4 13 seniorpolitikk by Senior Politikk

nr. 4 - oktober 2013

Senter for seniorpolitikk

seniorpolitikk.no – Kan jobbe lenger IA-avtalens delmål 3 om å for lenge yrkesaktiviteten etter fylte 50 år med 6 måneder til 11,2 årsverk, blir trolig oppfylt. Det er mer å gå på, mener Senter for seniorpolitikk. «Vi må videreføre, styrke og forenkle IAavtalen», skrev LO-leder Gerd Kristiansen og administrerende direktør i NHO, Kristin Skogen Lund i et felles innlegg i Dagens Næringsliv i august. Forøvrig skriver de kun om delmål 1, om å redusere sykefraværet. Arbeidsministeren og partene i arbeidslivet ble deretter enige om å starte forhandlingene om en ny IA-avtale. seniorpolitikk.no har besøkt Mesta Region Vest i Bergen og bydel Nordre Aker i Oslo, for se hvordan IA-avtalen håndteres til daglig. Side 2-9

En ønsket medarbeider For 59 år siden stakk Nils Bølset (85) innom utenriksdepartementet (UD) og ble ansatt der og da. – Nils er høyt skattet og svært viktig for arbeidsmiljøet i denne seksjonen, sier sjefen hans. Side 10-11.

– Sett nye ambisiøse mål Smilerynker:

Se og hør Du har sikkert sett disse damene, der de myser på prislapper eller menyer. «Jeg har ikke med meg brillene, forstår du», sier de. Men jeg forstår ikke. Da armene mine ble for korte til at jeg kunne lese avisen, var det jo rene befrielsen å få briller. Og de virker best på nesa. Du har sikkert hørt disse mennene også, som snakker høyt og som ikke slipper andre til. Jeg forsto ikke dem heller. Ikke før en jeg kjenner skulle ha seg nytt høreapparat og fikk spørsmål om hva slags type apparat hun ville ha. «Broren min har et høreapparat som ligger i en skuff, men jeg vil gjerne ha et til å ha i øret», sa hun. Er det kanskje slik at de som hører dårlig snakker litt høyere? Og slik at dersom de snakker selv, slipper de å anstrenge seg for å høre på andre? Begge deler forekommer sikkert hos begge kjønn. Dersom årsaken er at noen tror briller og høreapparater får dem til å se eldre ut, virker det helt motsatt.

Tora Herud

– Den demografiske utvikling en og prognoser om fremtidig mangel på arbeidskraft kan true morgendagens velferdsordninger. Derfor er IA-avtalens delmål 3 så viktig for både samfunn, den enkelte arbeidsplass og for enkeltindividet, sier seniorråd giver Roger Moen i SSP.

i har generelt en høy yrkesdeltak else blant seniorer i norsk arbeids liv. OECD-rapporten om seniorpolitikk i Norge viser at 71 prosent av alle 55-64-åringer var i arbeid i 2012. Tall fra Nav viser at personer over 50 år kan forvente å jobbe 11,2 årsverk til i gjennomsnitt. SSP jobber særlig med delmål 3 i den eksisterende IA-avtalen, som lyder slik: «Yrkesaktivitet etter fylte 50 år forlenges med seks måneder. Med dette menes en økning sammenlignet med 2009 i gjennomsnittlig periode med yrkesaktivitet (for personer over 50 år)». Avtalen gir dessuten IA-virksomhetene en forpliktelse til å: n Ha et livsfaseperspektiv som skal inngå som en del av virksomhetens seniorpolitikk og i det systemiske arbeidet.

5 spørsmål om IAavtalen

n Sette aktivitetsmål for hvordan virksomheten kan stimulere eldre arbeids takere til å forlenge yrkeskarrieren.

– Er jobben gjort og mål et nådd, eller hva bør det jobbes videre med?

– Dersom utviklingen i 2013 fortsetter som i 2012 ser det ut til at delmål 3, som det eneste delmålet i IA-avtalen, vil nås. Men selv om det vil skje, er det absolutt et

th@seniorpolitikk.no På Twitter: @toraherud

Tanteloven seiler fort inn fra babord i det øyeblikket du har blitt litt eldre i arbeidslivet, i det øyeblikket skroget ditt er litt flasset. Per Ole Ranberg, skribent og ansatt i Norges Bondelag. (Nationen)

Generasjonskonflikt eller N

oen ganger blir jeg møtt med at seniorpolitikk er et usolidarisk konsept, og at yrkesaktive seniorer fortrenger unge arbeidssøkere og bidrar til økt ungdomsledighet. Jeg møter slike påstander når jeg holder foredrag og innlegg om seniorpolitikk, og sier hvor viktig det er for både storsamfunnet og for den enkelte arbeidsplass at vi lykkes med å forlenge yrkesaktiviteten for eldste. Jeg er opptatt av å få frem at yrkesaktive seniorer bidrar til finansiering av velferdsstaten.

Er det sånn at alt «maset» om å beholde seniorene i arbeid litt lenger, bidrar til en forsterket generasjonskonflikt, og er det ikke mye viktigere å få unge arbeidsledige ut i jobb? Mitt svar til disse innvending ene er at målet om økt yrkesaktivitet for eldre arbeidstakere handler om solidaritet mellom generasjoner. Dette understrekes bl.a. i Finansdepartementets Perspektivmelding 2013. Våre velferdsordninger, bl.a. ulike trygdeordninger og alderspensjoner, finansieres av befolkningen i yrkesaktiv alder. Hvis en stadig mindre andel av

s enior- og livsfaseperspektivet mangler. Kanskje er ikke alle virksomheter like opptatt av om Norge vil mangle arbeidskraft i 2020? Evalueringen viser også at det er store forskjeller i opplevelsen av delmål 3 mellom ledere og tillitsvalgte. Det virker ikke som om partssamarbeidet er på plass her, slik som i sykefraværs arbeidet.

– Hva bør være målet for seniorpolitikken i en ny IA-avtale?

– SSP vil fremme forslag overfor partene i arbeidslivet og regjeringen om å sette nye, ambisiøse mål. Det innebærer å forlenge yrkesaktiviteten ytterligere, slik at vi når 12 årsverk etter fylte 50 år i løpet av neste IA-periode. Og så vil vi foreslå at avtalen blir tydeligere på hva som forventes av den enkelte IA-virksomhet og hvilke målsetninger som er relevante.

Roger Moen (49)

Stilling: Seniorrådgiver i Senter for seniorpolitikk (SSP)

potensiale for å nå lenger. Det viser bl.a. evalueringen fra SINTEF og Norsk seniorpolitisk barometer.

– Hvor opptatt er virksomhetene av den demografiske utfordringen, og planlegger de for den? – Evalueringen av IA-avtalen viser at det fortsatt er for få virksomheter som tenk er langsiktig i sin personalplanlegging,

– Hvilke virkemidler anbefaler SSP IA-virksomhetene å ta i bruk for å få folk til fortsette lenger i arbeid?

– Alle IA-virksomhetene er forpliktet til å sette mål, også på delmål 3. Et viktig steg for alle virksomheter er å se hvordan seniorperspektivet kan integreres i personalpolitikk og ledelse. Ta kontakt med arbeidslivssentrene, de har spisskompetanse på delmål 3. Vi merker at NAVs arbeidslivssentre har økt aktiviteten sin på dette området de siste par årene. Det er et senter i hvert fylke, og SSP har bare det siste året besøkt over halvparten av dem. Delmål 3 har i

dag en solid forankring både i direktoratet og ute ved det enkelte arbeidslivsenter. Den store forskjellen fra forrige avtale er Koordineringsenheten i NAV. Den gjør en veldig god jobb og gir bl.a. den enkelte rådgiver økt legitimitet for å satse mer på delmål 3 arbeid overfor den enkelte IAvirksomhet.

– Hvordan kan en ny IAavtale få virksomhetene mer interessert i å beholde seniorene?

– Vi ønsker at delmål 3 skal bli tydeligere og få økt oppmerksomhet i hverdagen. Da mener vi det er nødvendig at ledere og tillitsvalgte sikres opplæring fra arbeidslivssentrene, slik de får på sykefraværsarbeid og inkludering. En ny IA-avtale håper vi kan forbedre dette. Dette vil også styrke partssamarbeidet lokalt. I tillegg mener vi at en tilgjengelig og profesjonell karriere veiledningstjeneste også må gjelde for personer over 50 år. Tradisjonelt har karriereveiledning vært knyttet til unge voksne og deres inntog i arbeidslivet, nå håper vi også på en tjeneste som kan bidra til at flere godt voksne kan skifte karriere hvis de ønsker det. Økt mobilitet er viktig for at flere kan forlenge sin yrkeskarriere. Her tror vi det ligger mange spennende utfordringer å ta fatt på. Tekst Tora Herud

Det er for få virksomheter som tenker langsiktig i personalplanleggingen sin.

befolkningen deltar i arbeidslivet, blir det tyngre å videreføre vår velferdsmodell. Denne avhengigheten utgjør en uskreven kontrakt mellom generasjonene. Når vi lever stadig lenger, må også avgangsalderen fra arbeidslivet øke. Det er heller ikke slik at yrkesaktive seni orer «tar» jobbene fra de unge. Analyser viser faktisk det stikk motsatte: høy sysselsetting blant de eldste går hånd i hånd med lav ungdomsledighet. Mengden arbeid i et land er ikke en konstant størrelse, og arbeid avler arbeid. OECD har analysert eldre og yngres

sysselsettingsgrad i samtlige OECD-land, og konklusjonen er ganske klar: det blir ikke flere jobber til de yngste om de eldste pensjoneres tidlig. Mange mener at dette bl. a kommer av at det er mer innovasjon og utvikling i virksomheter med større aldersmangfold. I sommer omtalte bl.a. New York Times forskning som viser at en 55-åring (og selv en 65-åring), har større innovasjonspotensial enn en 25-åring. Det er derfor ingen grunn til å tvile på at en vellykket seniorpolitikk i arbeidslivet også er en viktig del av den såkalte generasjonskontrakten. @kariosterud

Tegning Siri Dokken

generasjonskontrakt?

Kari Østerud

Direktørbloggen

IA-arbeidet:

– Må forankres hos leder – Bydel Nordre Aker har gjort en utmerket jobb med å forankre IA-arbeidet både i toppledelsen og hos ledere med personal ansvar. De har dyktige HRmedarbeidere, som har forstått rollen sin, sier seniorrådgiver Trygve Fredrik Myhren ved NAV Arbeidslivssenter Oslo. Tekst og foto Tora Herud

lle IA-virksomheter har en fast kontaktperson i NAV Arbeidslivs senter og et krav på seg om å sette IA-mål og lage en handlingsplan. Trygve Fredrik Myhren har vært kontaktperson for Nordre Aker det siste året og inntil nylig, men gir sine forgjengere æren for at arbeidet kom godt i gang. IA-arbeidet er tema på to faste årlige møter i bydelene. – Der ivaretas trepartssamarbeidet ved at direktør, hovedtillitsvalgt og hovedverneombud deltar. I tillegg er det naturlig at IA-rådgiveren fra NAV Arbeidslivssenter er med. Men ofte oppretter virksomhetene IA-kontakter som er for langt fra linjen og beslutningsarenaene til at de har noen særlig innflytelse. Det er viktig at det er ledere som driver oppfølg ingen. Dialogen er noe av det viktigste. Å bli lyttet til når du er på jobb og ønsket tilbake når du er borte. Lederens rolle er svært viktig, men vi er alle vårt eget arbeidsmiljø, sier Myhren.

Mest sykefraværsarbeid

Seniorrådgiver ved Nav arbeidslivssenter Jens Petter Elvestad, har konsernansvar for Oslo kommune og koordinerer IAarbeidet overfor bydelene, etatene og foretakene. – Sykefraværet i Oslo kommune er høyere enn i andre virksomheter i Oslo. Derfor har vi lagt inn mest IA-arbeid på å redusere sykefraværet. Men alle delmålene handler om å bli sett og å være ønsket, sier han. Som eksempel på tiltak rettet mot de

Trygve Fredrik Myhren og Jens Petter Elvestad. eldste viser han til bydel Gamle Oslo, som har benyttet tilretteleggingstilskudd i forbindelse med alle tre delmålene. – Eldre over 55 år får tilskudd til å lære generelle dataferdigheter, ikke bare det de trenger for å gjøre jobben sin, sier Elvestad.

Delmål 3 i en ny IA-avtale?

Trygve Fredrik Myhren og Jens Petter Elvestad mener det viktigste for delmål 3 i en ny IA-avtale er at virksomhetenes ledere, tillitsvalgte og verneombud blir enige om aktiviteter som kan bidra til at seniorer med nødvendig kompetanse velger å jobbe lengst mulig.

– Hva får en senior til å velge å stå lenger i jobb? Her kan det være store indi viduelle forskjeller, derfor er det stadig viktig å minne om hvor viktig det er å velge en individuell tilnærming fremfor en gruppetilnærming. Nærværsfaktorer er ikke nødvendigvis så annerledes for en senior enn for yngre medarbeidere. Mestring, mening, opplevd utvikling, det å bidra og være en del av, og anerkjennelse, for å nevne noe. Dessuten, kanskje kan arbeidsgiver gjennom god oppfølging bidra til å senke seniorens psykologiske (opplevde) alder – og derigjennom få vedkommende til å ønske å stå lenger i jobb? spør Trygve Fredrik Myhren.

Best i Oslo-klassen? Nordre Aker, en av de 15 bydel ene i Oslo kommune, har lykkes med å få IA-arbeidet ned på det enkelte av rundt 43 tjeneste steder i bydelen.

på hvert tjenestested, sier Sissel Lien, spesialkonsulent i personalenheten. AMU fungerer som øverste IA-utvalg i bydelen og skal påse at to møter i året vies IAarbeidet.

Tekst Tora Herud

Bydelen har en handlingsplan for period en 2013 – 2014. Den forteller blant annet at målet er å få det legemeldte sykefra været ned på 7 prosent i 2013. Slikt fravær er størst blant kvinner i alderen 40-49 år. Tiltakene i handlingsplanen dreier seg først og fremst om IA-avtalens delmål 1 om å redusere sykefraværet. Delmål 3 om øke yrkesaktiviteten blant arbeidstakere over 50 år beskrives slik: n Ha et livsfaseperspektiv som skal inngå som en del av virksomhetens personal politikk og i det systematiske fore byggende arbeidet. n Sette aktivitetsmål for hvordan virksomheten kan stimulere eldre arbeids takere til å forlenge yrkeskarrieren.

ed å slå sammen HMS- og IAarbeidet i ett utvalg der også plasstillitsvalgt er med, fungerer det tre-delte arbeidet på den enkelte arbeidsplass. Personalenheten har ansvaret for den overordnede oppfølgingen og samarbeidet med NAV-arbeidslivssenter. Hun sier bydelen satser på: n Forebygging gjennom HMS n Tett oppfølging av den enkelte med sykefravær n Holdningsskapende arbeid. – Vi fant ut at vi ville bygge videre på HMS-arbeidet og kaller det for HMSIA-utvalg, som har fire representanter

Handlingsplan for bydelen

– Viktigst å bli sett – For ti år siden var det vanskeligere å få ansatte til hjemmetjenesten. I dag har vi mange og gode søkere, sier Espen Gøranson (45), seksjonssjef for hjemmetjenesten i Nordre Aker.

øranson sier at tyngre brukere, flere med større pleiebehov hjemme og samtidig strammere økonomi, gjør det mer krevende å legge til rette for arbeidstakere som trenger det, men at det ikke er noen stor forskjell på yngre og eldre arbeidstakeres behov i så måte. – Vi har ledere som ser den enkelte i det daglige og tilrettelegger så langt vi kan, og det tror jeg er noe av det viktigste vi kan gjøre. Alder har egentlig ikke så mye å si. Eldre har lavere sykefravær enn yngre, men dersom noen trenger tilrette legging over tid, er det krevende med dagens rammer, sier han. Bydel Nordre Aker har ingen spesielle ordninger for å lokke eldre til å stå lenger i jobb, men ser på hvert enkelt tilfelle. Vi har gode HMS-IA-utvalg der verneombud, tillitsvalgt og leder sitter sammen og diskuterer blant annet løsninger for til rettelegging for ansatte.

Kompetanseheving

Ved behov for mer kompetanse i hjemme

tjenesten, har Nordre Aker gitt ansatte uten formell kompetanse tilbud om å ta helsefagutdanning i regi av Oslo kommune, og som kan kombineres med jobb. – Enkelte ansatte får fri en dag per uke

– Ikke best på delmål 3

Blant annet skal alle medarbeidersamtaler med ansatte over 55 år ha hatt som tema hvordan ledere kan stimulere medarbeid eren til fortsatt yrkeskarriere. Ansvarlig for dette er ledergruppa og personal enheten. – Det er viktig å komme inn på dette i god tid før den enkelte fyller 62 år. Noen ønsker roligere dager, andre ønsker mer påfyll og å utvikle seg mer. Alle ønsker å bli sett og hørt, sier Lien. Nordre Aker har ingen goder som ekstra ferie eller høyere lønn å lokke med. – Vi har prøvd det, men så ingen effekt av slike ordninger ved tidligere forsøk. Vi ønsker dessuten at de ansatte skal jobbe mer, ikke mindre. Vi er ikke best på delmål 3, men vi har fått en ny HR-leder som er opptatt av det og av tankesettet vi bruker, sier hun. Alle ledere i Nordre Aker har gått NAVs tre grunnkurs á 3 timer i sykefraværsoppfølging. Nå kommer lederkurset: «Livsfasefokus, alder et pensjonistpolitisk blindspor».

med lønn i et år for å ta utdanning. Det lønner seg for oss, fordi vi får pengene tilbake fra kommunen sentralt og økt kompetanse når vedkommende er ferdig. En 60 år gammel tidligere SAS-stuert gjorde det i fjor og hun jobber nå i hjemme tjenesten, sier Espen Gøranson. Et tilfeldig søk på finn.no i uke 38, viste 1 1/2 ledige stillinger for sykepleiere i hjemmetjenester i Oslo. Det var ingen ledige stillinger for folk med kortere utdanning. I tillegg var det flere vikarbyråer som søker etter sykepleiere.

Eldre har lavere sykefravær enn yngre, men dersom noen trenger tilrette legging over tid, er det krevende med dagens rammer. Espen Gøranson, seksjonssjef for hjemmetjenesten i Nordre Aker

– Det er godt å kunne utrette noe, sier Elisabet Seth. (Foto Tora Herud)

Trives best på farten – Jeg har alltid vært i full jobb og tror jeg kommer til å jobbe lenger enn til jeg er 62 år. Etter ryggoperasjonen føler jeg meg 20 år yngre, sier hjelpepleier Elisabet Seth (59) i hjemmetjenesten på Kjelsås i Nordre Aker. Tekst og foto Tora Herud

un hadde hatt lange sykefravær på grunn av dårlig rygg. Etter ryggoperasjonen i november fjor kom hun først tilbake i 50 prosents stilling og siden mai i år i full stilling. – Etter operasjonen slipper jeg å gå til de tyngste brukerne. I tillegg er det sørget for tekniske hjelpemidler i brukernes hjem, som letter arbeidet, sier Ellisabet Seth.

Variert arbeidsdag

Arbeidsdagen i hjemmetjenesten starter med rapport klokka 8. Klokka 8.15 kjører hun til den første av sju brukere som skal ha besøk før klokka 12. Ved besøk hos spesielt tunge brukere jobbes det i team på to og to pleiere. – Vi hjelper til med pleie, omsorg og medisinsk behandling, sier hun. Arbeidsdagen fra klokka 12 til 15 består av flere besøk hos brukere, fordeling av medisiner og rapportering. I tillegg kommer kvelds

vakter og helgevakter. Elisabet Seth har jobbet som hjelpepleier siden 1992. Før det jobbet hun i Oslo helseråd som fotterapeut hjemme hos pasienter. – Etter hvert skjønte jeg at jeg måtte «løfte blikket» på grunn av gal arbeidsstilling, sier hun. Hun tok hjelpepleierutdanning og senere videreutdanning i palliasjon og lindrende behandling ved livets slutt. Den siste utdanningen fikk hun dekket som følge av tiltak i statens omsorgsplan fram til 2015.

her er 67 år, sier avdelingssykepleier Edle Isachsen (61), som er Seths nærmeste leder. – Jeg trives best med å reise hjem til brukerne. Jobben er variert og utfordrende. Jeg har vært her i mange år, har gode kolleger og et godt arbeidsmiljø. Bedre tekniske hjelpemidler og det at vi oftere er to, er viktig for meg. Vi har tyngre brukere enn før, og ofte noen som nærmer seg livets slutt. Informasjon må gjentas flere ganger, og vi må sørge for at de er trygge, sier Elisabet Seth. Det var da hennes egen far døde av kreft, at hun bestemte seg for å ta mer utdanning.

Tett oppfølging

– Jeg synes vi er gode og kreative. Vi er opptatt av å ha tett oppfølging med de sykmeldte og å legge til rette så godt som mulig for at de skal komme raskt tilbake i jobb. 80 prosent av arbeidsoppgavene er hjemme hos brukerne, men vi har tre dagsentere, og noen av de eldste jobber der. Da jobber de femdagers uke på dagtid og slipper helgearbeid. Alder er egentlig ikke noe tema hos oss. Den eldste som jobber

Edle Isachsen.

Strakk ikke til – Jeg stortrives med å jobbe i resepsjonen og håper jeg får fortsette å jobbe her etter nyttår, sier Astrid Cecilie Johansen (56).

iden 2000 har Johansen jobbet i lønnsavdelingen i bydel Nordre Aker i Oslo kommune. – I fjor høst fikk vi et nytt HRlønnssystem. Det førte til mer arbeid for meg enn jeg rakk i 50 prosents stilling. Jeg er 50 prosent uføretrygdet og begynte å jobbe mer enn jeg skulle for holde tidsfristene. I februar i år ble jeg sykmeldt 100 prosent. Sjefen min og en fra personalavdelingen fulgte meg opp, og etter åtte uker kom jeg tilbake en dag per uke, men uten å ha tidsfrister. Jeg ble gradvis friskere og fortsatte en stund til på lønnsavdelingen, men så fikk jeg tilbud om å prøve meg i resepsjonen sier hun.

trygdet 50 prosent anbefalte legen hennes omskolering. – Jeg fikk arbeidstrening der jeg lærte data, lønn og regnskap, og deretter fikk jeg i 2000 jobb i lønnsavdelingen i Sogn bydel, som i 2004 ble innlemmet i Nordre Aker bydel, sier hun.

Stortrives nå

I resepsjonen for søknadskontoret for s ykehjem, personalavdelingen, barnehagekontoret og barnevernet i bydelen sitter en smilende Astrid Cecilie Johansen. Hun liker å ta imot mennesker og vise vei. Etter å ha jobbet med lønn kan hun alle navnene på ansatte fra før. – Jeg stortrives her og det arbeides med å gjøre denne jobben permanent for meg. Det synes ikke på meg hvorfor jeg er 50 prosent uføretrygdet. Oppfølgingen og det bli sett, er viktig for meg. I tillegg har jeg en fin fastlege, hun følger meg opp, sier hun. Johansen har endret arbeidsoppgaver før. Fra 1991 jobbet hun som kjøkken assistent på en avdeling på Tåsenhjemmet, og som pleiemedhjelper når noen hadde permisjon. Etter at hun ble uføre-

Astrid Cecilie Johansen fikk en ny mulighet.

OSLO KOMMUNE n Oslo kommune har 15 bydeler. n Ifølge Oslo-speilet fra Utviklings- og

ompetanseetaten i Oslo, kommer eldrek bølgen i Oslo først i 2025. Størst vekst av alle får aldersgruppen 67-79 år, med 23.000 flere i denne aldersgruppen i 2030 enn i 2013. Antallet eldre 80-89 år vil øke med 8.000 personer eller 47 prosent i tiden 2022 – 2030. Samtidig fødes det nå færre barn i Oslo, kun bydel Nordre Aker har en økning i fødselstallet. Befolkningstallet for hovedstaden forventes imidlertid å øke med 33,2 prosent fram mot 2030. n 5.480 personer var ansatt i hjemme

tjenesten i 2010, som er en del av pleie og omsorgssektoren. n I alt 11.267 personer var ansatt i pleie- og omsorgssektoren i 2011. 17 prosent av disse var over 55 år. Bydel Nordre Aker n 49.238 innbyggere. n Hjemmetjenesten har rundt 100 stillinger, fordelt på noen flere personer på grunn av deltidtidsstillinger, særlig i helgene. n 22 ansatte er over 50 år. (Kilde: Oslo kommune)

Oslo rådhus. (Foto Shutterstock)

Oppfølgingen og det bli sett, er viktig for meg. I tillegg har jeg en fin fastlege.

IA-avtalen i Mesta:

– Må føle seg betydningsfulle – Både våre egne ansatte og innleid arbeidskraft skal ha gjennomgått vårt sikkerhetskurs, sier driftsleder Odd Inge Jordal (58) i Mesta AS RegionVest.

biltelefon mens de kjører, begge deler er like farlig, sier han, som også er bekymret for alt søppelet som folk kaster ut gjennom bilvinduene.

Treneren for laget

Odd Inge Jordal trekker paralleller til fot-

Fra venstre veimester Ørjan Sandvik (47), fagarbeider Jan Arne Liøen (60) og driftsleder Odd Inge Jordal (57).

ballaget Brann når han beskriver jobben sin. – Jeg føler meg som treneren for laget, og vi skal gjøre hverandre gode. Det er en stor utfordring. Hvis vi har greid å få til lagspillet, og en går ut av laget, da har vi et problem. Men det eneste som kan stoppe oss i IA-arbeidet er fantasien. Vi må snakke sammen. Det er viktig for meg å ha folk med etter fylte 62 år. De sitter med mye god kompetanse som vi vil ha med videre. Det som betyr noe er at folk stoler på meg og kommer og forteller meg

Tekst og foto Tora Herud

esta Region Vest arbeider på 5-årige driftskontrakter for Statens vegvesen, i tillegg har de vedlikehold av alle tunnelene i Bergen. – Vi er opptatt av å registrere alle uønskede hendelser, alt fra snubling til påkjørsler eller biler som kommer kjørende inn i stengte tunneler. Trafikksikkerhet står øverst hos oss. Vi har strenge sikkerhetskrav, og derfor er jeg daglig bekymret for ansatte som jobber på veien i Norges nest største by. Stadig flere trafikanter er ruset bak rattet, og mange snakker i mo-

Velger å tenke positivt – Jeg føler at arbeidsgiveren min har tenkt seg nøye om, og slik gitt meg et godt tilbud, sier Atle Gjerdevik (36), som kjører 1 ½ time med bil hver vei til og fra jobben.

jerdevik er utdannet anleggsmaskinreparatør og har jobbet i Mesta

r egion Vest i 13 år. Tidligere har han jobbet på verksted og som gravemaskinfører. – For noen år siden merket jeg at armene visnet bort og at det flimret for øynene når jeg sto under løftebukk og jobbet. Fastlegen fant ingen årsak, men da jeg etter 14-15 måneder byttet lege, ble jeg sendt til nevrolog og der fikk jeg diagnosen Multippel sklerose (MS). Det er

når de er syke, og at de sier til legen sin at de har en leder som er åpen for å legge forholdene til rette, slik at de kan jobbe. Men det er arbeidstakerens eget ansvar å ta vare på egen helse, sier han. Mesta Region Vest har et korttidssykefravær (1-3 dager) på under 1 prosent, og et langtidssykefravær (mer enn 16 dager) på rundt 4 prosent.

– Du er et funn

Jordal møter ansatte med å si at de er et funn når de gjør jobben sin slik de skal. For å få det til, lages det i samarbeid med de ansatte hver uke detaljerte planer for arbeidsoppgaver og arbeidsfordeling uka etter. – HMS-arbeid er et høyt prioritert område hos oss og noe regiondirektør Kjell Næss er veldig opptatt av. Vi må rapportere sykefravær og ulike typer skader hver måned. Skal vi lykkes med IA-arbeidet, må vi se hverandre, ha tillit og respekt. Bygge lag, sier Odd Inge Jordal. Hanmener seniorpolitikk handler om det samme. – Folk skal ha lyst til å jobbe til de fyller 67 år. Dette er et tungt yrke og vi har bruk for alle. Våre eldste ansatte vet hvordan veiene er bygd, det er viktig kompetanse å ta vare på. Så vidt jeg vet er ingen blitt skubbet ut hos oss på grunn av alderen, sier han.

Det er viktig for meg å ha folk med etter fylte 62 år. De sitter med mye god kompetanse som vi vil ha med videre.

Atle Gjerdevik byttet jobb.

Gikk seg tilbake til jobb Takket være Jan Arne Liøen (60) og kollegene hans som lapper asfalt i Bergen om natten, slipper trafi kantene å stå i kø på dagtid.

Jan Arne Liøen.

– Vi jobber fra mandag til fredag fra klokka 21 om kvelden til klokka 06 om morgenen. Men jeg har lett for å sove på dagtid, så det går bra, sier Liøen. Det blir ikke så mye sosialt liv sammen med andre de dagene, men det kan han ta igjen fordi han har lenge fri i helgene. – Når vi driver med asfaltlapping er vi tre mann på en bil. Jeg har gode arbeidskolleger og vi trives godt i lag, sier han.

Det var ikke alderen

Før jobbet Liøen med veier innover mot Hardanger. Men plutselig i 2005 fikk han et hjerteinnfarkt. – Jeg hadde merket at jeg lett ble sliten, men tenkte at jeg som 52-åring begynte å bli gammel. En kveld hjemme ble jeg varm og svett, fikk smerter og la meg ned på sofaen. Kona mi ringte 113, og takket være henne ble jeg hentet av ambulanse i tide og fikk raskt hjelp, sier han. Etter noen måneders sykmelding begynte han i jobb igjen. – Men jeg ble så urolig, og syntes jeg hadde vondt alle steder. Jeg var ofte sykmeldt og til slutt et helt år, deretter gikk jeg over på rehabiliteringspenger samtidig som jeg gikk til psykolog. Bedriftssykepleieren i Mesta kom hjem til meg flere ganger, og forsøkte å finne ut hva de kunne hjelpe meg med, sier Liøen. Legen manglet egentlig bare under skriften hans for å uføretrygde ham.

I jobb etter hjerteinnfarkt

– Det var vanskelig så lenge det sto på. Jeg våget ingenting, ikke å gå i selskap en gang. Da kom angsten, jeg kjente press i

mange grader av MS, og jeg velger å tro at jeg har en mild type. Enkelte dager blir jeg veldig sliten og trøtt, og jeg må legge meg på sofaen når jeg kommer hjem, sier han.

Fikk ny jobb

Sykdommen gjør det vanskelig for Atle Gjerdevik å jobbe ute når det er kaldt. Etter at han fikk diagnosen MS ble han sykmeldt i et år. – Jeg fikk tilbud om bytte jobb, og heller ta ansvaret for lageret. Det er fint. Her er jeg alene, jobben er variert og

brystet og måtte legge meg, sier han. Hos psykologen lærte han å bruke avslapningsprogrammer, og han ble rådet til å gå turer. Samtidig fikk ikke Mesta fornyet kontrakten i Hardanger, der Liøen hadde jobbet. – Jeg begynte å gå turer i fjellet, og så gikk angsten gradvis over. Så jeg tenkte at nei, jeg vil ikke bli uføretrygdet. Jeg ringte til Odd Inge Jordal i Mesta og spurte om han hadde noe arbeid for meg. Etter noen små tilbakefall, er jeg tilbake i full jobb, sier han fornøyd. Han har ikke tenkt så mye på at han snart er 62 år og kan gå av med AFP. – Så lenge helsa er god, kan jeg godt tenke meg å fortsette lenger, særlig fordi jeg har så gode kolleger, sier han. Selv om jobben er fast, må de ansatte være forberedt på nedbemanning dersom Mesta skulle tape en kontrakt.

jeg kan styre den selv, sier han og viser seniorpolitikk.no rundt på lageret og kontoret. Men helt alene blir han ikke, der har veimestrene også arbeidsplasser og datamaskiner. Når vi spør om ikke den lange reiseveien til og fra jobb er slitsom, særlig når han begynner på jobb klokka 7, svarer han slik: – Mesta har tatt vare på meg, og hjemme har jeg tre barn som trenger å følges opp om ettermiddagen, sier Atle Gjerdevik.

Kommer og går med Da Nils Bølset (85) avsluttet jobben som Norges ambassadør i Australia, ble han spurt om han kunne tenke seg å jobbe med familierelaterte spørsmål i UD. Det er 17 år siden. – Det er hyggelig at avdelingen finner det nyttig å ha en gammel traver som meg her, sier han. Tekst og foto Tora Herud

or stasjonssjefer i utenriks tjenesten, slik som ambassadører, er det en regel om at de må gi seg ved fylte 68 år. Dersom de ønsker det, kan de komme hjem og jobbe i departementet her i Norge til de fyller 70 år. – Da jeg fylte 67 år ble jeg spurt om jeg kunne tenke meg å jobbe videre i en nyopprettet stilling som familiekoordinator. Når begge i et par er yrkesaktive, kan det

oppstå problemer dersom den ene blir beordret til jobb ved en utenriksstasjon, UD ønsker derfor å legge forholdene best mulig til rette for familier i utenrikstjenesten, sier Nils Bølset. Som en av fire jurister i avdelingen for kompetanse og ressurser, bistår han avdelingen i juridiske spørsmål og gjør ellers blant annet utrednings oppgaver.

Stakk innom og fikk jobb

Bølset begynte i UD i 1954 etter at han hadde studert engelsk i London. Før dette

hadde han tatt artium, handelsgymnas og jobbet to år ved Møre og Romsdal veg kontor. – Jeg hadde søkt tre stillinger, to i private virksomheter og en i UD. En dag jeg gikk over Solplassen, nå Kronprinsesse Märthas plass, der UD lå da, stakk jeg bare innom – og ble ansatt der og da, sier han. To år senere fikk han jobb som assistent ved konsulatet i Genova i Italia. – Først sa jeg ja til jobben, så giftet jeg meg, sier han og smiler. Tilbake i Norge i 1960 fikk han stilling som sekretær og begynte å studere jus ved siden av jobb og familie og tok eksamen høsten 1962. I 1964 avla han UDs aspirantprøve, og deretter gikk veien videre, og på kort varsel, til ambassaden i Rio de Janeiro i Brasil med kone og to barn. Etter noen år bar det vid ere til Warsawa i Polen, da med tre barn.

område-spørsmål i UD. I siste halvdel av 1980-årene ledet han en norsk delegasjon som forhandlet fram en bilateral avtale med Sovjetunionen om søk og redning i Barentshavet. I 1988 blir Nils Bølset ambassadør i Ankara i Tyrkia i fire år, og deretter fire år i Canberra i Australia. – Norge og Australia har ofte sammen fallende interesser, men med et unntak – hvalfangsten! Da NRK viste en film om selfangst som selfangstinspektør Odd Lindberg hadde laget, var ikke filmen slutt før telefonen begynte å ringe. Det kom til og med drapstrusler. Min rolle var å forsvare Norge. En ambassadør skal alltid fremme den sittende regjeringens interesser, sier han.

Høyt verdsatt medarbeider

Nils Bølset.

glede I stillingen som familiekoordinator var den store saken for Bølset å arbeide for at medfølgende ektefeller med minst 10 års ledsagertid skulle få en beskjeden pensjon. Det handlet blant annet om å anerkjenne den innsatsen ektefellene utførte gratis for den norske staten.

Tid for storpolitikk

Mesteparten av 1970-tallet var Bølset tilknyttet rettsavdelingen i UD. – Jeg var med på de to-tre første offisielle rundene med Sovjetunionen om delingen av kontinentalsokkelen i Barentshavet. Arbeidet førte til avtalen som ble skrevet under 40 år senere, sier Bølset. I 1979 gikk ferden igjen ut av landet, denne gangen til jobb som ministerråd ved ambassaden i Bonn, fram til han i 1985 ble spesialrådgiver for polar- og nord-

– Det er 104 utenriksstasjoner, og det er vanlig at ambassadører blir på et sted i rundt fem år. Vi har en regel om at ingen skal være i utetjeneste i mer enn ti år til sammen om gangen, sier han. Aldersgrensen for ansatte i Staten er 70 år, og den enkelte medarbeider plikter da å slutte. Men det er ingenting i veien for at arbeidsgiver kan engasjere medarbeidere etter dette, og til det som ansatte i Staten kaller pensjonistlønn. – Jeg lever mer for å arbeide enn jeg arbeider for å leve, og jeg har alltid hatt gode sjefer og kolleger, sier Bølset om arbeidsbetingelsene. Han har en arbeidskontrakt på timer tilsvarende 75 prosent stilling. Sjefen hans i UD er en av Bølsets tidligere underordnede ved ambassaden i Canberra. – Nils Bølset er en meget klok, kunn-

skapsrik og sympatisk kollega. Diplomati er et erfaringskrevende fag, og erfaring har Nils plenty av. Hver gang vi diskuterer en sak, lærer jeg noe av hva han sier, ofte også av måten han sier det på. Nils er høyt skattet og svært viktig for arbeidsmiljøet i denne seksjonen, sier avdelingsdirektør Espen Frederik Larsen (52). Bortsett fra pensjonistvilkårene, har Bølset samme rettigheter og plikter som andre med arbeidere.

Ble ønsket tilbake

Men det var ikke slik at Nils Bølset bare ble værende i UD. Han sluttet ved fylte 70 år, for da å gå over til 50 prosents stilling som ekstraordinær dommer i Borgarting lagmannsrett. – Men en dag gikk jeg en tur innom kantinen her i UD, og der traff jeg sjefen for personalseksjonen som spurte om jeg ikke kunne begynne på igjen. Så ble det 50 prosent her også. Men da jeg fylte 73 år var det stopp i Borgarting, så da økte jeg til 75 prosent her i UD, sier han og anser seg som en av utenrikstjenestens mest privi legerte. Men hva tenker han som tidligere leder med personalansvar om aldersgrenser? – Det er ikke unaturlig at det er en aldersgrense, men jeg synes at den gjerne kan heves fra dagens 70 år og gjøres mer fleksibel. Ellers tror jeg ikke det er så lett for en leder å si at nå takker vi for inn satsen, for nå yter du ikke nok og vi må si adjø, sier Nils Bølset. Selv har 85-åringen gitt kollegene sine denne beskjeden: Dere skal si fra om dere helst ser at jeg slutter. Dere skal ikke holde på meg for å være snille mot meg!

Les mer på seniorpolitikk.no

Årets seniorinitiativ 2013:

Hvem får prisen i år? OSL mottok prisen Årets seniorinitiativ i fjor for blant annet å ha bygget opp en kultur med sunn helse og treningsprofil i bedriften, og slik gjort det mulig for seniorer å stå lengst mulig i jobben. Hvem fortjener prisen i år? Forslag kan leveres her innen 14. oktober 2013: www.seniorpolitikk.no/seniorinitiativet

Administrerende direktør Nic Nilsen i OSL mottar fjor årets pris fra arbeidsminister Anikken Huitfeldt. (Foto TH)

Returadresse: SSP, St. Olavs plass 3, 0165 Oslo

Pay-back for framtiden – Vi som begynner å bli gamle nå, vi er liksom en ny rase på jord. Man vet ikke hva man skal gjøre med oss, sier professor emerita Bodil Jönsson (71) ved Lunds Universitet i Sverige. Tekst Tora Herud

önsson omtaler dem som nærmer seg pensjonsalderen nå, som den første velutdannede generasjonen. Men at de i sine intensive arbeidsliv, ikke alltid har rukket å få brukt alt de kan til beste for andre. Gjennom pilotprosjektet «Uppdrag Kunskap», et samarbeid mellom Vårdals institutet, svensk institutt for helseforskning, og «Bätre liv för sjuka äldre» i Sveriges Kommuner og Landsting (SKL), får 20 senior er nå sjansen til å utvikle det de brenner for. – 60-70-åringer kan mye, og de må få brukt denne kunnskapen uten å måtte late som om de er 40. Eldre har mye ferdig bearbeidet kunnskap. I tillegg har de ubearbeidet kunnskap, og denne må vi finne ut hvordan de best kan få brukt innenfor de nærmeste 5-10 årene, sier Bodil Jönsson. Selv er hun professor i rehabiliteringsteknikk og har gjennom et langt arbeidsliv jobbet med fysikk. Som professor emerita bedriver hun det hun kaller «academy at home». Det blir det i tillegg til prosjekter, både bøker og radioprogrammer av.

Kunskap» er leger, sykepleiere, helsefagarbeidere, administrative ledere og andre ansatte eller tidligere ansatte i helse vesenet, med et bredt tverrsnitt av livs- og yrkeskunnskap. Målet er at de med veiledning, inspirasjon, teorier og metoder, skal kunne jobbe både sammen og hver for seg med både felles og egne prosjekter, som skal presenteres høsten 2014. – Vi vil at de skal formidle kunnskap fra sine fagfelt som kan komme eldre i eldreomsorgen til nytte, sier Bodil Jönsson. Sammen med Gerd Ahlström, sjef for Vårdalsinstitutet, møtte hun deltakerne første gang i begynnelsen av august. I alt vil de treffes fire ganger á to dager. – Mellom treffene må den enkelte jobbe hver for seg med egne prosjekter, sier Jönsson.

Senior Smart

Uppdrag Kunnskap

De 20 utvalgte personene til «Uppdrag

Mulighet for å delta

– Dette er en ny måte å involvere senior er i utformingen av pleie og omsorg på, og en hittil uprøvd måte å bruke eldre

Dette er Senter for seniorpolitikk (SSP) Senter for seniorpolitikk (SSP) er et kompetansesenter som arbeider for å stimulere og utvikle god seniorpolitikk i privat og offentlig virksomhet. n SSP samarbeider med myndigheter, virksomheter, arbeidslivets parter og personalfaglige organisasjoner og opplæringsorganisasjoner. n SSP initierer, støtter og koordinerer seniorpolitisk forskning. n SSP yter seniorpolitiske rådgivningstjenester til offentlige og private virksomheter. n SSP arbeider i 2013 med et prosjekt om rekruttering og mobilitet rettet mot gruppen 50+.

Bodil Jönsson. (Foto Karin Jönsson) medarbeidres kunnskap på, sier sjef for avdelingen for pleie- og omsorg i SKL, Göran Stiernstedt på Uppdrag Kunnskaps prosjektetside, uppdragkunnskap.se. Bodil Jönsson har skrevet en rekke bøker. I boka «Guld» skriver hun: «En av de mest spridda missuppfattningarna i vår samtid är att man har rätt att kräva delaktighet. Man kan faktiskt inte det. Inte heller kan någon ge dig delaktighet. Du kan inte få den, du måste erövra den, gång på gång. Det enda man kan kräva, få och ge är förutsättningar för delaktighet.» – Når vi nå er så mange som skal bli gamle samtidig som vi er rimelig friske – hva kan vi da hjelpe til med, tenkte hun, da hun fikk ideen til Uppdrag Kunnskap.

www.seniorpolitikk.no

Utgiver: Senter for seniorpolitikk St. Olavs plass 3, 0165 Oslo Tlf: 23 15 65 50 E-post: ssp@seniorpolitikk.no Direktør: Kari Østerud Adm. leder: Kari Sørgaard Seniorrådgivere: Åsmund Lunde, Roger Moen og Steinar A. Hopland Adm. sekr.: May-Britt Pedersen Ansvarlig redaktør: Tora Herud Design/layout: Almås Design

seniorpolitikk.no redigeres i henhold til Redaktørplakaten og presseetiske retningslinjer

Redaksjonen avsluttet 19. september 2013