vom_0507 by Sosialistisk Venstreparti

Verden til venstre

Statsbudsjettet

SV i Nepal

Side 10–11

Side 4–5

Side 8–9

Venstre om nr.

5/2007

Foto: pernille ødegaard

Medlemsblad for Sosialistisk Venstreparti

SV-ordfører i Osen

Sosialistisk venstreparti Returadresse:

Akersgata 35, 0158 Oslo – Tlf: 21 93 33 00

leder

Foto: pernille Ødegaard

Tid for 2009-budsjettet Mens de fleste er mest opptatt av hva som kommer i statsbudsjettet for 2008, begynner arbeidet med budsjettet for 2009. Innspill til prioriteringer må inn før jul i år. Det tar tid å lage statsbudsjett. Allerede i januar 2008 skal det meste av grunnlags arbeidet for 2009-budsjettet være ferdig. Da kommer nemlig fagdepartementene med sine forslag til tiltak som skal finansieres dette året. Disse ønskelistene er lenger enn det som kan finansieres på det enkelte års budjsett, men det som ikke er med på disse listene har små sjanser til å bli med i det budsjettet som legges fram i oktober 2008.

aldri har det vært så mange engasjerte SVere på stand, i dør-til-dør-aksjoner og i lokal aviser over hele landet.

For SVere landet rundt er det derfor på tide å begynne arbeidet med 2009-budsjettet allerede nå. Hva mener dere SV skal priori tere denne gangen? Hva skal vi la ligge? Hvor kan det kuttes for å frigjøre midler til andre satsinger? Har dere noen lokale saker dere vil slå et slag for? Dette er hovedspørs målene SVs folk i regjering og Storting trenger deres hjelp til å besvare.

Dårlig valg. Gode muligheter SV gjorde et dårlig valg. 6,2 prosent er en halvering fra forrige kommunevalg, og en tilbakegang på 2,6 prosent fra stortingsvalget i 2005. Det er en kraftig advarsel fra velgerne, som krever at vi bretter opp ermene og får til en skikkelig dugnad i tida framover. Det dårlige valgresultatet kan ha flere årsaker. Klimaut fordringene fikk aldri prege valgkampen slik vi ville, og slik de burde ha gjort. Vi klarte i for liten grad å vinne de velgerne som mente skolepolitikken var viktigst. Og det er ikke lett for SV å holde på velgerne som del av et samarbeid med et Arbeiderparti vi selv har dratt mot venstre. SVs tilbakegang i blant annet Trondheim, Tromsø og Bodø viser at utfordringene i rikspolitikken og lokalpolitikken henger nært sammen. Om årsakene til vår tilbakegang var mange og komplek se, var det i hvert fall én ting som ikke kan forklare hvorfor det gikk som det gikk: Innsatsen til SVs med lemmer og sympatisører i valgkampen. Aldri har jeg sett så mange engasjerte SVere på stand, i dør-til-dør-aksjo ner og i lokalaviser over hele landet. Jeg vil gjerne takke hver og én av dere for den kjempejobben dere gjorde.

I dette arbeidet skal SV være et åpent, lyttende, nysgjer rig og nytenkende parti, som i samarbeid med organisa sjoner og bevegelser rundt oss utvikler ny politikk og styrker partiorganisasjonen. Spesielt viktig vil det være å ta vare på ressursene til de mange SV-folkevalgte som falt ut av kommunestyrer og fylkesting i høst. Klarer vi å få med oss kunnskapen og trøkket fra våre lokalpoli tikere inn i idédebatten og programarbeidet, har vi kommet langt.

Husk at det aldri er nok penger til at alle gode tiltak kan gjennomføres. Det er derfor en svært tøff prioritering som må gjøres. Jo klarere signaler SV sentralt får fra grasrota, jo tryggere kan man være på at det er de riktige svarene som blir gitt. Vi tar imot innspill fra alle medlemmer, men husk at det veier tyngre dersom det kom mer fra et lokallag eller et fylkeslag.

Lokalt er det også viktig å se på hva vi kan ta initiativ til og oppnå i opposisjon. Uten SVs politiske innsats og stahet ville mange lokalsamfunn og norsk politikk sett annerledes ut! I min egen hjemby er det SVs ære at vi har bilfri torgallmenning og en bybane på vei.

Send oss din e-postadresse For å kunne gi god og miljøvennlig informasjon ønsker vi på partikontoret å ha flest mulig av våre medlemmer registrert med e-postadresse. Dere vil ikke oversvømmes av SV-post, men vi har da muligheten til å nå flere raskt med viktig informasjon. Send navnet ditt og e-postadressen til: medlem@sv.no

Etter valget har det jevnt og trutt tikket inn nye innmeld inger til partikontoret. Veldig få har takket for seg. Av og til er ikke SVere som alle andre. Vi er best i motvind. Derfor er jeg sikker på at vi har alle muligheter til å reise oss og vinne valget i 2009. Det skylder vi velgerne våre, og det skal vi få til fordi Norge trenger et flertall som setter miljø og rettferdighet foran nye skatteletter til de aller rikeste. Vi trenger alle med i kampen videre!

hilsen edle daasvand

partisekretær

Foto: stig weston

Nå skal vi evaluere hva som gikk galt, så vi kan lære av våre feil til neste gang. Men mye viktigere enn debatten om det dårlige valgresultatet, er hva vi framover kan gjøre for å styrke SV fram mot stortingsvalget i 2009. SVs landsstyre vedtok 23. september uttalelsen «Offensiv for skolering og partibygging», hvor det heter at «SVs landsstyre i tiden som kommer vil ta ansvar for å sette i gang politiske og organisatoriske prosesser som kan bringe partiet på offensiven etter det dårlige valgre sultatet». Et opplegg for bedre politisk og organisatorisk skolering av SVs medlemmer vil stå sentralt. Det vil også arbeidet rundt to viktige, politiske prosesser:

Arbeidet mot et nytt arbeidsprogram i 2009, og idéde batten «Verden til venstre», som skal ende med et nytt prinsipprogram i 2011.

Er dere flere i husstanden som mottar Venstre Om? Nå har du muligheten til å kunne reservere deg! Det gjør du ved å sende inn navn og adresse til epost: medlem@sv.no

Venstre om Medlemsblad for Sosialistisk Venstreparti. Adresse: Akersgata 35, 0158 Oslo. Telefon: 21 93 33 00. Ansvarlig redaktør: Edle Daasvand. Redaktør: Pernille Ødegaard. Redaksjon: Lars Kolltveit, Audun Herning, Arun Gosh, Thomas Johansen, Tor Egil Braadland, Eirik Nedrelid, Anne Maj Kvale, Kjetil Hillestad, Torgeir Knag Fylkesnes og Svein Kiran. Opplag: 9 800. Layout: Grafisk Form as. Trykk: Nr. 1 trykk

venstre om

nr. 5/2007

Spiller opp til dans i Osen Jørn Nordmeland fra SV ble valgt som ny ordfører i Osen kommune ved direktevalg. Nå skal den 29-år gamle musikeren spille opp til dans i kommunestyret, og det skal det bli nye arbeidsplasser av. Av Robert Kippe

For aller første gang var det direktevalg av ordfører i Osen. SV gjorde et godt valg, og fikk en oppslutning på 14,9 prosent. Jørn Nordmeland gjorde et enda bedre valg som ordførerkandidat og fikk en oppslutning på 28,2 prosent. Dermed skal Nordmeland svinge ordfø rerklubba i Osen, men det blir neppe like mye tid til å svinge til musikken. På spørsmål om hvem som stemte på han, trekker Nordmeland fram ungdommen. – Jeg var den yngste kandidaten, og har nok fått mange stemmer fra unge velgere, sier Jørn Nordmeland. Nordmeland har et enmannsorkester, og har brukt mange helger på spillerjobber. Det blir det slutt på nå, og det samme gjelder også jobben som bussjåfør og jobben som ungdomsklubbleder innen psykisk helse. Nå parkeres skolebussen til fordel for ordførervervet. – Jeg gleder meg til å ta fatt på vervet, selv om det betyr at jeg må bytte jobb og sannsynligvis får mindre tid til alt annet, sier Nordmeland.

Arbeidsplasser den viktigste utfordringen Det er bred enighet om mange saker i Osen, og ord førerrollen krever samarbeid med mange partier. Alle partiene er enige om at arbeidsplasser og fraflytting er viktige utfordringer for Osen. – Ungdommen flytter fra kommunen, og for å få dem tilbake må vi blant annet ha et attraktivt næringsliv, sier Nordmeland. Nordmeland er også selvstendig næringsdrivende med eget selskap med verksted og salg av båter, skog- og hageutstyr. Det har gitt førstehåndskunnskap om det å være næringsdrivende. Når kommunestyret til vinteren skal vedta en ny næringsplan er den nye ordføreren klar på hva som skal være satsingsområdene. – Vi kommer til å satse på primærnæringene og reiselivsnæringen. Jeg ønsker å gjenreise Osen som fiskerikommune, fastslår Nordmeland. Osen har tidligere hatt et fiskemottak, men i dag er det ingen aktivitet der. – Som ordfører skal jeg profilere kommunen på en positiv måte, og forhåpentligvis finner vi nye drivere til fiskemottaket i Osen, sier Nordmeland. For å lykkes med det skal kommunen profilere seg som et attraktivt bosted og samtidig gi god støtte til nærings livet. – For det første må kommunen være et attraktivt sted å bo, kommunen skal tilby en startpakke for nyeta blerere. For det andre må vi forbedre infrastruktur som veg, bredbånd, og mobildekning. For det tredje må vi gi en god næringsstøtte. Kommunen må styrke samar beidet mellom aktørene i næringslivet, profilere Nord-

Jørn Nordmeland (29) gleder seg til å ta fatt på vervet som ny ordfører i Osen.

Fosen som reiselivsmål og styrke utviklingstiltak g jennom kommunale næringsfond, forteller Nordmeland.

Kontakt med befolkningen Nordmeland er født og oppvokst i Osen. En god forkla ring på den store oppslutningen ved direktevalg kan godt være hans sosiale engasjement i kommunen. Nordmeland har vært aktiv i både idrettslaget og ung domslaget, og er åpenbart godt likt.

Foto: Pernille Ødegaard

Kontaktflaten til innbyggerne skal også bli Nordmelands styrke som ordfører, og det første han gjør som ordfører er å flytte kontoret ned fra 3. etasje til 1. etasje. – En av grunnene til at jeg ble valgt til ord fører er at jeg kjenner mye folk. Den kontakten vil jeg beholde, og da hjelper det forhåpentligvis med kontor på bakkeplan, sier Nordmeland. Jørn Nordmeland er 29 år gammel. Han er samboer og har en liten datter. Nordmeland er nå ordfører på heltid. Han er også kommunal brannmann.

– Jeg kjenner både kommunene og folkene godt, sier Nordmeland. Fra før har Nordmeland vært med i kommunestyret i åtte år, de fire siste som fast medlem. Valgkampen i Osen bar ikke preg av verken høylytte debatter eller bruk av avansert kampanjer i noen for stand. Seiersoppskriften i valgkampen var like enkel som den var genial. – Vi stod mye på gata og snakket med folk, sier Nordmeland.

Fakta om Osen l Innbyggertall: 1 051 (2007) l Areal: 386 km2 l Beliggenhet: Den nordligste kommunen i

Lokallaget inviterte til folkemøte, men det viktigste var kontakten med innbyggerne og møte hadde derfor ikke et bestemt tema. – Vi arrangerte møtet slik at folk skulle få spørre om det de lurte på, sier Nordmeland.

Sør-Trøndelag, i et området som gjerne kalles Nord-Fosen l Hovednæringer: Jordbruk, fiske, offentlig sektor, servicenæringer, bergverk og reiseliv

venstre om

nr. 5/2007

statsbudsjettet

Det viktigste i livet

Foto: stig weston

– Vi styrker fellesskapsløsningene og fortsetter arbeidet med en mer rettferdig fordeling, sier Kristin Halvorsen.

Kristin Halvorsen snakker om det viktigste i livet. For øyeblikket er visst det Statsbudsjettet!? av Pernille Ødegaard

– Nei altså, jo! Jeg mener bare at det viktigste i livet må være det viktigste i politikken. Hva er det vi, det store vi altså, synes er viktigst?, spør hun retorisk. Ikke uventet har hun et forslag til svar også: – For hver og en av oss er det jo at ungene våre skal få det aller beste utgangpunktet for å utvikle seg og sine evner maksimalt. At de skal lykkes. Det er at vi har en trygghet for at fellesskapet stiller opp for oss når vi trenger det som mest, når vi blir syke og når vi blir pleietrengende. Og så dreier det seg om å ta vare på natur og miljø, og sikre vår felles framtid. Statsbudsjettet er et av de viktigste midler vi har til å endre politikken. Kristin, som la fram sitt tredje statsbudsjett på fredag, mener det viser at regjeringen prioriterer de store

venstre om

nr. 5/2007

engene nettopp til disse viktigste områdene, og at det p går en klar rød tråd gjennom budsjettet. – Vi styrker fellesskapsløsningene og fortsetter arbeidet med en mer rettferdig fordeling. Det er jo ingen hemme lighet at barnehagene ligger mitt hjerte nær, og jeg er glad for at de nok en gang kan kåres til en av budsjett vinnerne. Neste år blir det full dekning! Helse- og omsorgssektoren får også et kjempeløft. Helseforetakene alene får tre og en halv milliard mer å behandle pasienter for, sier hun. Det har også vært viktig for regjeringen å gi kommunene råd til å ruste opp igjen velferdstilbud, etter en trang perio de med Erna Solberg. Den samlede veksten i kommunenes

Et budsjett for fremtiden

Det blir økte bevilgninger til CO2-ren sing og økt satsning på alternativ energi.

Foto: Miljøverndepartementet

I neste års budsjett legger regjeringen til rette for mer og bedre forskning og høyere utdanning, bedre levekår for studentene, økt timetall på barnetrin net, å gi alle voksne over 25 år rett til videregående opplæring og vi legger til rette for å nå målet om full barnehage dekning.

Følgende foreslås i budsjettet for 2008. • • • • • •

•

Opprette 350 nye stipendiatstillinger. Øke forskningsfondet til 66 milliarder kroner, en økning på 6 milliarder kroner. Opprette en ordning med nasjonale for skerskoler. Samlet økning til forskning og utvikling på 1,2 milliarder kroner. Økte bevilgninger til vitenskapelig utstyr og universitetsmuseene. Legge til rette for bygging av 670 nye studentboliger og øke basisstøtten til studentene til 85 000 kroner. Utvide timetallet på barnetrinnet med til sammen 5 uketimer à 60 minutter fra høsten 2008. Økningen blir fordelt på 1.–4. trinn i fagene norsk, matematikk og engelsk. Gi alle voksne over 25 år rett til videregående opplæring.

Maksimalprisen videreføres på 2 330 kroner, og fradraget for pass og stell av barn økes fra 5 000 kroner til 15 000 kroner hvor hvert barn utover det første. Det legges til rette for utbygging av 7 700 nye heltidsbarne hageplasser.

inntekter blir på over seks milliarder kroner til neste år. – Sammenliknet med det nivået som var når vi tok over i 2005 har kommunene nå over tjue milliarder mer å gi folk tjenester for. Det er klart det merkes ute. Særlig har det kommet pleie- og omsorgssektoren til gode og det er jo bra, men jeg forutsetter at de finner plass til å tilgo dese skolesektoren mer framover. Der har ikke veksten vært så god som vi hadde ønsket. Årets statsbudsjett har ikke bare en klar rød tråd. Kristin har sydd inn en grønn en også: – Klimaendringene er vår tids største utfordring. Dette er ikke noe vi kan løse på egenhånd, men jeg synes vi gjennom dette budsjettet viser at vi helt klart tar vår del av ansvaret, sier Halvorsen.

24 milliarder på klima- og miljøtiltak i 2008, en styrkning på 8 prosent. Regjeringen satser bredt på klimagasskutt og andre miljøtiltak i 2008. Satsingen på jernbane inkluderer 5 802 millioner kroner til investeringer, vedlikehold og drift av jernbanenettet. Tilskuddet til kollektiv trafikk i byene økes til 233,8 millioner kroner. Regjeringen bevilger 690 millioner kroner til energiomlegging, fornybar energi og energieffek tivisering. Bevilgningene til CO2-håndtering på Kårstø og Mongstad er på 935 millioner, noe som realiserer rensing. Regjeringen vil også kjøpe utslippsreduserende CO2-kvoter for 505 millioner kroner. CO2-avgiften på innenriksfly foreslås økt, og grunnavgiften på fyringsolje økes til et nivå som

– Miljøverndepartementet har fått et bra budsjett, det er mer penger til jernbane og kollektivtrafikk, økte bevilg ninger til CO2-rensing, økt satsing på alternativ energi, en ekstrasatsing på miljørettet bistand, kjøp av klimka kvoter og nye skritt for omlegging av avgiftene i en mer miljøvennlig retning.

t ilsvarer el-avgiften. Det nasjonale kvotesystemet vil sammen med CO2-avgifter og andre virkemidler dekke cirka 70 prosent av klimagassutslippene. Regjeringen vil også i 2008 øke bevilgningene til miljørettet utviklingssamarbeid med 400 millioner kroner. I tillegg skal arbeidet med klimahandlingsplaner og informasjonskampanjen Klimaløftet styrkes. Det blir også invitert til et samarbeid med de største byene for å utvikle framtidens byer, med hovedvekt på å redusere klimautslippene. 11,7 millioner kroner vil gå til dette.

– Poenget er altså ikke å skaffe mer penger i kassa, men å kombinere pisk og gulrot for at folk skal legge om til mer miljøvennlig atferd. Tidligere har vi for eksempel gjort det rimeligere å kjøpe drivstoffgjerrige biler og biler som kan gå på bioetanol. Blant de tingene vi gjør nå er å belønne dieselbiler som har partikkelfilter.

«Årets statsbudsjett har ikke bare en klar rød tråd. Kristin har sydd inn en grønn en også»

Finansministeren forklarer den enkle logikken bak den «grønne skattevekslingen» hun har ansvaret for:

Samtidig øker vi dieselavgiften så det blir litt dyrere desto mer man kjører.

venstre om

nr. 5/2007

Større, sterkere og stoltere Etter et valg der SV var den desiderte valgtaperen, forventet Venstre Om å møte en partisekretær og valgkampsjef på vei inn i depresjonen. Men Edle Daasvand feier inn med et fanden ivoldsk smil om munnen og ermene oppbrettet– klar for å gjenreise partiet: av bernt sverre mehammer

– Jeg håper SVere landet rundt nå tar tak i klimaarbei det i sin kommune. En god lokal klimahandlingsplan vil påvirke de fleste sider av lokalmiljøet. SVerne må være der ute og snakke med folk – lokale ressurspersoner, fagforeninger, organisasjonslivet, skoler, foreldre – vel dig mange har helt sikkert viktige ting å melde. Klima og miljø skal være vår sak i alle norske kommuner.

Hva gikk galt? SVs oppslutning ble halvert på fire år. Hva er de viktigste grunnene til at det gikk som det gikk? – Jeg tror nok at det er riktig oppsummert at klima ble en mindre viktig sak i valgkampen enn vi hadde trodd. Dessuten burde vi vært modigere i saker som er konflikt fylte. Velgerne fikk i for liten grad argumenter for å stemme SV framfor Arbeiderpartiet og andre partier. – Vi skulle hatt flere fotfolk ute for å snakke med enkeltmennesker – uten filtreringen som skjer i mediene. Dette er den sikreste oppskriften på valgsuksess. Det gjelder hele året, og nå framover må vi først og fremst være opptatt av å snakke med folk og få respons på og innspill til vår politikk. Edle understreker poenget med et tydelig engasjert kroppsspråk. – To av våre hovedsaker i valgkampen, miljø og skole, var blant de tre viktigste sakene for velgernes partivalg.

Likevel taper vi valget. Det er en stor utfordring for oss. Valgresultatet betyr halvert antall kommunestyrerepre sentanter, halvert tilskudd og halvert innflytelse. Vi spør partisekretæren hvordan SV skal gjenreises. – Vi må gi politisk engasjerte en arena for å drive viktig politisk arbeid. Et eksempel: Nå er hele Norge enig i at vi må ha tiltak mot klimaproblemene. Da må SVere over hele landet ta initiativ, foreslå tiltak, og invitere interesserte til å være med på å lage lokale klimahand lingsplaner. – Jeg tror ryggraden i SV er flittige og flinke represen tanter for velgerne som har valgt dem. Men det kan hende at de har brukt for lang tid på sakspapirer, og for lite tid på verden utenfor møterommene. Vi må stille oss spørsmålet: Hvordan skal vi gi våre medlemmer mulig heten til å være med på meningsfylte aktiviteter? Drivkraften er å få gjennomført SV-politikk, og da må vi gjøre lokallagene til gode politiske verksteder – med gode kanaler oppover i partiet.

Tydelighet Bør SV bli tydeligere på standpunktene på kjerneområder som miljø, rettferdighet og skole framover? – Ja. Jeg ønsker meg et tydelig og utålmodig SV. Vi skal bli tydeligere på hva som skal være våre kortsiktige og langsiktige mål. Så lenge vi er ærlige på dette, har jeg tiltro til at velgerne vil akseptere at vi ikke oppnår våre mål hundre prosent. Edle begynner å regne opp eksempler. – Hvis vi tar utgangspunkt i målet om å fjerne fattig dom, er det åpenbart at det er en kjempejobb som krever tiltak på flere felt. Et konkret tiltak er å øke sosialhjelpssatsene. Jeg mener det er naturlig at SV i kommunene jobber for at satsene skal følge SIFOs anbe falinger. Vi bør også prioritere å løse de umenneskelige utfordringene som rusavhengige, ofte med betydelige psykiske lidelser, opplever som kasteballer mellom ulike aktører i hjelpeapparatet. De må få et behandlings tilbud. Kvoteringsverktøyet skal brukes for å få margi nale grupper inn i arbeidslivet. Uten å få den første

jobberfaringen, får de aldri vist hva de kan, og de får ikke brukt ressursene sine. – Alt dette er eksempler på omstridte saker der SV går foran i kampen for bedre vilkårene for dem som har det vanskeligst i det norske samfunnet. I denne typen saker skal vi alltid være på hugget.

Bygge organisasjon Det har etter valget vært mye fokus på at SVs organisa sjon er for svak. Partisekretæren har det øverste ansvaret for organisasjonens tilstand. – Jeg tror vi trenger et sterkere, større og stoltere SV. Sterkere blir vi ved å satse på kompetanseutvikling, politisk og organisatorisk. Det skal danne grunnlaget for kunnskapsbasert politikkutvikling i et åpent og inkluderende fellesskap. Større blir vi gjennom aktiv medlemsverving, og ved å invitere viktige miljøer i lokalsamfunnet til å bli med i det politiske verkstedet SV kan og skal være. Får vi til dette, og viser vi fram det vi gjør, har vi all grunn til å gå inn i valgåret 2009 som et stoltere parti. Kan det enkelte SV-medlem gjøre noe hver for seg? – Absolutt! Snakk politikk med venner og kjente. Spør folk hva de er opptatt av, og hvorfor de stemmer eller ikke stemmer på SV. Dette vil vi gjerne ha tilbake melding om – både til lokallaget og oss sentralt. Bruk telefon og mail. – Kanskje er det lokale saker dere ønsker å jobbe med. Da kan det være lurt å be lokallaget ta opp saken. De blir sannsynligvis veldig glade dersom du tilbyr deg å hjelpe dem med dette. Hva bør lokallagene bruke kreftene på nå? – Et lokallag bør fokusere på hvordan de sammen med kommunestyregruppen kan gjøre en bedre jobb på SVs hovedsaker. Et godt eksempel fra Narvik: En av vete ranene som ikke lenger skulle sitte i kommunestyret, sa fra at han nå ville arrangere pubmøter. Andre lag er flinke til å ha aktivt samspill med interesseorganisa

Hva mener SVs medlemmer om SV? 83 prosent av SVs medlemmer er fornøyd med SVs arbeid i regjering. Men mange mener det burde være enklere å nå fram med sine synspunkter til partiets ledelse. Det er to av konklusjonene i SVs medlemsundersøkelse. I vår ble SVs medlemsundersøkelse gjennomført. Målet var å finne ut hvordan informasjonsflyten i partiet er, og å komme fram til mulige forbedringer. 2287 medlemmer besvarte den elektroniske undersøkelsen, hvilket ga en svarprosent på ca 50. Det ble gjennomført en tilsvarende undersøkelse i 2002, og mange av de samme spørsmålene ble stilt for å kunne måle endringer over tid. Etter den tid har det funnet sted store ytre endringer. De to viktigste er internettets vekst og at partiet har vært i regjering i to år. En kunne dermed forvente at det ville være store endringer i medlemme nes oppfatning av informasjonsflyten i 2002 og 2007. Det

venstre om

nr. 5/2007

generelle bildet er derimot at det ikke er de store endrin gene i hvordan partiets medlemmer oppfatter informa sjonsflyten. 75 prosent av medlemmene oppgir at de mottar tilstrek kelig informasjon om SVs politikk. Dette er flere enn i 2002. 65 prosent mener de får dekket det generelle informasjonsbehovet fra SV sentralt. Dette er litt færre enn sist. Ingen av endringene er derimot store.

Hvordan møtes nye medlemmer? Vi ønsket å finne ut hvordan nye medlemmer blir møtt av partiet når de melder seg inn. Folk som melder seg inn i SV blir kontaktet av lokallaget. Først og fremst tilbys nye medlemmer å komme på møter. 43 prosent ble invitert på møter da de meldte seg inn mens 44 prosent fikk vel komstbrev fra lokallaget. 20 prosent ble oppringt, mens kun 4 prosent fikk besøk hjem. Det kan altså være en utfordring å finne nye og mer personlige måter å ta i mot nye medlemmer på.

SV har et ønske om aktive medlemmer. SVs lokallag til byr nesten alle medlemmer aktiviteter. Alle får tilbud om å delta på møter. 68 prosent har fått tilbud om å stå på lister, mens 64 prosent har blitt bedt om å stå på stand. Dette er relativt tradisjonelle aktiviteter. 11 prosent er bedt om å være med på dør-til-dør aksjon, mens 10 pro sent er bedt om å jobbe med nettsidene lokalt. For parti et kan det være et mål å utvikle andre former for aktivi teter for medlemmene.

Politisk medvirkning og hvem vi snakker med Medlemmene er rimelig godt fornøyd med hvordan medlemskapet tilfredsstiller deres forventninger til politisk medvirkning. 28 prosent mener dette i svært stor grad, mens 48 prosent mener dette i nokså stor grad. 57 prosent av medlemmene er også nokså eller svært interessert i å delta på studiesirkler. Dette tyder på at det finnes et ønske om skolering i organisasjonen. Dette har blitt forsterket av meldinger fra

– Snakk politikk med venner og kjente. Spør folk hva de er opptatt av, og hvorfor de stemmer eller ikke stemmer på SV, sier Edle Daasvand. Her på cafébesøk med to gode venner.

Foto: Pernille Ødegaard

sjoner og eksterne miljø i politikkutviklingen. – Jeg utfordrer også lokallagene til å bruke tid på mer langsiktig politisk jobbing. Hvordan vil vi at kommu nen, landet og verden skal se ut om tjue år? – I tillegg oppfordrer jeg lokallaget til å ha det moro. Det politiske arbeidet vil alltid være det viktigste i SV, men det er også viktig å ha det gøy sammen. – Alt jeg har sagt i dette intervjuet understreker at

partiorganisasjonen i etterkant av valget. Medlemmene er bare gjennomsnittlig fornøyd med i hvilken grad de har muligheten til å bringe synspunkter inn til besluttende organer i partiet. Svært få mener at de kan dette i svært stor eller svært liten grad. De fleste mer enten at de kan dette i nokså stor eller nokså liten grad. Et spørsmål som var nytt i denne undersøkelsen var hvem man diskuterer politikk med. SVere diskuterer først og fremst politikk med venner, familie og kolleger. SVere diskuterer ikke politikk med naboer. Når SVere diskuterer politikk så går det i miljø og skole/utdanning.

Tilfreds med SVs arbeid i regjering Medlemmene i partiet er i hovedsak fornøyd med SVs arbeid i regjering. 21 prosent er svært fornøyd og 62 pro sent er nokså fornøyd.

mediekanalen ikke er den viktigste kontakten med velgere. Allikevel er det viktig å ha et bevisst forhold til mediene. Dette er et håndverk som må læres på lik linje med det meste annet. Ved forrige stortingsvalg fikk ikke SV inn en eneste ny stortingsrepresentant. Har du noe råd til dem som skal organisere nominasjonsprosessene i fylkene?

Medlemmene er mest fornøyd med informasjonen fra de organene som er nærmest og minst fornøyd med de organene som er lengst unna. Størst tilfredshet er det med informasjonen om hva lokal- og fylkeslag gjør. Minst fornøyd er medlemmene med informasjon om hva regje ringsmedlemmer og stortingsrepresentanter gjør.

Venstre om fortsatt viktig Aviser, TV og radio er de viktigste kildene til informasjon om SVs politikk. Av interne informasjonskanaler er nyhetsbrevet viktigst, tett fulgt av Venstre Om og nett sidene. Selv i en digital hverdag er medlemsbladet fort satt en viktig kanal for SVs medlemmer. 70 prosent av medlemmene leser Venstre Om og halvparten av disse leser hvert nummer av bladet. Intervjuer og bakgrunns stoff og informasjon om SVs arbeid i regjering er det som har størst interesse. SVs arbeid i regjering og på Stortinget er det medlemmene ønsker mer informasjon om.

– Fra sentralt hold i SV er vi veldig forsiktige med å mene noe om nominasjonene, men fra min periode som generalsekretær i Landsorganisasjonen for norges barne- og ungdomsorganisasjoner husker jeg med glede at da vi sendte gratulasjoner til alle nyvalgte stortings representanter under 30 år i 2001, var det veldig mange SVere som fikk brev.

Av de som besvarte undersøkelsen var det 90 prosent som hadde vært inne på SVs hjemmesider. Det vanligste er å være inne på sidene ukentlig eller månedlig. Sidene er altså ikke et sted hvor medlemmene daglig er inne, men et sted de jevnlig går til for å hente informasjon. 77 prosent syntes det er greit å finne fram på SVs hjemme sider og de aller fleste hadde funnet det de lette etter sist de var inne. Hovedårsakene til at medlemmene går inn på SVs nettsider er at de ønsker å finne informasjon om SVs politikk i bestemte saker og at de vil se etter SVrelaterte nyheter. Nyhetsbrevet som kommer ut en gang i uka leses i stor grad. 10 prosent leser hele nyhetsbrevet, mens 49 pro sent leser noen artikler. 60 prosent mener at nyhetsbre vet tilfredsstiller deres behov for informasjon om SVs politikk i svært eller nokså stor grad.

venstre om

nr. 5/ 2007

sv i nepal

Kjemper for demokratiet i Nepal Mellom verdens høyeste fjell og verdens mest fruktbare jord bor et folk som ennå ikke har hatt frihet og demokrati, Nepal. Av Gjermund Skaar

På 50-tallet kom den første bilen til hovedstaden Kathmandu, det var kongen som nå skulle flotte seg i den nepalesiske hovedstaden. Hovedstaden, som ligger på over tusen meter, hadde ikke bilveier, og kongens nye transportmiddel måtte bæres over fjellet i oppdelte biter. Den første bilen kom altså på ryggene til pakk dyret Yak. Nepal har en lang historie, men var isolert og uinteres sert i vesten frem til 60-tallet. Da startet de første forsø kene på å skape et demokrati, og søsterpartiet til SV jobbet den gang under jorda for å tvinge frem valg.

venstre om

nr. 5/2007

Først i 1990 ble det første demokratiske valget avholdt, men korrupsjon og udyktighet skapte mye problemer for Nepals unge demokrati. Landet ble historisk igjen i 2005 da kong Gyanendra gjorde statskupp. Midt oppe i dette har maoistgeriljaen ført en voldelig og tidvis blodig geriljakrig for å gjøre landet til en ettparti stat. Siden 1997 har demokratibevegelsen havnet i skuddlinjen mellom en konge som ønsker enevelde og en maoistgerilja som også ønsker enevelde. Kongen avsatte regjering og parlament og fengslet opposisjo nelle, inkludert lederne i SVs søsterparti, samtidig som han førte krig mot maoistene. Da demokratibevegelsen gjennom massedemonstrasjoner i 2006 klarte å tvinge kongen til å gi fra seg den utøvende makta og å gjen opprette ei bred koalisjonsregjering, oppnådde de også raskt resultater i form av en fredsavtale med maoistene. Avtalen er likevel skjør, blant annet fordi våpnene ikke er destruert – kun lagt på lager – og den holder seg kun så lenge alle parter er overbevist om at de vil tjene på den. SVs søsterparti, Communist Party of Nepal (CPN-

UML), er et av de to store partiene i landet. Sammen med andre mindre partier har de formet en demokrati allianse som forsøker å tvinge frem valg i november 2007. Hvis valget blir holdt vil dette være kroken på døra både for maoistgeriljaen og kongen. Med repu blikk og demokrati vil maoistene miste den lille støtten de har i dag. Ettersom Nepal har vært isolert fra vesten og mye av den øvrige verden frem til nyere tid, eksisterer det fort satt et rent føydalt system i landet. Det er mye som skiller landet fra Norge. Særlig er det vanskelig å forstå at et land som har så mye nød og urolighet kan ha folk som er så åpne og optimistiske. Midt i den konstitu sjonelle krisen i landet tar partilederen Madhav Kumar Nepal seg tid til å møte SVs utsendte. Denne ukuelige troen på at de vil lykkes gjør også reserverte nordmenn optimistiske.

Chimkent KYRGYZSTAN Namangan Andizan Osh Khujand Samarkand Kashi Chardzhev TA J

I K I S TA

Mary

Gorgan

ry a

Mazar-e Sharif

Mashhad

DUSHANBE

I R A N

AFGHANISTAN

Yumen

SINKIANG

Lop Nur

Yinchuan

dus

KABUL

Heràt

I N N E R

Bosten Hu

Ta r im H e

TASHKENT

ASHGABAT

Fakta om Nepal L. Ysyk

KASHMIR

ISLAMABAD Dharmshala4 Faisalabad S u tle j Lahore

C I

Qinghai Hu Xining

Lanzhou

Mianyang

Changchun

Gode partikamerater A O

l Y el

Fuxin

Hohhot Zhangjiakou Datong Baotou BEIJING Tangshan PYONGYANG (PEKING) Dalian Tientsin Baoding Yantai Shijiazhuang Dongying Taiyuan er v i Zibo R Qingdao

Y e ll w

Xianyang Luoyang

Zhengzhou Xuzhou

Xi'an

THREE GORGES PROJECT

Jinan

N IS T

BISHKEK

R iv e r

Turkmenbashi

Urgench

Shihezi Urumqi

Yining

RKME

Taldykorgan

Almaty (Alma-Ata)

Kyzyl-Orda

Aral Sea U Z BE K IS Nukus

Huainan

Suizhou

Hefei

Wuhan

YELLOW SEA

Nanjing

Shanghai

Chongqing Hangzhou CPN-UML er SVs søsterparti i Nepal, og hører hjemme i Ningbo Jingdezhen Neijiang e Changde N E Delhi g tz Zahedan n Wenzhou a k ategorien moderniserte kommunistpartier. I dag jobber de for Nanchang P A Y PAKISTAN NEW DELHI Changsha Zhaotong BHUTAN Guiyang L Bandar-e KATHMANDU Fuzhou Hengyang Panzhihua Jaipur Jodhpur ´Abbas demokrati og flerpartistyre. Selv om begreper og organisa Qujing G a nge s I N TAIPEI Meizhou Hyderabad Shaoguan Karachi Kunming Liuzhou sjonstruktur erXiamen hentet fra sovjettiden har de politisk mye til BANGLADESH D Shantou Canton I Calcutta TAIWAN Nanning Shenzhen DACCA MYANMAR MUSCAT fellesMacao med SV. Partiet Rajkot A Kaohsiung må ikke forveksles med maoistpartiet. Mandalay Hong Kong Chittagong Porbandar HANOI Haiphong Durg nS o (BURMA) Surat z CPN-UML har helt andre mål for Nepal enn maoistene. Som Lu L Bhubaneshwar Haikou Hainan A Bombay VIENTIANE Bay I M regjeringsparti har de både vært i konflikt med maoistenes (Mumbai) RANGOON Hyderabad THAILAND ARABIAN SEA Salalah Pathein of geriljabevegelse, og klart å få til en fredsavtale med dem. Da Nang Panaji Kandahar

Multan j

utr

Poyang Hu

ap Br a hm

Indus

B r a h m a putr a

THIMPHU

Dongting Hu

J ia

S utle

Chengdu

Lhasa

Kerman

TROPIC OF CANCER

aha na di

g k on

da N arm a

TROPIC OF CANCER

Ir r a

Gulf of Oman

Masira

av a

G od

BANGKOK

Edle Daasvand og artikkelforfatter Gjermund Skaar (nr. 2 fra h) ble godt mottatt av SVs søsterparti i Nepal.

Quezon City

MANILA

Mindoro

er PHILIPPINES ikke et religiøst parti, men er likevel påvirket av Puerto Cebu Princesa hinduistisk og buddhistisk kultur. UML jobber nå for å avvikle Palawan SULU Pagadian SEA kastesystemet og skape mer likestilling. Her har partiet Kota Zamboanga Baharu Jolo Y S I A L kAommet Sandakan vei den siste tiden da det nå kjempes for enA lang MKuantan Tawau BRUNEI kjønnskvotering, CELEBES likestilt arvelov og selvbestemt abort. SEA Johor Baharu

PHNOM PENH Gulf of Thailand

S p r a t l y

Ho Chi Minh City (Saigon)

Panay

Negros

I s l a n d s

ANDAMAN

BANDAR SERI BEGAWAN

Madurai

tu Na

INDIA

fjellkjeden.Jaffna Grenser til India, Kina og Trivandrum Nicobar SEA Minicoy SRI LANKA Islands Bhutan. COLOMBO INDIA George Town Galle26,3 millioner (FN,Banda Aceh Folketall: 2006). MALDIVES l MALE KUALA LUMPUR Ari Atoll Male Atoll Medan l Hovedstad: Kathmandu L. Toba D l Største I A NBuddhismeSimeulueogNias religioner: EQUATOR Addu Atoll Padang hinduisme I l Styreform: Monarki under kong Gyanendra, som ble tvunget til å gi fra seg den utøvende makta i april 2006. En bred koalisjonsinterim regjering styrer landet fram til valg på ny grunnlovsgivende forsamling (parlament) i november 2007 l Statsminister: Girija Prasad Koirala (Nepali Congress Party). l Plassering på Human Development Index: Nummer 138 l Forventa levealder: 61 år for menn, og 62 år for kvinner (kilde: FN) l BNI per innbygger: US $270 (World Bank, 2006) l Nepal er et av hovedsamarbeids landene i Norges utviklings samarbeid. Cochin

SOUTH CHINA CPN-UML SEA

Bangalore l Land i Sør-Asia, preget av Himalaya- Pondicherry

CAMBODIA

SINGAPORE

Is .

Singkawang

Kuching

Sibu

Pontianak

e o

Dawei

Andaman Islands

Bengal

A M

(Chennai)

Lakshadweep Islands INDIA

Paracel Islands

T N S

hna

Madras

Socotra

K r is

Samarinda

Palu r Partisekretær Edle D B oO N Daasvand E S besøkte I partiet A like etter vårt eget valg, rundt to måneder før deres eget valg. Både lokallag, semi nardeltagere og sentrale partipolitikere synes det var stas å få besøk av SVs Secretary General og mange utrykte at de satte ekstra stor pris på at er mange kvinner på plass i SVs ledelse.

Sammen med CPN har SV et prosjekt for demokrati og organi sasjonsskolering av medlemsmassen til CPN, hvor det føres sentrale og lokale kurs i politikk, organisasjon og demokrati. Hvis kampene mellom kongens hær og geriljaen ikke blusser opp vil prosjektet i løpet av 2008 ha bidratt til demokratisko lering av partimedlemmer og aktivister over hele Nepal.

Norsk senter for demokratistøtte (NDS): NDS er et organ som gir støtte til norske politiske partiers demokratisamarbeidspro sjekter med partier i utviklingsland. NDS har et styre hvor alle partiene på Stortinget er representert. Hovedtanken bak etablerin gen av NDS er at den kompetansen norske politiske partier besitter kan brukes i utvik lingen av sterke og stabile demokratier i andre deler av verden. NDS gav per 01.01.2007 støtte til tre forpro sjekter og seksten samarbeidsprosjekter fordelt på 10 land. SV har hittil mottatt støtte fra NDS til samarbeid med: w Frente Farabundo Marti por la Liberacion Nacional, FMLN (El Salvador) w Unidad Revolucionaria Nacional Guatemalteca, URNG (Guatemala) w Palestinian Federation for Womens Action, PFWA (kvinnebevegelsen til partiet FIDA) (Palestina) w Communist Party of Nepal (UML).

Samarbeidet mellom SV og CPN (UML) er i 2007 støttet med 599 000 kroner. Det ble i september gjennomført et kurs for kurs ledere (Training for Trainers) i Kathmandu, hvor kursledere fra 25 distrikter ble skolert om partiet, om flerpartisystem og valgpro sessen, om fredsforhandlingene i Nepal og kvinners og urfolks rettigheter. SVs parti sekretær Edle Daasvand og Nepal-ansvarlig i Internasjonalt Utvalg Gjermund Skaar var til stede og bidro. Etter planen skal det i år gjennomføres treningskurs for partimedlem mer i 15 av distriktene. Dette inkluderer pro duksjon av kursmateriell. Det vil også bli et delegasjonsbesøk fra CPN (UML) til SV mot slutten av året. Prosjektet når i 2007 direkte ut til omkring 600 medlemmer av CPN (UML) i Nepal med demokratiskolering, og vi håper å kunne fortsette i 2008 med flere kurs og andre aktiviteter som skal støtte demo kratiprosessen i landet. Mer informasjon: www.democracy.no eller kontakt thomas.johansen@sv.no

Edle Daasvand med to medlemmer i CPN-UML.

Etter at denne artikkelen ble skrevet har maoistene trukket seg fra den nepalesiske interimsregjeringen, offisielt i protest mot at regjeringen ikke vil avskaffe monarkiet før valget i november. Det kan imidlertid spekuleres i om maoistene i realiteten trekker seg fordi de innser at de ikke vil få stor nok oppslutning ved demokratiske valg til å ha avgjørende innflytelse på politikken. Valgene planlegges fortsatt gjennomført i slutten av november, og Kongresspartiet har nå slått seg sammen med et mindre parti i en storkoalisjon. Samtidig har Kongresspartiet sagt at de støtter kravet om å erklære Nepal som republikk, men at det er det nye parlamentet som bør gjøre dette. Dette er noe også SVs søsterparti CPN (uml) har gått inn for og som derfor vil ha overveldende flertall i det kommende parlamentet. Det nye parlamentet skal etter planen skrive Nepals nye grunnlov.

venstre om

nr. 5/2007

verden til venstre

Foto: sosialistisk ungdom

Hva er rettferdig fordeling? Hva er alternativene til en uhemmet konkurranse? Hva eren sosialistisk utviklingspolitikk?

Verden til venstre – SVs idédebatt er i gang! Det neste året skal SV invitere til en brei debatt om venstresidens framtid, vårt partis rolle og hva som er vårt moderne sosialistiske prosjekt. SVs idé debatt, Verden til venstre, skal vi bruke til å komme på offensiven igjen, og til å gå i dialog med alle dem som nå har sterke meninger om hvor partiet bør gå. Vi ønsker at alle som bryr seg om SV og venstresiden skal få være med i en ideologisk dugnad for å stake ut kursen for årene og tiårene som kommer.

For at Verden til venstre skal bli en suksess må debatten foregå rundt om i SV-lagene. Vi ønsker oss debattmøter i lokallagene, og konferanser rundt om i fylker og regio ner. Alle fylkes- og lokallag er oppfordret til å velge en ansvarlig for Verden til venstre. Det er veldig mange muligheter for tema for møter og debatter, og her kom mer noen av spørsmålene vi ønsker å stille. Landsstyret har vedtatt ni overskrifter for Verden til venstre:

Av Audun Lysbakken

1 Stengsler og åpninger – økonomi og handel

Fra SV sentralt planlegger vi en stor nasjonal konferanse til våren, med spennende innledere fra inn- og utland. Her vil vi samle SVere og andre interesserte fra hele lan det. Vi vil lage en rekke små bøker med debattinnlegg om ulike tema. De er ført i pennen av ulike stemmer i samfunnsdebatten, men alle har til felles at de lener seg mot venstre. Den første handler om økonomi og handel, og kommer i løpet av oktober/november. Vi lanserer snart nettstedet verdentilvenstre.no hvor det blant annet vil foregå en ukentlig nettstafett hvor ulike mennesker på venstresiden, i grasrotbevegelsene, i akademia og kultur livet får komme med sine utfordringer til SV.

venstre om

nr. 5/2007

Hva kjennetegner vår tids økonomiske verdensorden? Hvor vil venstresiden ta i bruk markedsmekanismer, og hvor vil vi det ikke? Hva er rettferdig fordeling? Hva er alternativene til uhemmet konkurranse? Hva er en sosia listisk utviklingspolitikk? Hva slags næringer kan vi satse på i framtiden? Hva slags økonomisk politikk trengs for å utvikle det norske samfunnet videre?

2 Grønn framtid – miljø Er det nødvendig å endre nasjonale og globale produk sjons- og forbruksmønstre for å få til en bærekraftig utvikling? Skal vi pålegge oss selv høyere miljøambi sjoner enn andre land? Er det mulig å kombinere vekst

Foto: Stig Weston

En engasjert Audun Lysbakken innedet Verden til venstre på landsmøtet 2007. En tale mange husker godt.

og vern? Hvor langt kan vi nå med ny teknologi? Hvilke virkemidler bør tas i bruk for å redusere klimautslippene – hjemme og ute?

rettigheter og rettigheter til kulturelle kollektiver kombi neres? Kan det utvikles et nytt begrep om nasjon som også rommer nykommere og deres bidrag?

3 Klasse og kultur

6 Kunnskap for en bedre framtid – utdanning og forskning

Hvordan kan vi bygge politisk bro mellom folk som jobber i offentlig og privat sektor som ønsker den samme velferden, men stemmer på forskjellige partier? Hvordan skal man forhindre at kulturelt mangfold benyttes til å skape kulturkonflikter?

4 Et feministisk parti – feminisme Hvordan utforme en politikk som kan forandre den stereotype arbeidsdelingen mellom kjønnene, både i arbeidslivet og i familien? Hvordan skal forholdet mellom statlig regulering og individuelle valg avveies i framtiden?

5 Uten grenser – migrasjon og minoriteter Bør det være åpne grenser? Hvis ikke, hvem skal da kunne komme? Hvordan skal hensynet til individuelle

Hvordan kan skolen best organiseres i framtiden? Hvor går skillelinjene mellom høyresiden og venstresiden i norsk utdanningspolitikk? Hvilke visjoner ligger bak utdanningspolitikken? Hva er venstresidens langsiktige strategi når det gjelder forskningspolitikken?

het best kombineres? Hvordan kan vi utvide demokrati et til å omfatte mer av økonomien, hvor eierne i dag tar eneveldige beslutninger på viktige samfunnsområder? Vil det styrke demokratiet å gjøre det mer direkte? Hvordan skal en norsk republikk se ut?

9 Verden til venstre? – strategi for forandring Er SVs oppgave først og fremst å forsvare den nordiske modellen og velferdsstaten, eller er målet en annen sam funnsorden enn kapitalismen? Hvem er samfunnsgrup pene som kan mobiliseres for en sosialistisk utvikling? Hvor og hvordan skal venstresidens politiske arbeid foregå?

7 Norge i verden – geopolitikk Hvilke sikkerhetsutfordringer står Norge overfor i dag? Hva slags samarbeid bør Norge satse på i stedet for NATO-medlemskapet? Hvordan skal Norge forvalte sine naturressurser? Hvordan møter Norge nordområde nes økte strategiske og ressursmessige betydning?

Verden til venstre skal foregå i hele 2008, før den etter følges av arbeidet med å lage et nytt prinsipprogram for SV. Kjør debatt!

8 Et sosialistisk folkestyre – demokrati Hvordan kan kollektiv sosial trygghet og individuell fri

venstre om

nr. 5/2007

SV på Stortinget Klimavennlige kraftgiganter til havs

Flere viktige aktører, som f.eks det bergensbaserte energiselskapet Sway, er i gang med spennende pilot prosjekter. I følge Sway vil en havmølle kunne levere

energi tilsvarende forbruket til 1222 husstander. Havmøller som allerede er under utvikling vil rage så mye som 90 meter over havflaten. – Det er avgjørende viktig at vi nå får på plass en nasjonal utviklingsstrategi som styrker forskningsinn satsen på havmøller, sier Holmås. Han mener staten bør bidra med betydelige midler til forskning på hav møller. – Det bør innføres et skatteregime som tilsva rer den oljesektoren opererer med i dag, slik at staten skal ta en betydelig del av kostnaden ved investering, sier Holmås. I en overgangsfase vil han også ha på plass en egen støtteordning for de som skal levere

kraft til fastlandsmarkedet slik at vindkraften fra havmøllene blir lønnsomme. – Dette vil komme til å bli bedriftsøkonomisk lønnsomme prosjekter. derfor bør være mulig å pålegge offshoreselskapene raskt å gå i gang med utvikling av store prosjekter med vindmøller til havs, avslutter Holmås.

Foto: knut åserud

– Ren, offshore vindkraft fra havmøller vil effektivt kunne erstatte 60–70 prosent av CO2-utslippene fra norsk sokkel. Dette hevder SVs finanspolitiske tals person Heikki Holmås, som vil jobbe for å få fart i en finansieringsplan for en nasjonal satsing på utbyg ging av havmøller denne høsten. – Dersom Norge griper sjansen nå, kan vi bli verdensledende på utvik ling, produksjon og anvendelse av offshore vindmøl ler, sier Holmås.

Vil gjøre kommunepolitikerne bedre på skole

Vi er nødt til å finne måter som sikrer at lokapoliti kerene ikke løper fra ansvaret de har overfor skolene, sier Jensen. Hun mener en skolepolitisk plan vil

bevisstgjøre lokalpolitikerne, skape en mer kunn skapsbasert skoledebatt lokalt og styrke dialogen mellom kommunepolitikere, skoleledelse og lærere. Jensen kommer til å foreslå at planen skal forplikte i fht timetallsutvikling, lærerrekruttering, antall elever per lærer, vedlikehold og tilsyn av skolebygg. Planen skal også konkretisere hvordan kunst og kultur skal integreres i elevenes skolehverdag og den skal gi klare retningslinjer for elevevaluering og tilbakemeldinger på egen arbeidsinnsats.

– Det er viktig at elevene opplever at de når nye mål og klatrer nye fjell. Vi kan ikke leve med at det finnes elever som ikke får tilstrekkelig tilbakemelding på innsatsen sin. Dette bør derfor komme inn som et viktig moment i en skolepolitisk plan, sier Jensen.

Foto: knut åserud

I løpet av oktober kommer skolepolitisk talsperson, Lena Jensen, til å foreslå at alle kommuner skal utvi kle en skolepolitisk plan som skal styrke og forplikte samarbeidet mellom skoler og lokalpolitikere i kom munene. – Mer penger til kommunene har ikke nød vendigvis kommet skoler og elever til gode alle steder, sier Jensen. Nå ønsker hun å komme med tiltak for at skolen skal komme bedre ut lokalt.

Klimasaken er større enn alle partier til sammen ser innenfor utslippssektorene petroleum og energi, transport, industri, primærnæringer og avfall. Meldingen definerer også mål for kommunalt klima arbeid og driften av statlig sektor. Den slår også fast at hvis en sektor ikke ligger an til å nå sin målsetning må nye tiltak vurderes. – Partitaktiske hensikter må legges til side for at dette skal være innenfor rekkevidde. Hvis vi er litt mindre opptatt av hvem som skal ta æren for det som skjer, og litt mer opptatt av klima, tror jeg vi skal få til et godt resultat, sier Sørensen. Hun mener alle partier

må være villige til å sette noen kjepphester på stallen for å få dette på plass. Samlet sett skal utslippene i Norge reduseres med mellom 10 og 13 millioner tonn CO2 innen 2020. Det er en reduksjon på 15 prosent i forhold til dagens utslippsnivå og tilsvarer et kutt på 22 prosent i forhold til forventede utslipp i 2020.

Foto: knut åserud

– Vi må bli enige om tunge tak som kan bli stående over flere regjeringer, sier SVs miljøpolitiske talsper son Heidi Sørensen. Hun skal i gang med arbeidet med å få til et forlik om klimameldingen med Høyre, Venstre og Krf i Stortinget. Sørensen ønsker å jobbe bredt for å få til et radikalt klimaforlik. – Det viktigste for oss har vært å få på plass nasjona le målsetninger og klare mål for alle utslippssektorer. På dette området er det gjort banebrytende arbeid, understreker Sørensen. Klimameldingen, som regje ringen la fram for Stortinget i sommer, har klare mål og handlingsplaner for å få ned utslipp av klimagas

Til kamp mot internasjonal spredning av atomvåpen

– Norge setter etiske normer for oljefondets investe

venstre om

nr. 5/2007

ringer og trekker seg ut av selskaper som befatter seg med atomvåpen. Dette er jeg meget fornøyd med, sier Langeland. Han legger vekt på at det er viktig at andre land følger Norges eksempel. Langeland ønsker med sitt engasjement i PNND å jobbe videre med å styrke den globale kampen mot atomvåpenselskaper. – Jeg vil gjennom mitt arbeid i globale nettverk bidra til å dra denne saken fram i lyset. Kampen mot atomvåpen har vært en viktig sak

for SV tidligere, og jeg mener det fortsatt bør være en viktig sak for den rødgrønne regjeringen i tiden som kommer, avslutter Langeland.

Foto: knut åserud

I begynnelsen av oktober vil SVs stortingsrepresen tant Hallgeir Langeland møte i Parliamentary Network for Nuclear Disarmament (PNND) for å snakke om hvordan Norge jobber for ikke-spredning og nedrustning av atomvåpen. PNND er et globalt nettverk med over 500 parlamentarikere fra mer enn 70 land som arbeider mot spredning og for nedrust ning av atomvåpen.

Foto: Tromsø kommune Foto: Simen Fangel

Oppslutningen i SV-bastionen Tromsø ble redusert til en tredjedel siden rekordvalget i 2003. Men tromsøværingene depper ikke lenge; nederlaget har utløst et nytt partiengasjement. av Torgeir Knag Fylkesnes

Tromsø reiser seg Terje Håkstad er nyvalgt styremedlem i Tromsø SV med ansvar for partibygging. Han stilte også på kumulert plass til kommu nestyret, men ble som mange andre SVere rundt om i landet ikke valgt inn. Dette har ikke stoppet Terjes engasjement. Vi strødde likevel ekstra salt i såret: – Hvordan var stemningen når valgresultatet kom? – Dette gikk rett til helvete, tenkte jeg. Men så etter litt sur muling og slamring med dørene skjønte jeg at nå var det bare å peise på og lage verdens beste partikultur lokalt. Et par dager etter valget sendte jeg derfor en e-post til diverse SVere i Tromsø med noen ideer til hvordan vi kunne starte parti byggingen. Det viste seg at også de var gira på å bygge parti. Hvorfor tenkte dere på partibygging dagen etter et dårlig valg? – SV har ingen sterk partikultur, verken nasjonalt eller lokalt. Det gjør oss sårbare. For å bygge parti mener jeg vi må skape aktivitet på nye arenaer. Økt engasjement og oppslutning kommer som en naturlig konsekvens av det. Håkstad mener blant annet politiske diskusjoner i sosiale sam menhenger er veien å gå. En mer uformell kontekst vil gi lavere terskel for deltakelse enn klassiske SV-møter. – Vi tenker helt konkret å arrangere seminarrekker, med innledning og påføl gende diskusjon, uten vedtaksdiskusjoner og protokoller. I stedet for å holde møtene på partikontoret ønsker vi å ha diskusjonene der de hører hjemme. For eksempel diskutere vel ferd på varmestua, eller kultur på studenthuset Driv. Målet er å skape steder hvor vi får brynet vår politikk og samtidig møtt

folk som er nyfikne på temaet og SV. I tillegg til jevnlige seminarer står skolering, verving og mer medlemsinformasjon på listen over tiltak som skal sette fart på lokalpartiet. Den jevne strømmen av aktiviteter og informasjon skal få et løft. Men selv med stort ambisjonsnivå tror ikke Håkstad store organisasjonsomveltninger er riktig medisin i krisen. – Vi må ta tak i det vi allerede har, og bygge litt og litt på, og se hvordan det går. Vi må gjøre dette skikkelig og tenke langsiktig, fortsetter han. Han ser andre muligheter i at han ikke ble valgt inn i kommu nestyret. – Har man lyst å gjøre en innsats for SV kan man gjøre det på uendelig mange andre måter enn å sitte i kommu nestyret. Vi må bli flinkere til å ta i bruk alle de andre arena ene som finnes utenfor de valgte organer. Vi må ha to tanker i hodet på en gang, organisasjonsarbeidet bør oppgraderes i anseelse og få en mer naturlig plass i det politiske arbeidet. Leder av Tromsø SV, Stein Sivertsen, bekrefter det fornyede engasjementet etter det dårlige valget. – På de første møtene etter valget var det stappfullt på SV-huset. Mange av de med lemmene vi tidligere aldri hadde sett, dukket plutselig opp. Det viser at våre medlemmer er mer engasjerte enn vi ofte tror og at vi ikke har vært flinke nok til å ta dem i bruk. Folk har troen på de grunnverdiene SV står for. Sivertsen tror det er dårlig markedsføring, ikke manglende gjennomslag, som er den sentrale forklaringen på det dårlige

Terje Håkstad skal gjenreise Tromsø som SV-bastion.

valgresultatet. – Vi har levd i skyggen av Arbeiderpartiet, og det ble ekstra tydelig i valgkampen. Vi må bli flinkere til å tydeliggjøre for folk hva vi faktisk har fått til. Og det er ikke lite. Hvis vi ikke blir flinkere til dette stikker Arbeiderpartiet ufortjent av med hele æren, mener han. Hvordan skal dere bli flinkere til det? – Vi må bli flinkere til å bruke media over tid. Derfor må media inn i skoleringsprosjektet. Budskapet må spisses slik at media blir mer interessert i å høre på. Han mener lokalpartiet over tid må jobbe frem saker som tyde liggjør hva som gjør SV forskjellig fra andre partier. Saker som skaper debatt og engasjement. Det dårlige valgresultatet til tross, på selve valgdagen meldte Astrid Weber overgang fra Arbeiderpartiet til SV. Dermed økte SV sin gruppe fra tre til fire representanter. Webers forklaring på hvorfor hun meldte overgang bekrefter også Sivertsens påstand: – Jeg har vært med i AUF siden jeg var 13. Nå har jeg prøvd ett år i Ap, men det har gitt meg litt mageknip. Jeg har hele tida følt at det er SV som har sørget for at resultatet av samarbeidet har blitt så bra.

venstre om

nr. 5/2007

debatt

Skriv gjerne til Debatt-siden i Venstre Om, men skriv kort. 2.500 tegn inkludert mellomrom er perfekt! Har du et digitalt bilde av deg selv er det supert om du legger ved det også. Send innlegg til: arun.ghosh@sv.no

Foto: farivar shahrokhy

Valget er over

– utakk er verdens lønn! Jeg skal ikke kommentere konkrete valgresultater verken i Kragerø, Oslo, Bergen eller andre kommuner jeg kjenner godt, men det som forundrer meg mest i år er at vi i Norge nå har en regjering som i det store og hele allerede har innfridd sine valgløfter til «folk flest» men som nå synes å bli straffet for dette. Kommunene har fått tilført milliarder av ekstrakroner, det er nesten full barnehagedekning over det ganske land, arbeidsledigheten er på rekord lavt nivå og trygdeoppgjøret er det beste noensinne. Vi har også fått nye og tydelige ansatser til en fremtidsrettet miljøpolitikk. At «utakk er verdens lønn» er derfor den mest dekkende karakteristikken for årets valgresultat. Det er faktisk litt trist å tenke på at fremtidige «blå» kommunestyrer nå vil skumme fløten av den sittende regjerings gode politikk. Men politikk dreier seg dessverre ikke om sannheter, men om såkalte interes ser. Og det er altfor mange politikere som styres av egeninteresser, ikke minst av økonomisk art, og vil karre til seg mest mulig av samfunnets materielle verdier i form av inntekt, skattelettelser, formue, eiendom og aksjeutbytte. Og dét hele tiden på den fattige delen av befolkningens bekostning – også i Norge!

Lokaldemokrati i EØS En EØS-bevisst kommune tolker og praktiserer regelverket ut fra sine interesser og behov – og ikke i frykt for et brev fra EUs overvåkningsorgan, ESA. EØS griper inn i den kommunale handle friheten med regler som også har konse kvenser for både næringsliv og befolkning, men bevisstheten rundt de lokale konse kvensene er ofte mangelfull. Nei til EU vil oppfordre SV-folkevalgte til å sette seg inn i og ta opp EØS-avtalens lokale og regio nale konsekvenser. Blant problemstillin gene som bør tas opp er: Hva er gevinsten for norske kommuner og norske innbyg gere av EØS-avtaleverket, og hva er ulem pene? På hvilken måte reduserer dette norske velgeres mulighet til å ha innflytel se over lokalpolitiske avgjørelser? I hvor stor grad reduseres det kommunale selv styret gjennom EØS-avtalen? Hva er de viktigste bestemmelsene (EU-direktiv, EU-forordninger, domstolsavgjørelser eller annet) som har direkte konsekvenser lokalt? EØS-avtalen setter skranker for lokalpoli tikken gjennom konkurransereglene, for budet mot offentlig støtte og kravet om anbud ved offentlige innkjøp. Samtidig er forvaltningen av EØS-avtalen mye basert på skjønn. Her ligger det et betydelig handlingsrom – hvis politikerne utfordrer overvåkingsorganet ESAs praksis. ESA har ingen fasit på hva som kan lette utviklin gen av enkelte næringsgrener (offentlig støtte), hvilke tjenester som kan dekkes av markedet alene (tjenester av allmenn øko

venstre om

nr. 5/2007

nomisk betydning) eller hvordan hensynet til miljøet best ivaretas i kommunale inn kjøp (anbudsreglene). ESA har vist seg som en nidkjær forvalter av EØS-avtalens frihandelsregler. En EØSbevisst kommune er en kommune som tolker og praktiserer regelverket ut fra sine interesser og behov – og ikke i frykt for et brev fra ESA. Bare på denne måten kan man finne det egentlige handlings rommet innenfor EØS. Desto flere kom muner som forholder seg til regelverket på denne måten, desto strammere må ESA prioritere hvilke saker de velger å under søke. Det vil være lokaldemokrati i praksis. Måten kommunen organiserer tjenestene sine på har stor betydning for den lokale rekkevidden av EØS-reglene. EØS-avtalen utvides dessuten stadig gjennom nye mar kedsregler fra EU, enkelte ganger med pålegg om privatisering – slik vi har sett innenfor blant annet avfallshåndtering og energisektoren. God kjennskap til EØSavtalens regler og konsekvenser er derfor nødvendig for å sikre at avgjørelser om hvordan kommunale tjenester organiseres ikke får uforutsette eller irreversible kon sekvenser. Heming Olaussen, Leder i Nei til EU

La meg avslutte med et konkret eksempel og ønske for fremtidige valg. Fattigdomsbekjempelsen i Norge må nå for fullt på dagsorden. I Kragerø, som i Oslo, er det altfor mange fattige. Hvis de fattige husholdningene, og la oss her holde oss til Kragerø, får 20 000 kroner mer å leve av i året, vil inn tekten til den delen av befolkningen i Kragerø øke med 30-40 millioner kro ner på årsbasis. Dette vil ikke bare være bra for de fattiges levekår og helse, men også for Kragerø som by. Ifølge Eurostat er det nå 500 000 fattigdefinerte husholdninger i Norge. Inntekts- og levekårsfor skjellene har økt kraftig de siste 10 år, ikke minst på grunn av Bondevik-regjerin genes enorme skattelettelser til de rike. Skattelettelsene utgjør i størrelsesorden rundt 113 milliarder kroner på årsbasis. Disse 113 milli arder kronene, som utgjør 10 prosent av all inntekts masse i Norge, er kommet på toppen av en allerede svært skjev fordeling i favør av de rike i Norge. Denne skjeve forfordelingen ram mer grupper som kvinner, ungdom og de lavere sosiale lag og klasser. Disse fra Staten overførte inntekts midlene må nå gradvis til bakeføres til de fattige. Et meget forsiktig, men høyst rimelig anslag er for landet som helhet: Minst 20 000 kroner mer per år til 500 000 husholdninger gir 10 milliarder kroner på årsbasis. SV brukte for noen år siden slagordet «Fordel godene». Jeg håper at SV tør ta tak i dette og nå gå i bresjen for en reell fattigdomsbekjempelse i Norge. De fattigste 500 000 husholdningene har netto bare vel 100 000 kroner i inntekt per år. Slik kan vi ikke ha det i Norge! Og: Det går seks slike fattige kvinner som meg på én Kristin Halvorsen og 150 000 slike fattige kvinner som meg på de 5–10 rikeste mennene i Norge. Vally Vegge, Skøyen/Oslo

debatt

Norge, sett fra Sverige Fredag 21. september 2007. Overskriften på Sveriges største dags avis sier: «Blir du syk eller arbeidsløs risikerer du å få problemer. Forsøk å spare 1 000 kr i måneden og ha 50 000 kr i banken». Ikke bare er det en lang overskrift, den sier også mye om den politiske situasjonen i Sverige.

I Sverige har vi en borgerlig regjering ledet av Fredrik Reinfeldt som raskt og effektivt gjennomfører store, gjennomgående endr inger. Økt a-kasse avgift har fått mer enn 150 000 personer til å forlate a-kassene og fagforeningene [svensk arbeidsledighets støtte er bygd opp rundt medlemsskap i fagforeningene red.anm]. På sikt etableres et lavtlønnsmarked innenfor tjenestesekto ren. Blant «framtidens virkejobber» regnes blant annet privatgartner, privat barne passer og skopusser (!). Den svenske modellen som beskyttet arbeidsfolk mot arbeidsgiveres forgodtbefinnende og som skapte et arbeidsliv der uproduktive lavt lønnsyrker som skopusser undergraves. På sikt undergraves den offentlige velferden, man må ha penger i banken for å kunne være syk. Det norske regjeringssamarbeidet kommer til å ha stor betydning, ikke bare i Sverige, men i hele Europa. Grunnen er like enkel som trist: Det finnes ingen annen regjering

som har et tydelig venstresideprosjekt i vår del av verden. Ingen som har uttalt at de skal jobbe for å videreutvikle fellesskapets kontroll over naturressursene eller sagt nei til privatisering. Ingen som har begynt å demokratisere den offentlige sektoren med modellkommunemetodikk. Ingen som har brutt den kriminelle boikotten av Palestina. Ingen fagforening som har vitalisert poli tikken på samme måte som i Trondheim.

skattene skal senkes, arbeidsmarkedet må bli mer fleksibelt. Men ikke i Norge.

Folk er ikke glade for borgerlig politikk. Faktum er at Regjeringen Reinfeldt har de dårligste opinionstallene noen regjering har hatt det siste tiåret. Men det spiller ingen rolle. Politikken kommer til å gjennom føres uansett og om neste regjering ikke endrer på Reinfeldts beslutninger så kommer det politiske innholdet til å leve videre, med nye ministre. Det er tross alt dette som er normalen i vår del av verden. Borgerlige regjeringer endrer politikken – venstresideregjeringer tør ikke røre ved de grunnleggende dogmene: Privat er bedre,

Det som har skjedd i Norge er unikt. Men om dere klarer å føre prosjektet i havn gjetter jeg på at dere blir kvitt byrden av å være det eneste eksempelet med en venstre sideregjering i den rike verden.

Så når jeg møtte hardt prøvede fagforenings gubber, feminister, sosialdemokrater, med lemmer av vänsterpartiet, fredsaktivister og fortalte om Norge ble de først forbausa. Så ble de glade. Og nå snakker de samme men neskene om hvordan vi kan få til en lignen de utvikling her hjemme i Sverige.

Det finnes to vilkår. Soria Moria-politik ken må følges opp og neste valg må vinnes med et like offensivt program. Aron Etzler, redaktør for den sosialistiske ukeavisa Flamman og forfatter av boka Trondheimsmodellen Radikala framgångs historier från Norge och Nederländerna.

venstre om

nr. 5/2007

Strøm av nye medlemmer Da de ansatte på partikontoret kom på jobb dagen etter valget fikk mange seg en gledelig overaskelse. Mange SV-sympatisører meldte seg inn i partiet tirsdag 11. september og over 80 nye medlemmer har strømmet til partiet de siste to ukene. Venstre Om har spurt tre nye medlemmer om hvorfor de melder seg inn akkurat nå.

Charlotte Svanøe, student og steward

Jeg har aldri stemt noe annet enn SV og da vi, jeg og min mann, så valgresultatet sa vi til hverandre at «nå melder vi oss inn». Dette blir vår måte å vise at vi tror på SVs politikk og at vi støtter arbeidet som gjøres.

Jeg har støtta SV siden skolevalget i 1989. Gjennom jobben reiser jeg rundt i hele verden og ser de enorme forskjellene mel lom fattige og rike, det motiverer til arbeid for de svakeste og for å redde mil jøet. Jeg hadde lenge tenkt på å melde meg inn i partiet og etter valget var jeg så skuffa at jeg følte det var viktig å vise at jeg fortsatt støtter SV.

Hvis jeg var Kristin . . . Einar Håndlykken er daglig leder i miljø stiftelsen ZERO – Zero Emission Resource Organisation Hvorfor er det viktig at SV finnes? Fordi det trengs partier som er opptatt av klima også når det ikke er fokus på det i alle avisene. Og fordi partiet forhåpentligvis kan få gjennom slag for en radikal klimapolitikk. Hva slags utfordringer har du til SV? SV må bli mye tydeligere på at det er slutt på tiden hvor det holdt å redusere utslippene litt. Vi må i praksis slutte å slippe ut klimagasser. Det betyr også at SV må gjøre en ny vurdering av hva som er tiltakene. Litt mer sykkel og bedre areal planlegging kommer ikke til å kutte over 90 pro sent av utslippene.

venstre om

nr. 5/2007

Hva er ditt råd til SVs lokalpolitikere? Lokalpolitikerne må gå gjennom alle klimaut slippene i sin kommune, og legge en plan for hvordan de kan fjernes. En start vil være å få opp en pumpe for biodrivstoff i kommunen og fjerne all kommunal bruk av fossil olje og gass til oppvarming. Hva ville du ha gjort hvis du var Kristin? Brydd meg mindre om kostnadene ved klimatiltak og mer om kostnadene ved klimautslipp. Når alle utslippene må bort, er det liten vits i å forsinke satsingen ved å insistere på at vi skal gjøre de billigste tiltakene først. Jeg ville også gått for en romslig støtteordning til fornybar energi. Det kan skje verre ting enn at en biobrenselleverandør eller en vindkraftutbygger tjener en krone eller to.

Foto: eirik nedrelid

Marit Rusdal, kunstner

Torbjørn Valum, student Jeg kunne ikke bare fortsette å sitte og se på det som skjer. Jeg vil være med og ikke bare synse. Jeg tror SV gjør mye bra, men at vi må bli flinkere til å si hva vi gjør og hva vi vil. Ved å melde meg inn nå viser jeg at jeg støtter partiet selv om andre svikter.