Sjoveisreglene by Nord-Media AS

SJÃ&#x2DC;VEISREGLENE

SJØVEISREGLENE

KOMPLETT UTGAVE ETTER DEN OFFISIELLE FREMSTILLING REGEL 2. ANSVAR a) Intet i disse reglene skal frita noe fartøy, dets reder, fører eller mannskap for følgene av en hvilken som helst forsømmelse fra å følge disse reglene eller i det hele tatt å iaktta slike forsiktighetsregler som alminnelig sjømannsskikk eller tilfellets særegne omstendigheter måtte tilsi.

FORSKRIFT OM FOREBYGGING AV SAMMENSTØT PÅ SJØEN Dato: FOR-1975-12-01-5 Departement: NHD (Nærings- og handelsdepartementet) Avd/dir: Sjøfartsdir. Publisert: I 1975 830 Ikrafttredelse: 1977-07-15 Sist endret FOR-2014-08-11-1944 Gjelder for: Norge

b) Ved tolking av disse reglene og når de følges skal det tas nøye hensyn til alle farer for navigeringen og for sammenstøt, like ens til alle særlige omstendigheter, herunder begrensningen av vedkommende fartøys manøvreringsmuligheter, som måtte gjøre det nødvendig å avvike fra disse reglene for å unngå øyeblikkelig fare.

KAPITTEL I. INTERNASJONALE REGLER TIL FOREBYGGING AV SAMMENSTØT PÅ SJØEN DEL A - ALMINNELIGE REGLER

REGEL 3. ALMINNELIGE DEFINISJONER I disse reglene gjelder følgende med mindre annet går frem av sammenhengen:

REGEL 1. ANVENDELSE a) Disse reglene skal gjelde for alle fartøy i rom sjø og i alle tilstøtende farvann som kan befares av sjøgående fartøy.

a) Ordet fartøy omfatter enhver farkost, innbefattet farkoster uten deplasement og sjøfly, som brukes eller kan brukes som transportmiddel på vannet.

b) Intet i disse reglene skal være til hinder for bruk av særregler som av den rette myndighet er gitt for en red, havner, elver, innsjøer eller innenlandske farleder som er forbundet med rom sjø og kan befares av sjøgående fartøy. Slike særregler skal ligge så nær opp til de internasjonale reglene som mulig.

b) Uttrykket maskindrevet fartøy betyr ethvert fartøy som blir drevet frem av maskineri. c) Uttrykket seilfartøy betyr ethvert fartøy under seil forutsatt at fremdriftsmaskineri, hvis det er installert, ikke blir brukt.

c) Intet i disse reglene skal være til hinder for at det blir nyttet særregler, fastsatt av en stats regjering, om særlige posisjons- eller signallanterner, signalfigurer eller fløytesignaler for krigsfartøy og fartøy i konvoi eller om særlige posisjons- eller signallanterner eller signalfigurer for fiskefartøy som holder på med å fiske som en gruppe. Disse særlige posisjons- eller signallanterner, signalfigurer eller fløytesignaler skal så vidt mulig være slik at de ikke kan forveksles med noen lanterne, signalfigur eller signal som har hjemmel annensteds i disse reglene.

d) Uttrykket fartøy som holder på med å fiske betyr ethvert fartøy som fisker med garn, liner, trål eller andre fiskeredskap som begrenser manøvreringsevnen, men omfatter ikke et fartøy som fisker med liner på slep eller andre fiskeredskap som ikke begrenser manøvreringsevnen. e) Ordet sjøfly omfatter et hvilket som helst luftfartøy som er konstruert for manøvrering på vannet.

d) Trafikkseparasjonssystemer kan vedtas av Organisasjonen1 for så vidt det gjelder disse reglene.

f) Uttrykket fartøy som ikke er under kommando betyr et fartøy som på grunn av en eller annen usedvanlig omstendighet er ute av stand til å manøvrere som foreskrevet i disse reglene og derfor ikke kan holde av veien for et annet fartøy.

e) Når et lands regjering har funnet at et fartøy som er av særegen konstruksjon eller bestemt til særlige formål, ikke helt kan rette seg etter bestemmelser i en eller annen av disse reglene med hensyn til antallet av lanterner eller signalfigurer, deres plass eller synsvidde og skjerming eller med hensyn til lydsignalapparaters plassering og karakteristikk, skal slikt fartøy rette seg etter slike andre bestemmelser med hensyn til antallet av lanterner og signalfigurer, deres plass eller synsvidde og skjerming eller med hensyn til lydsignalapparaters plassering og karakteristikk som vedkommende regjering har funnet å være nærmest mulig i samsvar med disse reglene, for så vidt angår slikt fartøy.

g) Uttrykket fartøy som har begrenset evne til å manøvrere betyr et fartøy som på grunn av arten av dets arbeid har begrenset evne til å manøvrere som foreskrevet i disse reglene og derfor ikke kan holde av veien for et annet fartøy. Uttrykket « fartøy som har begrenset evne til å manøvrere » skal omfatte, men er ikke begrenset til: (i) Et fartøy som holder på med å legge ut, etterse eller ta opp et sjømerke, undervannskabel eller rørledning. (ii) Et fartøy som holder på med mudring, oppmålingseller undervannsvirksomhet. (iii) Et fartøy som holder på med å komplettere for-

1 I henhold til Artikkel II punkt 3 i Konvensjon om de internasjonale regler til forebygging av sammenstøt på sjøen, 1972 betyr «Organisasjonen» den mellomstatlige rådgivende skipsfartsorganisasjon, i alminnelighet forkortet til og omtalt som «IMCO».

sambooking.no

syninger eller å overføre personer, proviant eller last mens det er underveis. (iv) Et fartøy som holder på med å sette ut eller ta imot fly. (v) Et fartøy som holder på med å fjerne miner. (vi) Et fartøy som holder på med et slep av slik art at det sterkt begrenser det slepende og slepte fartøys evne til å avvike fra sin kurs.

(v) Vind-, sjø- og strømforhold samt nærliggende farer for seilasen. (vi) Dypgående i forhold til den tilgjengelige farvannsdybde. b) Dessuten av fartøy som bruker radar: (i) Radarutstyrets karakteristikk, effektivitet og begrensning. (ii) De begrensninger som det benyttede radaravstandsområde medfører. (iii) Virkning av sjø, værforhold og andre forstyrrelses-kilder på radarobservasjoner. (iv) Muligheten av at små fartøy, is og andre flytende gjenstander ikke kan oppdages ved radar på tilstrekkelig avstand. (v) Antall, posisjon og bevegelse av fartøy som observeres ved hjelp av radar. (vi) Den mer nøyaktige bestemmelse av sikten som kan være mulig når radar brukes for å bestemme avstanden til fartøy eller andre gjenstander i nærheten.

h) Uttrykket fartøy som er hemmet av sitt dypgående betyr et maskindrevet fartøy som på grunn av sitt dypgående i forhold til dybden og bredden av det tilgjengelige seilbare farvann har sterkt begrenset evne til å avvike fra den kurs det følger. i) Ordet underveis betyr at et fartøy ikke ligger til ankers eller er gjort fast til land eller står på grunn. j) Ordene lengde og bredde av et fartøy betyr dets lengde overalt og største bredde.

REGEL 7. FARE FOR SAMMENSTØT a) Ethvert fartøy skal bruke alle tilgjengelige midler som er brukbare under de rådende omstendigheter og forhold for å avgjøre om det er fare for sammenstøt. Hvis det er noen tvil, skal det regnes med at det er fare for sammenstøt.

k) Fartøy skal anses for å være i sikte av hverandre utelukkende når det ene kan ses fra det andre. l) Uttrykket nedsatt sikt betyr ethvert forhold hvor sikten er nedsatt på grunn av tåke, tjukke, snøfall, svære regnbøyer, sandstormer eller hvilke som helst andre liknende årsaker.

b) Hvis radarutstyr er anbrakt og brukbart skal det brukes riktig inkludert søking på lang avstand for å få tidlig varsel om fare for sammenstøt samt radarplotting eller tilsvarende systematisk observasjon av observerte gjenstander.

(m) Ordet mil betyr nautisk mil (1852 meter). DEL B - REGLER FOR STYRING OG SEILAS AVSNITT I FARTØYS NAVIGERING UNDER ALLE SIKTFORHOLD

c) Slutninger skal ikke trekkes på grunnlag av sparsomme opplysninger, spesielt sparsomme radaropplysninger.

REGEL 4. ANVENDELSE Reglene i dette avsnitt gjelder under alle siktforhold.

d) For å avgjøre om det er fare for sammenstøt skal blant annet følgende tas i betraktning: (i) Det skal regnes med at det er slik fare hvis kompasspeilingen av det fartøy som nærmer seg ikke forandrer seg merkbart. (ii) Slik fare kan undertiden foreligge selv om det helt klart er en merkbar forandring i peilingen, spesielt når man nærmer seg et meget stort fartøy eller et slep eller når man nærmer seg et fartøy på kort avstand.

REGEL 5. UTKIKK Ethvert fartøy skal alltid holde ordentlig utkikk ved syn og hørsel så vel som ved alle tilgjengelige midler som er brukbare under de rådende omstendigheter og forhold for å kunne foreta en fullstendig vurdering av situasjonen og faren for sammenstøt. REGEL 6. SIKKER FART Ethvert fartøy skal alltid gå med sikker fart slik at det kan manøvrere riktig og effektivt for å unngå sammenstøt og kan stoppes på en distanse som passer til de rådende omstendigheter og forhold. Ved fastsettelse av sikker fart skal det blant annet tas hensyn til følgende faktorer:

REGEL 8. MANØVER FOR Å UNNGÅ SAMMENSTØT a) Enhver manøver for å unngå sammenstøt skal såfremt omstendighetene tillater det, være markert, utføres i god tid og i samsvar med godt sjømannskap. b) Enhver forandring av kurs og/eller fart for å unngå sammenstøt skal, såfremt omstendighetene tillater det, være så stor at den er helt tydelig for et annet fartøy som ser den eller observerer den på radar. En rekke små forandringer av kurs og/eller fart bør unngås.

a) Av alle fartøy: (i) Siktforholdene. (ii) Trafikktettheten innbefattet konsentrasjoner av fiskefartøy eller hvilke som helst andre fartøy. (iii) Fartøyets manøvreringsevne spesielt med hensyn til stoppedistanse og svingeevne under de rådende forhold. (iv) Om natten mulig bakgrunnsbelysning slik som lys på land eller atmosfærisk refleks fra fartøyets egne lanterner.

c) Hvis det er tilstrekkelig fritt farvann kan en forandring av kurs alene være den mest effektive manøver for å unngå en nærsituasjon forutsatt den utføres i god tid, er vesentlig og ikke resulterer i at man kommer for nær andre fartøy.

sambooking.no

d) En manøver for å unngå sammenstøt med et annet fartøy skal utføres slik at dette passeres på trygg avstand. Manøvrens effektivitet skal kontrolleres omhyggelig inntil det annet fartøy er endelig passert og klaret.

en trang lei eller et trangt løp hvor andre fartøy kan være skjult av en mellomliggende hindring skal navigere særlig aktsomt og forsiktig og skal gi et passende signal slik det er foreskrevet i regel 34 (e).

e) Om nødvendig for å unngå sammenstøt eller for å få mer tid til å vurdere situasjonen skal et fartøy slakke på farten eller stoppe farten, ved å stoppe eller reversere fremdriftsmidlene.

g) Et hvilket som helst fartøy skal, såfremt omstendighetene tillater det, unngå å ankre i en trang lei. REGEL 10. TRAFIKKSEPARASJONSSYSTEMER a) Denne regel gjelder for trafikkseparasjonssystemer vedtatt av Organisasjonen og fritar ikke et fartøy for plikt som følger av andre regler.

f) (i) Et fartøy som i henhold til disse regler skal unnlate å hindre et annet fartøys gjennomfart eller sikre gjennomfart, skal når de foreliggende omstendigheter krever det, i god tid gjøre manøvre for å gi tilstrekkelig fritt farvann til det andre fartøyets gjennomfart. (ii) Et fartøy som skal unnlate å hindre et annet fartøys gjennomfart eller sikre gjennomfart fritas ikke for denne plikten hvis det nærmer seg det andre fartøyet slik at det er fare for sammenstøt og skal, når det gjør manøvre, fullt ut ta hensyn til de manøvre som kreves i følge reglene i denne del. (iii) Et fartøy hvis gjennomfart ikke skal hindres er fullt ut pliktig til å overholde reglene i denne del når de to fartøyene nærmer seg hverandre slik at det er fare for sammenstøt.

b) Et fartøy som bruker et trafikkseparasjonssystem skal: (i) følge den seilingslei som passer i den generelle retning for seilasen i vedkommende lei, (ii) så langt det lar seg gjøre holde seg klar av en separasjonslinje eller separasjonssone, (iii) normalt gå inn i eller ut av en seilingslei hvor denne begynner eller slutter, men når det går inn i eller ut av en lei fra hvilken som helst side skal det gjøre dette med så liten vinkel på den generelle retning for seilasen som er praktisk mulig. c) Et fartøy skal så langt det lar seg gjøre unngå å krysse en seilingslei, men hvis det er nødt til det, skal det krysse på en kurs så nær som praktisk mulig tvers på den generelle retning for skipstrafikken.

REGEL 9. TRANGE FARVANN a) Et fartøy som seiler i en trang lei eller et trangt løp skal, når det lar seg gjøre uten fare, holde seg så nær som mulig til den av leias eller løpets yttergrense som det har på sin styrbords side.

d) (i) Et fartøy skal ikke benytte kysttrafikksoner hvis det kan seile sikkert i en passende seilingslei i det tilstøtende trafikkseparasjonssystem. Fartøy på mindre enn 20 meters lengde, seilfartøy og fartøy som holder på med fiske kan imidlertid i alle tilfelle benytte kysttrafikksonen. (ii) Til tross for underpunkt (d),(i), kan et fartøy anvende en kysttrafikksone til eller fra havn, offshore installasjon eller oppbygning, losstasjon eller et annet sted innenfor kysttrafikksonen, eller for å unngå øyeblikkelig fare.

b) Et fartøy på mindre enn 20 meters lengde eller et seilfartøy skal ikke genere gjennomfarten for et fartøy som bare kan gå sikkert i en trang lei eller et trangt løp. c) Et fartøy som holder på med å fiske, skal ikke genere gjennomfarten for et hvilket som helst annet fartøy som går i en trang lei eller et trangt løp. d) Et fartøy skal ikke krysse en trang lei eller et trangt løp slik at dette generer gjennomfarten for et fartøy som bare kan gå sikkert i slik lei eller slikt løp. Det sistnevnte fartøy kan bruke det lydsignalet som er foreskrevet i regel 34 (d), hvis det er i tvil om hva det kryssende fartøy akter å gjøre.

e) Bortsett fra et fartøy som krysser en seilingslei eller et fartøy som går inn i eller ut av en lei, skal et fartøy normalt ikke gå inn i en separasjonssone eller krysse en separasjonslinje unntatt: (i) i nødstilfelle for å unngå øyeblikkelig fare, (ii) for å fiske inne i en separasjonssone.

e) (i)Når et fartøy haler inn på et annet i en trang lei eller et trangt løp og bare kan gå forbi dette hvis det fartøy som blir innhentet, må manøvrere for å tillate sikker passering, skal det fartøy som akter å gå forbi tilkjennegi dette ved å gi et passende lydsignal slik det er foreskrevet i regel 34 (c) i. Fartøyet som innhentes skal, hvis det er enig, gi et passende lydsignal slik det er foreskrevet i regel 34 (c) ii og ta skritt for å tillate sikker passering. Hvis det er i tvil, kan det gi de signaler som er foreskrevet i regel 34 (d). (ii)Denne regel fritar ikke det innhentede fartøy fra dets forpliktelse i henhold til regel 13.

f) Et fartøy som navigerer i farvann nær begynnelsen eller slutten av trafikkseparasjonssystemer skal gjøre dette med særlig forsiktighet. g) Et fartøy skal så langt det lar seg gjøre unngå å ankre i et trafikkseparasjonssystem eller i farvann nær dets begynnelse eller slutt. h) Et fartøy som ikke bruker et trafikkseparasjonssystem skal unngå det med så stor margin som praktisk mulig. i) Et fartøy som holder på med fiske skal ikke genere gjennomfarten for et hvilket som helst fartøy som følger en seilingslei.

f) Et fartøy som nærmer seg en sving eller et område i

sambooking.no

j) Et fartøy på mindre enn 20 meters lengde eller et seilfartøy skal ikke genere den sikre gjennomfart for et maskindrevet fartøy som følger en seilingslei.

slik dette er å forstå i reglene, eller frita det for plikten til å holde seg klar av det innhentede fartøyet før dette er endelig passert og klaret.

k) Et fartøy som har begrenset evne til å manøvrere og som holder på med et arbeid som vedrører navigeringens sikkerhet i et trafikkseparasjonssystem er fritatt fra å følge denne regel i den utstrekning det er nødvendig for å utføre dette arbeid.

REGEL 14. MOTSATTE KURSER a) Når to maskindrevne fartøy som styrer motsatte eller nesten motsatte kurser, møter hverandre på en slik måte at det kan oppstå fare for sammenstøt, skal begge vike til styrbord så de kan passere hverandre på babord side.

l) Et fartøy som har begrenset evne til å manøvrere og som holder på med å legge ut, etterse eller ta opp en undervannskabel i ett trafikkseparasjonssystem, er fritatt fra å følge denne regel i den utstrekning det er nødvendig for å kunne utføre arbeidet.

b) En slik situasjon skal anses som oppstått når et fartøy ser det andre fartøyet forut eller nesten forut og det om natten kan se topplanternene på det andre fartøyet overett eller nesten overett og/eller begge sidelanternene og det om dagen observerer det andre fartøyet under tilsvarende synsvinkel.

Se note 1 til Regel 1.

c) Hvis et fartøy er i noen tvil om en slik situasjon er oppstått, skal det gå ut fra at den er det og handle i samsvar hermed.

AVSNITT 11 FARTØY SOM NAVIGERER I SIKTE AV HVERANDRE REGEL 11. ANVENDELSE Reglene i dette avsnittet gjelder for fartøy som er i sikte av hverandre.

REGEL 15. KURSER SOM SKJÆRER HVERANDRE Når to maskindrevne fartøy styrer kurser som skjærer hverandre på en slik måte at det kan oppstå fare for sammenstøt, skal det fartøyet holde av veien som har det andre på sin styrbord side og skal, såfremt omstendighetene tillater det, unngå å gå forenom det andre fartøyet.

REGEL 12. SEILFARTØY a) Når to seilfartøy nærmer seg hverandre slik at det kan oppstå fare for sammenstøt, skal det ene av dem holde av veien for det andre etter følgende regler: (i) Når hvert fartøy seiler med vinden inn på forskjellig side, skal det fartøy som har vinden inn om babord, holde av veien for det andre. (ii) Når begge fartøy seiler med vinden inn på samme side, skal det fartøy som er til lovart, holde av veien for det som er i le. (iii) Hvis et fartøy som seiler med vinden inn om babord ser et fartøy til lovart og ikke med sikkerhet kan avgjøre om det andre fartøy har vinden inn om babord eller om styrbord, skal det holde av veien for det andre.

REGEL 16. FARTØY SOM SKAL HOLDE AV VEIEN Ethvert fartøy som skal holde av veien for et annet fartøy skal såvidt mulig i god tid utføre en markert manøver for å holde godt klar. REGEL 17. FARTØY SOM SKAL BEHOLDE KURS OG FART a) (i) Når det ene av to fartøy skal holde av veien, skal det andre fartøyet beholde sin kurs og fart. (ii) Det fartøy som skal beholde sin kurs og fart kan imidlertid selv ta forholdsregler for ved egen manøver å unngå sammenstøt så snart det blir klar over at det fartøyet som er pliktig til å holde av veien ikke tar de nødvendige forholdsregler i samsvar med disse reglene.

b) Under denne regel skal lovart anses for å være den motsatte side av den som storseilet står på, eller hvor det gjelder et skværrigget fartøy, den motsatte side av den som det største stagseil eller mesanen står på. REGEL 13. INNHENTING a) Uten omsyn til det som ellers er sagt i reglene i Del B avsnitt I og II, skal et hvilket som helst fartøy som innhenter et annet fartøy, holde av veien for det fartøyet som blir innhentet.

b) Når det fartøyet som skal beholde sin kurs og fart av en eller annen årsak er kommet så nær det andre fartøyet at sammenstøt ikke kan unngås ved forholdsregler alene fra det fartøyets side som skulle holde av veien, skal også det andre fartøyet ta slike forholdsregler som best vil hjelpe til å avverge sammenstøt.

b) Et fartøy skal regnes som et innhentende fartøy når det haler inn på et annet fartøy, såfremt det kommer opp fra en retning som er mer enn 22,5 grader aktenfor tvers i forhold til det andre fartøy, det vil si at det om natten vil være i stand til å se bare akterlanternen til det andre fartøyet, men ingen av dets sidelanterner.

c) Et maskindrevet fartøy som i henhold til punkt (a) (ii) i denne regel tar forholdsregler for å unngå sammenstøt med et annet maskindrevet fartøy når de to fartøy styrer kurser som skjærer hverandre, skal såfremt omstendighetene tillater det, ikke forandre kurs til babord for et fartøy på sin babord side.

c) Hvis et fartøy er i noen tvil om det innhenter et annet, skal det gå ut fra at dette er tilfelle og handle i samsvar hermed.

d) Denne regel fritar ikke det fartøyet som skal holde av veien, fra plikten til å gjøre dette. REGEL 18. ANSVAR MELLOM FARTØY Unntatt hvor regel 9, 10 og 13 krever noe annet: a) skal et maskindrevet fartøy underveis holde av veien for:

d) En hvilken som helst senere peilingsendring mellom de to fartøyene skal ikke gjøre det innhentende fartøyet til et fartøy med kurs som skjærer det andre fartøyets kurs, 5

sambooking.no

(i) et fartøy som ikke er under kommando, (ii) et fartøy som har begrenset evne til å manøvrere, (iii) et fartøy som holder på med å fiske, (iv) et seilfartøy,

(i) en kursforandring til babord for et fartøy som er forenom tvers unntatt for et fartøy som blir innhentet, (ii) en kursforandring mot et fartøy som er tvers eller aktenfor tvers.

b) skal et seilfartøy underveis holde av veien for: (i) et fartøy som ikke er under kommando, (ii) et fartøy som har begrenset evne til å manøvrere, (iii) et fartøy som holder på med å fiske,

e) Unntatt når man er kommet til at det ikke er fare for sammenstøt, skal ethvert fartøy som tilsynelatende forenom tvers hører tåkesignalet fra et annet fartøy eller som ikke kan unngå å komme i en nærsituasjon med et annet fartøy som er forenom tvers, redusere farten til minste styrefart. Om nødvendig skal det stoppe helt og i alle tilfelle navigere ytterst varsomt inntil faren for sammenstøt er over.

c) skal et fartøy som holder på med å fiske mens det er underveis så vidt mulig holde av veien for: (i) et fartøy som ikke er under kommando, (ii) et fartøy som har begrenset evne til å manøvrere.

DEL C - LANTERNER OG SIGNALFIGURER

d) (i) Et hvilket som helst fartøy, unntatt et fartøy som ikke er under kommando eller et fartøy som har begrenset evne til å manøvrere, skal såfremt omstendighetene tillater det, unngå å genere den sikre gjennomfart for et fartøy som er hemmet av sitt dypgående og som viser de signalene som er nevnt i regel 28. (ii) Et fartøy som er hemmet av sitt dypgående skal navigere med særlig forsiktighet og ta fullt hensyn til de forhold som derved oppstår.

REGEL 20. ANVENDELSE a) Reglene i denne del skal følges i all slags vær. b) Reglene om lanterneføring skal følges fra solnedgang til soloppgang. I dette tidsrom skal ingen andre lys vises, unntatt slike lys som ikke kan forveksles med de lanterner som er nevnt i disse reglene, og som ikke nedsetter deres synlighet, utydeliggjør deres særpreg eller hindrer at det holdes ordentlig utkikk.

e) Et sjøfly på vannet skal, i alminnelighet, holde godt klar av alle fartøy og unngå å genere deres seilas. Under omstendigheter hvor det er fare for sammenstøt, skal det følge reglene i denne del.

c) Lanterner som er foreskrevet i disse reglene, skal hvis de føres, også vises fra soloppgang til solnedgang under nedsatt sikt og kan vises under alle andre omstendigheter når det anses nødvendig.

(f) (i) Et WIG-fartøy skal, når det letter, lander og flyr over vannflaten, holde godt klar av alle andre fartøy og unngå å genere deres seilas. (ii) Et WIG-fartøy som opererer på vannflaten, skal oppfylle reglene i denne del som et maskindrevet fartøy.

d) Reglene om signalfigurer skal følges om dagen. e) Lanternene og signalfigurene som er nevnt i disse reglene skal være i samsvar med bestemmelsene i vedlegg I til disse reglene. REGEL 21. DEFINISJONER a) Topplanterne betyr en lanterne med hvitt lys plassert i fartøyets senterlinje og som viser et ubrutt lys over en bue av horisonten på 225 grader og slik anbrakt at den lyser fra rett forover til 22,5 grader aktenfor tvers på hver side av fartøyet.

0 Endret ved forskrift 31 aug 2006 nr. 1016.

AVSNITT III FARTØY SOM NAVIGERER UNDER NEDSATT SIKT REGEL 19. FARTØY SOM NAVIGERER UNDER NEDSATT SIKT a) Denne regel gjelder for fartøy som ikke er i sikte av hverandre når de navigerer i eller nær et område med nedsatt sikt.

b) Sidelanterner betyr en lanterne med grønt lys om styrbord og en lanterne med rødt lys om babord og som begge viser et ubrutt lys over en bue av horisonten på 112,5 grader og slik anbrakt at de lyser fra rett forover til 22,5 grader aktenfor tvers på de respektive sider. På et fartøy på mindre enn 20 meters lengde kan sidelanternene kombineres i en lanterne som blir ført i fartøyets senterlinje.

b) Ethvert fartøy skal gå med sikker fart avpasset etter de rådende omstendigheter og nedsatte siktforhold. Et maskindrevet fartøy skal ha sitt maskineri klar til øyeblikkelig manøver.

c) Akterlanterne betyr en lanterne med hvitt lys plassert så nær ved akterenden som det lar seg gjøre og som viser et ubrutt lys over en bue av horisonten på 135 grader og slik anbrakt at den lyser 67,5 grader på hver side av fartøyet fra rett akterover.

c) Ethvert fartøy skal ta nøye hensyn til de rådende omstendigheter og nedsatte siktforhold når det etterkommer reglene i avsnitt I i denne del. d) Et fartøy som oppdager et annet fartøy bare ved hjelp av radar, skal avgjøre om en nærsituasjon kan utvikle seg og/eller om det er fare for sammenstøt. Hvis så er tilfelle skal det i god tid ta forholdsregler for å unngå dette. Når slik forholdsregel er en kursforandring, skal såvidt mulig følgende unngås:

d) Slepelanterne betyr en lanterne med gult lys og som har samme særkjenne som den «akterlanterne» som er definert i punkt (c) i denne regel. e) Rundtlysende lanterne betyr en lanterne som viser et 6

sambooking.no

ubrutt lys over en bue av horisonten på 360 grader. f) Blinkende lanterne betyr en lanterne med et lys som blinker med regelmessige mellomrom minst 120 ganger i minuttet.

(iii) Topplanternene eller den rundtlysende lanternen med hvitt lys på et maskindrevet fartøy på mindre enn 12 meters lengde kan forskyves fra fartøyets senterlinje dersom plassering i senterlinjen ikke er praktisk mulig, forutsatt at sidelanternene kombineres i en lanterne som skal føres i fartøyets senterlinje eller anbringes så vidt mulig i samme langskips linje som topplanternen eller den rundtlysende lanterne med hvitt lys.

REGEL 22. LANTERNENES SYNLIGHET De lanternene som er foreskrevet i disse reglene skal ha den lysstyrke som er nevnt i avsnitt 8 i vedlegg I til disse reglene slik at de er synlige minst på følgende avstand: a) På fartøy på 50 meters lengde eller mer: - en topplanterne, 6 mil, - en sidelanterne, 3 mil, - en akterlanterne, 3 mil,- en slepelanterne, 3 mil, - en rundtlysende lanterne med hvitt, rødt, grønt eller gult lys, 3 mil.

(d) Et WIG-fartøy skal, men bare når det letter, lander og flyr over vannflaten, i tillegg til lanternene som kreves i punkt (a) i denne regel, vise en rundtlysende lanterne med blinkende rødt lys med høy intensitet. 0 Endret ved forskrift 31 aug 2006 nr. 1016.

REGEL 24. SLEP OG SKYVESLEP a) Et maskindrevet fartøy som sleper skal vise: (i) istedenfor den lanternen som er foreskrevet i regel 23 (a) (i) eller (a) (ii), to topplanterner, den ene anbrakt loddrett over den andre. Når avstanden fra det slepende fartøys akterende til akterenden av slepet er større enn 200 meter, tre slike anterner anbrakt loddrett over hverandre. (ii) sidelanterner, (iii) en akterlanterne, (iv) en slepeanterne anbrakt loddrett over akterlanternen, (v) når slepets lengde er større enn 200 meter, en terningformet signalfigur hvor den best kan ses.

b) På fartøy på 12 meters lengde eller mer, men på mindre enn 50 meters lengde: - en topplanterne, 5 mil, men når fartøyets lengde er mindre enn 20 meter, 3 mil, - en sidelanterne, 2 mil, - en akterlanterne, 2 mil, - en slepelanterne, 2 mil, - en rundtlysende lanterne med hvitt, rødt, grønt eller gult lys, 2 mil. c) På fartøy på mindre enn 12 meters lengde: - en topplanterne, 2 mil, - en sidelanterne, 1 mil, - en akterlanterne, 2 mil, - en slepelanterne, 2 mil, - en rundtlysende lanterne med hvitt, rødt, grønt eller gult lys, 2 mil.

b) Når et fartøy som skyver og et fartøy som blir skjøvet forover er fast sammenkoplet som en samlet enhet, skal de anses som et maskindrevet fartøy og vise de lanternene som er foreskrevet i regel 23.

d) På lite synlige, delvis nedsenkede fartøy eller gjenstander som blir slept: - en rundtlysende lanterne med hvitt lys, 3 mil.

c) Et maskindrevet fartøy som skyver forover eller som sleper langs siden skal, unntatt hvor det gjelder en samlet enhet, vise: (i) istedenfor den lanterne som er foreskrevet i regel 23 (a) (i) eller (a) (ii), to topplanterner, den ene anbrakt loddrett over den andre, (ii) sidelanterner, (iii) en akterlanterne.

REGEL 23. MASKINDREVNE FARTØY UNDERVEIS a) Et maskindrevet fartøy underveis skal vise: (i) en topplanterne forut, (ii) ytterligere en topplanterne aktenfor og høyere enn den forut. Et fartøy på mindre enn 50 meters lengde har ikke plikt til å vise en slik lanterne, men har lov til å gjøre det, (iii) sidelanterner, (iv) en akterlanterne.

d) Regel 23 (a) (ii) skal også komme til anvendelse på et maskindrevet fartøy som punkt (a) eller (c) i denne regel gjelder for.

b) Et luftputefartøy skal når det brukes uten deplasement, foruten de lanternene som er foreskrevet i punkt (a) i denne regel vise en rundtlysende blinkende lanterne med gult lys.

e) Et fartøy eller en gjenstand som blir slept, unntatt de som er omhandlet i punkt (g) i denne regel, skal vise: (i) sidelanterner, (ii) en akterlanterne, (iii) når slepets lengde er større enn 200 meter, en terningformet signalfigur hvor den best kan ses.

c) (i) Et maskindrevet fartøy på mindre enn 12 meters lengde kan istedenfor de lanternene som er foreskrevet i punkt (a) i denne regel vise en rundtlysende lanterne med hvitt lys og sidelanterner. (ii) Et maskindrevet fartøy på mindre enn 7 meters lengde og hvis høyeste fart ikke overstiger 7 knop, kan istedenfor de lanternene som er foreskrevet i punkt (a) i denne regel vise en rundtlysende lanterne med hvitt lys og skal hvis praktisk mulig også vise sidelanterner.

f) Flere fartøy som blir slept langs siden eller skjøvet forover som en gruppe, skal dog ha lanterner som om de var ett fartøy: (i) et fartøy som blir skjøvet forover og som ikke er en del av en samlet enhet skal vise sidelanterner i den forreste ende, (ii) et fartøy som blir slept langs siden skal vise en akterlanterne og i den forreste ende sidelanterner. 7

sambooking.no

g) Et lite synlig eller delvis nedsenket fartøy eller gjenstand, eller en kombinasjon av slike fartøy eller gjenstander, som blir slept, skal vise: (i) hvis det eller den har en bredde på mindre enn 25 meter, en rundtlysende lanterne med hvitt lys ved eller nær den forreste ende og en ved eller nær den akterste ende, unntatt at draconer ikke behøver å vise en lanterne ved eller nær den forreste ende, (ii) hvis det eller den har en bredde på 25 meter eller mer, ytterligere to rundtlysende lanterner med hvitt lys ved eller nær breddens ytterpunkter, (iii) hvis det eller den har en lengde som er større enn 100 meter, ytterligere to rundtlysende lanterner med hvitt lys mellom de lanterner som er foreskrevet i punktene (i) og (ii) slik at avstanden mellom lanternene ikke er over 100 meter, (iv) en terningformet signalfigur ved eller nær det akterste ytterpunkt på siste fartøy eller gjenstand som blir slept og, hvis slepets lengde er større enn 200 meter, ytterligere en terningformet signalfigur hvor den best kan ses og anbrakt så langt forut som praktisk mulig.

skrevet i punkt (a) eller (b) i denne regel. Hvis det ikke gjør det skal det ha klar for hånden en elektrisk lykt eller en tent lanterne med hvitt lys som skal vises i så god tid at sammenstøt forebygges. (ii) Et fartøy som blir rodd kan vise de lanternene som er foreskrevet i denne regel for seilfartøy, men hvis det ikke gjør det skal det ha klar for hånden en elektrisk lykt eller en tent lanterne med hvitt lys som skal vises i så god tid at sammenstøt forebygges. e) Et fartøy under seil og som dessuten drives frem av maskineri skal forut hvor den best kan ses vise en kjegleformet signalfigur med spissen ned. REGEL 26. FISKEFARTØY a) Et fartøy som holder på med å fiske skal enten det er underveis eller ligger til ankers, bare vise de lanternene og signalfigurene som er foreskrevet i denne regel. b) Et fartøy som fisker med trål hvormed forstås et eller annet redskap som brukes til å fiske med og som slepes gjennom vannet, skal vise: (i) to rundtlysende lanterner, den ene anbrakt loddrett over den andre, den øverste med grønt lys, den nederste med hvitt lys eller en signalfigur bestående av to kjegler, den ene anbrakt loddrett over den andre, og med spissene sammen. (ii) en topplanterne aktenfor og høyere enn den rundtlysende lanternen med grønt lys. Et fartøy på mindre enn 50 meters lengde har ikke plikt til å vise en slik lanterne, men har lov til å gjøre det. (iii) når det gjør fart gjennom vannet, sidelanterner og en akterlanterne i tillegg til de lanternene som er foreskrevet i dette punkt.

h) Når det av en eller annen grunn ikke er praktisk mulig for et fartøy eller en gjenstand som blir slept å vise de lanterner eller signalfigurer som er foreskrevet i punkt (e) eller (g) i denne regel skal alle mulige skritt tas for å lyse opp det fartøyet eller den gjenstand som blir slept eller i det minste tilkjennegi at det er et fartøy eller en gjenstand av slik art i nærheten. i) Når det av en eller annen grunn ikke er praktisk mulig for et fartøy som normalt ikke holder på med slep, å vise de lanterner som er foreskrevet i punkt (a) eller (c) i denne regel, behøver et slikt fartøy ikke å vise disse lanterner når det holder på med å slepe et annet fartøy i nød eller som på annen måte trenger assistanse. Alle mulige skritt skal tas for å tilkjennegi hvilket forhold det er mellom det slepende fartøy og det fartøy som blir slept, slik regel 36 tillater, særlig belysning av slepeforbindelsen.

c) Et fartøy som holder på med å fiske, men som ikke fisker med trål, skal vise: (i) to rundtlysende lanterner den ene anbrakt loddrett over den andre, den øverste med rødt lys, den nederste med hvitt lys eller en signalfigur bestående av to kjegler, den ene anbrakt loddrett over den andre og med spissene sammen. (ii) når det er redskap ute som strekker seg over 150 meter i vannrett retning fra fartøyet, en rundtlysende lanterne med hvitt lys eller en kjegle med spissen opp i retning mot redskapen, (iii) når det gjør fart gjennom vannet, sidelanterner og en akterlanterne i tillegg til de lanternene som er foreskrevet i dette punkt.

REGEL 25. SEILFARTØY UNDERVEIS OG FARTØY SOM BLIR RODD a) Et seilfartøy underveis skal vise: (i) sidelanterner, (ii) en akterlanterne. b) På et seilfartøy på mindre enn 20 meters lengde kan de lanternene som er foreskrevet i punkt (a) i denne regel kombineres i en lanterne som blir ført hvor den best kan ses på eller nær mastetoppen.

d) Tilleggssignalene som er beskrevet i vedlegg II til disse reglene, gjelder for et fartøy som holder på med å fiske i nærheten av andre fartøy som holder på med å fiske.

c) Foruten de lanternene som er foreskrevet i punkt (a) i denne regel, kan et seilfartøy underveis vise hvor de best kan ses på eller nær mastetoppen to rundtlysende lanterner, den ene anbrakt loddrett over den andre, den øverste med rødt lys og den nederste med grønt lys. Disse lanternene skal dog ikke vises samtidig med den kombinerte lanternen som er tillatt i henhold til punkt (b) i denne regel

e) Et fartøy som ikke holder på med å fiske, skal ikke vise de lanternene eller signalfigurene som er foreskrevet i denne regel, men bare de som er foreskrevet for et fartøy av samme lengde. REGEL 27. FARTØY SOM IKKE ER UNDER KOMMANDO ELLER SOM HAR BEGRENSET EVNE TIL Å MANØVRERE a) Et fartøy som ikke er under kommando, skal vise: (i) to rundtlysende lanterner med rødt lys, den ene anbrakt loddrett over den andre hvor de best kan ses,

d) (i) Et seilfartøy på mindre enn 7 meters lengde skal, hvis praktisk mulig, vise de lanternene som er fore8

sambooking.no

(ii) to kuler eller liknende signalfigurer, den ene anbrakt loddrett over den andre hvor de best kan ses, (iii) når det gjør fart gjennom vannet, sidelanterner og en akterlanterne i tillegg til de lanternene som er beskrevet i dette punkt.

som ligger til ankers, vise tre rundtlysende lanterner med grønt lys eller tre kuler. En av disse lanternene eller signalfigurene skal vises nær toppen av formasten og en på hver side ytterst på signalråen på samme mast. Disse lanternene eller signalfigurene betyr at det er farlig for et annet fartøy å komme nærmere et fartøy som holder på med å fjerne miner enn 1000 meter.

b) Et fartøy som har begrenset evne til å manøvrere, unntatt et fartøy som holder på med å fjerne miner, skal vise: (i) tre rundtlysende lanterner anbrakt loddrett over hverandre hvor de best kan ses. Den øverste og nederste av disse lanternene skal vise rødt lys og den mellomste lanternen skal vise hvitt, (ii) tre signalfigurer anbrakt loddrett over hverandre hvor de best kan ses. Den øverste og nederste av disse signalfigurene skal være kuler og den mellomste terningformet, (iii) når det gjør fart gjennom vannet, en eller to topplanterner, sidelanterner og en akterlanterne i tillegg til de lanterner som er foreskrevet i punkt (i), (iv) når det ligger til ankers, den lanternen, de lanternene eller den signalfiguren som er foreskrevet i regel 30 i tillegg til de lanternene eller signalfigurene som er foreskrevet i punktene (i) og (ii).

g) Fartøy på mindre enn 12 meters lengde unntatt de som holder på med dykkerarbeider, behøver ikke å vise de lanternene og signalfigurene som er foreskrevet i denne regel. h) De signalene som er foreskrevet i denne regel er ikke signal for fartøy som er i nød og trenger hjelp. Den slags signal omhandles i vedlegg IV til disse reglene. REGEL 28. FARTØY SOM ER HEMMET AV SITT DYPGÅENDE Et fartøy som er hemmet av sitt dypgående, kan foruten de lanternene som er foreskrevet i regel 23 for maskindrevne fartøy vise, hvor de best kan ses, tre rundtlysende lanterner med rødt lys anbrakt loddrett over hverandre eller en sylinder.

c) Et maskindrevet fartøy som holder på med et slep av slik art at det sterkt begrenser det slepende og slepte fartøys evne til å avvike fra deres kurs skal i tillegg til de lanternene eller signalfigurene som er foreskrevet i regel 24 (a), vise de lanternene eller signalfigurene som er foreskrevet i punktene (b) (i) og (b) (ii) i denne regel.

REGEL 29. LOSFARTØY a) Et fartøy som ligger ute for å lose, skal vise: (i) på eller nær mastetoppen to rundtlysende lanterner, den ene anbrakt loddrett over den andre, den øverste med hvitt lys, den nederste med rødt lys, (ii) når det er underveis dessuten sidelanterner og en akterlanterne, (iii) når det ligger til ankers, lanterne, lanterner eller signalfigur som foreskrevet i regel 30 for ankerliggere, i tillegg til de lanternene som er foreskrevet i punkt (i).

d) Et fartøy som holder på med mudring eller undervannsvirksomhet og som har begrenset evne til å manøvrere, skal vise de lanternene og signalfigurene som er foreskrevet i punkt (b) (i), (ii) og (iii) i denne regel og skal dessuten, når det finnes en hindring, vise: (i) to rundtlysende lanterner med rødt lys eller to kuler, den ene anbrakt loddrett over den andre for å angi den side på hvilken hindringen finnes, (ii) to rundtlysende lanterner med grønt lys eller to terningformede signalfigurer, den ene anbrakt loddrett over den andre for å angi den side på hvilken et annet fartøy kan passere, (iii) når det ligger til ankers de lanternene eller signalfigurene som er foreskrevet i dette punkt istedenfor de lanternene eller den signalfigur som er foreskrevet i regel 30.

b) Et losfartøy som ikke ligger ute for å lose skal vise de lanternene eller signalfigurene som er foreskrevet for et fartøy av samme lengde. REGEL 30. FARTØY SOM LIGGER TIL ANKERS OG FARTØY SOM STÅR PÅ GRUNN a) Et fartøy som ligger til ankers skal vise hvor den best kan ses: (i) forut en rundtlysende lanterne med hvitt lys eller en kule, (ii) helt akterut eller nesten helt akterut og lavere enn den lanternen som er foreskrevet i punkt (i), en rundtlysende lanterne med hvitt lys.

e) Når størrelsen på et fartøy som holder på med dykkerarbeider, ikke gjør det praktisk mulig å vise alle lanterner og signalfigurer som er foreskrevet i punkt (d) i denne regel, skal følgende vises: (i) tre rundtlysende lanterner anbrakt loddrett over hverandre hvor de best kan ses. Den øverste og nederste av disse lanternene skal vise rødt lys og den mellomste lanterne skal vise hvitt, (ii) en skjerm minst l meter høy, tilsvarende det internasjonale signalflagg <<A>>. Det skal tas skritt for å sikre at den er synlig rundt hele horisonten. f) Et fartøy som holder på med å fjerne miner, skal i tillegg til de lanternene som regel 23 foreskriver for et maskindrevet fartøy eller eventuelt til de lanternene eller den signalfiguren som regel 30 foreskriver for et fartøy

b) Et fartøy på mindre enn 50 meters lengde kan vise en rundtlysende lanterne med hvitt lys hvor den best kan ses, istedenfor de lanternene som er foreskrevet i punkt (a). c) Et fartøy kan, og et fartøy på 100 meters lengde eller mer skal når det ligger til ankers også bruke de tilgjengelige dekkslys eller liknende lys for å belyse dekkene. d) Et fartøy som står på grunn skal vise de lanternene som er foreskrevet i punktene (a) eller (b) i denne regel og dessuten hvor de best kan ses: (i) to rundtlysende lanterner med rødt lys, den ene

sambooking.no

anbrakt loddrett over den andre, (ii) tre kuler anbrakt loddrett over hverandre.

med lyssignaler som gjentas på passende måte mens manøvren blir utført: (i) disse lyssignalene skal ha følgende betydning: - et blink «Jeg forandrer min kurs til styrbord», - to blink «Jeg forandrer min kurs til babord», - tre blink «Jeg bruker maskinkraften akterover» . (ii) varigheten av hvert blink skal være om lag et sekund, mellomrommene mellom blinkene skal være om lag et sekund og mellomrommene mellom påfølgende signaler skal være minst ti sekunder. (iii) den lanternen som blir brukt for å gi dette signalet skal, hvis den er anbrakt, være en rundtlysende lanterne med hvitt lys, synlig på minst 5 mils avstand og skal være i samsvar med bestemmelsene i vedlegg I til disse reglene.

e) Et fartøy på mindre enn 7 meters lengde som ligger til ankers og som ikke er i eller nær en trang lei, renne eller ankerplass eller hvor andre fartøy normalt navigerer, skal ikke behøve å vise de lanternene eller signalfiguren som er foreskrevet i punktene (a) og (b) i denne regel. f) Et fartøy på mindre enn 12 meters lengde som står på grunn, skal ikke behøve å vise de lanternene eller signalfigurene som er foreskrevet i punktene (d) (i) og (ii) i denne regel. REGEL 31. SJØFLY Hvor det ikke er praktisk mulig for et sjøfly å vise lanterner og signalfigurer av slik karakter eller plassert slik som foreskrevet i reglene i denne del, skal det vise lanterner og signalfigurer med så lik karakter og plassering som det er mulig.

c) Når fartøy er i sikte av hverandre i en trang lei eller renne: (i) skal et fartøy som haler inn på et annet og akter å gå forbi dette, i samsvar med regel 9 (e) (i) tilkjennegi sin hensikt med følgende signaler i fløyta: - to lange støt etterfulgt av et kort støt som betyr «Jeg akter å gå forbi på Deres styrbord side» - to lange støt etterfulgt av to korte støt som betyr «Jeg akter å gå forbi på Deres babord side», (ii) skal det fartøyet som holder på å bli innhentet dersom det tar forholdsregler i henhold til regel 9 (e) (i) tilkjennegi at det er enig med følgende signal i fløyten: - et langt, et kort, et langt og et kort støt i nevnte rekkefølge.

DEL D - LYD- OG LYSSIGNALER REGEL 32. DEFINISJONER a) Ordet fløyte betyr enhver lydsignalinnretning som kan frembringe de foreskrevne støt og som er i samsvar med spesifikasjonene i vedlegg III til disse reglene. b) Uttrykket kort støt betyr et støt av om lag et sekunds varighet.

d) Når to fartøyer i sikte av hverandre nærmer seg hverandre og av en eller annen grunn ett av dem ikke kan forstå det andre fartøyets manøver eller hva det akter å gjøre eller er i tvil om det andre tar tilstrekkelige forholdsregler til å unngå sammenstøt, skal det fartøyet som er i tvil, øyeblikkelig tilkjennegi slik tvil ved å gi minst fem korte støt med fløyten raskt etter hverandre. Et slikt signal kan suppleres med et lyssignal som består av minst fem korte blink raskt etter hverandre.

c) Uttrykket langt støt betyr et støt av fra fire til seks sekunders varighet. REGEL 33. UTSTYR FOR LYDSIGNALER a) Et fartøy på 12 meters lengde eller mer skal være utstyrt med en fløyte og en klokke. Et fartøy på 100 meters lengde eller mer skal dessuten være utstyrt med en gongong hvis klang eller tone ikke kan forveksles med klokkens. Fløyten, klokken og gongongen skal være i samsvar med spesifikasjonene i vedlegg III til disse reglene. Klokken, gongongen eller begge kan erstattes av annet utstyr som har samme respektive lydkarakteristikk, dog skal det alltid være mulig å gi de foreskrevne signaler manuelt.

e) Et fartøy som nærmer seg en sving eller et område i en lei eller et løp hvor andre fartøy kan være skjult av en mellomliggende hindring, skal gi ett langt støt. Et slikt signal skal besvares med et langt støt av et hvilket som helst fartøy som nærmer seg svingen fra motsatt side eller som befinner seg bak den mellomliggende hindring og som er innen hørevidde.

b) Et fartøy på mindre enn 12 meters lengde er ikke pliktig til å føre de lydsignalapparatene som er foreskrevet i punkt (a) i denne regel, men hvis det ikke gjør det, skal det være utstyrt med noe annet som kan gi et kraftig lydsignal.

f) Dersom det på et fartøy er anbrakt fløyter som er mer enn 100 meter fra hverandre, skal bare en fløyte brukes for å gi manøver- og varselsignaler. REGEL 35. LYDSIGNALER UNDER NEDSATT SIKT I eller nær farvann med nedsatt sikt skal de signalene som denne regelen foreskriver, enten det er dag eller natt gis således:

REGEL 34. MANØVER- OG VARSELSIGNALER a) Når fartøy er i sikte av hverandre, skal et maskindrevet fartøy underveis, idet det utfører en manøver som har hjemmel eller er foreskrevet i disse regler, tilkjennegi manøvren med følgende signaler i fløyten: - et kort støt:»Jeg forandrer kurs til styrbord», - to korte støt:»Jeg forandrer kurs til babord», - tre korte støt:»Jeg bruker maskinkraften akterover» b) Et hvilket som helst fartøy kan supplere de fløytesignalene som er foreskrevet i punkt (a) i denne regel,

a) Et maskindrevet fartøy som gjør fart gjennom vannet, skal minst hvert annet minutt gi et langt støt. b) Et maskindrevet fartøy underveis, som ligger med stoppet maskin og uten å gjøre fart gjennom vannet, skal

sambooking.no

REGEL 36. SIGNAL FOR Å PÅKALLE OPPMERKSOMHET Hvis det blir nødvendig for å påkalle et annet fartøys oppmerksomhet kan et hvilket som helst fartøy gi lys- og lydsignal som ikke kan forveksles med noe signal som har hjemmel annetsteds i disse reglene eller det kan rette strålen fra sin lyskaster i retning mot faren på en slik måte at intet fartøy generes. Ethvert lys som brukes for å påkalle et annet fartøys oppmerksomhet skal være slik at det ikke kan forveksles med et hvilket som helst hjelpemiddel for navigeringen. For så vidt det gjelder denne regel skal bruken av høyintense lys som blinker eller hvor blinket fremkalles ved roterende lys, slik som blitzlys 1, unngås.

minst hvert annet minutt gi to lange støt med om lag 2 sekunders mellomrom. c) Et fartøy som ikke er under kommando, et fartøy som har begrenset evne til å manøvrere, et fartøy som er hemmet av sitt dypgående, et seilfartøy, et fartøy som holder på med å fiske og et fartøy som sleper eller skyver et annet fartøy skal, istedenfor de signalene som er foreskrevet i punktene (a) eller (b) i denne regel, minst hvert annet minutt gi tre støt etter hverandre, nemlig et langt etterfulgt av to korte. d) Et fartøy som holder på med å fiske når det ligger til ankers og et fartøy som har begrenset evne til å manøvrere og som utfører sitt oppdrag når det ligger til ankers, skal istedenfor de signalene som er foreskrevet i punkt (g) i denne regel gi de signalene som er foreskrevet i punkt (c) i denne regel.

Blitzlys: engelsk «strobe lights».

REGEL 37. NØDSIGNALER Når et fartøy er i nød og trenger hjelp skal det bruke eller vise de signalene som er beskrevet i vedlegg IV til disse reglene.

e) Et fartøy som blir slept eller, hvis der slepes mer enn ett fartøy, det siste fartøy i slepet, skal, hvis det er bemannet, minst hvert annet minutt gi fire støt etter hverandre, nemlig et langt etterfulgt av tre korte. Når det er mulig, skal dette signalet gis straks etter det som er gitt av det fartøyet som sleper.

DEL E - FRITAKELSE REGEL 38. FRITAKELSE Et hvilket som helst fartøy (eller klasse av fartøy) hvis kjøl blir strukket eller som er på et liknende byggetrinn før disse reglene trer i kraft, kan fritas fra å etterkomme dem som følger, forutsatt at det tilfredsstiller kravene i de internasjonale regler til forebygging av sammenstøt på sjøen, 1960:

f) Når et fartøy som skyver og et fartøy som blir skjøvet frem er fast sammenkoblet som en samlet enhet, skal de anses som et maskindrevet fartøy og gi de signalene som er foreskrevet i punktene (a) eller (b) i denne regel.

a) Installasjon av lanterner med lys som er synlig som foreskrevet i regel 22, i inntil fire år etter den dag disse reglene trer i kraft.

g) Et fartøy som ligger til ankers, skal minst hvert minutt ringe hurtig med klokken i om lag 5 sekunder. Fartøy på 100 meters lengde eller mer skal ringe med klokken i den forreste del av fartøyet, og like etter ringingen med klokken, skal det i den akterste del av fartøyet gis lyd med gongongen i omlag 5 sekunder. Et fartøy som ligger til ankers, kan dessuten gi tre støt etter hverandre, nemlig et kort, et langt og et kort, for å varsle et fartøy som nærmer seg, om sin posisjon og om muligheten for sammenstøt.

b) Installasjon av lanterner med de fargespesifikasjoner som er foreskrevet i avsnitt 7 i vedlegg I til disse reglene, i inntil fire år etter den dag disse reglene trer i kraft. c) Omplassering av lanterner som følge av omgjøring fra britiske til metriske mål og avrunding av målene, for bestandig.

h) Et fartøy som står på grunn, skal ringe med klokken og, hvis det har plikt til det, gi lyd med gongongen som foreskrevet i punkt (g) i denne regel, og skal dessuten slå tre adskilte og tydelige slag på klokken like før og like etter den hurtige ringing med klokken. Et fartøy som står på grunn, kan dessuten gi et passende fløytesignal.

d) (i) Omplassering av topplanternene på fartøy på mindre enn 150 meters lengde som følge av bestemmelsene i avsnitt 3 (a) i vedlegg I til disse reglene, for bestandig. (ii) Omplassering av topplanternene på fartøy på 150 meters lengde eller mer som følge av bestemmelsene i avsnitt 3 (a) i vedlegg I til disse reglene, i inntil ni år etter den dag disse reglene trer i kraft.

(i) Et fartøy på 12 meters lengde eller mer, men under 20 meters lengde, skal ikke være pålagt å ringe med klokken slik punkt (g) og (h) i denne regel foreskriver. Hvis fartøyet ikke ringer med klokken, skal det imidlertid gi et annet virkningsfullt lydsignal minst hvert annet minutt.

e) Omplassering av topplanternene som følge av bestemmelsene i avsnitt 2 (b) i vedlegg I til disse reglene, i inntil ni år etter den dag disse reglene trer i kraft.

(j) Et fartøy på mindre enn 12 meters lengde er ikke pliktig til å gi de signalene som er nevnt ovenfor, men dersom det ikke gir dem, skal det minst hvert annet minutt gi et annet kraftig lydsignal.

f) Omplassering av sidelanternene som følge av bestemmelsene i avsnitt 2 (g) og 3 (b) i vedlegg I til disse reglene, i inntil ni år etter den dag disse reglene trer i kraft.

(k) Et losfartøy som ligger ute for å lose, kan i tillegg til de signalene som er foreskrevet i punktene (a), (b) eller (g) i denne regel, gi et identifikasjonssignal bestående av fire korte støt.

g) Kravene til lydsignalapparater foreskrevet i vedlegg III til disse reglene, i inntil ni år etter den dag da disse reglene trer i kraft.

Endret ved forskrift 31 aug 2006 nr. 1016.

sambooking.no

h) Omplassering av rundtlysende lanterner som følge av bestemmelsene i avsnitt 9 (b) i vedlegg I til disse reglene, for bestandig.

fartøy som i henhold til regel 23 (c) eller 25 (d) bare fører eller viser en lanterne med hvitt lys, skal når det nærmer seg andre fartøy eller det ser andre fartøy nærme seg, manøvrere med forsiktighet, gå med redusert fart og om nødvendig stoppe farten. Slike fartøy skal holde godt av veien for andre fartøy.

KAPITTEL II. SÆRSKILTE REGLER FOR NORSK INNENLANDS FARVANN.

REGEL 44. ANSVAR MELLOM FARTØY Lystfartøy og åpne båter som drives frem med årer, seil eller maskin, skal mest mulig holde av veien for større fartøy, rutegående ferger og annen nyttetrafikk, når de passerer et trangt farvann, en sterkt beferdet lei eller et havneområde.

DEL A - ALMINNELIGE REGLER REGEL 39. ANVENDELSE a) De internasjonale regler til forebygging av sammenstøt på sjøen gjelder også i norsk innenlands farvann, herunder på Svalbard og Jan Mayen, når intet annet går frem av reglene i dette kapittelet. b) Reglene i dette kapittel gjelder også for utenlandske fartøy.

REGEL 45. ANKRING Fartøy eller andre flytende gjenstander skal ikke uten tvingende nødvendighet ankres eller fortøyes slik at dette hindrer passasjen for eller kan skade andre fartøy.

c) Norsk innenlands farvann er havner, elver, kanaler, innsjøer og alle farvann som ligger innenfor den utenskjærsgrensen som er særskilt fastsatt i loslovgivningen.

DEL C - LANTERNER, SIGNALFIGURER OG LYDSIGNALER

REGEL 40. SÆRREGLER I OG UTENOM HAVNEDISTRIKT a) Særskilte regler for et havnedistrikt, kan fastsettes av Sjøfartsdirektoratet etter innstilling fra vedkommende myndighet.

REGEL 46. LANTERNER PÅ SMÅ FARTØY a) Et maskindrevet fartøy på mindre enn 20 meters lengde kan når det ikke har mast, vise den lanternen som er foreskrevet i regel 23 (a) (i), jfr. avsnitt 2 (c) i vedlegg I til disse reglene, i en mindre høyde enn 2,5 meter over rekken, men ikke lavere enn 1 meter over sidelanternene eller den sammensatte lanternen.

b) For innenlands farvann utenom havnedistriktene hvor særlige forhold gjør seg gjeldende, kan særskilte regler fastsettes av Sjøfartsdirektoratet etter innstilling fra vedkommende myndighet.

b) Et fartøy på mindre enn 12 meters lengde, kan dog vise den nevnte lanternen lavere dersom forholdene gjør det nødvendig, men ikke lavere enn 0,5 meter over sidelanternene eller den sammensatte lanternen.

DEL B - REGLER FOR STYRING OG SEILAS REGEL 41. TRANGE FARVANN a) Et maskindrevet fartøy skal alltid varsle sin ankomst til et trangt farvann ved fra en avstand av ca. 1/2 mil å gi et langt støt av minst 10 sekunders varighet.

REGEL 47. MERKING AV ANDRE GJENSTANDER ENN FARTØY a) Draconer, silde- og fiskeposer o.l. som ligger helt eller delvis under vannet og som blir slept, skal ha en flåte eller flottør på slep. For å angi akterenden av slepet, skal flåten eller flottøren vise en rundtlysende lanterne med hvitt lys eller en terningformet signalfigur.

b) Når to maskindrevne fartøy kommer i motsatt retning til et farvann som er så trangt at de ikke kan passere hverandre uten fare for sammenstøt, skal det fartøy som kommer sist, vente til det andre har passert, forutsatt at dette har gitt det signal som er foreskrevet i punkt (a) i denne regel.

b) Kraftledninger og liknende konstruksjoner som ved hjelp av flottører m.v. holdes flytende i sjøen og som under strekking over farvann kan medføre sperring eller innskrenkning for den alminnelige ferdsel, skal merkes i samsvar med regel 24 (g). Flottøren m.v. skal være lysreflekterende.

c) Et maskindrevet fartøy som befinner seg i et farvann som er så trangt at et møtende fartøy ikke kan passere uten fare for sammenstøt, skal tilkjennegi dette for et møtende fartøy ved å gi minst 5 korte støt i fløyten. Det møtende fartøy skal da vente til det andre har passert.

REGEL 48. SPESIELLE SIGNALER FOR TANKSKIP Tankskip på 40 000 tonns dødvekt og derover under seilas til og fra Slagentangen, Risavika og Mongstad samt tankskip på 10 000 tonns dødvekt og derover under seilas innenfor Filtvet fyr til og fra oljeanlegg i indre Oslofjord, skal føre de signalene som er nevnt i regel 28.

REGEL 42. PASSERING AV DYKKERFARTØY Når et fartøy markerer med det internasjonale signalflagg «A» eller tilsvarende merket skjerm («Jeg har en dykker nede. Hold godt klar og gå med sakte fart»), at dykker eller froskemann er nede, skal andre fartøy passere med forsiktighet, og maskindrevne fartøy skal om mulig stoppe maskinen.

REGEL 49. SIGNAL FOR VAKTFARTØY Et fartøy som utfører vakttjeneste i forbindelse med midlertidig sperring eller innskrenkning av farvann skal patruljere i forsvarlig avstand fra fareområdet og skal foruten de lanternene eller signalfigurene som er foreskrevet i de internasjonale regler, vise tre rundtlysende lanterner

REGEL 43. SMÅ FARTØY Et fartøy som blir rodd, et maskindrevet fartøy og et seil12

sambooking.no

anbrakt loddrett over hverandre hvor de best kan ses. Den øverste av disse lanternene skal vise grønt lys og de to nederste rødt lys. Om dagen skal et slikt fartøy vise det internasjonale signalflagg «U» på mastetoppen eller fra det høyeste punkt på fartøyet. Flagget skal minst være 1,67 x 1,37 meter. Som alminnelig oppmerksomhetssignal kan det internasjonale en-bokstavsignalet «U» («De stevner mot fare») gis med lyd eller lys.

melsene for maskindrevne fartøyer i denne forskrift. Når undervannsbåter neddykket manøvrerer sammen med overflatefartøyer, fører disse som varselsignal det signal som til enhver tid er anført i Den Internasjonale Signalbok for denne situasjon. REGEL 53 B) Undervannsbåter på overflaten vil foruten de foreskrevne posisjonslanterner, føre en roterende lanterne som et oppmerksomhetssignal for å tilkjennegi overfor møtende trafikk at undervannsbåter er langt større enn den innbyrdes lanterneavstand skulle tilsi.

REGEL 50. FART MOT NORMAL FARTSRETNING Et maskindrevet fartøy, som bortsett fra korte manøvrer seiler med akterstevnen i fartsretningen, og som er slik innrettet at det herunder bevarer normal full styreevne, skal enten vise de lanternene som er foreskrevet i de internasjonale regler på en slik måte at de til enhver tid viser den faktiske seilretning eller to kuler anbrakt symmetrisk på hver side av fartøyets midtskipsplan, minst 2 meter over skorstein eller overbygning, og med en innbyrdes avstand av minst 3 meter.

Denne lanterne skal være anbrakt 2 meter loddrett over topp-lanternen og vise et gult (amber) blinklys horisonten rundt med ca. 90 blink pr. minutt. Lyset fra denne lanterne skal være synlig på minst 5 n. mils avstand. REGEL 53 C) Norske orlogsfartøyer og andre militære fartøyer er fritatt fra å føre den lanterne med hvitt lys som er nevnt i regel 23 bokstav a punkt ii, når de på grunn av sin særegne konstruksjon, eller sitt særlige formål derved ville bli hindret i sine militære funksjoner.

REGEL 51. SIGNALFØRING FOR KABELFERJE En ferje som ved hjelp av kabel, kjetting eller liknende, beveger seg i en fast rute, skal hvor de best kan ses og anbrakt i eller parallelt med senterlinjen, vise:

REGEL 53 D) I tillegg til posisjonslanterner, skal norske kystvaktfartøy vise en blå lanterne som kjennetegn under kontroll med fiske. Lanternen skal plasseres på høyeste mastetopp og lyse med et ubrutt, blått lys i 360 grader og være synlig på minst 2 nautiske mils avstand.

a) en kule, b) tre rundtlysende lanterner med rødt lys anbrakt i en loddrett likesidet trekant med spissen opp og med sider på minst 1 meter. Lysene skal være synlige på minst 1 mils avstand. En slik ferje skal ikke vise andre lanterner.

Tilføyd ved forskrift 25 april 2002 nr. 474 (i kraft 1 juli 2002), endret ved forskrift 11 aug 2014 nr. 1944.

REGEL 52. SPESIELLE FARTØY Tollvesenets og politiets fartøy kan når de patruljerer, istedenfor de lanternene som er foreskrevet i sjøveisreglene, vise sine lanterner eller et bluss når de nærmer seg andre fartøy eller de ser andre fartøy nærme seg. Dette skal skje i så god tid at sammenstøt forebygges.

KAPITTEL III. FELLES REGLER REGEL 54. REGLENE SKAL FINNES OM BORD Enhver fører av dekket norsk fartøy skal sørge for at minst ett eksemplar av sjøveisreglene er om bord.

REGEL 53. LYDSIGNAL FOR FARTØY SOM HOLDER PÅ MED MUDRING ELLER UNDERVANNSARBEIDER Et fartøy som viser de lanternene eller signalfigurene som er foreskrevet i regel 27 (d), og som er ankret eller fortøyd på en slik måte at det forstyrrer den alminnelige trafikk, skal under nedsatt sikt gi det internasjonale signalet som er foreskrevet for fartøy som ligger til ankers, etterfulgt av minst 6 enkeltslag på klokken når annen trafikk skal passere fartøyet som om dette var en rød stake, og minst 6 dobbeltslag når annen trafikk skal passere fartøyet, som om dette var en grønn stake.

REGEL 55. STRAFFEBESTEMMELSER Forsettlig eller uaktsom overtredelse av sjøveisreglene straffes med bøter i henhold til Alminnelig borgerlig straffelov av 22. mai 1902 § 418, 1 og/eller § 339, 2, hvis ikke strengere straff kommer til anvendelse i henhold til annen lovbestemmelse. REGEL 56. IKRAFTTREDELSE Disse sjøveisregler trer i kraft fra den tid Sjøfartsdirektoratet bestemmer.

DEL D - SÆRSKILTE REGLER FOR UNDERVANNSBÅTER, SJØFLY OG ORLOGSFARTØY MV.

Fra samme tid oppheves «Regler til forebygging av sammenstøt på sjøen (De internasjonale sjøveisreglene) og Særskilte sjø-veisregler for norsk innenlands farvann» fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 3. mars 1965 med senere endringer og «Forskrifter om tilleggssignaler for fiskefartøyer» fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 26. september 1969 med senere endringer. Regler som er gitt eller godkjent med hjemmel i § 2 i Særskilte sjøveisregler for norsk innenlands farvann av 3. mars 1965, skal fortsatt gjelde inntil de i tilfelle blir opphevet eller endret.

REGEL 53 A) Undervannsbåter som er helt neddykket eller som bare viser sine periskoper, skal i norsk farvann betrakte seg som vikepliktige for alle overflatefartøyer og sjøfly på vannet. Overflatefartøyer skal imidlertid holde skarp utkikk og vises forsiktighet. Undervannsbåter som er helt eller delvis oppdykket, skal betraktes som maskindrevne fartøyer og følge bestem13

sambooking.no

VEDLEGG I. PLASSERING AV OG TEKNISKE DETALJER FOR LANTERNER OG SIGNALFIGURER

tre fjerdedeler av den høyden som topplanternen forut er plassert i. De skal ikke være plassert så lavt at de blir utydeliggjort av dekkslys.

1. DEFINISJON Uttrykket «høyde over skroget» betyr høyde over det øverste gjennomgående dekk. Denne høyde skal måles fra det sted som er loddrett under lanternens plassering.

h) Når et maskindrevet fartøy på mindre enn 20 meter lengde fører sidelanterner som er satt sammen til en lanterne, skal den plasseres minst en meter lavere enn topplanternen.

2. PLASSERING AV OG AVSTAND MELLOM LANTERNER I VERTIKALPLANET a) På et maskindrevet fartøy på 20 meters lengde eller mer skal topplanternen være plassert som følger: (i) topplanternen forut, eller hvis det bare føres en topplanterne, da denne lanterne, i en høyde over skroget på minst 6 meter, og hvis fartøyets bredde overstiger 6 meter, da i en høyde over skroget minst lik fartøyets bredde, men lanternen behøver likevel ikke være plassert høyere over skroget enn 12 meter, (ii) Når det føres to topplantemer skal den akterste være minst 4,5 meter høyere enn den forreste.

i) Når reglene foreskriver at to eller tre lanterner skal føres loddrett over hverandre, skal avstanden mellom dem være: (i) på et fartøy på 20 meters lengde eller mer skal slike lanterner være minst 2 meter fra hverandre og den nederste av disse lanternene skal, unntatt når en slepelanterne kreves, være plassert i en høyde over skroget på minst 4 meter. (ii) på et fartøy på mindre enn 20 meters lengde skal slike lanterner være minst 1 meter fra hverandre og den nederste av disse lanternene skal, unntatt når en slepelanterne kreves, være plassert i en høyde over rekken på minst 2 meter. (iii) når tre lanterner føres skal den øverste og nederste være anbrakt i samme avstand fra den midterste.

b) Den vertikale atskillelse av topplanternene på maskindrevne fartøy skal være slik at den akterste lanterne under alle normale trimforhold ses høyere enn og atskilt fra den forreste lanterne når de observeres fra havets overflate på en avstand av 1.000 meter fra baugen.

j) Den nederste av de to rundtlysende lanternene som er foreskrevet på et fartøy som holder på med å fiske, skal føres i en høyde over sidelanternene på minst to ganger avstanden mellom de to lanternene som er anbrakt loddrett over hverandre.

c) Topplanternen på et maskindrevet fartøy på 12 meters lengde eller mer, men på mindre enn 20 meters lengde skal være plassert i en høyde over rekken på minst 2,5 meter.

k) Når to ankerlanterner føres skal den forut som er foreskrevet i regel 30 (a) (i) være minst 4,5 meter høyere enn den akterut. På et fartøy på 50 meters lengde eller mer skal denne forreste ankerlanterne være plassert i en høyde over skroget på minst 6 meter.

d) Et maskindrevet fartøy på mindre enn 12 meters lengde kan føre den øverste lanternen lavere enn 2,5 meter over rekken. Når det føres en topplanterne i tillegg til sidelanterner og en akterlanterne, eller slik rundtlysende lanterne som er beskrevet i Regel 23 (c) (i) føres i tillegg til sidelanternene, skal denne topplanternen eller rundtlysende lanternen imidlertid føres minst 1 meter over sidelanternene.

3. PLASSERING OG AVSTAND MELLOM LANTERNENE I HORISONTALPLANET a) Når to topplanterner er foreskrevet på et maskindrevet fartøy skal den vannrette avstand mellom dem være minst lik halvparten av fartøyets lengde, men den behøver dog ikke være mer enn 100 meter. Lanternen forut skal være plassert ikke mer enn en fjerdedel av fartøyets lengde fra baugen.

e) En av de to eller tre topplanterner som er foreskrevet for et maskindrevet fartøy som sleper eller skyver et annet fartøy, skal være plassert i samme stilling som enten topplanternen forut eller den akterste topplanterne, dog slik at hvis den føres på aktermasten skal den laveste akterste topplanterne være minst 4,5 meter høyere, målt loddrett, enn topplanternen forut.

b) På et maskindrevet fartøy på 20 meters lengde eller mer skal sidelanternene ikke være anbrakt forenom topplanternen forut. De skal være anbrakt ved eller nær fartøyets side.

f) (i) Topplanternen eller lanternene foreskrevet i regel 23 (a) skal være plassert slik at de er klar av og over alle andre lys eller konstruksjoner som skjermer, unntatt som beskrevet i punkt (ii). (ii) Når det ikke lar seg gjøre å føre de rundtlysende lanternene som er foreskrevet i regel 27 (b) (i) eller regel 28 lavere enn topplanternene, kan de føres over den/de akterste topplanternen/e eller vertikalt mellom topplanternen/e forut og den/de akterste topplanternen/e, dog slik at i siste tilfelle skal kravet i avsnitt 3 (c) i dette vedlegg være etterkommet.

c) Når de lanternene som er foreskrevet i regel 27 (b) (i) eller regel 28 er plassert vertikalt mellom den/de forreste topplanternen/e og den/de akterste topplanternen/e, skal disse rundtlysende lanternene være plassert minst 2 meter i vannrett avstand fra fartøyets senterlinje i tverrskips retning. d) Når det er foreskrevet bare én topplanterne for et maskindrevet fartøy, skal denne lanternen vises forenom midtskips; et fartøy på mindre enn 20 meters lengde kan likevel unnlate å vise denne lanternen forenom midtskips, men skal vise den så langt forut som praktisk mulig.

g) Sidelanternene på et maskindrevet fartøy skal være plassert i en høyde over skroget som ikke er mer enn 14

sambooking.no

4. DETALJER VEDRØRENDE PLASSERING AV RETNINGSVISENDE LANTERNER PÅ FISKEFARTØY, MUDDERAPPARATER OG FARTØY SOM HOLDER PÅ MED UNDERVANNSVIRKSOMHET a) Den lanternen som viser retningen av redskap som er ute fra et fartøy som holder på med å fiske, som foreskrevet i regel 26 (c) (ii), skal være anbrakt minst 2 meter, men ikke mer enn 6 meter i vannrett avstand fra de to rundtlysende lanternene med rødt og hvitt lys. Denne lanternen skal ikke være anbrakt høy ere enn den rundtlysende lanternen med hvitt lys som er foreskrevet i regel 26 (c) (i) og ikke lavere enn sidelanternene.

(i) Hvit y 0.525 0.525 0.452 0.310 0.310 0.443 y 0.382 0.440 0.440 0.348 0.238 0.382 (ii) Grønn x 0.028 0.009 0.300 0.203 y 0.385 0.723 0.511 0.356 (iii) Rød x 0.680 0.660 0.735 0.721 y 0.320 0.320 0.265 0.259 (iv) Gul x 0.612 0.618 0.575 0.575 y 0.382 0.382 0.425 0.406

b) Lanternene og signalfigurene på et fartøy som holder på med å mudre eller med undervannsvirksomhet og som angir den side hvor det er en hindring og/eller den side på hvilken det er trygt å passere, slik det er foreskrevet i regel 27 (d) (i) og (ii), skal være anbrakt i vannrett avstand, så stor som praktisk mulig, men ikke i noe tilfelle mindre enn 2 meter, fra de lanternene eller signalfigurene som er foreskrevet i regel 27 (b) (i) og (ii). Ikke i noe tilfelle skal den øverste av disse lanternene eller signalfigurene være plassert høyere enn den nederste av de tre lanternene eller signalfigurene som er foreskrevet i regel 27 (b) (i) og (ii).

8. LYSSTYRKE a) Lanternens minimum lysstyrke skal beregnes etter følgende formel: I = 3,43 x 106 x T x D2 x K-D hvor I er lysstyrke i candela under drift, T er terskelfaktor 2 x 10-7 lux, D er foreskrevet lysvidde i nautiske mil, K er atmosfærisk transmisjon. For de foreskrevne lys skal verdien av K være 0,8 som tilsvarer en meteorologisk sikt på omkring 13 nautiske mil. b) Et utvalg av resultater som fås ved anvendelse av formelen er gjengitt i etterfølgende tabell:

5. SKJERMER FOR SIDELANTERNENE Sidelanternene på fartøy på 20 meters lengde eller mer, skal på den ene side som vender inn mot fartøyet være forsynt med skjermer som oppfyller kravene i avsnitt 9 i dette vedlegg. Skjermene skal være malt i matt sort farge. På fartøy mindre enn 20 meters lengde skal sidelanternene hvis det er nødvendig for å oppfylle kravene i avsnitt 9 i dette vedlegg, på den side som vender inn mot fartøyet være forsynt med skjermer i matt, sort farge. En sammensatt lanterne som har et enkelt vertikalt filament og et meget smalt skille mellom den grønne og røde del, behøver ikke å være forsynt med utvendige skjermer.

Foreskrevet lysvidde i nautiske mil

Lanternens lysstyrke i candela med K = 0,8

D 1 2 3 4 5 6

I 0.9 4.3 12 27 52 94

Anm.: Navigasjonslanternenes maksimum lysstyrke bør begrenses for å unngå unødig skarpt lys. Dette skal ikke skje ved variabel kontroll av lysstyrken.

6. SIGNALFIGURER a) Signalfigurer skal være sorte og ha følgende dimensjoner: (i) En kule skal ha en diameter på minst 0,6 meter. (ii) En kjegle skal ha en grunnflate med diameter på minst 0,6 meter og en høyde lik dens diameter. (iii) En sylinder skal ha en diameter på minst 0,6 meter og høyde på to ganger dens diameter. (iv) En terningformet signalfigur skal bestå av to kjegler som definert i (ii) ovenfor og med felles grunnflate.

9. HORISONTALE SEKTORER a) (i) I forlig retning skal sidelanterner når de er anbrakt på fartøyet vise den minimum lysstyrke som kreves. Lysstyrken skal avta slik at lyset får en faktisk avskjæring mellom 1 grad og 3 grader utenfor de foreskrevne sektorer. (ii) For akterlanterner og topplanterner og sidelanterner ved 22,5 grader aktenfor tvers skal de minimum lysstyrker som kreves, opprettholdes over en bue av horisonten opp til 5 grader innenfor de sektorgrensene som er foreskrevet i regel 21. Fra 5 grader innenfor de foreskrevne sektorer kan lysstyrken avta med 50 % opp til den foreskrevne grense. Den skal avta jevnt slik at lyset får en faktisk avskjæring høyst 5 grader utenfor de foreskrevne sektorer.

b) Den loddrette avstand mellom signalfigurer skal være minst 1,5 meter. c) På et fartøy på mindre enn 20 meters lengde kan signalfigurer med mindre dimensjoner, men passende til fartøyets størrelse, benyttes og avstanden mellom signalfigurene kan reduseres tilsvarende. 7. FARGESPESIFIKASJONER FOR LYS Fargen for alle navigasjonslys skal være i samsvar med følgende grenser som ligger innenfor de grenser som er trukket opp for hver farge av Den internasjonale belysningskommisjonen (CIE). Grensen for hver farge er angitt ved hjørnekoordinatene som følger:

b) (i) Rundtlysende lanterner skal være plassert slik at de ikke skjermes av master, poster eller konstruksjoner innenfor vinkelsektorer på mer enn 6 grader, unntatt de ankerlanternene som er foreskrevet i regel 30 og 15

sambooking.no

som ikke behøver å plasseres i en høyde over skroget som er praktisk umulig. (ii) Dersom det ikke er praktisk mulig å etterkomme punkt (b) (i) i dette avsnitt ved å vise bare én rundtlysende lanterne, skal det brukes to rundtlysende lanterner, høvelig anbrakt eller avskjermet slik at de så langt som praktisk mulig synes som én lanterne på en avstand av en mil.

der: y er høyden på topplanternen i hovedmasten over topplanternen forut, i meter; a er høyden på topplanternen forut over vannflaten under drift, i meter er trim under drift, i grader; C er den horisontale avstanden mellom topplanternene i meter.

10. VERTIKALE SEKTORER a) Unntatt for lanterner på seilfartøy underveis skal de vertikale sektorer på fast anbrakte elektriske lanterner sikre at: (i) den minimum lysstyrke som kreves, minst opprettholdes ved alle vinkler fra 5 grader over til 5 grader under horisontalplanet, (ii) minst 60% av den minimum lysstyrke som kreves, opprettholdes fra 7,5 grader over til 7,5 grader under horisontalplanet.

Det vises til De internasjonale sikkerhetsregler for hurtiggående fartøyer, 1994, og De internasjonale sikkerhetsregler for hurtiggående fartøyer, 2000.

14. GODKJENNING Lanternenes og signalfigurenes konstruksjon samt installeringen av lanterner om bord på fartøyet skal tilfredsstille de kravene som er fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. Utstyr som omfattes av forskrift av 29. desember 1998 nr. 1455 om skipsutstyr, skal være typegodkjent av teknisk kontrollorgan og merket i henhold til nevnte forskrift.

b) Hvor det gjelder seilfartøy underveis skal de vertikale sektorer på fast anbrakte elektriske lanterner sikre at: (i) den minimum lysstyrke som kreves, minst opprettholdes ved alle vinkler fra 5 grader over til 5 grader under horisontalplanet. (ii) minst 50% av den minimum lysstyrke som kreves, opprettholdes fra 25 grader over til 25 grader under horisontalplanet.

VEDLEGG II. TILLEGGSSIGNAL FOR FISKEFARTØY SOM FISKER I NÆRHETEN AV ANDRE FARTØYER SOM HOLDER PÅ MED Å FISKE 1. GENERELT De lanternene som er nevnt nedenfor skal, hvis de vises i medfør av regel 26 (d), plasseres hvor de best kan ses. De skal være minst 0,90 meter fra hverandre, men skal være plassert lavere enn de lanternene som er foreskrevet i regel 26 (b) (i) og (c) (i). Lysene skal være synlige hele horisonten rundt på minst 1 mils avstand, men på mindre avstand enn de lanternene som er foreskrevet i disse reglene for fiskefartøy.

c) Andre lanterner enn elektriske skal så godt som mulig tilfredsstille disse spesifikasjoner. 11. IKKE-ELEKTRISKE LANTERNERS LYSSTYRKE Lanterner som ikke er elektriske skal så langt det lar seg gjøre, oppfylle de kravene til minimum lysstyrke som er spesifisert i tabellen gjengitt i avsnitt 8 av dette vedlegg. 12. MANØVERLANTERNE Uten hensyn til bestemmelsene i avsnitt 2 (f) i dette vedlegg skal den manøverlanternen som er beskrevet i regel 34 (b), være plassert i det samme langskips vertikalplan som topplanternen eller topplanternene, og hvis praktisk mulig, i en høyde av minst 2 meter loddrett over den forreste topplanternen, dog slik at den skal føres minst 2 meter loddrett over eller under den akterste topplanternen. På et fartøy som bare fører en topplanterne skal manøverlanternen hvis den er anordnet, føres hvor den best kan ses minst 2 meter loddrett atskilt fra topplanternen.

Fartøy som anvendes til fiske innenfor den norske fiskerigrense skal føre tilleggslanterner som foreskrevet i dette vedlegg. Tilleggslanternene skal også vises selv om fartøyet ikke fisker i nærheten av andre fartøy som holder på med fiske. 2. SIGNALER FOR TRÅLERE a) Fartøy som holder på med å fiske med trål, enten de bruker bunntrål eller flytetrål, skal vise: (i) når trålen skytes: to lanterner med hvitt lys, den ene anbrakt loddrett over den andre, (ii) når trålen hales: en lanterne med hvitt lys over en lanterne med rødt lys, den ene anbrakt loddrett over den andre, (iii) når trålen har satt seg fast i en hindring: to lanterner med rødt lys, den ene anbrakt loddrett over den andre. b) Ethvert fartøy som holder på med å fiske med partrål, skal vise: (i) om natten en lyskaster som lyser forover og i retning av det annet av de to fartøyene, (ii) når trålen skytes eller hales eller når den har satt seg fast i en hindring, de lanternene som er foreskrevet i avsnitt 2 (a) ovenfor.

13. HURTIGGÅENDE FARTØY (a) Topplanternen på hurtiggående fartøy kan plasseres i en høyde i forhold til fartøyets bredde som er mindre enn det som er foreskrevet i punkt 2 (a) (i) i dette vedlegg, forutsatt at fotvinkelen til den likebente trekanten som dannes av sidelanternene og topplanternen sett vinkelrett forfra eller aktenfra, ikke er mindre enn 27 ° . (b) På hurtiggående fartøyer på 50 meters lengde eller mer, kan den vertikale avstanden på minst 4,5 meter mellom topplanternen forut og i hovedmast, som kreves i punkt 2 (a) (ii) i dette vedlegg, endres, forutsatt at avstanden ikke er mindre enn verdien som fastsettes ved følgende formel: 16

sambooking.no

3. SIGNALER FOR SNURPENOTFISKERE Fartøyer som holder på med å fiske med snurpenot, skal vise to lanterner med gult lys, den ene anbrakt loddrett over den andre. Disse lanternene skal blinke vekselvis hvert sekund og med like lange lys- og mørkeperioder. Disse lanternene skal bare vises når fartøyet er hindret av sine fiskeredskap.

e) Fløytens plassering. Når en retningsbestemt fløyte skal brukes som den eneste fløyte på et fartøy, skal den installeres med sin største styrke rett forover. En fløyte skal plasseres så høyt som praktisk mulig på et fartøy for å redusere at lyden blir avbrutt av hindringer og også for å gjøre faren for hørselskader hos besetningen så liten som mulig. Lydtrykknivået av fartøyets eget signal skal på lyttepostene ikke være over 110 dB (A) og så langt det lar seg gjøre helst ikke over 100 dB (A).

VEDLEGG III. TEKNISKE DETALJER FOR LYDSIGNALAPPARATER 1. FLØYTER a) Frekvenser og rekkevidde av hørbarheten. Signalets basisfrekvens skal ligge innenfor området 70-700 Hz. Rekkevidden av hørbarheten av signalet fra en fløyte skal bestemmes av de frekvensene, herunder basisfrekvensen og/eller én eller flere av de høyere frekvensene, som ligger innenfor området 180-700 Hz (± 1%) for et fartøy på 20 meters lengde eller mer, eller 1802100 Hz (± 1%) for et fartøy på under 20 meters lengde, og som gir det lydtrykknivået som er spesifisert i avsnitt 1 (c) nedenfor.

f) Anordning av mer enn en fløyte. Dersom det er anbrakt fløyter som er mer enn 100 meter fra hverandre, skal arrangementet være slik at de ikke gir lyd samtidig. g) Kombinerte fløytesystemer. Hvis lydfeltet til en enkelt fløyte eller en av de fløytene som er nevnt i punkt (f) ovenfor på grunn av tilstedeværende hindringer kommer til å få en sone med et sterkt redusert lydnivå, anbefales det at et kombinert fløytesystem blir installert for å overvinne denne reduksjon. For så vidt angår reglene skal et kombinert fløytesystem anses som en enkelt fløyte. Fløytene i et kombinert system skal være anbrakt høyst 100 meter fra hverandre og arrangementet skal være slik at de gir lyd samtidig. Frekvensen til en hvilken som helst av fløytene skal atskille seg fra de andres med minst 10 Hz.

b) Grenser for basisfrekvenser. For å sikre stor variasjon i fløytekarakteristikken skal basisfrekvensen for en fløyte ligge mellom følgende grenser: (i) 70-200Hz for et fartøy på 200 meters lengde eller mer, (ii) 130-350 Hz for et fartøy på 75 meters lengde, men på mindre enn 200 meters lengde, (iii) 250-700 Hz for et fartøy på mindre enn 75 meters lengde.

2. KLOKKE ELLER GONGONG a) Signalstyrke En klokke eller gongong eller annen anordning som har liknende lydkarakteristikk skal frembringe et lydtrykknivå på minst 110 dB i en meters avstand fra den.

c) Lydsignalstyrke og rekkevidde av hørbarheten. En fløyte som er installert på et fartøy, skal i den retning hvor styrken er størst, og på en avstand av 1 meter fra den, gi et lydtrykknivå i minst et 1/3 oktavbånd innenfor frekvensområdet 180-700 Hz ( ± 1 %) som minst svarer til det trykk som er gitt i tabellen nedenfor: Fartøyets lengde i meter

1/3 oktavbåndnivå ved 1 meter i dB med referanseverdi 2 x 10 -5 N/m2

200 eller mer 75 men mindre enn 200 20 men mindre enn 75 Mindre enn 20

143 138 130 120

b) Konstruksjon. Klokker og gongonger skal lages av korrosjonsfast materiale og være konstruert for å gi en klar tone. Diameteren på klokkens åpning skal være minst 300 mm på fartøy på mer enn 20 meters lengde og skal være minst 200 mm på fartøy på 12 til 20 meters lengde. Når det er praktisk mulig anbefales en kraftdrevet klokkehammer for å sikre konstant kraft, men det skal være mulig å gi signal manuelt. Hammerens masse skal være minst 3 % av klokkens masse.

Rekkevidden av hørbarheten i nautiske mil 2 1,5 1 0,5

3. GODKJENNING Lydsignalapparaters konstruksjon, deres effektivitet samt installasjon om bord på fartøyet skal tilfredsstille de kravene som er fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. Utstyr som omfattes av forskrift av 29. desember 1998 nr. 1455 om skipsutstyr, skal være typegodkjent av teknisk kontrollorgan og merket i henhold til nevnte forskrift.

d) Retningsbestemte egenskaper. Lydtrykknivået til en retningsbestemt fløyte skal ikke være mer enn 4 dB lavere enn det foreskrevne lydtrykknivået i aksen i en hvilken som helst retning i horisontalplanet innenfor ± 45 grader på aksen. Lydtrykknivået i en hvilken som helst annen retning i horisontalplanet skal ikke være mer enn 10 dB lavere enn det foreskrevne lydtrykknivå i aksen slik at rekkevidden i hvilken som helst retning vil bli minst halvparten av rekkevidden i aksen forover. Lydtrykknivået skal måles i det tredjedels oktavbåndet som bestemmer rekkevidden av hørbarheten. 17

sambooking.no

j) Et røksignal som sender ut tykk, orangefarget røk.

VEDLEGG IV NØDSIGNALER

k) Langsom og gjentatt bevegelse opp og ned av armene utstrakt til hver sin side.

1. Følgende signaler brukt eller vist enten i samband med hverandre eller hver for seg, angir nød og at det trengs hjelp:

l) Radiotelegrafalarmsignalet. m) Radiotelefonalarmsignalet.

a) Et skudd eller et annet knallsignal, avfyrt med om lag ett minutts mellomrom. b) Vedvarende signal med et hvilket som helst tåkesignalapparat.

n) Signaler sendt av nødradiopeilesendere. o) Godkjente signaler sendt av radiokommunikasjonssystemer, herunder radar transpondere for redningsfarkoster.

c) Raketter eller granater som kaster ut røde stjerner og som avfyres med korte mellomrom, en av gangen.

2. Det er forbudt å bruke eller vise noen av de signaler som er nevnt foran, unntatt for å tilkjennegi nød og at det trengs hjelp. Det er også forbudt å bruke andre signaler som kan forveksles med de ovennevnte signalene.

d) Et signal gitt pr. radiotelegraf eller et hvilket som helst annet signaliseringssystem, som består av gruppen . . . - - - . . . , SOS i morsekoden.

3. Oppmerksomheten henledes på de aktuelle deler i Den internasjonale signalbok, Veiledning til skip for ettersøkning og redning til sjøs samt følgende signaler:

e) Et signal pr. radiotelefon, nemlig det talte ordet «Mayday». f) Nødsignalet N.C. i den internasjonale signalboken.

a) Et stykke oransjefarget duk påført enten en sort firkant og sirkel eller et annet passende symbol (for identiflkasjon fra luften).

g) Et signal som består av et firkantet flagg med en kule eller noe som ligner en kule, over eller under flagget.

b) Fargestoff.

h) En flamme på fartøyet (f eks. fra en brennende tjæreeller oljetønne e.l.). i) Et fallskjemlys eller et håndbluss som viser et rødt lys.

Tlf 959 73 986 skoglund@sambooking.no www.sambooking.no

sambooking.no

SAMMENDRAG AV SJØVEISREGLENE MED KOMMENTAR FOR SEILAS I INNENLANDS FARVANN

Utarbeidet av Kaare Z. Lindquist

De internasjonale sjøveisregler som gjelder nå, har vært i kraft siden 15 . juli 1977. Endringer som er gjort senere (ut 1992) er innarbeidet i foranstående fullstendige tekst, og i dette sammendrag.

Sjøveisreglene som helhet. I Regel 54 sies her at enhver fører av dekket norsk fartøy skal sørge for at minst ett eksemplar av Sjøveisreglene finnes ombord, og med eksemplar menes ajourført eksemplar. Gjengivelsen i siste års utgave av «Norsk Fiskaralmanakk» innfrir dette krav.

De internasjonale regler er samlet i KAPITTEL I, og særskilte regler for norsk innenlands farvann står i KAPITTEL II. Detaljer som gjelder lanterner, signalfigurer, lydsignalapparater og nødsignaler er samlet i Vedlegg I, III, IV. Vedlegg II spesifiserer tilleggssignaler og/eller egne signaler som fiskefartøyer skal gi.

Det følgende er et sammenarbeidet utdrag av internasjonale og supplerende eller egne norske bestemmelser. Sammendraget med kommentarer er utarbeidet med særlig tanke på yrkesfiskere og motorbåtførere, og eiere og førere av lystbåter. Oppsettet er kontrollert og godkjent av Sjøfartsdirektoratet. Alt ettertrykk er forbudt.

KAPITTEL III er et par felles bestemmelser for Den offisielle betegnelse i Norge for Sjøveisreglene, er «Regler til forebygging av sammenstøt på sjøen (Sjøveisreg- lene)». Den engelskspråklige betegnelse er «Regulations for preventing collisions at sea». De internasjonale regler innenfor Sjøveisreglene har hos oss alltid vært oversatt fra engelsk, slik som i de fleste ikke-engelsktalende land. Ord og vendinger er i vesentlig grad beholdt uforandret gjennom årene, men selve innholdet er stadig blitt utvidet og/eller tillempet de forhold som rår.

De fleste havner og havnedistrikter har egne reglementer for trafikken, bl.a. fartsbestemmelser. Sjøfartsdirektoratet har rett til å fastsette regler med virkning også utenom havnedistriktene, f.eks. ved broer, i trange løp, ved friarealer og badeplasser, for områder hvor det drives sjøsport, m.v. Regler som blir gitt eller godkjent av Sjøfartsdirektoratet, offentliggjøres i «Norsk Lovtidend» og i publikasjonen «Meddelelser fra Sjøfartsdirektoratet». Havnereglementene kan fås ved de stedlige havnemyndigheter. Enhver fører av fartøy - også småfartøy - plikter å kjenne slike regler for de farvann som trafikkeres.

En eldre norsk betegnelse for reglene, var «Plakat indeholdende Regler til Forebyggelse af Sammenstød mellem Fartøier», og reglene gikk i dagligtale under navnet Styringsplakaten. I den første utgave av «Norsk Fiskaralmanakk» - for året 1903 - er inntatt de regler som gjaldt da, og med denne kommentar: «Mange Menneskeliv og megen Eiendom har i Tidens Løb gaaet tilspilde paa Grund af manglende Kjendskab til disse Regler».

ANSVAR (REGEL 2) Ikke noe som sies i Sjøveisreglene skal frita for ansvar ved at regler blir oversett eller ikke fulgt, f.eks. med hensyn til lanterneføring, lydsignaler, utkikk og i det hele tatt alt som rommes i begrepet god sjømannsskikk. Det er ikke mulig å forutse og derved gi bestemmelser for alle situasjoner som kan oppstå mellom to eller flere fartøyer under forskjellige forhold. Det kreves derfor at fartøyene til enhver tid skal kunne bedømme virkningen av egne og andres bevegelser, og at de skal kjenne forhold som kan influere på navigeringen. Hvis det oppstår risiko for fare er begge (alle) de involverte fartøyer pliktige til å ta forholdsregler for å hindre sammenstøt. Dette gjelder selv om situasjonen skyldes klossethet av det fartøy som opprinnelig hadde vikeplikt, f.eks. ved at det ventet for lenge med vikemanøver.

Det følgende sammendrag med kommentarer er som nevnt på grunnlag av de internasjonale og særskilte norske sjøveisregler som har vært i kraft siden 15. juli 1977 (og fra 1. juni 1983 med endringer av 15. februar og 21. september 1982). Sammendraget med kommentarer erstatter ikke reglene i offisiell og komplett form. Det er et hjelpemiddel. DEL A - ALMINNELIGE REGLER ANVENDELSE (REGEL 1) De internasjonale regler [R 1-38] må følges av alle slags fartøyer uansett størrelse - herunder også småbåter og sjøfly på vannet. De gjelder overalt i rom sjø og tilstøtende farvann. De internasjonale regler gjelder også i territorialt farvann, men der med de avvik og tillegg som måtte være bestemt ved særskilte nasjonale regler, utstedt av den I nasjon som farvannet hører inn under.

En forsømmelse som ikke er direkte årsak til uhell, kan likevel føre til at fartøyet blir medansvarlig. UTDRAG AV DEFMISJONER (REGEL 3) Ordet fartøy omfatter selv de minste, åpne båter (og dessuten sjøfly), såfremt den farkost det gjelder kan brukes som transportmiddel på vannet. Det presiseres at «maskindrevet fartøy» som er under seil og ikke bruker maskinen, regnes som seilfartøy, og at «seilfartøy» under seil regnes som maskindrevet når det samtidig bniker maskin, eventuelt påhengsmotor.

I henhold til Regel 39 under de særskilte norske regler [R 39-53] er norsk innenlands farvann alle farvann som ligger innenfor den utenskjærsgrense som er fastsatt ved loslovgivningen, og reglene gjelder også havner, elver, kanaler og innsjøer. 19

sambooking.no

Uttrykket «fartøy som er hemmet av sitt dypgående» kan også referere til fartøy som er hemmet av farvannets bredde.

farvann med strøm og vind kan dette være enda farligere valg, med mindre det er påbudt at all trafikk i vedkommende farvann skal stanse i slikt tilfelle.

Uttrykket underveis, som stadig brukes i reglene, betegner at et fartøy ikke er oppankret, fortøyd eller grunnstøtt. Fartøyet kan således være underveis selv om det ligger stille i øyeblikket (jfr. dog R 35b om signal). Uttrykket må ikke forveksles med formuleringen «gjør fart gjennom vannet», som nyttes i spesielle tilfeller. .

Punkt e i Regel 19 gjelder ethvert fartøy som hører tåkesignaler fra annet fartøy tilsynelatende forenom tvers, eller som ikke kan unngå å komme i nærheten av annet fartøy som er forenom tvers. Dette er farligere posisjoner enn andre retninger. Ved tvil om hvorvidt det er fare for sammenstøt eller ikke, skal farten i slike tilfeller reduseres til minste styrefart, og om nødvendig skal man stoppe helt og deretter navigere med ytterste varsomhet til faren er over. Fra det øyeblikk det andre fartøyet eventuelt ses, følges styringsreglene for fartøyer i sikte av hverandre [R 11-1s].

DEL B - REGLER FOR STYRING OG SEILAS Navigering under alle siktforhold og særlig regel for nedsatt sikt. Det må alltid holdes utkikk ved syn, hørsel og ved tilgjengelige hjelpemidler, f .eks. radar, slik at man til enhver tid fullt ut kan vurdere situasjonen og faren for sammenstøt [R 5, 7a og l9b]. Det sies i Regel 7c at det skal ikke trekkes slutninger på grunnlag av sparsomme opplysninger. Det gjelder i særlig grad få eller utydelige radardata. Ved tvil skal man handle som om det er fare for sammenstøt [R 7a]. Farten skal således avpasses etter forholdene, så fartøyet kan manøvrere riktig og effektivt og eventuelt stoppe på en distanse som passer til forholdene [R6, se og 19b], og maskindrevet fartøy skal under nedsatt sikt ha maskinen klar til øyeblikkelig manøver [R 19b].

Et fartøy som ved hjelp av radar finner at situasjonen kan utvikle seg til fare for sammenstøt, må i god tid ta forholdsregler. Eventuell kursforandring mot babord bør hvis mulig unngås når det andre fartøyet er forenfor tvers, unntatt når fartøyet blir innhentet. Kursforandring til den side hvor man har et innhentende fartøy tvers eller aktenfor tvers, bør likeens unngås. TRANGE FARVANN, SKIPSLEIER OG HAVNEOMRÅDER (REGEL 9) I slike farvann kommer «høyrekjøringen» mest til sin rett. Man skal holde seg lengst mulig ut til styrbord side av farvannet når det kan skje uten fare. Denne forholdsregel tjener i høy grad til å hindre at det oppstår fare for sammenstøt. Viser det seg likevel at slik fare kan oppstå, må selvsagt de vanlige virkeregler følges.

Ved bruk av radar må man ha klart for seg hvordan apparatet ombord virker under ulike forhold. Forstyrrelser på grunn av sjø og nedbør kan påvirke bildet, likeens interferens fra radar som er i bruk på et annet fartøy i nærheten [R 6b]. Småbåter av tre eller plast, og flytende gjenstander som tømmerstokker og is, kan gi så dårlig ekko at de ikke oppdages i tide. Vær oppmerksom på at høyt land kan gi ekko tidligere enn foranliggende lavt land. I så fall er man nærmere land enn radaren viser.

Ved runding av sving i trangt farvann, eller av sjømerke, eller ved vanlige kursforandringer i lei, får man innersving ved dreining til styrbord og yttersving ved dreining til babord. Man kan ikke her uten videre påberope seg Regel 15, at det andre fartøyet hadde vikeplikt fordi en selv opprinnelig var på dets styrbord side, for Regel 15 forutset- ter at farvannet gir anledning til å holde stø kurs.

Foruten siktbarhet er vind og strømforhold, trafikken og selve farvannet - og dermed de muligheter som gis for vikemanøver - blant de mest avgjørende faktorer når det gjelder eventuell fartsreduksjon. Dertil kommer fartøyets stopplengde og svingeradius. Småfartøyer kan som regel stoppe og svinge hurtig under de fleste forhold, men dette gir i seg selv ingen absolutt sikkerhet. Vær klar over at båt som styres med propelleren (på- hengsmotor) mister styringsevnen når motoren slås av eller propelleren kobles ut.

Det må navigeres særlig aktsomt og forsiktig der lei gjør skarp sving - når fartøyer som kommer fra motsatte retninger, ikke ser hverandre før det er oppstått fare for sammenstøt. Det skal gis oppmerksomhetssignal ved et langt støt i fløyta når fartøyet nærmer seg svingen, og dette signalet skal besvares av et hvilket som helst fartøy som nærmer seg svingen fra den andre siden [R 34e]. For maskindrevne fartøyer gjelder ifølge de særskilte norske regler dessuten følgende [R 41]:

NEDSATT SIKT (REGEL 19) Nedsatt siktbarhet skyldes gjerne tåke, snøtykke eller sterkt regnvær, og støy fra egen motor kan gjøre det vanskelig å oppfatte vaiselsignalene («Tåkesignalene») fra andre fartøyer. Det er ingen eksakt bestemmelse i Sjøveisreglene, slik som i motorvognloven, som sier at en båt skal kunne stoppe på en tredjedel av oversiktlig veilengde. I forbindelse med navigering i usiktbart vær er dette en forholdsregel som med stor fordel kan anvendes på sjøen også.

) Ved ankomst til trangt farvann skal det ca. 1/2 nautisk a mil før gis et minst 10 sekunders langt støt i fløyta. ) Når farvannet ikke tillater møtende fartøyer å passere b samtidig uten fare for sammenstøt, skal det sist ankomne fartøyet vente, såfremt det første har gitt det nevnte signal. c ) Et fartøy som allerede er inne i slikt trangt løp, skal gi minst 5 korte støt i fløyta overfor møtende fartøy. Det møtende fartøyet skal vente til det andre har passert.

Sikten kan være så dårlig at større fartøyer som tar seg fram med minste styringsfart, likevel ikke greier å stoppe i tide. Man kan ligge stille eller ankre opp, men i trangt 20

sambooking.no

Mellom et innhentende fartøy og et forangående fartøy i trangt farvann skal det utveksles signaler i henhold til Regel 34c, eventuelt 34d. Det innhentende fartøyet behol- der likevel ansvaret ved vikeplikten [R 13].

og løp må slike farkoster ikke genere gjennomfarten for fartøy som ikke kan styre av veien av hensyn til egen sikkerhet [R 9b]. Og de må heller ikke genere den sikre gjennomfart for et maskindrevet fartøy som følger seilingslei i et trafikkseparasjonssystem [R 10j]. Disse regler må sammenholdes med den generelle regel at maskindrevet fartøy skal holde av veien for seilfartøy [R 18a].

Fartøy som vil krysse trang lei eller trangt løp har ingen rett til å genere gjennomfarten for andre fartøyer som kan gå sikkert bare der.

Når det gjelder fartøyer mindre enn 7 meter som bare fører [R 23c] eller viser [R 25d] én lanterne eller lykt, er plikten til å holde av veien ytterligere skjerpet i den særskilte norske Regel 43. Uansett farvann skal slike farkoster manøvrere forsiktig, redusere farten eller stoppe når de nærmer seg et annet fartøy, eller om dette nærmer seg.

FARTØYER SOM FISKER I TRANGT FARVANN Ethvert fartøy underveis - unntatt fartøyer som ikke kan manøvrere fritt - skal som hovedregel unngå fartøyer som holder på med å fiske [R 18a og b]. Men denne regel gir ikke frskende fartøy rett til å hindre trafikken i lei som bnrkes av andre fartøyer enn fiskefartøyer [R 9c og 10i]. Et fartøy underveis som fisker, må såvidt mulig holde av veien for fartøyer med begrenset eller ingen manøvreringsmulighet [R 18c].

Av Regel 44 fremgår i forbindelse med ansvar at lystfartøyer og åpne båter uansett størrelse, og uansett om de drives fram ved maskinkraft, seil eller årer, skal best mulig holde av veien for større fartøyer, rutegående ferger og annen nyttetrafikk i trangt farvann, i sterkt beferdet lei eller havneområde.

Fartøyer underveis som fisker, må selvsagt følge vikereglene overfor hverandre. NB! Begrepet «Fartøy som holder på med å fiske» dekker fartøyer med begrenset manøvreringsevne på grunn av fiskeredskapen. Begrepet omfatter derfor ikke fartøyer med bare liner på slep, og følgelig heller ikke fartøyer som bare fisker med dorg, snøre, stang o.l. [R 3d].

FARE FOR SAMMENSTØT (REGEL 7) OG MANØVER FOR Å UNNGÅ SAMMENSTØT (REGEL 8) Hvis det er tvil om fare for sammenstøt, til tross for bruk av alle hjelpemidler under rådende forhold, må man handle som om slik fare er til stede. En praktisk metode til å fastslå risiko for kollisjon med annet fartøy, er anvist i Regel 7d. Viser det seg under stø kurs og ved stadige peilinger at retningen fra en selv til Fig 2 det andre fartøyet holder seg konstant, er det fare for sammenstøt. Det vikepliktige fartøyet må da handle etter de egentlige vikereglene, som er Regel 11-18. Vær oppmerksom på at hvis man nærmer seg et meget stort fartøy eller et slep, eller fartøy på kort avstand, kan faremoment være til stede selv ved merkbar forandring i peilingen.

TRAFIKKSEPARASJONSSYSTEMER (REGEL 10) Et trafikkseparasjonssystem er et system hvor møtende trafikk går i hver sin lei, og hvor de to «kjørebaner» er atskilt ved en separasjonslinje eller separasjonssone. Normalt skal fartøyer gå inn i - eller ut av - en seilingslei ved endepunktene, og uten tvingende grunn skal man ikke krysse slik seilingslei andre steder, eller ankre der. Derimot kan man gå inn i og drive fiske i en separasjonssone, hvis dette kan gjøres uten å genere gjennomfarten for annen trafikk. Jfr. dog reglene om manøvrering i god sikt eller dårlig sikt. Skifte av side i seilingslei må skje ved små kursendringer. Maskindrevet fartøy under 20 meter, eller seilfartøy, i gjennomgående trafikk, kan bruke kysttrafikksoner hvis det gjør seilasen sikrere.

En enkel måte er å merke seg to punkter (f.eks. kompasset og et sted på rekka) som ved første peiling gir en overettlinje til det andre fartøyet. Dersom fortsatte peilinger viser at det andre fartøyet trekker seg merkbart forenom eller aktenom denne overettlinjen, er det - bortsett fra ovennevnte forbehold - ikke fare for sammenstøt når begge fartøyer holder sin kurs og fart.

I Oslofjorden er det innført et anbefalt tratikkseparasjonssystem for strekningen Færder - Filtvet, jfr. sjøkart nr. 1, 2, 3, 202 og båtsportkartene. Sjøveisreglene gjelder innenfor systemet (seilingsleia).

Manøver for å unngå sammenstøt [R 8] må gjøres i god tid og i henhold til godt sjømannskap. Forandring i kurs og/eller fart må være så stor at den tydelig kan oppfattes av det andre fartøyet, eventuelt ved radar. Flere mindre forandringer kan lett forvirre. Manøveren skal utføres slik at fartøyene passerer hverandre i trygg avstand. Dersom det er nødvendig for å kunne vurdere situasjonen, skal man stoppe maskinen eller bakke.

ANKRING (REGEL 9G, 10G, 45) Fartøyer eller andre flytende gjenstander må ikke ankres eller fortøyes slik at de hindrer passasje eller kan skade andre. SMÅFARTØYER, SEILFARTØYER OG LYSTBÅTER» Eiere og førere av lystbåter og andre småfartøyer må spesielt merke seg den plikt slike % fartøyer har til å holde av veien for støffe fartøyer.

FARTØYER SOM NAVIGERER I SIKTE AV HVERANDRE Avsnitt II under regler for styring og seilas omhandler de alrninnelige vikeregler for fartøyer som er i sikte av hverandre. Ved navigering i nedsatt sikt er det regler for hvorledes man skal forholde seg når man hører tåkesignal fra annet fartøy eller ser det på radar. Først når fartøyer i slik situasjon er så nær at de ser hverandre, skal det handles

I de internasjonale reglene er denne plikten knyttet ikke bare til fartøyer med lengde under 20 meter, men også til større seilfartøyer. I trange leier 21

sambooking.no

etter de følgende vikeregler. TO SEILFARTØYER (REGEL 12) a: Seilfartøy med vinden inn om babord har vikeplikt for seilfartøy med vinden inn om styrbord. Fig. 3 og 4.

(to streker) aktenfor tvers på samme side, og det er konstatert at peilingen holder seg. Men dersom det andre fartøyet er kommet opp fra en retning mer emi to streker aktenfor tvers, er det dette som har Vikeplikten, siden det da er innhentende.

b: Seiler begge med vinden inn på samme side, har fartøyet til lovart vikeplikten. (For å unngå tvil, særlig under lens, er lovart definert ved at det er motsatt side av den side som storseil, største stagseil eller mesan står på). Fig. 5.

MASKINDREVET FARTØY - OG SEILFARTØY (REGEL 18A) Hovedregelen er at maskindrevet fartøy skal vike for seilfartøy (Fig 8), unntatt når seilfartøyet er innhentende eller det maskindrevne fartøyet fisker. Seilfartøy har dog plikt til å holde mest mulig av veien for større maskindrevne fartøyer i trangt farvann, i sterkt beferdet lei og i havneområder [R 9b og 44]

Seilfartøy med vinden inn om babord, skal likevel styre av veien for seilfartøy til lovart når det ikke sikkert kan avgjøres om fartøyet til lovart har vinden inn om babord eller styrbord.

Det maskindrevne fartøyet må være særlig forberedt på at seilfartøyet kan tvinges til å foreta manøvrer på grunn av farvannet. Det maskindrevne fartøyet bør derfor passe på å vike i god tid. Seilfartøyet bør på sin side bruke oppmerksomhetssignal dersom situasjonen synes å bli vanskelig.

I netter som er så mørke at man bare ser en sidelanterne, ikke selve fartøyet, må det vises særlig forsiktighet. Det kan da være vanskelig å avgjøre til hvilken side fartøyet fører seilene og etter hvilken kurs det styrer, fordi lyset fra sidelanterne spenner over en sektor på 112,5 grader (jfr. lanterneplansjen i fargebilaget i denne boka). Riktignok kan man som regel begrense dette spillerommet noe ved de muligheter vindretningen gir. Man bør dog regne med ugunstigste tilfelle og ved tvil gå ut fra at det er en selv som har vikeplikten. Vikemanøveren må da foretas tidligst mulig.

INNHENTENDE FARTØY (REGEL 13) Ethvert innhentende fartøy skal holde av veien for det fartøy som innhentes. Og Vikeplikten beholdes helt til passeringen er gjennomført og situasjonen avklart. Fig. 9. Et fartøy er innhentende når det haler inn på et annet fra en posisjon som er mer enn 22,5 grader (to streker) aktenfor tvers av dette. Om natten er det greit ved at man i slikt tilfelle bare ser det andre fartøyets akterlanterne, ingen av de øvrige. Om dagen kan det oppstå tvilstilfeller, og man skal da gå ut fra at det er en selv som har Vikeplikten.

Vær oppmerksom på at regelen om innhentende fartøy går foran disse bestemmelser (jfr. Regel 13). TO MASKINDREVNE FARTØYER (REGEL 14 OG 15) For maskindrevne fartøyer gjelder den samme hovedregel som til lands - høyrekjøring og vikeplikt for trafikk fra høyre - med unntak av at innhentende fartøy alltid skal vike.

UTFØRELSE AV VIKEMANØVER Av reglene fremgår at- såfremt omstendighetene tillater det - skal enhver manøver for å unngå sammenstøt være markert, utført i god tid og i samsvar med godt sjømannskap. Dette påbud er gjentatt som egen bestemmelse for fartøy som skal holde av veien for annet fartøy [R 16]. I Regel 8d sies at vikemanøver for å unngå sammenstøt skal utføres slik at det andre fartøyet passeres på trygg avstand, og at virkningen av foretatt vikemanøver skal kontrolleres omhyggelig inntil det andre fartøyet er endelig passert og klaret.

a: Styrer to maskindrevne fartøyer motsatte eller nesten motsatte kurser, skal begge vike til sryrbora [R 14]. Fig 6. Om dagen er det enkel sak å konstatere om_slikt tilfelle foreligger. Om natten vil man se begge sidelanternene på det møtende fartøyet, forutsatt at lanternene er skjermet riktig. For å hindre at eventuell feil ved skjermingen kan få ubehagelige konsekvenser, må man bringe på det rene at peilingen holder seg rett forut før man viker til styrbord.

b: Skjærer kursene hverandre, skal det fartøy vike som har det andre på sin styrbord side [R 1s]. Fig. 7.

Bortsett fra tilfellet med to maskindrevne fartøyer på motsatte kurser [R 14], er det ikke bestemte regler for hvorledes vikeplikten skal utføres. Men det er et par ret- ningslinjer. Først og fremst skal man, hvis mulig, unnlate å gå forenom det andre fartøyet [R 15]. Videre skal et maskindrevet fartøy benytte seg av muligheten til å regulere farten eller stoppe når det trengs [R 8e]. Det sistnevnte vil ofte være mer hensiktsmessig enn å forandre kurs – særlig i trangt farvann – men fartsreguleringen må være så betydelig at den lett merkes av det andre fartøyet.

Vikeplikten inntreffer når man har det andre fartøyet mellom høyst 4 grader på styrbord haug til 22,5 grader

For øvrig må man handle etter beste skjønn, slik som godt sjømannskap tilsier.

Dermed viser man det møtende fartøyet sin røde lanterne, og under passeringen får man rødt mot rødt.

sambooking.no

IKKE VIKEPLIKTIG FARTØY (REGEL 17) Det fartøy som ikke er vikepliktig skal holde kurs og fart dersom farvannet gjør det mulig. Dersom situasjonen synes å bli truende ved at det vikepliktige fartøyet ikke reagerer, kan man gi oppmerksomhetssignal [R 34d] og eventuelt selv handle overensstemmende med vikereglene for å unngå sammenstøt. Man gir da de lydsignaler som gjelder for manøvren. Hvis situasjonen er så farlig at sammenstøt ikke kan unngås bare ved manøver fra det vikepliktige fartøyet alene, har man selv plikt til å ta forholdsregler som best kan awerge eller avdempe sammenstøt.

I Regel 20 sies at lanternene skal vises mellom solnedgang og soloppgang, og at de ellers kan vises i dårlig sikt og når det måtte anses nødvendig. Andre lys som kan forveksles med eller dempe lanternene, må ikke vises. Vær særlig oppmerksom på at røde eller grønne gardiner foran lysventiler og vinduer ikke brukes med mindre de er helt lystette. De foreskrevne dagsignaler (signalfigurer) skal føres mellom soloppgang og solnedgang. LANTERNEPLASSERING OG LYSVINKLER En av fargeplansjene i denne bok viser plassering og lysvinkler for vanlige lanterner som brukes av fartøyer underveis. Lanternene må være nøyaktig konstruert, og man må derfor påse at de er av godkjent fabrikat. Riktig plassering må sikres ved faste beslag. Alminnelige sidelanterner skal dessuten ha skjermer som ekstra sikring mot at lyset ses over motsatt baug. Riktig skjerming kontrolleres ved at man ikke kan se begge lanterner samtidig før man kommer på en avstand av 8 til 15 ganger avstanden mellom lanternene.

Et ikke-vikepliktig maskindrevet fartøy som på sin babord side har et annet maskindrevet fartøy, må ikke forandre kurs til babord uten at situasjonen fullt ut krever det. Ethvert vikepliktig fartøy har under alle omstendigheter plikt til å holde av veien for annet fartøy. Det er like viktig for et ikke-vikepliktig seilfartøy som for et maskindrevet å holde kurs og fart, selv om det vikepliktige fartøyet må regne med at plutselige vindforandringer kan medføre endring i disse faktorer. Men husk at det er bedre å gjøre en tidlig baut, enn å komme oppi en situasjon med fare for sammenstøt.

Sammensatt sidelanterne (rød-grønn), og kombinert lanterne (rød-grønn sammensatt + hvit akterlanterne), har ikke den ekstra skjenning som er nevnt ovenfor, og desto mer påpasselig må man være med at beslaget ikke utsettes for vridning i forhold til fartøyets midtlinje. Vridning kan føre til at møtende fartøyer tar feil av den kurs man holder, og det kan oppstå fare for sammenstøt.

ANSVAR MELLOM FARTØYER (REGEL 18) Unntatt hvor reglene om trange farvann [R 9], separasjonssystemer [R 10] og innhenting [R 13] sier noe annet, skal ethvert fartøy underveis, selv om det fisker, holde av veien for fartøyer som ikke er under kommando, har begrenset manøvreringsevne, eller som ligger stille og fisker. Maskindrevne og seildrevne fartøyer skal dessuten holde av veien for fartøy som fisker, selv om det er underveis, og maskindrevne fartøyer skal holde av veien også for seilfartøy.

FØRING AV LANTERNER OG SIGNALFIGURER I det følgende er gitt en sammenstilling av hvilke lanterner og signalfigurer som skal føres av de forskjellige fartøyer i henhold til Regel 23-31 og 46-52. For å kunne navigere og manøvrere sikkert er det ikke nok å kjenne til hvilke lanterner og signalfigurer en selv skal vise. Man må også kunne tyde en lanterneføring som ses i nattemørke og handle deretter om nødvendig. I fargeplansjen er gitt endel eksempler med slik tyding, og det fremgår innenfor hvilken sektor kursen må ligge i forhold til eget fartøy. En sidelanterne av annen farge enn vist i plansjen betyr at det observerte fartøys kurs nødvendigvis ligger i motsatt retning.

Bortsett fra fartøyer som ikke er under kommando eller har begrenset manøvreringsevne, skal ethvert fartøy ha sitt maskineri klar til øyeblikkelig manøver for å unngå å genere fartøyer som er hemmet av sitt dypgående og viser signaler for dette (jfr. R 28). På sin side skal slike fartøyer vise forsiktighet og hensyn i den grad forholdene tillater det.

Hovedreglene for fartøyer underveis er:

Sjøfly på vannet skal holde seg klar av fartøyer og unngå å genere deres seilas, men ved fare for sammenstøt skal sjøfly på vannet følge samme vikeregler som et fartøy.

Maskindrevne fartøyer skal føre topplanterne (to hvis fartøyet er over 50 meter), sidelanterner og akterlanterne [R 23]. Seilfartøyer skal føre sidelanterner og akterlanterne [R 25].

DEL C - LANTERNER OG SIGNALFIGURER

For fartøyer mindre enn 7 meter er det innført lettelser som vil fremgå av nedenstående minimumskrav. Det er likevel ingenting i veien for at mindre fartøy kan føre lanterner som for et større fartøy, forutsatt at lanternene kan føres på de måter som er foreskrevet i reglene.

ANVENDELSE (REGEL 20) For nærmere detaljer om innretning, lysstyrke og plassering av lanterner og signalfigurer henvises til de data som er gitt i Vedlegg I og ll i «Sjøveisreglene».

Alle signalfigurer er svarte.

Fargeplansjene i «Båteierboka» ogi «Norsk Fiskaralmanakk» er utarbeidet for Nordanger Forlag i samsvar med de nye regler. Det samme gjelder plansjen for dagsignaler.

I. Fartøyer underveis ved seil eller årer 1. Seilfartøy over 20 meter skal følge hovedregelen om føring av sidelanterner og akterlanterne.

sambooking.no

2. Seilfartøy under 20 meter kan i stedet for vanlige sidelanterner føre disse i en sammensatt lanterne i fartøyets senterlinje [R 2lb], forutsatt at lanternen lyser fritt der. Dessuten føres akterlanterne.

manøvrer - seiler med akterstevnen i fartsretningen og er innrettet for dette, skal vise vanlige lanterner i fartsretningen, eller to kuler anbrakt symmetrisk på hver side av fartøyets midtskipsplan og minst 2 meter over skorstein eller overbygning [R 50].

3. Seilfartøy under 12 meter kan - når eventuell motor ikke er i gang - føre en lanterne som kombinerer både sidelanterner og akterlanterne. Lanternen skal føres på eller nær mastetoppen, men da lyset ikke må skjermes av mast eller annet ombord, vil det i praksis si at den må føres på toppen.

III. Slep og skyveslep (Regel 24) 1 .Maskindrevet fartøy som sleper, skal vise: a) Over forskipet to topplanterner i stedet for én, den ene loddrett over den andre. Hvis slepet er over 200 meter langt, målt fra slepefartøyets akterende, skal det vises tre slike lanterner.

4. Seilfartøy under 7 meter, eller et fartøy som blir rodd, skal som hovedregel føre samme lanterner som seilfartøy under 12 meter (jfr. punkt 3). Hvis dette i praksis ikke er mulig, skal det has for hånden et hvitt lys - elektrisk lykt eller tent lanterne - som skal vises i god tid for å forebygge sammenstøt, og det skal manøvreres med forsiktighet [R 431. Gå ut fra at egen tilstedeværelse er ukjent for det andre fartøyet før lyset vises. Det andre fartøyet kan når som helst komme til å forandre kurs, slik at det plutselig oppstår fare. Den som ikke viser lys, kan bli gjort medansvarlig for eventuell skade [R 2a, 36].

b) Sidelanterner og akterlanterne. c) En lanterne med gult lys («Slepelanterne») loddrett over akterlanternen og med samme lysvinkel som den. d) Om dagen skal det – hvor det er best mulig synlig - vises en terningformet signalfigur dersom slepet er over 200 meter. 2. Maskindrevet fartøy som skyver forover eller som sleper langs siden, skal vise to topplanterner i stedet for én over forskipet, den ene loddrett over den andre, og sidelanterner og akterlanterne. Men hvis skyvende og skjøvet fartøy er fast sammenkoblet og derved fungerer som samlet enhet, skal de bare vise signaler som for ett maskindrevet fartøy underveis.

5. Ethvert seilfartøy kan i tillegg til de øvrige lanterner føre to rundtlysende lanterner på eller nær mastetoppen, en rød loddrett over en grønn. Dette gjelder dog ikke når det føres kombinert lanterne (jfr. punkt 3). 6. Et seilfartøy under seil som dessuten bruker maskin, skal vise dette - best mulig synlig forut – ved en kjegleformet signalfigur med spissen ned. Husk at fartøyet da regnes som maskindrevet fartøy når det gjelder lanterneføring og vikeregler.

3. Slept fartøy eller slept gjenstand skal vise sidelanterner og akterlanterne, men ikke topplanterner, og om dagen - hvis slepet er over 200 meter – skal det vises en terningformet signalfigur der figuren er best synlig. 4. Et fartøy som skyves forover og ikke er del av en samlet (fast) enhet med det skyvende fartøyet, skal vise sidelanterner i den ende som vender forover under skyvingen. Det samme gjelder fartøy som slepes langs siden, men dette skal også vise akterlanterne. Men når ﬂere fartøyer skyves eller slepes langs siden som én gruppe, skal bare det første av disse skjøvde eller slepte fartøyer vise sidelanterner og bare det siste fartøy i slepet skal vise akterlanterne.

II. Maskindrevne fartøyer underveis (Regel 23) 1. Fartøy over 50 meter skal følge hovedregelen om føring av to topplanterner, en forut og en aktenfor og høyere enn den forre, samt sidelanterner og akterlanterne. 2. Fartøy mindre enn 50 meter kan sløyfe aktre topplanterne. 3. Fartøy under 20 meter kan i stedet for sidelanterner føre en sammensatt lanterne i fartøyets senterlinje [R 21 b], og skal for øvrig ha topplanterne og akterlanterne. Hvis fartøyet er uten mast, kan - ifølge særskilt norsk regel 46 - topplanternen føres i mindre høyde enn 2,5 meter over rekka. For fartøy mellom 12 og 20 meters lengde er minsteavstanden 1 meter over sidelanternene eller sammensatt lanterne, og for fartøy under 12 meter er minsteavstanden 0,5 meter.

5. Hvis slept fartøy eller slept gjenstand av en eller annen grunn ikke kan vise lanterner som foreskrevet, heter det i Regel 24h at «alle mulige skritt skal tas for å lyse opp det fartøyet eller den gjenstand som blir slept eller i det minste tilkjennegi at det er et fartøy eller en gjenstand uten lanterner i nærheten». Den særskilte norske regel 47 gir ytterligere bestemmelser om merking av visse gjenstander som slepes eller som holdes flytende på stedet ved ﬂflottører.

4. Fartøy under 7 meter og hvis høyeste oppnåelige fart ikke overstiger 7 knop, skal vise en rundtlysende hvit lanterne dersom det ikke fører topplanterne, sidelanterner (eventuelt sammensatt) og akterlanterne. Det skal manøvreres med forsiktighet [R 43]. Hvis det er praktisk mulig skal fartøyet likevel vise sidelanterner (evt. sammensatt). Er høyeste oppnåelige fart over 7 knop, følges bestemmelsene i punkt 3. 5. Luftputefartøy og hydrofoilbåt i svevestilling skal i tillegg til de vanlige lanterner føre en rundtlysende blinkende lanterne med gult lys.

IV. Fartøy ikke under kommando eller med begrenset manøvreringsevne (Regel 27) 1. Fartøy som ikke er under kommando - se regel 3fog derfor ute av stand til å følge styringsreglene, skal ikke vise topplanterner. Det skal vise to rundtlysende røde lanterner hvor de best kan ses, den ene loddrett over den andre, og om dagen på tilsvarende måte to kuler eller lignende signalfigurer. Når fartøyet gjør fart gjennom vannet skal dessuten vises vanlige sidelanterner og akterlanterne.

6. Maskindrevet fartøy som - bortsett fra korte 24

sambooking.no

2. Fartøy med begrenset manøvreringsevne - se Regel 3g - (unntatt ved minefeiing, se R 27f) skal vise tre rundtlysende lanterner hvor de best kan ses, en hvit mellom to røde loddrett over hverandre. Om dagen skal føres tre signalfigurer - en terningfonnet mellom to kuler. I tillegg skal fartøyet ha vanlig full lanterneføring når det gjør fart gjennom vannet. Under oppankring skal det vise signaler som foreskrevet i Regel 30.

Signaler som kan forveksles med nødsignaler må heller ikke brukes, med mindre det er et virkelig nødstilfelle og det ikke er korrekte signaler for hånden. VI. Fartøy som er hemmet av sitt dypgående (Regel 28) I trangt farvann og skipslei kan større fartøyer være hemmet av sitt dypgående, foruten av farvannets bredde. De må da vise dette ved å føre tre rundtlysende røde lanterner, anbrakt loddrett over hverandre i tillegg til vanlige lanterner. Om dagen vises en sylinder. Regel 48 er særregel for tankskip som må føre de samme signaler under inn- og utseiling ved spesielt nevnte oljeanlegg.

3. Fartøy som sleper og av slepet blir hindret i å fravike sin kurs, skal i tillegg til hovedregelen om vanlig lanterneføring for slep [R 24a] vise de tre lanterner eller signalfigurer som er nevnt under punkt 2. 4. Fartøy som har begrenset manøvreringsevne mens det holder på med mudring eller undervannnsarbeid skal følge hovedregelen (jfr. punkt 2).

VII. Fiske (Regel 26)

Hvis det er noe som hindrer passasjen for annen trafikk, skal slikt fartøy i tillegg vise:

Til «fartøyer som holder på med å fiske» [R 3d] regnes i Sjøveisreglene dem som har begrenset manøvreringsevne på grunn av fiskeredskapen. Dette gjelder først og fremst garn, liner eller trål, men det gjelder eksempelvis ikke fiske med liner på slep, når dette ikke gir slik begrensning. I Regel 26 brukes ordet «trål» om all redskap som gir begrenset manøvreringsevne.

(a) To rundtlysende røde lanterner eller om dagen to kuler, det ene signalet loddrett over det andre, til den side hvor trafikken er hindret. (b) På tilsvarende måte to grønne lanterner eller to terninger til den side hvor trafikken kan passere.

Ethvert fartøy som fisker, skal føre sidelanterner og akterlanteme når det gjør fart gjennom vannet. Som spesielle signaler brukes ellers:

(c) Når det ligger til ankers skal fartøyet ikke vise lanterner eller signalfigurer som er foreskrevet i Regel 30, men holde seg til de signaler som fremgår av punktene a og b.

1. Fartøy som fisker med «trål», dvs. redskap som slepes gjennom vannet og som gir begrenset manøvreringsevne, skal vise to rundtlysende lanterner, grønn loddrett over hvit, eller to kjegleformete signalfigurer satt sammen i X-form. Videre skal føres topplanteme aktenfor og høyere enn den rundtlysende grønne, men denne topplantemen kan sløyfes hvis fartøyet er mindre enn 50 meter.

I usiktbart vær skal fartøy under arbeid til ankers dessuten gi vanlige lydsignaler etterfulgt av minst 6 enkeltslag på klokka når fartøyet representerer samme trafikkanvis- ning som rød stake, og minst 6 dobbeltslag når det representerer grønn stake [R 53]. 5. Når det ved dykkemrbeider ikke er praktisk mulig å vise signalfigurer som nevnt under punkt 4, skal det i stedet vises tre rundtlysende lanterner - en hvit mellom to røde - loddrett over hverandre hvor de er best synlige; eller internasjonalt signalflagg «A» eller tilsvarende merket skjerm, som betyr: «Jeg har dykker nede, hold godt klar og gå med sakte fart». Andre fartøyer skal da passere med forsiktighet, og maskindrevne fartøyer skal om mulig stoppe maskinen. Signalet må være synlig hele horisonten rundt.

2. Eartøy som fisker med annet redskap enn «trål» skal vise de samme signaler som under foregående punkt, bortsett fra at det ikke skal vise topplanterne, og i stedet for grønn lanterne vise rød. Hvis redskapen strekker seg mer enn 150 meter horisontalt ut fra fartøyet, skal vises en rundtlysende hvit lanterne eller en kjegle med spissen opp i retning mot redskapen. 3. For fartøyer som fisker i nærheten av hverandre henvises til spesielle tilleggssignaler og/eller egne signaler som brukes i henhold til Vedlegg II til Sjøveisreglene.

6. Under minefeiing skal has vanlig lantemeføring for maskindrevne fartøyer underveis. I tillegg vises tre rundtlysende grønne lanterner, eller om dagen tre kuler. Den ene av disse tre lanterner eller signalfigurer skal plasseres på eller nær toppen av formasten, og de to andre en på hver side ytterst på signalråa på samme mast. Slike signaler betyr at faresonen for andre fartøyer strekker seg 1.000 meter aktenfor minesveiperen eller ut til sidene av sveiperen.

OBS: Det er ikke lenger påbudt å vise det internasjonale signalflagg «T», som betyr: «Hold klar av meg, jeg driver partråling». Likevel er det å anbefale som en ytterligere sikkerhet å vise signalflagg «T» ved partråling om dagen. VIII. Fartøy til ankers eller som står på grunn (Regel 30) 1. Oppankret fartøy mindre enn 7 meter kan i disse tilfeller unnlate å vise signaler som anført under nedennevnte punkter 2 og 4, såfremt det ikke er i eller nær farvann som normalt trafikkeres.

7. Fartøyer mindre enn 12 meter behøver ikke å vise de lanterner som er foreskrevet i Regel 27 for ovennevnte tilfeller med mindre de holder på med dykkerarbeid.

2. Et fartøy mindre enn 50 meter og til ankers, skal minst vise en rundtlysende hvit lanterne best synlig, eller en kule. Det kan dessuten helt eller nesten akterut og lavere enn den forre, vise enda en rundtlysende hvit lanterne. For fartøyer større enn 50 meter er begge lanterner påbudt.

V. Fartøyer i nød I reglenes Vedlegg IV er angitt de signaler som kan anvendes av fartøyer i nød. Disse signaler må ikke brukes på annen måte. Spesielt advares mot misbruk av nødraketter, noe som dessverre har fristet mange i tidens løp.

3. Fartøy over 100 meter skal dessuten bruke dekkslys

sambooking.no

LYDSIGNALER FOR FARTØYER I SIKTE AV HVERANDRE (REGEL 34) Hensikten med manøversignaler er at annet fartøy skal bli oppmerksom på og ikke misforstå den manøver som utføres.

eller annet lys for å belyse dekkene. Også mindre fartøyer kan gjøre dette. 4. Fartøy som er mer enn 12 meter og står på grunn skal, foruten overnevnte lanterner, best synlig vise to rundtlysende røde lanterner, den ene loddrett over den andre, eller tre kuler loddrett over hverandre.

I Regel 34 b er ordene «kan supplere» endret i norsk forskrift til må supplere i skip på 50 tonn og derover med passasjer- eller fartssertifikat for liten og større kystfart.

IX. Diverse. Fartøy som ligger ute for å lose skal vise to rundtlysende lanterner å eller nær mastetoppen, hvit lanterne loddrett over rød [R29]. Er fartøyet samtidig underveis vises også sidelanterner og akterlanterne.

LYDSIGNALER I NEDSATT SIKT (REGEL 35) Hensikten med denne regel er at fartøyer i usiktbart vær skal gi varsel om hverandre, og tidsnok til at hver av dem kan handle for å unngå sammenstøt.

Om fartøy til ankers og fartøy som står på grunn, se Regel 30.

Med usiktbart vær menes ikke bare tåke, men også tykke, snøfall, svære regnbyger eller hvilke som helst andre forhold som forringer sikten. Det er likegyldig om det er dag eller natt.

Sjøfly på vannet skal - så langt det er praktisk mulig - vise samme lanterner og signalfigurer og på samme måte som et fartøy [R 31].

Lytting etter tåkesignaler må anses som plikt i henhold til bestemmelsene i Regel 5 om forsvarlig utkikk og forsiktighetsregler. Det må derfor ikke brukes grammofon, radio eller annet instrument som frembringer unødig lyd og derved forstyrrer lyttingen.

Fartøy som utfører vakttjeneste i forbindelse med midlertidig sperring eller avsperring, skal foruten vanlige lanterner eller signalfigurer vise tre rundtlysende lanterner loddrett over hverandre hvor de best kan ses, den øverste grønn og de to nederste røde. Om dagen føres signalﬂagget «U» som betyr: «De stevner mot fare». [R 49].

Vær oppmerksom på at selv de minste fartøyer - til og med robåter - skal gi signaler. Alle fartøyer under 12 meter må i det minste gi et eller annet kraftig lydsignal hvert annet minutt.

Kabelferge i fast rute skal bare vise tre rundtlysende røde lanterner i en likesidet trekant med spissen opp. Om dagen en kule. [R 51].

For å kunne gå sikrest mulig i usiktbart vær må man også kjenne betydningen av andres signaler. Pâ side 27 er gitt oppstilling for de signaler som bnikes, og hvilken betydning signalene har.

Toll- og politifartøyer kan patruljere uten lanterner, men må i god tid vise lanterner eller et bluss ved nærming til eller av andre fartøyer [R 52].

DIVERSE Signal for å påkalle oppmerksomhet kan gis overfor annet fartøy ved hvilket som helst lys- eller lydsignal som ikke kan forveksles med annet signal i Sjøveisreglene. Man kan f.eks. rette lyskaster mot et fareobjekt, men lyskasteren må ikke genere andre fartøyer [R 36]. Høyintenst blinklys skal unngås.

DEL D - LYD- OG LYSSIGNALER SIGNALAPPARATER (REGEL 33) Etter tåkesignalene kan man til en viss grad avgjøre hva slags fartøy som høres. Vedlegg III i Sjøveisreglene gir spesifikasjon for utstyret, som for fartøyer over 100 meter skal være fløyte, klokke og gongong, og for fartøyer over 12 meter fløyte og klokke. Fartøyer mindre enn 12 meter er ikke pliktig til å føre de lydsignalapparater som her er nevnt, men de skal i alle tilfeller ha noe ombord som det kan gis et kraftig lydsignal med.

Nødsignaler [R 37] som kan brukes av fartøyer som trenger hjelp, er angitt i eget Vedlegg IV til Sjøveisreglene. Det er forbudt å bruke disse signaler til andre formål, og det samme gjelder signaler som kan forveksles med nødsignaler. DEL E - FRITAKELSE

Begrepet fløyte er definert i Regel 32a, som lyder slik: «Ordet «øyte» betyr enhver lydsignalinnretning som kan frembringe de foreskrevne støt og som er i samsvar med spesifikasjonene i vedlegg Ill til disse reglene».

I Regel 38 er samlet endel bestemmelser som vedrører overgang til de nåværende Sjøveisregler, som trådte i kraft i 1977. Det gjelder installasjon og omplassering av lanterner, og krav til lydsignalapparater.

Det sies i Regel 33 at klokke og/eller gongong kan erstattes med annet utstyr med samme lydkarakteristikker, men at det alltid skal være mulig å gi de påbudte signaler manuelt. Det sies ikke at også fløytesignaler skal kunne gis manuelt hvis nødvendig, men det må forutsettes at dette er underforstått, f.eks. ved at manuelt drevet tåkehorn has ombord og kan tas i bruk hvis fløyta ikke virker.

sambooking.no

INTERNASJONALE SIGNALER MED LYS OG/ELLER LYS Oppsettet er utarbeidet av Kaare Z. Lundquist på grunnlag av de gjeldende sjøveisregler. Internasjonale signaler er gitt i Regel 32–37. I tillegg er det i oppsettet på denne og neste side henvist til et par regler for norsk innenlands farvann. Oppsettet er kontrollert og godkjent av Sjøfartsdirektoratet. Ettertrykk er ikke tillatt.

1. MANØVERSIGNALER

øye på hverandre. Signal skal gis samtidig med at manøver settes i gang. Internasjonal regel 32b og c definerer at «kort støt» er et støt på ca. 1 sekund, og at «langt støt» er fra 4 til 6 sekunder.

De følgende manøversignaler er for fartøyer i sikte av hverandre. De gjelder ikke bare i klart vær, men også under forhold med nedsatt sikt etter at fartø ene har fått

2. OPPMERKSOMHETSSIGNALER

sambooking.no

3. TÅKESIGNALER «Tåkesignaler» er lydsignaler som skal brukes under nedsatt sikt (usiktbart vær). Nedsatt sikt kan skyldes tåke, snøtykke, sterke regnbyger m.m. Det er likegyldig om det er dag eller natt.

sambooking.no

FOTO: SKOGLUND

LISTE OVER HJEMSTED GODKJENT AV SJØFARTSDIREKTORATET Halden Fredrikstad Sarpsborg Moss Hvitsten Drøbak Oslo Hamar Drammen Holmestrand Horten Tønsberg Sandefjord Larvik Breivik Skien Porsgrunn

Odda Bergen Florø Måløy Fosnavåg Ålesund Molde Kristiansund Trondheim Levanger Steinkjer Namsos Rørvik Brønnøysund Sandnessjøen Mosjøen Mo

Langesund Kragerø Risør Tvedestrand Arendal Grimstad Lillesand Kristiansand Mandal Farsund Flekkefjord Egersund Sandnes Stavanger Skudeneshavn Kopervik Haugesund

Bodø Narvik Svolvær Melbu Myre Stokmarknes Sigerfjord Sortland Harstad Hamnvik Tromsø Longyearbyen Hammerfest Vardø Vadsø Kirkenes

ALFABET OG ENBOKSTAVSIGNALER

www.norskfisker.no

SIGNAL C, G OG Z Er også egne manøversignaler når gitt med fløyta i trangt farvann. Se under manøversignaler i Gule del side 154.

tillatelse gjengitt fra BÅTEIERBOKA, der det står utførlige data om signalering til sjøs med lyd, lys, tale, morsing, flagg, armbevegelse og andre hjelpemidler.

SIGNAL R Som alenestående signal ved alle sendemåter brukes R av mottaker for å kvittere på sluttsignal fra sender. Oppslaget på denne og foregående side er med spesiell

Fiskaralmanakken tilrår at BÅTEIERBOKA has som håndbok og oppslagsbok ombord. Boka er å få hos alle bokhandlere.

www.norskfisker.no

SIGNALFIGURER (DAGSIGNALER)

www.norskfisker.no

Plansjen er arrangert i samarbeid med Kystdirektoratet

www.norskfisker.no

Plansjen er arrangert i samarbeid med Kystverket og Kartverket SjĂ¸. www.norskfisker.no

www.norskfisker.no

Plansjen er utarbeidet etter data fra Kystverket. www.norskfisker.no

Se ogsĂĽ de to neste sidene

www.norskfisker.no

ONLINE bookingløsning for båthavner og båteiere

Tlf 959 73 986 skoglund@sambooking.no www.sambooking.no