vom0206

Innsamlingsaksjon 1. mai:

Audun Lysbakken:

Washingtons mareritt:

Årets innsamling går til palestinske flyktninger.

Tar Frp på alvor.

Den røde bølgen i Latinamerika

Side 3

Side 4 - 5

Side 4 - 5

Venstre Om nr. 2/2006

Foto: Stig Weston/sv

Medlemsblad for Sosialistisk Venstreparti

Gratulerer med 1. mai!

B

Returadresse: SV, Akersg 35, 0158 Oslo

SOSIALISTISK VENSTREPARTI

Akersg 35, 0158 Oslo – Tlf: 219 333 00 Faks: 219 333 01

Leder

Xxxx Årets 1. mai-innsamling

Gratulerer med dagen!

For første gang i historien skal SVere over hele landet feire første mai som medlemmer av et regjeringsparti. Det gjør vi med en radikal regjeringserklæring i ryggen. Soria Moria-erklæringen er et klart brudd med den markedsliberale politikken som gjennom mange år har gitt Norge økt privatisering, et mer brutalt arbeidsliv og mindre folkevalgt kontroll. Nå er det hele arbeiderbevegelsens oppgave å sørge for at regjeringserklæringens radikale mål om fordeling, demokrati og internasjonal solidaritet settes ut i livet. Får vi det til, vil det være til inspirasjon for venstresiden over hele Europa.

Årets 1. mai innsamling går til palestinske flyktninger og deres kamp for å vende tilbake til eget land.

Et av de radikale målene i regjeringsplattformen, er at den skal bidra til forsøk med sekstimersdagen i samarbeid med partene i arbeidslivet. Sekstimersdagen har blitt latterliggjort av høyresiden som en reform det er umulig å gjennomføre. Nå skal vi vise at det er løgn. SV arbeider for at folk skal kunne være i full jobb helt fram til pensjonsalderen. Da nytter det ikke å svinge pisken slik den forrige regjeringen gjorde. Vi må tvert imot få på plass reformer som gjør arbeidslivet mer levelig. En arbeidstidsreform vil bety enormt mye for alle dem som sliter seg ut i et stadig tøffere arbeidsliv. Du kan støtte kravet på årets første mai.

Sekstimersdagen vil ikke minst være et stort løft for kvinner i lavtlønnsyrker. Fortsatt tjener kvinner mye mindre enn menn.

Kvinners månedslønn utgjorde i gjennomsnitt knappe 84 prosent av menns i 2002. I 2004 krevde SVs landsstyre at en likelønnskommisjon måtte nedsettes for å gjøre noe med de store lønnsforskjellene. Dette kravet fikk vi støtte for i regjeringserklæringen. Vi jobber nå for å gjennomføre dette tiltaket, som ett viktig bidrag i kampen for mindre lønnsforskjeller mellom kvinner og menn.

Soria Moria-erklæringen slår fast at regjeringen vil motarbeide et tjenestedirektiv som fører til sosial dumping, og at reservasjonsretten i EØS-avtalen vil vurderes brukt hvis særlige viktige norske interesser trues av rettsakter som planlegges innlemmet i EØSavtalen. SV mener tjenestedirektivet slik det nå ser ut, vil øke faren for sosial dumping og true viktige norske interesser. Vi er redd direktivet vil føre til en svekkelse av norske velferdsordninger, og true norske lønns- og arbeidsvilkår. Jeg håper så mange som mulig bruker årets første mai til å si et klart og tydelig nei til EUs tjenestedirektiv og sosial dumping.

Første mai er arbeiderbevegelsens internasjonale kampdag. Det er en dag for å vise solidaritet på tvers av landegrenser, med alle

Støtt de palestinske flyktningene!

dem som kjemper for frihet, likhet og rettferdighet under langt vanskeligere vilkår enn oss. Vi har valgt å bruke vår årlige solidaritetsaksjon til å støtte palestinske flyktningers rettigheter under israelsk okkupasjon. Du kan lese mer om innsamlingsaksjonen på neste side, og vi håper du vil bidra. I dagens vanskelige situasjon i Midt-Østen, trenger kampen for fred og menneskerettigheter vår støtte mer enn noen gang.

Årets innsamling går til organisasjonen Badil. Dette er et senter for flyktningrettigheter som siden 1998 har arbeidet med palestinere som er blitt fordrevet fra sine landområder av Israel.

Organisasjonen, som er basert i Betlehem på Vestbredden, arbeider blant annet i forhold til flyktningers juridiske rettigheter til jord og hus. De har kontakter med Israelske og internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner. Badil spiller en viktig rolle lokalt og internasjonalt med å sette det palestinske flyktningespørsmålet på dagsorden.

Mer enn 700 000 palestinere ble tvunget på flukt da staten Israel ble opprettet i 1948. Da krigshandlingene var over stengte Israel grensene og de som hadde flyktet i frykt for sine liv møtte stengte grenser da de ville ta seg tilbake til sine hjem. Badil arbeider for at flyktningene skal få rett til å delta i fredsforhandlinger om sin framtid og rett til å dra tilbake til sine hjem. Ifølge FN- resolusjon 194 har palestinske flyktninger rett enten til å returnere til sine hjem, eller til å motta kompensasjon om de heller ønsker det.

Retten til retur er en individuell rett som ikke kan forhandles kollektivt.

Badil arrangerer offentlige møter og debatter om det palestinske flyktningespørsmålet i palestinske byer, landsbyer og flyktningeleirer – slik at flyktningene selv skal få komme til orde. De arbeider med opplæring av talspersoner for flyktningebefolkningen og de støtter grasrotsorganisasjonene i flyktningeleirene. Organisasjonen arrangerer også kurs og ulike former for bevistgjøringsprosjekter i Israel. Formålet med disse er å gi den jødiske befolkningen i Israel kunnskap om de palestinske flyktningenes situasjon og rettigheter fra flyktningenes perspektiv.

Badil bruker media aktivt både i de palestinske områdene, i Israel og internasjonalt. I samarbeid med en palestinsk organisasjon i Israel arrangerer de reiser for flyktninger og internt fordrevne tilbake til ruinene av det som en gang var deres landsbyer før 1948.

Palestinske flyktningekvinner blir også mobilisert til deltagelse og lederutvikling. Alle Badils prosjekter er basert på fredlige midler og dialog. Du kan lese mer om organisasjonen på: www.badil.org Av Arun Ghosh

Generasjoner i eksil: Palestinske flyktninger i Mar Elias-leieren i Libanon Foto: Lars petter hennie/norsk folkehjelp

Kreditering: Forsiden på forrige Venstre Om var kreditert Norsk Folkehjelp men navnet til fotografen hadde falt ut. Han heter Mohammed Omer.

Innsamlingsaksjonen

VENSTRE OM. Medlemsblad for Sosialistisk Venstreparti. Adresse: Akersgata 35, 0158 Oslo. Telefon: 219 333 00. Ansvarlig redaktør: Edle Daasvand Redaktør: Arun Ghosh. Redaksjon: Lars Kolltveit, Elin Bakke-Lorentzen, Eugenia Tapia, Mona Mortensen Krane og Monika Andersen. Opplag: 10.000.

Venstre Om nr. 2/2006

Skjer i samarbeid med Norsk Folkehjelp. Bli med og gjør årets 1.mai aksjon til et bevis på Norges fortsatte støtte til palestinerne. Ta kontakt med Norsk Folkehjelp lokalt for utdeling av bøsser.

Klistremerker for bøssene og 1.mai klistermer-

ker fåes på forespørsel fra partikontoret. Det vil bli sendt ut en løpeseddel med informasjon om innsamlingsformålet til alle lokallag for oppkopiering lokalt. Disse løpesedlene er det greit å ha med når man er bøssebærer. Kontaktperson i Norsk Folkehjelp: Ingunn Larsen tlf: 22 03 77 00.

Kontonummer for innsamlingen er:

90010876000 og merkes 1.mai/Palestina. For hver 10,-krone som samles gis 100,- kroner til Palestina! Dette er fordi Norad krever en egenandel på 10 % når de gir Norsk Folkehjelp bidrag til disse prosjektene.

Venstre Om nr. 2/2006

Intervju med Audun Lysbakken

Intervju med Audun Lysbakken

Tillitsmannen Audun Lysbakken på plass som SV-nestleder - Det viktigste er å gjennomføre Soria Moria-erklæringen - Partiorganisasjonen må styrkes og skoleres - Frp må bekjempes gjennom sosiale løsninger for folk flest

"En god tillitsmann må derfor under alle forhold, i sin private som i sin offentlige opptreden, huske sitt ansvar og sine forpliktelser overfor den organisasjon og de kamerater som har valgt ham”.

Ordene tilhører Einar Gerhardsen, og er hentet fra ”Tillitsmannen”. Men de kunne like gjerne kommet fra Audun Lysbakken, SVs ferske nestleder, som sitter på det lille kontoret sitt og forteller på gestikulerende bergensk om hvordan han vil være ”en lyttepost for grasrota i SV”.

- Det er utrolig viktig at vi ikke tenker oss regjeringsprosjektet som noe som handler om dem som sitter i regjeringskvartalet, men tvert imot noe hele partiet skal ha innflytelse over.

Regjeringsprosjektet er helt avhengig av at partiet styrker seg også på grasrota. Det er en jobb jeg brenner for. Etter årene med nesa i sakspapirer på Stortinget, har jeg lyst til å jobbe mer med folk.

Partiets mann

Etter fire år som yngstemann i Stortingets finanskomité, måtte Lysbakken forlate stortingskontoret etter SVs dårlige valg sist høst. Nå har han et spesielt ansvar for å være SVs røst på utsiden av Stortinget og regjeringskontorene. Partiets mann, med andre ord.

- Jeg ser meg selv som en lyttepost for partiorganisasjonen, og jeg har lyst til å bruke mye tid på å reise. Jeg har vært mye ute allerede, og har et mål om å nå innom alle fylkeslag i løpet av kortest mulig tid. Jeg gleder meg til å bli bedre kjent med partiet, og til at partiet skal bli bedre kjent med meg. Det er bare å ta kontakt!

Nestlederen er opptatt av at en sterk partiorganisasjon er en forutsetning for å lykkes i regjering.

- Jeg vil få fart på samspills- og forankringsprosessen i partiet, slik at vi kan få grasrota til å høres helt inn i regjeringskontorene. Skal vi lykkes med det, må partiorganisasjonen rustes opp. I den situasjonen SV er i nå, er det viktigere enn noen gang å ha mange og gode bein å gå

Venstre Om nr. 2/2006

på, fortsetter Lysbakken, og lister opp noen av utfordringene framover.

- Et skikkelig skoleringstilbud må på plass. Så er det avgjørende å få de viktigste politiske debattene ut i hele partiet. Blant annet skal vi ha en stor debatt knyttet til SVs prinsipprogram. Ikke minst kommer vi til å satse svært mye på å opprettholde antallet lister og lag fra forrige kommunevalg, så den svært viktige jobben SVere over hele landet gjør lokalt kan fortsette.

Kamp for økt demokrati

Politisk er ikke Lysbakken i tvil om hva som blir den viktigste utfordringen de neste årene.

- Politisk er den største og viktigste utfordringen å virkeliggjøre Soria Moria-erklæringen.

Vi må ikke glemme at regjeringserklæringen er en stor seier for oss, og ligger lenger til venstre enn det de fleste hadde trodd var mulig. Det er en erklæring som inspirerer venstresiden i andre europeiske land, siden den representerer et klart og tydelig brudd med markedsliberalistisk tenkning. Når Soria Moria blir virkeliggjort, skal vi i SV være stolte. Det kan gi mange, også utenfor Norge, troen tilbake på at politikk nytter.

Den rødgrønne regjeringen er også et ideologisk prosjekt, understreker Lysbakken. Og i bunnen ligger spørsmålet om demokrati.

- For meg er sosialisme først og fremst folkestyre.

Vårt store, langsiktige prosjekt er å utdype og styrke demokratiet, både det politiske og det økonomiske. I arbeidsprogrammet for 20052009 vedtok vi en rekke radikale programpunkter knyttet til direkte demokrati og arbeiderstyrte bedrifter. Skal vi hindre økt markedsmakt, er det avgjørende at flere mennesker involveres i politiske avgjørelser. Vi må rett og slett skape et demokrati flere føler ansvar for gjennom større nærhet til beslutningene som tas, mener Lysbakken. Samtidig etterlyser han tydeligere partier på venstresida.

- Den avmaktsfølelsen mange har i forhold til politikk i dag, gjør at mange føler det spiller liten

rolle om det er den politiske eliten eller markedet som bestemmer. Det er venstresidas oppgave å bringe politikken nærmere folk, og vise politikkens konsekvenser i hverdagen. Et konkret tiltak jeg skulle ønske noen SV-kommuner kunne jobbe mer med, er deltakende budsjettering. Når lokalsamfunn i Brasil klarer å involvere hundre tusen innbyggere i budsjettprosessen, burde vi få det til her i Norge også hvor ressursene er større.

krigføring i Irak var massiv. Skal et rødgrønt regjeringsprosjekt lykkes, er slik folkelig støtte i viktige saker helt nødvendig. Flertallsregjeringen er jo også et ideologisk prosjekt. Nå kan vi sette punktum for 25 år med markedsliberalisme og ta de første skrittene i en annen retning. Dette kunne aldri ha skjedd i en ren sosialdemokratisk regjering. Det er SV som er garantisten for en slik snuoperasjon, slår Lysbakken fast.

Den ferske nestlederen tilhørte lenge dem som var skeptisk til et regjeringssamarbeid med Arbeiderpartiet. Før valget i fjor følte han likevel at tida var inne.

Ta Frps velgere på alvor

- Når jeg ombestemte meg, hang det sammen med det jeg opplever som et politisk klimaskifte i Norge. Det har skjedd en klar venstredreining i opinionen, som sammen med SVs økte selvtillit etter valget i 2001 gir oss langt bedre forutsetninger for å sitte i regjering enn for bare noen år siden. I dag er et klart flertall av folk i Norge mot privatisering, og motstanden mot USAs

Fra han ble valgt som nestleder i november i fjor og fram til han tok plass i partiledelsen i februar, tok Lysbakken et par måneders time out i Paris.

Der ble han vitne til økende konflikt mellom marginaliserte minoritetsrgrupper og den politiske eliten.

- Stemningen i Frankrike er preget av politisk polarisering og sosial uro. Det er en situasjon som gir muligheter både for venstresiden og for ekstrem høyrepopulisme. Urolighetene i

Frankrike kan forstås på to måter: Som en religions- og kulturkamp, eller som et resultat av en feilslått markedsliberalistisk politikk som skaper sosiale problemer og konflikter, ikke minst blant minoritetene. Med den første tolkningen skaper vi grobunn for en Le Pen eller Siv Jensen. Med den andre forståelsen åpner vi rommet for venstresidas løsninger, mener Lysbakken.

- Det er nok ikke én enkelt forklaring på Frps framgang, men jeg tror Frps velgere kan deles i to: På den ene siden vulgære liberalister som ønsker mørkeblå politikk. På den andre siden lavtlønte, frustrerte velgere som stemmer Frp i protest mot en urettferdig samfunnsutvikling. Disse velgerne er det vi på venstresiden som burde fange opp.

Vår oppgave er å ta dem på alvor og ikke bidra til å demonisere deres valg. De kan vinnes tilbake, hvis vi viser at vi kan sikre større sosial trygghet.

- Det beste bolverket mot økt fremgang for Frp, er at den rødgrønne regjeringen virkeliggjør Soria Moria-erklæringen. Bare et tydelig radikalt alter-

nativ med politisk vilje til en ny, sosial kurs, kan sikre fortsatt rødgrønt flertall i 2009, avslutter en engasjert Lysbakken.

Teskt: Lars Kolltveit Foto: Arun Ghosh

Audun Bjørlo Lysbakken (28) Født og oppvokst i Bergen Bystyremedlem i Bergen 1999-2000 Nestleder i Sosialistisk Ungdom 2000-2002 Stortingsrepresentant for Hordaland 20012005 Erstattet Øystein Djupedal som SVs nestleder i november 2005, med virkning fra februar 2006.

Blogg: www.rettvenstre.no

Venstre Om nr. 2/2006

Venstresidens frammarsj i Latin-Amerika

Venstresidens frammarsj i Latin-Amerika

Deltakende budsjettering;

Venstresidens våpen for økt deltakelse? ”Målet vårt med deltakende budsjettering er å bedre lokale forhold og øke deltakelsen i lokaldemokratiet. Vi vil skape engasjement og forståelse for lokale forhold,” forklarer Jesus Crespin Campos. Campos er prosjektleder for deltakende budsjettering i kommunen Apopa i El Salvador.

Deltakende budsjettering er en metode tatt i bruk av venstresiden i Latin-Amerika for omfordelingen av goder og konsolidering av demokratiet.

Metoden har røtter i Brasil og ble tatt i bruk allerede i 1990 av Arbeiderpartiet (PT) i byen Porto Alegre.

Søsterpartiene til SV, URNG (Unidad Revolucionaria Nacional Guatemalteca, Guatemala) og FMLN (Frente Farabundo Marti para la Liberación Nacional, El Salvador) har høstet gode erfaringer ved å bruke deltakende budsjettering. De bruker metoden som et instrument for å oppnå større lokal deltakelse, mer rettferdig fordeling av goder og økt forståelse for lokalpolitikk.

Kan SV ha noe å lære av erfaringene URNG og FMLN har gjort? URNG og FMLN forteller at forutsetningen for en vellykket prosess er politisk vilje og visjon for prosjektet. De politiske lederne må ha klare målsetninger og vite hvordan de skal nå gode resultater. Samtidig er det også viktig å skape entusiasme for prosjektet. Skal deltakende budsjettering være demokratisk må man sikre bred, stabil og høy deltakelse. Derfor er det viktig at de politiske lederne dedikerer tid og innsats i oppstartsperioden.

Bolivias president, Evo Morales. Foto: EPA/SCANPIX

Det feier en rød bølge over Latin-Amerika, og Bush skjelver visstnok i buksene. ”Jeg er Washingtons mareritt” skal presidenten i Bolivia, Evo Morales, ha uttalt. 2006 kan vise seg å bli et eneste langt mareritt for USA, ved årets slutt skal man ha kommet seg igjennom hele elleve valg i Latin-Amerika, og mye tyder på at venstresiden kommer styrket ut.

Erfaringer fra organisering

På den organisatoriske siden må man ha en plan for hvordan kommunen skal deles opp i geografiske soner. Dette for å sikre at deltakerne blir gruppert på en logisk og praktisk måte. Man må også bli enige om hvordan vedtak skal tas. Skal det være et representativt råd, eller skal øverste organ være et allmøte? Allmøte er det som ligner mest på direkte demokrati, men dette kan føre til skjev representasjon. Smal rekruttering som kan føre til økt makt av allerede godt organiserte grupper. Men URNG påpeker at det også kan oppstå andre negative utilsiktede sider ved deltakende budsjettering. Misbruk av informasjon eller at partipolitiske interesser går foran lokalsamfunnets velferd er eksempler på dette.

I tillegg til informasjon om organiseringen av prosjektet trenger deltakerne tilgang til informasjon om planer og sosioøkonomiske analyser fra kommunen. Dessuten trenger deltakerne kjennskap til finansieringsplanen og til budsjettet. For at deltakerne skal ha forutsetningene til å kunne

Venstre Om nr. 2/2006

Washingtons mareritt

Lokal deltakelse: En lokal leder informer deltakere fra en annen sone om de lokale utfordringene og planlagte prosjekter.

Foto: Sarah Malling

ta beslutninger er det veldig viktig å skolere og informere deltakerne godt.

Det er også viktig at kriteriene for hvordan et prosjekt evalueres er tydelige. Hva skal vektlegges for at et prosjekt skal bli prioritert? Hvordan skal forslag presenteres og hvem kan stille forslag? I El Salvador var noen av kriteriene; i hvilken grad prosjektet nådde en bredest mulig målgruppe, at prosjektet var finansierbart og at prosjektet hadde stor støtte lokalt.

Når et prosjekt er valgt, er det viktig at det fin-

nes et organ som har ansvar for gjennomføringen av prosjektet og at det finnes en kontrollkomité som har ansvar for å kontrollere bruk av midler.

De prosjektansvarlige i FMLN og URNG er helt enige om at den viktigste faktoren for en vellykket prosess er realistiske forventninger, god planlegging og rom for fleksibilitet.

Av Sarah Malling

Over hele Latin-Amerika protesteres det mot frihandelsavtaler med USA, så det er ikke rart den amerikanske regjeringen uttrykker bekymring for den politiske venstrevinden som blåser over kontinentet. Tilbakevendende protester har forsinket signeringen fra flere land av frihandelsavtalen, Free Trade Area of the Americas, eller ALCA som det forkortes til på spansk.

Heller ikke rene bilaterale avtaler er enkle å få til for USA. Regjeringsalliansen i Uruguay, Frente Amplio, er en av flere røde regjeringer som har sagt nei til bilateral handelsavtale med USA. Med stadig flere regjeringer i aksen sentrum – venstre får USA en tøffere kamp for å få gjennomslag for sine interesser i regionen. Det er en økende tendens til at landene i sør heller satser på handelssamarbeid seg i mellom framfor å binde seg opp til en asymmetrisk handel med USA involvert.

Bolivia

I Bolivia kom Morales til makten rett før jul i fjor med 54 % av stemmene. Det er det tredje presidentvalget den tidligere kokaplukkeren stiller i.

Morales gjorde seg raskt bemerket med et ønske om å legalisere deler av kokaproduksjonen i landet.

Morales kjemper for kokaproduksjonen som retter seg mot bruk av kokablad i medisin, men også for såkalt ”tradisjonelt bruk”. Hovedmålsetningen for Morales er å sikre en nærmere kontakt mellom folket og de folkevalgte og et stort arbeid er

satt i verk for at landet skal få en ny grunnlov.

Den nye grunnloven skal sikre urbefolkningen større innflytelse og sikre naturressursene i landet hvor olje og gass forvaltningen er spesielt viktig.

Morales ønsker å nasjonalisere landets naturgassressurser som i dag eies av multinasjonale selskap.

Alternativet er å skattelegge dem kraftigere, men ingen av delene faller i god jord hos USA. Brasil

I Brasil har Presiden Luis Inacio Lula møtt en god del problemer. Lula har opplevd avsløringer om korrupsjon i egen regjering og skuffelse fra de sosiale bevegelsene over at hans regjering ikke har klart å bekjempe fattigdommen. I oktober er det et nytt presidentvalg og selv om Lula foreløpig ikke vil avsløre om han er kandidat eller ikke, viser meningsmålingene at han kan se fram til en ny periode som president. Hvis Brasil har blitt sett på som landet som har kjørt en ”ansvarlig” økonomisk politikk, vil mange hevde at Venezuela ikke har det. Hugo Chavez bruker villig vekk av landets oljepenger i kampen for å bekjempe fattigdom og for å gi folk tilgang til helsetjenester og utdanning.

Chavez henter støtten fra de fattige og det er nettopp de som tjener mest på politikken han fører. I desember er det nytt president valg i Venezuela, og Chavez ligger an til å vinne valget atter en gang.

Chile

Chiles nye kvinnelige president, Michelle Bachelet, har satt sammen en regjering bestående av like mange kvinner som menn. Bachelet er fra sosialistpartiet og sentrum-venstre-alliansen Concertación, som har hatt makten siden 1990.

Bachelet vant andre runde i presidentvalget med 53,5 % av stemmene. Kristin Halvorsen var til stede på vegne av den norske regjeringen da Bachelet ble tatt i ed og uttalte til norsk presse at Bachelet framsto som en kvinne av og for folket.

SV-lederen oppfattet Bachelet som en troverdig politiker med det politiske programmet hun har lagt fram for valgkampen.

Men, ingen trend uten unntak. Colombia ser ut til å være et land hvor høyresiden fortsetter å gjøre sterke valg. Ved kongressvalget i mars fikk partiene som støtter opp om President Uribe flertall i Nasjonalforsamlingen. Uribe har passet på og endret loven slik at det blir lovlig for en president å sitte i to perioder. Alt tyder derfor på at han sikret seg makten for en ny periode. Uribe er sterkt høyreorientert og er kjent for sin harde linje mot geriljaen i landet. Alle former for dialog og fredelig løsning er satt til side og Uribe satser på en militær løsning på konflikten med geriljaen i landet.

El Salvador

Heller ikke i El Salvador har venstresiden ved FMLN greid å stå i mot kreftene fra høyresiden.

Alianza Republicana Nacionalista (ARENA) ble det største partiet i valget, og utkonkurrerte Frente Farabundo Martí para la Liberación Nacional (FMLN) både i antallet parlamentsmedlemmer og kommuner de vant maktene over. I El Salvador har man et system for kommunevalgene der vinneren tar alt. Likevel er de røde fremtredende i hovedstaden og en rekke andre byer der det er rødt flertall. I El Salvadors naboland, Nicaragua, stiller den gamle sandinisten og revolusjonshelten Daniel Ortega som presidentkandidat ved valget i november. Blir det en avslutning på året med en rød regjering i det ellers så blå Mellom-Amerika?

Den røde politiske bølgen over Latin-Amerika viser at demokratiet på kontinentet er forsterket og at grasroten blir stadig viktigere for politikken. Det er stort at Bolivia har fått Latin-Amerikas første president med urfolksbakgrunn og at Chile har fått Latin-Amerikas andre kvinnelige president. I Norge har vi fått en regjering som ønsker økt fokus på Latin-Amerika. Erik Solheim lover at den rødgrønne regjeringa skal ha langt tettere kontakter til Latin-Amerika enn Bondevik hadde. De elleve valgene på kontinentet i år vil vise om Latin Amerika konsoliderer seg som det røde kontinentet i 2006.

Av Monika Andersen Venstre Om nr. 2/2006

Strategi mot høyrepopulismen

SV i regjering

- Solidaritet og mangfold henger sammen - Skal vi slå tilbake høyrepopulismen, trenger vi en langsiktig strategi. Vi må vekk fra en politisk fragmentering der alle saker sees uavhengig av hverandre, og over til en helhetstenking om sammenhengene i samfunnet. SV må skape en ny diskurs der våre argumenter om inkludering, frihet, demokrati og rettferdighet settes opp mot høyrepopulistisk tankegods, sier nyvalgt leder i Etnisk Likestillingsutvalg, Gülay Kutal.

Kutal har bakgrunn fra Etnisk Likestillingsgruppe i Oslo. Hun sitter i Fylkesstyret i oslolaget og i Landsstyret. Hun arbeider til daglig med utvikling av nettbaserte kommunikasjonsløsninger for organisasjoner og bedrifter. Hun er opprinnelig fra Istanbul, men er tydelig på at nasjonal bakgrunn bare er en liten del av hennes person.

- Jeg tror etnisk tilhørighet er en del av identiteten vår, men den trenger ikke å være den viktigste. Ting som at du er glad i å fiske, er sosialist eller er heterofil er nok langt viktigere for din identitet enn nasjonalitet – i hvert fall for min identitet, sier Kutal.

- En del av det å skape en ny diskurs i forhold til minoritetspolitikken, er å få fram at Norge i dag er en del av en globalisert virkelighet. Verdien av å ha folk med ulike språk og nasjonale bakgrunner er helt konkret. Dette dreier seg ikke om å aller nådigst slippe inn folk fra andre land for å være greie med dem, det handler om å gjøre landet vårt levedyktig i dagens verden, sier Kutal.

Hun skisserer raskt opp de viktigste oppgavene for det nye utvalget til SV: - Vi skal arbeide mot diskriminering og rasisme og for at minoriteter har de samme rettighetene som andre. Vi skal ta for oss innvandringspolitikk, flyktning- og asylpolitikk og inkluderingspolitikk. Vi skal rådgi og stå til tjeneste for partiet på alle disse områdene, sier hun.

- Den viktigste saken for oss i tiden framover vil være å jobbe med utlendingsloven. Her ligger det allerede en del gode føringer i Soria Moriaerklæringen. Vi skal øke antall kvoteflyktninger til 1.500 i året, og underholdskravet for familiegjennforening skal ikke gjelde for folk med asyl.

Vi mener i tillegg at man ikke skal ha et spesifikt beløp i forhold til underholdskravet for noen, og at familegjennforening må skje på selvstendig grunnlag, sier Kutal, som også er opptatt av å endre den såkalte treårsregelen.

- Treårsregelen medfører at kvinner blir værende i uverdige forhold for å bevare muligheten til å bli i landet. Nå er det også kommet et forslag om en 21-årsregel. Den innebærer at du må være 21 år gammel hvis du vil gifte deg med en person fra et visumland. Ideen er hentet fra Danmark, hvor en slik lov er innført. Argumentet for en slik ordning er at den skal forhindre tvangsekteskap. Forskning fra Danmark har imidlertid vist at dette ikke fungerer etter hensikten i det hele tatt. Vi mener at 18 år må være aldersgrensen for giftemål uansett nasjonalitet, noe annet er for-

Venstre Om nr. 2/2006

Har tanta di blitt FrP-velger?

Skal du på fest med regjeringstvilere? Vi har laget en oversikt over hva regjeringen gjør og leverer – for sinnets munterhet, og for å parkere enhver kritikk.

Noen hovedsaker: Mer penger til skolene

Regjeringen har økt de frie inntektene i kommunene med 5,7 milliarder. Det innebærer et kraftig inntektsløft for kommunene, som sikrer økt frihet til å løse viktige velferdsoppgaver i 2006 - ikke minst nye muligheter til å satse på skolen. Rundt en tredjedel av kommunenes frie inntekter går normalt til skolesektoren. Regjeringens økning i de frie midlene betyr økt kvalitet på opplæringstilbudet som elevene får.

De økte overføringene vil gjøre det mulig å ansette flere lærere, ta i bruk mer varierte undervisningsmetoder og kjøpe inn oppdatert utstyr og materiell til undervisningen.

Norske styrker ut av Irak

Det har hele tiden vært stor norsk motstand mot USAs folkerettsstridige invasjon av Irak. Ved nyttår ble de siste norske styrkene trukket ut av Irak og sendt hjem.

Forvaltningsplanen – sårbare områder skjermes mot olje

For første gang i Norge skal et havområde forvaltes på bakgrunn av et kunnskaps- og økosystembasert perspektiv. Forvaltningsplanen slår fast at en rekke sårbare områder i Lofoten-Barentshavet skal skjermes mot petroleumsaktivitet, bl.a. et belte på 65 km rundt Bjørnøya og ved polarfronten og iskanten. Lopphavet utenfor Vest-Finnmark skjermes ved at det ikke åpnes for ny oljeaktivitet i et belte på 50 km fra grunnlinja langs hele kysten av Finnmark (med unntak av ressursene rundt Snøhvit, Goliat og 3 lisenser gitt i 19. konsesjonsrunde). I et belte på 35 km fra kysten skal det ikke være noen oljeaktivitet. Eggakanten på Tromsøflaket og nordover og Lofoten og Vesterålen forblir lukket. Vesterålen skal ikke konsekvensutredes etter petroleumsloven, som mange ser på som et første skritt mot åpning. Lenger syd ved Møre-kysten, utenfor forvaltningsplanens havområde, gis det ikke oljelisenser i de fire blokkene utlyst av Bondevik regjeringen. Skipsleia for oljetransport flyttes fra 12 til 30 nautiske mil fra kysten, på grunn av faren for oljekatastrofer langs kysten. Det skal også etableres et økologisk overvåkingssystem.

Illustrasjonsfoto: Kristin Fagerlid/ny Tid

Barn, unge og utdanning Flere og rimeligere barnehageplasser

skjellsbehandling, slår Kutal fast.

1. mai er en dag for internasjonal solidaritet.

Lederen av SVs Etnisk Likestillingsutvalg mener solidaritet og mangfold henger nøye sammen.

- Jeg vil at solidaritetstanken og velferdssamfunnet skal være limet som holder det mangfoldige samfunnet sammen. Jeg håper Norge vil

utvikles til å bli en nasjon der mangfoldet blir en naturlig og selvfølgelig del av samfunnet, avslutter Gülay Kutal.

Av Arun Ghosh Foto: Kristin Fagerlid/Ny Tid

Regjeringen gjennomfører nå den største satsingen på barnehager noensinne. Maksprisen er redusert med 580 kr. per måned, til 2250 kr. Målet er 11 000 flere heltidsplasser i løpet av 2006. I 2005 fikk 10 451 flere barn plass i barnehage. Tallene er bedre enn forventet og indikerer at regjeringen er på god vei mot full barnehagedekning. I løpet av siste halvår er barnehagesatsene gått kraftig ned. Foreldrebetalingen falt i gjennomsnitt med 14 prosent fra august 2005 til januar 2006.

Ny rammeplan for barnehagene

Rammeplanen for barnehagene er et viktig dokument for å sikre barn et likeverdig barnehagetilbud av god kvalitet. Den nye rammeplanen fra

Kunnskapsdepartementet er mye tydeligere om barnehagens innhold og oppgaver og personalets ansvar. I den nye rammeplanen for barnehager heves bl.a. matematikk opp til et eget fagområde. Å sikre kvalitet i barnehagen er en viktig del av Barnehageløftet.

Bygger 600 nye studentboliger

Rett til fedrekvote seks uker etter fødsel

Regjeringen har opprettet fire treårige prøveprosjekter med lokale oppfølgingsteam for unge lovbrytere. Oppfølgingsteamene er et av tiltakene i handlingsplanen «Sammen mot barne- og ungdomskriminalitet» som har fokus på oppfølging av den enkelte unge lovbryter under 18 år. Målsettingen er både å forhindre at den enkelte utvikler en kriminell karriere og å beskytte omgivelsene.

Når et barn blir født, vil omsorgsbehovet ofte være ekstra stort de første ukene etter fødselen.

Regjeringen har derfor endret regelverket slik at fedre får rett til uttak av fedrekvote de første seks ukene etter fødselen. I denne perioden skal foreldre kunne motta foreldrepenger samtidig. Det vil bety mye for fleksibilitet og familiens valgfrihet.

Regjeringen sørger for 600 nye studentboliger fordelt på studiesteder over hele landet. Det er dobbelt så mange som i 2005, under Kristin Clemet.

Oppfølgingsteam mot barne- og ungdomskriminalitet

Oversikten fortsetter på neste side.

Venstre Om nr. 2/2006

SV i regjering

SV i regjering Sikrer gyteområder: Regjeringen verner sårbare områder mot leteborring i forvaltningsplanen, og sikrer viktige gyteområder. Det er viktig for fiskeriene våre langs kysten.

Til venstre ser vi Napp i Lofoten. IllustrasjonsFoto: Jógvan h. gardar/ny tid

Brems i privatskolene

For å stoppe veksten i privatskoler innførte Regjeringen en foreløpig stans i godkjenning av private skoler. Vi har med dette tatt på alvor de innsigelsene som har kommet fra mange fylker, hvor det bl.a er advart mot at det offentlige skoletilbudet vil bli dårligere dersom det opprettes mange privatskoler.

Tiltak mot uetiske meklere

Regjeringen har iverksatt tre strakstiltak mot eiendomsmeklere som opptrer uetisk eller som bryter loven. Kredittilsynet fordobler antallet tilsyn og foreslår en endring av eiendomsmeklingsforskriften slik at det i framtiden vil bli umulig for en mekler å kjøpe en leilighet i et prosjekt der meklerforetaket er involvert. I tillegg intensiveres arbeidet med en ny lov for meklerbransjen.

90 millioner for å hjelpe voldtektsofre

Likestilling av svangerskapspenger med sykepenger

Endelig skal også svangerskapspenger gi rett til feriepenger. Det betyr at friske gravide kvinner slipper å sykemelde seg av økonomiske grunner.

En bedre arbeidsmiljølov

I tråd med tidligere avgitte løfter i valgkampen har regjeringen reversert en del av de bestemmelsene i ny arbeidsmiljølov som den forrige regjering fikk flertall for før valget. Dette innebærer blant annet innstramminger i adgangen til midlertidige ansettelser og innstramminger i regler om overtid. Økt støtte til basiskompetanse

Regjeringen har øremerket 24,5 millioner kroner til styrking av basiskompetanse i arbeidslivet.

Dermed kan bedrifter og virksomheter søke om støtte til opplæring i grunnleggende ferdigheter for sine ansatte.

Sekstimersdagen

I de siste hundre årene har kortere arbeidstid – i form av lørdagsfri, økt ferie og kortere arbeidsdag – gått hånd i hånd med økonomisk vekst. Erfaring med sekstimersdag, bl.a. fra Toyota i Sverige viser at kortere arbeidsdag kan gi mer fornøyde ansatte og mer effektiv produksjon. Regjeringen har derfor satt i gang planlegging av forsøks- og forskningsvirksomhet på sekstimersdagen.

MIljø Vefsna vernes Vefsnautløpet i Mosjøen. Foto: VernVefsna

Statoil og Shell lanserer gasskraftverk med CO2-rensing

Statoil og Shell har lansert en plan for hvordan Statoils gasskraftverk på Tjeldbergodden i MidtNorge kan bygges og stå klart i 2009. Dette hadde ikke skjedd uten Soria Moria-erklæringen. SV var det første partiet som tok opp forslag om CO2injeksjon i havbunnen for å bli kvitt utslipp.

Opprydding av forurensa tomter

Økt støtte til FN – kutt i Verdensbanken

Rundt 90 av Norges mest forurensede eiendommer er nå sikret mot spredning av miljøgifter.

Oppryddingen betyr at eiendommene ikke lenger kan spre helse- og miljøfarlige kjemikalier som tungmetaller, PCB eller andre giftstoffer. Stoffene er helseskadelige for både mennesker og dyr når de tas opp i næringskjeden.

Utenriks Atomvåpenprodusenter kastet ut av Statens pensjonsfond - utland (tidligere Oljefondet)

Venstre Om nr. 2/2006

Omvendt voldsalarm

En forsøksordning med omvendt voldsalarm er startet. Dette innebærer at det er personene som utgjør en trussel som må gå med en automatisk alarm i stedet for offeret.

Solidaritetsavgift på fly

Regjeringen har fordelt i alt 150 millioner kroner fra den statlige belønningsordningen for bedre kollektivtransport. Midlene overføres til kommuner og fylkeskommuner og skal brukes til tiltak som styrker kollektivtransportens konkurranseevne.

Sju selskaper får ikke lenger nyte godt av invereringer fra Statens pensjonskasse – utland. Dette er selskaper som er delaktig i utvikling av kjernefysiske våpen. I tillegg har man trukket ut investeringer fra ett selskap som investerer i Vest Sahara i brudd med Folkeretten. Beslutningene er tatt på bakgrunn av råd fra Etikkrådet, som vurderer hvilke selskaper som ikke arbeider i samsvar med de etiske retningslinjene som er satt opp for oljefondets investeringer.

10

Regjeringen gir 240 millioner kroner til fond for fattige land som rammes av ytre økonomisk sjokk. Fondet er opprettet av IMF etter forslag fra G8. Ordningen vil virke som en støtdemper og bidra til kontinuitet i kampen mot fattigdom, også i tilfeller der utsatte, fattige land uforskyldt får store økonomiske sjokk.

Norge skal følge i Frankrikes fotspor og innføre solidaritetsavgift på flytrafikk.

Pengene skal gis til FNs arbeid for å bekjempe fattigdom. Den tekniske utformingen gjenstår det å ta stilling til. Ett alternativ er å innføre en mindre avgift på hver enkelt flybillett i størrelsesorden 1 Euro på ordinære billetter, men det forutsetter at nok land blir med.

Styrking av belønningsordningen for kollektivtransport

Regjeringen har bevilget 90 millioner til oppfølging av voldtektsofre. Pengene skal først og fremst brukes til å øke kompetansen og ressursene hos politiet til å etterforske voldtektssaker.

I tillegg skal voldtektssentrene styrkes og krisesentrenes kunnskap om bevissikring bli bedre.

240 millioner til oljesjokkfondet

I forbindelse med statsbudsjettet for 2006 gis 200 mill. kr. i økt støtte til FN, samtidig som støtten gitt via Verdensbanken reduseres tilsvarende.

Bistanden går til utviklingsprogram og nødhjelpstiltak. Det gis ytterligere 100 mill kr. til FNs fredsbyggingsfornd.

67 mill. kr. til palestinsk interimregjering

Regjeringen har gitt 10 millioner dollar til et internasjonalt spleiselag for å finansiere lønninger til ansatte i den palestinske selvstyremyndigheten. Det norske bidraget vil gå til betaling av lærerlønninger.

dessuten Stans i privatiseringen av vannkraft

Regjeringen har omgjort Konkurransetilsynets vedtak om å pålegge Statkraft å selge ut Trondheim Energiverk. Det betyr at Statkraft beholder TEV og at norsk, offentlig eierskap av vannkrafta dermed er sikret.

Foto: Jógvan h. gardar/ny tid

Arbeidsliv

Vassdragsnaturen i Norge er unik. Norge har et internasjonalt ansvar for å verne om og forvalte denne naturarven. Arbeidet med å verne Vefsna er startet, slik det står i Soria Moria-plattformen.

Vefsna er en vassdragsperle av europeisk betydning som nå sikres for framtiden.

Større bevilgninger til rusomsorg

Inneværende budsjett legger til grunn en stor og helhetlig satsing på rusomsorgen. Til sammen 91,5 mill kr brukes til en helhetlig gjennomgang og opptrapping av tilbudet til rusavhengige, med blant annet utbygging av tannhelsetilbudet og ettervernet.

Tiltak mot forskningsjuks

Regjeringen har satt ned et uredelighetsutvalg for å hindre forskningsjuks. Uredelighetsutvalget skal være en ressurs for utdanningsinstitusjonene i behandling av saker som ikke kan eller bør behandles på lokalt nivå. Øker satsingen på distriktene

Regjeringen økte den særskilte distrikts- og regionalpolitiske innsatsen med 120 mill kroner i 2006. 100 mill kr går til gjeninnføring av statlig tilskudd til kommunale næringsfond. Dette er et godt virkemiddel for å styrke særlig små kommuners muligheter til å skape arbeidsplasser. I tillegg økes innsatsen med 20 mill kr for å sette fylkeskommunene i bedre stand til å drive regionalt utviklingsarbeid.

Nasjonal handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet

Regjeringen har lansert nasjonal handlingsplan for gjennomføring av FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet. Hensikten er å intensivere innsatsen for å øke kvinners deltakelse i sivile og militære fredsoperasjoner, i fredsmekling og fredsbygging, og styrke beskyttelsen av kvinners menneskerettigheter.

Flere saker finner du på: www.sv.no

– Lykke til SV Omtrent samtidig som SV for første gang gikk inn i et regjeringssamarbeid med AP og SP, forlot De Grønne i Tyskland regjeringskontorene. Nå ønsker de SV lykke til i kampen for miljøet.

Som Arbeiderpartiet i Norge, har de tyske sosialdemokratene, SPD, tradisjonelt sett vært mer «industrivennlige» enn forkjempere for et bedre miljø. Leder for kultur og utdanningskomiteen i Berlin Alice Ströver fra De Grønne, mener SV har en utfordring og et stort ansvar for at miljøet skal vinne fram i koalisjonsregjeringen med Senterpartiet og Arbeiderpartiet. – Da vi gikk inn i regjeringssamarbeidet med SPD i 1998 var det den første rødgrønne regjeringen i Tyskland.

For oss stod kampen for avvikling av atomkraft sentralt og for satsing på alternative energikilder, sier Ströver. – SPD ønsket en mer tradisjonell satsing på energi, mens vi ønsket å tenke annerledes.

Schröder kunne fortsette å leve godt med atomkraft, fortsetter hun.

Godt håp for SVs miljøpolitikk

Ströver regner med at SV har miljøkonflikter med de norske sosialdemokratene, slik De Grønne hadde med SPD. Hun tror derimot at i Norge så er olje stridstemaet. Men hun er optimist på vegne av SV. Hun forteller at noen av de største seirene for De Grønne var satsingen på alternative energikilder, blant annet på bio, vind og solenergi.

Dette mener Ströver ikke hadde vært mulig uten De Grønne i regjering.

Samtidig mener Ströver at miljøkompromissene fra den avgåtte rødgrønne regjeringen vil stå en stund selv med den nye sentrum-høyre regjeringen. – Miljøkompromissene til vår regjering har

De grønne

(på tysk Bündnis 90/Die Grünen) Tysk politisk parti, dannet 1993 ved sammenslutning av De grønne og frihetsbevegelsen Bündnis 90. Partiet har omkring 45 000 medlemmer.

Visjonen til De Grønne er “Vi kombinerer økologi, selvbestemmelse, utvidet rettferdighet og et vibrerende demokrati”.

De grønne ble første gang innvalgt i det tyske parlamentet i 1983, med 5,6 % av stemmene og 28 representanter. I 1985 deltok partiet første gang i regjering, i delstaten Hessen i koalisjon med SPD. Fra 2002 til høsten 2005 deltok De Grønne i forbundsregjeringen sammen med SPD. Mer informasjon: www.gruene.de/index.htm Kilde: www.wikipedia.com og partiets hjemmesider.

La grunnlaget for ny miljøpolitikk i Tyskland, Alice Ströver fra De Grønne i Berlin

i dag blitt primærstandpunktene til SPD, mener kulturpolitikeren fra Berlin. Hun mener de interne fightene De Grønne hadde med SPD har gjort sosialdemokratene mer økologisk bevisst.

– Før kom alltid økonomi foran økologi, slik er det ikke lenger, sier hun.

SVs søsterparti i Tyskland, Die Linke PDS, er tradisjonelt sett ikke like opptatt av miljøet som SV. Da forløperen til PDS styrte i Øst-Tyskland under den kalde krigen ble miljøet sjelden prioritert. Ströver mener dette også er i ferd med å endre seg. De siste årene har Die Linke PDS gitt plass til sentrale personer som snakker mye om miljø. Politikeren fra Berlin mener det har gått så langt at PDS nærmest ordrett har kopiert miljøprogrammet til De Grønne. – Selvfølgelig er det positivt at PDS engasjerer seg for miljøet, men det får være grenser, ler Ströver.

Ströver mener den største utfordringen med å være i regjering med et stort sosialdemokratisk parti kan være sistnevntes maktarroganse. Likevel mener hun at De Grønne klarte seg godt gjennom regjeringssamarbeidet med SPD. De første 100 dagene i regjeringsdeltakelsen fikk den rødgrønne regjeringen slakt i tyske medier og i opinionen, men i påfølgende valg gikk De Grønne fram. Ved valget i høst, hvor regjeringen Schröder måtte gå av, gikk De Grønne tilbake kun med 0,4 prosent.

Selv om SV ikke er De Grønnes søsterparti ønsker likevel Alice Ströver SV lykke til i regjeringssamarbeidet med Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Av Åsmund Strand Johansen i Berlin Venstre Om nr. 2/2006

11

Organisasjonsnytt

Kontingent Har du fått to kontingentbrev i samme konvolutt? Eller savner du brev om kontingent?

I forbindelse med årets kontingent har noen opplevd at man har fått krav om kontingent til seg selv og til en annen, og begge brevene kom i samme konvolutt. Som et resultat av dette har andre ikke mottatt brev om kontingent.

Partikontoret beklager dette både overfor de som har fått to brev og de som ikke har mottatt krav. Vi vil følge opp saken med trykkeriet.

Har du fått tilsendt kontingentkrav til en annen også, vil vi gjerne at du gir beskjed til partikontoret på telefon 21 93 33 00 eller på epost medlem@sv.no slik at vi kan sende ut nytt kontingentkrav til vedkommende som ikke har fått sitt. Hvis du ikke har mottatt brev om kontingent, er det fint om du gir beskjed. Da vil vi sende deg et nytt kontingentbrev.

6-timers dag

Lokallagsøkonomi

Nyansatte på partikontoret

Mange lokallag opplever i disse dager at de får mindre i offentlig støtte enn siste år. For de fleste skyldes det at den statlige partistøtten nå betales ut av fylkesmannen, mens kommunene skal utbetale gruppestøtte og representanttillegget.

Mange lokallag har enda ikke fått denne støtten eller informasjon om hvor mye den utgjør.

Kommunene har fått penger overført via statsbudsjettet så vi oppfordrer de lokallagene som ikke har fått disse pengene, om å ta kontakt med kommuneadministrasjonen.

Eugenia Tapia er ansatt som vikar ut november for Elin Bakke-

Lorentzen. Elin har permisjon for å jobbe i utdanningsdirektoratet.

Eugenia er opprinnelig fra Chile og har en master i internasjonal politikk fra London School of Economics. Hun er 26 år gammel, men har allerede en imponerende CV. Hun har arbeidet i Norges Eksportråd, Innovasjon Norge og ved den norske ambassaden i Bucuresti, Romania. Som politisk rådgiver kommer Eugenia blant annet til å arbeide med Internasjonalt utvalg, kvinnepolitisk utvalg og etnisk likestillingsutvalg. e-post: eugenia.tapia@sv.no Arun Ghosh er ansatt som informasjonsrådgiver etter Tom Nørbech.

Arun er opprinnelig fra Storbritannia. Han er 38 år gammel. Han har inntil nå arbeidet mest med dokumentarfilm-produksjon og som reporter for fjernsyn og aviser. Han overtar nå redaktøransvaret for www. sv.no, medlemsbladet Venstre Om og SVs ukentlige nyhetsbrev. I tillegg har Arun blant annet ansvaret for valgkampmateriell og annet profilmateriell som sendes ut fra partikontoret. e-post: arun.ghosh@sv.no

Vi trenger forsøk for å få kunnskap Forsøk med sekstimers arbeidsdag har i mange år vært et SV-krav. Nå som vi har fått en SV-er som fornyingsminister, ser det endelig ut til at kravet kan realiseres.

Sterke motstanderne, som NHO, hevder at sekstimersdagen vil rasere norsk industri. Heidi Grande Røys står likevel på for SVs politikk, og hevder at manglende kunnskap om arbeidstidas innvirkning på viktige samfunnsforhold taler for at vi må gjennomføre forsøk. Myter og foreldet innsikt må ikke stå i veien for framtidens arbeidstidsordninger.

– Vi har for lite kunnskap om hvilke konsekvenser reduksjoner i arbeidstida har på andre forhold. Vil redusert arbeidstid føre med seg mindre sykefravær? Hvilke arbeidstidsendringer kan bidra til at folk står lengre i arbeid før de går av med pensjon? Hvilken innvirkning har arbeidstida på om enkeltpersoner velger deltids- eller fulltidsarbeid? Er dagens tidsorganisering i arbeidslivet i takt med behovene hos store befolkningsgrupper? Dette er noen av spørsmålene vi ønsker å besvare, sier Heidi Grande Røys. For å kunne utvikle oss i positiv retning trenger vi solid innsikt i sammenhengene mellom arbeidstid og sykefravær, pensjoneringsatferd, produktivitet etc.

Heidi kan fortelle at det i 2005 var nær 740 000 personer som fikk en eller annen form for kort- eller langtidsytelse fra offentlig sektor (sykepenger, dagpenger, sosialhjelp, uføre-, rehabiliterings- og attføringsordninger mv).

– Under den forrige regjeringa ble det over 100 000 nye trygdede. Høyres medisin med å piske folk inn i jobb ved å ta vekk sosiale ordninger har vist seg å ikke fungere. Vi vil se om vi kan bruke arbeidstida som et virkemiddel for å få flere i arbeid, sier fornyingsministeren engasjert.

– I motsetning til NHO og Høyre, velger vi å gå seriøst inn i dette. Vi vil se på de positive effektene av redusert arbeidstid, og se om vi kan få noen økonomiske gevinster av dette. Dessuten innføres jo sekstimersdag i privat sektor, for eksempel hos Nardo Bil i Trondheim og Toyota i Gøteborg. De gjør det av rene bedriftsøkonomiske årsaker – fordi det lønner seg.

I statsbudsjettet for 2006 er det avsatt 10 millioner kroner til forberedelse av forsøk med 6-timersdag og forskingsvirksomhet for å sikre økt kunnskap. Hva er så planen videre?

– I år vil vi innhente kunnskap og bedrive forskning for å sikre at de forsøkene som settes i gang er så godt vitenskapelig fundert at ingen kan stille spørsmålstegn ved resultatene. Så jobber vi for at vi i 2007 skal igangsette de første statlige forsøkene med arbeidstidsordninger i Norge.

Fra Soria Moria plattformen: Det må føres en arbeidslivspolitikk hvor likestilling og likelønn, utviklingsmuligheter og adgang til kompetansebygging er sentrale elementer. Det er viktig å bekjempe utstøting og gjøre terskelen lavere for å komme seg inn i arbeidslivet.

• Regjeringen vil bidra til forsøk med 6-timersdag/arbeidstidsreformer i samarbeid med partene i arbeidslivet.

12

Venstre Om nr. 2/2006

Fra SVs arbeidsprogram (2005-2009) SV vil ha en arbeidstidsreform. En slik reform må gjennomføres av partene i arbeidslivet i samarbeid med det offentlige. Målet er å gi den enkelte mer fritid, skape rom for flere i arbeidslivet og gjøre det mulig for flere arbeidstakere å stå i jobb fram til pensjonsalder. SV vil derfor arbeide for en arbeidstidsreform for kortere arbeidsdag med full lønnskompensasjon.

En slik reform skal gjennomføres skrittvis, og målet er 6 timers arbeidsdag. SV vil også foreslå forsøk med 6-timersdagen i offentlig sektor.

Fornyingsministeren understreker at dette er et langsiktig arbeid som skal gjennomføres i samarbeid med partene i arbeidslivet. Hun har allerede vært i møter med organisasjonene både på arbeidstaker- og arbeidsgiversida og understreker at god dialog er viktig. Statsråden presiserer at hun skal bidra med forsøk og kunnskap, men at det til sist vil være partene i arbeidslivet som eventuelt må innføre en arbeidstidsreform.

– Mange har enkle og sterke oppfatninger om arbeidstidsorganisering.

Kanskje det videre arbeidet kan gi oss overraskende resultat som utfordrer etablerte sannheter og avdekker myter? Jeg håper at vi alle kan gå inn i debatten, analysene og forsøkene med et åpent sinn. Så får framtida vise hva vi ender opp med, avslutter Heidi.

Av Jørund Leknes, politisk rådgiver Fornyings og administrasjonsdepartementet Foto: Bjørn Sigurdsøn, SMK Venstre Om nr. 2/2006

13

Regioner

Sosial dumping

EUs tjenestedirektiv

- Forvaltningsreformen er en demokratireform

Soria-Moria-erklæringen forplikter regjeringen til å arbeide for at EU ikke gjennomfører et tjenestedirektiv som fører til sosial dumping. I tillegg har både SV og SP programfestet sin motstand mot EUs tjenestedirektiv. SVs landsstyre har åpnet for å bruke vår reservasjonsrett i EØS-avtalen mot tjenestedirektivet.

Bør dagens fylker erstattes med regioner, og hvilke oppgaver skal de ha? SV har sammen med Ap og Sp utarbeidet et felles rådslag om forvaltningsreformen, og har invitert alle lokallag til å delta i debatten. På www.sv.no kan du gi SV beskjed om din mening. Venstre Om har spurt Aksel Hagen, fylkesvaraordfører i Oppland, om hans.

Hva bør være hovedoppgavene til dette forvaltningsnivået?

- Fylkesordførere og fylkesrådsledere har i sin rapport sendt ut ei lang og fyldig liste, som jeg er enig i: Det dreier seg om større ansvar innenfor næringsutvikling, samferdsel, utdanning, kultur, miljøvern og naturressursforvaltning, arealplanlegging og internasjonalt arbeid. Hovedpoenget er imidlertid at alt dette nå skal koples sammen til en mer helhetlig politikk enn det som er tilfelle i dag. Nasjonal sektorpolitikk skal avløses av regional helhetspolitikk, innenfor politisk gitte nasjonale rammer.

Hva bør være kriteriene for regionsinndelingen?

- Fylkene må bli større og færre enn i dag, som et utgangspunkt. Skal vi på fylkesnivået være troverdige i vårt krav om mer makt og ansvar, må vi også vise at vi har en struktur som vekker tillit.

Det blir ellers viktig å ta utgangspunkt i hva som i dag oppfattes som funksjonelle regioner. Hedmark og Oppland er et godt eksempel på et område som nå er i ferd med å vokse seg sammen.

Tror du på en framtidig harmoni rundt oppgavefordelingen, eller må vi regne med å endre på denne fordelingen i all framtid?

- Jeg er ikke redd for litt kontinuerlig debatt på dette området. Hovedpoenget er nemlig at uansett formell oppgavedeling, så må kommuner, regioner/fylker og stat stå fram enhetlig i langt større grad enn de tre klarer i dag. Målet må være

Grunn til skepsis

Foto: Stig Weston/SV

Hvorfor mener du det er bedre med regioner enn fylker?

- Dagens fylker er rett og slett ikke sterke nok økonomisk og kompetansemessig til å ta på seg de nye oppgavene som ligger i forvaltningsreformen. De er i mange tilfeller heller ikke geografisk store nok. La meg ta min egen region Innlandet (Oppland og Hedmark) som eksempel. Skal vi få til en god samferdselspolitikk, sjukehuspolitikk eller politikk for høgere utdanning og forskning, så blir hvert enkelt fylke for lite for en helhetlig og framtidsrettet løsning.

Hvordan skal vi unngå samme utvikling i regionene som i fylkene?

- Først og fremst ved at de nye fylkene/regionene får lov til å lykkes av staten. Nasjonale politikere, departementer og direktorater må tørre å styre i det store, og la oss i fylkene få boltre oss i vårt nye og utvidede handlingsrom.

Hvorfor skal vi absolutt ha dette ”tredje folkevalgtnivået”?

- Et så geografisk stort og mangfoldig land som Norge vil alltid trenge offentlige institusjoner på det regionale nivået, mellomnivået mellom kommune og stat. Det er alle enige om. Det vi er uenige om, er om disse institusjonene skal kobles direkte til et folkevalgt organ eller ikke. Jeg mener, ja, rett og slett fordi jeg vil ha mer og bedre politisk styring enn i dag. Forvaltningsreformen er en demokratireform!

en sømløs offentlig forvaltning der en viser evne og vilje til å samarbeide på tvers av og på tross av administrative og politiske grenser.

Av Svein Kiran

KOMMUNALPOLITISK KONFERANSE Tidspunkt og sted er nå bestemt for den tidligere annonserte kommunalpolitiske konferansen. Konferansen arrangeres den 19.21.mai i Oslo.

Det er oppstart sent på fredags ettermiddag og avslutning senest kl.16.00 på søndag.

Maksimum antall deltakere er satt til 150, og med den interessen vi har registrert allerede, kan det bli nødvendig å tildele fylkene et visst antall deltakere hver. Det kan også bli aktuelt å sikre at forkjellige nivåer av lokalt folkevalgte kommer med.

14

Venstre Om nr. 2/2006

Foreløpig har regjeringen sendt et innspill til EU-parlamentet om tjenestedirektivet. Selv om vi ser spiren til en mer aktiv europapolitikk kan man spørre seg hvor aktiv den vil bli.

Folkelig press har gitt endringer i direktivet, men målsetningen er like klar; å øke konkurransen i tjenestesektoren, fjerne hindringene for etableringsrett for tjenesteytere og fremme fri utveksling av tjenesteytelser medlemsstatene imellom.

Direktivets største svakhet er mangel på klare definisjoner. Det betyr at det er EF-domstolen som i praksis vil avgjøre direktivets konkrete innhold etter at blir vedtatt. Vi vet av erfaring at der har hensynet til fri konkurranse forrang.

Hovedsakene på konferansen vil bli kommuneøkonomi, regioner i stedet for fylker, forvaltningsreformen og barns oppvekstvilkår med skole og barnehage.

Det vil også bli arbeidet med programutvikling for lokalvalgkampen neste år.

Alle som melder seg på må merke seg at dersom antallet påmeldte overskrider antall plasser, vil det bli en utplukking i forhold til bakgrunn og geografi.

Med vennlig hilsen, partikontoret

EURO-LO (www.etuc.org) har fått gjennomslag for at arbeidsvilkår reguleres via utsendingsdirektivet. I Norge virker utsendingsdirektivet gjennom allmenngjøring av tariffavtaler, slik at utenlandske utsendte arbeidstakere skal ha tariffavtalens minstelønn dersom allmenngjøring er vedtatt. Tross dette opptrer lønninger ned mot 20 kroner timen for utenlandsk arbeidskraft. Vi vet at lover og regler etterleves best der sterke fagforeninger er involvert i kontrollarbeidet. I tjenesteyrkene er det færre tillitsvalgte og organiserte. Frykten for mer sosial dumping er derfor høyst reell. Europeiske sammenslutninger for offentlig ansatte (www.epsu.org) og lærere (www. etuce.homestead.com) er kritiske til direktivet. De er også opptatt av flere forhold enn kun sosial dumping.

SVs søsterpartier i EU-parlamentet stemte mot direktivet sammen med de grønne og noen sosialdemokrater. Motstanderne begrunner sine standpunkter både av hensyn til miljø og behovet for en politisk styrt offentlig sektor. Skeptikere frykter at mange ulike forhold som for eksempel arealplanlegging (kjøpesentre) og vannforsyning vil påvirkes. Det er også motstandere som frykter konsekvensene av privatisering av velferdsområder som helse og utdanning.

SV ønsker en politisk styrt sterk offentlig sektor og et regulert næringsliv. Vi ønsker at hensynet til folk skal gå foran den frie konkurransen og at makten i arbeidslivet reguleres med lovverk, kollektive avtaler og sterke fagforeninger.

Fagforeningenes motstand

Mange fagforeninger i Norge og Europa vil bære paroler mot tjenestedirektivet 1. mai. LOs Ellen Stensrud har sagt at det er en grøft mellom EURO-LO og norsk LO i denne saken. LO har ennå ikke konkludert, men debatten vil pågå en tid før endelig vedtak i EU. Når de første jernbanestrekningene ble bygget med arbeidskraft fra mange land, var det fagforeningene som opphevet den frie konkurransen om prisen på arbeidskraft. De kjempet fram tariffavtaler på den tiden.

Tjenestedirektivet går motsatt vei ved å gjeninnføre fri konkurranse i arbeidslivet og innskrenke politikkens handlingsrom. Igjen er det fagforeningene som er i front for å sikre maktbalanse i arbeidslivet, samt bevare det politiske rommet for samfunnsorganisering og et sosialt Europa. Stig Holmås sier det treffende i diktet "Til fagforeningene"; -Uten dem hadde vi ingenting. God 1. mai!

70.000 demonstrerte i Brussel i mars i fjor mot tjenestedirektivet, arbeidsløshet og krigen.

EUs tjenestedirektiv I januar 2004 la kommissær for det indre marked, Frits Bolkestein, fram forslag til et nytt, omfattende direktiv om handel med tjenester i EU og EØS-området.

Forslaget la opp til det såkalte opprinnelseslandprinsippet, som betyr at en tjenestetilbyder skal følge regelverket i sitt hjemland og ikke der tjenesten utføres.

Forslaget møtte massiv kritikk og mobilisering fra fagbevegelsen og sosiale bevegelser.

Forslag til nytt direktiv ble behandlet i EU-parlamentet i januar 2006, men direktivet ble ikke vedtatt.

Kilde: Klassekampen

Ingunn Gjerstad, tidligere faglig leder og i dag medlem i SVs kvinnepolitiske utvalg

LOs syn "Direktivets mulige virkninger er ikke gjennomtenkt og analysert.

I Norge foreligger ikke noe som kan ligne et forsvarlig beslutningsgrunnlag". "Vår gjennomgåelse viser at motstanden mot tjenestedirektivet er velbegrunnet og langt fra bare kan tilskrives motstand mot forandringer".

"Konsekvensene for berørte arbeidsmarkeder er noe av det viktigste som mangler og at disse kan være ulik fra område til område".

"Det som særlig mangler er en realistisk forståelse av at eksport og import av tjenester kan bety mer for sosiale forhold og arbeidsmarkedet enn ved handel med varer".

Kilde: LOs Samfunnsnotat nr 2, 2006 se www.lo.no

Utdrag fra SVs landstyrevedtak 19.02.2006 Alt som øker konkurransen i arbeidslivet i EU/EØS-området, øker omfanget av sosial dumping.

Konkurransen vil skje i et arbeidsmarked med 28 land med enorme forskjeller i lønns- og arbeidsvilkår, i regelverk og fagorganisering - der de fleste land har tilpasset seg årelang massearbeidsløshet.

SVs landsstyre mener tjenestedirektivet slik det

nå ser ut, vil øke faren for sosial dumping og true viktige norske interesser.

Forslaget til tjenestedirektiv øker faren for sosial dumping nettopp fordi europeisk arbeidsliv alt er så maltraktert av sosial dumping. Den viktigste ulempen med direktivet er at det vil føre til mer sosial dumping i de delene av arbeidslivet der uorganiserte mennesker konkurrerer om job-

ber omgitt av et hav av arbeidsløshet.

Regjeringserklæringen slår fast at regjeringen vil motarbeide et tjenestedirektiv som fører til sosial dumping, og at reservasjonsretten i EØS-avtalen vil vurderes brukt hvis særlig viktige norske interesser trues av rettsakter som planlegges innlemmet i EØS-avtalen.

Les hele uttalelsen på www.sv.no/partiet/landsstyret/ uttalelser/dbaFile102182.html Venstre Om nr. 2/2006

15

Få ny tid hjem i postkassa uten ekstra kostnader.

Prøveabonnement 10 uker prøveabonnement kr 199,- Prøveabonnenter får tilbud om videre abonnement etter prøveperioden.

Studentabonnement 1 år kr 490,6 mnd kr 270,Studentabonnement gjelder bare i studietiden.

Ordinære abonnementer 1 år kr 980,6 mnd kr 540,3 mnd kr 290,Løper automatisk inntill du gir oss beskjed om stopp eller pause

Bestill på: www.nytid.no eller tlf: 23 33 91 77 (09-16) Ja takk, jeg ønsker å abonnere på Ny Tid!

Ordinært abonnement

Prøveabonnement

1 år kr 980,00

Studentabonnement

10 uker kr 199,00

6 mnd. Kr 540,00

1 år kun kr 490,00 6 mnd kun kr 270,00

3 mnd kr 290,00

Navn: Adresse:

Postnr.:

Sted:

Hus/leil. nr:

Studiested (må oppgis ved studentabonnement): Tlf: E-post Underskrift:

Oppgang: Etasje:

Svarnummer 1198 0090 Oslo