vom0106

Page 1

Gudrun Bertinussen:

Norman Finkelstein:

Hva ligger bak flagg- og ambassadebrenning?

Boikott er berettiget.

Side 8-9

Side 6-7

B

Returadresse: SV, Akersg 35, 0158 Oslo

Venstre Om nr. 1/2006 Medlemsblad for Sosialistisk Venstreparti

PALESTINA

Foto: Norsk folkehjelp

Tema

SOSIALISTISK VENSTREPARTI

Akersg 35, 0158 Oslo –  Tlf: 219 333 00 Faks: 219 333 01


Leder

Innhold

Hvordan oppnå en rettferdig fred? Alle” har fått med seg at SV oppfordrer deg til å tenke over hva du putter i handlekurven, men hvorfor gjør vi det? SVs solidaritetstradisjon med palestinerne er basert på den israelske okkupasjonen av palestinsk land og den brutale folkerettsstridige politikken Israel fører som okkupasjonsmakt. Konflikten kan imidlertid kun løses gjennom forhandlinger, ikke med militære midler. En rød-grønn regjering bør være villig til å ta i bruk et bredt spekter av virkemidler for å legge press på Israel og styrke palestinernes posisjon, samtidig som det vurderes når og hvor ulike virkemidler skal tas i bruk. SV vil som regjeringspartnere forholde seg til og anerkjenne de valgte lederne i Palestina og Israel. Partiorganisasjonen vil samtidig arbeide for tettere kontakter med politiske partier som ligger oss nær på begge sider, samt sivile organisasjoner og miljøer som det er viktig å være i dialog med. På samme måte oppfordrer vi kommuner til å utvikle lokale vennskapssamarbeid.

Solidaritet

Jeg var i Palestina, på Vestbredden i januar 2006. Egentlig skulle jeg sammen med andre observere valget til nasjonalforsamling i Palestina, men vi fikk også sett og opplevd andre deler av okkupasjon, motstandskamp og palestinsk tro på rettferdighet og fred. Palestinerne opplever i dag en undertrykking som det ikke finnes maken til i historien. I Sør-Afrika gikk apartheidregimet inn for å dele landet og folket i såkalte bantustans. På Vestbredden er dette mye mer virkelig med en mur som ofte er opptil ni meter høy. Det finnes i dag seks millioner palestinske flyktninger, som bor på Vestbredden, i Gaza eller utenfor landet. Selv om FN har sagt eksplisitt at disse flyktningene har rett til å vende tilbake ser fremtiden mørk ut. Med byggingen av muren blir det flere flyktninger og enda flere desperate palestinere. Muren vil aldri skape fred, den gjør konflikten mellom israelere og palestinere enda vanskeligere og mer uforsonlig. SV stiller seg sammen med en voksende bevegelse av organisa-

Beskyldninger om antisemittisme, jødehets og nazisme dukker alltid opp når Israel utsettes for kritikk. Med slike grove karakteristikker forsøker noen å sette stopp for kritikken av Israels gjentatte brudd på folkeretten. SV har alltid vært et konsekvent antirasistisk og antinazistisk parti. Vi samarbeider både med den israelske og den palestinske fredsbevegelsen. SV tar avstand fra bruk av vold, terror og brudd på menneskerettigheter. Samtidig er det viktig å se at de to folkene ikke er likestilt i Midtøsten. SV er hverken antisemitter eller mot en egen israelsk stat, vårt standpunkt til grensene mellom Israel og Palestina er det samme som FNs.

Venstre Om nr. 1/2006

Erkebiskop Desomd Tutu i artikkelen "From occupation and Apartheid - Do I divest?", CounterPunch 17.10.2002

Med vår Palestinakampanje ønsker vi å rette oppmerksomheten mot Israels gjentatte brudd på menneskerettighetene i de okkuperte palestinske områdene. Vår holdning er forankret i folkeretten og vi ønsker en fredelig løsning basert på likeverd. Samtidig ønsker vi å støtte dem som jobber for kvinners rettigheter og menneskerettigheter i Palestina. Med dette nummeret av Venstre Om ønsker vi å gi dere som SVmedlemmer kjennskap til forholdene i regionen og nyttige argumenter i vårt solidaritetsarbeid overfor palestinerne. God lesning! Edle Daasvand  Partisekretær Foto: MWANZO MILLINGA, FREDSKORPSET

Venstre Om nr. 1/2006: sjoner og mennesker fra de palestinskke områdene, Europa og USA som nå krever boikott. Selv om vårt mål er å bidra til fred og rettferdighet, må vårt umiddelbare mål være at flere nordmenn forstår og tar stilling til konflikten. Derfor skal vi spre informasjon og snakke med så mange som mulig. Det er gjennom krav til Israel at det kan bli endring, og våre krav står sterkere jo flere vi er. Lykke til med kampanjen, vi sees. Med kameratslig hilsen Gjermund Skaar Kampanjeleder

VENSTRE OM. Medlemsblad for Sosialistisk Venstreparti. Adresse: Akersgata 35, 0158 Oslo. Telefon: 219 333 00. Ansvarlig redaktør: Edle Daasvand Redaktør: Tom N ørbech. Redaksjon: Arun Ghosh, Gunn Bråten, Sarah Malling, Lars Kolltveit, Lars Klottrup Berge. Bidragsytere forøvrig: Gjermund Skaar, Mali Tronsmoen, Lene Lie, Are Bloomfeldt, Øystein Gudim, Lars Gule, Ellen Krystad og Jorunn Kapstad. Opplag: 15.000.

"Når apartheid kom til en ende, kan også denne okkupasjonen komme til en ende. Men den moralske kraften og det internasjonale presset er nødt til å være like standhaftig"

Leder Kampanjeleder Desmond Tutu-sitat Israel/Palestina-konflikten innledning Tidslinje Evig flyktning Kronikk Norman G. Finkelstein Om muren Intervju med Hilde Henriksen Waage Forbrukerboikott Intervju med Mohammad Otman Intervju med Nils Butenschøn Jeriko, Lærdals vennskapskommune Intervju med Gudrun Bertinussen Viktige palestinske partier og grupper En Apartheidløsning Sagt om Israel og Palestina SVs lange engasjement for Palestina

side 2 side 2 side 3 side 4 side 4 side 5 side 6 side 8 side 9 side 10 side 12 side 13 side 14 side 15 side 16 side 17 side 18 side 19

Venstre Om nr. 1/2006


Israel/Palestina-konflikten

Israel/Palestina-konflikten Foto: Norsk folkehjelp

Fakta Sionisme: sion|is´me -n (av Sion, høyde i Jerusalem, først brukt av N. Birnbaum i 1892) bevegelse som først arbeidet for å etablere, senere (etter 1948) for å opprettholde og styrke den jødiske nasjonalstaten Israel (Norsk Bokmålsordbok, nettutgave)

• 8 000 israelske bosettere er trukket ut av Gaza, men fortsatt bor over 400 000 bosettere i de ulovlige koloniene på Vestbredden. • Bosetter-koloniene representerer en ulovlig kolonisering av okkupert land og er et brudd på folkeretten, jamfør palestinernes rett til selvbestemmelse og til en egen stat. • Over 700 000 palestinerer ble fordrevet fra sine hjem i Israel i 1948 gjennom bruk av militære midler. Dette ble avgjørende for at det jødiske statsprosjektet skulle lykkes. (Kilde: Norsk Folkehjelps Intifada-hefte fra 2003, side 91). • Over seks millioner flyktninger venter i dag på sin rett til å vende tilbake til sitt land, en rett Israel nekter dem. Over 400 palestinske landsbyer er blitt jevnet med jorden for å hindre tilbakevending. Enkelte israelske historikere bruker betegnelsen etnisk rensing om denne fordrivelsen av palestinerne. (Se for eksempel Benny Morris, The Birth of the Palestinian refugee problem, 1947-1949, Cambridge: Cambridge University Press, 1987). • Fra majoritet til minoritet: Etter 1. Verdenskrig var dagens Israel og Palestina bebodd av 93 % arabere og 7 % jøder. Etter 2. Verdenskrig hadde den jødiske befolkningen økt til 33 %. Da Israel ble vedtatt opprettet i 1947 var fortsatt 67 % av befolkningen arabere. Etter fordrivelsen av palestinerne og omfattende jødisk innvandring, utgjør palestinerne ca. 20 % av befolkningen i dagens Israel. Den samlede palestinske befolkningen på Vestbredden, i Gaza-stripen og i flyktningleirene i de arabiske landene er vanskelig å beregne presist (kanskje om lag 7 millioner), men er større enn den jødiske befolkningen i Israel. • Israels område etter 1967 tilsvarer 78 % av det opprinnelige Palestina. I 1967 okkuperte Israel Vestbredden og Gaza. Palestinske selvstyremyndigheter har kontroll over ca 20% av disse områdene. • I løpet av den Andre Intifadaen er 6 000 palestinske hus blitt rasert som folkerettsstridig kollektiv avstraffelse. I tillegg er kirker, moskeer og andre religiøse steder blitt revet ned av israelske sikkerhetsstyrker. Israel raserer bevisst palestinsk kulturhistorie og derigjennom palestinsk identitet og kultur. • Israel raserer landbruksjord og har siden starten av intifadaen rykket opp over 450 000 oliventrær med roten. Olivenolje står for 20 % av inntektene fra det palestinske jordbruket. • Siden 1967 har over 650 000 palestinere vært holdt i forvaring av Israel. Ca 20 % av den palestinske befolkningen i de okkuperte palestinske områdene har vært i Israelsk varetekt.

Viktige hendelser for palestinerne i nyere tid.

Venstre Om nr. 1/2006

Evig flyktning Illustrasjonen viser hvordan Israel overtar stadig mer av de palestinske områdene

Fatma Akmal holder hardt på nøklene. De to kraftige jernnøklene har hun passet på siden 1948. Da var hun 12 år og måtte flykte med familien sin fra den idylliske landsbyen Lifta.

Palestina-konflikten: En kort innledning Israel og de okkuperte palestinske områdene er på størrelse med Hedmark fylke. På dette området bor det 10 millioner mennesker. Av disse er 4 millioner i ferd med å sperres inne på 12 prosent av arealet, gjennom innmuringen av Gaza og muren på Vestbredden. Til tross for at FN har fordømt Israels folkerettsbrudd i flere tiår, forverres palestinernes situasjon daglig. Staten Israel ble opprettet i

ca. 1882

Jødisk nasjonalisme (sionisme) vokser fram blant europeiske jøder. Sionistene ønsker å bygge en jødisk settlerkoloni og organiserer første bølge av jødisk masseimmigrasjon til Palestina.

1948, blant annet som resultat av FNs vedtak om å dele det daværende Palestina i to stater, en jødisk og en arabisk. Andre verdenskrigs jødeforfølgelser og sionistisk press dannet bakteppet for vedtaket. Siden tidlig på 1900tallet hadde sionismen, en jødisknasjonalistisk ideologi, vært en viktig drivkraft bak den jødiske koloniseringen av Palestina. Den jødiske befolkningen i det britiske mandatområdet økte fra 7 prosent i 1918 til 33 prosent i 1947. FN vedtok å tildele den nye staten litt over halvparten av området.

1897

Verdens sionistorganisasjon opprettes under den første sionistkongress i Basel i Sveits. Organisasjonens mål er en jødisk kolonisering av Palestina.

Men da de arabiske nabolandene gikk til krig vant Israel og endte opp med 78 prosent. Om lag 750.000 palestinere ble tvunget på flukt og utgjør bakgrunnen for det palestinske flyktningproblemet som fortsatt er uløst. Den sionistiske bevegelsen, som var helt avgjørende for opprettelsen av staten Israel, har fortsatt å spille en viktig rolle i å opprettholde en nasjonalfølelse og nasjonal identitet blant mange jøder som et fortsatt truet og forfulgt folk. Dette brukes til å rettferdiggjøre Israels angrep på

1917

Balfour-erklæringen: Storbritannia lover sionistene å støtte opprettelsen av et “jødisk nasjonalhjem i Palestina”.

nabolandene og overgrepene mot den palestinske befolkningen. På tross av utallige protester fra verdenssamfunnet har FN vært ute av stand til å beskytte palestinerne og sikre gjennomføring av resolusjonene fra Sikkerhetsrådet og Generalforsamlingen. Resultatet er at Israel fortsetter sitt koloniseringprosjekt på bekostning av palestinerne. Muren fører til en drastisk forverring av palestinernes levekår, og er i ferd med å endre premissene for en framtidig fredelig løsning. Israels justisminister uttalte før jul at muren markerer Israels framtidige grense. Dette vitner om at Israel er i ferd med å diktere en løsning i strid med folkeretten. Av Gunn Bråten og Mali Steiro Tronsmoen

Støttet av en ung israelsk jødisk fredsaktivist beveger Fatma seg sakte ned skråningen mellom de gamle tomme steinbygde husene. Fatima har ikke vært i Lifta på mange år selv om den gjenværende gruppen med 55 hus ligger bare 5 km unna Øst Jerusalem der hun nå oppholder seg som flyktning. Landsbyen er en av de få palestinske landsbyer i Israel hvor de opprinnelige husene fortsatt er bevart. Israelske bygningsmyndigheter i Jerusalem har planene klare og den vanskelig tilgjengelige landsbyen skal i følge konstruksjonsplan nummer 6036 forandre ansikt totalt. Tradisjonelle Lifta skal etter planen omgjøres til 230 luksusleiligheter, et hotell, et handle-

senter samt et museum. Stedet skal i følge den omdiskuterte planen designes slik at det tilfredstiller behovene til amerikanske jøder som vil emigrere til Israel. Et fåtall av de tradisjonelle husene skal etter planen restaureres til opprinnelig stil og utgjøre kjernen i et museum sentralt i området. Fatma avslutter historien om sitt liv utenfor huset hun forlot som 12 åring. Huset har ikke lenger verken dører eller vinduer. Allikevel holder Fatma hardt på nøklene, det palestinske flyktningsymbolet, når hun klatrer opp skråningen. Fatma håper å få dø i Lifta Utdrag fra artikkelen “Evig flyktning” av Rune Sødal, ledsager for KN http://www.nca.no/article/view/4670/1/340

Viktige hendelser for palestinerne i nyere tid 1936-39:

Palestinsk opprør mot den britiske mandatmakten og sionistenes kolonisering av landet. Den jødiske andelen av befolkningen i Palestina økte fra 7 prosent i 1918 til 28 prosent i 1936.

1946

Den sionistiske terrororganisasjonen Irgun sprenger Kong Davids hotell i Jerusalem, basen for den britiske mandatmaktens sekretariat. 91 mennesker blir drept. Aksjonen er en av mange terror-

aksjoner fra ytterligående sionistiske grupper som ønsker å drive ut britene og opprette en jødisk stat.

1947

FNs delingsplan foreslår å dele Palestina i én jødisk og én arabisk stat. Planen vedtas med knapt flertall i FN, mot både den palestinske befolkningen og de arabiske statenes ønsker. Venstre Om nr. 1/2006


Kronikk

Israel/Palestina-konflikten

Derfor er en boikott av Israel berettiget Forslaget om en norsk boikott av israelske varer har fremprovosert en følelsesladet debatt. To spørsmål bør stilles i en rasjonell analyse av denne saken: Berettiger israelske menneskerettighetsbrudd en økonomisk boikott, og er en boikott den beste fremgangsmåten for å få en slutt på disse bruddene? Det faktiske rullebladet til Israel når det gjelder menneskerettighetsbrudd i de okkuperte palestinske områdene er knapt nok kjent. Hovedårsaken til dette er den overveldende PR-industrien til Israels støttespillere, samt skremselstaktikkene disse bruker, som å stemple kritikere av Israels politikk som antisemitter.

Rights Watch at antallet palestinere som hadde blitt torturert eller behandlet svært dårlig var “ti tusenvis - et antall som er spesielt høyt tatt i betraktning at det totale antall voksne og unge palestinske menn i Vestbredden og Gaza er under 2/3 million.” (Amnesty). Den offentlige komitéen mot tortur i Israel rapporterte i 2003 at til tross for at israelsk høyesterett så ut til endelig å forby tortur, Lang rekke med brudd. fortsatte sikkerhetsstyrker å bruke torDen lange rekken av menneskerettighets- tur “metodisk og rutinemessig”. B’Tselem brudd, hvorav mange er på nivå med krigs- dokumenterte i 2001 at israelske sikkerforbrytelser og forbrytelser mot menneske- hetsstyrker ofte benyttet “grov tortur” mot heten, omfatter: “mindreårige palestinere”. Ulovlige drap: Ifølge de siste tallene fra Det israelske informasjonssenter for menneskerettigheter i de okkuperte områdene (B'Tselem), er tre ganger så mange palestinere som israelere blitt drept, og opptil tre ganger så mange sivile palestinere som sivile israelere siden september 2000. Israels støttespillere fastholder at det er en forskjell på det å drepe målrettet og det å drepe sivile uaktsomt. Men B'Tselem stiller spørsmål ved dette: «Når så mange sivile er blitt drept og såret, spiller det liten rolle at det ikke var med overlegg. Israel forblir ansvarlig.»

Riving av hus: «Israel har gjennomført en masseriving av palestinske hus i de okkuperte områdene,» rapporterer B'Tselem. Siden september 2000 har Israel «ødelagt om lag 4170 palestinske hjem». Inntil nylig har Israel rutinemessig benyttet husriving som en slags kollektiv avstraffelse. Israel har også revet tusenvis av «ulovlige» hjem som palestinere har bygget fordi Israel har nektet å gi byggetillatelser. I følge Amnesty har motivet vært å gjøre området som er tilgjengelig for ulovlig jødisk bosetning så stort som mulig. Israel har også ødelagt hundrevis av palestinske hjem under påskudd av sikkerhet, men Human Rights Watch og Amnesty enes Tortur: om at Israels utstrakte ødeleggelser ikke Amnesty rapporterer at «siden 1967 har kan forsvares med en militær begrunnelse. israelske sikkerhetsstyrker rutinemessig Amnesty sier at “noen av disse ødeleggeltorturert mistenkte palestinske opprørere sene dreier seg om grove brudd på den 4. i de okkuperte områdene.» B'Tselem fant Genève-konvensjonen og er krigsforbrytelat 85 % av palestinere som ble forhørt av ser”. I tillegg til selve omfanget av mennesisraelske sikkerhetsstyrker ble utsatt for kerettighetsbruddene fortjener også det helt «metoder som innebar tortur». spesielle ved den israelske politikken oppAllerede for ti år siden beregnet Human merksomhet. “I de okkuperte områdene

har Israel skapt et separasjonsregime basert på diskriminering, der de anvender to separate juridiske systemer i samme område, og hvor individers rettigheter avgjøres av deres nasjonalitet, “ konkluderer B’Tselem. “Dette regimet er det eneste av sitt slag i verden, og minner om forkastelige regimer fra fortiden, som apartheid-regimet i SørAfrika.” Om det var berettiget å starte en økonomisk boikott av Sør-Afrika, burde altså en boikott av Israel være like berettiget. Moralske grunner. En økonomisk boikott kan forsvares på moralsk grunnlag. Men kan en diplomatisk fremgangsmåte anvendes i stedet? De grunnleggende grepene for å løse konflikten er nedfelt i FN-resolusjon 242 og etterfølgende resolusjoner. Israel bes om en full tilbaketrekning fra Vestbredden og Gaza. Resolusjonen krever dessuten at det skal opprettes en palestinsk stat i disse områdene i bytte mot anerkjennelsen av Israels rett til å eksistere i fred med sine naboer. Hvert år stemmer et overveldende flertall i FN for denne to-statsløsningen, mens Israel og USA (og enkelte øystater i Sør-Stillehavet) konsekvent stiller seg mot. Stopper for palestinsk stat. Israels nåværende politikk vil sette en stopper for enhver levedyktig palestinsk stat. Mens verdens oppmerksomhet har vært ensidig festet på Israels tilbaketrekning fra Gaza, konstaterer Sara Roy ved Harvard University at det egentlige formålet er å fremme «den fysiske integreringen av Vestbredden i Israel». Den israelske muren på Vestbredden annek-

Palestinernes al-Nakba “Katastrofen”: En systematisk fordrivelse av den innfødte befolkningen fører til at over 700 000 palestinere blir flyktninger.

Venstre Om nr. 1/2006

1948

Staten Israel erklæres opprettet 14. mai 1948 etter at den britiske mandatmakten har trukket seg ut. Dårlig organiserte og lite koordinerte arabiske stater angriper Israel, men blir slått tilbake. Israel

Illegale bosettinger. Med FN-paktens folkesuverenitetsprinsipp i minne (at det er ulovlig å tilegne seg et landområde ved å gå til krig), erklærte Den internasjonale domstolen i en uttalelse i 2004 at Israels bosettinger i de okkuperte palestinske områdene og muren var illegal i henhold til folkeretten. Israel ble bedt om å stoppe byggingen av muren og å rive ned delene som var ferdigbygd. I uttalelsen ble det lagt spesielt vekt på ansvaret til det internasjonale samfunnet: “Alle stater har forpliktet seg til ikke å anerkjenne den ulovlige situasjonen som har oppstått på grunn av byggingen av muren i de okkuperte palestinske områdene, inkludert muren i og rundt Øst-Jerusalem. De er også pliktige til ikke å hjelpe eller bidra til opprettholdelsen av situasjonen. I henhold til FN-pakten og folkeretten har også alle stater forpliktet seg til å sikre at ethvert hinder, som byggingen av muren har medført, fjernes for at det palestinske folk kan utøve sin rett til selvbestemmelse.”

EU er ettergivende. Selv om anklagen om «en ny antisemittisme» ikke er basert på fakta (alle kilder peker mot mindre antisemittisme i Europa), har EU reagert med å være ettergivende overfor israelsk politikk. Både den enkelte stat som respekterer folkeretten og samvittighetsfulle individer må nå bære det moralske ansvaret for å hindre en ventet katastrofe. En ikke-voldelig taktikk for å oppnå en rettferdig og varig løsning på Israel-Israel/Palestina-konflikten kan ikke legitimt kalles antisemittisk. Jødenes virkelige fiender er de som fornedrer minnet om jødenes lidelser ved å likestille nazistenes boikott av jødiske varer med prinsipiell motstand mot Israels ulovlige og umoralske politikk.

Norman Finkelstein er amerikansk jøde Han er professor i statsvitenskap ved DePaul University og har doktorgrad fra Princeton. Hans siste bok er “Beyond Chutzpah: On the Misuse of Anti-Semitism and the Abuse of History” (University of California Press 2005).

FN støttet domstolen. En påfølgende resolusjon fra FNs generalforsamling som støttet uttalelsen til Den internasjonale domstolen ble vedtatt med overveldende flertall. En studie som sammenligner situasjonen med lignende politiske konflikter, konkluderer med at FN ga Israel “faktisk immunitet” mot virkemidler som vanligvis iverksettes. Etter en aggressiv kampanje der Europa ble beskyldt for “en ny antisemit- Oversatt av Frøy Gudbrandsen. Artikkelen tisme” har også EU sviktet sin plikt til å har stått på trykk i Aftenposten og er gjenhevde at folkeretten skal gjelde i de okku- gitt med forfatterens tillatelse. perte områdene.

På norsk foreligger Holocaustindustrien. Refleksjoner over utnyttelsen av jødisk lidelse” (Spartacus 2004).

Viktige hendelser for palestinerne i nyere tid

Viktige hendelser for palestinerne i nyere tid 1947-48

terer de mest fruktbare landområdene og vannressursene, i tillegg til Øst-Jerusalem, sentrum for palestinsk liv. I praksis vil muren også dele Vestbredden i to. Selv om Israel hevdet at muren ble bygget i kampen mot terrorisme, erkjente regjeringen nylig at muren vil være “den fremtidige grensen for staten Israel”.

erobrer halvparten av territoriet som skulle tilfalle den arabiske staten og kontrollerer dermed 78 prosent av Palestina.

1948-

De palestinske flyktningene nektes å vende tilbake til sine hjem. De gjenværende palestinerne i Israel blir annenklasses innbyggere i eget land og utsettes for omfattende og systematisk diskriminering. Dette

har vedvart fram til i dag.

1964-65

Den palestinske frigjørings– organisasjonen PLO opprettes av Den arabiske liga i 1964. Året etter starter al-Fatah væpnet motstandskamp mot Israel.

1967

Juni: Israel angriper nabolandene og okkuperer resten av Palestina; Øst-Jerusalem, Vestbredden og Gazastripen, samt Golan-høyden og Sinaihalvøya..

1968

Juli: Israel begynner å flytte inn egen befolkning for å befeste okkupasjonen av Vestbredden og Gazastripen.

Venstre Om nr. 1/2006


Israel/Palestina-konflikten

Israel/Palestina-konflikten

En mur har aldri skapt fred

– Hva gikk galt med den norske fredsprosessen?

Norske eventyr i Midtøsten Det verste jeg hører er utrykket ”partene i Midtøsten-konflikten” Som om palestinerne og israelerne er likeverdige og like ansvarlige for situasjonen. Det mest negative med Norges rolle i fredsprosessen er at vi har bidratt til å sementere en ide om at begge parter har likt ansvar for konflikten. Faktum er at på den ene siden står verdens femte sterkeste militærmakt som okkuperer det meste av landet til et systematisk undertrykket folk, nemlig palestinerne, sier Hilde Henriksen Waage.

Foto: Norsk folkehjelp

”Det vi nå er vitne til på vestbredden, er Byggingen av muren er ulovlig ifølge en territoriell annektering forkledd som internasjonal lov fordi: medfører en vedvarende forandring sikkerhet,” sier John Duggard, professor • Muren i okkupert landområde. Muren er bygget i i internasjonal lov og rapportør for FNs betong med vakttårn og piggtråd- og elektriske gjerder. På det høyeste er muren ni meter høy. høykommissær for menneskerettigheter Muren koster 2, 8 millioner USD per kilomei de okkuperte palestinske områdene.

• Muren innebærer også en krenkelse av retten til religionsfrihet ved å isolere Jerusalem og hindre palestinerne tilgang til hellige steder som al Aqsa moskeen og Klippemoskeen. • Muren krenker retten til nasjonal identitet. Okkupasjonsmyndighetene anerkjenner ikke offisielt barn som blir født i annekterte landområder.

Byggingen av muren på Vestbredden er et alvorlig brudd på menneskerettighetene og internasjonal rett. Muren som bygges er en utvidelse av den ulovlige israelske okkupasjonen av Vestbredden og Gaza siden 1967. Israelske bosetninger dypt inne på Vestbredden kommer innenfor muren. Israel flytter de facto grensene ved å bygge muren. Muren vil etter planen få en utstrekning på 650 kilometer. I slutten av 2003 ble første fase avsluttet. Da hadde det blitt bygget en mur på 145 kilometer. I følge tall fra FN (2003) vil anslagvis 700.000 palestinere bli underlagt restriksjoner på grunn av muren. Muren er blitt tatt opp både i FNs sikkerhetsråd og i FNs generalforsamling. Med unntak av Israel, USA, Mikronesia og Marshall-øyene stemte et samlet internasjonalt samfunn 21. oktober 2003 for at byggingen må stoppes og at det som allerede er bygget må ”reverseres”. 9. juli 2004 fastlo 14 av 15 dommere ved den internasjonale domstolen i Haag at muren bryter internasjonal lov og sentrale menneskerettskonvensjoner. Domstolen erklærte dessuten at Israel er forpliktet til å fjerne muren og til å utbetale erstatning til de skadelidende. Muren er en krigsforbrytelse i henhold til den fjerde Genève-konvensjonen (1949) som forbyr en okkupasjonsmakt å ødelegge og overta eiendom i de okkuperte områdene. Israel har skrevet under på Genève-konvensjonen. FNs høykommissær for menneskerettigheter i de okkuperte palestinske områdene, John Duggard, uttaler ”Det vi nå er vitne til på vestbredden, er en territoriell annektering forkledd som sikkerhet,”

Israel forsøker ikke bare å få kontroll over geografien, men også ved å omforme selve landskapets hukommelse. Alle spor av en palestinsk eller ikke-jødisk fortid fjernes behørig. Stedene gis nye navn, kart, minnesmerker og kulturminner. Nora Ingdal og Hege Simonsen viser med boka Mur at muren, i likhet med veisystemene og bosetningene, går inn i en gjennomtenkt plan for kontroll over det palestinske folk. Slik skriver Ingdal og Simonsen i forordet; Muren er den siste fasen i omdannelsen av landskapet i det som før 1948 het Palestina, fra et arabisk jordbrukssamfunn til et vestlig samfunn. Israel ville skape et nytt land av det som var Palestina og fjerne den arabiske fortiden. Der det vokste kaktus, ble det plantet furu, der det sto grårosa steinhus, ble det anlagt hvitkalkede sovebyer, og en ny befolkning ble hentet inn fra alle verdensdeler. Forvandlingen av landskapet er nesten ubegripelig, og den pågår fortsatt. Fra en måned til en annen er det nesten umulig å huske hvordan det så ut før. Slik har det vært siden 1948, uavhengig av kriger og fredsforhandlinger. Muren Israel bygger krenker internasjonal rett og menneskerettighetene, blant annet Haagreguleringene (1907), Den fjerde Geneve-konvensjonen (GC IV, 1949), Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (ICCPR, 1966), Den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ICESCR, 1966), FNs konvensjon om barns rettigheter (CRC, 1989) og FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering (1966).

ter. • Muren annekterer okkupert land. Mer enn 40 % av Vestbredden vil bli de facto annektert av muren. Et grunleggende prinsipp i folkeretten er at det ikke etableres noen lovlige rett til land gjennom militær okkupasjon. • Muren inlemmer ulovlige israelske bosetninger de facto i ”isralesk territorium”. Omtrent 98% av bosettingene vil bli inlemmet på den israelske siden av muren. • Muren bryter retten til å bevege seg fritt, sammen med sperringer, beleiringer, portforbud og kontrollposter. Israelske soldater bestemmer hvem som tillates å passere portene i muren og hvorvidt og når portene skal være åpne. Etter første byggefase er 13 landsbyer med en befolkning på 11500 totalt isolert. • Muren fratar mange lokalsamfunns tilgang til helsetjenester, utdanning og arbeid. For eksempel økte arbeidsledigheten fra 18 % i 2000 til 78 % i 2003 i Tulkram distriktet. Det er beregnet at muren vil føre til tap av 6500 arbeidsplasser. • Muren fratar palestinere privat eiendom og tvinger palestinere til å flytte fra hjem, næringsgrunnlag og vannkilder. Det er blitt rapportert om at 600 butikker og foretninger har blitt stengt i Qalqiliya. Omtrent 20 000 personer langs murens rute i den første fasen er bosatt øst for muren, mens deres jordbruksland er i vest. 121 000 mål jord ligger isolert mellom muren og den grønne linjen (grensen fra 1949). 36 grunnvannsbrønner er konfiskert og over 200 sisterner er isolert fra lokalsamfunn. • Muren innebærer en kollektiv straff av det palestinske folket. Allerede i første fase rammer muren 67 landsbyer, tettsteder og byer.

Av Sarah Malling

Den første intifadaen (opprør) mot israelsk okkupasjon starter i Gaza. Palestinerne vinner økt internasjonal forståelse for sin situasjon.

Venstre Om nr. 1/2006

1988

PLOs eksilparlament anerkjenner FN-resolusjon 242 og dermed Israels eksistens. Vedtaket åpner for diplomatisk kontakt med USA og senere med Israel.

Midtøsten ekspert Hilde Henriksen Waage er førsteamanuensis i historie ved Universitetet i Oslo. Hun jobber i tillegg ved Institutt for fredsforskning (PRIO). I over 20 år har hun forsket på konflikten mellom palestinere og israelere i Midtøsten. I 2004 publiserte hun rapporten ”Peacemaking is a risky business”, om Norges rolle i fredsprosessen i Midtøsten. Boken vakte debatt fordi den pekte på at prosessen hadde foregått på Israels premisser.

masse penger å love bort. Vi havnet ved bordet til de store gutta. Plutselig kunne vi legge fram ikke bare vårt syn på fred rundt om i verden, men også vårt syn på olje og fiskeeksport. Men for de fleste av landene vi involverte oss i var fredsprosessene mislykket, Det var langt fra bare Norges skyld. ”Peacemaking is a risky business”, sier Henriksen Waage. Vil Norge på nytt prøve seg som fredsmegler i Midtøsten? - Særlig i Det norske arbeiderpartiet er det et ønske om å la prosessen gjenoppstå, man later som om det finnes en norsk rolle i en fredsprosess som ikke finnes. Norge verken kan eller bør spille en slik rolle en gang til. Vi tok på oss en oppgave som var minst 10 nummer for stor for oss. En rolle vi derimot bør gå inn for fullt i, er å bidra til økonomisk bistand til de palestinske områdene. Vi må være med på oppbygging av infrastrukturen, dette er en rolle som er av passende størrelse

for oss, sier Henriksen Waage Hva skal til for å skape fred i Midtøsten? - USA er den eneste som kan forhandle fram en skikkelig fredsavtale. Dette kan de gjøre ved å sette makt bak kravene sine. Etter Golfkrigen i 1991 innkalte president Bush til fredskonferanse i Madrid. Israels statsminister Yitzhak Shamir nektet å være med. Da truet amerikanerne med å tilbakeholde 10 milliarder dollar i overføringer. Israel sa fortsatt nei, og amerikanerne stoppet pengeflyten. En uke senere var Shamir på plass ved forhandlingsbordet i Madrid. USA ønsker ikke å presse Israel til en rettferdig løsning i dag. Den eneste muligheten til at det skulle skje er hvis vi for eksempel får en kraftig økning av oljeprisen. Da blir Midtøsten et reelt problem for USA og de vil måtte gjøre noe med Israel, avslutter Henriksen Waage. Av Arun Ghosh Foto: Gunn Bråten

Viktige hendelser for palestinerne i nyere tid

Viktige hendelser for palestinerne i nyere tid 1987

– Det er pussig at det skapte slik furore å påpeke det alle ser: Osloavtalen var et dokument der den sterkeste part, israelerne bestemte. Makta rår!, sier Henriksen Waage. Hun har gått grundig gjennom hele fredsprosessen. Ting er aldri helt som de synes i Midtøsten: -I 1979 ba USA Norge om å garantere oljeleveranser til Israel. Norge var usikker og forhørte seg med Arafat. Den palestinske lederen forklarte at det var lite han kunne gjøre fra eller til. Men Arafat ønsket en gjennytelse fordi han var så forståelsesfull overfor Norge: Han ba Norge åpne en hemmelig kanal for samtaler med israelerne. Norge prøvde derfor gjennom hele 80-tallet å bruke sine kontakter i Israel til å opprette en slik dialog. Dette ga ingen resultater før i 1992/93. Da klarte Norge å få i gang fredssamtalene mellom partene. Forhandlingene i USA hadde på dette tidspunktet låst seg helt. Norge skulle i utgangspunktet bare hjelpe amerikanerne til å få prosessen på skinner igjen, men i stedet ble det som kjent en større oppgave vi tok på oss, sier Henriksen Waage. Hun tror de norske forhandlerne gjorde så godt de kunne, men at de også var klar over hvem som var den sterkeste parten i forhandlingene. - Norge bidro til å øve sterkt press på palestinerne. Vi sa til Arafat at dette er den beste avtalen dere kan håpe på, hvis dere ikke tar den er det deres ansvar om dere ikke får noen fredsavtale. Dilemmaet for de norske forhandlerne besto av enten å framforhandle en avtale som var så urettferdig at man skjønte den ikke kunne føre til varig fred eller gå fra forhandlingene. For Norge ble det viktigst å få til en avtale selv om den var diktert av Israel. Det sier alt om hvor svak palestinernes stilling var at de godtok denne. Henriksen Waage mener det er påfallende hvor lite interesse det har vært for å se Norges rolle i et kritisk lys. - Det er merkelig at det ikke har vært et ønske om å analysere virkningen av vår rolle. Vi var heltene i en eventyrfortelling. Vi kunne ikke gjøre noe galt. Etterpå ønsket man så inderlig å verne om babyen - osloavtalen - at man ikke tillot noen kritikk, sier Midtøsten- eksperten. Men hadde fredsprosessen ingen positive virkninger? - Det er viktig å skille mellom de interne virkningene av fredsprosessen for Norges del og de internasjonale virkningene: etter vår rolle i Oslo-avtalen ble vi internasjonale fredsmeglere i en rekke lands konflikter. Vi hoppet fra det ene prosjektet til det andre. Vi hadde engasjement og

1991

Israel godtar for første gang å møte en palestinsk delegasjon til fredsforhandlinger i Madrid.

1993

Etter hemmelige forhandlinger i Norge undertegnes Osloavtalen mellom Israel og PLO i Washington. Avtalen innebærer at partene anerkjenner hverandre og at palestinerne får opprette

selvstyre på deler av Vestbredden og Gazastripen i en overgangsperiode på fem år. I løpet av perioden skal en endelig fredsavtale basert på FN-resolusjoner være forhandlet fram.

1994

En israelsk bosetter dreper 29 palestinere og sårer over 100 under fredagsbønnen i Abrahammoskéen i Hebron. Massakren utløser en bølge av palestinske selvmordsaksjoner i Israel.

Gaza-Jeriko-avtalen undertegnes; avtalen er første ledd i planen om palestinsk selvstyre. PLO etablerer palestinske selvstyreinstitusjoner på palestinsk jord under ledelse av Yasser Arafat.

1995

Oslo2-avtalen fastsetter rammer for videre israelsk tilbaketrekking og for nye palestinske institusjoner. Israels statsminister Yitzhak Rabin blir drept i et israelsk attentat.

Venstre Om nr. 1/2006


Forbrukerboikott

Forbrukerboikott

- Boikott gir bevisstgjøring vokser det i dag fram boikottaksjoner i en rekke land. SVs oppfordring til forbrukerboikott er et av mange initiativ som sammen kan gjøre en forskjell i kampen for fred i Midt-Østen.

4. Fordi en forbrukerboikott av Israel faktisk kan få effekt

En forbrukerboikott vil bli lagt merke til i Israel. Først og fremst politisk, men på sikt kan den også merkes økonomisk. Israel er et land med en sterk og åpen økonomi, og høy levestandard. Samtidig er landet svært avhengig av utenrikshandelen, og førti prosent av denne er med Europa. De sterke reaksjonene på boikottaksjoner fra israelske myndigheter og deres støttespillere, tyder på at dette er et sårbart punkt. Kritikere av SVs boikottkrav har spurt hvorfor vi ønsker å boikotte det eneste demokratiet i Midt-Østen, og ikke totalitære stater som Iran eller Syria. Men nettopp fordi Israel er mer lik Vesten både i styresett og levestandard, vil boikott kunne være mer virkningsfullt enn i diktaturer der myndighetene tar lite hensyn til sin egen befolkning. Uansett vil en forbrukerboikott bidra til å bevisstgjøre norske forbrukere, og til å rette søkelyset mot israelske overgrep. Det er helt nødvendig hvis det skal skapes et økt press mot israelske myndigheter i den internasjonale opinionen..

Foto: Norsk folkehjelp

Boikott nytter Har det egentlig noen som helst betydning for freden i Midt-Østen om du kjøper en israelsk avokado eller ikke? Venstre Om gir deg fem gode grunner til å boikotte israelske varer. 1. Fordi Israel bryter folkeretten Israel har i snart førti år okkupert palestinske områder i strid med folkeretten. Israelske myndigheter har gjennom systematiske menneskerettighetsbrudd undertrykket et helt folk. Seks millio-

ner flyktninger nektes å vende hjem til hjemlandet sitt. En folkerettsstridig mur bygges i dag på okkupert grunn. Israelske myndigheters daglige diskriminering av palestinerne er så omfattende, at erkebiskop Desmond Tutu i 2002 skrev artikkelen “Apartheid in the Holy Land” i den britiske avisa The Guardian (se: http://www.guardian. co.uk/israel/comment/0,10551,706911,00.html)

2. Fordi folk må si fra når verdenssamfunnet svikter

Ingen stater - diktaturer eller demokratier - har brutt like mange FN-vedtak som Israel. Til tross for dette har ikke landet blitt ilagt sanksjoner av verdenssamfunnet. Som tidligere Venstreleder Gunnar Garbo skrev i Dagbladet 15. januar i år: “Når de ledende statene i FN svikter sitt ansvar for å gripe inn mot grove krenkelser av folkerett og menneskerettigheter, da kan vi vanlige folk i hvert fall vise israelerne hva vi mener om regjeringen deres. Et av de få midlene vi har er

å boikotte israelske varer.” En forbrukerboikott er et fredelig virkemiddel, som lar hvert enkelt menneske få uttrykke sin holdning til alvorlige folkerettsbrudd.

3. Fordi et internasjonalt press må starte et sted

Også den internasjonale boikotten av Sør-Afrika hadde i sin tid utspring i mindre forbrukeraksjoner, med røtter i den britiske anti-apartheidbevegelsen. År for år fikk boikottkampanjen større kraft, og etter hvert bidro statlige og internasjonale boikottvedtak til et massivt internasjonalt press mot sør-afrikanske myndigheter. Det var først og fremst befolkningens egen frigjøringskamp som til slutt felte apartheidregimet. Men internasjonal solidaritet i form av blant annet økonomisk boikott og kulturell isolering, var likevel et viktig bidrag i kampen mot apartheid. Selv om det internasjonale presset mot Israel fortsatt er langt unna styrken til anti-apartheidbevegelsen,

Valg til en palestinsk lovgivende forsamling (PLC) holdes på Vestbredden og Gazastripen. Valget boikottes av de viktigste opposisjonsgruppene, og Fatah vinner rent flertall i forsamlingen.

10

Venstre Om nr. 1/2006

Israelske agenter likviderer en Hamas-leder i Gaza. En serie palestinske selvmordsaksjoner følger og bidrar til at Likud-lederen Benjamin Netanyahu vinner statsministervalget i Israel.

Et samlet sivilt samfunn i Palestina, inkludert alle de politiske partiene, ber det internasjonale samfunnet om å innføre sanksjoner og boikott. Dette gjør de til tross for at de selv vil rammes av en boikott: For det første rammer det de palestinske arbeiderne som jobber i firmaene som boikottes. For det andre begrenser boikotten det allerede mangelfulle vareutvalget i de palestinske selvstyreområdene. Det palestinske samfunnet har inntatt det samme standpunktet som ANC i sin tid gjorde i Sør-Afrika. Som svar på spørsmålet om sendte den sør-afrikanske frigjøringsbevegelsen ut en resolusjon. Der slo de fast at apartheidregimets kollaps ville veie opp mange ganger det tapet arbeiderne ville lide på grunn av boikotten. En forbrukerboikott alene vil ikke stanse Israels folkerettsbrudd. Men sammen med politisk press, samarbeid med fredsbevegelsen i Israel og Palestina, våpenboikott og andre internasjonale sanksjoner, kan en forbrukerboikott bidra i kampen for fred i Midt-Østen. Av Lars Kolltveit

å engasjere seg, begrunne sitt ståsted og spre informasjon. En forbrukerboikott kan bli politisk ubehagelig for israelske myndigheter fordi den fører til et fokus på dem som okkupantmakt, mener Gudim. Han ser klare likheter mellom Sør-Afrika under apartheid og situasjonen i de palestinske områdene.

- Det viktigste var det som skjedde internt i SørAfrika, på samme måte som intifadaen er den viktigste motstandskampen i Palestina i dag. Men det internasjonale solidaritetsarbeidet spilte også en viktig rolle. Da den første boikotten i Norge ble startet på sekstitallet, døde den bare langsomt ut. Oppsvinget kom etter Sowetoopprøret i 1976, som økte engasjementet mot apartheid voldsomt i Norge. En ny boikottkampanje ble satt i gang fordi det var noe alle kunne engasjere seg i. Også denne kampanjen ble latterliggjort i starten av mange, men den vokste etter hvert fram til en bred folkebevegelse, og i 1987 vedtok Stortinget omsider en boikottlov, forteller Gudim.

- Faktisk er situasjonen på en del områder verre i Palestina enn den var i Sør-Afrika, særlig gjelder dette byggingen av muren og de mange kontrollpostene. Også når det gjelder antall ulovlige drap og fengslinger, går Israel SørAfrika en høy gang. En klar forskjell er likevel at mens Sør-Afrika nesten ikke hadde venner i Norge, har Israel sterke støttespillere. Det gjør at kampanjen mot israelske overgrep er mye tyngre å drive enn kampanjen mot apartheid, understreker Gudim, som likevel mener en slik kampanje er viktig.

Den tidligere anti-apartheidaktivisten mener en forbrukerboikott av Israel først og fremst bør ha politiske mål. - Hvis formålet er å knekke et land økonomisk, er vilkårene for en forbrukerboikott sjelden til stede. Men hvis formålet er politisk bevisttgjøring og mobilisering, ligger forholdene godt til rette. Boikottaksjoner gir folk muligheten til

Disse produktene kan du boikotte Carmel/Agrexco Grønnsaker som avokado, druer, paprika og Sharon-frukt Eldorado Hermetisk tomatjuice Jaffa Sitrusfrukt som   appelsiner og grapefrukt Gartner Soltørkede tomater Nicola Nypoteter River Jordan Dadler Top Avokado Carmel Vin Ahava, Moraz og Natural Sea Beauty Kosmetikk og hudpleie-  produkter El Al Flyreiser Rimi Vaskeservietter for   spedbarn Barkan Veggfeste for TV Gottex Klær Apollo Reiser til Israel Aleph, Checkpoint Orckit, RadView, Scitex, TestDirector og Zend IT-tjenester

Alle varer med 729 først i strekkoden er produsert i Israel.

- Slik jeg ser det er en boikottkampanje mot Israel en politisk kampanje som skal få folk til å våkne opp. I første omgang vil vi ikke klare å presse Israel økonomisk. Men de er redde for slike aksjoner fordi de etter hvert kan spre seg til andre og viktigere land. Og da er vi i gang, avslutter Gudim. Her kan du lese Øystein Gudims artikkel fra globaliseringskonferansen 2004,” Israel - det nye apartheidregimet?”: http://www.palestina. no/fup/apartheidogisrael-gudim.html

Disse støtter boikottkravet SV er slett ikke alene i sin oppfordring til forbrukerboikott av israelske varer. Her er et lite utvalg av dem som støtter oss:

- Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere (FO), Norsk Transportarbeiderforbund og LO i Oslo - AUF - Aps stortingsrepresentanter Eva Kristin Hansen, Truls Wickholm og Marianne Marthinsen - 1. mai 2002 oppfordret LO-leder Gerd-Liv Valla til forbrukerboikott av israelske varer fra talerstolen på Youngstorget - Fredsprisvinner Desmond Tutu og folkerettsprofessor John Dugard er blant de internasjonale størrelsene som har støttet kravet om boikott. - Den anerkjente israelske historikeren Avi Shlaim tok til orde for økonomiske sanksjoner mot Israel da han besøkte Oslo i oktober i fjor - Kirkenes Verdensråds sentralkomité oppfordret i fjor medlemskirkene til å trekke ut investeringer fra selskaper som er involvert i de områdene Israel okkuperer - Over 170 palestinske organisasjoner har gått sammen om et opprop for boikott av Israel (se: http://stopthewall.org/worldwideactivism/968.shtml) - 73 framtredende svensker skrev i 2003 under på et opprop for forbrukerboikottav produkter fra de okkuperte områdene, deriblant erkebiskopen K G Hammar og de tidligere statsrådene Ylva Johansson og Maj-Lis Lööw - Det finnes boikottaksjoner i en rekke land, blant annet i Sverige, Danmark, England, Nederland og USA. Du finner mer informasjon om den engelske BIG-kampanjen (Boycott Israeli Goods) på http://www.bigcampaign.org/

Viktige hendelser for palestinerne i nyere tid

Viktige hendelser for palestinerne i nyere tid 1996

5. Fordi palestinerne selv ønsker det

Boikottkampanjen mot Sør-Afrika på 80-tallet ble en suksesshistorie om bredt, folkelig solidaritetsarbeid på tvers av landegrenser. Øystein Gudim var sentral i anti-apartheidarbeidet i Norge i mer enn tjue år, som styremedlem i Fellesrådet for det sørlige Afrika og som SVer. Hva var det som gjorde at man lyktes?

1999

Oslo-avtalens femårsperiode går ut uten at Israel har fullført tilbaketrekkingen fra palestinske områder slik Israel forpliktet seg til og uten at fredsavtale foreligger.

2000

Juli: Sluttforhandlinger mellom palestinske og israelske team avholdes på overtid i Camp David i USA, men bryter sammen uten avtale. Israels statsminister Ehud Barak setter fram et ultimatum

som blant annet innebærer at de fleste settlerne vil forbli under israelsk suverenitet.

2000

September: Den andre intifadaen bryter ut. Bakgrunnen for opprøret er den forsatte okkupasjonen, manglende framgang i fredsforhandlingene, samt økt misnøye blant palestinerne mot de

palestinske selvstyremyndighetene (PA) som beskyldes for korrupsjon og vanstyre. Opprøret startet som et spontant folkeopprør, men utviklet seg snart til væpnet motstandskamp da Israel satte

inn hele sitt militærapparat mot ubevæpnede demonstranter. Oktober: 13 palestinere med israelsk statsborgerskap blir drept av israelsk politi under en demonstrasjon i Israel. Israel stenger Venstre Om nr. 1/2006

11


Israel/Palestina-konflikten

Israel/Palestina-konflikten

Boikott muren!

Da Mohammad Otman skulle besøke sin syke bestefar ble han stoppet i en av de israelske kontrollene og ble satt til å sitte seks timer i en innhegning ute i sola. Nå er han leder for den største palestinske boikottorganisasjonen. - Muren deler Palestina i tre deler, og vil gjøre det umulig å danne en palestinsk stat sier Mohammad Otman i Stop the Wall. Mohammad er 28 år gammel og snakker både hebraisk og arabisk. Han jobbet i restaurant i 7 år i Tel Aviv uten å fortelle dem han bodde hos at han var palestiner. I dag har han mistet tillatelsen til å reise til Israel, og alle hans iraelske venner nekter kontakt med ham. – Nå svarer de ikke på telefon eller epost, de tror jeg er farlig etter at de fikk vite at jeg er palestiner. Det åpenbare spørsmålet for en nordmann å stille er hvorfor boikott, når vi vet at en boikott av Israel også vil ramme palestinere. Mohammad blir nesten fornærmet av dette. – Dere må se hvilken situasjon vi lever i. Ta min hjemby som eksempel. Jayyous er en liten by litt nord på Vestbredden. Muren har nå stjålet 75% av jorda som tilhørte byen. Det betyr at bøndene har mistet jord, som gjør at vi ikke produserer noe for salg uansett. Dessuten har Israel satt opp checkpoints som gjør det praktisk umulig å eksportere varer. I min hjemby var det 6 brønner for å hente vann. Etter at muren ble reist har vi ingen brønner og vann må fraktes inn med lastebil. Muren har gjort at vi har ingen mulighet for selvstendighet. Dette apartheidsystemet ber vi resten av verden å boikotte. Mohammad er opptatt av å fortelle at pales-

tinerne er fredelige. – I vestlige nyheter ser man bare selvmordsbombere og skyting. Egentlig er palestinere fredelige folk. For det store flertallet er vår motstandskamp en aktiv ikkevoldelig motstand. Jeg pleier å si at vi har hjerner og tunger, derfor trenger vi ikke kaste stein. Men er det egentlig så stort problem med en kontrollpost? – Det er stor forskjell på deg og meg i en kontrollpost sier Mohammad. I en vanlig kontrollpost kan du vise ditt norske pass og bli tatt utenfor vanlig kø, du blir ikke visitert og du opplever ingen sjikane. Mohammed forteller at han ikke reiser mye, for selv om han har papirer i orden tar det altfor lang tid. Å reise fra Ramallah til Jayyous er bare om lag 3 mil, men det tar over 5 timer å reise dit, og du kommer ikke frem hvis ikke du har litt flaks i kontrollpostene. Forrige gang jeg forsøkte å reise var i 2004, min bestefar var blitt innlagt på sykehus. Ettersom mine brødre har vært i fengsel kunne ikke de reise, så jeg tok turen. På siste kontrollpost ble jeg stoppet med begrunnelsen at de ikke ville slippe inn en mann på min alder, de mente jeg var en terrorist. Historien om bestefar på sykehus hjalp ikke og når jeg insisterte ble jeg fratatt alle papirer og plassert i en åpen innhegning, hvor de lot meg sitte under sola i 6 timer. Så sendte de meg tilbake. Dagen etter tok jeg med en kamerat fra

USA, som studerer i Palestina, og da kom vi rett igjennom. Det viktigste å forklare for Mohammad, er det som også er vanskeligst, følelsen av å hele tiden sitte i et fengsel. – Jeg synes jeg klarer meg bra, jeg har ikke jobb eller penger, men klarer meg. Det som er viktig å huske på er hvordan folk blir når man lever med en mur ved siden av seg hele tiden. Å hele tiden føle at du ikke bestemmer i livet ditt, det føles dobbelt meningsløst. Med advarende finger legger Mohammad til. – Alle som er opptatt av Palestina må vite at dette er en farlig utvikling, for jo lenger denne muren står der, jo mer desperate vil mange palestinere bli. De blir ikke selvmordsbombere bare av fanatisme, de blir det fordi de ikke ser noen annen utvei, og muren som bygges nå vil gjøre folket enda mer desperate. Men la oss ikke være pessimister smiler Mohammad. - I dag kan ikke jeg komme over grensen. Fordi grensevaktene ikke vil godkjenne mine papirer. Jeg har likevel tro på fremtiden, på ett eller annet tidspunkt så må vesten forstå hva som skjer her, og Israel må endre kurs. Rettferdigheten vil seire, det er jeg sikker på., avslutter Mohammad Otman. Av Gjermund Skaar,  i Palestina.

12

Venstre Om nr. 1/2006

2001

Februar: Likud vinner valget og Ariel Sharon blir statsminister i Israel.

Det var nærmest 17.maistemning utenfor valglokalene under det nylig avholdte valget i Palestina. Nils Butenschøn var valgobservatør og er imponert over gjennomføringen av valget, men avventende i forhold til den politiske utviklingen. - Før valget var det sterke spenninger mellom ulike partier og organisasjoner. Mange fryktet sammenstøt mellom grupperingene eller kidnappinger av vestlige observatører. Heldigvis ble alle slike spådommer gjort til skamme og valget ble gjennomført nærmest prikkfritt. Utenfor stemmelokalene var det feststemning med vaiende flagg og barn som sang, sier Butenschøn. Han har fulgt de palestinske valgene siden 1996. Han er førsteamanuensis i internasjonal politikk ved Senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo. Selv om valget ikke omfattet de mange palestinerne i flyktningleirene tror Butenschøn at resultatet gir et representativt bilde av palestinernes syn. Han er ikke overrasket over resultatet. - Hamas førte den beste valgkampen. De har siden 2005 hatt en ensidig våpenhvile i forhold til Israel. På tross av massiv israelsk trakassering har Hamas holdt disiplin i organisasjonen. De stilte bare akkurat nok kandidater til antall plasser i parlamentet i motsetning til Fatah som begynte med to lister, hadde veldig mange kandidater og mange

uavhengige kandidater som sto dem nær. Dette gjorde at mange stemmer på Fatah var bortkastet i forhold til dem som stemte Hamas, sier Butenschøn som fortsetter med å fortelle at Hamas har tonet ned sitt religiøse budskap: - Hamas har fokusert på sosiale og økonomiske spørsmål. De arbeider for gode offentlige tjenester. Man har også sett at de har maktet å drive de kommunene og byene som de allerede styrer. I tillegg har de satt kamp mot korrupsjon og vanstyre på dagsorden. De har krevd at den palestinske administrasjonen skal være ærlig. Konsekvensene av at de nå får makt avhenger av hvordan de greier å levere på disse områdene. Problemene står i kø. Selvstyremyndighetene er nærmest bankerott og videre finansiering fra giverlandsgruppa er usikker. Hamas har antydet at de ønsker å integrere sine egne folk inn i sikkerhetsstyrkene. Det vil være problematisk ikke minst fordi folk som allerede har arbeid her er redd for å miste jobben. De er for det meste Fatah-lojale og er så ekstremt avhengig av inntekten fra disse jobbene. Hamas må i tillegg greie å samarbeide med Israel ellers vil samfunnet stoppe opp helt, sier Butenschøn. Hvordan påvirker valgseieren til Hamas israelerne? - Israelske myndigheter har sagt at de ikke kan forhandle med en ”terrororganisasjon” som Hamas. Men mange både i den israelske etterretningstjenesten og militære mener Israel selv var med på å berede grunnen for Hamas sin seier. Dette fordi Israel ikke støttet den for-

rige administrasjonen, men valgte alenegang. Mange israelere ønsker at myndighetene skal erkjenne de politiske realitetene på palestinsk side og samordne med Hamas, om nødvendig gjennom andre parter. Hvis partene ikke ønsker full krig må de samarbeide. Hamas sin valgs-

eier er et rop fra palestinerne om at de ikke tåler mer vanstyre fra Fatah, undertrykking fra Israel og usynliggjøring fra Vesten, avslutter Nils Butenschøn. Av Arun Ghosh Foto: Johan Butenschøn Skre

Statistikk om konfliktens ofre i perioden 29.9.2000 – 15.1. 2006

USA og Israel:

• 3295 palestinere drept av israelske militære i de okkuperte områdene • 228 sivile israelere drept av palestinere i de okkuperte områdene, 455 i Israel. • 225 israelske militære drept av palestinere i de okkuperte områdene

• USA er verdens eneste supermakt og Israels viktigste støttespiller. Gjennom denne alliansen kan Israel ignorere samtlige FN resolusjoner staten får mot seg. • Israel er den største mottakeren av økonomisk bistand fra USA. • Israel mottar 50 % av USAs militære bistand. Dette utgjør ca 1,98 milliarder dollar årlig. • I tillegg mottar Israel nesten like mye i frivillige innsamlede bidrag fra USA.

Av disse ble:

• 669 palestinske barn drept av israelske militære • 38 israelske barn drept av palestinere • 319 palestinere drept som følge av utenomrettslige henrettelser etter blant annet rakettangrep og lignende. I tillegg ble 112 palestinere drept av palestinere fordi de var mistenkt for å ha vært kollaboratører. (Kilde: B’Tselem, israelsk menneskerettighetsorganisasjon http://www.btselem.org/English/Statistics/Casualties.asp)

USA er det landet som kan presse Israel til å endre sin politikk, men USAs støtte til Israel er lite omstridt i USA og vil neppe endres med det første

Viktige hendelser for palestinerne i nyere tid

Viktige hendelser for palestinerne i nyere tid Gaza flyplass og grenseovergangen mellom Gaza og Egypt.

Hva vil Hamas?

2001

August: Israelske okkupasjonsstyrker likviderer PFLPs leder Abu Ali Mustafa i et rakettangrep i Ramallah

2002

Arbeidet med oppføringen av apartheidmuren på Vestbredden starter.

2003

Veikartet for fred blir lansert. Dagen etter dreper israelske okkupasjonsstyrker flere palestinere i Gaza, blant dem to år gamle Amir Ayad. De palestinske myndighetene aksepterer veikartet,

mens Israel aksepterer det med en rekke betydelige “reservasjoner”.

2004

Mars: Hamas’ åndelige leder sheik Ahmed Yassin blir likvidert i Gaza med en rakett skutt fra et israelsk helikopter. Syv andre palestinere blir også drept og flere såret. Få uker senere blir også

Hamas’ nummer to Dr. Abdelaziz Al Rantisi likvidert.

Venstre Om nr. 1/2006

13


Israel/Palestina-konflikten

Israel/Palestina-konflikten

Jeriko + Lærdal = sant De liker å besøke hverandre, og prater om løst og fast. Møt bestevennene Jeriko og Lærdal. Innerst i Sognefjorden ligger Lærdal, en liten kommune med litt over 2.000 innbyggere. På den palestinske vestbredden, nær Dødehavet og Jordanelven, ligger Jeriko. En historisk by som i 1994 ble første palestinske by med selvstyre. Fire år etter inngikk de to kommunene vennskapssamarbeid gjennom paraplyorganisasjonen Vennskap Nord/Sør. Anna Avdem, varaordfører for SV og leder i medlemsorganisasjonen Vennskap Jeriko - Lærdal, forteller. - Det hele startet i 1997. Lærdal hadde lenge vært på utkikk etter en vennskapskommune, og ideen om Jeriko kom opp. Det endte med at hele formannskapet reiste ned på frieri og spurte om folket i Jeriko ville være vennene våre, ler Avdem. Heldigvis slapp de å reise venneløse hjem. I 1998 ble vennskapsavtalen mellom de to byene underskrevet under Lærdalsmarknaden, og siden har de holdt kontakten. Det har blant annet resul-

Vennskapssamarbeid Nord/Sør Flere norske kommuner har i dag vennskapssamarbeid med palestinske byer. Blant annet har Trondheim vennskapssamarbeid med Gaza, Stavanger med Nablus og Hamar med Khan Yunis. Du finner en fullstedig oversikt over norske vennskapssamarbeid mellom nord og sør på www.vennskap.no. Der finner du også informasjon om hvordan du skal gå fram hvis du ønsker å starte et vennskap selv. Du finner et eksempel på en interpellasjon om palestinsk vennskapskommune på våre kampanjesider, www.sv.no/palestina

Billedtekst: Du kan kjøre time etter time uten en eneste kontrollpost! Palestinerne fra Jeriko undret seg over norsk frihet på veien til Lærdal, sommeren 2004. Anna Avdem bak til høyre.

tert i Lærdal park i Jeriko, og i en palestinsk kulturfestival i Lærdal sommeren 2004. Det har stort sett vært tverrpolitisk enighet om samarbeidet. - Hele kommunestyret, fra Høyre til SV, ønsket en palestinsk vennskapskommune. Samtidig holder vi oss langt unna storpolitikken. Skal du få til et vennskapssamarbeid som får med seg alle, må fokuset være på det mellommenneskelige, understreker varaordføreren. Hun forteller om hvordan samarbeidet har forandret synet på konflikten i Midt-Østen for mange i bygda. - Den skepsisen folk har, forsvinner i møtet med vanlige palestinere. Folk i Jeriko er vanlige, fredelige folk, akkurat som oss i Lærdal. De er ikke sjølmordsbombere eller terrorister. Det viktigste du lærer av et vennskapssamarbeid, er at folk er folk uansett hvor de bor. Palestinerne lever under okkupasjon og er i en konstant unntakstilstand. Likevel takler de situasjonen med en utrolig verdighet. Livet, hverdagen, går videre uansett.

Sånn sett minner livet på Vestbredden mye om livet her i Norge under krigen, mener Avdem. ”Kva skal ein med ein ven som ein aldri kan besøke?”, spurte Frp-lederen i Lærdal i fjor, og ville avslutte vennskapssamarbeidet med Jeriko. ”Ein forlet ikkje venene sine når dei kjem i vanskar”, var Anna Avdems svar. Men den usikre situasjonen i Palestina får følger for vennskapet. - I 2004 var 17 palestinere på en ukes kulturutveksling i Lærdal, på det hittil største besøket vi har hatt. Planen var at vi skulle reise på gjenvisitt i februar, men slik situasjonen er nå, må vi nok utsette turen til forholdene blir mer oversiktlige. I stedet holder vi ekstra kontakt på e-post, noe som er viktig både for dem og oss, sier Avdem, som forteller at folk i bygda er bekymret over situasjonen på Vestbredden. - Det er jo bare naturlig å være bekymret for vennene sine. Av Lars Kolltveit

Israel er ansvarlig for krigsforbrytelser i de okkuperte områdene blant annet fordi de: • skyter og dreper ubevæpnede sivile • bruker mennesker som skjold og gisler • utfører utenomrettslige henrettelser (likvidasjoner) av opposisjonelle, inkludert rakettangrep fra lufta mot sivile • torturerer og mishandler fanger, fengsler folk uten rettssak eller tiltale, godtar tilståelser som er et resultat av tortur. • hindrer helsepersonell i å hente ut skadede og drepte under kamper, skyter bevisst mot ambulanser og ambulansepersonell • gjennomførerer kollektive avstraffelser • ødelegger eiendom og dyrket jord • Muren de setter opp ble av Haag-domstolen og av FNs Generalforsamling erklært ulovlig. Likevel fortsetter de å bygge den, og det internasjonale samfunnet gjør ingenting for å presse Israel til å stanse byggingen og rive muren. (Kilde: Norsk Folkehjelps hefte om Intifada 2003, side 51, Fellesutvalget for Palestina. )

Viktige hendelser for palestinerne i nyere tid 2004

Juni: Den internasjonale domstolen i Haag finner muren i strid med folkeretten og fastslår at alle stater har plikt til arbeide mot at den folkerettsstridige situasjonen muren skaper får befeste seg.

14

Venstre Om nr. 1/2006

November: Palestinernes leder Yasser Arafat dør og gravlegges i Ramallah etter at Israel nekter ham å bli gravlagt i det palestinske Øst-Jerusalem. Mahmoud Abbas vinner det nye presidentvalget og

blir innsatt 15. januar 2005.

2006

25. januar: Palestinske valg til selvstyreparlament i de okkuperte områdene.

Kilder: Norsk Folkehjelp hefte om Intifada, 2003, og fra Fellesutvalget for Palestinas nettside: www.palestina.no

Hva ligger bak flagg- og ambassadebrenning? Bildene av rasende arabiske horder som brenner norske flagg og vestlige ambassader har rullet over våre tv-skjermer de siste ukene. Dette bildet av arabere er ikke representativt mener Norsk Folkehjelps stedlige representant i Gaza. - Opptakene av rasende demonstranter som går amok i gatene og brenner våre flagg og ambassader mens de nærmest fråder om munnen bidrar til å forenkle vår forståelse av folk i Midtøsten og er veldig fjernt fra mitt bilde av palestinere, sier Gudrun Bertinussen. Hun er nettopp kommet hjem fra de palestinske områdene der hun har vært Norsk Folkehjelps stedlige representant i snart fire år. Hva ligger egentlig bak de voldsomme reaksjonene i mange muslimske land? - Det er flere grunner til at folk er sinte. I Midtøsten har reaksjonene i hvert land sin spesielle innenrikspolitiske situasjon de må plasseres inn i. I forhold til Palestina, er nok mange palestinere både skuffet og overrasket. Norge har, på tross av at mange ser Oslo-avtalen som resultatløs for folks hverdag, bygget opp et godt omdømme

blant folk flest. Folk her vet at Norge har gitt betydelig støtte til selvstyremyndighetene. Norge leder også giverlandsgruppen for Palestina og er en viktig bidragsyter til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger. Vårt kontor i Gaza har mottatt reaksjoner hvor folk forklarer at det føles krenkende at Norge fremstår som en hjelper og gir med den ene hånda mens det samtidig tillates å ydmyke med den andre. Etter karikaturtegningene kan vi ikke lenger flyte på det gode rykte om at nordmenn er snillere og bedre enn andre. Reaksjonene får en egen dynamikk alt ettersom hvilket land de kommer i. I noen land er disse reaksjonene en markering overfor egne myndigheter. I andre land er dette uttrykk for sinne overfor Danmark, Norge eller vesten generelt. Reaksjonene er også en indikasjon på graden av frustrasjon og undertrykking, sier Bertinussen. Hvem er det som aksjonerer i de palestinske områdene nå? - Al Aqsa Martyrbrigadene, som er Fatah sin militære fløy og Islamsk Jihad startet disse aksjonene i de palestinske områdene. Fatah er den store valgtaperen og Islamsk Jihad boikottet valget. Fatah er et sekulært parti, men har etter valgnederlaget hatt behov for en sak å markere seg på. Hamas har forøkt å dempe konflikten, sier Bertinussen. Hvordan skal vi gjenopprette tilliten mellom palestinere og nordmenn? - Vi må få fram masse informasjon i arabiske medier. Her har allerede utenriksminister Gahr Støre gjort en god innsats med intervju blant annet i Al Jazeera, men dette må jobbes mer med i

tiden framover. I tillegg må Norge nå ned fra gjerdet og signalisere tydeligere vår posisjon i forhold til palestinerne. Hittil har vi bidratt mye til oppbygging i selvstyreområdene, men samtidig har norske myndigheter vært ganske tafatte i forhold til å ta stilling til Israels gjentatte brudd på folkeretten og grunnleggende menneskerettigheter. Norge protesterer sjeldnere ovenfor Israel enn for eksempel nederlandske myndigheter eller for den del EU. Også Norges offisielle syn på flyktningenes rettigheter har vært unnvikende og utydelig. Hva slags virkning har demonstrasjonene og aksjonene i de muslimske landene på opinionen i Norge? - Jeg er redd de fører til økt fremmedfrykt, spesielt rettet mot muslimer. Vi ser allerede at norske muslimer må svare for at norske flagg og ambassader blir brent i land de aldri engang har besøkt i Midtøsten. Den andre sørgelige siden av saken er at vi i vesten får mindre forståelse for den daglige undertrykkelsen som palestinerne lever under. Opptøyene fører fokus vekk fra Israels overgrep, mener Bertinussen. Hvordan ser du på en solidaritetskampanje med palestinerne etter dette? - Vi må bruke alle fredlige virkemidler vi rår over for å få Israel til å skjønne at de ikke kan fortsette å ture frem slik de har gjort. Derfor mener jeg personlig at vi skal bruke vår frihet til å la være å kjøpe israelske produkter og oppfordre til å trekke tilbake investeringer gjort i landet, avslutter Bertinussen. Av Arun Ghosh

Venstre Om nr. 1/2006

15


De viktigste Palestinske partier og motstandsgrupper

Israel/Palestina-konflikten

16

Venstre Om nr. 1/2006

Israel/Palestina-konflikten

Hamas - Den islamske motstandsbevegelsen

FIDA – Palestinsk Demokratisk Union.

Valgresultat: Valgets vinner. Fikk inn 74 av 132 plasser i den palestinske selvstyremyndighetens lovgivende forsamling. Stiftet: 1987. Avlegger av det muslimske brorskap. Opprinnelig en egyptisk organisasjon med forgreninger i flere land. Politisk plattform: Grasrotorganisasjon med en politisk og en militær fløy. Ikke representert i Parlamentet tidligere. Omfattende veldedig arbeid, driver flere skoler og sykehus. Har stått bak en serie væpna angrep mot militære og sivile israelske mål, men har overholdt en våpenhvile det siste året og har uttalt at de fortsetter med denne. Politisk program: n Kamp mot korrupsjon i palestinsk politikk n Kompromissløs linje mot Israel n For væpnede angrep n Sosialt velferdsprogram n Vil ha en muslimsk stat og innføre sharialov

Stiftet: mars 1990. Hadde en post i den forrige palestinske selvstyreregjeringen gjennom Kvinneminister Zahera Kamal. Politisk plattform: Venstreparti som er utbrytere fra DFLP. Har ikke en væpna grein. FIDA har en kvinnebevegelse, PFWA, som SV har hatt et samarbeidsprosjekt med gjennom Norsk Senter for Demokratistøtte. Politisk program: n V il ha en demokratisering av det palestinske   området n K jemper for et partisystem som reflekterer politisk pluralisme og demokrati

Fatah - den palestinske frigjøringsbevegelsen Valgresultat: Fikk inn 45 av 132 plasser Stiftet: 1959 Politisk plattform: Representert i det palestinske selvstyreparlamentet siden 1996. Største fløy innen PLO og ledet av Arafat inntil hans død i 2004. Dagens palestinske president, Mahmoud Abbas, var med på å stifte Fatah. Politisk program: n V il ha en demokratisk, sekulær og flerreligiøst palestinsk stat n F orhandlinger med Israel og avskaffelse av   væpnet milits n Lov og orden

PFLP – Folkefronten for Palestinsk Frigjøring Valgresultat: Fikk inn 3 plasser. Stiftet: 1967 Politisk plattform: Opprinnelig marxistisk-leninistisk. Splittet i 1969 da utbrytere gikk ut og dannet DFLP (se lenger ned). Stemplet som terror-organisasjon av USA. Politisk program: n V il ha en demokratisk stat for området for det opprinnelige Palestina der alle innbyggerne kan leve som likeverdige borgere. Valgalliansen “Badil” fikk inn 2 plasser og består av DFLP, PPP og FIDA.

DFLP - Demokratisk Front for Frigjøringen av Palestina. Stiftet: I 1974 Politisk plattform: Pragmatisk marxistisk palestinsk parti med røtter til maoismen. Politisk program: n V il ha en demokratisk palestinsk stat og støtter en to-statsløsning

PPP - Palestinsk Folkeparti Stiftet: 1982 Politisk plattform: Kommunist Parti fram til 1991. Deretter et demokratisk folkeparti. Har ikke en væpna grein. Vänsterpartiet i Sverige har kontakt med PPP. Politisk program: n V iktig å rekonstruere PLO samt å ha dialog med den palestinske opposisjonen

Al Mubadara - Det palestinske nasjonale initiativ Ikke et parti men en valgliste. Vil antakelig fortsette som et parti. Det nasjonale initiativ som var valglisten. Al Mubadara er navnet på partiet. Fikk inn 2 plasser i årets valg. Politisk plattform: bevegelse ledet av den venstreorienterte legen Mustafa Barghouti.  Springer ut av NGO-miljøer i de okkuperte områdene og forsøker å skape et  «tredje alternativ» mellom Hamas og Fatah. Har ingen væpnet gren.  Politisk program: n Støtter tostatsløsning. n V il demokratisere samfunnet, ha interne reformer og en felles strategi for et samla palestinsk lederskap.

ISLAMIC JIHAD - islamsk hellig krig. Stiftet: midten av 80-tallet Politisk plattform: Utbrytere fra det Muslimske Brorskap. Militant islamistisk bevegelse som i dag ledes av Ramadan Abdallah Salah. Stemplet som terror-organisasjon av USA. Går imot dagens våpenhvile og er de som står for de fleste av dagens angrep på Israel og israelere. Politisk program: n B oikottet valget, har liten politisk oppslutning. Hovedfokus på væpna kamp

The Third Way Etablert i 2005 av Salam Fayyed (tidligere Finansminister). Hanan Ashrawi er også medlem. Fikk inn to representanter i PLC. Antakelig kun et listeparti.

En apartheidløsning Foto: Norsk folkehjelp

Muren skiller ikke israelere fra palestinere, men palestinere fra palestinere. I 2002 begynte Israel oppføringen av en mur på Vestbredden. Muren skal ifølge Israel møte statens akutte sikkerhetsbehov, og israelske myndigheter har hardnakket hevdet at muren er en midlertidig løsning. Men murens trasé er ikke lagt til grensa mellom Israel og Vestbredden, den bygges i hovedsak langt inne på okkupert område. De mest fruktbare og ressursrike delene av Vestbredden havner utenfor muren, og blir underlagt israelsk militærkontroll. Dette vitner om at murens trasé er motivert ut fra andre hensyn enn sikkerhet. 98 prosent av de ulovlige israelske bosetterkoloniene blir ”innlemmet i Israel” gjennom et sett jewishonly veger som sikrer bosetterne fri ferdsel mellom Israel og bosettingene og deler opp Vestbredden ytterligere, på bekostning av palestinernes bevegelsesfrihet. I tettbygde strøk bygges muren i betong, opptil 9 meter høy. På landsbygda konstrueres et belte av elektriske gjerder, patruljeringsveier, piggtråd og grøfter, på 40 – 80 meter i bredde. Mange byer og landsbyer rammes av husødeleggelser for å gi plass til muren, som landsbyen Nazlat ’Isa hvor flere hundre bygninger og butikker, flere fabrikker og en skole ble ødelagt. Tusenvis av palestinske bønder opplever å bli fratatt livsgrunnlaget sitt gjennom at jordbruksjorda deres havner på utsiden av muren. Arbeidsledigheten har eksplodert på Vestbredden, både som en følge av fallet i jordbruksproduksjonen og av problemer knyttet til mangelen på bevegelsesfrihet. Ut fra det som

allerede har blitt bygget og det som er offentliggjort av videre planer ser det ut til at muren vil annektere 46 prosent av hele Vestbredden. Territoriell annektering er et grovt brudd på folkeretten og møter vanligvis sterke internasjonale reaksjoner. Den internasjonale domstolen i Haag, verdens høyeste folkerettsorgan, har utvetydig slått fast at muren er folkerettsstridig og må rives. I sin uttalelse 9.juli 2004 presiserte Domstolen at alle stater har en folkerettslig plikt til å arbeide mot at den ulovlige situasjonen muren skaper får befeste seg. Likevel har Israel siden uttalelsen kom fortsatt byggingen av muren, uten at noen har grepet inn, og mange steder er muren nå ferdigstilt. Gradvis har også israelske myndigheter lagt om retorikken i forhold til muren. Før jul uttalte Sharons justisminister Tzipi Livni at ”Høyesterett tegner Israels nye grenser gjennom sine avgjørelser om gjerdet”(Haaretz, 1.desember 2005). Dermed bekreftet hun det palestinerne lenge har fryktet: Muren vil, om Israel får det som de vil, utgjøre grensene for den framtidige palestinske ”staten”. En ”stat” som vil være stykket opp i innmurte områder, hvor innbyggerne er avhengig av Israels gode vilje for å reise fra et område til et annet. Gjennom muren ønsker israelske myndigheter altså å diktere en løsning på Palestina-problemet, en løsning som ikke er resultat av forhandlinger, som ikke bygger på FNs resolusjoner, og som ikke tar hensyn til palestinernes grunnleggende rettigheter. Verdenssamfunnets reaksjoner på Israels apartheidløsning vil avgjøre om det blir noe igjen å forhandle om for palestinerne.

Tvunget avfolking Titusenvis av palestinere er bosatt i områdene som kommer utenfor muren og blir annektert av Israel. De blir nå avhengig av soldatenes gode vilje på kontrollpostene for å komme inn gjennom murens få åpninger og få tilgang til utdanning, helsevesen og arbeidsplasser. Som palestinere har de ikke tillatelse til å reise inn i Israel, samtidig som de sperres ute fra det palestinske velferdstilbudet. Tusenvis flytter nå fra sine hjemsteder, og inn i områdene innenfor muren. Dette betyr at Israels politikk lykkes. Gjennom byggingen av muren annekterer de nesten halvparten av Vestbredden, og ved å gjøre det så vanskelig for palestinerne å bli boende i de annekterte områdene får Israel det akkurat som de vil: landet, uten palestinere. Ikke bare har dette store konsekvenser for dem som flytter, i realiteten palestinernes tredje flyktningebølge, men også for framtidige forhandlinger om en palestinsk stat. Israel sørger for å endre fakta på bakken til sin fordel. Det blir lettere å kreve at områdene skal tilfalle Israel etter at de er etnisk renset for palestinere.

Av Mali Steiro Tronsmoen Venstre Om nr. 1/2006

17


Israel/Palestina-konflikten

Israel/Palestina-konflikten

For Palestina i 30 år “Israel har konsekvent avvist FNs resolusjoner som fordømmer landets politikk, ignorert Den internasjonale domstolen i Haags uttalelse om okkupasjonen fra 2004, og fortsetter en aggressiv politikk av apartheid, okkupasjon og ekspansjon av ulovlige bosettinger. I møte med dette er ikke det internasjonale samfunnet bare berettiget til, men er faktisk nødt til å bruke økonomiske og diplomatiske virkemidler, inkludert boikott, som er nødvendig for å endre Israels politikk.” Eric Romman, Jews for a Free Palestine, USA - i brev til fylkestingspolitikerne i Sør-Trøndelag “Vår støtte til den palestinske saken har utgangspunkt i vårt antirasistiske grunnsyn. Menneskerettighetene skal gjelde for alle mennesker. De palestinske flyktningene, politiske fangene og de etterlatte etter okkupantens likvideringer trenger vår solidaritet. Palestinerne har ventet for lenge på sin frihet.”

” LO tar avstand fra Israels gjentatte brudd på FN-vedtak, den ulovlige okkupasjonen og bosettingene på palestinsk jord. Okkupasjonen skaper fattigdom, utrygghet og fare for mer terror. Byggingen av apartheidmuren inne på palestinske områder forsterker okkupasjonen og hindrer normalt samkvem mellom to nabofolk. Den hindrer palestinske arbeidere i å ta arbeid i Israel, og stanser palestinernes muligheter til å fritt eksportere eller importere varer.” LOs 31. kongress, 12. mai 2005

Mona Wærnes, internasjonal leder i SU

”En side er sterk og har makt, den andre er svak og uten makt. Bare se på muren på Vestbredden, hvordan en bonde ikke engang får passe sine oliventrær.

SVs engasjement for palestinsk frigjøring har en lang historie. Allerede før SV ble SV protesterte partiet mot den israelske okkupasjonen. Under tida som Sosialistisk Valgforbund tidlig på 70-tallet, skjedde en utvikling fra et mer nøytralt ståsted i konflikten til solidaritet med det palestinske folket og støtte til PLO. PLO har vært representert på SVs landsmøter siden 1970-tallet. Og Berge Furre var blant de første norske politikerne som møtte Yassir Arafat. Han var med da PLO var vertskap for en partidelegasjon fra Norge, blant annet for å informere om at de var i ferd med å gå fra standpunktet om en felles stat av jøder, muslimer og kristne, til å kreve en egen palestinsk stat.

Ny intifada - nytt engasjement.

Høsten og våren 2001-2002 skjedde en dramatisk opptrapping av israelsk bruk av militærmakt mot de palestinske områdene. Dette forsterket SVs engasjement, og SVs stortingsrepresentanter tok jevnlig opp spørsmål om konflikten i Midtøsten og krevde klar tale fra norsk side. I 2004 foreslo SV for Stortinget at Norge skulle gå inn for våpenembargo og våpenboikott

av Israel. SV understreket at en endelig løsning på konflikten i Midtøsten måtte oppnås gjennom forhandlinger, men at det også var nødvendig å legge økt press på Israel. Bare da kunne myndighetene endre sin politikk og vise større vilje til å finne en løsning på konflikten som begge parter kan leve med.

Press på Israel.

Landsmøtet i 2005 fastslo at SVs støtte til palestinernes sak måtte fastholdes og styrkes. I en uttalelse ble det framhevet at Norges holdning og handlinger i konflikten må ta utgangspunkt i folkeretten, og at Norge ikke kan ha den samme politikken overfor den okkuperte som overfor okkupanten. Norges rolle må være å styrke palestinernes forhandlingsposisjon ved å legge press på Israel gjennom målrettede sanksjoner. Uten et sterkt internasjonalt økonomisk og politisk press på Israel vil nye forhandlinger være nytteløse for å skape en rettferdig løsning basert på folkeretten. Landsmøtet foreslo derfor å innføre en norsk våpenboikott av Israel så lenge landet fortsetter sin folkerettsstridige undertrykking av palestinerne. Norge burde også foreslå et internasjonalt forbud mot handel med våpen med Israel og fremme forslag om sanksjoner mot Israel gjennom FN. SV er en del av den norske solidaritetsbevegel-

sen for palestinerne og medlem av Fellesutvalget for Palestina. SV har gjennomført flere delegasjonsreiser til de palestinske områdene og til Israel, og har jevnlig kontakt med folk på begge sider av konflikten.

Kontakter og kampanjer.

De siste to årene har SV gjennom Norsk Senter for Demokratistøtte hatt et samarbeidsprosjekt med kvinnebevegelsen til venstrepartiet FIDA. Sosialistisk Ungdom har innledet et samarbeid med FIDAs ungdomsparti Independence Youth Union. SV har også hatt kontakt med det israelske partiet Meretz. Dette partiet har gått inn i et nytt venstresideparti, Yachad. Dessverre er den israelske venstresida svak. Også fredsbevegelsen er svak og preget av indre motsetninger etter mange turbulente år. Dette er ikke første gang SV engasjerer seg i en solidaritetskampanje for Palestina. I 2002 hadde SV en lignende kampanje, med krav om forbrukerboikott. Vi deltar også i Riv Muren-kampanjen, og har flere ganger støttet Norsk Folkehjelps arbeid i Palestina gjennom innsamlingsaksjoner på 1. mai. Du finner mer om SVs midtøstenpolitikk på nettsiden www.sv.no/palestina Av Elin Bakke Lorentzen

“Vi, representanter for det palestinske sivile samfunn, kaller på det internasjonale sivile samfunn, organisasjoner og folk med moral over hele verden, til å boikotte Israel slik det ble gjort mot Sør-Afrika under apartheid.” 171 palestinske partier, kampanjer og organisasjoner

”Også blant kristne er det etter hvert blitt mange som støtter palestinernes kamp. Spørsmålet handler om like rettigheter. Israels undertrykking av palestinerne har klare likheter med det tidligere Sør-Afrika. Jeg har selvfølgelig ikke kjøpt israelske varer på mange år.”

Kari Bremnes – Dagbladet 11.10.2004 Øyvind Sagedal, sogneprest i Øyer og leder av Palestinakomiteen, til Venstre Om

Apartheid Israel har lenge stått for en politikk i de okkuperte områdene hvor palestinsk land eksproprieres for å gi rom for jødiske bosetterkolonier, og eksklusivt jødiske områder etableres i de okkuperte områdene. Gjennom bygginga av muren på Vestbredden blir palestinerne sperret inne i flere mindre enklaver man ikke uten videre kan bevege seg mellom. Dette ligner mye på måten Sør-Afrikas apartheidregime gjorde mesteparten

18

Venstre Om nr. 1/2006

av jorda eksklusivt hvit, mens de svarte ble stuet sammen i sine bantustans. Stadig flere, som FNs spesialrapportør for menneskerettigheter i de okkuperte palestinske områdene, John Dugard, og den sørafrikanske biskopen Desmond Tutu, kaller Israels regime i de okkuperte områdene for et apartheidregime. For at ikke de israelske bosetterne skal merke negative konsekvenser av muren, sikres deres bevegelsesfrihet gjennom et eget veinett forbeholdt israelere. Et sett

bosetterveger bygges delvis i høyden ved hjelp av broer, delvis gjennom tunneler og ellers skjærer de seg gjennom det palestinske landskapet og hindrer palestinernes bevegelsesfrihet ytterligere. Gjennom ulike bilskilt for palestinere og israelere overholdes kontrollen over bilførernes etniske tilhørighet. Mens bosetterveinettet holder en høy standard er infrastrukturen for palestinerne elendig, og framkommeligheten hindres av utallige israelske kontrollposter. Ved kontrollpostene må palesti-

nerne som oftest vente i timevis for at israelske soldater skal granske deres papirer. Ofte nektes de å slippe gjennom kontrollpostene. Motivasjonen for kontrollpostene hevdes å være hensyn til israelsk sikkerhet, men dette virker meningsløst når kontrollpostene settes opp mellom palestinske byer midt inne i palestinske områder. Av palestinerne oppfattes de heller som del av en strategi for å ydmyke palestinerne og gjøre daglige rutiner vanskeligere og mer tidkrevende.

Venstre Om nr. 1/2006

19


Ukeavisa Ny Tid skaper et lite stykke pressehistorie ved å gå fra tabloidtil magasinformat

«

I sin tid gjorde Orienteringskretsen norsk politisk debatt bredere og mer spennende. Nå gjør deres politiske barnebarn det samme med norsk journalistikk. Her er det bare å tegne abonnement. (Svein Egil Omdal, Stavanger Aftenblad) Avslørende, nyhetssolid og friskt i formen. (Arnhild Skre, Aftenposten) Nye Ny Tid fremstår lys og lekker, med en tiltalende rød gjennomgangsfarge. Her er det internasjonal schwung i snittet og flere lovende seksjoner. (Guri Hjeltnes, VG) er e kråk

k linaris kt om ku li Ei R G Kabul ttens ende nner N n I re o vi le N MEBoknheaGnedorge hoipmspteornlv e somtefornrsasjonalen 20 0 6 G . FEB . ÅRGAN N–2 54 27. JAMER 4 / NUM

o ytid.n www.n

In Ja ik om ak og Siss V Nore om Ir Aslak

] grunn , bak , miljø alyse tt, an a b e kk, d .bv politi ingvin eget ultur, www.pt-øyene har n ter, k [nyhe Bouve omene, me e på ppd pingvinen to er armé e komm SIDE 44 Le anns Gal m rt av Bruce en nett? e Inspir serer gerilja rd ri terro ygda i No landsb a. SIDE 26 Ugand

LØSSA 2006 NG BRUAR GA 3.– 9. FE 5 / 54. ÅR ER s NUMM

GEcEoRom Wikipedia MEUNmbeINrtoom t e om fryk damer

R 29 LG K

Frida N rum om nakne uslimer Knut Næra om Europas m Al-Jazee

l salg s Sjel ti pher Schau ndler Kristo e i krig ha ing og o N Et rgdskap, ødsl 2 n o IDE 5 om het. S tarvelig

.no www.ny tid

G KR 29 LØSSAL

kgrunn] miljø, ba rika Kina i Afav arbeidsanalyse, debatt, Tusenvis rika blir politikk, r, ltu , ku apet asser i Af kinesiske dr pl d[nyheter sa Mos skapt medDE 44 øtte Ny Tid m m Steven ng6er. SI er 200 R pe e komm sønnen so glemte. 10.–16. FEBRUA ÅRGANG Japanernir norsk rg MER 6 / 54. be NUM iel Sp I 2006 bl vadert 26 SIDE in ungdom k kultur. av japans

INGER ytringsfrihet MEN Saskia Sassen om kland

Tys Lise Lindbæk omaia om knebling Anna Politskovk respekt om ri kha Bo la Lai

SIDE 52

bakgrunn] analyse, miljø, politikk, debatt, [nyheter, kultur,

www.nytid.no

Nye murer des Sharm el Sheik gjer av inn. Som resten verden. SIDE 12

Skandinavistan KøNy Tid har vær t i pulsen benhavn og tatt på vår tids konflikt.

LØSSALG KR

Barbarer ver Michael Moore skri erefsende om hels 15 SIDE . USA i net vese

SIDE 44

n je g i n t e u r o t s j p a r s D a t n e m u e g k g i o l d r e t l l in A svunne m t o L for

TENIDTØS M K NORSNDALE: SKA

IENDE NORGES FOLKEF

ER: AVSLØR mmelige e NY TID h s n iver. kanale e ark Oslo- O i norsk . a r f r t e L papir srael og P ke ansvare I ingen nnes er mellom a Juul tar ik fi t e D g n r Mo ndlin ,00 forha ovedaktø 2 Kr. 29 11 00 h bc 02 UDs

1-06

25-0

001

11 bc 02

7

023

060

002

,00

Kr. 29 670

01

6800

114

7

01

_01-

0101

NT06

02

0021 3060

14

R PÅ NY ABONNÉ

1

TID

2

ld sendten. På ordre ta rohn Devo Kristin Kdere til Afghanisdde minefelt. mineryd lot de være å ry18–25 . fra USA saken på side agt kort . Se vedl I SPANIA Les hele

7:56

19:0

KRIGEN BORGER E BOK OM EVORS NY ONY BE TH AN LSENDT OG FÅ TI

pes i Midtøsten, Mens Norge angri tilbake i landet. erg db Lin F. d Od er nspektørens Les om selfangsti ihet. kamp for ytringsfrTid, side 18-24 Eksklusivt for Ny bc 0211 003

BESTILL ABONNEMENT PÅ: •

www.nytid.no 23 33 91 77 nytid@dsentralen.no UKAS NUMMER TIL SALGS I NARVESEN OG ANDRE BUTIKKER I DAG

29

»


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.