vom0506

Page 1

Sternrapporten:

Afghanistan

Økonomisk miljøvern

Ingen rask og billig løsning Side 12

Mot slutten for statskirka?

Side 9

Venstre Om

nr. 5/2006

FOTO: GEIR OTTO JOHANSEN/SCANPIX

Medlemsblad for Sosialistisk Venstreparti

Side 4

Trondheim:

Rød-grønn suksesshistorie B

SOSIALISTISK VENSTREPARTI RETURADRESSE:

Akersgata 35, 0158 Oslo – Tlf: 21 93 33 00 Faks: 21 93 33 01


Leder

Å forandre politikkens form

Kjære leser

FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN/SCANPIX

Du vil sikkert legge merke til at avisa du nå holder i hånden ser litt annerledes ut enn den pleier. Vi ønsker å gi avisa en mer leservennlig og spennende layout. Grafisk Form står nå for denne utviklingen som vi håper dere vil sette pris på. I de nærmeste numrene vil dere se en større omlegging av avisa. Målet vårt er å gjøre den til en bedre leseropplevelse. Dette innebærer også at vi vil forsøke å utvikle innholdet i avisa. Derfor vil vi utfordre våre bidragsytere til å skrive korte innlegg. Vi ber om at man tar utgangspunkt i en grense på 2500 tegn inkludert mellomrom. Dette gjør at flere leser de sakene dere brenner for! En riktig god jul ønskes dere fra redaksjonen i Venstre Om.

Sagt siden sist Når Kristin Halvorsen kommer til regjeringspartnerne og sier at vedtak ikke blir akseptert ute i partiorganisasjonen, driver hun jo politikk og vil komme frem til løsninger som alle kan leve med. I det lange løp er det den rette måten å drive politikk på. Frp-leder Carl I. Hagen, i medlemsbladet Fremskritt.

Det at SV er en fersk juniorpartner i Regjeringen, innebærer en uvant utfordring i forhold til å gi og ta. I samme situasjon ville vi ha måttet inngå kompromisser og deretter se våre velgere i øynene og si: «Vi kjempet som løver i denne saken, men vi nådde ikke frem». Dette innebærer at andre regjeringspartnere må gi tilsvarende i andre saker, som vi så i forbindelse med Afghanistan-saken. Avsnittet over er ikke mine ord. Det er Carl I. Hagens, i partiavisen Fremskritt. SVs regjeringsdeltakelse handler ikke bare om å forandre politikkens innhold. Vi vil forandre politikkens form. Samarbeidet skal ikke endre vår åpne måte å jobbe på, og makten i viktige saker skal fortsatt ligge hos partiorganisasjonen. Vi vet dessuten at politisk makt er mer enn posisjoner. Gjennom å sette dagsorden fra venstre, og skape bevegelse rundt viktige saker legges grunnlaget for politisk gjennomslag på litt sikt. Makt handler ikke bare om å erobre posisjonene å forandre fra, men også om å skape et klima å forandre i. Mange mediekommentatorer og politiske motstandere har ledd av denne ambisjonen. Vi hører stadig sjeldnere fra dem. De har vel sett det samme som Carl I Hagen. I stedet for å bli et passivt applausparti har vi forsøkt å aktivisere vår egen grasrot. SV framstår i dag både som en egen radikal stemme i

norsk politikk, og som en lojal og fungerende del av det rød-grønne samarbeidet. Fylkeslagene har gjennom landsstyret spilt en særlig viktig rolle i dette. Landsstyret har gjennom hele 2006 vært et politisk verksted som har trukket opp retningslinjer for SVs arbeid i regjering, og vedtatt uttalelser som har satt dagsorden i norsk politikk. Landsstyret har også, under overskriften Samspill og forankring, vedtatt at langt flere saker skal legges ut til høring og debatt i partiet før de behandles i regjering. Vi ønsker oss en enda mer aktiv lokalorganisasjon neste år, som tar initiativ og leverer innspill. Så skal vi love at dere vil bli hørt helt inn i regjeringskvartalet. På landsmøtet i mars går dessuten startskuddet for SVs idédebatt. Målet er en bred diskusjon i og utenfor partiet om hva slags sosialisme SV skal stå for i årene som kommer. Slik skal vi være i 2007 også. Et parti med egne ambisjoner, og vilje til å slåss for dem. Og samtidig et parti som evner å samarbeide om både korte og lange steg framover. Vi i partiledelsen og på partikontoret ønsker alle medlemmer en god og fredelig julefeiring, så batteriene kan lades til et nytt og viktig SV-år!

Det å være stortingsrepresentant for SV handlet mest om to ting: Å argumentere mot forandringer når andre partier ville forandre, og å kaste mer penger etter gode formål enn de andre partiene. Tidligere stortingsrepresentant for SV, Paul Chaffey, i Samtiden Det Chaffey06 er mot, det eksisterer ikkje. Eg trur ikkje det eksisterte for 15 år sidan heller. Han er mot skremmebildet av korleis SV ein gong var, og meiner no han forlot partiet fordi det var slik. Statssekretær Bård Vegar Solhjell i Dagsavisen Det mest interessante ved Chaffeys artikkel er hvor påfallende uberørt han er av alvoret i situasjonen til den kapitalistiske verden i 2006. Som SU-leder skrev Chaffey en bok om miljøproblemene, «Grønn framtid?». Nå skriver han et politisk essay i ti punkter, over ni sider, uten å nevne dem. SV-nestleder Audun Lysbakken i Dagbladet Sist uke vakte det – av en eller annen grunn – voldsom interesse at en NHO-direktør mente at SV er teite og Høyre er smarte. Kommentator Anders Heger, 19. november i Dagsavisen

Hilsen Audun Lysbakken, nestleder og Edle Daasvand, partisekretær

VENSTRE OM Medlemsblad for Sosialistisk Venstreparti. Adresse: Akersgata 35, 0158 Oslo. Telefon: 21 93 33 00. Ansvarlig redaktør: Edle Daasvand. Redaktør: Arun Ghosh. Redaksjon: Lars Kolltveit, Torgeir Knag Fylkesnes, Audun Lysbakken, Audun Herning, Nils Fredrik Hansen, Janne Nyhus, Svein Kiran og Mona Mortensen Krane. Korrektur: Kristin Benestad Opplag: 10 100. Layout: Grafisk Form as. Trykk: Nr. 1 trykk

2

Venstre Om nr. 5/2006


Skole

LIKE MULIGHETER: Skolen skal sikre alle et godt utgangspunkt i livet.

FOTO: MATHILDA SAUL/NY TID

– Sosial utjevning i skolen Kunnskapsminister Øystein Djupedal presenterte i desember en stortingsmelding hvor fokus er utdanning og sosial utjevning. Det norske utdanningssystemet har i alt for stor grad reprodusert ulikhet, og med denne meldingen er målet å bidra til at alle skal ha like muligheter – uavhengig av familiebakgrunn. – Kommer du fra et hjem med mange bøker i bokhylla har du allerede et fortrinn i det norske utdanningssystemet. Da er sjansen din for å lykkes betraktelig større enn dersom du kommer fra et hjem uten bøker. Er du en av de mange elevene som faller fra i den videregående opplæringen er sjansene store for at du slet på ungdomskolen, og før det ikke hadde utviklet tilstrekkelige lese- og skriveferdigheter de første skoleårene, forteller kunnskapsminister Øystein Djupedal. Det norske utdanningssystemet har ikke klart å bidra til sosial utjevning til tross for at det over år har vært et uttalt mål fra politikere og skolefolk. Vårt utdanningssystem reproduserer forskjeller i samfunnet i større grad enn det som er tilfellet i mange andre land..

Mulighetene ligger i tidlig innsats Alle har et læringspotensial. Når manglende læringsutvikling hos barn og ungdom utelukker mange fra å delta i kunnskapssystemet, er det systemet som feiler. – Regjeringen ønsker å forbedre systemets evne til å møte den enkeltes behov gjennom å tilrettelegge opplæ-

ringen på en god måte. Tidlig innsats er en nøkkel i dette arbeidet. Dette må forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i barns liv, og tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes uavhengig om dette er i førskolealder, i løpet av grunnopplæringen eller i voksen alder. Innsatsen for sosial utjevning som presenteres i stortingsmeldingen har dette som utgangspunkt, sier Djupedal. – For eksempel er god språkutvikling før skolestart av stor betydning for senere læring. Det reduserer behovet for spesialundervisning i skolen og har betydning for utvikling av barns sosiale kompetanse. Tidlig språkstimulering for alle barn med behov for dette er derfor et sentralt innsatsområde, sammen med bedre tilgang til og bedre kvalitet og kompetanse i barnehagene, sier han.

Tidlig innsats eller «vente og se» Et godt utgangspunkt ved skolestart øker sannsynligheten for å lykkes med videre skolegang, studier og arbeid. Jo tidligere barn og unge får hjelp, desto større er sannsynligheten for at større og mer komplekse pro-

blemer avverges. I norsk skole har det vært en tendens til å «vente og se» i stedet for å intervenere tidlig. Dette må det bli slutt på, for erfaringene tilsier at det krever mer ressurser å hjelpe elever på senere stadier. Vi må derfor ha bedre tilrettelegging av opplæringen og tidlig innsats og bedre oppfølging av grunnopplæringen. Meldingen tar også for seg en rekke andre innsatsområder som samarbeid hjem – skole/ barnehage, rådgivning og gjennomføring i videregående opplæring, lærerkompetanse og tilgang til høyere utdanning.

Veien videre Stortingsmeldingen er nå sendt til Stortinget hvor den vil bli behandlet i løpet av våren. Her vil våre medlemmer i utdanningsfraksjonen bidra til at vi får den nødvendige debatten i Stortinget, men også innad i partiet og i samfunnet for øvrig. For dette er en av de viktigste debattene – hvordan kan vi bidra til at alle får like muligheter i utdanningssystemet, avslutter Kunnskapsministeren. ROGER PEDERSEN politisk rådgiver i Kunnskapsdepartementet

Venstre Om nr. 5/2006

3


Statskirka

Slutten for statskirka? Stryk kristenkorset av ditt flagg og heis det rent og rødt, skreiv Arnulf Øverland for over 70 år siden. Nå kan det omsider gå mot slutten for Norge som evangelisk-luthersk nasjon.

FOTO: OLE TEODOR HOFSTAD

– Vi lever i et flerkulturelt og mangfoldig samfunn, der det er helt naturlig at staten er konfesjonsnøytral. Det er rett og slett et spørsmål om menneskerettigheter og respekt for minoriteter, sier Tone Løwe. Hun er SVs representant i Stat-kirke-utvalget som har lagt grunnlaget for debatten om statskirkas framtid Flertallet i utvalget ønsker å erstatte dagens statskirke med det de kaller en «lovforankret folkekirke», der en egen kirkelov regulerer forholdet mellom kirke og stat. SV tilhører mindretallet som ønsker en helt selvstendig kirke. – Vi går inn for at Den norske kirke må betraktes og behandles som et vanlig trossamfunn. Det betyr at kirkas særstilling forsvinner, men også at politiske organer ikke lenger kan bestemme over kirka. Samtidig ønsker vi en statlig grunnfinansiering av både kirka og av andre trossamfunn. Utover dette er det opp til Den norske kirke og de øvrige tros- og livssynssamfunn å sikre egne inntekter, sier Løwe.

FLERKULTURELT: SVs Rolf Reikvam og Tone Løwe mener tiden er moden for å skille stat og kirke.

Løwe tror prosessen til slutt vil ende med et formelt skille mellom kirke og stat. – Det er Arbeiderpartiets landsmøte som i realiteten vil avgjøre saken, og jeg tror de vil ende et sted rundt kompromisset om en «lovforankret folkekirke». Det innebærer at alle grunnlovshenvisninger fjernes, men at kirka bevarer en særlig tilknytning til staten gjennom en egen kirkelov, spår Løwe.

– Staten ingen garantist Rolf Reikvam er ansvarlig for saken i SVs stortingsgrup-

4

pe. Han mener ideen om staten som beskytter mot mørkemenn i kirka er en myte. – Det er feil, slik Senterpartiet og deler av Arbeiderpartiet gjør, å se staten som en garantist for en åpen og mangfoldig folkekirke. Det er bare kirkas egne medlemmer som kan være det. Staten kunne aldri ha utnevnt liberale biskoper hvis det ikke var stemning for dette innad i kirka, mener Reikvam. Men har ikke staten spilt en progressiv rolle for eksempel når det gjelder kirkas syn på homofili? – Samfunnet har spilt en rolle, ikke staten. Kirka lever ikke i et vakuum, den preges jo av holdningsendringer i samfunnet den er en del av. Nylig var Arne

Mer økologisk

SVs søsterparti valgvinner

Regjeringen har som mål at 15 prosent av matproduksjonen og konsumet skal være økologisk innen 2015. I dag er tallet under 1 prosent. For å bidra til å nå målet er det i 2007 avsatt 40 millioner kroner til utviklingstiltak. Øyafestivalen i Oslo er blant dem som mottok støtte i år. De fikk 300.000 kroner til å profilere økologisk mat.

Det nederlandske sosialistpartiet Sosialistische Partij (SP) gjorde tidenes valg da de gikk fra ni til 26 seter i parlamentet, og endte opp som landets tredje største parti ved valget i november. Partileder Jan Marijnissen gikk til

Støtten for neste år er enda ikke tildelt.

helsevesenet. SP har samarbeidet med SV i en årrekke, blant annet gjennom det europeiske venstresamarbeidet New European Left Forum.

Venstre Om nr. 5/2006

valg med ønske om en mer liberal innvandringspolitikk, økte lønninger til de lavtlønte og utbygging av skole- og

Grønningsæther, som lever åpent i homofilt partnerskap, svært nær å bli ny leder i Kirkerådet. Han var jo ikke «statens kandidat», men et uttrykk for progressive krefter i kirka sjøl, understreker Reikvam.

Kompromissvillig Avstanden mellom regjeringspartiene er stor i stat-kirkespørsmålet. Mens Senterpartiet er statskirkas ivrigste forsvarer, har SV arbeidet for å avskaffe statskirkeordningen helt siden partiet ble stiftet. Reikvam mener SV har en nøkkelrolle i prosessen som kommer. – SV har alltid vært klare og tydelige på at vi ønsker et


Fakta om Staten og Den norske kirke Grunnlovens § 2 slår fast at kristendommen er Norges offentlige religion: Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage deres Børn i samme. Senere er prinsippet om religionsfrihet lagt til paragrafen. Grunnloven slår også fast kongens og statsrådenes bekjennelsesplikt (i dag: halve regjeringen) og at det er regjeringens ansvar å utnevne proster og biskoper. I mars 2003 ble det oppnevnt et utvalg for å utrede forholdet mellom stat og kirke, og legge grunnlag for en beslutning om statskirkeordningens framtid. Utvalget, ledet av Kåre Gjønnes (KrF), la fram sin innstilling 31. januar 2006. I utvalgets innstilling – Staten og Den Norske kirke (NOU 2006:2) – går et flertall på 18 av 20 medlemmer inn for å oppheve statskirkeordningen. 14 medlemmer ønsker at Den norske kirke organiseres som en «lovforankret folkekirke», fire medlemmer (deriblant SVs representant) ønsker at kirka etableres som et selvstendig trossamfunn, mens to ønsker å videreføre dagens ordning. Innstillingen vurderer også ulike finansieringsordninger, gravferdsforvaltningen og ordninger for å ivareta fredede og verneverdige kirker. Høringsfristen for utvalgets innstilling er 31. desember.

INGEN FRAMTID for statskirken mener SV.

skille. Nå har vi sjansen til å være med på å utvikle et kompromiss med bredt flertall i befolkningen, som tar hensyn til ulike tros- og livssynssamfunn, mener han, og tar til orde for en overgangsordning: – Vi kan for eksempel tenke oss at en egen kirkelov virker i en periode på fem til ti år, før loven går over til å bli en lov for alle livssynssamfunn. På sikt må Den norske kirke få status som et trossamfunn på lik linje med alle andre, med full selvstendighet, sier Reikvam.

FOTO: KRISTIN FAGERLID/NY TID

Han har tro på at det ikke går mot nye 70 år med kristendommen som norsk statsreligion.

SV, Venstre og Krf ønsker å skille stat og kirke, mens Frp og Sp er mot. Høyre er «i tenkeboksen». Ap har hatt saken til høring i partiorganisasjonen, og et flertall av lagene som har svart ønsker å bevare statskirka. Frp har tatt til orde for en folkeavstemning om statskirkeordningen, mens SV har ment at et spørsmål om religionsfrihet er lite egnet for referendum.

– Det må bli et skille nå, det finnes ingen vei utenom. Vi er kommet til et punkt i historien hvor det ikke lenger er mulig å opprettholde en statskirke, avslutter stortingsrepresentanten. LARS KOLLTVEIT

Sikrer breiband til alle

Miljøvernminister Helen Bjørnøy sørger for at 17 norske fjorder de neste årene skal ryddes for gamle synder. Prislappen ligger på mellom 800 millioner og 2 milliarder kroner de nærmeste årene. Staten bidrar med noe, men

Ei rekordløyving på 122 millioner kroner i statsbudsjettet skal sikre alle i Noreg internettoppkopling i 2007. Fornyings og administrasjonsminister Heidi Grande Røys varslar ei høgre prioritering av IKT-politikken dei neste

først og fremst skal forurenser betale. – Målet er at kostholdsrådene som begrenser hva man bør spise av fisk fra norske fjorder skal kunne fjernes, sier Bjørnøy til

åra. – Ein slik politikk skal bidra til digital inkludering og utjamning. Ein skal merke at det er ei rød-grøn regjering som no styrer IKT-politikken, seier statsråden.

FOTO: OLAV ØYGARD

Skal rense 17 nye fjorder

Aftenposten.

Venstre Om nr. 5/2006

5


Rød-grønn suksess-kommune

Oppskriften på suksess I Trondheim har SV i samarbeid med AP, SP og Miljøpartiet de grønne snudd en økonomisk skakkjørt høyrekommune til en kommune med overskudd på budsjettet og en kraftig økning av velferdstilbudet. Venstre Om dro til Trondheim for å finne hemmeligheten bak suksesshistorien. TEKST OG FOTO: ARUN GHOSH

SVs Varaordfører, Knut Fagerbakke, tar i mot på sitt kontor i toppen av Trondheim rådhus. Han forklarer bakgrunnen for samarbeidet i Trondheim slik: – Foran valget i 2003 måtte vi tenke nytt. Vi var fast bestemt på å kvitte oss med høyrestyret vi hadde hatt i byen i altfor mange år. Vi stilte felles ordførerkandidat med RV og Miljøpartiet de grønne. Ved valget fikk SV 17,7 prosent av stemmene og vi økte fra 8 representanter i bystyret til 15. Mens AP sto på stedet hvil på litt over 29 prosent. Det var altså vår fremgang som sikret et rød-grønt flertall i byen, sier Fagerbakke. Han mener det var noen hovedgrunner for valgseieren i 2004: – Vi skulle kjøre en ansvarlig økonomisk politikk, men samtidig skape bedre kommunale tilbud. Vi bestemte oss for å samarbeide med AP, men lagde ingen skriftlig avtale på forhånd selv om AP ønsket det. Vi kjørte kun våre egne prioriterte SV-saker i valgkampen, sier varaordføreren.

Fortsatt høyt oppe SV i Trondheim har i løpet av året hatt meningsmålinger som har ligget mellom 21,9 prosent og 13,7 prosent. Fagerbakke er fornøyd med gjennomsnittet og mener oppslutningen om SV er resultat av synlige politiske prioriteringer. – Folk i byen ser at det dukker opp nye barnehager og skoler kontinuerlig. De ser at vi pusser opp skoler. De ser at barna har fått tilbud i musikk- og kulturskolen. Det vi har sagt at vi skal gjøre, det gjør vi og det blir lagt merke til. Vi har også ført en selvstendig politikk i forhold til flyktninger og asylsøkere der vi konsekvent har ført en human linje. Jeg tror også det er viktig for vår oppslutning at vi har ført en selvstendig linje i forhold til AP i for eksempel byutviklings-spørsmål, forteller han.

6

Venstre Om nr. 5/2006

SEIERSRIK SV-TRIO: fra venstre: leder for oppvekstkomiteen Hilde Opoku, varaordfører Knut Fagerbakke og Elin Kvikshaug Berntsen

Samarbeidet I vel tre år har Trondheim blitt styrt av AP, SV, SP og Miljøpartiet de grønne. Den breie koalisjonen har lite samarbeidsproblemer skal vi tro Fagerbakke. – Vi er heldige i Trondheim fordi det er venstresida i AP som dominerer partiet her. Vi merker likevel at vi har en veldig annerledes partikultur enn AP. Ap er litt sentralistiske, i SV gir vi større tillit til komitémedlemmer. Ellers er det noen områder som ikke omfattes av den politiske samarbeidsavtalen. Det gjelder for eksempel spørsmålet om lokal egenfinansiering av veier, kollektivtrafikk, sykkelfelt etc. Dette er saker hvor vi som koalisjon diskuterer. Det er et bredt politisk flertall bak strategien om å fortette byen, men SV og Ap har vært uenige i flere viktige utbyggingssaker. Likevel synes jeg at samarbeidet i det store og hele er veldig bra. – I tillegg har vi et radikalt LO som pressa Ap til venstre gjennom de skriftlige spørsmåla de stilte til alle de politiske partiene i forkant av forrige lokalvalg. Svarene på disse spørsmålene ble offentliggjort i valgkampen og LO har brukt svarene til å holde partiene til det de har lovet når vi har kommet i maktposisjon, sier han.

SVs Marvin med sukkerspinn I Trondheim er Knut Fagerbakke minst like kjent som ordfører Rita Ottervik (AP). Han er en populær og folkekjær figur, men slik har det ikke alltid vært. – Knut ble oppfatta som en mutt vestlending som hadde en merkelig form for humor som ingen skjønte noe av. Han var mannen som sa nei til nesten alt, ler SVs kommunalråd Elin Kvikshaug Berntsen.

I dag oppfattes han som folkets mann og har en høy og tydelig profil. Da Trondheim byteknikk, de kommunale vokterne av park- og gatearealet i trønderhovedstaden, i våres forsøkte å forby sukkerspinn og annen nymotens godteri på nasjonaldagen gikk Fagerbakke ut og sa han ikke vil ha noe slikt forbud og at han gledet seg til å spise softis på 17.mai. – Folk i byen vet at Knut er en real fyr, Da vi fikk besøk av tidligere barnehjemsbarn hit til rådhuset hadde de kun ønske om å prate med Knut. Folk føler de kan snakke fritt til ham og at han er på linje med dem, sier leder i oppvekstkomiteen Hilde Opoku (SV), mens varaordføreren blygt konsentrerer seg om bløtkaka fra gårsdagens pressekonferanse om det nye Trondheims-budsjettet.

Framtiden Vi vil kjøre våre egne SV-saker også i kommende valgkamp, sier Fagerbakke. Han er optimist i forhold til å beholde det rød-grønne flertallet i byen. – Vi skal uansett være det nest største partiet blant de rød-grønne. Jeg er stolt av det vi har fått til her i byen de siste tre årene. Samtidig må vi bli tydeligere på vår miljøpolitikk, det gjelder også på nasjonalt nivå. Jeg håper også at regjeringen skjerper seg på flyktning- og asylpolitikken. Det må bety noe når vi i Soria Moria avtalen sier vi skal føre en mer human politikk på dette området, avslutter Fagerbakke.


Rød-grønn suksess-kommune

Kultur til folket! Det er opprettet 800 nye plasser på Trondheim kommunale musikk- og kulturskole (TKMK) siden 2003.

GODE MOTORSYKLER: Barna i Nedre Elvehavn barnehage er fornøyde med farta på sine nye gule motorsykler

MUSIKKGLEDE: Elev Kari Dyrhaug fordyper seg i klassisk gitarspill ved TKMK. Her forgår undervisninga på Kalvskinnet skole.

En og en halv million daglig til barnehager og skoler

– Samtidig som vi har greid å skape mange flere plasser i kulturskolen, har vi holdt prisen på 1600 kr per år. Dette til tross for at det statlige pristaket ble oppheva, sier kommunalråd fra SV Elin Kvikshaug Berntsen. TKMK er Norges største musikk- og kulturskole med 4500 elever. Skolen er utnevnt til modellskole av Kunnskapsdepartementet. Kultur har vært en av SVs satsingsområder i Trondheim.

Trondheim kommune bruker 1,5 million kroner daglig til å bygge nye barnehager og skoler og til oppussing av gamle. Kommunen greide allerede i høst å nå målet om full barnehagedekning i Trondheim. Nedre Elvehavn er en av de nyeste barnehagene som er kommet til og denne ligger midt i byen.

Byen bra for barn Leder for oppvekstkomiteen i Trondheim, Hilde Opoku (SV) viser oss stolt rundt i den arkitekt-tegnede nye barnehagen der 32 små og store barn leker. – Vi mener byen er bra for barn akkurat som barn er bra for byen. Som mange andre byer opplever vi at i Trondheim flytter barnefamiliene ut av indre by. Vi ønsker en variert sammensetning av befolkningen i de ulike delene av byen, derfor ønsker vi å legge bedre til rette for barnefamilier i sentrum blant annet ved å ha god dekning av barnehager her, sier Opoku.

Èn barnehage på 14 år For å få full barnehagedekning i byen har det vært

nødvendig med et politisk krafttak. Da de rød-grønne tok over byen i 2003 hadde feltet ligget brakk lenge. – Det ble bygget èn kommunal barnehage på 14 år med høyrestyre. Bare i løpet av juli og august i år åpnet vi seks nye barnehager. Totalt i år vil vi ha bygget 33 nye barnehager med totalt 1.568 plasser, forteller Opoku.

Festivaler og teater – Vi har nidoblet bevilgningene til kammermusikk- og jazzfestivalene i Trondheim, og flere andre festivaler har fått kraftig økning i støtten. Resultatet er synlig i at mange flere deltar på festivaler nå. I budsjettet for neste år har vi også gitt penger til et prosjekt som skal munne ut i et flerkulturelt teater. Vi er opptatt av at profesjonelle kunstnere skal ha gode arbeidsvilkår her i byen. Derfor støtter vi blant annet Atelier Ilsvika der kunstnere med ulike uttrykksformer arbeider under samme tak, forteller Kvikshaug Berntsen.

Ungdomspakka Et skikkelig innhold i barnehagen er også en prioritert oppgave for Opoku. – De som jobber i barnhager skal ha god faglig ballast. Vi er i den heldige situasjon her i Trondheim at vi kan velge og vrake blant gode søkere til de mange ledige stillingene vi får etter hvert som vi åpner flere barnehager. Vi mener å ha fått til et statusløft for dem som jobber i barnehagen og vi arbeider stadig med å utvikle og forbedre oppleggene i barnehagene sammen med de ansatte og foreldrene, sier Opoku.

To bydeler i Trondheim, Lademoen og Saupstad, har nytt godt av den såkalte Ungdomspakka som ble startet for ett år siden. Pakka skulle gå til en bred sammensetning av prosjekter rettet mot uorganisert ungdom. Prosjektene har omfattet alt fra hip hop senter til leksehjelp på morsmål. – Erfaringene fra disse bydelene har vært så positive at vi nå utvider prosjektet til å omfatte to nye bydeler samtidig som vi opprettholder satsingen i Saupstad og Lademoen, avslutter Kvikshaug Berntsen.

Venstre Om nr. 5/2006

7


Rød-grønn suksess-kommune

Solid Budsjett for de fattigste og for miljøet Da de rød-grønne overtok styringen av Trondheim i 2003 arvet de et merforbruk på 125 millioner kroner fra Høyre. I 2006 forventer kommunen et overskudd på 180 millioner kroner samtidig som de har utvidet nesten alle områder av kommunens tjenestetilbud. – Erna Solberg sa det kom til å bli kaos i økonomien hvis sosialistene overtok. I motsetning til Høyre har vi greid å få kontroll på kommuneøkonomien samtidig som vi har prioritert den offentlige velferden, sier Kvikshaug Berntsen. Hun trekker frem budsjettvinnerne i 2007 for å illustrere hva SV prioriterer.

Rus og fattigdom – Vi gikk til valg på å få sosialhjelpsstøtta opp på statlig norm. Det klarer vi endelig i 2007. I tillegg får Stavne gård stor økning i budsjettet sitt for å hjelpe rusmisbrukere til å komme seg i meningsfullt arbeid. Det skal blant annet lages en avis av typen =Oslo som skal selges av rusmisbrukere der selgeren får halvparten av salgssummen. Vi er også glade for å ha fått ned antall bostedsløse i kommunen fra 371 personer i 2003 til 165 ved utløpet av 2005. De vi har bosatt virker også veldig fornøyd med måten de bor på, forteller Kvikshaug Berntsen.

Miljø Miljø har i tillegg til rettferdighet vært et prioritert område for bystyregruppa til Trondheim SV. – Hele kommunens virksomhet skal preges av en helhetlig tenkning omkring miljø. Sentraladministrasjonen i kommunen er for eksempel miljøsertifisert og den nye avfallsplanen har tittelen Plan for avfall og avfallsreduksjon. Vi starter i 2007 en gjenbrukssentral for barnehager og skoler. Der kan blant annet bedrifter levere varer de ellers ville kastet. Disse tingene får nytt liv i for eksempel formingstimene i Trondheimskolene, forklarer Kvikshaug Berntsen. Et annet viktig område for kommunalråden er kollektivtransporten – Vi har greid å fryse billettprisene generelt og senke enkeltbillettprisene. Dette har gitt en stadig økning av antall reisende med buss og trikk. Fram til 2004 hadde fylkeskommunen ansvaret for kollektivtrafikken i Trondheim. Da vi overtok brukte vi 20 millioner kroner i året fra kommunekassa på kollektivtrafikken. I 2007 har nivået økt til 80 millioner koner. Vi har i perioden satt av 8 millioner kroner til å lage en trikkesløyfe i byen og nesten 20 millioner skal brukes til å bedre framkommeligheten for kollektivtrafikken i byen, avslutter Kvikshaug Berntsen.

8

Venstre Om nr. 5/2006

TRIKKEBYEN: Siden billetprisene ble redusert i 2004 har det vært en økning i antall passasjerer på over 600.000 FOTO: AS GRÅKALLBANEN

Et verdig familieliv For ni måneder siden delte familien Sharif en knøttliten campinghytte på Sandmoen asylmottak utenfor Trondheim. Nå bor de i en leilighet med soverom både til seg selv og barna sentralt i Trondheim. – Vi har fått et annet liv etter at vi kom hit forteller far Hussein Ali Sharif. Det kurdiske ekteparet kom til Norge fra Irak i 2002 og har siden levd et omflakkende liv der de er blitt flyttet fra det ene mottaket til det andre. I perioder har det vært så ille at ekteparet nesten har gitt opp håpet. – På et mottak i Malvik ble jeg syk og måtte til sykehus, forteller mor Soraya. Da jeg ble frisk igjen tryglet jeg om å få bli på sykehuset for jeg orket ikke tanken på å dra tilbake til den tilværelsen. Jeg var hele tiden redd for at noen skulle skade barnet mitt, samtidig var jeg gravid med mitt andre barn. Vi bodde på ett bittelite rom og delte bad og kjøkken med mange andre. Det luktet forferdelig der. Det var litt bedre å flytte til Sandmoen utenfor Trondheim, sier hun og Hilde Opoku (SVs leder av oppvekstkomiteen) bryter inn: – Det sier mye om de andre mottakene. Det var nemlig ikke bra forhold i det hele tatt på Sandmoen. Der bodde barnefamilier i gamle trekkfulle campinghytter som de måtte dele med fremmede. Det var så trangt på det ene soverommet familiene hadde at man måtte bygge senger på mottaket fordi det var for smalt til å få plass til standarmålene man kjøper i butikkene. Det var iskaldt på gulvet så ungene kunne ikke leke der vinterstid. Dette gikk utover den motoriske utviklingen til ungene. I tillegg til at situasjonen påvirket dem sterkt psykisk Slike forhold ønsket vi ikke å ha i Trondheim, sier hun. SV var pådriveren for å få kommunen til å engasjere seg i forholdene asylsøkerfamiliene på Sandmoen levde under. Opoku tok med seg hele oppvekstkomiteen til

ET BEDRE LIV: Pappa Hussein Ali Sharif og mamma Soraya Ahmed med sønnen Sahend og datteren Paraw er glade for å bo i egen leilighet i Trondheim.

asylmottaket før saken om leiligheter til barnefamilier skulle avgjøres. – Det ble et skremmende møte med en virkelighet de fleste av representantene ikke ante at fantes. Det ble fattet et enstemmig vedtak om at barnefamilier som hadde bodd på mottak i mer enn ett år automatisk skulle få tilbud om kommunal leilighet. Til og med FrPs representanter stemte for, sier Opoku. Til nå har fem barnefamilier flyttet inn i leiligheter i Trondheim og flere står for tur. – Etter at vi kom hit har både vi og barna våre fått et annet liv. De stortrives i barnehagen like ved og vi lærer oss norsk, mens vi venter og håper på oppholdstillatelse og mulighet til å gjøre nytte for oss, sier Ali Sharif som i Irak var elektriker.


Afghanistan

Afghanistan: Afghanistan:

Ingen rask og billig løsning SVs statssekretærer Bård Vegar Solhjell og Anne Stenhammer har fulgt utviklingen i Afghanistan på nært hold det siste året. De sitter begge i statssekretærutvalget som utvikler regjeringens politikk på området, og kom nylig tilbake fra besøk i landet. Hva er situasjonen i Afghanistan akkurat nå? – Det er en svært alvorlig situasjon. Ulike kriger har herjet landet i tredve år og etterlatt arr. Afghanistan er ekstremt fattig, og har en prekær mangel på infrastruktur som vannforsyning, veier, skole- og helsevesen, forteller Bård Vegar Solhjell (statsministerens kontor). Afghanistan er nå blant de minst utviklede landene i verden. I følge FNs utviklingsprogram UNDP har ikke mer enn 23 prosent av afghanerne tilgang til rent drikkevann. Sanitærforholdene er dårlige, barnedødeligheten er blant de høyeste i verden (257 av 1000 dør før fylte fem). Kun 45 prosent av barna tar skolegang.

Raske løsninger – Den USA-ledede «Enduring Freedom»-operasjonen hadde et militært fokus, å jakte på Taliban og terroristene. Men i prosessene underprioriterte man den daglige sikkerheten til det Afghanske folk. Resultatet ser vi i dag, sier Solhjell. Ønsket om en rask og billig krig, etterfulgt av en rask og billig fred, er årsaken til situasjonen i Afghanistan i dag. Og det blir stadig vanskeligere. Harde kamper i sør og øst kryper seg nærmere Kabul. Solhjell forteller at utviklingen i Sør-Afghanistan den senere tid har vært en alvorlig vekker for alle som har fulgt med. Den har bevist at det ikke er en militær løsning på Afghanistan. – Selv om vi til tider hører noen si noe annerledes, er det knapt noen som mener at man kan vinne krigen militært. Freden må vinnes på andre måter. Han får støtte av FN. Allerede i 2004 rapporterte FNs utviklingsprogram (UNDP) at selv om Afghanistan opplever økonomisk vekst, er fattigdom, økte forskjeller og ustabilitet det som splitter landets befolkning. UNDPs konklusjon er at trygghet for folk flest og utvikling er viktigere enn militær makt. Det er det som best kan løse Afghanistans komplekse problemer, og bidra til varig fred. – Nedprioriteringen av folks trygghet har gitt Taliban støtte, og virker rekrutterende. Dette skaper problemer i neste omgang, sier Solhjell.

Ny strategi i emning Dette er bakgrunnen for at Norge nå tar initiativ til strategiendring i Afghanistan. Ifølge statssekretærene må fokus nå endres til sivil gjenoppbygging, slik at afghanerne får tilbake tryggheten i hverdagen, og troen på fremtiden.

STRATEGIENDRING: Fokus må endres til sivil oppbygging i Afghanistan.

– Uansett hvem vi møtte i Afghanistan, vanlige folk, politikere, militære, var meldingen klar – vi må få fokus på sivil innsats og sikkerhet, forteller Stenhammer (utviklingsdepartementet). Bør man ikke vinne krigen først? – Det er ingen krig å vinne. Man kan kun snu utviklingen ved å skape tro om at en annen utvikling er mulig hos afghanerne selv. Dette må bygges over lang tid, vi må stå løpet ut. Å være med på å bygge en trygg hverdag for afghanerne kan ta lang tid. – Men det er fortsatt helt nødvendig med militær tilstedeværelse. Det er vanskelig å finne noen med kjennskap til Afghanistan som tror det hjelper å trekke seg militært ut. Faren for borgerkrig er overhengende. Rollen til det militære bør være å gjøre gjenoppbygging mulig, ikke vinne krigen. Det er den sivile gjenoppbyggingen som er nøkkelen til seieren, sier Solhjell. Og Stenhammer fortsetter: – Den nye rollen til det militære bør være å sikre arbeidsrom for sivilt og politisk arbeid. Grunnleggende trygghet kan ikke sikres gjennom militær innsats. Vårt mål er å gjøre hverdagen trygg for afghanerne, gjøre noe som er synlig, som tar bort rekrutteringsgrunnlaget til Taliban. Hun får støtte av NATOs øverstkommanderende David Richards som har uttalt at «Afghanistan er på vippen. Opp til 70 prosent av befolkningen kan bytte side og gi støtte til Taliban dersom det internasjonale samfunn ikke klarer å få til en gjenoppbygning og utvikling som virkelig bedrer folkets kår». Noe av det første den rødgrønne regjeringen gjorde etter valget i fjor var å starte opptrappingen av den sivile bistanden til Afghanistan. – Vi bestemte oss for å øke den sivile og humanitære satsingen. I år øker vi den fra 350 til 500 millioner, sier Stenhammer. Dermed er den militære og sivile innsats omtrent like stor, forteller hun. Selv om Norge er det landet som bidrar med mest per innbygger, både sivilt og militært, er ikke den samlede internasjonale satsingen stor nok. Behovet er enormt.

FOTO: ESPEN BARTH EIDE

satsen monnet mer. – Samordning av den sivile innsatsen har vært for fragmentert og lite koordinert. Det har ført til sløsing av ressurser, dårlig oversikt over hvem gjør hva og hvor. Vi må få på plass en sterkere koordinering. Det har vært for uklar felles strategi – man har undergravet hverandre. Dette er det klar enighet om nå.

Hva bør gjøres Stenhammer peker på spesielt tre områder innsatsen må rettes inn mot. – Å bygge og overføre kompetanse er avgjørende for å styrke svake myndigheter og institusjoner. Både forvaltning, politi, skole- og helsemyndigheter må styrkes. – Videre må vi bidra til å bygge ut infrastrukturen slik at folk får grunnleggende velferd og trygghet. Bare det å ha tilgang til rent vann gir et helt annet liv. I dag må barn ofte gå milevis langs utrygge veier for å komme seg på skolen. Kanskje hvis vi får bygget en skole i nærheten av der folk bor tør de sende barna sine på skole. Til slutt legger Stenhammer til at det er avgjørende at gjenoppbyggingen skjer på afghanernes premisser, og ikke bare dyttes på dem «utenfra». – Det svært viktig at afghanerne føler et sterkt eierforhold til gjenoppbyggingen, slik at de føler ansvar for egen utvikling. Skjer det, kan utviklingen snus. TORGEIR KNAG FYLKESNES

Fakta om Afghanistan ● Befolkning: 31,056,997 (2006). Det bor

ca. 5000 afghanere i Norge. ● Hovedstad: Kabul (3 millioner innbyggere) ● Forventet levealder: 43,3 år (Norge: 79,5 år). ● Folkegrupper: Pashtun 42%, Tajik 27%,

Hazara 9%, Uzbek 9%, Aimak 4%, Turkmen 3%, Baloch 2%, andre 4%. Alle har sine egne språk. ● Areal: 647 500 km2 (Norge: 307,442 km2) ● Analfabetisme: 36% av befolkningen kan lese og skrive, kun 21% av kvinnene.

Stenhammer forter seg å legge til at det ikke bare er mengden som teller. Med bedre koordinering ville inn-

Kilder: FN-sambandet, Integrerings og mangfoldsdirektoratet (IMDi), UNHCR.

Venstre Om nr. 5/2006

9


Valg 2007

SVs valgkampplattform 2007 Landsstyret i Sosialistisk Venstreparti vedtok i november partiets valgkampplattform for 2007. Målet er at lokallagene som jobber med sine egne program skal vite hvilken områder det satses på fra sentralt. Plattformen skal også være en inspirasjon i dette arbeidet.

GRØNT: Valgkampplattformen lover kamp for miljøet.

I plattformen står det blant annet: SV ønsker åpne og inkluderende kommuner, hvor ulike valgalternativer om hvordan vi vil leve dyrkes fram, og hvor forskjell i makt og levestandard minsker. Vi ønsker at ulike mennesker skal ha like muligheter. For å sikre dette har vi tre hovedprioriteringer i valget 2007: ● ● ●

En grønn kommune En rettferdig kommune En framtidsretta kommune

En grønn kommune Stadig flere ser at vi er nødt til å gjøre noe med utslippene av klimagasser. Klimaendringer er ikke noe som kommer om mange år. Vi opplever dem nå. Miljøvern

handler om å forstå at ressursene på jorda er begrenset. Å gjennomføre miljøtiltak på kommunalt og regionalt nivå er avgjørende dersom vi skal bekjempe trusselen om farlige klimaendringer og bevare det biologiske mangfoldet. Selv om effektene av klimaendringene er globale bunner de ut i lokale utslipp. SV skal bruke lokalvalget til å vise hvordan vi kan ta ansvar lokalt. Det er dette som er den grønne kommunen.

En rettferdig kommune Kampen mot klasseforskjeller, diskriminering og kjønnsforskjeller er kjernen i sosialistisk politikk. Å utvide velferdstilbudet og gjøre det tilgjengelig for alle, legge til rette for at alle skal kunne delta i fellesskapet og jobbe for offentlige fellesskapsløsninger er noen av SVs opp-

Reikvam ny nordisk gruppeleder Stortingsrepresentant Rolf Reikvam er valgt som gruppeleder for den venstre-grønne gruppa i Nordisk Råd. Gruppa består foruten SV av Vänsterpartiet (Sverige), SF og Enhedslisten (Danmark), Inuit Ataqatigiit (Grønland), Venstrepartiet – de grønne (Island), Venstreforbundet (Finland) og Tjodveldurflokkurin (Færøyene). – Som gruppeleder vil jeg prioritere arbeidet med kultur, utdanning og forskning, sier Reikvam.

10

Venstre Om nr. 5/2006

FOTO: BRITT MYHRVOLD/NY TID

skrifter for større rettferdighet. En rettferdig kommune er hele tiden bevisst på og jobber mot diskriminering. Dette gjelder uavhengig av om diskrimineringen skyldes etnisk bakgrunn, seksuell orientering, funksjonshemminger eller kjønn.

En framtidsretta kommune En kommune må satse på framtida for å ha en. Framtidas verdiskapning er avhengig av nåtidas utdanning. SV har vært og er skolepartiet framfor noen. Vi skal være garantisten for satsing på skoler, barnehager og videregående opplæring med plass til alle og høyt faglig innhold. I alle kommuner er det innbyggerne, og hva de kan, som er den viktigste ressursen. Å satse på kunnskap gjennom gode, offentlige fellesskoler og bar-

Vil ha kvinneopprør i politikken Fylkesleiar i Sogn og Fjordane SV, Heidi Kathrin Osland, vil ha kvinneopprør i sognepolitikken. – Vinn me kampen om kvinnene, då vinn me kampen mot fråflyttinga, sier Osland til Sogn Avis. Ho vil ha økt satsing på kvinnearbeidsplassar og fleire kvinner i leiarposisjonar i fylket sitt.


Valg 2007

Fra programmet: VI FORVEKSLER IKKE de forskjellene som er et resultat av folks egne valg med økonomiske forskjeller. Å være fattig er ikke et kulturvalg, det er et resultat av at fellesskapet har svikta. TILGJENGELIGHET OG KVALITET i opplæringen er en forutsetning for at alle skal ha de samme mulighetene seinere i livet. DET ER NØDVENDIG med et krafttak i kommunenorge for å sikre at det ikke vokser fram et gap mellom det mange innbyggere forventer av kommunene og hva de faktisk tilbyr.

Vestfoldbanen på sporet igjen! Ved stortingsvalget gikk Vestfold SV høyt på banen og lovet igangsetting av utbygging av Vestfoldbanen. Vi lovte at vi ikke ville la vår egen regjering dø i synden hvis også de sviktet Vestfoldbanen. Derfor er det med stor tilfredshet vi nå kan slå fast at utbyggingsplanene er på sporet igjen.

EN SKAL kunne stole på kommunen VALGFRIHET i forhold til velferdstjenester handler om å kunne påvirke den tjenesten man får, ikke å velge fargen på uniformen til den som utfører den EN GRØNN KOMMUNE tar ansvar for å gjøre seg mest mulig uavhengig av fossile energikilder og å arbeide for å gjøre kommunens drift klimanøytral VI VIL HA BEST mulig velferd og ikke høyest mulig fortjeneste.

nehager er den tryggeste investeringen vi kan gjøre. En framtidsretta kommune er også en kommune som bruker og legger til rette for ny teknologi og arbeidsplasser. Det er mulig å skape grønne, rettferdige og framtidsretta kommuner. Det handler om å ha visjoner og politisk vilje og mot til å gjennomføre dem. Gjennom fellesskapsløsninger kommer vi lengre enn hver for oss. Sosialistisk Venstreparti jobber for rettferdighet. Vi vil at alle mennesker, uavhengig av hvor de bor, skal ha like muligheter til å realisere seg selv og påvirke sin egen hverdag. Vårt mål er at ulike mennesker skal ha like muligheter. Intoleranse, ensidig profitthensyn og urettferdig fordeling er de største hindrene for å nå dette målet.

Kunnskapsminister Øystein Djupedal vil lovforby uønsket reklame i skolebøker og skolebygninger. – Først og fremst er vi opptatt av å sikre at læremidlene er reklamefrie. Skolen skal være en arena for læring, ikke for kommersiell påvirkning, sier Djupedal. I dag er det ikke et klart regelverk mot reklame i skolen..

FOTO: KNUT ÅSERUD

Reklamefrie skoler

Det blir utbygging av dobbeltspor BarkåkerTønsberg likevel. Arbeidet vil starte allerede neste år med grunnerverv, forberedelser og planjusteringer. Dette blir slått fast i komitemerknadene som Transportkomiteen på Stortinget avga 5. desember. Bare Fremskrittspartiet og Venstre er i mot. Skuffelsen var stor i AP og SV i Vestfold da Statsbudsjettet ble lagt fram i oktober uten penger til oppstart på Vestfoldbanen. At budsjettet ellers innebar tidenes største jernbanesatsing bidro ikke til å mildne gemyttet. Tida etterpå er brukt til intensivt arbeid mot egne partigrupper, stortingsfraksjoner og regjering. Transportkomiteens merknad er en viktig etappeseier som viser at utbyggingsplanene er på sporet igjen. Planene om utbygging av dobbeltspor BarkåkerTønsberg er ti år gamle til neste år. Da går ekspropriasjonstillatelsen ut. Hvis det ikke da foretas grunnerverv vil det bli nødvendig å ta ekspropriasjonssaken opp på nytt. Det kunne innebære at hele planen ble lagt til side og at de over 50 millionene som til nå er brukt til planlegging, være bortkastet. Samtidig ville de samlede planene for fornying av Vestfoldbanen bli satt mange år tilbake. Vestfold fylkeskommune har stått samla bak planene om utbygging Barkåker-Tønsberg. Men det har vært krefter som har ønsket å så tvil om prosjektet. Vestfold Senterparti gikk ut tidligere i år mot planene. Det skapte tvil om hvorvidt SP-

statsråd Navarsete også var mot planene. Navarsete skrev i november i et brev til regjeringsfraksjonen i Transportkomiteen at det var strid omkring Barkåker-parsellen. I brevet pekte hun på at Tønsbergs Blad hadde gått mot utbygginga! Det er derfor en viktig seier når et nesten samla Stortingsmiljø slår fast at "videre utbygging av jernbanen til dobbeltspor gjennom Vestfold skal skje med strekningen BarkåkerTønsberg som første prosjekt." De som nå står igjen som motstandere er Fremskrittspartiet som aldri har kjempet for toget, og Venstre som er nyttige idioter for jernbanemotstanderne! De vil ta opp igjen planleggingen av traseer som er forkastet for mange år siden! Utbygginga av Vestfoldbanen er blitt utsatt før. Under både de tidligere borgerlige og sosialdemokratiske regjeringene var statsbudsjettet en gjentagende skuffelse over manglende satsing på Vestfoldbanen. Ved dette stortingsvalget gikk SV høyt på banen og lovet utbygging. Vi lovte at vi ikke ville la vår egen regjering dø i synden hvis også de sviktet Vestfoldbanen. Derfor er det med stor tilfredshet vi nå kan slå fast at utbyggingsplanene er på sporet igjen. Jernbaneverket har fått penger til det arbeidet som skal utføres i 2007 på strekningen Barkåker-Tønsberg. Neste etappeseier er å sikre full fart på utbygginga fra neste årsskifte! AV LARS EGELAND miljøpolitisk leder i Vestfold SV

Merkur redder nærbutikker Det gamle SV-forslaget om nærbutikkstøtte har blitt en realitet, og støtteordningen Merkur har nå delt ut midler til 120 nærbutikker på steder der avstanden til nærmeste butikk er over 20 km. – Dette er et viktig virkemiddel for å holde på infrastrukturen i småsamfunn, sier forslagets far, SVs parlamentariske leder Inge Ryan.

Venstre Om nr. 5/2006

11


Klimakrisen

Streng miljørapport viser vei Britiske myndigheter brukte miljøtoppmøtet i Nairobi til å legge fram Stern-rapporten som viser hvor kort vi har kommet og hvor langt vi har å gå. Og hvor mye det kommer til å koste oss.

Heikki Holmås er SVs finanspolitiske talsmann. Han er veldig glad for at Stern-rapporten gir nye økonomiske argumenter for hvorfor det er fornuftig å satse på miljøet. – Det ligger mye makt i å ha tallene på sin side, sier SVs finanspolitiske talsmann. – Det gjelder på alle områder. Vi står veldig mye sterkere når vi kan slenge en rapport i bordet og vise til at dette er samfunnsmessig lønnsomt. Heikki tror det blir lettere å få gjennomslag for miljøargumenter og skaffe seg nye alliansepartnere. – Vi har hatt gode argumenter før, men det blir lettere når vi kan bevise hvor store de økonomiske kostnadene blir dersom vi ikke gjør noe. Utbetalingene etter orkanen Katrina ble på over hundre milliarder dollar. Det gjør at vi får mektige allierte i forsikringsbransjen og de som fikk ødelagt sine bedrifter, sier Holmås Statssekretær i Miljøverndepartementet og nestleder i SV, Henriette Westrin, peker på at Norge er i en spesiell posisjon for å ta klimaendringene på alvor. – Vi har mer ressurser enn noe annet land. Disse har vi tjent på gjennom å være verdens tredje største eksportør av klimautslipp. Både økonomisk og moralsk har vi derfor en spesiell forpliktelse. Hvis ikke vi går foran hvem skal gjøre det? – Debatten om Norge skal gjennomføre reduksjoner av utslipp nasjonalt eller bidra internasjonalt er et blindspor. Det slår Stern-rapporten helt klart fast. Vi må gjøre begge deler. Det er klart at Norge skal bidra internasjonalt, men vi er også nødt til å gjennomføre store reduksjoner her hjemme, sier Henriette. – De aller fleste land i verden er små land, klimaendringene kommer av mange små utslipp, ikke ett stort. Norge, med vår spesielle posisjon, må gå foran. Vi har ingen troverdighet til å kreve internasjonale reduksjoner dersom vi ikke går foran med et godt eksempel selv. – Vi trenger nye internasjonalt forpliktende avtaler, fortsetter Henriette. – Kyoto-avtalen var ikke viktig fordi den innebar de nødvendige reduksjonene, langt i fra. Den var viktig fordi den var den første internasjonalt forpliktende klimaavtalen. Nå trenger vi andre mer offensive avtaler hvor både de som har forplikta seg til Kyoto og nye land blir med. Samtidig kan vi ikke sette oss ned og vente på at en slik avtale er på plass. Noen land må gå foran. Norge må være et slikt land.

12

Venstre Om nr. 5/2006

POLITISK MOT må til skal vi gjøre noe med klimatrusselen sier statssekretær Henriette Westhrin.

I Miljøverndepartementet jobbes det nå med sektorvise klimahandlingsplaner. – Et fryktelig langt navn, sier Henriette, men det er dette det handler om. Vi må gå gjennom sektor for sektor og se hvilke tiltak vi kan gjennomføre. Alle steiner må snus og alle må være med. Det er politikernes ansvar å sikre tiltak lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Men dette er så stort at den enkelte innbygger må bidra hvis vi skal klare det. Og det er politikernes ansvar å legge til rette for at folk skal kunne bidra. Derfor må det miljøvennlige alternativet være enklest og billigst. Heikki viser til hvor økonomisk lønnsomt det er å satse på miljøvennlige alternativer. – Stern-rapporten sier at de økonomiske kostnadene ved å fortsette som nå vil være mellom 5 og 20 prosent av den totale verdiskapinga. Altså opptil en femtedel av all verdiskapning. Dette kan vi unngå ved å bruke rundt én prosent av BNP. Det er en investering som gir opptil 20 ganger innsatsen tilbake. Det er som å spille lotto og være helt sikker på at du vinner – vært eneste år. Det er fullt mulig for Norge å redusere sine utslipp av klimagasser med hele to-tredeler fram mot 2050 ved å bruke ti milliarder i året. Men, som både Henriette og

ØKONOMISKE ARGUMENTER: Heikki Holmås er glad for å kunne slå i bordet med nye økonomiske argumenter for miljøvern.

Heikki påpeker: Det forutsetter politisk mot og handlekraft og politikere som faktisk tar klimatrusselen på alvor. AUDUN HERNING


Klimakrisen

Miljøet kan reddes Men det krever at det er det vi vil! Klimautfordringene har utløst tre debatter: ● ● ●

Er det så ille som FN-forskerne hevder? Går det an å gjøre noe med det? Hvem skal gjøre noe – og hvordan?

Er du i tvil om klimautfordringene er enorme, får du starte med FN-undersøkelsen som ble lagt fram i mars 2005 (Millenium Ecosystem Assessment Report). Undersøkelsen sammenfatta innsatsen til 1360 forskere (biologer, klimaforskere, havforskere, økonomer og samfunnsforskere) fra 95 land. Media har ingen ting imot dramatikk, særlig når dramatikken er konkret og angår oss direkte. Derfor fikk FNrapporten store overskrifter om «Miljøkollaps» og det som verre var. Det var langt mindre oppmerksomhet om den egentlige konklusjonen: At det trengs nye former for samarbeid, nye institusjoner og en grunnleggende politisk snuoperasjon for å møte klimautfordringene. Slikt er det få tegn til, mente forskerne: «De endringene som må til, er betydelige og ikke underveis.»

KOSTER DYRT: Økt bilbruk er samfunnsøkonomisk og miljømessig kostbart. FOTO: ÅSMUND STRAND JOHANSEN

Lavutslippsutvalget ● Lavutslippsutvalget ble oppnevnt i statsråd

våren 2005. Utvalget har utredet hvordan Norge kan kutte nasjonale utslipp av klimagasser med 50-80 prosent innen 2050. ● Utvalget har identifisert 15 tiltak som til sammen vil sikre den nødvendige reduksjonen av norske utslipp i et langsiktig perspektiv ● Tiltakene er en kombinasjon av forslag som må

iverksettes med en gang og tiltak som kan komme over tid ● Utvalgets tiltak spenner fra alt som en vedvar-

ende klimavettkampanje og reduksjon av transportbehovet gjennom bedre logistikk og byplanlegging til tiltak som innsamling av metangass og iverksetting av CO2-fangst og

For hvordan skal vi få regjeringer over hele verden til å løfte i flokk – når det er så lett og så fristende å være gratispassasjer på andres innsats? Det er en utfordring som sprenger enhver tabloid overskrift. Alle ser ut til å være enige om at FNs klimatoppmøte i Nairobi 6.-17. november på ingen måte ga seg i kast med denne utfordringen. Det gjorde derimot den såkalte Stern-rapporten som britene la fram i Nairobi. Rapporten legger til grunn at klimaendringene kan ramme levekår og livsmuligheter like dramatisk som to verdenskriger og massearbeidsløsheten i mellomkrigstida gjorde i det forrige hundreåret. Men denne gang er virkningene uopprettelige dersom globale mottiltak ikke settes inn raskt nok og kraftig nok. Stern-rapporten argumenterer i stor detalj og med konkrete analyser for at klimaendringene kan slås tilbake, men at det krever kraftige tiltak fra en verden som står sammen om hva som må gjøres. Hvis vi ikke gjør mer enn vi gjør nå, vil konsentrasjonen av drivhusgasser kunne komme opp på et kritisk nivå alt i 2035. Konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren er nå på ca. 430 ppm CO2-ekvivalenter (ppm = per million), og den øker stadig raskere. I før-industriell tid lå konsentrasjonen på 280 ppm CO2-ekvivalenter. Det er allerede for seint å få til et stabilt nivå på 450 ppm, og sjøl det er et nivå som utløser betydelige miljøskader rundt om på jorda. Stern-rapporten håper vi kan oppnå et stabilt nivå på 500-550 ppm CO2-ekvivalenter en gang mot slutten av hundreåret. Da er mange av virkningene dramatiske nok, men for å klare det, må rike land kutte utslippet av klimagasser med 60-80 prosent, altså kanskje helt ned til femteparten av dagens utslipp.

-lagring ● Alle tiltakene og mer om utvalgets arbeid kan

finnes på www.lavutslipp.no

Er så kraftige kutt overhodet mulig? Kyoto-avtalen innebar at utslippene skulle kuttes med fem prosent i forhold til nivået i 1990, og det har vist seg vanskelig nok

å klare den utfordringen. Stern-rapporten svarer ja. Det er i aller høyeste grad mulig, men det haster. De neste 20 åra vil bli helt avgjørende. Blir de prega av business-as-usual, kan klimaproblemene få utslag som vi i dag ikke kan forestille oss. Samtidig rammer det motivasjonen for kraftige mottiltak at det vi gjør i dag, knapt vil bety noe for klimasituasjonen før om 40-50 år. Nettopp derfor går Stern-rapporten grundig i gjennom hva som kan gjøres – felt for felt – fra nå av. Rapporten påviser at det er fullt mulig å sette inn tiltak som monner – og begrunner med særlig grundighet at det også samfunnsøkonomisk er et svært så realistisk prosjekt. Det er rett og slett ikke dyrt å ta opp kampen mot klimautfordringene. Det som blir dyrt, er å ikke gjøre noe. For da må store deler av kloden innrettes på helt nye måter for å mestre folkevandringer og andre virkninger av brå klimaendring. Dette er ikke nye konklusjoner. Det var også konklusjonen i en fem år gammel OECD-rapport (OECD Environmental Outlook 2001) Den påviste at med en målretta blanding av strengt regelverk, effektive miljøavgifter, frivillige avtaler, salgbare utslippskvoter og økomerking kan viktige miljøproblem mestres uten at det koster samfunnet særlig mye. Noen klimatiltak har likevel bivirkninger som rammer sosialt ulikt. Høye miljøavgifter på produksjon kan knekke bedrifter som er viktige for et lokalsamfunn. Høye miljøavgifter på forbruk kan ha en dårlig sosial profil. Slike virkninger kan motvirkes av samfunnet på andre måter – hvis det er politisk vilje til det. Men det kan utløse politisk uenighet om hvilke tiltak en skal velge – og hvor kraftig de skal utformes. Men vi er ikke kommet så langt at hovedkampen om klimapolitikken står om hvilke mottiltak vi skal velge. I så fall hadde vi vært mer enn halvveis. Foreløpig står kampen der hvor alle disse klimarapportene starter: Er virkelig klimautfordringene så truende at vi må gjøre noe drastisk? Foreløpig er det slik at de som vil rense gasskraftverk fra dag én, også er de som vil satse mest på fornybar energi, ha de høyeste miljøavgiftene og satse mest på kollektivtrafikken. Foreløpig står Natur og Ungdom mot LO i kamp ikke om midlene i klimapolitikken, men om målet. Trengs det rask og kraftig innsats for å møte klimautfordringene med effektive mottiltak? Slik er det i Norge – og slik er det nok i de fleste land. Og så lenge det er slik, har det lange utsikter å nå fram til en klimapolitikk som monner. Vi kommer ikke ut av den handlingslammelsen før alle ansvarlige norske partier samler seg om å løfte MÅLET for klimapolitikken ut av den politiske kampen ved å bli enige om kutt i klimautslippene som virkelig kan bety noe. Slik at vi i stedet kan sloss om midlene som skal brukes. Slik at den som ikke vil rense gasskraftverk, må foreslå noe annet som reduserer klimautslippene like mye. AV DAG SEIERSTAD Artikkelen har stått på trykk i Klassekampen.

Venstre Om nr. 5/2006

13


Organisasjonsnytt

Opplæring:

Organisasjonsfondet:

I løpet av vinteren/våren i år gjennomførte tre fylkeslag prøveprosjekter på lokallagskurs for å finne fram til en best mulig måte å avholde slike kurs på. Etter at disse kursene tidligere har vært avholdt i sentral regi i Oslo, ville vi se på om det kunne bli vel så godt utbytte ved at fylkene selv arrangerte. Det ble full klaff. De tre kursene ble evaluert og satt sammen ut fra de forskjellige opplegg fylkene hadde og dermed sitter vi igjen med en mal som nå er et godt redskap for de som vil gjennomføre slike kurs. Og det har vi anbefalt alle fylker å gjøre en gang pr. år.

Bevilgninger fra fondet dette året har stor sett dreid seg om aktiviteter på fylkesnivå. Og det har ikke akkurat vært noe toppår. Vi håper at flere lokallag ser på fondet som den ressurs det utgjør, og planlegger mer aktivitet med støtte fra oss sentralt, neste år.

Videre jobbes det nå med å gi et tilbud til nye folkevalgte etter valget neste høst. I påvente av KS sin omlegging av sine kurs for nye kommunestyrerepresentanter, forbereder vi organisering av den delen som tar for seg SV-politikerens rolle. Målet er at alle som blir valgt inn på SVs lister skal få tilbud om en partiopplæring i den nye situasjonen som folkevalgt. Et nytt prosjekt som planlegges for neste høst, og som det er avsatt penger til, er en type introduksjonskurs hvor nye medlemmer skal få innføring i rettigheter og plikter man har som SV-medlem. Vi prøver å finne fram til måter å arrangere slike kurs på, slik at de passer både på fylkes og lokallagsnivå.

14

Venstre Om nr. 5/2006

Akkurat i disse dager bevilger vi ekstra penger for å bidra til at vi får opp så mange lister som mulig til valget neste år.

Lagssekretærsamling: Hvert år arrangeres to lags-sekretærsamlinger for ansatte i fylkes- og lokallag. Hovedtema på siste samling i november var valgkamp- og valgkampforberedelser. Valgkamprådgiver Audun Herning hadde hovedansvar for denne bolken og alle som var til stede er nå samkjørt og godt i gang med valgkampforberedelsene.

Kontingenten:

Vi gjennomgikk planene for opplæring neste år, hadde opplæring i datasystemer og diskuterte fylkessekretærrollen og forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker i fylkene.

Siste betalingspåminnelse for medlemskontingenten 2006 ble sendt ut i november og vi oppfordrer medlemmer som ikke har betalt i år til å betale denne. Har du spørsmål rundt medlemskap eller kontingent er det bare å ta kontakt med oss, enten på epost medlem@sv.no eller på telefon 21933300.

Vi hadde også noen politiske temaer, blant annet en kveld med Henriette Westhrin, som med smittende engasjement og entusiasme, la ut om utfordringer og hva regjeringen har oppnådd på miljøvernområdet.


Debatt

Gi oss de beste blant dere Før kom det fra høyresiden. Nå høres det også fra venstresiden en bekymring for om vi har nok arbeidsfolk til å tjene oss på sykehjemmet. Organiseres arbeidslivet godt nok i kommunebudsjettene? Finanspolitisk talsperson i SV, Heikki Holmås, foreslo i høst at vi kan lære av Canada. De slipper inn unge og velutdannede, mens eldre og ufaglærte stenges ute. Arbeidsministeren fulgte opp forslaget som Høyre lenge har ment. Gradvis har også sosialister gått over til å snakke om hvordan alle vi kan få best service av alle dem.

Men vi endrer ikke vårt arbeidsliv til det bedre ved å tappe andre land for faglært arbeidskraft de trenger selv! Regjeringen er støttet av faglærte og fagorganiserte som forventer noe annet. Vi forventer sosial utjevning og en lenge varslet oppgradering av omsorgsyrkenes status slik at flere kan velge dem og holde ut i dem. Sykepleierforbundet har dokumentert at halvparten av de nyutdannede får deltidsstillinger og 41 prosent av alle sykepleiere arbeider deltid. Av disse gjør 38 prosent det ufrivillig! Min bydel Alna i Groruddalen er Norges 14. største «kommune» om vi ser på innbyggertallet. Her er det 2500 ansatte, men bare 1600 årsverk. Hvor mange undersysselsatte hjelpepleiere skjuler det seg her?

Det er mye godt å si om regjeringens politikk for arbeidslivet. Svekkelser av arbeidsmiljøloven ble reversert, tiltak mot sosial dumping er iverksatt og forsøksordninger med 6-timersdag skal i gang. Det snakkes om likelønn, kommisjon er nedsatt. Regjeringen har ambisjoner.

Vi trenger kommuneøkonomi som gir råd til hele stillinger for alle som vil og satsing på arbeidsmiljø når vi budsjetterer lokalt. Det er det sosialistiske svaret som både gir rettferdig og solidarisk samfunnsutvikling og sikrer oss alle den nødvendige omsorg på sykehjemmet og der vi ellers trenger det.

FOTO STIG WESTON

Våre visjoner er å utjevne klasseskillene – ikke å øke dem. Vi må rekruttere til de viktige omsorgs- og tjenesteytende yrkene ved å gjøre yrkene mer attraktive. Stadige kutt og omstillinger i offentlig sektor har motsatt effekt. Utviklingen i arbeidslivet i feil retning har gitt 700 000 som er utenfor.

Med kameratslig hilsen Ingunn Gjerstad Leder Alna SV og medlem i SVs kvinnepolitiske utvalg

En progressiv familiepolitikk? Invitasjon til debatt På siste kvinnepolitiske landssamling i SV ble det drøftet om partiet bør ha en mer utarbeidet familiepolitikk. Det var noe ulike syn, men mange mente vi ikke må overlate «familien» til borgerlige krefter, men arbeide bevisst for en progressiv familiepolitikk her til lands. Landssamlinga inviterer derfor til diskusjon om en progressiv sosialistisk politikk vedrørende familien. Hva skal kjennetegne en slik politikk? Formene skifter, men det vi kaller «familie» er viktig for kjærlighet, oppvekst og aldring, omsorg og økonomi. Hvordan ulike familieformer fungerer, bestemmes i stor grad av samfunnet rundt, av lover, arbeidsliv og velferdstilbud. SVs familiepolitikk kan ikke ha som mål å utvikle en bestemt familieform, men ta sikte på å legge de samfunnsmessige forhold til rette slik at mennesker kan inngå i familie hvis de ønsker det, og at viktige menneskelige behov blir ivaretatt. Grunnlaget må være et sosialistisk menneskesyn: Fra enhver etter evne – til enhver etter behov. SVs kvinnepolitiske landssamling gikk ikke detaljert inn

på konkrete familiepolitiske tiltak, men drøftet visjoner og prinsipper for politikken. Debatten om tiltak bør foregå lokalt og inngå som en del av partiets programarbeid. Grunntrekk i en radikal og progressiv familiepolitikk er skissert i et debattgrunnlag som SVs kvinnepolitiske utvalg har lagt ut på utvalgets hjemmeside (se www.sv.no). Her tas blant annet opp følgende punkter: – For at kvinner skal kunne ha en selvstendig rolle i familien på linje med menn må de være yrkesaktive og ha inntekt. Likestilling i arbeidslivet er sentralt. – Faglig kamp må til for å sikre ansatte rett og mulighet til samvær med familie (kortere arbeidsdag, mer fleksibel arbeidstid, omsorgspermisjon for begge foreldre osv).

– Økonomien til familier med barn må sikres, uansett familieform. Dette må skje ved høyere lønn for lavtlønnsgrupper, skatte- og trygdepolitiske tiltak (som barnetrygden) samt ulike støtteordninger, men ikke en kontantstøtte som fører til at barn holdes borte fra et barnehagetilbud de har bruk for. – Boligområder må gi rom for ulike familieformer og kontakt mellom forskjellige grupper. – Barnehagetilbud av god kvalitet er vesentlig for at alle barn skal lære, utvikle seg og knytte sosiale bånd. – Eldre må få mulighet til en verdig alderdom og nærhet til sine kjære uten å måtte være til byrde for familien når det gjelder praktisk hjelp og omsorg.

– Det må være frihet for alle til å inngå eller ikke inngå ekteskap. – Menn og kvinners reproduktive rettigheter og helse må sikres, inkludert rett til selvbestemt abort for kvinner.

Oddrun Remvik Leder for kvinnepolitisk utvalg

Venstre Om nr. 5/2006

15


Reiser du med åpne ører blir du vis 29. november fylte Torild Skard 70 år. Hun begynte i Sosialistisk Studentlag i Oslo i 1956. 60 år senere er hun fortsatt aktiv, nå i SVs kvinnepolitisk utvalg.

Dråpen er liten, men kan uthule steinen Allerede på gymnaset startet Torild Skard sitt engasjement. Hennes innsats for internasjonalt samarbeid, som har preget hele hennes liv, gjorde at hun ble aktiv i FNsambandets ungdomsgruppe. På studietur i Frankrike ble hun sosialist. – Jeg har alltid vært på parti med de svake og på studieferd i Frankrike, der klasseforskjellene var store og iøynefallende, ble jeg sosialist, sier Skard. På Universitetet i Oslo ble hun med i Sosialistisk Studentlag. – Laget soknet til Arbeiderpartiet og vi stod på partiets prinsipprogram, men partiet tålte ikke radikal kritikk og ekskluderte hele studentlaget i 1959, sier Skard. Skard var da leder for studentlaget. Hun satt også med i redaksjonskomiteen for Orientering og var med da SF ble stiftet i 1961 og senere SV i 1975. – Vi måtte ha et alternativ til Arbeiderpartiet, et demokratisk og sosialistisk parti med vekt på rettferd, miljø og fred, påpeker hun.

Ingen kvinnekamp uten klassekamp, ingen klassekamp uten kvinnekamp! I Skards CV er parentesen «(Første Kvinnelige)» en gjenganger. Hennes innsats i kvinnekampen har vært banebrytende. Hun var blant annet Norges første Lagtingspresident og UNESCOs første direktør med ansvar for kvinnenes stilling. Hun satt i SVs kvinnepolitiske utvalg på begynnelsen av 70-tallet og har vært kvinnepolitisk nestleder i SV siden 2003. Det er mye

erfaring man i dag nyter godt av i SVs arbeid med kvinnepolitikk. Til tross for mye gjort er Torild Skard fortsatt utålmodig. – Det var mer intens aktivitet på 70-tallet. Vi ble trukket mer inn i de løpende sakene på Stortinget i viktige spørsmål som selvbestemt abort, likestillingslov og barnehagelov. Nå kaller SV seg for et feministisk parti, men det står atskillig igjen før feministisk tenking gjennomsyrer partiets politikk på alle områder, sier Skard.

Hvis jeg var Kristin . . . Hanne Kristin Wolden (21), fra Lillehammer Nestleder i Sosialistisk Ungdom Hvorfor blei du med i SV? – Fordi jeg i en valgkamp seint på 90-tallet så en SV-annonse med overskriften ”Vi skal bygge bruer mot rasisme slik Vålerenga gjør”. Vålerengatilhenger som jeg er, klippa jeg den ut og meldte meg inn. Hvem vil du helst verve som SV-medlem? – Anne Kat Hærland. Eller John Carew. Eller morfar, men det nytter ikke. Hvilket standpunkt er du mest uenig med SV i? – Jeg vil kriminalisere horekunden. Snart vil nok partiet det også.

16

Venstre Om nr. 5/2006

Hvis SV var et dyr, ville det vært...? – På sitt beste: En jakthund. Menneskets beste venn - sporer opp fienden når det trengs. – På sitt verste: En gammal skravlepapegøye. Hvis jeg var Kristin ... ... ville jeg forsikret meg selv og omverdenen om at jeg overhodet ikke har lyst til å leke sammen med KrF, representert partiet på damenes cupfinale, og punga opp øremerka tilskudd til alle lokale ungdomskulturhus. Også hadde jeg nok sniki til meg litt mer ferie enn den dama har.

Sammen er vi dynamitt! Dersom Torild fikk en time til disposisjon i beste sendetid på NRK TV ville hun ha brukt den på å formidle internasjonal solidaritet og forståelse. – Jeg ville laget et bredt program om afrikanske kvinner og barn for å vise deres kreativitet og styrke, samt mangfoldet i kulturen deres, for å øke vår forståelse og respekt for Afrika sør for Sahara, sier Skard. Hun synes ikke det er vanskelig å opprettholde engasjementet. – Nei. Det er all grunn til å engasjere seg mer, ikke mindre, avslutter Skard. TEKST OG FOTO JANNE NYHUS


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.