Venstre om 01/08

Bygger SV

Norsk­opplæring nå!

Klimaseiere Side 4–5

Side 3

Side 8

Venstre om

Foto: scanpix

Medlemsblad for Sosialistisk Venstreparti

B

nr.

1/2008

Kunnskapsminister Solhjell:

På parti med lærerne Sosialistisk venstreparti Returadresse:

Akersgata 35, 0158 Oslo – Tlf: 21 93 33 00

leder

Bli med i SVs fotokonkurranse Det har kommet inn masse flotte bilder til SVs fotokonkurranse allerede, men du har fortsatt mulighet til å sende inn dine blinkskudd og konkurrere om å vinne en iPod eller andre fine premier.

SV trenger nye illustrasjonsbilder til våre nettsider og våre andre publikasjoner.

Mange av bildene vi har fått inn så langt er av natur og dyr. Vi ønsker alle slags bilder. For eksempel mennesker i arbeid eller fritid. Deltagelse i politisk arbeid og skole. Vi trenger gode bilder av transport, internasjonale tema og til illustrasjon av temaer som rettferdighet, miljø og kunnskap. Husk å spørre de som er på bildet om de synes det er greit å bli brukt i SV-sammenheng.

Send ditt bidrag til bilde@sv.no Du trenger ikke å presisere hvilket tema bildene dine illustrerer.

Premier

Seier i trillemarka: Her fra Svarttjern i Rollagsfjell

Foto: Dag Kjærnet

De fem beste bildene vil bli premiert og fotografen av det beste bildet får en splitter ny iPod. Vinnerbildene vil bli kåret av en jury ledet av fotograf og billedkunstner Hilde Maisey.

Størrelse og vilkår

Klart vi kan!

Frist Frist for innsending av bilder er forlenget til 29. februar 2008 1,8 megapixsler stort (1500 x 1200 pixler).

Vi har også startet noen viktige debatter i det nye året. «Dagens Afghanistan – Kamp mot terror – eller sikkerhet for Afghanere?», var spørsmålet som ble stilt på Afhganistanseminaret som vi arrangerte i forbindelse med landstyremøtet i januar. Når ingen andre tar en åpen debatt om et så viktig spørsmål så må vi ta det. Vi har stilt spørsmålet om fremtidas AFP, og SVs nestleder Audun Lysbakken reiser nå Norge rundt for å mobilisere til idedebatt i SV. I tillegg til dette arbeidet må vi ta tak i partibyggingen. Å bygge et parti er en prosess hvor man aldri blir ferdig. Kanskje er det nettopp dette vi ikke har vært flinke nok til, som vi nå begynner å forstå? Kanskje trengte vi et ­smertelig valg for å bli påminnet det?

Klarer vi å gjøre 2008 til året vi fikk fart på partiet igjen? Klarer vi å gjenreise troen på at SV er det beste svaret på vår tids største utfordringer? Barack Obama engasjerer for tiden USA med et budskap om at forandring er mulig så lenge man vil nok. Han avslutter ofte talene sine med «Yes we can!». Jeg skal ikke la det bli en vane å låne budskap fra amerikansk politikk, men denne gangen er det på sin plass kamerater:

hilsen edle daasvand

partisekretær

Foto: stig weston

Klart vi kan!

Venstre om Medlemsblad for Sosialistisk Venstreparti. Adresse: Akersgata 35, 0158 Oslo. Telefon: 21 93 33 00. Ansvarlig redaktør: Edle Daasvand. Redaktør: Arun Ghosh. Redaksjon: Lars Kolltveit, Pernille Ødegaard, Ulrikke Linge, Line Gaare Paulsen, Robert Kippe, Audun Lysbakken, Ragnhild Klavstad, Thorbjørn Urfjell, Ane Fidjestøl, Roger Pedersen og Geir Malmedal . Opplag: 9 900. Layout: Grafisk Form as. Trykk: Nr. 1 trykk

2

venstre om

nr. 1/2008

Foto: Sigurd Fandango Kapperud

Det nye året har startet friskt. Tidlig i januar ble det kjent at regjeringen har besluttet å verne om lag 150 kvadratkilometer av skogen i Trillemarka.

Dette er en viktig seier og en start for å ta vare på naturmangfoldet i Norge.

Like etter ble klimaforliket inngått på Stortinget. På et lite år har vi på uttradisjonell måte dyttet norsk klimapolitikk enda nærmere vår miljøtenkning. Vi kan ta vår del av æren for at antall sider om miljø i Høyres politiske regnskap har økt fra fire-fem til tjueto på samme tid. SVs saksordfører i klimameldingen Inga Marte Thorkildsen har sammen med stortingsgruppa, regjeringsfolkene, partiet og miljøbevegelsen gjort en formidabel jobb og endelig har vi fått et gjennombrudd i vår tids viktigste sak.

Bilder som sendes inn vil bli fritt brukt av SV uavhengig av om de blir premiert eller ikke. Bildene vil ikke kunne brukes av andre enn SV. Krav til bilde er at det er minimum 1,8 megapiksler stort (1500 x 1200 piksler). De bør være i liggende format. Alle bilder som brukes krediteres fotografen.

Urfjell bygger grunnfjellet

Foto: Scanpix

Torbjørn Karlsen Urfjell har fått den spennende oppgaven å lede prosjektet «SV 2009». – Målet er blant annet å styrke organisasjonen og sikre SV ny fremgang, slik at vi kan fortsette i regjering også etter neste valg sier Urfjell.

Av Pernille Ødegaard

Urfjell beskriver høsten 2009 slik: – SV skal møte valget best mulig forberedt, med et offensivt, radikalt budskap og klar til å besvare alle angrep fra våre motstandere. Han får hjelp av Geir Malmedal som skal sørge for at SV-medlemmene ­gjennomgår grunnskolering blant annet innafor ­områdene miljø, oppvekst og rettferdig fordeling.

2009-prosjektet skal utvikle ideer til nye arbeids- og aksjonsformer for partiet, med mål om flere aktivister og nye kanaler for kommunikasjon med velgerne.

Koblingen mellom de politiske og organisatoriske ­utviklingsprosessene, bedre organisering av kunnskapen i SV og systematisk kontakt med SVs allierte blir ­sentralt i prosjektet.

– Jeg håper vi kan gjøre SV enda mer lyttende og ­lærende og etablere bedre kontakt med velgerne og våre allierte enn i dag, sier Urfjell.

Urfjell er tidligere gruppeleder for Kristiansand SV og var listetopp for Vest-Agder ved stortingsvalgene i 2001 og 2005 før han begynte å jobbe med internasjonale spørsmål som politisk rådgiver for Utviklingsminister Erik Solheim. Nå jobber han altså med 2009-pro­ skjektet på SVs partikontor i oslo.

SV fortsatt i posisjon i KS

Skolefruktordningen som ble innført i fjor høst har vist seg å være en suksess.

Ni av ti spurte er ­fornøyde med ordningen.

Undersøkelsen som er gjennomført av Opplysnings­kontoret for frukt og grønt sier også at ordningen har påvirket miljøet ­positivt.

Dette ­gjelder forhold som ­elevenes konsentrasjons­evne i timene, at elevene ­setter pris på frukt og grønnsaker på skolen og at dette bidrar til mindre usunn mat i løpet av ­skoledagen.

Ivar Johansen fra Oslo ble på landstinget til Kommunesektorenes interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) 5.og 6.februar gjenvalgt i organisasjonens hovedstyre og Maria Jimena Soto fra Sandefjord ble valgt inn i landsstyret.

Landstinget som fant sted i Molde gjorde også vedtak om aktuelle og viktige ­politiske spørsmål. Blant annet vedtok landstinget å kreve at det opprettes et ­klimafond for å få fart på tiltakene lokalt, og i tillegg maner de sine egne med­ lemmer (kommunene og fylkene) til å kartlegge klimagassutslippene i sine områder.

Videre vil de at det opprettes en velferdskommisjon for å trekke opp rammene for morgendagens velferdssamfunn.

Foto: Stig Weston

Populær skolefrukt

venstre om

nr. 1/2008

3

klima

Foto: Ny Tid

Gjennombrudd

med klimaforliket

På landsmøtet våren 2007 tok SV til orde for et bredt klimaforlik i Stortinget. SVs Inga Marte Thorkildsen, som har vært saksord­fører for behandlingen av klimameldingen i Stortinget, mener klimaforliket er et gjennom­brudd for en ny klimapolitikk. Klimaforliket som ble presentert 17. januar sikrer et stabilt flertall for tiltak som vil gi store utslippskutt i Norge, men også globalt. av Silje Schei Tveitdal

I klimameldingen regjeringen la frem i juni i fjor ble det for første gang satt et tak for nasjonale utslipp av ­klimagasser og det ble innført sektorvise handlings­ planer. Med klimaforliket kom flere av de virkemidlene som er nødvendig for å nå sektormålene på plass.

I klimaforliket skjerpes målene for hvor mye utslippene skal kuttes i Norge med 2 millioner tonn. Forliket setter et tak for norske utslipp i 2020 på 45 til 47 millioner tonn CO2-ekvivalenter per år. Prognosen viser at utslippene uten nye tiltak ville blitt 59 millioner tonn. I 1990 var utslippene i Norge 49 millioner tonn.

4

venstre om

nr. 1/2008

Allerede før jul ble det enighet om å bevilge 3 milliarder per år til bevaring av regnskog og å gjenoppta forhandlinger med Sverige om grønne sertifikater. Nå har vi også sikret flertall for å øke støtten til vindkraft, en opptrappingsplan for forskning på fornybar energi, opprettelsen av Transnova som vil gi støtte til miljøvennlig drivstoff og økte bevilgninger til kollektiv­ trafikk. Vi har også fått gjennomslag for å øke avgiftene på bensin og diesel.

SVs saksordfører understreker at Norge må være innstilt på store omstillinger i framtida, og at norsk klimapolitikk ikke vil være statisk selv om det nå er kommet på plass et forlik. Hun trekker fram tre årsaker til dette: – For det første fordi vi som et rikt oljeland har et

moralsk ansvar for å bidra til å bremse klimaendringene. Vi må vise at det er mulig å kombinere god velferd med lave utslipp. For det andre fordi vi trenger å bli konkurransedyktige også etter at oljealderen er over.

Det betyr at vi må satse på fornybare næringer, utdanning og forskning. For det tredje må vi tilpasse oss for å møte konsekvensene av klimaendringene, sier hun og avslutter med følgende utfordring: – Tiltakene i klimaforliket er ikke tilstrekkelig til å løse klimaproblemet. Det betyr likevel mye at det nå er et bredt flertall som er enige om mange av de viktigste ­virkemidlene. SV vil selvfølgelig fortsette å kjempe for å få gjennomslag for flere utslippskutt. Klimaforliket viser at den kampen nytter, sier Thorkildsen.

klima

Full seier i Trillemarka Foto: Dag Kjærnet

av Silje Schei Tveitdal – Regjeringens beslutning om å verne 147 kvadratkilo­meter av skogen i Trillemarka er en viktig seier for å ta vare på naturmangfoldet i Norge, sier Inga Marte Thorkildsen, SVs miljøpolitiske talskvinne på Stortinget. Trillemarka blir med dette landets største skogvern­område, og ­markerer starten på et viktig arbeid for å ta vare på det norske naturmangfoldet.

I det nye verneområdet er det registrert hele 129 arter som på en eller annen måte er truet av utryddelse eller i betydelig tilbakegang (rød­ listearter). Det store arealet med skog som blir vernet er helt nødvendig for at de mange rød­ listeartene og deres leveområder skal sikres mot inngrep. For å nå målet i Soria Moria om å stanse utryddelse av arter i Norge innen 2010 må 4,6 prosent av den produktive skogen vernes. Med vernet av Trillemarka er vi oppe i 1,5 prosent.

For å bidra til næringsutvikling opprettes det et felles utviklingsfond for de tre berørte kommunene Rollag, Sigdal og Nore og Uvdal på 30 millioner kroner. Bevilgningen fordeles over fem år.

Verneforskriftene blir utformet slik at det gis rom for fortsatt lokal bruk, innenfor de rammene som gis av hensynet til verneverdiene og verneformålet.

– Vernet av Trillemarka markerer også starten på et viktig arbeid for å ta vare på det norske naturmangfoldet. Skal vi stanse utryddelsen av arter i Norge må det bevilges langt mer penger både til vern av nye skogområder og til skjøtsel og fornuftig bruk av verneområder, sier Inga Marte Thorkildsen.

trillemarka vernet: Her fra utsikten ved lille Øytjærn.

av Silje Schei Tveitdal Olje- og energidepartementet (OED) har kunngjort at bygging av testanlegget for rensing av CO2 på Mongstad blir forsinket. Departementet har også konkludert med at det ikke finnes noen løsning for deponering av utslippet fra testanlegget på 100.000 tonn C02 til en kostnad under 3 milliarder kroner og at CO2-en derfor bare vil bli fanget – ikke deponert. Rensingen av selve gasskraftverket går etter ­planen.

– Disse forsinkelsene er urovekkende og gir oss grunn til å overvåke arbeidet med rensing av ­gasskraftverkene nøye fremover, sier Inga Marte Thorkildsen, miljøpolitisk talsperson i SV. Hun understreker videre at det er gitt forsikringer om at fullskala rensing av gasskraftverket på Mongstad går etter planen.

Foto: Ingerborg Øien Thorsland

SV fotfølger gasskraftsaken – Det viktigste i prosjektet på Mongstad er å få på plass fullskala rensing av utslippet på 1 million tonn CO2 fra selve gasskraftverket. Dette prosjektet går som planlagt og renseanlegget skal være på plass senest i 2014. Testanlegget som skal bidra til å få ned kostnadene på renseteknologien vil også bli gjennomført, sier Thorkildsen.

OED har også foretatt en vurdering av muligheten for å forsere arbeidet med fullskala rørløsning for CO2-transport fra Mongstad. I følge OED vil et slikt prosjektløp bli svært krevende både med hensyn til tid og kostnader.

– Jeg vil se nærmere på om det likevel finnes rør­løsninger for deponering av testanlegget, sier Inga Marte Thorkildsen og legger til at det er viktig å få på plass investeringer i varig infrastruktur for CO2-deponering fra Mongstad.

– SV er garantisten i regjeringen for at det blir fullskala ren-

sing på Mongstad og Kårstø, sier Inga Marte Thorkildsen. – Vi har hele tiden vært forberedt på at dette blir dyrt. Men den regningen må vi ta for å bidra til utvikling av en teknologi som er helt avgjørende for å løse klimaproblemet, avslutter Thorkildsen.

venstre om

nr. 1/2008

5

skole

Slik blir skolen bedre Foto: Sigurd Fandango Kapperud

Etter skuffende resultater i flere internasjonale undersøkelser har skoledebatten rast i media.

Redaksjonen i Venstre Om ba noen av SVs egne medlemmer med førstehånds kjennskap til ­skolen gi råd til regjeringa. av Eirik Oland Nedrelid

– Jeg tror den norske skolen har videre perspektiver enn hva disse undersøkelsene egentlig måler, sier Brit Grøvnes Bang som er lærer ved Mosjøen skole.

– Samtidig er jeg ikke i tvil om at det er behov for mer systematisk opplæring, tidlig innsats og økt fokus på leseopplæring, sier Grøvnes Bang.

Anders Lie, elev ved Lambertseter videregående skole i Oslo, ser også opplagte styrker ved den norske skolen.

– Det offentlige skolesystemet gjør ikke forskjell på folk og gir et godt tilbud til alle. Det er viktig at elever fra ulike samfunnslag kommer sammen. Han er imidlertid ikke særlig imponert over den såkalte ”Osloskolen” – I Oslo er det helt elendig, i klassen min er det 32 elever og en lærer, fortsetter han og påpeker at en styrket kommuneøkonomi burde ført til flere lærere i skolen.

Regjeringa får ros av både Brit og Anders for å ha stoppet privatiseringa av skolen, innført gratis skolebøker i videregående skole og for å ha innført flere timer i ­skolen. De er imidlertid ikke i tvil om at det viktigste regjeringa kan gjøre nå, er å sørge for at det ansettes flere lærere i skolen.

– Det er helt åpenbart at unger trenger lærere rundt seg for å utvikle seg både faglig og som mennesker i et samfunn, sier Brit.

Oddny Miljeteig, leder av SVs utdanningspolitiske utvalg, er langt på vei enig med Brit og Anders.

Weston

– Vi vet at lærerstudentene har et behov for å knytte teori og praksis tettere sammen i løpet av studietiden. Dette vil bidra til å skape gode og trygge lærerkandidater med teoretiske kunnskaper i praktisk format, sier hun.

Foto: Stig

– Evalueringa av lærerutdanninga fra 2006 viser at mye kan forbedres, sier Oddny, som særlig trekker frem forholdet mellom teori og praksis under utdanninga.

Foto: stig weston

– Den norske skolen er bedre enn sitt rykte, samtidig er det mye som kan forbedres og gjøres annerledes, sier hun. Oddny har både som utvalgsleder og bystyre­politiker i Bergen brei erfaring med skolen og mener det er gledelig at Bård Vegar Solhjell nå har varslet en ­stortingsmelding om lærerutdanninga.

SV skal nå i gang med sin «Verden til venstre»-debatt og Oddny synes det blir spesielt viktig å fokusere på skolepolitikk.

– Skolen skal skape «gangs mennesker». Å definere innholdet i dette begrepet blir helt avgjørende, sier Oddny. Hun mener skoledebatten er for snever og lite preget av hva slags menneskesyn som legges til grunn i skolen.

– Vi må alltid huske at en elev er et menneske og langt mer enn summen av grunnleggende ferdigheter, avslutter han.

6

venstre om

nr. 1/2008

Snever debatt: Oddny Miljeteig og Anders Lie mener skoledebatten er for snever.

skole

På parti med lærerne – Norsk skole er ikke i krise. Skolen er god og lærerne er dyktige, sier kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell bestemt.

Han er lei av svartmalingen av norsk skole, og vil satse på lærerne for å gjøre skolen enda bedre. av Audun Herning

Og den norske skolen er god. Elever og lærere trives, de er gode både til å samarbeide og til å arbeide selv­stendig.

Ikke minst er vi gode på å fortsette å lære også etter avslutta utdanning. Samtidig er det all grunn til å ta de internasjonale og nasjonale prøvene på alvor. I dag er det rundt 400 000 voksne som har så store lese- og ­skrivevansker at de vil ha problemer i arbeidslivet. Å mislykkes i skolen øker sannsynligheten for fattigdom og marginalisering. For SV, som er opptatt av å gi ulike mennesker like muligheter, er det et ekstra problem at dette i stor grad følger sosial bakgrunn.

– Sett ti førsteklassinger i en rekke etter hvor mange bøker som finnes i hjemmet. Du får den samme ­rekkefølgen dersom du setter de samme ti i en rekke etter karakterene de får etter ungdomsskolen. Hvis ­skolen skal gi alle like muligheter, må vi sikre at sosial bakgrunn ikke avgjør hvordan det går på skolen, sier kunnskapsministeren.

1. Vær positiv. Den norske skolen er ikke så dårlig som noen debattanter hevder. Svartmaling bare demotiverer og skader skolen.

2.Følg med i timen. Skolen var ikke mye bedre før.

Elever lærer mer i dag.

3. Respekter læreren. Lærerne gjør landets viktigste jobb. Gi dem tillit, autoritet og ro til å gjøre jobben sin.

4.Ikke skyld på alle andre, men fokuser på hva du kan bidra med.

5.Ikke kom med raske, enkle løsninger. Skolens utfordringer er sammensatte og krever grundige svar.

eston

Han er skuffet over opposisjonens rolle i debatten.

– Jeg blir litt oppgitt over opposisjonen, særlig Høyre.

Når man hører på dem skulle man tro at SV, som har hatt ansvaret i drøye to år, har skylda for alt som er galt i den norske skolen. De hopper glatt over at vi har hatt borgerlige utdanningsministere i nesten sju av de siste ti årene. De er dessuten påfallende raske til å ta æren for alt som er bra, og like raske til å skylde på andre dersom noe ikke er bra nok, smiler Solhjell.

Skolemester Solhjells ordensregler: Foto: Stig w

Du trenger ikke å ha lest mange aviser de siste måne­dene for å ha fått med deg at skolepolitikken igjen står i ­politikkens sentrum. Først kom de internasjonale prøvene, så de nasjonale, og til slutt kom Stoltenbergs nyttårstale. Midt oppi dette står SVs nestleder og relativt ferske statsråd, Bård Vegar Solhjell. Han er glad for skole­ debatten.

– Det er viktig at skolen debatteres. Samtidig er det ­viktig at vi ikke lar debattrykket presse fram raske, enkle løsninger. Jeg er bekymra for svartmalingen av den ­norske skolen. Når vi får inn meldinger om lærere som ikke orker å åpne avisa på grunn av elendighets­ beskrivelsen, er debatten inne på et feilspor. Den norske skolen er stort sett god og de som jobber der er dyktige.

Hvis vi ikke legger dette til grunn for debatten, får vi feil svar, mener Solhjell.

Ro og tillit: Kunnskapsministeren vil gi læreren ro og tillit til å utføre yrket sitt.

Sats på læreren Så hvordan har egentlig Bård Vegar tenkt at den norske skolen skal forbedres?

– Jeg har ikke tro på at én stor reform skal løse alt. Men en kombinasjon av mange tiltak vil kunne forbedre ­skolen. Det er først og fremst viktig at vi gir lærerne ro og tillit til å utføre yrket sitt. Læreren er den viktigste voksenpersonen i skolen. Derfor skal vi gå gjennom lærerutdanninga som har fått mye kritikk. Blant annet fordi den er for lite praktisk i forhold til det å utøve lærerrollen. Videre må vi satse på en systematisk etterog videreutdanning. Norske lærere tar lite etterutdanning i forhold til sine europeiske kolleger. Ikke fordi de ikke vil, men fordi vi som politikere ikke har vært flinke nok til å legge til rette for det. Vi vurderer også om vi skal ha en egen utdanning for rektorer. Rektorens rolle som ­pedagogisk leder er undervurdert, mener Solhjell.

Lesing står også høyt på statsrådens dagsorden.

En begeistret partileder gjestet Buskerud SV lørdag 12. ­januar. Anledningen var Begeistringskonferanse for SV-medlemmer. 60 deltakere fordelt på 12 av i alt 15 partilag ­deltok.

Kristin Halvorsen brukte sin tid godt, med en jordnær og god innledning om SVs innsats i ­regjering, men partilederen ­brukte også litt tid på partiorganisasjonen: – Vi må serve SV bedre.

Nettopp derfor har vi nå satt i gang et organisasjonsprosjekt som skal sikre oss gode skoleringsopplegg, ­ ­samtidig som det skal bidra til å gi hvert enkelt SV-medlem trygghet, sa Halvorsen.

Kirsti Bergstø, SUs leder, gjestet også konferansen for å bidra til starten på ideologidebatten Verden til ­venstre.

Foto: Stig Weston

Begeistringskonferansen falt i smak!

– Vi må satse mer på grunnleggende ferdigheter som lesing. Dette er en forutsetning for all videre læring.

Derfor utvider vi nå timetallet med fokus på norsk.

Vi skal også komme inn mye tidligere i forhold til å hjelpe elever som sliter med lesing. Vi skal ikke «vente og se», men følge opp den enkelte eleven så tidlig som mulig for å hindre at problemer i lesing gir andre ­problemer videre i utdanningsløpet, sier Solhjell.

Satsingen på læreren og på grunnleggende ferdigheter skal skje innenfor rammen av den offentlige skolen.

– Vi skal ta vare på og videreutvikle fellesskolen, også fordi det er best i forhold til læring. Forskning viser at sammensatte grupper er bra både for de elevene som er sterke i et fag, og for de elevene som er svake. De svake elevene kan få hjelp av klassekameratene sine, og de sterke elevene lærer mye av å lære bort, avslutter Solhjell.

Kvotering skal hjelpe ­innvandrere og staten – Ved nyttår startet vi opp ­forsøk med ­moderat kvotering av innvandrere i staten.

Ledigheten er tre ganger så høy blant inn­ vandrerne, og mange er overkvalifiserte for jobben sin. Gjennom kvotering håper jeg at vi skal unngå at staten går glipp av ­kompetanse vi trenger, sier fornyingsminister Heidi Grande Røys.

venstre om

nr. 1/2008

7

Foto: Ane Fidjestøl

Lærevillige: Britt Bekkedal har lært 100-vis av polakker norsk siden i fjor sommer.

SVere lærer polakker norsk Mange arbeidsinnvandrere mangler norskkunnskaper. Dette bestemte lokale SV-aktivister i Oslo seg for å gjøre noe med. av Ane Fidjestøl

Siden juni i fjor har Mohammed Al-Samarai og Britt Bekkedal i Oslo SVs etnisk likestillingsgruppe gitt gratis norskundervisning til polske arbeidsinnvandrere to ­ganger i uken.

Kurset er gratis, men elevene må kjøpe lærebøker selv.

Den katolske kirken i Oslo har ønsket initiativet ­velkommen og stiller med gratis lokaler i St. Halvard­ kirken på Tøyen. Kurset er svært populært; når Venstre Om besøker kirken er det 70 lærevillige polakker til stede, fordelt på tre nivåer.

– Vi tilbyr dem 320 timer undervisning, og har en egen gruppe som forbereder seg til Bergens-testen (Norsk­testen er beregnet på personer som søker opptak ved universiteter og høgskoler i Norge, og til arbeidstakere som trenger en dokumentasjon på sine norskferdig­

8

venstre om

nr. 1/2008

heter), sier organisator Mohammed Al-Samarai. Han forteller at de i tillegg til undervisningen også organi­ serer sosiale treff og tilbyr rådgivning i skatteregler og trygderettigheter. Det er også planlagt et åpent møte med Oslo Bygningsarbeiderforbund som skal sette fokus på faglige rettigheter.

Alt organiseres ved frivillig innsats. En av ildsjelene bak prosjektet, Britt Bekkedal, har tilbrakt hver eneste ­søndag i kirken det siste halvåret.

Hva er det som får deg til å bruke så mye av fritiden på dette?

– Mitt engasjement er i aller høyeste grad politisk motivert. Ideen meldte seg da vi hørte om en arbeidsulykke forårsaket av manglende norskkunnskaper. Dette burde være et offentlig tilbud. Inntil videre tar vi på oss opp-

gaven, sier Britt og legger til at det selvsagt er morsomt også. Det er hyggelige folk og stor stemning på kursene.

– Arbeidstilsynet har avdekket grove tilfeller av ut­nytting i form av lave lønninger og dårlig arbeids­ miljøstandard. Vårt mål er at vi gjennom dette kurset skal gjøre folk i stand til å gjøre seg kjent med sine ­rettigheter og spre dette videre, avslutter Britt og går ­tilbake til elevene sine.

. . .se her . . . l Har du litt tid å avse på fredager eller søndager kan du melde deg til oslo@sv.no. Det trengs både vikarer og faste lærere.

SV på Stortinget Av Ulrikke Linge

Rekordmange ga SV beskjed om statsbudsjettet.

Høringene foregikk i tre temagrupper, som ble ledet av Inga Marte Thorkildsen, Heikki Holmås og Lena Jensen. Nesten halvparten av deltakerne kom for å gi SV beskjed om miljø, utvikling og næring. Innspillene kom i hovedsak på behovet for en kraftig økning av Miljøverndepartementets budsjett, løftene om 3 milliarder kroner per år til bevaring av regnskog må ikke gå på bekostning av verdens fattigste og må komme i tillegg til 1 % av BNP til bistand og tiltakene i klimameldingen og klimaforliket må følges opp med konkrete bevilgninger. På rettferdighetsfeltet kom et bredt utvalg av representanter fra for eksempel funksjonshemmede, fattige, arbeidsløse, rusmisbrukere, innvandrere, ulike pasientgrupperinger og en del fag­ foreninger. Innspillene var knytta til organisasjonenes ulike formål, men mest fokus var det på sosialhjelpsatsene, tilrettelegging av samfunnet for funksjonshemmede, og ­sterkere satsning på forebygging.

Foto: arun ghosh

Neste års budsjettbehandling er allerede i full gang på Stortinget. I år, som tidligere, ­inviterte stortingsgruppa bredden i organisasjons-Norge til å komme med innspill og holde korte innledninger om hva de mener bør prioriteres til neste år. 18.januar møtte derfor rundt 120 talspersoner fra organisasjoner og interessegrupper på Håndverkeren i Oslo, for å gi SV beskjed. Venstre Om redaksjonen kjenner ikke til at denne praksisen finner sted i noe annet politisk parti og «Gi SV beskjed om statsbudsjettet» kan derfor trygt kalles en god og viktig SV tradisjon, som markerer oss som et åpent og lyttende parti. Tilbakemeldingene er svært positive og stortingsrepresentantene ser på denne årlige seansen som en viktig arena for å motta ­signaler og innspill fra relevante miljøer i samfunnet.

Rundt 50 representanter fra nesten like mange organisasjoner og fagforeninger ­stimlet sammen for å gi SV beskjed om skole og utdanning, kultur og forskning.

Kravlistene var lange og forventningene til SV var nesten like høye som talestolen var populær. Tidsplanen ble sprengt mens entusiastiske talspersoner hamret inn velkjente budskap om behovet for flere lærere i skolen, dette vil realisere ambisjonene om å gi alle elever tettere oppfølging og tilpassa ­opp­læring. Det ble også fremholdt at ny ­rentekompensasjonsordning for skolebygg må på plass og at det må gjennomføres et kompetanseløft for lærerne.

Innenfor kultur var det bred enighet om tre hovedkrav; bygging av nye kulturbygg, en utbygging og styrking av skolebibliotekene og en frisk satsing på ­kulturskolene. Mens innenfor høyere ­utdanning og forskning ble det spesielt ­fokusert på en styrking av grunnbevilg­ningene til forskning og utdanning, ­realisering av flere stipendiatstillinger, økte bevilgninger til vitenskapelig utstyr, styrking av forskningsfondet og bygging av flere nye studentboliger.

SV vil bedre barns rettigheter May Hansen, SVs representant i Familie- og kulturkomiteen er tindrende klar på at vi må sikre formuleringer i loven som er klar på at barn ikke skal kunne utsettes for vold av noe slag.

– Ingen barn skal kunne krenkes fysisk uten at dette skal være straffbart, sier May Hansen.

Foto: Stortinget

I løpet av februar skal Familie- og kultur­ komiteen ta stilling til om barn skal få ­sterkere lovbeskyttelse mot fysisk avstraff­ else. I 1972 ble foreldres rett til fysisk refsing av egne barn opphevet. Det har likevel vært uklart om det var meningen å forby all fysisk avstraffelse av barn, eller om det kun var mishandling som skulle forbys. Nå foreslår man at Barneloven endres for å klargjøre at vold, uansett om den er rettet mot et barn eller voksne, og uavhengig om det er en av foreldrene som utøver volden, er ­uakseptabel.

klaps» ikke vil bli rammet av straffelovens § 228.

– Dette har vakt offentlig debatt og sterke reaksjoner, og vi kan ikke leve med en så uklar rettstilstand. All form for fysisk avstraffelse er ydmykende og krenkende. I likhet med voksne har barn krav på å bli behandlet med respekt. De skal ikke kunne utsettes for krenkelser, avslutter May Hansen.

Bakgrunnen for denne saken er Høyesteretts uttalelse i 2005 om at foreldre som i oppdragelsesøyemed tildeler sine barn «lettere

venstre om

nr. 1/2008

9

verden til venstre

Foto: Siri Skranefjell

Hva slags fagrørsle ønsker vi i Norge, spurte Knut Kjeldstadli på Trondheimskonferansen.

En sosial fagrørsle i Norge?

Dette er et lite utdrag av Knut Kjeldstadli sin tale på Trondheimskonferansen arrangert av LO i Trondheim 27. januar 2008.

Ser vi utover i verden, vil vi se tre måter å møte utfordringene fra den globaliserte kapitalen; tre typer ­fagbevegelse.

Business unionism er økonomisk orientert; den satser på et partnerskap med bedriftene. Den finnes i en vestlig variant, med klassesamarbeid nedenfra, som i Australia, og i en østlig mer autoritær variant, direkte statsstyrt som i Indonesia eller Kina eller indirekte som i Malaysia. Denne retninga søker å samarbeide med bedriftene om slikt som produktivitetsutvikling, å finne fram til salgbare nisjeprodukter osv. De satser på å være ansatt hos og støtte bedriftsvinnerne i den globale ­konkurransen, men da til gjengjeld få goder for dem som er ansatt. I noen konserner er det felles avtaler, som gir rett til forhandlinger og organisering på konsernbasis. Men dette er unntak. Oftest er det lokale forhand­ linger, der det har vært vanskelig å få til en reell ­internasjonalisme.

Type to er en statlig orientert eller korporativ fag­ bevegelse, som satser på å nå fram ved å samarbeide med myndigheter om lovgivning og regulering. Noen er tilknyttet et parti, andre ikke. De prioriterer arbeidet overfor ulike myndigheter, ILO, FN-komiteer, EU eller WTO. Det er kalt korporatisme på globalt plan, et trepartssamarbeid mellom stat, kapital og fagbevegelse for å prøve å regulere forholdene gjennom lovgivning.

Den tredje typen er en sosialt orientert fagbevegelse, ­rettet inn på motstand mot kapital, om nødvendig også

10

venstre om

nr. 1/2008

mot staten. Én arbeidsform er kampanjer for andre.

Havnearbeiderstreiker er kjent fra langt tilbake, også for å støtte sjøfolk. Kampanjer mot konserner har tvunget dem til innrømmelser. Nestlé ble presset til ikke å pushe kunstig barnemelk i fattige land som Peru. Internasjonal fagbevegelse har organisert kampanjer for rett til organisering blant Coca Cola-arbeidere i Guatemala. Det har også vært globalt orienterte arbeidskamper av to typer. I den ene vinnes en lokal konflikt ved å mobilisere internasjonal støtte. I den andre typen utkjempes en lokal konflikt lokalt, og arbeiderne kan vinne fordi bedriften er strategisk plassert i en produksjonskjede slik at en streik kan få vidt omspennende virkninger Hva med Norge? Det er vel riktig å si at hoved­ strømmen i LO har fulgt den statsorienterte, politiske linja, med samarbeid med stat og kapital, med staten inne i tariffoppgjør. LO har dessuten biter av den første typen, businessforeninga, som satser på at akkurat den bedriften en sjøl er på skal bli vinner i konkurransen.

Forståelig – ja, klokt i det lange løp – nei. Det må være en rar og bitter dram å svelge for de tillitsvalgte i Norske Skog, som så seg tvunget til å være med på å legge ned Union, at de nå også hogger ned andre foretak i konsernet.

Men kanskje har vi i Norge også, ikke en ferdig faglig sosial bevegelse, men tilløpene til en slik rørsle: LO i

Trondheim, LO i Oslo og andre plasser, lokale ­foreninger som jobber godt, også blant lærerne og sjuke­ pleierne, For velferdsstaten, Kvinner på tvers, og så ikke minst Trondheims-konferansene. Jeg sier tilløp, for å ønsketenke og lure seg sjøl når det gjelder styrken på en sosial bevegelse er som å pisse i buksa en vinterdag, varmt et øyeblikk, så liddelig ubehagelig.

Hvor henter en fagbevegelse som ser på seg selv som en sosial rørsle sin styrke fra? En kombinasjon av å være mange, å være sjølbevisst, kyndig, kampvillig, alliansebyggende og samfunnspolitisk.

Du kan lese hele talen på Verden til venstre-nettsiden, www.vtilv.no

Plastpakket avis Som du sikkert har lagt merke til har denne ­utgaven av Venstre Om kommet til deg pakket i plast. Dette. Vi kan berolige våre miljøbevisste lesere med at denne plasten er laget av mais­ stivelse. Den er av 100% organisk materiale, nedbrytes raskt og er den mest miljøvennlige plasten på markedet.

verden til venstre

Mobiliserer til idédebatt SVs nestleder Audun Lysbakken ­reiser landet rundt for å mobilisere til idé­debatt i SV. 2–4 mai arran­geres en stor konferanse i Oslo om idédebatten Verden til venstre.

– Interessen rundt Verden til ­venstre er stor allerede, men det er likevel ­avgjørende at vi mobiliserer på ­årsmøtene, sier Lysbakken. av Robert Kippe

Verden til venstre er SVs initiativ til debatt om hva slags venstreside vi trenger i årene som kommer, og hva slags visjoner og løsninger den skal kjempe for. Initiativtager og pådriver Audun Lysbakken bruker våren til å reise rundt til lokallag og på årsmøter for å snakke om Verden til venstre og framtidens venstreside. Allerede nå er det mange som har meldt seg på konferansen og det gleder nestlederen.

– Vi skal diskutere viktige spørsmål for både SV og ­venstresiden generelt og konferansen blir derfor vårt ­viktigste politiske verksted i 2008, sier Audun Lysbakken.

Konferansen blir avholdt 2-4. mai i Oslo, og det er planlagt over 40 forskjellige møter i løpet av konferansen.

Partikontoret har invitert innledere fra både inn- og utlandet, og temaene er så mange at alle vil finne flere møter som interesserer.

– Konferansen skal bidra til å definere hovedlinjene i venstresidens politiske prosjekt. Vi skal blant annet ­diskutere hvem vi er til for og hvem som er våre medspillere. I tillegg skal vi diskutere en rekke andre typer spørsmål som for eksempler miljø og nullvekst­ samfunnet, økonomi og rettferdig fordeling og utfor­ mingen av framtidens skole, sier Lysbakken.

Både Klassekampen og Ny Tid har skrevet om Verden til venstre, og begge ønsker å følge debatten i året som kommer.

– Det er bra at vi får oppmerksomhet rundt debatten.

Verden til venstre skal engasjere og debatten skal angå folk. Nå må SV-organisasjonen bruke alt vi har av møter til å mobilisere til konferansen, sier Lysbakken.

Verden til venstre har en egen nettsiden (www.vtilv.no), og den er i tillegg til konferansen en av de viktigste arenaene for debatten. Diskusjonene på nettsiden er allerede godt i gang. Fram til nå har kvinnelig verneplikt vært det mest populære temaet å diskutere.

– Det skyldes nok landsstyrets behandling av den saken i januar og at temaet derfor har vært oppe i dagen. Selv om Verden til venstre er en idedebatt vil også mange av de kommende debattene være dagsaktuelle, sier Lysbakken som lover mange interessant debatter i tiden framover.

Blant temaene som skal diskuteres i nærmeste framtid finner vi blant annet SV og fagbevegelsens rolle. Knut Kjeldstadli snakket om dette temaet på den LO­arrangerte Trondheimskonferansen i januar, og du kan lese deler av talen på side 10 i denne utgaven av Venstre OM.

Tid og sted: Fredag 2. mai kl 18.00 til søndag 4. mai kl 16.00 Oslo Kongressenter, Folkets Hus BA (Youngstorget).

Påmelding: Send en e-post med fullt navn til: vtilv-konferansen@sv.no

Møte om marked og styring i Trondheim SVs nestleder Audun Lysbakken og Trondheim SV inviterer til åpent møte om marked og styring den 26. februar Den første artikkelsamlingen i forbindelse med Verden til venstre blir lansert på møtet.

I tillegg til Lysbakken vil noen av forfatterne i artikkel­samlingen være til stede for å presentere sine bidrag.

Møte er åpent for alle. Ta med deg venner og kjente!

Tid og sted Tirsdag 26. Februar kl 19.00, Olavs pub, Cicignons plass (Nova kino).

Nærmere informasjon om møte på Trondheim SVs nettside (www.sv.no). Du kan lese mer om temaheftet på Verden til venstre-nettsiden (www.vtilv.no).

venstre om

nr. 1/2008

11

internasjonalt

Foto: Pernille Ødegaard

Uten ansvar: Afhganistan har utviklet seg til en stat der ansvaret er privatisert til utenlandske aktører, fortalte Arne Strand fra Christian Michelsens institutt (CMI).

Kamp mot terror eller ­sikkerhet for afghanere?

21. januar arrangerte SVs Stortingsgruppe og Internasjonalt Utvalg et seminar om Afghanistan og Norges rolle i landet. av Geir S. Malmedal

Kristian Berg Harpviken fra Fredsforskningsinstituttet (PRIO) tegnet i åpningsinnledningen et dystert bilde av utviklingen i Afghanistan. Han pekte blant annet på en økende bruk av selvmordsbombere, økt oppslutning om Taliban, økt skepsis til utenlandske styrker og en ­korrupt regjering med lite makt i distriktene. Den nylig avgåtte sjefen for stabiliseringsstyrkene i Meymaneh, Jørn Erik Berntsen, viste til de kompliserte maktstrukturene de norske styrkene må forholde seg til. Der lokale stammeledere har den reelle makten, mens de valgte lederne i administrasjonen er uten innflytelse. Han pekte videre på behovet for de norske styrkenes tilstedeværelse og fokuset på bidraget.

En av de afghanske stemmene på seminaret var Nader

12

venstre om

nr. 1/2008

Nadery fra AIHRC – den uavhengige afghanske menneskerettighetskommisjonen. Han fortalte at kommi­ sjonen har klart å etablere flere distriktskontorer, også i urolige deler av landet. Dette har gitt mulighet for ustrakt registrering av informasjon, men de må balansere sine publikasjoner med tanke på de interne makt­ forholdene i Afghanistan.

Arne Strand fra CMI ble utfordret under tittelen «Det finnes ingen militær løsning i Afghanistan, men hva er løsningen?». Han pekte spesielt på behovet for økt afghansk innflytelse. I dag går 95 prosent av utviklings­ budsjettet fra utlandet utenom staten i Afghanistan.

Formelle institusjoner er på plass, men det trengs en langsiktig strategi for å bygge kompetanse.

– Afghanistan har utviklet seg til en stat, der ansvar og oppgaver i stor grad er privatisert til utenlandske ­aktører, oppsummerte Strand.

Debatten som har rast i media i etterkant av seminaret har vist at det er behov for en offentlig debatt om de faktiske realitetene i Afghanistan. Mange aktører har vært på banen og kanskje ser vi et vendepunkt i ­debatten.

Seminaret er også startskuddet for en debatt i SV om Afghanistan, som man ønsker skal gå frem mot års­ møter i fylkene, SVs programdebatt og Landsmøtet i 2009.

internasjonalt

Brøt ut: I januar brøt hundre­ tusener av palestinere seg ut gjennom grensegjerdet ti l Egypt for å skaffe seg alt fra bensin til geiter.

Foto Mahmoud Hamada

Da «fangene» slapp fri – Palestinerne kan ta beina fatt, var Israels statsminister Ehud Olmerts kommentar til energikrisen som hans egen blokade av Gazastripen hadde ­forårsaket. Palestinerne tok ham på ordet og gikk mot Egypt. tekst Øystein Sassebo Bryhni

Trykkokeren eksploderte da Israel i januar strammet inn blokaden og ­hindret tilførsel av drivstoff og mat til Gazastripen.

– Men vi må ikke glemme at den humani­tære situasjonen på Gazastripen hadde vært uholdbar helt siden Israel stengte ­grensene for regulær flyt av varer og personer 10. juni 2007. Da også matvarer og drivstoff ble stanset ved grensen, måtte det koke over, sier Norsk Folkehjelps generalsekretær, Petter Eide.

På Gazastripen forsøker vanlige pale­ stinere å opprettholde håpet om en bedre framtid. I januar fikk de en forsmak på ­friheten da militante aktivister sprengte seg gjennom grensegjerdet mot Egypt. Nygifte fikk kjøpt madrass til bryllups­natten, bensinkanner ble fylt opp og nyinnkjøpte ­geiter ble geleidet over grensen.

Eneste norske organisasjon Norsk Folkehjelp har som eneste norske organisasjon fast representasjon i Gaza. Selv om forholdene organisasjonens medarbeidere lever under, er kummerlige sammenlignet med norsk standard, vet de at vanlige palestinere har det mye verre.

At Norsk Folkehjelps Kirsten Belck-Olsen bor i Gaza by er imidlertid i seg selv en solidaritetshandling som bidrar til å skape håp i en forferdelig hverdag.

Sammen med partnerorganisasjoner driver Norsk Folkehjelp et utviklingsprogram i Palestina med vekt på palestinernes rett til å organisere seg for et fritt og demokratisk samfunn. I tillegg drives nødhjelpsprosjekter som styrker lokalbefolkningens evne til å klare seg selv. Dyrking av jord den israelske hæren har rasert, skaffer folk en levevei. Sammen med lokale partnere bidrar Norsk Folkehjelp til at fiskere kommer seg ut på

havet. Med fare for eget liv bringer de fersk fisk i havn; ofte blir de beskutt av den israelske marinen. Andre steder bidrar Norsk Folkehjelp til planting av palmetrær for daddelproduksjon. Kvinner trenes i taleteknikk og egne rettigheter. Ungdom i flyktningleirer får et alternativ til vold og fattigdom.

– Det er imidlertid vanskelig å bygge et stabilt og trygt samfunn så lenge det internasjonale samfunnet – Norge inkludert – tillater Israel å drive kollektiv avstraffelse av palestinerne i strid med folkeretten, avslutter Eide.

venstre om

nr. 1/2008

13

debatt

Skriv gjerne til Debatt-siden i Venstre Om, men skriv kort. 2.500 tegn inkludert mellomrom er perfekt! Har du et digitalt bilde av deg selv er det supert om du legger ved det også. Send innlegg til: arun.ghosh@sv.no

Fattigdom er levekårs­ overgrep

«Diktaturet» Cuba Cuba, rettere sagt den cubanske revolusjonen er et tema som stadig blir utsatt for propagandalignende mediekam­ panjer i den «frie» verden. Enten det kommer fra meningsprodusenter i Washington eller fra norsk tabloidpresse så er konsensusen den samme, Cuba er et diktatur.

La oss ta et avbrekk fra verdensbildet vi blir servert gjennom borgerskapets informasjonskanaler og se på fakta. Når vi undersøker Cubas demokratiske legiti­ mitet må vi også ha i bakhodet at landet befinner seg i en unik historisk, politisk og økonomisk situasjon, som verdens eneste revolusjonære nasjon, samtidig som det cubanske folk er verdens tyngst sanksjonerte. I kraft av denne unike situasjonen har det dukket opp en rekke politiske restriksjoner som Cuba blir heftig kritisert for av den vestlige ­verden. For eksempel finnes det kun ett parti, det er ikke lov til åpent å organisere kontrarevolusjonært på Cuba, og du får heller ikke meningene dine på trykk dersom de støtter terrorisme mot den Cubanske regjering eller på annen

14

venstre om

nr. 1/2008

måte går imot grunnprinsippene i revolu­ sjonen. Noe av dette kan forklares ­gjennom de stadige terrorangrepene Cuba har vært utsatt for fra mafiaen i Miami og CIA, USAs evige støtte til enhver opposisjon osv. Che Guevara forklarte det best når han sa at «revolusjonens viktigste oppgave er å bevare revolusjonen». Cuba har gjort nettopp det. Det er legitimt å innvende at det er naivt å skylde alle interne mangler på eksterne faktorer. På den andre siden kan man jo spørre seg: Hva ville Cuba vært uten revolusjonen? Jeg nøyer meg med stikkordene: Batista, analfabetisme, imperialisme, og ekstrem fattigdom.

Selvsagt har Cuba fortsatt store sosiale og økonomiske problemer som alle andre latinamerikanske land, men det er hevet over tvil at Cuba har et meget oppegående helsevesen og skolevesen, samt at det råder stor grad av sosial ­sikkerhet.

På Cuba bestemmer staten hva som trykkes i avisene, i Norge bestemmer markedet. På Cuba er arbeidsfolk med på å bestemme retningslinjene for

Foto:Andreas Halse

­ roduksjonen og eier deler av sin egen p arbeidsplass, studenter er med å styre utdanningsinstitusjonene allerede fra barneskolen og alle folkevalgte kan ­trekkes tilbake hvis de svikter det grunnlaget de er valgt på. Alt dette gjelder selvsagt innenfor visse rammer. I Norge består demokratiet i å skrive et navn på en lapp annethvert år.

Målet mitt er ikke å påstå at Cuba er en ideell stat, eller et forbilde som vi skal prøve å etterligne, men at ingen har fasiten på demokrati. Land som ikke blindt kopierer vesten trenger ikke nødvendigvis å være diktaturer. For å illustrere skal jeg avslutte med en siste sammenligning; I motsetning til hva borgerpressa tror så arrangeres det valg på Cuba (sist 20. Januar i år). Der er oppslutningen på over 90 %. I norske valg er den under 60 %. Er vi virkelig i posisjon til å kritisere det cubanske demokratiet?

Av Andreas Halse

«Diskusjonen om hvilke behov utover ren sult og nød som skal karakteriseres som fattigdom har pågått i årtier,» sa Fafo-forsker Tone Fløtten i bladet Velferd 2/99. Hennes uttalelser røper i klartekst det jeg i 10 år nå har kalt levekårs- og fattigdomsforskningens etiske problem og som legitimerer både de sterkt økende forskjellene og et sterkt økende antall (reelt) fattige husholdninger.

Konsekvensene av en slik holdning og tankegang er at fattigdommen gjennomført søkes avhjulpet ved krise- og suppekjøkkenløsninger. All levekårsforskning viser at fattigdom bryter ned den fysiske, psykiske og sosiale helsen. Fattigdom bør derfor karakteriseres som et strukturelt ­levekårsovergrep.

Som en motsats til talltriksing med den statistisk konstruerte lavinntektsgrensen, med urette kalt fattigdomsgrensen, trenger vi et økonomisk ­substansielt og normativt fattigdomsbegrep. Uten et normativt fattigdomsbegrep har vi ikke (et meningsfylt) begrep om fattigdom. En ­normativ fattigdomsdefinisjon kan lyde som følger: «Den husholdning som etter at rimelige og normale faste utgifter er betalt (langvarig) ikke har inntektsmidler til å dekke rimelige og normale personlige, sosiale og kulturelle behov, er fattig.»

Måler vi på denne måten får vi andre og sannere tall for antall fattige og en annen innsikt i hva fattigdom, forstått som behovsdeprivasjon, betyr som levekårsrealitet. Fattigdommen i Norge er fordelingspolitisk skapt, den skyldes ikke økonomisk under­ utvikling, og kan bare bekjempes ­fordelingspolitisk.

Vally Vegge, sosiolog

Ønsker innspill til framtidas SV – Jeg oppfordrer alle SV-lag til å komme med innspill til vårt neste arbeidsprogram, sier nestleder Audun Lysbakken.

Han er valgt til å lede ­komi­teen som skal utarbeide det nye programforslaget.

Programkomiteen har frist til 15. oktober med å legge fram et forslag til arbeidsprogram for stortingsperioden 2009 – 2013. Programmet skal vedtas på SV-landsmøtet 19. til 22. mars 2009. Mellom fram­leggelsen og landsmøtet skal programmet sendes på en bred høring i partiet. Men Lysbakken vil gjerne ha innspill fra partiorganisasjonen allerede nå.

– Den første fasen i programarbeidet dreier seg om å få innspill til ­forslag og problemstillinger komiteen bør ta ­stilling til. Det kan være beskjed om hvilke politikk­-

om­råder som er for dårlig dekket av dagens program, ­problemstillinger komiteen bør avklare i sitt videre arbeid, eller forslag til nye, omfattende tiltak i programmet som krever ­skikkelig utredning, sier Lysbakken.

Fristen for disse første innspillene i arbeidsprogram­ prosessen er satt til 25. februar 2008. Mange lag har ­allerede kommet med innspill.

– For eksempel har Vega SV sendt komiteen en rekke ­innspill når det gjelder blant annet landbruks- og rovdyrpolitikk, mens Sola SV har etterlyst en mer helhetlig ­integreringspolitikk i programmet. Komiteen ønsker gjerne flere innspill som dette, avslutter Lysbakken.

Innspillene kan sendes til e-postadressen arbeidsprogram@sv.no Du kan lese mer om programkomiteens mandat og sammensetning på SVs nettsider.

SV får nye nettsider SV følger opp fornyingsminister Heidi Grande Røys sin oppfordring om å bruke åpen kildekode og bytter ut sine egne nettsider.

Gazette Generator, dagens nettpubliseringsløsning, er snart historie. Denne gangen går partiet for en løsning med åpen kildekode fra norske eZ Systems i Telemark. Det er selskapet Linuxlabs som skal utvikle de nye nettsidene.

Målet er et stabilt og moderne nettsted hvor det er enkelt å publisere.

– Fordelen med åpen kildekode er at vi eier publiseringssystemet selv og kan videreutvikle systemet uten å være avhengige av leverandøren. SV mener åpen kildekode generelt vil medføre en videreutvikling av programvare. Nå er det slutt på skillet mellom liv og lære, sier Terje Sørbø, prosjektleder for de nye nettsidene.

– Den nye nettsiden skal være brukervennlig og ikke minst være langt mer interaktiv enn den vi har i dag, sier Sørbø.

Nettstedet til SVs idédebatt Verden til venstre (www.vtilv.no) ble utviklet som et forprosjekt til nye www.sv.no. Løsningen som www.vtilv.no kjøres på, er den samme som skal brukes på www.sv.no.

Foto: Inger Sturlason

Etter hvert vil det være behov for brukertesting av den nye løsningen, og det trengs folk fra hele organisasjonen som har lyst til å være med på dette.

– Det er viktig for oss på partikontoret å få tilbakemeldinger på hvordan den nye løsningen fungerer for lokallagsbrukere, et av målene med en ny løsning er jo nettopp å gjøre det enklere for alle ledd i organisasjonen å bruke systemet. Dessuten ønsker vi selvsagt å av­dekke flest mulig feilkilder og fallgruver som kan lukes bort, avslutter Sørbø.

De som har lyst til å bli testbrukere kan melde sin interesse til terje.sorbo@sv.no.

MELD DEG INN I NEI TIL EU SEND OSS EN SMS!

Over 28.000 andre har allerede gjort det!

Striden om endring av Grunnlovens § 93 og spillereglene i EUkampen er avklart med seier til nei-sida. Dette viser hvor viktig og nødvendig det er å ha en organisasjon som ikke bare er aktiv i folkeavstemningskampanjer, men som er i beredskap for alle framstøt fra ja-sida i EU-kampen. For at vi skal makte jobben vår trenger vi mange medlemmer. Medlemskap koster kr 150,- det første året.

SLIK BLIR DU MEDLEM

Send følgende SMS-melding: RED SV <DITT NAVN OG POSTADRESSE> Meldingen sender du til 2048 Tjenesten koster kr. 5,-

... eller send en epost til neitileu@neitileu.no eller ring oss på 23 35 45 80

ten inkluderer Kontingneenme på et abonStandntpunk avisen riftet Vett!t og tidssk

www.neitileu.no

venstre om

nr. 1/2008

15

Hvis jeg var Kristin . . .

Ingeborg Gjærum, leder i Natur og Ungdom Hvorfor er det viktig at SV finnes?

Med de utfordringene vi står overfor når det gjelder utslipp av klimagasser og ødeleggelse av natur, burde man kunne forvente at alle partier tok miljøhensyn. Sånn er det dessverre ikke. Selv om Natur og Ungdom ikke synes regjeringens politikk står i forhold til de problemene vi må løse, mistenker vi at SV bidrar på riktig side!

Hva slags utfordringer har du til SV? Ta et oppgjør med oljeindustrien. Fremdeles får oljeselskapene drive på som de vil. Hvorfor skal det være slik at de som forurenser mest og som har mest penger, er de som slipper billigst unna?

Dernest: Vær like tøffe i trynet som Venstre. Lars Sponheim har sagt de ikke vil støtte en regjering som ikke gir varig vern til Lofoten og Vesterålen når forvaltningsplanen skal ­evalueres i 2010. Et sånt løfte må vi få fra SV også!

16

venstre om

nr. 1/2008

Hva er ditt råd til lokalpolitikerne?

Lag ambisiøse planer for klimakutt i din kommune, og fyll dem med gode tiltak: Rushtidsavgift, god arealplanlegging, søppelsortering, utbygging av fornybar energi og masse mer.

Hva ville du ha gjort hvis du var Kristin Jeg ville sørget for at neste års statsbudsjett ble et miljøbudsjett.

Jeg ville økt bevilgningene til skogvern og jernbane slik at det faktisk monnet. Jeg ville kuttet i pengene til petroleumsforskning og til seismikkskyting i Lofoten og Vesterålen.

Og så ville jeg kuttet ut den teite standardsetningen om at «den tid er forbi da man bare kunne legge på noen kroner på toppen av budsjettet til miljø.» Ærlig talt, Kristin: Det har aldri vært noen tid hvor det var nok!