollere, og mange bruker fiktive bilag. Håndhevelsen av lover og regler er ikke god nok, og jeg tror folk må føle at det er en reell risiko for å bli tatt, og forstå at de kan bli straffet. Faren for inntil 6 års fengselsstraff, virker. Det er god butikk å investere i bedre skatte kontroll, sier Jan-Egil Kristiansen.

Svart arbeid fører til redusert pensjon uavhengig av inntekt, avkortes mot inn tektspensjonen.

n SVART ARBEID

Har du jobbet svart, påvirker det pensjonen din, sier Ole Christian Lien, seksjonssjef i Arbeidsdirektoratet.

lderspensjon består av garanti pensjon, eller minstepensjon som den også kalles, og inn tektspensjon. Størrelsen på inntekts pensjonen avgjøres av lønnsinntekten du har betalt skatt av. I tillegg kommer tjenestepensjonen, som er obligatorisk for arbeidstakere siden 2006. Hva slags pensjon får en person som ikke har jobbet og ikke betalt skatt? – Hun eller han får alderspensjon som minstepensjonist. Full minstepensjon gis dersom botiden i Norge er minst 40 år mellom fylte 16 år og 67 år. For enkelte flyktninggrupper gjelder unntak for botiden, også de regnes som minste pensjonister. Hvilken pensjonsopptjening får en som jobber og betaler skatt? – Personer født i 1963 og senere, omfat tes fullt ut av de nye opptjeningsreglene for alderspensjon. La oss ta utgangs punkt i disse. Med de nye opptjenings reglene får du hvert år en pensjons opptjening i folketrygden som tilsvarer 18,1 prosent av inntekten din opp til et årlig tak på 7,1 G (ca. 640.000 kroner). Men hva skjer om du jobber svart, det vil si jobber og tjener penger

Seniorpolitikk 0116

Ole Christian Lien. (Foto D.W. Grundseth)

men ikke betaler skatt. Hva slags pensjon blir det da? – Dersom du arbeider svart og unnlater å betale skatt, vil du tape 18,1 prosent av det du har tjent i framtidig pensjon. Om du for eksempel tjener 500.000 kroner svart, taper du 90.500 kroner i framtidig pensjon. Dette er totalt tap i løpet av årene som pensjonist. Om du for eksem pel er pensjonist i 18 år, kan årlig tap ved å ha jobbet ett år svart i dette eksemplet bli ca. 5.000 kroner. Vil en som jobber svart og ikke betaler skatt få like mye i pensjon som en som aldri har jobbet og derfor ikke har betalt skatt? – Ja, de får det samme. Lavtlønte, eller personer med kort yrkeskarriere, vil dessuten tape noe mindre på å jobbe svart enn andre. Årsaken er omforde lingsreglene i pensjonssystemet. Det skyldes at garantipensjonen, som er

Kan svart arbeid få noen andre konsekvenser for pensjonen? – Ja, i tillegg til at du taper alderspen sjon fra folketrygden, vil du også typisk tape framtidig tjenestepensjon når du jobber svart. Tjenestepensjon har siden 2006 vært obligatorisk for arbeidstakere, med en minimumspremie på 2 prosent. Hvis vi også regner med minstenivået for tjenestepensjon, tilsvarer den årlige pensjonsopptjeningen fra folketrygden og tjenestepensjon 20,1 prosent. Ved en svart inntekt på 500.000 kroner, gir dette et tap i framtidig pensjon på over 100.000 kroner. Om arbeidsgiveren din har en tjenestepensjon over minste nivået, blir tapet større. – Mange er nok heller ikke klar over hvor stor del av skatten vår som faktisk kan regnes som sparing, fordi den i prak sis går til din framtidige pensjon. Om du for eksempel betaler 36 prosent av inntekten din i skatt, så kan du i praksis regne halvparten av dette som pensjons sparing. Får svart arbeid endret betydning med pensjonsreformen fra 2011? – Med de nye opptjeningsreglene for alderspensjon får svart arbeid større konsekvenser for pensjonen din enn tid ligere. Med de gamle opptjeningsreglene kunne du maksimalt ha 40 opptjenings år, og alderspensjonen ble beregnet ut fra «besteårsregelen», de 20 årene med høyest pensjonspoeng. Hvis du uansett hadde minst 40 opptjeningsår der du hadde betalt skatt, ville det få små kon sekvenser å jobbe ett år svart.

Kundene forteller hvordan de vil ha det Delingsøkonomi, tillitsøkonomi, nettverksskapere eller samarbeidsøkonomi. Nye virksomheter popper opp i høyt tempo. – Det er myndighetenes oppgave å lage reglene, mener noen. Tekst og foto Tora Herud «Eksistensgrunnlaget til delingsøkono miaktørene ligger i fornøyde kunder. Men til forskjell fra de tradisjonelle aktørene – også fornøyde leverandør er. Kundens makt er enda mer reell og maktskiftet er et faktum. Hva er de egentlige konkurransefortrinnene? Hvorfor klarer ikke de tradisjonelle aktørene å konkurrere med dette?» Slik lød invitasjonen fra Mesh til seminaret «Delingsøkonomien – med hjertet i hånden!» Vi har hørt og lest om Uber, som med sine sjåfører konkurrerer med drosje næringen, og om Airbnb der privat personer leier ut hele – eller deler av boligene sine og konkurrerer med tra disjonelle overnattingsbedrifter. Espen Grimstad i Experiments inn ledet med å trekke noen linjer bakover i tid, til den industrielle revolusjon, som handlet om optimal produksjon. Og så den digitale revolusjon, som ga mulighet for å flytte produksjon dit det er billigst og økt tilgang på informasjon nesten gratis. Nå kommer delingsøkonomien, tillitsøkonomien eller nettverksska perne, som en av tilhørerne valgte å kalle det. Kim Haagensen i weClean kaller det samarbeidsøkonomi. Eksempler på virksomheter som ble presentert: Nimber.com der du kan få sendt varer og ting, eller frakte varer og ting. På nett siden kan du registrere hva du ønsker å få fraktet. Eller hvis du skal ut og kjøre og har ledig plass i bilen, kan du sjekke om noe trenger din hjelp. Lunchfarm.no reklamerer med at det er den enkleste og billigste måten å få levert lunsj til bedriften din på. Du som kunde, bestiller mat fra ulike leveran dører og betaler via en nettside. Lunch

Fra venstre: Christine Korme, Abelia, Anders Horvei Mjåset, Mesh, Bjørn Arild Wisth, Nordic Choice Hotels, Hans Kristian Nygaard, KPMG, Kim Haagensen, weClean og Svein Tore Marthinsen, som ledet samtalen på Mesh.

Farm sørger for billig levering ved at flere kunder deler på frakten. Nabobil.no mener du kan tjene penger på bilen din når du ikke bruker den selv. Via denne nettsiden kan du leie den per fekte bilen for ditt behov i nabolaget. Du bestiller og betaler via nettsiden. N abobil har forsikringsavtale på opptil en million kroner med et kjent forsikringsselskap og som er inkludert i leieavtalen. Det er ingen egenandel for utleier. weClean.no Se egen sak på neste side. Få regler knyttet til delingsøkonomi Hva så med lønn, skatt, pensjon, forsik ringer og alle de andre ordningene vi er vant med fra ordinære arbeidsforhold? lurer vi. Men vi behøver ikke lure så

lenge, i hvert fall ikke når det gjelder spørsmål om skatt. – Skattlegging har positive virkninger ved at det finansierer offentlige goder, men skattlegging har også negative virkninger fordi skatt er en transaksjons kostnad; en kostnad knyttet til trans aksjoner. Delingsøkonomiens mål er å redusere transaksjonskostnadene ved å koble eiere og brukere på en enkel måte. Derfor får politikerne et problem når de skal vurdere å øke skattlegging av trans aksjoner som i dag i stor grad er skatte frie, som for eksempel utleie av rom eller bil. I dag har vi en rekke skatteregler for vanlige inntekter, men ingen knyt tet til delingsøkonomien, sa advokat og ekspert på skatt Hans Kristian Nygaard i KPMG. Han forventer derfor at vi får endringer: Seniorpolitikk 0116

n som regulerer hvordan vi beregner

skatt på inntekt

n av hvordan skattebeløp innfordres

(skattetrekk)

n om hvem og hvordan skatteinforma

sjon rapporteres til skattemyndighet ene n om hvordan skatt skal betales – Noen inntekter har til nå vært skatte frie fordi de er små og vanskelige å inn kreve. Og det kan være fint med noen skattemessige fordeler som kan nøre opp under nytenkning, sa Nygaard, og han gjentar flere ganger: – Det er opp til politikerne å lage lover og regler. – Hvem skal for eksempel informere myndighetene, holde skattebeløpet til bake og betale det inn? Kanskje kan det løses med en skatte-Vipps for dem som for eksempel leier ut bolig eller bil, sa han. Kommunikasjonsdirektør i Abelia, Christine Korme, er enig i at det er politikerne som må lage lover og regler. – Skatt må komme på plass. Arbeids rett og forbrukerrett er også områder det må tas tak i. Men delingsøkonomi gir en fantastisk mulighet til å deregu lere bransjer som ikke går lenger, sa hun. Korme skrøt av Norges digitale skattevesen, som hun mener ligger langt framme i verden. – Bare halve folket er i arbeid. Vi trenger å få flere i arbeid. Det er bedre at de jobber litt for Uber enn ikke å gjøre noen ting, sa hun. – Kommet for å bli Myndighetene er nok også opptatt av å få på plass lover og regler. Finansde partementet oppnevnte i begynnelsen av mars et offentlig utvalg som skal utrede hvordan delingsøkonomien kan gi mer effektiv ressursbruk. «Effektiv ressursbruk understøttes av sunn kon kurranse», leser vi på departementets nettside. Professor Tommy Staahl Gabrielsen leder utvalget som har frist til 1. februar 2017. Av de ni medlem mene i utvalget, er det én med erfaring fra delingsøkonomi, gründer Anders Horvei Mjåset. – For meg oppleves det rart om jeg skulle ha eid tre hytter, tre biler, hus og båt til eget bruk, sier Mjåset, mannen bak Mesh. Han spår at delingsøkonomi er blitt vanlig så snart som om tre år. Mesh er en 4.000 m2 stor møteplass for samarbeid i Tordenskioldsgate midt i Oslo sentrum og som har 350 medlem mer. Stedet har kafé, bar, møtelokaler, arbeidsplasser, 30 ansatte, 500 arran gementer og 50.000 besøkende i året, ifølge meshnorway.com.

Seniorpolitikk 0116

Kim Haagensen mellom Emil Pete (t.v.) og Daniel Harris (t.h.).

Vil ha oss til å velge hvitt framfor svart arbeid n DELINGSØKONOMI

– Delingsøkonomi er et litt misbrukt begrep, kanskje samarbeidsøkonomi er et bedre ord, sier Kim Haagensen (31), en av gründerne bak rengjørings virksomheten weClean i Oslo. Tekst og foto Tora Herud – Renhold er et enormt svart marked. Derfor ønsker vi at ung, kjekk, norsk ungdom sammen med nye nordmenn, skal få en mulighet til å gjøre en god hvit jobb med lave skuldre og uten det stres set som det er i mange andre firmaer i denne bransjen, sier Kim. – Vi anslår at renhold utført svart utgjør vel 10.000 årsverk fordelt på dobbelt så mange personer, sier Lasse

Tenden i NHO Service. Kim Haagensen startet opp weClean sammen med broren Sindre Røstad (42) i oktober i fjor. Broren har bakgrunn fra innkjøp i forsikringsselskaper som If og Storebrand, og han har jobbet i NHO Service. Kim har erfaring fra å ha startet opp flere firmaer tidligere. Han har leid ut rom i leiligheten sin gjennom Airbnb og selv leid rom på samme måten i tre måneder hos en familie i Shanghai, og han har kjørt egen bil for Uber.

– Å leie ut var veldig moro, det var å få folk fra hele verden inn hjemme hos meg. Går du inn i dette med en positiv innstilling, går det bra. Uber opererer i gråsonen, og p olitiet avskiltet bilen min uten at jeg helt forsto hvorfor, sier han. Renholder for weClean I weClean møter vi i tillegg til Kim, Daniel Harris (24) som er renholder, og Emil Pete (25) som er investor og ansvarlig for drift, og som jobber for å få weClean opp og gå i Oslo. Det startes også opp et weClean i København. – Vi har en helt flat struktur, og har en visjon om idealisme og riktige verdier. Renholderne er kongene i vårt rike, og de vasker ikke for oss om ikke arbeids forholdene er gode, sier Kim, som mener han selv må ut og ta en rengjøringsjobb hver måned. Renholderne som blir godkjent av weClean, får opplæring og må opprette enkeltpersonforetak eller AS. De må selv ta ansvar for å betale skatt, pensjon og lignende. For kunden koster rengjørin gen mellom 350 og 429 kroner per time avhengig av type tjeneste og tidspunkt. Dette beløpet omfatter lønn på 170 kro ner timen, samt kostnader som pensjon, forsikring, arbeidsgiveravgift, sykefra vær og utstyr til rengjøringen. weClean tar 20 prosent for administrasjon av oppdragene. Synes dette er moro Ved siden av en deltidsjobb i klesbutik ken Diesel og rengjøring, jobber Daniel også litt med driften av weClean og som hovedansvarlig for renholderne. Kim sier dessuten at Daniel er god på kunde avtaler. – Jeg gikk grunnskolen på private St Sunniva skole og deretter på toppidretts linja på Persbråten videregående skole. Jeg kunne fått mer enn deltidsjobben på 10 timer i uka hos Diesel, men jeg synes dette er morsommere enn å selge bukser. Her er mye av arbeidet foreløpig gratis, men jeg har flyttet hjem til mor igjen, så

det går bra, sier Daniel. I tillegg til kunnskaper om rengjøring, kreves det at renholderne kan bruke IT og smarttelefoner. – Alle kundene har vært fornøyde Renhold gjennom weClean kan bestilles gjennom en app, der kunden legger inn nødvendig informasjon om oppdraget og registrerer kredittkort. – Minste oppdragstid er 2 timer, hvor vi anslår 45 m2 inkludert reise. Kunden kan velge tilleggstjenester mot tilleggs betaling, slik som skifte av sengetøy og vinduspuss. Oppdraget belastes kreditt kortet når arbeidet er utført. Renhol derne går etter avtalt tid. Og både kunde og renholder rapporterer hvor fornøyde de er med jobben som er gjort gjennom

et poengsystem. – Alle kundene jeg har hatt til nå, har vært fornøyd, sier Daniel. – Vi får en god oversikt over hvem som leverer bra og dårlig, eller om det er kunden som er problemet. Sikkerheten er ivaretatt ved at vi har en forsikrings avtale med If for dekning inntil 10 millio ner. If har laget et nytt produkt for virk somheter som oss. Vi har også avtaler med Reitan og Narvesen om utlevering av nøkler mot at renholderne legitimerer seg. Ingen kan ha med seg noen – eller få andre til å ta oppdragene for seg, sier Kim. – Så hvorfor skal vi velge weClean framfor et vanlig v askebyrå? lurer vi. – Kjøp hvitt arbeid gjennom oss, som setter renholderne i fokus, svarer han.

Les mer på seniorpolitikk.no

– Det blir mangel på arbeidskraft, sier Kåre Hagen. (Foto Tora Herud)

Arbeid og aldring:

Trenger vi en EU-kontroll for hjemmet? Vil dagens helseprofesjoner måtte endres? – Det er mer behov for livsstils-coaching, som å hindre at folk brekker beina, sier Kåre Hagen.

Dette er Senter for seniorpolitikk Ansvarlig redaktør: Tora Herud Lay-out: Almås Design Utgiver: Senter for seniorpolitikk Akersgata 32, 0180 Oslo Tlf: 23 15 65 50 E-post: ssp@seniorpolitikk.no Direktør: Kari Østerud Seniorrådgivere: Kari Sørgaard og Åsmund Lunde Fagsjef: Roger Moen Seniorsekretær.: May-Britt Pedersen

Senter for seniorpolitikk (SSP) er et kompetansesenter som arbeider for å stimulere og utvikle god seniorpolitikk i privat og offentlig virksomhet. ■■ SSP samarbeider med myndig heter, virksomheter, arbeidslivets parter ■■ og personalfaglige organisasjo ner og opplæringsorganisasjoner.

■■ SSP initierer, støtter og koordine rer seniorpolitisk forskning. ■■ SSP yter seniorpolitiske rådgiv ningstjenester til offentlige og private virksomheter.

Seniorpolitikk.no redigeres i henhold til Redaktørplakaten og presseetiske retningslinjer. Redaksjonen avsluttet 15. april 2016

Returadresse: SSP, Akersgt. 32, 0180 Oslo

Inspirert av russiske datsjaer – Blir det uro rundt mat en, blir det uro rundt alt, sier Anders Nordrum (55). Han mener alle bør ha et beredskapslager av frø i fryseren. Av Tora Herud

ordrum er gartner og har job bet 22 år ved Gjennestad gart nerskole. Nå er han gartner og formidler av kunnskap om grønnsaks dyrking til innsatte i Vestoppland feng sel i Valdres. Men den erfarne gartneren stopper ikke der, hjemme driver han og kona Barbro kunnskapsdeling om dyrk ing av kjøkkenhage gjennom bloggen datsja.no. – Før var mesteparten av maten vår produsert i Norge og vi hadde blant annet store lagre av korn i siloer. Mat varesikkerheten i dag bygger på at vi kjøper opp korn og andre matvarer i verden. Så lenge det er nok mat, går dette bra. Men jeg føler som gammel gartnerlærer, at politikerne har kjørt seg ensidig fast i et spor med stor fall høyde. Det er svært risikofylt å leve uten beredskapslagre. Der kan vi komme til å brenne oss kraftig. Jeg er nok formet av at foreldrene mine vokste opp under krigen. Far var utdannet innenfor radio kommunikasjon og var hele oppveksten vår stadig ute med nødhjelp i kriseom råder. Sårbarheten i hva som skjer når maten blir borte, satt seg i ryggmargen. Under krigen gjorde den norske befolk ningen om hagene sine til kjøkkenhager, sier Nordrum, som er bekymret for kunnskapen vi har mistet. Han mener hagene var avgjørende for selvforsyningen i landet. Hvem vet i dag hvordan man gjør om 100 - 200m2 plen til kjøkkenhage? – Ved siden av vår egen kjøkkenhage, er vi også med i en parsellhage, der mø ter vi blant annet noen øst-europeere. De har utrolig mye kunnskap om å dyrke

Nordrum (i midten) besøker en datsja i Russland. (Foto privat)

egen mat, ja de er rene skattkistene for den som ønsker å lære mer om selv berging. Det begynte med en reise Den store tankevekkeren for Anders Nordrum var en reise til Hviterussland i 2001. Der ble han invitert til datsjaer, små private hus med hage på landet utenfor byene, der hviterusserne driver matauk ved å dyrke grønnsaker og frukt. Det var tsaren som i sin tid startet med å gi bort datsjaer til de han ønsket rundt seg. I Sovjet-tiden, da legen, bon den ved kollektivbrukene og renholde ren hadde samme lønn, var det ingen motivasjon i systemet til å yte noe ekstra, dermed raste matproduksjonen. – På datsjaene kunne folk derimot dyrke sin egen mat og de ble utrolig dyktige. Datsjaene gav Sovjetunionen en form for matsikkerhet, og når folk i tillegg hadde lov til å selge overskuddet og kjøpe noe de ellers ikke hadde råd til, ble det produktivt. Ved et senere besøk var vi hos en familie i 11. etasje i en bo ligblokk, som i kjøkkenvinduet hadde hyller fulle med planter som skulle ut på datsjaen. Selv med to sikre jobber, treng te familien likevel det de kunne dyrke

Senior Smart

der. Dette er kunnskap vi må videre formidle, sa jeg til Barbro. Og som sagt så gjort. De fikk opp rettet firmaet og nettsiden datsja.no, der produktet Beredskapshagen har sett dagens lys. – Det er en frøbank i mindre måle stokk enn den på Svalbard. En pakke med 36 poser frø, nok til å dyrke 200m2 to sesonger, om nødvendig for eksem pel dyrke opp plenen. Prisen er 2.200 kroner. Frø er dyrt og oppbevares best i fryseren, og der kan du oppbevare det til du trenger det. I tillegg inneholder pakken en liten bok jeg har skrevet om hvordan du bruker frøet, sier Anders Nordrum. Til nå har de investert 120.000 kroner. – Vi har begge en trang til å gjøre noe meningsfylt. Det er forferdelig at vi tillater oss at mennesker med masse livserfaring bare går av med pensjon, det er sløseri at all denne kunnskapen bare går av. Selv håper jeg å kunne jobbe mer med formidling, og etter hvert kanskje mindre i fengselet, også når jeg går av med pensjon, sier han.