Venstre om 01/13

Page 1

B

Returadresse: Sosialistisk venstreparti Akersgata 35 0158 Oslo

8. mars Side 4–5

Klart for Landsmøte 2013

Fjernet helsekøen

Side 10–13

Venstre om foto: bente lorentzen

Medlemsblad for Sosialistisk Venstreparti

nr.

1/2013

SV svikter aldri Lofoten, Vesterålen og Senja Side 9

Side 8


leder

2

Valgkampen for framtida

Venstre Om nr. 1/2013

Valgkampukene nærmer seg:

Pilene peker forsiktig oppover og våren nærmer seg. Da maner kampanjeuke-sjef Olav Magnus Linge til aktivitet. Foto:

Foto: ann gregersen

Maner til handling

I dag er det 187 dager til valget. 187 dager som avgjør hvem som skal styre Norge de neste fire årene. 187 dager vi i SV må bruke på klokest mulig måte. Jeg er helt sikker på at langt flere er enige med oss enn dagens meningsmålinger tilsier. De vil ha oljefritt Lofoten. De ønsker ikke skattelette til dem som har mest fra før. De vil ha nok ansatte i barnehagene. De vil ha tog framfor motorvei. De vil ikke la lommeboka avgjøre plassen i helsekøen. De vil ikke sende soldater til Mali. De vil ikke la EØS styre norsk arbeidsliv. At mange er enige med oss er et godt utgangspunkt for et godt valg. Likevel vinner vi ikke valg bare fordi vi har de beste argumentene. Det må kombineres med hardt arbeid. Ikke bare av SV på Stortinget, i regjering eller på partikontoret. Det er gjennom å aktivisere flest mulig av våre 10.000 medlemmer vi kan vinne valget. Hvis 10.000 står opp i valgkampen – går på jobb og på skole og snakker om de viktige politiske sakene SV kjemper for – da kan vi vinne valget. Derfor kommer vi til å ringe hver og en av dere for å spørre om du vil bidra: Stå på stand, ringe en venn eller banke på en dør. I valgkampen 2013 vil din innsats være med å avgjøre resultatet. Vi har allerede mange aktiviteter du kan delta på. Valgkampseminarer og kampanjeuker over hele landet i april, sommerfestival i august og bussturné landet rundt i valgkampen. Alt dette kan du lese mer om i denne avisa. Som partisekretær har jeg ansvar for planlegging og gjennomføring av valgkampen. Det hender jeg kikker litt over skuldra til mine kolleger i de andre partiene: Jeg misunner ikke generalsekretæren i Høyre som må forsvare store kutt i formueskatten, men han får jo godt betalt av noen av Norges rikeste menn. Vi som kjemper for miljø og rettferdighet er kanskje ikke så rike, men vi er flere. Og som første bidrag til en vellykket valgkamp oppfordrer vi derfor våre medlemmer til å støtte oss økonomisk. Det beste er om du går inn på våre nettsider sv.no/ gave og tegner deg til et fast månedlig bidrag. Enklere er det imidlertid å sende en SMS med kodeord SVGAVE til 2090. Hvert bidrag teller!

Partisekretær

Foto: Åsgeir Almvik

hilsen Silje Schei Tveitdal

Kampanjeuker starter valgkampen: – Under valgkampukene i høst viste vi at det faktisk betyr noe å ta grep om situasjonen og ikke bare vente på at valgvindene skal snu. Det samme skal vi gjøre igjen nå i vår, sier kampanjeuke-sjef Olav Magnus Linge. Av Christian Samuelsen

Så fort snøen smelter setter vi i gang, sier han og sikter til valgkampuker med fullt trøkk og fokus på SVs viktigste saker i nesten to uker og til det hele topper seg på 1. mai. Han vil sende alle våre sentrale politikere land og strand rundt sammen med fylkeslag og lokallagsmedlemmer. – Mye står på spill og et fortsatt sterkt SV er avgjørende for om det blir en ny rød-grønn regjerning, men vi er også avgjørende for hvor rød og grønn en ny rød-grønn regjering skal være. SV la premissene for at Norge som eneste land i vesten opplever minkende økonomiske forskjeller, SV er partiet som to ganger har fått en norsk regjering med på å IKKE bore etter olje og vi er partiet som har gjort norsk skole bedre enn for eksempel den privatiserte svenske skolen, sier Linge. Hvorfor starter vi opp med kampanjeuker nå så lang tid før valget? – Fordi valgkampen snart begynner for alvor. Og vi trenger å komme i gang tidlig så vi allerede er i god flyt når de andre partiene starter opp, sier Linge som spår at det blir et jevnt valg:

Venstre om Medlemsblad for Sosialistisk Venstreparti Adresse: Akersgata 35, 0158 Oslo Telefon: 21 93 33 00 Ansvarlig redaktør: Silje Schei Tveidal Redaktør: Arun Ghosh Opplag: 10 000 Redaksjon: Tone Foss Aspevoll, Robert Kippe, Kristin Benestad, Svein Kiran, Lars Kolltveit, Bjarne Kristoffersen,

– Om vi skal klare et godt valgresultat må alle lokal– og fylkeslag være med å bidra til at vi når velgere over hele landet, sier kampanjesjefen. Hvordan skal vi gå fram for å klare dette? – Vi må ha et tydelig fokus på de viktigste valgkampsakene våre og bygge videre på den gode stemninga som ble skapt ved den rekordtidlige valgkampåpninga i fjor høst: Da fikk vi mange gode oppslag i media, hadde over hundre lokale arrangementer og fikk sendt sentrale politikere rundt i alle fylker. Og for at flest mulig skal bidra minner Linge på de regionale konferansene 20.–21 april i forkant av kampanjeukene. – Her blir det muligheter for å få med seg en rekke spennende innledere, møte partikamerater og diskutere politikk. Dessuten ryktes det at det blir urpremiere på en film med utviklingsminister Heikki Holmås i hovedrollen, avslutter Linge hemmelighetsfullt. christian.samuelsen@sv.no

Reidar Ryssdal, Vibeke Mohn Herberg, Ane Marte Hammerø, Jens Kihl, Hega Eggebø, Marthe Høyer, og Olivia Corso Salles. Layout: Grafisk Form AS Trykk: Nr. 1 trykk


Venstre Om nr. 1/2013

intervjuet

3

I Hannas fotspor Norland SV er i vinden om dagen, med kampvotering på nominasjonsmøtet for noen uker siden, og svært sterke meningsmålinger etter at diskusjonen om oljeutvinning igjen er aktualisert. – Jeg er veldig opptatt av at SV må bli et mer folkelig parti. Vi må ta med oss det beste av arven etter Hanna Kvanmo som jo var fra Nordland, sier Marius Meisfjord Jøsevold. Hvem: marius meisfjord Hva: førstekandidat for Nordland sv OM: Nordland sv er i

Av Ane Marte Hammerø

Hvem er egentlig Marius Meisfjord Jøsevold? -Jeg er 38 år, har kjæreste, ett barn, har jobbet med politikk på heltid som gruppeleder i Nordland SVs fylkestingsgruppe det siste året men er utdannet lærer og har jobbet både i skoleverket, i barnevern, i høgskolesektoren og på asylmottak. Jeg bor på Nesna, sier Nordland SVs førstekandidat. Hva brenner du mest for? -Akkurat nå brenner jeg jo aller mest for at SV skal gjøre et kanonvalg og dermed bidra til at både jeg og mange andre knakende gode kandidater for miljø og rettferdighet får muligheten til å fortsette å bidra til at Norge er et land med store tanker og små forskjeller, sier Meisfjord Jøsevold.

Etter et særdeles jevnt valg gikk du av med seieren og ble nominert som førstekandidat for Nordland. Hva var budskapet ditt til fylkesårsmøtet når du ville kjempe for nominasjonen? -Budskapet mitt har lenge vært at dette er et skjebnevalg for SV i NordNorge. Nordland mister ett mandat, og i tillegg har SV, som alltid har hatt mandat i Nordland, hatt dårlige meningsmålinger helt fram til det siste. Uten en SV-stemme fra Nord-Norge ville kampen mot oljeutvinning vært mye vanskeligere. Du kommer fra et fylke som har fått en del oppmerksomhet i det siste, etter at Arbeiderpartiets programkomité gikk inn for å konsekvensutrede oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja. – hvordan har de siste ukene vært? -De siste ukene har i grunnen vært helt fantastiske. Det å få lov til å sette dagsorden og føle at dine standpunkter får klangbunn i nærmest en hel befolkning er veldig givende. Vi fikk en kjempemåling både for partiet og for oljesaken, og det viser hvilket potensiale vi har. Det er som Gandhi sa: ”Først ignorerer de deg, så ler de av deg, så bekjemper de deg og så vinner du!” Det var slik det var i barnehagesaken, og jeg føler meg trygg på at det kan bli slik også i denne runden i kampen for et oljefritt Lofoten Vesterålen og Senja, sier Norland SVs 1.kandidat.

Foto: Halvor Hilmersen

vinden

noe jeg ikke unner noen, så var jo følelsen etterpå desto bedre. Dagen ble toppa med at Manchester United slo Everton 2-0, og at jeg fikk en bytur med kjæresten. Det var en usedvanlig fin dag! For øvrig har jeg har aldri vært på Old Trafford, så det står høyt på lista over ting som jeg må oppleve før jeg dør...

Kampklar og folkelig: Den nyvalgte førstekandidaten til Nordland SV, Marius Meisfjord Jøsevold, er toppmotivert for å kjempe for en sikker stortingsplass for SV ved høstens valg.

nen, og at det er vekst i folketallet i godt over halvparten av kommunene i Nordland. Det er dette vi må bygge videre på, og vise at det går an å bygge troverdige næringsalternativer til oljeindustrien. Vi må vise at grunnsteinene i denne næringsutviklingen har vi allerede, i form av fiske og reiseliv, industri og bergverk, gode kunnskapsinstitusjoner og en sterk og kreativ tjenestesektor, fastslår Meisfjord Jøsevold.

Hvordan ser drømmedagen din ut?

Oljeutvinningsplanene til AP ga seg resolutt utslag på meningsmålingene, med en tredobling av oppslutningen for SV i Norland. Med resultat som denne målingen på 8,4 % er du inne på direktemandat. Snakk om å ha en flying start på valgkampen! Hvordan skal dere jobbe for å holde på dette trykket frem til september?

Hva vil du jobbe for, dersom du får plass på Stortinget til høsten?

-Jeg må jo innrømme at jeg hadde nesten ikke turt å drømme om å vinne stortingsnominasjonen. Og selv om timene opp mot avstemminga er

-Oljelobbyen snakker som om regionen og Nordland ikke har noen framtid uten oljeutbygging. Faktum er at næringslivet går ganske godt i regio-

-Jeg vil selvfølgelig jobbe for miljø og rettferdighet, og vil veldig sterkt at dette skal settes inn i et regionalt perspektiv. Jeg kommer til å jobbe

«SV må bli et mer folkelig parti»

hardt for enhver regional etablering. Jeg er også veldig opptatt av at SV må bli et mer folkelig parti. Vi må ta med oss det beste av arven etter Hanna Kvanmo. Folks misnøye kan omskapes til politikk og nye ideer, og det var Hanna veldig god på, og der har vi alle noe å lære. Jeg håper vi i mye større grad kan begynne å snakke med folk og ikke til dem! Tror du virkelig at SV kan klare å stanse oljeboringen enda en gang? – Ja! Med et Nord-Norge som er klokkeklart i sitt standpunkt, har vi en sterk og god ryggrad i et folkelig opprør mot pengemakta. Med gode støttespillere i både miljøbevegelse og fagbevegelse er dette en kamp som er for viktig til at det bare skal handle om SV. Det handler om en generasjon og ei framtid for oss alle! Avslutter en kamplysten Marius Meisfjord Jøsevold. ane.marte.hammero@sv.no


likestilling

Venstre Om nr. 1/2013

Kampdag for et

Foto: karin beate nøsterud

4

likestilt arbeidsliv – Vi skal være klar over og stolte av de framskrittene som er gjort når det gjelder likestilling i samfunnet. I jubileumsåret for kvinners stemmerett skal vi få våre formødres kamper og seiere fram i lyset, til inspirasjon!, sier Inga Marte Thorkildsen. Av Helga Eggebø

en fortsette. Lista er lang.

8. mars, den internasjonale kvinne‑ dagen, er en tradisjonsrik dag for mange SV-lag rundt om i hele landet. Det er det også for Likestillings‑ minister Inga Marte Thorkildsen. I år er det særlig tre ting hun er opptatt av: Stemmerettsjubileet, vold mot kvinner og likestilling i arbeidslivet.

– Men det er langt igjen til full likestilling på alle områder. Arbeidslivet er et område der utfordringene står i kø, slår Thorkildsen fast.

Bare i løpet av de 36 åra som har gått siden Thorkildsen ble født har det skjedd enormt mye. I 1976 hadde 6 prosent av norske barn barnehageplass. I dag går de aller fleste barn i barnehagealder i barnehage, fødselspermisjonen er på 47 eller 57 uker, og fedre har krav på minst 12 av dem. Få prøver seg på virkelig omkamp om abortloven, politiet har begynt å ta familievold på alvor, vi har 50 krisesentrertilbud over hele landet, incestsentre i alle fylker, felles ekteskapslov og et Likestillings– og diskrimineringsombud. Og slik kan

Arbeidslivet er omtrent like kjønnsdelt nå som for 20 år siden. For hver 100-lapp menn tjener, tjener kvinner bare 85 kroner. Mange kvinner ønsker og trenger full stilling, men får det ikke. Tre av fire toppledere er menn. Gravide kvinner diskrimineres på arbeidsmarkedet. Likestillings‑ utfordringene er mange. – Det er åpenbart nødvendig med en bredt anlagt og langvarig satsing på likestilling i arbeidslivet, mener Likestillingsminister Inga Marte Thorkildsen. Likestillingsutvalget har foreslått en trepartsavtale for likestilling i arbeidslivet. En slik avtale bør, i følge

Aksjonerte mot voldtekt – Voldtekt er ikke noe som kan løses ved å si til jenter at de må drikke mindre og kle på seg mer. Det er et problem som krever politiske løsninger, derfor er slagordet vårt «Handling foran ord!», sier Ida Karlsen, feministisk leder i SU. 11.–17. februar arrangerte Sosialistisk Ungdom aksjonsuke mot voldtekt. SU-lag over hele landet organiserte aksjoner og innledninger mot voldtekt for å ta opp et alvorlig samfunnsproblem som vi er nødt til å bekjempe. Mellom 8.000 og 16.000 voldtekter begås hvert år. I tillegg kjenner svært mange jenter på frykten for å gå hjem alene når det

er mørkt, og dermed begrenses jenters frihet og trygghet. SU trakk fram tre krav i løpet av aksjonsuken. Det viktigste er at det må satses på forebygging slik at flest mulig slipper å bli utsatt for voldtekt. Derfor krever SU en satsing på forebygging av voldtekt og seksuell trakassering i skolen, med en bedre

seksualundervisning der ungdommer lærer å sette egne grenser og respektere andres grenser. Det er også viktig å ta vare på dem som blir utsatt for seksuelle overgrep, og SU krever lovfesting av overgrepsmottak for å sikre disse mottakene god finansiering og klare krav til kvalitet. SUs tredje krav er øremerkede midler til politiet for etterforskning av seksuelle overgrep. Vi må sikre at politiet prioriterer denne typen saker slik at etterforskningstiden går ned og kvaliteten går opp. – Våre krav ble spredd både gjennom aksjoner der lokallagene hang opp

banner, besøkte skoler, og sto på stands, og via leserinnlegg i lokal‑ aviser rundt om i landet. I tillegg arrangerte vi en nettaksjon på Facebook og Twitter med bilder av våre krav for å spre budskapet så mye som mulig. Der fikk folk også mulighet til å ta bilde av seg selv med en plakat der de krevde kamp mot voldtekt nå. Det gjorde blant annet Audun Lysbakken, og fikk vist at SV støtter SU i sin kamp mot voldtekt, avslutter Karlsen fornøyd.


Venstre Om nr. 1/2013

Likestillingsutvalget, inneholde nasjonale målsetninger for å redusere deltid og tiltak for å sikre flere heltidsstillinger og fremme likelønn. LO har gitt sin fulle støtte til forslaget. Selv om også NHO mener det er viktig å gjøre noe med likestillingsutfordringene i arbeidslivet, så ønsker de ingen trepartsavtale.

oss alle, sier Likestillingsministeren.

– Den 3. mars reiser jeg til FNs Kvinnekommisjon i New York, hvor årets tema er vold mot kvinner. Vold mot kvinner er det største hinderet for likestilling, menneskerettigheter og utvikling – vold mot kvinner gjør kvinner ufrie verden over. Det angår

SVs kvinnekonferanse:

– 100 år med allmenn røysterett inspirerer til feministisk kamp

I 2012 ble Norge eksaminert av FNs kvinnekomité om landets oppfølging av forpliktelsene i kvinnekonvensjonen (CEDAW), og her ble det stilt spørsmål ved om den politiske og strafferettslige oppfølgingen av voldtekt er god nok. – Konklusjonen er klar: Likestillingen i Norge er ikke gått for langt, den er kommet for kort, slår Thorkildsen fast. helga.eggebo@stortinget.no Foto: thomas olsen

Utredningen viser tydelig at vi på alle områder har et godt stykke igjen før vi kan si at begge kjønn nyter den samme grad av frihet, enten det handler om frihet til å velge å være sammen med egne barn, frihet til å delta fullt ut i arbeidslivet eller frihet fra seksuell trakassering, vold og voldtekt.

5

Foto: Olivia Corso Salles

– De som hevder at likestillingen har gått for langt, vil etter Likestillings‑ utvalgets rapporter slite med å be‑ grunne sitt standpunkt, sier Thorkildsen.

likestilling

På vei mot likestilling: – Vi skal være stolte av de framskrittene som er gjort når det gjelder likestilling i samfunnet, Men det er langt igjen til full likestilling på alle områder, sier Likestillingsminister Inga Marte Thorkildsen.

Likestillingsutvalget I 2012 overleverte Likestillingsutvalgets leder, professor Hege Skjeie, utvalgets konklusjoner til Likestillingsminister Inga Marte Thorkildsen. Begge utvalgets to innstillinger, Struktur for likestilling (NOU 2011: 18) og Politikk for likestilling (NOU 2012: 15), har nå vært på høring. Det store flertallet av høringsinstansene støtter forslagene. Utvalget foreslo bl.a.: • Trepartsavtale for likestilling i arbeidslivet • Likestillingsstipend for å motivere til utradisjonelle utdanningsvalg • Likestilte valglister; ny bestemmelse i valgloven om regler for kjønnsrepresentasjon • Fedre gis selvstendig rett til foreldrepenger og foreldrepengeperioden tredeles • Engangsstønaden erstattes av en minsteytelse • Overgrepsmottak lovfestes • Fri rettshjelp i diskrimineringssaker og tilskudd til rettighetsinformasjon

Likestillingsengasjement: Nokre av deltakarane og innleiearane på SVs kvinne‑ konferanse 2013. Frå venstre: Mari Lund Arnem, Pedrina Rivera (FMLN), Inga Marte Torkildsen, Torild Skard, Karin Andersen og Rannveig Kvifte Andresen. Forran: Irma Lopez (FMLN) og Margarita Velado (FMLN).

-Vi er veldig godt nøgde med 120 deltakarar når vi no har arrangert kvinnekonferanse i SV for tredje året på rad, seier Marthe Hammer, kvinne‑ politisk leiar. Kvinnepolitisk utval ville markere røysterettsjubileet, og valde difor å halde konferansen på Stortinget i år. Hammer opna konferansen saman med Inga Marte Thorkildsen. Av Vibeke Johnsen

Foto: Aila Kamaly

Kamp for røysterett og kvinner med makt – Eg vil løfte fram dei fire pionerane Camilla Collett, Gina Krog, Fredrikke Marie Qvam og Fernanda Nissen, sa Torild Skard i innlegget om kampen for røysterett og maktas kvinner. Skard er sjølv ein pioner, som første kvinne i presidentskapen på Stortinget. Skard presenterte Sirimavo Banda‑ ranaike frå Sri Lanka som i 1960 vart første kvinnelege statleiar i verda, og nokre av dei 72 andre kvinnene frå 52 land som har vore stats– eller regjeringsleiarar i perioden 1960–2010.

Aksjonerte: SUere over hele landet aksjonerte en uke i februar for å få fokus på seksuelle overgrep.

Utfordringar for kvinner med minoritetsbakgrunn Fakhra Salimi frå MIRA-senteret innleidde til debatt om kva som er dei største utfordringane for kvinner med minoritetsbakgrunn. I panelet deltok Mariette Lobo (Raudt Oslo), Bjørg Bergheim (leiar i Senter‑

kvinnene) og Güaly Kutal (leiar i etnisk likestillingsutval i SV). Det vart ein heftig debatt med mange engasjerte innlegg, både frå panelet og salen. – Vi er feminister og antirasister, båe delar! Det er første gongen eg har opplevd ein så open debatt om dette temaet, og endå betre, første gongen minoritetsdamene har vore i fleirtal mellom dei som tok ordet i diskusjonen. Det er fantastisk, sa Inga Marte Thorkildsen. Alliansar og mentorordning for førstekandidatar – Det har vore veldig inspirerande å høyre spanande innlegg og å delta i viktige debattar om utfordringar for minoritetskvinner, reproduktive rettar og konsekvensane av den økonomiske krisa, seier Jorunn Sandvik, kommunestyrerepresentant for Eid SV. – Vi har god erfaring med å invitere til alliansebygging om viktige saker på kvinnekonferansane våre, med raudgrøne politikarar i år og 2011, og med fagrørsla i fjor. – I kvinnepolitisk utval er vi nøgde med at partisekretær Silje Schei Tveitdal lanserte mentorordninga for kvinnelege stortingskandidatar her på kvinnekonferansen. Vi er glade for at dei to første para ut – Lena Reitan (Buskerud) og Inga Marte Torkildsen og Anne Kolstad (Nord-Trøndelag) og Heidi Sørensen – er komne godt i gang, seier Hammer. vibeke.j@online.no


6

latin-amerika

Venstre Om nr. 1/2013

Blant venner i Latin-Amerika I januar reiste utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås til Latin-Amerika, kontinentet som høgresida har tapt interessa for, men der rettferdig fordeling no vinn politisk terreng. Av Unni Berge

Latin-Amerika er kontinentet med den største ulikskapen mellom fattig og rik i verda. 17 prosent av folke‑ setnaden lever på mindre enn 2 dollar dagen. – Fattigdommen er råare i mellominntektsland fordi ein har bognande rikdom som næraste nabo. I LatinAmerika innser ein at stor skilnad mellom fattig og rik er resultat av politisk vilje hjå makteliten, seier Heikki Eidsvoll Holmås. Den urettferdige fordelinga får brutale konsekvensar for liva til folk. I Guatemala er til dømes under‑ ernæring av born under fem år mellom dei verste i verda. Noreg støttar program for å sikre grunn‑ leggjande rettar for den fattige maya‑befolkninga. Fordeling må til Latin-Amerika er samstundes det einaste kontinentet som i det siste tiåret har opplevd at skilnadene mellom fattige og rike har minska i eit fleirtal av landa. Fordeling av makt og ressursar var tema då utviklingsministeren i januar vitja Chile, Brasil, El Salvador og Guatemala. – Politiske parti i fleire latin‑ amerikanske land har gått til val på å utjamne skilnaden mellom fattige og rike. Mindre skilnader har kome av målretta politikk, seier Heikki Eidsvoll Holmås. I Brasil har regjeringa mellom anna starta opp ei ordning med familie‑ stipend til fattige familiar kalla Bolsa Famila. Familiestipendet får ein dersom ein sender ungane på skulen,

og ordninga har betra livet til mange fattige familiar. I El Salvador har FNs utviklings‑ program slått fast at den skeive økonomiske fordelinga er eit viktig hinder for utvikling. – El Salvador har enorme skilnader, men med venstreregjeringa til FMLN ved makta har ein auka skattane og satsa på velferdsgoder som utdanning som kjem alle til gode, fortel Holmås. God skattepolitikk og offentleg velferd trengs, men fordelingspolitikk handlar også om nærings– og innovasjonspolitikk, om faglege rettar og om å lage demokratiske system og kulturar som inkluderer alle, meiner Holmås. På reisa diskuterte han moglegheita for å lage ein internasjonal allianse av land som ønskjer å fremme rettferdig fordeling. På ein stadion i Santiago I alternative statsbudsjett her heime kuttar både Høyre og FrP i bistanden til Latin-Amerika, og lengst går Høgre som kuttar heile bistands‑ potten på 200 mill. kr. SV i regjering er derimot ein garantist for framleis aktivt engasjement for meir rettferdig fordeling, kamp mot fattigdom og for demokrati og menneskerettar i Latin-Amerika. – Høgresida talar høgt om menneskerettar, men kuttar samstundes til Latin-Amerika der halvparten av norske bistandspengar nettopp går til menneskerettsarbeid. Det har eg lita forståing for, seier Holmås. Utviklingsministeren starta reisa si på ein stadion i Santiago saman med Joan Jara, enka etter visesongaren Victor Jara.

– Militærkuppet i Chile i 1973 var eit svik mot demokratiet. Mordet på Victor Jara er eit symbol på vondskapen til diktaturet. Eg vart med Joan Jara då ho for fyrste gong vitja rom-

met der mann hennar vart torturert og drepen. Det var sterkt og bør minne oss alle på kor stor verdi fridom har, avsluttar Holmås. unni.berge@mfa.no


latin-amerika

Foto: Svein Bæra, UD

Venstre Om nr. 1/2013

7

Uvant føre: Kameratar frå FMLN fekk prøve seg på kappkøyring med spark på Røros. Frå venstre: tolk Gunn Bråten, Snorre Valen, Irma Lopez , Margarita Velado

FMLN på vitjing hos SV:

Kvinnekonferanse og kappkøyring på spark Som ein del av demo‑ kratiprosjektet fekk SV i januar besøk av Irma Lopez, Margarita Velado og Pedrina Rivera frå kvinne‑ utvalet i FMLN, søster partiet vårt i El Salvador.

Inga Marte Torkildsen og Kristin Halvorsen frå regjeringa. Torkildsen presenterte viktige utfordringar og tiltak i norsk likestillingspolitikk, og fekk interesserte spørsmål og gode refleksjonar tilbake. Barnehageutbygging og kvinner si deltaking i arbeidslivet var sentrale tema i samtalen mellom Kristin Halvorsen og delegasjonen.

Av Vibeke Johnsen

Folkeleg engasjement: Det var stort oppmøte da Heikki Eidsvoll Holmås fekk vere med på folkemøte i Guatemala.

Varmt yttertøy og sko var samla saman og varmande ull handla inn, slik at damene frå El Salvador skulle takle den norske vinterkulda. Lopez, Velado og Rivera har lang fartstid frå FMLN, frå fridomskampen i geriljaen til i dag, når partiet har regjeringsmakt i ei samlingsregjering. Velado er tidlegare parlamentsmedlem, og jobbar no som rådgjevar for parlamentsgruppa saman med Lopez. Rivera er ordførar i Suchitoto, der FMLN har hatt ordføraren sidan 1994. Det er 262 kommunar i El Salvador, og FMLN har ordføraren i 94 av dei. SV har ikkje fullt så mange ordførarar, men FMLN-kvinnene fekk likevel møte fleire av våre engasjerte lokalpolitikarar i både Oslo, Trondheim Røros og på Tynset. Statsrådmøte Delegasjonen hadde møte med Mari Lund Arnem på Stortinget og både

Kvinnekonferanse Margarita Velado hadde innlegg om røysterett og kvinner i politikken i eit internasjonalt perspektiv, og gav oss ei innføring i reproduktive rettar i El Salvador. Etter ei innstramming i 1998 der medisinsk abort (fare for kvinna sitt liv og helse) vart ulovleg, er abort absolutt ulovleg i El Salvador. I FMLN er det ingen konsensus om abort, men mange kvinner i partiet ønskjer å avskaffe forbodet mot medisinsk abort. Pedrina Rivere deltok i gruppa som jobba med kvinner i lokal– og fylkespolitikken, og delte sine erfaringar som ordførar i Suchitoto. Irma Lopez tok føre seg økonomisk krise og konsekvensar for kvinner i sitt innlegg. vibeke.j@online.no


helse

Venstre Om nr. 1/2013

Foto: Sogn og Fjordane SV

8

Psykisk helsehjelp uten kø Programkomiteen foreslår å gjøre som Trond Aarre: Fjerne køene i psykisk helsevern. Urealistisk, tenker du kanskje. Da tar du feil. Aarre, en snarrådig SV-er fra Nordfjord har funnet løsningen: Behandling på pasientenes premisser. Av Vibeke Mohn Herberg

Flere tusen mennesker venter i dag på behandling i psykisk helsevern i Norge. I snitt må folk vente omtrent 50 dager før de får møte noen som kan hjelpe. Programkomiteen har i sitt forslag til nytt arbeidsprogram foreslått at SV skal gå til valg på å fjerne køene i psykisk helsevern. – Å ikke få hjelp med psykiske helseproblemer er utrolig tøft. Lange ventetider kan føre til at folk blir sykere. Dermed må vi bruke mer ressurser på å hjelpe folk over lengre tid. Dette er meningsløst. Å få bort ventetidene i psykisk helsevern handler om å prioritere en pasientgruppe som alt for ofte har havnet nederst ved bordet, sier program‑ komiteens leder, Inga Marte Thorkildsen. Trond Aarre, avdelingssjef ved Nordfjord psykiatrisenter, er medlem av SVs programkomité og mannen som har sørget for at folk i Nordfjord kan få psykisk helsehjelp på dagen. Men slik har det ikke alltid vært. Ventelistene ved Nordfjord psykiatrisenter var for lange. Ledelsen spurte brukerorganisasjonene hva de helst ville ha. Svaret var hjelp når pasientene følte behovet. – Vi måtte gjennomgå en kultur‑ endring hvor vi satt pasientens behov i fokus. Stikkordene er rask fordeling av pasienter, fleksibilitet blant de ansatte og mulighet for øye-

blikkelig hjelp. Jo kortere folk venter på hjelp, dess lettere er det å hjelpe og jo mindre hjelp trenger man totalt, forteller Aarre. Pasienter blir i senteret fordelt mellom behandlere på jevnlige inntaksmøter. Tidligere så ansatte ned i papirene sine under fordel‑ ingen, i håp om at man ikke skulle bli pålagt enda flere oppgaver. Nå får ingen ansatte gå fra inntaksmøtet før alle pasientene er fordelt. Alle pasienter som henvises får nå straks tildelt behandler og tidspunkt for første samtale. Pasienter som synes førstesamtalen ligger for langt frem i tid, kan be om en tidligere time. – Vi har fått til en kulturendring. Nå fordeles innkomne pasienter løpende etter hvem som har kapasitet og kompetanse, og det er opp til den enkelte behandler å prioritere mellom egne pasienter. Så langt det går, skal vi møte pasientenes behov for behandlingstidspunkt, sier Aarre. De ansatte har blitt mer fleksible og har lagt inn tid hver dag til akutte behov. Dermed kan pasienter som ønsker det få time i løpet av et døgn. – Vi opplever ikke kapasitets‑ problemer. Vi gjør ikke mer enn før, men vi prøver å gjøre det så fort vi kan. Og de fleste pasientene venter gjerne et par uker med å starte behandling. Vi prioriterer bedre og hjelper folk tidligere i behandlingsforløpet, forklarer Aarre. Senteret har også et ambulerende team som bistår ved akutte behov og som ikke krever henvisning fra lege. Endringen i kultur og arbeidsmåte har ført til at pasientene venter kortere enn før, uten at det koster mer i hverken tid eller penger for det offentlige. vimh@stortinget.no

Rask behandlingsstart: Folk som trenger psykisk helsehjelp i Nordfjord slipper nå å vente i kø. -Jo kortere folk venter på hjelp, dess lettere er det å hjelpe og jo mindre hjelp trenger man totalt, forteller avdelingssjef ved Nordfjord psykiatrisenter og SVer Trond Aarre.

Vi tar kampen for...

Et godt arbeidsliv for alle

Oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja En rausere asylpolitikk

Men vi trenger litt hjelp på veien: Arbeiderpartiet har 35

Høyre har

34 millioner

30

26,5 millioner

25 20 15 10

4,4 millioner

5 0

vi har bare

å drive valgkamp for. Send SVGAVE til 2090 for å støtte oss med 200 kroner eller se sv.no/gave

Sender du en sms med teksten SVGAVE til 2090, vil telefonregningen din belastes med 200 kroner. Vil du gi fast bidrag eller gi et annet beløp? Les mer på sv.no/gave Takk for bidraget!


Venstre Om nr. 1/2013

lofoten

9

Foto: tone foss aspevold

SV svikter aldri Lofoten, Vesterålen og Senja Nå står slaget om oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja på nytt. SV og miljøbevegelsen har vunnet denne saken to ganger før, og vi har tenkt å vinne på nytt. SV kommer aldri til å svikte Lofoten, Vesterålen og Senja, sier SV-leder Audun Lysbakken. Lørdag 23. februar var det vardebrenning og folkeaksjoner over hele landet i regi av Folkeaksjonen for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. Det brant varder på steder som Stamsundheia i Lofoten, Fløyen i Bergen og foran Stortinget hvor et bråkekor samlet seg. SV, miljøbevegelsen, fiskere og den lokale turistnæringen vil ikke ha oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. – Vi kan ikke ta sjanser i et område med våre viktigste fiskeriressurser. En oljeulykke her oppe vil ha katastrofale konsekvenser, sier Lysbakken.

Foto: Miljøverndepartementet

Flertallet i Arbeiderpartiets programkomité går inn for oljeboring i disse sårbare havområdene. Vedtaket har skapt sterke reaksjoner fordi konsekvensutredning er det samme som å åpne for oljeboring. Hver

gang en konsekvensutredning har blitt gjennomført er det åpnet nye områder for oljevirksomhet. SV vil heller skape nye miljøvennlige arbeidsplasser knyttet til miljø‑ teknologi og fornybare ressurser og støtte det lokale næringslivet innenfor fiskeri og reiseliv. SV ser klima‑ trusselen som vår tids største utfordring, og mener derfor vi må sette grenser for oljeindustrien og i stedet investere mer i det Norge skal leve av i framtiden. – Det er allerede funnet langt mer olje og gass enn vi kan hente opp, uten at det medfører alvorlige klima‑ endringer. Vi vet at vi har veldig mange mennesker bak oss, både i regionen og landet for øvrig. Vi er klare for en ny mobilisering for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja, avslutter SV-lederen.

Argumenter for oljfritt Lofoten, Vesterålen og Senja – Dette området er fødestua for verdens siste store torskestamme og det foregår viktige fiskerier her hele året. – Oljeselskapene har lovet regioner med befolkningsnedgang tusenvis av arbeidsplasser, men de ferskeste tallene viser derimot at oljeboring etter flere tiår ikke vil ha skapt mer enn 400 til 1100 arbeidsplasser i Nordland og Troms. – CO2-utslippet fra de antatte olje– og gassressursene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja tilsvarer de samlede norske klimautslippene i 50 år på dagens nivå.

Bård Vegar Solhjell:

«Det finst berre eit Lofoten» – Av og til må vi politikarar ta avgjerder som står seg i generasjon etter generasjon, utan å la den kortsiktige kalkulatoren bestemme, seier miljøvernminister Bård Vegar Solhjell. Han meiner at ein ikkje berre kan tenke kortsiktig profitt: – Oljeboring utanfor Lofoten, Vesterålen og Senja er for det første eit val mellom fornybare og fossile næringar, seier han og meiner at rein natur i seg sjølv og har ein kommersiell verdi: – Lofoten er eit kjend varemerke i reiselivet – her kan du bu i rorbu, vandre langs kvite strender og gå rett frå fjord til fjell. Lofoten kan hamne på Må tenke langsiktig: Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell meiner ein ikkje kan tenke berre på kortsiktig vinning i høve til om det skal opnas for oljeboring i Lofoten.

UNESCOs liste over dei mest verdifulle stadene i heile verda. Oljen kan sperre for vekst og utvikling i reiseliv og fiske, seier miljøvernministeren. – Oljeutslepp kan svekke fiskebestanden. Tilgrisa strender harmonerer ikkje med ønsket om rein natur. For det andre er kampen om arbeidskraft og eit problem. Oljenæringa tiltrekk seg viktig arbeidskraft som også trengst i andre næringar. For det tredje kan nedbygging av kapasitet i turisme og fiskeri gje tap av kompetanse i ein heil generasjon. – Det finst berre eit Lofoten. Eg vil ta vare på det for dei som kjem etter meg avsluttar Bård Vegar Solhjell.


10

landsmøte 2013

Venstre Om nr. 1/2013

Foto: Arun Ghosh

Bolig for alle: En boligpolitikk som tar kontroll over markedet blir en hovedsak i SVs nye arbeidsprogram.

Kampen om arbeidsprogrammet På landsmøtet i mars skal SV vedta et nytt arbeidsprogram. Her finner du de viktigste sakene og noen av de sakene det kommer til å være uenighet om. Av Bjarne Kristoffersen

Skal Norge eksportere kraft eller ikke, skal kommunene ha full frihet til å bestemme skjenketider på utestedene og hvordan vil vi egentlig styre mulighetene til å kjøre scooter i utmark? Når landsmøtet skal behandle for‑ slaget til nytt arbeidsprogram står alle tenkelige politiske spørsmål på dagsorden. Til nå har program‑ prosessen vist at enigheten om de

store sakene er stor, men det er fortsatt en rekke spennende og viktige debatter landsmøtet skal ta stilling til. Kraft Spørsmålet om norsk krafteksport til utlandet har vært diskutert gjennom hele arbeidet med forslaget til arbeidsprogram. Hovedspørsmålet har vært om det skal legges bedre til rette for import og eksport av kraft. – Kraftutveksling innebærer både eksport og import av kraft. Det kan ikke kun finne sted ved kraftoverskudd, men er jo helt avgjørende for forsyningssikkerhet ved kraftunderskudd, sier Jan Olav Andersen. Han ledet redaksjonskomiteen i lands­styret og mener det viktigste er å understreke at kraft ikke først og fremst er en handelsvare. SU-leder Andreas Halse på den andre siden mener andre

virkemidler må til: – Sosialistisk Ungdom har som utgangspunkt at norsk kraft skal sikre industrien og forbrukerne fremfor kraftspekulanter og private interesser som vil selge den ut av landet, sier SU-lederen. – I stedet for nye utenlandskabler ønsker vi å gi levedyktige ramme­ vilkår til verdens mest miljøvennlige industri, fortsetter Halse. – Å selge ut enda mer kraft enn i dag vil være en trussel både mot klimaet og mot verdiskapning i Norge. Ny hovedsak: Et godt arbeidsliv for alle Komiteen som var ansvarlig for førsteutkastet til program hadde få uenigheter, og gikk inn for at grønn transportomlegging, et løft for lærere og læring i skolen og en boligpolitikk som tar kontroll over markedet skulle være partiets

hovedsaker. Landsstyret økte ambisjons­nivået gjennom å gjøre arbeidsliv til en fjerde hovedsak. – Det trygge arbeidsliv med høy sysselsetting og faste stillinger som mange kjenner i dag er under press. Det er avgjørende for vår velferd at vi holder et våkent øye med utviklingen i Europa og Norge, sier Jan Olav Andersen, som også er faglig leder i SV. – I Europa ser vi høy arbeidsledighet og lønninger og rettigheter som er under press. Siden Norge gjennom EØS-avtalen er en del av EUs indre marked, er vi også med i det felles arbeidsmarkedet. – Høyresiden i Norge vil ikke føre aktiv sysselsettingspolitikk, de vil svekke arbeidsmiljøloven og kommer aldri til å ta de nødvendige forholdsreglene for å hindre nye


Venstre Om nr. 1/2013

landsmøte 2013

11

Foto: Mattias Becker

Foto: statskraft

Trygt arbeidsliv: En offensiv arbeidsivspolitikk er foreslått i arbeidsprogramforslaget.

Krafteksport: Det blir uenighet om import og eksport av kraft i debatten om arbeids‑ programmet på landsmøtet.

Adeccoskandaler. Derfor vil SV gå til valg på rett til heltid, faste ansettelser og en aktiv politikk for arbeid til alle, sier Andersen.

fra Troms, Torgeir Knag Fylkesnes, var nestleder i programkomiteen og mener forslaget vil få stor betydning for Norge.

Miljø og rettferdighet Arbeidsprogramkomiteen hadde forslag til tre hovedsaker da programmet ble lagt frem. Programkomitéleder Inga Marte Thorkildsen kaller det er program for miljø og rettferdighet.

– Mulighetene til å skape et åpnere, mer demokratisk og mindre byrå­ kratisk Norge er enorme ved riktig bruk av teknologi. Vi legger derfor frem et program for en smart stat. Det vil gi folk full tilgang til all informasjon staten har om oss, én inngang til alle offentlige tjenester, og en satsing på bedre helse, skole og politi gjennom digitalisering, sier Fylkesnes.

ta styringen over boligpolitikken er blant de viktigste forslagene. Andreas Halse i SU er fornøyd med at boligpolitikken er tilbake som prioritert sak.

SU: – vil ha en rettferdig boligpolitikk Frem mot landsmøtet går debatten om programmet i hele partiorganisasjonen. Sosialistisk Ungdom varsler mange kampsaker. Partiprogrammet legger opp til en helt ny boligpolitikk der en nasjonal boligplan som skal

Halse og SU er også opptatt av flere temaer.

– Dette er et program for miljø og rettferdighet i et mer moderne Norge. SV-saker som miljø, rett‑ ferdighet, fred, og likestilling preger programmet. Samtidig tør vi å tenke nytt der samfunnet trenger nye løsninger, sa Inga Marte Thorkildsen da hun la frem programforslaget. En av de store nyvinningene i programmet er forslaget om et helt eget kapittel om digitalisering. Førstekandidat til stortingsvalget

– Jeg ønsker meg en boligpolitikk som tør omfordele fra spekulanter og etablert middelklasse til ungdom og eiendomsløse, poengterer SU-lederen.

– En offensiv næringspolitikk og en konkret politikk for å løfte yrkes­fagene er også av avgjørende viktighet for Sosialistisk Ungdom, sier han.

I alt har landsstyrets forslag til arbeidsprogram sytten dissenser som markerer uenigheter fra landsstyret. Temaene spenner fra hvilke hoved­saker SV skal ha i miljøpolitikken til spørsmål om urfolk. Mens den forberedende komiteen for arbeidsprogrammet ble ledet av nestleder Inga Marte Thorkildsen, er det den andre av partiets nestledere, Bård Vegar Solhjell, som har fått i oppdrag å lede arbeidet med arbeidsprogrammet under landsmøtet. bjk@stortinget.no


12

landsmøte 2013

Venstre Om nr. 1/2013

Partiets øverste organ: 15.mars samles SVere fra hele landet for å stake ut partiets kurs de neste årene.

15. til 17. mars samles 208 SV-medlemmer fra hele landet i Lillestrøm for å vedta partiets nye arbeidsprogram, utforme ny politikk og for å velge partiets øverste ledelse. Av Marthe Høyer

I SV arrangeres det landsmøte annethvert år. I stortingsvalgår vedtar landsmøtet partiets

arbeidsprogram, som er den politikken SV skal arbeide for på Stortinget de neste fire årene. Programmet har vært gjennom grundige høringer, der både organisasjoner, medlemmer og andre interesserte har vært med på å utforme SVs politikk for de neste fire årene. Fram til 24. februar har alle medlemmer kunnet komme med endringsforslag til landsstyrets forslag til nytt arbeidsprogram. Nå er det landsmøtet som skal behandle disse forslagene og

vedta det endelige programmet. Landsmøtet vedtar også politiske uttalelser i andre spørsmål som er viktige for partiet. Landsstyret har bestemt at landsmøtet skal vedta fem politiske uttalelser. Disse finner du på sv.no/Partiet/ Partiets-organer/Landsmote-2013 I alt 208 delegater fra hele landet har stemmerett på landsmøtet som er partiets øverste organ. På landsmøtets siste dag velges SVs nye ledelse.

Foto: Stig Weston

Foto: Stig Weston

Tid for landsmøte!

Det stemmes: Det blir et tett program og mange spennende avstemminger på landsmøtet.


landsmøte 2013

Venstre Om nr. 1/2013

Program for landsmøtet Landsmøteprogrammet er tettpakket med spennende politiske diskusjoner og inspirerende innledere.

Foto: Stig Weston

I tillegg til politiske debatter og skarpe argumenter, blir det hilsningstaler, kulturinnslag, presentasjon av valgkampmateriell og annet spennende påfyll. God mat, et fantastisk konferansehotell og ikke minst en forsamling av spennende og engasjerte mennesker kommer til å gjøre landsmøtet til årets SV-begivenhet.

13

Fredag Opplæring av nye delegater før møtestart SV-leder Audun Lysbakkens tale Debatt om forslag til uttalelser

Lørdag Nestleder Inga Marte Thorkildsen innleder om arbeidsprogrammet Debatt om arbeidsprogrammet Debatt og vedtak om vedtekter Debatt og vedtak om beretning og regnskap

Søndag Vedtak av uttalelser Vedtak av nytt arbeidsprogram Valgdebatt og votering Avslutning

Foto: Stig Weston

Her finner du landsmøtepapirene og oppdatert informasjon om landsmøtet: sv.no/Partiet/Partiets-organer/Landsmote-2013

Følg landsmøtet på nett: Hele landsmøtet blir overført live på sv.no. Her vil du også kunne få med deg de viktigste nyhetssakene samt alle vedtakene som blir gjort. Her ser vi billedmikser Terje Sørbø i aksjon under landsmøtet i 2009.

Følg landsmøtet på nett! Det er ikke plass til alle SVs medlemmer i landsmøtesalen – til det er vi alt for mange! Også i år kan du følge landsmøtet på nett fra din egen sofakrok. SVs nettside sv.no vil følge landsmøtet fra time til time med live overføring av lyd og bilder, intervjuer og kommentarer fra landsmøtesalen. Hør Auduns tale om den politiske

situasjonen, følg med på forhandlinger og vedtak mens det hele pågår. Du kan også følge oss på Twitter, #SVLM, og @SVparti. Følg oss gjerne også på Facebook: facebook.com/SVparti.

Bli med på å gjøre SVs 20. ordinære landsmøtet til det største så langt!


svs 1. kandidater

14

Venstre Om nr. 1/2013

SVs 1. KANDIDATER TIL STORTINGSVALGET Nord-Trøndelag Anne Kolstad (34) fra Verdal. Jobber i Norsk Ornitologisk Forening, og har tidligere jobbet som butikksjef og lærer. Viktige valgkampsaker: Miljø og rett­ ferdig fordeling. Hun mener barn bør få oppleve mangfold i naturen, både nå og i framtida.

Foto: Stig Weston

Foto: Stig Weston

Foto: Stig Weston

Sogn og Fjordane Vibeke Johnsen (46) fra Sogndal. Arbeider som av­delingsdirektør i NAV Kontaktsenter Sogn og Fjordane. Tidligere jobba mye med inkluderende arbeidsliv Viktigste valgkampsaker: Trygg og miljøvennlig transport også i distrikts-Norge, heltid og likelønn, internasjonal solidaritet.

Foto: Stig Weston

Foto: Stig Weston

Buskerud Lena Reitan (30) fra Nedre Eiker. Jobber for LO i Buskerud, og før dette som kassamedarbeider. Viktige valgkampsaker: Rettferdig fordeling, tog, og barn og unge først er noen av Lenas fanesaker.

Nordland Marius Meisfjord Jøsevold (38) fra Nesna. Utdannet lærer og har jobbet innenfor skole og asylmottak. Viktigste valgkampsaker: Oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja og økt satsing på regional nærings­utvikling i tråd med det. (Se også intervju s.3)

Møre og Romsdal Ingrid Opedal (58) fra Volda. Utdanna fysio­ terapeut, arbeider som tunvert på Ivar Aasen-tunet. Erfaring fra omsorgsektoren. Viktige valgkampsaker: Spesielt opptatt av rettferdighet og fellesskap.

Foto: Stig Weston

Hordaland Audun Lysbakken (35) fra Bergen. Leder for Sosialistisk Venstreparti. Er tidligere journalist. Viktige valgkampsaker: Jeg brenner for miljø og rettferdighet, og jeg jobber for bybane, Bergensbanen og trygge veier i distriktene i Hordaland.

Foto: Lene Lie

Aust Agder Issifou Koanda, 52 år fra Grimstad. Er elektriker av yrke, driver et teppe og møbelsrense-firma. Issifou kommer opprinnelig fra Burkina Faso. Er lokallagsleder i Grimstad og sitter i fylkesstyret i Aust-Agder. Viktige valgkampsaker: Brenner for internasjonale spørsmål. Asylbarna er en sak han har engasjert seg sterkt i.

Akershus Bård Vegar Solhjell (41) bor i Son, Akershus. Er miljø­vernminister og har siden 2007 vært nestleder i SV. Har tidligere vært kunnskaps‑ minister, parlamentarisk leder i SVs stortingsgruppe og partisekretær i SV (2001–2005) Utdannet statsviter. Viktige valgkampsaker: Bedre kollektiv-transport i Akershus. Satsing på barn og unge.

Foto: scanpix

Foto: Stig Weston

Vest Agder Alf Holmelid (65) fra Kristiansand. Sivilingen­iør og har jobba i industrien og ved Universitetet i Agder. Viktige valgkampsaker: miljø, rett­ ferdig fordeling, bærekraftig næringspolitikk og internasjonal solidaritet.

Foto: Stig Weston

Foto: Stig Weston

Rogaland Hallgeir H. Langeland (57) fra Stavanger. Stortings­representant med lærerbakgrunn. Viktigste valgkampsaker: Grønn transportrevolusjon, rettferdighet nasjonalt og globalt, barn og unge først, likelønn og et sjølstyre utenfor EØS.

Oslo Heikki Eidsvoll Holmås (40). Utviklingsminister. Viktige valgkampsaker: Rettferdig fordeling, likestilling og stoppe de farlige klimaendringene.


svs 1. kandidater

Venstre Om nr. 1/2013

15

Valgkampkonferanser i hele landet Av Kristin Benestad

Kvanmokonferansen i høst var veldig vellykka. Over 200 SV medlemmer fra hele landet deltok på konferansen i Oslo, startskuddet for en to ukers kampanje rundt om i alle fylker. I vår ønsker vi å gjenta suksessen med å arrangere fem parallelle regionale konferanser helga 21.–22. april. Disse konferansene skal innlede en ny kampanje som skal avsluttes 1.mai. Vi håper at flest mulig SV-medlemmer har lyst til å delta på disse konferansene. Vi garanterer et spennende og lærerikt program og det vil være en ypperlig mulighet til å bli bedre kjent med andre som også skal drive valgkamp for SV. Program Dette blir en viktig samlings- og skoleringsarena i forkant av valget. Mye av programmet er allerede klart. Det blir trolig noen felles inn‑ ledninger for alle konferansene via storskjerm, blant annet med parti‑ leder Audun Lysbakken. Det vil bli skolering i valgkampbudskap og hovedsaker, noe som også blir hovedtema for kampanjen fram mot 1. mai. Det vil også bli praktisk skolering i hvordan drive valgkamp, hvordan vi svarer på vanskelige spørsmål, medietrening og skrivetips.

Foto: Stig Weston

Foto: Stig Weston

Hedmark Karin Andersen (60). Har vært barnehage­ assistent i 15 år og fylkes­varaordfører i Hedmark på heltid i 4 år. 16 år på Stortinget for SV. Viktige valgkampsaker: Rettferdighet og respekt for alle. Likestilling, antidiskriminering og jernbanesatsing.

Oppland Aksel Hagen (59) fra Lillehammer. Leder av kommunal- og forvaltningskomiteen. Tidligere fylkesvaraordfører/komiteleder i Oppland i 6 år. Før det lærer og forsker. Viktige valgkampsaker: SVs prioriterte hovedsaker. I tillegg distrikts­ politikk og landbrukspolitikk

Konferansene vil også selvsagt ha fokus på lokale saker og de nye stortingskandidatene vil ha en sentral rolle. Vestfold Inga Marte Thorkildsen (36) var stortingsrepresentant for SV fra 2001– 2012. Har vært barne-, like­stillingsog inkluderingsminister siden 2012. Viktige valgkampsaker: Et inkluderende, miljøvennlig og likestilt Norge, der barns oppvekst-vilkår er et felles ansvar og en sak som blir løfta frem.

Østlandet: Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud, Oppland og Hedmark. Konferansested: Oslo Sør/Østlandet: Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder Konferansested: Tønsberg Vestlandet: Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane Konferansested: Bergen Midt-Norge: Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag Konferansested: Trondheim Nord-Norge: Nordland, Troms og Finnmark Konferansested: Tromsø Praktisk informasjon Alle medlemmer er invitert til disse konferansene. Det koster 300 kr og dette inkluderer seminar, middag og lunsjer. Vi dekker ikke reise og overnatting, men er behjelpelige med å bestille rimelig overnatting. Ønsker du å melde deg på eller lurer på noe mer, kontakt oss på konferanse@sv.no. Det går også an å melde seg på via våre nettsider sv.no Kontonummeret for å betale egenandelen er: 7878 06 42024 kristin.benestad@sv.no

Foto: Siri Karlsen Bellika

Telemark Ådne Naper (28) student fra Skien. Vil jobbe for bedre samferdsel, med høyhastighetstog til Grenland og opprusting av veiene i distriktene. Viktigste valgkampsaker: Sosial bolig­ politikk, bedre vilkår i arbeidslivet og en miljøpolitikk for tiltak som gagner både miljø, industri og næringsliv.

Hvor i landet skal valgkamp­ konferansene være? De parallelle konferansene er på følgende steder:

Foto: Olivia Corso Salles

Foto: Stig Weston

Foto: Stig Weston

Østfold May Elisabeth Hansen (59) fra Moss. May jobber som jordmor, og er spesielt opptatt av de svakeste i samfunnet. Viktige valgkampsaker: Barn og unges oppvekstsvilkår, likelønn og miljø.

Finnmark Kirsti Bergstø, 31 år fra Nesseby. Hun er leder for Hjelpe­ tjenesten i Nesseby kommune og har tidligere jobbet i NAV, i bolig og dag­­­tilbud for utviklings­hemmede og autister og i krisesenter for kvinner. Viktige valgkampsaker: I Finnmark skal vi ha fisken på land, ikke bare olja. Hvis ressursene i nord skal komme oss som bor her til gode, må SVs krav om miljø, samfunns­ ansvar og trygge arbeidsplasser vinne frem.

Foto: Stig Weston

Sør- Trøndelag Snorre Valen (28) fra Trondheim. Er musiker, og jobbet som kommunika­sjons­ansvarlig i NTNU Samfunns­forskning før han kom inn på Stortinget i 2009. Viktige valgkampsaker: Bolig, tannhelse, klima og internasjonal solidaritet.

Foto: Stig Weston

Foto: Carsten Aniksdal

Troms Torgeir Knag Fylkesnes, 37 år fra Tromsø. Kommunikasjonssjef i Teknologirådet og filosof i reklame og teknologi­selskapet Arc giraff. Viktige valgkampsaker: Kjemper mot oljeblindheten og for et sterkere og bærekraftig Nord-Norge. Ellers opptatt av likelønn og boligpolitikk.

Vi inviterer alle våre medlemmer til å delta på vårens happening i SV! Helgen 20.–21. april arrangeres fem parallelle valgkampkonferanser i SV.

Sosialt og moro! Dette er konferanser for nye og gamle medlemmer, for unge og for eldre. Det vil bli kulturelle innslag og vi ønsker å gjøre mest mulig ut av lørdagskvelden. Vi satser på god festmiddag med underholdning. Dette er altså helga for både læring og trivsel. Vi håper flest mulig vil bli med på laget!

Oppfyring til valgkampen: I april arrangeres det valgkampkonferanser i hele landet. Her fra fjorårets Kvanmokonferanse.


16

Venstre Om nr. 1/2013

Våre viktigste resultater Foto: Mona Wærnes

Her finner du hva SVs fremste talspersoner selv mener er de viktigste sakene vi har fått til i regjering. Av Robert Kippe

– Vi har lagt til rette for de miljø‑ vennlige valgene samtidig som vi har redusert det som skaper miljø‑ problemer. Det handler om alt fra bilavgifter, busstilbud og støtte til ny teknologi i industrien. I tillegg har vi laget naturmangfoldsloven, som sikrer bærekraftig bruk og vern av naturen, sier Solhjell. Snart åtte år med SV i regjering har gitt synlige resultater mener Solhjell. – Utslippene fra trafikken er stabilisert fordi belønningsordningen for kollektivtrafikk nesten er seksdoblet siden 2005, bilavgiftene er lagt om for å belønne bensingjerrige biler og salget av elbiler har økt kraftig på grunn av avgiftsfritak. Vi har opp‑

Et ekte kunnskapsløft Kunnskapsminister Kristin Halvorsen trekker fram full barnehagedekning og bedre læring i skolen som de viktigste resultatene våre innen hennes felt. – Etter at vi innførte rett til barne‑ hageplass og bygget nye barnehager over hele landet har nå 77.000 flere barn barnehageplass. Ni av ti barn går i barnehage før de begynner på skolen. Der får de med seg sosial trening og språkferdigheter, og får utvikle seg sammen med andre barn. Det gir småbarnsforeldre mulighet til å delta i arbeidslivet med en trygghet for at barna deres har et godt tilbud. Nå står kampen om hvordan vi skal sikre at alle barnehager har høy kvalitet og at det er nok ansatte med god kompetanse, sier Halvorsen før hun trekker pusten og følger opp: – Internasjonale sammenligninger de siste årene viser at det faglige nivået i skolen er på vei opp. Elevene lærer mer enn før. Oppskriften har vært å skrinlegge privatiseringseksperimenter og satse på kvalitet i fellesskolen. Vi har blant annet økt innsatsen på de

Foto: BLD

Mer hjelp til barna: De mest utsatte barna får nå mer hjelp. Her åpner Thorkildsen Sentrum familiesenter i Bodø.

Full barnehagedekning: Ni av ti barn går nå i barnehage før de begynner på skolen. Dette gir et godt grunnlag for deres videre skolegang.

Mer solidaritet Utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås viser til at vi for første gang har nådd målet fra 2009 om å bruke én prosent av Norges samlede inntekter på bistand. I 2013 passerer bistandsbudsjettet for første gang Foto: Svein Bæra/UD

– Siden har vi fulgt opp i budsjett etter budsjett, noe som vil resultere i utslippsreduksjoner etter hvert som tiltakene får virke. Det skjer ikke om Frp og Høyre kommer til makten. Frp har sagt det er uaktuelt å regjere på grunnlag av klimaforliket, uten at det har skremt Høyre nevneverdig, sier Lysbakken.

Bedre kollektiv: – Vi har gjort det enklere å ta miljøvennlige valg. Belønningsordningen for kollektivtrafikk har vi for eksempel nesten seksdoblet siden 2005, sier miljøvernminister Bård Vegar Solhjell.

Et mer likestilt samfunn SV har brukt sin posisjon i regjer‑ ingen til å styrke likestillingen mellom kjønnene og hjelpen til barn som er utsatt for omsorgssvikt. – Det kommunale barnevernet har fått sitt største løft på 20 år. Vi har bevilget 850 stillinger for at barn skal få den hjelpen de trenger. Dette er en satsning som vi aldri har sett fra en borgerlig regjering, som stort sett ville ha bygd ned offentlig sektor, sier like-

første skoletrinnene, innført leksehjelp og økt etterutdanningen av lærere. For oss er mer praktisk og variert skole en nøkkel til mer motivasjon og læring for alle elever. Vi jobber nå med å legge om undervisningen i ungdomsskolen og videregående i tråd med det. Også på utdanning og forskning har SV fått igjennom gode resultater. Vi har økt forskningsinnsatsen med 32 prosent siden vi tok over, fastslår Halvorsen. Foto: Stig Weston

– Vi har styrket fordelingen og velferden. Vi har gjennomført tiltak for lav arbeidsløshet og et tryggere arbeidsliv. Høyre og Frp vil heller prioritere massive skattelettelser til de aller rikeste i samfunnet. I tillegg vil de la kommersielle selskaper stikke av med mer av pengene som i dag brukes på velferd, gjennom privatisering og konkurranseutsetting, sier Lysbakken. Norsk klimapolitikk endret seg radikalt i 2007. Da fikk SV gjennomslag for at Norge skulle gjennomføre store reduksjoner i farlige klimagasser på hjemmebane. Dermed var grunnlaget lagt for to klimaforlik med konkrete tiltak.

rettet 12 av Norges 36 nasjonal‑ parker, og vi sikret varig vern av Vefsna-vassdraget. Sårbare hav‑ områder i Lofoten, Vesterålen og Senja og Mørebankene er skånet for oljeboring, sier Solhjell.

– SV har sørget for at internasjonal solidaritet er budsjettvinneren og fått til en dobling av bistandsbudsjettet på ni år. Vi har ført verdens mest radikale politikk for å slette u-landsgjeld og for å hindre ulovlig kapitalflukt fra fattige land. Vi fører en utviklings‑ politikk for rettferdig fordeling, likestilling og miljø, sier Holmås. I februar besluttet Regjeringen at Norge ikke skal bidra med militære styrker til EUs opplæring av den maliske hæren. Samtidig gikk regjeringen inn for et stort humanitært bidrag, og støtte til de sivile komponentene som de afrikanske nabolandene skal bidra med.

Godt arbeidsliv: Vi har gjennomført tiltak for lav arbeidsløshet og et tryggere arbeidsliv, sier Audun Lysbakken.

Foto: Bjørn H. Stuedal/MD

I boken om SVs historie konkluderer Frank Rossavik med at «SV har preget den rødgrønne regjeringen mer enn noe annet mindre parti har preget en tidligere norsk samarbeidsregjering». Rossavik lister opp full barnehagedekning, fattigdomsbekjempelse, miljø‑ politikk og utenrikspolitikk som viktige felter der SV har levert synlige resultater. Partileder Audun Lysbakken mener betydningen av SVs politikk kommer klart fram når den settes opp mot en regjering med Frp og Høyre.

30 milliarder kroner. Fra å være et felt der de fattige ble sett på som passive mottakere, er det nå fokus på de internasjonale strukturene og maktforholdene som holder folk nede i fattigdom.

På lag med folket: Maria Davide Tembe fra Mosambik fikk en ny, effektiv og miljøvennlig kokeovn av utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås da han var i landet i 2012.

stillingsminister Inga Marte Thorkildsen. Likestilling er noe alle partier støtter i utgangspunktet, men det er likevel stor forskjell mellom blokkene. Lakmustesten er hvorvidt man er for de konkrete tiltakene som gir økt likestilling. Der er lista over rødgrønne endringer lang. Thorkildsen trekker særlig frem disse endringene: – Vi har stått for barnehagerevolusjonen, tredeling av foreldrepermisjonen og felles ekteskapslov. I tillegg har vi tatt kvinnediskrimineringskonvensjonen inn i menneskerettsloven. Snart kommer rett til ammefri med lønn for alle, sier Thorkildsen og legger til: – Dessuten er vi opptatt av at institusjonsbarnevernet først og fremst er et offentlig ansvar og at tiltakene skal holde høy kvalitet. Derfor har vi blant annet sikret at offentlige tiltak prioriteres og at ideelle aktører prioriteres før kommersielle. Vi har også avviklet anbud for de ideelle aktørene som nå skal gis langsiktige avtaler, sier Thorkildsen. robert.kippe@sv.no


17

Venstre Om nr. 1/2013

SV på Stortinget SV vil få bukt med ensomheten – Eldrepolitikken i Norge har alltid handlet om hvordan vi bygger flest sykehjem. Det er like viktig å ha en frisk, meningsfull og sosial alderdom, sier Audun Lysbakken som vil ha ensomhetsplaner i alle kommuner. At man er gammel og alene, betyr ikke at man trenger å være ensom. Frelsesarmeens prosjekt Mentor+ har satt kampen mot ensomheten i system. Nå får de drahjelp av SV, som vil ha ensomhetsplaner i kommunene. SV ønsker at alle over 75 år skal få besøk av kommunen for å kartlegge og forebygge ensomhet.

– Det er snakk om å tenke annerledes, og vi må få kommunene til å støtte opp om det frivillige arbeidet. Vi vil også vurdere å pålegge kommunene å inngå forpliktende samarbeidsavtaler med frivillige aktører – slik at frivillig sektor kan få en mer systematisk rolle i omsorgen, fortsetter han. – Den beste måten å gjøre noe med ensomheten på er med menneskelig kontakt. Det kan man ikke kjøpe eller vedta. Men vi kan ha en politikk som i større grad legger opp til å mobilisere frivillige ressurser. Der har vi som politikere et ansvar, sier Lysbakken.

– SV arbeider for endringer i Norsk asylpolitikk. Vi vil sørge for at barns beste ikke overkjøres av innvandringsregulerende hensyn, sier Audun Lysbakken. SV arrangerte i slutten av januar, åpent møte på Stortinget for å finne gode løsninger for de lengeværende asylbarna.

Foto: scanpix/statsministerens kontor

Solidaritet med asylbarna Rundt hundre politikere, aktivister og represen‑ tanter for organisasjonene deltok på SVs møte. – For oss er behandlingen av asylbarna et sentralt verdispørsmål. Det handler om rettferdighet, det handler om medmenneskelighet og det handler om menneskerettigheter, sier Lysbakken.

SV er organisasjonenes talerør Organisasjoner og lag fra hele Norge var 8. februar samlet på Stortinget for å «Gi SV beskjed» om hva de ønsker skal prioriteres i statsbudsjettet for 2014.

KVA BLIR:

– I SV har vi en stolt tradisjon for å være talerør for frivillige lag og organisasjoner i hele landet, sier SVs Geir-Ketil Hansen. – I statsbudsjettet for 2014 må vi prioritere nøye.

+

Vi har invitert dere hit fordi vi også mener det er viktig å høre hva dere ønsker vi skal prioritere, så vi kan ta med oss det i det videre arbeidet, sa SVs finanspolitiske talsperson Geir-Ketil Hansen.

+

+

?

(Riktig svar: Sommarfestivalen)

Sandstrand, sol, skjenke‑ løyve, sosialisme, skulering, surfe-kurs, sjærleik og sørlandsidyll: SVs første sommarfestival er dømt til å bli ein Suksess med stor S! Av Jens Kihl

8.–11. august er det éin ting som gjeld: SVs sommarfestival i Fevik på Sørlandskysten.

– Vi stiller med dei beste innleiarane venstresida har å by på, slik at du er topp skulert før valkampen tek til, fortel Christian Samuelsen, valkampsekretær i SV. – Dessutan lovar eg strålande sol, deilige badetemperaturar og fine kveldar på bryggekanten, freistar Samuelsen. Ein bagatell? Sommarfestivalen skal vere på idylliske Bagatell camping i Fevik, som ligg mellom Grimstad og Arendal, midt i den sørlandske skjergarden. Det er det same om du er mest interessert i sosialisme eller sandstrand – Bagatell stiller med båe delar.

– Arendalsuka, med massevis av politiske møte, vi føregå i Arendal sentrum den same perioden. Slik blir det mogleg å få med seg både politiske stjerneduellar og sørlandsk sommaridyll den same helga, lokkar valkampsekretæren. I tillegg vil vi stille med vårt eige skulerings‑ program. Han fortel at festivalen vil bli godt tilrettelagt for barnefamiliar, og at det blir mogleg med inn‑ kvartering både innandørs, i telt eller campingvogn. – Alle SV-toppane og mange andre spanande innleiarar kjem for å sikre at ingen går inn i valkampen med is i rubben. Og kva er vel ein betre start

på ein hektisk valkamp enn fine dagar med andre SV-kameratar, spør valkamp-Christian retorisk. jens.kihl@sv.no

SOMMARFESTIVALEN • Når: 8.–11. august 2013 • Kor: Bagatell camping, Fevik mellom Grimstad og Arendal • Kva: Aktuell valkampskulering og mykje hygge • Kven: Alle SV-ar, gamle som unge, med eller utan barn • Korleis: Hald av datoen no!


SV norge rundt

18

Gjennomslag – med kun én representant

Venstre Om nr. 1/2013

Bestill ein stortingsrepresentant

Snåsa SV har sikret gjennomslag for viktige SV-saker som innføring av skolemat og mottak av flyktninger – til tross for at de bare har én eneste plass i kommunestyret.

Sogn og Fjordane SV ville lære meir om utanrikspolitikk. Dei kontakta like godt SV på Stortinget og bestilte eitt stykk Snorre Valen.

SVs representant heter Ola Kristian Johansen. – Vi er et lite lag med ett mandat i kommunestyret, men vi har fått gjennomslag i saker som er viktige for oss. Etter forslag fra oss får nå ungene mat på skolen hver dag. To av dagene i uken er det varmmat på menyen, sier Johansen. Stortingsrepresentant Mari Lund Arnem er glad for jobben Snåsa SV gjør.

– Snorre hadde ei god innleiing om norsk utanrikspolitikk. Det blei eit godt besøkt ope møte på Kafe Krydder i Sogndal, fortel Vibeke Johnsen, fyrstekandidat for Sogn og Fjordane SV.

– Vi er avhengige av dyktige SV-ere, som Johansen i Snåsa. Fra Stortinget og Kunnskapsdepartementet kan vi legge gode rammer for skolepolitikken, men det er lokalt den skal gjennomføres. All honnør til Snåsa SV! sier Lund Arnem. Ola Kristian Johansen synes det er viktig at elevene lærer mer om maten de spiser. Derfor lærer han blant annet elever i 9. klasse å partere elg.

I SV skal stortingsrepresentantane vere tilgjengelege for lokallaga. Snorre Valen reiste difor til Sogn og Fjordane då han blei spurt av fylkeslaget.

Bra skolemat: Ola Kristian Johansen (Snåsa SV) lærer elever å partere elg.

– Vi forsøker å integrere prosjektet mest mulig i skolehverdagen for å favne perspektivene helse, kultur og økologi. Han oppfordrer andre SV-ere til å jobbe for gode SV-saker selv når de ikke har mange representanter i kommunestyret: – Etter forslag fra Snåsa SV har vi også fått gjennomslag for at alle kommunestyremedlemmene nå får iPad, noe som fjerner store mengder papiravfall. I tillegg skal kommunen nå ta imot ti flyktninger. Så lenge vi som SV-ere har tro på oss selv og den gode politikken vi fører, kan ingen stanse oss, fastslår Johansen.

Kommer som bestilt: Snorre Valen er ein travel Stortingrepresentant, men saman med dei andre SV-representantane lovar han å vitje alle lokallag som vil ha han, om han kan.

Klare til kamp

Nye SV-lag i sving Kampklar gjeng: Kim Thoresen-Vestre, Ingrid Opedal, Heikki Eidsvoll Holmås og Line Karlsvik.

Det er fortsatt noen kommuner i Norge som ikke har SV-lag. Slik var det også i Bamble for litt siden, men der bestemte noen SV-medlemmer at slik kunne det ikke fortsette.

I Møre og Romsdal er de klare til valgkamp etter vellykket nominasjonsmøte og besøk fra både Heikki Eidsvoll Holmås og Kristin Halvorsen i februar.

Aksel Evensen (17) var blant dem som ville starte lag i Bamble. Han ble valgt til leder på lokallagets første møte. – Jeg ser frem til å ta fatt på oppgavene som leder av Bamble SV, og vil gjøre mitt ypperste til å få SV godt representert i Bamble, sier Aksel Evensen. Ådne Naper, førstekandidat til Stortinget for Telemark SV, og Henriette Killi Westhrin, statssekretær i miljøverndepartementet, holdt politiske innledninger på stiftelsesmøtet.

Startet nytt lag: Nyvalgt leder i Bamble SV, Aksel Tinderholt Evensen her på besøk på Stortinget.

Ønsker du hjelp med å starte SV-lag der du bor? Ta kontakt med SV sentralt på post@sv.no.

Utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås besøkte nominasjons‑ møtet, og ga SV-erne i Møre og Romsdal en skikkelig vitamin‑ innsprøytning. 12. februar besøkte Kristin Halvorsen fylket. – Kunnskapsministeren fikk en travel dag, forteller Ingrid Opedal. – Etter å ha innledet på en valg‑ fagkonferanse besøkte hun høyskolen i Ålesund, der hun fikk høre om planene for yrkes‑ faglærerutdanning. Hos Utdanningsforbundet i Ålesund ble hun fortalt om høyresidens innføring av anonym

retting av prøver, og på Spjelkavik ungdomsskole var det arbeid mot mobbing, erfaringer med valgfag og Ny Giv som stod på timeplanen. – Det er utrolig spennende å ha slike flinke nasjonale politikere på besøk. Vi er i valgkampmodus, og det gir oss selvsagt ekstra energi å få hjelp fra Kristin og Heikki, sier Ingrid Opedal.


19

Venstre Om nr. 1/2013

Alle skal

ringes! Nå mobiliserer SV alle medlemmene til å gi en skjerv slik at partiet skal få mulighet til å drive en offensiv valgkamp til høsten. Av Christian Samuelsen

Om få måneder starter valgkampen for alvor og partiene er allerede i full gang med å spisse argumentasjonen, legge planer og finjustere budsjettene. – Vi gleder oss til å sende topppolitikerne våre landet rundt på en spektakulær buss-turné, vi er veldig glade for å kunne invitere alle medlemmene på sommerfestival i Arendal og vi ser fram til å delta i debatter, stå på stands og møte velgere. Likevel skulle vi jo gjerne hatt mer penger til å drive aktiv valgkamp over hele Norge, sier Tveitdal. Ringedugnaden Derfor setter partiet nå i gang en storstilt ringedugnad til alle medlemmene. Tveitdal forteller at målet er å mobilisere alle som kan tenke seg å gjøre en innsats. – Vi er dessuten nødt til skamløst å be dem som har mulighet til å bidra økonomisk. Alle medlemmer vil snart få en telefonoppringning fra sitt

lokallag med oppfordring til å støtte valgkampen til partiet.

mye å vite at mange vil delta aktivt i valgkampen, sier hun.

Vestfold viser vei Nestleder i SV, Inga Marte Torkildsen, dro i gang ringedugnaden fra scenen på årsmøtet til Vestfold SV i februar: – Vil du være aktiv i valgkampen? Ja! – Vil du bidra økonomisk? Ja! – Vil du komme på konferanse i slutten av april? Ja! Det ble full klaff på det første ringeforsøket til Thorkildsen. Og dette frister til gjentagelse.

Et sterkt pengefokus er kanskje ikke det man tradisjonelt forbinder med SV, men det er ikke tvil om at pengene kommer godt med hvis man skal føre en skikkelig valgkamp.

– Jeg er utrolig positivt overraska over responsen, sier nestlederen. For meg som førstekandidat betyr det

«Vi er dessuten nødt til skamløst å be dem som har mulighet til å bidra økonomisk. Alle medlemmer vil snart få en telefonoppringning fra sitt lokallag med oppfordring til å støtte valgkampen, parti‑ sekretær i SV, Silje Schei Tveitdal.»

– Man kan mene mye om amerikansk politikk og det demokratiske partiet står vel et godt stykke unna SV politisk, men valgkamp kan de, sier informasjonsrådgiver på SVs partikontor Arun Ghosh. Han deltok som frivillig i Obama-kampanjens valgkamp-innspurt i november og forteller at fundraising og aktivisme var to av suksesskriteriene for valgseieren. Oppfordringen fra partisekretær Tveitdal er derfor klar: – Ta godt i mot telefonringeren fra SV eller gå inn på sv.no og tegn deg som avtalegirogiver. Du velger selv hvilket fylkeslag du gir til! christian.samuelsen@sv.no

Hvordan tar du ringerunde? A: Avtal med noen andre å ta ringedugnaden i fellesskap. Da blir det mye morsommere! B: Be fylkessekretæren om tilgang til ringesystemet eller ringedugnadsark slik at du enkelt kan registrere alle opplysningene du samler inn. C: Cava, caffe latte eller cola? Serveringa bestemmer dere selv, men det er fint å gjøre ringing til en sosial aktivitet i laget. D: Du kan godt starte med å ringe noen du kjenner litt fra før, sånn at du får varma opp. E: Egentlig er det ikke mange spørsmålene vi skal gjennom: Sjekk medlemsopplysninger, hør om medlemmet vil være aktiv i valgkampen, hør om muligheten for å bli avtalegiro-giver og invitér til valgkampkonferanse 20.-21. april. F: Ferdig! Registrér opplysningene, takk for praten og... G: ...Gjør det samme én gang til. H: Hurra!

Tre om ringedugnad: Lars Egeland, leder i Vestfold SV Dette var jo veldig positivt! Jeg ringte seks medlemmer. Av dem nådde jeg to stykker og begge ville bidra i valgkampen, begge ville gi penger og den ene som hadde anledning ville gjerne komme på valgkampkonferansen vår i april. Nærmest full pott, altså!

Karl Joachim Heinrich Bøe, Vestfold SU

Tonje Marie Mauseth, Vestfold SU

Jeg synes det var hyggelig å få muligheten til å få opp både motet og engasjementet til medlemmer som kanskje ikke er aktive allerede. I tillegg synes jeg det var givende for mitt eget engasjement også. De jeg har snakket med er hyggelige, og folk flest som er medlem støtter jo tross alt oss. Alt i alt, bra prosjekt!

Jeg synes dette er en fin måte å nå folk på, og få informert medlemmene om hva man kan gjøre for å hjelpe partiet fram mot valget. Det er nok sånn at det sitter folk hjemme som tenker at de kunne vært mer politisk aktive. På denne måten kan de få mulighet til å stille opp. Det er jo også hyggelig å få kontakt med nye folk.


20

Venstre Om nr. 1/2013

SV i ny drakt Foto: Thomas Lein/Heydays

– Vi ønsker å vise et nytt og tøffere SV som samtidig er gjen‑ kjennelig, sier SV-leder Audun Lysbakken.På partiets landsmøte i mars vil partiets nye visuelle profil bli vist for først gang. av Arun Ghosh

I fjor høst vedtok SVs landsstyre å ‑ utarbeide en ny visuell profil for partiet. Etter en grundig utvelgelsesprosess med flere av landets beste designbyråer var det firmaet Heydays i Oslo som fikk oppgaven med å lage ny logo og profil til SV. Siden oppstarten i 2008 har Heydays vunnet flere nasjonale og internasjonale priser. Etter noen måneders arbeid sammen med SV begynner resultatet nå å bli klart.

partiets identitet. – Nye ting vil alltid møte motstand, spesielt slike identitetsmarkerende ting som et partis logo. Dette har vi vært bevisst på i prosessen og har vært klare på at logoen vår fortsatt skal være gjenkjennelig og rødgrønn, sier Lysbakken.

Er det fornuftig å bruke ressurser på slikt nå?

– Det kan man si, men samtidig er det viktig å ikke kaste alt på båten når man skal lage nytt. Våre gamle medlemmer og sympati­sører skal ikke være i tvil om at det er SVs materiell de deler ut eller tar i mot, i valgkampen, sier Lysbakken.

– Det er nettopp nå det er viktig å gjen­ speile fornyingen i vårt parti også i vårt visuelle uttrykk, sier Audun Lysbakken. Han har ivret sterkt for å få en ny profil og føler seg trygg på at arbeidet vil styrke

Nytt, men gjenkjennelig. En selvmotsigelse?

arun.ghosh@sv.no

Fornyer SVs identitet: Designerne Mathias Haddal Hovet og Lars Kjelsnes i Heydays arbeider nå for fullt med å gjøre ferdig SVs nye visuelle profil til landsmøtet.


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.