Issuu on Google+

Lyntoget på skinner

Dansk vinner

Afghanistan

Side 7

Side 14

Side 4–6

Venstre om nr.

6/2007

Foto: scanpix

Medlemsblad for Sosialistisk Venstreparti

– Sv skal lytte og lære

Side 3

Forskningsminister Tora Aasland (t.h.) innhenter kunnskap og råd fra fagmiljøene. Her på Forskningsparken i Oslo. Sønneve Ølnes fra Transportøkonomisk institutt ønsket ­velkommen.

B

Sosialistisk venstreparti Returadresse:

Akersgata 35, 0158 Oslo – Tlf: 21 93 33 00


leder

Foto: Sigurd Fandango Kapperud

Åpne ører Nå skal SV lytte, lære og bygge partiet. Så skal vi vinne stortingsvalget i 2009. 10. september var en trist dag for SV. Med bare 6,2 prosent ved kommunevalget forsvant en lang rekke av våre drivende dyktige lokalpolitikere ut av kommunestyrene. Samtidig ble økonomien til SVs fylkeslag betydelig ­svekket. I valgresultatet ligger også en tillitskrise for SV: Mange av våre tidligere ­velgere følte tilliten til oss og vår politikk var svekket. Men i kriser ligger også muligheter. Nå har vi sjansen til å ta store grep og skape noe nytt. I tida etter valget har SVs sentral- og landsstyre, stortingsgruppa og regjeringsapparat arbeidet sammen for å finne ut hvordan vi best kan gjenreise partiet og velgernes tillit. I dette nummeret av Venstre Om kan du lese mer om hvordan.

Her er noen stikkord. LYTTE. «Jeg skal bruke den første tiden til å lytte». Det var tiltredelseserklæringen til både Bård Vegar Solhjell og Tora Aasland da de to tok fatt på statsrådjobbene tidligere i høst. Og i likhet med våre to kunnskaps­ministere, vil SV bruke mye tid det neste halvåret på å lytte. I forbindelse med arbeidet med et nytt arbeids­program for perioden 2009-2013, vil vi gjennomføre en bred innspillsrunde både i og utenfor partiet. Lokallag, fylkeslag og enkeltmedlemmer vil bli bedt om å gi innspill tidlig i prosessen, og egne Gi SV beskjed-møter vil gi organisasjoner og fagmiljøer muligheten til å påvirke SVs politikk. Også idédebatten Verden til Venstre skal bli en bred, åpen prosess, der vi blant annet utfordrer en lang rekke ressurspersoner på venstresida til å tenke stort om SVs framtid. Og under overskriften «Samspill og forankring», vil vi sende sentrale saker på høring i partiet for å sikre en grundig demokratisk behandling. Først ut før jul er langtidsplanen for forsvaret. En ny nettløsning, basert på fri programvare og åpen kildekode, skal sørge for langt mer interaktivitet, dialog og debatt på SVs nettsider. LÆRE. Vi tror noe av det viktigste vi kan gjøre for å styrke SV, er å gjøre oss til et mer lærende parti. Derfor vil vi de neste årene prioritere skoleringstilbudet i partiet svært høyt. Nå ansetter vi en egen studierådgiver og lager egne skoleringsopplegg for tillitsvalgte, folkevalgte og nye medlemmer i SV. Vi er opptatt av at skoleringen ikke skal bli en atskilt del av medlemstilbudet, men henge nært sammen med utviklingen av et nytt arbeidsprogram og et nytt prinsipprogram. BYGGE. Et lyttende og lærende parti er et mer interessant parti å være ­ edlem av. Et nytt SV-medlem vil i 2008 kunne være med på spennende m politikkutvikling, partiets mest omfattende idédebatt på over ti år, en stor nasjonal konferanse, og egne kurs for å lære mer om SVs politikk. Når vi går inn i stortingsvalgkampen i 2009, skal SV ha flere og mer skolerte medlemmer og flere og bedre organiserte lag enn i dag. For å klare dette, vil vi øke den nasjonale støtten til fylkessekre­tærene kraftig. HANDLE. Vi skal lytte, lære, tenke stort og utvikle nye ideer. Samtidig skal vi få til konkrete resultater gjennom praktisk politikk. Bare slik, i kombinasjonen av store visjoner for framtida og små forbedringer av vanlige folks hverdag, kan vi gjenvinne velgernes tillit. Når jeg skriver dette, har vi 652 dager på oss. Det er bare å brette opp ermene og sette i gang.

partisekretær

Liker du å ta bilder? Har du kanskje masse bilder lagret på datamaskinen din som du kunne tenke deg å dele med andre? I forbindelse med Verden til venstre opprettes det en egen nettside med tema­ hefter, nettartikler og diskusjonsforumer. Vi trenger illustrasjonsbilder som kan brukes både på denne siden og på SVs nett-sider generelt. Vi ønsker bilder til følgende tema: • Økonomi og handel • Grønn framtid – Miljø • Klasse og kultur • Feminisme • Uten grenser – migrasjon og minoriteter • Kunnskap – skole, utdanning og forskning • Norge i Verden – geopolitikk • Et sosialistisk folkestyre • Verden til Venstre? Strategi for forandring Premier De fem beste bildene vil bli premiert og fotografen av det beste bildet får en split­ ter ny i-Pod. Vinnerbildene vil bli kåret av en jury ledet av fotograf og billedkunst­ ner Hilde Maisey. Størrelse Bilder som sendes inn vil bli fritt brukt av SV, men vil ikke kunne brukes av andre. Krav til bilde er at det er minimum 1,8 megapixsler stort (1500 x 1200 pixler).

Foto: stig weston

hilsen edle daasvand

Bli med i SVs fotokonkurranse

Send ditt bidrag til bilde@sv.no. Du trenger ikke å presisere hvilket tema bildene dine illustrerer. Frist for innsending 20. januar 2008.

Venstre om Medlemsblad for Sosialistisk Venstreparti. Adresse: Akersgata 35, 0158 Oslo. Telefon: 21 93 33 00. Ansvarlig redaktør: Edle Daasvand. Redaktør: Arun Ghosh. Redaksjon: Lars Kolltveit, Pernille Ødegaard, Kjetil Hillestad, Ulrikke Linge, Line Gaare Paulsen, Robert Kippe og Audun Lysbakken. Opplag: 9 900. Layout: Grafisk Form as. Trykk: Nr. 1 trykk

2

venstre om

nr. 6/2007


Samordningsministeren – Min oppgave er å overbevise alle om hvor viktig forskning er. Vi skal lytte til og lære av landets fagmiljøer, sier Tora Aasland. Før jul skal hun og den politiske ­ledelsen i Kunnskaps­departe­mentet besøke de største universitetene og snakke med de sentrale organisa­sjonene innen forskning og høyere utdanning. Etter omtrent en måned i statsrådstolen har hun markert seg som en minister opptatt av dialog. Framover blir ambisjonen å få et sterkere grep om forskningen som helhet. Av kyrre lekve

– Jeg vil synliggjøre hvorfor det er så viktig å satse på forskning med utgangspunkt i to pilarer. Den første pilaren handler om de store spørsmålene omkring klima, energi og miljø. Dette dreier seg om naturens overlevelse. Her har vi store utfordringer, spesielt ­knyttet til klimaforskning. Jeg vil legge ekstra trykk på å få til mer forskning innenfor klima og alternativ ­energi, sier Aasland. Forskningsministeren har spesielt lagt merke til at det er en stor utfordring å få til tverrfaglig samarbeid rundt klimaspørsmål.

Forskningens natur: – Vi vet ikke alltid hva vi leter etter. Forskningssystemet vårt må være lagt opp slik at det også klarer å finne det vi ikke visste vi lette etter. Mange av de store forskningsframskrittene har kommet uventet, sier ­forskningsminister Tora Aasland. Foto: Kunnskapsdepartementet/Fotografmester Arild Hjelm

– Vi må sørge for at de beste forskerne kan jobbe på tvers over faggrensene med disse store utfordringene. Våre søknadssystemer må ta høyde for slik tverrfaglighet, sier ministeren.

åpenbart at noe av det viktigste for menneskene ute i forsknings-Norge er mer tid – og mer sammenhengende tid – til forskning. Da må vi gripe fatt i alle sider ved dette problemet: søknadsprosedyrer, undervisningspåkjenning, administrative forhold. Alle disse forholdene må trekkes inn i vår forståelse og i vårt grunnlag for dialog, sier Aasland.

Naturens overlevelse og det gode liv

Fra et borgerlig hjem

Aaslands andre pilar for forsking handler om alt som skaper et godt liv for enkeltmenneskene.

Den unge Tora trådde sine barnesko i et borgerlig hjem i Skien. Begge foreldrene var i Høyre. Tora innrømmer selv at det lå et element av opprør at hun ble sosialist, og hun fremhever mange viktige verdier hun har fått med seg hjemmefra. – Både mor og far ønsket å være noe for andre. De viste begge stor omsorg for dem som faller utenfor. Tora forteller hvordan faren, som var lege, dro på hjemmebesøk og unnlot å ta betalt av folk som ikke hadde råd. Moren var alltid en ivrig forkjemper for flere ­barnehager. – Da føles det godt å være med i en regjering som virkelig har gjort en historisk innsats for å sørge for barne­ hageplass for alle, sier Aasland

– Innenfor dette området ligger helseforskning og ­forskning på velferdsstaten. Demokrati og den nordiske modellen er andre temaer innenfor denne pilaren. Samtidig må vi ikke glemme forskningens natur: Vi vet ikke alltid hva vi leter etter. Forskningssystemet vårt må være lagt opp slik at det også klarer å finne det vi ikke visste vi lette etter. Mange av de store forskningsframskrittene har kommet uventet, sier Aasland. Tora Aasland har selv vært forsker. Hun startet som vitenskaplig assistent for Ottar Brox og Vilhelm Aubert, og ble etter hvert forsker ved Institutt for Samfunnsforskning. – Jeg tror jeg klart kan identifisere meg med forskere, også i dag. Min forståelse av dette knytter jeg mye opp til begrepet forskningsevne. Jeg er opptatt av at vi må forsøke å beskrive presist hva det er som skal til for å bli bedre i stand til å frembringe god forskning. Det er

Som så mange andre var det EU-kampen som virkelig vekket hennes politiske engasjement, og etter hvert ble hun Stortingsrepresentant fra Akershus SV fra 19851993. Etter Stortingsperioden har hun vært fylkesmann i Rogaland. I tiden som fylkesmann har hun også vært engasjert i en rekke råd og utvalg som har vurdert ­forskjellige sider ved kunnskapspolitikken.

Nestor og nybegynner Tora Aasland er regjeringens eldste medlem. Forhåpentligvis gir det litt ekstra styrke for å kjempe for gjennomslag for SVs saker. Samtidig er hun den ­ferskeste (sammen med Bård Vegar Solhjell som hun deler Kunnskapsdepartementet med og Barne- og Likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen). – Jeg har gått inn i vervet uten fastlåste oppfatninger. Jeg ser det som min oppgave å fremme debatten og ­diskusjonene både i partiet og samfunnet som helhet. Vi må sette søkelys på hva det vil si å ha en sosialistisk kunnskapspolitikk. – To viktige elementer i en sosialistisk kunnskapspolitikk ligger i begrepene demokrati og mestring. Vi har sett hvordan kunnskap har en sterk demokratiserende kraft. Når alle får tilgang til kunnskap blir de i stand til å delta og bidra. Dessuten opplever de utfordringer og utvikling i livene sine. Det andre begrepet – mestring – er spesielt viktig i debatten om hva vi legger i begrepet kunnskap. For SV må det være åpenbart å være opptatt av et bredt kunnskapsbegrep. I tillegg til de grunn­ leggende ferdighetene må skolen kunne tilby utvikling av flere sider ved enkeltmennesket. – Jeg håper å være med på et kunnskapsprosjekt som gir SVere styrke og entusiasme til å være fremst i ­debatten om hvordan vi kommer oss fra en svart ­oljeøkonomi til en grønn kunnskapsøkonomi, avslutter Aasland.

venstre om

nr. 6/2007

3


afghanistan

Støtt lokale fredsforhandlinger I høst har Afghanistan og Norges militære engasjement i landet vært et brennhett tema ikke minst i SV. av arun ghosh

– SV er gjort til syndebukk i denne diskusjonen, det mener jeg blir helt feil. Det å diskutere Norges ­engasjement og mål er både legitimt og nødvendig, sier Afghanistan-forsker Arne Strand. Han er trolig en av de norske forskerne som kjenner Afghanistan best. Han har jobbet i en årrekke i og med landet. Han mener mye av debatten i Norge handler mer om norsk politikk enn det som skjer i det krigs­ herjede landet. – Det er ikke sikkert at situasjonen i Afghanistan står og faller på norske soldater. Den såkalte kritikken fra allierte land mot Norge fordi vi ikke sender flere ­soldater og ikke sender dem til sør i landet er betydelig hausa opp i Norge, sier Strand. Han mener den hjemlige diskusjonen om Norges ­tilstedeværelse i Afghanistan har begynt i feil ende. – Vi må begynne med å analysere målene for Norges engasjement. Har vi oppnådd det vi i utgangspunktet ønsket og hvis ikke hva må gjøres annerledes? Når folk sier at alt er dårlig i Afghanistan eller at alt er bra så blir det feil. Vi må få en nyansert diskusjon basert på reell kunnskap om hva som har skjedd i landet siden 2001, sier Strand. Han mener nordmenn har en del urealistiske forventninger om hvordan Afghanistan skal bli. – Vi tror blant annet det er mulig å få til en sterk sentralstyrt stat i Afghanistan. Realiteten er at det er et utstrakt lokalt selvstyre i landet. Spørsmålet blir da om det er fornuftig å bruke store ressurser på å forsøke å få gjennomslag for et styresett det aldri har vært tradisjon for, sier Strand.

Den sittende regjeringen i Afghanistan regnes av mange av landets innbyggere for å være innsatt av vesten, korrupt og ikke representativ. Men hva er alternativet? – Å skape fred og demokrati er en langsom prosess som må omfatte dyptgripende reformer av den afghanske staten. Det må også arbeides med holdningsendringer i hæren og politiet slik at staten får en helt annen troverdighet hos afghanere enn i dag. Vi må nå se på hvordan vi kan få til effektive lokale forhandlinger mellom Taliban og lokale motstandsgrupper på den ene siden og regjeringen og de internasjonale styrkene på den andre siden. Britene fikk for eksempel forhandlet fram avtaler i Musa Qala i Helmand. I sørøst er liknende ­initiativ på gang. Religiøse ledere fra seks provinser samlet seg tidligere i år til et fredsmøte (med støtte fra Tyskland) og ba Afghanistans president Karzai om fullmakt til å forhandle med lokale opprørsgrupper. Men, understreket de, NATO må også aktivt støtte et slikt initiativ, ellers er det nytteløst, sier Strand. Det var nettopp det som ikke skjedde i Musa Qala. USA bombet effektivt avtalen i filler fordi det ikke ­passet inn i deres strategi. Dermed ble Musa Qala feilaktig et symbol på at forhandlinger ikke nytter. USAs strategi i Afghanistan har vært preget av at man kun skal bekjempe og ikke forhandle med Taliban og andre grupper som de knytter til krigen mot terror. – Det er ren fantasi å tro at det er mulig å knuse motstanden i varig forstand. Når man slår den ned en plass vil den snart dukke opp igjen en annen plass. Det vil kreve enorme militære styrker å ha kontroll over landet hvis ikke man har legitimitet blant folket i utgangspunktet, sier forskeren.

Norges rolle – Norge har prøvd å være et forgangsland i forhold til sin hjelp til Afghanistan. Man har ført en fornuftig ­politikk i landet. Vi har satset på humanitær bistand og støtte kanalisert gjennom den afghanske regjeringen. Problemet er at USA ikke har fulgt samme linje. Jeg skulle ønsket Norge kunne satse enda mer på å stryke den humanitære bistanden og på å bidra til en statsbygging som tar hensyn til landets innbyggere, sier Strand. Mange mennesker i Norge har et engasjement i forhold til Afghanistan. Det mener Strand er en stor fordel for vår innsats i landet. – Afghanistan står sterkt i norsk utenrikspolitisk bevissthet. Mange har reist til landet og mange har arbeidet der. Vi har en del folk som kjenner landet svært godt og det er en stor fordel når vi nå er tungt inne i landet. Men skal vi ha noen ambisjon om å ­lykkes i Afghanistan må vi støtte opp om lokale fredsforhandlinger i samsvar med militærstrategier som er tilpasset disse forhandlingene ikke omvendt, avslutter Strand.

Arne Strand er forsker og er ansatt ved Fredsforsknings instituttet (PRIO) og Christian Michelsens Institutt (CMI). Han har i en årrekke jobbet i Afghanistan og Pakistan Strand leder i dag PRIO sitt ­kontor på Kypros

SV ønsker debatt om Afghanistan av Kjetil Hillestad – Debatten om Afghanistan har fram til nå i alt for liten grad dreid seg om Afghanistan, men om et ­politisk spill i Norge. Nå er det viktig med en reell og grundig debatt der det som skjer i Afghanistan er i sentrum og ikke det poli­ tiske spillet her hjemme, sier utenrikspolitisk talsperson Ågot Valle. SV må, som følge av utviklinga i Afghanistan, fram mot Landsmøtet 2009, revurdere sin støtte til Natos operasjon i Afghanistan. – Vi er bundet av Soria Moria-erklæringen. Men når situa­ sjonen i Afghanistan utvikler seg slik at vi ­stadig klarere ser at det ikke finnes en militær ­løsning, må vi ta debat­

4

venstre om

nr. 6/2007

ten i partiet om hvordan vi stiller oss før neste stortings­ periode, sier Valle. SV forpliktet seg på Soria Moria til å støtte en ­styrking av norsk deltakelse i Natos ISAF-styrke i Afghanistan, mens Norge trakk seg ut av den USA-styrte Operation Enduring Freedom. Natos engasje­ ment i sør er en videreføring av Operation Enduring Freedom og SV har derfor kjempet hardt for å hindre nor­ ske styrker i å bidra i sør. – Selv om situasjonen i nord har blitt tøffere så er det fortsatt forskjell på Natos strategi i nord og strategien i sør. Derfor sier SV nei til norsk ­deltakelse i sør, sier Valle.

Videre sier hun at SV er fornøyd med at regjeringen har gitt beskjed om at det ikke blir aktuelt å sende norske styrker til Sør-Afghanistan. Hun understreker at SVs primære syn fortsatt er at det ikke burde sendes spesialsoldater til Kabul, og at SVs utgangpunkt har vært at opptrapping av styrkebidrag ikke er riktig politikk for Norge. – For SV er det viktigste hvordan Norge kan bidra til at hverdagen blir bedre for folk i Afghanistan. Bare ved mas­ sive humanitære bidrag kan det demmes opp for Taliban. Når Verdenssamfunnet bruker 11 ganger så mye på mili­ tære som sivile tiltak så er det en feil strategi sier, Valle. – Situasjonen i Afghanistan er kraftig endret på de to


afghanistan

Lokale forhandlinger: – Skal vi ha ambisjoner om å lykkes i Afghanistan må vi støtte opp om lokale fredsforhandlinger, sier Arne Strand, her i samtale med internt fordrevne flyktninger i Zalmy Dasht flyktningleir i Kandahar. Foto: CMI/Merete Taksdal.

– I tillegg er det viktig at det jobbes mot å få til ­dialog og forhandlinger mellom de ulike partene i Afghanistan og med land i regionen, sier Valle. Som et ledd i denne prosessen kommer SV til å arrangere et større Afghanistan-seminar i slutten av januar.

Hun mener dette er en naturlig følge av SVs landsmøte­ vedtak i mars, som blant annet sier at Norge aktivt må arbeide for at Nato endrer sin strategi i Afghanistan, og slutter med sine offensive opera­sjoner i sør og øst. SV ønsker å erstatte Natostyrken med en internasjonal fredsbevarende styrke med FN-mandat og i regi av FN.

– Der vil vi søke å få innspill fra et bredt spekter av aktø­ rer i Afghanistan. Vi ønsker at både forskere, humanitære organisasjoner, militære og folk fra Afghanistan skal delta på dette seminaret, avslutter Ågot Valle.

Foto: Ingeborg Øien Thorsland

årene som har gått. ISAF har overtatt ansvaret for hele landet. Det er nødvendig å gjennomgå vår Afghanistanpolitikk fra grunnen, basert på den informasjon som Afghanistan-kjennere og ­forskningsmiljøer i en rekke land kan bidra med, sier Valle.

Reell debatt: Ågot Valle ønsker en Afghanistandebatt der det som skjer i Afghanistan er i ­sentrum og ikke det politiske spillet i Norge.

venstre om

nr. 6/2007

5


afghanistan

Må skape tillit og satse på kvinnene – Vi må satse på dialog med ­afghanerne, sier styreleder i den ­norske Afghanistan­komiteen, Eva Søvre (64). Hun har vært involvert i organisasjonens arbeid siden ­oppstarten i 1980, og har arbeidet fem år med utviklingsarbeid i Afghanistan. av ulrikke linge

Søvre har jobbet med å bygge opp helsesystemer i tråd med utviklingsprogrammet Basic Package of Health Service (BPHS), i samarbeid med myndighetene i Kabul og Herat. Hun har vært sentral i drift og utvikling av alt fra sykehus til små helsestasjoner på landsbygda.

Dialog – Vi har basert oss på gjensidig tillit i arbeidet. Når vi har jobbet med å planlegge det lokale helsearbeidet har det vært spesielt viktig å samarbeide med de lokale ­shuraene, sier Søvre. Shura er det lokale selvstyret som finnes i hvert distrikt, som er organisert i undergrupper eller råd for eksempelvis for helse og skole. Prosjektene hennes har dekket tre distrikter innenfor provinsen Herat og hun kjenner områdene som den siste tiden har opplevd en mer til­ spisset, militær konflikt. – Jeg tror på at mennesker klarer å samhandle når man vet at man vil hverandre vel. Dette er enkel logikk for all menneskelig samhandling. Jeg følte heller ikke noe direkte behov for beskyttelse fra militære styrker. Vi hadde et tillitsforhold, og afghanerne beskyttet oss, sier Søvre.

Mistillit Afghanistan er et komplekst land som er vanskelig å ­forstå for mennesker som ikke har levd med afghanere over tid. Søvre peker på at 90 % av befolkningen ikke har utdanning og at man ikke kan forvente at utfattige folk som bor i jordhus ute i provinsene skal kunne for-

6

stå forskjell på en vennligsinnet soldat og en konfliktskaper. – Mange lever uten vann, veier, skole eller helsefasili­ teter. Jeg har møtt fattige kvinner som bor i jordhytter som ikke engang vet at landet de lever i heter Afghanistan, sier Søvre. Hun mener mistenksomheten mellom soldater og lokalbefolkningen er et stort problem. – Militære styrker har aldri skapt fred. De forsøker å bidra til det sivile samfunnet, men det er et uhyre ­vanskelig arbeid fordi mange mistenkeliggjør afghanere. Dette virker begge veier. Det er naturlig å bli mistenksom når soldatene går rundt i handlegater og butikker i full militær mundur, og med automatvåpen slengt over skuldra, sier Søvre. Afghanistankjenneren ser at situasjonen nok er mer ­risikofylt nå enn under hennes tid i Herat-provinsen. Hun mener dette må sees i sammenheng med at den militære dominansen har økt, mens den sivile biten i større grad har blitt liggende.

til at også disse føler seg mistenkeliggjort. Vi må støtte deres innsats, understreker Søvre.

Veien videre Hun mener den militære intervensjonen var et feilgrep, men tror likevel det vil oppstå kaos dersom styrkene skulle trekke seg ut over natta. – Vi burde bruke noen milliarder til opplæring i parlamentarisme i stedet for å øke den militære innsatsen. Tenk om vi kunne fått til det! Flere av ministrene som nå har makt, har blod på hendene. De er gamle krigsherrer og narkotikakonger, og korrupsjonen er skyhøy, sier Søvre. Hun understreker at også Taliban burde vært tatt med på drøftinger, men innser at dette kan være problematisk slik situasjonen er i dag. – Taliban brukes som en samlebetegnelse både om ­fundamentalistiske, skolerte unge menn og en rekke ulike kriminelle grupperinger. Det er mange nyanser i dette bildet, og det er nødvendig å komme i dialog, avslutter Søvre.

Afghanske kvinner – For meg var det spesielt viktig å påvirke shuraene til å ta inn kvinnelige shuramedlemmer. Vi fikk det til i to av distriktene, sier Søvre, som samtidig er sterkt kritisk til hvordan den militære operasjonen prøver å forstå alt gjennom vestlige verdier og kun på menns premisser. – Folk trenger hjelp til så mye. Vi må tette igjen de mange hullene på basisnivå. Her vil kvinnene ha en nøkkelrolle. Jeg har for eksempel jobbet sammen med en kvinnelig gynekolog som fikk sin utdannelse i Pakistan, og som nå har vendt tilbake for å hjelpe andre afghanske kvinner gjennom en egen jordmortjeneste og fødselsklinikk i Herat by. Dette er viktig arbeid, sier Søvre. Hun har jobbet med ressurssterke og skolerte Afghanere, deriblant kvinner, som nå ønsker å gjøre noe for sitt eget folk. – Flere var i Sovjet og utdannet seg. Noen har kommet tilbake fra Pakistan med ett mål, å hjelpe sitt eget folk. Jeg frykter at den militære intervensjonen lett kan føre

Nødvendig tillit: – Vi har basert oss på gjensidig tillit og dialog i arbeidet vårt i Afghanistan sier Eva Søvre som har jobbet med utviklingsarbeid i Afghanistan i fem år.

Foto: Privat

Ønske om mer skolering

Evaluering av valgkampen

Begeistring i Buskerud

Nytt lokallag

I høst fikk mange av SVs medlemmer spørsmål om hvordan ting hadde fungert i valgkampen. I hovedtrekk kan det nev­ nes at medlemmene var mest fornøyd med de lokale kandidatene og lokale saker som partiet frontet, samtidig som de også var mer fornøyd enn misfornøyd med SVs deltakelse i TV debatter og med valgkamp-materiellet. Medlemmene ble spurt om hva som er viktige saker for å gjøre et bedre valg neste gang. Mer intern skolering og kursing og bedre internkommunikasjon er de sakene som er viktigst. Bedre materiell vurderes som viktigere enn mer satsing på internett.

Etter valgkampen gjennomførte SV en e-postundersøkel­ se blant sine medlemmer. Målet med undersøkelsen var å måle medlemmenes aktiviteter i valgkampen og om de var tilfreds med de aktivitetene de deltok på. Deltakelse på stand var den vanligste aktiviteten med 55 prosents deltagelse, mens 29 prosent delte ut løpesedler i post kasser. 1/3 av SVs medlemmer var ikke med på noen aktivitet i valgkampen, noe som viser et potensial til neste valgkamp. Den aktiviteten medlemmene var mest fornøyd med å delta i var å dele ut løpesedler i postkasser tett fulgt av dør-til-døraksjoner. Stands var også ganske populært.

Partiledelsen med Kristin Halvorsen i spissen har sagt at SVs utfordring er å få mer begeistring rundt SVs regjeringsdeltakelse. Samtidig har ledelsen sagt at de ønsker å reise mer rundt for å lytte til grasrota i partiet. I Buskerud tok de utfordrin­ gen, og bestemte seg raskt for å arrangere en litt annerledes konfe­ ranse, nemlig begeistringskonfe­ ransen som blir arrangert 12. januar i Drammen. Buskerud lover en dag i full begeistring med Kristin Halvorsen i spissen.

Vaksdal ble Hordalands 3. beste SV kommune i valget i høst med 9,7 % av stemmene og 2 av 21 kommunestyrerepre­ sentanter. Det er derfor naturlig at nytt lokallag er startet opp nettopp i denne kommunen uten­ for Bergen. Leder er Jan Steinar Solheim

venstre om

nr. 6/2007


– Norge må tredoble togsatsingen

Toppmøte om tog på Stortinget. Karl Georg Høyer er en ledende ekspert på jernbaner og samfunnsutvikling. Audun Lysbakken er nestleder i SV. Foto: Geir Malmedal

Lyntoget: Realistisk alternativ også i Norge? Foto: deutsche bahn

– For å oppnå en bærekraftig transport må vi minst tredoble bruken av personog godstog, sa professor Karl Georg Høyer på SVs toppmøte om høyhastighetsbaner på Stortinget 26.oktober. av Reidar Ryssdal

Høyer har i flere tiår forsket på miljø, klima og jernbane og han var krystallklar i sine konklusjoner. – Satsing på jernbane er et nødvendig virkemiddel for å oppnå bærekraftig transport, og da må vi både satse på høyhastighetsbaner for 200 – 250 km/t mellom de ­største byene i Norge, vi må knytte oss til et europeisk høyhastighetsnett og vi må bygge ut tilbudet i Oslo­regionen, sa han på seminaret. På SVs toppmøte om lyntog la også Norsk Bane AS, Den sørnorske høyhastighetsringen og økonomen Didrik Seip fram sine planer for baner med høy fart i Norge. Professor Høyer var ikke enig med de som mener jernbanen vil ha en liten rolle i klimapolitikken. – Koblingen mellom jernbane, bærekraftig transport og klima har vært selvsagt i 20 år, både i norsk politikk og internasjonalt. Grunnen til den store enigheten er at at jernbanen er uslåelig som effektiv transportform som kan frakte store mengder mennesker og gods med lavt energiforbruk, lite bruk av arealer og tilnærma null utslipp, sa han.

Bompenger i lufta Høyer slo også like godt fast at det måtte være et mål å bygge ut høyhastighets jernbaner mellom de største byene i Norge. For å delvis finansiere dette tok han til orde for ­bompenger i lufta, dvs. seteavgifter på flyreiser mellom

de største byene, på 200–300 kr pr tur. Han ville også ha bomringer rundt de største byene og mener det var nødvendig å gi kollektivtrafikken forkjørsrett innenfor transporten. – Vi må se jernbanen i et sammenhengende kollektiv­ system. Da er det også nødvendig å innføre høye avgifter på fossile utslipp og restriksjoner på miljøskadelig transport. Vi må satse på flere kraftige virkemidler samtidig for å nå lavutslippsamfunnet, sa han.

Vil ha lyntoget på skinnene SVs nestleder Audun Lysbakken var fornøyd med SVs togseminar som fant sted i forkant av at Jernbaneverket la fram planene om høyhastighetsbane i Norge. De tyske utrederne i VWI konkluderer med at bygging av høy­ hastighetsbaner kan bli samfunnsøkonomisk lønnsomt, spesielt på strekningen Oslo – Göteborg, og Oslo – Trondheim, tross store investeringer. Lysbakken er fornøyd med at utredningene viser et stort potensial, men mener ekspertene undervurderer den positive klimaeffekten. Han trekker fram at både små og store europeiske land satser på toget som et virkemiddel for å redusere klimautslipp. – Reisetider for lyntoget på ca 2,5 timer vil i praksis parkere flytrafikken mellom de største byene i Norge og Skandinavia: Og dette er noen av de mest trafikkerte flyrutene i Europa. I tillegg kommer reduserte utslipp fra lastebiler og personbiler, sier han. – Svenske myndigheter mener for eksempel at et moderne jernbanenett med høy fart kan kutte flere millioner tonn CO2 fra flyttrafikk og veitrafikk, sier han

Bygge landet på ny Samtidig mener SVs nestleder at høyhastighets jernbane vil bli viktig for å utvikle regioner og lokalsamfunn i Norge.

– Lyntog er et prosjekt for å bygge landet. Det er også viktig for å spre arbeidsplasser, samfunnsutvikling og makt til flere byer og regioner i Norge, sier han.

Svensk bane til 25 % av prisen Tyske VWI opererer i sine utredninger med svært høye byggekostnader for høyhastighetsbaner i Norge, de varierer fra 150 mill kr pr km mellom Oslo og Trondheim og 233 mill. kr pr km mellom Bergen og Oslo. Dette har spesielt Norsk Bane trukket fram som helt urimelig, og de får nå solid faglig støtte fra Sverige. Svenskene holder for tida med å bygge Bottniabanen, en helt ny strekning på 190 km nord­ over til Umeå: Dette er det største baneprosjektet i Norden på flere tiår med bl.a. 22 km tunneler og 143 bruer. Det bygges for hastigheter på 250 km/t. Prislappen er 13 mrd kr, dvs 69 mill. kr/ km eller en firedel av byggekostnadene pr km sammenlignet med en ny Bergensbane. Prosjektleder Lennart Westberg i det offentlig eide Bottniabanen AB uttaler hoderystende til Bergens tidende at han ikke skjønner hvordan de tyske ­utrederne har klart å lage høyhastighesbaner så dyre i Norge. – Her må det vere ein systemfeil. Høgfartsbaner i Tyskland er svært dyrt, på grunn av alle grensesnitt til utbygde område. Og tyske konsulenttjenester er dyre. Kanskje ligger det noe her, er det nærmeste Westberg kommer en mulig forklaring på «høye ­norske byggepriser».

venstre om

nr. 6/ 2007

7


svs vei videre

Foto: Larvik SV

Et sterkere SV Ågot Valle erkjenner at partiet har vært i krise etter et dårlig kommunevalg. Men hun er klar på at SV skal styrke seg. Et viktig ledd i gjenreisningen er at stortingsgruppa må jobbe bedre enn det den hittil har gjort. Av Thor Egil Braadland

Skal gjenvinne tilliten Oppskriften på et sterkere og mer offensivt SV: Partibygging, skolering og politikkutvikling. Av Lars Kolltveit

Det er hovedoverskriftene i Arbeids- og organisasjonsplanen SVs landsstyre ­vedtok 25. november.

godt samarbeid med organisasjoner og grasrotbevegelser rundt oss. Arbeids- og organisasjonsplanen slår fast at SV skal åpne ørene og dørene for våre allierte. Gi SV beskjed-møter, en åpen arbeidsprogramprosess og utvikling av nye kanaler for kommunikasjon med ­velgerne vil stå sentralt. Deriblant en stor nettsatsing som skal gjøre SVs ­nettsider til et interaktivt og spennende debatt- og arbeidsforum.

Ny politikk Etter et svakt valgresultat har partiet bestemt seg for å gjøre betydelige omprioriteringer i arbeidet det neste året. Mer tid og ressurser skal brukes på å styrke partiorganisasjonen, bygge allianser og utvikle ny og offensiv politikk. Målet er å gjenvinne tilliten hos ­velgerne før stortingsvalget i 2009.

Partiorganisasjonen styrkes Aller øverst prioriterer arbeids- og ­organisasjonsplanen partibygging. Partiorganisasjonen skal styrkes ­gjennom vervekampanjer, et omfattende skoleringsopplegg for folkevalgte, tillitsvalgte og andre medlemmer, og en firedobling av støtten til fylkessekretærene. Bak dette ligger en erkjennelse av at stortingsvalget i 2009 bare kan vinnes hvis vi har en samlet og velsmurt organisasjon, med flere og tryggere medlemmer over hele landet.

Et åpent og lyttende parti Et sterkt SV er avhengig av et nært og

8

venstre om

nr. 6/2007

Arbeidsprogramprosessen og idédebatten Verden til venstre skal være de to politiske verkstedene som preger SVs arbeid det neste året. Målet er at ­politikkutvikling skal gjennomsyre hele partiet, fra lokal- og fylkeslag til utvalg, stortingsgruppa og sentrale parti­ organer. På landsmøtet i mars 2009 skal SV vedta et arbeidsprogram med nye, framtidsretta velferdsreformer og andre forslag som skal gjøre Norge mer miljøvennlig, mer rettferdig og mer ­solidarisk. Prioriterer man noe opp, må man også prioritere noe annet ned. Satsingen på partibygging går blant annet ut over sekretærfunksjonen for de nasjonale utvalgene, og disse utvalgenes årlige landssamlinger. Du kan lese hele arbeids- og ­organisasjonsplanen på våre nettsider: www.sv.no

– Kommunevalget vi har bak oss var ikke bare et kommunevalg. Det var også et signal om at SVs stortingsgruppe ikke har jobbet godt nok de to årene partiet har vært i regjering. Såpass ærlige må vi være, sier Ågot Valle, parlamentarisk nestleder i SV. Samtidig understreker hun at det nettopp er i krise man kan få til store og gode forandringer. – Det finnes en enorm vilje til å løfte SV igjen, og den skal vi utnytte fram mot 2009. SVs stortingsgruppe har vedtatt en ny arbeidsplan med navnet Plan Genoa som omfatter med endringer i vår egen arbeidsform. Den kanskje viktigste endringen blir å etablere tettere kontakt med våre viktigste politiske allierte, sier hun. Ap har LO, Sp har Bondelaget - mens vi har framstått som i konflikt med de som er våre politiske allierte, som miljøbevegelse, fredsbevegelse, folk tilsluttet universiteter og høyskoler, og de som kjemper for reduserte forskjeller. Her har vi en viktig jobb å gjøre, sier Valle. En annen endring er at stortingsrepresentantene skal reise mer ut i fylkene. – Nå systematiserer vi reisingen ut i landet, og hver representant skal lage en forpliktende reiseplan for sitt fylke. I løpet av en dag er det mulig å få med seg både skolebesøk, bedriftsbesøk besøke folkevalgte og lokallag. Om man reiser hver fjortende dag blir det over 20 reiser til eget fylke i løpet av ett år. Det å snakke med folk kan man bare bli klokere av, sier hun. – Friske utblåsninger fra enkelte stortingsrepresentanter har til tider preget mediebildet. Blir det nå innført munnkurv og partipisk? – Nei, det gjør det ikke. Kontroversielle utspill er fortsatt ikke forbudt. Men det er heller ikke forbudt å bruke fornuften. Jeg forventer at alle i partiet fra nå av jobber for at mediedebattene dreier seg om politikk og politikkens konsekvenser for folk, sier Valle. – Ifølge analysen som planen bygger på har stortingsgruppen vært preget av dårlig evne til strategisk planlegging, og svakt samspill mellom stortingsrepresentanter og våre folk i regjering. Dette høres ganske alvorlig ut? – Ja, og det er en alvorlig situasjon vi nå skal snu. Derfor gjør vi også store endringer i måten gruppen jobber på. Tettere samarbeid med våre politiske allierte utenfor Stortinget er en viktig endring. Men vi endrer også måten vi jobber på internt. For å styrke samspillet mellom Storting og regjering legger vi nå om gruppemøtene, som er stortingsgruppas ukentlige kontaktpunkt med statsrådene. Vi etablerer det vi har kalt Politisk verksted; én time med åpen politisk debatt for representanter og regjeringsmedlemmer, hvor vi lufter og diskuterer planer, prosjekter og visjoner for SV i regjering, sier hun. Frem mot 2009 skal det også arrangeres jevnlige samlinger for politikkutvikling mellom Storting, regjering og partikontor, avslutter Ågot Valle.

Fakta PLAN GENOA l Plan Genoa er SVs stortingsgruppes arbeidsplan fram mot 2009. Genoa

er navnet på det største forseilet på seilbåter, og regnes som seilbåtens «motor» som driver båten fremover. l Planen fastslår at kommunevalget 2007 var en påminnelse om at gruppa må jobbe bedre og annerledes fram mot 2009 for å vinne valget. Forhold som i dag anses som svake er evne til strategisk planlegging, gruppas rolle i media, evne til å reise nye saker, og samspill mellom stortingsrepresentanter og våre folk i regjering.


svs vei videre

Mer SV-politikk: - Den kritikken Regjeringa får er ikke på grunn av for mye SV-politikk, men for lite! sier Kristin Halvorsen. Foto: Arun Ghosh

Ny giv – fram mot 2009 SVs dårlige valgresultat i høst må tas på alvor, sier partiets leder til Venstre Om. Kristin Halvorsen og resten av ­partiledelsen varsler en kraftig opprustning av organisasjonen og en tydeligere SV-profil framover. av Sylvi Bratten

– Det verste som kunne skje etter valget i høst var at kriseforståelsen i partiet uteble. Det har ikke skjedd. Alle har erkjent at vi må jobbe bedre sammen både innad og utad hvis vi skal komme opp av bølgedalen. Men endring er krevende, og hver og en av oss må bidra hvis vi skal få det til. Valgresultatet er en klar beskjed fra velgerne om at vi ikke er tydelige og ­troverdige nok, sier hun. SV har brukt tida etter valget til å gjennomgå arbeidsform, kultur og struktur i partiet. SV-lederen opp­ summer utfordringene slik: – Vi må være ett lag, ha tillit til og respekt for hverandre. SV har ikke tradisjon for partipisk. Den eneste måten vi kan bygge lag på, er ved følge spillereglene som vi i fellesskap er enige om. På samme måte må de endringene vi gjennomfører, være godt forankret i ­partiet. Vi får ikke til en snuoperasjon hvis ikke alle er med, sier Halvorsen. – Det er ikke politikken vår det er noe i veien med?

– Nei, det tror jeg ikke. Vi skal kontinuerlig drive ­politikkutvikling, men jeg mener at den politiske ­debatten i Norge i dag viser at det er behov for og ønske om mer SV-politikk, sier Kristin og utdyper: – Den kritikken Regjeringa får er ikke på grunn av for mye SV-politikk, men for lite! Da budsjettet ble lagt fram var hovedkritikken på fattigdom, miljø og forskning/høyere utdanning. Det handler om våre hjertesaker. Det må vi gjøre til vårt fortrinn framover. SV har satt dagsorden. Debatten er på vår banehalvdel. Når folk vil ha mer av den politikken SV står for, da må vi klare å bygge opp tillit hos velgerne til å få styrke og oppslutning til å få det til også, sier Halvorsen. Hun mener at vi får det til hvis vi klarer å demonstrere at mange og viktige saker er vunnet på grunn av SV, samtidig som vi er tydeligst tilstede i debattene om de store spørsmålene i vår tid. – Soria Moria erklæringen er Europas mest radikale regjeringserklæring. SV har en stor del av æren for det: Det er SV som gjør regjeringen rød-grønn. Det har vi

ikke fått fram godt nok. Mange er fornøyde med resultatet, men er ikke overbevist om at det skyldes SV. Derfor må vi blankpusse SV-profilen framover – slik at vi framstår troverdig og gjenkjennelig. For uten oss, ville regjeringen ha vært mindre rød og mindre grønn, sier Halvorsen. SVs styrke ligger i medlemmene, mener partilederen. – Selv om vi ikke er mange, har vi en kompetent og engasjert medlemsmasse som fortjener bedre oppfølging. Derfor har skolering og aktivitetstilbudet til våre egne fått prioritet. Arbeidet med nytt arbeidsprogram for 2009–2013 skal prioriteres framover, sier Halvorsen. Hun mener SV må identifisere hva som er de viktigste sakene framover og hva som blir våre viktigste krav i en ny regjeringserklæring. – Dette skal ikke bli et innadvendt arbeid. Vi skal ­utvikle politikk i nær kontakt med våre nærmeste støtte­ spillere. Vi skal ut og lytte og lære av miljøene rundt oss, avslutter Kristin Halvorsen.

venstre om

nr. 6/2007

9


verden til venstre

Foto: Stig Weston

Auduns ønskeliste til jul: l 250 påmeldinger til VtV-konferansen før jul l VtV-ansvarlige i alle lokallag og planlagte VtV-

innledninger på alle representantskap og medlemsmøter i løpet av 2008 l 250 innsendte temabilder til fotokonkurransen på vtv-nettsiden l Aktiv debatt på vtv-nettsiden (www.verdentilvenstre.no)

Sosialt og sosialistisk: Audun Lysbakken tror det blir mange gode vtv-møter i løpet av 2008

Ideologi på dagsorden Verden til venstre (Vtv) er et initiativ til debatt om hva slags venstreside vi trenger i årene som kommer, og hva slags visjoner og løsninger den skal kjempe for. – Målet med debatten er et nytt og bedre prinsipprogram, sier SVs nest­leder Audun Lysbakken. Av Robert Kippe

Arbeidet med nytt prinsipprogram skal foregå i to faser, med en åpen debattfase først og deretter en ordinær skrivefase ledet av en programkomitè.

Nasjonal konferanse 2.-4. mai Debattfasen ble åpnet på landsmøtet i mars 2007, og landstyret har hatt flere innledninger og diskusjoner om Verden til venstre siden den gang. I 2008 trappes aktiviteten ytterligere opp. Det skal blant annet utgis ni debatthefter og det skal arrangeres en stor konferanse på Folkets hus i Oslo 2.-4. mai. – Jeg håper og tror at Verden til venstre setter dagsorden i lokallagene i 2008. Vi trenger å løfte blikket og

10

venstre om

nr. 6/2007

­ iskutere grunnleggende og prinsipielle spørsmål, sier d Lysbakken. Bakgrunnen for ønsket om et nytt prinsipprogram er at det nåværende partiprogrammet er 12 år gammelt. Økonomien, klimaet og maktforholdene mellom ­nasjoner er i stadig endring, og dermed kreves opp­ daterte analyser av verden og de valg et politisk parti må ta for å komme videre. – Ønske om et nytt prinsipprogram handler altså ikke om at vi har blitt et regjeringsparti eller at vi gjorde et svakt valg. Det handler rett og slett om at det nåværende programmet fra 1995 er for gammelt, påpeker Lysbakken.

Helhetlig bilde av samfunnet Det nye prinsipprogrammet skal beskrive den langsiktige kursen for SV. Lysbakken forteller at programmet skal være et ideologisk rammeverk for partiets arbeid i årene framover, både når det gjelder politikk, egen organisasjon og strategi. – Prinsipprogrammet skal gi et helhetlig bilde av ­hvordan vi vil organisere samfunnet, og hvilke strukturelle løsninger vi ønsker. I tillegg skal prinsipprogrammet stå seg over tid og være retningsgivende for problem­ stillinger som kanskje ikke er dagsaktuelle, men som vi vet vil komme, sier Lysbakken

Samfunnsforandring krever brei deltakelse, både fra enkeltpersoner, fagmiljøer og organisasjoner. SVs landstyre har derfor påpekt at det er viktig at debattfasen er åpen og at det ikke bare blir en intern diskusjon. Lysbakken har stor tro på mange initiativ fra lokallag og sterkt engasjement fra både medlemmer og ikke-medlemmer – Det er spennende og lærerikt å tenke prinsipielt omkring politiske spørsmål, og debatten skal gi glede til dem som blir med, sier Lysbakken som har årets ønskeliste til jul klar.

Verden til venstre-konferanse 2.–4. mai inviterer SV til en stor nasjonal konferanse om Verden til venstre. På programmet vil du finne mange store navn, og møtene kommer til ta utgangspunkt landstyrets diskusjonsgrunnlag for Verden til venstre. Du finner hele diskusjonsgrunnlaget på SVs nettsider (under partiet). Påmelding: vtv-konferanse@sv.no Konferansen er gratis. Husk å skrive inn fullt navn i e-posten.


verden til venstre

Ideer til forandring Historiker og SV-politiker Knut Kjeldstadli holdt en inspirerende ­innledning om Verden til venstre (Vtv) på Nordland SVs skoleringsseminar i november.

– Kapitalismen er på ­kollisjonskurs med våre muligheter til å leve på en sivilisert måte på kloden.

av Line Gaare Paulsen

Foto: Siri Skranefjell

Kjeldstadli la vekt på at SV trenger en idédebatt, fordi det vil gjøre oss bedre i stand til å utvikle god praktisk politikk. – Vi må leite etter strukturreformer, som ikke lett kan endres, og som kan forandre maktforholdene i sam­ funnet. Det var dette Høyre klarte, sett fra sin side, i forrige periode. Det var derfor viktig at vi klarte å ­stenge for privatisering av skolene. Øystein Djupedal skal ha takk for dette, sa Kjeldstadli.

Et samfunn i endring Han pekte så på sammenhengen mellom ideologisk debatt og praktisk politikk: – Vi må ta oss tid til å se alle enkeltsaker i sammenheng. Og vi må ha klare ideer om hvor vi vil, slik at endringene går i riktig retning. Vi trenger ideer til forandring utover den enkelte valgperioden. Og ut i fra disse diskusjonene må vi utarbeide en radikal og praktisk politikk. Kjeldstadli snakket til om lag 40 deltakere på skoleringsseminaret i Bodø. Deltakerne var en god blanding av helt ferske kommunestyrerepresentanter og Nordland SVs gamle travere.

Å finne balansen Politikk handler om all menneskelig samhandling og aktivitet. I debatten om Verden til venstre skal ulike politiske dilemmaer diskuteres. Hvordan kan vi ta hensyn til klima og miljø, sett opp mot det faktum at vi må ha noe å leve av, var et ­dilemma Kjeldstadli viste til. Et annet tema er balansen mellom arbeidslinja – å få flere folk tilbake i arbeid – og å gi tilstrekkelige trygdeordninger til dem som ikke kan forventes å komme tilbake i jobb.

– I Nord-Norge legges industriproduksjonen ned. Sysselsettinga har gått fra å ha flest ansatte innenfor jordbruk og fiske, og over til mange kommunalt ansatte. Hvordan håndterer vi det?, spurte Kjeldstadli en lydhør forsamling. – Det snakkes nå om et etter-industrielt samfunn, og det er riktig når det gjelder sysselsettingen. Men det finnes noen gale forestillinger, som at vi lever i et «kunnskapssamfunn» der «kunnskapskapital» sies å dominere over pengekapital. Dels rår pengene ofte i siste instans. Og uttrykket «kunnskapssamfunn» fanger bare opp den teoretiske kunnskapen. Da signaliserer vi at over 40 prosent av alle mennesker faller utenfor samfunnet; vi sier at de egentlig ikke er med, fortsatte han.

Nye markeder tvinges fram Mye av idédebatten vil handle om alternativer til ­markedskapitalismen som i dag har kastet av seg regu­ leringer, og er i en nyliberal fase. – Kapitalismens iboende drivkraft er at den stadig må vokse. Konsernene må stadig ekspandere. Det skyldes dels global konkurranse. Dessuten vil de største

­selskapene også ta høyde for framtidig konkurranse, var Kjeldstadlis betraktning. Den stadige konkurransen fører til at nye markeder ­tvinges fram. Vi får nye nisjeprodukter, det legges press på å kommersialisere offentlige tjenester og å åpne ­markeder i land i Sør. – Før vasket vi hus og lagde mat. Nå har en del hushjelp og flere kjøper ferdigmat. Problemet er at en økonomi som stadig må vokse, bruker energi og ressurser. Kapitalismen er på kollisjonskurs med våre muligheter til å leve på en sivilisert måte på kloden, sa Kjeldstadli under møtet i Bodø.

Bygge allianser Idédebatten handler også om strategier for forandring – hvordan SV skal endre samfunnet i sin retning. Kjeldstadli la vekt på behovet for å bygge allianser med krefter utenfor partiet. – Vi må bygge allianser med folk fra flere miljøer og klasser. Vi må gi rom til forskjellighet, men også bygge opp et fellesskap ved å forstå at vi har en felles motstander, avsluttet SV-veteranen.

Om eg var Kristin . . . Helga Hjetland, leiar i Utdanningsforbundet Kvifor er det viktig at SV finnes? – SV har stått fast på eit godt sosialdemokratisk verdigrunn­ lag og har vore eit viktig venstre­korrektiv i ei tid då mykje av politikken har gått i ei liberalistisk retning. Kva slags utfordringar har du til SV? – SV manglar ein tydeleg utdanningspolitikk. Det bør partiet gjere noko med! Kva er ditt råd til lokalpolitikarane? – Sats på læraren! Den viktigaste faktoren for å skape gode

barnehagar og skular, er mange nok og gode nok førskulelær­ arar og lærarar. Det betyr styrka rekruttering, betre grunnut­ danning og ­forpliktande etter- og vidareutdanning. Kva ville du ha gjort om du var Kristin? – Kristin gjer ein bra jobb og eg trur ikkje det vil vere lurt om vi byter plass!! Men eg kunne ynskje meg fleire grep for å utjam­ ne forskjellen i vilkår for utvikling og forbetring i offentleg og privat sektor. Og eg kunne ynskje sterkare nasjonal ­styring for å kunne realisere den nasjonale ­utdanningspolitikken det er tverrpolitisk semje om sentralt - og som lokale politikarar i desse budsjettider har problem med å verkeleggjere.

venstre om

nr. 6/2007

11


SV på Stortinget Skjerpet fattigdomsprofil i budsjettet

– Deler av regelverket i bostøtteordningen har vært alt for rigide og har rammet de fat-

tigste. Nå bruker vi 22 millioner for å gjøre noe med dette, sier Holmås, som sikter til en regel som har gjort at mange som mottar ulike former for trygdeytelser har falt utenfor ordningen. Rustiltak er en viktig del av fattigdomssatsingen. Tilskuddet til kommunale rustiltak økes nå med 17 millioner kroner for å forsterke innsatsen for å få folk som har sonet ferdig fengselsstraff, tilbake i arbeid.

– Samarbeidet mellom Oslo fengsel og Tyrilistiftelsen om Stifinner´n – et tilbud til innsatte om å starte en behandlingsprosess i fengsel for så å fullføre behandlingen i institusjon, er meget vellykka. 8 millioner kroner gir rom for oppretting av 20 nye behandlingsplasser, konstaterer Holmås. I tillegg styrkes arbeidet med å skaffe bolig til innsatte som kommer ut fra fengselsopphold med 8 millioner kroner.

Lørdag 24. november kom tidligere Kunnskaps­minister Øystein Djupedal formelt tilbake til SVs Stortingsgruppe. Djupedal er nå medlem i kontroll- og konstitusjonskomitéen. Dette medfører at Ingvild Vaggen Malviks periode som SVs

representant for Sør-Trøndelag er over. Parlamentarisk leder Inge Ryan forlater kontroll- og konstitusjon, og tar over arbeidet i Næringskomiteen etter henne. I anledning endringene i statsrådskabalen tidligere i høst, gikk Inga Marte Thorkildsen over til energi-

og miljøkomitéen etter Heidi Sørensen og Akthar Chaudhry fikk plass i justiskomiteen etter Olav Gunnar Ballo. Han er nå SVs representant i helse- og omsorgskomitéen.

Forum for Barnekonvensjonen hadde regien når barna fylte opp plassene i Lagtingssalen. Temperaturen var høy og engasjementet stort. Dette ønsker man nå å gjøre til en årlig foreteelse. – Barnas spørretime er kanskje den tøffeste utfordring du kan gi en statsråd. Her nytter det ikke med utenomsnakk og fremmedord. Her gjelder bare klare svar, fastslår Thorkildsen.

Barnekonvensjonens artikkel 12 sier at barn har rett til å si sin mening og at deres mening skal bli tatt hensyn til.

Foto:Stig Weston

Nye endringer i SVs Stortingsgruppe

Foto: Sigurd Fandango Kapperud

Økt satsing på rustiltak og bostøtte var hovedprofilen i fordelingen av en ekstrapott på 100 millioner kroner i Stortingets budsjettbehandling. – Vi er meget godt fornøyd med hvordan vi skal bruke disse ekstra millionene. Pengene går først og fremst til å styrke arbeidet mot fattigdom, sier SVs finanspolitiske talsperson, Heikki Holmås.

Barn skal høres!

– Jeg er så stolt over at vi har så mange kritiske og selvstendige barn og unge, sier SVs representant Inga Marte Thorkildsen, som i januar tok initiativet til å opprette et barnerettsnettverk i Stortinget sammen med Høyres André Oktay Dahl. Nettverket og

Til minne om Rune Fredh Av Kjell Øyvind Hansen Rune Fredh er ikke blant oss mer. Det er over ett år siden vi mottok det triste ­budskapet at han hadde gått bort. I tråd med hans ideologi, testamen­terte han sin kropp til forskning. Nå har venner og familie fått tatt avskjed med han gjen­ nom en enkel sermoni og begravelse i Borge. Bygda han var født, og som han vendte tilbake til. Rune ble valgt til Sosialistisk Venstrepartis første landsmøtevalgte sekretær ved sam­ lingen i 1975. Han yndet å kalle seg selv for general­sekretær, og han inntok plassen som sekretær med naturlig autoritet og

12

venstre om

nr. 6/2007

– Med barnas spørretime viser Stortinget at vi tar arnekonvensjonen på alvor, sier initiativtaker Inga Marte Thorkildsen, som fryder seg over at både Statsministeren og SVs egne statsråder hadde en stri tørn med å svare for seg.

hadde et klart og tydelig mål med sin virk­ somhet. Venstrekreftene i Norge skulle samles i ett felles og slagkraftig parti, og det skulle lykkes. Det var hans mål – et mål han var ­trofast mot, og som han var kompromissløs i for­ hold til. Han var sterkt ideologisk skolert, og han brukte sin ideologiske overbevisning med tyngde i diskusjonene i sentralstyret og landsstyret. Uredd og utålmodig deltok han i det partibyggende arbeidet. Det var organisasjonen og menneskene i ­organi­sa­sjonen som var hans virke og virke­ middel. Rune var også agitatoren. En glim­rende og engasjerende taler. Brutal i sine karakteris­ tikker, men aldri ­umenneskelig. Han var en

Foto: Ingerborg Øien Thorsland

20. november hadde FNs Barnekonvensjon bursdag. På Stortinget ble dette feiret med en egen spørretime for barn.

fryd å høre på for oss unge i SV, og han var ­inkluderende og lærende. Rune var også levende opptatt av ­kultur. Teater, litteratur, dikt og maleri kunne han bruke tid og engasjement på i diskusjoner med kamerater. Mange vil ha et minne om Runes innlevelse når han brukte sin kraft­ fulle bass for å tolke Evert Taube. En lands­ styresamling uten Runes sang, opplevde vi som et landsstyre som ikke var på ordentli­ ge. Da manglet noe. Rune ofret seg selv. Han levde et hardt liv som merket han. Tidlig på 80-tallet flyttet han «hjem» til Borge og levde der etter at han ble utføretrygdet. Vi lyser fred over Runes minne.


Ny energiepoke med havvindmøller Vindkraft til havs kan erstatte olje som grunnlag for industrivekst, og gi enorme mengder ren energi til Norge og resten av verden. av Heikki Holmås, finanspolitisk talsperson for SV

29. oktober bevilget Enova, statsforetaket som støtter fornybar energi, 59 millioner kroner til Hywinds (StatoilHydro) bygging av verdens første havvindmølle. Samme dag offentliggjorde de en rapport som viser at kraftpotensialet til havs er mer enn 100 ganger dagens vannkraftproduksjon. Dersom vi griper sjansen nå, kan Norge bli verdensledende på utvikling, produksjon og bruk av havvindmøller. For drøyt hundre år siden temmet vi fossene, og verdien av kraften ble utnyttet gjennom kraftkrevende industriproduksjon. Olje- og gassutvinningen var den andre energiepoken. De ­kombinerte erfaringene fra disse industrieventyrene kan legge grunnlaget for havvindmølleepoken, men da må vi gjøre som miljøorganisasjonene sier: Vi må satse nå, for det er nå toget går.

Ubegrenset kraft To forhold tilsier at Norge har forutsetninger for å bli ledende på dette området. For det første har vi Europas beste vind for havvindmøller. Jo lenger til havs vi kommer, desto sterkere og mer stabil er vinden. For det andre kan vi mye om marine installasjoner på grunn av oljevirksomheten, og om strøm på grunn av vannkraften og smelteverksindustrien. NTNUs havvindsforskere og teknologiselskaper som Hywind og bergensbaserte SWAY arbeider for å utvikle gigantiske havvindmøller som kan gi nesten ubegrenset kraftproduksjon. Utfordringen er

å få kostnadene langt nok ned til at dette blir konkurranse­ dyktig i pris. Norsk leverandørindustri langs hele kysten står klar til å bygge for norsk og utenlandsk energiproduksjon. Mens vi venter på havmøllene bør blant annet ny vindkraft fra land erstatte den sterkt forurensende kraftproduksjonen på oljeinstallasjonene til havs som står for en fjerdedel av dagens klimautslipp. I neste omgang vil offshore vindkraft kunne dekke 60-70 pst. av alt kraftbehovet vi har i olje- og gassproduksjonen. En slik utskifting vil ikke bare være bra for klimaet, men også være lønnsom for oljeselskapene fordi dagens ­kraftkostnader ligger på rundt 60 øre/kWh, det dobbelte av strømprisen på fastlandet.

Nye arbeidsplasser Kraften de gigantiske havvindmølleparkene produserer kan eksporteres, men i tillegg ledes til land og drive verdens mest miljøvennlige kraftkrevende industri. Dette kan gi grunnlag for mange nye arbeidsplasser innen for eksempel silisium til sol­ celler eller aluminiumsindustrien. Kraften kan også være eid av industrien selv, og gi stabil kraft til faste priser i tråd med EØS-regelverket. Hvordan får vi til dette? Det avgjørende er at vi er raskt på plass med et samordnet arbeid med en nasjonal energistrategi der havmøller vies en sentral plass.

Da må Regjeringen: • Gi nødvendig pengestøtte til bygging av demonstrasjonsanlegg for havvind, slik Hywind har fått, og slik SWAY må få i neste omgang. • Avklare det juridiske grunnlaget for å kunne etablere havvindmøller innenfor egen økonomisk sone og i internasjonalt farvann over norsk sokkel. En ordning med hjemfall for slik kraftproduksjon må også vurderes. • Styrke forskningsinnsatsen på havvindmøller. • Opprette egen støttesats for kraftproduksjon fra havvindmøller som i en periode må være vesentlig høyere enn de 10 ørene som gjelder i dag. • Innføre skatteregime i tråd med det oljesektoren har, slik at staten tar betydelig andel av kostnadene ved investering, og en tilsvarende betydelig del av overskudd av produsert kraft. • Samordne det offentliges eierskap gjennom Innovasjon Norges nye fond, Statkraft eller i et nytt statlig selskap – Statvind. Rapporter fra Forskningsrådet og Enova viser at havmøller i stor skala ligger minst seks til ti år frem i tid, men innen den tid er det nødvendig å bygge opp kraftproduksjon og kompetanse ved å satse på landbaserte vindmøller. Havvindmøller kan være løsningen på klimaproblemet samtidig som den ­legger grunnlaget for ny industri, men lederrollen får vi kun dersom vi satser nå.

venstre om

nr. 6/2007

13


Dansk vinneroppskrift Foto: SF

Valget i Danmark nylig ga ingen rødgrønn regjering, men SVs søsterparti SF ­gjorde et brakvalg og doblet ­nesten sin oppslutning. Av Espen Stegger Ledaal

SF gjorde sitt nest beste valg noensinne. De gikk fram 7 prosent til 13 prosent og har nå 23 representanter i folketinget. – SF ville ha en valgkamp basert på så mye viten som mulig om hva som skulle til for å få folk til å stemme på oss. I forkant av valgkampen gjorde vi grundige undersøkelser som viste at SF var andrevalget for mange, sier SFs partisekretær Turid Leirvoll til Venstre Om.

Kjernesaker ga gjenklang Undersøkelser SF fikk utført viste blant annet at de var andrevalget hos nærmere 27–28 % av befolkningen. Kjernesaker for mange velgere er miljøvern, eldreomsorg og klasser med færre elever på grunnskolene. Dette måtte SF utnytte i sine utspill og de ville bruke disse kjernesakene samtidig som de påpekte at Foghregjeringens skattestopp og skattelettelser har ført 30 milliarder danske kroner bort fra den offentlige velferden.

Jubel: Stor glede hos forsamlingen på valgvaka til SF.

En av kampanjene SF lanserte for å gjøre seg kjent blant folk, var å samle inn meninger og e-post adresser via partiets hjemmeside. Folk ble gjort oppmerksom på bruken av denne informasjonen og bedt om å gi tillatelse til å bli kontaktet i forbindelse med valget. Meningen med kampanjen var at SF tok folks synspunkter med inn i budsjettforhandlinger på Folketinget. Dermed brukte SF en ny metode for å involvere folk direkte i partiets parlamentariske arbeid. Både ved å vurdere de forskjellige synspunktene folk kom med og å sette dette opp mot egen politikk. Slik fikk SF også evaluert sin egen realpolitikk og fikk gode innspill til å videreutvikle denne mot fremtidig revidering av partiprogrammet

«primingkampanjer», valg eller ikke, nettopp for å spre budskapet om SF som mer enn et nisje-orientert protestparti i opposisjon.

Tretrinnsmodellen

Leirvoll tror det kan ha vært en fordel for SF at de fremstod som rause og viste vilje til samarbeid mot sentrum. Partiet trakk stemmer fra både ytre venstre og fra Socialdemokraterne, som trolig forsøkte seg litt for bredt og skulle hente velgere fra midten.

– På et møte på tampen av sommeren laget vi vår egen såkalte tretrinnsmodell for dette valget. For det første at opposisjonen måtte fremstå samlet hvis man ville ha en annen politikk enn Fogh & Co. For det andre, fremstå som et bredere parti og sist men ikke minst å satse på kjernesaker og tydelige kampanjer, forteller Leirvoll.

Fra protest til ansvar Turid Leirvoll som er tidligere partisekretær i SV har vært med og hentet inspirasjon til SF fra SVs regjeringsdeltakelsen. Hun tror det har hatt stor betydning for valgresultatet at SF har skiftet image fra «moderne venstrevendt protestparti til moderne venstrevendt ansvarsparti». Noe som har gjort det mulig for partiet å nå ut til nye velgere. Partiet sentralt har også lansert gjennomarbeidede

14

venstre om

nr. 6/2007

Samarbeidsvillige – SF måtte ta ansvar for helheten og vise vilje til kompromiss, samt satse på kvalitet i offentlig sektor, fastslår Leirvoll. SF har hatt to hovedmål i dette valget. Det ene var en markant framgang for partiet og det andre var å bytte ut statsminister Anders Fogh Rasmussen fra Venstre og hans parlamentariske støttespiller Pia Kjærsgaard fra Dansk Folkeparti. Målet om framgang lyktes i aller høyeste grad mens det andre målet ikke ble nådd i denne omgang.

Fenomenalt samarbeid – Vi har hatt et fenomenalt samarbeid med ungdomspartiet vårt, SFU, i denne valgkampen. De er nå Danmarks største ungdomsparti og de tre siste SFU-lederne har kommet inn på Folketinget, sier Leirvoll. Det faktum at SF har noen få, men populære ordførere rundt i landet, dyktige seniorer i partiet, at de samarbeider med organisasjonene utenfor Folketinget, og at partiet er beriket med et stort nettverk og mange kontakter har vært avgjørende for et godt valg. Også at partiet har

stått samlet, tatt eventuelle uenigheter internt og ikke vært ute å kriget med hverandre, men bevart en intern ro, tror Leirvoll er viktige grunner til at de lyktes. I Danmark er det også personvalg, unntatt for Enhedslisten som stadig bruker partilister. Dermed er det viktig å ha en samkjørt valgkamp der kandidatene ikke sverter hverandre. Leirvoll fremhever også den danske frivillighetskulturen som noe helt spesielt. SF har nytt godt av en enorm frivillig innsats, og folk meldte seg direkte til partisekretariatet før valget med ønske om å få hjelpe til. Noen tok til og med fri fra jobben. – Vi har hatt et frivillig korps på 150 personer som utførte forefallende arbeid på partikontoret i København. Frivillighetskulturen er enormt inspirerende i Danmark, sier en begeistret Leirvoll.

Nest beste noensinne SVs danske søsterparti SF har gjort sitt nest beste Folketingsvalg noensinne. Partiets høyeste oppslutning så langt var i 1987, da de oppnådde 14,6 % oppslutning og hele 27 mandater på det danske Folketinget. Etter dette valget har SF styrket sin Folketingsgruppe fra 11 til 23 representanter. Mange av disse representantene er ungdomskandidater, hvor blant annet de siste tre lederne av ungdomspartiet SFU inkludert den sittende lederen Nanna Westerby har blitt valgt inn. I tillegg har SF nå 13.000 medlemmer og flere enn 2000 av disse meldte seg inn i valgkampen. Socialistisk Folkepartis Ungdom (SFU) er nå også Danmarks største ungdomsparti.


AFP-regningen bør til arbeidsgiverne SV vil ha en AFP-ordning som sikrer dem som av ulike grunner ikke er i stand til, eller ønsker å stå i arbeid utover 62 år, en pensjon på dagens nivå. – Ap har vært svært opptatt av at det skal lønne seg å jobbe. Vi vil ta flere hensyn, og arbeids­ giverne må ta sin del av regningen, sier faglig leder Jan Olav Andersen i SV. av Robert Kippe

Stridens kjerne er hvor lønnsomt det skal være å gå av med avtalefestet pensjon (AFP), framfor å fortsette i jobb fram til ordinær pensjonsalder. Mange arbeidstakere som går av med pensjon når de er 62 ønsker å fortsette i arbeidslivet, og forliket legger opp til at de da skal få både pensjon og eventuell ny lønn. Problemet er at det for mange ikke er et reelt valg å fortsette i jobb.

– Hva det endelig vedtaket i regjeringen blir, er imidlertid fortsatt like uklart og vil bli gjenstand for forhandling. Det er ikke en gang sikkert at utvalg kommer fram til enighet om en løsning, sier Jan Olav Andersen. Utvalget består i tillegg til Hanssen av lederne av de store organisasjonene i arbeidslivet. Dersom utvalget ikke kommer fram til et løsningsforslag, vil det trolig presenterer et viktig faktagrunnlag for den framtidige AFP-ordningen. – Landsstyreuttalelsen er vårt utgangspunkt i forhandlingene om AFP, og nå må vi spille på lag med fagbevegelsen fram til avgjørelsen, sier Andersen.

Foto: Sigurd Fandango Kopperud

– Dette gjør at pensjonsreformen vil ramme veldig ulikt for ulike yrkesgrupper. Derfor vil vi ha en AFP-ordning som er så god at den bøter på urettferdighetene i pensjonsforliket, sier Andersen. SVs landstyre vedtok den 25. november en uttalelse hvor de tar til orde for at partene i arbeidslivet må finne de endelige løsningene på hvordan AFP-ordningen skal bli. Andersen er klar på at arbeidsgiverne bør betale mer av de økte kostnadene til AFP-pensjonistene. – En viktig grunn til at mange er nødt til å gi seg når de blir 62 år, skyldes utstøting fra arbeidslivet på grunn av økt press og brutalisering. Samtidig går næringslivet så det suser. Det gjør det naturlig å spørre om ikke arbeidsgiverne skal ta en større del av regningen, sier Andersen. SV har også tidigere en landstyreuttalelse som slår fast at ny alderspensjon i folketrygden og en tilpasset AFP-ordning må utformes slik at de som ikke ønsker å fortsette i arbeid etter fylte 62 år, kan velge å gå av på en tidligpensjon på samme nivå som dagens AFP-ordning. – Denne uttalelsen fra landsstyret viser SV at er enig med fagbevegelsens AFP-krav, sier Andersen. Alle partiene på Stortinget med unntak av FrP inngikk i mars 2007 et forlik om framtidas pensjonssystem, men gir ingen endelig avklaringen rundt AFP. Det blir imidlertid slått fast at det skal være en tidligpensjonsordning og at ordningen må bygge videre på AFP-ordningen og at dagens aldersgrense på 62 år skal ligge fast. Forliket sier også at statens samlede økonomiske bidrag til AFP-ordningen videreføres. Regjeringens satte i juni 2007 ned et AFP-utvalg ledet av Bjarne Håkon Hanssen. Utvalget legger fram sitt forslag til ny AFP-ordning innen 31. desember.

en god alderdom: Jan Olav Andersen mener at ­ næringslivet også har et ansvar for å sikre folk en god pensjon.

Dette er AFP-ordningen Avtalefestet pensjon (AFP) er en tidligpensjonsordning som ble innført etter avtale mellom LO og NHO (daværende NAF) ved lønnsoppgjøret i 1988. Den omfatter alle arbeidstakere i LO/NHO­området, i bedrifter utenfor NHO hvor LO er avtalepart og i NHO-bedrifter som har AFP-ordningen i avtaleverket med andre organisasjoner, slik som for eksempel YS. AFP ble også innført i offentlig sektor i 1988. Det er senere innført AFP i bank- og finanssektoren og NAVO-området. Ordningen trådte i kraft 1. januar 1989 med en pensjonsalder på 66 år, men har senere blitt justert nedover flere ganger og den 1. mars 1998 ble den justert ned til 62 år. AFP-ordningen i privat sektor finansieres delvis av staten, blant annet ved at staten dekker 40 prosent av utbetalingene fra 64 til 67 år. AFP gir i dag pensjon fra 62 til 66 år, mens folketrygden gir pensjon fra 67 år. Dagens AFP-ordning skal tilpasses ny folketrygd. Overgangen til en tilpasset AFP-ordning vurderes i lys av Regjeringens forslag til innfasing av den nye alderspensjonen i folketrygden.

venstre om

nr. 6/2007

15


Trøtt av kunnskapsløshet? SV kommer deg til unnsetning. Vi er nå i gang med et nytt skoleringsprosjekt. En god intern skolering gjør partiet sterkere og våre medlemmer ­dyktigere og bedre i stand til å ­fremme våre saker. Mange melder seg inn i SV for å lære mer om politikk. Det er viktig å gi nye medlemmer muligheten til å sette seg inn i hva SV står for og eventuelt bryne egne meninger mot det som er partiets vedtatte politikk. Mange lokallag sliter med lite fornyelse i den aktive medlems-stokken – noe av dette kan skyldes for dårlig oppfølging av nyinnmeldte medlemmer. Det er viktig for venstresida å kunne drive utviklingsarbeid lokalt. SV har som ­ambisjon å flytte

16

venstre om

nr. 6/2007

mer makt og ansvar til kommuner og lokalsamfunn. De lokale SV-lagene bør spille en viktig rolle i å utforme politikken i kommunen eller lokalsamfunnet – og de må være godt skolerte. Det er viktig å ha et godt tilbud til nye medlemmer. Mange av dem som melder seg inn ønsker å lære mer om hva SV står for. Dette kan gi en trygghet til å stå fram som SVer utad, og det gir en plattform som er felles med dem som allerede er aktive i partiet. Samlinger med «grunnkurs i SV-politikk» kan også være en myk start på det å være aktiv i SV, og redusere terskelen fra det å melde seg inn i partiet til å bli aktiv og ta på seg verv. Gode forslag, innspill, ønsker og spørsmål rettes til Pernille Ødegård på parti­kontoret: 21 93 33 00 eller e-post til: pernille.odegaard@sv.no


vom_0607