Page 1

B

Returadresse: Sosialistisk venstreparti Akersgata 35 0158 Oslo

Ny helse‑ politikk

Sammen mot voldtekt

Side 10–11

SVs jule‑ nøtter

Side 8–9

Side 18

Venstre om Medlemsblad for Sosialistisk Venstreparti

Foto: Daniel Sannum Lauten/VG

– Norge må ta sin del av klimakuttene Side 4-5

nr.

4/2011


leder

2

Når du leser dette har verden nettopp vært samlet i Durban, Sør-Afrika for nok en gang å forsøke å komme fram til en internasjonal klimaavtale. I 1995 deltok jeg på det første klimatoppmøtet i Berlin. Siden den gang har utslippene fortsatt å øke. Samtidig har vi fått stadig tydeligere dokumentasjon på de alvorlige konsekvensene klimaendringene vil få. Nylig minnet orkanen Berit oss på hvordan klimaendringene vil ramme Norge. For verdens fattige er situasjonen langt mer dramatisk. Allerede er det flere klimaflyktninger enn mennesker på flukt fra krig i verden. Land med bare en brøkdel av Norges klimautslipp per innbygger betaler regninga i form av tørke, flom og ekstremvær som truer selve livsgrunnlaget deres. I Norge har vi et politisk forlik som forplikter oss til å redusere utslippene med 30 prosent innen 2020 i forhold til utslippene i 1990. To tredjedeler av utslippene skal kuttes i Norge. Det er tre hovedargumenter for hvorfor vi må gjennomføre nasjonale tiltak: 1. Det er umulig å få på plass en internasjonal avtale dersom ikke rike land med ansvar for problemet viser vilje til å redusere sine egne utslipp. 2. Vi utsetter helt nødvendig utvikling av teknologi dersom vi kun tar de billigste kuttene i fattige deler av verden først. 3. Nasjonale tiltak vil bidra til en helt nødvendig omstilling av norsk næringsliv. Det er fornuftig å starte nå med opp bygging av klimavennlig infrastruktur og ny grønn næringsutvikling.

I 2010 så Sosialistisk Studieforbund (SVSF) dagens lys. I år blir det for første gang delt ut studiemidler fra SVSF. Forbundet har kontor sammen med SV og SU. Daglig leder er 21 år gamle Vibeke Møller Pedersen, ansatt i 20 prosent stilling i en oppstartsfase i studieforbundet.

Forandre verden med kunnskap!

Foto: Kristian Fjellanger

Foto: Walter Siegmund [GFDL (www.gnu.org/copyleft/fdl.html), CC-BY-SA-3.0 (www.creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/)

Klare for klimakamp

Venstre om nr. 4/2011

Spørsmål og svar om studiearbeid Hva er studievirksomhet? Studievirksomhet kan være samtalegrupper, studiesirkler, foredrag, gruppearbeid og andre former for læring. Hva kan man lære om? Det finnes nesten ingen grenser. I dag blir det gitt studiemidler til opplæring i alt fra sjakkspilling til folkedans. Man kan diskutere politikk, utvikle ny politikk, studere SV sin historie eller starte et sosialistisk kor. Det som kreves er en studieplan. Så hva er da en studieplan? All voksenopplæring som får tilskudd skal følge en studieplan. Studieplanen forteller hva som er målet for opplæringen, hvem som er målgruppe, hva det blir arbeidet med og hvordan. Studieplanen skal følge med inn‑ meldingen for godkjenning, og den skal også ligge ved ferdig‑ meldingen for eventuell kontroll fra Kunnskapsdepartementet.

Har du studert? Vibeke Møller Pedersen er daglig leder i SVs studieforbund. Har du spørsmål om hvordan du registrerer kurs er det bare å ta kontakt.

kan være lengre. Det kan være en dag eller gå over flere kvelder. Hvor mange må man være? Minst 2 personer over 14 år må delta. Disse er nødt til å være med på minst 75 prosent av kurset eller studiesirkelen.

Hvordan lager jeg en studieplan? Du kan laste ned egne maler for studieplan fra hjemmesidene til SVSF.

Tjener et lokallag på å registrere dette? Når man gjennomfører et studieopplegg så får man 300 kroner. Vi ser for oss å øke denne satsen fra 2013. Dessuten får studieforbundet statsstøtte basert på antall innrapporterte timer, og er avhengig av å vokse for å øke omfang, økonomisk støtte og faglige opplegg til lokallag.

Hvor lenge varer et studietiltak eller et kurs? Kurset må minst vare i 8 timer, men

Du finner mer informasjon på www.svsf.no eller ved å kontakte studieforbundet direkte på post@svsf.no

Lederduell Heikki vs Audun Nå er det to møter igjen i ledervalg-turneen til Audun Lysbakken og Heikki Holmås:

1 2012 skal Stortinget behandle en ny klimamelding. SVs gjennomslag blir avgjørende for å følge opp klimaforliket med konkrete tiltak. For å få gjennomført vår klimapolitikk, er vi helt avhengig av å ta i bruk hele partiet og samarbeide tett med våre allierte i miljø- og fagbevegelsen.

hilsen Silje Schei Tveitdal

Partisekretær

Foto: Åsgeir Almvik

Klimakampen vil ha topp prioritet i SVs arbeid framover. Utfordringen går også til alle lokallag: Dere må gjøre jobben der dere bor. Arranger møter, skriv avisinnlegg, ta kontakt med lokale organisasjoner, foreslå tiltak i kommunestyret og utfordre de andre partiene til en lokal klimadugnad. Klimakampen er vår tids største utfordring, og vi vinner bare hvis vi kjemper sammen.

• 15. desember, Stavanger sentrum , Kultcafeen kl. 19.00-20.30 • 20. desember, Trondheim, Olavs puben kl 19.00-20.30 Mer om kandidatene på ledervalg.sv.no

Alle er velkomne!

Forsidebilde: Erik Solheim adresserer en demonstrasjon under forrige klima‑ toppmøte i København. Venstre om Medlemsblad for Sosialistisk Venstreparti Adresse: Akersgata 35, 0158 Oslo Telefon: 21 93 33 00 Ansvarlig redaktør: Silje Schei Tveidal Redaktør: Arun Ghosh Opplag: 10 000 Redaksjon: Camilla Bakken Øvald, Vibeke Mohn Herberg, Svein Kiran, Hanne Kvifte

Andresen, Ane Fidjestøl, Tone Foss Aspevoll, Kine Sperre Horsbøl, Robert Kippe, Kristian Fjellanger, Kristin Benestad, Katrine Gramnæs, Marthe Høyer, Lars Kolltveit og Olivia Corso Salles. Korrektur: Arnt-Even Hustad/Arun Ghosh Layout: Grafisk Form AS Trykk: Nr. 1 trykk


Venstre om nr. 4/2011

intervjuet

3

På lag med ungene Janne Helen Tømmervåg fra Kristiansund er en av over 1.000 personer som har bedt om medlemskap i SV i løpet av sommeren og høsten 2011.

Hvem: Janne Helen Tømmervåg hva: Nyinnmeldt SV´er hvor: Kristiansund

Av Marthe Høyer

Familiepolitikk, likestilling og miljø er blant sakene som gjorde at hun meldte seg inn. Men også et sterkt ønske om å kjempe for barn og unges rettigheter var avgjørende for valget av parti. Det siste har bakgrunn i hennes egen historie som offer for vedvarende overgrep da hun selv var barn og ungdom. – Jeg meldte meg inn i SV like etter valget nå i høst. Jeg har tidligere stemt SV, men ikke vært medlem før nå nylig. Etter det dårlige valg‑ resultatet følte jeg at det var på tide å bli bedre kjent med hvordan politikk drives i praksis, og til å finne ut av hvordan jeg kan være med på å bidra til at samfunnet vårt går i den retningen jeg og SV ønsker.

«Først var jeg litt stille og tenkte at jeg var for fersk til å mene så mye, men etterhvert tok jeg ordet og deltok i diskusjonene. » En annen grunn til at Tømmervåg meldte seg inn i høst var at mannen som forgrep seg på henne gjennom hele barne- og ungdomstiden hennes, endelig ble dømt og fengslet for overgrepene. Janne Helen anmeldte overgrepene i voksen alder, og har siden 2009 ventet på at overgriperen skulle stilles til ansvar. Etter to års venting falt dommen: Overgriperen ble dømt til 2 år og 6 måneders fengsel.

Barn og unge først: Med en tøff historie som offer for overgrep i barne– og ungdomstiden meldte Janne Helen Tømmervåg i høst seg inn i SV for å jobbe politisk for å sikre barn og unges rettigheter.

– Jeg kunne ikke forstå det. 2 år og 6 måneders fengsel, hvorav 6 måneder ble gjort betinget. 2 år og 6 måneder for å ødelegge en hel barndom? Jeg var rystet, og måtte gjøre noe, sier Tømmervåg. I tillegg til å melde seg inn i SV, tok Janne Helen initiativet til et fakkeltog for å markere verdensdagen for overgrep mot barn den 19. november. Det ble markert med fakkeltog, taler og appeller i Kristiansund. Hun var allerede godt i gang med planlegginga da hun gikk på sitt første møte i SV, og opplevde å bli tatt i mot med entusiasme og åpne armer. – Det var utrolig hyggelig å komme på et SV-møte. Først var jeg litt stille og tenkte at jeg var for fersk til å mene så mye, men etterhvert tok jeg ordet og deltok i diskusjonene. Jeg fortalte også om fakkeltoget jeg planla, og ble møtt av entusiasme og engasjement. Alle i Kristiansund SV tente på ideen tvert, og har vært med på å mobilisere og hjelpe meg å organisere fakkeltoget. Det er godt å se at SV står på og vil markere

denne dagen, for åpenhet er så utrolig viktig! Hvert år utsettes 50. 000 barn for overgrep i Norge, og det er 50 000 for mye, sier hun.

«SV er på lag med barna, med familiene og med miljøet – og da vil jeg være på lag med SV!» Janne Helen er opptatt av at det må være trygge rammer rundt barna i oppveksten. Voksne i skolen, i barnehager, på idrettslag, i korps og alle andre steder der barn ferdes må få kunnskap om overgrep, og om hvordan man møter barn som enten selv forteller om overgrep, eller der man som voksen har mistanke om at ikke alt er som det skal hjemme. – Man må våge å snakke om det! Med barna, med kollegene, i hjemmene. Barn skal tas på alvor, og det

er helt avgjørende å ha systemer for hvordan man spør, snakker om og følger opp overgrepshistorier og mistanker. Selv opplevde jeg å fortelle om overgrepene, uten å bli trodd eller tatt på alvor. Sånt skal rett og slett ikke skje. Barn som opplever overgrep har nok å stri med om de ikke i tillegg skal møtes med anklager om at de er løgnere. Janne Helen ønsker seg et SVsom enda klarere tar parti for de svake gruppene i samfunnet. – Det er her politikere og parti‑ organisasjonen virkelig kan utrette noe, mener Janne Helen. – Jeg er helt sikker på at det er flere enn meg som lengtet etter å bli hørt på og trodd på av noen, og at saken vår ble tatt på alvor. Vi må både jobbe for at myndighetene skal bli flinkere til dette, og ikke minst må vi i SV selv bli enda mer lyttende, sier Janne før hun avslutter: – Sosialistisk Venstreparti er på lag med barna, med familiene og med miljøet – og da vil jeg være på lag med SV! marthe.hoyer@sv.no


klima

4

Venstre om nr. 4/2011

Som det oljerike landet Norge er skal og må vi ta to tredjedeler av klimagasskuttene hjemme, sier miljøvernminister Erik Solheim (SV).

NØDVENDIG MED NORSKE KLIMAKUTT Foto: Stig Weston

klima

Av Robert Kippe

Klimameldingen er varslet i løpet av våren 2011. Alle partiene i Norge, med unntak av Frp, ble i 2008 enige om at Norge skal kutte 30 prosent av våre utslipp av skadelige klimagasser innen 2020. De samme partiene ble samtidig enige om at to tredeler av disse kuttene skal skje i Norge. Enkelte har tatt til orde for at disse målene bør revurderes. SV står imidlertid fast på klimaforliket, rett og slett fordi det er helt nødvendig for å løse den globale klimakrisa. I tillegg vil denne satsingen bidra til teknologiutvikling og konkurransedyktige bedrifter i Norge. Det er helt avgjørende for at vi fortsatt skal ha industriarbeidsplasser igjen i Norge. – Klimaforliket står fast, og det må skje innenlandske kutt også i industrien. Ved å droppe innen‑ landske krav, slik enkelte har tatt til orde for, vil Norge plassere seg i samme liga som Saudi-Arabia, sier Solheim.

Lavutslippsbiler er et av flere virkemidler for å kutte klimagassutslipp i Norge. Vi må omstille næringslivet nå for at Norge skal ha industriarbeidsplasser også etter oljealderen, mener miljøvernminister Erik Solheim.

trofe, med mer ekstremvær, vann- og matmangel og store områder vil bli ubeboelige.

må Norge ta i bruk nye drivstofftyper, elbiler og mer og bedre kollektiv‑ trafikk.

Verden består av mange små land, med små utslipp i global sammenheng som til sammen blir store. – Om de små utslippene ikke tas i hvert enkelt land, vil vi aldri klare å få klimasituasjonen under kontroll. FNs klimakonvensjon forplikter rike land til å gå foran og begrense sine utslipp av klimagasser før fattige land pålegges utslippsbegrensninger. Oljenasjonen Norge er uten tvil ett av de landene som ut fra dette perspektivet bør gå inn for å begrense utslippene sine, sier Solheim.

– Det ville vært utenkelig om Norge skulle ringe FN nå og si at vi ikke står ved det vi sa i 2008, fordi vi ikke har råd til ta de kuttene likevel, sier Solheim.

– Vi må også kutte utslipp fra indu‑ strien gjennom bruk av ny teknologi, og gjennom redusert energibruk i bygg, sier Solheim.

Med dagens politikk ligger det an til en temperaturøkning på seks grader, ifølge en rapport det internasjonale energibyrået (IEA) la fram i forrige uke. Dette vil bety en global katas-

Han legger vekt på at Norge må redusere utslipp fra olje- og gassektoren, for eksempel ved å erstatte dagens mange gassturbiner på sokkelen med ren kraft fra land. Innen samferdsel

Nasjonal klimadugnad SV vil ha en nasjonal dugnad for raskt å kutte klimagassutslipp. – Norges klimamål er realistiske og fullt mulig å oppnå. Det er bare en måte å gjøre det på og det er å kutte på alle områder, sier Solheim.

Slik vil SV nå klimamålene: • Klimapolitikken må gi folk mulighet til å velge klimavennlige løsninger i hverdagen. SV mener at kollektiv satsing, omstilling til lavutslippsbiler og en ambisiøs politikk for syklister er viktige forutsetninger for en klimapolitikk der alle kan bidra. •

Utvinningstempoet på norsk sokkel må senkes betydelig. Dette vil føre til lavere utslipp, et mindre behov for energi til utvinning og bidra til en mindre petroleumsavhengig næringsstruktur i Norge

Norsk petroleumsindustri står alle- rede for over en fjerdedel av norske klimagassutslipp, og utslippene øker. Ved å bruke ren kraft fra land i stedet for gassturbiner til å drifte plattformene kan Norges klimagass utslipp reduseres. Alle nye felt på norsk sokkel må som hovedregel drives med ren kraft fra land. I til- legg må elektrisitet brukes i større grad også på eksisterende felt.

SV vil ha et CO2-fond etter modell av NOx-fondet. Et nytt CO2-fond kan finansieres ved hjelp av en variant av dagens CO2-avgift, og skal finansiere en ytterligere satsing på utvikling og bruk av CO 2 reduserende teknologi. Det er viktig at rammebetingelsene legges til rette for industrien slik at produksjon flyttes til land med lavere miljø‑ standarder. robert.kippe@sv.no


Venstre om nr. 4/2011

klima

5

Hvordan jobbe med klimapolitikk i kommunene Skal vi løse klimaproblemene, må vi ta riktige klimavalg både internasjonalt og nasjonalt. Men det er også mulig å få til viktige klimakutt lokalt. Kommunene og fylkeskommunene kan bidra med betydelige utslippsreduksjoner, blant annet gjennom å redusere energibruk i bygg, få fornybar energiproduksjon, samt miljøvennlig avfallhåndtering, transport og landbruk. Her er noen eksempler på hva våre folkevalgte har gjort:

Av Robert Kippe

Miljø: Økt framkommelighet i Trondheim Siden SV ble en del av det politiske flertallet i byen har de vært en pådriver for miljøvennlig transport og økt framkommelighet. Billettene på buss og trikk har blitt billigere. Det investeres skikkelig i kollektivtransport, nye sykkelveier og miljøgater. Resultatet er 10 prosent nedgang i biltrafikken og 13 prosent økning i bruken av kollektivtrafikk i Trondheim og 25 prosent økning i kollektivbruken fra nabokommunene.

Foto: ratio arkitekter as

Foto: trondheim kommune

Energisparing: Støtte til passivhus i Overhalla Overhalla kommune ønsker å stimulere til strømsparing. Etter forslag fra SV har de opprettet en støtteordning i form av redusert tomtepris på kr. 40 000 ved salg av kommunale tomter til bygging av hus med passivhusstandard. Kommunestyret har bestemt dette med bakgrunn i kommunens klimaplan, og SV foreslår å videreføre ordningen til neste år.

Energisparing: Tangenten på Nesodden På Nesodden har kommunens store utviklingsprosjekt for sentrum ”Tangenten”, med ny ungdomsskole, bibliotek og administrasjonsbygg, vært omtalt som Norges mest miljøvennlige byggeprosjekt. Det regnes for å være mer energisparende enn Bellonas nybygg i Oslo. De høye ambisjonene ble lagt i kommunens klima-, energi- og miljøplan fra 2008, som SV tok initiativ til og ledet utviklingen av. Bygget har passivhusstandard med redusert ventilasjonsbehov og strenge krav til materialvalg, for å unngå inneklimaproblemer.

Fornybar energi: Fjernevarme i Arendal Etter forslag fra Arendal SV forsyner en fjernvarmesentral deler av byen med energi. Dermed ble oljefyring byttet ut med biobrensel, og CO2-utslippene redusert. I et fjernvarmesystem varmes vann opp i en varmesentral før det transporteres gjennom et rørsystem til forbruker. Etter oppvarming sendes det avkjølte vannet tilbake til sentralen, og slik sirkulerer vannet i et uavbrutt kretsløp. Foto: Ken

illustrasjon: ragnar strand


6

SV norge rundt

Foto: Mona Wærnes

Fryktar lausarbeidar‑ samfunn

Venstre om nr. 4/2011

I løpet av kort tid skal regjeringa ta stilling til EU sitt vikarbyrådirektiv. SV støttar fagrørsla sine krav og seier nei til å gjere direktivet til norsk lov. Av Robert Kippe

Sidan byrjinga av nittitalet har vi sett eksplosiv vekst i vikarbyråbransjen i Noreg. I 2008 vart om lag 50.000 arbeidstakarar leigd ut, med ei total om‑ setnad på 21. milliardar kroner. Vikarbyråbransjen vert i dag prega av mange ulovelege tilsetjingsforhold, brot på arbeidsmiljølova og dårleg fagopplæring. Ei fersk undersøking frå forskingsinstituttet De Facto syner at dei største vikarbyråa har fleire tilsette bygningsarbeidarar enn dei store entreprenørane. – Me fryktar at direktivet raskt vil endre norsk arbeidsliv til det verre, slik at færre personar får faste tilsetjingsforhold og fleire personar vert vikarar heile livet. Det er ei stygg utnytting av arbeidsfolk. Me vil ha eit arbeidsliv der ein kan leve både av og med jobben sin. Direktivet vil kunne undergrave den norske modellen og den tryggleiken vi har i arbeidslivet i dag, seier Karin Andersen, stortingsrepresentant for SV. SV sitt sentralstyre har vedteke ei fråsegn der ein ber regjeringa om å seie nei til EU sitt vikarbyrådirektiv - og at ein i staden sett i verk andre tiltak mot sosial dumping. – Me vil forsvare at faste tilsetjingar framleis skal vere hovudregelen i norsk arbeidsliv. Eit strengare lovverk, hardare straffar og tettare oppfylging i samarbeid med Arbeidstilsynet og fagrørsla må til for å unngå utnytting av arbeidstakarar, heldt Andersen fram. SV sin kommunestyrerepresentant i Sunndal, Erling Outzen har fått med seg kommunestyret på eit vedtak som seier at regjeringa må bruke reservasjonsretten mot direktivet.

– Konsekvensane for både Sunndal kommune og alle andre kommunar i landet om direktivet blir innført, er at vi får ei sterkare utvikling i retning eit lausarbeidarsamfunn med svekka faglege rettar. Dessutan, alt no er det vanskeleg for norsk ungdom å få seg lærlingplass, bedriftene tar inn EØSarbeidskraft i staden, etter bruk og kast-prinsippet. Utestengingsproblemet vil auke om det blir enda lettare å bruke midlertidig innleidd arbeidskraft, seier Outzen. Outzen peikar og på at lokalsamfunnet er tent med gjestearbeidarar med gode lønns- og arbeidsvilkår. – Dersom næringslivet i Sunndal eller andre plassar ikkje klarer å få tak i nok innanlandsk arbeidskraft, er det sjølvsagt greitt med utanlandske gjeste‑ arbeidarar. Men da må desse få norske løns- og arbeidsvilkår. Elles får vi sosial dumping, og utanlandsk arbeidskraft blir tatt inn i staden for norsk tilgjengeleg arbeidskraft. Det er det berre kapitaleigarane som tener på, seier Outzen. Han meinar at SV bør prioritere arbeidet med EU-relaterte arbeidslivssaker høgt framover. – SV har i kampen mot vikarbyrådirektivet ein strålande sjanse til å vise at vi er eit alternativ for radikale fagforeiningsfolk, seier Outzen. robert.kippe@sv.no

Ved årets valg stilte SV med kvinnelig toppkandidat på 41 % av listene, noe som gjør oss til et av de beste partiene på kvinnerepresentasjon. Blant de som ble valgt var det 201 kvinner og 188 menn. Disse positive likestillingstallene har ikke kommet av seg selv, men er en følge av bevisst satsing og arbeid over mange år i SV. Foreløpige overslag viser at de andre partiene opplever nedgang i kvinnerepresentasjonen blant valgte representanter. Kvinnekonferansen 2012 blir derfor en arena for nettverksbygging mellom kvinnene i partiet, der målet er å bygge opp profiler til verv både

Solide innledere: LOs nestleder Gerd Kristiansen er blant innlederne på SVs kvinnekonferanse i Bergen i januar.

lokalt og nasjonalt. Målgruppa er kvinner i SV, men også menn, presse og de som enda ikke er medlem i SV er velkomne. Vi har mange sterke innledere på blokka, spesielt kan det nevnes at vi har fått med oss det reneste stjernelag fra norsk fagbevegelse som innledere: Nestleder i LO, Gerd Kristiansen, Jan Davidsen fra Fagforbundet, Rigmor Hogstad fra Fellesorganisasjonen. I tillegg bør alle som er opptatt av sexindustriens omfang i Norge benytte anledningen til å få med seg Gudrun Jonsdottir innledning om stripping og menneskehandel. For program og påmelding, se sv.no under ”hva skjer?”

Tinnvandrer’n I Tinn kommune har SV-medlem og inn‑ flytter Sanja Pasovic startet en lokalavis ved navn «Tinnvandrer’n». Foto: Brynjar d Rolandsen

Kvinnepolitisk utvalg håper å gjenta suksessen fra februar i år, og inviterer til ny kvinne‑ konferanse i Bergen 14. og 15. januar 2012.

Foto: Trond Isaksen

Tid for ny kvinne‑ konferanse

Tinnvandrer’n er en lokal‑ avis om og for alle som vandrer rundt, eller ut og inn av Tinn kommune. Avisa ble starta opp i Mangfolds‑ året 2008, og har hittil kommet ut med ni utgaver. Da avisa startet, var tanken å lage en avis som skulle skrives av og for både innvandrere og tinndøler. Det har de frivillige skribentene, redaktørene og organisa‑ torene klart til gangs: Avisen har inneholdt artikler og reportasjer om både nye og

Tinnvandrer’n: Her er Berit Ås sammen med initiativtager og redaktør for avisa Tinnvandrer’n Sanja Pasovic.

gamle Tinndøler, og har bidratt til å gjøre nye innbyggere i kommunen mer synlige. Alle utgavene av Tinn‑ vandrer’n finner du på radiorjukan.visto.no: SV-lag som ønsker å høre mer om både organisering og finansiering av avisen kan ta kontakt med redaktør, initiativtaker og SV-medlem Sanja Pasovic.


7

Venstre om nr. 4/2011

Foto: Foto: Stig Weston

Gjenreis likskapen: - Det er solidariteten mellom oss – ikkje konkurransen mellom oss – som er menneskets sterkaste drivkraft, seier parlamentarisk leiar Bård Vegar Solhjell i SV.

Solidaritet på ny Gjeldskrisa i Europa er like mykje ei ulikskapskrise, skapt av massearbeids‑ løyse og aukande klasseskilje, meiner parlamentarisk leiar og nestleiar i SV Bård Vegar Solhjell.

Av Camilla Bakken Øvald

I si debattbok ”Solidaritet på ny”, som kom ut i haust, argumenterer han for at venstresida må gjenreise likskap som fanesak. Han hevdar at det er solidariteten mellom oss – ikkje konkurransen mellom oss – som er menneskets sterkaste drivkraft. Solhjell si bok er skrive før krisa i Europa eksploderte i haust, men han koblar like fullt bodskapen i boka direkte til krisa: – I land som USA og Tyskland har folk flest opplevd nedgang i realløna det siste tiåret. Dei rike stikk av med kaka. I USA har den rikaste 1% nesten ein fjerdedel av alle inntekter. Større klasseskilje er negativt for eit samfunn når det er økonomisk vekst, men det er dynamitt når veksten sviktar. Då forsvinn jobbane og mange sit att med utgifter dei ikkje kan handtere.

I boka hevdar du at europeiske sosialdemokratar ikkje har tatt kamp for likskap alvorleg nok? – Ja. Ei venstreside som ikkje kjempar for likskap er meiningslaus, og ei venstreside som ikkje klarer å redusere ulikskapen er impotent. For mange sosialdemokratiske parti har klumpa seg i midten med dei konservative i den økonomiske politikken. Gjeld det også sosialdemokratane i Noreg? – Eg meiner SV har stor del av æra for at skilnadene i Noreg har gått ned frå 2005. I nesten 20 år, også då Ap satt med makta aleine, auka skilnadene. Det er no snudd. Det må vere lov å peike på det openbare, at dette i stor grad skuldast at SV hadde finans‑ ministeren, seier Solhjell. Du er oppteken av samanhengen mellom likskap og tillitt. Kva er det du meiner? – Med tillitt meiner eg om folk stoler på kvarandre, har tette band til andre og om dei har tillitt til myndigheitene. Tillit skaper samhald og solidaritet.

Vi har mykje forsking som viser at tilliten er høgare i samfunn med små skilnadar. Ein av hovudbodskapane i boka har du spissformulert som ”frå meir til betre”. ”Vår generasjons store utfordring er ikkje lenger å sikre at vi blir så rike som mogeleg. I staden for at vi skal få meir, må vi sjå kva som kan gjere at vi får det betre” skriv du. Kva legg du i dette? – Økonomisk vekst utfordrar tålegrensene til naturen. Klimaendringar og øydelegging av naturmangfald kan få dramatiske konsekvensar. Eg tek til orde for at ein økologisk ansvarleg politikk må bli like viktig som ein økonomisk ansvarleg politikk. Men vekst-debatten må handle om meir enn det. Korleis då? – Eg vil utfordre førestillinga om at økonomisk vekst og meir pengar er rota til alt godt. Det førre hundreåret var på mange måtar kvantitetens hundreår. Samla produksjon vart dobla femten gonger, den materielle vel‑ standen auka og velferda vart bygd

ut. Frå 1970 har vi firedobla talet på tilsette i pleie og omsorg. Dette var eit fantastisk framsteg. Men for rike land som Noreg er det ein uklår samanheng mellom økonomisk vekst og levealder, livskvalitet og å unngå sosiale problem. Og det er ein uklår samanheng mellom pengebruk på helse og utdanning og det vi får att. Kva er i så fall ditt alternativ? – Å sette innovasjon – det å forbetre oss, bruke kunnskap, utvikle ny teknologi – i sentrum. Vi tåler vekst som er skapt av forbetringar i arbeidsmåtar, meir kunnskap og ny teknologi, men ikkje den som er skapt av stendig større forbruk av fossil energi. – Meir vekt på førebygging og livskvalitet enn reparasjon i helse‑ politikken, og at verdiar og kompetanse er like viktig som meir pengar til velferd. Venstresida må vinne debatten om kvalitet i velferd, fleire og fleire vert opptekne av innhaldet i tenestene. Dessutan: Det 21. hundreåret sitt slagord må bli ”Del goda” heller enn å skape fleire gode. camilla-bakken.ovald@stortinget.no


SVs nye helsepolitikk

8

Foto: per flakstad, fagbladet

Liten kommune med god ikkekommersiell omsorg

Venstre om nr. 4/2011

Innbyggerne i Tynset er fornøyde med helsetilbudet. Ordfører i Tynset, Bersvend Salbu, tror Tynset klarer å gi god omsorg blant annet fordi kommunen er fri for kommersielle innslag i helse- og omsorgssektoren.

Helse

Å ha full kommunal omsorg uten konkurranse forplikter, mener han: – Det er klart vi må sørge for at vi leverer god og trygg omsorg av høy kvalitet når vi ikke er utsatt for konkurranse fra private. Det forplikter ekstra mye, for vi sier jo at vi som kommune skal gi den beste omsorgen, sier Bersvend

Bersvend Salbu er nylig gjenvalgt som ordfører i Tynset kommune, og har øverste ansvar for helse- og omsorgstilbudet i den lille Hedmarkskommunen.

Vil bekjempe helseurett Bersvend, som sitter på sin andre periode som ordfører, mener helse- og omsorgspolitikk er et viktig felt for alle SVere.

– Det er absurd å skulle bruke penger på å betale for overskuddet til private eiere, når vi kan bruke dem på å skape en bedre omsorg i offentlig regi, mener Bersvend, - Vi må huske at ingen

– Det er viktig å forhindre urettferdighet og ulikhet i helse. Det skal ikke være sånn at du får bedre tjenester om du bor nært et sykehus eller om du er en ressurssterk person. Det må vi som

SVere jobbe for at ikke skjer, både nasjonalt og i kommunene, mener Bersvend.

Tilbyr høy kommunal kvalitet: Tynset kommune

Han er opptatt av at folk ikke skal bli kasteballer i systemet, og jobber for å viske ut skillene mellom de ulike helse- og omsorgsvirksomhetene i kommunen. Han håper å gjøre det lettere å navigere i systemet, så god hjelp ikke avhenger av hvor godt folk forstår systemet. Og han er opptatt av å bevare lokalsykehuset. – Det er klart folk er opptatt av å beholde lokalsykehuset. Det gir trygghet å ha spesialisthelsetjenesten så tett på. På grunn av usikkerhet rundt sykehusstrukturen jobber vi kontinuerlig for å få beholde lokalsykehuset, forklarer Bersvend. vibeke-mohn.herberg@stortinget.no

Foto: sv

Av Vibeke Mohn Herberg

private vil drive omsorgstilbud uten å tjene penger på det.

Effektiv bruk av helsekroner: - Det er absurd å skulle bruke penger på å betale for overskuddet til private eiere, når vi kan bruke dem på å skape en bedre omsorg i offentlig regi, mener Bersvend Salbu.

Hva mener du er SVs viktigste helsejobb fremover? bystyremedlem for SV i Oslo:

Å slåss for et helsevesen som er forankret i lokalmiljøet, og som kan møte folks hverdagslige helse‑ problemer før det bygger seg opp til mer kompliserte lidelser. Å slåss mot et klassedelt helsevesen, hvor folks ellerdatteren tilfeldige Trilling i all slags vær: - Det er fantastisksosiale å ha så status mye tid med min.utslag Det at jeg har ansvaret for henne, og er så mye alene med henne, gjør at jeg har like av kunstige prismekanismer er gode forutsetninger for å ta meg av henne som bestemmende hennes mor har, sier forAudun om duLysbakken. får til‑ strekkelig hjelp.

Foto: stig weston

Foto: Hans fredrik asbjørnsen

Ivar Johansen,

Trond Aarre, styremedlem i Eid SV og spesialist i psykiatri: Å førebyggje og behandle psykiske problem hjå born og unge. Psykiske lidingar aukar faren for å falle utanfor, få rusproblem, mislukkast i skulen og bli arbeidsufør. Førebygginga skjer i hovudsak utanfor helsetenesta. Viktigast i så måte er gode oppvekstvilkår og ein restriktiv rusmiddelpolitikk.


Venstre om nr. 4/2011

SVs nye helsepolitikk

9

Bli med på å lage Norges beste helsepolitikk! Nå starter SV arbeidet med å lage en ny helsepolitikk, og hele partiet inviteres til idédugnad. Av vibeke mohn herberg

hvor Bersvend Salbu er ordfører, er fri for kommersielle helsetjenester (illustrasjonsbilde).

– Norge er i toppsjiktet i verden når det gjelder folkehelse og regnes for å ha et av verdens beste helsesystemer. Samtidig står velferdsstaten under press både fra høyresiden og fra store endringer i den demografiske sammensetningen av befolkningen. I denne situasjonen er det spesielt viktig at SV tar en tydelig rolle i helsepolitikken og baner vei for en ny helsepolitikk for venstresiden, mener Geir-Ketil Hansen, helsepolitisk talsperson i SV.

et prosjekt for å utvikle SV sin helsepolitikk. Nå inviteres hele partiet til å være med på det politiske arbeidet.

– Helsepolitikk er noe av det viktigste vi driver med. Alle mennesker skal ha rett til god helse, men i dag er det mye urettferdighet og sosial ulikhet på helsefeltet. SV skal bane vei for en radikal helsepolitikk for venstresiden, og vi skal skape et rettferdig helse‑ system, sier Hansen.

Prosjektet skal vare ut stortingsvalget 2013. Sentralstyret har også satt ned et sykehusutvalg som skal vurdere nye modeller for organisering av syke‑ husene og et helseekspertutvalg som skal komme med innspill til ny helsepolitikk og rådgi partiets helse‑ politikere.

Våren 2011 bestemte Landsstyret at SV skulle satse på helse frem mot stortingsvalget i 2013. Stortingsgruppa har fulgt opp vedtaket med å nedsette

– Vi har allerede mye god politikk og gjør mye godt arbeid på lokalt nivå. Gjennom prosjektet skal vi få frem alle disse gode eksemplene, og vi skal nå ut til våre gode alliansepartnere i fagbevegelsen og andre miljøer. Vi skal rett og slett ha en helsedugnad, forklarer Geir-Ketil Hansen.

vibeke-mohn.herberg@stortinget.no

Slik kan du delta: Arbeidet med å utvikle helsepolitikken vil gå parallelt med programprosessen rundt landsmøtet 2013. Frem mot landsmøtet og stortingsvalget vil SVs helsefraksjon på Stortinget arbeide for å intensivere dialogen med partiorganisasjonen og eksterne alliansepartnere.

Partiet skal med: Geir-Ketil Hansen vil ha partiet med på helse-politikkutvikling.

Foto: Stortinget

politisk arbeidsgruppe og leder av nettverket ”Sunne kommuner”: I Norge er det store sosiale helse‑ forskjeller. SV må bli tydeligere på hvordan vi skal prioritere tiltak mot dem som trenger det mest. Da må vi satse på forebygging for utsatte grupper, tørre å bruke skatt som virke‑ middel, satse på økt fysisk aktivitet, si nei til bilen, ha storsatsing på helse‑ stasjonene, frukt og grønt i skolen, gode oppvekstmiljøer og barnehager som ser hvert enkelt barn.

sv.no/Forside/Delta/E-postlister/Helse

Foto: Trond Isaksen

Foto: Nordland SV

Kirsten Hasvoll, leder av kommunal‑

Dersom du er interessert i å være med på helsearbeidet, kan du registrere deg på vår helse-debattliste som du finner her:

Kjellfrid Blakstad, leder for seksjon helse og sosial i Fagforbundet: Sørge for at vi har hele og faste stillinger, for å styrke kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene. Etter 15 måneder bør arbeid‑ stakerne få rett til fast tilsetting i den reelle stillingsstørrelsen de faktisk går i. Kommunene kan på denne måten ta i bruk den arbeidskraftreserven som finnes, og unngår unødig bruk av vikarbyrå.


10

Venstre om nr. 4/2011

I begynnelsen av desember arrangerte SV et seminar på Stortinget for å få innspill som er gjort i ulike kommuner som har satset særskilt på forebygging, blant annet

Sammen mot Foto: Camilo Puerta

like‑ stilling

Av Ane Fidjestøl og Kine S. Horsbøl

Dialogmøte på Internasjonalt Hus, følgetjenesten for jenter på vei hjem fra byen og fakkeltog for å ta natta tilbake er noe av det Stavanger SV jobbet med allerede i 2009. – Det var bred politisk enighet om disse tiltakene. Byens befolkning stilte opp og uvanlig mange menn engasjerte seg i saken, forteller SVs gruppeleder i bystyret Marcela Tvedt Molina. – Dessverre har det vært tyngre å få oppslutning om forebyggende holdningsarbeid blant ungdom. Gjentatte ganger har SV foreslått å kartlegge sexpress og trakassering i skolen men vi blir alltid nedstemt, sier Molina. I høst opplevde Rogaland en økning av voldtekter, denne gang i Haugesund. Da SU arrangerte selvforsvarskurs for jenter ble disse straks fylt opp. Etterspørselen etter slike kurs har vært så stor at SU har slitt med å få utdannet nok instruktører. Gleden var derfor stor da SV fikk gjennomslag i regjering for et prøveprosjekt med selvforsvarskurs i skolen i 2010. Nå har sentrale instruktører fra SU stiftet en egen organisasjon som heter ”Jenteforsvaret” som har fått midler til å starte opp et skoleprosjekt. – Gjennom preventivt arbeid som selvforsvarskurs og holdnings‑ kampanjer vil vi sette overgrep og vold mot kvinner inn i en større sammenheng og jobbe bredt og langsiktig med problemet, sier leder av Rogaland SU, Eirik Faret Sakariassen.

oppfordrer alle menn til å engasjere seg og ta et oppgjør med forkvaklede holdninger til voldtekt, sier Sakariassen.

– Det er viktig at hovedfokuset ligger på overgriperen og ikke offeret. Jeg

I en Amnesty-rapport fra 2007 kom det frem at halvparten av alle norske

Feministisk Selvforsvar: Nå har sentrale instruktører fra SU stiftet en egen organisasjon som heter ”Jenteforsvaret” som har fått midler til å starte opp et skoleprosjekt. Fra venstre Fanny Rangel Buitrago, Liv-Tone Ruud og Martha Lucia Stoveland.

menn mener kvinner delvis har skylden selv hvis de blir voldtatt etter å ha flørtet åpenlyst. Sakariassen har derfor startet facebookgruppen: ”Menn som tar standpunkt mot voldtekt”. Gruppen har foreløpig 800 medlemmer og har trolig et

stort vekstpotensial. Også i Trondheim har SV tatt flere initiativ for å forebygge og bekjempe voldtekt. SVs stortingsrepresentant Snorre Valen var med å starte opp et prosjekt mot seksuell trakassering og vold i skolen i Sør-Trøndelag og


11

Venstre om nr. 4/2011

til tiltak for å bekjempe og forebygge voldtekt. Det er mye å lære av erfaringer Stavanger og Trondheim.

voldtekt Foto: sv

Ta natta tilbake: Følgetjenesten for jenter på vei hjem fra byen og fakkeltog for å ta natta tilbake er noe av det Stavanger SV jobbet med allerede i 2009. Stavanger SVs Marcela Tvedt Molina og leder av Rogaland SU, Eirik Faret Sakariassen har jobbet aktivt på mange fronter for å forhindre og bekjempe voldtekt.

Sør-Trøndelag fylkeskommune har laget en handlingsplan mot seksuell trakassering i videregående opplæring med mange gode konkrete forslag som blant annet en stor undersøkelse om omfanget av dårlige holdninger, seksuell trakassering og vold blant ungdommer. – Noe av det viktigste vi gjorde var å reise saken i offentligheten, slik at handlingsplanen ikke ble liggende i en skuff, men inspirerte prosjekter og handling i skolen blant elevene sjøl. Forebygging av voldtekt og seksualisert vold handler om så mye mer enn bare satsing på politi. Det er viktig å videreutvikle og koordinere en bred, helhetlig innsats mellom

Trondheim for seks år siden.

Skolen er nøkkelen: - Det er helt avgjørende å satse på opplæring i grensesetting i skolen, sier Snorre Valen. Han var med å starte opp et prosjekt mot seksuell trakassering og vold i skolen i Sør-Trøndelag og Trondheim allerede for seks år siden.

Les mer om undervisningsopplegget i Trondheim her: www.trondheim. kommune.no/seksualitet ane.fidjestol@sv.no og kine.horsbol@stortinget.no

Foto: Stig Weston

– Voldtekt og vold mot kvinner bunner i helt grunnleggende mangel på holdninger og beviser at vi ikke er et likestilt samfunn. I Trondheim gis det undervisning til alle elever i ung-

domsskole og videregående skole om grensesetting, seksualitet og seksuelle overgrep. Da vi startet hadde man så lite erfaring med praktisk holdningsarbeid at vi måtte oversette svenske likestillingsbøker, forteller Valen.

politi, kommunene, offentlig, privat og frivillig sektor, og helt avgjørende å satse på opplæring i grensesetting i skolen, avslutter Snorre Valen.


12

Venstre om nr. 4/2011

Med SV i regjering har Norge fått mindre forskjeller. Likevel er det fortsatt mange som lever i fattigdom. SVs Karin Andersen mener at rettferdig fordeling og arbeidet med å få unger ut av fattigdom fortsatt må være partiets aller viktigste sak.

Fattigdom - Mye gjort, mye gjenstår Foto: Sigurd Fandango Kapperud

fattigdom

Av Bjarne Kristoffersen

– Vi jobber i motbakke. De vi sam‑ arbeider med er ikke enige med SV i at vi bør løfte inntektene til de aller mest vanskeligstilte. De tror det skader arbeidslinja, sier Andersen, som er nestleder i Arbeids- og sosialkomiteen i Stortinget. Selv tenker hun motsatt, og mener at flere ville greie seg hvis de kunne bruke krefter på andre ting enn å få endene til å møtes. På rett vei Andersen mener likevel SV har fått gjennomslag for viktige tiltak siden partiet gikk inn i regjering i 2005: – Vi kjempet igjennom en ekstra‑ ordinær økning av minsteytelsene i folketrygden til 2G (pr i dag nesten 160 000 kroner). Det gir blant annet mer å rutte med til de som mottar overgangsstønad og arbeids‑ avklaringspenger, i tillegg til at minstepensjonistene også får den samme økningen. Vi har også fått på plass økt bostøtte. Kristin Halvorsens innsats mot frafall i videregående skole vil også være avgjørende for at flere fullfører videregående skole og får muligheten til jobb og inntekt senere, forteller Andersen. Hun mener at med riktig oppfølging vil mange flere komme i utdanning eller arbeid. – Vi har fått på plass kvalifiseringsprogrammet. Det gir folk en stabil inntekt samtidig som de får hevet kompetansen sin. Programmet har gode resultater. Det koster en del på kort sikt, men i det lange løp gir det bedre liv og mindre fattigdom for mange mennesker, forklarer Andersen. Under forhandlingene om den nye uføretrygden var det viktigste for SV å sikre en god uføretrygd til de som ikke kan jobbe. På bordet lå det forslag som ville gjort mange uføre med barn fattigere.

Like muligheter: Karin Andersen mener at rettferdig fordeling og arbeidet med å få unger ut av fattigdom fortsatt må være SVs aller viktigste sak.

– SV berget barnetillegget for uføre og sikret ordningen for unge uføre, forteller Andersen. – Det er uakseptabelt for oss at unger skal bli fattigere som følge av at foreldrene er for syke til å være i arbeid. Oppgjør med høyresiden Andersen tar et oppgjør med høyre‑ sidens fattigdomspolitikk, som hun mener er sminking av harde kutt for de som sliter mest. – Høyre lover skatteletter for de rikeste for at de skal jobbe mer. Samtidig kutter de ytelsene til de fattigste for at de skal jobbe mer. Det er pisk for fattigfolk og gulrot for rikfolk, sier Andersen. I sine forslag til statsbudsjett for 2012 foreslår Høyre og Frp å kutte 600 millioner kroner som i dag går til enslige forsørgere gjennom overgangsstønadene. De vil også stramme inn ytelsene for unge uføre. Andersen reagerer sterkt på dette: – Det hjelper lite å ha 250 millioner i ei fattigdomspakke, når en med ett grep tar det dobbelte fra de fattigste familiene, sier Andersen.

Vil ha nye tiltak – Det er fortsatt tusenvis av fattige i Norge, og all grunn til økt innsats. Vi må fortsette å sloss mot kutt i tjenester og ytelser som hele tiden er under press, sier Andersen. – Vi vet at mange som skal ha sosialhjelp sliter med å komme seg gjennom systemet, og at mange NAV- kontorer ikke følger loven, sier Andersen, som mener SVs lokallag kan ha en viktig vaktrolle i slike saker. På nasjonalt nivå har hun flere tiltak på blokka: – Vi må sikre nasjonale satser for sosialhjelp, og sørge for at alle får beholde barnetrygden uten kutt i ytelsene sine. Alle barn som lever i familier som er vanskeligstilte skal ha selvstendig rett til å få støtte til fritidsaktiviteter, så de kan være med på det andre barn er med på. I tillegg må vi styrke klageordningene for NAVs brukere, mener Andersen. Hun sier hun stadig ser eksempler på at folk som kunne kommet i arbeid ikke får den hjelpen de trenger.

– Jo lenger folk må vente på tiltak jo større er risikoen for at de ikke lykkes, sier Andersen. Hun mener også at boligutgiftene ofte er det som knekker økonomien til folk og særlig barnefamilier som trenger plass. – Boligutvalgets mange viktige forslag for å sikre bolig til alle må følges opp. Tak over hodet er grunnsteinen i et godt liv. Det må bli mulig å bo godt og trygt til en pris det går an å leve med, sier hun. Karin Andersen mener at stortingsmeldinga om rettferdig fordeling, den såkalte ”Fordelingsmeldinga” som ble lagt fram i høst, også har mange gode forslag som må følges opp. – SV har en stor jobb å gjøre og et stort ansvar. Det handler om å sikre at folk ikke skal måtte leve i fattigdom, men også om å sørge for at alle som kan, får utnyttet sine evner og talenter. Det er viktig for hele samfunnet, avslutter Andersen. bjarne.kristoffersen@stortinget.no


Venstre om nr. 4/2011

organisasjonen

- Vær frekk og ta initiativ! – En av de feilene jeg gjorde da jeg satt i kommunestyret på Lillehammer, var at jeg ikke sto på nok for ”mine saker” i begynnelsen. Jeg tenkte den gang at jeg ikke visste nok om hvor‑ dan systemet fungerte. Den feilen gjør jeg ikke igjen, sier nyinnvalgt SV-representant i Oppland fylkesting, Simon Souyris Strumse.

over byen vinterstid. En ny direktebuss-rute fra sør til nord i kommunen vil gjøre bilbehovet mindre. Denne ruten skal gå i rushtiden og bør være gratis eller rabattert, sier Strumse. Deltagende demokrati Simon har også latt seg inspirere av Audun Lysbakkens bok ”Deltagerne”. – Det er for lite deltagelse i politikken i dag. Jeg har veldig sans for deltagende demokrati og ønsker å prøve ut dette i Oppland. Jeg vil at alle skal føle de kan nå meg med sine synspunkter. Før behandling av saker i fylkestinget vil jeg legge ut mine tanker på blogg med ønske om innspill jeg kan ta med videre.

SV´er med vågemot: Med rødgrønt flertall og konkrete ideer til forbedringer i kollektivtransporten og innenfor inkludering går Simon Souyris Strumse inn i Oppland fylkesting.

Av Arun Ghosh

Dette er også det viktigste rådet fra Strumse til andre SVere som er innvalgt i kommunestyrer eller fylkesting for første gang: – Jeg tror mange av oss lytter for mye til egen usikkerhet. Jeg har selv tenkt å være frekk og ta de kampene jeg har lyst til og ikke vente til jeg er helt sikker på at jeg gjør alt det formelle helt korrekt. Fra min korte økt i kommunestyret siste halvår, har jeg lært at tida går fort og det er bedre å gjøre ting og eventuelt få kjeft enn å føle at det er masse saker du ikke har fått gjort noe med fordi du brant inne med dem, sier han. Den unge fylkestingsrepresentanten i Oppland har planene klare for hva han ønsker å oppnå de neste fire årene i Oppland: – Jeg gikk til valg på to hovedsaker: Bedre kollektivtransport og bedre inkluderingspolitikk. Mer innvandring Strumse har lang fartstid med arbeidet mot rasisme og for en human flykting og asylpolitikk.

lokallagstipset Nytt medlem i lokallaget ? Helt avgjørende for hvordan et nytt medlem opplever SV er hvordan han eller hun blir mottatt av lokallaget. Her følger noen tips til hvordan laget kan ta i mot nye medlem‑ mer på en god måte.

– Vi må sørge for å ta tak i saker før de blir til problemer. Derfor ønsker jeg å fåi gang dialog‑ forumer i regi av fylket og kommuner. Her bør blant andre politikere, media, innvandrer‑ organisasjoner og politiet møtes jevnlig for å ta stilling til forskjellige saker, sier han. – Oppland fylke trenger mer innvandring til fylket, derfor er det også helt nødvendig å bli bedre på integrering, sier Strumse som straks har klar en interpellasjon om papirløse og et forslag til Tea Time-opplegg for Oppland. Tea Time er en kampanje der norske muslimer inviterer ikkemuslimer hjem på te, for å bli bedre kjent. Mer buss Hans andre hjertesak er kollektivtransport. Her spiller fylkestinget en sentral rolle. – Jeg vil ha et bedre busstilbud til utkantstrøk i fylket, og jeg vil jobbe for et bedre rushtidstilbud, spesielt i Lillehammer. Byen har i dag et foru‑ rensingsproblem ved at det legger seg et giftlokk

Derfor er det ekstra viktig at det så fort som mulig blir etablert en personlig kontakt mellom det nye medlemmet og noen i lokallaget.

Simon er opptatt av alliansebygging, både med enkeltpersoner, organisasjoner og partier. Men han går ikke av veien for en konfrontasjon når viktige prinsipper står på spill. – Vi i SV har en solid allianse med AP i fylkes‑ tinget, men denne ble satt på prøve da jeg var foreslått inn i rovviltnemnda. Jeg er ikke kjent for å være like skyteglad som mange skulle ønske. Uansett sitter jeg nå i nemnda og skal definitivt la mine synspunkter bli hørt der, avslutter en kampklar og idérik Simon Souyris Strumse. arun.ghosh@sv.no Simon Souyris Strumse Alder: 24 år Arbeid: Informasjonskonsulent Nansen Freds‑ senter og modell Aktuell med: Nyvalgt fylkestingsrepresentant for Oppland. Sitter i komité for kultur og næring og rovviltnemnda Bakgrunn: Tidligere nestleder i SVs etniske likestillingsutvalg. Aktiv i antirasistisk arbeid

Oppland fylkesting Det er rødgrønt flertall i fylket SV og AP samarbeider sammen med Sp og KrF og utgjør det politiske flertallet.

Ta godt i mot nye medlemmer: Her fra valgkampstands i Sandnes i høst fra venstre: Ingvild Rygg Ryan, Jan Refsnes, Afrodita Cindrak, Heidi Bjerga og Jeanette S. Løvik.

Dette kan skje ved at en i styret: • Ringer det nye medlemmet • Sender e-post eller skriver brev til det nye medlemmet og ønsker velkommen • Husk også å nevne kommende arrangementer lokallaget inviterer til • Spør om spesielle interesser eller noe de ønsker å jobbe med.

Av Svein Kiran

I dag foregår under 10 prosent av innmeldingene til SV ved personlig kontakt, med bruk av verveblokk og lignende. Den klart største andelen av innmeldinger skjer elektronisk på sms og e-post.

13

Men aller viktigst er kanskje at en i styret tar personlig kontakt med det nye medlemmet Og inviterer til en prat for å bli bedre kjent. Alle medlemmer som ønsker det bør få et tilbud om engasjement enten politisk, praktisk eller organisatorisk Lokallagstyret bør også støtte nye medlemmer som ønsker å sette i gang med en eller annen form for aktivitet.

Nye medlemmer er verdifulle ressurser! Mange av våre lokallag er små og har ikke alltid så bred yrkes- og interessesammensetning. I tillegg har mange lag en kjerne av gamle travere som er godt sammensveiset. Dette kan føre til at nye medlemmer kan føle seg litt sosialt utenfor og fremmede overfor prioriteringene i lokallaget. Laget må forsøke å være så åpent og inkluderende som mulig overfor nye medlemmer. Det er en berikelse for lokallaget å få medlemmer som kan bidra med nye tanker, erfaringer og entusiasme. svein.kiran@sv.no


14

organisasjonen

Venstre om nr. 4/2011

Foto: Tanja Kristin Staum, IGT as Gausdal

– Vi gir ikke opp SV fikk ingen representanter i kommunestyret i Gausdal ved valget i høst. Hva gjør man da? Av Hanne Kvifte Andresen

Gausdal SV har vært representert i kommunestyret med varierende oppslutning i perioden fra 19632003. I 2003 ville ingen være listetopp, og lokal‑ laget klarte ikke å stille liste. Men i 2007 fant lokallaget Guro Ihler som ønsket å stå øverst på lista. Ihler ble valgt inn som eneste representant for SV, og har gjort en god jobb. Hun ønsket å fortsette i fire år til, men fikk dessverre ikke nok stemmer til å bli valgt inn. Lokallaget ønsker ikke å gi opp, de vil fremdeles være med å påvirke, men nå gjennom andre kanaler. – Dette er selvfølgelig en trist situasjon for oss, men vi gir ikke opp for det. Vi har hatt innledende runder på hva vi nå ønsker å jobbe med, og skal fortsette denne prosessen på nyåret, forteller Guro Ihler. Lokallaget kan gjøre mye selv om man ikke er representert i kommunestyret, både av politiske og organisatoriske aktiviteter. Kun fantasien setter grenser. – Vi har diskutert muligheten for å møte opp på tilhørerbenken i kommunestyret, å være en aktiv høringsaktør, være synlige i media, og skolere oss gjennom studiesirkler, sier Ihler med entusiasme i stemmen. Flere lokallag i SV er i samme situasjon som Gausdal SV. Engasjementet kan fort bli vanskelig å opprettholde i en slik situasjon, og dette føler de på også i Gausdal.

Utenomparlamentariske politikere: Guro Ihler (førstekandidat ved valget 2011), og Trond Ørslien (andrekandidat ved valget 2011) fortsetter som lokalpolitikere – utenfra kommunestyret.

– Vi er medlemmer av SV fordi vi ønsker å bidra til en bedre verden – og nå må vi bare bruke andre kanaler og virkemidler for å få til dette. Vi er ved godt mot, og jeg ser frem til arbeidet vi skal i gang med igjen på nyåret, sier Ihler. Forhåpentligvis blir Guro igjen SVs representant i kommunestyret etter valget i 2015. Da med friskt pågangsmot, god kontakt med alliansepartnere og media, godt skolert og med et aktivt lokallag i ryggen. hanne.kvifte.andresen@sv.no

Planen som skal gjenreise SV Knallharde prioriteringer og syste‑ matisk organisasjonsbygging skal gjenreise SV. Landsstyret vedtok 26. november en omfattende plan for partiets arbeid de neste fire årene. Av Lars kolltveit

”SVs arbeids- og organisasjonsplan for 20122015”. Ikke akkurat et navn det svinger av, men håpet er at det er denne planen som igjen skal få SV på offensiven. Partisekretær Silje Schei Tveitdal forklarer. – Denne planen er et resultat av et grundig og kritisk arbeid etter SVs elendige valg i høst. Vi har snudd hver stein for å se hvordan vi kan arbeide bedre og mer effektivt, og har prioritert knallhardt

for å få tid og ressurser til det vi mener er aller viktigst for partiet framover. Partisekretæren forteller at planen har vært diskutert i de aller fleste fylkeslag og i mange lokallag før landsstyret gjorde sitt vedtak. Og planens hovedsatsing er klar. – Fokuset i planen er på god, gammeldags organisasjonsbygging. Vi skal få på beina flere og sterkere SV-lag og øke aktiviteten i partiet. Vi satser på grunnskolering og politikkutvikling, og på å bruke de mange ressursene i lokalorganisasjonen bedre enn i dag. Ikke minst skal vi jobbe mye mer systematisk enn tidligere. Målet er å være ett lag, og et mye sterkere lag, allerede før valget i 2013, sier Tveitdal. I 2012 vil veien fram mot et nytt partiprogram være den viktigste prosessen i partiet. – Arbeidsprogramprosessen er som et Kinderegg

Tips til lokallag uten kommunestyrerepresentant • • • • • • • •

Vær synlige! Møt på tilhørerbenken under kommune‑ styremøter, og bruk spørretimen aktivt (hvis deres kommune har dette) Skriv leserinnlegg og kontakt avisa for redaksjonelle oppslag Allier dere med fagbevegelse, freds‑ bevegelse, miljøbevegelse og andre Skoler dere på aktuelle politiske tema Samarbeid med nabo-lokallag Aksjonér Gjør det gøy å være med i lokallaget!

Disse aktivitetene kan selvfølgelig også lag som er representert i kommunestyret ha!


organisasjonen

Venstre om nr. 4/2011

15

Nytt arbeidsprogram:

Nye ideer og klare prioriteringer – SV må vise hva som er våre svar på de viktigste spørsmålene i vår tid, mener nyvalgt leder av programkomiteen, Inga Marte Thorkildsen. Hun vil ha et arbeidsprogram med nye ideer og klare prioriteringer. SVs landsstyre valgte i november partiets nye programkomité, som høsten 2012 skal legge fram et nytt forslag til arbeidsprogram for stortingsperioden 2013–2017. Komiteen ledes av SVs finanspolitiske talsperson Inga Marte Thorkildsen, som represen‑ terer Vestfold på Stortinget.

Foto: Michael Bo Bergman

bekjempelse, likelønn, lyntog eller noe helt annet. Poenget er at dette må avgjøres i løpet av en prosess der hele partiet er med, og hvor vi inviterer miljøer og organisasjoner utenfra til å delta. Jeg synes programmet vårt i litt for stor grad har vært en smørbrødliste av små og store saker uten tydelige prioriteringer. Da blir det opp til andre, slik som oss i stortingsgruppa å gjøre prioriteringene etter at programmet er vedtatt. Det vil jeg gjerne endre på, slår Thorkildsen fast. Programkomiteens leder håper selve program‑ prosessen kan bidra til å vitalisere partiet.

– Jeg ønsker meg et arbeidsprogram som går inn i sin tid og som evner å løfte fram de aller viktigste sakene for SV de fire neste åra. Nytenking og prioritering er to viktige stikkord for meg. SV må hele tida være i front og tenke nye tanker for å drive politikken framover. I dag står verden overfor tre helt grunnleggende kriser – en klimakrise, en økonomisk krise og en demokratisk krise. Vi må vise hva som er vårt svar på disse tre krisene, og ikke bare gjenta hva vi er mot, mener Thorkildsen som fortsetter:

– Veien fram mot et nytt program vil være den viktigste politiske prosessen i SV det neste året. Mitt mål er at alle lokallag bidrar i programprosessen og bruker diskusjonene rundt programmet til å engasjere og skolere sine medlemmer. Jeg håper å kunne reise mye rundt og lytte til alle de ressurs‑ personene jeg vet finns i partiet, avslutter Thorkildsen.

Nytenkende og prioritert: – Vi må løfte fram de aller viktigste sakene for SV de neste fire åra.

– Vi må aldri overlate forsvaret for den nordiske modellen til Arbeiderpartiet, men ha vår egen, offensive strategi. I møte med massearbeidsløshet, økende forskjeller i og mellom land og en politisk tillitskrise i Europa - hva kan vi bidra med? Hva skal vi gjøre for å fortsette å redusere forskjellene i Norge og hvordan forsvarer vi faglige rettigheter samtidig som vi er pådrivere for fornyelse? Dette er noen av spørsmålene jeg håper komiteen kan tenke nytt rundt, sier Thorkildsen.

Veien fram mot nytt arbeidsprogram

For øvrig består komiteen av:

Den forberedende arbeidsprogramkomiteen skal høsten 2012 legge fram sitt forslag til nytt arbeidsprogram for stortingsperioden 2013-2017.

Hun mener SVs program har godt av en opp‑ stramming.

Programmet skal vedtas endelig på SVs landsmøte i mars 2013

– SV bør ha noen prioriterte saker eller velferds‑ reformer som vi vil prioritere knallhardt den neste perioden, enten vi sitter i regjering eller ikke. Det kan være tannhelse, bolig, heldagsskole, fattigdoms‑

Programkomiteen ledes av Inga Marte Thorkildsen (Vestfold). Nestleder er Torgeir Knag Fylkesnes (Troms).

Roger Bjørnstad (Akershus), Kjellfrid Blakstad (Møre og Romsdal), Marianne Borgen (Oslo), Mona Fagerås (Nordland), Hannah Helseth (Oslo) Alf Holmelid (Vest-Agder), Anne Kolstad (Nord-Trøndelag), Bård Lahn (Troms), Bersvend Salbu (Hedmark), Ommund Stokka (Rogaland), Nisveta Tiro (Oppland), Trond Aarre (Sogn og Fjordane) og en representant for Sosialistisk Ungdom. I tillegg til selve programkomiteen, skal det opprettes undergrupper på ulike saksfelt.

Det legges opp til en bred og åpen prosess, med grundige drøftelser i hele partiorganisa‑ sjonen, regionale programseminarer og Gi SV beskjed-møter.

Foto: stig weston

for oss. For det første er det der vi skal utvikle politikk som gjør SV til et tydelig alternativ for velgerne, og et spennende politisk verksted for medlemmene. For det andre er det en kjempegod plattform for økt aktivitet og skolering i partilagene. Sist men ikke minst er det en anledning til å

Eksempler på tiltak i planen Arbeids- og organisasjonsplanen inneholder en lang rekke tiltak som skal bidra til en sterkere og mer samordnet partiorganisasjon.

– Grunnskolering: I samarbeid med SVs nye studieforbund skal det utvikles en politisk og organisatorisk grunnskolering som et tilbud til alle SVs medlemmer. Dette skoleringstilbudet vil presenteres på det ekstraordinære lands‑ møtet i mars.

– Kvanmokonferansen: I ikke-valgår skal det gjennomføres en nasjonal SV-konferanse, kalt

ta imot råd og innspill fra organisasjoner og bevegelser, og bygge sterkere allianser med våre meningsfeller utenfor partiet, avslutter Tveitdal. Du kan lese hele arbeids- og organisasjonsplanen på www.sv.no lars.kolltveit@sv.no Kvanmokonferansen, som skal bidra til skolering, debatt og erfaringsutveksling i partiet.

– Et mer prioritert arbeidsprogram: I mandatet til den nye programkomiteen slås det fast at SVs nye program skal åpne med tre klare hovedprioriteringer for den neste fireårsperioden. Målet er at hele partiorganisasjonen skal bli enige om hva man skal jobbe sammen om de neste fire årene.

– Bedre oppfølging av nye medlemmer: Nye medlemmer skal kontaktes og følges bedre opp, og det skal utarbeides et tydelig minimumstilbud for alle medlemmer i SV.


16

Venstre om nr. 4/2011

Samboerskap er risikosport – Kvinner taper på å leve i samboerskap. Nå er det på tide å sikre samboeres rettigheter på samme måte som gifte, sier SVs kvinnepolitiske talsperson, Gina Barstad. Foto: Sigurd Fandango Kapperud

like‑ stilling Av Olivia Corso Salles

Samboerskap er en stadig vanligere samlivsform. Det er i dag over 600 000 samboere i Norge. Av disse er det kun 20 prosent som har samboerkontrakt og dermed gjen‑ sidige økonomiske forpliktelser ved et samlivsbrudd eller dødsfall. Gina Barstad har tatt til orde for at det bør vedtas en egen samboerlov. Nå vil hun ta diskusjonen opp i partiet. – Det er på tide at vi tar samboerskap på alvor. Vi vet at mange unge er samboere i lang tid før de eventuelt velger å gifte seg. Da er det viktig at de sikres økonomisk i mellomtiden, i tilfelle samboerskapet skulle gå i oppløsning eller en av partene går bort, sier Barstad. Hun frykter at mange går rundt i god tro og tror de har rettigheter de ikke har. – Sannheten er at samboerskap er en risikosport, sier Barstad.

utgifter i norske hushold er at kvinner betaler for forbruksvarer, reiser og utgifter knyttet til barn, mens mannen på sin side betaler for bil, båt, hus eller hytte. Ved et samlivsbrudd vil mannen kunne kreve å få ta disse eiendelene med seg videre i livet. Det er vanskeligere å få uttelling for det man har betalt for av mat og andre forbruksvarer. Resultatet er at mange kvinner havner i en fattigdomsfelle ved brudd eller samboers dødsfall. – Det er lenge siden alle som bodde sammen i faste forhold valgte å inngå ekteskap. Vi er nødt til å sikre rettigheter også for dem som velger samboerskap som samlivsform, sier Barstad. SV har vært pådriver for den styrk‑ ingen av samboeres rettigheter regjeringen har gjort siden 2005, men har hatt lite vedtatt politikk på feltet. Nå vil Barstad fremme en uttalelse til landsstyret som skal konkretisere SVs politikk for samboere, slik at SV kan gå videre med arbeidet med å sikre samboeres rettsvern.

Organisasjonen Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) har i sin praksis erfart at den typiske fordelingen av

ocs@stortinget.no Like rettigheter: Gina Barstad vil sikre rettighetene til samboere og vil ha en egen samboerlov.

Ekstrordinært landsmøte 10. og 11. mars 2012 Det skal avholdes ekstraordinært landsmøte på Lillestrøm til våren. Siden dette møtet er ekstraordinært, og faller midt mellom to ordinære landsmøter, har landsstyret vedtatt at møtet kun skal behandle en sak, nemlig valg av ny leder. Ledervalget skal foregå 10. mars. Etter ledervalget vil det bli politiske diskusjoner og debatter knyttet til programprosessen fram mot nytt arbeidsprogram som skal vedtas i 2013.

Tidsplan: Lørdag 10. mars 12.00: Åpning og konstituering 12.15: Kristin Halvorsens tale om den politiske situasjonen 13.00: Lunsj 14.00: Debatt (taletid fordelt til delegasjonene) 17.15: Pause 17.30: Valgkomiteen legger fram sin innstilling 17.40: Kandidatene taler 18.00: Støtteinnlegg (6x3 minutter) 18.30: Avstemming 19.00: Slutt

Søndag 11. mars 09.00: SVs organisasjonssatsing (Silje Schei Tveitdal) 09.30: Parallelle politiske opplegg knyttet til programprosessen 12.00: Lunsj 13.00: SVs nye leder taler 13.45: Internasjonalen og vel hjem


17

Venstre om nr. 4/2011

Foto: olivia corsa salles

– Handler ikke om hijab – Det skal ikke handle om hijab eller burka, men om arbeid, språk og sosial utjevning, sa inkluderingsminister Audun Lysbakken da han åpnet SVs integreingsseminar 2. desember. Av olivia corsa salles

Det var Etnisk likestillingsutvalg (ELU) som hadde tatt initiativ til seminaret som samlet SVere fra hele landet for å diskutere SV og integreringspolitikken.

utfordret på hvilke tiltak SV bør prioritere framover opp mot den kommende meldinga. – Jeg vil blant annet diskutere dobbelt statsborgerskap, stemmeplikt og kvotering med partiet, sa Heikki Holmås og utfordret SVerne iforhold til hvilke saker de mente vi burde sette først.

Lysbakken etterlyste et nytt debattspor i integreringsdebatten. Bakgrunnen for seminaret er en stortingsmelding om integrering som skal legges fram i 2012. Deltakerne ble

Holmås har også tidligere tatt til orde for dobbelt statsborgerskap.

– Muligheten til å få norsk statsborgerskap er viktig for identiteten og fremmer dermed integreringen og inkluderingen i Norge, sier Holmås. Han vil derfor at SV skal prioritere endringer i statsborgerskapsloven som gjør det mulig for flere å kunne få norsk statsborgerskap og herunder tillate dobbelt statsborgerskap.

Hvis du ønsker du å bidra som ressursperson for ELU eller bare er interessert i integrering og innvandringspolitikk og vil motta informasjon fra oss? Send epost til ocs@stortinget.no

SV på Stortinget – Jeg er veldig glad for at vi nå har en enighet om å få en helhetlig gjennomgang av utviklingshemmedes situasjon, sier SVs Karin Andersen.

Kommunene bygger større og større institusjoner og mange utviklings‑ hemmede mangler aktivitetstilbud og arbeid.

For 20 år siden kom ansvarsreformen som skulle få mennesker med utviklingshemming ut av sær‑ institusjonene. Nå er det mye som tyder på at reformen er på tilbaketog:

SV har vært pådrivere i arbeidet med å komme til enighet på Stortinget om en helhetlig gjennomgang av leve‑ kårene for mennesker med utviklingshemming.

– SV har jobbet lenge for å få til en full gjennomgang av ansvarsreformen. Vi må skaffe oss en skikkelig oversikt over levekårene til utviklings‑ hemmede, slik at vi kan ta tak i de problemene folk har, sier Andersen.

SVs parlamentariske leder Bård Vegar Solhjell utfordrer alle partier til å bli med på en ny og strengere eksport‑ politikk for norsk militært materiell. – Mitt og SVs syn er enkelt; vi bør ikke selge militært utstyr av noe slag til diktaturer. Libya er jo et klart eksempel, sier Solhjell.

Han mener det er åpenbart at den norske regjeringen må ta lærdom av ”den arabiske våren”, der demo‑ kratiske opprør ble forsøkt holdt nede av udemokratiske regimer med stor militær kapasitet.

heter det at Norge skal unngå å gi eksportlisens når det ”åpenbart er fare for at den militære teknologien eller det militære utstyret som skal eksporteres, kan bli brukt til intern undertrykking”.

Både i Soria Moria-erklæringen og i Norges regelverk for våpeneksport,

Fra 2004 til 2011 har Oslo kommune tatt ut over 1,1 milliarder kroner. Fra 2011 til 2014 planlegger kommunen å ta ut 646,5 millioner kroner. Bergen planlegger å ta ut 152 millioner kroner.

– Dette er penger som kommer fra de med aller dårligst råd, i form av husleie og bostøtte. Dersom Oslo kommune i stedet hadde brukt pengene på bolig, kunne vi avskaffet bostedsløshet i hovedstaden i løpet av fem år, sier Holmås.

Foto: Mats Lillesund

Høyrebyene er råhushaier – Oslo og Bergen oppfører seg som rå hushaier, sier Heikki Holmås. Høyrekommunene tjener seg rike på fattiges bekostning når de tar inn millioner av kroner på utbytte fra kommunale boliger.

Foto: Stig Weston

Vil ha forbud mot våpensalg til diktaturer

Foto: Stig Weston

Gjennomslag for utviklingshemmede


18

Venstre om nr. 4/2011

Politiske julenøtter EU 1. Hvor mange medlemsland har EU, og hvilke to medlemsland har ikke bundet seg til å innføre euro som nasjonal valuta? 2. Hva heter presidenten for EUs utøvende organ, Europakommisjonen? 3. Arbeiderpartiets landsmøte vedtok tidligere i år at Norge må bruke reservasjonsretten mot et EU-direktiv, i tråd med SVs syn. Hvilket direktiv dreier det seg om? 4. Hva er den engelske forkortelsen «PIGS» kjent som i europeisk politisk debatt? 5. Hvilket parti tok i 2009 til orde for å vurdere Euro som ny norsk valuta? 1. 2. 3. 4. 5.

Klima Hva er «togradersmålet»? Ifølge det såkalte Klimaforliket på Stortinget - hvor mye skal Norges CO2-utslipp kuttes innen 2020? Hva er en klimakvote? Hvor mange mennesker er ifølge FN på flukt i dag på grunn av klimaendringer: 5 millioner, 50 millio ner eller 500 millioner? Hvilke norsk politiker uttalte følgende i 1997: «Om 10-15 år vil frykten og hysteriet rundt drivhuseffekten være et tilbakelagt stadium.»

1. 2. 3. 4. 5.

Norsk politikk Hvilket omdiskutert prosjekt strekker seg fra Sima til Samnanger? Hva er statens veiledende satser for sosialhjelp for en enslig person per 1. januar 2011? Hvor mange nye barnehageplasser er bygget under den rødgrønne regjeringen: 20.000 plasser, 60.000 plasser eller 120.000 plasser? Hvilken politisk avtale mellom Ap, SV og Sp fra 2004 regnes som en viktig forløper til det rødgrønne samarbeidet? Hvor stor nettoformue kan et ektepar i Norge ha uten å måtte betale formueskatt i 2011?

1. 2. 3. 4. 5.

SV-folk Hva heter SVeren som er historiens første medlem av Stortingets presidentskap med minoritetsbakgrunn, og i hvilket land er han født? I hvor mange år har Kristin Halvorsen vært SV-leder? Hvilken SVer har nylig gitt ut boka «Solidaritet på ny»? Hva heter SVs stortingsrepresentant fra Sør- Trøndelag fylke? Hva het SVeren som var fornyings- og administrasjonsminister fra 2005 til 2009?

Midt-Østen 1. Hva heter hovedstaden i Libya? 2. Hva heter presidenten som ble styrtet under den tunisiske revolusjonen tidligere i år? 3. Hva heter menneskerettsaktivisten fra Jemen som fikk Nobels fredspris som en av tre kvinner i 2011? 4. Hva heter palestinernes president, og hvilket parti representerer han? 5. Hva har den palestinske byen Bayt Lahm på det okkuperte Vestbredden med jula å gjøre?

Midt-Østen 1. Tripoli 2. Zine El Abidine Ben Ali 3. Tawakkul Karman 4. Mahmoud Abbas, PLO. 5. «Bayt Lahm» er det arabiske navnet på Betlehem, ifølge Bibelen byen der Jesus ble født. 1. 2. 3. 4. 5.

Klima Målet om å begrense globale temperaturstigninger til maksimalt 2 °C, i tråd med anbefalingene fra FNs klimapanel Norge skal kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990. En klimakvote er en tillatelse til å slippe ut ett tonn CO2, og denne retten kan selges videre. 50 millioner, men FN regner med at tallet vil tredobles innen 2050. Til sammenligning er det rundt 43 millioner politiske og sosiale flyktninger i verden i dag. Carl I. Hagen

EU 1. EU har 27 medlemsland, og Storbritannia og Danmark har reservert seg mot innføring av euro. 2. José Manuel Durão Barroso (Portugal) 3. Postdirektivet, som handler om liberalisering av posttjenester. 4. Det er en forkortelse for «Portugal, Italy, Greece, Spain», de fire mest gjeldstyngede landene i eurosonen (senere er også Irland lagt til, slik at forkortelsen er PIIGS). 5. Høyre

løsninger...

1. 2. 3. 4. 5.

SV-folk Akhtar Chaudhry, Pakistan. I 14 år (siden 1997). SVs nestleder Bård Vegar Solhjell Snorre Valen Heidi Grande Røys, Sogn og Fjordane

Norsk politikk 1. Den nye kraftledningen i Hardanger («monstermastene»). 2. 5.288 kroner i måneden 3. Ca. 60.000 plasser siden 2005 4. «Kulturløftet», en avtale om å bevilge én prosent av statsbudsjettet til kulturformål innen 2014 5. 1,4 millioner kroner. Tjener man mer enn dette, betaler man 1,1 prosent formueskatt.


19

Venstre om nr. 4/2011

Bestill Nei til EUs årbok 2012:

Alternativer til EØS-avtalen Årbok 2012 Alternativer til EØS -avtalen

 Problemene med EØS. Hvorfor trenger vi alternativer til dagens EØS-avtale?  Internasjonal handel. Gjør WTO EØS-avtalen overflødig? Hva er trendene i norsk utenrikshandel?  Sveitsisk løsning. Sveits sa nei til EØS og har inngått egne avtaler med EU. Har vi noe å lære av Sveits?  Reforhandling. Hvordan kan dagens EØS-avtale endres?  En norsk løsning. Finnes det en egen vei for Norge i møtet med EU?  Årskavalkaden. De viktigste hendelsene i EU og i forholdet mellom Norge og EU oppsummeres. Blant bidragsyterne er Nikolai Astrup, Halvard Bakke, Helene Bank, Hildegunn Gjengedal, Sigbjørn Gjelsvik, Erik Lahnstein og Dag Seierstad.

 Bestilling: neitileu@neitileu.no www.neitileu.no ww

Kun kr 250,itil

Den perfekte julegaven til politisk interesserte lesere!

Stein Ørnhøi: Elg i badekar. En høysang til mat og måltid Et essay om mat, matkultur og respekt, respekt for råvarene, for tradisjon, for nyskaping.

Stein Ørnhøi og jeg har samme matfilosofi. Bent Stiansen, Statholdergaarden Jeg har hatt æren av å sitte ved Stein Ørnhøis bord. Jeg har sett jordnære menn og kvinner sveve etter slike høytider. Lars Saabye Christensen i forordet. I spørsmål om mat er politikaren Stein Ørnhøi totalt upolitisk kompromisslaus, teoretisk såvel som i praksis. Det skal vera friske råvarer på kjøkkenbenken og skikkeleg handverk ved komfyren. Kjartan Fløgstad i etterordet. Vanlig pris kr 348 172 sider, rikt illustrert. Innb.

Spesialpris l SV-medlemmer kr 300 portofri ved beslling l post@bokbyenforlag.no


20

hvis jeg var kristin...

Hvorfor er det viktig at SV finnes? Vi trenger et parti på venstresiden som kan sette saker på spissen og få gjennomslag for dem. Som har en fornuftig og human tone - et parti som styres med hjertet og ikke med maktbegjær.

Hvilke utfordringer har du til SV? I dag er SV for mye et haleheng til Arbeiderpartiet, med for liten innflytelse i saker som er viktige for meg, som miljø, utenriks - og asylpolitikk. Det kan alltid argumenteres for at det er viktig å holde seg i varmen for å kunne ha litt påvirkningskraft, men da forsvinner integriteten også ganske fort. Jeg vet at dette er vanskelig, men jeg ville valgt en viktig sak, (papirløse asylbarn, for eksempel) og sagt: «Hvis ikke vi får gjennomslag for dette, forlater vi regjeringen.» Uten en markant seier tror jeg at SV kommer til å falme bort. Saker som ammepress eller forhøyning av skatter duger ikke.

Jan Vardøen Jan Vardøen er den ubestridte utelivs‑ gründeren i Oslo og sørger for å holde folk på Grünerløkka mette og fornøyde med steder som Bar Boca, The Nighthawk Diner og Villa Paradiso. Han har også gitt ut fire bøker og jobbet som dommer i programmet Masterchef på TV3. Men hva ville han gjort om han var Kristin for en dag?

Hvilken sak brenner du mest selv for? Innvandring og asylpolitikk. Jeg ser at AP har stjålet klærne til Frp på dette området og jeg blir svært skuffet av den slags kynisme. Så mye for at ”alle skal med”. Vi burde ha fantasi, varme og intelligens nok til å ta vare på dem som trenger vår hjelp mest, særlig papirløse barn som ikke har noe skyld i deres egen situasjon. Nordmenn er i all hovedsak et varmt og sjenerøst folkeslag og hvis vi lar disse egenskaper komme til syne, kan vi skape det inkluderende og trygge samfunnet som vi alle fortjener.

Venstre om nr. 4/2011

Hva ville du gjort hvis du var Kristin Halvorsen for en dag? Buret inn Olav Thon for all den skaden han har påført Oslo, fredet Fri Rettshjelp en gang for alle, gitt betinget amnesti til alle asylsøkere under 18, erstattet kontantstøtte med gratis språkkurs og barnehage og omdøpt Senterpartiet til «Interesseorganisasjonen for Destruktivt Landbruk».

Hvilken politiker vil du helst stå fast i heisen med? Margaret Thatcher for 35 år siden. Jeg hadde nok kvalt henne på flekken!

Har du noe annet på hjertet? SV er det partiet som på de fleste måter ligger mitt hjerte nærmest, som jeg ville helst tatt en halvliter sammen med, for å si det sånn. Likevel har jeg en følelse av at det er et parti hovedsakelig for offentlig ansatte og er i utakt med mye av resten av befolkningen. Den viktigste saken vi står overfor i dag er en rettferdig fordeling av samfunnets goder og da synes jeg ofte SV tar det for gitt at frimarkedssektoren er en naturlig fiende. Jeg er ikke så sikker på det jeg.

Venstre om 04/11  
Venstre om 04/11  

I denne utgaven av Venstre om kan du blant annet lese om: – Norge må ta sin del av klimakutten, Sammen mot voldtekt, Ny helsepolitik, SVs ju...

Advertisement