Page 1

Stopp rakettskjoldet

Likelønnspott

Håp i Sudan

Side 6

Side 9

Side 3

Venstre om Medlemsblad for Sosialistisk Venstreparti

nr.

2/2008

Krever et rettferdig arbeidsliv

illustrasjonsFoto: scanpix

xxxxxxx:

B

Sosialistisk venstreparti Returadresse:

Akersgata 35, 0158 Oslo – Tlf: 21 93 33 00


leder

Foto: ny tid

På lag med de folkelige bevegelsene

Noe av det første denne regjeringen gjorde da vi fikk flertall i 2005, var å avblåse krigen mot fagbevegelsen som Bondevik-regjeringen hadde startet. Regjeringen Bondevik ville svekke arbeidstakerrettighetene knyttet til blant annet overtid, midlertidige ansettelser og ferie­ penger for arbeidsledige. Den rødgrønne ­regjeringen omgjorde disse endringene. Det minner oss om hvor viktig regjeringsskiftet var. Fire nye år med høyrepoli­ tikk ville satt oss tilbake enda flere år når det gjelder arbeidstakerrettigheter. Regjeringen har et godt forhold til fagbevegelsen – og er stolte av at vi spiller på samme lag – om enn med ulike roller.

En annen viktig alliert er fredsbevegelsen. Vi trengte den da Petersen og Krohn Devold – heiet fram av VG – skulle presse Norge med i den folkerettsstridige ­krigen mot Irak. Vi trenger den nå i kampen mot rakettskjold i Europa. Med Norgs innsats unngikk vi et formelt vedtak om rakettskjold på NATO-toppmøtet i Bucuresti, men mange ­krefter jobber for denne

hilsen Kristin Halvorsen

partileder

Foto: stig weston

Men vi trenger flere allierte. Miljøbevegelsen er ei ­viktig vaktbikkje, ikke minst i en tid med høykonjunk­ tur og forbrukseksplosjon. Den utfordrer oss og driver miljøbevisstheten framover blant folk og ­politikere. Uten dem hadde vi neppe fått til det klimaforliket som nå er inngått. Men det hadde vi heller ikke uten oss i SV. Vi har hatt grønne paroler i mange første maitog gjennom årene, og det skal vi fortsette med. Fram mot neste valg vil slaget om oljeboring i Lofoten stå.

Foto: rune kongsro

Kjære partivenner. Første mai er en dag som minner oss på hvorfor SV er til. I kampen for fred, inter­ nasjonal solidaritet og frihet fra undertrykking og ­fattigdom, spiller vi på lag med folkelige bevegelser over hele verden. På første mai ser vi hvilke utford­ ringer venstresida har foran seg. Men vi ser også ­hvilke betydningsfulle seire vi vinner når vi lykkes i å bygge brede allianser mellom de folkelige bevegelsene på ­venstresida.

­ pprustningen. Vi ­inviterer til et folkelig opprør mot o disse planene i en tid hvor det er helt andre farer enn rakettangrep som truer. Og hvor et våpensystem som dette vil bidra til opprusting og en mer utrygg verden. I kampen mot fattigdom vil SV spille på lag med ­organisasjoner og miljøer som gir stemme til de ­fattige selv. Regjeringen har nylig bevilget penger til organisa­ sjoner som jobber med fattigdom. Vi for­venter ikke takknemlighet for dette, men vi håper det kan heve ­røsten til dem som har den svakeste ­stemmen i ­samfunnet – de fattige. Vi oppfordrer alle SVere til å delta aktivt på første mai-arrangementer og vise at SV er en del av både ­venstresidas historie, nåtid og framtid. I forlengelsen av første mai arrangeres Verden til venstre-­konferansen i Oslo. Der skal vi sammen diskutere hvordan vi kan bygge brede, sterke allianser på ­venstresida i framtida. Gratulerer med dagen!

og edle daasvand

partisekretær

Venstre om Medlemsblad for Sosialistisk Venstreparti. Adresse: Akersgata 35, 0158 Oslo. Telefon: 21 93 33 00. Ansvarlig redaktør: Edle Daasvand. Redaktør: Arun Ghosh. Redaksjon: Lars Kolltveit, Robert Kippe, Ragnhild Klavstad, Thorbjørn Urfjell, Ane Fidjestøl, Trond Egil Hustad, Solveig Tesdal, Kristin Benestad, Mona Wærnes og Geir Malmedal Opplag: 13 500. Layout: Grafisk Form as. Trykk: Nr. 1 trykk

2

venstre om

nr. 2/2008


internasjonalt

USAs rakettskjoldplaner møter ­massiv motstand Foto: Scanpix Foto: ????

Stor motstand: Det fredelige Brdy-distriktet i Tsjekkia er i sentrum for stormaktenes sikkerhetspolitikk. USA vil bygge radarer som del av sitt nye rakettskjold, men nå øker protestene. Her fra en av demonstrasjone mot rakettskjoldet i Praha, lørdag 15. mars 2008.

USA ønsker å plassere deler av sitt planlagte rakettskjold i Tsjekkia, men ­regjeringen i landet opplever en stadig økende motstand fra befolkningen. Det har vært flere demonstrasjoner blant annet i Praha og det mobiliseres også utenfor hovedstaden. Av Geir S. Malmedal og Solveig Tesdal

I Brdy distriktet der radarene er planlagt plassert, er bekymringen stor. Her har lokalpolitikerne forent ­kreftene på tvers av vanlige politiske skillelinjer. De har dannet organisasjonen Ordførere mot radar, der 48 ­ordførere fra de små landsbyene i distriktet har blitt med. Organisasjonen protesterer overfor myndighetene i Praha, samler underskrifter og organiserer en rekke ­protester. Lokalbefolkningen bekymrer seg over å kunne bli et mulig mål for angrep. Mulighetene for stråling fra anleggene uroer også folk. Lovnad om massiv penge­

støtte til distriktet har heller ikke mildnet motstanden.

Mobilisering i Norge Nei til atomvåpen sto som arrangør for demonstrasjo­ nen foran Stortinget tidligere denne måneden. Andre til­ sluttede organisasjoner var blant annet SV, SU, AUF og Fredsinitiativet. Fagbevegelsen var representert ved Oslo LO sin leder Kleiv Fiskvik, som holdt appell. Det gjorde også Olav Fykse Tveit, som er generalsekretær i Mellomkirkelig Råd. – Bredden av organisasjoner ­speiler den store motstanden mot rakettskjoldet, sier SVs Ågot Valle som holdt åpningsappell på ­demonstrasjonen.

Kampen mot rakettskjoldet fortsetter Det ble ikke fattet noe endelig vedtak om en sammen­ kobling av et eventuelt amerikansk rakettskjold med NATOs rakettforsvar på NATO-toppmøtet i Bucuresti. – Kampen mot rakettskjold er ikke tapt, men det er avgjørende at SV bruker tiden fremover til å bidra til bred mobilisering mot denne galskapen, sier SVs uten­ rikspolitiske talskvinne Ågot Valle. – Utbygging av et rakettskjold vil bidra til økt opp­

Ågot Valle

rustning i seg selv. Dette vil bidra til et nytt rustnings­ kappløp og gjøre verden mer utrygg. SV er derfor mot videre utvikling av USAs rakettskjold mot inter­ kontinentale atomraketter, fortsetter hun. Pentagon anslår at kostnadene til utvikling av det ­amerikanske rakettskjoldet vil koste 12 mrd ­kroner årlig. – USAs rakettskjoldplaner innebærer et enormt sløseri av ressurser og representerer et gigantisk misbruk av muligheter. Verden trenger ikke at det investeres ­hundrevis av milliarder i nye våpensystemer, utdyper hun videre. Endelig vedtak om eventuell sammenkobling av rakett­ forsvarene vil skje på NATO-toppmøtet i 2009. – Norge har påvirket NATOs holdning i denne saken, men mye gjenstår. Vi er avhengig av et sterkt inter­ nasjonalt samarbeid for å hindre en sammenkobling. Flere av SVs søsterpartier i Europa har også engasjert seg i denne saken, blant annet Die Linke i Tyskland og SP i Nederland. Det er viktig at SV fortsetter dette sam­ arbeidet og arbeider videre med en felles front mot disse planene. Jeg oppfordrer fagbevegelsen, miljøbevegelsen, fredsbevegelsen og kirken til å engasjere seg i kampen mot rakettskjoldet, avslutter Valle.

venstre om

nr. 2/2008

3


rettferdig arbeidsliv

Krever oppvask i renholdsbransjen Den siste tiden har det vært en rekke oppslag om sosial dumping i bygg og anleggsbransjen. Regjeringen har også vedtatt en handlingsplan mot sosial dumping, der flere av tiltakene retter seg mot byggenæringen. Dette har vært nødvendig, sier leder av Arbeids- og sosialkomiteen Karin Andersen, men påpeker behovet for ­tilsvarende grep ­ovenfor renholdsbransjen. av Solveig Tesdal

– Mange kvinner kommer til Norge fordi ektemannen har fått jobb i bygg og anleggsbransjen. De er her uten lovlig opphold, og arbeider svart i private hjem eller i renholdsbransjen. Disse kvinnene er i praksis uten ­rettigheter, og utnyttes grovt, forklarer hun videre. – Renhold er kanskje den bransjen som er sterkest ­preget av sosial dumping, ikke minst fordi mye av arbeidet utføres svart. At mange har små stillinger og usikre ansettelsesforhold, gjør at få velger å organisere seg. Mye av arbeidet foregår i private hjem uten noen rettigheter eller trygghet, verken for lønn eller ved ­sykdom og skade, påpeker Andersen. I følge FAFO arbeider flertallet av kvinnelige arbeids­ innvandrere illegalt og uten oppholdstillatelse, mange av dem i renholdsbransjen. Få, om noen, makter full jobb eller å stå i dette yrket til pensjonsalderen. Generelt preges bransjen av dårlige lønns- og arbeids­ vilkår. Det er utbredt med «tvungent deltidsarbeid» og arbeidstidene er ofte uregelmessige. Regjeringen har iverksatt en rekke tiltak mot sosial dumping. I byggebransjen har man ved hjelp av ­allmenngjøring av tariffavtaler(allmenngjøring av ­tariffavtaler innebærer at alle arbeidstakere på et fag­ område får rett til tarifflønn,uavhengig av om de er ­fag­organisert eller ikke. Når vi ikke har mistelønn i Norge, gjør allmenngjøring det mulig med bedre tilsyn og ­kontroll), intensivert kontrollvirksomhet og strenge sanksjonsmuligheter oppnådd gode resultater, selv om mye ennå gjenstår. Å gjennomføre tilsvarende tiltak i renholdsbransjen vil imidlertid by på problemer. I motsetning til byggebransjen er organisasjonsgraden i renholdsbransjen svært lav. Det er vanlig at arbeiderne ikke har kontrakt, men tilkalles til hvert enkelt ­oppdrag, noe som gjør det svært utfordrende å ­organisere seg. Arbeidstakerorganisasjonene har heller ikke ønsket allmenngjøring av tariffavtaler. Handels- og

4

venstre om

nr. 2/2008

servicenæringens hovedorganisasjon har foreslått en meget lav minstelønn på 95 kroner i timen. Renholdsarbeid er dessuten vanskeligere å drive tilsyn med, ikke minst på grunn av at mye av arbeidet gjøres svart. Der inspektører kan ­besøke og kontrollere hver enkelt byggeplass er det derimot ­vanskeligere å oppsøke det enkelte hjem hvor det arbeides svart. Karin Andersen tar derfor nå til orde for tiltak mot sosial ­dumping som retter seg spesielt mot renholdsbransjen: – Vi må finne nye metoder for å bekjempe sosial ­dumping og utnyttelse av arbeidskraft i renholds­bransjen. Et tiltak kan være å innføre en ordning med regionale verneombud.

«Vi må finne nye metoder for å bekjempe sosial dumping og utnyttelse av arbeidskraft i renholdsbransjen.»

Et annet er å etablere en ­godkjennings­ordning for ­renholdsbedrifter, der ­bedriftene kan få attest på at de har ­ordnede vilkår for arbeids­takerne. Det offentlige bør ikke kjøpe tjenester fra bedrifter uten en slik ­godkjenning. Styrking av skatte­etat, tilsynsmyndigheter og informasjon til ­utlendinger som kommer hit er også viktig. Og ikke minst, det må svi langt mer også ­økonomisk for de som bevisst bruker svart arbeidskraft og driver med sosial dumping, ­avslutter Andersen.


x

: scanpi

to sjonsFo

illustra

Hva menes med sosial dumping Sosial dumping handler om utenlandske arbeidstakere som utfører arbeid i Norge under vesentlig dårligere lønns- og ­arbeidsvilkår enn norske arbeidstakere. Begrepet er altså ikke begrenset til spørsmål om lavere lønn for samme type arbeid. Det er også sosial dumping ­dersom utenlandske arbeidstakere gis vesentlig dårligere arbeidsvilkår for øvrig, for eksempel i form av belastende arbeidstidsordninger, manglende sikkerhets­opplæring, ­dårlig ivaretakelse av arbeidstakernes sikkerhet under ­utførelsen av arbeidet m.m. Disse ­forholdene har stor betydning for ­arbeidstakernes helse og kan gi større risiko for ulykker.

«Renhold er kanskje den ­bransjen som er sterkest preget av sosial dumping, ikke minst fordi mye av ­arbeidet utføres svart.»

Regjeringens handlingsplan mot sosial dumping: • Styrke Arbeidstilsynets ­sanksjonsmidler

illustrasjonsFoto: stockxpert

Øke ressursene til tilsyn

Sikre ryddigere forhold ved inn- og utleie av arbeidskraft og forbedre ­ordningen med allmenngjøring av ­tariffavtaler

Motvirke useriøsitet ved kontraktørvirksomhet og ­etablering av enkeltmannsforetak

Stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i ­kommunale anbuds­ prosesser

Innføre utvidet byggherreansvar og ­ id-kort i ­byggenæringen

Gjennomføre tiltak i kystfarten og landbruket

Utvikle statistikk- og analyse­ grunnlaget

Samordne bedre innsatsen fra statlige etater landet over

Styrke samarbeidet mellom myndig­ hetene og partene i arbeidslivet

venstre om

nr. 2/2008

5


rettferdig arbeidsliv

illustrasjonsFoto: STOCKXPERT

– Kvinnene har ventet lenge nok! Nå må vi få på plass en politikk som løfter lønna i kvinnedominerte lavtlønns­ yrker. Det bør Staten bidra til, men det kan vi ikke gjøre uten at partene i arbeidslivet forplikter seg til ­mål­settingene, sier SV-leder Kristin Halvorsen. Hun gir dermed full støtte til Likelønnskommisjonens forslag om en likelønnspott ved kommende ­lønnsoppgjør. av Sylvi Bratten

Foto: Rune Kongsro

Likelønn

– hvis partene i arbeidslivet vil Hun bruker løftet i lærerlønnen for noen år tilbake som eksempel på hva som kan skje hvis vi ikke sikrer til­ slutning til intensjonen.

arbeidet den har gjort, har alle regjeringspartiene nå eierskap til og det forplikter. Det var en klok strategi for SV, sier Halvorsen.

– Da fikk lærerne et engangsløft for å komme opp på et høyere nivå, men i de følgende lønnsoppgjørene ble lærerne akterutseilt igjen. Man brukte lønnsløftet som argument for å la lærerlønnen ligge stille, slik at de som skulle heves på samme nivå, igjen ble rykket fra. Det går ikke, sier en frustrert Kristin Halvorsen.

Likelønnskommisjonen har dokumentert at kvinner ­tjener 85 prosent av det menn gjør. Denne lønns­ forskjellen har stått på stedet hvil de siste 15 årene. En vesentlig del av lønnsforskjellene mellom kvinner og menn skyldes den store lønnsforskjellen mellom offentlig og privat sektor. Kvinner utgjør om lag 70 prosent av de ansatte i offentlig sektor. Spesielt kvinner får liten avkastning for lang utdanning og erfaring. Det ønsker SV-lederen å utjevne.

En likelønnspott ligger ikke i Soria Moria-erklæringen, plattformen som de rød-grønne forhandlet fram etter valget i 2005 og som regjeringen styrer på grunnlag av. Derfor vil heller ikke en slik pott legges på bordet i denne perioden. Hun fnyser hvis noen sier det er ­defensivt: – Likelønnskommisjonen var det SV som kjempet fram i Soria Moria-erklæringen. Det mandatet den fikk og det

6

venstre om

nr. 2/2008

Kristin er overbevist om at det neste landsmøtet kommer til å støtte forslaget om å sette av 3 mrd kroner til en likelønnspott. – Det er alltid farlig å forskuttere vedtak i partiets ­organer, men jeg føler meg på trygg grunn når jeg sier at

SV kommer til å være pådriver for å løfte fram like­ lønnspolitikken – og for å få dette inn i neste runde med regjeringsforhandlinger. Jeg tror dette er noe vi kan mobilisere på fram til neste valg. Tenk hva dette kan bety av økt anerkjennelse til pleie- og omsorgsyrkene og den innsatsen til mange av dem som gjør den viktigste jobben i helse-Norge. Det er folk som står på for våre eldre og pleietrengende hver eneste dag. Hun vet at hun har støtte fra kvinnedominerte fagfor­ bund, men det er også betydelig skepsis til forslaget – også innenfor LO. Det tilsier at man bør holde trykket oppe i denne saken. SV-lederen oppfordrer sine partifeller landet rundt til å bruke 1. mai i år til å heve likelønnsparolen. – Nå skal vi pusse likelønnsprofilen vår. Saken har fått ny aktualitet og de kvinnene som har hengt etter ­fortjener det. Nå er det deres tur! avslutter Halvorsen.


Antarktis – en eventyrlig reise Foto: Stein P. Aasheim

Arne Nævra: Aktuell med TV-serien: «Antarktis – en eventyrlig reise», som nylig ble vist på NRK. – Mangeårig SV medlem og natur­ fotograf fra Lier i Buskerud.

av Trond Egil Hustad

Hvordan kom du på å lage TV serie fra Antarktis? – Jeg har jobbet mye i Arktis tidligere, både i Russland og på Svalbard. Det var derfor helt naturlig at ­nysgjerrigheten på de kalde strøkene rundt den sørlige polen manifesterte seg i en TV-serie. Tanken var at jeg skulle lage en serie der natur- og dyreopplevelser ble integrert i en spennende reise satt inn i en historisk ramme. Derfor inviterte jeg med eventyreren Stein P. Aasheim, for spesielt å være engasjert i de gamle ­oppdagernes reiser, den norske polarhistorien og fangsthistorien her nede, sier Nævra. Hvilken opplevelse fra turen vil du trekke frem som den sterkeste? – Det å se representanter for verdens største dyregruppe, hvalene, i antarktiske omgivelser, med is og snø i bak­ grunnen – og attpå til i et magisk, vakkert lys, var sterkt. Jeg fikk jo også møtt en av dem på kloss hold – under vann – på julaften! Et nærmøte med isbjørnens motstykke i sør, leopardselen, var ikke noe kjedelig affære, det heller! Egentlig sto høydepunktene i kø på denne reisen. Tenk bare å være blant tusener på tusener av pingviner og sel på den fargerike øya Sør-Georgia. Du føler deg hensatt til et antarktisk Masai Mara, et levende paradis for en dyrein­ teressert naturvenn! Utbryter fotografen. Sør-Georgia er kjent for sine hvalfangstbaser. Mange fra Sandefjord og resten av byene i Vestfold både jobbet og bodde der. Hvordan var det å oppleve dette samfunnet – så lang tid etter? – Hvalfangsthistorien vår har to sterke sider, ikke minst på Sør-Georgia. På en side genererte hvalfangsten enor­ me verdier – ikke minst for Vestfold- byene. Så mange som 10.000 nordmenn var knyttet til hvalfangsten da den var på høyden. Det var rett og slett vår første oljeal­ der. Den gang var det hvalolje, nå er det annen olje. Men skyggesiden er like åpenbar: Det var et slakteri uten sidestykke. På kort tid ble farvannene rett rundt SørGeorgia omtrent tomme for hval – og etter hvert tok den havgående flåten over. Den totale fangsten, inklusiv den pelagiske hvalfangsten – med Norge, Japan og andre i spissen, utgjorde til sammen om lag halvannen millioner hval. Den største skapningen som noen gang har levd på

En gjeng kongepingviner ønsker seilbåten velkommen til SørGeorgia. Leopardselen, isbjørnens motstykke i sør, kan mer minne om et forvokst reptil der den ligger og gaper på land. Begge foto: Arne Nævra

jorda, blåhvalen, ble omtrent utryddet. I dag er det fort­ satt bare 7-8 prosent igjen av den opprinnelige bestan­ den – 40 år etter fredningen opplyser Nævra. I slutten av det siste programmet gjør du deg noen ­tanker rundt de globale klimautfordringene – sett i lys av områdene i Antarktis. Hvordan ser fremtidsutsiktene ut i Antarktisområdet? – Dette veit en foreløpig ikke nok om. En har ikke hatt så entydige negative resultater i sør som i nord. Målinger fram til nå tyder på at det har blitt noe mer is på østsida av kontinentet. Mens vestsida, rundt den antarktiske halvøy, har hatt betydelig temperaturøkning og sterkt redusert utbredelse av vinterisen de siste åra. Dette kan ha hatt tragiske følger for bestanden av krill – selve motoren i det antarktiske økosystemet – og som så mange dyrearter er avhengige av, sier Nævra.

Hvis du hadde vært miljøvernminister – hvilke grep ville du gjort i klimapolitikken? – Jeg ville først og fremst ha jobbet intenst overfor regjeringskollegiet og de andre statsrådene med å se alle budsjettene og alle departementenes vedtak i sammen­ heng. Klimahensynet bør være overordnet i alle departe­ ment. Samferdsels- og Næringsdepartementet spiller for

eksempel begge en nøkkelrolle. Gjennom eget departe­ ment (og i nært samarbeid med Kristin) ville jeg brukt gulrot og pisk – som nå – med henhold til avgifter. Men jeg ville kjempet for å få miljøavgiftene i større grad ØREMERKET for miljøtiltak. Det er mye lettere å for­ stå for vanlige folk om en femtiøring fra bensin gikk direkte til jernbanen, mener Nævra. Kan du nevne noen klimasaker du mener SV har ­v unnet ved å sitte i Regjering? – Da vil jeg framheve jernbanesatsinga (som burde vært enda litt høyere), avgiftene på bil og drivstoff (som fore­ løpig er alt for lav og ikke øremerket) og fredinga av sårbare områder på sokkelen nordpå med henhold til leteboring. Og jeg tør ikke tenke på hvordan tidsplanen hadde sett ut når det gjelder rensebestrebelsene av Mongstad og Kårstø uten SV i regjering. Nå må snart SVs egne medlemmer skjønne dette også! – Min kjepphest er også at SVere i sentrale organer må bli flinkere til å målbære SVs primære standpunkter, og at kompromissene tross alt er bedre enn å sitte med en hel haug representanter uten innflytelse på Stortinget. Vi har i mange nok år prata oss inn i protokollene og på utallige 1.mai-torg, men ikke fått gjennomført en tøddel, avslutter den engasjerte naturfotografen.

venstre om

nr. 2/2008

7


Foto: Ane Fidjestøl

Standsvirksomhet er en av grunn­pilarene i et sosialistisk parti og en selvfølge i valgkamp­ tider. Nå har ­årsmøtet i Oslo pålagt fylkeslaget å gå ut på gata også utenom kampanje­ periodene. – Vi har som mål å stå på et fast sted annenhver lørdag hele året, sier nyvalgt leder i Oslo SV Heikki Holmås. av Ane Fidjestøl

På stand med Oslo SV Grunnen til at Oslo SV vil gå så systematisk til verks, er en erkjennelse av at det er ute i byen folk er, ikke på SV sine møter. – Vi må være synlige i bybildet og til­ gjengelige for folk flest, også de som ikke selv oppsøker oss, sier Heikki. – Hyppige og faste møtepunkt mellom politikere og ­velgere er til gjensidig glede og nytte. Vi vil ta imot synspunkter og fange opp saker folk er opptatt av. Samtidig vil vi kunne svare på spørsmål folk måtte ha om konkrete politiske saker. Det er nemlig meningen at standen til enhver tid skal være bemannet av både ­aktivister og politikere, forteller Oslo SVs nyvalgte leder.

blanding fra tabloidene i Akersgata. Vi har mye å være stolte over og dette skal vi fortelle Oslos befolkning, slår han fast. Selv om tanken bak forslaget er at SV skal være synlige også utenom valgkampene, innrømmer Heikki at det kommende valget lurer i bakhodet. – Det er mye skolering i å stå på stand og vi trenger å komme i form til valget. Vi må gjøre våre egne folk ­rustet til å møte argumenter fra klimaskeptiske Frp­velgere. Det er gjennom diskusjon at en selv finner frem til den formen og de poengene som fungerer, sier Heikki.

Ikke redd for å verve nye medlemmer Heikki understreker også viktigheten av at SVere på stand inntar en lyttende holdning. – Vi skal være i åpen dialog med folk, ikke bare sitte med det «rette svaret». På den andre siden gir direkte kontakt med velgere den fordelen at vi selv kan fortelle hva SV står for, uten inn­

Fornyingsminister Heidi Grande Røys hadde ein strålande kveld som ein av mange gjestar under ­opninga av operahuset i Oslo 12. april. – Det var ein stor kveld. No er det viktig å skape interesse for opera i heile landet for at dette skal bli eit nasjonalt operabygg, og eg veit at dei som jobbar her er opptekne av dette, sa ein ­godt nøgd Grande Røys.



Venstre Om nr. 2/2008

Foto: Hilde Maisey

– Ein opera for heile landet

Oslo SVs leder trekker også frem en annen grunn til hvorfor stand er noe av det viktigste vi gjør: – En travel gate er det stedet det er lettest å få med seg flere folk til vårt prosjekt.

– Vi i SV jobber for en mer rettferdig og miljøvennlig verden. Dette er veldig viktig for oss og da er det ikke rart at vi vil spørre folk om de vil jobbe sammen med oss, sier Heikki. Han har utfordret alle medlemmene i Oslo SV til å verve ett medlem hver til neste årsmøte. – Da blir vi 3000, sier han entusiastisk og legger til at det ikke er så vanskelig å verve nye medlemmer som mange tror. – Det er faktisk nesten respektløst å ikke spørre folk om de vil være med å arbeide for et bedre miljø og et mer solidarisk og rettferdig samfunn. Hovedgrunnen til at ungdom ikke er politisk aktive er at de aldri har blitt spurt, avslutter den tidligere lederen i Sosialistisk Ungdom. Oppfordringen til andre fylker og lag går dermed ut fra den alltid like engasjerte bergenseren i Oslo: SVere i by og land – kom dokker ut og stå på stand!

Færre mottar kontantstøtte Stadig færre mottar kontantstøtte her i landet. Ved utgangen av mars 2008 fikk 47.406 foreldre kontantstøtte. Det er 8.169 færre mottakere enn på samme tidspunkt i fjor, melder Kommunal Rapport. I løpet av åtte år er det blitt 40.798 færre mottakere av kontantstøtte. Direktør Hilde Olsen i Arbeids- og velferdsdirektoratet mener nedgangen skyldes at stadig flere får barnehageplass. – Nedgangen viser at stadig flere foreldre velger barnehageplass til barna i stedet for kontantstøtte, sier Olsen i en pressemelding.


internasjonalt

Blir sykepleire: Naima, Patricia, Christopher og Joseph utdanner seg til sykepleiere med hjelp fra Norsk Folkehjelp. Her er de sammen med Marit, Ellen og Siri fra Arbeiderbevegelsens ­folkehøyskole. Foto: Ingrid Rostad

Vis solidaritet med Sudan 1. mai Sør-Sudan er fullt av kontraster. Å besøke en landsby i Sør-Sudan er omtrent som å komme tilbake til ­middelalderen i Norge, men i 2008 er det en middelalder med biler, våpen og miner. I år går innsamlingsaksjonen 1. mai til Norsk Folkehjelps arbeid i Sudan. avSiri Thorsen, elev ved Arbeiderbevegelsens ­folkehøgskole, Ringsaker, FN-akademiet.

Norsk Folkehjelp har vært i det sørlige Sudan siden 1986, altså både under krigen og nå i fredsperioden. Jeg og tre andre fra folkehøgskolen min var så heldige å få være med rundt og se på noen av Folkehjelpens ­prosjekter. Sudan er faktisk det landet i verden der Norsk Folkehjelp satser mest. Norsk Folkehjelp har startet opp blant annet skoler, sykehus, sykepleierutdanning og yrkesskoler der elevene lærer å snekre og bygge, sy og bruke data. Vi snakket med leger, sykepleiestudenter og rektorer på skoler. Vi hilste på noen pasienter, så alt fra nydelige trillinger på

fødeavdelingen til malariapasienter og andre mer ­alvorlige syke. Vi fikk se mursteinsvegger som elevene ved yrkesskolen må bygge opp som en siste eksamenstest før de drar ferdigutdannede tilbake og bruker ­kunnskapene sine i lokalmiljøet sitt.

Lokale krefter Alle lærerkreftene i prosjektene til Norsk Folkehjelp er lokale. I alt de gjør, overalt hvor de jobber er de ­opptatte av at det er lokalbefolkningen som skal jobbe og at nordmennene skal kunne trekke seg mest mulig ut så fort som mulig. På hele turen vår rundt omkring i Sør-Sudan møtte vi tre nordmenn som var fast stasjonert der. Det er virkelig ikke mange i forhold til hvor mye arbeid som legges ned av Norsk Folkehjelp i det sørlige Sudan! 202 ungdommer fra hele Sør-Sudan blir i løpet av tre år ferdigutdannede sykepleiere ved sykehuset i Yei. Vi fikk snakke med Naima, Patricia, Christopher og Joseph. Alle fire trivdes godt og var veldig målbevisste ung­ dommer. De lo da vi spurte om de ville videreutdanne seg til leger, det var en selvfølge. Alle hadde et sterkt ønske om å bidra til å bygge opp Sør-Sudan etter mange vanskelige år.

Antallet bakerier med økologiske brødvarer ble mer enn tredoblet i 2007. Det meste øker innen økologisk salg og produksjon viser tall fra Statens Landbruksforfaltnings 2007rapport om produksjon. Mens det i 2006 var 25 ­bakerier som var godkjent som ­økologiske bedrifter økte tallet i fjor til 81 i følge Nationen.

Foto: Opplysningskontoret for brød og korn/Ivar Greftegreff

Sultne på økobrød

Mange kvinner Skolen er opptatt av å tilrettelegge utdanningen så godt som mulig, spesielt for kvinner. Blant annet har kvinne­ lige studenter med barn anledning til å ta dem med. Disse bor sammen med alle de andre studentene i ­studentboliger på sykehusets område. Dette har bidratt til at 34 prosent av alle elevene er kvinner. Naima, Patricia, Christopher og Joseph fortalte etter hvert mer og mer åpenhjertig og fornøyd om hverdagen sin. Etter avsluttende eksamen reiser de tilbake til ­landsbyene sine for å bruke det de har lært til beste for lokalbefolkningen der de kommer fra. Siden hele lærer­ staben er lokal gir det studentene gode forutsetninger for å gi lokalbefolkningen det de trenger og ønsker.

Sudan • Fra 1882 til 1956 var Sudan en engelsk koloni. • I de femti årene Sudan har vært et selvstendig land, har det bare vært ti år med fred. • I 2005 ble det inngått en fredsavtale mellom Nordog Sør-Sudan. Etter 40 år med krig er freden veldig skjør. Sør-Sudan er i startgropen av en lang oppbygginsperiode.

SVs nye nettsider trenger deg! Etter hvert vil det være behov for brukertesting av de nye nettsidene til SV, og det trengs folk fra hele organisasjonen som har lyst til å være med på dette. Det er viktig for oss på partikontoret å få tilbakemeldinger på hvordan den nye løsningen fungerer for lokallagsbrukere da et av målene med en ny løsning er å gjøre det enklere for alle ledd i organisasjonen å bruke systemet. Dessuten vil man forhåpentligvis avdekke flest mulige feilkilder og fallgruver som kan lukes bort. De som har lyst til å bli test­ brukere kan melde sin interesse til terje.sorbo@sv.no.

Venstre Om nr. 2/2008




Foto: Frank Hansen

Sett pris på lokallagslederne! – Vi må bli mye flinkere å sette pris på alle de lokallagslederne rundt i ­landet som jobber mange timer hver uke ­gratis for partiet. Dette sier ­nyansatt fylkessekretær i Troms og Finnmark SV, Jeanine Ringstad. Av Trond Egil Hustad Jakobsen

– Gratulerer med ny jobb som fylkessekretær i Troms og Finnmark. Hva slags erfaring du har med SV fra før av? – SV har vært en del av livet mitt i ca 10 år, jeg er nå snart 25 så det er nesten halve livet mitt. Jeg oppdaget politikken da jeg var 14 år. Da ble jeg medlem i ung­ domsrådet i Tromsø og ungdomsrepresentant i utvi­ klingslaget i hjembygda mi. Ungdomsrådet var der jeg ble nysgjerrig på politikk. Der møtte jeg andre unge som delte de samme tankene som meg. Tilfeldig eller ikke så var mange av Ungdomsrådets medlemmer også sosialister. Jeg og noen andre som hadde bakgrunn i ungdomsrådet var med å starte opp SU igjen i Tromsø. SU har en lang historie i Tromsø for å enten ligge helt død eller være kjempeaktiv med mange medlemmer ­forteller Ringstad.

SV uten lokallagsledere=mikroparti Etter noen år i SU med ulike verv, ble det mer naturlig for Jeanine å bli aktiv i SV. – I 2003 endte jeg opp på kommunestyrelista til Tromsø SV. Partiet gjorde brakvalg i byen, og endte med 22,2 prosent av stemmene. Vi fikk 10 representanter av 43 inn i kommunestyret. Jeg var en av dem, sier Ringstad. – Senere ble jeg også lokallagsleder i Tromsø. Det å være lokallagsleder er nok et av de tyngste vervene i organisasjonen. Som lokallagsleder blir du alltid ­sammenlignet med de som har vært før deg. Det er ­forventet at du skal øke medlemstallet og jobbe mange timer i uken frivillig. Selvfølgelig skal et parti ha disse for­ventningene til en lokallagsleder, men for å få til et slikt resultat er det viktig med teamarbeid i hele organisa­sjonen. Vi må bli mye flinkere til å sette pris på

10

venstre om

nr. 2/2008

alle de lokallagslederne rundt i landet som jobber mange timer hver uke gratis for partiet. Uten disse ­engasjerte ­menneskene hadde vi vært et mikro parti, sier Ringstad engasjert.

satsingen. Hvis regjeringen hadde lagt på de 20 prosent ekstra i NTP-en og forlenget Ofotbanen, da hadde en rød-grønn regjering vært sikret med stemmer fra NordNorge, erklærer Jeanine.

Nå er jeg hun inne i sin andre periode som ­ kommune­styrerepresentant. Men SV er redusert til 3 ­representanter.

Kjenner seg ikke igjen i «akademikerpartiet»

– Likevel er motivasjonen for å gjøre en god jobb er stor, sier hun.

20 mil mellom lokallag – Hvilke organisatoriske utfordringer har dere i de to nordligste fylkene? – Avstand! Når man skal jobbe for et lokallag som er 20 mil unna blir ikke kontakten så tett som man gjerne ønsker. Selvfølgelig gjøres mye på nett og over telefon, men det å arrangere møter om ulike tema er ikke alltid like enkelt. Om det er et problem vet jeg ikke, men det er i alle fall en observasjon at i Nord-Norge er det ofte de samme resurspersonene i de små lokalsamfunnene som drar lasset for SV. Jeg frykter at når SV jobber i motbakke og når det blir lagt mye arbeid på enkelt­ personer så fører dette til at vi brenner ut folk, eller at folk gir opp. Som fylkessekretær kan man være med å avlaste i forhold til dette, mener Ringstad. – Hvilke lokale politiske saker brenner dere for om dagen, og hva slags nasjonale saker opptar dere? – Det er nok ulike saker om du går ned på kommune­ nivå. En sak som de fleste nok er opptatt av er Nasjonal transportplan. Nord-Norge som helhet får færre kroner per kilometer sammenlignet med andre fylker. I tillegg får vi ikke en del av kaka når det gjelder jernbane­

– Sett fra et nordnorsk perspektiv; hvordan tror du SV kan vinne tilbake velgerne i neste års stortingsvalg? – For at SV skal få oppslutning i Nord-Norge må SV vinne tilbake troverdigheten her oppe. Vi trenger mer penger i kommunekassene. Det er helt håpløst å være kommunepolitiker og gå ut i valgkampen og forklare velgerne hvorfor man ikke klarer å levere de tjenestene som er blitt lovet med en rød-grønn regjering. Vi virker jo helt uten troverdighet hvis vi ikke kan vise at vi har det bedre i kommunene i dag enn under Erna. Og ja, økonomien er blitt bedre i kommunene, men fortsatt mangler det lærere, sykehjemsplasser osv, det er det ­velgerne føler og ser. Ikke om vi har fått litt ekstra i kassa, for å vinne valget må det gis et kjempeløft for kommunene. Det andre er at vi må ha en nordområdepolitikk som er mer enn å gjøre Nord-Norge til en industribakgård. SV må fortsette å være tydelig i forhold til petroleum i Lofoten. Jeg er også skeptisk til havkraft-satsingen. Vi vet ikke konsekvensene dette har for gyteområder, ­sjøfugl og reiselivet. Dessuten må vi i SV snart få en anstendig fiskeripolitikk. Grunnen til at vi mister velgere er fordi folk ikke kjenner seg igjen i politikken vår. Enten fordi vi ikke formidler budskapet klart nok eller av den enkle grunn at vi ikke har politikk på det ­området. Dette gjelder kanskje særlig for nord-norske velgere som før har stemt SV, men nå ikke kjenner seg igjen i «akademikerpartiet», avslutter Jeanine Ringstad.


Velkommen til Framtidskonferansen!

SV på Stortinget Av mona Wærnes Foto: John T. Pedersen/Dagbladet

Verden til venstre handler om hva slags politikk vi trenger i årene som kommer, og hva slags visjoner og løsninger venstresiden skal kjempe for. Du er invitert til et stort politisk verksted den 2-4 mai.

Et lite utdrag fra programmet Oljelandet – med plikt til å forurense? Fredag 2.mai 20.15-21.30 Ingeborg Gjærum (Natur og Ungdom) Leif Sande (IndustriEnergi) Helge Ryggvik (UiO) Hva betyr sosialisme i dag? Fredag 2. mai 20.15-21.30 Kirsti Bergstø (Sosialistisk Ungdom) Knut Kjeldstadli (SV-medlem) Roger Schjerva (statssekretær i Finansdepartementet) Sånn kan det gjøres! - europeiske eksempler Fredag 20.15-21.30 Tiny Kox (sosialistpartiet i Nederland) Aron Etzler (forfatter og redaktør i Flamman) Et feministisk parti? Lørdag 3. mai 10.15-12.00 Tina Åsgård (kvinnepolitisk leder i SV) Siri Lindstad (redaktør i Fett) Agnes Bolsø (Senter for kjønnsforskning, NTNU) Hvilken fagbevegelse trenger vi? Lørdag 3. mai 10.15-12.00 Christl Kvam (Akademikerne) Asbjørn Wahl (Aksjon for velferdsstaten) Representant fra LO Mellom krig og fred i det 21 århundret Lørdag 3. mai 10.15-12.00 Boris Kagarlitsky (Sosiolog og forfatter) Ingrid Fiskaa (SV) Stein Ørnhøi (Tidl stortingsrepresentant for SV) Kunnskapssamfunnet Norge Lørdag 3. mai 13.00-14.00 Bård Vegar Solhjell (Kunnskapsminister) Kampen mot global fattigdom – på rett vei? Lørdag 3. mai 14.15-16.00 Erik Solheim (Miljø- og utviklingsminister) Sony Kapoor (Christian Aid) Helene Bank (Attac Norge) Religionenes comeback – progressiv kraft i framtiden? Lørdag 3. mai 14.15-16.00 Helen Bjørnøy (Kirkens Bymisjon) Lars Gule (HiO) Sultan Shoaib (Islamsk råd) Venstresiden og arbeiderklassen – skilsmisse? Lørdag 3. mai 14.15-16.00 John McDonnell (Labour party) Lotta Elstad (forfatter)Magnus Marsdal (forfatter av Frp-koden) Ommund Stokka (IndustriEnergi) Grenser for vekst? Er markedssamfunnet klimakrisens årsak eller løsning? Søndag 4. mai 10.15-12.00 Inga Marte Thorkildsen (stortingsrepresentant, SV) Nina Dessau (Global Migrants for Climate Action) Karl Georg Høyer (HiO) Marianne Martinsen (stortingsrepresentant for AP)

May Hansen og Kristin Halvorsen feier felles ekteskapslov sammen med deler av SVs homonettverk.

Felles ekteskapslov I midten av mars ble den nye felles loven om ekteskap lagt fram i stadsråd. Loven som likestiller homofil og heterofil kjærlig­ het kommer nå endelig på plass. – Vi har nå heldigvis ­kommet lengre i ­forhold til å fjerne forskjellsbehandlingen av lesbiske, homofile og heterofile i det norske samfunnet og vi får nå en felles ordning for å sikre juridiske rettigheter og plikter i ­parforhold, uttaler May Hansen, SVs ­representant i Stortingets familie- og ­kulturkomité. I 2008 er det 15 år siden Stortinget ­behandlet partnerskapsloven. Sammen med SVs stortingsrepresentant Siri Hall Arnøy fremmet May Hansen forslag om felles ekteskapslov i Stortinget i 2004.

– Den gang var det kun vi i SV som var rede for at homofile skal få inngå juridisk likestilte ekteskap som heterofile, sier Hansen. – En felles ekteskapslov er helt i tråd med hva vi i SV har jobbet for i en årrekke, ­fortsetter hun Den nye loven åpner for like rettigheter for adopsjon, lik rett til assistert ­befruktning for heterofile og lesbiske, samt lik rett til statsborgerskap og oppholdstillatelse i Norge i forbindelse med inngåelse av ­ekteskap. – Kristenkonservative og motstandere av ­felles ekteskapslov insisterer på at ekte­ skapet skal være en institusjon mellom mann og kvinne. Fordi det alltid har vært slik. Men nå blir det slutt på diskrimi­ neringen av homofil kjærlighet, slår SVs familiepolitiske talsperson fast.

Fritt universitet, marked eller noe annet? Søndag 4. mai 12.15-14.00 Tora Aasland (Forsknings- og høyere utdanningsminister) Knut Kjeldstadli (SV-medlem)

Grønn vår for norsk jernbane

Åpne grenser? Hva skal være venstresidens syn på arbeidsinnvandring? Søndag 4. mai 12.15-14.00 Ottar Brox (Forsker og forfatter) Jonathon Moses (NTNU)

Beslutningen om nytt dobbelspor mot Tønsberg varsler en grønn vår for norsk jernbane. – I alt for mange år har toget rustet på gamle enkeltspor, sier Inga Marte Thorkildsen.

Rettferdig fordeling - hva skal til? Søndag 4. mai 12.15-14.00 Heikki Holmås (Stortingsrepresentant, SV) Rolf Åberget (SSB) Se hele programmet på www.vtilv.no Tid og sted Fredag 2. mai kl 18.00 til søndag 4. mai kl 16.30 Oslo Kongressenter, Folkets Hus BA (Youngstorget). Påmelding via Verden til venstres nettside, www.vtilv.no Deltakeravgift: 300 kroner (Student/Ungdom/Honnør 200 kr) Lørdagskvelden inviterer vi til konferansefest og den er inkludert uansett hvilken billett du kjøper.

Utbyggingen av nær 8 km med dobbelspor mellom Barkåker og Tønsberg er en nødvendig del av moderniseringen av Vestfoldbanen. – Dette vil skape et framtidsrettet togtilbud for en stor region, hvor det har vært satset ensidig på fire felts motorveier alt for lenge. Nå må klimapolitikken, og hensynet til de som vil reise miljøvennlig settes i høysetet. Nå er det tid for tog , forteller SVs energi og miljøpolitiske talsperson.

SV som grønn pådriver – Denne satsningen viser at vi har fått en regjering

med SV som grønn pådriver. Det er en glede å slå fast at Norge endelig følger med i rekken av europeiske land som satser stort på tog – en satsning som vil forlenges gjennom arbeidet med ny nasjonal transportplan, sier Inga Marte Thorkildsen. – Regjeringen har allerede lagt satsplanken for toget gjennom å øke investeringene med mer enn 50 prosent. Beslutningen om sette i gang på Vestfoldbanen vil bety en ytterligere opptrapping. Med en betydelig økning i budsjettet for 2009 har det rødgrønne toget for alvor begynt å rulle. – Om noen fortsatt spør seg hva SV gjør i regjering, så er det bare å se på beslutningen om Vestfoldbanen og hva som er satt i gang med nytt dobbelspor på Jæren.

venstre om

nr. 2/2008

11


verden til venstre

Foto: Stig weston

Inviterer til politisk verksted Verden til venstre handler om hvilke visjoner og løsninger vi skal kjempe for. – Framtidskonferansen er årets viktigste ­politiske verksted og jeg håper at alle benytter anledningen til å komme, sier SVs nestleder Audun Lysbakken. av Robert Kippe

SVs politikk skal utvikles i åpenhet og fellesskap, og partiet inviterer derfor til et stort politisk verksted den første helgen i mai. Framtidskonferansen er årets ­viktigste sjanse til å få ideologisk påfyll og til å delta i diskusjoner om framtidas venstreside. – Konferansen skal gi oss et bilde av hva som bør være venstresidens prosjekt og alle skal få sjansen til å si sin mening. Vi skal blant annet diskutere hvem vi er til for og hvem som er våre medspillere. I tillegg skal vi ­diskutere en rekke andre typer spørsmål som for ­eksempel miljø og nullvekst, framtidige blokkdannelser, rettferdig fordeling og utformingen av framtidens skole, sier Lysbakken.

Hørt om Mark Lynas? Du har kanskje ikke hørt om den britiske forfatteren og miljøaktivisten Mark Lynas ennå, men du bør likevel høre han på Framtidskonferansen. Etter et langvarig forskningsarbeid over flere felt, innså Mark Lynas at

12

venstre om

nr. 2/2008

han satt på et uvurderlig materiale: En oversikt over hvilke konsekvenser den globale oppvarmingen ville få – grad for grad. – Mark Lynas kommer til å fortelle oss at klima­ endringene er vår tid største utfordring, og at de valgene vi gjør i dag er avgjørende for framtida. Sånn sett setter han diskusjonene på konferansen i det perspektivet de bør være, forteller Lysbakken som selv har lest boka. Også den britiske parlamentarikeren John McDonnell kommer til konferansen. Da Gordon Brown ble valgt til leder av det britiske Labour-partiet var McDonnell vens­ trefløyens kandidat. McDonnell ønsket å utfordre den politiske konsensusen og etterlyste «a real labour ­goverment» basert på den politikken som er forventet fra partiet. Han ønsker partiet tilbake til tradisjonelle saker og vil ha et parti som snakker mer om offentlige helsetjenester, nasjonalisering av jernbanen og ­fredsarbeid. – McDonnell kommer på Framtidskonferansen for å

snakke om venstresidens forhold til arbeiderklassen og har noe viktig å si om hvem vi er til for, sier Lysbakken.

Løfter blikket Blant de øvrige innlederne på konferansen er SVs stats­ råder godt representert. Både Kristin Halvorsen, Bård Vegar Solhjell, Tora Aasland og Erik Solheim deltar på konferansen. Også SVs stortingsrepresentant Inga Marte Thorkildsen er med på konferansen og vil delta på et møte om klima og markedssamfunnet.Hun er glad for å kunne løfte blikket utover den daglige debatten. – Dette er en viktig anledning til å diskutere ideologiske spørsmål om grenser for vekst, markedsbaserte løsninger og lignende problemstillinger som ofte faller utenfor den daglige klimadebatten, sier Thorkildsen. Konferansen arrangeres 2.–4. mai på Oslo Kongressenter. Du finner hele konferanseprogrammet på: www.vtilv.no og en kortversjon på side 11.


debatt

Skriv gjerne til Debatt-siden i Venstre Om, men skriv kort. 2.500 tegn inkludert mellomrom er perfekt! Har du et digitalt bilde av deg selv er det supert om du legger ved det også. Send innlegg til: arun.ghosh@sv.no

Foto: Nordtrøndelag SV

Fra fylkesårsmøtet til Nord-Trøndelag SV.

Fylkeslaga viktigst for prosjekt SV 2009 Fylkesårsmøtene har fortalt mye om hvilken form ­partiet er i og hva vi kan bygge videre på. Å bygge ­sterkere fylkeslag vil være prosjekt SV 2009 sitt ­viktigste mål. Av Torbjørn Karlsen Urfjell og Geir Malmedal Fylkesstyrene og lederne må fungere som strategisk ledelse for at vi skal kunne møte folk med svar på de spørsmål de stiller seg. Det må til for at vi igjen skal vinne regjeringsmakt i 2009. Vi blei angrepet hardt i forrige valgkamp og vil bli angrepet enda hardere denne gangen. Da må vi være rusta med eksemplene på alt vi har fått til og hvorfor det er vår politikk som ­framover vil svare best på det velgerne ber oss om å gjøre. SV 2009 er avhengig av at lokal- og fylkeslag deler gode eksempler på hvordan vi har fått gjennomslag og hvordan vi har kommet i kontakt med folk. Vi må og gå dypere inn i hvilke velgere vi har mulighet til å vinne tilbake og hvem vi mer strategisk kan rette oss mot. Det er også viktig å hente inspirasjon utenfor oss sjøl. På studietur i Nederland hos sosialistpartiet SP opplevde vi en mer aktiv bruk av både ­velkjente og av nyere arbeidsmåter. Der har de stor suksess med å ringe på dører for å høre hva folk opplever som sine hverdagsproblemer, for så å gå inn og se hvordan problemene kan løses. Danske SF har vist oss noe om hvordan vi kan nå ut til flere ved å bruke nett mer aktivt og å kommunisere gjennom filmsnutter og aktiv blogging på egne og andres nettsider. Oslo SV banket på mange dører i forrige valgkamp og har nå bestemt at de skal ut på stand annenhver lørdag framover. Slik kommer SV i direkte ­kontakt med folk og snakker ikke til velgerne kun gjennom mediene. Framover vil prosjekt SV 2009 tilby mer og bedre skolering til medlemmene. FrP ruster seg til å fortelle folk at klimaproblemene ikke trenger handling. Vi skal ruste oss til å møte denne strutsepolitikken på stands, på pause­ rommet, blant venner og i avisene. Vi skal og ruste oss til å vise hvilken ­revolusjon SV har gjennomført når det gjelder barnehage og hva vi har fått til for fellesskolen. Utover miljø og barn og unge vil rettferdighet være det ­tredje området for grunnskolering, der det gis en gjennomgang av økonomisk politikk og internasjonal solidaritet.

Fakta Prosjekt SV 2009 l SV 2009 er SVs organisasjonsprosjekt for bedre strukturer og tydeligere

strategi. l Prosjektet skal ruste SV til å møte tidenes tøffeste valgkamp, men og

bidra til mer varige forbedringer i SV. l Prosjektet skal tilby skolering, foreslå nye arbeidsmetoder, profil for

partiet og sentrale tillitsvalgte m.m. l SV 2009 har to stillinger på fulltid i tillegg til støtte fra resten av partikontoret

Hallingdal til Venstre? I mars fleska SV-laga i Hallingdal til med «Politisk Pub om ideologi og samfunnsutvikling» på Gol. Audun Lysbakken heldt innleiing om «Verda til Venstre», vi marknadsførte møtet breitt, det kom 20 personar (dei fleste var unge på 60- og 70-talet) – og vi hadde ein god debatt som gav meirsmak. Men korleis skal vi få med fleire og yngre folk på dette ordskiftet? Det nyttar som kjent ikkje å tvinge folk opp til dans. Hallingdal er ein fjellregion med om lag 20.000 innbyggjarar, 6 kommunar som ligg spreidd og fire SV-lokallag med ein representant kvar i kommunestyra i Ål, Hol, Hemsedal og Gol. Vi har ein del landbruk og eit veksande reiseliv – men det er svært langt til nærmaste by og vi har ingen høgskulemiljø eller ungdoms­ politiske miljø. SV er etterkvart respek­ tert i bygdesamfunna her, med gode pro­ gram og solide kommunepolitikarar. Men vi har få aktive medlemar og ingen ungdomar med, og det kommunale administrasjonsveldet slukar det meste vi har av tid og krefter (finnest det kurs i effektiv saksbehandling?)

på hallingdalsmøtet. Godt sagt. Og for meg som raud-grøn aktivist (meir enn eit lojalt partimenneske) blir det første spørsmålet: Er SV i det heile tatt ein eigna reiskap for å skape engasjement blant folk utanom dei som er interesserte i plassar i det parlamentariske systemet? Ville ein kanskje oppnå eit breiare og yngre engasjement gjennom å arbeide «på sida av partiet» med dei store nasjo­ nale og internasjonale kampspørsmåla – klimautfordringa, demokratikrisa og for­ delingsspørsmålet? Anten gjennom orga­ nisasjonar som Attack, Nei til EU og Naturvernforbundet (organisasjonar som heller ikkje er aktive i Hallingdal per i dag) – eller gjennom ei aksjonistisk «avdeling» av SV? Ideologidebatten i SV, «Verda til Venstre», er nødvendig og interessant – men vanskeleg å gripe an lokalt. Kvar og korleis i til dømes Hallingdal kan ein skape rom for debatt om grunnleggjande verdiar og langsiktige målsettingar?

– «Eg har behov for å tru litt meir – vera litt mindre pragmatisk og meir visjo­ nær!», vart det sagt på pub-møtet vårt. Og då vi starta Hemsedal SV i 2001, var mottoet: «Vi bruker ikkje energi i Hemsedal SV. Vi skaper energi.» Ja, vi klarte det faktisk dei første par åra, men så har saksbehandlinga teke meir og meir over.

Eg trur vi må finne ein ny arbeidsmeto­ dikk i SV – ein annan måte å tenkje og jobbe på, som gjer at vi kjenner at vi får krefter gjennom å arbeide i organisasjo­ nen. Då trur eg vi også vil verke meir til­ trekkjande på potensielle aktivistar. Og kanskje burde SV hatt to «avdelingar» som jobba sjølvstendig, men opp mot kvarandre – ei aksjonistisk og ei parla­ mentarisk. Mi erfaring så langt er i alle fall at det er vanskeleg å hindre at den parlamentaristiske gaukungen pressar aksjonist-ungen ut av reiret.

– «Ein kan kompromisse om mykje, men ikkje om retninga», sa Audun Lysbakken

Tori Snerte lokallagsleiar i Hemsedal SV

venstre om

nr. 2/2008

13


Foto: elise fløde

– På vei mot et mer

rettferdig Norge – Den rødgrønne valgseieren i 2005 har gitt minst 50 milliarder mer til ­fellesskapet enn det en fortsatt høyredominert regjering ville gitt. Denne utviklingen står på spill i 2009. av Bernt Sverre Mehammer

Heikki Holmås og Magnar Bergo er SVs medlemmer i finanskomiteen på Stortinget. Få posisjoner gir et bedre helhetsblikk på norsk politikk. Venstre Om har bedt dem gi en oppsummering av SVs tid i regjering.

Magnar: – Før SV fikk i gang den voldsomme satsingen på barnehager, var det mange som mente at dersom 70 prosent av barna fikk barnehageplass ville vi ha full dekning. Nå går 84 pro­ sent av barna i barnehage. Det mest gledelige med dette er at de nye barna som er kommet til for en stor del er barn av foreldre som tidligere ikke hadde råd til å sende

14

venstre om

nr. 2/2008

Heikki: – Sletting av u-landenes gjeld knytta til skipseksport­ kampanjen var en viktig seier for oss, og enda viktigere for landene det gjaldt. I tillegg har vi vært svært tydelige i vår kamp mot Verdensbankens og særlig IMFs privatiseringsiver overfor land i den tredje verden med økonomiske problemer. Uten SV i regjering ville ikke dette skjedd. Jeg håper også vi når målet om at 1 prosent av inn­ tektene våre skal gå til bistand. Selv om Norge er et lite land i verden, legges slike ting merke til.

Foto: Ingeborg øien thorsland

Heikki: – Kommunene har i år 21 milliarder kroner mer enn de hadde i 2005, ­korrigert for prisstigning. Dette mer­ ker alle som nyter godt av kommu­ nal ­velferd - i skoler, eldreomsorg, barnehager, etc. Sulteforingen av kommunene under Erna Solberg er avløst av en regjering som setter kommuene i stand til å gjøre jobben sin. Også på dette området kunne vi sjølsagt ønsket oss enda mer, men tenk deg hvordan kommuneøkono­ mien hadde vært med en fortsatt borgerlig regjering!

Venstre Om: – Hva med det internasjonale engasjementet? Har SV bidratt til en mer rettferdig verden?

Foto: Ingeborg øien thorsland

Magnar: – Det er fristende å legge vekt på frustrasjonene når vi får en slik utfordring. Men det er utrolig viktig at vi SVere er klar over og snakker om det viktige arbeidet SV legger ned for å gjøre det norske samfunnet mer ­rettferdig og miljøvennlig - for ingen andre gjør dette. Husk at vi stoppet privatiseringen av fellesskolen. Det betyr at norske barn også i framtida vil gå på nær­ miljøskolen, uavhengig av foreldre­ nes økonomi. For oss som er opptatt av at Norge fremdeles skal være et samfunn med små forskjeller, er dette utrolig viktig.

barna i barnehage. Uten SV i regjering ville ikke maks­ prisen blitt satt ned, og vi hadde ikke hatt den massive satsingen på barnehager som nå skjer over hele landet.

Magnar: – I sikkerhetspolitikken mener majoriteten noe annet enn oss. Det føres ikke SV-politikk på dette området, men SVs deltakelse bidrar til flere nyanser i bildet – i Irak og Afghanistan. Allikevel er det viktig at SVs primærstandpunkt synes i debatten. Her har grasrota i SV en viktig rolle, for eksempel i rakettskjoldsaken.

Venstre Om: – Et mer rettferdig Norge får vi vel ikke uten å bruke skattesystemet aktivt. Hva har regjeringen gjort på dette området, og er dette tilstrekkelig? Magnar: – Uten SV i regjering ville forskjellene i Norge vært stør­ re. Vi har innført skatt på aksjeutbytte, og vi har gjort

endringer i formuesskatten som sikrer at de som faktisk er rike betaler mer, mens 300 000 småsparere slipper formuesskatt som følge av økt bunnfradrag. Men på dette området er ambisjonene våre vesentlig større. Både skattelettelser for dem med lavest inntekt og fattigdoms­ satsingen må ha hovedprioritet i resten av perioden. Heikki: – Ferske tall fra SSB viser at skattegrepene vi allerede har gjort, fungerer. De ti prosent med høyest inntekt fikk redusert sin andel av inntekten fra nesten 30 pro­ sent til så vidt over 20. Samtidig bidrar det stramme arbeidsmarkedet til at arbeiderne får en større andel av verdiskapningen. Til sammen tyder disse tallene på at utviklingen mot økte forskjeller i Norge faktisk er i ferd med å bli snudd. Det er viktig for SV.


Heikki og Magnars skryteliste: •

Vi har stoppet privatiseringen av fellesskolen og gjør skolen bedre.

Vi styrker kommuneøkonomien.

Vi har stoppet raseringen av arbeidsmiljøloven, og kommer hele tiden med tiltak mot sosial dumping.

Vi har slettet u-landsgjeld, sloss mot Verdensbankens og IMFs privatiseringsiver og jobber for å nå målet om 1 prosent av BNP til bistand. Vi gjennomfører klimapolitikk der vi renser gass­ kraftverk, satser kollektivt og gjør det dyrere å bruke forurensende bil mye.

Vi får på plass den største vindkraftutbyggingen noensinne, samtidig som vi stopper oljefyring og ­klimautslipp fra råtnende søppel.

Vi gjennomfører etiske retningslinjer på oljefondet og trekker oss ut av Wal-Mart fordi de diskriminerer ­kvinner og nekter arbeidere å organisere seg.

Vi innfører gratis lærebøker og bygger student­ boliger.

Vi verner Trillemarka og andre naturområder.

Vi følger i større grad FN i flyktningesaker, og tar bedre vare på asylsøkende kvinner og barn.

Vi skjerper formueskatten for de rikeste og tar 14 milliarder fra rederne.

Vi gjennomfører kulturløftet.

Vi gjør forsøk med sekstimersdag og kvotering av etniske minoriteter i arbeidslivet.

Vi beholder vannkraften på norske hender.

Vi bygger barnehager til alle barn som ønsker det, innfører gratis kjernetid der det trengs mest, og ­setter ned prisen for alle.

venstre om

nr. 2/2008

15


internasjonalt

Fra apartheid til vårlig idyll I slutten av mars forlot Mohammed Othman og Ghali Rezeqallah fra den palestinske Stop the Wall-kampanjen sine hjem bak muren som av palestinerne oppleves om en apartheidmur, og tilbrakte to uker i Norge. Anledningen var SUs nasjonale Palestinakampanje. Foto: norsk folkehjelp

av Mali Steiro Tronsmoen

e Wilhelmsen

Foto: Jannich

– Trekk norske investeringer fra Israel: er budskapet fra Mohammed Othman og Ghali Rezeqallah fra den palestinske Stop the Wall-kampanjen.

– Vi palestinere lever i fengsel, sier Mohammed Othman. Han har skrevet boka Education under Occupation og er ungdomskoordinator hos Stop the Wall. Han sikter ikke til de 10.000 palestinerne som holdes i fengsler i Israel, i strid med Genèvekonvensjonen. Han snakker om livs­ situasjonen for alle palestinere. – Mens de israelske kolonistene, som bor på okkupert land, kan reise hvor de vil takket være sine jewish ­onlyveger, har palestinerne mistet muligheten til å ta seg fram i sitt eget land, sier Ghali. Ghali beskriver hvordan skolevegen for mange av hans medstudenter har blitt forlenget med mange timer etter at muren er reist på kryss og tvers i Palestina.

Et budskap til SV De to guttene er på besøk hos SU som del av SUs nasjo­ nale Palestinakampanje. På to hektiske uker besøker de Oslo, Tromsø, Harstad, Fredrikstad, Ås, Vennesla og Kristiansand. SU driver kampanje i hele Norge. – Vi har et budskap til SUere og SVere rundt i Norge. Fredsprosessen er død for lenge siden, bistanden kan ikke bøte på de problemene okkupasjonen skaper, og okkupasjonen blir ikke avsluttet før Israel ikke tjener på den lenger. Heller enn bistand og diplomati trenger palestinerne at land som Norge er villige til å legge press

16

venstre om

nr. 2/2008

på Israel for å tvinge fram en løsning i tråd med folke­ retten og grunnleggende menneskerettigheter, sier de to guttene. – Vi ber SV, som del av den norske regjering og med finansministeren på topp, om å arbeide for en ut­trekning av alle norske investeringer i Israel. Vi ber SVs lokalpolitikere om å boikotte både israelske ­selskaper og selskaper som på ulikt vis tjener på Israels okkupasjon. Og vi ber alle SVs medlemmer om å ­boikotte israelske varer, sier Mohammed engasjert. – Det er først når Israels brutale politikk fører med seg negative konsekvenser for Israel, at de vil legge om sin politikk, legger Ghali mer tankefullt til.

I norske lokalsamfunn På turen i Norge har Ghali og Mohammed besøkt mange norske byer og tettsteder. I Tromsø fikk de gå på ski, og for første gang i sine nesten 30 år lange liv fikk de kjøre båt. – Israel nekter oss adgang til havet, forklarer Ghali. Inntrykkene har vært sterke. – Norge er et fint og fredelig land. Men også her får vi daglige påminnelser om okkupasjonen og vårt folks lidelser. I butikkene finner vi landbruksvarer merket

med Israel som opprinnelsesland. Jeg spør meg om de er produsert i Israel, eller på annektert palestinsk land, sier Ghali som studerer til landbruksingeniør. – Dessuten ser vi hele tiden containere, lastebiler og busser fra ­selskapet Veolia, skyter Mohammed inn. Dette er ­selskapet som bygger Israels nye apartheidmetro i Jerusalem. Metroen skal forbinde de ulovlige bosetter­ koloniene på palestinsk jord med de israelske delene av Jerusalem, og bidrar dermed til å befeste Israels ulovlige annektering av palestinsk Øst-Jerusalem og åsene øst for byen. Metroen er ledd i Israels plan for Jerusalem, som innebærer en fordrivelse av palestinerne som ­fortsatt bor der, anneksjon og en total avskjæring fra Vestbredden. – Det er satt i gang en internasjonal ­boikottkampanje mot Veolia, blant annet har en neder­ landsk bank trukket sine investeringer i selskapet som følge av selskapets bidrag til Israels okkupasjon. Det gjør meg trist å se at selskapet leverer offentlige tjenes­ ter i Norge, sier Mohammed. –Men SUs kampanje er et lyspunkt, og jeg håper SU og SV kan gå i front for å hindre Veolias vekst i Norge. Slik dere må gå i front i den nye anti-apartheidbevegelsen som arbeider globalt for å bekjempe Israels apartheidpolitikk mot ­palestinerne, avslutter Mohammed. – Menneskerettighetene skal gjelde for alle folk, også for oss palestinere, sier Ghali og får siste ord.


17-åring vant SVs fotokonkurranse 17 år gamle Julia Skorupska sitt bilde «Sensommer» har vunnet SVs foto­konkurranse. Bildet vant i hard konkurranse med 220 andre innsendte fotografier. Skorupska går i andre klasse på media og kommunikasjon på Bjørnholt videregående skole i Oslo. Av Arun Ghosh – Nå ble jeg skikkelig overrasket, sier hun når vi ­informerer om at hun har vunnet konkurransen. Det er mulig det ikke burde komme som noen ­overraskelse da hun tidligere i år vant en konkur­ranse for digital kunst i regi av Amandus. Premien var en utstilling på Lillehammer. Det kom inn 220 bilder til SVs fotokonkurranse og mange av dem holdt svært høy kvalitet. Det ble derfor en tøff jobb for juryen å velge vinner. – Det var generelt et veldig høyt nivå på bildene som kom inn til konkurransen, men dette bildet skiller seg klart ut. Det er stemningsskapende snarere enn informativt. Det har en lett og bekymringsløs kvalitet i seg, sier juryleder Hilde Maisey. Skorupska følger opp med å fortelle at det er ­nettopp dette hun ønsker å få fram: – Jeg vil gjerne at bildene mine uttrykker følelser eller forteller en historie. Jeg vil ikke legge mine ­føringer på hvordan folk skal oppfatte bildet. Folk skal få ha sin egen tolkning av dette. Jeg synes ­tittelen «Sensommer» sier nok, forteller Skorupska og legger til at hun ønsker å gå videre på dette ­sporet ved enten å stude-

Fornøyd vinner: Julia Skorupska fikk overrakt en i-pod i ­førstepremie og de fire deltagerne som får hederlig omtale har alle mottatt en hyggelig pakke fra SV.

re kunstfotografi eller motefotografi:

SVs første foto­konkurranse.

– Etter tre ukers utplassering i Politibladet tidligere i år vet jeg at reportasjefotografi ikke er noe for meg. Etter videregående håper jeg å komme inn enten på en skole i Berlin eller London, sier, sier eleven som har fotografert aktivt i to år.

– Det var spesielt mange gode landskap og portretter blant bidragene. Det har vært en glede å vurdere folks innsendte bilder og jeg håper SV vil gjenta slike konkurranser seinere også, avslutter Maisey.

På vegne av juryen berømmer juryleder Hilde Maisey også de andre deltagerne i

Juryen har, foruten juryleder Hilde Maisey, bestått av fotografene Stig Marlon Weston og Sigurd Fandango Kapperud.

Fire andre deltagere får hederlig omtale av juryen:

«Sharm» Foto: Espen Espevalen

«Mot fiskebekken» Foto: Trond Are Berge

«Titt tei» Foto: Petter Stalsberg

«Jente med blomster» Foto: Laila Tjomlid Høien

venstre om

nr. 2/2008

17


Foto: Anita Færøy

Foto: Anita Færøy /SV

Ros og ris: Inge Ryan og SV fikk både ros og ris for SVs næringspolitikk på Gi SV beskjed møtet i Stjørdal i mars.

På Nord-Trøndelag og Stjørdal SV sitt Gi SV–beskjed-møte fikk partiet uventet ros fra næringslivet, men også noen klare utfordringer. av Kåre Aalberg

Ros og utfordringer til SVs nærings og distriktspolitikk Tema for møtet, som ble holdt på Stjørdal 26. mars, var næringspolitikk og distriktspolitikk. Representanter fra næringsforeninger, bondeorganisasjoner, bioenergi­organisasjoner, SV-medlemmer og folkevalgte med SV – stortingsrepresentant Inge Ryan og SV-ordfører i Osen Jørn Nordmeland møttes til debatt. Møtet må på alle vis betegnes som vellykket. To dager etter at påskeferien var over viste det seg vanskelig å tromme sammen den store møtelyden, men dette gjorde det mulig å gjennomføre møtet med rom for både inn­ legg og oppklarende debatt. Inge Ryan innledet om de viktigste næringspolitiske utfordringene Norge har – og som dermed også er SV sine utfordringer: Å utvikle nye arbeidsplasser i ei tid som krever om­stilling og utvikling samtidig som en skal sikre en bærekraftig og klimavennlig utvikling og sikre ­bosettingen i distriktene. Aud Kvalvik, vararepresentant for SV på Stortinget og med jobb i Innovasjon Norge, fulgte opp med tanker rundt en vekstfremmende strategi for distriktene. Første innspiller fra de inviterte var Trygve Bragstad, næringspolitisk leder i Trondheim Næringsforening. På en imponerende måte klarte han å både rose SV sin ­politikkutforming og samtidig være provoserende. Hans hovedbudskap:

18

venstre om

nr. 2/2008

Næringsvirksomhet består av 5 hovedfaktorer: 1. Lage de produkter og tjenester samfunnet trenger 2. Skape arbeidsplasser 3. Skape økonomisk overskudd 4. Ta samfunnsansvar 5. Utnytte muligheter – SV er flink på 4 av disse, kanskje det flinkeste partiet. Men dårlig når det gjelder punkt 3, å skape økonomisk overskudd, sa Bragstad og fulgte opp med følgende spørsmål til SV: 1. Aksepterer SV at det er en klar sammenheng over tid mellom velferdsnivå og det økonomiske overskuddet i de bedriftene som har overskudd større enn ­subsidier? 2. Hvor stor andel av den yrkesaktive befolkning må jobbe i det økonomisk overskudds- verdi­skapende næringsliv for at velferdsstaten skal ­overleve etter oljealderen? Poenget er at minst så mange må jobbe der i oljealderen også, for verdiskapingskompetanse kan ikke skrues på over natten. Hovedutfordringene for SV sin næringspolitikk er i følge Bragstad: • Hvordan gå fra «Standardvarebedrift til kunnskapsba­ sert? Råvare eller kunnskapsbasert? Hvem har størst veksttakt og lønnsomhet? Hvilke skal vi satse på? • Vil SV akseptere at det ikke blir satt i gang nye

­velferdstiltak før vi har forskning på topp i OECD? Og samferdsel tilsvarende? • Utfordring: Fra «Mot konkurranse» til «Sunn ­konkurranse». • Er næringspolitikk det som er igjen når alle andre poli­ tikerområder (areal, kollektiv, velferd, off ­sektor) er skapt, eller er det rammefaktoren det skal styres etter? Innledningen skapte mye debatt og Trygve Bragstad avsluttet med følgende oppfordring til SV: – Gjør en tekstanalyse av hvordan næringslivets ­beskrives i stortingsprogrammet deres! Møtet videre ble en samtale om vilkårene i primær­ næringene – og spesielt innenfor jord og skogbruk. Landbruksnæringa står overfor store utfordringer og må sikres en økonomisk basis som legger til rette for ­rekruttering og bruksovertakelse. Dette er en stor trussel for bygde-Norge. Forventningene til jordbruksoppgjøret sammenlignes med de forventningene som ble skapt på 70-tallet med opptrappingsplanen under ledelse av Berge Furre som leder i landbrukskomiteen. Etablering av alternativ produksjon var tema. Og ikke minst rammevilkårene for etablering av alternativ ­energiproduksjon basert på bio-masse og skogsvirke. Rammevilkårene i dag er ikke gode nok til å sikre utbyg­ ging av energiproduksjon, var konklusjonen fra møtet.


Gratulerer Berit Ås! Av Ragnhild Klafstad, Akershus sv

Berit Ås fylte 80 år den 10. april. Hun var ­partiets første leder fra 1975 til 1976. Før det var hun medlem av formannskapet i Asker fra 1967-75 og varaordfører fra 1971-75. Hun var stortingsrepresentant fra 1973. I tilegg til å ha hatt mange viktige partipolitiske verv er Berit Ås også en akademiker av rang. Hun er professor i sosialmedisin og er mest kjent for å ha identifisert de fem hersketeknikkene: usynlig­ gjøring, latterliggjøring, tilbakeholdelse av infor­ masjon, dobbeltstraffing. (Damn if you do and damn if you don!) og påføring av skyld og skam. Berit Ås har fått en rekke utmerkelser for sitt arbeid. Hun er æresdoktor ved Universitetet i København, University of Halifax i Canada og ved Uppsala Universitet. BeritÅs ble Ridder av St. Olavs Orden i 1997, og mottok en internasjo­ nal akademikerpris fra Amsterdam Universitet i 1988. Selv om Berit fyller 80 år er hun fortsatt aktiv.

Hun reiser land og strand rundt for å holde ­foredrag: • Torsdag 8. mai kan du få med deg festfore­ draget: «Skal vi krige hele tiden? Er freden en dårlig spøk?» på Lillehammer kino. Det blir Jubileumshilsen fra Tove Lehre, kunstneriske innslag og jubileumsforedrag av Berit Ås. Det vil også bli Dokumentarfilmvisning: «Den som ikke er forut for sin tid» av ­filmstudenter ved filmskolen i Lillehammer. • Mandag 9. juni kan du få med deg festfore­ draget: «Det startet i Fredrikstad og ledet meg til Himalaya! Viktigheten av barndommen for voksenlivet.»på Teater Phønix i Fredrikstad. Det blir Jubileumshilsener, kunstneriske inn­ slag og jubileumsforedrag av Berit Ås. Det blir også opplesning fra første bind i en ny svensk trilogi basert på Berits slekt og liv. • Etter sommeren kommer flere arrangementer. For detaljer om disse og overnevnte sjekk: www.hersketeknikker.no Berit, vi er stolte av å ha en ressursperson som deg i partiet vårt og vi vil ønske deg masse til lykke med den store dagen. Ja må hun leva i 100 år!

Foto: sV

www.norskfolkehjelp.no

Vis internasjonal solidaritet Gi din støtte på kontonummer: 9001 08 76000 på 1. mai! eller ring vår givertelefon:

820 44 750 (175 kr)

Det er mangel på livreddende medisiner, materiell og personell på våre sykehus i Sør-Sudan. Gi ditt bidrag nå. Det haster! Vis internasjonal solidaritet på 1. mai!

venstre om

nr. 2/2008

19


Hvis jeg var Kristin . . . Petter Eide, generalsekretær i Norsk Folkehjelp og medlem av SVs internasjonale utvalg Foto: Kirsti Knudsen/Norsk Folkehjelp

Hvorfor er det viktig at SV finnes? SV har vært i stand til å ta opp i seg alle de viktige og moderne bevegelsene: freds, miljø og kvinnebevegelsen for å nevne noen. Men som følge av dette må også SV regne med svingninger utifra styrken til de ulike bevegelsene: For eksempel var miljøbevegelsen veldig sterk på 80-tallet og da gjorde også SV et av sine beste valg. SV må ha is i magen til å tåle slike svingninger. Hva slags utfordringer har du til SV? Jeg håper SV vil ivareta sin rolle med å være en ­kritisk stemme i internasjonal politikk og fortsatt sette søkelys på de store globale spørsmålene. For å være ærlig må jeg samtidig si at i noen sammenhenger synes jeg SV er konservative i internasjonale spørsmål som for eksempel i forholdet til EU og NATO. Her sitter man fortsatt igjen i 70-tallets ­kritikk.

20

Venstre Om nr. 2/2008

Hva er ditt råd til lokalpolitikerne? Lokalpolitikere må se sammenhengen mellom store globale sammenhenger og lokale løsninger. Dette synes jeg SVs lokalpolitikere oppfyller meget godt. De utmerker seg som veldig skolerte og nyter stor respekt lokalt for sin kunnskap. SVs lokalpolitikere står mye sterkere enn antallet skulle tilsi. Hva ville du ha gjort hvis du var Kristin Hun har vært en fantastisk sterk partileder. Uten henne ville det gått mye dårligere for SV. Kristin må nå begynne å lete etter sin arvtager: En som kan ivareta den tradisjonelle rollen til SV som kritisk og nært knyttet til folkebevegelsene samtidig som vi er et ansvarlig regjeringsparti. Jeg ønsker at SVs regjeringsdeltagelse ikke skal bli noen engangstilfelle. Det har medført slitasje for SV å sitte i regjering. Skal partiet fortsette etter valget om et drøyt år må man tydelig dokumentere alle resultatene av SVs regjeringsdeltagelse.


Venstre om 02/08  

1.mai utgaven av Venstre om tar for seg sosial dumping i renholdsbransjen, internasjonal motstand mot rakettskjoldplanene, likelønnspott og...

Advertisement
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you