seniorpolitikk.no nr. 1 - 2015 by Senior Politikk

nr. 1 - februar 2015

Senter for seniorpolitikk

seniorpolitikk.no Flere må gjøre som Savka S

avka Nedic har jobbet lenger enn de fleste. Til høsten fyller hun 75 år. Dersom hun slutter da, har hun jobbet i 54 år. Flere må gjøre som Savka, viser et ferskt notat fra NyAnalyse. Seniorene kan nemlig løse mangelen på arbeidskraft i årene som kommer. Med dagens yrkesdeltak else vil Norge få problemer med å fylle et «gap» på 212.000 årsverk om 15 år, – Først er det særlig behovet for arbeidskraft som øker, kostnadene i pleie- og omsorgssektoren stiger ikke før litt senere, sier samfunns økonom Terje Strøm i NyAnalyse. Han mener arbeidspotensialet er størst i aldersgruppen 62 år og opp til 79 år.

Side 8

Savka Nedic ble hentet fra Jugoslavia til Norge i 1967 fordi vi manglet sykepleiere. (Foto Tora Herud)

Vet du nok om pensjon? – At tre ganger så mange menn som kvinner har tatt ut tidligpensjon, skyldes dels at det er flere menn enn kvinner som har muligheten til å ta ut tidlig alderspensjon. Det kommer av at menn i mindre grad enn kvinner blir uførepensjonister på slutten av yrkeskarrieren, og at flere menn enn kvinner har høy nok pensjonsopptjening til å ta ut alderspensjonen tidlig, sier seksjonssjef i Nav, Ole Christian Lien. Side 9 Foto Scanpix

Smilerynker:

Vi kan begynne i dag I fjor sommer svømte den tidligere verdensmesteren i langdistanseløping, Jonas Colting (41), fra Stockholm til Gøteborg. Han har også syklet Sverige på langs flere ganger. Jeg ble nylig sittende en hel kveld og se på Coltingforedrag på nettet. Han som brukte 41 dager på svømme 640 kilometer. Men det mest fascinerende var ikke alle mesterskapene han hadde vunnet, svømmingen eller syklingen, men måten han argumenterte for fysisk aktivitet på. At det aldri er for sent å bli et lykkelig menneske, med et langt liv med livskvalitet. Colting fortalte om indiske Fauja Singh som begynte å løpe maraton (42 kilometer) 89 år gammel, da han flyttet til London. Et av de siste bildene jeg fant av Singh ble tatt i Hong Kong maraton i 2013, da var han 101 år. – Snakk om livsforsikring, sier Jonas Colting, som gir dette enkle råd et til nybegynnere. Gå ni minutter og løp ett, og gjenta dette så lenge du har tid eller orker. Selv jeg burde klare det.

Tora Herud (60) th@seniorpolitikk.no På Twitter: @toraherud

Hva du har på post 2,1 i selv angivelsen, styrer hva du får i alders pensjon. Bodil Bakke, Steenberg&Plahte

– Flere må delta mer i arbeidslivet – En ung må kanskje jobbe et halvt år for å nå samme verdi skaping som en eldre, erfaren arbeidstaker får til på fem måneder. Vi kan øke verdiskapin gen både ved at folk står lenger i arbeid og at de kommer tidlig ere inn i arbeidslivet. Og at de er i arbeidslivet i det hele tatt, i stedet for å stå utenfor. Dess uten kan vi jobbe mer per uke enn vi gjør i dag, sier Jon Gunnar Pedersen. Tekst Tora Herud

– Pensjonssystemet skal evalue res i 2017. Hva er det som peker seg ut for endring allerede nå?

– Som svarende for regjeringen, er det for tidlig å si. Men vi ønsker velkommen en utvikling der flere står lenger i arbeid, og vi er forpliktet til å øke muligheten for privat pensjonssparing.

spørsmål om pensjon

– Hva tenker du om pensjons reformen og offentlig sektor?

– Det er et forhandlingsspørsmål mellom partene i arbeidslivet. Men jeg opplever vel at man på arbeidstakersiden diskuterer om ordningene er gode nok for dem som er unge i dag. Jeg er ikke sikker på om ordningene i det offentlige er dårlig ere, men privat sektor har fått andre ordninger. Kommunesektoren ser at rentenivået er lavt og at mye av kommunens frie midler går til å dekke pensjonsforpliktelser.

Fritt frem for eldrekarikaturer? Begreper som eldre, gammel eller senior kan gi oss ulike assosiasjoner og «bilder i hodet». Hos ganske mange synes det dessverre som om den vanligste assosiasjonen er at eldre/gammel/senior er det samme som elendig/svak/ syk/ hjelpetrengende. Det virker i hvert fall slik når vi ser hva slags bilder og illustrasjoner som Kari Østerud illustrerer artikler og stoff om eldre, enten de er i jobb eller ikke. Ett av de mest horrible eksemplene fant jeg

Tegning Siri Dokken

Foto Scanpix

Direktørbloggen

er viktig å slippe til så mange av dem som mulig. Det andre som er viktig, er at den enkelte oppmuntres til, og selv bidrar til å ta større ansvar for egen pensjonssparing. Vi har allerede et system som gir skattefordeler for pensjonssparing. Men det er et tredje poeng også, og det er at 15 prosent av befolkningen er langtidssykmeldt og uføretrygdet. Skal vi sikre velferden, må vi sørge for at flest mulig er i arbeid. Det gjør vi gjennom den nylig gjennomførte uførereformen, som Stortinget var enstemmig om. I tillegg må vi holde annen arbeidsledighet nede.

Jon Gunnar Pedersen (52)

– Hva er det viktigste med å få flere til å jobbe lenger?

– Det er tre svar på det. Det ene er fleksibiliteten. Mange av dem som nærmer seg pensjonsalderen har en betydelig restarbeidsevne og restarbeidsvilje, og det

– Jeg ser tre grunner. Det ene er den sosiale kontakten på arbeidsplassen. Den er en veldig viktig del av hverdagen, og en viktig grunn til å ha en mer fleksibel pensjonsalder. Det andre er seniorressursens verdi for de andre på arbeidsplassen. Noen bransjer har hatt en litt demonstrativ kultur og latt de eldste gå ved nedbemanning. Mediebransjen er kanskje en sånn en. Men samtidig er det jo skapt en helt ny kultur, se på alle bloggerne. Og det tredje er skatteinntektene. Vi kan kanskje tjene like mye på å få unge fortere ut i arbeid som å få eldre til å stå lenger i arbeid. Det er en enorm sløsing i skolesystemet når elever bruker for lang tid, og gjør feilvalg som både de selv og skolen vet er feilvalg. Det er misbruk av

på nrk.no. NRK omtalte Statens seniorråds høringsuttalelse til forslaget om å øke aldergrensene i arbeidslivet. Artikkelen var illustrert med et bilde av en meget gammel dame (95+?) i en rullestol. Bildet som trolig var tatt på et sykehjem og viser en syk og svekket person, mener nrk.no skal illustrere en eldre arbeidstaker. Tror nrk.no virkelig at vi heretter skal hente 90-åringene ut av sykehjemmene og sette dem i arbeid? 8. januar markerte NRK Østlandssendingen Elvis Presleys 80-årsdag. Innslaget begynte med at programlederen sa at dersom Elvis hadde levd i dag, hadde han kanskje bodd på et sykehjem. Programlederen assosierte en 80-åring helt auto-

matisk med en sykehjemsbeboer. Faktum er at det er svært få 80-åringer som bor på sykehjem. Kun 8,3 prosent av de mellom 80 og 89 år har langtidsopphold på sykehjem, og da langt flere 89-åringer enn 80-åringer. De fleste 80-åringer bor altså hjemme og greier seg selv. Norges forskningsråd som finansier forskningssatsingen kalt «Flere aktive og sunne år», har også gått i eldrekarikaturfella. De inviterte nylig til konferanse «En verden i demografisk endring». Temaet er eldrebølgen, og konferanseinvitasjonen var illustrert med en tegning av en stor flokk rullatorbrukere! Faktum er at vi blir stadig flere eldre i dette landet, men veldig mange av disse eldre vil ha god helse, god

Stilling: Statssekretær i Finans departementet (Foto Scanpix)

Siden rentene ventes å være lave i lang tid framover skjønner jeg at det er ut fordrende.

– I årene som kommer blir det flere eldre og færre yrkesaktive. Hvordan skal vi sikre velferden inklusive gode pensjonsordninger til alle?

egen og andres tid å oppta en skoleplass uten å få noe ut av det. På universitetene får de kanskje betalt for mye avhengig av hvor mange som går der, og for lite for hver som tar eksamen. Det er ulike måter å stå lenger i arbeid på. Mange kan jobbe mer i perioder, også mer enn 37 timer per uke, eller utvide stillingen sin. Kanskje noen vil jobbe mer året før de får barn, fordi de vet godt at søvnunderskuddet kommer når de får barn.

– En grunn til at frivillige organi sasjoner taper i anbudskonkur ranser, er dyre pensjonsordninger. Hva skal de gjøre?

– Tapes anbudsrunder på grunn av kostbare pensjonsordninger, er de antakelig for dyre. Alternativet til en jobb med en dyr pensjonsordning, er fort ingen jobb og ingen pensjonsordning. Mange har vært villige til å reforhandle pensjonsordningene for å sikre jobbene sine. Det skjer en internasjonal omlegging av pensjons systemene nå, og rentene er like lave i hele verden.

Noen bransjer har hatt en litt de monstrativ kultur og latt de eldste gå ved nedbemanning.

arbeidsevne og god evne til å leve selvstendige liv. Noen få vil trenge rullator. Mener forskningsrådet at en enorm rullatorstim på en god måte illustrerer eldrebølgens utfordringer og muligheter? Er det ikke egentlig ganske fordomsfullt? Jeg har fått med meg den senere tids debatt om ytringsfrihet og karikaturer, og jeg ønsker selvsagt ikke noe forbud mot irrelevante og sågar fordomsfulle eldreillustrasjoner. Men det hadde vært en god start om man sluttet med å reprodusere, nærmest automatisk, stereotypien av en eldre person, straks ordet «eldre» dukker opp i en tekst som skal illustreres. Begynn heller med å bruke bilder og beskrivelser som har en viss relevans til teksten.

Seniorene kan løse mangelen på arbeidskraft – Norge kan få problemer med å fylle «gapet» på 212.000 årsverk om 15 år med dagens arbeidsdeltakelse. Dersom seniorene fortsetter den positive trenden med å jobbe lenger, vil de kunne dekke 85.000 av disse årsverkene, sier samfunns økonom Terje Strøm i NyAnalyse. Tekst og foto Tora Herud

yAnalyse presenterer de nye tallene om seniorpotensialet i notatet «Seniorarbeidskraften i Norge mot 2030 – muligheter og potensial for samfunns- og arbeidsliv», som er laget på oppdrag for Senter for senior politikk. Mange som ble født i de store barnekullene etter krigen, har gått av eller går nå av med pensjon. Og flere kommer etter. De som kommer inn i arbeidslivet nå, tilhører derimot barnekull med langt færre fødte.

– Det er bra at pensjonsreformen er i havn. Nye pensjonsregler skal stimulere flere til å jobbe lenger, og valgmulighet ene har blitt større. Mange har mulighet for å ta ut pensjon fra 62 år, og samtidig fortsette å jobbe. Det har vært en positiv vekst i seniorenes yrkesdeltakelse de siste 8-10 årene. Først er det særlig behovet for arbeidskraft som øker, kostnadene i pleie- og omsorgssektoren stiger ikke før litt senere, sier Strøm. Han mener holdningsskapende arbeid er viktig. Konkurransen står om seniorenes ønsker om å ha fri og gjøre andre ting, eller jobbe.

Terje Strøm

Hovedbudskapet i den forrige r egjeringens «Perspektivmelding 2013» var at Norge ville ha et stort offentlig underskudd i de offentlige finansene i 2060, dersom endringer ikke ble gjort.

Størst behov i pleie- og omsorg

– Det er enkelt å spå at det er i pleie- og omsorgssektoren mangelen på arbeidskraft blir størst. Den er arbeidsintensiv og kan bare delvis robotiseres. Men i tillegg kommer at det blir flere eldre. Og det er fint dersom flere eldre i arbeid kan hjelpe eldre som er avhengig av hjelp. Motoren i Norge framover blir ikke oljen alene, og det kan være sunt. Andre næringer har hatt problemer med å få tak i gode fagfolk, fordi så mange har reist til oljeklyngen, sier Terje Strøm. I notatet skriver NyAnalyse at arbeidspotensialet er størst i aldersgruppen 62 år og opptil 79 år, mens gruppen over 80 år på sikt vil øke presset på pensjonsut

Yrkesdeltakelse og befolkning betalinger og helseapparatet. Seniorene kan altså være viktige bidragsytere når de jobber lenger, betaler skatt og er med på å betale utgiftene. – Det er enda viktigere i Norge enn mange andre land, fordi vi har så lav ledighet. I tillegg er vi avhengig av arbeidsinnvandring og utvikling av ny teknologi for å jobbe smartere, sier han.

2013

4,3 personer jobber for hver person over 67 år

Barnekull siden krigen 80000

1946: 71 157

70000 60000

50000

50000 50

40000

1969: 67 777

2009: 2013: 60 931 58 174

5 Forsørgerbyrde

1 000000

Andel av befolkningen eldre enn 67 år

500 000

2 2006

= 1000 årsverk

ETTERSPØRSEL

2 658 000

Privat sektor ekskl. offentlig innkjøp 1 340 000

Offentlig innkjøp 396 000

30000

Behov offentlig sektor 922 000

10000 0

ALDER I DAG

69-54 år

53-35 år

34-19 år

18-2 år

2015

2030

2040

Arbeidskraftbalanse i 2030.

1983: 49 766

20000

for hver person over 67 år

1 500 000

– Ikke et enten eller

Arbeid er god folkehelse og bidrar til sosial tilknytning. Mange drømmer om å gå av, men når tiden nærmer seg forstår også mange hvor viktig deltakelsen i arbeidslivet er, ifølge Ny Analyse. – Tall fra 2014 viser at arbeidsinnvandringen har avtatt og gikk ned 7,9 prosent mellom 2012 0g 2013, fortsetter den å avta, vil behovet for flere seniorer i arbeid øke enda mer. Innvandringen til Norge kan dessuten komme til å gå ned fordi det går bedre i landene innvandrerne kommer fra, særlig land i Øst-Europa. Vi kan komme til å ønske oss spisset arbeidsinnvandring til pleie- og omsorgssektoren, men vi kan også komme i etiske problemer med at vi tapper andre land for fagutdannet arbeidskraft som disse landene trenger selv, sier Terje Strøm. Han mener næringslivet har stått på for å få tak i utenlandsk arbeidskraft og ofte sørget for språkkurs slik at de kunne lære seg norsk. – I helsevesenet er det litt vanskeligere, fordi språkkunnskapene er enda viktigere. Nyhetene den siste tiden har vist hvordan problemer oppstår på grunn av språk barrierer.

2030 3,3 personer jobber

Med høy seniordeltakelse vil vi mangle 123 000 årsverk i 2030

TILGJENGELIG ARBEIDSKRAFT

2 535 000

Fra venstre: Arne Anmarkrud, Wenche Halvorsen og Svein QvistEriksen.

Arne skapte seg ny seniortilværelse

Arne Anmarkrud (70) sluttet i bankjobben da han var 64 år. – Men jeg var på en måte ikke ferdig som fagmenneske, sier han. Tekst og foto Tora Herud

ensjonsalderen i banken han jobbet i var egentlig 65 år. – Etter å ha jobbet med lederutvikling der et par år, ble jeg plutselig alvorlig syk. Jeg var 55 år og det tok 2 1/2 år før jeg var frisk nok til å kunne jobbe. Fram til jeg sluttet i 2008 jobbet jeg 60 prosent stilling og hadde 40 prosent uføretrygd. Arbeidssituasjonen betyr mye for det sosiale livet, men jeg sluttet likevel da jeg var 64 år. Samtidig tenkte jeg at jeg måtte ha en faglig tilknytning til noe, sier han.

Solid arbeidslivserfaring

Kona hans hadde jobbet i NKI Nettstudier i mange år og foreslo at han kunne prøve seg som nettlærer. Arne Anmarkrud er utdannet siviløkonom ved Handelshøgskolen i Bergen.

– Som nyutdannet ble jeg instituttsekretær på Psykologisk institutt ved Universitetet i Bergen. Det er de mest spennende årene jeg har hatt i arbeids livet, sier han. Senere jobbet han i Lederopplæringsrådet og var opplæringssjef i Bergen bank i Oslo, før han begynte som instituttsjef i konsulentorganisasjonen NIPA – Norsk Institutt for Personalut vikling og Administrasjon. – Det var en spennende og slitsom periode, der vi jobbet med strategisk personalledelse og HR. Den siste jobben hadde jeg i Kredittkassen.

Arbeidende pensjonist

– Å være lærer i NKI gir tilknytning til et faglig miljø, og det gir maksimal fleksi bilitet. Det er det samme hvor jeg jobber. Vinterens høydepunkt er fire uker på Gran Canaria. Jeg kan like gjerne sitte der å jobbe som hjemme eller på fjellet, bare jeg har nettilgang, sier Arne Anmarkrud. Han regner organisasjon, personal og ledelse som «sine» fag. – Jeg må holde meg faglig ajour. Jeg får god kontakt med studentene. Og jeg har kontakt med fagmiljøet i NKI, sier han. Ved siden av jobben er han frivillig medarbeider i Kirkens SOS, der han tar

vakter og alltid jobber sammen med en annen. – Jeg er veldig fornøyd med hvordan dette ble og synes jeg har fått til pensjonisttilværelsen på en OK måte.

Fleksibilitet for alle

Nettkursene har mellom 30 og 50 studenter. Nå underviser han i arbeids- og organisasjonspsykologi og har 40 studenter via nettet, som har fire innleveringer hver. Noen bruker et semester, andre et år. Som regel mottar Anmarkrud to innsendinger per dag og får betalt per innsending etter en avregning hver måned. – Studiet har ingen forelesninger, men er basert på selvstudier. Studentene er voksne mennesker med yrkeserfaring. Å jobbe som nettlærer på et område jeg har kompetanse på fra arbeidslivet, er jo glimrende. Mange kunne gjort det samme i stedet for å spille golf. Nettstudier er OK for studentene også, fordi det er fleksibelt, sier Anmarkrud. Inntekten i tillegg til pensjonen har gitt han og kona mulighet for å kjøpe og pusse opp ei hytte. – Men det viktigste er det faglige miljø et, fag og mennesker, sier han.

– Ser ingen begrensninger – Jeg var opptatt av å ta godt vare på de eldste som ønsket å bli med videre etter flyttingen for et par år siden, sier Wenche Halvorsen (52), som har jobbet i NKI siden 2007 og vært admini strerende direktør siden 2012. – Et av ansvarene i den første stillingen jeg hadde i NKI som pedagogisk veileder, var å rekruttere, utvikle og beholde lærerne. Et av tiltakene som ble iverksatt var at noen av de eldste ble faddere for nye, det første halvåret de var ansatt. Videre ble erfarne lærere veiledere for kollegagrupper. Vi har prøvd å rekruttere i alle aldere, og siste ansatte er en som er pensjonert fra Forsvaret. Hos oss er det stor spredning i alder og kjønn, og jeg er glad vi har klart å beholde en del av dem som har jobbet i NKI tidligere, fortsetter hun.

To typer ansatte

Ved siden av den faste staben på 40 ved

hovedkontoret i Oslo sentrum, har NKI 125 lærere som jobber på oppdrag. Ti av dem er over 67 år og den eldste er 75. – Vi ser ingen begrensninger dersom de liker å undervise og har mye å gi. Vi sender ingen brev med «Nå fyller du snart 67 år...». I stedet har vi en dialog, og vi snakker om hvordan vi kan tilpasse mengden undervisning. Men av og til kan det være tid for å runde av og avslutte, sier Wenche Halvorsen. De fast ansatte i NKI har 67 år som vanlig pensjonsalder, men fordi noen har jobbet lenger, må hun la andre som ønsker det også få jobbe lenger. – Vi tar en samtale med alle når de nærmer seg 67 år. Før var det vanlig å jobbe lenge, men dette har endret seg, sier hun. Ledergruppen har tatt ansvaret for at kompetanseløft for egne ansatte er en del av strategiplanen i NKI. – Vi bruker først og fremst egne krefter og går på våre egne kurs. Den enkelte medarbeider kan også melde egne behov, sier Halvorsen.

Driver med mentorering – Jeg har ikke vurdert å ta ut pensjon fra folketrygden. Det er ikke noe poeng så lenge jeg er i arbeid og får mer i pensjon om jeg venter. Jeg begynner ikke å ta ut pensjon før jeg går av, sier seniorrådgiver Svein Qvist-Eriksen (64) i NKI-Nettstudier. – Jeg kommer til å gå av før jeg fyller 70, men jeg vet ikke når. NKI er et ungdommelig miljø med studenter, elever og lærere, og jeg føler meg ikke som en eldre arbeidstaker. Jeg er dessuten frisk og rask og trives. Kollegene mine viser at de setter pris på erfaringen min, og å bli sett og verdsatt har ikke noe med alder å gjøre, sier han. Qvist-Eriksen er tidligere rektor ved NKI. Nå er han i stab under administrerende direktør og driver først og fremst med mentorering, i tillegg til prosjekter og eksterne verv.

Utformet sluttpakkene

Da NKI for et par år siden måtte ned bemanne, og samtidig flyttet fra Bærum til Oslo, var det han som håndterte utformingen av tilbudet om sluttpakker til ansatte over 64 år.

– Det var ingen negative synspunkter knyttet til det. Bedriften og fagforeningene var enige om å gjøre det slik, og å ta imot tilbudet var valgfritt. De fleste som takket ja til det, hadde allerede tatt 20 prosent AFP. Men vi har også flere som har fortsatt til de fylte 70 år, og en som jobbet 20 prosent stilling med kompetanseoverføring til han fylte 71, sier Qvist-Eriksen.

Delt ansvar for kompetanseheving

NKI driver med livslang læring. Kurs deltakerne er i alle aldere og snittalderen er 34 år. – Noen får kurs eller utdanning dekket av bedriften de jobber i. Andre betaler selv. Men det er viktig å huske på at mye kompetanseheving skjer i hverdagen på jobben. Den enkeltes livssituasjon avgjør om det passer med studier på universitet eller som nettstudier. Mange velger nettstudier fordi

det er en eneste muligheten de har. – Hvor viktig er det å drive kompetanseheving i godt voksen alder? Og hvem har ansvaret for at det skjer, den enkelte eller arbeidsgiver? – Det er et delt ansvar mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Noen trenger kanskje et hint, eller arbeidsgiver kan se at det er et behov for kompetanseheving. Det vanligste er vel at arbeidsgiver betaler studieavgift og at arbeidstaker betaler med sin tid. Enkelte fagforeninger har også ordninger for studie støtte, sier Svein Qvist-Eriksen.

NKI Nettstudier n Ble etablert i Norge i 1959 og er med

10.000 studenter årlig, Nordens ledende aktør på nettbasert utdanning. n NKI, ble opprinnelig etablert i Sverige og har røtter tilbake til 1910. Siden 2007 eies skolen av utdanningskonsernet Anton B. Nilsen AS. n Skolen har 350 studiemuligheter innen de fleste fagområder på videregående skole og fagskolenivå, høgskole- og universitetsnivå.

Jobber til hun fyller 75 år I juni 1967 landet en Caravelle med 45 sykepleiere fra det tidligere Jugoslavia på Fornebu. En av dem var Savka Nedic (74). I oktober i år går sykepleierlisensen hennes ut og hun slutter å jobbe, kanskje. Tekst og foto Tora Herud – Vi kom med direktefly til Fornebu og ble tatt imot av en velkomstkomité med blomster. I Oslo ble vi fordelt mellom Ullevål sykehus og Rikshospitalet. Den første måneden gikk vi på intensivkurs i norsk på Blindern. Andre måneden var det 50/50 norskkurs og jobb. Tredje måneden gikk vi i full jobb, og etter seks måneder fikk vi papirer på at sykepleierutdanningen vår var offentlig godkjent her. Det var så spennende å få oppleve Norge og kongefamilien. Vi kom jo fra et kommunistland, sier Savka. Ifølge avisa VG den sommeren, var det stor sykepleiermangel ved norske sykehus. Landet hadde 7.418 sykepleiere, hvorav 222 hadde utenlandsk bakgrunn. På Ullevål ble det lagt til rette for kortere vakter, for at gifte sykepleiere lettere skulle kunne kombinere jobb med husmoryrket. Det ble også åpnet en barne-

hage, men etter åpningen sto fortsatt 100 sykepleiere i kø for å få plass. Daværende leder av Norsk Sykepleierforbund, Helga Dagsland, sier i et intervju at høyere lønn er det viktigste for å få flere sykepleiere tilbake i jobb. På den tiden forsvant hele 40 prosent fra yrket etter endt utdanning. Dagsland var positiv til å hente syke pleiere fra Jugoslavia.

Arbeidende pensjonist

Savka reiste imidlertid tilbake til hjembyen Lukavac, nær Tuzla, nå i Bosnia Hercegovina, etter et år. Med unntak av to kortere arbeidsperioder her i 1970 og 1973, kom hun ikke tilbake til Norge for

godt før i april 1986. – I Lukavac jobbet jeg på helsestasjon og som bedriftssykepleier og på kirurgisk avdeling på sykehuset i Tuzla. Den ene datteren min flyttet med meg hit. Den andre kom etter noen år senere, sier Savka Nedic. Moren hennes kom som flyktning til Norge under krigen på 1990-tallet. I mange år jobbet Savka Nedic på Furuset sykehjem i Oslo, senere på sykehjem i Rygge kommune i Østfold, og nå på Kantarellen bo- og rehabiliteringssenter i Oslo. – Jeg har trivdes godt over alt. Sykepleiere har særaldersgrense på 65 år, men jeg fortsatte å jobbe i Rygge til jeg ble 67 år. Da fikk jeg ikke beholde fast stilling lenger. Jeg pensjonerte meg, men jobbet ekstra som vikar til jeg ble 69 år. Deretter begynte jeg å jobbe som ekstravakt her på Kantarellen. Dette sykehjemmet var kommunalt drevet og ble overtatt av Aleris 1. juni i fjor. Fram til da fikk jeg bare lov av KLP å jobbe 167 timer per kvartal. Med Aleris fikk vi bedre bemanning, beboerne

Les mer på seniorpolitikk.no Hva lønner seg?

Savkas pensjon Savka Nedic (74) har jobbet som sykepleier både i tidligere Jugoslavia og i Norge, i til sammen 54 år. Hvordan har hennes arbeids- og pensjoneringsvalg påvirket hennes pensjon? På seniorpolitikk.no kan du lese hva Fredrik Haugen, partner og samfunnsøkonom i Actecan, skriver om det.

Savka Nedic

har fått et bedre tilbud om aktiviteter og fysioterapi og vi har fått tekniske hjelpemidler som letter arbeidet. I tillegg kan jeg jobbe så mye jeg vil, sier hun.

Pensjon fra hjemlandet

Med seg i bagasjen fra Jugoslavia hadde Savka Nedic 23 års sykepleiererfaring. I dag gir det henne en pensjon fra hjemlandet på 800 kroner i måneden. Da hun gikk av med pensjon som 67-åring her, hadde hun 23 års erfaring som sykepleier i Norge også. I de snart åtte, årene som er gått siden da, har hun jobbet så mye hun har kunnet. Siden Aleris overtok driften av Kantarellen, jobber hun som vikar i tilnærmet full stilling. – Jeg skriver ny kontrakt her på Kanta rellen hvert halvår. Nå vil jeg jobbe fram til oktober, dersom jeg får lov. Da fyller jeg 75 år og sykepleierlisensen min går ut. Å jobbe på sykehjem er krevende både fysisk og psykisk, men jeg føler at jeg klarer det og jeg koser meg ordentlig med å være på jobben. Det handler om å gi omsorg og kjærlighet. Snart kan det være min tur. En vet aldri hvem av oss som kommer på sykehjem. Det vil alltid være behov for folk i denne bransjen, og mange eldre her på sykehjemmet setter stor pris på at det kommer en voksen pleier. De unge er veldig flinke, men pasientene sier de føler seg trygge med oss godt voksne på jobb, sier Savka Nedic. Hun mener eldreomsorgen bare blir bedre og bedre. For sykepleiere faller autorisasjonen bort når de fyller 75 år, men de kan søke om å få den forlenget. – Det visste jeg ikke. Dersom helsen min er så god som nå, kan jeg tenke meg å fortsette med å jobbe innimellom, men ikke så mye som jeg gjør i dag, sier hun.

Om sykepleiere n Sykepleiere har etter helsepersonell

loven autorisasjon frem til 75 år. Da faller autorisasjonen automatisk bort, men det kan søkes lisens for å beholde autorisa sjonen lenger. Regjeringen har foreslått at 75 års-grensen for alt helsepersonell skal heves til 80 år. n Underordnede sykepleiere har etter sykepleierpensjonslovens § 6 sær aldersgrense på 65 år. Det betyr at arbeidsforholdet kan avsluttes begrunnet i oppnådd aldersgrense. Ved enighet mel lom arbeidsgiver og sykepleier kan det avtales å jobbe ut over aldersgrensen. n Sykepleiere som ikke har full opptje ning, kan etter HTA kap 2, § 2.4 ha rett til å jobbe til 67 år. (Kilde: Norsk sykepleierforbund)

Ole Christian Lien (Foto Scanpix)

– Gjør et sikkert pensjonsvalg Nav råder folk til å skaffe seg nok kunnskap om egen p ensjon, før de starter uttak fra folketrygden. – Vi er litt bekymret for at noen undervurderer konsekvensen av å ta ut pensjon allerede fra 62 år, sier Ole Christian Lien, seksjonssjef i Nav. Tekst Tora Herud

an anbefaler alle å tenke nøye gjennom om de skal ta ut pensjon tidlig, mens de fortsatt er i jobb, eller vente til de går av. – Det enkleste er å gå inn på Navs nettjeneste «Din pensjon» og la kalkulatoren regne på ulike alternativ. Beløpene du får, er før skatt, derfor er det også lurt å beregne beløpene etter skatt på skatteetaten.no. Det er viktig, fordi mange som tar ut pensjon i tillegg til lønn, kan få toppskatt, sier han. Det er nå 79.000 alderspensjonister i aldersgruppen 62-66 år, hvorav 59.000 menn og 20.000 kvinner.

Ta ut tidlig eller sent?

Lien ser også andre farer i en tid med lave renter i bankene. – Dersom du tar ut pensjon tidlig for

å spare pengene, er renten i bankene lav. Du må dessuten betale 27 prosent skatt av rentene. Utsetter du uttaket, vil pensjonsrettigheten du har spart opp bli regulert etter lønnsveksten i Norge. Og det kan lønne seg å vente fordi pensjonen regnes ut etter forventet levealder for ditt årskull, og en gjennomsnittlig pensjonist lever lenger enn det Nav beregner etter, sier han. Grunner han nevner for å ta ut pensjonen tidlig, er at det gir den enkelte økt fleksibilitet. – Noen tenker at de har best helse nå, og vil sikre seg et større handlingsrom. For dem som har høy gjeld, særlig forbruksgjeld, lønner det seg å nedbetale denne.

Forskjeller mellom kjønn

Ifølge Ole Christian Lien lever kvinner nær pensjonsalder 3-4 år lenger enn

menn. Det lønner seg derfor for kvinnene å vente lengst mulig med å ta ut pensjon. Kvinner kan ta ut pensjon tidlig dersom de ønsker å begynne å bruke av pensjonspengene, men det er i så fall viktig å være klar over at det har sin pris. – At tre ganger så mange menn som kvinner har tatt ut tidligpensjon, skyldes dels at det er flere menn enn kvinner som har muligheten til å ta ut tidlig alderspensjon. Det kommer av at menn i mindre grad enn kvinner blir uførepensjonister på slutten av yrkeskarrieren, og at flere menn enn kvinner har høy nok pensjonsopptjening til å ta ut alderspensjonen tidlig. Men selv om vi ser på uttaksrater bare blant de som har muligheten til uttak, finner vi likevel at menn tar ut alderspensjonen tidlig nesten dobbelt så ofte som kvinner, sier han

Dyrt for staten?

62 prosent av alderspensjonistene i alderen 62-66 år var registrert i arbeid ved utgangen av 3. kvartal 2014. Særlig menn, velger å ta ut pensjon fra folketrygden samtidig som de fortsetter å jobbe. – Folk betaler selv kostnaden ved tidlig uttak av pensjon. For samfunnet er det en stor kostnad, men nå har vi råd til det. Fra rundt 2020 og fremover vil innsparingseffektene av pensjonsreformen overstige ekstrautgiftene ved at mange tar ut pensjonen tidlig. Det passer med den forrige regjeringens «Perspektivmelding 2013» som sier at det må strammes inn fra 2025-2030. Sysselsettingen av seniorer har økt ganske mye, og det er bra for samfunnet. Det gir flerre hender i arbeid og økte skatteinntekter, sier Lien. Fra utgangen av tredje kvartal 2005 til utgangen av tredje kvartal 2014 har andelen av befolkningen med uførepensjon i aldersgruppen 65-67 år, gått ned fra 44 prosent til 35 prosent. Tallene viser at det også er en betydelig nedgang i aldersgruppen 55-59 år og 60-64 år. – Selv om det har vært noen regelendringer i denne perioden, viser tallene uansett tegn på at seniorer har blitt friskere de siste 10 årene. Bruken av arbeidsavklaringspenger har riktignok økt noe for seniorer de siste årene, men den økningen er mindre enn hva nedgangen har vært i bruken av uførepensjon. Totalt sett er det derfor færre seniorer enn før som mottar helserelaterte ytelser, sier Ole Christian Lien.

Anders Folkestad.

– Motiverer til forts – Vi ønsker å beholde tidlig pensjonsordningen som i dag. I tillegg ønsker vi bedre uttelling for å stå lenger i arbeid, sier Unio-leder Anders Folkestad (65). Tekst og foto Tora Herud

ffentlig ansatte kan ta ut pensjon fra folketrygden fra fylte 62 år og fortsette å jobbe, men går de av med AFP, er det kun mulig å tjene inntil 15.000 kroner i året. De kan ikke som i privat sektor ta ut både pensjon fra folketrygden, tjenestepensjon og AFP, samtidig som de fortsetter å jobbe.

– Ut for tidlig, et samfunnsproblem

– Vi kunne ønsket oss det samme som privat sektor, men det ble politisk umulig fordi vi fikk valget mellom en slik ordning eller en anstendig tidligpensjon. Og slik sammensetningen er i offentlig sektor, med mange kvinner og et utdannings-

nivå som er høyere og utdanninger som er l engre enn i privatsektor, så ble valget ganske enkelt for oss. Vi er fornøyd med at vi fikk beholde en anstendig tidligpensjonsordning, som gjør det mulig for dem som på grunn av helse eller andre forhold ikke kan stå på videre. Jeg synes våre motparter underkommuniserer dette. De sier ingenting om at AFPen faktisk gjør det mulig for mange å velge delpensjon og delarbeid, for eksempel 60 prosent arbeid og 40 prosent AFP. Noe som gjør det mulig for flere å stå lenger i arbeid enn de ellers ville ha gjort. Privat AFP ville vært et dårlig alterna tiv særlig for kvinner. Et eksempel er sykepleiere i kommunene, der gjennomsnittlig pensjoneringsalder, inkludert uføretrygdede, er 59,6 år. Lærere hadde noe av det samme før, men for dem har avgangsalderen gått opp og uføreandelen ned. Klarer de å komme seg til 62 år, så kan de velge kombiordningen, sier Anders Folkestad, som mener det er et samfunnsproblem at mange ikke klarer å jobbe fram til første mulighet til å gå av med pensjon.

du kan være pensjonist og samtidig jobbe videre. Det har ført til at den enkelte sitter og regner på sin egen pensjonsformue, og har nok endret litt tankegangen på godt og vondt. Pensjon var inntektssikringen din når du sluttet å jobbe. Nå er det blitt et både og. Det er flest menn som kombinerer, og jeg lurer på hvordan det blir når de oppdager at de har «spist» av pensjonen sin og skal være med på å betale sykehjemskostnadene sine. Alle forstår heller ikke hva levealdersjusteringen får å si, sier Folkestad, som er 65 år, fulltidsarbeidende og som selv utsetter pensjonsuttaket.

Sluttlønna bestemmer pensjonen

satt arbeid – Så langt vi kom i 2009

Han ser at saken har to sider, med sliterne på den ene siden og samfunnets behov for arbeidskraft og dem som ønsker å stå lenger, på den andre. – Vi avviser ikke diskusjoner om tilpassede modeller, men da må vi finne bedre ordninger i begge ender. Så langt kom vi ikke i 2009. En del henger igjen og er uklart for årskullene født etter 1958, og levealdersjusteringen vil på lang sikt svekke pensjonen. Her vil det kreves tilpasninger. Men dette er politikk og regjeringen strammer litt til på noen punkter, nærmest som en «takk for sist»-reaksjon, når resultatet ble som det ble. Og så er det nok et irritasjonsmoment for enkelte med dette inntektstaket på 15.000 kroner ved siden av AFP. Det tror jeg har stått uendret i snart 20 år, sier han.

– Pensjon var inntektssikringen

Folkestad mener dagens pensjonsordning i offentlig sektor motiverer til å fortsette i arbeid i hvert fall til fylte 67 år og kanskje til 70. – Jeg synes det er overreklamert for at

De som velger å trappe ned gradvis eller velger en lettere og dårligere betalt jobb mot slutten av arbeidslivet, vil tape på det. – Her er det mange variasjoner. Vi har et trygdesystem og et arbeidsliv som gjør det mulig å finne alternativer for å få folk til å fortsette i arbeid. Men vi synes sluttlønnsprinsippet er verdifullt og det er også med på å få folk til å stå lenger. Desto høyere sluttlønna er, desto høyere pensjon. Evalueringen av pensjonsreformen i 2017 peker i retning av at aldersgrensen flyttes fra 70 til 72 år. Vi kan diskutere ulike muligheter, men vi kaster ikke på båten den verdien som ligger i tidligpensjon og som er viktig for mange, sier han.

sjonsordning – Offentlig pensjon er ikke fondert, men tas over statsbudsjettet hvert år . Noen sier at offentlig pensjon derfor ikke er bærekraftig? – Men det er den jo. Offentlig pensjon overlever i den forrige regjeringens «Perspektivmelding 2013» til 2050. At den ikke er bærekraftig, er mest et argument fra alle dem som ønsker å dra pensjon ut i markedet og på børs, sier Anders Folkestad. Han tror mye kommer på dagsorden i 2017 når pensjonssystemet skal evalueres. – Både konsekvensen av levealdersjusteringen og indekseringen for pensjonistene, at de får mindre tillegg enn dem som får lønn, vil komme opp. De er en stor gruppe, og vi hører jo kritikken fra våre pensjonister som lurer på hvorfor de som har jobbet et langt liv ikke skal få en lønnsutvikling av pensjonen lik den andre får på lønn. Særlig dersom vi går inn i en periode med lavere reallønnsvekst og stig ende priser, sier han.

Les mer på seniorpolitikk.no

– Faglig meningsfylt arbeid

– Dersom en polititjenestemann eller kvinne er ferdig utdannet som 28-åring og må slutte når vedkommende er 60 (eller 57 dersom vedkommende har jobbet lenge nok), risikerer ikke vedkommende da å tape på kombinasjonen særaldersgrense og levealdersjustering? – Ikke ennå, men framover vil det gjøre det. De har særaldersgrense, og vi mener i prinsippet at det er gode grunner for å beholde disse. Det har sine sider å være ute i røffe og skarpe oppdrag. Samtidig er det press på særaldersgrensene og vi regner med at det kommer en diskusjon. Skal ei særaldersgrense endres, må kulturen i etaten også endres. Men det er ikke bare å sette folk på etterforskning, det er ingen full jobb, og mange vil gjerne være en «hel» yrkesutøver også på slutten av arbeidslivet. Det må være faglig, meningsfullt arbeid. Politifolk kan uansett spesialfunksjoner kan bli sendt ut i skarpe oppdrag, det er en del av yrket. På den annen side kan de med særaldersgrense og alderspensjon fra 57 eller 60 år jobbe ved siden av pensjonen uten avkorting så sant du ikke blir innmeldt i offentlig pen-

Forslag til ny sjømannspensjon:

Sjømenn bør kunne jobbe lenger Et offentlig utvalg har kommet med forslag til en ny pensjonsordning for sjømenn som er tilpasset fleksibel pensjonsalder og alleårsopptjening, i tråd med pensjonsreformen. Utredningen er sendt på høring med frist til 19. juni 2015 for å avgi høringssvar.

Returadresse: SSP, Akersgt. 32, 0180 Oslo

Far og sønn 50/50 Far og sønn Kalf-Hansen i Stock holm har skapt et konsept som fungerer. – Vi vil øke, komme på flyplasser og til Oslo. Drømmen er å være i New York om 10 år, sier Rune Kalf-Hansen (53) som vil konkurrere med MCDonalds. Tekst Tora Herud Foto Charlotte Gavel

november i fjor fikk spisestedet «Kalf & Hansen», som serverer nordisk, økologisk hurtigmat på Sødermalm i Stockholm, prisen «Bästa Hälsokonsept» på Restaurantgallaen. Det skjedde kun et halvt år etter åpningen. Nå er de nominert til to priser til.

To generasjoner

Kokk Rune Kalf-Hansen har lang erfaring fra ulike restauranter i Danmark, Frankrike og Sverige og har også har drevet sin egen. «Kalf & Hansen» har han startet sammen med sønnen Fabian på 23 år. – Vi eier 50/50. Det handler om to generasjoner. Jeg har erfaring og Fabian er ung. Men viktig for meg er å lære den unge genera sjonen å kjenne, som hvordan de bruker sosiale medier. Vi har ikke brukt en krone på reklame til nå. Jeg prøver å lytte til hva han sier. De unge har mye energi og orker mye. Da jeg var på hans alder var jeg hissig og sint, Fabian er så rolig. Nå jobber vi side om

side, men Fabian kommer til å ta ansvaret for restauranten, mens jeg tar hånd om det som ligger bak. Etter ni måneders drift har vi 5-6 ansatte, sier faren.

Kortreist og sesong

Menyen er fast, men råvarene veksler med årstidene. Grønnsaker kjøpes direkte fra svenske bønder, og en jeger leverer vilt som rådyr, hjort og villsvin. – Vi diskuterer med leverandørene hva de skal dyrke. Mye av fisken kommer fra Norge, slik som sei, ofte torsk, kolje og sei. Men foreløpig går det ikke så mye fisk. I dag serverer vi høns, sier han. Matrettene heter Stockholm, Oslo, København, Gøteborg, Helsinki, Reykjavik Rune og Fabian og Torshavn. Rettene er inspi Kalf-Hansen. rert av svenske kjøttboller og danske fiskeboller. I tillegg dusenten, kokken og forbrukeren. Det er kommer en vegetarisk bolle. Den dyreste billig mat, folk kommer ofte. Det er sosiretten koster 100 kroner. alt. Og vi har veldig høy kvalitet på maten, Og konseptet: Velg en type sier Rune Kalf-Hansen. bolle og velg mellom ulike Han sier det kjennes godt å vite at tilbehør. dette fortsetter når han gir seg. – Det er fantastisk å få jobbe sammen Alle blir glade med sønnen sin. Tidligere har det vært – Folk kan se at maten restauranter med bare mine ideer, sier lages, og det er dette som han. Eldste sønnen på 26 år studerer økoer framtiden. Vi bruker alle nomi og hyres inn på timebasis med sine råvarene vi kjøper inn, og kunnskaper, men han ønsket ikke å bli en lager suppe på restene. Slik medeier i firmaet. blir alle glade, både pro-

Senior Smart

Dette er Senter for seniorpolitikk (SSP) Senter for seniorpolitikk (SSP) er et kompetansesenter som arbeider for å stimulere og utvikle god seniorpolitikk i privat og offentlig virksomhet. n SSP samarbeider med myndigheter, virksomheter, arbeidslivets parter og personalfaglige organisasjoner og opplæringsorganisasjoner. n SSP initierer, støtter og koordinerer seniorpolitisk forskning. n SSP yter seniorpolitiske rådgivningstjenester til offentlige og private virksomheter.

www.seniorpolitikk.no

Utgiver: Senter for seniorpolitikk Akersgata 32, 0180 Oslo Tlf: 23 15 65 50 E-post: ssp@seniorpolitikk.no Direktør: Kari Østerud Adm. leder: Kari Sørgaard Seniorrådgivere: Åsmund Lunde, Roger Moen og Steinar A. Hopland Adm. sekr.: May-Britt Pedersen Ansvarlig redaktør: Tora Herud Design/layout: Almås Design

seniorpolitikk.no redigeres i henhold til Redaktørplakaten og presseetiske retningslinjer

Redaksjonen avsluttet 5. februar