Senior0116 nett

Nr. 1 - februar 2016

Omstilling: – Vi må forstå at vi kanskje må jobbe med noe annet enn vi gjorde før, sier Nav-direktør Sigrun Vågeng. side 2

Torstein Hvattum og Mette Bugge.

(Foto Olav Urdahl)

Journalister går hver sin vei Nedbemanning: Det er vanskelig å se hvor den ene ned­bemanningen slutter og den neste starter, sier Thomas Spence, leder i Norsk Journalistlag.

– Vær åpen for å gjøre andre ting SMILERYNKER

Håndverkere er gull verdt Digitalisering skal gjøre yrkesgrupper overflødige og mange jobber kommer til å bli automatisert og forsvinne, hører vi.

Men det gjelder ikke alle med det første, har jeg erfart.

Jeg har et hus med bergvarmepumpe, som er en slags kombinert varmtvanns­ beholder, vannpumpe og datamaskin.

Vann fra 130 meters dyp, brukes til opp­ varming. Pumpen gjør fyringen lettvint og billigere, samtidig som den gir stabil innetemperatur i all slags vær. Alt vel og bra – når det fungerer. Men det gjorde det ikke i januar. Gradestokken ute viste minus 23 grader, da skjermen på var­ mepumpen plutselig varslet «Alarm – ­motorfeil».

«Når alt annet er prøvd, les bruks­ anvisningen», brukte en tidligere kollega av meg å si. Men jeg valgt å ikke prøve eller lese noe som helst. Jeg fyrte opp med ved i ovnen og ringte både en rør­ legger og en elektriker. Fordelen med dem er at de jobber sammen og bruker hverandres lange erfaring med slike pumper. «Vi prøver først det og så det, og virker det ikke må du kjøpe en ny kompressor», sa de. Det ville nok ikke en robot ha sagt.

– Omstillingen i samfunnet går bare fortere og fort­ ere, så det er viktig at vi holder oss oppdaterte, og det er ikke sikkert vi skal være i den samme jobben til vi går av med pensjon. Kompetanse er en virksom­ hets beste konkurransefortrinn, sier Sigrun Vågeng.

Av Tora Herud

1

– Du har selv byttet jobber i godt voksen alder. Hva er din erfaring?

– Jeg har rørt på meg i karrieren min og det tror jeg er en god ting. Det gjør ingenting å ha erfaring fra flere steder.

Jeg hadde passert 50 da jeg ble direktør i NHO, jeg var 59 da jeg ble direktør i KS og jeg kom til Nav den måneden jeg fylte 65. Jeg sa da jeg begynte, at det er vel ikke akkurat noe seniortiltak å bli ­direktør i Nav, det er full fart. Det som styrer meg er min kompetanse og at jeg er blitt ønsket inn i disse jobbene.

2

– Vi er inne i en tid da ­mange virksomheter må nedbemanne. Hva slags råd vil du gi ledelsen, men også den enkelte som mister jobben?

er vanskelig. Men mange klarer å finne ny jobb, så bildet er ikke helt svart-hvitt.

Mange bedrifter har behov for fornyelse og starter med nedbemanninger. Store selskaper har i den ene enden begynt med dem som kan gå av med pensjons­ ordninger, og så har de strupt inntaket av unge i den andre enden. Mitt råd er å tenke kompetanse og hva det er behov for. Men mange virksomheter har jo skrevet under IA-avtalen og den handler om at folk skal stå lengst mulig i jobb.

Det er det kanskje lettere og få til i noen virksomheter enn i andre. Det som gjør det vanskelig er at vi på den ene siden oppfordrer folk til å fortsette i jobb til de fyller 72 år, og på den andre siden er det de eldste som må gå først. Det er viktig å være tilpasningsdyktig, og det tror jeg mange er. Generelt synes jeg det norske samfunnet har vært gode på omstilling, men nå er utfordringene større.

– Jeg er litt ydmyk overfor det som skjer, og jeg ser at mange over 50 år syns det

Tora Herud

Twitter: @toraherud th@seniorpolitikk.no

SITATET

«Jeg har fått hver­dager som handler om å levere – ikke om å abdisere.»

Anita Sindland Dietrichson (62), adm. dir. i Næringsforeningen i Kristiansandsregionen (DN)

DIREKTØRBLOGGEN - KARI ØSTERUD

Farvel til seniorgodene?

Nylig leverte produktivitetskommisjo­ nen sin andre rapport. Kommisjonen er bekymret for fallende produktivitets­ vekst, men sier at økt arbeidsinnsats, blant annet gjennom økt yrkesdeltakelse hos eldre, kan bidra til en mer bære­

kraftig norsk økonomi.

I utgangspunktet er jo dette som musikk i ørene for oss som jobber med seniorpolitikk. Kommisjonen gir gan­ ske detaljerte råd om hvordan man kan nå målet om økt yrkesdeltakelse blant

6

spørsmål om seniorer og omstilling

3

– Hva kan Nav som ­arbeidsformidler gjøre for godt voksne som mister jobben eller som av andre årsaker ønsker å bytte jobb?

seniortiltak mens vi egentlig kan fort­ sette i arbeid til vi er 72 år. I Nav ansetter vi godt voksne folk fordi vi trenger deres kompetanse og erfaring. Men vi trenger også unge. Vi trenger denne balansen.

5 Sigrun Vågeng (65) Stilling: Direktør i Nav, som har 19.000 ansatte

Nav og å søke om dagpenger dersom du ikke har annen inntekt. Se hva du gjøre med CV-en din, og så er det å søke annen jobb.

4

– Gjennomsnittlig yrkes­ aktivitet for personer over 50 år har økt med 2 år på 14 år og er et godt resultat.

Påvirker den økende ledigheten arbeidet med IA-avtalens del­ mål 3, som handler om å forlenge ­yrkesaktivitet?

– Det jobber 450 personer ved Navs ­arbeidslivssentre. De kan ikke klare å skaffe jobber dersom ikke bedriftene kla­ rer det. Arbeidslivssentrene informerer om mulighetene, men det er den enkelte bedriften som må gjøre jobben. Vi som er ledere må være bevisst på at det er sånn, og som enkeltpersoner må vi forstå at vi kanskje må jobbe med noe annet enn vi gjorde før. I store deler av landet går mange virksomheter veldig bra, der er det markedet som styrer og det påvirker også delmål 3 positivt uten Navs hjelp.

– Nav kan gi råd, veilede og være med å formidle jobber, men det er arbeids­ giverne rundt omkring som ansetter.

Vi kjenner det lokale arbeidsmarkedet.

Noen steder har vi arrangert jobbmesser slik som «Jobbmessen 55+» i Sandvika, som ga gode resultater. Et annet er kam­ panjen «50 nyanser av grå» i Vestfold.

Slik kan vi også bevisstgjøre arbeids­ givere om seniorenes kompetanse. Å fullføre utdanningen sin eller styrke den, kan være viktig. Ingeniører som har begynt å undervise i skolen må ta noe pedagogikk ved siden av. Det er et godt eksempel på hvordan man kan utdanne seg til noe nytt. Det viktigste du kan gjøre om du blir ledig, er å registrere deg hos

– Antall jobber i arbeidslivet er ingen konstant størrelse. Det nedlegges ­jobber og skapes nye jobber hver dag, så jeg vil ikke sette generasjoner opp mot hver­ andre. De ulike bedriftene må vurdere ­hvilken kompetanse de trenger, og jeg har respekt for at bedrifter trenger for­ nyelse. Vi som samfunn trenger arbeids­ kraften som de eldre utgjør, og derfor høynes også aldersgrensene.

Men jeg tror vi blir et fattigere sam­ funn dersom vi utdanner oss til vi er 30 år, stifter familie, skaper karriere og job­ ber til vi er 50, og så skal vi begynne med

6

eldre. Og noen av forslagene er ganske kraftfulle. Det handler blant annet om pensjonsordninger, fjerning av tidlige ­aldersgrenser og avvikling av senior­ goder. Når man spør økonomer om råd for å løse et samfunnsproblem, så bør vi ikke være overrasket over at svaret er økonomiske virkemidler. Det er jo nettopp det økonomene er eksperter på. Pensjonsreformen bekrefter også at ­økonomiske virkemidler i en viss ­utstrekning kan bidra til at folk jobber lenger. For å redusere arbeidsgivers kostnader knyttet til eldre ansatte, ­foreslår kommisjonen likevel å fjerne et økonomisk virkemiddel: såkalte

«seniorgoder» må avvikles.

Kommisjonen er muligens inne på noe når de foreslår å fjerne seniorgod­ ene. Det er forsket på om såkalte senior­ goder som ekstra fri og ferie bidrar til forlengede yrkeskarrier. Mye tyder på at dette har liten effekt på beslutningen om å forlenge yrkeskarrieren. Ordning­ ene kan bli svært kostbare, siden de også tilbys dem som uansett ville ha stått lenger i jobb. Tiltakene har i liten grad vært i stand til å overbevise den sentrale målgruppen – de usikre seniorene – om å jobbe lenger. Selv om pensjonerings­ alderen i snitt har økt, har dette skjedd av andre årsaker, ifølge forskningen.

Dersom man i fremtiden ser at senior­godene etter hvert blir faset ut, blir det ekstra viktig å jobbe med de andre faktorene som påvirker eldres yrkesdeltakelse. Seniorperspektivene må inn i personalstrategien, og ledere og tillitsvalgte må ha oppdatert kunnskap om aldring og arbeid. En personalstra­ tegi med et seniorperspektiv sørger for en helhetlig og langsiktig personalplan­ legging som igjen sikrer arbeidsplassen personalressurser med kompetanse og erfaring. Og kanskje vil vi se at god ledel­ se, godt arbeidsmiljø og gode m ­ uligheter for kompetanseutvikling blir de nye ­seniorgodene?

– Tar eldre som fortsetter i arbeid jobbene fra unge?

– Hva tenker du er viktig for den interne senior­ politikken i Nav?

– Vi har et aktivt IA-arbeid, men et syke­ fravær som er noe høyere enn gjennom­ snittet og som vi jobber aktivt for å få ned. Vi ønsker at folk skal fortsette i jobb til de fyller 70 år, som er aldersgrensen i det offentlige. Jeg tror Nav er en god etat å jobbe i, men enhver jobb bør fylles av den med den beste kompetansen, uav­ hengig av alder, kjønn eller etnisitet.

Seniorpolitikk.no 01-16

3

Fra papirmedier til digitale medier, en digital og varig strukturendring n NEDBEMANNING

– Dersom de kan velge å ta ned antall eldre som kan ta en AFP, oppfattes det som en ordning som ikke ­rammer veldig hardt og som et alternativ til ledighet, sier Jens Barland.

Tekst Tora Herud

M

ediebedrifter, store som små, i Norge har nedbemannet gjen­ nom en årrekke og gjør det fortsatt. Jens Barland, førsteamanuensis i medieledelse og innovasjon ved NTNU i Gjøvik, forklarer hvorfor. Han jobber ifølge NTNU «med skjæringspunktet mellom medier og journalistikk på den ene siden, og kommersiell og digital utvikling på den andre siden. Hvordan endrer mediene seg i en tid med digital transformasjon og markedsmessige ­omveltninger?»

– I hovedsak handler det om å gå fra papirmedier til digitale medier, en digital og varig strukturendring. Men det er fortsatt slik at mediebedriftene tjener mest på papiraviser og mindre på nettaviser, samtidig som stadig færre abonnerer på – og leser utgavene på ­papir. Bedriftene taper penger. De velger å kvitte seg med dem som ikke er best på det nye, og hente inn unge som kan det, sier han.

De første nettavisene kom fra 1995 og rammet ikke papiravisene. På 2000-­tallet begynte nettavisene å tjene litt penger. IT og Internett var lønnsomt.

Brønnøysund avis var først ute med nettavis, så kom Dagbladet med sin. VGs ble størst etter at de lanserte sin noen måneder senere.

4

Seniorpolitikk.no 01-16

Jens Barland (Foto Jan Tore Øverstad)

– Men internettbobla sprakk og nett­avisene klar­ te ikke å tjene nok. Denne ­effekten ble sterkere og sterkere. ­Opplagstallene på papiravisene begynte samtidig å dale. VG på pa­ pir hadde sitt høyeste opp­ lag gjennom tidene i 2002.

Linked-In. Dagbladet er den første ­norske «De velger å avisen som har inngått kvitte seg med avtale om publiserings­ samarbeid med Face­ dem som ikke book. Men blir det nye jobber for journalister er best på det av dette?

– Det blir færre nye nye, og hente jobber for journalis­ inn unge som Tradisjonelle ter enn dem som blir avishus sliter mest borte. Men mange som kan det.»

Bergens Tidende og VG er kan journalistikk og noen av de store som ned­ teknologi, går over til bemanner nå. En mindre er Budstikka i kommunikasjonsbransjen. Nå har alle Bærum som nedbemanner med 15 ansat­ virksomheter en nettside og alle publi­ te, ifølge Journalisten. Det er den tredje serer noe. Alle slags produkter skal ha en nedbemanningen i avishuset siden 2012, nettside. De store kommunikasjonshus­ da det hadde 109 ansatte. Etter den nye ene øker antallet stillinger, men det fin­ nedbemanningen vil antall årsverk være nes også en under­skog av småbedrifter omtrent halvert. på dette ­feltet. Det fins eksempler på – Klassiske mediehus har store mediestudenter som har startet egen ­ut­fordringer, og de som tradisjonelt har bedrift og lager nett­sider og digital hatt papiraviser, er mest utsatt. Men en ­kommunikasjon på ­oppdrag, sier han. liten redaksjon som må redusere staben Pensjonering framfor ansiennitet fra fire til tre, er like utsatt som en stor som må redusere med mange. Radio Undersøkelser viser at det er de e­ ldre ­leserne som fortsatt foretrekker og TV er ikke utsatt på samme måte.

Nett­avisen, som aldri har vært noen papir­avis, gikk med underskudd i mange år i starten, men de har vært dyktige til å holde utgiftene nede, har utviklet Les mer på seniorpolitikk.no digitale inntekter, og er nå godt rigget.

Den har ikke inntekten fra papir, som ­krymper, sier Barland.

– Folk bryr seg mindre Han sier dette handler om mer enn tek­ nologi.

– Avislesingen og opplagene har gått ned til tross for at innbyggertallet har gått opp. I USA for eksempel, gikk avis­ lesingen ned lenge før internett kom.

Det er et økende antall i befolkningen som ikke bruker penger på nyheter.

Det er det samme som skjer når færre arbeidstakere organiserer seg og færre stemmer ved valg. Folk bryr seg mindre om samfunnet rundt seg. Underhold­ ning, å gå på byen og private sysler blir viktigere, mener han også kan forklare noe, og legger ikke skylden på den digi­ tale utviklingen alene.

Samtidig har vi en informasjonsover­ flod uten like.

– Det er umulig å måle hvilke medier folk bruker, eller å si hva som er journa­ listikk og ikke. Det trekker i den tradisjo­ nelle journalistikkens disfavør.

Hvor kommer de nye jobbene?

Mange bruker mye tid på sosiale medier som Facebook, Twitter, Instagram og

papir­aviser. Det skjer samtidig som redaksjon­ene kvitter seg med de eldre journalistene. Vi spør Jens Barland om dette ikke er et paradoks?

– Det er et godt poeng, og de må passe seg for ikke å si at det er slik at alle eldre foretrekker papiraviser framfor nett­ aviser. Det er viktig for avisene å passe på at de ikke støter de eldre leserne fra seg. Avisa Vårt Land (der Barland sitter i styret red. anm.) har for eksempel i det siste hatt flotte artikler om eldre og om livet som eldre. Men når medie­husene nedbemanner, har de valgt å gå til verks på en måte som aksepteres av samfunnet og fagforeningene, nemlig å ta ned antall eldre som kan gå av med AFP. Det er et alternativ til oppsigelser etter ansien­ nitetsprinsippet som ville vært vanskeli­ gere for mediehusene å gjennomføre av interne hensyn.

– Hva får nedbemanningene å si for den journalistiake kvaliteten?

– Færre folk lager mer stoff, men mye er mer lettvint. Samtidig lages det mer stoff enn før med høy kvalitet, gjennom noen synlige graveprosjekter, sier Jens Barland.

Statssekretærene Dilek Ayhan (NFD) og Bjørn Haugstad (KD). (Foto Tora Herud) n KOMPETANSE

– Folk trenger ferdigheter for morgendagens samfunn VOX og kunnskapsdepartementet satte n ­ ylig «Krav til omstilling og kompetanseutvikling i a ­ rbeidslivet» på ­programmet i oljebyen Stavanger.

Seniorpolitikk.no 01-16

5

Mette Bugge og Torstein Hvattum (Foto Olav Urdahl)

Den ene går, den andre fo n NEDBEMANNING

Journalistene Mette Bugge (64) og Torstein ­Hvattum (61) har jobbet henholdsvis 38 og 30 år i Aftenposten. Snart skilles deres veier. Torstein har bestemt seg for å gå av med AFP når han fyller 62 år i april. Mette derimot, vil fortsette.

Tekst Tora Herud Torstein: – Mette går på med stor ­entusiasme og kunnskap. Hun er en ­digital spydspiss. Jeg derimot, føler meg kjempeprivilegert og at jeg vant det store loddet da jeg fikk jobben i Aftenposten.

Nå er det slutt. Jeg har fått utvikle meg faglig som reportasjeleder, utgavesjef, kommentator og administrator.

6

Seniorpolitikk.no 01-16

Mette: – Da Espen Egil Hansen ble sjefredaktør, ønsket han å utvikle oss mer mot den digitale journalistikken og å bruke mer Instagram og Snapchat, video på mobil og Facebook. Nå har jeg 4.000 «venner» og selger inn gode saker via andre ved å legge dem ut på sosiale medier.

Mette: – Jeg har hatt drømmejobben fra dag én og har det fortsatt. Det er en variert jobb med intervjuer og fotogra­ fering. Før var fotografering for journa­ lister tabu, men for 10-15 år siden spurte ­Aftenposten om jeg ville gå på fotokurs.

Mette Bugge hadde et års stipendiat i NRK, ellers har hun aldri jobbet andre steder enn på Sporten i Aftenposten.

Og hun har aldri vurdert å bytte jobb. ­Torstein Hvattum jobbet i ­Akershus Amtstidende, Østlandets Blad og ­Nationen før han begynte i Aftenposten.

Torstein: – Mette ba ofte fotografene om råd.

Torstein: – Det har vært tøffe omstillin­ ger i mediebransjen siden 1990-tallet og

det, tenkte jeg. Informasjonen jeg fikk fra journalist­lagets advokat avgjorde at jeg sa «Yes, jeg fortsetter i jobb».

Torstein: – Jeg har aldri følt meg ­presset til å gå inn på noen avtale. Dette er helt og fullt mitt valg, og jeg regner meg som en trygghetsnarkoman, jeg trenger trygge, økonomiske rammer i hverdagen. I min nye tilværelse får jeg gode økonomiske vilkår, og det er mulig for meg å gjøre noe annet etter 40 år i bransjen. Jeg føler meg privilegert.

Mette brenner for jobben sin, og ­synes den er spennende. Da vi møttes, hadde hun nettopp vært på NM på ski i Tromsø og deretter på møte med sports­kolleger fra andre aviser i Trondheim. Og hun skulle videre på ungdoms-OL på ­Lillehammer.

Mette: – Til sommeren skal jeg på OL i Rio i Brasil. Jeg har så mange kilder og så mye jeg kan skrive om, for jeg dekker alle idretter bortsett fra fotball for menn, som det er så mange andre hos oss som tar seg av. Før var det tre kveldsvakter på Sporten i Aftenposten, nå er det ingen, så når noen ringer meg om noe spen­ nende, så blir det til at jeg skriver noen linjer der og da og sender det inn.

rtsetter

På fritiden synger Torstein Hvattum bass i ÅsEnsemblet som øver til et stort show, «Kampen om jarlsbergosten», i Ås kulturhus i slutten av april. Han har voksne barn, men ingen barnebarn.

Mette Bugge spiller basket to kvelder i uken, trener et håndballag hver tirsdag

og er sammen med tre barnebarn så mye som mulig.

Torstein: – Jeg vil gjerne friske opp fransken min, og det er flere grunner til det blant annet i familien. Jeg søkte dessuten Institutt for Journalistikk om et reisestipend, og fikk det.

Mette: – En må selv finne ut hva en vil gjøre, og det er viktig å ta til seg ny kunnskap.

Torstein: – Jeg er helt enig, men det er så mye morsomt utenfor Aftenposten også, og denne muligheten får jeg ikke tilbake. Samtidig vil jeg ikke uten videre oppfordre andre til å gjøre det samme som meg.

Mon tro om de to journalistkollegene noen gang har vurdert å bytte jobb eller yrke, eller ta mer eller ny utdanning, for å sikre et lengre arbeidsliv?

Torstein: – Innimellom har jeg reflek­ tert over andre jobber, men ikke vurdert dem seriøst. Jeg vil være med på spleise­ laget fortsatt, og vil sørge for en struktur på dagen min og noe jeg skal jobbe med.

Mette: – Arbeid er mye mer enn lønn og sysselsetting. Det er viktig å ha noe ­mentalt utfordrende å gå til.

Torstein: – Jeg merker at jeg er litt småtøff i trynet nå, men det blir nok trist og rart å slutte. Jeg går fra en bransje med teamarbeid.

for to og et halvt år siden så Aftenposten behov for nedbemanning og ønsket å unngå oppsigelser. Jeg har god helse og guts til å gjøre noe videre, så avgjørelsen om slutte var enkel.

Siden 2012 har årgang for årgang ­an­satte, men med noen unntak, gått av, enten med sluttpakke, eller en kombi­ nasjon av AFP og sluttpakke.

Mette: – Første gang jeg fikk tilbudet, var det helt uaktuelt. Andre gang ble jeg tilfeldigvis sittende hjemme en morgen og se på «God morgen Norge», og spurte meg selv: Er det slik jeg skal ha det? Og deretter ringe mannen min på jobben klokka 12 og spørre hva han vil ha til middag? Nei, det er ikke slik jeg vil ha

Torstein Hvattum og Mette Bugge (Foto Olav Urdahl) Seniorpolitikk.no 01-16

7

– Viktig å finne frivillige løsninger n NEDBEMANNING

Aftenposten er bare én av mange medievirksomheter som har redusert staben de siste årene.

Tekst Tora Herud – Nedbemanningen skyldes de enorme strukturelle endringene de senere årene, med overgang fra papir til digitale ­kanaler og konjunkturendringer, som fører til at mengden stillings- og bolig­ annonser stuper. Selve betalingsmodel­ len for tradisjonelle mediehus er truet, sier redaksjonssjef Berit Simenstad (59) i Aftenposten.

Mediehuset har redusert antall re­ daksjonelt ansatte med 91 stillinger, fra 312 i 2007 til 221 i 2016.

– Det som gjør at tilbud om gave­ pensjon har vært en så viktig del av ned­ bemanningen, er at vi har hatt et godt samarbeid mellom ledelsen og de tillits­

valgte om mest mulig frivillige ordnin­ ger. For å unngå oppsigelser er det gitt tilbud om sluttpakker og gavepensjoner, sier hun.

– Det blir det dessverre lett fokus på når journalister er i nedbemanning, men alle grupper av ansatte har vært og er berørt av nedbemanningsprosesser.

Sluttpakker og pensjonering Den største nedbemanningen startet høsten 2012.

– Da ga vi tilbud om gavepensjon til dem som kunne få en AFP-ordning. Det innebar en påplusning på én årslønn fordelt over 5 år, sier Simenstad. Siden da har 62-åringer år for år forlatt avis­ en, 1954-årgangen slutter i år som det foreløpig siste kullet. Årsaken til det, er usikkerheten rundt endringer av pen­ sjonsordningene.

– Det er viktig å finne frivillige løs­ ninger, og de fleste har vurdert dette som et godt tilbud i ordets rette forstand og benyttet seg av det. I tillegg til til­ bud om gavepensjon hadde vi også svært gode sluttpakker, de beste på markedet. Frem­ deles har medie­husene i Schibsted gode slutt­ pakketilbud, men ikke på nivå med tidlig­ ere. Det fins også sluttpakker med støtte til utdan­ ning.

Men redak­ sjonssjefen minner om at det ikke bare er ­redaksjonene som blir berørt av krevende tider for mediebransjen.

Øker ansattes kompetanse Siden 2007 har gjennomsnittsalderen i redaksjonen kun gått ned med et år, fra 50,09 år til 49,09 år i 2016. 4 prosent av de redaksjonelt ansatte, 8 personer, er over 62 år. Kun 2 prosent, 4 personer, er under 30 år og 23 prosent, 51 personer, er under 40 år.

– Vi har et stort behov for å sikre kompetansen for framtida. Det er eks­ tremt få nyansettelser og av de nye er det flest teknologer og utviklere. Vi har det såkalte Spydspiss-prosjektet som i hovedsak er kollegalæring ute i av­ delingene, det er ikke så mye knyttet til alder og har gitt en voldsom stigning i kompetansen, sier hun.

– Hvordan skal vi nå yngre lesere?

Leserundersøkelser viser at det er de eldste leserne som holder stand og leser papiravisen, og vi spør om det ikke er et paradoks at det skjer samtidig som de eldste slutter. Men Berit Simenstad av­ viser at redaksjonen tømmes for eldre.

– Nesten all vår journalistikk er ikke-aldersinnrettet, unntaket er Si;D som er spesielt myntet på ungdom. God journalistikk er god journalistikk, enten den er laget av en på 38 år eller en på 58.

Aftenpostens konkurransefortrinn er all kunnskapen, det vanskelige er alt det nye som skal gjøres. Hvordan skal vi nå nye og yngre lesere? spør hun.

«Vi har et stort behov for å sikre kompetansen for framtida. Det er eks­tremt få nyansettelser.»

Berit Simenstad, redaksjonssjef i Aftenposten

8

Seniorpolitikk.no 01-16

«Få bransjer har hatt en så langvarig og så vanskelig periode.»

Thomas Spence, NJ (Foto: Morten Brakestad)

– Langvarig og vanskelig n NEDBEMANNING

– Det er vanskelig å se hvor den ene ned­ bemanningen slutter og den neste starter, sier Thomas Spence (57), leder av Norsk Journal­ istlag (NJ).

Tekst Tora Herud

A

ntall medlemmer av NJ er ­redusert med cirka 1.000 fullt yrkesaktive siden 2008, og var i januar på 6.719.

– Få bransjer har hatt en så langvarig og så vanskelig periode. Årsakene er finanskrisen og strukturendringer, der blant annet Facebook, Google og andre tar lesernes tid og annonsekroner. Det er dessuten lett og billig for konkurrenter å etablere nye nettsteder, sier han.

På et møte i Oslo Journalistlag nylig, der temaet var «Kutt vs kvalitet» fore­ slo Spence å be myndighetene støtte et ­gratis årsabonnement til alle mellom 18 og 24 år, slik at de lærer seg forskjellen på uavhengig redigert journalistikk og annen informasjon.

– Problemene må i hovedsak løses i det enkelte mediehus. Men også eierne må vise publisistisk ansvar og ikke ta ut urimelig høye utbytter. Journalistene selv bidrar til omstilling gjennom å ut­ vikle faget og lære seg nye verktøy, bruke offentlighetsloven og bli enda ­flinkere

enn før til å presentere og publisere journalistikken. Det stilles større krav enn noen gang, sier Spence.

– Ikke lett å være uønsket I disse dager pågår nedbemanning i blant annet Bergens Tidende, VG og Amedia.

– Det er det ikke så mange av de ­eldste igjen, sluttpakkene er nede i 9 ­måneders lønn og konfliktnivået øker.

Det er ulikt hvordan folk takler en be­ skjed om nedbemanning. Det er dess­ uten tøft å få vite at du ikke er ønsket.

Vi har sett forsøk på å kvitte seg med ansatte langt opp i 50-årene, og som dermed ville mistet retten til AFP og gått glipp av millionbeløp. De har dessuten liten mulighet til å få seg ny jobb i denne bransjen. Det foregår også gruppemes­ sige former for aldersdiskriminering, ved at hele avdelinger legges ned.

Kompetanse og ansiennitet For NJ er hovedprinsippet ansienni­ tet. Redaksjonene skal dessuten ifølge ­Journalistavtalen lage kompetanse­ planer, som skal revideres årlig.

– Det er arbeidsgivers ansvar. Kan de ansatte lære dette nye? Kildekom­ petanse og erfaring er viktig. Skjønn, ­vurdering og trynefaktor er ikke objek­ tive faktorer. Derfor står vi hardt på ­ansienniteten og viker ikke for den. Men de eldre må også gjøre noe selv for å heve kompetansen sin, sier han.

Spence husker at de snakket om ­seniorpolitikk i Aftenposten for ti år siden, men tror ikke det er den som tas

fram nå. NJ ser at det er behov for å kutte kostnader.

Et beinhardt kjør – Det er et stort tap for en redaksjon å miste erfarne folk, eller når avisene må slutte å dekke enkelte temaer. Noen mis­ ter nesten den kollektive hukommelsen.

Det er et beinhardt kjør, og mange har følelsen av at de ikke får gjort jobben godt nok, men de jobber og står på like­ vel, sier Thomas Spence.

Han ler av spørsmålet om hvor det kommer nye stillinger for journalister.

– De eneste gruppene som vokser i mediebransjen er HR-avdelingene i bedriftene som nedbemanner, og ­arbeidsrettsadvokatene i NJ som red­ der arbeidsplasser hver dag, og svarer på spørsmål om pensjon, dagpenger og ansiennitet, sier han.

Får du nyhetsbrevet vårt?

Hvis ikke, kan du registrere deg nederst på nettsiden www.seniorpolitikk.no ringe oss på telefon 23 15 65 50 eller sende en epost til ssp@seniorpolitikk.no

Seniorpolitikk.no 01-16

9

Dersom slutt­pakke er et alternativ n NEDBEMANNING

Det er 8 ting advokat Per Benonisen mener du bør passe på dersom du vurderer tilbud om sluttpakke.

Av Tora Herud

til lønn for en bestemt periode og du vil ikke få dagpenger i denne perioden. Mer om kriteriene for dagpenger på nav.no

– Ved omorganisering og nedbeman­ ning kan arbeidsgivere benytte seg av en ordning hvor arbeidstakere kan søke om 2. Husk at lønn i oppsigelsestiden nor­ sluttpakke. Arbeidsgiveren bør imidler­ malt danner grunnlag for opptjening av tid nøye vurdere hvorvidt en slik fram­ feriepenger. Er du imidlertid fritatt for gangsmåte gir det resultatet man håper arbeidsplikt er dette ikke uten videre til­ på. Å si nei til søknader om sluttpakke felle. Innebærer tilbudet om sluttpakke fra ansatte man ø ­ nsker å et slik fritak for arbeids­ beholde, er ikke bare av plikt i oppsigelsestiden, det gode. Alternativet til bør det presiseres om det fri­villige sluttpakker, er at skal ­opptjenes feriepenger i ansatte får et slikt tilbud som ­perioden eller ikke. et alternativ til oppsigelse fra arbeidsgiver, sier advokat 3. Husk at sluttvederlag er og partner Per Benonisen i ikke beregningsgrunnlag ­Advokatfirmaet DLA Piper. for feriepenger med mindre – Arbeidstakere som vur­ partene bestemmer noe derer å søke på eller ta en til­ ­annet. budt sluttpakke, bør vurdere Per Benonisen 4. Husk at sluttvederlag nøye hvilke konsekvenser dette får for dem. Spesielt viktig er dette ikke inngår i pensjonsgrunnlaget. for eldre arbeidstakere som nærmer seg 5. Dersom bedriften man arbeider i gir pensjonsalder. Å si ja til en sluttpakke rett til AFP, kan man om man oppfyller kan for eksempel innebære tap av ret­ vilkårene ha rett til en livslang pensjons­ tigheter til livslang avtalefestet pensjon ytelse fra denne ordningen fra fylte 62 (AFP).

Som alternativ til oppsigelser ved år. Nærmer du deg denne alderen, må du nedbemanning benyttes ofte frivillige før du takker ja til en sluttpakke, sjekke ordninger som sluttpakker. om du ved en aksept av sluttpakken risi­ kerer å tape muligheten for å få AFP. – Det er ikke uvanlig at beregningen av sluttpakkenes størrelse vil variere 6. Det er viktig at arbeidsgiver ikke med alder og ansiennitet. Selv om pak­ bruker høy alder som argument for å ken i seg selv kan virke solid, må en også ta høyde for andre forhold, som mulig­ presse noen til å akseptere en sluttpakke. hetene for å få annet arbeid, mulig tap Ut­velgelseskriteriene ved en nedbeman­ ning må brukes riktig og må ikke være av AFP og bortfall av pensjons- og forsi­ aldersdiskriminerende. kringsordninger som blant annet kan få betydning for frem­tidig pensjonsutbeta­ 7. Er du i alderen 50 til 66 år kan du ved linger. Konsekvens­ene for den enkelte er ikke alltid klare og det kan være en god sykdom og nedbemanning kunne ha rett investering å få bistand fra en økono­ til en engangsytelse fra LO og NHOs misk rådgiver før en tar et endelig valg. sluttvederlagsordning, men ikke om du har rett til AFP. Mer om kriteriene for Det derfor heller ikke uvanlig at arbeids­ sluttvederlag på sluttvederlag.no giver tilbyr slik bistand til sine ansatte i forbindelse med tilbud om sluttavtaler, 8. Støtte fra tidligere arbeidsgiver til sier Per Benonisen. ­videreutdanning er skattefri med et 8 ting du bør passe på: ­beløp oppad begrenset til 1,5 ganger grunnbeløpet (for tiden 90.068 kroner) 1. Husk at du ikke får dagpenger sam­ i folketrygden for arbeidstaker, der­ tidig som du får ytelser fra arbeidsgiver. som utdanningen kan benyttes i videre Et sluttvederlag vil således omregnes ­arbeid.

10

Seniorpolitikk.no 01-16

Sluttpakker og skatt Hvordan reduseres skatteutgiftene for bedriftene når de gir «slutt­ pakker»? Hva er forskjellen mellom ordinære selskaper og petroleums­ selskaper?

Overskudd i bedrifter skattlegges med en flat skattesats på 25 prosent (fra 2016). Som hovedregel gis det fradrag for alle relevante driftskostnader. En «sluttpakke» skal kostnadsføres og vil isolert sett redusere overskuddet til bedriften tilsvarende. Det innebærer at bedriftens skatteutgifter vil bli re­ dusert med 25 prosent av kostnadene for «sluttpakken».

Petroleumsselskaper har i tillegg til den ordinære overskuddsskatten en særskatt på 53 prosent. Disse selskap­ ene har dermed en marginalskatt på 78 prosent. For et petroleumsselskap vil en «sluttpakke» redusere skatte­ utgiftene med 78 prosent av kostnad­ ene, mens for en ordinær bedrift vil skatteutgiftene kun bli redusert med 25 prosent.

Kan bedrifter kostnadsføre ­«sluttpakker» det året ­avtalene inngås og dermed redusere ­skatte­utgiften?

En «sluttpakke» i form av flere års ­etterlønn kan gi bedriften lavere skatt det året avtalen inngås, dersom enkel­ te vilkår er oppfylt. Hovedregelen er at fradragsposter skal kostnadsføres det året en ubetinget forpliktelse oppstår.

At etterlønnen skal være en ubetinget forpliktelse innebærer at etterlønnen ikke kan avkortes dersom den ansatte for eksempel tiltrer i en ny stilling før etterlønnsperioden er utløpt eller ved dødsfall. Eksempel på det motsatte kan være at det kreves en motytelse i form av arbeid, eller at ytelsen faller bort dersom mottaker dør.

Skattereglene kan imidlertid gjøre unntak fra dette utgangspunktet. Hver bedrift må derfor i hvert konkret til­ felle sjekke ut om den «sluttpakken» de inngår kan gi rett til skattefradrag.

(Kilde: Trond Tørstad, daglig leder og partner i Vivens)

Randi Sandum og Erik Fjeldstad Næss er begge enige om at dagens pensjonsordning er god å ha for ansatte i stat og kommune, som ofte har en lavere årsinntekt enn folk i tilsvarende jobber i privat sektor.

Senior som vinner i offentlig pensjonsforlik n PENSJON

Den ene er en ung helsearbeider. Den andre er ­arkivar og senior med noen få år til pensjonist­ tilværelsen. Begge ønsker seg gode pensjonsord­ ninger, men de får trolig svært ulik pensjonsinntekt.

Tekst og foto Ulf Peter Hellstrøm

S

enioren fremstår kanskje som vinneren hvis den offentlige pensjonsordningen legges om i løpet av noen år. Erfaringene med store pensjonsforlik er at det blir overgangs­ ordninger som innebærer at ansatte nær pensjonsalderen i stor grad får sin pen­ sjon beregnet etter gamle prinsipper.

Jakt på løsning for unge De unge kan bli taperne, men det gjen­ står å se. Arbeidstakernes forbund og arbeidsgiverne ser trolig begge etter løsninger som gir unge arbeidstakere i offentlig sektor håp om en brukbar ­pensjon også for dem.

Den unge helsearbeideren og den eldre arkivaren vil begge gjerne beholde den nåværende pensjonsordningen i offentlig sektor, som skal sikre nye pen­ sjonister to tredjedeler av sluttinntekten som ferske pensjonister, selv om den såkalte levealdersjusteringen etter hvert presser pensjonsinntekten nedover.

Randi Sandum (58) sier at det viktige for henne er at partene i arbeidslivet ikke lager et pensjonssystem der nye pensjo­ nister nærmest blir tvunget til å selge hus og hjem for å greie seg etter yrkeslivet.

Kjøttvekten i LO Erik Fjeldstad Næss (23) er enig.

– Pensjonen må være slik at du kan beholde de godene du har skaffet deg gjennom et langt arbeidsliv. Men også lønnen er viktig for unge kommune­ ansatte som meg, sier Næss.

Sandum og Næss er begge medlem­ mer av LOs største forbund, Fagforbun­ det. Og de er representanter for mange arbeidstakere i offentlig sektor som utvil­

somt føler en betydelig usikkerhet for fremtidens pensjonsordning når start­ skuddet etter hvert går for en ny tautrek­ ning.

Nettopp Fagforbundet har preget lønnsoppgjørene i offentlig sektor, både under den mangeårige lederen Jan ­Davidsen og med dagens leder Mette Nord.

Arkivaren Randi Sandum (58) er fornøyd med ­dagens pensjonsordning i offentlig sektor etter 35 år i Lørenskog kommune.

– Kommuneansatte trenger en god pensjonsordning for å få litt igjen for at lønnsutviklingen gjennom mange år har sakket akterut sammenlignet med pri­ vate bedrifter, sier Sandum.

Hennes normale årsinntekt ligger på 408.000 kroner. Sammen med sin mann, som også jobber i kommunen, skal hun greie å opprettholde en ­brukbar levestandard når pensjonisttilværelsen ­melder seg om noen år.

«Erfaringene med store pensjonsforlik er at det blir overgangsordninger som innebærer at ­an­satte nær pensjonsalder­en i stor grad får sin pensjon beregnet etter gamle prinsipper.»

Seniorpolitikk.no 01-16

11

– Men to tredjedeler av inntekten er nødvendig for å få det ålreit. Vi kjenner kolleger og andre som har måttet selge hus og bil for å få endene til å møtes ­etter yrkeslivet, sier Randi Sandum.

– Hvor viktig er det for deg at dagens pensjonsordning opprettholdes?

– Jeg synes ordningen har vært god.

Det er nødvendig for å få folk til å jobbe i kommune-Norge. Etter mange år i kommunen tjener jeg mindre enn en gjennomsnittlig industriarbeider.

– Men hva sier unge kolleger om ­pensjonsordningen?

– Skal jeg være ærlig er det ikke så mange jeg har møtt som gidder å bry seg om pensjonsordningen i ung alder.

Det blir for langt frem.

– Er det viktig å reformere pensjons­ ordningen i offentlig sektor, slik du ser det?

– Det viktige for meg er at de ikke lager et system der noen må selge hus og hjem for å overleve som pensjonist­ er, sier Sandum.

– Jeg har ikke tenkt mye på pensjo­ nen, for å si det sånn. Jeg er i en fase av livet da lønnen min står mer i fokus.

Med det lønnsnivået som unge folk som meg opplever, ødelegger lønnen i realiteten for å skaffe seg bolig.

– Jeg er enslig, men verden er ikke lagt opp slik at du lever alene, i hvert fall ikke i boligmarkedet. Jeg får ikke muligheten til å ta opp et lån som trengs for å kjøpe mer enn en hybel, ikke slik prisene er blitt i Oslo-områ­ det.

– Og hva gjør du?

– Jeg sparer og sparer for å komme opp i den nødvendige egenkapitalen.

Og i mellomtiden bor jeg fortsatt ­hjemme, sier Fjeldstad Næss.

– Vil du per i dag ha en god pensjons­ ordning eller en høyere lønn?

– Akkurat nå ville jeg valgt lønnen.

Om 20 år kan det være at jeg heller ­begynner å tenke fremover på pen­ sjonisttilværelsen.

– Men hva med en god pensjons­ ordning?

Helsearbeideren – I offentlig sektor har vi hatt en god For Erik Fjeldstad Næss er situasjonen pensjonsordning. Det er viktig for alle ganske annerledes. Han står i begyn­ oss som jobber der. Vi kjenner vel alle nelsen av yrkeslivet, selv om han startet folk som har hus og hytte og bil, og som å jobbe allerede i tenårene. gjerne vil holde fast på godene også Helsearbeideren etter yrkeslivet. fra Skedsmo hører til – Hva med å få i hjemmesykepleien i en pensjonsordning hjemkommunen, selv «To tredjedeler av som kan gjøre det om han for tiden er enklere å svitsje inntekten er nødsåkalt ungdomstillits­ ­mellom jobber i valgt i Fagforbundet. vendig for å få det henholdsvis privat Han har hatt en stil­ og offentlig sektor ålreit. Vi kjenner ling i 80 prosent som – er det viktig for i fulltidsstilling gir en kolleger og andre deg? ordinær årslønn på – Jo enklere 318.000 kroner. Det jo bedre. I privat som har måttet tok ham tre år å få 80 sektor får du vel selge hus og bil prosent-­stil­lingen. neppe en like god Med den økende pensjonsordning for å få endene levealderen i ­Norge som vi i dag har i til å møtes e ­ tter må Erik Fjeldstad offentlig ­sektor, og Næss forberede seg det vil nok en del ­yrkeslivet.» på at hans kom­ tenke på hvis de mende alderspensjon Randi Sandum skal bytte jobb. blir presset stadig – Men i privat nedover per år fordi pensjonen må sektor kan du kanskje få høyere lønn? spres over så mange år etter yrkes­ – Ja, det er mulig med høyere lønn. livet. Skal han unngå at inntekten blir Spørsmålet blir: Vil du ha høyere lønn halvert eller mer til ved overgangen til og dårlig pensjonsordning eller om­ pensjonisttilværelsen senere i dette år­ vendt? hundret, må han belage seg på å jobbe – Og hva foretrekker du, bra lønn adskillig lenger enn Sandum og hennes ­eller god pensjon? jevn­aldrende seniorer.

– Gjerne begge deler, sier Fjeldstad – Hvordan ser du på din framtidige Næss og ler. pensjon?

12

Seniorpolitikk.no 01-16

Steinar Fuglevaag.

(Foto Tora Herud)

Åpner for endringer av hensyn til de unge n PENSJON

– Pensjonsordningen i offentlig sektor er veldig god for dagens seniorer, men den er neppe like god for dagens unge ansatte i blant annet kommune-Norge, sier en av Fagforbundets råd­givere i pensjonsspørsmål.

Tekst Ulf Peter Hellstrøm

S

teinar Fuglevaag er spesialrådgiver i det største fagforbundet i Norge og regnes som en av tall­ knuserne som får en viktig rolle når det blir en ny styrkeprøve om prinsippene i pensjonsordningen i offentlig sektor.

– Hvem blir vinnerne og taperne hvis pensjons­ ordningen legges om i retning av prinsippene i privat sektor, der folketrygdreformen har fått gjennomslag?

– Alt for tidlig å si. Målet er jo at vi skal få så få tapere som mulig. Mer det er klart at pensjonsord­ ningen må være tilpasset også behovene hos de unge arbeidstakerne, også hos oss. Og det skal vi greie, sier Fuglevaag og kollega Geirmund Jor. En varslet omkamp Pensjonsordningen i offentlig sektor kommer i støpe­ skjeen. Det følger av pensjonsforliket i 2005 samt at hovedsammenslutningene på arbeidstakersiden fikk gjennomslag for å opprettholde det gamle systemet i offentlig sektor under en stor runde i 2008.

Senere kom den nye folketrygden fra 1. januar 2011 samt reformen som gir mange ansatte i privat sektor anledning til å gå av tidlig, men fortsatt jobbe mens de tar ut pensjon.

Startskuddet for tautrekningen gikk tidligere i vinter da en arbeidsgruppe nedsatt av Arbeids- og sosialdepartementet fremla rapporten «Nye pensjons­ ordninger i offentlig sektor» (se side 14-15).

Arbeidsgruppen tar til orde for en omlegging av pensjonsordningen også i offentlig sektor.

Det er prinsippene i den nye folketrygden som bør få gjennomslag også i offentlig sektor. Det er også samfunnsøkonomisk fornuftig å legge opp til pensjonsordninger i begge deler av arbeidslivet som ligner på hverandre, mener arbeidsgruppen.

Enklere å skifte jobb Et av målene er blant annet å gjøre det enklere å skifte jobb mellom privat og offentlig sektor uten å tape be­ tydelige beløp i form av lavere pensjon ved å gå over fra offentlig til privat sektor sent i yrkeskarrieren.

Et annet siktemål er å endre systemet i offentlig sektor slik at det blir mer lønnsomt å jobbe lenger også i denne delen av norsk økonomi.

Arbeidsgruppen framholder at dagens ordning er mindre gunstig for yngre ansatte, som må belage seg på at den såkalte levealdersjusteringen rammer deres årlige fremtidige pensjonsinntekt.

Nå ruster de store fagforbundene seg til styrke­ prøven.

Slitne medlemmer – Hva blir noe av det viktige for Fagforbundet?

– Våre medlemmer må ha en anstendig inntekt når de blir pensjonister. Det gjelder ikke minst også for våre unge medlemmer. Det krever at pensjonsordnin­ gene også i fremtiden blir gode. Vi ser at det er viktig for samfunnet å få yrkesaktive til å stå lenger i jobb, men vi må jo ha en ordning som gjør ansatte i offentlig sektor i stand til å gå av tidlig, hvis helsen tilsier det, sier Fuglevaag.

– Bør ikke pensjonsordningen i offentlig sektor bli som i privat sektor?

– Vi ser fordelene med en harmonisering, men hva betyr egentlig dette? Skal vi få en pensjonsordning i stat og kommune som harmoniserer nedover, altså slik at pensjonsordningene i offentlig sektor blir sam­ menlignbare med private ordninger som egentlig er for dårlige? Og det for offentlig ansatte som ofte ligger på lavere lønnsnivåer enn kolleger i privat sektor? Det kan ikke være veien å gå, mener Fuglevaag.

AFP-endring I Fagforbundet er man opptatt av å beholde en form for AFP i offentlig sektor som gir ansatte på golvet i blant annet kommunene, en reell mulighet til å gå av tidlig. Sporene fra privat AFP skremmer mange i et forbund som har titusener av deltidsansatte som medlemmer, mange av dem kvinner med lav inntekt gjennom arbeidslivet.

– Levealdersjusteringen har gjennomslag også i ­offentlig sektor. Hva kan dere gjøre med det?

– Fagforbundet har utallige medlemmer som ­jobber som renholdere, helsearbeidere og i tunge yrker. De sliter kroppen i stykker gjennom et langt arbeidsliv. Det kan være krevende for dem å kompen­ sere for levealdersjusteringen med stadig å jobbe len­ ger. Økt levealder avdekker forskjellene mellom ulike grupper, eller klasser, om du vil, sier Fuglevaag.

– Har norsk økonomi i lengden råd til dagens gode pensjonsordning i offentlig sektor?

– En god pensjonsordning er viktig for å skape stabile forhold og rekruttering til offentlig sektor. ­Pensjon skaper forutsigbarhet. Det er viktig for hele samfunnet, sier Fuglevaag.

Seniorpolitikk.no 01-16

13

Større fleksibilitet i uttak av alderspensjon i offentlig sektor? n PENSJON

I privat sektor er det i dag mulig å ta ut AFP, folketrygd, tjenestepen­ sjon og fortsatt jobbe fra 62 år. Ansatte i offentlig sektor har ikke samme mulighet.

Tekst Sissel Rødevand, Actecan

A

rbeids- og sosialdepartementet kom 17.12.2015 med rapporten «Nye pensjonsordninger i of­ fentlig sektor». Den inneholder forslag til hvordan alderspensjonen i offentlig sektor kan endres og i større grad enn i dag gi samme fleksibilitet som i privat sektor. Departementet har i forbindelse med utarbeidelsen av rapporten hatt møter med partene i arbeidslivet, som har kommet med innspill til rapporten.

Hovedtrekk i ny pensjonsordning Det foreslås at det skal innføres alleårs­ opptjening basert på at en prosent av lønn gir en opptjening i en «pensjons­ beholdning», tilsvarende som i folke­ trygden. Ved uttak skal «pensjons­ beholdningen» deles på folketrygdens

14

Seniorpolitikk.no 01-16

delingstall for å fastsette årlig pensjon.

«Pensjonsbeholdningen» foreslås ­regulert i takt med den alminnelige lønnsutviklingen i samfunnet (G-regu­ lering) før pensjonsuttak, og med G fra­ trukket 0,75 prosent for pensjoner under utbetaling, det vil si tilsvarende som i folketrygden.

En overgang til alleårsopptjening vil gi en annen pensjonsytelse enn dagens ordning som gir minst 66 prosent av lønn sammen med folketrygden, før levealdersjustering. Endringene vil bli størst for de som vil ta ut pensjon tidlig, personer med korte yrkeskarrierer, høy sluttlønn i forhold til gjennomsnittslønn og de med deltid.

Det foreslås videre at AFP legges om til en livsvarig ytelse, som i privat sektor, og at ansatte skal kunne skifte arbeid mellom offentlig og privat sektor uten å tape AFP-rett. Det vil dermed også i offentlig sektor bli mulig å ta ut AFP, ­folketrygd og tjenestepensjon samtidig, og også fortsette i arbeid. Mulighetene for å avslutte arbeidsforholdet ved 62 år kan imidlertid bli dårligere, fordi årlig pensjon fra 62 år kanskje ikke blir stor nok.

Mulighetene for opptjening av pen­ sjon etter pensjonsalder foreslås for­ bedret.

Etter forslaget vil premieinnbeta­

Sissel Rødevand (Foto Olav Urdahl)

lingen fra arbeidsgiver ikke tilsvare opptjeningsprosenten av pensjon. Dette skyldes at premien må baseres på for­ ventet levealder anslått av pensjons­ leverandøren, som avviker fra folke­ trygdens delingstall.

Fleksibelt uttak av pensjon Offentlig tjenestepensjon er i dag slik at dersom en person velger å ta ut AFP, så er dette en ytelse som før 65 år skal til­ svare folketrygden, og vil være det høy­ este beløpet av beregnet folketrygd og tjenestepensjon fra 65 til 67 år. Etter 67 år erstattes AFP av alderspensjon.

I dag kan ikke personer som tar ut ­offentlig AFP ha mer enn minimalt ­arbeid ved siden av uten å få avkortet

FAKTA Noen hovedmomenter i forslaget: n Overgang til alleårsopptjening, på tilsvarende måte som i folketrygden n Større effekt på pensjon av å jobbe lenge n Større fleksibilitet i uttak av pensjon samtidig med arbeid n Opphør av dagens AFP-ordning n Fortsatt livsvarig utbetaling av alderspensjon

FAKTA pensjonen, og de kan ikke ta ut folke­ trygden samtidig. Det betyr at de som tar ut AFP i utgangspunktet går ut av arbeidslivet. Det er imidlertid tillatt å ta ut delvis AFP, og fortsette å jobbe i en deltidsstilling.

Siden det er innført levealdersjuste­ ring i offentlig tjenestepensjon vil uttak av AFP etter hvert bli en større og større økonomisk utfordring, siden den enkelte kan få en til dels stor reduksjon i pen­ sjonen ved 67 år, når AFP erstattes av en levealdersjustert alderspensjon.

For de som er født før 1959 er det inn­ ført en såkalt «individuell garanti», som sikrer at selv etter levealdersjustering skal ikke samlet pensjon bli lavere enn 66 prosent av lønn. For yngre personer er det i øyeblikket ingen slik garanti, og disse vil derfor få lavere pensjon om ikke annet avtales.

Personer som ikke har full opptjening (30 års tjenestetid) i offentlig pensjons­ ordning, kan få ytterligere opptjening dersom de står i jobb etter 67 år. Perso­ ner som har full opptjening kan tjene opp pensjon som kan tilsvare tapet de får på grunn av levealdersjustering, men på grunn av at pensjonen skal samord­ nes med folketrygden (som vil øke rela­ tivt sett mer) vil ikke opptjeningen være like god som i privat sektor under ellers like forhold.

Figur 1 viser et eksempel på hvordan dagens regelverk virker for de som står i jobb ut over 67 år. Personen i eksem­ pelet er født i 1953, har full opptjening ved 67 år, og har en sluttlønn på 500.000 kroner. Hun vil kompensere fullt ut for levealdersjusteringen ved å stå i jobb til 68 år.

Ved 68 år vil hun ha krav på en samlet pensjon på 330.000 kroner, hvorav ca.

90.000 kroner fra offentlig tjeneste­ pensjon. Fortsetter hun å jobbe til 69 år, vil hennes samlede pensjon ikke øke. ­Folketrygdpensjonen øker imidlertid med cirka 14.000 kroner, og offentlig tjeneste­pensjon blir tilsvarende lavere.

Figur 1: Endring i årlig pensjon ved å arbeide lenger

I forslaget til nytt regelverk vil ­ ffentlig ansatte få bedre muligheter for o å få økt pensjon ved fortsatt arbeid etter 67 år, og uten avkorting i den offentlige tjenestepensjonsordningen som vist i figuren.

Videre fremdrift Rapporten fra ASD synliggjør at det er mange forhold som må gjennomarbeides ytterligere for ny offentlig tjenestepen­ sjon er på plass. Dette gjelder for eksem­ pel utformingen av AFP, overgangsregler og ikke minst fastsettelse av satser for opptjening av pensjon. Også særalders­ grenser bør vurderes særskilt, noe som ikke er gjort til nå. Dette er noen av de store spørsmålene, men det er også en rekke mer praktiske problemstillinger som må finne en løsning.

Offentlig tjenestepensjon er regulert i lover (for ansatte i staten), som lov om Statens pensjonskasse, lov om samord­ ning av pensjons- og trygdeytelser m.m., samt gjennom tariffavtale for ansatte i kommunal sektor og i helseforetakene.

Regelverket for stat og kommune er i hovedsak likt, men det er enkelte mindre forskjeller.

En rekke yrker og bedrifter/foretak

har tilsvarende ordning som offent­ lig tjenestepensjon. For eksempel er pensjons­ordningen for sykepleiere regulert i egen lov, lov om pensjonsord­ ning for sykepleiere, som bortsett fra særaldersgrenser i hovedsak gir lik pen­ sjon som for ansatte i staten. Tilsvarende gjelder for lov om pensjonsordning for apotek­virksomhet mv. Også disse tilstø­ tende pensjonsordningene må endres dersom offentlig tjenestepensjon endres.

I tillegg til å få utformet et kom­ plett regelverk for ny alderspensjon, må altså en rekke lover endres. Det er Stortinget som endrer lovene. Før lov­ endringene skal behandles av Stortinget må de imidlertid sendes på høring, og en høringsprosess krever litt tid. Men først og fremst må det forhandles om ny tjenestepensjon i kommunal sektor.

Disse forhandlingene antas det at kan påbegynnes, men neppe avsluttes, i 2016.

Videre forhandlinger kan muligens skje i 2017, dersom det avtales i 2016 at dette skal gjøres.

Det aller tidligste tidspunktet ny ­alderspensjon kan bli innført er dermed 2018. Trolig er selv 2018 er et optimistisk tidsanslag.

Dette er Senter for seniorpolitikk Ansvarlig redaktør: Tora Herud Lay-out: Almås Design Utgiver: Senter for seniorpolitikk Akersgata 32, 0180 Oslo Tlf: 23 15 65 50 E-post: ssp@seniorpolitikk.no Direktør: Kari Østerud Seniorrådgivere: Kari Sørgaard og Åsmund Lunde Fagsjef: Roger Moen Seniorsekretær.: May-Britt Pedersen

Senter for seniorpolitikk (SSP) er et kompetansesenter som arbeider for å stimulere og utvikle god seniorpolitikk i privat og offentlig virksomhet.

■■ SSP samarbeider med myndigheter, virksomheter, arbeidslivets parter ■■ og personalfaglige organisasjoner og opplæringsorganisasjoner.

■■ SSP initierer, støtter og koordinerer seniorpolitisk forskning.

■■ SSP yter seniorpolitiske rådgivningstjenester til offentlige og private virksomheter.

Seniorpolitikk.no redigeres i henhold til Redaktørplakaten og presseetiske retningslinjer.

Redaksjonen avsluttet 19. februar 2016

Returadresse: SSP, Akersgt. 32, 0180 Oslo

– Er heldig som har hatt hobbyen som jobb Før han gikk av med AFP, kjøpte han seg en bobil og vekket til live et enkeltpersonforetak.

Tekst Tora Herud

D

ag W. Grundseth (63) gikk tid­ lig i oldemors, bestefars og en tantes fotspor og utdannet seg til fotograf. Den første jobben hadde han i Hamar Stiftstidende, men avisen gikk konkurs i 1971. Han hadde også jobbet litt for Hamar Arbeiderblad.

– Da ringte de fra Morgenavisen i Bergen og tilbød meg jobb der. Jeg var 19 år, fylte bilen og dro fra Hamar, sier han.

Etter noen år fikk han ny jobb i Bergens Tidende og i 1977 søkte han jobb i Aften­ posten. Der ble han i 37 år, til han gikk av med AFP i 2014.

Dag W. Grundseth tok det prisbelønte bildet «Kongen og katten».

– Det var en fantastisk tid gjennom gullalderen for avisen. Jeg hadde hele verden som arbeidsplass og opptil 220 reisedøgn i året. Jeg var flere ganger i Afghanistan og Irak, har dekket tsunamien, jordskjelv, orkaner og mange OL, det første i Moskva i 1980. Det er når jeg tenker på det, jeg skjønner at jeg blir eldre, sier han.

Var nysgjerrig og tok initiativ Den teknologiske utviklingen innen foto har gått unna med ­rasende fart.

– Jeg har alltid vært nysgjerrig på nye ting, så på slutten av 1990-tal­ let deltok jeg på en videoworkshop på NPPA i USA sammen med kjente ­fotografer fra hele verden.

Jeg tenkte at still-fotografer måtte lære seg å lage v­ ideo, lære historiefortelling.

Selvportrett av Dag W. Grundseth.

Det har vært nyttig og noe jeg har brukt hele t­ iden siden. Jeg kjøpte meg dess­ uten eget utstyr tidlig. Det var nyttig å ha, og jeg kunne levere videoreportasjer på eget initiativ, sier han.

Grundseth synes han har vært veldig heldig. Han var positiv til utviklingen, og så det som kom teknologisk. Han satte seg inn i det nye og jobbet med det.

– Kjemper du imot, står du igjen med svarte-Per til slutt.

Før måtte vi dra ut for å få de første bildene, nå kommer de første bild­ene før vi drar, sier han. De siste årene var han lånt ut til Aftenposten-TV, og jobbet blant annet med sendingen fra retts­saken etter 22. juli.

Senior Smart

Fikk sommerjobb i hjembyen – Jeg hadde en fin arbeidssituasjon med variasjon, film, video og still-bilder, men utviklingen med å være mindre tilstede på hendelser, likte jeg ikke. Så da mulig­

heten for å gå av med AFP var der, valgte jeg den. Jeg tenkte at jeg ved å jobbe litt ved siden av pensjon, kunne opprett­ holde inntekten min, sier Grundseth. Året før hadde han kjøpt seg en bobil, som han bruker som reportasjekontor.

Bilen førte til fast oppdrag for magasinet Bobil & Caravan.

– Nå har jeg måttet lære meg å skrive, men jeg kan jo journalistikk, så jeg tenk­ te jeg fikk prøve. I fjor sommer søkte jeg på sommerjobb som fotograf i Hamar Arbeiderblad og jobbet der i nesten to måneder. Før jeg begynte laget de en to-siders reportasje om meg, så da jeg kom ut på jobb, ble jeg gjenkjent. Det ble mye mimring og en fantastisk sommer i bo­bilen ved Mjøsa. Nå gleder jeg meg til sommerjobb i avisa på Hamar i år også, sier Dag W. Grundseth.

Han sier han hadde en periode før han sluttet, da han følte seg gammel, noe han ikke hadde gjort før.

– Men så traff jeg en 86-åring med campingvogn i Hafjell som sto på mini­ ski hver dag. Da forsvant følelsen av å være gammel!