Seniorpolitikk nr. 2 2014 by Senior Politikk

nr. 2 - april 2014

Senter for seniorpolitikk

seniorpolitikk.no

Latteren sitter løst hos Jan Ellefsen (foran til venstre), som startet Tjukkasgjengen. (Foto Tora Herud)

Beveger folket Jan Ellefsen skulle bare trene seg selv, nå gjør 30.000 som han. «Tjukkasgjengen» startet med noen kompiser i Moss, to år senere er det 330 slike gjenger rundt omkring i landet.

eltakerne hopper over Dagsrevyen klokka 19 og går en tur på 5 kilometer i stedet. Det har forsker Astrid Bergland sansen for. – Det gir fysisk aktivitet og sosial deltakelse. Mennesker treffes og det gir inngang til nye aktiviteter. Vi trener for å bli eldre, men vi kan også trene for å bli

– Jeg forstår ikke at det ikke er flere gründere i min alder.

fysiologisk yngre med opptil 30 år, sier hun. Aktiviteten er også i tråd med Helsedirektoratets oppdaterte helseråd. I tillegg til å bli mer oppmerksomme på hva slags fett og karbohydrater vi spiser, anbefales minst 30 minutters moderat aktivitet om dagen.

Side 4-11

Jorun Pedersen (54) med tekno-dings for de eldste. (Foto Tora Herud)

Se baksiden

– Smart å satse på kompetanse og erfaring Smilerynker:

Bedre hukommelse? Det skrives mye i aviser og tidsskrifter om hva som er sunt og usunt, ikke minst om mat. Det samme fins i livs stilsprogrammer på TV. Og jeg leser, lytter og ser på det. Dette interesserer meg, virkelig. Nylig var det et program om hukommelse. Det handlet blant annet om å huske navn. Ved å bruke bestemte teknikker, er det for eksempel mulig å huske navnene på 20 personer du har vært på kurs sammen med. Eller telefonnumre. Jeg har prøvd, så jeg vet at det virker. Illusjonisten Jan Hellesøe sto bak dette siste TV-programmet, og mot slutten sa han: «Magnesium hjelper på hukommelsen, men kun dersom du spiser det i naturlige matvarer som broccoli, mandler og frukt». Etter å ha forsket litt på internett, fant jeg at det er lite magnesium i frukt, men desto mer i havregryn og andre fullkorn. Om broccoli, mandler og havregryn hjelper på hukommelsen får tiden vise. Det er i hvert fall ikke farlig å spise, sånn for sikkerhets skyld, mener jeg.

Tora Herud th@seniorpolitikk.no På Twitter: @toraherud

«Det er så mange som går på spinning, men som sitter stille resten av døgnet» sier trimdronning Kari Jaquesson til VG.

– Alle delmålene i den nye IA- avtalen skal spisses, sa arbeidsog sosialminister Robert Eriksson, da avtalen ble presentert i begynnelsen av mars. Stats sekretær Kristian Dahlberg Hauge svarer på hva som legges i dette.

På pressekonferansen sa arbeidsminister Robert Eriksson at den nye IAavtalen skal spisses på alle delmål. Hva legger han i det? – I det ligger det at vi trenger å definere mer målrettede virkemidler for bedre å kunne nå de ulike delmålene. Avtalen er meget klar og konkret hva gjelder delmål 3: Gjennomsnittlig ett år lengre i arbeid for yrkesaktive ved fylte 50 år, sammenlignet med 2009. Det vil si drøyt ½ år lengre i arbeid sammenlignet med 2013, og i gjennomsnitt cirka 12 år i arbeid (årsverk) etter fylte 50 år i 2018, mot gjennomsnittlig cirka 11 år (årsverk) i 2009. – Partene skal generelt sette aktivitetsmål basert på nasjonale mål, og tilpasset utfordringer og forutsetninger innenfor de ulike tariffområdene for å støtte opp om virksomhetenes arbeid.

5 spørsmål om seniorpolitikk

I avtalen beskrives partenes forpliktelser, det kreves økt innsats fra arbeidsgiver, den enkelte arbeidstaker, fra tillitsvalgte og verneombud, når det gjelder delmål 1 og 2. Hvorfor står det ingenting om delmål 3? – Se siste del av svaret over, og se på de andre, viktige felles forpliktelsene i avtalen. Først og fremst skal partene forplikte seg til å arbeide for et godt arbeidsmiljø med vekt på godt forebyggende helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Dette er viktig fordi den største og mest bekymringsfulle

Stereotypifiserer du? P

å jakt etter fagstoff om eldre i arbeidslivet, har jeg i den senere tid kommet over noen artikler og forskningsrapporter om stereotypifisering. Det er noe vi alle driver med, skal vi tro forskerne, og ofte uten å være klar over at det er akkurat det vi gjør. For vårt fagfelt, seniorpolitikken, betyr det at en eldre arbeidstaker blir vurdert på bakgrunn av egenskaper man tror eldre arbeidstakere har. Disse subjektive og dessverre ofte feilaktige oppfatningene blir styrende for

hvordan vi vurderer eldre arbeidstakere. I praksis betyr det at kolleger, ledere og den enkelte senior kan ta viktige beslutninger om seniorens yrkeskarriere basert på myter og stereotypier og ikke på fakta. Noen vanlige aldersstereotypier er for eksempel at eldre arbeidstakere har vanskeligheter med å lære seg nye ting, er mindre omstillingsdyktige og har mindre intellektuell kapasitet. Stereotypifisering kan medføre at en leder konsekvent lar være å vurdere jobbsøkere over 55 år, eller det kan være seniorer som dropper kurs

utsortering fra arbeidslivet på grunn av helse og arbeidsmiljø og andre forhold i arbeidslivet, er viktig, og vi bør få bedre samlede grep om dette. Virksomheter bør dessuten i større grad utvikle et livsløpsperspektiv og et perspektiv som er mindre alderssegregert i sin personalpolitikk og personalledelse. Dessuten kan vi jobbe for å få til en noe høyere mobilitet i arbeids livet, også blant seniorer. Senter for seniorpolitikk (SSP) fremmet under forhandlingene om avtalen, forslag om å opprette en leder- og tillitsvalgtopplæring om delmål 3, og et forslag om karriereveiledning blant annet for å øke mobiliteten blant arbeidstakere over 50 år, slik OECD anbefaler. Kan det være aktuelt å jobbe videre med dette? – Dette er gode innspill, som vi skal ta med inn i gjennomføringsarbeidet. Samarbeidet med Senter for seniorpolitikk er viktig i dette arbeidet, og SSP gjør en god jobb. Jeg ser dette også som ledd i å øke seniorenes mobilitet på arbeidsmarkedet,

4 Stilling: Statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet (FrP)

avgangen fra arbeidslivet skjer gjennom redusert helse og uførestønad m.m. Dette må vi ta bedre tak i. I den sammenhengen er det også viktig å rette innsatsen mot særlige utfordringer i bransjer, sektorer, næringer og grupper. Dette kommer også klart fram av avtalen. Hva vil vi få se av tiltak, virkemidler og strategier på delmål 3? – Det er viktig å se de tre delmålene i sammenheng, også i den enkelte virksomheten. Å forebygge og forhindre tidlig

eller kompetanseutvikling fordi de synes at de er for gamle. Det finnes mye forskning som tar livet av mytene og stereotypiene om eldre arbeidstakere, men det er vanskeligere å finne råd om hvordan man tar knekken på mytene ute på den enkelte arbeidsplass. Noen gode råd har jeg imidlertid plukket opp, og som jeg har særlig tro på: n Ledere og beslutningstakere trenger mer kunnskap og økt bevissthet om alders stereotypier. Lederopplæring, personalpolitikk og HR-strategier bør inkludere hvordan det skal arbeides med alders stereotypier på egen arbeidsplass. n Økt kontakt mellom unge og eldre på

Seniorbloggerne

Om ny IA-avtale: H V O R F O R ? Er det ikke nødvendig å øke innsatsen på arbeidsplassen og hos de sentrale partene for å nå delmål 3 i IA-avtalen? Eller er det slik at det er pensjonsreformen alene som skal lede til måloppnåelsen? spør Roger Moen, seniorrådgiver i SSP, i sin siste bloggtekst på seniorpolitikk.no

arbeidsplassen. Fravær av kontakt mellom generasjoner kan gi grobunn for negative stereotypier. Dersom unge og eldre arbeider tettere sammen om konkrete arbeidsoppgaver, kan det bidra til at man vurderer hverandre mer positivt. n En åpen og fordomsfri diskusjon om aldersstereotypier blant de ansatte. Forsk ning viser at diskusjon i seg selv vil bidra til å redusere negative oppfatninger av eldre arbeidstakere, men også øke trivselen for de eldste. Dette er tre gode, men heldigvis også ganske enkle råd. I bunn og grunn handler det om å ha en personalpolitikk med et ressursperspektiv på seniorene.

Tegning Siri Dokken

Kristian Dahlberg Hauge (37)

samtidig som flere kan fortsette i sine jobber og utvikle seg videre der. Det er smart å satse videre på seniorenes kompetanse og erfaring. Hva kan ledere gjøre for vise at de ønsker at senior ene skal fortsette lenger i arbeid? – Vi skal se, bruke og verdsette den ressursen seniorene som oftest er. Dessuten må arbeidsgiverne bli mindre redde for å intervjue og ansette seniorer. Her er det en del uvitenhet og stereotype og gammeldagse holdninger ute og går. Framtidas vinnere i arbeidsmarkedet har mangfold i arbeidsstyrken, også aldersmessig. Jeg legger også til at vi har startet arbeidet med å se på ulike former for aldersgrenser i arbeidslivet. Disse aldersgrensene har fungert som stengsler der folk risikerte å bli sagt opp på grunn av alder. Dette arbeidet skal også skje i samråd med partene i arbeidslivet, selv om dette ikke er et ledd i gjennomføring av IA-avtalen. Tekst Tora Herud Foto ASD

Kari Østerud

Direktørbloggen

Ble til 30.000 på Tjukkasgjengen:

For litt over to år siden prøvde Jan Ellefsen (49) å jogge 2 kilometer. Etter 700 m eter trodde han at han skulle dø. Han ramlet inn døra hos søsteren sin, som trodde han hadde fått hjerteinfarkt.

Tjukkasgjengerne:

– Ut i all slags vær – Jeg går med Tjukkasgjengen i Moss to kvelder i uka og har gjort det siden en måned jobber i Vitusapotek etter oppstarten i 2012. Vi er Elefanten i Moss noen damer som er blitt kjent gjennom Tjukkasgjengen, og som går ut og spiser sammen av og til. Norveig Kristoffersen har jobbet full stilling i Vitusapotek Elefanten i Moss i 48 år og har tenkt å fortsette til hun fyller 67 år. – Tidligere gikk jeg på helsestudio, men jeg rekker ikke alt og synes turene med Tjukkasgjengen er hyggeligere. Vi kommer oss ut i all slags vær. Det er en god avkobling fra jobben, og jeg går raskere nå enn da jeg begynte.

Norveig Kristoffersen (64)

Norveig Kristoffersen (64), Anne Berge (59) og Malmfrid Lia. (47).

– Greit å lea seg litt – Jeg begynte å gå med Tjukkasgjengen i oktober Ivar Brogård (61) i fjor, og siden har jeg gått fire kvelder i uka. Jeg driver Brogårds Renhold bor på Jeløya og kjører hit til Halmstad i Rygge i Moss med 19 ansatte fordi jeg kjenner mange her. Per Henriksen er den drivende kraften i Rygge. Noen går fort og noen går sakte, men Per passer på at alle har noen å gå sammen med. – Dette er et fint tiltak. Det er for alle og det koster ingenting. Å gå hjelper på kondisjonen. Jeg er i aktivitet og vasker hele dagen, men jeg bruker andre muskler når jeg går. Det er ulike ruter på fra 3 til 6,8 kilometer. Vi varierer. Noen går kort og noen går langt. Innimellom er det sosiale arrangementer på en pub i nærheten, slik som julebord eller tacoaften. Per er flink til å ordne det.

– Holder oss lenger aktive – Jeg har vært med i Tjukkasgjengen i to år og går Odd Roksvåg (52) et par kvelder i uken. Kona mi går også, og det er platearbeider, Moss fint å komme seg opp av sofaen. Ingen går alene, Jern og Stanseindustri det skal Per Henriksen ha ros for, han er leder her i Halmstad. Ellers går jeg tur med hunden. Vi går forskjellige etapper og uansett vær. Selv om jeg går mye i løpet av arbeidsdagen, er det deilig med denne turen om kvelden. Vi treffer andre mennesker, blir kjent med nye og noen av dem hilser vi på i butikken. Det å begynne å gå, fikk Odd Roksvåg til å gå pilegrimstur i Nord-Spania i fjor sommer. Han gikk halvveis til Santiago de Compostela. – I fjor dro jeg alene, men ble kjent med en tysker som jeg kunne gå sammen med. I år skal kona være med og gå den andre halvdelen av turen. Informasjonen om denne turen fikk jeg hos Pilegrimskontoret i Oslo, pilegrim.no

Ivar Brogård (61) og Odd Roksvåg (52).

to år

Jan Ellefsen. Tekst og foto Tora Herud – Jeg var storrøyker og røykte 50 sigaretter om dagen fram til august 2011. Da bestemte jeg meg for å slutte og jeg varslet om det på Facebook, sier Jan Ellefsen. Til daglig er han administrerende direktør i Falk Nonfood AS, et firma som blant annet selger verktøy, leker og kjøkkenutstyr til dagligvarebutikker. Han har 50 ansatte. Problemet med å slutte å røyke var at Ellefsen erstattet sigarettene med mat. – Jeg la på meg 15 kilo i løpet av noen få måneder. Jeg er 183 centimeter høy og veide plutselig 105 kilo. Så jeg la ut melding på Facebook om at jeg skulle begynne å trene. Jeg hadde ikke trent på 25 år og tok på meg et par joggesko som var like gamle og løp ut i snøvær, sier han.

– Begynn med å gå!

– Da svogeren min fikk se meg, sa han at jeg måtte ut og gå. Det var i januar for to år siden. Han ble med og to andre kom etter at jeg hadde lagt ut ny melding på Facebook. Dagen etter gikk vi 5 kilometer, det tok en time og et kvarter. Vi fikk reaksjoner som at dette hørtes gøy ut, og neste dag var vi ni som gikk ut, sier han. Etter den kvelden opprettet han en egen Facebookside som han kalte «Tjuk-

kasgjengen», og stadig nye turgåere kom til. – Vi var glade gutter og gikk tur hver kveld, problemet var bare at alle parkerte utenfor der jeg bor. Etter 14 dager sto det 50-60 biler der og naboene reagerte. Vi var blitt rundt 100 personer da vi flyttet kveldsturene til en stor parkeringsplass på Høyden her i Moss. Grupper i Fredrikstad og Sarpsborg ba om hjelp til å opprette Facebooksider, sier Jan Ellefsen.

330 grupper på to år

Så dukket NRK Østfold opp og laget reportasje om Tjukkasgjengen i Moss. Det Ellefsen ikke visste var at innslaget ble sendt i NRKs nyhetssendinger for hele landet. – Da jeg kom hjem den kvelden trodde jeg at jeg hadde Jan Ellefsen fått virus på PC-en. Det kom så mange eposter fra folk som hadde sett oss på TV. De neste dagene laget jeg Facebook-sider for 100 steder i landet, sier han. Nå er antall grupper, eller «chapter» som Tjukkasgjengen kaller det, økt til 330. I alt 26.000 personer har registrert

seg som deltakere. – Det er ikke alle som bruker Facebook og derfor ikke registrer seg, så jeg antar at det kan være rundt 30.000 alt i alt.

Koster ingen ting

Å gå med Tjukkasgjengen er gratis. – Det holder med gode sko og et smil. Vi har kjøpt inn refleksvester for 800.000 kroner, men disse er finansiert av lokale sponsorer og med midler fra Ekstra S tiftelsen. Alle deltakerne går med vest, slik er det lett å se hvem som er nye og ønske dem velkommen. Vi snakker litt med de nye slik at vi får høre om det er sykdom eller noe annet vi bør ta hensyn til. En dag i måneden er nybegynnerdag. Det er lett å møte opp og det sosiale betyr like mye som å gå. Derfor møtes vi for å spise pizza, synge karaoke eller ta en øl en gang i måneden, sier Jan Ellefsen, som etter to år med Tjukkasgjengen har gått ned 17 kilo. Tjukkasgjengen i Moss går fra Washland på Høyden hver kveld mandag til og med torsdag fra klokka 19 – presis!

Etter to år med Tjukkasgjengen har jeg gått ned 17 kilo.

Kroppen er ferskvare og det er lurt å bruke kroppen for å ha mest mulig glede av den. Det gir deg overskudd og bedre humør.

– Unngå for tidlig aldring – Regelmessig fysisk aktivitet er bra for både kropp og psyke. Det er sunt å bli litt sliten. For arbeidstakere med fysisk tung jobb, kan fysisk aktivitet være ekstra viktig, sier professor Astrid Bergland. Tekst og foto Tora Herud – Å gå er noe av det beste du kan gjøre. 30 minutter moderat fysisk aktivitet hver dag er et minimum, det vil si at du erfarer at pusten går raskere. Det er viktig å ha litt overskudd, for totalkapasiteten avtar med årene spesielt for de som ikke bruker kroppen sin. Den som lite har, har lite å miste. Kroppen er ferskvare og det er lurt å bruke kroppen for å ha mest mulig glede av den. Det gir deg overskudd og bedre humør. Jobben vil kreve mer og mer av denne kapasiteten etter som tiden går. Men vi er forskjellige, de som er fysisk aktive blir forhåpentligvis avhengige av å være fysisk aktive, sier Astrid Bergland, som mener gange både forbedrer tanke gangen og gjør oss mer kreative. Hun leder en forskergruppe om aldring, helse og velferd ved Høgskolen i Oslo og Akershus. – Å gå, gir overskudd og glede og vi opplever at kroppen er lett å mobilisere. Gå en halvtime i nærmiljøet ditt, men få opp tempoet litt. Mestrer du ting, opp lever du at du takler verden i møte med nye utfordringer. Du orker å bidra mer. Er det derimot slik at vi puster og peser for det minste, gir det ingen god følelse. Da er det viktig å gradvis øke det fysiske aktivitetsnivået, det vil si komme i gang. De som har dårligst fysisk, form har muligheter for prosentmessig størst økning, sier hun.

– Tren for å bli eldre

Moderat styrketrening 2-3 ganger i uken er det neste Bergland mener vi bør drive med. – Muskelstyrke er nødvendig, og det er bra å bli sliten. Du kan kjøpe deg noen vekter eller finne noe annet hjemme som du kan bruke. Å gå i trapp med ryggsekk som har litt vekt, er veldig effektivt. Det er viktig å ha motstandsvekt når du trener,

og den beste treningen er den som blir gjort. Alt i livet er ikke morsomt, og noen ganger må vi tøye egne grenser litt. – Vi trener for å bli eldre, men vi kan også trene for å bli fysiologisk yngre med opptil 30 år. Det vil si at 90-åringer kan være like spreke som 60-åringer. Alders forandringer er ofte forbundet med manglende bruk. Alder brukes ofte diskriminerende, men også som en unnskyldning. Passivitet fører til for tidlig aldring, ikke bare fysisk, men psykisk og sosialt. Fysisk aktivitet har også betydning for hjernehelsen, for å bevare den kognitive funksjonen, sier Astrid Bergland. Kognisjon handler om oppfatning og tenkning, oppmerksomhet, persepsjon og hukommelse, problemløsning, om å ta avgjørelser, resonnering, språk og kommunikasjon.

Slik kan det gå

Menneskekroppen er skapt for bevegelse. Dersom vi ikke bruker kroppen, endres alle funksjoner, ifølge henne. – Benvevet blir sprøere, skjelettet avkalkes, det blir endringer i hjerte- og lungefunksjonen og muskulatur og bindevev endres. Disposisjonen for sykdommer som kols, hjerte- og karlidelser og diabe-

tes øker. Det er større fare for livsstilssykdommer og du blir i dårligere humør. Dette igjen kan føre til: n n n n n n

Dårlig livskvalitet Mindre sosial deltakelse Dårligere humør Større disposisjon for kognitiv svikt Redusert opplevelse av mestring Redusert selvbilde

Men hvor mye skal vi egentlig forvente at den enkelte selv tar ansvar for helsen sin, og hvor mye skal arbeidsgiver og det offentlige legge til rette for? – Enhver er ikke sin egen lykkes smed. De som har høy utdanning og tjener godt, har lettere for å ta helsebudskapet som forskere og myndigheter formidler. Men vi kommer ikke utenom at den enkelte har et ansvar for egen helse. Så, tar det tid å endre atferd, og det lønner seg for myndighetene å investere i folkehelse. Det skal ikke være en lidelse å leve, sier hun.

Bra å tilhøre en gruppe

Astrid Bergland har sansen for det til budet «Tjukkasgjengen» gir. – Det gir fysisk aktivitet og sosial deltakelse. Mennesker treffes og det gir inngang til nye aktiviteter. Gode rolle modeller er viktig for å få tillit til egen mestring. Det er viktig å ha en forventning til egen aktivitet: n n n n n

Sette seg mål og delmål Finne gode rollemodeller Tro at aktivitet fører til bedring Kjenne at kroppen fungerer Ha tilhørighet til en gruppe

– Det er mindre klassedelt der folk driver fysisk aktivitet. Det sparer samfunnet for masse penger og forebygger livsstilsykdommer. Mange bor alene, så det å delta i fysisk aktivitet gjør også noe med den enkeltes tilhørighet og mulighet for å utvide interessene sine, sier hun.

Ny jobb 50+

Skal du på jobbintervju snart? På websiden nyjobb50pluss.no gir vi gode råd til godt voksne jobbsøkere. Rådene gjelder blant annet utforming av CV, hvor du kan få hjelp i søkeprosessen og til dialogen med arbeidsgiver. Denne treffer du først når du blir innkalt på intervju. Se filmen «Jobb intervjuet» under Rekrutterings prosessen.

-Tenk på hva du spiser – Du holder vekten stabil, når du ikke spiser mer enn du forbrenner, sier avdelingsdirektør Henriette Øien om Helse direktoratets oppdaterte kostholdsråd. Tekst og foto Tora Herud

hver, nå spiser vi 75 kilo hver i året. Samtidig har vi økt fra 40 til 90 kilo frukt i året. – Nå spiser vi mellom 320 og 380 gram frukt og grønt per dag, mens vi anbefaler 500 gram, sier hun.

– I våre nylig oppdaterte råd på nettsiden helsenorge.no legger vi mer vekt på at kvaliteten på fettet og karbohydratene vi spiser skal være god. Samtidig anbefaler vi minst 30 minutter moderat fysisk aktivitet om dagen, sier hun. Helsedirektoratet gir anbefalinger om kosthold for å forebygge sykdom som kreft, hjerte- og karlidelser, diabetes type 2, benskjørhet, overvekt og fedme.

Mer frukt og grønt

Mindre salt og sukker

– Vi anbefaler regelmessige måltider og en jevn fordeling av maten gjennom dagen. Ta med deg en liten matpakke dersom du ikke rekker å spise frokost eller orker frokost før du drar hjemmefra. 3-5 timer mellom hver gang du spiser kan være passe. Har du diabetes er regelmessige måltider ekstra viktig, sier hun. I 1950 spiste vi 30 kilo grønnsaker

Salt, sukker og søt saker, bakevarer med hvitt mel og noen typer fett, er innhold i mat vi bør vite mer om. – Salt øker faren for høyt blodtrykk, hjerneslag og hjerte infarkt. Det er ferdig mat, alt fra brød, pålegg, kjøtt- og fiskeprodukter og snacks som inneholder mest

helsenorge.no er Helsedirektoratets informasjonsside for deg og meg, og vi finner blant annet informasjon om: n n n n

Helse og sunnhet Sykdom og behandling Helsetjenester Rettigheter

Her kan du også logge deg på «Min helse» der du blant annet kan bytte fastlege, melde bivirkninger av medisiner og bestille helsetrygdkort og frikort.

Nøkkelhullet Mavarer merket med Nøkkelhullet har: n n n n

Mindre og sunnere fett Mindre sukker Mindre salt Mer kostfiber og fullkorn Henriette Øien.

salt. Velg derfor matvarer merket med nøkkelhull, som inneholder mindre salt. Å spise mindre salt er noe en må venne seg til. Maksimalt 10 prosent av energien i maten vi spiser bør komme fra sukker, som brus og saft, godteri og kaker. – Sukker gir ingen næringsstoffer og kan fortrenge andre næringsrike mat varer. Flytende kalorier som saft og brus kommer ofte i tillegg til det andre vi spis er. Faren for å gå opp i vekt øker dersom vi får i oss flere kalorier enn vi bruker. Sukker og melk i kaffen, kan være det lille ekstra vi ofte glemmer, sier Henriette Øien.

Rikige karbohydrater og fett

45-60 prosent av energien bør komme fra karbohydrater. – Vi anbefaler at mye av det vi spiser bør være karbohydratrike matvarerer,

men typen karbohydrater er viktigere enn mengden. Vi bør spise mer fullkornsprodukter, grønnsaker, frukt, bær og nøtter, men spise mindre hvitt mel, kaker, kjeks og gjærbakst. Det er mange ting vi godt kan spise mindre av, sier hun. 25-40 prosent av energien bør komme fra fett. Men det er flere typer fett i maten og Øien sier at kvaliteten på fettet er vik tigere enn mengden. – Mettet fett fra matvarer som smør, fet ost og kjøtt bør utgjøre mindre enn 10 prosent av energien. Det er for eksempel fløte og ost innblandet i andre varer vi kjøper. Dette fettet øker risikoen for hjerte- og karsykdommer. Vi bør i stedet spise mat med umettet fett, som fet fisk (sild, makrell, ørret og laks), planteoljer, flytende margariner, bønner, linser, nøtter og avocado. Se etter matvarer med det grønne nøkkelhullsmerket, sier Henriette Øien.

Måltidene: Frokost

Spis 70-90 gram sammalt fullkorn i løpet av dagen, som kan være: 4 skiver grovt brød 1 tallerken kornblanding og to skiver grovt brød 2 tallerkner havregrøt i løpet av dagen Bruk variert pålegg og spis gjerne mer fisk, magert kjøtt, mager leverpostei og magre oster. Spis grønnsaker agurk og gulrøtter, frukt og bær. Drikk skummet melk og spis gjerne mager yoghurt, begge er gode kalsiumkilder. Ekstra lettmelk har tilsatt Dvitaminer.

Spisepause/lunsj Matpakken kan inneholde noe av det samme som til frokost. Prøv å få med frukt og grønnsaker. Kantiner har varierende tilbud, men to varme måltider (lunsj og middag) om dagen er helt greit.

Middag 1/2 tallerken grønnsaker, 1/4 tallerken fisk eller kjøtt og 1/4 tallerken poteter, ris eller pasta. Spis mager og fet fisk minst 2-3 ganger per uke. Minst 200 gram bør være fet fisk (som sild, makrell, ørret og laks). Spis kjøtt 2-3 ganger per uke, men max 500 gram til sammen av rødt kjøtt (som lam, okse, kalv og svin) og bearbeidet kjøtt (som pølser og hamburgere), som er en kilde til for mye salt og mettet fett i kosten. Spis gjerne kylling eller et vegetarisk måltid hver uke

Kveldsmat

Middagstallerken: 200 gram

stekt torsk, brunet løk, 100 gram broccoli og rotmos av persillerot, sellerirot, gulrot, kålrot og en potet.

Alle rekker ikke å spise kveldsmat, dersom de spiser sen middag. Men spiser du middag klokka 17 eller tidligere, må du sikkert spise noe etterpå. Spis en brødskive med pålegg, yoghurt, frukt eller drikk et glass melk.

Mellommåltider Blir du sulten mellom måltidene, kan du spise frukt, eller en neve med usaltede nøtter per dag.

5 om dagen Helsemyndighetene anbefaler oss å spise 5 porsjoner grønnsaker eller frukt om dagen. Én porsjon er 100 gram og kan være: 1 skål salat 1 gulrot eller annen grønnsak 1 middels stor frukt

Fem om dagen: 100 gram av hver, blåbær, eple, avocado, tomater og broccoli.

Jenny Anne Sigstad Lie

Skiftarbeid gir økt helsefare Stadig flere arbeidstakere i Norge har en arbeidstid som avviker fra vanlig 8-16-arbeidsdag. I rapporten «Arbeidstid og helse, en systematisk litteraturstudie» har forsker Jenny Anne Sigstad Lie ved STAMI sett på hva dette har si. Tekst og foto Tora Herud – De fleste som har prøvd å jobbe skift, vil si at det er tyngre etter som de blir eldre. Noen studier viser at høyere alder fører til redusert evne til å hente seg inn, dårligere ytelse og mangelfull søvn. Andre studier viser ingen forskjell, men da tror vi at det kan skyldes at det er de friskeste som holder ut med skiftarbeid, og deltar i undersøkelsene. Enkelte studier viser at eldre arbeidstakere yter bedre, og man antar det skyldes at de er mer erfarne. Yngre arbeidstakere stresser kanskje mer fordi de har en hverdag med små barn, sier Jenny Anne Sigstad Lie. I rapporten kalles både turnus og skift

for skift. Den tar for seg alle aldersgrupper, og er en systematisk gjennomgang av artikler skrevet om emnet i tiden 2008 til 2012.

Lite søvn og overvekt

Rapporten viser at arbeid utenom normal arbeidstid blant annet kan føre til søvnproblemer, psykiske problemer og problemer med hjerte og karsykdommer. – Det var ikke uten grunn at arbeids takere for noen årtier siden krevde å få 8-timers arbeidsdag og 40 timers arbeidsuke. Sykepleiere var blant de siste som fikk det. De bodde der de arbeidet, og fram til 1948 fikk ikke sykepleiere fortsette i arbeid dersom de giftet seg. Mer lønn og mer fri

ser nå ut til å være viktigere for mange arbeidstakere, mens det som angår helsa blir mindre viktig. Lange arbeidsdager er en skikkelig søvntyv. Derfor er det viktig å passe på, tenker jeg, sier hun. Flere studier viser at en arbeidstid på mellom 31 og 40 timer per uke gir lavest fare for skade på jobb. – Flere studier antyder at konstant for lite søvn bidrar til diabetes 2, overvekt og depresjon. Folk er så flinke til å gå på treningsstudio og å spise riktig mat, men så forsømmer de søvnen. Kanskje kunne de oppnådd vel så mye med mer søvn. 8 timers søvn er anbefalt, noen trenger mer, noen mindre. De som sover mye mer, har kanskje en sykdom. Resultat fra enkelte studier antyder at både de som sover mindre og de som sover mer, har større risiko for å utsette både seg selv og andre for ulykker, sier Sigstad Lie.

Nattarbeid øker kreftfaren

Men hvordan påvirkes kroppen vår av nattarbeid, av å være våken når det er mørkt og sove når det er lyst? lurer vi. – Kroppen er innrettet på dag og natt, slik sola legger opp til. Et senter i hjernen tar imot signaler gjennom øynene, og regulerer døgnrytmen. Mange funksjoner i kroppen har egne rytmer, som påvirkes av senteret i hjernen. De forskjellige rytmene i kroppen trenger ulik tid på å omstille seg

– Alle er fornøyd – Langturnus fungerer kjempebra for meg og jeg kan tenke meg å fortsette med det, sier omsorgsarbeider Brita Stjern (51) ved Steinkjer sykehjem. Stjern har i utgangspunktet en arbeidsavtale om 30 prosents fast stilling med arbeid annenhver helg. I tillegg fylte hun på med ekstravakter. I prosjektet med utprøving av langturnus forpliktet hun seg til 80,5 prosent stilling. «...deilig på alle måter», beskrev hun arbeidstiden som, da seniorpolitikk.no møtte henne i fjor vår. – Jeg er blitt spurt om jeg kan tenke meg å fortsette med langturnus og har sagt ja, sier hun. Arbeidsdagen starter klokka 8 om morgenen og varer til klokka 20.15. Pleierne jobber fire dager i strekk, deretter har de en uke fri. Så jobber de tre dager i strekk og har en ny uke fri, før de igjen

skal jobbe fire dager. Og slik fortsetter det. – Jeg har barnebarn i Tønsberg og synes det er fint å kunne reise oftere dit, når jeg har fri, sier Brita Stjern. Hennes inntrykk er at de yngre med barn også trives med denne arbeidstiden. – Vi jobber på en helt annen måte enn før og stresser ikke med noen ting. Det skaper ro for bruker ne. De samme pleierne er der når de våkner om morgenen og når de legger seg om kvelden. Og de pårørende er også fornøyd, sier hun.

Mer om saken på seniorpolitikk.no

Prosjekt «Muligheter og begrensninger – redusert deltid» n Ble startet på grunn av høy andel deltidsstillinger og ønske fra ansatte om stillingsutvidelse, ønske fra brukerne om færre tjenesteytere og ønske om å være en attraktiv arbeidsgiver. n Omfatter en avdeling for demente med 6 plasser, og en vanlig sykehjemsavdeling med 8 plasser. 18 pleiere deltar i prosjektet. n Arbeidsdagen starter klokka 8 om morgenen og varer til klokka 20.15. Pleierne jobber fire dager i strekk, deretter har de en uke fri. Så jobber de tre dager i strekk og har en ny uke fri, før de igjen skal jobbe fire dager. Og slik fortsetter det. Nattevaktene jobber fra kokka 20 om kvelden til klokka 8.15 om morgenen.

til nytt døgn. Det tar derfor ofte lang tid å endre døgnrytmen. Det har også betydning for omstilling av døgnrytmen når vi spiser de forskjellige måltidene. Kroppen fungerer ikke likt natt og dag, sier hun. Jenny Anne Sigstad Lie har tidligere forsket på sykepleieres kreftrisiko, etter at en nordisk yrke-kreftstudie hadde vist at sykepleiere i alle de nordiske landene hadde en litt høyere risiko for brystkreft enn andre kvinner. Hennes egen studie omfattet telefonintervjuer av 1594 sykepleiere. – Nattarbeid dukket opp som mulig årsak til den økte brystkreftrisikoen. En

foreslått mekanisme handlet om hormonet melatonin som påvirker østrogen. Når folk jobber om natta, blir melatonininnholdet lavere, og østrogeninnholdet øker. Sigstad Lies studie viste økt brystkreft risiko blant kvinner som har jobbet mange år i skiftordninger med mange netter i strekk. Senere har en dansk undersøkelse av kvinner i forsvaret vist det samme.

– Hva er samfunnets behov?

Samfunnet trenger at noen jobber ettermiddager, kvelder og netter på for eksempel sykehus og sykehjem. Så hvordan skal vi få det til uten for stor risiko for helsen?

– Alle vil fortsette – De 18 ansatte som har deltatt i det to-årige prosjektet med utprøving av lange vakter, er fornøyd. Og det til tross for at de nå jobber flere timer i helgene enn før, sier prosjektleder Anne Grete Høy ved Steinkjer sykehjem. seniorpolitikk.no skrev om det to år lange prosjektet med utprøving av lange vakter i fjor vår. Nå er prosjektet evaluert, men rapporten er ikke klar før 31. mars. – Alle de ansatte vil gjerne fortsette med dette. Det er mer forutsigbart når de skal jobbe, og de fleste har større stillingsprosent enn tidligere. I tillegg til 80,5 prosents stilling tar noen ekstravakt i ny og ne, sier Anne Grete Høy.

Færre er syke

– Antall ansatte som har blitt syke har gått ned 2012 til 2013, særlig korttidssykefraværet, fortsetter hun. De ansatte opplever mer kontinuitet ia rbeidet, og de eldre, særlig de demente, blir roligere. – Vaktskiftene tok mye tid før, både med forberedelse og gjennomføring. Pleierne observerer dessuten på en annen måte når de er på jobb hele dagen. De får mer tid til å lese aviser, strikke og annen egentid med hver enkelt bruker, sier Anne Grete Høy.

– Det er bra at det er noen som tåler det, og det er viktig at skiftordninger tar hensyn til ulike forhold som er av betydning, som rotasjonsretning og arbeidsoppgaver. Noen studier tyder på at hurtigroterende skift er bedre enn å gå fast nattevakt, og lange perioder med sammenhengende nattevakter. Men vi må nøye vurdere behovet for nye tjenester i samfunnet som tvinger arbeidstakere til å arbeide om natten, eller å stå grytidlig opp om morgenen. Å stå opp tidlig, fører til underskudd på søvn og søvnighet senere på dagen, sier Jenny Anne Sigstad Lie.

Returadresse: SSP, Akersgt. 32, 0180 Oslo

Tekno-dings for de eldste – Ungdom er så opptatt av teknologiske dingser, slike som smarttelefoner og nettbrett. Vi tenkte at dette måtte kunne være et marked for de eldste også, sier Jorun Pedersen (54), daglig leder Mylifeproducts AS.

næringslivet i Oslo kommune, og vært med å bygge opp Stiftelsen CONNECT, der bedrifter betaler inn en kontingent for at mindre bedrifter skal kunne få gratis hjelp. Vi var mentorer for bedrifter, og jeg har hjulpet over 100 bedrifter med oppstart, sier Jorun Pedersen. I 2012 fikk hun lyst til å starte noe selv. – Jeg forstår ikke at det ikke er flere gründere i min alder:

Tekst og foto Tora Herud

anglende internettdekning på sykehjem og offentlige institu sjoner er et større problem enn å få de eldre til å bruke ny teknologi, er Jorun Pedersens erfaring. Etter en idé fra Inger Hagen, har bedriftene «Forgetme-not AS», «Tellu AS» og «Karde AS» utviklet app-en Memas for Android-nettbrett Den er beregnet på mennesker som ikke husker så godt. – Jeg kom inn i dette som konsulent hvor jeg intervjuet testpersonene i et europeisk prosjekt, og tenkte at dette er så bra at vi bare må etablere egen bedrift for å selge og markedsføre dette, sier hun. Med Memas på nett brettet kan den eldre holde orden på daglige aktiviteter, høre på radio, lese aviser, se på bilder, se på kalender og kontakte pårørende, kun ved å berøre symboler på skjermen. Med PC, nett brett eller mobiltelefon kan pårørende legge inn

Jeg har hus, Volvo og bikkje. Jeg har tid. Jeg har livserfaring og kompetanse. Alderen har gjort meg mer modig. Som 30-åring var jeg «flink pike!» n Jeg gidder ikke lenger å ligge søvnløs og bekymre meg. n n n n

– Lært meg å bruke nettverket Jorun Pedersen viser Memas nettbrett. innhold som den eldre liker og kan ha nytte av.

Senior Smart

Godt tidspunkt i livet

– Jeg er utdannet geolog, men har aldri jobbet som det. I stedet fikk jeg være med å bygge opp kommersialisering av forskningsresultater, gå mellom forskning og industri og bli den første lederen i det som i dag heter «Forny2020» i regi av Forsk ningsrådet. Senere har jeg ledet Servicekontoret for

Dette er Senter for seniorpolitikk (SSP) Senter for seniorpolitikk (SSP) er et kompetansesenter som arbeider for å stimulere og utvikle god seniorpolitikk i privat og offentlig virksomhet. n SSP samarbeider med myndigheter, virksomheter, arbeidslivets parter og personalfaglige organisasjoner og opplæringsorganisasjoner. n SSP initierer, støtter og koordinerer seniorpolitisk forskning. n SSP yter seniorpolitiske rådgivningstjenester til offentlige og private virksomheter.

– Som gründer kan du ikke være lat, du må være litt sulten på å oppnå det du vil. Jeg tror det handler litt om personlighet. Når bomben har falt, reiser jeg meg og begynner å rydde. Alderen er ingen hindring. Hovedmotivasjonen min var at jeg ønsket kontroll over egen hverdag, sier hun. Foreløpig er hun eneste ansatt i Mylifeproducts, som hun driver ved Forskningsparken i Oslo, det betyr en jobb med ansvar for teknologi, support, markedsføring og salg av Memas-abon nement. – Min fordel er at jeg har et stort nett verk, og jeg har brukt mye tid på å lære meg å bruke dette. Det er viktig å tørre å ta noen telefoner, sier Jorun Pedersen.

www.seniorpolitikk.no

Utgiver: Senter for seniorpolitikk Akersgata 32, 0180 Oslo Tlf: 23 15 65 50 E-post: ssp@seniorpolitikk.no Direktør: Kari Østerud Adm. leder: Kari Sørgaard Seniorrådgivere: Åsmund Lunde, Roger Moen og Steinar A. Hopland Adm. sekr.: May-Britt Pedersen Ansvarlig redaktør: Tora Herud Design/layout: Almås Design

seniorpolitikk.no redigeres i henhold til Redaktørplakaten og presseetiske retningslinjer

Redaksjonen avsluttet 20. mars