Page 1

nr. 1 - februar 2013

Senter for seniorpolitikk

seniorpolitikk.no Jobber og tar ut pensjon

Stadig flere gjør som Trond Evensen og Johnny Asp, tar ut pensjon og fortsetter å jobbe.

P

ensjonsreformen har gjort kombinasjonen mulig for flere enn bare yrkesgrupper med særaldersgrenser og AFP, viser tall fra Nav og forskning fra Fafo. 58 prosent av de yrkesaktive som ble spurt i Norsk seniorpolitisk barometer 2012, svarte at de ville fort­ sette å arbeide samtidig som de tok ut pensjon. – De spurte var i alle aldre, og det var liten forskjell på hva de svarte. Også de som var i alderen 50-61 år svarte at de ville fortsette i arbeid. De fleste, 72 pro­ sent, tror dessuten at det lønner seg å slutte å jobbe sent og å ta ut pensjon sent, sier Nova-forsker Per Erik Solem. Se side 4-9.

Tidligere jobbet Trond Evensen (t.v.) og Johnny Asp i politieskorten på Slottet, nå er de vakt­mestere for eldre. (Foto Tora Herud)

– Så lenge jeg jobber, betales det inn til både Folke­ trygden og tjenestepensjonen, sier Elisabeth Hovde (62), daglig leder i Universum. Hun tar ut alderspensjonen og fortsetter i full jobb.

Se side 7.

Foto Scanpix

– En suveren ordning


2

Smilerynker:

Senior og senior...

En 63-åring jeg kjenner, fikk nylig ­tilsendt vårprogrammet til et senior­ senter her i Oslo. Senteret tilbyr blant annet kafé, transport, hårpleie, fot­ pleie, fysikalsk aromaterapi og vask av klær for 100 kroner per vask. Videre er det tilbud om kurs og aktiviteter som trim, seniordans og spansk, samt et godt og variert foredragsprogram og dagstur til Åsgårdstrand. 63-åringen vet ikke om det er ­alderen eller det at han er nyinnflyttet i bydelen der senteret ligger, som er årsaken til at han nå står på senior­ senterets adresseliste. Senteret deri­ mot opplyser at de får lister fra folke­ registeret. 63-åringen vil uansett ikke ha ­mulighet til å delta på alle disse aktivi­ tetene mellom klokka 8 og 15.30, fordi han er på jobb. Han begynte i ny jobb da han fylte 60, reiser mye og trener flere ganger i uken. I likhet med svært mange jevnaldrende trenger han ikke et eneste seniortiltak for å fortsette i jobben i flere år til heller. Det er det han vil.

– Må kunne hindre utestenging Pensjonsreformen har virket i to år. LOs nestleder Tor-Arne Solbakken svarer på spørsmål om ­re­formens retning videre.

1

Tekst og foto Tora Herud Redaktøren av LO-Aktuelt, Svein Yngve Madsen, skrev nylig at «et samlet offentlig system som sikrer alle med full opptjening rundt 66 prosent i ­pensjon, ville vært enkelt, kjønnsnøytralt, fleksibelt og rettferdig». Er det mulig å få til? – Vi mener det er mulig, men da må vi få en tjenestepensjon som virker sammen med folketrygden og AFP, som begge er kjønnsnøytrale ordninger. Forutsetningen er brede tjenestepensjonsordninger som omfatter store grupper av ansatte, og ikke smale bedriftsvise ordninger. I privat sek­ tor må slike tjenestepensjonsordninger avtales med arbeidstakerorganisasjonene.

2

Hva i pensjonssystemene våre må endres slik at de ikke hindrer folk i å bytte jobb?

5 spørsmål om pensjonsreformen

– Det snakkes mest om innelåsningsme­ kanismer i forhold til offentlig sektor. Innen offentlig sektor er det en over­ føringsavtale som gjør at man fritt kan bytte mellom statlig og kommunal sektor uten pensjonsmessige konsekvenser. ­Etablering av brede ordninger i privat sektor vil kunne få tilnærmet samme effekt der. Det er viktig å peke på at de sterkeste innelåsningseffektene i dagens

Tora Herud

Alder er ingen god indikator på hvilken ressurs du er i arbeidslivet. Jon Edgar Karlsen (59), rektor ved Nestor seniorutvikling Melsomvik

Et enkelt pensjonstips

Tegning Siri Dokken

th@seniorpolitikk.no På Twitter: @toraherud

I

den siste tiden har mediene flommet over av artikler, tips og råd til fremtidens pensjo­ nister. Vi leser stadig vekk om at SÅ LITE får du i pensjon og SÅ MYE må du spare hver måned. Det kan nesten se ut som at du bør sette barnetrygden rett inn på en pensjonsparekonto og ellers forberede deg på det verste. Et enkelt

Kari Østerud

Direktørbloggen


5

3

er den endret til en ordning for ­tilleggspensjon. Hva må til for at fleksibiliteten til å kombinere jobb og pensjon skal bli like god i offentlig sektor som i privat sektor? – Et alternativ er at partene i offentlig sek­ tor blir enige om å endre AFP-ordningen til en påslagsordning som er tilpasset ny folketrygd. Et annet alternativ er at myndighetene bestemmer at avkortingen i AFP-ordningen faller bort, men det er liten grunn til å tro at det vil skje.

4

Hvorfor skal noen i ­offentlig sektor unntas fra levealdersjustering?

– Ingen er unntatt levealdersjustering, men det er innført en bruttogaranti som utjevner ordningen med levealdersjuste­ ring for dem som er født i 1958 og tidlige­ re. Også i privat sektor er det overgangs­ ordninger i form av kompensasjonstillegg som reduserer virkningen av levealders­ justeringen.

Tor-Arne Solbakken (59) Stilling: Nestleder i LO

system er internt i privat sektor. Der er det en pensjonsordning for hver bedrift og du får en fripolise når du slutter, som viser hva du har tjent opp. I de private ytelsesordningene er det dessuten høyest innbetalinger mot slutten av yrkeslivet, og mange vil derfor vegre seg mot å ta inn voksne medarbeidere. Jeg vil nesten si at personer som ønsker å gå fra offentlig sektor til privat sektor sent i livet er mer

3

pensjonstips for mange er imidlertid at den beste måten å spare til pensjon på, er å arbeide litt lenger enn det våre foreldre gjorde. I bunn og grunn handler dette om at vi i Norge har fått et nytt pensjonsregelverk som tar hensyn til at vi blir flere eldre, og at vi er friskere og lever lenger enn noen gang før. Arbeidstakere må i fremtiden forberede seg på at de må jobbe lengre for å få rett til en pensjon tilsvarende dagens nivå. Jo lengre du står i jobb før du går av med pensjon – jo mer får du i pensjon når den tid kommer. Det synes jeg er et enkelt og tydelig pensjonsråd som drukner i

flommen av ulike pensjonskalkulatorer og regneeksempler. Mange av regneeksemplene i medi­ ene tar utgangspunkt i at du slutter i jobben når du er 62 år. Jeg mener det rett slett er misvisende å operere med en pensjonsalder på 62 år som et generelt utgangspunkt for folk flest. I norsk senior­ politisk barometer svarer de yrkesaktive at man i gjennomsnitt ønsker å fortsette i jobb helt til man blir 64,4 år. Det betyr at i mange bransjer og yrker ønsker folk å jobbe enda lenger enn 64,4 år. Veldig mange har altså tatt den aller viktigste pensjonssparebeslut­ningen; nemlig

utestengt enn innelåst. Det kan ha store pensjonsmessige konsekvenser å gå fra offentlig til privat sektor, da kravet til full oppsatt pensjon som regel øker fra 30 til 40 år. I offentlig sektor er AFP fortsatt en tidligpensjonsordning. I privat sektor

5

Forskningsrådet avslutter evalueringen av pensjonsreformen i 2018. Hva slags endringer tror du den fører til?

– Det er det for tidlig å si noe om. Partene i arbeidslivet skal også evaluere reformen i 2017 og det betyr at vi i LO vil gjøre våre vurderinger. Det er det også litt tidlig å skulle si noe om, men vi jobber med det.

­ eslutningen om å jobbe lenger. Det lover b godt for fremtidens pensjoner. Jeg tror heller ikke at det går an å regne seg frem til hva som er den rette beslutningen når det gjelder valget mel­ lom arbeid eller pensjon. I jobben får du brukt og videreutviklet dine evner og kompetanse. Å fortsette å jobbe betyr fort­ satt utvikling faglig og intellektuelt. Det er sunt å bruke kroppen og hodet. Forskning viser at det å være i arbeid kan ha en posi­ tiv effekt for både den mentale og fysiske helsen. Og det får man altså i tillegg til mer pensjon! På twitter: @kariosterud


4

Det er veldig fint å være to, synes Johnny Asp (t.v.) og Trond Evensen.

– Vi er flinke til veldig mye – Det er ikke lønna som driver oss. Vi synes det er hyggelig å jobbe for eldre, sier vaktmesterassistent Trond Evensen (57) og nikker til vaktmester Johnny Asp (64). Tidligere jobbet begge to i politieskorten på Slottet. Tekst og foto Tora Herud

D

et er nysnø og sola skinner over Flatlandtunet borettslag for eldre i Bærum. Vaktmesterne driver ved­ likehold inne og ute tilsvarende en tredje­ dels stilling hver. – Vi har nesten aldri fått noen klager, og Trond har aldri fått så mye ros som ­etter at han begynte her, sier Johnny Asp.

Særaldersgrense og 85-årsregelen

Evensen og Asp har begge jobbet over 36 år i Politiet. Med særaldersgrense på 60 år kan politibetjenter gå av med pensjon når de fyller 57 år, dersom alder og antall år i yrket til sammen er 85 år eller mer. Pen­ sjonen fra Statens pensjonskasse er på 66 prosent av tidligere lønn. Som alle andre med særaldersgrenser i offentlig sektor,

kan tidligere politifolk jobbe i privat sektor og tjene så mye de vil uten at pensjonen reduseres. Alderspensjonen fra Folktryg­ den kan tas ut fra fylte 62 år eller senere. – Eldre politifolk er gode til å dempe gemyttene, og det er et paradoks at ­Politiet mister så mye erfaring gjennom pensjons­ ordningen, sier Johnny Asp, som gikk av da han var 58 ½ år. – Da jeg var på pensjonistkurs ville jeg spørre om vi ikke kunne fortsette, men før jeg kom så langt, sa politimesteren at vi ble for dyre, sier Trond Evensen, som slut­ tet da han fylte 57 år i fjor.

«God dag Deres Majestet!»

På Slottet handlet det om å fotfølge de kongelige fra morgen til kveld, og være så tett på at de kunne gå imellom om det skjedde noe. Evensen og Asp nevner de unge kongeliges russefeiring og 13 år med skiturer sammen med dronning Sonja og dronning Margrethe, som eksempler, fram til de fikk mer ­administrative arbeidsopp­ gaver. – Vi var fysisk godt trent, måtte test­es regelmessig på skyting og holde oss i form, sier Evensen. Men jobben på Slottet var en jobb i dress, og ikke i uniform. – Det ville vært litt vanskelig å gå tilbake til uniformert tjeneste, tror Asp.

Men ved siden av vaktmesterjobbingen er ­begge tilkallingshjelp lørdag og søndag hver fjerde helg som sjåfører på Slottet og ved for eksempel statsbesøk. De deltar derfor fortsatt på glattkjørings- og utryk­ ningskurs sammen med politieskorten.

Ville gjøre noe meningsfylt

– Politifolk har hatt gode forhandlere og bakgrunnen for særaldersgrensen er et krevende yrke med turnus og helgevakter. Det er vanskelig å ta fra folk et gode de har fått, mener de to tidligere polititje­ nestemennene.. – Jeg har hatt det veldig bra etter at jeg sluttet, men det lønner seg å begynne for­ beredelsene tidlig. Jeg visste for eksempel at jeg måtte ha noe meningsfylt å gå til. Derfor startet jeg et enkeltpersonsforetak og tenkte jeg kunne ta småjobber for eldre i Asker og Bærum. Det startet bra, men ­etter tre-fire måneder syntes jeg det ble for mye papirarbeid. Så da tilbudet om vakt­ mesterjobben kom, slo jeg til, sier Johnny Asp. I fjor fikk han følge av sin tidligere kollega, Trond Evensen. Begge er ansatt av stiftelsen som driver boretts­laget, der de fleste er over 80 år. Politifolk har godt rykte, og er attraktiv arbeidskraft innenfor ulike bransjer etter at de slutter i Politiet.


5

Heller pekestokk enn spaserstokk – Det må skapes større forståelse for å ta vare på den ressursen som eldre arbeidstakere er. Jeg har sett for mange av mine forbilder bli vippet ut altfor tidlig, sier Thomas Wilhelmsen (68), som under­ viser ved tre høgskoler. Tekst og foto Tora Herud

H

elt siden 1970-tallet har ­Wilhelmsen undervist i visuell kommunikasjon og andre grafis­ ke fag på deltid ved siden av andre jobber, og siden 1988 ved siden av å drive firmaet Grad AS, som han startet og var daglig leder i fram til han fylte 67 år i 2011. – Nå er jeg medeier og har ikke lenger aksjemajoriteten, men jeg er styremed­ lem og jeg får ros for å holde meg unna, sier han og ler. Undervisningen har han på Høgskolen i Buskerud (Drammen og Hønefoss) og kunsthøgskolen i Oslo, i ­tilsvarende 50 prosents stilling.

Reflekterte over livet videre

– Grad hadde 8-10 ansatte, og jeg hadde et klart bilde av hvor deilig det skulle bli å løfte av seg ledersekken og gi den videre. Og det kjentes helt supert. Jeg tilhører en godt

betalt yrkesgruppe og jeg hadde tjent godt i 40 år. Men det hører med til historien at jeg ble enkemann for 5 år siden, og derfor hadde jeg en grunn til til å reflektere over hva jeg skulle gjøre videre i livet. Kona mi hadde da vært syk i mange år, og hun ville likt å vite at jeg fikk etterbetalt enke­ mannspensjon etter henne, sier Thomas Wilhelmsen. Han hadde ikke AFP-avtale og har ikke tjenestepensjon fra Grad AS, men han har utbetalinger av tjeneste­ pensjon fra fripoliser i tidligere arbeids­ forhold. – Det viktigste er at jeg ikke har gjeld. Som mange i min generasjon har jeg tjent pengene før jeg har brukt dem, både privat og i firmaet. Og jeg tjener dessuten penger på undervisningen, sier han.

Må etterlese og oppdatere

Selv begynte han som 17-åring med visuell kommunikasjon på Øvre Elvebakken i Oslo, en fagskole for lærlinger. Senere ble han boktrykkersvenn, håndverksmester, gikk på kunst- og håndverkskole, på gra­ fisk høyskole i København og grunnkurs i økonomi på BI. Arbeidserfaringen før

Thomas Wilhelmsen.

han startet for seg selv spenner fra Aksje­ trykkeriet til Orkla. På fritiden driver han med det han kaller billedmakeri og tegneog maleopplæring. – Undervisningen på høgskolene gir meg nærhet til ungdommen, som jeg ­ellers ikke har så mye kontakt med. Det gir meg faglig vedlikehold, og jeg må ­etterlese og oppdatere meg i periodene mellom semestrene. Det siste er ny kunn­ skap om hvordan øyet oppfatter farge. Vi gir studentene en plattform, men mye av kompetansen må de skaffe seg på egen­ hånd, sier Wilhelmsen.

Firma for undervisningen

Ifølge ham er det slik at høgskoler enten ansetter folk, eller de kjøper tjenester utenifra, så han opprettet aksjeselskapet Phidias AS for undervisningsformålet, og inngår avtaler for et undervisningsår av gangen. – Et aksjeselskap må ha 30.000 kroner i banken, registreres i Brønnøysund og ha en regnskapsfører/revisor. Styret kan be­ stå av deg selv og et varamedlem. Du kan ordne alt det selskapstekniske selv, men det koster ikke mer enn 4.000 kroner hos en advokat for å ordne det nødvendige, sier han. Thomas Wilhelmsen mener mange etter et langt arbeidsliv sitter med masse erfaring som gjør dem gode på tilretteleg­ ging, forenkling og kunnskapsformidling. – Dersom de ikke har hatt et svært helseslitende yrke, sitter veldig mange igjen med en overskuddsressurs som samfunnet bør få utnyttet. Jeg mener arbeidsgivere i både private og offentlige virksomheter må stilles til større ansvar for å utnytte dette, sier han.


6

Pensjonsreformen:

Flere over 62 i arbeid Nesten halvparten av alle som har hatt muligheten til det, har tatt ut alderspensjon fra Folketrygden før fylte 67 år. Det er flere enn ventet, men samtidig har nesten to av tre alderspensjonister under 67 år valgt å jobbe ved siden av pensjonen, ifølge Nav. Tekst og foto Tora Herud

A

ndelen 62-66-åringer i registrert arbeid har økt fra 39 prosent til 42 prosent fra tredje kvartal 2010 til tredje kvartal 2012. Dette har gitt 9.000 flere sysselsatte i denne perioden, ifølge Arbeid og velferd nr. 1-2013. – Dette er veldig gledelige tall, og det gjelder alle yrkesgrupper, både dem med kort utdanning og dem med lang. Det er likevel grunn til å legge ekstra merke til økningen i privat sektor, og om det kan være endringene av AFP i denne sektoren som er årsaken, sier Kari Østerud, direk­ tør i Senter for seniorpolitikk (SSP). Det er rundt 285.000 personer i alder­ en 62-66 år i tiden siden pensjonsrefor­ men trådte i kraft fra 2011. Rundt 125.000 av disse oppfyller vilkårene i reformen, og av disse er det omtrent dobbelt så mange menn som kvinner.

– Pensjonsreformen virker

seniorpolitikk.no har snakket med seksjonssjefene Magne Bråthen og Ole Christian Lien i NAV om virkningen av

pensjonsreformen så langt. – En viktig årsak til at folk fortsetter å jobbe, er muligheten til å kombinere arbeid og pensjon uten at pensjonen redu­ seres, sier Lien. – Den effekten så vi allerede fra 2008, etter at 67-, 68- og 69-åringene fikk mu­ ligheten til å fortsette å jobbe uten at pen­ sjonen ble avkortet. Dette er også i tråd med målsettingen for det meste av det vi gjør i NAV, nemlig at flest mulig har en tilknytning til arbeidslivet, sier Bråthen. Sysselsettingen for aldersgruppen 62–66 år øker mest i privat sektor, blant dem med rett til AFP. De kan kombinere arbeid og pensjon uten at pensjonen blir redusert. Blant disse er det flest innen tunge, manuelle yrker. Økningen er størst i grupper med kun grunnskoleutdan­ ning, men sannsynligheten for at eldre arbeidstakere jobber lenger, øker med utdannings­nivået. Andelen 62–66-åringer som fortsetter i jobb har økt særlig mye i private AFP-be­ drifter. Mens 24 prosent av 62–66-årin­ gene i disse virksomhetene sluttet i arbeid året før reformen trådte i kraft, var til­

svarende andel fra 2011 til 2012 bare 15 prosent, sier Lien og viser til artikkelen «Pensjonsreformen – flere eldre i arbeid» fra Arbeid og velferd nr. 1–2013.

– Flere årsaker til økningen

Høyere utdanningsnivå og bedre helse vil trolig øke sysselsettingen blant eldre ­arbeidstakere i årene som kommer. Og sysselsettingen øker allerede mer blant eldre enn blant yngre. – Det er flere årsaker. Utdanningsni­ vået blant de eldste er økende, noe som skyldes at vekten på utdanning har økt i hele etterkrigstiden og særlig på 1970-tal­ let. Vi har økonomisk vekst i Norge og det er politisk ønskelig. Blant kvinner som passerer 60 år, er det for eksempel flere yrkesaktive nå enn det var for ti år siden. Levealder og helse betyr også mye, sier Ole Christian Lien. – Strukturen på arbeidsmarkedet har også endret seg. Det er mindre tungindu­ stri nå enn for 20 år siden, noe som betyr at arbeidet ikke lenger er så fysisk krev­ ende for seniorene. Den enkeltes helse og familieforhold har like stor påvirkning, som hva som lønner seg i kroner og øre, sier Magne Bråthen og viser til sin artikkel «Seniorer i arbeidslivet – Hva påvirker beslutningen om å fortsette i jobb?» fra Arbeid og velferd nr. 3-2012. Han fant in­ gen effekt av om folk har barnebarn ­under


7

– Oppfatter meg ikke som pensjonist – Jeg tenker at jeg benytter meg av en rettighet som jeg har vært med å betale inn til, sier Elisabeth Hovde (62), daglig leder i Universum i Oslo. Hun tar ut alderspensjonen. Tekst Tora Herud

H

Magne Bråthen (t.v.) og Ole Christian Lien. 12 år eller egne foreldre i live. Og han så knapt noen forskjeller i om bostedet er sentralt eller perifert, forskjeller mellom etnisk norske og innvandrere eller mellom kjønn.

– Når vi delmål 3 i 2013?

– Å ta delvis pensjon og fortsette delvis i jobb ble ikke så attraktivt, som vi trodde. Pensjonsreformen fører ikke til at flere jobber deltid. 9 av 10 menn og 8 av 10 kvinner tar ut full pensjon, og 80 prosent av de arbeidende pensjonistene under 67 år jobber mer enn 30 timer per uke. Etter­ som kvinner i gjennomsnitt har lengre forventet levealder enn menn, lønner det seg for kvinnene å vente med uttak av ­alderspensjon, mens hva som lønner seg for menn, varierer mer, sier Lien. Både Bråthen og Lien tror det er stor mulighet for at delmål 3 i IA-avtalen, om at «Yrkesaktivitet etter fylte 50 år forlen­ ges med seks måneder. Med dette menes en økning sammenlignet med 2009 i gjennomsnittlig periode med yrkesaktivi­ tet (for personer over 50 år)» nås i 2013. – Pensjonsreformen har gitt gratis drahjelp, og IA-arbeidet fører til positive holdninger, sier Ole Christian Lien. – Jeg tror det eldre arbeidstakere kan bidra med er viktig, og IA-arbeidet har fått det tydeligere fram, sier Magne Bråthen.

ovde har alltid vært i full stilling, har 40 års opptjening og benytter seg av de mulighetene pensjons­ reformen gir. Hun tar ut alderspensjon, men fortsetter i full stilling. Universum, som formidler informasjon om radio- og TV-programmer til digitale og trykte ­medier, er i privat sektor og de ansatte har avtale om AFP. – Det er lettere for eldre å være i ar­ beidslivet nå enn før, fordi det er så stor oppmerksomhet i mediene om at det er viktig. Vi eldre er en res­ surs med erfaring som er viktig for bedriften, og vi betaler skatt og er således med og bidrar, sier hun.

l­ avere inntekt enn den jeg har i dag, er­ stattes av et nyere år med høyere inntekt. Det er de 20 beste årene som teller for meg, og jeg ønsker å jobbe til jeg blir 67 år, sier hun.

Et råd til andre?

Hovde har ikke lagt skjul på det overfor eierne av bedriften, at hun tar ut pensjon. Hun stiller seg uforstående til at noen ­synes det er vanskelig å snakke om at de tar ut alderspensjonen sin. – Det har ikke vært noe tema. For oss

Ville ha pengene nå

– Jeg forberedte meg ved å lese aviser, snakke med andre og delta på kurs i forsikringssel­ skapet som Universum har tjenestepensjons­ avtale med. Det som var viktig for meg, var å få pengene nå, slik at jeg kan dispo­ nere dem som jeg vil. Jeg flytter inn i ny leilighet til høsten og vil bruke pensjonen til å nedbetale gjeld. Det er viktigere enn om jeg må betale litt mer i skatt nå og får litt mindre i pensjon senere i livet. Jeg får jo en moderne, eldrevennlig leilighet i et bygg med heis. For meg er dette en suve­ ren ordning, sier Elisabeth Hovde. Hun kunne også tatt ut tjenestepensjo­ nen nå, men har latt den vente. – Så lenge jeg jobber, betales det inn til både Folketrygden og tjenestepensjonen. Det betyr at et tidligere arbeidsår med

Elisabeth Hovde er fornøyd med pensjons­reformen. (Foto Scanpix) i privat sektor med AFP er dette en veldig god ordning. Andre i vennekretsen min har gjort som meg, og jeg anbefaler andre å gjøre det samme. Men det er viktig å skaffe seg kunnskap og sette seg inn hva dette handler om. Begynn med å sjekke om virksomheten har en AFP-ordning. Deretter er det utrolig enkelt å søke om pensjon på nettet hos nav.no Det er ikke mulig å gjøre noe galt, og bekreftelsen på at søknaden om alderspensjon er inn­ vilget, kommer fra Nav veldig raskt, sier Elisabeth Hovde.


8

Jon M. Hippe og Tove Midtsundstad.

Seniorpolitikken må endres Pensjonsreformen endrer hvem som kan gå av når. Den gir mye større valgfrihet og fleksibilitet i alle sektorer, selv om den ikke er like stor for alle, sier Fafo-leder Jon M. Hippe og -forsker Tove Midtsundstad. Tekst og foto Tora Herud – Mulighetene for fritt å ta ut alderspen­ sjon og samtidig jobbe deltid eller heltid ved siden av, er mye større enn før. Men, alle er ikke like etterspurte og kan der­ for ikke tilpasse seg som de ønsker, sier ­Midtsundstad. – Jeg tror at den utvidede og mer flek­ sible adgangen til å endre pensjonsuttak Les også Midtsundstad og Hippes artikkel «Seniorpolitikk etter pensjonsreformen» under «Spør forskerne» på seniorpolitikk.no

og arbeidstilknytning, kanskje vil endre bevisstheten rundt arbeid og pensjon også, sier Hippe.

Endringer for arbeidstaker

Tall fra Fafo viser at rundt 70 og 80 pro­ sent av yrkesaktive 61-åringer, litt varier­ ende etter sektor, valgte før 2011 å fortset­ te i arbeid etter fylte 62 år, enten på heltid eller ved å kombinere 20 eller 40 prosent AFP med en 80 eller 60 prosent stilling. Med pensjonsreformen står de ennå fri­ ere til å velge om og hvor mye de vil ta ut av pensjonen, og de kan godt kombinere

Generelt lønner det seg å vente med å ta ut alders­ pensjonen til du faktisk går av.

­ ttak av pensjon med arbeid hos en annen u arbeidsgiver. Men, det er noen viktige presiseringer: n fullt pensjonsuttak kombinert med full jobb er ført og fremst en mulighet i privat sektor. n pensjon fra 62 år, gir lavere årlig pen­ sjon livet ut fordi pensjonsformuen må fordeles over flere år. n full pensjon fra 62 år vil ikke være mulig for mange med lav inntekt, som har ­jobbet deltid eller vært i arbeid i for få år. Noe som særlig gjelder en del kvinner.


9

– Generelt lønner det seg å vente med å ta ut alderspensjonen til du faktisk går av. Er du fortsatt i jobb og tjener godt, lønner det seg ikke å ta ut pensjonen i tillegg, da skat­ ten blir høy. Har du derimot lav inntekt eller har hatt eller har en alvorlig sykdom som du tror vil gi deg et kortere liv enn forventet levealder for din aldersgruppe, så kan du imidlertid ha glede av å ta ut pensjonen tidlig, selv om du jobber, sier Tove Midtsundstad. – Ja, og for noen føles det nok godt å ta ut pengene tidlig uansett. Men det vik­ tigste er hva du tror gjelder for deg. Det er som et veddemål: hvor lenge tror du at du kan leve, hva slags avkastning tror du selv du kan få på pensjonspengene dine, og hva er skattenivået ditt. I tillegg er det selvfølgelig viktig om du trives i jobben din og hva du har muligheter til ellers, sier Jon M. Hippe.

Endringer for arbeidsgiver

Hippe mener arbeidsgivernes økonomiske interesser ved å ha eldre arbeidstakere vil endres, fordi prisforskjellen på forsikrings­ ordningene for unge og eldre blir mindre. Alle vil koste det samme, og eldre blir ikke dyrere. Videre må arbeidsgivere forholde seg til at flere arbeidstakere vil: n kreve større fleksibilitet. De kan med loven i hånd kreve redusert arbeidstid. n måtte jobbe lenger også om helsen svikter, for å spare mer til pensjon. Det kan kreve mer tilrettelegging for å hindre sykefravær. n bruke retten sin til å fortsette i arbeid i alderen 62 til 67 år.

Påvirker seniorpolitikken

Pensjonsreformen vil påvirke seniorpoli­ tikken i virksomhetene på flere måter, skriver Midtsundstad og Hippe i artik­ kelen, og nevner som eksempel følgene av omleggingen av AFP-ordningen i privat sektor. Innsparinger til den tidligere AFP-ordningen var en viktig drivkraft bak etablering av seniortiltak. Dette var for eksempel redusert arbeidstid med full lønnskompensasjon, bonuser og ekstra fridager. Forskerne mener reformen og end­ ringene i pensjonssystemet i seg selv gir mange sterkere økonomiske insentiver til å fortsette i arbeid, særlig i privat sektor. Enkelte av seniortiltakene kan derfor bli litt «smør på flesk». Ifølge forskerne betyr ikke det at seniortiltakene nødvendigvis må bort, men at de kanskje må reforhand­ les.

Zahra Ahmadlou.

Skal, skal ikke?

Zahra Ahmadlou (61) har ikke bestemt seg for hva hun vil gjøre ­ etter at hun fyller 62 år i mai. Rådet fra Nav er å fortsette i full jobb for ­tolketjenesten i Lørenskog kommune.

Tekst og foto Tora Herud

S

om 60-åring ble Ahmadlou invitert til seniordag i kommunen, der hun blant annet fikk en samtale med en medarbeider i Nav om pensjon. – Det var en veldig fin dag, men jeg vet ikke om jeg har nok informasjon til å bestemme om jeg skal begynne å ta ut ­alderspensjonen når jeg fyller 62 år, el­ ler om jeg skal vente til jeg fyller 67 år. ­Mannen min er allerede pensjonist, sier hun.

Et slit de første årene

Zahra Ahmadlou kom til Norge fra Iran sammen med den 5 år gamle datteren sin i 1989 og søkte asyl her. – Jeg savnet sønnene mine. Vi hadde hjulpet dem på flukt to år tidligere, da de var 15 og 18 år gamle, fordi de lenge hadde vært i fare for å bli innkalt som soldater i krigen mellom Iran og Irak. Vi håpte at de ville komme seg til slektninger

i Sverige, men fra Danmark ble de sendt til Norge, sier hun. Ahmadlou fikk asyl og kunne flytte inn hos sønnene i Rælingen. De første årene i Norge ble et hardt slit for å få jobb og å tjene nok penger til at mannen i Iran kunne få gjenforening med familien. Det fikk han snaut to år senere. Da sønnene flyktet, hadde hun fått sparken fra jobben hun hadde i det iran­ ske Røde Kors og mannen mistet jobben som ingeniør.

Trives veldig godt som tolk

I Norge jobbet hun først på slakteri, der­ etter på internasjonalt kultursenter. Hun gikk på norskkurs, tok førerkort, gikk på kurs for å lære seg tolketjenester og på data- og kontorkurs. Etter å ha hatt prak­ sisplass på personalkontoret i Lørenskog kommune, fikk hun et vikariat og deretter fast jobb i kommunen. I årenes løp har hun jobbet på sykehjem, med barnevern og på sosialkontoret, og også opplevd hvor tøft dette kan være.

– Må ikke handle om det samme – Seniorpolitikk og seniorgoder trenger ikke å handle om det samme. For noen kan ekstra fri og mer ferie være bra. Det er litt avhengig av person og yrke. For andre kan det være helt andre ting som teller. Seniorpolitikken har som mål å få folk til å jobbe lenger, og det handler også om kompetanseutvikling, ledelse, holdninger og bedriftskultur, ­sier direktør Kari Østerud i Senter for senior­ politikk.

Kari Østerud. (Foto Scanpix)


10

– Siden 2008 har jeg jobbet i kom­ munens tolketjeneste. Jeg trives veldig godt. Tolking er midt i blinken for meg, og jeg vil gjerne utdanne meg videre som tolk, sier hun. Zahra Ahmadlou blir også spurt om tolkeoppdrag for barnevernet, politiet og i rettssaker andre steder.

Hva lønner seg?

Med 24 års botid og snaut 20 års opp­ tjeningstid får Ahmadlou lavere pensjon enn om hun hadde bodd i Norge hele livet og jobbet fulltid i kommunen i 30 år. Men hun har jobbet lenge nok til at hun kan ta ut alderspensjon fra hun fyl­ ler 62 år. Beløpet per måned vil i så fall være rundt 10.000 kroner. Nå kan hun velge mellom å: n Ikke ta ut alderspensjon. Fortsette å jobbe som nå fram til fylte 67 år eller len­ ger. Ta andre tolkeoppdrag ved siden av. n Ta ut alderspensjonen og fortsette å jobbe som før. n Ikke ta ut alderspensjon. Fortsette å jobbe. Søke kommunens seniorordning med en fridag per uke med full lønn. Ta andre ­tolkeoppdrag ved siden av. n Ta ut alderspensjonen. Slutte å jobbe i kommunen. Fortsette å ta oppdrag som tolk. n Ta ut hel eller delvis AFP (og alders­ pensjon). Annen inntekt må da ikke overstige 15.000 kroner per år.

Les mer på seniorpolitikk.no Ytelsesordninger:

Endringsforslag ute på høring Banklovkommisjonen forslag til hvordan dagens ytelsesordninger skal kunne flyttes over i ny tjeneste­ pensjon er ute på høring, med frist 12. april 2013. Sam­ tidig sendes også Finans­ tilsynets forslag om å ha større innskudd Sissel Rødevand, for kvinner aktuar og partner i enn menn, Actecan, skriver om ut på høring. ­pensjon for oss.

Arnfinn Muruvik Vonen.

– Arbeidende pensjonist? – Betydningen av ordet pensjonist kan bli en sak å diskutere fordi flere mottar både pensjon og lønn samtidig. Med pensjonsreformen vokser gruppen som er i denne doble situasjonen, sier direktør i Språkrådet Arnfinn Muruvik Vonen (52). Tekst og foto Tora Herud

V

onen mener det er riktig å holde fast grunnbetydningen av ordet pensjonist, som er en som mot­ tar pensjon. Ordbøkene derimot har litt forskjellige forklaringer. Bokmåls­ ordboka sier at en pensjonist er en som lever av sin pensjon, eller er en person som mottar pensjon. Fremmedordboka derimot, sier at en pensjonist er en som har fratrådt sin stilling. I Riksmålsord­ boka står det at en pensjonist er en pen­ sjonert tjenestemann. Pensjonsreformen trådte i kraft fra 2011, og vi bruker Språkåret 2013 som ­påskudd til å se på noen begrep­er innen­ for det ­seniorpolitiske fagfeltet. – Pensjons­reformen er et eksempel på en samfunns­endring, som vil presse

fram endringer i hva vi skal kalle dem den gjelder. Dere er tidlig ute med å ­tenke på dette, og dermed kan dere også påvirke hva det blir. En som velger å ta imot pensjon fra han er 62 år, men som også fortsetter å arbeide, er jo en person som fortsetter å bidra til samfunnsmaskine­ riet. Vi kan kanskje kalle ham en arbeid­ ende pensjonist? Statens pensjonskasse bruker «pensjonist på heltid», men jeg vet ikke om de også sier «pensjonist på deltid», sier ­Vonen, som synes det er rart at Språk­rådet ikke har fått spørsmål om dette tidligere.

Men hva er en senior?

Før vi møtes, har Arnfinn Muruvik Vonen og kollegene diskutert betydningen av både pensjonist og senior, og funnet at Bokmålsordboka beskriver senioren som


11

eldstemann eller faren i familien. – Senior kommer fra latin og betyr egentlig bare eldre. Det er interessant at Senter for seniorpolitikk bruker senior som betegnelse på en eldre arbeids­taker. Den forklaringen finner jeg ikke i noen av ordbøkene. Senior brukt i en ­tittel som for eksempel seniorrådgiver, handler egentlig ikke om alder, men om at vedkommende står over en annen i et hierarki på jobben, sier han.

– Senior er kjønnsnøytralt

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) fikk i 2010 spørsmål fra en kvinne om ikke bruken av ordet senior kunne være kjønnsdiskriminerende, ettersom de fleste ordboksforklaringene viser til menn. – Senior er en kjønnsnøytral beteg­ nelse, og den latinske betydningen er, som jeg sa, eldre. Tradisjonelt har senior vært brukt om menn, det gjenspeiles i ordbøk­ ene, men substantivet brukes om begge kjønn, for eksempel som i seniorlands­ laget i kvinnehåndball, sier Vonen. Ordet seniorpolitikk mener han er ­tydelig på at det handler om den eldre ­delen av befolkningen, men ikke på om det gjelder dem som er i arbeid eller dem på sykehjem.

Gammel eller eldre?

– Rent språklig sett, er det vel slik at vi med gammel mener en som er eldre enn en vi kaller eldre. Men gammel er et re­ lativt adjektiv, og vi kan bruke gammel om mange ting. En gammel brødskive be­høver ikke være så veldig gammel, sier han. – Ordet gammel kan ofte ha en litt ­negativ klang. Er det mulig å ta ordet til­ bake og gjøre det til noe positivt? Slik som i Fiin Gammel Portviin? – Det er en artig tanke å ta ordet ­gammel tilbake, slik homsene tok skjells­ ordet homse tilbake, og døve tok i bruk døv i stedet for å bruke hørselshemmet, sier han.

Pensjonsalderen i Sverige under lupen Alder og pensjonsberegning

Regjeringen i Sverige vil finne ut om de ulike pensjonsrelaterte aldersgrensene hindrer folk i å jobbe så lenge de vil. Tekst Torsten Thunberg

S

verige har ingen fast pensjonsalder. De som jobber har rett til å beholde stillingen sin til de fyller 67 år, men de kan ta ut alderspensjon fra de fyller 61 år. Nå har regjeringen tilsatt en utreder som skal se på alle pen­ sjonsrelaterte alders­ Årskull Beregnet pensjonsalder grenser og om disse 1930 65 år hindrer noen i å jobbe så 1945 65 år og 9 måneder lenge de vil. Utrederen skal også se på arbeids­ 1960 67 år og 6 måneder miljøets betydning. Re­ 1975 68 år og 3 måneder sultatet av arbeidet skal 1990 68 år og 8 måneder være klart 1. april 2013.

Tid som pensjonist 17 år og 5 måneder 18 år og 8 måneder 18 år og 7 måneder 18 år og 10 måneder 19 år og 1 måned

Les mer på seniorpolitikk.no Samfunnsansvar:

– Hindre at eldre skyves ut – CSR Europe er opptatt av at eldre står lenger i arbeid. Og enda mer opptatt er de av at arbeidstakere over 50 år ikke skvises ut av arbeidslivet, men at vi ser på dem som en ­ressurs, sier Karsten Gjefle, daglig leder i CSR Norge.

Språk og holdninger

– Det er viktig å ha god språkbevisst­ het. Måten vi snakker på, gjenspeiler holdning­ene våre. Driver vi holdnings­ arbeid, så driver vi også språkarbeid. En må ha et bevisst forhold til det språket som brukes. Det er viktig å snu betydnin­ gen av ord som har hatt en nedsettende betydning, sier Språkrådets direktør og viser til 22. juli som eksempel. – Etter det som skjedde 22. juli 2011, diskuterte vi om dette var en hendelse, en terrorhandling, en katastrofe eller forbry­ telse, for å nevne noen, sier han.

Desto lenger man jobber og tjener opp pensjon, desto større blir pensjonsbe­ holdningen i det svenske systemet. Den forventede gjenstående livslengden etter pensjoneringstidspunktet blir også kortere. Slik blir delingstallet lavere og den årlige pensjonen høyre. Den samlede effekten av en høyere pensjonsutbetaling og et lavere delingstall kan anslås til 7-8 prosent mer i pensjon for hvert år pensjoneringen ut­ settes. De svenske pensjonsmyndighetene har beregnet ved hvilken alder man kan pen­ sjonere seg om man skal få samme pensjon ved 65 års alder dersom levealderen forblir uendret:

Karsten Gjefle leder CSR Norges arbeid.


Returadresse: SSP, St. Olavs plass 3, 0165 Oslo

viktig å finne og få brukt. Vi tenker ofte at karriere handler om mer penger og større hus, men det er ikke sikkert at vi blir lyk­ keligere av det. Vår egen innstilling er veldig viktig, sier hun.

Viktig å ha en plan

Aller først la Britt Sundaker ut på et halvt års reise til India og andre land i Asia. Deretter tok hun interiørdiplom på NKI som nettstudium, og som et tillegg til møbel­snekker- og tekstilforming som hun hadde tatt som ung. Hun gikk også et kommunalt etablererkurs og på et pro­ gram for karrierebygging, for å finne ut om hun kunne bli gründer. Hennes råd til andre er å tenke gjennom:

Britt Sundaker.

Stolte på seg selv

n n n n

– Jeg har vært opptatt av interiør og møbler helt siden jeg var liten, sier Britt Sundaker (58). Etter 30 år i Aftenposten startet hun for 6 år siden møbelbutikken «…medmer» på Grünerløkka i Oslo. Tekst og foto Tora Herud

E

n kunde kommer innom butikken for å kjøpe gave til en kamerat. En annen ønsker konsulenthjelp til innredning av leiligheten sin. Sundaker har spesialisert seg på kvalitetsmøbler til små og moderne leiligheter. – Det en liker best, er ofte det en er flinkest til. Å skape seg noe ut fra dette, tror jeg er lurt, sier hun. Så da Aften­ posten i 2004 måtte nedbemanne og til­ bød de ansatte sluttpakker, takket hun ja. Avtalen hun fikk, garanterte den lønnen hun hadde hatt i Aftenposten fram til hun fikk ny inntekt, og i inntil 3 år.

Mer kunnskap på lager

Sundaker var da 53 år og mente hun hadde både tid og lyst til å prøve noe nytt. – Det er viktig å se og forstå og tåle den virkelig­ heten man befinner seg. Desto større frivillighet du har til å slutte, desto let­ tere er det å finne på noe nytt. Vi liker å planlegge og bestemme livene våre selv. Gjennom et langt liv har vi tilegnet oss en hel masse kunnskap. Denne er det

Dette er Senter for seniorpolitikk (SSP) Senter for seniorpolitikk (SSP) er et kompetansesenter som arbeider for å ­stimulere og utvikle god seniorpolitikk i privat og offentlig virksomhet. n SSP samarbeider med myndigheter, virksomheter, arbeidslivets parter og personalfaglige organisasjoner og opplæringsorganisasjoner. n SSP initierer, støtter og koordinerer seniorpolitisk forskning. n SSP yter seniorpolitiske rådgivningstjenester til offentlige og private ­virksomheter. n SSP arbeider i 2012 med et prosjekt om rekruttering og mobilitet rettet mot gruppen 50+.

Hva liker du å gjøre? Hva er de beste egenskapene dine? Hva er du god til? Hva gjør deg glad?

Arbeidsglede viktigst

Hun fikk tak i lokaler, dannet et aksje­ selskap, skaffet seg regnskapsfører og fikk laget seg en webside. – Det gjelder å bygge opp mot og finne fram til din indre motor. Jeg kom fra en bransje der folk kjente meg godt, til en ny bransje der ingen kjente meg, og markedsføring er dyrt. Det tar tid å bli kjent, og tro og tålmodighet er derfor vik­ tig. Men jeg gleder meg til hver dag og feirer det med butikkbursdag i november hvert år. I min alder skal jeg dessuten skape trygg­ het bare for meg selv, sier Britt Sundaker.

Senior Smart

www.seniorpolitikk.no

Utgiver: Senter for seniorpolitikk St. Olavs plass 3, 0165 Oslo Tlf: 23 15 65 50 E-post: ssp@seniorpolitikk.no Direktør: Kari Østerud Adm. leder: Kari Sørgaard Seniorrådgivere: Åsmund Lunde, Roger Moen og Steinar A. Hopland Adm. sekr.: May-Britt Pedersen Ansvarlig redaktør: Tora Herud Design/layout: Almås Design

seniorpolitikk.no redigeres i henhold til ­Redaktørplakaten og presseetiske retningslinjer

Redaksjonen avsluttet 8. februar 2013

seniorpolitikk.no nr. 1 2013  

Tidsskrift Senter for seniorpolitikk