2 seniorpolitikk nr 2 2017

Nr. 2 - mai 2017

Morten Irgens: – Jeg mener at HiOA bør ta et karriereansvar, bli som et tannlegekontor som innkaller deg til ny time. side 2

Gir det å høre en ny dimensjon Svekket hørsel rammer både unge og eldre. M ­ ange med svekket hørsel synes det er flaut å gå med h ­ øreapparat og trekker seg tilbake både privat og på ­jobben.

Det ville Snorre Vevstad i Listen gjøre noe med.

Se Senior Smart side 16

Sosial omveltning drevet fram av teknologi SMILERYNKER

Det gjelder å henge med Jeg hadde tre bokser for å kunne se på TV og bruke internett hjemme, men så begynte to av dem å fuske. Jeg ringte ­selskapet jeg har avtale med og de sendte til slutt en tekniker. Før han kom hadde jeg tatt omstart og fulgt rådene jeg fikk, men til ingen nytte.

Teknikeren kom og gjorde det ­samme, og vips lyste alle lamper grønt og internett virket.

– Du tror ikke disse boksene er for gamle, da, og at jeg burde kjøpe nye, spurte jeg.

– Jo, du kan få alt i én boks, men da vil hele oppsettet i TV-en din endre seg, så det vil jeg fraråde, svarte han.

– Jo, men i min alder (62) er det jo viktig å henge med, sa jeg.

Han nølte og jeg beholdt mine gamle bokser. I tre dager til, da var det stopp igjen. Nå har jeg skaffet meg én ny boks, lest bruksanvisningen, ringt seks ganger til support og alt virker. Den teknologiske utviklingen går sin gang også hos meg.

Tora Herud

Twitter: @toraherud th@seniorpolitikk.no

SITATET

«En arbeidsplass stengt for eldre er en dårlig arbeidsplass.»

Johan Galtung (86), professor (Helsemagasinet)

– Vår generasjon har levd på oppturen. Dagens 19-åringer får mange utfordringer, sier Morten Irgens.

Tekst og foto Tora Herud

I

rgens skrev nylig i en kronikk i ­Dagens Næringsliv at «Vi er blant dem som går først inn i den digitale fremtiden, at vi er et av verdens mest ­digitaliserte samfunn, og at vår kostnads­struktur gjør at teknologi inn­ føres raskere enn i andre land».

1

Hva dreier digitalisering seg egentlig om?

– Det som skjer nå kalles gjerne den fjerde industrielle revolusjon. Det er en teknologidrevet sosial omveltning.

Den første industrielle revolusjonen var drevet fram av dampkraften, den ­andre elektrisiteten og den tredje da IKT ­(informasjons- og kommunikasjons­ teknologi) kom på 1960-tallet.

Den første jobben til moren min var på Telegrafen i sveivetelefonens tid. Hun og kollegene koblet folk på linjene med

kabler som de flyttet på. I dag tenker vi på det som en absurd manuell operasjon. Mange slike yrker ble borte, og etterhvert har vi flyttet grensene. Hvor mange bruker for eksempel postgiro i dag? Norge er det landet i verden med færrest bankfilialer per innbygger. I dag er telefonen banken min. Banktjenester er gått fra å være en banksektor til å bli en teknologisektor. Bankautomatene er på vei ut. Dagligvarehandelen er teknologisert. Jeg bruker ikke kontanter.

Det har gått fra kontanter, til kort og til ­betalingsløsninger på telefonen.

2

Hvordan kan det ha seg at den digitale utviklingen går så fort i Norge?

– Vi har en annen lønnsstruktur og vi har de minste lønnsforskjellene. Lavt ­utdannede tjener mer i Norge enn i

DIREKTØRBLOGGEN - KARI ØSTERUD

Flere seniorer i arbeid sikrer velferdsstaten Nylig la regjeringen frem sin perspektiv­ melding. Perspektivmeldingen 2017 gir et bilde av hvilke langsiktige utfordringer vi står ovenfor dersom vi ønsker å opprettholde velferdsstaten slik vi kjenner den. Regjeringen slår dermed fast at vi for det første må arbeide lenger enn

før, og at vi for det andre må øke og utvide kompetansen vår i takt med et stadig mer avansert arbeidsliv.

De viktigste grepene vi tar for å trygge velferden i årene som kommer, er både å sørge for at flere kommer i arbeid, og at vi alle jobber lenger. Norge har det beste

5 spørsmål om den digitale fremtiden

Morten Irgens Stilling: Prorektor for forskning og ­utvikling ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

mange andre land. Dersom teknologi kan spare arbeidsplasser, blir den innført raskere i Norge enn i andre land fordi vi tjener inn investeringene raskt. I India lønner deg seg mindre enn her.

Norge er et av verdens mest digitaliserte land. Vi er et av de første landene i verden som går inn døra til fremtiden.

Du kan finne de mest avanserte Artificial Intelligence (AI)-laboratorier i USA, men når du kommer ut på gata finner du gjerne en telefon­automat som bruker mynter. Til kontrast er hele nasjonen Norge et framtids­laboratorium.

Utfordringen er at vi ikke har noen å spørre når vi støter på de nye problemene dette medfører, vi er blant de første til å møte dem.

fundamentet for lange yrkeskarrierer.

Perspektivmeldingen er helt klar: «Når levealderen øker, må avgangsalderen fra arbeidslivet øke.» Dette er ikke noe som kan utsettes til yngre g­ enerasjoner. Det gjelder fullt ut for d ­ agens 50-60-åringer.

Yrkeskarrieren må forlenges. Arbeidskraften behøves, og det vil være et viktig bidrag til finansiering av velferdsstaten.

Senter for seniorpolitikk jobber for økt avgangsalder i arbeidslivet. Den samfunnsøkonomiske gevinsten ved at seniorer fortsetter ett år lenger i arbeid, tilsvarer om lag 30.000 årsverk og 30 milliarder kroner i økt verdiskaping.

Seniorpolitisk barometer bekrefter at vi er på rett vei: Folk ønsker å jobbe lenger nå enn før, og lederne mener seniorarbeidstakere presterer minst

3

Hvor skjer det?

– Det skjer her. Om ett år får Norge et nytt universitet. Høyskolen i Oslo og Akershus har 20.000 studenter, 74 forskningsgrupper, 4 fakulteter, 6 doktorgradsprogrammer og det største anvendte samfunnsvitenskaplige forsk­ ningssenteret nord for Berlin. Det blir Norges tredje største universitet og den største leverandøren av kandidater til velferdssamunnets yrker. Men vårt samfunnsoppdrag er ikke å undervise og ­forske, som mange tror. Samfunnet ­betaler lønna vår for å gjøre framtida bedre, for oss selv, for våre barn og ­barnebarn. Undervisning og forskning er

like godt som andre arbeidstakere. Det er tatt flere grep de senere årene for å forlenge yrkesdeltakelsen. Både IAavtalen, pensjonsreformen og økning av aldergrensen i arbeidsmiljøloven til 72 år er eksempler på slike grep. De siste par årene har den positive trenden med at flere vil jobbe lengre stagnert, og det kan bli utfordrende å nå Perspektivmeldingens mål om økt avgangsalder.

I tillegg til praktisk politikk blir derfor holdningsarbeid også viktig. I Perspektivmeldingen blir det fremhevet som en utfordring «at arbeidsgivere kan undervurdere eldre personers kompetanse».

Det har også oppstått en «misforstått generasjonssolidaritet», hvor en økende andel både yngre og eldre arbeids­takere mener at seniorene må tre av for å skape

verktøyene våre. Kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling.

– 19-åringene som begynte på HiOA i høst, er født året etter Kyoto-avtalen. De pensjoneres om 47 år i 2064. Dersom vi tenker oss 47 år tilbake, til 1970, hvordan så verden ut? Det har vært en helt eks­ trem utvikling siden da, og det vil skje ekstrem utvikling fram til 2064, men vi vet mer om framtida nå enn vi gjorde da, vi forsker mer på hvor utviklingen kan bringe oss. Og fremtiden vil bli mye mer utfordrende og den vil bli vanskelig. Vi snakker om energi- og miljøutfordringer, klimaendringer, pandemier, resistente bakterier, ressursmangler som for eks­ empel på sjeldne metaller. En dag vil vi mangle fosfat til kunstgjødsel. Og vi får de større migrasjonene.

– Vi er mer produktive. Tidligere har vi generert flere arbeidsplasser. Nå er det særlig to utfordringer. Den ene er at verdien av produktivitetsveksten ikke fordeles jevnt i samfunnet. Den andre er at tidligere endringer erstattet muskelkraft, mens den nye erstatter kunnskapsarbeidere. HiOA er den største leverandøren av arbeidskraft til velferdssamfunnets yrker. Noen yrker kan bli borte, eller de kan endre seg veldig. Kanskje teknologi kan gjøre at sykepleiere kan overta mye av det leger gjør, og frigjøre tid for legene. Resultatet blir høyere ­kvalitet.

Men mange utdanninger er styrt av rammeplaner fra myndighetene, nettopp for å hindre variasjon og for rask utvikling.

Det mener jeg er gammeldags tenkning.

Det er en utfordring.

plass for de yngre i arbeidslivet. Dette er en feilslutning, og bidrar til at vi mister kompetansen seniorene besitter. ­Arbeidsledigheten blant seniorer har vært økende, og vi vet at seniorer har store utfordringer med å komme tilbake i jobb dersom de først har gått ut av ­arbeidslivet.

Perspektivmeldingen gir oss et godt fundament for å meisle ut en politikk som stimulerer til ytterligere yrkesdel­ takelse og høyere avgangsalder i arbeidslivet, men som Perspektivmeldingen også fremhever: Både arbeidsgivernes og arbeidstakernes holdninger spiller en viktig rolle. Er du 50+ og yrkesaktiv, vil de neste 15 årene av yrkeslivet kunne bli dine 15 beste år i arbeidslivet.

Seniorpolitikk 0217

3

4

Er vi godt nok rustet, ­ eller hvor trenger vi ekstra styrke?

– Det skjer en sammensmeltning, en minia­tyrisering. Det ene er at jeg på telefonen har tilgang til all verdens kunnskap.

Det andre er at 20 milliarder dingsbomser, slik som biler, pacemakere, TV, nettbutikker og sosiale medier, er knyttet til internett og vet hva vi gjør. De produserer et massivt datavolum, såkalt Big Data. Gjennom hva folk søker på, vet for eksempel Google lenge før helsemyndighetene når det kommer en influensaepidemi. Det samme gjelder som temperaturmåling for trender, det er kunstig intelligens basert på store datamengder.

HiOA har Oslos eneste teknologifakul­ tet og har nettopp skrevet under på en samarbeidsavtale med IBM for å etablere det IBM kaller Norges første Watson­ universitet. Avtalen handler om å gjøre de siste teknologiene innen maskinlæring og prosessering av store datamengder tilgjengelig for våre studenter og våre forskere.

For eksempel publiseres det to millioner forskningsartikler hvert år, det er ingen som kan følge forskningsfronten innen noen fagfelt. Men det kan teknologiske systemer som Watson gjøre. Da kan en sykepleier med hjelp av Watson raskere og mer presist sette en diagnose enn en lege kan i dag. Dette vil utfordre profesjonene og arbeidsfordelingen mellom en rekke yrker. Det som i mine øyne er interessant, er at det er en sosial omveltning drevet fram av teknologi.

5

Du jobber med studenter, men hva skjer med kompe­tansen deres når de ­be­gynner å jobbe, og hva med oss som allerede er i arbeidslivet?

– Mange yrker vil få sterkt endret innhold.

Hvordan skal vi utvikle oss når utviklingen ute i samfunnet går så fort?

Noen tar en bachelor og eventuelt en master før de går ut i arbeidslivet. Men de må tilbake til etter- og videreutdanning mange ganger. Jeg mener at HiOA bør ta et karriereansvar, bli som et tannlege­ kontor som innkaller deg til ny time.

Tidligere studenter må få jevnlige tilbud om muligheter på fagområdet vårt. Slik vil vi ta et karriereansvar for den enkelte, et livsløpsansvar.

Jeg tror det er viktig også fordi det er de mest ressurssterke som tar grep om sine egne liv før de er nødt til det. Andre vil bli glad for å bli innkalt, som til tann­ legen. Teknologi gjør det enklere å håndtere dette.

4

Seniorpolitikk 0217

Mange har et hav av erfaring å dra veksel på når det trengs n BARNEHAGE

Høyt sykefravær, tidlig uføretrygd og tidlig pensjonering. Passer jobb i barnehage egentlig for seniorer?

Tove Midtsundstad.

(Foto Dag W. Grundseth)

E

tter barnehageforliket i 2003 har Norge fått full barne­hagedekning med 300.000 plasser. Fram til 2014 økte antall ansatte fra 65.000 til 94.000.

De fleste ansatte er kvinner. Andelen menn økte fra 8,8 prosent til 11,3 prosent i de ti årene fram til 2015, og det er flere eldre arbeidstakere i offentlig barnehager enn i privat.

Ifølge SSBs sysselsettingsstatistikk er nærmere én av fem barnehageansatte i dag over 50 år, og andelen øker. Til sammen er 20.000 ansatte over 50 år, og de fleste seniorene i kommunale barnehager er ufaglærte kvinner i assistentstillinger.

– Seniorene er i alderen 50 til 74 år. Antallet i aldersgruppen 55 til 61 år som jobber i barnehage har doblet seg på ti år. Det skyldes dels økningen i antallet barnehager, men også at vi har fått en økende andel barne­ hager med lang fartstid, og med det mange ansatte med lang ansiennitet. For mange av de eldste med lite utdanning utover grunnskole har det også vært få andre muligheter i arbeidsmarkedet. Alternative jobber for ufaglærte er gjerne i butikk eller pleiehjem. Mangel på utdanning kan derfor ha hindret mobilitet.

– Noen steder har mange derfor jobbet sammen i 30 år. De har blitt en gjeng. Noe som oppleves som ­positivt, men som også kan påvirke den enkeltes valg om tidlig eller sen avgang, avhengig av hva de ­andre gjør, sier forsker Tove Midtsundstad i Fafo, som sammen med Hanne Bogen og Åsmund Hermansen, står bak rapporten «Jobb i barnehage – passer det for seniorer?»

trengs, og som også de yngre drar nytte av, fortsetter Midtsundstad. Økt utdanningskrav Kravene til utdanning i barnehagene har økt, og det er ikke så lett nå som før for ufaglærte å få en slik jobb.

Men det er heller ikke så lett for nyutdannede barneog omsorgsarbeidere å finne sin plass.

– Det er et tett kvinnemiljø i barnehagene, med liten grad av arbeidsdeling. Det kan derfor for nyutdannede, være vanskelig å argumentere for en viss arbeidsdeling etter kompetanse, særlig overfor eldre ansatte med lang erfaring.

Høyt sykefraværgir, mer sykefravær I rapporten vises det til tall fra KLP om at mange barne­hagelærere og assistenter uføretrygdes før de ­fyller 62 år.

– Vi vet ikke hva årsakene til det er. Barnehagen har imidlertid vært en lettvint vei inn i arbeid for mange, også for dem med noen helseproblemer. Men det kan også være at alle ikke tåler de fysiske arbeidsbelastningene, som er der. De Fafo intervjuet var da også de som hadde «holdt ut» lengst. De er derfor ikke helt representative. Sykefraværet er høyt i følge KS, i snitt på 12,5 prosent, selv om det varierer veldig mellom barnehager. Variasjonen kan skyldes både ledelse, organisering og miljø. Det de selv la vekt på var at høyt sykefravær i seg selv genererer mer sykefravær, blant annet fordi det kan være vanskelig å få tak i eller finansiert vikarer, sier Midtsundstad. De som er på jobb får derfor dobbel byrde.

– Ikke så slitsomt – og vi har kropp til å jobbe her – Ingen av de spurte i vår undersøkelse klagde på Ektefelle eller helse avgjør avgang ­arbeidsmiljøet, bortsett fra støy. Men husk på at dette Selv om mange av dem Fafo intervjuet var i 60-årene, arbeidet er veldig variert. Det er langt mer enn bæsjeviser statistikken at barnehageansatte pensjonerer seg bleier og sutrete unger. Det er mange muligheter for relativt tidlig. For mange er tidspunktet for å slutte ulike kreative aktiviteter, både ute- og inne. De ansatte i jobben knyttet til når ektefellen slutter, og han er får derfor rikelig anledning til å bruke ulike sider av ­gjerne eldre, men primært er det helsa som avgjør. seg selv. Men det er også krevende. De ansatte må være konstant påkoblet, være til stede, se barna, lytte Barnehagejobb for seniorer? og p ­ asse på hele tiden. Det er et stort ansvar. Det er Fafo besøkte IA-virksomheter i offentlig sektor. da også vårt inntrykk at barnehageansatte er noe mer – Disse må ha en seniorpolitikk, og generelt har opptatt av barn, enn folk flest, og noe av grunnen til at barne­hagene de samme ordningene som andre komde valgte jobben i utgangspunktet, sier hun. munalt ansatte har. Det dreier seg om alt fra ekstra Fafo har i undersøkelsen ­ferie og fridager, redusert arbeidsikke sett spesielt på for­holdet tid med lønnskompensasjon til deltid-heltid, men mange i denne i arbeidstida. De arbeidstak­ «Det er ikke så lett nå trim ­bransjen jobber deltid. erne vi møtte hadde likevel ikke – Det er da kanskje også som før for ufaglærte noe behov for særbehandling, sa ­lettere å få aksept for tilpasset de, ut over det å føle seg verdsatt. å få en slik jobb.» arbeidstid eller det å være til­ Så til spørsmålet i navnet på kallingsvakt i et kvinnemiljø. rapporten: Passer jobb i barneMange av de ufaglærte valgte også barnehagejobben hage for seniorer? lurer vi. under ­eller like etter småbarnsperioden, fordi den ga – Ja! Jobb i barnehage p ­ asser bra for seniorer, men, stor fleksibilitet og var nær hjemmet. Dessuten synes som noen sa, du må ha god fysikk for å jobbe der. Du «nesten alle» at de kan noe om barn, så terskelen var må klare å løfte, bøye deg, krabbe på gulvet, trille vogn lavere. og gå på tur. Jeg tror også seniorene er en berikelse for – Seniorene vi snakket med trives i jobben og synes barne­hagene og for barna. De er ofte tålmodige, trygge de mestrer den godt. De kobler det til at de er trygge voksne med livserfaring. Alle barn har jo heller ikke og mer erfarne. De kan jobben, og har er repertoar av besteforeldre i nærheten, sier Tove Midtsundstad. løsninger å ta av i kinkige situasjoner. Mange har da også et lager av erfaring de kan dra veksler på når det Av Tora Herud Seniorpolitikk 0217

5

– Det beste er å være noen unge og noen eldre n BARNEHAGE

– Ingenting sliter mer enn høyt sykefravær i barnehagene, sier Anne Gina Hægland (62), ­daglig leder i barne­ hagen Kidsa Inndalen i Bergen. Der er sykefraværet på kun 3 prosent.

Tekst og foto Tora Herud

I

følge SSBs sysselsettingsstatistikk er nærmere én av fem barnehageansatte i dag over 50 år, og andelen øker. Til sammen 20.000 ansatte er over 50 år, og de fleste er i kommunale barnehager, er kvinner, ufaglærte og i assistentstillinger.

– Vi må ha pedagoger til lederjobber, ellers må vi søke dispensasjon. Hos oss er halvparten av de ansatte pedagoger.

6

Seniorpolitikk 0217

Det er regjeringens mål innen 2020, sier Hægland. Barnehagen har 31 barn og åtte ansatte fordelt på sju årsverk.

– Dette er en liten og oversiktlig barne­hage, vi har godt rykte og mye ­latter, sier hun, som selv går i 60 prosents stilling fordi barnehagen er for liten for full stilling. Anne Gina Hægland sier tilbud på – og etterspørsel etter barne­hagelærere og barne- og ungdomsarbeidere varierer.

– Akkurat nå er det få ledige stillinger og mange søkere på ledige jobber, særlig faste stillinger. Men det er også slik at pedagoger holder på stillingene sine og er redde for å flytte på seg.

Jobb og utdanning I Kidsa-barnehager legges det til rette for at ufaglærte kan kombinere arbeid og utdanning og ta fagbrev.

– De jobber med lønn i praksisperio­ den. Teori og eksamener tar de ved siden av, ofte i helger, slik at de kan gå

Kidsas seniorpolitikk Mål 2014-2018: Delmål 3 Avgangsalder n Videreutvikle seniortiltak. n KULtur, tilpasset for alle 50+, turen inneholder kulturinnslag, servering og trim. n Kursdag om pensjon gjennom NAV. n Kurs og bevisstgjøring om hva en tidlig pensjonisttilværelse kan by på av utfordringer; fylle dager med innhold, økonomi, nettverk. n Utviklingssamtale der tema «hva ser du for deg i arbeidslivet fram­ over» er obligatorisk for alle 50+.

(4. juni 2014)

i full jobb. Vi har mange søkere med minoritets­språklig bakgrunn, men det er viktig at vi har nok ansatte som snakker

En stor glede å jobbe med barn – Jeg har vært mye hjemme og må fortsette å jobbe til jeg fyller 67 år før jeg kan gå av med pensjon, sier Sissel ­Hellevik (66), assistent i Kidsa Inndalen barnehage.

– Jeg begynte med å jobbe på trygdekontor, men var så hjemmeværende i 19 år. Deretter begynte jeg å jobbe i barnepark 20 timer per uke, men det ble ingen pensjon av det. Denne jobben fikk jeg blant 20 søkere i 2007. Jeg blir minstepensjonist, men har spart i fond, sier hun.

Sissel Hellevik sier hun trives ­utrolig godt i barnehagen, og at hun selv har ønsket å jobbe 60 prosents stilling.

– Tenk å bli møtt av åpne små ­armer hver dag, og av kolleger som vil at jeg skal fortsette å jobbe. Mannen min ­betaler de faste utgiftene, men jeg tjener nok til «lommepengene», sier hun.

Sissel Hellevik og Anne Gina Hægland.

godt norsk, sier Hægland.

Hun mener arbeid i barnehage egner seg for godt voksne.

– Vi er så heldige vi som jobber i barne­hage. Vi får rørt på oss. Det kan være mye støy inne, men vi er mye ute.

Og så møter vi så mange forskjellige mennesker, både barn og foreldre. Jeg stusser ikke på å ansette noen som er 55+ så sant de har gode referanser. Fulle årsverk er det jeg anbefaler. Alt er så mye lettere med det, for eksempel når vi har møter eller samles på andre måter.

Av og til må det likevel tas hensyn når noen trenger redusert arbeidstid. Det beste er å være noen unge og noen eldre, slik at barna opplever voksne i alle aldre.

Aldersgjennomsnittet hos oss er 50,4 år, sier hun.

Entusiastiske medarbeidere – HR-sjefen for Kidsa-barnehagene er opptatt av seniorpolitikk. Det holdes fellesmøter for seniorene i alle barnehagene, der det blant annet presenteres resultater av medarbeiderundersøkelser om hva seniorene har svart. Den siste viser at seniorene og de helt unge har høyest trivsel. Selv er jeg opptatt av refleksjonsøvelser på personalmøtene.

Nå ønsker vi oss mer kunnskap om fler­

kolleger og føler at jeg mestrer jobben min.

Hellevik synes det kan være belast­ ende å trille tunge vogner med to barn, men sier det går greit. Og hun kjenner det på hodet om det blir for mye støy, men de ansatte har sine metoder for å få ungene til å være rolige.

– Alle barna legger hendene på hodet før de begynner å spise, og da blir det helt stille, sier hun.

Barna og kollegene Egner jobb i barnehage seg for ­seniorer? lurer vi.

– Det gjør det, vi tilpasser oss. Det er mange løft, men vi lærer for eksempel ungene å klatre opp på stellebordet selv. Vi går mye på tur med dem og lar dem sove i vognene. Fordelen med jobben er at det er så lystbetont å komme hit. Gleden ved å være sammen med barna. Lydene og blikkene når de begynner å kommunisere før de får språk. Det er en god følelse når ungene vil til deg. Så har jeg gode

Litt krevende, mest morsomt – Det mest krevende er været her i ­Bergen, men det er vi jo vant til. Foreld­ rene er kjempegreie. Vi kjenner dem og de oss, særlig de som kommer hit med barn nummer tre. Morsomt er det når vi får barna med og de ler. Og at de lærer sanger så fort. Jeg liker også å lese ­bøker for dem, og koser meg med det. Vi har dessuten en god seniorpolitikk med turer og teater sammen med de andre seniorene i Kidsa-barnehagene. Den sosiale biten er utrolig viktig, sier hun.

Fos Sissel Hellevik var det uaktuelt å ta utdanning ved siden av jobben, men hun har kolleger som har tatt fagbrev.

– Jeg studerer fransk, og ser fram til å besøke datteren min i Frankrike oftere, og å kunne kommunisere med hennes franske familie, sier hun om hvorfor hun vil slutte å jobbe som 67-åring.

kulturelt arbeid i barnehagen. Ellers arrangeres det felles kulturaktiviteter for seniorene i barnehagene. Da går vi på teater, byvandringer eller turer i ­nær­miljøet og får servert mat. I Kidsa Inndalen er ikke spesiell t­ ilrettelegging for de eldste nødvendig, fortsetter ­Hægland, som kaller medarbeiderne for entusi­aster.

Barnehagen har hatt dataopplæring, slik at de ansatte har lært seg «My kid», som er et lukket system for informasjon mellom ansatte og foreldrene. Øvre aldersgrense i Kidsa-barnehager er 70 år.

– Jeg går av når jeg fyller 64 år, da har jeg jobbet i 40 år, lengre enn jeg først trodde. Mannen min går av litt før meg, når han fyller 65 år, sier hun, som har jobbet 37 år i denne barnehagen.

Lavt sykefravær Sykefraværet i barnehagene på landsbasis er på 12,5 prosent og høyere enn i mange andre sektorer.

– Hos oss har vi et sykefravær på kun 3 prosent. De første årene vi jobber i barnehage er vi kanskje mer utsatt for å bli syke, men jeg tror ikke vi blir lettere smittet senere. Vi tar våre forholdsregler.

Lavt sykefravær bidrar til trivsel, og det oppleves trygt for foreldrene som leverer ungene sine her at det er stabilt. Før var det mange som røykte, nå røyker ingen.

Det er lov å ta seg 5 minutters pause innimellom likevel, men det er sjelden noen gjør det. Mye i denne jobben handler om mestring, om å mestre jobben. Se at det du gjør går bra og oppleve anerkjennelse fra foreldrene. Bli sett, da utvikler vi oss, sier Anne Gina Hægland.

Seniorpolitikk 0217

7

Reidun Eggesbø

Det er viktig med aldersblanding n BARNEHAGE

– Kidsa-barnehagene er opptatt av kompetanseutvikling for alle, uavhengig av alder, sier Reidun Eggesbø (56), seniorrådgiver i NAV ­arbeidslivssenter i ­Hordaland.

Tekst og foto Tora Herud

A

lle rådgiverne ved arbeidslivssenteret har en portefølje av ­ IA-virksomheter, der de følger opp IA-avtalens delmål 1, 2 og 3.

– Vi bistår virksomhetene i dette ­arbeidet. Det har vært mye oppmerksomhet knyttet til reduksjon av sykefravær, der det er laget gode systemer, rutiner og prosesser i samarbeid med tillitsvalgte og ledere. Innen IA-virksomhetene er vi i mål når det gjelder dette, men ikke på landsbasis. Rådgiverne jobber mot barnehagene sentralt, og Kidsa har flinke folk sentralt og stabilitet på HR-siden. De arrangerer ledersamlinger og utarbeider handlingsplaner, sier hun.

Eggesbø sier det må jobbes mer med forebygging og med å få arbeidsledige og personer med redusert arbeidsevne inn i arbeid.

– Vi må nå de unge under 30 år og det blir for liten tid til delmål 3.

8

Seniorpolitikk 0217

Delmål 3 og pensjon Delmål 3 i IA-avtalen 2014-2018 lyder slik: «Yrkesaktiviteten etter fylte 50 år forlenges med 12 måneder. Med det menes en økning sammenliknet med 2009 i gjennomsnittlig periode med yrkesaktivitet (for personer over 50 år)».

– Inkluderende arbeidsliv (IA) er stort og jeg har spisskompetanse på livsfase- og seniorpolitikk. Vi ­jobber med seniorpolitikk som en del av livsfase­ politikken. Hvis det er mange unge i ­fertil alder i barnehagene må vi ta hensyn til det og snakke om det. Det er viktig med aldersblanding. Barne­hagene i Norge startet opp på 1970-tallet, så mange ansatte er godt voksne. Det er viktig at de som er 50+ kommer på kurs, for mange tror de kan pensjonere seg når de er 62 år. Men mange har jobbet for lite til at de kan det. Alle bør egentlig gå hjem til døtrene sine og snakke om pensjon, slik at de vet om konsekvensene av å jobbe for lite. I det gamle pensjonssystemet var det de 20 beste årene som gjaldt. Nå teller alle årene vi jobber. Det er noe med å realitetsorientere seg, og vi kan vise dem som trenger hjelp hvordan de går inn på «Din pensjon» på nav.no for å finne informasjon, sier Reidun Eggesbø.

Planlegg senkarrieren Hun mener det er viktig å planlegge senkarrieren og å bli klar over hva erfaringskompetanse betyr. Hva kan overføres til de unge, og hva kan de unge tilføre?

– Det er også viktig å snakke om ­ yter og om hva slags språk vi bruker. m Hva kan den enkelte gjøre selv? Og hva er ledernes oppgave? Blant annet brukes det refleksjonsverktøy: Hvorfor er du i denne jobben? Og hva er viktig? Vi må få folk til å stoppe opp og se hvor de er i livet. Det er viktig at de tenker gjennom hva de vil og gjør riktige valg for seg selv, sier hun.

Det har vært stort behov for arbeidskraft til barnehagene, men akkurat nå har KIDSA ingen ledige stillinger. ­Utfordringen er å finne ansatte til vika­ riater for personer som skal ha permisjon eller er sykmeldt.

– Våre kolleger på NAV-kontorene har mange arbeidssøkere og vi kan koble inn disse. Det er viktig å kunne la folk få prøve seg, for eksempel gjennom en praksisplass. NAV arrangerer også jobbmesser.

Prøver å knuse myter Reidun Eggesbø sier at flere tenker senior­politikk som en del av en helhetlig personalpolitikk lenge før de ansatte fyller 62 år.

– For lenge siden sa vi 45+, men med seniorpolitikk som en del av livsfasepoli­ tikken, vil det bli noe senere. Vi burde dessuten snakke mer om rekruttering. Vi prøver å knuse myter, og vi jobber med holdninger til seniorer hos arbeidsgiverne. Det er viktig å lage et arbeidsliv som gjør at folk kan og vil jobbe, sier hun.

Her er yrkene med flest og færrest nye jobber Endring fra 2016 til 2017

+16,2 %

1339 (16,2 %)

Sykepleiere og jordmødre

Sykepleiere

1206 (17,3 %)

Omsorgs- og pleiearbeidere

1001 (42,0 %)

Grunnskolelærere

805 (67,4 %)

Andre bygningsarbeidere (f. eks. murer)

738 (81,0 %)

IKT-yrker

676 (38,9 %)

Annet salgsarbeid (f. eks. telefonsalg) Elektrikere Butikkarbeid Ingen yrkesbakgrunn eller uoppgitt Vakthold og vaktmestere Ingeniører og teknikere Førskolelærere

659 (89,5 %) 584 (21,0 %) 563 (76,4 %) 510 (66,0 %) 484 (37,1%) 295 (18,1%) 16 (17,6 %) Mellomledere innen bygg og anlegg 2 (1,1 %) Mellomledere innen reiseliv og transport 0 (0 %) Politikere og toppledere

-4 (-3,8 %) -52 (-91,2 %) -78

(-9,0 %)

-92 (-34,8 %) -112 (-11,2 %)

Samfunnsvitenskapelige yrker (f. eks. humaniora) Konduktører og kabinpersonale Andre akademiske yrker Hjelpearbeid innen industrien Salgskonsulenter og liknende

-216 (-31,5 %)

Yrker innen kunst, sport og kultur

-231 (-24,1 %)

Politi, brannvesen, toll og forsvar

Kilde: Nav

Stort behov for arbeidskraft i tjenesteytende næringer n DIGITALISERING

Forskningssjef i SSB, Nils Martin Stølen, er mer opptatt av arbeids­ kraften vi kommer til å mangle enn av robotisering. har mindre praktisk betydning i nærinAv Tora Herud – Vi i SSB er ikke eksperter på teknologisk utvikling, men tar hensyn til at den skjer. Sterkest merkes denne utviklingen i vareproduksjonen, og den har også gjort seg gjeldende i kommunikasjonsteknologi som internett. Men endring­ene

ger som krever personlig kontakt mellom tjenesteyter og mottaker, slik som i helseog omsorg og i undervisning. Det samme gjelder i bransjer som betjener personer, som for eksempel h ­ otell og restaurantog frisørbransjen, sier Nils Martin Stølen.

Han mener vi etterspør flere tjenester etter hvert som vi blir rikere.

– En slik tjeneste er matkassene vi kan

+42 % Grunnskolelærer

«Barnehagene er en ­typisk næring der kontakten mellom ansatte og barna er viktig, og de ansatte vil neppe kunne erstattes av roboter.»

Nils Martin Stølen. (Foto SSB)

bestille på internett og få levert på døra. I Posten har omfanget av sendte brev gått ned, men antall sendte pakker er økende.

I analyser fra begynnelsen av 1990-tallet så vi derimot ikke for oss betydningen av internett. Da trodde vi at bank og finans ville få økt behov for folk, men der har det motsatte skjedd. For andre tjenesteytende næringer hvor konsekvensene av den teknologiske ­utviklingen har vært mindre, har vi ­truffet godt med våre tid­ ligere anslag for utviklingen, sier han.

Seniorpolitikk 0217

9

Fare for vakum i noen yrker – Den teknologiske utviklingen vil gå sin gang. Det vil bli en betydelig vekst i stillinger som skal jobbe med teknologi for å gjøre ting lettere, og å yte service for å få det til å fungere. Om dette i seg selv skaper nye ­yrker er vanskelig å forutse, men eksisterende yrker vil tilpasse seg den nye teknologien.

Barnehagene ­derimot er en typisk næring der ­kontakten mellom ansatte og barna er viktig, og de ansatte vil neppe kunne erstattes av roboter. I noen yrkesgrupper forventer vi en klar økning i etterspørselen etter arbeidskraft, som for eksempel i helse- og omsorgssektoren. Fram til i år har vi sett at interessen for å ta utdanning innen helsefag ikke har økt. Det har skjedd samtidig som at mange ansatte i helsevesenet er i høy alder og vil måtte erstattes de ­neste 10-20 årene.

Det blir et vakum om ikke interessen for disse utdan­ningene øker, sier Stølen.

Tror på økt bruk av tjenester Foruten behov for flere ansatte med tekno­ logisk kompetanse, er det spesielt innen næringer som er påvirket av inntektsutviklingen, og hvor vi vil bruke det vi har av eks­ tra penger, vi kan forvente at nye stillinger dukker opp, mener han.

– Den direkte kontakten mellom dem som yter og dem som benytter slike tjenester, slik som i hotell- og r­ estaurantbransjen, personlige trenere, kosmetisk pleie og spabehandling, er noen slike steder. Ulike konsulenttjenester er andre, slik som rådgivning til næringsliv og offentlig forvaltning.

Dessuten venter vi økt etterspørsel etter arbeidskraft i bygg og anlegg og flere som kan betjene ulike maskiner, håndverkere, sjåfører som kan kjøre ut varer og innen ­rengjøring.

Ingen dramatisk endring I mars sa Nils Martin Stølen til Dagens Næringsliv at han mente robotfrykten var overdrevet.

– Robotene vil overta for en stor del av ­arbeidskraften i vareproduksjonen, for eks­ empel i jordbruket der melke­roboter melker kuene, og der det er rom for ytterligere rasjonalisering. Den teknologiske utviklingen vil også medføre ytterligere rasjonalisering i annen vareproduksjon.

Men Stølen er også opptatt av at det kan komme klart færre arbeidsinnvandrere fra nordiske- og østeuropeiske land enn før.

– Den økonomiske utviklingen i landene de kommer fra sammenlignet med Norge, gjør det lettere å få gode og bedre betalte jobber der, for eksempel i Polen. Disse land­ ene har dessuten lav fruktbarhet og trenger sin egen arbeidskraft. Men fortsatt er det en betydelig arbeidsledighet sør i Europa, så vi vil om nødvendig kunne trekke til oss arbeidskraft derfra, sier han.

10

Seniorpolitikk 0217

– Er det bruk fo spurte Abelia-leder n DIGITALISERING

– Jeg tror vi greier oss. Vi har hatt kunstig intelligens lenge, men det er først nå det virkelig tar av.

Dette må vi i Telenor og som nasjon kunne noe om, svarte Telenors konsernsjef Sigve Brekke.

FAKTA

Ord og uttrykk: Kunstig intelligens (Artificial Intelligence-AI) dekker veldig mye og handler om ­hvordan mennesker resonnerer.

Hvor funksjonelt reagerer hjernen?

Det ­handler om å lage programmer for ting det ­krever intelligens for å løse.

Algoritmer er som en matoppskrift, punkt for punkt hva som skal gjøres og så enkelt at en maskin kan gjøre det.

Dyp læring er om hvordan hjernen virker og det som driver maskinlæring. Mennesker kan trekke konklusjoner utfra fakta. Vi opplever og lærer, for eksempel at når det regner blir det vått. Det handler om mønstergjenkjenning. Dette kan brukes på telefonen, TV-ene våre, reiseruter, ­oljeutvinning, sykdomsbehandling.

Big Data Håkon Haugli og Sigve Brekke.

Er et massivt datavolum. Gjennom hva folk søker på, vet for eksempel Google lenge før helsemyndighetene når det kommer en influensaepidemi.

noe som gjør det mulig med en digital dugnad, svarte Brekke.

or oss lenger?

Håkon Haugli Tekst og foto Tora Herud

A

belia i samarbeid med Telenor arran­gerte før påske konferan- sen «AI nå: Kunstig intelligens og nye arbeids­plasser?»

– Men hva betyr AI (Artificial Intel-

ligence) for arbeidsplassene, spurte Haugli. Han lurte på om vi skulle være bekymret.

– Det betyr global konkurranse, men der er det mulig for Norge å ta en p ­ osisjon. Vi har korte veier mellom ­bedriftene og utdanningsinstitusjonene,

Drøm om selvkjørende busser Samferdselsminister Ketil Solvik Olsen var invitert for å snakke om AI og hvor vi er nå.

– I min ungdom var frihetsfølelsen å få førerkort, snart vil det være telefon­ en og det å kunne bestille transport.

Dette kan gjøres mye mer automatisert enn i dag. Vi kan løse alt mye enklere, samtidig vil det skape uro slik som det for eksempel gjorde da heisførerne ble overflødige. Noen yrker vil også bli overflødige i framtida. Enkle oppgaver for menneskehender blir overflødige, slik det en gang ble færre som jobbet med hest, men det ble flere som jobber med biler. Vi må sørge for inkludering og ­omstilling og livslang læring for dem som kommer i kvisen, sa Solvik Olsen.

Så fortsatte han med å si at det er for mange i helsekø, for mange ulykker i ­trafikken og for mange unger som sliter.

– Helsepersonell må bruke mindre tid på papirarbeid og mer på pasientene, sa han. Solvik Olsen mener dessuten at vi Seniorpolitikk 0217

11

trenger mer kunnskap om veikryss, hvilke veikryss skaper problemer og ikke?

Og så har han en drøm om små selvkjørende busser.

– I dag har vi busser som prøver å hente folk der de ikke her og kjører dem dit de ikke skal. Vi trenger bedre datainnsamling for å effektivisere buss­ transporten, sa samferdselsministeren.

Tingenes internett – Det er AI når en maskin gjør det vi mener trenger intelligens. Spille sjakk for eksempel. Datamaskiner kan bruke algoritmer og analysere alle mulige trekk og finne løsninger. Folk som kan dette, er utrolig attraktive, sa Bjørn Taale Sandberg, forskningsdirektør i Telenor og snakket videre om dyp læring.

– Det er om hvordan hjernen virker.

Det er dyp læring som driver maskin­ læring, sa han og viste til eksempler som Googles bildesortering og Googles DeepMind. Også han snakket om heisførerne som ble borte.

– Menneskelig tenkekraft erstattes av maskiner. En ny nisje handler om empati og det å ta vare på andre mennesker.

Det blir flere eldre og hver lege må bli mer effektiv, og det er mulig. Vi må finne nisjer, det er data som er driverne i AI. Alle greier kommer til å bli tilkoblet ­internett, sa han.

Forbedret regnekraft og bedre lagring Heidi Dahl i SINTEF sier kunstig intelligens er verktøy vi kan gjøre mye spennende med. Vi kan bedre kvaliteten på produksjonen av flyturbiner og samtidig redusere kostandene og forbruket av ­kjemikalier i produksjonen. Arbeids­ plasser kan gjøres tryggere ved at roboter flytter på ting i fabrikker. Relevante data kan analyseres av datamaskiner og styrke sikkerheten på tog og oljeplattformer. I vindkraft kan vi ikke forutse vinden, men vi kan finne sammenhenger.

– AI skal ikke erstatte m ­ ennesker men kan gjøre resultatene bedre.

Arbeids­plasser blir tryggere når mennesker og maskiner kan jobbe sammen.

Veien videre er forbedret regnekraft og bedre lagring av store data, sa hun.

Håndtere av store datamengder Brian Fredriksen fra IBM Watson Health snakket om «AI og helse – ­løsninger for livet».

– Norden er verdensledende på helse­data, men vi bruker dem ikke til noe. Norge har gode muligheter til å bli ledende både på helse og andre områder, sa han. Og la til at det kan gi store e­ ndringer i medikamentfirmaenes

12

Seniorpolitikk 0217

Samferdselsminister Ketil Solvik Olsen.

­muligheter til å tjene store penger.

Fredriksen viste til at det daglig publiseres 7.000 forskningsrapporter og at det finnes mange løsninger på ting, men at folk ikke snakker sammen.

– Legene har mindre tid til pasient­ ene og det finnes 600 mulige behandlinger av kreft. Den første behandlingen er bare noe man gjør, og legene må få ­mulighet til å ta bedre beslutninger, sa han.

Temme data og bygge innsikt De neste på programmet var Anne ­Worsøe og Hanne-Torill Mevik fra ­Bakken & Beck med tema: «Birkeland & Eyde anno 2017: Fra AI-lab til marked», eller om å temme data for å bygge innsikt, som de kalte det.

– Norge har få mennesker og er sykt gode på mange ting, og som alle kan styrkes med kunstig intelligens. De som har dataene, vinner, sa Worsøe, som oppfordret til å investere i å løse reelle problemer.

Mevik viste til hvordan medier med digitale nyheter kan presentere disse smartere gjennom Deep Learning,

­nyhetsdekning over tid.

– Andre med mye tekst som for ­eks­empel Stortinget, kan ha nytte av dette, for eksempel for å finne ut om en politiker er en påvirker eller en som snur kappa etter vinden. Verdiskapningen er et resultat av hvordan vi bruker kunnskapen vi får, sa hun.

– Gjør forsøk i mindre prosjekter Helt til slutt sa Sigve Brekke at vi må konkretisere og ta noen prosjekter først, som å: n Snakke om den digitale muligheten og si at Norge ønsker å bli et digitalt fyrtårn. n Satse på to områder: transportdata og kundedata, for eksempel å effektivisere transport gjennom førerløse busser. n Legge til rette for mer knoppskyting av oppstartbedrifter.

Han anbefalte også forsøk i mindre prosjekter og viste til eksempler, som forsøk med førerløs buss på Fornebu og helseinfo på bærbar enhet ved et sykehus i Østfold.

– Facebook og Google vil aldri kunne gjøre dette, sa han.

– Det er viktig å la yngre og eldre møtes, for ­eksempel på samme kafé, sier ­Linn-Heidi Lunde.

(Foto Jan B. Lillebø)

Myter om aldring:

Eldres arbeidsinnsats er nødvendig for samfunnsmaskineriet – To 57-åringer kan være forskjellige, akkurat som to unge kan være det.

Alder er en dårlig indikator for å beskrive hvordan noen er, sier Linn-Heidi Lunde (57). Hun har skrevet boka «Myter om aldring».

Seniorpolitikk 0217

13

Av Tora Herud

L

unde er psykologspesialist og forsker på rus, blant annet eldre og alkohol, og arbeider på avdeling for rusmedisin ved Haukeland universitetssykehus. I tillegg er hun tilknyttet Universitetet i Bergen og NTNU i Gjøvik som førsteamanuen­sis. I 2012 kom hun med boka «Alder ingen hindring – Vekst og utvikling hele livet», med et budskap om at det er m ­ ulig å påvirke sin egen aldring.

– Den første var mer en bok om hvordan eldre kan takle og mestre det å bli eldre. Den nye er en fortsettelse av den forrige, men denne gangen er det mer en fagbok. Det var denne boka jeg egentlig ville skrive, men den andre kom først, sier Linn-Heidi Lunde.

I den nye boka beskriver hun fem ­myter om aldring; om forfall og skrøpe­ lighet, svekket kognitiv funksjon, ensom­het og isolasjon, svekket motivasjon og omstillingsevne og om svekkede kreative evner. Vi ber henne forklar de ulike mytene.

Myte 1: Aldring er forfall og skrøpelighet – Folk er friskere enn noensinne. Funksjonsnivå og kognitiv funksjon er bedre enn det var, en forklaring er at folk har mer utdanning i dag. Samtidig er vi sårbare for å få livsstilssykdommer. Men de rammer jo like gjerne unge som eldre.

Mye ser annerledes ut nå enn det gjorde for 40 år siden. En 70-åring kan ha like stor treningseffekt som en 20-åring, eller motsatt fins det 40-åringer med kropp som en 70-åring. Du kan bevare funksjon og selvhjulpenhet så lenge som mulig. Bare seg deg rundt. I hele ­aldersgruppen 67 til 100 år sett under ett, er det kun seks prosent som bor på sykehjem. Dette er hovedsakelig personer med langt­kommen demens. I dag er hverdags­habilitering hjemme, eller i form av korttidsopphold ved sykehjem, det vanlige etter et sykehusopphold.

I boka skriver hun at det trolig vil være mer fornuftig samfunnsøkonomi å bygge ut tjenester som stimulerer til utvikling, vekst og forebygging av helseproblemer, framfor en ensidig og om­fattende utbygging av pleie- og ­omsorgstjenester.

Myte 2: Aldring er svekket kognitiv funksjon – Dette er en av de sterkeste mytene og høyst overdrevet. Vi kan ha problemer med å huske fordi vi har mange baller i luften. Interesser og motivasjon spiller en stor rolle. Reaksjonstiden kan påvir-

14

Seniorpolitikk 0217

Det er regnet for å være sosialt uaksep­ tabelt å gi uttrykk for rasistiske, homo­fobe og kjønnsdiskrimi­ nerende hold­ninger.

Linn-Heidi Lunde (Foto Jan B. Lillebø)

kes av andre faktorer som sykdom, hvis du er trøtt kan det skyldes medikamenter. Men reaksjonstid er noe som kan trenes opp. Det gjelder å holde seg engasjert og gjøre kompliserte ting. Demens er ikke en del av den normale aldringen, og noen studier viser at demensforekomsten går ned. De studiene som forekomst av demens bygger på, er gamle.

Folk har bedre funksjonsnivå i dag.

Kognitive funksjoner er i stor grad påvirket av livsstilsfaktorer som fysisk aktivitet samt intellektuell og sosial

stimulering, men også av kosthold, ­sykdom, medikamenter og rusmidler, skriver hun.

Myte 3: Aldring er ensomhet og isolasjon Dette kapittelet begynner Lunde med et sitat av Astrid Lindgren: «Den beste ­gaven Gud har gitt meg, er at jeg trives når jeg er alene.»

– Mange forfattere og kunstnere trenger ensomhet for å kunne være kreative.

Filosofen Lars Svendsen har skrevet en

bok om ensomhet. Han skriver at å være alene er en del av det å være menneske.

Folk kan så klart føle seg ensomme men det kan forebygges. Å være ensom er helsefarlig, men ikke i den grad det hauses opp i mediene før høytider. Brit Slagsvold og Thomas Hansen ved HiOA skriver på bakgrunn av NORLAG i en studie at folk i Norge, sammen med ­andre nordiske land, ligger langt nede på listen over ensomhet. At vi er så kalde på grunn av det kalde klimaet, er også en myte. Jeg tror det er langt mer ensomhet øst i Europa fordi så mange unge har reist.

Linn-Heidi Lunde mener det er viktig å forhindre at ulike generasjoner lever atskilt, og at eldre samles i boområder som er etablert kun for seniorer og eldre.

unnlater å se etter kreativt potensial hos personer over en viss alder. Det er alvorlig i en tid der eldres arbeidskraft og innsats er nødvendig for at samfunnsmaskineriet skal gå rundt.

– Det handler mye om det samme som myten om svekket omstillingsevne.

Men se på kunstnere for eksempel, de lar seg i mindre grad styre. Toralv ­Maurstad holder fortsatt på i teateret, og lytt til Håkon Bleken når han snakker om arbeidet med å male bilder. Det samme gjelder mange akademikere.

Mange psykologer fortsetter som privat­ praktiserende etter at de har nådd alders­grensen i sine tidligere jobber.

Lunde siterer Mick Jagger (73): ­«Kreative mennesker pensjonerer seg ikke.»

Myte 4: Aldring er svekket motivasjon og omstillingsevne – Her kommer arbeidslivet inn. Eldre som ikke innkalles til jobbintervjuer også videre. Dette kan Per Erik Solem i NOVA HiOA alt om. Det stemmer ikke at eldre ikke har omstillingsevne. Og det er freudiansk tenkning å tro at folk stagnerer ved 40-årsalderen. Derfor er det viktig å få folk til å se at kategorisering på alder er en dårlig indikator. Og jeg reagerte på Erna Solbergs nyttårstale når hun sa at «alle eldre må få et varmt måltid om dagen». Mange lever opp til mytene, men det gjelder ikke alle i en bestemt alder.

Forfatteren avslutter kapittelet med at med økt utdanningsnivå og større tro på egen påvirkning og mestring, er det grunn til å tro at morgendagens eldre arbeidstakere vil bli betraktet som en ressurs på lik linje med yngre arbeids­ takere.

Stereotypier og alderisme Det er regnet for å være sosialt uaksep­ tabelt å gi uttrykk for rasistiske, homo­ fobe og kjønnsdiskriminerende hold­

ninger. Når det gjelder holdninger til eldre, derimot, ser det ut til at det er allmenn aksept for negative og ned­ vurderende ytringer, skriver Linn-Heidi Lunde i boka.

– Hva er det som er så ubehagelig ved aldring og alderdom? Dette at «vi» ikke vil bli forbundet med «dem»? spør Lunde.

Hun omtaler begrepet alderisme som noe som brukes om synet på eldre gjennom nedsettende uttrykk som for eksempel fossil, senil, geriatrisk også videre.

– Vi må snakke mer om alderisme og stereotypier, få folk til å reflektere: «Se på henne, hun får det til». Finn ut hva som er dette ubehaget mot eldre og gjør det mindre. Fagfolk på feltet, som meg, har plikt til å formidle av vår kunnskap til folk flest. Skal vi få slutt på dette negative mot eldre, må alle og enhver gå i seg selv når mytene og stereotypiene opptrer, sier Linn-Heidi Lunde.

Digital omstilling Sportsjournalist Mette Bugge (65) i Aftenposten snakker om digital omstilling i sitt foredrag i serien «Seniorer om seniorer» på Seniorpolitikk.no I fjor ble hun kåret til Årets seniorprofil.

Myte 5: Aldring er svekkede kreative evner Den generelle oppfatningen om at ­kreativitet svekkes ved alder, bidrar til å parkere eldre arbeidstakere på et for tidlig tidspunkt, og til at arbeidsgivere

Dette er Senter for seniorpolitikk Ansvarlig redaktør: Tora Herud Lay-out: Almås Design Utgiver: Senter for seniorpolitikk Akersgata 32, 0180 Oslo Tlf: 23 15 65 50 E-post: ssp@seniorpolitikk.no Direktør: Kari Østerud Seniorrådgivere: Linda Hauge, Olav Eikemo, Kari Sørgaard og Åsmund Lunde Fagsjef: Roger Moen Seniorsekretær.: May-Britt Pedersen

Senter for seniorpolitikk (SSP) er et kompetansesenter som arbeider for å stimulere og utvikle god seniorpolitikk i privat og offentlig virksomhet.

■■ SSP samarbeider med myndig­ heter, virksomheter, arbeidslivets parter ■■ og personalfaglige organisasjo­ ner og opplæringsorganisasjoner.

■■ SSP initierer, støtter og koordine­ rer seniorpolitisk forskning.

■■ SSP yter seniorpolitiske rådgiv­ ningstjenester til offentlige og private virksomheter.

Seniorpolitikk.no redigeres i henhold til Redaktørplakaten og presseetiske retningslinjer.

Redaksjonen avsluttet 28. april

Returadresse: SSP, Akersgt. 32, 0180 Oslo

Ny høreteknologi, hører du?

Senior Smart

– Da jeg ringte Aage Thunem i SINTEF, sa han at «den telefonen har jeg ventet på», sier gründer Snorre Vevstad (59) i Listen.

Tekst og foto Tora Herud I disse dager lanserer Listen ny høreteknologi for alle som har – eller trenger en erstatning for dagens tradisjonelle høreapparater.

– Jeg har tenkt på dette siden bestefaren min slet med høreapparatet sitt, og lurt på hva som hadde skjedd siden da. Det jeg fant, er at brukerne sliter like mye i dag. Globalt er det 360 millioner mennesker som har et hørselshandikap.

46 prosent av den voksne befolkningen trenger hørselshjelp nå og da, sier han.

En mobiltelefon holder Vevstad er utdannet siviløkonom og har jobbet både i Norge og internasjonalt, blant annet for eksportrådet i Canada og i IBM. Som gründer har han startet selskaper i fem-seks bransjer, som finans, IT, sol- og strømenergi. Så fikk han lyst til å se nærmere på dette med hørselsteknologi og undersøkte markedet.

– Analysen viste at det er et stort ­marked, høye priser og marginer og det er noe meningsfylt, noe som kan gjøre livet for mange enklere. Et høreapparat er en liten datamaskin. De fleste har en mobiltelefon og en PC. Så hvorfor kan du ikke egentlig klare deg med det, tenkte jeg, sier Snorre Vevstad.

Listen satset på mobiltelefonen. Med ørepropper, med eller uten ledning, kan telefonen brukes som høreapparat.

– Vi har bygget algoritmer på tele­ fonen, som gjør at vi kan ta en hørselstest og kartlegge hørselen slik at tele­ fonen vet hva du trenger.

Fra venstre Arjun Batt, salg og markedsføring, Joachim Jacobsen, forretningsutvikling og Snorre Vevstad, CEO og gründer.

Flinke folk er avgjørende Seks-sju personer i 20-50-årsalderen jobber i Listen, som holder til i Forsk­ ningsparken på Universitetet i Oslo.

– Alt dreier seg om å få tak i flinke folk, det er helt avgjørende. Og her i Startup Lab er vi sammen med 60 ­andre oppstartbedrifter med til sammen rundt 200 personer som har bakgrunn fra 50 nasjoner. Unge velutdannede som har jobbet seriøst på skolen i mange år, ­jobber på en annen måte enn vi gjorde, men to av oss i Listen er i 50-årene, sier han.

Utfordringer under veis Listen har fått etablererstøtte fra Innovasjon Norge og regionale forsk­ ningsfond i tillegg til privat kapital, til sammen ca 35 millioner kroner.

– Seks globale selskaper kontrollerer markedet av tradisjonelle høreapparater.

Et av de store bruker 1 milliard kroner i året på utvikling. I Norge får folk høre­ apparat via fastlegen og NAV forhandler ­innkjøp av apparatene. For å lykkes er det viktig med et stort hjemme­marked, sier Snorre Vevstad.