vom_0407

Venstre Om #4:2007

valgkamph책ndboka Kommunevalget 2007

Ansvarlig redaktør: Edle Daasvand Redaktør: Pernille Ødegaard Opplag: 10 500

Layout: GRAFISK FORM AS Trykk: Grafisk Partner

Venstre Om #4:07 – SVs valgkamp 2007

innhold Leder SVs hovedsaker i årets valgkamp 5 grunner til å stemme SV SV i regjering SV tar et klimavalg En skole med læring for alle Bekjemp fattigdommen – del godene Rimelige barnehageplasser til alle Stopp volden mot kvinner Et arbeidsliv å leve med Tid til omsorg Et løft for distriktene En aktiv og forebyggende næringspolitikk Mediarbeid Du kan bli med på å forandre Norge Alle stemmer teller Valgkampærklæringen 07

4 5 6 7 11 14 16 19 21 23 25 28 30 31 33 34 35

Argumentasjonshefte

Bli med i valkampen!

Vi har fått eit nytt fleirtal nasjonalt, no treng vi eit sterkt SV lokalt. Ei raudgrøn ­regjering har satsa på fellesskap og styrka kommuneøkonomi framfor skattelette. Med sterkare SV-innverknad lokalt kan heile Noreg få ei tydeleg ny retning. Men det kjem ikkje av seg sjølv. I heile Noreg må SV-medlemmer og sympatisørar delta i valkampen om vi skal få det til. For å hjelpa deg til å engasjera deg i valkampen har vi sendt deg det argumentasjonsheftet du no har i handa. Her finn du oversikt over våre hovudsaker og fleire gode døme på viktige saker vi har oppnådd i regjering .

Det er ikkje alltid enkelt å forsvare politiske standpunkt. Samanhengane er ofte kompliserte og løysingane er aldri perfekte. Dette heftet håpar eg vil gjere det lettare for deg å overtyda andre om at SV har den beste politikken.

Heftet kan vere til god hjelp når Høgre angrip SV sin skulepolitikk i lokalavisa, eller når nokon på arbeidsplassen kjem med eit komplisert spørsmål om barnehage­utbygging.

Lista over dei beste grunnane til å stemme SV kan vere fin å vise til når folk spør kvifor dei skal stemma på oss.

Om du ikkje allereie har bestemt deg for å vere med i valkampen håpar eg du ­kontaktar lokallaget ditt. Du kan også klikka deg inn på heimesida vår på www.sv.no/blimed, der finn du oversikt over kva du kan gjere. Ring oss. Vi skal gje deg sjansen til å vere aktiv.

Men viktigast. Snakk med nokon du kjenner. Ting materiell som viser kven du ­sympatiserer med. Ver ein av dei mange som kan sikre at 19 ekstra milliardar i ­kommuneøkonomien vert nytta av eit åpent og inkluderande lokaldemokrati, der meir rettferd, betre skule, grønare miljøpolitikk og solidaritet gjer ulike menneske like ­sjansar!

Edle Daasvand Partisekretær

Venstre Om #4:07 – SVs valgkamp 2007

SVs hovedsaker i årets valgkamp SV går til valg med slagordet «Ulike mennesker. Like ­muligheter». Vi vil fordele godene i samfunnet mer rett­ferdig. Alle mennesker har rett til like muligheter, uansett kjønn, sosial bakgrunn, etnisk bakgrunn, funksjonshemming eller seksuell ­legning. Å sikre alle en trygg oppvekst og god skolegang er viktig for å gi alle grunnlag for et godt liv. Å skape et fredelig og miljøvennlig samfunn for barna våre og de som kommer etter oss, er det viktigste vi kan gjøre for framtida. Derfor er dette hovedsaker for SV.

Miljø Klimaproblemene er vår tids største utfordring. Selv om klimaproblemene er globale er løsningene lokale. Femten ­prosent av Norges utslipp kan kuttes i kommunene, og ­derfor er klima kommunevalgets viktigste sak. Kommune­ valgets viktigste spørsmål er hva vi kan gjøre lokalt for å stoppe den globale oppvarmingen. SV vil gjøre norske ­kommuner til lavutslippskommuner. Da trenger vi lokale ­folkevalgte som setter hensynet til klimaet først. SV ­kjemper for miljøvennlig oppvarming i alle nye hus, for energisparing i alle offentlige bygg, for omlegging til en bilpark basert på mer miljøvennlig drivstoff og for å ­ prioritere billig og god ­kollektivtrafikk framfor nye veier i byene.

Skole SV satser på en lærerik fellesskole for alle. Det er den beste investeringen for framtida. SV arbeider for flere skoletimer, flere lærere og tettere oppfølging av hver ­enkelt elev. Sunn mat og mer fysisk aktivitet vil gi bedre læring. Med flere

s­ koletimer, flere lærere og tettere oppfølging av hver enkelt elev, vil alle lære mer.

Rettferdighet SV arbeider for å fjerne fattigdommen. I stedet for ­skatteletter til de rike, prioriterer vi penger til dem som ­trenger det mest. SV vil bekjempe fattigdom og sosiale ­forskjeller ved å satse på gode oppvekstvilkår, velferd og forebygging. I kommunene er en sosial boligpolitikk og ­høyere sosialhjelpssatser to av de viktigste virkemidlene for å bekjempe fattigdom.

Respekt Hver dag diskrimineres folk i Norge på bakgrunn av hud­farge, kulturell bakgrunn, kjønn, funksjonshemming eller seksuell legning. Det er på tide å si stopp. SV vil skjerpe kampen mot etnisk diskrimi­nering i arbeidslivet. Vi vil innføre en kjønnsnøytral ­ekteskapslov som sikrer lesbiske og homofile ­samme rett til å bli ­vurdert som adoptivforeldre som heterofile. Vi vil jobbe for universell utforming i velferdsordninger og offentlige bygg og tilbud. Vi vil ­ også utjevne lønnsforskjellene ­mellom kvinner og menn.

Argumentasjonshefte

Fem gode grunner til å stemme SV 10. september: 1. SV går foran i klimakampen.

Kommunevalgets viktigste spørsmål er hva vi kan gjøre lokalt for å stoppe den globale opp­ varmingen. Da trenger vi lokale folkevalgte som setter hensynet til klimaet først. SV vil gjøre ­norske kommuner til lavutslippskommuner. Vi kjemper for miljøvennlig oppvarming i alle nye hus, for energi­sparing i offentlige bygg, for omlegging til en bilpark basert på mer miljøvennlig drivstoff og for å prioritere billig og god kollektivtrafikk framfor nye veier i byene.

2. SV prioriterer barn og unge SV har vært pådriveren for barnehagereformen, som vil sikre barnehageplass til alle og en lav makspris. Denne satsingen skal fortsette, og SV vil prioritere kvalitet i barnehagene, for ­eksempel gjennom å utdanne flere førskolelærere. SV vil ansette flere lærere i skolen og ruste opp skolebygningene. Høsten 2007 blir det gratis frukt og grønt til skoler med ­ ungdomstrinn. Vi vil også jobbe for flere skoletimer, som første steg i innføringen av en ­heldagsskole hvor elevene får bedre oppfølging, mer undervisning og mer fysisk aktivitet.

3. SV setter velferd foran profitt SV sier nei til privatisering og konkurranseutsetting. Det er kommunene som best kan sikre gode og fleksible velferdstjenester til alle. Vi vil ha en raus offentlig eldreomsorg som gir de eldre frihet til å velge hvilke tjenester de vil ha. De skal møtes av kjente ansikter med nok tid. SV vil heve ­sosialhjelpssatsene og forbedre bostøtteordningene for å komme bekjempe ­fattigdom.

4. SV slåss for lavtlønte kvinner De som gjør noen av de viktigste jobbene i velferdsstaten blir belønnet med for dårlige ­arbeidsforhold. Det er i stor grad kvinner som tar de tunge løftene i omsorgsyrkene, og uten dem ville velferds-Norge stoppet opp. SV kjemper for likelønn, slik at kvinners innsats verd­settes like mye som menns. Og SV vil forbedre hverdagen til både brukerne av kommunale tjenester og de ansatte gjennom at alle kommuner forplikter seg til å gi heltidsstillinger til ansatte som i dag ­jobber ufrivillig deltid.

5. SV jobber for rød-grønne flertall SV ønsker flest mulig rød-grønne flertall i landets kommuner. Slik kan vi sørge for sammenheng i politikken, og for at regjeringens satsing på velferd og kommuneøkonomi virkelig ­ kommer inn­ byggerne til gode. Borgerlige flertall lokalt har flere steder hindret regjeringens satsing på barnehagebygging og bekjempelse av fattigdom. Disse bremseklossene skal vekk! En stemme til SV er en stemme for en politikk for miljø og fellesskap.

Venstre Om #4:07 – SVs valgkamp 2007

SV i regjering Dette er noen av de tiltakene SV har gjennomført i regjering.

Barn og unge

2009 vil ordningen gjelde alle elever i videregående.

Rekordsatsing på barnehager

Regjeringen utvider investeringsrammen for ordningen med rentekompensasjon for investeringer i skoleanlegg med ­ytterligere 2 mrd. kroner i 2007. Dermed er hele inve­ steringsrammen på 15 mrd. kroner faset inn to år tidligere enn planlagt. Under denne regjeringen har investerings­ rammen økt med 5 mrd. kroner.

Regjeringen gjennomfører den største satsingen på barnehager noensinne. I perioden 2005-2007 bygger vi over 50 000 nye plasser. Dette skjer samtidig som maksprisen er r­edusert med 500 kr per måned til 2330 kroner. Regjeringen lovfester retten til barnehageplass fra 2009. Det brukes 18 mrd. kroner på barnehager i 2007. Av de som ønsker barnehage, har rundt 95 prosent plass (juni 2007).

En bedre skole Rundt en tredjedel av kommunenes frie inntekter går til ­skolesektoren, og kommunene har i perioden 2005-2007 fått økte inntekter på til sammen 14,5 mrd. Dette betyr økt kvalitet i form av muligheter til å ansette flere lærere, mer varierte undervisningsmetoder og oppdatert utstyr og ­materiell til undervisningen. Vi innfører også gratis frukt og grønt for skoler med ungdomstrinn fra høsten 2007. ­Regjeringen bruker 1,4 mrd. kr i 2007 til Kunnskapsløftet, og mye av dette går til kvalifisering av lærere.

15 milliarder til opprustning av skolebygg

Fram for fellesskolen – nådestøt til privatskolen Regjeringen skaper en lærerik skole for alle innenfor ­rammen av fellesskolen. Etter den vellykkede stansen av nye privatskoler høsten 2005 og innføringen av ny privatskolelov ­våren 2007 er siste rest av Høyres forsøk på privatisering av fellesskolen skrevet ut av lovverket. De nasjonale prøvene er også lagt om, slik at formålet er kartlegging ev enkeltelevers kompetanse, ikke konkurranse.

Gratis læremidler I løpet av tre år skal gratis læremidler innføres i videre­gående skole. I første omgang innføres det fra 2007 gratis lære­ midler for trinn 2 i videregående opplæring, men allerede i Argumentasjonshefte

Miljø Første skritt i en ambisiøs klimapolitikk I juni 2007 la Regjeringen fram klimameldingen, som for ­første gang i historien presenterte nasjonale og sektorvise mål for norske kutt i klimagasser. Utslippene i Norge skal ned med 13-16 millioner tonn til 2020. I tillegg skal inter­ nasjonale kvotekjøp sikre at vi når målet om 30 % klimagasskutt innen 2020. Økning av energifondet med ti mrd. kroner innen 2012, satsing på havmøller og forbud mot ­deponering av biomateriale er blant virkemidlene for kutt i Norge. Utviklingen i utslippene skal følges nøye, og ytter­ ligere tiltak skal vurderes.

Europas strammeste kvotesystem

og fjernstyring på Nordlandsbanen. Nær en halv milliard ­kroner investeres i tiltak for å styrke godstransporten på jernbane, som gir færre vogntog på landeveiene og tryggere trafikk.

To milliarder til fornybar energi Bare i budsjettet for 2007 øker Regjeringen bevilgningene til ny fornybar energi med 50 %. Dette er mer enn økningen i hele forrige regjeringsperiode. Det settes av 10 mrd. til et fond for fornybar energi og energi-effektivisering, og fra 2009 påfylles fondet nye 10 milliarder. Innen 2012 skal ­fondet økes til 30 mrd. Fondet gir da en årlig avkastning på ca. 1300 mill. i tillegg til de 700 mill. kr som Enova disponerer i dag. Totalt vil det bli ca 2 mrd. årlig til disposisjon for bio- og fjernvarme, energisparing og energi-effek-tivisering, vind og bio-el.

Regjeringen har lagt fram et strengere kvotesystem enn EU. Kvotehandel dreier seg om kjøp og salg av klimautslipps­ tillatelser. I det nye systemet må landbaserte anlegg kjøpe kvoter for 13 prosent av sine energiutslipp. Oljeselskapene får ikke gratis kvoter for sin offshore-virksomhet i det hele tatt. Gratiskvotene til industrien skal deles ut som en andel av historiske utslipp (1998-2001), ikke av prognoser for framtidige utslipp. Dette betyr færre gratiskvoter og en ­belønning til de som allerede har gjennomført utslippskutt.

Det blir heller ikke gratis CO2-kvoter til bedrifter som utvider eller nyetablerer sin virksomhet, slik man har gjort i EU.

Omlegging av bilavgiftene

Storsatsing på rensing av gasskraftverk

En rekke områder i Lofoten-Barentshavet skjermes mot ­oljeboring. For første gang skal et havområde forvaltes fra et kunnskaps- og økosystembasert perspektiv, og for første gang har Miljøverndepartementet ansvaret og legger ­rammene for petroleumsvirksomheten. Lofoten-Barents­ havet regnes blant de mest verdifulle og sårbare havom­ rådene på kloden.

Den rød-grønne regjeringen er den første som gjør mer enn å prate om rensing av gasskraftverk. Både Mongstad og Kårstø skal renses. Regjeringen har inngått en avtale som forplikter Statoil til å bygge et fullskala renseanlegg for CO2 på Mongstad. Prosjektet vil kunne få stor betydning for utvikling av renseteknologi og reduksjon av rensekostnadene for klimagasser både i Norge og globalt.

Jernbanen styrket med én milliard Jernbanen er styrket med én milliard siden 2005, og vi ­bruker 7,1 mrd. på jernbane i 2007. Viktige satsinger i budsjettet for 2007 er dobbelspor på strekningen Oslo–Drammen, ­Stavanger–Sandnes, oppstart for dobbelspor Bergen–Arna Venstre Om #4:07 – SVs valgkamp 2007

Regjeringen iverksetter en omfattende omlegging av ­bilavgiftene i miljøvennlig retning. Engangsavgiften legges om slik at drivstoffgjerrige biler blir billigere. Det innføres en miljødifferensiering av årsavgiften fra 2008. Miljø-vennlig drivstoff gis lavere avgifter for å stimulere til utvikling av mer miljøvennlige biler. Det blir krav om en mini-mums-andel på to prosent biodrivstoff i løpet av 2008, stigende til minst fem prosent i løpet av 2009.

Forvaltningsplanen – sårbare områder skjermes mot olje

En mer offensiv vernepolitikk Regjeringen har besluttet å verne Vefsna, slik den har lovet.

Vefsna er en vassdragsperle av europeisk betydning som nå sikres for framtiden. Regjeringen har også hatt en offensiv politikk med opprettelse av en rekke nye nasjonalparker, vern av strandsonen og oppkjøp av friluftsarealer.

Rettferdighet Mer til velferd Regjeringen har stoppet Bondevik-regjeringens skatte­ lettepolitikk og bruker heller pengene på offentlig velferd.

Kommunene har i perioden 2005-2007 fått økte inntekter på til sammen 14,5 mrd. Veksten fortsetter i 2008, med rundt fem mrd. Dette innebærer et kraftig inntektsløft for kommunene, som sikres handlefrihet til å løse viktige ­velferdsoppgaver, f.eks. innenfor skole, barnehager og ­eldreomsorg.

Nei til privatisering Regjeringen sier nei til privatisering av offentlig eierskap.

Gjennom kjøp av aksjer i StatoilHydro og Aker Kværner øker vi det offentlige eierskapet. Regjeringen har også omgjort Konkurransetilsynets avgjørelse om å selge Trondheim ­Energiverk, bl.a. for å sikre norsk, offentlig eierskap til vannkraften. Prosessen rundt privatisering og konkurranseut­ setting av Jernbaneverket er stanset.

driver med utleie av arbeidskraft, skal søke godkjenning for å drive i Norge. Det innføres byggherreansvar for å sikre at også underleverandørers arbeids-takere får lønn og arbeidsvilkår i tråd med allmenngjøring.

En mer selvstendig utenrikspolitkk Norge opphevet som første vestlige land boikotten av ­Palestina, og gjenopptok normale forbindelser med den ­palestinske samlingsregjeringen. Regjeringen har hele tiden vist motstand mot USAs folkerettsstridige invasjon av Irak.

Kravet om å trekke norske styrker ut av Irak fikk gjennomslag ved regjeringsforhandlingene på Soria Moria, og fra 31.12.2005 er de siste norske soldater ute av Irak. Norge sender ikke soldater til Sør-Afghanistan.

Økt innsats mot vold og overgrep

Fattigdomssatsingen har startet. På to år har vi bevilget mer til fattigdomsbekjempelse i Norge enn det Bondevik­regjeringen gjorde på fire år. Satsingen mot fattigdom og for integrering er i år på over én mrd. kr.

Kampen mot vold og overgrep er et viktig satsingsområde for Regjeringen. Voksne som avtaler møter med barn med planer om seksuelle overgrep, kan nå straffes. Det er opprettet en politistasjon på nett for å patruljere nettet på jakt etter overgripere. Arbeidet med en ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner er startet. Ofre for voldtekt og ­menneskehandel får nå utvidet tilbud om fri rettshjelp. To pilotprosjekter med Barnas Hus – som gir barn som er utsatt for seksuelle overgrep raskere og mer profesjonell hjelp og ivaretar pårørende bedre – starter i Bergen og på Hamar i 2007.

Flere i jobb

Styrket arbeidsmiljølov

Fattigdomssatsingen har startet

Ifølge SSB økte sysselsettingen med 72 000 personer fra 2005 til 2006. Dette er den sterkeste sysselsettingsveksten i prosent på 20 år, og den sterkeste veksten noensinne målt i antall personer. Antallet registrerte arbeidsløse er halvert, fra 90 025 ved utgangen av september 2005 til 42 358 ved utgangen av mai 2007. Andelen arbeidsløse er 2,7 prosent, omtrent halvparten av nivået i OECD-landene.

Tiltak mot sosial dumping Tillitsvalgte skal ha rett til innsyn i lønns- og arbeidsvilkår i virksomheter som omfattes av allmenngjøringsforskrifter.

Det skal stilles krav om at norske lønns- og arbeidsvilkår skal følges ved anbud i kommunal sektor. Alle virksomheter som

Regjeringen har styrket en del av bestemmelsene i arbeidsmiljøloven som forrige regjering svekket. Dette innebærer bl.a. redusert adgang til midlertidige ansettelser, gjeninn­ føring av regler om overtid, styrking av vern for ansatte som tar opp kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, samt reversering av andre lovformuleringer som ville slå uheldig ut for arbeidstakerne.

Opptrapping av norsk bistand Bevilgningene til utviklingssamarbeid økes til et historisk høyt nivå på 0,97 pst. av anslått BNI for 2007. Dette inne­ bærer en økning på 2,2 mrd. kroner, fra 18 523 mill. kroner i 2006 til 20 750 mill. kroner i 2007.

Argumentasjonshefte

En mer tydelig statlig eierskapspolitikk Regjeringen bryter en lang og taus tradisjon når den setter krav og forventninger til statseide selskaper som Telenor, Statoil, Aker Kværner, Kongsberg Gruppen og Statkraft. Det blir slutt på feite bonusordninger, det forventes at sel­ skapene legger til grunn en strategi for økt forskning i årene som kommer, og det skal kommuniseres en tydelig holdning mot kjøp av sex når ansatte representerer selskapet.

Ingen krav om aldersgrense Flere har ønsket aldersgrense for familiegjenforening med ektefelle fra et land utenfor EØS, slik bl.a. Danmark har ­innført. I den nye utlendingsloven blir dette ikke innført. ­Retningslinjene fra FNs høykommissær for flyktninger skal i større grad følges i forhold til beskyttelse.

Etiske retningslinjer settes ut i praksis Til sammen er 21 selskaper fjernet fra Pensjonsfondet etter SVs gjennomslag for etiske retningslinjer i 2004. De mest kjente selskapene som er kastet ut, er Lockheed Martin (klasevåpen) og Wal-Mart, verdens største dagligvarekjede.

Wal-Mart ble kastet ut etter en vurdering av uakseptabel ­risiko for at selskapet driver med fagforeningsknusing og barnearbeid. Regjeringen har utvidet bruken av retnings­ linjene til å omfatte miljø og menneskerettigheter. Pensjonsfondet er verdens nest største investeringsfond, med en verdi på rundt 2000 mrd. kr. (juni 2007). Kommunal ­Landspensjonskasse følger fondets anbefalinger og trekker seg ut fra de samme selskapene.

10 Venstre Om #4:07 – SVs valgkamp 2007

SV tar et klimavalg Klimaproblemet er vår tids største utfordring. Selv om klimaproblemene er globale er løsningene lokale. Klima er kommunevalgets viktigste sak. Gjør vi rette klimavalg i dag, kan vi unngå klimaendringene i framtida. Satsing på ­kollektivtransport og miljøvennlig energi i norske lokalsamfunn kan gjøre en viktig forskjell.

Velg globalt og lokalt Norge skal ta en lederrolle i klimapolitikken. SV har i regjering fått gjennomslag for at Norge har påtatt seg et av verdens mest ambisiøse klimamål. Vi skal redusere utslippene med 30 prosent innen 2020. Klimavalgene vi tar lokalt er viktige for at vi skal nå dette målet.

Velg kollektivt SV vil gjøre det enklere for folk å leve miljøvennlig i hver­ dagen. SV vil ha storsatsing på et bedre og billigere kollektivtilbud, med gratis parkering ved tog og busstasjoner utenfor sentrum i de store byene. Vi vil gjøre det mulig for flere å velge sykkel fremfor bil med effektive og trygge gang- og sykkelveier.

Velg fornybar energi SV vil kutte energiforbruket i kommunene med 30 prosent.

Vi må redusere bruken av fossil energi og satse på fornybare energikilder. Derfor vil SV fjerne kommunal oljefyring og ­kreve fornybar energi i alle nye bygninger. SV vil også at det skal være mulig å fylle biodrivstoff i alle kommuner.

Velg klimaplan SV vil at alle kommuner skal presentere årlige kommunale klimaregnskap med status for utslipp og tiltak. Vi vil også ha en klimaansvarlig i hver kommune som har ansvar for at det tas klimahensyn i alle kommunenes prioriteringer. SV vil ha

et kommunalt program for samarbeid med lokalt næringsliv om klimakutt og klimavennlig næringsutvikling.

Klimatrusselen er vår tids største utfordring.

Klimatrusselen er vår tids største miljøproblem. Vi merker ­allerede klimaendringene. Meldingene om ekstremvær ­preger nyhetsbildet. Forsikringsselskaper verden over ­melder om rekordhøye utbetalinger etter stormer og flom.

For noen mennesker kan det være et spørsmål om å over­ leve. Ekstremt vær gir tørke, flom og spredning av sykdommer. Når avlinger uteblir og landarealer settes under vann, vil mange bli klimaflyktninger.

Ifølge forskerne er grensen for hvilke klimaendringer vi kan tilpasse oss uten dramatiske følger for mennesker og natur en temperaturøkning på to grader. De siste rapportene fra FNs klimapanel viser at vi uten tiltak vil passere denne ­grensen i dette århundret. Tre grader er sannsynlig, og ­økning opp til seks grader kan ikke utelukkes. For å unngå dette sier forskerne at de globale utslippene av klimagasser må reduseres med 50 – 80 % innen 2050. 80 % reduksjon tilsvarer et gjennomsnittsutslipp på i underkant av 1 tonn per hode i forhold til en antatt global befolkning på 9-10 ­milliarder i 2050.

Skal vi oppnå en slik reduksjon haster det med å gjennomføre klimatiltak. Det vil få større effekt og bli betydelig billiArgumentasjonshefte 11

gere dersom vi starter reduksjonen nå. De er de landene som tar de riktige klimavalgene i dag som blir vinnere i det klimavennlige samfunnet.

Utslippene må reduseres mest i de rike landene.

I dag står de rike landene for 52 % av de globale utslippene og har et gjennomsnittsutslipp på 14 tonn per person. De fattige landene slipper ut 48 % og i overkant av 3 tonn per hode. For å oppnå en global reduksjon på 80 % må altså både de rike og de fattige landene redusere utslippene ­betydelig. De rike må redusere vesentlig mer enn de fattige.

De rike landene må redusere utslippene med over 95 % for komme ned mot ett tonn per hode i utslipp i 2050. Siden rike og fattige land i dag slipper ut omtrent like mye totalt, vil det være umulig å løse klimaproblemet ved å gjennomføre de største reduksjonene i fattige land der det i dag slippes ut minst per hode.

Derfor må det gjennomføres drastiske utslippskutt i den rike delen av verden. Samtidig må det investeres radikalt mer enn nå i å hjelpe utviklingslandene til å kunne fortsette sin økonomiske utvikling med mindre bruk av fossil energi. ­Påstander om at vi får mer klimakutt for pengene ved å ­redusere utslippene i land som Kina kan derfor ikke brukes som argument for å utsette utslippsreduksjoner på hjemme­ bane. Klimavalget står ikke mellom billige tiltak i fattige land og dyre tiltak hjemme. Vi må velge å gjøre begge deler.

Mange av de billigste tiltakene i utviklingsland er basert på bruk av gammel teknologi. Dersom vi ensidig oppfyller ­klimamålene gjennom slike tiltak utsettes utviklingen av ny miljøteknologi.

Norge har stort ansvar og store muligheter Norges store inntekter basert på utvinning av olje og gass gir oss et spesielt ansvar for å gå foran og gjennomføre ­tiltak som reduserer klimagassutslippene. Regner vi med ­utslippene fra den fossile energien Norge selger til utlandet slipper hver innbygger i Norge ut 124 tonn CO2 per år. Hver amerikaner slipper ut 17 tonn per år.

12 Venstre Om #4:07 – SVs valgkamp 2007

Norge har gode forutsetninger for å ta en lederrolle i klimapolitikken. Som et av verdens rikeste land kan vi velge å ta et stort ansvar for å løse klimaproblemet. I tillegg er mulig­ hetene for å redusere utslipp av klimagasser fra naturens side spesielt gode i Norge.

SV har i regjering fått gjennomslag for at Norge har påtatt seg verdens mest ambisiøse klimamål. Vi skal redusere ­utslippene tilsvarende 30 prosent innen 2020 og 100 prosent innen 2050. Vi har fått regjeringen til å ta klimavalg og er gått i gang med å gjenreise Norge som miljønasjon.

Alle klimautslipp er lokale Kildene til klimautslipp er lokale. Enten klimatiltak settes i verk et sted i Kina eller i Norge må innsatsen skje lokalt. Det er summen av alle klimavalgene som tas lokalt som til sammen vil gi nødvendige globale utslippreduksjoner. ­Viktige beslutninger om utslippskutt tas både på internasjonalt og nasjonalt nivå. Men mange tiltak må også besluttes lokalt.

Ifølge Cicero kan 15 prosent av klimagassutslippene i Norge kuttes gjennom lokale tiltak. Lavutslippsutvalget har vist hvordan Norge kan kutte utslippene av klimagasser med to tredeler innen 2050 og at utslippskuttene er nødvendige.

SV krever at kommunene tar klimavalg. Vi vil jobbe for lavutslippskommuner og for at norske kommuner skal bli uav­ hengig av fossil energi.

En grønn kommune Alle har rett på ren luft. I byer og tettsteder fører luftforurensing til helseplager og dårligere livskvalitet. Det påfører samfunnet og næringslivet store kostnader gjennom høyt sykefravær. Kommunene må bidra til å redusere utslipp, blant annet fra trafikk og fyring.

Stadig nye kjemikalier innføres i samfunnet gjennom de ­produktene vi kjøper. Samtidig ligger gårsdagens miljøgifter i jord og på sjøbunnen og truer helsen til mennesker og dyr.

Mange av disse kjemikaliene brytes ikke ned, men samles opp i næringskjeden. SV vil arbeide for å fjerne miljøgifter fra markedet og ønsker at kommuner og fylker bruker muligheten til å rydde opp i gårsdagens synder.

Friarealer er en dyrebar ressurs. Den viktigste årsaken til tap av biologisk mangfold, er nedbygging av arealer. Norge har forpliktet seg til å stanse utryddelsen av plante- og dyre­ arter inne 2010. Halvparten av artene i faresonen lever i skog, samtidig som bare 1,4 prosent av skogen er vernet. SV ønsker å bidra til at lokalsamfunn legger til rette for vern og bidrar til en bedre forvaltning og skjøtsel av vernede områder. SV vil også ta i bruk lokale verneområder som en ressurs for lokalsamfunnet og legge til rette for et aktiv friluftsliv.

Miljøvennlige lokalsamfunn gir muligheter Det kan være lønnsomt for kommuner å legge til rette for mer miljøvennlige arbeidsplasser. I tillegg vil bedre kollektivtrafikk gi færre trafikkulykker, færre som blir syke av luftforurensing og mer effektiv utnyttelse av arealer så vel som tid. Kommuner som prioriterer fri ferdsel fremfor privat utbygging kan tilby innbyggerne et aktivt friluftsliv. Ved å ta vare på gjenværende naturområder får også fremtidige generasjoner levende nærmiljø, frisk luft, fornybare ressurser og fungerende økosystem som kan opprettholde landbruk, utmarksnæring og frilufts- og reiseliv.

Vil du vite mer? Gå til www.klimavalg07.no

Argumentasjonshefte 13

En skole med læring for alle SV arbeider for en fellesskole som gir alle elever den kunnskapen de har krav på. Med flere skoletimer, flere lærere og tettere oppfølgingav hver enkelt elev, vil alle lære mer.

Skolene er ulik både i størrelse og i innhold, vi har et mangfold av ulike skoler. Det er omlag 3200 grunnskoler og 475 videregående skoler i Norge. Mange skoler har brutt med tanken om én lærer, én bok, én klasse og ett klasserom, og det er en god utvikling. Veien for å nå målene i læreplanen er ulike, og slik mener SV at skolen skal være. Vi arbeider for en mangfoldig skole som gir tilpasset undervisning slik at hver enkelt elev kan lære mer.

For SVs folkevalgte vil skolene og barnehagene ha høy prioritet. Ikke bare må skoler og barnehager sikres gode fysiske og økonomiske rammebetingelser. Innhold, kvalitet og faglig utbytte må også følges tett opp. Skole og barnehage skal være en arena for sosial utjevning og personlig utvikling.

Offentlig fellesskole Skolen er et sted der ulike kulturer, trosretninger og livssyn møtes. Den forståelsen, toleransen og tryggheten vi oppnår med en fellesskole, kan vi ikke lese oss til gjennom bøker.

Det pågår en verdikamp om den norske skolen. Antallet ­privatskoler økte med tyve prosent i perioden 2000-2005 (Statistisk sentralbyrå), og denne utviklingen forsterket ­ulikhetene i skolen. Hadde Høyre fortsatt sittet i regjering, ville antallet privatskoler økt dramatisk fra skoleåret 200607. Heldigvis har SV i regjering satt en stopper for nye privatskoler og vedtatt en ny og svært streng privatskolelov som ikke tillater kommersielle skolekjeder å drive skolebutikk i 14 Venstre Om #4:07 – SVs valgkamp 2007

Norge. SV er en garanti for fortsatt satsing på fellesskolen.

Med eleven i sentrum – lærere og skoleledelse Lærere har en av de aller viktigste jobbene i Norge. SV er opptatt av at lærerne skal få mulighet til å utvikle sin ­kompetanse og ta vare på sin entusiasme for faget. De skal få hjelp og støtte i sitt arbeid, blant annet ved at skolene får tilgang til spesialkompetanse fra andre yrkesgrupper.

SV vil ha skoleledere som er beslutningsdyktige og handlingsorienterte. Det er skolelederens ansvar å legge til rette for at skolen er en lærende organisasjon – et lærende ­felleskap.

SV vil satse på arbeidsmiljøet i skolen og mener det er nødvendig med systematisk arbeid for å forebygge bråk og uro.

Arbeidet må være en integrert del av skolens totale strategi for å forebygge og håndtere vold, seksuell trakassering, mobbing, etnisk diskriminering osv.

Alt for mange elever opplever å ikke få hjelp når de trenger det. For SV er den viktigste utfordringen i skolen å sikre at alle barn og unge opplever mestring og faktisk lærer det de trenger.

Om eleven lykkes i skolen er avhengig av at foreldrene sender ut signaler om at skolen er viktig. Derfor ønsker SV å styrke skole–hjem-samarbeidet og fokusere på foreldre som en ressurs i skolen.

I dag viderefører og til dels forsterker skolen ulikhet, i stedet for å bidra til sosial utjevning. Alt for mange barn får hjelp for sent, slik at problemene vokser seg så store at barna vender skolen ryggen. For å forhindre dette vil SV sette inn større ressurser i de første skoleårene, slik at flere elever opparbeider grunnleggende ferdigheter tidlig. En slik økt tidlig innsats vil være med å sikre økt kompetanse, motivasjon og lærelyst gjennom hele skolegangen fra barneskole til høyere utdanning.

Elevvurdering SV mener det er nødvendig å styrke og systematisere elevvurderingen i skolen. Dagens karatersystem bygger ikke godt nok opp under læring og vi vet at systematiseringen av opplæringen i skolen er for dårlig. Eleven vet i for liten grad hva som skal læres og hvorfor og hvordan arbeidet deres blir vurdert, og hvordan de kan vurdere sitt eget arbeid. Økt bruk av mappeevalueringer, underveisvurderinger og muntlige tilbakemeldinger vil gi elevene økt motivasjon og følelse av mestring. SV i regjering er i ferd med å gjennomføre en ­styrking av elevvurderingen i skolen.

SVs fem skritt mot en moderne fellesskole.

Med økte ressurser, mer tid til hver elev og mer praktisk og variert læring, vil SV gjøre alle norske elever i stand til å lære mer.

1. Økte ressurser til skolen SV vet at et løft for skolen koster penger. Du lærer ikke å svømme i et basseng uten vann, og du blir ingen god kokk av å tegne kjøttkaker på skolekjøkkenet. Læring er også avhengig av et godt fysisk arbeidsmiljø, med ­skikkelig luft i klasserommet. Skolebyggene må til­ passes moderne undervisningsformer, og lærebøker, datamaskiner og andre hjelpemidler må være ­opp­daterte. Foreldre, elever og lærere i SV-styrte ­kommuner skal få merke at SV prioriterer skolen.

2. Mer tid til hver elev Hvis alle skal lære mer, må skolen tilby undervisning tilrettelagt hver enkelt elevs behov. Med flere lærere og tettere oppfølging av hver elev, vil alle lære mer. SV vil

at hver elev skal tilhøre en basisgruppe på maks 15 elever. Lærerutdanningen må styrkes og lærerne må få tilbud om etter- og videreutdanning.

3. Utvidet skoledag En ny og utvidet skoledag skal gi alle elever muligheten til å lære mer, og gjøre elevene bedre rustet til livet ­etter skolen. I første omgang vil SV utvide skoledagen til 28 timer (á 45 min) på alle trinn i grunnskolen. En utvidet skoledag betyr mer tid til trening i lesing, skriving og regning, mer fysisk aktivitet, rom for et sunt skolemåltid og anledning til leksehjelp og annen læringsstøtte. SV vil ha en skole der praktisk læring har større plass enn i dag, og der et større mangfold gjør at alle elever kan mestre skolehverdagen.

4. Tidlig innsats for livslang læring Den norske skolen reproduserer sosial forskjeller. ­Fra­fallet i videregående opplæring begynner allerede i grunnskolen. Derfor er det her den tyngste innsatsen må settes inn, på et tidligst mulig tidspunkt. Førti ­prosent av de elevene som begynner på yrkesfag ­full­fører ikke. Det er en sterk sammenheng med foreldrenes utdanning, inntekt og arbeid om en fullfører ­videregående og hvilke karakterer en får. Det som er alarmerende er at Norge har et skolesystem som reproduserer sosiale forskjeller i mye større grad enn land vi liker å sammenligne oss med. SV vil styrke rådgivningstjenesten i grunnskolen og videregående opplæring, og vil sikre alle lærlinger lærlingeplass.

5. Styrk fellesskolen Privatskoler bidrar i følge OECD ikke til mer læring. SV har stanset fremveksten av privatskolene som ville øke forskjellene i skolen. SV har avskaffet friskoleloven og erstattet den med en streng privatskolelov. Kommersielle aktører skal ikke få tjene penger på eliteskoler som ødelegger for mangfoldet og kvaliteten i den offentlige skolen. SV er en garantist for fortsatt satsing på en ­fellesskole hvor alle får lære mer.

Argumentasjonshefte 15

Bekjemp fattigdom – del godene Ulike mennesker skal ha like muligheter. SV-kommunen vil bekjempe ­fattigdom og sosiale forskjeller ved å satse på gode oppvekstvilkår, velferd og forebygging.

I Norge har vi et godt utgangspunkt for å bekjempe fattigdom sammenlignet med andre land. Yrkesdeltakelsen er høy og arbeidsløsheten relativt lav. Flertallet i befolkningen har høy levestandard og gode levekår, og inntektsfor­ delingen er jevnere enn i mange andre land.

kvalifiseringsprogrammet er viktig for å få flere i arbeid, men sosialhjelpsatsene må allikevel økes for å sikre at også dem som av ulike grunner ikke kan jobbe eller er kvalifisert til trygd, kan leve et verdig liv.

Barn og unge først

Alle skal kunne ha et sted å bo til en pris de kan leve med. I mange norske byer er boligprisene så høye at ungdom og andre med lite penger har store problemer med både å leie og eie. SV-kommunen vil derfor sørge for bolig til folk med dårlig råd - gjennom billige utleieboliger, billige lån gjennom Husbanken og bedre bostøtte.

Barnehager er bra for alle barn, men er viktigst for dem som har et vanskelig utgangspunkt i livet. Derfor er billige barnehageplasser til alle som vil ha det, et løfte fra SV over alt hvor vi har innflytelse. I tillegg ønsker vi en gratis kjernetid i barnehagen til dem som trenger det mest.

Alle barn må få undervisning tilpasset sine evner og anlegg.

Det handler om å prioritere skole framfor skattelettelser.

SV-kommunen vil prioritere nok kompetente lærere til at flere barn får skikkelig undervisning.

Ingen barn skal stå i kø for behandling for problemer med psykiatri eller rus.

Effektive tiltak mot fattigdom Personer som lever på sosialhjelp er de fattigste i Norge, og følger ikke med i velstandsøkningen i samfunnet. Det nye 16 Venstre Om #4:07 – SVs valgkamp 2007

Bolig til alle

Spleiselag for bedre samfunn Kommunevalget er et valg mellom fellesskap og egoisme.

Mer penger til kommunene gir til slutt bedre skole, eldreomsorg og bedre muligheter til å bekjempe fattigdom. ­Eiendomsskatt bør derfor være et viktig bidrag til å løse ­kommunens kjerneoppgaver på en bedre måte.

Regjeringens innsats for et mer rettferdig Norge Den største forskjellen på den forrige høyredominerte ­regjeringen og dagens rødgrønne regjering er satsingen på fellesskap og omfordeling.

Fire år med Høyres økonomiske politikk bidro til at for­ skjellene i Norge økte. Den forrige regjeringen ga skattelette til de rikeste. Dermed ble de rike rikere, og det ble mindre penger til fellesoppgaver som omsorg, barnehager og ­skoler, og til å bekjempe fattigdom. Nå er vi i gang med en snuoperasjon for å avskaffe fattigdom og skape et mer rettferdig samfunn. Gjennom fortsatt sterke fellesskapsløsninger skal vi legge til rette for at alle får ta del i samfunnet.

Handlingsplan mot fattigdom Den rødgrønne regjeringen satser på å utvikle et godt ­offentlig velferdstilbud som kommer alle til gode. Et godt helsevesen med lav egenbetaling betyr at folk får behandling ut fra diagnose, ikke ut fra størrelsen på lommeboka.

Full barnehagedekning til lav pris gjør barnehage til et ­alternativ for alle. God kommuneøkonomi betyr trygg eldreomsorg, gode skoler og bedre mulighet for oppfølging av dem som trenger det. For regjeringen er det et prinsipp at viktige velferdsgoder ikke skal forbeholdes de som kan ­betale for det, men at de skal være åpne for alle. Dette ­bidrar samtidig til å forebygge fattigdom, fordi man er sikret disse godene uten å betale skyhøye priser for det.

står uten arbeidsinntekt og uten rett til annen støtte. I ­tillegg er det også innført et helt nytt kvalifiseringsprogram som gir høyere stønadsnivå og tettere oppfølging for å få langtidsmottakere av sosialhjelp i arbeid. Samlet er inn­ satsen styrket med 710 mill. kroner i statsbudsjettet for 2007.

I statsbudsjettet for 2006 ble innsatsen mot fattigdom ­styrket med nærmere 500 mill. kroner. Blant annet ble ­barnetillegget for mottakere av attførings- og rehabili­ teringsytelser økt, tiltak for rusmiddelavhengige ble styrket, boutgiftstaket i bostøtteordningen ble hevet, det ble mer penger til undervisningstiltak og tannhelsetjeneste i ­fengsler, og det ble innført tiltak for barn som rammes av fattigdom. Flere tiltakene kom i revidert budsjett for 2006, og videreføres i år. Dette gjelder blant annet en ekstra ­bevilgning for å styrke innsatsen mot bostedsløshet (20 mill. kroner), opptrappingen av de spesielle arbeidsmarkeds­ tiltakene for yrkeshemmede, 200 tiltaksplasser (om lag 13 mill. kroner) og fjerning av egenandelen på fysioterapi­ behandling som ble innført fra 1. januar 2006 (137 mill. ­kroner).

Men i tillegg til universelle velferdsordninger som kommer alle til gode, trenger vi en ekstra innsats for de som av ulike grunner faller utafor og trenger ekstra oppfølging. Den ­rødgrønne regjeringen presenterte i budsjettet for 2007 den største fattigdomssatsingen i Norge noensinne. ­Regjeringens visjon er at Norge skal være verdens mest inkluderende samfunn. Alle skal, uavhengig av økonomisk og sosial ­bakgrunn, ha like muligheter, rettigheter og plikter til å delta i samfunnet. Handlingsplanen mot fattigdom er i kroner og øre dobbelt så stor som den forrige regjeringens. Handlingsplanen inneholder tiltak som skal hjelpe de som faller ­utenfor i det ellers så rike norske samfunnet.

Del godene

Hovedfokus i 2007 er rettet inn mot å styrke arbeidsliv­ tilknytningen for de som står lengst fra arbeidsmarkedet, sikre inkludering og deltakelse av utsatte barn og unge og bedre levekårene for de vanskeligst stilte. Sosialhjelps­ satsene skal økes med 5 prosent utover prisjusteringen, for å bedre vilkårene til de som i kortere eller lengre perioder

Skatten på høye inntekter – toppskatten – er økt i 2007.

Toppskatten bidrar til at arbeidsinntekter beskattes ­progressivt, dvs. at gjennomsnittsskatten er høyest for dem med høy inntekt. Men like viktig er det å beskatte kapital­ inntekter - det vil si avkastningen av formue og særlig fra aksjer. Det er herfra de rikeste får store deler av sine

For å ha råd til å satse på fellesgodene og til å hjelpe de som trenger det mest, er vi avhengige av at alle er med på ­spleiselaget. Derfor betaler vi alle en del av inntekten vår i skatt, og det er moms på varer og tjenester. Et rettferdig skattesystem skaffer penger til fellesskapet, og omfordeler fra de som har mest til de som har minst. Det er riktig og viktig at de som har mest bidrar med en større andel av inntekten sin til fellesskapet - både fordi de har råd til det, og fordi dette reduserer forskjellene i samfunnet. Regjeringen har gjort flere endringer for å skape et mer omfordelende skattesystem.

Argumentasjonshefte 17

i­nntekter, ikke gjennom vanlig lønnsinntekt. Fram til i fjor var aksjeutbytte skattefritt. Dermed var det lavere skatt på ­kapitalinntekter enn på lønnsinntekt. Dette var åpenbart urimelig, og bidro til å skape større forskjeller. Innføring av skatt på aksjeutbytte bidrar nå til å dempe forskjellene.

Vår regjering har også begynt på en omlegging av formuesskatten for å sikre at den blir mer rettferdig. Hovedgrepet er å sikre en mer reell verdsetting av formuene, kombinert med en øking av bunnfradraget. De rikeste må betale mer formues­skatt, mens pensjonister og småsparere i større grad skjermes.

I tillegg er skattefavoriseringen av individuell pensjons­ sparing gjennom individuelle pensjonsavtaler (IPA) og ­individuell og kollektiv livrente fjernet. Dette er spareformer som hovedsakelig brukes av høytlønte med inntekt over grensene i de kollektive pensjonsordningene (ca 750 000 kroner). Det betyr en betydelig økt skattebelastning for høytlønte som til nå har utnyttet dette hullet i skatte­ systemet. Etter pensjonsforlik i Stortinget erstattes disse ordningene med skattefavoriserte pensjonsparings­ ordninger med en øvre grense på 15 000 kroner pr år.

Til sammen bidrar disse skatteendringene til å redusere ­forskjellene i Norge.

Snuoperasjon for mindre forskjeller Gjennom å utvikle et godt velferdstilbud for alle, sette i gang omfattende tiltak mot fattigdom og innføre en mer om­ fordelende skattepolitikk, utjevner regjeringen økonomiske forskjeller i Norge og bidrar til å gi alle like muligheter. Men vi er ikke i mål. Det å utvikle et rettferdig samfunn og ­forebygge fattigdom er et langsiktig og kontinuerlig arbeid. Dette ­arbeidet vil være en hovedprioritet for SV.

18 Venstre Om #4:07 – SVs valgkamp 2007

Rimelige barnehageplasser til alle!

SVs mål er gode, rimelige barnehageplasser til alle som ønsker det. ­Barne­hager er både et godt pedagogisk tilbud, et godt omsorgstilbud for barn og en nøkkel til småbarnsforeldres yrkesdeltagelse. Barnehageplasser er viktig for å gi alle barn like muligheter.

Gjennom barnehageforliket og nå arbeidet gjennom den rød- grønne regjering, er SV i ferd med å gjennomføre ­tidenes største reform innenfor barnehagesektoren.

En god og trygg barnehage med et godt pedagogisk innhold skal sørge for den beste mulige starten i livet for de aller minste i forhold til det livslange læringsløpet. Barnehageplass for alle er fremdeles et av de viktigste kravene i likestillingskampen. Når full behovsdekning er gjennomført, vil det bli innført en lovfestet rett til barnehageplass.

Barnehagesatsningen har først til at det har blitt bygget 48 200 nye heltidsplasser. Dersom det bygges like mye som årets måltall tilsier vil det totalt bli bygget om lag 71 000 ­heltidsplasser som gir nærmere 53 000 nye barn plass.

gogisk utdanning. SV vil arbeide for at ansatte i private ­barnehager skal ha tariff- og pensjonsavtaler på like linje med ansatte i kommunale barnehager.

SV vil lovfeste retten til barnehageplass og innføre en gratis kjernetid i barnehage. Ordningen med makspris videreføres, og prisen senkes ytterligere. SV vil på sikt gjøre barnehage til et gratis tilbud.

Det har aldri vært bygget så mange barnehageplasser og det har aldri fra noen regjering vært satt et så tydelig ­politikk press og fokus på denne sektoren. Lav pris og full dekning skal ikke gå utover kvaliteten, derfor har det også vært en revisjon av Lov om Barnehager og en ny utarbeidelse av rammeplanen for barnehager, som sikrer kvaliteten. ­Regjeringen har også laget en rekrutteringsplan for førskole­ lærere.

Et mer fleksibelt barnehagetilbud er også viktig for at flere skal kunne delta i arbeidslivet. SV vil legge til rette for at flere barnehager kan tilby utvidet åpningstid. Plass i barnehage kan bedre norskkunnskapen til barn med minoritetsspråklige foreldre, og kan bidra til å hjelpe barn i familier med ulike typer problemer.

Lavere pris og full dekning skal ikke gå på bekostning av ­kvaliteten i barnehagetilbudet. Barnehagene skal gi barn gode oppvekstvilkår og gode utviklings- og aktivitetsmuligheter. SV vil arbeide for at flere barnehageansatte har peda-

Regjeringens mål er at alle som søkte barnehageplass innen fristen for hovedopptaket våren 2007, vil få plass i løpet av 2007. Kommunene har allerede en plikt i barnehageloven til å skaffe et tilstrekkelig antall plasser. Barnehagetilbudet

Hva har regjeringen gjort:

Argumentasjonshefte 19

skal utvikles i tråd med lokale forhold og prioriteringer, men samtidig ta hensyn til nasjonale føringer.

I statsbudsjettet for 2007 er det lagt til rette for den ­høyeste utbyggingen av barnehageplasser noensinne. Bevilgningene til barnehagene er økt med 3,2 milliarder kroner. Av dette er 1, 24 milliarder til utbygging av nye plasser. Milliardene skal forhåpentligvis gi 19 300 nye plasser og 15 800 nye barn i barnehage.

Styrket omsorg, flere barnehager og bedre skole

Regjeringen legger opp til ytterligere inntektsvekst for ­kommunesektoren i 2008. I tillegg blir veksten i kommune­ økonomien i 2007 enda sterkere enn det som lå til grunn da statsbudsjettet ble vedtatt i fjor høst. Dette legger for­ holdene til rette for flere barnehager, en bedre skole og en styrket pleie- og omsorgstjeneste.

I revidert budsjett er kommuneøkonomien for inneværende år styrket med vel 1,3 milliarder kroner. De frie inntektene øker med 700 millioner kroner. Dette skyldes høyere ­skatteinntekter enn forventet. Regjeringen foreslår å øke tilskudd til barnehager og andre øremerkede tilskudd med vel 600 millioner kroner.

Regjeringen legger opp til en økning i kommunesektorens inntekter på mellom 4,5 og 5,25 milliarder kroner i 2008. ­Økningen kommer i tillegg til styrkingen av kommuneøkonomien i 2007.

Fakta: • Vel 80 prosent av alle 1-5-åringer hadde plass i ­barnehage i 2006. Totalt var det snaut 235 000 barn som hadde barnehageplass. Dette var en ­økning på over 11 400 barn fra 2005.

• 46,1 prosent av alle minoritetsspråklige barn er i barnehage • Ved utgangen av 2006 var det 15 700 minoritetsspråklige barn med barnehageplass. Disse barna utgjorde snaut 7 prosent av alle barn i barnehager.

• Fra 2005 var det en økning på 12,6 prosent av barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage.

Til sammenligning var økningen av antall barn ­totalt i barnehagene 5,1 prosent.

• I 2006 var 69 655 ansatt i barnehagene, 4 927 flere enn året før.

• Andelen kvinner og menn ansatt i barnehager ­fordelte seg på henholdsvis 91 og 9 prosent.

SSB tall frigitt 150607

20 Venstre Om #4:07 – SVs valgkamp 2007

Stopp volden mot kvinner!

Det største voldsproblemet i Norge i dag er menns vold mot kvinner. Nå er det på tide å si stopp

Hvert år utsettes rundt 18 000 kvinner for vold begått av noen som står dem nær. Mange barn er vitne til denne ­volden. Hver fjerde norske kvinne har opplevd at kjæresten har slått og truet henne. 80 000 kvinner har vært utsatt for så grov vold at det kunne endt med døden. En voldsmåling gjort av Justisdepartementet i 2005 viser at mer enn 60 prosent av vold utøves i hjemmet. SV vil gi disse kvinnene et skikkelig tilbud. Vi vil ha flere krisesentre, og voldtektsmottak i alle fylker. Alle kvinner som blir slått skal få den hjelpen de trenger. Voldsmannen skal straffes, men også få hjelp til å komme på rett kjøl.

I dag er 1000 kvinner i Norge på flukt fra voldelige menn. SV mener det er feil at det er kvinnen som skal leve i ufrihet mens voldsmannen går fri. Derfor vil vi at menn som bryter besøksforbudet skal utstyres med omvendt voldsalarm.

Omvendt voldsalarm betyr at politiet blir varslet automatisk hvis volds­mannen oppsøker kvinnen han truer.

Det skjer mellom 8000 og 9000 voldtekter i Norge hvert år.

Det er anslått at bare én av tolv kvinner anmelder voldtekt, og mindre enn hver tiende voldtektsanmeldelse ender med dom. SV vil sørge for at voldtatte kvinner får den hjelpen de trenger. Derfor vil vi etablere voldtektsmottak i alle fylker, og gi voldtatte kvinner rett til bistandsadvokat.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, krisesentersekratariatet, NIBR-rapport 2005-3

For å stoppe volden mot kvinner, vil SV • gå inn for bruk av omvendt voldsalarm • etablere flere krise- og incestsentre, og voldtektsmottak i alle fylker • ansette familievoldkoordinatorer i full stilling i alle ­politidistrikter • styrke hjelpetilbudet til voldsutøvere • bedre skoleringen av offentlig ansatte slik at de lettere kan avdekke vold mot kvinner og barn

Regjeringen tar voldsarbeidet på alvor Regjeringen ønsker å styrke innsatsen for å bekjempe vold av kvinner og barn, og starter nå arbeidet med å lage ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Arbeid er også I gang for å styrke tilbud og kvalitet på voldsalarmer.

For å forhindre voldtekter er det avgjørende at voldtekter oppklares og straffes. Voldtekt er en alvorlig straffbar ­handling og således en del av kriminalpolitikken. Regjer­ingen vil ikke sitte stille og se på at 90 prosent av voldtektene som begås, aldri blir anmeldt. Alle voldtekts­utsatte er gitt rett til bistandsadvokat uavhengig av ­ anmeldelse samt innfører advokatvakt på Dixi-sentrene og krisesentre. Det er nedsatt et ekspertutvalg som skal ­identifisere faktorer som bidrar til at voldtekt ikke anmeldes, for slik å kunne iverksette tiltak og strategier for å øke ­anmeldelseshyppigheten.

Argumentasjonshefte 21

Vi må være sikre på at politi- og påtalemyndighet har ­ressurser og kompetanse til å etterforske og iretteføre voldtektssaker. Derfor har regjeringa økt politiets driftsbudsjett. og fremmet forslag for Stortinget om å utvide adgangen til DNA-registrering av straffedømte. Landets politimestre er bedt om å prioritere denne type saker i sine distrikter for slik å gi arbeidet høyere status. Sammen med politidirektør og riksadvokat har man startet et arbeid med å identifisere kvalitetsforbedrende tiltak i politi- og påtalemyndigheten samt erstatte negative og uriktige myter om voldtektsutsatte med kunnskap. Voldtektsutsatte skal ikke oppleve møtet med politi- og rettsvesen som et nytt overgrep.

Regjeringen skal ha ros for at den har satt vold mot kvinner på dagsordenen. I 2003 var mange krisesentre truet av nedleggelse på grunn av dårlig kommuneøkonomi. SV kjempet gjennom en ny finansieringsordning der staten dekker 80 prosent av utgiftene og kommunene står for de resterende 20 prosentene.

Fakta om kvinner og vold • En undersøkelse fra Norsk institutt for by og ­regionforskning ( NIBR-rapport 2005:3.) viser at 25 prosent av alle kvinner har opplevd vold og trusler fra sin partner. For 80 000 av kvinnene har volden vært så grov at det kunne endt med døden.

• På grunn av menns vold er over 1000 kvinner i Norge på flukt. Mange av dem bor på hemmelig adresse og får navn og personopplysninger slettet fra ­offentlige registre.

(Kilde: Krisesentersekretariatet)

• Forsøk med omvendt voldsalarm fra USA viser at antallet brudd på besøksforbudet minker, og kvinnene føler seg tryggere. En av grunnene til dette er at alarmen gjør det lett å dokumentere brudd på besøksforbudet.

(Kilde: Brottsförebyggande Råd i Sverige)

22 Venstre Om #4:07 – SVs valgkamp 2007

Et arbeidsliv å leve med SV vil ha et arbeidsliv med rom for alle. I regjering har vi ­stanset høyresiden frontalangrep på grunnleggende rettigheter for arbeidstakere, og heller ført en politikk for å få alle i arbeid, hindre sosial dumping og brutalisering av arbeids­livet. Vår kommunepolitikk er en forlengelse av denne ­politikken.

Dette har regjeringen gjort: Den rødgrønne regjeringen har staket ut en ny kurs i ­arbeidslivet, og den peker mot mer trygghet og rettferdighet. Den siste Bondevik-regjeringen ført en politikk som ­systematisk svekket arbeidstakernes rettigheter. Derfor har dagens regjering reversert viktige bestemmelser i forslaget til ny arbeidsmiljølov. Dette betyr innebar blant annet å: • Stoppe økt adgang til bruk av midlertidige ansettelser • Gjeninnføre regler om overtid • Lovfeste retten til å varsle fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen Regjeringen har videre jobbet for å sikre at norske arbeids­ vilkår skal gjelde for alle som jobber i Norge. Derfor har ­regjeringen innført nye og kraftigere virkemidler mot sosial dumping: • Tillitsvalgte får nå innsynsrett i lønns- og arbeidsvilkår • Det innføres en godkjenningsordning for vikarbyråer • Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet har fått rett til å kunne gi pålegg, bruke tvangsmulkt og stanse ­virksomhet ved brudd på allmenngjøringsloven og utlendingsloven

Kravet om en ny arbeidslivspolitikk var en av de viktigste ­årsakene til en brei mobilisering for en rødgrønn regjering ved valget i 2005. Løftene er holdt, og nå vil SV bedre ­arbeidslivet i kommunene.

Et bedre arbeidsliv med SV SV skaper det beste arbeidslivet i kommunene fordi vi ­anerkjenner de ansattes betydning for kvaliteten på tjenestene. Det betyr at vi satser på de ansatte, og har kompetanse og utvikling i fokus i vår arbeidslivspolitikk. Ansatte som har innflytelse over egen hverdag trives bedre, står ­lengre i ­arbeidslivet og skaper bedre tjenester. Dette vil SV gjøre med arbeidslivet i kommunen: • Fjerne uønsket deltid • En god personalpolitikk i forhold til ansattes ulike ­livsfaser • Sørge for at kommunen tar ansvar som lærlingbedrift • Sette i gang forsøksordninger med 6 timers dag.

• Følge opp avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen)

Regjeringen har gjort mye for å få ned sykefraværet og for å gi alle et arbeid. Blant de viktigste tiltakene er: • Forsøk med sekstimersdag i staten • Kvalifiseringsprogram for vanskeligstilte arbeidssøkere • Opprettet 700 nye tiltaksplasser for yrkeshemmede Argumentasjonshefte 23

Fire grunner til at arbeidslivet i kommunen blir bedre med Sv 1. SV sier nei til privatisering.

Høyresidens privatisering av kommunale tjenester skaper en konkurranse som går på bekostning av både arbeids­ takerne og kvaliteten. SV vil ikke ha fokus på fortjeneste og lavere lønnsutgifter. Tvert i mot vil vi ha kommunale tjenester der de ansatte satses på, og kvaliteten i tjenestene økes. De beste tjenestene skapes i samarbeid med de ­ansatte og brukerne.

2. SV-kommunen i front mot sosial dumping Kommunene må stille krav til norske lønns- og arbeidsvilkår ved kjøp av tjenester. SV vil arbeide for utviklingen av et ­seriøst arbeidsliv, blant annet gjennom å rekommunalisere konkurranseutsatte tjenester og kreve at alle kommuner skal følge ILO-konvensjon nr. 94 om arbeiderklausuler i ­offentlige arbeidskontrakter.

3. En inkluderende arbeidsgiver SV-kommunen sikrer aktiv rekruttering av kvinner og menn med minoritetsbakgrunn og folk med funksjonshemninger.

Kommunene må være i front når det gjelder gode arbeidstidsordninger for å bedre arbeidsmiljøet, bidra til lavere sykefravær og fremme høyere avgangsalder. HMS-arbeidet innenfor service og omsorgsyrker må styrkes betydelig for å oppnå lavere sykefravær og høyere avgangsalder. Det bør settes i gang forsøk med ulike arbeidstidsordninger, og ­tilsvarende lav terskel for å gjøre nye og alternative tiltak permanente når det viser seg å gi positive effekter. For å få til dette vil SV at kommunene skal starte forsøk med ­sekstimersdag og arbeide for å fjerne ufrivillig deltid.

4. SV-kommunen tar ansvar for kompetanseheving Kompetanseheving, faglig utvikling og etter- og videreutdanning er viktige faktorer for å skape gode arbeidsplasser og for å heve kvaliteten på de kommunale tjenestene. I ­tillegg vil SV kommunene legge til rette for økt bruk av ­utdanningsvikariater og ta samfunnsansvaret i forhold til behovet for lærlingeplasser.

24 Venstre Om #4:07 – SVs valgkamp 2007

SV å ønsker å samarbeide med partene i arbeidslivet om en ­arbeidstidsreform der det langsiktige målet er seks timers arbeidsdag. Dette gjør vi fordi vi vil gi den enkelte mer fritid, skape rom for flere i arbeidslivet og gjøre det mulig for flere arbeidstakere å stå i jobb fram til pensjonsalder.

Tid til omsorg Den beste eldreomsorgen skapes i fellesskap. De bør skapes av en ansvarlig offentlig sektor, brukere og pårørende med påvirkningsmakt. Ansatte skal verdsettes og få tillit – og frivillige skal gis rom til å delta.

Alle eldre skal ha rett til en verdig eldreomsorg. Hvis noen skal tjene penger på omsorgen, er det brukerne som må lide.

De ­ansatte vil få mindre tid til hver enkelt pasient, og kvali­ teten vil bli ­dårligere. SV vil heller gi kommunene mer penger slik at de kan sikre alle eldre et verdig tilbud. De store opp­ gavene i pleie- og ­ omsorgssektoren skal løses gjennom ­satsning på fellesskapsløsninger. Eldreomsorgen skal være et offentlig ­ansvar. Tjenestene skal være til å stole på. Overskudd eller bespar­elser skal gå til kommunene sjøl, som kan bruke det på mer velferd til sine innbyggere.

på deltid og det gis ofte lave stillingsbrøker. Brukerne rammes også av dette fordi de får for mange omsorgspersoner å forholde seg til. Vi skal bruke mer penger på eldreom­ sorgen, og gjøre den mer attraktiv å jobbe i. Vi ønsker å ­foreta et likestillingsløft der vi vil ­lovfeste retten til heltid, og vi vil likestille tredelt turnus og skift. Vi vil arbeide for at eldreomsorgen preges av bedre ­ledelse og at byråkratiske og ressurskrevende anbuds- og konkurransesystemer avvikles.

Nærhet til brukerne og bedre kvalitet

Vi skal lytte til både brukere og pårørende – de vet best hva de trenger og hvor skoen trykker. Medbestemmelse og ­fleksibilitet er viktig. Alle eldre skal få større innflytelse på de tjenestene de trenger. De skal få reell innflytelse over hvem som skal komme hjem til dem og hva de skal gjøre når de er der. Brukermedvirkningen skal styrkes gjennom aktivt samarbeid med Eldrerådet og andre som arbeider for å fremme de eldres sak. Omsorg handler om mennesker. ­Tilbudet om hjemmetjenester må derfor tilbys ut fra den ­enkeltes behov og ikke standard timefordelinger.

Alle eldre skal være sikret individuelt tilpasset behandlings-, pleie- og omsorgstilbud uavhengig av inntekt og bosted.

Gjennom å styrke kommuneøkonomien kan vi sikre gode og likeverdige tilbud. Kommunene er de nærmeste til å vite hva slags behov den enkelte har.

Eldreomsorgen skal være preget av god kvalitet, trygghet og forutsigbarhet. Vi vil bedre kvaliteten med fokus på ­lederskap, på kompetanseøkning og på samarbeid med de ansatte. De ansatte skal få mulighet og tid nok til å følge opp den enkelte bruker. Vi vil ha flere leger inn i syke­ hjemmene, blant annet gjennom turnustjeneste og minstenormer.

Gode arbeidsforhold Kvinner dominerer i omsorgsyrkene. Mange føler at det er mye stress og vanskelige arbeidsforhold. Mange ansettes

Brukermedvirkning

Eldre er en ressurs!

Eldre har mye kunnskap og kompetanse som vi må bli ­flinkere til å benytte oss av i samfunnet. SV vil legge til rette for aktivitetsarenaer og møteplasser mellom eldre og lokalmiljøet. Vi vil at nettverkene rundt de eldre skal styrkes ­g jennom å oppmuntre og støtte det frivillige arbeidet som Argumentasjonshefte 25

drives av ­organisasjoner og frivillighetssentraler. Vi vil satse på ­omsorgsboliger med fellesarealer og på eldresentra.

• utvide pasientombudsordningen til også å omfatte ­kommunale tjenester

For å sikre en verdig eldreomsorg, vil SV

Privatisering og valgfrihet

• • • • •

Privatisering og valgfrihet er ikke det samme. SV vil gi de ­eldre reell valgfrihet. Det er fullt mulig å skape en god offentlig eldreomsorg hvor de eldre har innflytelse over det tilbudet de gis.

styrke kommuneøkonomien gi eldre og pårørende innflytelse over omsorgstilbudet gå mot konkurranseutsetting og privatisering styrke lønnsutviklingen for pleie- og omsorgspersonell foreta et likestillingsløft, lovfeste retten til heltid og ­likestille tredelt turnus og skift • legge til rette for aktivitetsarenaer og møteplasser ­mellom eldre og lokalmiljø • arbeide for å få flere leger inn i sykehjemmene gjennom turnustjeneste og minstenormer

Dette har SV fått til i regjering: • mer penger til kommunene, 20,5 mrd økning i 2006 og 2007. Pleie – og omsorgsektoren blir prioritert mest av kommunene.

• 1. januar 2006 ble det i arbeidsmiljøloven lovfestet en ­fortrinnsrett for deltidsansatte å utvide sin stilling ­framfor at det foretas nyansettelser.

• en omsorgsmelding som angir regjeringens politikk på omsorgsfeltet.

• varslet nytt investeringstilskudd neste år til å bygge flere sjukehjem, omsorgsboliger, korttidsplasser i sjukehjem og heis i blokker, slik at folk kan bo lenger hjemme når det er ønskelig.

• forsknings- og utviklingsarbeidet er viktig for å ­planlegge og forbedre omsorgstjenestene. Vi skal ha en gradvis opptrapping av midler til omsorgsforskning, og opprette fem forsknings- og utviklingssentre.

• økt legedekning i sjukehjemmene med minst 50 % økning fram til 2010. Sjukehjemsmedisin skal få en ­større plass i medisinutdanninga, og vi skal stille krav om turnustjeneste i sjukehjem.

• vi skal utarbeide en egen demensplan.

• vi lanserer en ny hjelpetelefon for eldre utsatt for vold • den kulturelle spaserstokken – økt samarbeid mellom omsorgstjenesten og kultursektoren. Vi vil ha mer kunst og kultur og flere verdifulle opplevelser inn i de eldres hverdag.

26 Venstre Om #4:07 – SVs valgkamp 2007

SV mener at eldre skal kunne bestemme om hjemme­hjelpen skal vaske golv eller handle. De eldre skal også ha mulighet til å klage hvis de synes tilbudet er dårlig. I motsetning til høyresiden vil SV gjøre valgfriheten reell ved å styrke ­kommuneøkonomien og legge til rette for et godt tilbud for alle våre eldre. For SV er det viktig at eldre ikke bare har rett pleie, men at pleierne slipper å løpe rundt med en stoppeklokke slik at de også har tid til å snakke med brukerne. ­Høyresidens påståtte valgfrihet går kun ut på å velge ­mellom ulike private tilbydere som alle har like lite tid til deg.

SVs valgfrihet er en god offentlig omsorg der de eldre selv har innvirkning på sine valg ut i fra sine behov.

SV om privatisering: SV er generelt i mot bruk av private, kommersielle helse­ tjenester på de områder i samfunnet der vi mener det ­offentlige har en grunnleggende oppgave å sørge for at folk blir ivaretatt på en god måte. Med dette mener vi ikke at private ikke gjør en god jobb, men at vi er bekymret med tanke på å konkurranseutsette helse- og omsorgstjenester.

Dette er tjenester vi mener ikke bør verdsettes etter en stykkprismodell. Samtidig er vi av den oppfatning at det brukes store offentlige ressurser på å administrere slike ­ordninger, og disse midlene burde i stedet etter vår mening vært brukt på å skape et bedre offentlig helse- og omsorgstilbud.

SV er opptatt av å skille mellom private kommersielle og ­ideelle aktører. Vi mener det er viktig å legge til rette for samarbeid mellom det offentlige og ­private ideelle aktører.

Vi ønsker ikke å overta oppgaver som private ideelle har

­ tført over år, og hvor de har gitt et kvalitets­messig godt u tilbud. Ideelle aktører er viktige fordi de kan ­tilføre en ekstra dimensjon til velferdsstaten. Tilretteleggingen for kommersiell konkurranse har mange steder rammet ideelle aktører, ikke minst innenfor eldreomsorgen i Oslo.

Fakta: • I løpet av 2006 og 2007 har kommunene samlet fått 20,5 mrd kroner mer å rutte med. Realveksten i kommunenes inntekter i 2006 og 2007 er på 14,5 milliarder kroner. I tillegg hadde kommunene en merskattevekst i 2006 på 6 mrd kr som de fikk beholde.

• Undersøkelser fra KS og SSB viser at kommunene bruker den styrka økonomien til økte og bedre tjenester innenfor eldreomsorgen. KS sin undersøkelse viser at 81 % av de undersøkte kommunene i 2007 vil øke antall årsverk innenfor pleie og omsorg.

• Målet på 10 000 nye årsverk innen 2009 er innen rekkevidde. I 2006 var det en vekst på 5 900 årsverk (kostra 15.06.07), og KS har meldt at kommunene har planer om 2000 nye årsverk i 2007.

• Norge er et av de land som bruker mest penger på helse per innbygger • Antall ansatte som jobber heltid i omsorgssekoren har økt med 10 000 fra 2004 til 2006 (kilde SSB/KOSTRA, KS)

Argumentasjonshefte 27

Et løft for distriktene Spredt bosetting er en viktig kvalitet ved det norske ­samfunn. Det har vært bred politisk enighet om å føre en aktiv distrikts- og regionalpolitikk.

De mange lokalsamfunn langs kysten, i dalførene og fjellbygdene er et fortrinn for Norge. De mange små ­lokalsamfunn er under sterkt press som følge av mange år med høyre­ politikk og sterk tro på markedskreftenes frie spill. SV ­mener Norge har behov for en mer offensiv, nasjonal politikk for å styrke arbeid og bosetting i distrikts­kommunene.

I 2006 opplevde 294 av landets 431 kommuner netto utflytting. En del kommuner har mistet så mange innbyggere de siste åra at de er på et kritisk nivå for å fungere som ­kommune. Noen få bykommuner som er sentra for større regioner har til dels stor tilflytting. Fortsatt sentralisering vil ha store omkostninger for Norge knytta til økt press på ­arealer og boligpriser - og trafikk- og miljøproblemer. Å flytte ferdigbygde lokalsamfunn til storbyer som mangler både boliger, barnehager og arealer er sløsing med verdier. I ­tillegg har statlige virksomheter som Telenor, Posten og Forsvaret bygd ned virksomhet i distriktene og dermed tappet lokalsamfunn for verdifulle arbeidsplasser – og tjenester.

Sentraliseringen er forsterket av ideologiske trender fra 1980- og 90-tallet om at alt skal lønne seg, også grunn­ leggende tilbud til befolkningen. Folk må i større grad inn til regionsentrene for å få utført tjenester de tidligere hadde tilgang på i sitt lokale miljø, noe som i sin tur fører til at lokal handel sliter, og det blir mindre attraktivt å bosette seg i små kommuner. Dette får boligprisene til å falle voldsomt, og det blir en risikosport å bygge seg ny bolig. Til sammen 28 Venstre Om #4:07 – SVs valgkamp 2007

blir dette en ond sirkel som det er vanskelig å komme ut av.

Den rødgrønne regjeringen har de første to årene gjort ­viktige grep for å snu utviklingen. For det første er 20 milliarder mer til kommunene i 2006 – 2008 ekstra viktig i ­distriktene, der offentlige arbeidsplasser har en større andel av sysselsettingen. Regjeringen har også styrket regional­ tilskuddet til de minste kommunene. Regjeringen har seksdoblet bevilgningene til bredbånd (til 377 mill kr i 2007), sammenlignet med den borgerlige regjeringen. Regjeringen har sluttført forhandlingene med ESA som gjør at Norge får beholde redusert arbeidsgiveravgift. Og Norge har også ­utvidet området for regionalstøtte til næringsutvikling.

SV ønsker en politikk som gir reell vekst- og utviklings­ mulighet for kommuner og regioner med stor fraflytting og nedgang i folketallet. Dette betyr bl.a. at det må innføres tiltak som kan bidra til bedriftsetableringer, boligbygging, bedre tjenestetilbud og et mer variert arbeidsmarked.

SV mener Norge må innføre nye og sterkere virkemidler for å • Kjempe for at et godt tjenestetilbud må opprettholdes gjennom tiltak rettet spesielt mot små kommuner med nedgang i befolkningen. Regjeringen skal det neste året gå gjennom inntektssystemet for kommunene. SV øns­ ker å styrke kompensasjonen for små utkantkommuner som opplever handels- og befolkningslekkasje.

• Alle kommuner må sikres gode kommunikasjonsmulig­ heter til større sentra og verden for øvrig. Regjeringen gjennomfører en historisk satsing på bredbånd i ­distriktene. Gode kommunikasjoner er avgjørende for å kunne utvikle næringslivet både innenfor turisme, ­havbruk, fiske og landbruk, som er et satsingsområde for mange utkantkommuner.

•

• Stat og fylke må arbeide aktivt sammen med kommunene slik at de kan tilby arbeidsplasser med varierte krav til kompetanse. Tilflytting av en familie er ofte betinget av å kunne skaffe attraktive jobber for to personer. Full barnehagedekning har mange distriktskommuenr hatt lenge.

Arbeidsplasser for kvinner og ungdom må vies spesiell oppmerksomhet.

• Staten må inn med mer risikokapital til Innovasjon Norge.I tillegg må såkornfondene «Ryan-fondene» brukes ­aktivt.

Reglene for tilskudd må differensieres i forhold til de ­enkelte kommunenes næringsliv og utviklingsmuligheter.

Det må i større grad kunne gis tilskudd til alle tiltak innen reiselivsnæringa.

Kommunene må sikres et minimum av tilbud innenfor skole, barnehager, post, butikk og annen handel. Mange utkantkommuner står i fare for å miste banktilbud ­g jennom innskrenking av tjenester og nedlegging av ­filialer. Bankene representerer en viktig del av infra­ strukturen i et lite samfunn, og myndighetene må bidra til at tilbudet opprettholdes.

• Innovasjon Norge må også styrkes med økte midler til opplæring og oppfølging av etablerere i småkommunene.

Veiledningsfunksjoner i nærheten av etablererne er uhyre viktig, da småkommunene ofte mangler gode systemer og kompetanse på dette området. Eventuelt kan fylket gå inn med åremålsstillinger knyttet til næringsutvikling i kommunene.

• Kriteriene for lokalisering av statlige og fylkeskommunale arbeidsplasser må innskjerpes til fordel for utkant­ kommunene, og følges mye bedre opp i praksis. Offentlige funksjoner kan ofte sentraliseres til mindre steder, og slik skape nye kompetansearbeidsplasser.

• Startegisk satsing på næringer som utnytter ressurser, kompetanse og potensial i distriktene, som økt satsing på skogbruk (bioenergi og drivstoff) og reiseliv, gjerne ­koblet til fiskeri og kvalitetsmat og økt satsing på nasjonalparksentra og bærekraftig forvaltning av naturressurser.

• Rekrutteringen til profesjoner det vil bli knapphet på må styrkes, og det må arbeides for å gi utkantkommunene reell konkurransemulighet i kampen om arbeidskraften.

• Husbanken må gi etableringstilskudd til ungdom som ­ønsker å bygge egen bolig i distriktene. Når en førstegangsetablerer har bygd seg hus får han ikke igjen ­pengene om han må selge. Derfor er det få som tar denne risikoen, og det blir boligmangel i distriktene.

• Desentralisert struktur i videregående skole må opprettholdes. Innsatsen for desentralisert høgskoleutdanning må styrkes. Det må legges til rette for etablering av lokale studiesentra i alle kommuner.

• Distriktene trenger risikovillig kapital. Høyere avskrivning på investeringer i utkantene, vil kunne gi investeringslyst for både lokale og eksterne kapitaleiere. På denne måten kan vi styre litt av kapitalstrømmen tilbake til utkantene.

Argumentasjonshefte 29

En aktiv og forebyggende næringspolitikk SVs næringspolitikk er satsing på forskning, kompetanse og innovasjon

Næringspolitikk er mer enn skattelette God næringspolitikk er en politikk for nye og bedre måter å gjøre ting på. For å sikre verdiskaping i Norge må vi utvikle arbeidsplasser gjennom forskning, kompetanse og innovasjon. Regjeringen har etablert et energifond på 30 mrd for å utvikle og ta i bruk ny miljøteknologi. I tillegg bidrar vi til å utvikle renseteknologi på Mongstad. Forskningsfondet har økt til 60 mrd kroner, og vi har økt satsingen på innovasjon ­g jennom styrking av Innovasjon Norge. Sammen med en ­betydelig ­realfagssatsing for å styrke kvaliteten i skolen er dette blant de viktigste tiltakene for å skape framtidsretta rammevilkår for verdiskaping i Norge.

En god offentlig sektor er viktig for å sikre verdiskaping og velferdsutvikling. Dersom høyresidens strategi med skatteog velferdskutt hadde fungert ville selvsagt veksten vært høyere i land som USA og England, enn i de nordiske ­landene.

Det er den ikke, snarere tvert i mot ser vi at ledigheten i USA og England stiger, lønningene presses ned, offentlig sektor bygges ned og usikkerheten og forskjellene øker. En god ­offentlig sektor etter nordisk modell er bra for konkurranseevnen. Den offentlige sektoren, for eksempel i form av ­skoler, universiteter og virkemiddelapparatet (Innovasjon Norge, SIVA, etc), er en viktig drivkraft i utviklingen av norsk konkurranseevne.

30 Venstre Om #4:07 – SVs valgkamp 2007

Norske lønninger er ikke en trussel for verdiskapingen Norske lønninger er blant de høyeste i verden. Mange mener at dette er en trussel for norsk konkurranseevne og fram­ tidig verdiskaping. Men mange glemmer at også norsk ­produktivitet er blant verdens høyeste, blant annet på grunn av kompetanse og teknologi. Bedrifter som baserer sine konkurransefortrinn på forskning, kompetanse og innovasjon er mye vanskeligere å konkurrere ut enn bedrifter som kun konkurrerer på pris.

SV vil: • • • •

Satse på et godt utdanningstilbud til alle Gjennomføre en realfagssatsing i skolen Øke støtten til forskning og innovasjon Få statsbedrifter som StatoilHydro, Telenor og Statkraft til å satse mer på sin forskning • Satse på miljøteknologi, for å skape nye og framtidsretta arbeidsplasser.

Mediearbeid

Det finst mange ulike måtar å nå fram med informasjon på.

Ein enkel løpeseddel med ein kort presentasjon av saka er både ein bra måte å få spreidd informasjon, og ein måte å koma i kontakt med folk på gata. Ei pressemelding skal ­kunna forklara det mest vesentlege til journalistar, og gjerne vera utforma sånn at ho kan settast rett på trykk i avisa. ­Informasjon på nettet er ein svært enkel måte å nå mange på ein gong, men hugs at folk må vita om nettsida før dei kan finna informasjonen.

Mediearbeid er ein viktig del av alt politisk arbeid. Gjennom aviser, radio og TV når vi ut til mange fleire med det vi meiner og kjempar for. Eit intervju, ein reportasje frå ein aksjon eller eit lesarbrev er effektive måtar å gjera SV sitt arbeid kjent. Å få journalistar i tale er som regel ikkje så vanskeleg, men det trengst ein innsats for at det skal bli så bra som mogleg. Då er det eit par ting det er lurt å tenka på: • Avgjer kva som er dei viktigaste argumenta. Hald fast på hovudpoenget i ein intervjusituasjon. Det er lov å gjenta seg sjølv og unngå å bruke tid på spørsmål som ikkje er så viktige.

• Gjer mest mogleg av arbeidet sjølv. Skriv ei pressemelding som forklarer den viktigaste bodskapen, sånn at pressa enkelt kan bruka poenga og sitata derfrå. Ta eigne bilete av aksjonen eller møtet i tilfelle avisa ikkje har med eigne fotografar.

• Arranger tydelege motiv for fotografen, gjerne motiv som forklarer bodskapen. Originale og morosame motiv

er populære i pressa, og aukar sjansen for å få eit stort oppslag.

• Ha jamnleg kontakt med journalistar. Då er det ­enklare å få oppslag på eigne saker, og journalisten veit også kven ho eller han skal kontakta for å få kommen­tarar på andre saker.

• Vedta fråsegner (uttalelser) i lokallaget. Særleg på årsmøtet og store medlemsmøte er det lurt å vedta kva ­lokallaget meiner i viktige saker. Skriv gjerne fråsegnene slik at dei kan brukast direkte som lesarbrev; ikkje for ­lange og med hovudpoenget i starten.

Lesarbrev Lesarbrevet er ein kort tekst som oppfordrar folk til å ta ­stilling i ei politisk sak. Lesarinnlegg i lokalaviser blir lest av svært mange i nærmiljøet, og er derfor ein viktig måte å nå ut til folk på. Lesarbrevet kan vera ei fråsegn vedtatt av ­lokallaget, eller det kan vera skrive av enkeltmedlemmer i laget.

Det er fleire grunnar til å skriva lesarbrev: 1. Flytta debatten i vår retning Lesarinnlegget bør få folk til å endra meining, og slik kan ein vera med på å vinna ei sak. Lesarbrev bør ikkje bare ha med fakta, men også ein konklusjon med forslag til handling.

2. Gjera SV og lokallaget kjent Dersom du er med i eit SV-lokallag er det eit mål at folk Argumentasjonshefte 31

i lokalsamfunnet får vita kva lokallaget meiner. Lesarinnlegg er ein bra informasjonskanal, som kan bidra til å gjera SV sin politikk til eit samtaleemne rundt omkring i Noreg.

Det er flere måtar å skriva lesarbrev på. Nokon likar å skriva åleine, andre likar å skriva saman. Sjølv om ein likar å skriva åleine er det bra å få andre til å ta ein kikk på teksten.

Korleis skriva lesarbrev?

Eit lesarbrev innehalda dette: a) Ei overskrift som fengar. b) Ei kort innleiing (ingress) som presenter standpunktet ditt på ein måte som gir lesaren lyst til å lesa vidare. c) Argument og fakta som støttar opp under det du meiner. d) Ein konklusjon: Kva må gjerast? Skriv gjerne både kva som må gjerast på kort sikt og kva som må gjerast på lang sikt.

Skrivetips a) Skriv enkelt og forståeleg. b) Fokuser først på det politiske innhaldet, så på den språklege forma. Finn ut kva du vil seia før du finn ut korleis du vil seia det. c) Hald deg til få saker, helst bare ei for kvart lesarbrev. d) Ta ein ting om gongen. Har du mange argument bør du ikkje koma med alle i same avsnitt. e) Skriv med ei vinkling som folk kan kjenna seg igjen i.

Det er enklest om du skriv om ei lokal sak som alle i nærmiljøet er opptatt av. Skriv du om noko som er meir framand, er det endå viktigare å finna ein «human touch». f) Hald heile tida fokus på kva for praktiske konsekvensar du ventar av det du skriv. Kva vil du oppnå?

Ha ein klar konklusjon. g) Tenk som ein ein lesar. Kva er spennande?

Kva ville eg ha lest?

Pressemelding Ei pressemelding er ei kortfatta framstilling av SV sitt standpunkt til ei sak, eller med informasjon om ein aksjon eller eit 32 Venstre Om #4:07 – SVs valgkamp 2007

arrangement. Ei pressemelding skal vera kort og konsis, aldri meir enn ei side, og bør innehalda: • Kortversjonen av bodskapen i overskrifta.

• Ein intro som kort forklarer bakgrunnen for saka og SV si meining, eventuelt dei viktigaste opplysningane om ­aksjonen/arrangementet.

• Deretter utfyllande tekst og kommentarar.

• Namn til kontaktpersonen, slik at media kan ta kontakt for å få meir informasjon.

Pressemeldinga bør utformast som ein ferdig artikkel, slik at teksten kan settast rett på trykk i aviser. Pressemeldinga kan sendast som epost eller fax til redaksjonane i aviser, ­radio og TV, eller direkte til journalistar de kjenner frå før.

Du kan bli med på å forandre Norge!

SV gjør det enklere for deg å engasjere deg i valgkampen

På www.sv.no/blimed finner du tips til ting du kan gjøre for å bli med SV og vinne valget. Du kan også ta ­kontakt med oss på telefon 21 93 33 00, og vi hjelper deg i gang.

Du kan holde deg oppdatert.

SV gir ut et daglig elektronisk nyhetsbrev. Slik kan vi holde deg oppdatert om viktige politiske spørsmål og gi deg ­rykende ferske, gode argumenter.

Du kan overbevise vennene dine.

Hvis du har tenkt å stemme SV, har du sikkert dine egne gode argumenter for dette. Del meningene dine med ­kolleger eller venner og overbevis en ny velger. Hvis du ­trenger hjelp med gode argumenter, kan du ringe oss eller se på www.sv.no.

Du kan hjelpe oss med å dele ut informasjon.

Du kan bli nettaktivist.

Internett er en fin arena for politisk debatt. Du kan spre ­ordet ved å delta i debatter på ulike nettsteder. Du kan ­legge et politisk budskap i e-postsignaturen din.

Du kan være med ut og overbevise folk.

Vi trenger folk som kan ta i et tak. Enten du har lyst til å stå på stand selv og prate med folk, bake boller eller hjelpe oss med å frakte ting fram og tilbake, så er all hjelp like ­velkommen.

Du kan verve medlemmer i SV. SV vokser raskt og har nesten 10 000 medlemmer. Hver dag bidrar medlemmene til å gjøre partiet bedre. Du kan be folk sende MEDLEM [navn og adresse] til 1938. Ditt bidrag til SVs valgkamp kan være det som gir SV den siste stemmen vi trenger for å sikre Norge en ny kurs de neste fire åra.

Mange steder deler vi ut materiell i alle postkasser før ­valget.

Kanskje du har tid til å sette av en kveld til å hjelpe oss?

Du kan skrive leserbrev.

Vi hjelper deg gjerne. Som lokal medievakt i SV kan du ­samarbeide med andre og få gode tips om hvordan leserbrev skrives.

Argumentasjonshefte 33

Alle stemmer teller!

Nyttig faktainfo

VALG 07: • Utenlandske statsborgere som er født før 31.12.1989 har stemmerett dersom de har vært registrert som bosatt i Norge de tre siste årene før valgdagen.

• Valgdagen er 10. september. Ta med legitimasjon! Det er ikke nødvendig å ta med valgkort, men du gjør det lettere for valgfunksjonærene og sparer tid hvis du har det med deg.

• Alle velgere får tilsendt valgkort. Her finner du informasjon om hvor og når du kan stemme.

• På valgdagen må du stemme i den kommunen der du var registrert bosatt 30. juni 2007.

• Frem til og med 7. september kan du forhåndsstemme i hvilken som helst kommune.

• For mer informasjon: www.valg.no og www.kim.no

For SV er det særlig viktig at unge velgere og etniske ­minoriteter bruker stemmeretten sin.

34 Venstre Om #4:07 – SVs valgkamp 2007

VALGKAMPERKLÆRINGEN 2007 Politikernes ansvar for en inkluderende valgkamp - retningslinjer for deltakere i valgkampen

Dette gjelder for alle som er involvert i Kommunestyre- og fylkestingsvalget, uavhengig av om de er representanter, partimedlemmer, partitilhengere eller valgkampmedarbeidere.

SV forplikter seg til å: 1. Opptre bevisst og med respekt for menneskeverdet.

2. Fordømme alle former for trakassering samt stigmatiserende eller diskriminerende uttalelser som rammer ­ mennesker på grunn av etnisk eller religiøs tilhørighet, seksuell orientering, alder, funksjonsevne eller kjønn.

3. Ikke spre, eller oppfordre andre til å spre, publisere, eller på noen måte gi sin tilslutning til noe materiale, det være seg løpesedler eller plakater, innslag på etermediene eller i elektroniske fora, som med stor sannsynlighet vil bidra til mindre toleranse og økt grad av diskriminering av mennesker på bakgrunn av tilhørighet til de nevnte gruppene.

4. Utvikle klare retningslinjer for at det i kontakt med velgere, inkludert stemmesanking dør-til-dør, per telefon og/ eller i elektroniske fora, ikke blir oppfordret til diskriminering eller trakassering av de nevnte gruppene.

5. Aktivt oppfordre alle som er involvert i partiets egen valgkamp til å overholde disse retningslinjene, og oppfordre alle andre som er involvert i valgkampen, spesielt media, om å gjøre det samme.

SV sentralt har signert på dette og forventer at alle våre valgkamprepresentanter følger opp.

Argumentasjonshefte 35

SOSIALISTISK VENSTREPARTI Akersgata 35, 0158 Oslo • tlf: 21 93 33 00, faks: 21 93 33 01 e-post: post@sv.no • www.sv.no