Issuu on Google+

Del godene Valgavis for SV - Nr. 1 2013

kampklare audun

Foto: johanna siring

Side 8 –10

Barnas minister: Inga Marte • FISK ELLER OLJE? • Snorre Valen: Det finnes et samfunn Hans Olav Lahlum: Farvel, Thatcher • Boligskatt eller barbari? • #kjennfolket: Svein Østvik


leder

Del Godene! SV har ei viktig oppgåve: Vere eit utålmodig talerøyr mot pengestyrt materialisme og for kjærleik og ekte livsinnhald. Oppfordringa kommer fra Svein Østvik, bedre kjent som Charter-Svein. Det vil kanskje overraske noen at han er SV-er, men det er også noe av tanken bak Del Godene – avisa du nå holder i hendene. Gjennom å vise fram de atypiske medlemmene, velgerne og sympatisørene, gjennom å bruke avisformatets mange sjangre, gjennom å vise fram det politiske engasjementet til mennesker som kanskje ellers blir spurt om helt andre ting, ja gjennom å gjenopplive den utskjelte partiavisa, ønsker vi å nå dem vi vanligvis ikke treffer med våre budskap. Avisa skal deles ut på stand og festivaler. Den elektroniske utgaven skal spres på sosiale medier og nettet generelt. Men viktigst blir det at dere SV-medlemmer hjelper oss å skaffe lesere. Avisa er nemlig ment som en mulighet for alle de SV-erne som ikke er komfortable med klassisk partiarbeid – stå på stand, skrive avisinnlegg, gå på møter – til å bidra i valgkampen. Derfor oppfordrer vi alle lesere av denne avisa til å verve abonnenter for oss. Del Godene kan distribueres gratis til alle du tror sympatiserer med vår politikk, våre verdier og våre mål. Du kan enkelt gå inn på våre nettsider og registrere nye abonnenter. Men det er viktig for oss at du på forhånd har kontaktet dem og fått aksept for å sende avisa. Og det er et premiss at vi kan ringe dem en gang i dagene før valget. Ingenting er bedre enn å ha SV-sympatisører vi kan ringe og mobilisere. Hvor mange gratisabonnenter vi klarer å samle fram til 9. september kan bli avgjørende for valgresultatet. Derfor belønner vi de ivrigste ververne våre med fine premier. Skaffer du fire gratisabonnenter kan du velge mellom en raff t-skjorte eller en hendig tøypose. Er du virkelig dedikert og skaffer tolv nye abonnenter sender vi deg rørospleddet Lofoten. Premiene er eksklusive for Del Godene og kan verken kjøpes eller skaffes på annen måte enn gjennom abonnementsverving. Vi lover å gjøre vårt beste for å levere en leseverdig avis. Den skal informere, provosere og underholde. Vi har ingen ambisjon om å konkurrere med de etablerte avisene, men være et supplement der det ikke er noen hemmelighet hvilken politisk farge redaksjonen har. Vi mener det er en styrke og gjør at vi kan spisse stoffet annerledes enn andre aviser. Så la det være klart: Vårt mål er at SV skal gjøre et best mulig valg til høsten!

Vårt mål er at SV skal gjøre et best mulig valg til høsten!

God lesning og ha en fortreffelig vår fram til neste nummer kommer rundt St. Hans! Silje Schei Tveitdal, partisekretær

2

DEL GODENE 1/2013

Visst faen er jeg sosialist. Kjære leser! Om du er SV-medlem, SV-sympatisør, nysgjerrig, avventende, eller bare rett og slett uenig, er det samme for meg. Sosialistisk Venstreparti skal inn i den tøffeste valgkampen på lenge, og vi ønsker å bli hørt. SV har Kari Kristensen, til nå sittet i åtte år i regjering. I åtte år har vi fått gjennomslag for redaktør viktig sosialistisk politikk, og i åtte år har partiet bidratt til viktige radikale endringer i samfunnsmodellen og sikret at Norge er blitt mer rettferdig og miljøvennlig — for alle.

I den første utgaven av Del Godene som du nå holder i hånden får du blant annet møte Paul Jensen som kjemper for å bevare kystfisket mot oljeboring i Senja. Svein Østvik, på godt folkemunne kalt «Charter-Svein» forteller hvordan oppvekst og femten års jobb i psykiatrien har gjort han til sosialist, SVs partileder Audun Lysbakken knytter nevene mot storkapitalen og beretter at erfaringer fra egen oppvekst har farget hans politiske syn. Barnevernsbarna takker barnas minister Inga Marte Thorkildsen, mens Hans Olav Lahlum tar farvel med en av Europas mest slagskraftige og utskjelte politikere.

Vi ble kanskje født i går, men vi var oppe hele natta Det har lenge vært snakket om en elitistisk venstreside. En venstreside som kun snakker til seg selv og en venstreside som ikke tar folket på alvor. Det er helt feil i mine øyne. Jeg er en av dem som ikke er skolert sosialist og brukte ikke ungdomsårene på å lese Marx. Jeg gikk ikke på Blindern og jeg befant meg ikke i kretser som drakk Barolo og diskuterte forskjellen på Lenin og Stalin. Tvert i mot jobbet jeg på gulvet, skjenket «livsnyterne», og fortalte dem nettopp at Baroloen de drakk var en Denominazione di Origine Controllata e Garantia av Nebbiolo-druen fra Piemonte. Jeg serverte vodka med Pepsi Max til de som trodde de skulle slanke seg, og sørga for at de ensomme i baren fikk det ekstra påyllet med kaffe gratis. Og jeg lytta. Til folk som hadde hatt en tøff dag på jobb i eldreomsorgen, til dem som ønsket å fortelle hvor mange strømabonnementer de hadde solgt, til dem som hadde vært i Dubai eller Buenos Aires og dermed forsto

Ansvarlig redaktør: Silje Schei Tveitdal Redaktør: Kari Kristensen Utgitt av: sosialistisk venstreparti Foto: Johanna Siring Layout: Vidar Eriksen

hvordan verden fungerte, og til dem som ennå ikke helt hadde funnet «veien å gå i livet». Innimellom dette rakk jeg så vidt å lese overskrifter og ingresser i avisene, pløye gjennom et par bøker og blogger og reise litt rundt om i verden og henge med på hva som foregikk rundt meg. All denne erfaringa utgjør bakgrunnen for at jeg plutselig en dag var blitt redaktør for en kulturavis og menget meg med alskens kronikkforfattere og meningsytrere. Men jeg sluttet ikke å høre på dem som satt i baren min. Det skal jeg aldri slutte med. Det er deres erfaringer som har gjort meg klokere.

Denne bakgrunnen har ført til et politisk ståsted som har gjort at jeg i alle valg fram til nå har stemt Sosialistisk Venstreparti, uavhengig av om de har regjert eller vært i opposisjon. Politisk ståsted har aldri handlet om egenkapital, antallet pockets og hardbacks, kjennskap til vindistrikter eller hvor vidt man er bevandret i kulturkretser – venstresidas og SVs aller viktigste oppgave har vært og skal være å sørge for å utjevne forskjeller. SV og venstresidas store styrke har alltid vært å ha like stor respekt for kunnskap og teoretisk arbeid som for praktisk arbeid. Vi skal fortsette å lytte til hverandre og lære av hverandres styrker. Husk at hovedmotstanderne våre til høsten er en høyreside som ikke har denne respekten, og at deres jobb er å skape uenighet mellom forskjellige typer arbeidere. Det skal vi gi dem sterk motstand på.

Kombinasjonen kunnskap og arbeid er noe av det vakreste som finnes, og det er folkets styrke.

Kombinasjonen kunnskap og arbeid er noe av det vakreste som finnes, og det er folkets styrke. Og folket utgjør makta i Norge. La den fortsette å gjøre det.

God lesning, og husk å Dele Godene videre! Kari Kristensen, redaktør

Bilder i kandidatenquêten: Åsmund holien mo Redaksjonen har bestått av: Jens Kihl, Olivia Corso Salles, Christian Samuelsen, Kari Anne Moe, Ane Marte Hammerø, Marthe Høyer, Nora Fjelddalen, Ingrid Hødnebø, Ida Løken Killie og Arun Ghosh.


MENINGER

Det finnes et samfunn politisk og personlig Snorre Valen

Stortingsrepresentant for SV

For nesten fem milliarder år siden oppstod solsystemet vårt. Ei sky av molekyler, bestående først og fremst av hydrogen, ble til sola vår, en ganske ung sol i universets målestokk, delvis bygd på stoff fra tidligere soler fra tidligere tider. Et av objektene som oppstod som følge av solas dannelse var planeten vår. Og en milliard år seinere oppstod enkle celler, og etter dét livsformer som benyttet seg av fotosyntese. For en milliard år siden oppstod flercellet liv, og dyr oppstod fire-fem hundre millioner år seinere. Omtrent hvert hundrede år oppstod nye livsformer som landbaserte planter, insekter, frø, reptiler, pattedyr, fugler og blomster. De eldste restene av oss mennesker er 195 000 år gamle. Vår nærmeste slektning, neandertalerne, ble utryddet for 25 000 år siden. Siden den gang har vi bygd byer og land, skapt landbruket, lært å handle, utviklet religion, oppfunnet hjulet, mestret ilden. Vi har skapt de mest fantastiske kunstverk om kjærlighet og det å elske, og vi har brukt millioner av arbeidstimer på å perfeksjonere kunsten å drepe hverandre mest effektivt. Vi har utkjempet kriger av de mest grunnleggende og de mest ubetydelige og uforståelige årsaker. Vi har lært å mønstre hatet, men vi har også lært å temme det. Vi har fordømt seksualitet, vi har dyrket den. Vi har skapt utdanningssystemer som forklarer veien vår hit helt fra det store smellet for 13,7 milliarder år siden, og vi har skapt utdanningssystemer som fornekter det. Vi har skapt sekulære samfunn, og religiøse.

Vi har bygd industri, og skapt en ny økonomisk hverdag for millarder av mennesker. Vi har brukt millioner av mennesker som slaver, og seinere billig som arbeidskraft, for at andre enn de som slavet og arbeidet skulle kunne nyte godt av det. Vi har skapt økonomiske systemer der naturressursene våre, arbeidstimene våre, til og med kroppene og livmorene og kjønnsorganene våre kan prissettes og være gjenstander for transaksjoner. Og helt fram til i dag er det mange steder i verden der selv barn ikke skånes for kjøp og salg, den harde logikken der alt fra naturen, alt fra hodene våre, i siste instans kroppene våre kan måles ut i fra samme verdi. Penger. Vi har skapt menneskerettighetene. Bare i en brøkdel av menneskehetens liv har menneskerettighetene blitt respektert av et stort antall regjeringer i verden. Det er nytt. Enda nyere er de felles spillereglene, folkeretten, reglene om krig og fred. Velferdsstaten er et lite støvkorn i universets historie. Men så utrolig viktig den har vært for de millionene som har levd sine liv i land med anstendig arbeidsliv, solidaritet, muligheten til å ta utdanning for alle, likestilling mellom kvinner og menn og homofile og heterofile. Vi er utrolig små, og vi er gitt kort tid. Noen sier at det gjør oss ubetydelige. Men jeg mener det er motsatt. Vi er få. Vi er gitt kort tid. Tida vi har er alt vi har. Og hva i all verden kan vi ellers gjøre med denne tida, enn å sørge for at vi alle har det så bra som mulig? Derfor har jeg aldri skjønt dem som vil gjøre oss

Illustrasjon: Simon Vouet/Wikimedia commons

enda mindre. De som sa «There is no such thing as society». De som i møtet med den korte tida vi har, de enorme utfordringene millioner av mennesker står overfor, den grove og urettferdige skeivfordelinga som gjør livene til millioner av mennesker på denne jorda til et mareritt – sier at det er staten som er for stor. Fellesskapet er problemet. Skattene vi deler er problemet. De som eier folks arbeidsplasser og mener de får for lite til seg selv. De som gjør narr av ord som «fellesskap» og «samhold». De som mener velferdsstatens korte historie i menneskehetens

For førti år siden oppstod et parti som ikke engang tror på vitenskapen om jordas klima. tidsalder er en byrde og ikke en befrielse. De som vier sin korte tilstedeværelse her i verden til å skvise mest mulig penger ut av underbetalte kabinansatte eller studenter som ikke har råd til å kjøpe bolig. De som mener at «Norge er den siste sovjetstat» mens de truer med å flytte milliardene sine ut av landet, milliardene som deres tusenvis av ansatte har skapt med sine egne hender og sitt eget arbeid.

«Bry deg om flokken din», sa en klok mann. Så uendelig mye vakrere og mer sant det er, enn påstandene om at de sosiale sikkerhetsnettene våre gjør oss til fanger. Om man tenker at våre ideer om boligreform, gratis tannhelse, likelønn og rettferdig arbeidsliv er, for å si det med to høyrepolitikeres ord, noe som «bygger opp under svakhetens moral ved å legitimere offerstatusen» – ja, da er man sannelig seg selv nok. Vi er små som det er. Det tok så utrolig lang tid å skape verdenen vi lever i, og samfunnet vi bor i sammen. Men det trengs ikke mer enn et lite glimt

av historien for å ødelegge det. Av de over fire millarder årene kloden vår har vært til, har mennesket kun påvirket klimaet i om lag to hundre år. Bare noen tiår til - og det er ingen vei tilbake. Da kan vi forrykke balansen i økosystemet som skapte oss i første omgang. Og de titalls millioner som allerede i dag rammes av klimaendringer, vil få følge av mange, mange flere. Enda flere mennesker hvis korte glimt av liv vil preges av ressursmangel, tørke eller flukt.

For førti år siden oppsto et parti som ikke engang tror på vitenskapen om jordas klima, som vil gjøre størst pengekutt i støtta til de menneskene som rammes hardest av verdens urettferdighet, og som sanker stemmer på å gjøre oss så små som det er mulig å bli: Ved å late som om gapet mellom deg og tiggeren på Karl Johan er det viktige skillet her i verden. Ved å tenne hatets flamme og advare mot muslimsk masseinnvandring og røre om behovet for et nytt korstog. Ved å undergrave fagforeningene som har gitt hver enkelt av oss makt sammen til å bygge et samfunn der vi deler. Jorda er egentlig ikke så stor. Vi er egentlig ikke så mange. Vi har ikke så mye tid. Og derfor gidder jeg ikke bruke tida på drit. På avhumanisering av andre folkegrupper, eller demontering av verdens flotteste velferdsstat. Å dele er alltid bedre enn å ta. Å forstå er alltid bedre enn å forakte. Man er alltid sterkere sammen enn man er alene. Det som skiller rasisten fra romfolket han hetser er mikroskopisk i den store sammenhengen. Jeg kan aldri forstå de som vil skape større avstander mellom mennesker, større økonomiske skiller, større følelse av avmakt, større forakt og frykt for annerledes mennesker – i et univers der det tross alt er så få av oss og tiden vi har tross alt er så kort. Vi har en verden å vinne og ingen tid å miste, og da er samhold og raushet – framfor smålighet og intoleranse – noe av det lille du og jeg kan bidra til. DEL GODENE 1/2013

3


May Hansen Kva blir viktig om du blir valt inn på Stortinget til hausten? Det blir kampen for miljøet, betre levekår for barn og unge, likestilling, likeløn og rett til heiltid. Kvifor det er viktig for Østfold at SV er i regjering? Østfold toppar mange negative statistikkar – vi har lågt utdanningsnivå, store utfordringar med rus og pillebruk, og byene

våre ligg dårlig an når det gjeld levekår for barn og unge. Vi er inngangsporten til landet og har mykje folk, så satsing på kollektivtransport vil vere ein stor miljøvinst for heile landet. Tog, kollektivsatsing, gang og sykkelveg, utdanning, integrering og førebyggjande satsing for barn og unge er vesentleg for eit betre Østfold. SV har den beste politikken for å løyse utfodringane i Østfold!

Lena Reitan Kvifor bør du kome inn på Stortinget til hausten? Buskerud treng ein SV-ar på tinget som vil kjempe for miljøet, fattige, barn og unge, rett og slett alt og alle som ikkje får like mykje merksemd som rike sutrekoppar. Korleis kan Buskerud bli ein endå betre plass å bu?

Vi må styrkje kommuneøkonomien og tenestene til innbyggjarane der dei bur, ha ei storsatsing på tog i heile fylket, bidra til fleire og trygge arbeidsplassar og utvikle skulen vidare til det beste for lærarar og læringa. Heilt ærleg: Er du i slekt med mega-kapitalisten Rema-Reitan? Heilt ærleg? Nei, heldigvis.

svart hav? – Seismikkskyting reduserte fangsten med nesten 70 prosent våren og sommeren 2009, sier kystfisker Paul Jensen.

i disse områdene. I 2009, da oljedirektoratet bedrev seismikkskyting utenfor Senja i Troms, dro Jensen ut med båten og rodde ut en line for å følge med på hvordan fisken reagerte på seismikkskytingen.

Tekst: Ida Løken Killie

Fisken rømmer

Senjaværing og kystfisker Paul Jensen representerer en yrkesgruppe som livnærer seg på en av våre viktigste fornybare ressurser: fisken. For kystfiskerne er det ingen tvil om at oljebransjens planer om å starte opp oljevirksomhet utenfor Troms- og Nordlandskysten vil ramme hele deres livsgrunnlag som fiskere. Her vil det ikke bli snakk om sameksistens mellom to næringer slik man til en viss grad får til utenfor Finnmarkskysten. Til det er

4

DEL GODENE 1/2013

det alt for trangt om plassen. — Det som skremmer meg mest med dem som kaster seg tungt inn i denne debatten, er hvor lite kunnskap de har om hvor kystnære akkurat disse områdene er. Ingen steder langs kysten er kontinentalsokkelen så smal, ingen steder langs kysten drives det så intensivt fiske og ingen steder langs kysten er det så tett med fisk som akkurat her. Her er det ikke én kvadratmeter ledig, forteller Jensen. Og Paul Jensen vet hva han kan ha i vente dersom det åpnes for oljeleting

— Seismikkskytingen foregikk ytterst i Troms II-feltet, 28 nautiske mil (om lag 50 km) fra der jeg lå med båten. Mens jeg lå der kunne jeg registrerte på ekkoloddet at det kom masse fisk, men ingen bet på lina. I samband med kystvaktsentralen fikk jeg bekreftet at dette skjedde omtrent på samme tid som seismikkskytingen. Det jeg registrerte var rett og slett fisk på flukt 50 km unna der de skjøt. – Seismikkskyting reduserte fangsten med nesten 70 prosent våren og

sommeren 2009, sier Jensen. Han har, sammen med resten av kystfiskerne derfor god grunn til å frykte en eventuell åpning av Lofoten, Vesterålen og Senja. – Dersom de begynner med oljeleting, oljeboring og oljeproduksjon i disse områdene, kommer de til å skyte seismikk kontinuerlig. Kystfiskerne som dekker disse områdene mister hele havområdet sitt om de skyter seismikk og fisken rømmer. Da kan vi bare pakke sammen og dra.

Fiskerne forsvant I tillegg til seismikkskyting truer også faren for oljeutslipp kystfisket i NordNorge. I følge Jensen vil en ulykke fra oljerigger på den smale kontinentalsokkelen utenfor Troms og Nordlandskysten kunne bety kroken på døra for


Karin Andersen Kva er hjartesaka di? At alle skal ha makt og sjansar i eige liv. Og ansvar for klimaet – det kjem folk etter oss og. Finst det nokon som taper på å stemme SV til hausten? Ja, nokon med alt for mykje makt, slik som spekulantar, forureinarar og oljebransjen. Nokon med mykje pengar trur nok dei taper litt, men det er ikkje sik-

Aksel Hagen

kert det stemmer, for samfunn med små forskjellar er godt for alle. Sunn fornuft tilseier at då investerer vi smart i gode fellesskap som kjem alle til gode.

Har det eigentleg så mykje å seie om det er høgre- eller venSynst du SV har fått til noko stresida som styret landet? for Oppland i det siste? Den som svarer nei på dette Ja! Det viktigaste og riktispørsmålet, er anten ein Høgregaste for Oppland er det veljar, journalist som ønskjer nye drivande gode arbeidet som namn og nye politiske plott å Inga Marte, Kristin, Bård arbeide med, eller heilt uinteresVegar og Heikki gjer i godt sert i politikk. samarbeid med stortingsKva er du flink til utan at nokon gjengen. Om eg skulle veit om det? nemne eit tema? LikestilEg er er stort sett overvurdert. ling, i brei meining.

Kva for ein hedmarking fortener litt ekstra skryt? Mange, men eg vil skryte av aleneforsørgjarar som klarer brasane åleine og gjev ungane sine ein god barndom. Dei fortener skryt og oppbacking frå oss alle.

Foto: Kjell Ruben Strøm

Marthe Valle Sykepleier og musiker Når noen vil invadere mitt barndomsparadis Med alt som ikke hører hjemme der I det reineste av det reine I hjertet av naturen Med grådige blikk og plutselig handlekraft «VI KOMMER JO TIL Å TRENGE MER, MER, MER!!» Vi har mista noe på veien Nærheten vår til havet, fjellet, til maten Vi har det for travelt med å bli større og rikere Men jeg nekter! Ikke Lofoten! Ikke Vesterålen! For hvis du noen gang har sittet på kaia i Reine Klokka 04.30 ei julinatt og sett midnattssola farge fjellene røde

fakta • Norge huser i dag 13 000 fiskere. • Fangsten fra norske fartøy utgjør ca. 2,6 millioner tonn fisk i året, noe som gjør Norge til verdens 11. største fiskerinasjon (tall fra 2010).

Foto: Ingun Mæhlum

Da hadde du faen ikke turt å tenke tanken på å borre etter noe som helst

• Kystfiskeflåten i Norge består stort sett av båter på 60-70 fot med mannskap på 4-5 mann.

Tonje Unstad Musiker

• Etter massivt folkelig press besluttet regjeringen den 11. mars 2011 at Lofoten, Vesterålen og Senja ikke skal konsekvensutredes med tanke på oljeboring.

Å gamble med flere generasjoners fiskertradisjon til fordel for én generasjons oljeutvinning opplever jeg som uklokt. Med en oppvekst med årlig feriering på Vestvågøy og stor slekt av fiskere i generasjoner har jeg også et personlig engasjement i vern av denne vakre og unike øygruppa. Foto: Natur og Ungdom

• Av stortingspartiene ønsker Høyre og Frp omkamp om spørsmålet.

Illustrasjon: Linn-Kristin Johansen

kystfiskerne. I 1978 grunnstøtte supertankeren Amoco Cadiz utenfor kysten av Bretagne i Frankrike. Paul Jensen reiste selv ned og besøkte Bretagne etter ulykken, hvor han fikk se med egne øyne hvilke konsekvenser en oljeulykke kan få for kystfisket. – Fiskerne måtte rett og slett stoppe fisket og finne seg en annen jobb. Etter at havet ble ryddet opp igjen var det ingen som startet opp fisket. Kystfisket var så godt som lagt ned. Hvis det skjer her og kystfisket må stoppe opp i fem år, hvem skal starte opp igjen da?

Lys framtid for fiskere I dag er det vanskelig for unge folk å komme inn i fiskeryrket, siden man er avhengig av å kjøpe eller arve fiskekvoter for å starte opp for seg selv. Enkelte kommuner og fylkeskommuner gir pen-

getilskudd til ungdom som skal kjøpe sin første fiskebåt. Det gjøres blant annet i Finnmark, og her ser man at flere unge rekrutteres til yrket. Og for den som ønsker å livnære seg som fisker, er det i følge Jensen svært gode utsikter for kystfisket i framtiden. – Fisken utgjør svært store verdier. Jeg har veldig god tro på framtida og ser at fisket er veldig bra nå. Torskebestanden er stor, og fisken er i svært god kondisjon. Levra er bra og fisken er feit og fin. Tidligere har vi sett at når silde- og loddebestanden er lav, så blir torsken veldig mager. Det er ikke tilfelle nå – nå er det mye sild og lodde og det betyr at torsken har nok mat. Selv har Paul Jensen vært fisker siden 1974 og har ingen planer om å parkere sjarken i fjæra med det første. – Så lenge motoren går skal jeg fiske!

Silje Lundberg Leder, Natur og Ungdom

Sigvald Rist Administrerende direktør i Lofotprodukt AS Jeg mener det er en altfor stor risiko å gamble med de store fiskeressursene vi og har som har gitt liv i til regionen i 600 år. Økonomien rundt lofottorsken har vært sentral i utviklinga av det norske samfunnet og statsdannelsen. Vi ville hverken hatt Nidarosdomen eller Bryggen i Bergen uten lofottorsken. Oljeboring er en alt for stor risiko å ta for et ønske om kortsiktig gevinst.

Lofoten, Vesterålen og Senja er mine tre favoritter i hele verden. Ingen andre steder i verden finner man en så unik natur og så vanvittige naturressurser. Jeg vokste opp et steinkast unna både Vesterålen og Senja, og om det er en ting jeg er sikker på, er det at dette er områder med liv laga, også for framtida. Da kan vi ikke sette det på spill for kortsiktige gevinster fra oljeindustrien. Nettopp derfor må vi la olja utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja bli liggende der den er. Fordi framtida krever det av oss.

DEL GODENE 1/2013

5


Snorre Valen Kva brenn du aller mest for? For rettferd! Rettferd er inngangen til all vår politikk - og ei drivkraft som kjem heilt innanfrå. Kva har du gjort som gjer at du fortener attval til Stortinget? Eg har slåst for miljøet, for Lofoten og Vesterålen, for solidaritet med verdas fattige og for eit samfunn fritt for framandfrykt og diskrimine-

ring - og eg trur, audmjuk som eg er, at eg har bidratt til å flytte store steinar i alle desse sakene. Kven taper på å stemme SV til hausten? Husspekulantar. Mannssjåvinistar. Den internasjonale oljeindustrien. Ryanair. Og dei andre som set eiga vinning framfor rettferdig fordeling, skikkelege arbeidsforhold og ein klode vi kan etterlate oss i god stand.

Ingrid Opedal Kvifor bør du kome inn på Stortinget til hausten? Fordi Mørebenken treng ei vaksen dame som vil passe på silda på Mørebankane og er oppteken av miljø, rettferd, nynorsk, landbruks- og distriktspolitikk. Korleis kan Møre og Romsdal bli ein endå betre plass å bu?

Med lyntog til fylket kan vi bu i eit fylke med flott natur og stor verdiskaping, samstundes som vi på få timar kan nå storbyane med sine urbane kvalitetar på ein behageleg og miljøvenleg måte. Kva er det penaste du har å seie om Frp? Dei serverer uforskamma gode vaflar på valstandane sine.

Mens ungdom, minstepensjonister og folk med lav til middels inntekt opplever krise på boligmarkedet, kan boligadelen i Norge feire som aldri før. SV ønsker å redusere disse forskjellene betraktelig med sekundærboligskatt.

Boligskatt eller barbari Tekst: Andreas Halse

Mens ungdom, minstepensjonister og folk med lav til middels inntekt opplever krise på boligmarkedet, kan boligadelen i Norge feire som aldri før. SV ønsker å redusere disse forskjellene betraktelig med sekundærboligskatt. De sitter på milliardformuer investert i eiendom og utleie, men nyter godt av rause ordninger: Olav Thon og Odd Reitan tjener seg begge søkkrike på et skakkjørt boligmarked og ungdom på studielån. Mens ungdom, minstepensjonister og folk med lav til middels inntekt opplever krise på boligmarkedet, kan boligadelen feire som aldri før. Det er feil at vi ikke har noen boligpolitikk i Norge. Vi har en politikk for omfordeling fra de mange til de få. Fra de som leier til de som eier. Fra de som har minst til de som har mest. Det er på tide å flytte penger motsatt vei.

Det er feil at vi ikke har noen boligpolitikk i Norge. Vi har en politikk for omfordeling fra de mange til de få.

Det er  underlig at vi har et skattesystem som så til de grader favoriserer investeringer i bolig. At folk eier sin egen bolig er god politikk som vi støtter opp under. Men at vi gir skatterabatter, og til og med subsidierer folk som kjøper seg bolig nummer to, tre og fire er uforståelig.  Resultatet er at den aller sikreste måten å få høy avkastning på investeringer er å satse penger på eiendom. Da kan man få hjelp av skattebetalerne til å betale ned lånet sitt, man får femti prosent skatteavslag og man kan tjene store penger allerede fra første måned på å leie ut. Bolighaiene lever fett på status quo i boligpolitikken.

For å gjøre noe med boligkrisa er det åpenbart at det må bygges mer. Det offentlige må ta mer byggeansvar og tilby levelige leiepriser. Men det hjelper ikke

fakta:

bare å bygge boliger hvis de kjøpes opp av spekulanter.

At SV er det eneste partiet som tør å ta til orde for omfordeling på boligmarkedet vitner om feighet blant de andre partiene. Hvis vi skal få gjort noe med boligkrisa, må vi skattelegge bolig nummer to, tre og fire langt hardere enn i

Boligprisene i Norge vokser mer enn noe annet sted i verden. Konsekvensen er stadig høyere gjeld i husholdningene. En gjennomsnittsbolig er i dag nesten dobbelt så dyr som i 2002. Selv våre nærmeste naboland har hatt en betydelig svakere utvikling enn oss, og i eurosonen har prisstigningen vært på 33 prosent siden 2002, ifølge OECD.

6

DEL GODENE 1/2013

dag. På den måten gjør vi det mindre attraktivt å blåse opp boligmarkedet, så det blir rimeligere å eie og rimeligere å leie.

Boligmarkedet står i dag for den største og mest systematiske overføringen fra fattig til rik vi har sett her til lands siden husmannssystemet ble opphevet på 1800-tallet. Dagens boligpolitikk er

Denne utviklingen kan ikke fortsette. SV vil skape et sunt og rettferdig boligmarked ved: • Å øke skatten på å eie boliger man selv ikke bor i (gjelder ikke hytter og fritidseiendom). Det vil SV gjøre ved å fjerne skattefordelen i formuesberegningen for

en uhellig  allianse mellom Høyre og AP: Mens det var Høyre som sto for dereguleringen av markedet, er Arbeiderparitet ansvarlig for å videreføre arven. Det er på tide med politikere som tør å tale overpriviligerte hushaier midt imot. Andreas Halse er leder i Sosialistisk Ungdom

bolig nummer to for å dempe prisveksten og redusere boligspekulasjonen. • At myndighetene tar større ansvar for å øke boligbyggingen med vekt på økt boliger ungdom, nyskilte og førstegangsetablerere har råd til.


Issifou Koanda Kvifor bør du bli valt inn på Stortinget til hausten? Å bli valt inn på Stortinget vil vere ein døropnar for fleire norske med afrikansk bakgrunn og vise at alt er mogleg i Noreg. Eg ønskjer å bli eit førebilete og håp for mange minoritetar i landet. Eg brenn for ei rettferdig verd der vi bryr oss om miljøet og menneska.

Hallgeir Langeland

Kva er det aller beste med Aust-Agder? Folket. Folket. Her tør vi å satse på nye tankar og idear. Vi har den beste sommarstaden i Noreg. Vi har sol, sjø og strender.

Kvifor fortener du attval til Stortinget? Utan SV-Hallgeir får klimavennlege transportløysingar store problem.

Lovar du å stupe på SVs sommarfestival i Fevik i august? Eg kan ikkje love nokon ting. Men den som ventar lenge, ventar ikkje forgjeves!

Tekst: christian samuelsen Illustrasjoner: Olivia Corso Salles

Som det miljøvennlige partiet SV er, sørger Nasjonal Transportplan (NTP) selvsagt også for en solid klimagevinst. Og er du en av disse evinnelige friskusene som på død og liv skal sykle over alt, bør du ta av deg sykkelhjelmen for SV og tidenes satsing på sykkel! Det siste Norge trenger nå, er en politikk for skattekutt og nye, dyre motorveier slik den borgerlige opposisjonen ønsker. Da vil vi ende opp som et land fullt av gretne bilførere rundt byer som kveles i eksos. Løsningen på dette problemet lyder det klingende navnet Nasjonal Transportplan 2014 - 2023. Den er starten på en grønn transportrevolusjon som vil endre måten vi lever og bor på i store deler av Norge. Vi skal bruke mindre bil, sykle mer og ta mer jernbane og kollektivtrafikk. Det blir kortere reisetider, mindre kø og reduserte C02-utslipp.

På sporet av en ny periode Er du blant pendlerne som fra tid til annen mister besinnelsen av forsinkelser, innstillinger og «buss for tog»? Til deg tilbyr Nasjonal Transportplan 20142023 dobbeltspor og hypermoderne tog med toppfart på 250 km/t. Det blir avgang hver halvtime til og fra Hamar, Tønsberg og Fredrikstad. Etter hvert utvides dette til Halden, Skien og Lillehammer.   Forbrødringen mellom våre to største byer vil også skyte fart. Det blir nemlig dobbeltspor mellom Bergen og Arna og hyppigere avgang med lokaltog. Det blir planlegging og oppstart av Ringeriksbanen, som reduserer reisetiden mellom Oslo og Bergen med inntil en time. På Trønderbanen og Meråkerbanen skal det brukes 3,9 milliarder til modernisering og elektrifisering som vil gi hyppigere avganger, 20 minutter redusert reisetid og reduserte C02-utslipp.

Urbant og kollektivt Ettersom befolkningen generelt og byfolket spesielt øker som aldri før om dagen, vil transportbehovene i byene øke drastisk. Dersom vi fortsetter med dagens politikk vil køene og utslippene øke. Men også her klarer Nasjonal Transportplan 2014-2023 brasene: SV kjempet gjennom at vi nå skal gi 26 milliarder til nye bymiljøpakker som skal hjelpe byene til å utvikle mer og bedre kollektivtrafikk. Samtidig må byene lage avtaler med staten der de forplikter seg til å øke kollektivandelen og redusere bilbruken. Det blir en sunn miljøkonkurranse som vil gi deg bedre kollektivtrafikk, redusert reisetid og reduserte utslipp der du bor.

Milliarder til distriktene Glem Robin Hood. Den moderne varianten heter Nasjonal Transportplan 20142023 og han tar fra store veiprosjekter i byområdene og gir til mer grisgrendte strøk. Det investeres mange titalls milliarder i gode og trygge bruksveier i distriktene, til rassikring og bedre vedlikehold. Vi etablerer en helt ny satsing på 3 milliarder kroner for å overføre gods fra vogntog på utrygge veier til miljøvennlig sjøtransport langs kysten.

Et blidere Norge Norge har forpliktet seg til store kutt i CO2-utslippene. Også her vil kamerat Nasjonal Transportplan yte sin skjerv: Satsingen på jernbane og sykkel gir alene tre ganger så store reduksjoner i utslippene som satsingen på vei. Dersom man når målet om at trafikkveksten i de store byene skal tas med kollektiv, sykkel og gange kan man på sikt få en reduksjon på inntil en million tonn CO2 i året. Det tilsvarer like mye som de årlige utslippene fra 430.000 biler. Konklusjonen blir derfor: Nasjonal Transportplan 2014-2023 – for et raskere, friskere og blidere Norge!

Kva er den beste aksjonen du har vore med på? Då eg måla eit fotgjengarfelt som Vegvesenet påstod at dei ikke kunne måle, men som dei måla ferdig éin dag etter min aksjon.

Kva er det viktigaste du skal få gjennom på Stortinget i neste periode?

Slik forandrer NTP DIN hverdag Du får ikke pløyd deg gjennom like mange Knausgård-bøker på toget. Til gjengjeld kan du sove lengre om morgenen, puste friskere luft og møte flere glis på bussen.

Gul midtstripe i distrikta, utbygging av lyntog mellom dei større byane i Noreg og mot Europa, kollektivsatsing og gang- og sykkelstiar utan sidestykke i byane våre.

Lillehammer

-51 min.

Brumunddal

Moelv

Hamar

-28 min.

Stange Tangen Eidsvoll Gardermoen

Lysaker Sandvika Asker Drammen

Ny SV-reisetid i 2030: OSLO-LILLEHAMMER I dag: 2.14 t, ny tid: 1.23 t

Lillestrøm

Oslo S

OSLO-HAMAR I dag: 1.23 t, ny tid: 0.55 t

Ski

OSLO-TØNSBERG I dag: 1.22 t, ny tid: 1 t

Sande

-22 min.

Holmestrand Skoppum

Moss

Tønsberg Stokke Torp

Skien Porsgrunn

-56 min.

Rygge Råde Sarpsborg

Fredrikstad

Sandefjord Larvik

OSLO-SKIEN I dag: 2.40 t, ny tid: 1.44 t

-21 min.

OSLO-FREDRIKSTAD I dag: 1.08 t, ny tid: 0.47 t

Halden

OSLO-HALDEN I dag: 1.45 t, ny tid: 1.08 t

-37 min.

PENDLER-HEAVEN: Farvel forsinkelser. Med NTP kan du sove lengre hver morgen!

WHAT’S IN IT FOR ME?

220 milliarder til miljøvennlig transport de neste 10 årene Bedre kollektivtrafikk i tettbygde strøk Flere og tryggere sykkelveier

26,1 8,2

Mer og raskere tog til jobb

167,8

286,5

19,4

Jernbane Gange og sykkel Bymiljøavtale Kyst Vei Nasjonal transportplan, fordeling i milliarder kroner

FRAMSKRITT: Et kvikkere, friskere og blidere Norge med NTP.

NORGE PÅ SKINNER 1,6 3,9 mrd mrd

3,9 mrd

3,9 mrd TRØNDERBANEN

DOVREBANEN

Modernisering av Trønderbanen og Meråkerbanen i Sør- og Nord-Trøndelag

Venjar - Hamar, dobbeltspor

OFOTBANEN

DOVREBANEN

Bygging av lange kryssingsspor

BERGENSBANEN

Bergen - Fløen - Ulriken - Arna, dobbeltspor

RINGERIKSBANEN Sandvika - Hønefoss

VESTFOLDBANEN

Nykirke - Barkåker og Drammen - Kobbervik, dobbeltspor

VESTFOLDBANEN

Farriseidet - Porsgrunn, dobbeltspor

Langset - Kleverud, dobbeltspor

11,9 mrd 3,2 mrd

ALNABRU GODSTERMINAL

3,5 mrd

1,5 mrd

18,4 mrd

8,3 5,6 mrd 8,0 mrd 3,0 mrd mrd

Fornyelse og kapasitetsutvidelse

FOLLOBANEN

Oslo - Ski, dobbeltspor og ombygging av Ski stasjon

ØSTFOLDBANEN

Sandbukta Fredrikstad (Seut), dobbeltspor

VESTFOLDBANEN

Holm - Holmestrand Nykirke, dobbeltspor

Fart og fres: Har du trimma Granada eller flunkende ny Audi TT? Glem det, Bergensbanen parkerer deg før du kan si Nasjonal Transportplan 2014-2023.

DEL GODENE 1/2013

7


portrettet

Navn: audun lysbakken Alder: 35 Stilling: partileder i sv og førstekandidat for hordaland sv

M

ed et landsmøte friskt i minne, legges det ikke skjul på at undertegnede gleder seg til å møte Audun Lysbakken. Et landsmøte der lederen holdt en tordentale mot sutreklassen til et samlet trampeklapp, og et landsmøte som virket mer samlet enn på lenge. Det er ingen tvil om at denne mannen er klar for valgkamp.

fra hverdagen til folk. Nå er jeg opptatt av at venstresida skal ha ideologi, prinsipper og visjoner, for uten det blir hverdagspolitikken retningsløs. Samtidig hjelper det lite å ha fine samfunnsmodeller på skrivebordet om man ikke har konkrete løsninger på konkrete problemer folk møter i hverdagen. Jeg mener jo at venstresiden er mye bedre enn sitt rykte, jeg kjenner få av de virkelighetsfjerne fremmedordsbrukerne.

Hei, Prins Lysbakken. Du er like søt som en labrador, er det lov å klappe deg?

Men du kan jo fremmedordene, så du skjønner jo hva de sier?

– Åah, takk! Det kommer an på hvem du er. Jeg er veldig glad i labradorer, jeg hadde en selv da jeg var liten. De er ganske tøffe og sterke – og til å stole på.

– Det er jammen meg ikke alle jeg kan heller. Men jeg mener at de fleste av dem ikke er aktive på venstresida – det er vel heller de som sitter i ro og ironiserer over andre menneskers engasjement.

Naaw. Hvordan er det å være politikkens Jared Leto? Jenter mellom tjue og førti drømmer om deg, syklende til jobb mens mennene deres ammer. Når skal trailersjåførene og kioskarbeiderne få øynene opp for deg? – Tja, nå har det faktisk vært litt manko på sykkeljenter som har stemt på oss i det siste òg, så det viktigste målet nå er å vinne de tilbake igjen.

Hvor syklet de hen?

Men når det er sagt, så er det vel kun venstresida som tør å ta et oppgjør med seg selv i offentligheten? – Ja, og det er mange andre som burde gjort det. Jeg er litt lei av den greia der. Selvkritikk er viktig, men selvpisk trenger ikke nødvendigvis være så konstruktivt. Alt for mange på venstresida er for kritiske til seg selv. Vi må også ta oss tid til å være stolte av oss selv når vi er det landet i verden som er nærmest de idealene vi slåss for. Det er veldig mye sosialisme i det norske

– Jeg tror mange er opptatt av miljø, men mener det er vanskelig å gjøre noe med. Mange venter på at politikerne skal gå foran, akkurat som i alle andre store spørsmål. Når det gjelder klima, står vi alene om å snakke om det. Det er en enorm frustrasjon, da det aller viktigste spørsmålet ikke forblir viktigst i den politiske debatten. Når politikerne ikke tar det alvorlig nok, gjenspeiles det i det norske folket. Men vitenskapen viser jo og nå at klimaendringer ikke bare er noe som kan skje i framtiden – de er allerede i gang rundt oss. Vi har vist gjennom flere år i regjering at vi er et parti som kan gjøre noe med det. Og vi er i gang med å snu norsk samferdselspolitikk, penger brukes på kollektivtrafikk i byene og på jernbane. Vi har slåss og vi slåss fortsatt for å verne viktige områder mot oljeindustrien, slik at Norge skal bli et mindre oljeavhengig land. Det kan godt hende det ikke er så sexy, men til syvende og sist i politikken, så varer ærlighet lengst.

Nå har jo venstresida tatt et skikkelig oppgjør med seg selv i offentligheten, der røverspråk og akademikerord har tatt for mye av plassen kontra arbeidsneven. Hva sier du? – Jeg tror det er riktig at venstresida har vært for fjernt

8

DEL GODENE 1/2013

Kan tålmodigheten din være en svakhet noen ganger? Hvorfor fillerista du henne ikke? – Jeg kan bli veldig sint jeg, men jeg tror man kommer lengre…

…med å være labrador? – He he, nei. Men med å vise at vi har rett. Og jeg tror at veien mot å overbevise folk om at vi har rett, går mindre gjennom «show» og mer gjennom saklig argumentasjon. I den her saken er det ingen tvil om at vi sitter med fakta på bordet. Og jeg kommer til å insistere på å få et svar fra Siv Jensen.

Men sist jeg sjekket, var det å rope i Caps Lock òg en glimrende mulighet til å få «folk flest» med seg? – Vi roper høyt når det er nødvendig. Derfor har vi turt å ta et oppgjør med sutrekulturen i landet vårt, altså de rikeste i Norge.

Ah, namedrop noen navn, da! – Ja, lett. «Verre kan det ikke bli», sa Olav Thon om Norge. I 2012. Og Stein Erik Hagen har jo sammenlignet Norge med en sovjetstat. Mange av de rikeste i Norge klager som om det var de som hadde det vondest. Jeg har ikke noe behov om å henge ut folk fordi de har mye kapital. Men de bruker den makten og innflytelsen til å skape et vrengt bilde av det norske samfunnet, og til å skape et bilde av at det er lavere formueskatt som er det viktigste vi kan gjøre for velferdsstaten, mot å hjelpe de som har minst. Og da blir jeg forbannet. Noen må si fra om det, og det gjør SV. Den dagen vi blir populære hos Thon og Hagen, har vi gjort noe grundig feil.

– Endel av de havnet nok i sofaen og ble usikre en stund på hvor de hadde oss. De fleste unge mennesker har et klart bilde av hva regjeringen er, men ikke hva SV er. Vi har måttet gjenskape bildet av oss selv i den politiske debatten – det får vi til nå. Men SV skal ikke være et parti for en bestemt type mennesker. SV skal òg være et parti for trailersjåførene og alle andre grupper av samfunnet – med unntak av de aller rikeste. SV er et folkeparti, og veien dit går ikke ved å gjøre seg til lags med alle. Det er noen som ikke liker SV òg: De som har mest penger i landet vårt, de som synes likestillinga har gått for langt og de som ikke liker muslimer trenger ikke stemme på oss. Vi deltar ikke i den dansen rundt sentrum i norsk politikk.

Det er da så usexy med miljø og sånn, det er da ingen som bryr seg om det, bortsett fra 4-5 % av norske velgere?

skapte klimaendringer. Hun skal ikke få slippe unna det.

Får skipsreder John Fredriksen lov å komme hjem igjen, om han spør? samfunnet. Vi vil at det skal bli mer, men vi kan ta oss tid til å være stolt av det vi har fått til til nå.

Hvorfor skryter ikke SV mer av seg selv? Det er jo ingen andre som gjør det… – Det er helt sant, det er en jobb vi må gjøre sjøl. Det ligger òg i vår rolle som et fløyparti i norsk politikk å være kontroversielle, det er vår jobb å lansere de forslagene som alle ler av i begynnelsen, men som de fleste i senere tid ser er fornuftig. SV er et kontroversielt parti, derfor må vi være tykkhudet og finne oss i en del utskjellinger og latterliggjøring. Men vi må nok være flinke til å huske på at om ikke vi snakker fint om oss sjøl, så er det ingen andre som gjør det heller. Samtidig er jeg opptatt av at vi som radikalt parti ikke må være fornøyd med tingenes tilstand. Vi er stolte av hva vi har fått til, men vi er samtidig utålmodige etter å forandre mer.

Sa du at du var utålmodig? Hvorfor viser du det aldri? Da du eksempelvis sto på direkten og diskuterte klimapolitikk med lederen av fløypartiet på den andre sida? – Jeg prøvde å være pedagogisk og la henne svare på spørsmålet mitt om hun mener det finnes menneske-

– John Fredriksen er hjertelig velkommen hjem, så lenge han betaler sin andel med skatt som alle andre. Det er helt uforståelig for meg at noen mennesker kan ha det synet at siden de er rike, skal de være unntatt den samme plikten som alle arbeidsfolk har. Arbeiderne til John Fredriksen betaler skatt, så hvorfor skal ikke han det?

Finnes macho-Audun? Du er jo partileder, på Stortinget og tobarnsfar. Får du noen gang tid til å kle av deg ute i villmarka og ta et skikkelig villmarksbrøl mens du tørker deg i rompa med mose, kontra å stå på huk i dress i barnehagen? – Jeg har altfor liten tid til det. Men jeg har en jegerprøve som jeg ikke har fått fullført med å gå på jakt.

Ryper da, eller... – Ja. Det nærmeste jeg har kommet er leirdueskyting. Men SV, kona og ungene mine tar omtrent all tiden min. Så jakt, fotball og henging med kompiser må legges på hylla fram til etter valget.

Hvor mye irriterer Rødt-leder Bjørnar Moxnes deg? Han kan jo si og gjøre omtrent hva han vil, mens du må dempe deg så ikke Jens blir grinete? – Ingenting. Vi har mulighet til å påvirke alle viktige


MENINGER

At ikke alle har de samme mulighetene i Norge, slik noen tydeligvis tror, har aldri vĂŚrt teori for meg, men konkret virkelighet fra min egen oppvekst.

Kampklare Audun

Det er ingen tvil om at Audun Lysbakken er klar for sin viktigste valgkamp noen sinne. Tekst: Kari Kristenen Foto: johanna siring

DEL GODENE 1/2013

9


beslutninger i norsk politikk. Er det én situasjon jeg ikke drømmer om, så er det å kunne protestere for all verden, men ikke få gjort noe. Jeg er faktisk ganske fornøyd med hvordan SV har klart både å ta ansvar og få gjennomslag, men samtidig være en radikal stemme. Vi er ikke blitt noe mindre radikale med årene, eller mindre samfunnskritiske av å sitte i regjering. Og det er ingen små partier som har preget noen samarbeidsregjering som SV har gjort.

Men vet velgerne det? – Nei. Vi var utsatt for en heftig mediekampanje fra opposisjonens side da vi havnet i regjering, og vi gjorde nok noen feil selv òg som gjorde at alt ikke var vellykket i starten. Men når historien skal skrives om de rødgrønne, så vil forskjellen fra de Ap-regjeringene som har vært tidligere være veldig tydelig. Vi skulle gjerne kommet enda lenger, men så lenge kompromissene gjør at vi beveger oss i riktig retning, er det riktig å fortsette samarbeidet. Og retningen Norge har tatt siden 2005, er riktig.

Audun er meget talefør, og på SVs landsmøte fikk han trampeklapp etter en kraftfull tale. Så kraftfull at undertegnede kjenner Blitzere som fikk øynene opp for han. Men hva vet han om å… …brette opp ermene? – Jeg skjønner hva du henviser til, men jeg er drittlei av det broilerstempelet noen prøver å sette på unge politikere. Det er helt riktig at jeg ikke har vært tretti år i arbeidslivet før jeg kom inn på Stortinget. Men hvis man vil at unge mennesker skal ha en stemme i demokratiet, må man akseptere at noen unge folkevalgte kommer inn i politikken tidlig i livet. Det mener jeg er helt nødvendig for demokratiet, og i min jobb er jeg opptatt av å reise rundt og møte og lytte til mennesker. Og ta med meg inntrykk fra flest mulig hverdager rundt om i Norge. Det er det som er avgjørende for å kunne være folkevalgt, at du kan lytte til andres erfaringer.

#Kjennfolket! – Ja. SV gjør politikk ut av menneskers erfaringer. Når det er sagt, så er det viktig at Stortinget ikke blir fylt opp med folk som kun har vært politikere. Derfor har vi òg en stortingsgruppe der vi har folk med masse arbeidserfaring. Vi som kom tidlig inn, skal så klart ikke være politikere hele livet heller, livet må bestå av noe annet også.

Hva gjør du da, om du blir tvunget til å slutte i jobben din sånn eh, helt ut av det «blå»? – Jeg har tenkt å være her og lede SV noen år til, men på et tidspunkt skal jeg nok gjøre noe annet. Jeg hadde to drømmer da jeg var liten gutt: Først skulle jeg bli kaptein på Hurtigruten, fordi jeg dro med Hurtigruten hvert år i alle ferier til der Mamma er fra i Møre og Romsdal. Det innser jeg at er en kompetanse det begynner å bli for seint å skaffe seg, man må ta det fagbrevet og så styre hele skuta. Drøm nummer to var å bli journalist, og det var jo det jeg holdt på med da jeg ble valgt inn på tinget. Så jeg kunne nok tenkt meg å skrive igjen. Jeg elsker å skrive, så bloggen min er mitt lille avisprosjekt.

Foruten at alle bilene har SV-skilt, hva er kult med Bergen? – Det er uendelig mye fint med Bergen. Det er stort sett fint vær hele tida, og da jeg var hjemme i påsken hadde vi sol hver dag.

Nå lyver du, Lysbakken! – Ja, ok, det hender at det regner litt. Jeg er veldig bundet til byen min, selv om jeg er første generasjons innvandrer der. Jeg vokste opp på Nøstet, så jeg er ekte brosteinsunge. Pappa er fra Oslo, mamma er fra Romsdal. Så jeg er nok en innvandrer med nyvunnet kamppatriotisme for byen min. Bergen er en by med utrolig sterkt engasjement og høy temperatur, med et trøkk som det ikke finnes maken til andre steder i Norge.

10

DEL GODENE 1/2013

Ehe. Dine to favorittord er miljø og rettferdighet. Når oppsto rettferdighetssansen din? Er den medfødt? – For meg handler det om min egen oppvekst. Jeg vokste opp i en del av Bergen som den gang var en klassisk arbeiderbydel, med mange familier med sosiale utfordringer. Mange av dem jeg vokste opp med, hadde små sjanser til å lykkes på skolen – veldig få av oss som gikk i den klassen jeg gikk i, tok noen form for videre utdanning. Vi kom fra en del av byen som var underpriviligert – men det var vi jo så klart litt stolte av òg. Det at ikke alle har de samme mulighetene i Norge har aldri vært teori for meg, men konkret virkelighet fra egen oppvekst. Som elev opplevde jeg hva det betydde å ha lærere som ville jobbe på en skole der ikke alt var lett, som ville at de ungene med de største sosiale utfordringene fikk de samme mulighetene som alle andre. Som brant for oss. Det er min form for rettferdighet: Vi skal skape et samfunn der vi har likere muligheter og der det og blir likere resultaturer – det skal ikke spille noen rolle hvilken klassebakgrunn folk har eller hvilken etnisitet foreldrene deres har, eller hvilket kjønn du har. Det er rettferdighet for meg.

Nå har vi vel fått bevis på at SVs «kose- og klatre i trær-skole» oppnår resultater også?

 – Ja, det er jo helt vilt! Det var veldig gøy før de nye skoleresultatene skulle offentliggjøres, at Høyre gikk ut og ropte at dette kom til å gå dårlig. Og da resultatene viste seg å være positive, ropte de «Hurra, det er en viktig dag for norsk skole og Høyre har æren». Det er jaggu meg noen som har frekkhetens nådegave! Det går mye bedre i norsk skole, og det vises at de elevene som har hatt klar framgang er de som i utgangspunktet stilte svakest. Det viser at vi har lykkes med det grunnleggende, nemlig å være inkluderende. Nå foreslår vi en skolehverdag der vi ønsker mat hver dag, for en god del unger kommer på skolen uten matpakke eller å ha spist, og det går selvfølgelig ut over mulighetene. Vi foreslår fysisk aktivitet hver dag på hele grunnskolen, og vi vil ha mer og bedre leksehjelp. Ikke bare utjevner dette forskjellene, men det gir òg muligheter for de flinkeste elevene. Høyre og Frp har en forestilling om at om man styrker de svakeste, så går det ut over de sterkeste elevene. Men i Sverige har de gjort nettopp dette, de har innført nivådeling, privatisert og fått A- og B-skoler. De svenske resultatene går bare nedover, mot de norske som går oppover – også for de beste elevene. Alle tjener på at unger med forskjellig utgangspunkt får gå på skole sammen.

Så egen oppvekst har skapt både sosialist-Audun og pappa-Audun? – Ja. Men jeg har nok blitt enda mer opptatt av barn og unge etter jeg fikk barn selv. Det er klart at hvilke livsfaser man er i har noe å si for hva man er opptatt av. Vi har fått litt kritikk fordi det er så mange småbarnsforeldre i SVs partiledelse, men jeg mener det er veldig flott – er det noe som ikke er godt representert i norsk politikk, så er det travle småbarnsforeldre. Og vi vet akkurat hvordan det er å være i den tidsklemma. Det å bli far selv har gjort at jeg er blitt mer opptatt av barn som politiker. Jeg er enormt takknemlig overfor de menneskene som jobber i barnehagen. Jeg mente det samme om barnehagepolitikk før, men nå har det kommet meg mye nærmere. Som barneminister møtte jeg flere av de løvetannbarna som hadde kjempet seg gjennom en vanskelig barndom. Det berørte meg veldig. Jeg er veldig stolt over at vi har fått til å styrke barnevernet.

Er du et løvetannbarn? – Nei. Jeg kom fra et hjem der foreldrene mine drev et teater. Jeg kommer fra et trygt middelklassehjem med litt lite penger, siden mine foreldre valgte en levevei som ikke var spesielt innbringende. Å drive barneteater gir ikke mye penger i lommen. Men det var et

veldig trygt og kjærlig hjem. Men jeg har sett mange løvetannbarn. Og jeg vokste opp i et miljø som ikke akkurat besto av middelklassebarn, og det har formet meg politisk.

Hvor mange kommentatorpseudonymer har du på nettavisene? – Ingen, men jeg hadde lett skaffet meg noen. Skal jeg være ærlig, så får man lyst til å spy om man dykker dypt nok ned i kommentarfeltene. Jeg har lært meg å ikke lese kommentarfeltet på saker som handler om meg selv eller folk jeg er glad i, men det er ikke nødvendig heller – kommentarfeltene på nettavisene er ikke representativt for det norske folk. Jeg tror nettdebatten kan være en god demokratisk arena, men forutsetningene for å delta må være folkeskikk og respekt for hverandre. Det triste med mange av de debattene er at de verdiene er helt fraværende. Det farligste som kan skje oss er at vi får en offentlighet hvor vi er omringet av folk som mener det samme som oss selv. Nettdebattene pusher oss dessverre i den retningen, fordi det er ingen som orker å gå inn i en diskusjon med noen som er helt uenig når den totale mangelen for respekt er borte. Vi skal møte folk på høyresiden med sterk uenighet, men likevel med høy respekt for at mennesker med ulik bakgrunn enn en selv, kan komme fram til helt andre konklusjoner enn oss. De kan likevel ha gode intensjoner og være bra folk. Det bekymrer meg at vi kan få en silo-offentlighet der vi sitter i hver vår politiske silo og aldri møter motforestillinger.

Her på Stortinget må du jo smile til fienden hver dag, men på facebook kan du jo «hide». Det er jo litt kjekt noen ganger? He he, ja. Men det er likevel farlig. Nettet har en demokratisk effekt, og om vi avsondrer oss fra alle argumenter og synspunkter fra motstandere, så risikerer vi å svekke den viktige demokratiske samtalen i samfunnet. Og det gjør at folk i mindre grad kommuniserer. Nå er det jo slik at vi kan velge hvilke medier vi vil forholde oss til, det er ikke slik at jeg som partileder kan nå ut til hele folket via en TV-debatt, fordi alle ser ikke den debatten lenger. Derfor er det viktig å komme seg ut på gata og prate. Vi holder på å få sosiale ghettoer på nett der folk aldri møter motforestillinger, det bekymrer meg. De som tar på seg ytringsfrihetens kappe og sier at hva som helst skal være lov å ytre anonymt, er med på å skape en debatt der kun fåtallet ønsker å delta. Og som skaper hat.

Jeg har forresten prøvd å spørre deg kun drømmespørsmål nå. Men hva er forresten drømmespørsmålet ditt? – Vi snakker jo mye om duellen mellom SV og Frp for tiden, så kjør på med noe om det!

Å snakke til folk flest kontra det å jobbe for folk flest? – Ja, vi skal jo helst gjøre begge deler. Men det å snakke, så lenge man ikke får gjort noe for folk flest, er jo unyttig. Hovedoppgaven for oss nå er å bevise at alt det Høyre og Frp snakker om i velferd, skole og miljø ikke løser noen problemer. Testen på hvor du virkelig står, er om du klarer å virkelig bruke de virkelig store summene på det du snakker mest om. Vi har brukt de store pengene på skole, barn, helse og velferd, på vei og jernbane. Og vi har økt skattene til de rike. Når Høyre og Frp lover enorme skattelettelser, og samtidig sier de skal gjøre hverdagen bedre for folk, er det ikke troverdig. Ønsker du skattelette til de rikeste, så sier det seg selv at du ikke er troverdig i en debatt om bedre skole og velferd.

Jeg tror han. Det er vanskelig å ikke tro på Audun Lysbakken.


Ådne Naper Kva har du eigentleg tenkt å gjere dersom du blir valt inn på Stortinget? Då skal eg hospitere som BrODD (maskotten til ODD) og moonwalke Skagerak Arena på tvers i fyrste heimekamp etter 9. september medan eg et ei dobbel pølse i brød. Så skal eg dra på jobb og arbeide fram gode løysingar for telemarksfolket.

Kva er di hjartesak? Vekst i Telemark - bustadpolitikk, fastlandsindustrien og samferdsel. Eg er skikkeleg lei gitter og tomme næringsbygg i sentrumskjernene. Kjem Odd til cupfinalen dersom SV vinn valet? Odd kjem stort sett til semifinalen uavhengig av valår. Det er ikkje avgjerande om SV vinn valet – det er meir avgjerande om vi trekkjer tilstrekkeleg mange drittlag frå Bergen. I så fall blir det plankekøyring.

Alf Holmelid Kvifor treng Vest-Agder ein SV-ar på Stortinget? Fordi SV er dei mest konsekvente forsvararane av solidaritet og miljø. Så enkelt!

til energiøkonomisering som mange bedrifter på Sørlandet har fått omfattande støtte frå. Dessutan har vi fått til ei tung kultursatsing med mellom anna Kilden kulturhus med mykje spanande innhald.

Kva er det viktigaste SV i regjering har fått gjennom for Vest-Agder? Vi har ordna med 60 millionar kroner i ekstra midlar til kollektivtransport i Kristiansandsregionen og miljøteknologiordning og støtte

Kven i Vest-Agder taper på å stemme SV? Dei som vil ha større forskjellar i samfunnet, eit avregulert arbeidsliv og mindre merksemd om miljø og klima vil tape på å stemme SV.

Svaret på om Margaret Thatcher var en betydelig politiker, er både sett fra norsk venstreside og for mange millioner av mindre privilegerte briter i 2013 fortsatt «ja, dessverre».

farvel, thatcher nekrolog Hans Olav Lahlum

Ingen kan ta fra Margaret Thatcher at hun var en sjeldent viljesterk og handlekraftig politiker. Ei heller at hun ble en av statslederne som preget sitt lands historie og sin internasjonale samtid. Den ytre livshistorien hennes kunne paradoksalt nok vært et forbilde også for venstresiden. Den handlet om en arbeidsom kvinne som ble valgt og gjenvalgt som statsminister, etter å ha våget å utfordre etablerte sannheter og nedarvede privilegier i en konservativ mannsbastion av et land. Langt mer kontroversiell er hennes politikk og dens følger. Utenriks tok Thatcher avstand fra Moskva-kommunismens diktatur, og støttet demokratibevegelsene i Polen og andre østeuropeiske land. Men antikommunismen og Storbritannias økonomiske interesser ser for Thatcher ut til å ha vært viktigere enn demokratikampen. At hun bidro til å felle et militærdiktatur i Argentina, var nærmest en bivirkning av Falklandskrigen – som fra hennes side handlet om nasjonale interesser og partipolitisk taktikk. Thatcher støttet militærdiktatur bl.a. i Pakistan og Indonesia, kalte ANC for «en typisk terroristorganisasjon» mens den fengslede Mandela utfordret apartheid-regimet i SørAfrika, og fastholdt til det aller siste støtten til diktatoren Pinochet i Chile.

fordi hun ikke ville gi opp en sosial katastrofe av en skattereformplan. Fagbevegelsen og arbeidstakernes rettigheter ble dramatisk svekket – og det var i samsvar med Thatchers mål.

Thatcher ble historisk som Europas første kvinnelige statsminister, men satt i mange år som eneste kvinne i regjeringen og ble ingen pådriver for likestilling. I stedet vakte hun oppsikt med sin berømte uttalelse om at det ikke fantes noe samfunn, bare enkeltindivider og familier. Noen år etter sin avgang foreslo hun at alenemødre og deres barn burde sendes i kloster for å lære seg gode familieverdier. Det kom fra en politiker som verdimessig hørte en fjern fortid til. Historikerne diskuterer om Thatcher er Storbritannias nest viktigste statsminister i etterkrigstiden. Det er hun i så fall etter Arbeiderpartiets Clement Attlee, som i årene etter krigen nasjonaliserte viktige samfunnsinstitusjoner og bygget opp den britiske velferdsstaten. Fire tiår senere skiftet Thatcher Storbritannia over fra Attlees brede fellesspor til et raskere og farligere enkeltspor, ved å reversere en del av hans reformer. Det var et sporskifte som er blitt historisk fordi ingen senere statsminister har forsøkt å reversere hennes politikk.

De som hadde minst måtte betale en stor del av regningen for en styrket nasjonaløkonomi.

Innenriks etterlot statsminister Thatcher seg nok et land med styrket økonomi, hvor flere eide sin bolig og opplevde økt frihet i sin hverdag. Men hun etterlot seg også et langt mer splittet folk, med større forskjeller både mellom landsdelene og samfunnsklassene. De som hadde minst måtte betale en stor del av regningen for en styrket nasjonaløkonomi. Thatcher ønsket at de skulle betale enda mer. Hun la bare motvillig bort et forslag om at sosialhjelp skulle gis som lån, og falt til slutt

Svaret på om Margaret Thatcher var en betydelig politiker, er både sett fra norsk venstreside og for mange millioner av mindre privilegerte briter i 2013 fortsatt «ja, dessverre». Margaret Thatcher var en sterk kvinne som gjorde suksess i sin samtid, men som politisk ble tilbakeskuende mer enn fremtidsrettet. De konservative i Storbritannia vant det første valget etter henne, men tapte de tre neste – for så i 2010 endelig å gjenvinne makten med en langt mer lyseblå kandidat. Kåre Willochs høyrebølge på 1980-tallet var aldri tilnærmet like stor og blå som Thatchers, og deler av politikken Erna Solberg går til valg på i 2013 kunne blitt kalt sosialisme i Thatchers terminologi. Blant ledende norske politikere var illustrerende nok FrPs Siv Jensen den som gikk lengst i å lovprise Thatchers politikk 8. april 2013. Som en skjebnens ironi falt FrPs 40-årsdag da sammen med Thatchers dødsdag.

Foto: Wikimedia commons

Bekymringsmelding Maggie Thatchers død har fått mye oppmerksomhet, også her i Norge. Lederne i både Unge Høyre og FpU har kommet med klare hyllester av Thatcher og snakker om henne som et av sine største politiske forbilder. Det samme har Erna Solberg og Siv Jensen gjort med utførlige kronikker om Thatchers storhet. Høyresida skal gjerne få beundre Thatchers mot og kompromissløse stil. Det som bekymrer meg er at høyresidas ungdom også lar seg inspirere av hennes politikk. En ting er Thatchers tvilsomme holdninger til homofili («Children who need to be taught to respect traditional moral values are being taught that they have an inalienable right to be gay»), det tette båndet til Pinochet og motstanden mot Mandelas frihetskamp i Sør-Afrika. Det aleine burde være nok til å dempe den nesegruse beundringa. Men det som virkelig provoserer og skremmer er romantiseringa av Thatchers økonomiske politikk.

Når Siv Jensen skriver at «Thatcher tok et helt nødvendig oppgjør med en fagbevegelse som hadde gjort uansvarlighet til sin fanesak» vitner det om en forakt for fagbevegelse og arbeidsfolk som er direkte skremmende. At et parti som banker på dørene til regjeringskontorene har så liten forståelse for arbeidsfolks kamp for sine rettigheter og arbeidsplasser er både skummelt og skammelig. Thatcher er politikeren som overlot hele byer til arbeidsledighet og sosial nød, dreiv aktiv fagforeningsknusing og kutta i toppskatt mens hun stramma inn velferdstjenestene. I følge Thatcher og co måtte folk ta ansvar for egen velferd. For når alt kommer til alt, «There is no such thing as society». Det er altså denne politikken som inspirerer og engasjerer den unge høyresida. Og med en høyreside som snakker mindre og mindre om sin egen politikk kan det være greit å la dem minne oss på hvilken tradisjon de tilhører og hva som står på spill ved høstens valg. Jeg syns det er skammelig å ha fagforeningsknuser Thatcher som politisk forbilde. Og jeg blir oppriktig bekymra over ungdomspartier som hyller en politikk som sendte tusener ut i arbeidsledighet og nød. Heldigvis finnes det en motgift. Don’t panic – organize! Tekst: Mina Finstad Berg, GENERALSEKRETÆR I SU

DEL GODENE 1/2013

11


street vice

Vibeke Johnsen Kva blir viktig om du blir valt inn på Stortinget til hausten? Opphald for alle ungane våre som har budd lenge i Noreg, og som skal sleppe å bruke meir av barndomen sin på utrygg venting. Elles trur eg Stortinget har godt av ein nynorskfeminist, som er oppteken av eit inkluderande arbeidsliv, kom-

knock out for venstre

Denne posteren med forslag om å fjerne forbudene mot poker og boksing kom beleilig i dét vår kjære Cecilia Brækhus hadde banket ei gammel dame fra USA sønder og sammen i ringen. Vi er helt enige, Venstre: La oss banke ihjel hverandre og spille hverandre blakke. He he, nei. SV sier seg uenig med Venstre og legger med vårt eget argument «Don’t hate the player, hate the game». Dessuten ser alt mye kulere ut med hjelm.

Thinking of our 1st Lady of girl power, Margaret Thatcher, a grocer’s daughter who taught me anything is possible…X Geri Halliwell at jenter for at du banet vei for Takk, Maggie Thatcher, dt i trusa. run e tiske flagget og sprad kunne kle seg i det bri

kvifor bli politikar?

Lei inn Pamela Anderson til bursdagen din!

Dei fleste blir med i politikken fordi dei er oppteken av ei eller anna sak, som miljø eller antirasisme. Nokon veldig få klatrar heilt til topps og får æra av å styre eit land. Men når du fyrst har blitt statssjef, kva skal eigentleg du bruke all makta til? La deg inspirere av nokon av dei perfeksjonerte diktatorane i verda:

Prins Haji Abdul Azim av Brunei ville gjere noko ekstra ut av trettiårsdagen sin, og leigde like godt inn Mariah Carey, Faye Dunaway og sjølvaste Pamela til å underhalde. Ein god idé for å piffe opp festen?

Gje deg sjølv heider og ære!

Lag din eigen høgtidsdag!

President Yahya Jammeh i Gambia synst omverda set for lite pris på innsatsen sin, og har teke saka i eigne hender. I 2010 slo han fast at president Obama har gjeve han prisane «President’s Volunteer Call to Service Award» og «Platinum Award 2009». At Det kvite hus nektar for utmerkingane er sjølvsagt berre ein detalj.

Det finst jo dagar for alt mogleg, og kven hugsar eigentleg kvifor vi feirar pinse? President Nursultan Nazarbayev i Kasakhstan har no innført 1. desember som høgtidsdag til minne om fyrste gong han blei valt som president. Og det er grunn til å feire: Nazarbayev fekk 98,78 % av stemmene.

Vil du ha fleire tips? Sjekk ut diktatornytt.wordpress.com eller kjøp boka Kanskje jeg kan bli diktator av Mikal Hem.

12

DEL GODENE 1/2013


munar som ønskjer folk velkomne, internasjonal solidaritet, og som badar for reint hav og reine fjordar heile året. Kvifor det er viktig for Sogn og Fjordane at SV er i regjering? Fjell- og fjordfylket er utsett ved eit villare og våtare vêr, og treng klimaforkjemparen SV i regjering. Dessutan: Lokalsamfunna i Sogn og Fjordane får god skule og omsorg med felleskapsløysingar, ikkje anbod og privatisering. Miljø, rettferd og solidaritet er rett og slett godt for folk, også i Sogn og Fjordane.

Du skal bade i alle kommunar i fylket. Kven ville du teke med deg på badetur, og kor? Kanskje eg skal invitere med meg mentoren min, Kristin Halvorsen, til ein liten symjetur i isbitane i Nigardsbrevatnet? Eg trur nok likevel invitasjonen går til næringsminister Trond Giske: Bli med på symjetur i deponifri Førdefjord, så kan vi ta ein alvorleg prat om grøn næringspolitikk og deponifrie fjordar.

løsgjengerloven Politiske partier har ment mye rart gjennom tidene. Men det går vel en grense hos de fleste? Bli med på en runde Fleip eller fakta – mener et norsk parti dette?! 1. Du er «småsparer» om du har opp til 20 millioner kroner i formue. 2. Forby trådløst internett på norske skoler! 3. Vi bør fjerne likestillingsloven og sparke Likestillingsombudet.

svar:

Bård Vegar Solhjell Kva har du gjort som gjer at du fortener attval til Stortinget? Eg har mellom anna bidratt til å få på plass ei rekkje tiltak for å kutte de norske klimagassutsleppa og å få på plass ei kraftig satsing på gang- og sykkelvegar, samt kollektivtransport i åra framover. Trafikkveksten i byområda skal vi ta med buss, bane, sykkel og gange. Kva er det viktigaste du skal få gjennom på Stortinget for Akershus i neste periode? Eg skal jobbe for ei kraftig satsing på tog og annan kollektivtransport i Akershus. Akershus er eit fylke i vekst, og vi må både planleggje og

Kva er det viktigaste SV i regjering har fått til for Vestfold? Vihar fått til så mykje! Men eg er særleg stolt av to ting: Ein modernisert Vestfoldbane med dobbeltspor, stasjon i Sandefjord og høgfartsstandard – 250 kilometer i timen.

3. Fakta. FrP vil fjerne likestillingsloven og sparke Likestillingsombudet. 2. Fakta. Miljøpartiet De Grønne har dette i sitt gjeldende partiprogram. 1. Fakta. Høyre frontet sitt ønske om at formuesskatten skulle ha et bunnfradrag på 20 millioner kroner ved at det vil verne «småsparere».

Kva for ein vestfolding håpar du stemmer SV til hausten? Barneombudet, Anne Lind-

– enden av visa på en nyansert og moden kronikk fra leder i Unge Høyre, Paul Joakim Sandøy

toret Opplysningskon

Korleis feirar du at Justin Bieber har lagt alle sine tre Noregs-konsertar til Akershus? Eg feirar med setje på den siste Motorpsycho-plata.

Inga Marte Thorkildsen

Dessutan tek vi kampen mot familievald og for barns rettar med barnehus til Sandefjord, Alternativ til Vold-kontor i Tønsberg og gratis, landsdekkande telefonline for incest- og seksuelt misbrukte og deira pårørande, drifta av incestsenteret i Vestfold.

«Nå er tidspunktet for å diskutere forskjellen mellom for eksempel Chavez og Thatcher. «Her er derfor mitt bidrag til deres ettermæle: Chavez var en autoritær sosialist som undertrykte sin egen befolkning, mens Thatcher reddet den frie verden.»

byggje nok bustader. Vi må lage buområde med kvalitetar folk ønskjer og plassere dei slik at reisebehovet blir minst mogleg. Og så skal eg jobbe for ein stadig betre skule for alle.

boe! Slik kan vi arbeide for barns rettar i Noreg òg etter valet. Kva er det penaste du har å seie om Frp? Frp hjelpte oss med å få på plass barnehageløftet – og det skal dei ha takk for. Dei bidrar òg til å understreke kor viktig det er med eit sterkt SV for å sikre miljø, likestilling, ein human innvandringspolitikk og ein integreringspolitikk som fungerer!

Heikki Eidsvoll Holmås

«I like big cuts, and I cannot lie»

- SV: 1-0

Kva er det som gjer Oslo til verdas beste by? I Oslo kan du grille i parkane, bade på øyane og gå på ski i marka. Oslo skal vere ein by for alle. Det finaste med heile Norge er ikkje Hardangerfjorden, det er ikkje Bryggen i Bergen, det er ikkje den nye hoppbakken i Holmenkollen. Det er det at vi har små lønns- og klasseforskjellar og at vi satsar på felleskapen. Vi deler for å skape. Det har ikkje skjedd av seg sjølv, men har vore eit resultat av politisk kamp. Kva vil du kjempe for på Stortinget til hausten? Eg vil kjempe for rettferdig fordeling av makt og pengar og for at mine framtidige barn ikkje skal leve i ei verd trua av klimaendringane. For

Oslo ønskjer eg å kjempe for ein grøn og inkluderande by med sykkelvegar og kollektivtrafikk. Eg ønskjer å vere med på å lage løysingar der vi tek vare på kvarandre og satsar på fellesskapen. Kva er likskapen mellom å jobbe som bartender på Mono og å vere utviklingsminister? I båe jobbane må du vere glad i folk, og like å høyre på kva dei har å seie. Folk flest er bra folk – anten dei bur i Tanzania eller på Furuset.

DEL GODENE 1/2013

13


Kirsti Bergstø Kva er det aller beste med Finnmark? - Det er mykje bra med Finnmark, men det aller beste er folk, fjell og fjord av flottaste slag! Kvifor treng finnmarkingane ein sosialist på Stortinget? – Finnmark er rik på ressursar, men det er ikkje gitt at dei

kjem oss som bur her til gode. Det trengst ein sosialist på tinget for å setje folk, fisk og fornybar energi framfor omsynet til mest mogleg overskot til trålarar, mineralselskap og oljeindustri. Blir det mindre mygg i Finnmark dersom SV gjer eit godt val? – Nei, men myggstikka blir jamnare fordelt.

Anne Kolstad Kvifor bør du kome inn på Stortinget til hausten? Fordi vi treng ei ung åleinemor med allsidig arbeidsbakgrunn på tinget, som prioiterer miljø aller øvst. Kva er det viktigaste regjeringa har gjort for Nord-Trøndelag? Eltog på Trønderbanen og Meråkerbanen!

Kva for ein trønder synst du skal stemme SV til hausten? Alle som er opptekne av miljø. Kvinner som vil ha likestilling, heiltid og likelønn. Foreldre som vil ha barnehageplass og fellesskule med god kvalitet. Yrkesfagselevar som vil ha lærlingplass, unge som skal kjøpe bustad og folk i fagrørsla som er kritiske til EØS. Alle desse bør stemme SV til hausten!

BARNAS MINISTER

Inga Marte Thorkildsen mener vi har fått en grunnleggende endring når det gjelder samfunnets syn på barn. Aldri har barn blitt tatt mer på alvor.

Tekst: Ane Marte Hammerø

Aldri har vi heller hatt en barneminister som har fått så mange positive tilbakemeldinger fra barn. Kan det være fordi vi for første gang har en barneminister som virkelig lytter til dem det faktisk er snakk om? Vi møtte Inga Marte Thorkildsen etter hun hadde fått ros fra barnevernsbarna og roser fra barnevernsproffene.

Hvorfor er det viktig at barn får medvirkning i barnevernsaker? — Fordi det er barna det handler om. Barnet er hovedpersonen. Det handler det om respekt og trygghet for barna. Å være informert om hva som skjer er avgjørende for at hjelpen som gis skal virke. Og så handler det om barns menneskerettigheter. Barn har rett til å medvirke, og de har rett til å si sin mening i saker som angår dem.

I brevet du fikk fra Sofie og Barnevernsproffene, skrev de at de satte pris på at under deg som barneminister ble de nå sett på som likeverdige. Kommentar? – Jeg har vokst opp med en mor som alltid sa at «barn er folk». Hun er førskolelærer og har alltid vært veldig opptatt av å se på barn som kompetente. Før var det sånn at barn skulle bli sett, men ikke hørt. Men nå har synet på barn forandra seg mye, og vi skjønner at barn har veldig mye å si om sin egen situasjon. Vi har gått bort fra å se på barn som familiens eiendom, det har liksom vært “far, mor, barn, hund”. Den utviklinga i synet

14

DEL GODENE 1/2013

på barn og familie, den er verdt å dvele litt ved. Det samfunnsprosjektet vi har handler til syvende og sist om menneskerettigheter, og at de også gjelder i familien.

Du er en minister med ansvar for en rekke etater. Hva er det som gjør at du har engasjert deg ekstra i barnevernet? — Jeg begynte å interessere meg for vold og overgrep som skjer i familien og i nære relasjoner på videregående. Hvorfor får ikke vold i hjemmet den samme oppmerksomheten som volden ute i gata får? Da jeg ble valgt inn på Stortinget, var det med et prosjekt om å politisere det som var privatisert, altså det som var overlatt til hver enkelt. Vi jobbet med slankepress og skjønnhetstyranni, men også vold og overgrep. Etter å ha jobba endel med det fikk jeg en oppvåkning da jeg kom inn i justiskomitéen i 2001.

Jeg så at her var det jo også noen barn involvert! Noen som ikke hadde fått noe oppmerksomhet. I møtet med de ungene så jeg at de var enda mer sårbare enn de jeg hadde jobbet med før. Jeg satte meg inn i forskning og skjønte kjapt at barna ikke bare er vitne til volden, de blir minst like skadet som mora blir. Jeg tror jeg alltid har hatt en drag-

ning mot tabuer og de samfunnsområdene som andre ikke bryr seg like mye med. Det er litt SV’sk. Det handler om rettferdighet og det å være opptatt av de som ikke har så mange talspersoner rundt seg. Da jeg starta i justiskomitéen, havna jeg rett inn i en familievoldssak, og jeg ble sittende med jenta i familien på fanget. Etter mye overtalelse fikk jeg


Marius Meisfjord Jøsevold Kva er hjartesaka di? Hjartesaka mi er ei rettferdig og miljøvenleg nærings- og distriktspolitikk som bidrar til at vi kan dele goda jamnare i heile landet! Har du ein plan for arbeidsplassar og vekst i Lofoten og Vesterålen? Nordlandssamfunnet må byggje

politiet til å ta med seg mora til lege og krisesenter. Jeg var tjuefem og satt med en jente på fanget som lurte om mora hennes kom til å dø, og jeg opplevde at politiet bagatelliserte det. Heldigvis har politiet endret seg enormt siden den gangen.

Hvordan har synet på barnevernet endret seg med årene? Det har endra seg veldig mye. Jeg husker godt hvordan diskusjonene om barnevernet var da jeg vokste opp. Da var det bare negativt, og barnevernet sa nesten alltid «ingen kommentar» i media. Alle andre diskuterte barnevernet, men barnevernet selv deltok ikke i diskusjonen, og barnevernsbarna gjorde seg heller ikke gjeldende i debatten. Nå som kunnskapen rundt barnevernet er blitt større, har også journalistene skjønt hva det handler om. Særlig viktig har det vært at barna selv har deltatt i debatten, og krevd å bli hørt. Tidligere ble barnevernet kritisert for å gjøre for mye for raskt. Nå er den offentlige debatten mer i takt med den faktiske diskusjonen som egentlig handler om at barnevernet heller kommer for seint inn og at de hjelper for få. Jeg er optimist på barnas vegne, for jeg har sett hvor store endringer vi kan få til. Det er mulig å gjøre en forskjell for barn!

Torgeir Knag Fylkesnes

vidare på dei naturlege fortrinna som finst. Det handlar om eit levekraftig landbruk og ein framtidsretta fiskeriog havbrukspolitikk. Det handlar om å gje industrien føreseielege rammevilkår, og ikkje minst handlar det om å heve utdanningsnivået, skaffe fleire kompetansearbeidsplassar og å styrkje offentleg sektor.

Kva meiner du med «Ja til Nord-Norge»? – «Ja til Nord-Norge» er SVs strategi som våre tre fylkeslag i nord går til val på. Vi vil at nordlendingane skal stå i sentrum for framtida i landsdelen, og vi vil at framtida skal bli styrt av berekraftige løysingar.

Heilt ærleg: Synst du tørrfisk er godt? Nei! Tørrfisk luktar og smaker guano!

• Det er opprettet 850 nye stillinger i barnevernet.

Kven er din favoritt-søring? Nelson Mandela.

Gi bort Gratisabonnement på Del GoDene For at SV skal oppnå et best mulig valgresultat trenger vi din hjelp til å nå ut til potensielle SV-velgere! Derfor oppfordrer vi alle lesere til å skaffe oss abonnenter til Del Godene. v Valga

is for

SV –

Nr. 1

Det er viktig at personene du sender oss har sagt ja til å motta avisa. Det er også et premiss at vi får lov til å kontakte dem før valget!

2013

Vervetips: Finn mulige SV-sympatisører ved å gå gjennom kontaktlista på mobilen din, kontakt venner og følgere på sosiale medier eller se blant familiemedlemmer og hør om de kan tenke seg å motta SV-avisa Del Godene fram til valget.

barnevernsløftet • Barn skal få bedre beskyttelse, gjennom flere ressurser til barnevernet og ny organisering. Alle barn som lever i en vanskelig situasjon skal få den hjelpen de har rett på.

Kva er di hjartesak? Om det er éin ting som kjenneteiknar mitt engasjement, så er det å sjå det store i det små. Det er enkeltmenneske sin sjanse til eit godt liv, same kva utgangspunktet er, og det gjeld kva rolle Nord-Noreg skal ha i den store kampen for miljø.

ed m u j v nter akken i e t n r i o f St få sb – Og emier!Audun Ly pr e v r e v

Slik går du fram: Send oss kontaktinfo gjennom våre nettsider www.sv.no. Her finnes også lenker du kan dele på sosiale medier.

• En halv milliard kroner er øremerka til å sikre bedre beskyttelse av barn. • Ved omsorgsovertakelse, skal man sørge for at de barna som ønsker det får ha samvær med søsknene sine, barnevernet skal dessuten følge opp barna og føre tilsyn med fosterhjemmene.

SkaFF Fire eller Flere og Få en aV FølgenDe VerVepremier:

• Utgangspunktet er og blir at barn skal vokse opp hos sine biologiske foreldre. Hvis barnet er i en omsorgssituasjon som ikke er til barnets beste, skal barnevernet gripe inn på en minst mulig inngripende måte. Barnets beste er det overordnete prinsipp i barnevernloven og det grunnleggende prinsippet i barnevernet. • For å styrke prinsippet om barnets beste innfører regjeringa nå prinsippet om tilknytnings- og relasjonskvalitet.

Gi til 4 T-skjorte

Gi til 4 Bærenett

Gi til 15 rørospleddet Lofoten

DEL GODENE 1/2013

15


#kjennfolket

«Dei aller fleste som liker meg, trur at eg liker Frp fordi eg er så mykje i Syden»

med hjartet til venstre Gløym Charter-Svein. Svein Østvik har noko på hjartet. Tekst: Jens Kihl

Kva bryr du deg om? – Eg bryr meg om dei som fell utanfor. Folk som slit med narkotika eller fattigdom, som ikkje klarer å henge med i det rotteracet samfunnet vårt har blitt. Eg synst at nokon må setje ned foten! Der har SV ei viktig oppgåve: Eit utålmodig talerøyr mot pengestyrt materialisme og for kjærleik og ekte livsinnhald. Eg vil at vi skal setje mennesket i sentrum. Det er faktisk heilt greitt å grine når vi ser folk som slit! Det finst veldig mange som treng vår omsorg, men samfunnet har blitt for kaldt. Det håpar eg SV kan gjere noko med!

Kven i Noreg bør skjerpe seg? – Det veit du – det er Frp! Dei aller fleste som liker meg, trur at eg liker Frp fordi eg er så mykje i Syden. Men sanninga er at dei er min store fiende, og at det er det einaste partiet eg ikkje vil ha noko med å gjere. Tenk å ha som mål at det skal vere lov å vere simpel, å vere moralsk ekkel! Det kjempar eg mot.

Kva har du røysta før?

– Eg har for det meste røysta SV. Eg er sosialist, men er redd for at det skal bli for likt, at vi ikkje skal sjå kvar enkelt. Men SV er på parti med dei som fell utanfor - det liker eg. Eg er ikkje så god på verkemiddel, men engasjementet mitt er ektefølt. Eg meiner: SV har dei sterkaste sakene! De bryr dykk om folk. Det kan vere viktig nok med ny asfalt på vegane, men korleis kan du røre eit menneske med det?

Har du eit godt råd til SV? – SV er partiet som bryr seg. Det må de få fram!

Kva regjeringspost ville du hatt? – Tja, kven er det som styrer med fattigdom? Arbeidsdepartementet, kanskje?

Kvifor blei du så oppteken av rettferd? – Faren min var yrkesmilitær på sekstitalet, då narkoen kom til landet. Fleire soldatar ramla utpå, og dette blei for det meste møtt med forakt i Forsvaret. Men faren min hadde eit hjarte for dei narkomane, brydde seg om dei. Og eg hugsar godt at då vi såg sterke filmar i barndomen, grein han alltid på dei rette stadene. Sånt gjer inntrykk. Sjølv la eg merke til alle dei som slit i samfunnet vårt, og det var noko av grunnen til at eg arbeidde 15 år i psykiatrien. Vi menneske er ikkje robotar! No har samfunnet vårt blitt sånn at det er viktigare å late som ein har det bra, enn å ha det bra. I psykiatrien såg eg med eigne auge

at det er fullt mogleg å hjelpe folk som slit, så lenge ein har realistiske forventningar. Eg ville gje folk ein ny sjanse. Men eg møtte mange legar og andre leiarar som ikkje var så opptekne av dette, dei såg ned på pasientane. Eg møtte mange som har møtt harde påkjenningar i livet – vald i barndomen, rusmisbruk. Til slutt har dei ikkje meistra dei harde påkjenningane, og lukka seg inn i seg sjølv. Når folk byrjar leve i marerittet, treng dei mest av alt tryggleik og omsorg over tid, ikkje motgang og fleire nederlag. Vi såg at folk kan bli betre når dei får støtte og hjelp. Det var veldig motiverande!

Kva er rettferd for deg? – Vi i Noreg klagar over dei mest utrulege ting, samstundes som ein stor del av alle menneska i verda aldri har kjent på kva det er å vere mett. Eg har ungar sjølv, og ser korleis trenden er at dei skal ha stadig dyrare ting. Vi blir bortskjemte som folk, og sanninga er at vi ikkje er villige til å gje frå oss hegemoniet i verda. Eller for å vende tilbake til psykiatrien: Kven er «sinnsjuk»: Røkke som kjøper hytte til mange titals millionar kroner, eller nokon som har hatt ein vond barndom og difor slit med traumar? SV må kjempe for ei rettferdig verd som er til å leve med – og i – for alle. Vi ser jo i dag at naturen seier frå, det er ein direkte samanheng mellom naturkatastrofane der ute og vår eigen egoisme. Vi kan godt drite i å bry oss om miljøet, men vi vil få kjenne det – uansett.


Del godene nr 1. 2013